BAHRinnsikt ´20 | 21

´20 ´21

innsikt

BAHR i kortform MEDARBEIDERE

JURISTER

PARTNERE

(inkl.partnere)

200

160

38

FORRETNINGSSTØTTE

MØTERETT FOR HØYESTERETT

OMSETNING MNOK

40

13

899

Ledelse: Styret:

Managing Partner:

Richard Sjøqvist, styreleder

Thomas K. Svensen

Peter Hammerich, nestleder Anne Dahl Frisak Jon Christian Thaulow Tarjei Thorkildsen

Per 01.01. 2021 Omsetning 2020

BAHR

INNHOLD BAHR i kortform 02 Managing Partner har ordet 04 Tar ledelsen i internasjonale saker 08 Gå, ikke snuble, på børs 12 Hjelper nye fond på beina 16 Ny lovgiving, nye tilpasninger 20 Hurdalsplattformen: Betyr mindre EØS, mer EØS-rett?

22 Flere låner grønnere 32 Jobber i og med det grønne skiftet 34 Konkurransemenneskene 38 BAHR + BERGEN 42 Nye Partnere og Specialist Partnere 46 Anerkjennelser og ratinger 48 Publikasjoner og forfatterskap 50 Nyhetsbrev publisert i 2021 52

3 >>>

BAHR

MP HAR ORDET

Skal bidra til verdiskaping i verdensklasse

<<< 4

2020 var et år BAHR tok krevende valg, fornyet oss og kom styrket ut av nødvendige prosesser. Vi rigget BAHR for fremtiden samtidig som verden rundt oss endret seg som mest. Det har gitt resultater. Vi har gjennom 2020 og første halvdel av 2021 vist hva som bor i oss.

Internasjonal konkurranse Ingenting er statisk. Det har de siste to pandemipregede årene vist.

BAHR er ikke statisk. Vi jakter kontinuerlig fornying og forbedring, til klientenes beste. Det er helt avgjørende at vi tenker nytt.

Konkurransen tilspisser seg. Ikke bare fra våre norske konkurrenter, men også fra internasjonale aktører som i en mer globalisert verden stadig oftere henvender seg til våre markeder.

Dette skjerper og motiverer oss.

BAHR skal være å regne med i møtet med internasjonal konkurranse. For å få til dette må vi levere i verdensklasse.

Vi må fortsette å utvikle vår spisskompetanse og ekspertisen vi besitter. Samtidig må vi være effektive – både i løsning av oppdragene og i samhandlingen med klientene. Vi har tatt store steg i 2020 og i første del av 2021. Både ved å forbedre våre egne prosesser og ved å investere i digitale løsninger. Vi er enda tettere på, snur oss raskere rundt og får ting gjort.

BAHR

Thomas K. Svensen Managing Partner i BAHR

Ledende rådgivere I de årlige utgavene av BAHRinnsikt ønsker vi å gi leserne et innblikk i vårt arbeid og tankene som flere av våre medarbeidere gjør seg rundt sine fagområder.

markedsovervåkning, håndterer hun nå sammen med Lars Knem Christie og Finans-teamet et stort antall noteringer på Oslo Børs.

I årets utgave kan du lese om Ida Marie Windrup som etter mange år i Watson, Farley & Williams i London har kommet tilbake til BAHR og virksomhetsgruppen for Finans. En annen som har returnert til BAHR er Pernille Woxen Burum.

I likhet med tidligere år reflekterer lederen av BAHRs virksomhetsgruppe for Kapitalforvaltning og Private Equity, Peter Hammerich, over bransjeutviklingen.

Virksomhetsgruppen er i

Etter fem år som advokat på Oslo Børs, hvor hun ledet hele regelverksprosessen opp mot

kraftig vekst og besitter markedsledende kompetanse.

Vi har for lengst passert våre

5 >>>

BAHR

Vi har befestet vår posisjon i Norge og er bedre rustet enn noensinne for å levere reell verdiskaping i verdensklasse til klientene våre.

nordiske konkurrenter og har blitt ett av de største miljøene i Europa.

Norske advokater står ikke tilbake for noen. Den sentrale rollen BAHR hadde i forbindelse med restruktureringen av Norwegian er et eksempel på dette, mener Richard Sjøqvist, leder av BAHRs

MP HAR ORDET

virksomhetsgruppe for Finans.

<<< 6

Helge Stemshaug, leder av virksomhetsgruppen for EU og konkurranserett, forteller om krevende saker knyttet til konkurranseretten, mens flere av gruppemedlemmene har sett nærmere på Hurdalsplattformen og hvilken betydning denne vil ha for EØS-retten i Norge.

For virksomhetsgruppen for Miljø & Energi, under ledelse av Jon Christian Thaulow, har oppdragene knyttet til ny energi, klimateknologi og grønn industri skutt fart.

Samtidig er gruppen styrket med en ny partner, Henrik Bjørnebye. Henrik kom fra stilling som professor ved UiO og er en av Norges fremste juridiske kapasiteter innen EU og energirett.

Bedre posisjonert enn noensinne BAHR er summen av alt – individene og det kollektive.

Vi spiller hverandre og klientene gode, også i møte med økte krav og forventninger fra omgivelsene og ikke minst oss selv. Vi skal ligge i forkant på faglig utvikling og kvalitet i rådgivningen til klientene våre.

Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden når jeg ser hva som bor i BAHRistene og resultatene av de grepene vi har tatt. Vi har befestet vår posisjon i Norge og er bedre rustet enn noensinne for å levere reell verdiskaping i verdensklasse til klientene våre.

BAHR

7 >>>

BAHR

De ville ikke slå selskapet konkurs, det visste jeg Richard Sjøqvist

<<< 8

BAHR

Tar ledelsen i internasjonale saker - I BAHR ønsker vi ikke bare å rekruttere de flinke. Vi ønsker advokater som i tillegg tør å stå for analysene sine, stikke hodet ut og mene noe, sier Richard Sjøqvist, partner og leder for virksomhetsgruppe Finans. Nettopp denne typen advokater og rådgivere var Norwegian Air Shuttle på jakt etter da de ringte Sjøqvist i 2019, og startet rekonstruksjonsprosessen som først ble avsluttet våren 2021.

Høsten 2019 hadde Norwegian 145 milliarder kroner i eksisterende og fremtidig gjeldsforpliktelser og skulle kort tid etter stå midt i en global pandemi som gikk hardt utover internasjonal luftfart. Rekonstruksjonen som fulgte skulle vise seg å gå inn i de juridiske historiebøkene. Helt unik i europeisk sammenheng, og en oppvisning i hvordan bevare verdier og arbeidsplasser i selskaper som befinner seg i en kritisk, finansiell situasjon.

- Det første vi gjør når vi får et slikt oppdrag er å få klart for oss faktum og foreta en interesseanalyse. Hva er de faktiske forholdene? Hvilke kort har vår klient, og hvilke kort har kreditorene, på hånden? Hvor er fellesinteressene og hvor er det uenighet? I denne gjennomgangen med Norwegian dukket landingsrettighetene på Gatwick opp. De representerte en verdi som ikke var synlig i balansen og heller ikke hadde blitt synliggjort på tilstrekkelig vis overfor kreditorene. Vi kunne legge opp en forhandlingsstrategi forankret i noe substansielt. Noe vi kunne tilby, sier Sjøqvist.

I forhandlinger lar Sjøqvist seg inspirere av nobelprisvinnerne John Nash og Thomas C. Schelling. Hvordan komme fram til beste, felles løsning, når ingen har alle fakta tilgjengelig?

- Vi visste at obligasjonseierne ville ha noe bedre enn det de hadde; stor risiko for mislighold, men vi visste ikke hva dette i praksis kunne være. Vi kontaktet obligasjonseierne. Viste dem en verdimulighet i landingsrettighetene som ville gå tapt i en konkurs.

- De ville ikke slå selskapet konkurs, det visste vi. Et levende flyselskap er uendelig mere verdt enn et dødt selskap. Når landingsrettighetene ble en del av spillet kunne vi si til obligasjonseierne at; det var store

9 >>>

BAHR verdier tilgjengelig, men da måtte selskapet overleve. Vi har noe dere kan be om, men som kanskje er vanskelig å gi. Kanskje ikke noe fullkomment, men tilstrekkelig til å få interessen.

Jo mer vi holdt tilbake, jo mer ville de ha det. Det å skape en felles vilje hos obligasjonseierne er imidlertid utfordrende. Som regel er obligasjonseierne en sammensatt gruppe med mange ulike verdidrivere. Det å bygge konsensus om felles interesse er nøkkelen i en slik prosess.

Situasjonen forverret seg - I Norwegian-saken måtte vi ta ledelsen i den legale strategien.

Vi måtte definere hvilke fronter vi ønsket oss, hvem vi skulle være alliert med, og når, og med hvilke verktøy vi skulle komme i mål med.

Det er evnen til å identifisere og bruke de juridiske verktøyene som gjør at klientene tar kontakt, men det er de praktiske forhandlingene som spiller en avgjørende betydning for om vi oppnår en løsning.

<<< 10

fått. Staten sa imidlertid nei.

- Da avslaget kom 9. november 2020 gikk saken over i et nytt kapittel. Man kan ikke drive for kreditors regning uten en plan med et rimelig håp om å lykkes. Vi måtte finne en ny gjeldsordning som kreditorer som representerer mer enn 50 prosent av utestående gjeld, takket ja til.

Vi måtte klekke ut en plan som sikret flertallets tilslutning til rekonstruksjon. Med over 44 000 kreditorer var ikke dette en liten jobb og ansett tilnærmet umulig om man hadde brukt den norske rekonstruksjonsloven alene.

Løsning til inspirasjon Løsningen lå i Irland hvor store deler av den europeiske flyindustrien har tilstedeværelse. I Irland kunne vi dele kreditorene i totalt 17 klasser. Dersom én klasse blir tapsutsatt, men stemmer for forslaget, så binder det alle de andre klassene. Gruppen som leaset ut flyene Norwegian benytter i dag, takket ja.

I løpet av vinteren 2020, da pandemien var kommet til Norge, gjennomføre vi sammen med Norwegian og andre eksterne rådgivere en stor, men frivillig, restrukturering av gjeld i håp om at pandemien ville være over i løpet av sommeren 2020.

Egenkapitalen ble forbedret med over 15,3 milliarder kroner, men det var ikke nok. Pandemien vedvarte, vaksinen lot vente på seg, og det ble klart at selskapet trengte ytterligere kapital. Norwegian

- Norwegian søkte om rekonstruksjon for morselskapet i Irland (examinership) og fikk dette innvilget. Dagen etter søkte vi rekonstruksjon i Norge også.

Da hadde vi såkalt parallelle prosesser. Med flertall i Irland fikk vi også flertall i Norge, ved at kreditorene som var bundet i den irske planen utgjorde mer enn 50 prosent av kapitalen som var nødvendig i den norske planen. Dette har ikke vært gjort før. Med dette som bakteppet

ønsket å få i stand en løsning med støtte fra Staten, slik som SAS, Air France, KLM og Lufthansa hadde

utviklet vi planene hvor vi fant en løsning med hybridkapital.

I dette instrumentet kunne

BAHR

Norwegians daværende finansdirektør, og nåværende konsernsjef, Geir Karlsen, da det ble markert at selskapet gikk ut av konkursbeskyttelse 26. mai 2021. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

kreditorene støtte Norwegian med 1 krone, og dermed få tilbake 2 kroner av de gamle lånene. En obligasjon som representerer 200 prosent av det investerte beløpet i et gammelt krav. Det var en ganske smart løsning. Det skapte interesse hos Staten som sa seg villig til å på nytt se på finansiering.

Samtidig besluttet Norwegian om å legge ned langdistanse, noe som ytterligere motiverte Staten om å låne Norwegian 1,5 milliarder kroner med en klekkelig kompensasjon.

Denne løsningen tiltrakk seg også andre investorer som så at det faktisk var mulig å ikke bare redusere gjelden, men også tiltrekke seg ny kapital. Løsningen vi kom

sier Sjøqvist. Dette ble på mange måter en katalysator for alle de andre elementene som falt på plass etterhvert.

frem til har blitt lagt merke til, og har blitt til inspirasjon for mange i tilsvarende saker internasjonalt,

og i norsk samfunnskontekst, slik Norwegian-saken er et eksempel på, avslutter han.

- Norwegian-saken gikk over flere år og er et eksempel på at norske advokatfirmaer kan og skal være i førersetet når det gjelder strategi, forhandlinger og gjennomføring i slike saker. Vi ledet prosessen i en 17-talls jurisdiksjoner, en rolle vi ofte ser bekles av store amerikanske og britiske firmaer.

Norske advokatfirmaer står ikke tilbake for noe, og er minst på samme nivå som amerikanske og britiske advokatfirmaer. Norske advokater har veldig mye å bidra med internasjonalt,

11 >>>

BAHR

Gå, ikke snuble, på børs I 2020 og 2021 ble rekordmange selskaper notert på Oslo Børs. Aldri har det gått fortere å bli notert, og med innføringen av Markedsmisbruksforordningen har det heller ikke blitt enklere å være notert.

- Perioden vi har lagt bak oss har vært helt spesiell. Oslo Børs har vært helt i europatoppen når det gjelder børsnoteringer, ikke minst med et mangfold av selskaper innen ulike teknologier, fornybar energi og helse, sier Pernille Woxen Burum, Specialist Partner i BAHR. Hun kom tilbake til BAHR i 2021 etter å ha jobbet som advokat på Oslo Børs i fem år, i hovedsak på avdeling for markedsovervåkning.

Markedsovervåkningen hos Oslo Børs har blant annet hovedansvar for de noterte selskapenes løpende forpliktelser (inkludert MAR) og Woxen Burum arbeidet mye med dette, både regelverksarbeid, løpende veiledning til utstederne og sanksjonering ved brudd.

<<< 12

- Vi har fått en rekke nye utstedere med variert erfaringsgrunnlag og kompetanse på hva det medfører av regulatoriske krav og administrativ oppfølging å være børsnotert. I et vanvittig børsår har vi hatt en viktig oppgave med å forklare kommende og nye utstedere hvilke ansvar og oppgaver som følger med statusen som børsnotert selskap. Vi er opptatt av at de vi hjelper på børs også faktisk er klare for det, sier Lars Knem Christie, partner i BAHR. Parallelt med rekordhøy børsnoteringsaktivitet har Oslo Børs implementert Euronext-systemer og -regelverk, herunder implementeringen av Markedsmisbruksforordningen (MAR) i børsens regelverk.

- Dette har definitivt økt kompleksiteten.

Krav og forventninger har økt, mens tiden selskapene og ledelsene har til å forberede seg på er begrenset ettersom majoriteten av noteringsprosessene har vært på

BAHR

Euronext Growth og ikke på hovedlisten, sier Christie og fortsetter.

- Implementeringen av MAR samt størrelsen på selskapene og transaksjonene på Euronext Growth har definitivt økt både forventningene og kravene. For oss som rådgivere har det vært en ekstremt spennende tid.

Mange potensielle fallgruver Spennende har det også vært for selskapene som har blitt notert det siste året. I perioder har kapitalmarkedene vært utsatt for store svingninger, og realøkonomisk har selskapene måttet forholde seg til stor usikkerhet i sine markeder, med pandemien som bakteppe.

Situasjonen har gjort det krevende å både levere på, og kommunisere, forventninger og fremtidsutsikter.

å si noe om fremtiden. Guiding kan være krevende, og det har noen konsekvenser.

Erfaringer har vist at dersom man må gå tilbake på tidligere kommuniserte forventinger kan det medføre betydelige, negative kursutslag. Det er derfor avgjørende å finne den rette balansen mellom hva du kan si om fremtiden på noteringstidspunktet, og hva du faktisk kan levere på, sier Christie.

- Mange av selskapene som har gått på børs er vekstselskaper, med begrenset historiske

- Overgangen fra unotert til notert selskap er stor også når det gjelder informasjonshåndtering. Det blir gjerne en bratt læringskurve på hva du som utsteder kan uttale deg om og dele av informasjon – både eksternt og internt. For mange vil det å bli et offentlig selskap medføre at man må begrense intern deling av visse typer opplysninger og må innrette seg deretter. Utad kan også uttalelser til markedet ha en påvirkning på selskapets aksjekurs og må dermed være i tråd med øvrig informasjonsgivning fra

finansielle data å vise til. Da øker presset på

selskapet, sier Woxen Burum.

13 >>>

BAHR

Lars Knem Christie

MAR er også tydeligere på dette punktet enn tidligere reguleringer. Ifølge MAR er uttalelser i investormøter, presentasjoner og webcaster også part of the picture. Du kan ikke komme med oppdateringer til markedet gjennom å mumle noe i munnviken.

- Man må tenke grundig gjennom hva man sier – og ikke sier. Dette gjelder ikke bare i det skriftlige materialet i børsmeldinger, men også svar på Q&As, til journalister og analytikere - og ikke minst i sosiale medier.

Dette er det lurt å trene på, sier Christie.

- Konseptet er at du hele tiden må ta stilling til om det du sitter på av informasjon er informasjonspliktig. Har du lite erfaring med dette kan du bli overrasket over hvilket ansvar du faktisk har. Samtidig; blir du for forsiktig er <<< 14

ikke det riktig heller. Selskapene må konkret ta stilling til når de mener et forhold faktisk utgjør innsideinformasjon, og kan ikke bare hoppe over gjerdet der det er lavest for å være på den sikre siden. Oslo Børs stiller tydelige krav til ledelsene i selskapene om dette, sier Woxen Burum.

Med korte noteringsprosesser blir det ofte mindre tid til trening på denne type problemstillinger.

- Da er det desto viktigere å gjøre en god jobb i etterkant. Sette opp gode systemer og rutiner for håndtering av innsideinformasjon, og bygge kompetanse internt. I BAHR skal vi være en rådgiver både før, under og etter notering, avslutter Christie.

BAHR

I et vanvittig børsår har vi hatt en viktig oppgave med å forklare kommende og nye utstedere hvilke ansvar og oppgaver som følger med statusen som børsnotert selskap

Pernille Woxen Burum

15 >>>

BAHR

Hjelper nye fo Kapitalforvaltningsbransjen er i kraftig vekst. Å etablere seg som ny aktør er imidlertid mer krevende enn noensinne.

- Du må ha det som skal til, så enkelt og så vanskelig er det. Vi får besøk av flere aktører her i BAHR som vi takker nei til å bistå. De har ikke det som skal til. De gangene vi sier nei, så hører vi aldri noe mer om prosjektet heller.

Da har de som oftest ikke lykkes, sier Peter Hammerich, Partner og leder for virksomhetsgruppen Kapitalforvaltning og private equity i BAHR.

Peter Hammerich

Han leder en virksomhetsgruppe som blir stadig større.

- Innen kapitalforvaltning kunne man for ti år siden drive rådgivning og advokatvirksomhet med et par advokater i staben. I dag er det imidlertid en stor fordel å være et større miljø. Vi skal dekke over mange områder; skatt og struktur, regulatorisk, compliance og fund raising, sier han og fortsetter.

- Det juridiske rammeverket for kapitalforvaltere blir stadig mer komplekst og detaljert. Vi må være kontinuerlig oppdatert, og vi må ha en god forståelse for de muligheter den enkelte kapitalforvalter har samt den investeringsvirksomheten som drives. I dag er vi 25 advokater og til våren teller vi 30. Da er vi langt forbi våre konkurrenter i Norden, og har blitt ett av de største teamene i Europa.

- Bluefront Equity er ett eksempel på en nyetablert kapitalforvalter som kan lykkes. Simen Bjørnstad og Kjetil

<<< 16

BAHR

ond på bena Vi har totalt 200 års erfaring fra arbeid med rettsområder knyttet til kapitalforvaltning.

Det betyr at vi til sammen har brukt godt over 400 000 timer på dette.

Da blir du til slutt god.

Haga er begge under 40 år, men har lang erfaring fra investeringer i sjømatsektoren. Det finnes ikke andre miljøer som retter seg mot sjømat. De er rett og slett først i Europa med en slik strategi.

Nå har de satt opp sitt første fond, og det blir spennende å se hvordan de utvikler seg derfra.

- Et annet eksempel er Hadean Ventures, ledet av Ingrid Teigland Akay, som investerer innenfor helsesektoren. Et ytterligere, relativt nyetablert og spennende miljø er Equip Capital som ledes av Sverre Flåskjer. Teamet var tidligere en del av Herkules, men valgte å starte opp for seg selv.

Dette er eksempler på noen navn jeg tror vi vil høre mer om i fremtiden. Hammerich trekker også frem mer etablerte miljøer som Norvestor, FSN og HitecVision.

- Dette er miljøer som sakte og sikkert blir stadig mer

internasjonale, og som i all hovedsak kun har investorer fra utlandet. I tillegg investerer disse aktørene i stadig større utstrekning kapitalen utenfor Norges grenser, og etablerer seg med kontorer rundt omkring i Europa.

Tøffe krav for å lykkes Hammerich mener nye miljøer innen private equity er nødt til å møte gitte kriterier for å ha mulighet til å nå opp i konkurransen med etablerte aktører i inn- og utland.

- Du må ha det rette teamet, med den rette kompetansen. Det er ikke gitt at du har det. Som jeg var inne på innledningsvis, så får vi jo folk på besøk her som vi tenker ikke vil lykkes. De representerer et investeringsprodukt vi ikke kunne tenke oss å investere i selv. Da blir det uaktuelt å gi råd til dem også, sier han og fortsetter.

17 >>>

BAHR

- Så kan det være at de har de rette menneskene med på laget, men mangler den nødvendige erfaringen og historikken.

I kapitalforvaltning er det slik at du bør ha gjort det før. Du bør ha lykkes i å investere i selskaper, utvikle dem og gjennomføre et salg hvor verdiskapingen

tvister er et vekstområde innen kapitalforvaltning. I avtaleverket til fondene ligger det gjerne en såkalt no cause termination -klausul. Det vil si at investorene, på bakgrunn av store flertallskrav, kan si opp forvaltningsselskapet uten grunn. Dette skjer svært sjeldent, men det skjer.

reflekteres i transaksjonen.

Ifølge Hammerich er det vanskelig å gå ut og hente kapital fra helt nye investorer. - Du bør ha med deg én eller flere investorer fra start. Enten gjennom å slippe investorer inn på eiersiden i forvaltningsselskapet, noe som blir mer og mer vanlig, eller ha dem tidlig inn som investorer i fondet. I tillegg, når vi er inne på dette med investorer og investornettverk, så må du ha et realistisk forhold til hvor mye kapital fondet skal hente inn, og sørge for at fondsstørrelsen er tilpasset investeringsstrategien.

- Til slutt, og minst like viktig; etablerer du et nytt forvaltningsmiljø må du være veldig dedikert. Du skal binde deg for 10 til 12 år, eller i praksis for livet. Det krever dedikasjon og seriøsitet. Du forvalter andre menneskers penger, og da må man oppføre seg ordentlig og gjøre det man har sagt.

Vakthund og trusted advisor Ifølge Hammerich kan det sistnevnte være kime til konflikt.

– Dessverre ser vi at krangling og

<<< 18

Når fondet er vel etablert, og BAHR har bistått med rådgivning knyttet til struktur, skatt og system, så er Hammerich og kollegene vakthunder i driftsfasen. - Noen aktører er regulert av Finanstilsynet. Da passer vi på at alt blir gjort rett opp mot regelverket. Alle aktører blir i praksis regulert av investorene.

Vi er vakthunden som sørger for alt blir gjort etter boka. Vi sitter gjerne i styrene til fondene eller forvaltningsselskapene, og følger med. I tillegg, når fondene gjør investeringer, så håper vi å få vår andel av transaksjonsoppdragene i konkurranse med bransjekolleger. BAHR har sin styrke når vi kan være trusted adviser og er med både i den daglige drift av fondene vi har vært med å etablere, den løpende forvaltning og ikke minst når klientene gjør investeringer eller realisasjoner. Det er en stor fordel å kjenne klientens virksomhet i detalj i forbindelse med bistand på transaksjoner. Her har vi et fortrinn når vi har bistått i forbindelse med etablering av fondet som kjøper eller selger, sier han.

BAHR

Peter Hammerich

Ta tiden til hjelp Hammerich har fulgt den norske kapitalforvaltningsbransjen fra innsiden i 25 år.

En bransje som ifølge han har gått fra gullgraverfasen til institusjonaliseringsfasen, med stabil vekst av nye miljøer innen private equity, hedgefond, eiendomsfond eller andre aktivaklasser. En av trendene han har sett de siste årene har vært at private investeringsselskaper, eller family offices, i stadig større grad ønsker å gjøre investeringsjobben selv.

- Det tror jeg er krevende. Fordelen med å gjøre dette på egenhånd er at du slipper et lag av honorarer. På den annen side er det krevende å bygge opp et tilsvarende kompetent team. Gode team koster penger, og da sitter du fort igjen med å betale det samme.

Hammerich tror vi vil se flere, nye, norsketablerte miljøer de neste årene. Både innen private equity, hedgefond og eiendom. Til disse kommer han med et siste råd.

- For å bli en vellykket kapitalforvalter må du være tålmodig. Du må få tiden til å jobbe for deg. Med tid kommer erfaring, og det er vesentlig. Ta vår virksomhetsgruppe som eksempel. Vi har totalt 200 års erfaring fra arbeid med rettsområder knyttet til kapitalforvaltning. Det betyr at vi til sammen har brukt godt over 400 000 timer på dette. Da blir du til slutt god, avslutter han.

19 >>>

BAHR

Arbeidsliv

Ny lovgivning, nye tilpasninger Tarjei Thorkildsen, Tor Olav Carlsen og Maren Elvestad i BAHRs virksomhetsgruppe for Arbeidsliv er tett på utviklingen av rettsområdet som følge av ny arbeidslivspolitikk. God dialog og gode avtaler med ansatte har aldri vært viktigere for å lykkes.

- Tariffavtaler er forretningsjus.

Ikke bare noe spesielt interesserte driver med. Tariffavtaler bør være toppledelsens fokus, sier Tarjei Thorkildsen, partner i BAHR og leder av Arbeidsliv.

3. juni 2021 avsa Høyesterett en dom som får betydning for hvilke konsekvenser det har å være bundet av en tariffavtale.

Konkret gjaldt saken bytte av tariffavtale etter overgang til ny arbeidsgiverforening, men får betydning ut over det. I dommen slo Høyesterett fast at visse bestemmelser i tariffavtalen blir en del av den enkelte arbeidstakers ansettelsesavtale og at disse bestemmelsene ikke faller bort som en direkte følge av at tariffavtalen ikke gjelder lenger for arbeidsgiveren.

Dommen ble omtalt som en tariffavtalebombe fra <<< 20

Høyesterett, og påvirker hele transaksjonsmarkedet og hvordan partene skal forholde seg til rettigheter for de ansatte. Både i transaksjonen og etterpå.

- Saken gir viktige føringer for hvordan tarifforpliktelser spiller inn ved virksomhetsoverdragelser.

Tariffavtaler kan også være helt avgjørende også i den daglige driften, sier Thorkildsen, og fortsetter.

- Tariffavtaler er viktige og utgjør en del av forretningsjussen rett og slett fordi det får betydning for mange, og på mange måter. Det ligger i avtalenes natur. De er kollektive, og de blir gjerne stående lenge.

BAHR-advokatene tror selskaper som tar tariffavtaler og dialog med tillitsvalgte inn i styrerommet og ledergruppen har større sjanser for å lykkes.

- Lite er så ødeleggende i en virksomhet som å ha en dårlig relasjon til tillitsvalgte. De som har en god relasjon, får ting gjort.

Tilliten og den gode dialogen tar tid å bygge opp, men kort tid å rive ned, sier Carlsen og fortsetter.

Tor Olav Carlsen, Maren Elvestad og Tarjei Thorkildsen

Enkelte tillitsvalgte kaller seg vaktbikkjer, og er opptatt av å finne feil og mangler ved selskapet og ledelsen. De har misforstått. Ledelsen og tillitsvalgte skal jobbe sammen, med felles mål om at virksomheten skal gå bra. Selvfølgelig skal de tillitsvalgte stå opp på vegne av de ansatte, og fremme deres syn, men de skal gjøre det med det overordnede målet om å skape en bedre virksomhet.

Blåøyd innfallsvinkel BAHR er tett på utviklingen av arbeidslivspolitikken og hvilke følger den får for arbeidsgiveres og arbeidstakeres rammebetingelser.

Med ny regjering vil det komme endringer.

- Absolutt. Samtidig vil det også komme tilpasninger. Vi er allerede i gang med å finne tilpasninger til de endringene vi tror vil komme med ny politikk, sier Thorkildsen.

selvstendige oppdragstakere, så kommer det til å bli tilpasninger.

Det er ikke slik at med ny regjering og ny politikk kommer alle til å bli fast ansatt. Det er en blåøyd innfallsvinkel. Det blir en kamp mot vindmøller, hvor vindmøllene er dynamikken i den nye økonomien og i de nye plattformselskapene, påpeker Thorkildsen.

- Vi tenker; hvordan kommer neste former for arbeid og leveranser til å bli med ny lovgivning? Virkeligheten har det med å finne de beste løsninger innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser, sier Elvestad.

- Dette gjelder uansett rettsområde, også arbeidsrett. Vår jobb er å ligge i forkant av endringene, og ha løsningene klare når behovene oppstår, avslutter Thorkildsen.

- Strammes det inn på adgangen til innleie, eller tilgangen til å bruke 21 >>>

BAHR

HURDALSPLATTFORMEN:

Betyr mindre EØS, mer EØS-rett?

<<< 22

BAHR

23 >>>

Med Senterpartiet som gikk til valgkamp for å greie ut alternativ til EØS-avtalen og et Arbeiderparti som ifølge eget program «står klippefast» på samme avtale, var det knyttet spenning til hvordan de to tilsynelatende sterke motsetningene ville reflekteres i regjeringsplattformen til regjeringen Støre.

I Hurdalsplattformen fikk vi svaret: «EØS-avtalen ligger fast», men det legges flere steder opp til at man skal søke å utnytte dens handlingsrom. Senterpartiets ønske om å se til Sveits og Storbritannia ser imidlertid ut til å være hørt: EØS-avtalen skal på ny evalueres, og det skal særlig utredes hvilke erfaringer nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU.

Utnytting av handlingsrommet i EØS-avtalen Hurdalsplattformen legger flere steder opp til at handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk og at «Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen». Særlig fokus er det på å sikre «nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». På klimaområdet skal Norge passe særlig godt på norske interesser ved endringer innen EØS.

<<< 24

BAHR Jernbanepakken Jernbanereformen har som kjent skapt stor debatt, og debatten ser ikke ut til å bli lagt død ved Hurdalsplattformen. Plattformen proklamerer at regjeringen Støre så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke. Pakken skal sikre full konkurranse på jernbanen for persontransport.

Deler av EUs fjerde jernbanepakke knyttet til konkurranseutsetting av marked var allerede gjennomført i norsk rett i juni i år, og resten av pakken ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september.

Hurdalsplattformen legger opp til en reversering av lovgivningen ved at man søker å stoppe videre konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbane, og å stoppe den planlagte konkurranseutsettingen av oppgaver innen drift, vedlikehold og beredskap knyttet til jernbanens infrastruktur.

Selskapsstrukturen etablert ved jernbanereformen hvor blant annet Vy er skilt ut som et eget rent togselskap, skal også gjennomgås med en målsetning om færre selskaper.

land som Tyskland har klart å manøvrere seg mye mer fordelaktig med tanke på å skjerme Vys ekvivalent, DB, vil det nok bli svært utfordrende for den nye regjeringen å forhandle seg frem til en tilsvarende posisjon.

Arbeidsliv og offentlig sektor Sikring av norske arbeidsplasser stod høyt på agendaen til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i valgkampen. Det er i så måte ingen overraskelse at Hurdalsplattformen legger opp til å «ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØSavtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet.» Om dette betyr økt allmenngjøring av tariffavtaler eller andre virkemidler fremgår ikke.

Sikkert er i alle fall at balansen mellom nasjonale krav til arbeidstakeres lønnsog arbeidsvilkår og reglene om fri bevegelse av tjenester og arbeidstakere har vært utforsket i europeiske rettsaler i mange år. Dette har på mange sett har vært en rettslig, og ikke politisk kamp, slik regjeringen tilsynelatende legger opp til.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvor mye regjeringen kan forvente å få gjennomslag for i diskusjoner med EU på dette feltet.

Stans av all fremtidig konkurranse strider mot en av grunnpilarene i EUs jernbanelovgivning og målet om å etablere et fullharmonisert indre marked for jernbane. Det legges derfor rettslig sett opp til

Plattformen innebærer videre en utstrakt målsetning om at tjenester skal utføres av det offentlige i egenregi og at markedet i mye mer begrenset grad skal benyttes til å levere tjenester. Det legges således implisitt opp til en betydelig vekst av offentlig sektor. Dersom man ser dette i sammenheng med målsetningen om å reversere kommunereformen, vil dette nødvendigvis kunne innebære en betydelig oppskalering av offentlig sektor. Stat, fylkeskommune og kommune er å regne som separate

snevre unntaksregler fra dette.

Selv om et stort og sentralt EU-

oppdragsgivere under anskaffelsesregelverket og det er ikke fritt frem for

25 >>>

å løse oppgaver på tvers av kommunegrenser. For å kunne utføre oppgaver i egenregi vil man derfor i stor grad måtte utvide offentlig sektor med ansettelser på alle nivåer; både i stat, fylkeskommune og kommune.

På enkelte markeder går den nye regjeringen særdeles langt i å uttale at det ikke skal være plass til et privat tilbud.

Velferdssektoren er et tydelig eksempel på dette hvor det uttales at «et strengt regelverk skal sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner». Det er klart at det her vil kunne bli en kamp for hvor langt EØS-retten, herunder også anskaffelsesretten, tillater en struping av utkontrahering til privat virksomhet innen en sektor som til nå har levert et betydelig bidrag i den norske velferdsmiksen.

Energi Hurdalsplattformen gjør det klart at regjeringen Støre vil sikre nasjonal kontroll i næringspolitikken, spesielt når det gjelder energi- og naturressursene. Trygve Slagsvold Vedum uttalte da plattformen ble presentert at nasjonal kontroll på energi, strøm og kraftpolitikken er viktig for denne regjeringen. I dette ligger blant annet at regjeringen vil bruke Statkraft som en spydspiss i utviklingen av fornybar energi gjennom et aktivt eierskap.

Det følger også av plattformen at regjeringen Støre ikke skal godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet denne stortingsperioden. Regjeringen skal «Sørge for at beslutninger om utbygging av kraft og sammensetningen av den norske kraftmiksen forblir norske, nasjonale beslutninger. Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet.» Dette er ikke nødvendigvis noe som er i strid med EØS-avtalen, men det klargjør likevel viktigheten av nasjonalt eierskap i energipolitikken til den nye regjeringen.

Regjeringen vil videre utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og strømpriser, og hvilke tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Det fremgår imidlertid ingenting om hvilke konkrete tiltak som kan være aktuelle dersom en slik utredning skulle vise at eksporten påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene negativt.

Ved fremleggelsen uttalte Vedum at det står «klinkende klart» i plattformen at Norge skal ha suverenitet, blant annet når det gjelder hvordan vi skal bruke kablene. Også her vil grensene opp mot EØS-avtalen testes juridisk. Politisk overstyring av kraftflyt på utenlandsforbindelser til EU/ EØS-land kan reise spørsmål både etter EØS-avtalens hoveddel og etter den detaljerte EUkraftmarkedslovgivningen som er innlemmet i EØS-avtalen.

<<< 26

BAHR

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum under fremleggelsen av regjeringsplattformen 13. oktober, 2021

Offentlige anskaffelser og statsstøtte Plattformen legger opp til at regjeringen vil «Endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger. Offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen.» Særskilt nevnes at det skal sørges for at «anbud ved bygging av samferdselsprosjekter utformes slik at lokale og regionale aktører kan delta». Det står ingenting konkret om hva som skal fremgå av regelverket. Anskaffelsesregelverket er

et regelverk som er en implementering av EUs tilsvarende rettsakter i norsk rett, noe som innebærer at handlingsrommet ikke nødvendigvis er så stort som regjeringen legger opp til. Regelverket om offentlig anskaffelser er ikke bare motivert av å sikre at det offentlige gjør gode innkjøp i lys av den nasjonale politikken som føres, men har også en betydelig side til å sikre at leverandører i hele Europa skal kunne konkurrere om offentlige kontrakter i Norge på lik linje med norske bedrifter. Regjeringens ambisjon om å sikre norske leverandører i konkurransen, må derfor i betydelig grad balanseres opp mot hensynet til fri bevegelighet.

27 >>>

Det står også noen konkrete forslag vedrørende offentlige anskaffelser i plattformen: 1 . V ekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant; 2. Utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser; og 3. Skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-landrapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser.

Også her vil konkrete forslag måtte harmoniseres opp mot det som følger av de bakenforliggende EØS-direktiver.

Plattformen legger opp til en betydelig bruk av offentlige midler, og virkemiddelapparatet skal styrkes betraktelig – særlig opp mot grønn omstilling. Her vil reglene om statsstøtte være førende for utformingen av de ulike tiltakene, men også EUs forslag til nytt regelverk på området trekker i retning av å åpne handlingsrommet for støtte som bidrar til det grønne skiftet. Her vil regjeringen kunne få drahjelp av utviklingen i Brussel. På dette punkt virker også regjeringen Støre å stille seg positiv til det europeiske samarbeidet gjennom EU. Dette er noe paradoksalt, all den tid plattformen ellers fokuserer mye på nasjonalt eierskap og utnytting av handlingsrommet i EØS-avtalen.

(«Europautredningen»), og at en slik utredning vil være bra for norsk samfunnsdebatt.

Europautredningen ble nedsatt av Utenriksdepartementet i 2010, ledet av daværende utenriksminister Støre i Stoltenberg II-regjeringen. Utvalget konkluderte den gang med at Norge på grunn av den massive inkorporereringen av rettsakter kunne regnes som trekvart medlem av EU, og at avtalen har store demokratiske svakheter.

Senterpartiet, blant annet ved Sandra Borch som nå er landbruks- og matminister, var da svært kritisk til at Arbeiderpartiet ikke lot Europautredningen vurdere EØSavtalen opp mot ett eller flere alternativer.

Det er tilsynelatende denne vurderingen av alternativer som Hurdalsplattformen legger opp til.

Det kan imidlertid også komme et sterkt politisk press for at en utredning av alternativer til EØS-avtalen, også må innebære at alternativet om fullt EUmedlemskap utredes.

Utreding av erfaringer med EØS-avtalen Ønsket om å gjennomføre en utredning «for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år», herunder utrede «erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU», må anses som et klart gjennomslag for Senterpartiet.

Det sies ingenting om hensikten med eller konsekvensene av resultatet av utredningen, foruten at Støre ved fremleggelsen av plattformen viste til at det fremkom spennende

Det er over ti år siden forrige utredning av EØS-avtalen. I løpet av den tiden har Norge tatt inn en lang rekke rettsakter, herunder har en rekke markeder blitt deregulert og åpnet opp. Det synes derfor fornuftig å foreta en ny gjennomgang med sikte på å se på hva som foreligger av alternativer og hvordan dette stiller seg opp mot de demokratiske svakhetene som ble avdekket i forrige runde. Hvorvidt det er grunnlag for å kunne trekke noen erfaringer fra nærstående land utenfor EU, er imidlertid et annet spørsmål.

Det er antagelig Sveits og Storbritannia som er ment når man i plattformen peker på «nærstående land utenfor EU». Spørsmålet er hvor representativt en utredning av disse landenes avtaler er for Norges forhold til EU i tiden fremover. Sveits’ bilaterale,

resultater i den forrige utredningen av EØSavtalen i NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor»

sterkt fragmentariske modell er bygget opp pragmatisk over lang tid, og er et eksempel

<<< 28

BAHR EU neppe vil følge. Erfaringene med Brexit er på sin side så ferske, at en utredning med et mer umiddelbart tidsperspektiv heller ikke vil kunne fungere som noe kompass av betydning for Norge.

Det er utvilsomt at regjeringen Støre har store ambisjoner på flere områder der EØS-avtalen vil utgjøre en skranke for politikken. Det virker også klart at det er grunnlag i det nye Stortinget for at regjeringen vil kunne få flertall for sine mål om større fokus på nasjonalt eierskap, utnytting av handlingsrommet i EØSavtalen og forsøk på unntak fra den fjerde jernbanepakke, all den tid SV i valgkampen også ga tilslutning til disse standpunktene.

Det som imidlertid er mer tvilsomt er i hvilken grad regjeringen vil få gjennomslag for dette i forhandlinger med EU. Handlingsrommet er på mange områder relativt snevert – og ofte mer juridisk enn politisk, og plattformen er svært lite konkret på hvordan handlingsrommet kan utnyttes.

Her ligger noe av utfordringen til regjeringen; hvordan skal den klare å føre en langt mer nasjonal næringspolitikk, samtidig som EØS-avtalen skal ligge fast?

EØS-avtalen vil fortsatt sette rammen for hva det er mulig å gjennomføre. Regjeringen legger opp til at EØS-avtalen skal utfordres innenfra med et forsøk på å tøye denne rammen for hva som er mulig å gjøre innenfor handlingsrommet. Norge har lenge vært best i klassen på gjennomføring av og å følge rettsakter fra EU. Det blir spennende å se hvordan regjeringen Støre nå ser for seg at denne linjen skal endres og hvor langt klassens beste elev er villig til å utfordre EU.

Helge Stemshaug Partner

Arne Torsten Andersen Partner

Henrik Bjørnebye Partner

Ylva Kolsrud Lønvik Advokat

Jone Berg Advokatfullmektig

29 >>>

BAHR

<<< 30

BAHR

31 >>>

BAHR

Flere låner grønnere Ida Marie Windrup gir råd til långiversiden innen bankfinansiering. En praksis som raskt blir grønnere.

Hun har begynt i BAHR tre ganger.

Først som advokatfullmektig, deretter som fast advokat etter secondment i Slaughter and May, og nå i mars 2021 som partner etter ni år hos Watson Farley & Williams i London.

- Richard Sjøqvist ringte og lurte på når jeg skulle komme hjem. Da var valget enkelt. Og det føles som å komme hjem. Både til Oslo og til BAHR, sier Ida Marie Windrup, Partner i BAHR, og fortsetter.

- Jeg har jobbet med lånefinansiering hele veien. Først spisset mot maritim næring i Watson Farley, og nå i BAHR opp mot et bredt spekter av industrier.

I Norge mener jeg BAHR er ledende på dette området. Blant annet fordi vi klarer å balansere hensynet til risiko for långiversiden med behovet for fleksibilitet på låntakersiden. Dette er tross alt et samarbeid mellom bankene og deres kunder, hvor vi skal støtte prosessen. I tillegg evner vi å endre oss når markedet endrer seg.

I følge Windrup er den tydeligste endringen i markedet nå knyttet til bærekraftig finansiering, og da spesielt lånefinansiering med en kobling til

<<< 32

konkrete bærekraftsmål.

- Dette er virkelig spennende.

Det er en kjensgjerning at ikke alle virksomheter kan bli grønne over natten. Alle kan imidlertid jobbe mot konkrete målsetninger knyttet til bærekraft. Enten for å redusere karbonavtrykket, bedre kjønnsbalansen eller andre miljømessige eller sosiale forhold i virksomheten, sier hun.

Tror rabatten vil vedvare I dag har grønne lån og lånefinanisering koblet til bærekraftsmålsetninger en kostnadsreduserende effekt.

Grønne lån prises lavere som et resultat av stor appetitt blant investorene. Spørsmålet er om priseffekten vil reduseres, etter hvert som drift i tråd med bærekraftsmål blir mer som en hygienefaktor å regne.

- Jeg tror vi kommer til å se en priseffekt i lang tid framover.

Samtidig kommer nok alle lån i fremtiden til å ha en bærekraftskobling som en covenant.

I dagens bærekraftskoblede lån

BAHR

Jeg tror vi kommer til å se en priseffekt på finansiering koblet til bærekraftsmål i lang tid fremover

Ida Maria Windrup

håndheves disse kravene på en ganske myk måte. Lykkes du med å nå målsetningene som er satt vil du typisk få en marginreduksjon, mens du får et påslag om du ikke lykkes, sier Windrup og fortsetter.

- I dag ser vi også at bærekraftig finansiering har en viktig posisjonerende effekt for virksomheten, som også teller med i en tid hvor klima og bærekraft har høyere oppmerksomhet enn noensinne.

Bærekraft fra ulike vinkler BAHRs markedsgruppe for Finans jobber inn mot bærekraft og ESG langs flere dimensjoner. Blant de sentrale temaene er finansiering av grønne investeringer, lånefinansiering med bærekraftskobling, EUs taksonomi og andre regulatoriske spørsmål, compliance og konsesjonsregimene for de grønne næringene.

- Det er svært viktig at vi i BAHR satser på dette feltet. Vi utvikler oss sammen med klientene, og er like opptatt av å lære av dem som å lære bort. Dette gjelder også på dette området. Sånn har det alltid vært. Det er en del av sjelen i BAHR, som er lik som da jeg begynte for første gang i 2008, avslutter Windrup.

33 >>>

BAHR

Jobber i og med det grønne skiftet Oppdragene knyttet til nye energikilder, klimateknologi og grønn industri har skutt fart i 2021. Samtidig har BAHRs virksomhetsgruppe for Energi & Miljø styrket laget med tidligere professor i energirett Henrik Bjørnebye.

I løpet av året har vi fått Regjeringens klimamelding, med konkrete tiltak for hvordan vi skal nå klimamålene i Norge.

Før sommeren kom energimeldingen som viser at vi skal legge om industrien og infrastrukturen i grønn retning.

Deretter kom Hurdal-erklæringen som følger opp i samme spor, før klimaåret ble avsluttet med COP26. BAHRs virksomhetsgruppe for Energi & Miljø er tett på prosessene og har hatt et aktivt år med mange oppdrag som tar del i det grønne skiftet.

- Året begynte med børsnoteringen av Aker Horizons, Akers nye, grønne plattform. Deretter fortsatte det med børsnoteringen av batteriselskapet Freyr i New York, som skal bygge ny storindustri i Mo i Rana. Vi har hatt oppdrag for Aker Carbon Capture, som har omfattende planer om karbonfangstanlegg, og vi har jobbet mye med Klemetsrudanlegget og karbonfangst der, sier Jon Christian Thaulow, Partner og leder for virksomhetsgruppen Energi & Miljø i BAHR, og fortsetter.

- Vi har også jobbet med regulatoriske spørsmål på Hegraprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Statkraft, Yara og Aker med planer om å lage utslippsfri gjødselproduksjon på Herøya.

Jon Christian Thaulow

<<< 34

Sol- og vindkraftprosjekter Thaulow og teamet har også hatt flere oppdrag knyttet til offshore vindkraft.

- I forbindelse med energimeldingen kom det forslag til retningslinjer for hvordan konsesjonene

Det norske batteriselskapet FREYR ble notert på NYSE 8. juli 2021 Foto: Julian Cannon/FREYR

for offshore vindkraftprosjekter skal tildeles. Arbeidet med den prosessen har vært viktig, og pågår fortsatt med ny regjering. Vi jobber med aktører som posisjonerer seg for å levere konsesjonssøknad på offshore vindkraftprosjekter.

Teamet har også jobbet internasjonalt med en del av de samme problemstillingene.

- Vi har jobbet med samarbeidsprosjektet mellom Aker Horizons og Hanwha Solutions, en av de ledende solcelleprodusentene i USA, hvor Hanwha har kommet inn på eiersiden i Aker Horizons’ datterselskap REC Silicon.

Transaksjonen og samarbeidet viser potensialet i å bygge effektiv solcelleproduksjon i USA, gjennom amerikanske selskaper med amerikanske arbeidsplasser, i konkurranse med Kina.

mye takket være rekrutteringen av tidligere professor ved Universitetet i Oslo, Henrik Bjørnebye, en av Norges fremste juridiske kapasiteter innen energirett.

- Med Henrik på laget kan vi tilby en kombinasjon av spesialkompetanse på det regulatoriske og EU, og prosjekt-, bransje-, og transaksjonsekspertisen vi har i BAHR. Det ser vi at markedet tar veldig godt imot.

Miljø- og energiteamet, som nå teller 33 advokater, var med da Sval Energi kjøpte Spirit Energy, og bidrar på den kommende børsnoteringen av Vår Energi. På tampen av året bisto gruppen også da Aker BP inngikk avtale om kjøp av Lundin Energys olje- og gassvirksomhet i Norge. Transaksjonen blir den største på norsk sokkel siden fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007.

Professor med på laget BAHR vant også ny rammeavtale med Statnett, ifølge Thaulow 35 >>>

<<< 36

BAHRs virksomhetsgruppe for Miljø og Energi utenfor kontorene på Tjuvholmen

37 >>>

BAHR

Konkurransemenneskene Helge Stemshaugs team og klienten ga seg ikke da Konkurransetilsynet ville stoppe fusjonen mellom Gresvigs konkursbo og Sport 1.

Til slutt ble det ja, og Norges største selger av sportsutstyr var et faktum.

Arbeid med komplekse konkurranserettslige spørsmål krever ekspertise innen en rekke disipliner. I håndtering av store fusjoner får Stemshaug, teamet som i tillegg til advokater også inkluderer én økonom, og klientene utfordret seg på både det rent juridiske, økonomi, politikk, myndighetskontakt, kommunikasjon og mediehåndtering.

- Da jeg begynte i BAHR diskuterte politikerne på Stortinget hvor mange banker vi skulle ha, hvor mange oljeselskaper vi skulle ha og hvorvidt utenlandske selskaper skulle få lov til å investere i Norge. Nå er alt dette borte. I dag er myndighetenes involvering begrenset til fusjoners innvirkning på konkurransen i markeder, og kontroll opp mot nasjonal sikkerhet.

Stemshaug og teamet var rådgivere da Sport 1 ved Bjørn Rune Gjelsten og Olav Nils Sunde, mangeårig eier

<<< 38

av Gresvig, ville kjøpe konkursboet etter Gresvig i 2020. Saken hvor Konkurransetilsynet først ville stanse fusjonen, før de snudde bare noen få dager før fristens utløp.

- Da vi fikk det første negative varselet fra tilsynet, begynte det å gå litt varmt.

I saker med fusjonskontroll har BAHR og klientene gjerne dialog med Konkurransetilsynet før saken blir meldt inn. Deretter, etter innmelding, har tilsynet 25 arbeidsdager før tilsynet kommer med et varsel, uten egentlig å gi en grundig begrunnelse.

- Så går det ytterligere 45 dager før du får det formelle varselet på 100 sider med argumenter mot fusjonen og begrunnelse for beslutningen Konkurransetilsynet vurderer å fatte. Når dette skjer, må du ha strategien og ikke minst dokumentasjonen klar, og bygge

BAHR

De tre partnerne i BAHRs virksomhetsgruppe for EU – og konkurranserett, Helge Stemshaug, Arne Torsten Andersen og Beret Sundet

Da vi fikk det første negative varselet fra tilsynet, begynte det å gå litt varmt 39 >>>

BAHR

opp en argumentasjonsrekke som holder vann. Det er bare noen svært få eksempler der Konkurransetilsynet har snudd etter formelt varsel.

Trodde flere ville kjøpe Sentralt i Konkurransetilsynets argumenter mot fusjonen var at tilsynet mente det var flere andre potensielle kjøpere av Gresvig-boet. Tilsynet mente også at Olav Nils Sunde hadde planer om å kjøpe Gresvig tilbake etter konkursen.

- Vårt sentrale spørsmål var hvorvidt det egentlig var et konkurranseproblem dersom Gresvig og Sport 1 slo seg sammen til én stor kjede, større enn XXL. Det var ingenting

<<< 40

BAHR

hver for seg. Den reelle konkurransesituasjonen, nå og i fremtiden, er helt avhengig av utviklingen i netthandelen.

- Konkurransetilsynet hevdet i sin argumentasjon at mange nordmenn er ubekvemme med å handle på nett. Det stemmer ikke. Jeg tror vi i 2021 kan konkludere med at netthandel har kommet for å bli over hele Norge, og akselererer raskt.

Store konsekvenser Saker om fusjonskontroll har relativt brutale utfall.

Sier Konkurransetilsynet nei, er fusjonen gjerne en saga blott. Partene kan klage inn saken til Konkurranseklagenemnda, men det er ytterst sjeldent at sakene går videre inn i lagmannsretten.

- At saken går til lagmannsretten har kun skjedd en gang, i forbindelse med Schibsteds kjøp av Nettbil. Årsaken er at det tar for lang tid. Får du ikke fusjonen gjennom hos Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda, så er saken dessverre som regel over.

Faksimile Dagens Næringsliv 23. september 2020

i faktum som tilsa at Olav Nils Sunde skulle kjøpe selskapet tilbake, og det var ifølge bostyrer ingen andre reelle, alternativer for Gresvig enn konkurs, sier Stemshaug.

- Vi mente, og mener i dag, at det fra et forbrukerståsted ikke ville utgjort noen forskjell konkurransemessig med et sammenslått Gresvig og Sport 1, eller et Gresvig og en Sport 1-kjede som opererte

Etter omfattende arbeid med dokumentasjon og argumentasjon fra klientenes og BAHR sin side, snudde imidlertid Konkurransetilsynet og godkjente fusjonen mellom Gresvig og Sport 1.

Norges største sportsaktør var et faktum.

- Det er slike saker som viser at de mest krevende delene av advokatvirksomhet ikke kan erstattes av roboter, sier Stemshaug.

- Vi har en svært profesjonell motpart og blir intellektuelt utfordret hele veien. Det er klart det er krevende, men vi har ressursene og erfaringen til å gjøre det som trengs, til å gå nok i dybden og legge inn det lille ekstra for å nå våre egne og klientenes høye krav til kvalitet. Da øker sjansene for å lykkes, avslutter han.

41 >>>

BAHR + BERGEN

I oktober åpnet BAHR kontor i Bergen.

Etableringen innebærer en målrettet tilstedeværelse hvor vi skal levere førsteklasses juridisk og strategisk bistand til næringsliv og fagmiljøer i Bergensregionen og på Vestlandet.

Bergenskontoret er en fullintegrert del av BAHR, men særlig spisset mot shipping, fiskeriog havbruk, finans og kapitalforvaltning, samt eiendom. Gjennom fysisk tilstedeværelse i Vestlandets hovedstad vil vi være tett på relevante nærings- og bransjeklynger, utdannings- og forskningsinstitusjoner og offentlige organer i Bergensregionen og på Vestlandet.

Blant Bergenskontorets medarbeidere er partner Lisa Marie Opdahl og Specialist Partner Øystein Meland. Lisa Marie Opdahl begynte i BAHR i 2011, og har hatt særlig fokus på shipping, offshore og havbruk. Hun leder sammen med firmaets shipping-partnere Geir Gustavsson og Anne Dahl Frisak BAHRs nyetablerte virksomhetsgruppe OCEAN. Øystein Meland er Bergens ledende shippingadvokat og en av Bergens mest erfarne forretningsadvokater. Som en del av OCEAN-gruppen bidrar Meland med unik kunnskap og erfaring relevant for maritime og marine næringer som opererer på vestkysten <<< 42

BAHR

Partner Lisa Marie Opdakl, Specialist Partner Øystein Meland og partner, og leder av virksomhetsgruppe OCEAN, Geir Gustavsson fotografert i Bergen. Foto: Morten Wanvik

av Norge. Meland vil også fungere som mentor og rollemodell for sine yngre kolleger ved Bergenskontoret. Meland har møterett for Høyesterett og er sertifisert som både internasjonal voldgiftsdommer og rettsmekler.

Han utarbeidet og forhandlet Norsk Standard Shipbuilding Contract (“Ship 2000”) og har skrevet en omfattende kommentarutgave om skipsbyggingskontrakter basert på Norsk Standard. Meland er også en høyt verdsatt foredragsholder ved internasjonale maritime konferanser.

Havnæringene er blant nøkkelpilarerne i BAHRs juridiske praksis, og rådgivning til shippingklienter har vært en viktig del av firmaets virksomhet helt siden etableringen i 1966. OCEAN-gruppen styrker nå BAHRs fokus på alle havnæringene, inkludert shipping, fiskeri og havbruk, og vårt nye Bergenskontor bringer oss nærmere klienter som opererer på vestkysten av Norge.

43 >>>

BAHR

<<< 44

BAHR

45 >>>

BAHR Internt opprykk

Nye Partnere

Jonathan Uggedal, Kapitalforvaltning

Lisa Marie Opdahl, OCEAN

Ekstern rekruttering

Andreas Rørvik, Eiendom

Ida Marie Windrup, Finans (BAHR 2008-2012)

Arne Torsten Andersen, EU og Konkurranserett (BAHR 2007-2013)

Trond Lingaas, Miljø & Energi

Markus Heistad, Kapitalforvaltning

Nye Specialist Partnere

Internt opprykk

Harald K. Selte, EU og Konkurranserett

Ekstern rekruttering

Pernille Woxen Burum, Finans (BAHR 2010-2017)

<<< 46

Øystein Meland, OCEAN

Henrik Bjørnebye, Miljø & Energi

BAHR

47 >>>

BAHR

Anerkjennelser og ratinger Anerkjennelser • Corporate Firm of the year, Norway, IFLR European Awards 2021 • Dispute Resolution Team of the Year Norway, Benchmark Litigation 2020 Europe Awards • Law Firm of the Year Norway, Benchmark Litigation 2019 Europe Awards • Most Innovative Law Firm of the Year Award (Norway), IFLR European Awards 2019 and 2017 • Patent Litigation Firm of the Year (Norway), 2020, 2019 and 2018, Global IP Awards ​ • Firm of the Year 2019 (Norway Contentious), Managing Intellectual Property EMEA Awards 2019 • Firm of the Year 2018 (Norway Copyright), Managing Intellectual Property, IP Stars 2018 • Norway Law firm of the Year 2018, Chambers Europe Awards 2018​ • Norway Legal Adviser of the Year 2018, Mergermarket European M&A Awards 2018

Ratinger • BAHR har 7 topprangeringer i Chambers Global 2021, seks Band 1 og en Band 2 • Eneste norske advokatfirma som er topprangert i alle kategorier, Band 1, i Chambers Global 2020, 2019, 2018, 2017 and 2016 • BAHR er topprangert som «Elite firm» i kategorien «Competition law» i 2020 og 2021-utgavene av GCR 100 • BAHR er topprangert, Tier 1, i fire kategorier i IFLR1000 • BAHR har 15 topprangeringer, ti i Band 1 og fem i Band 2, i Chambers Europe 2021 • BAHR har 18 topprangeringer, seksten i Band 1, to i Band 2, i The Legal 500 • BAHR er topprangert, Tier 1, kategoriene Energy, General Corporate Tax, Tax Controversy, Indirect Tax, Transactional tax and Transfer Pricing av World Tax and World TP • I Finansavisens årlige Advokatundersøkelse har BAHR og firmaets partnere gjennom en årrekke oppnådd toppresultater i flere kategorier.

<<< 48

rP

sfe

ric i

ng

ax

lT

na

io

ve rs y

tro

nt

te

on

ar kC

us

io u s

IFLR 1000

M

e

at

iv

Pr th

ea

W

rty

w

La

pe

s s

ie

ilit

ab

ap

rc

de

or

sB

os

Cr

Ga ro

lP

ua

ct

lle

te

In

il &

l&

na

io

ts

ke

ar

:O

gy

er

En

at

rn

te

In

lM

ta

pi

&A

M

e

nc

na

Fi

x

Ta

ng

In s

g/

in

us t

cy

ve n

ty

ol

pe r

Ga s ro

lP

ta te

ct ur

pi

ip

Sh

Es ru

st

Re

al

Re

Oi l&

ct ua

lle

te

In

nt itr

&A

M

at e/

/A

ts

e

nc

na

Fi

ke

on

tit i

gy :

er

En

or

rp

Co

pe

m

Co

ar

d

an

ta lM

pi

Ca

in g

nk

Ba

Chambers Europe

ad e

Eq ui ty

tio

en

nt

Co

&A

e/ M

s:

ke t

ar

t

Ca

e/

d

an

at

or

rp

Co

g

in

nk

Ba

/C

ur

Ta

al x

Re

ta te

ty

y

er

En

ve r

co

ct io n

st ru

on

La w

Re

w ab le

pe r

lP ro

p

ne

or

t /C

/C Ga s Es

Oi l&

re

ho

e

ct ua iti m Off s

ar

M

le

ce

an

cy

ve n

ol

In te l

In s

In s

en

Re

e

nc

tio n

lu

so

ity & ym

pl o

Em

Re

pe tit io n

om tri c

ec

El

EU

&A

ct io n

tru

ts

Fi na

ke

M

at e/

Di sp ut e

ns

Co

rp or

Co

ar

d

an

M

in g

pi ta l

nk

Ca

Ba

gy

Legal 500

Tr

nt

te

Pa

ra t

rp o

Co

lM

s: De b

e

nc

na

Fi

et

ar k

d

an

lM

pi ta

Ca

ita

Ca p

g

in

nk

Ba

Chambers Global

Tr an

Ta x

x

Ta

sa ct

Tr an

on

xC

ct

di re

Ta

In

En er gy

e

ra t

rp o

Co

BAHR

Tier 1/Band 1 - ratinger BAHR Tier 1-ratings BAHR

Chambers HNW

IP Stars

World Tax & World Transfer Pricing

49 >>>

BAHR

Publikasjoner og forfatterskap Foruten å dele kunnskap gjennom et stort antall seminarer og foredrag, nyhetsbrev og egne fagpublikasjoner, bidrar BAHR og firmaets medarbeidere med redaksjonelt og faglig innhold i en rekke publikasjoner og undersøkelser. Videre er flere BAHR-advokater forfattere, medforfattere eller redaktører for anerkjente juridiske fagbøker. Noen av disse er*:

Egne publikasjoner, faghefter og undersøkelser • A-Å om skatt for private equity • Verdipapirfond – Skatt for fond og andelseiere • Europeiske langsiktige fond i norsk kontekst • Family Office – strukturering og organisering • Interessekonflikter i kapitalforvaltning • Fondsforvaltning og bruk av «skatteparadis» • MiFID II og norske aktører • Oil and Gas in Norway – An introduction • Cross-border M&A in Norway 2015-2020 Norwegian Public M&A Deal Study

• Norwegian Private M&A Survey – Statistics and Trends

• Litigation in Norway • Arbitration in Norway • BAHR Energy Insight • BAHRs oversikt over arbeidsrett og M&A • Bærekraftig finans for kapitalforvaltere og rådgivere – Taksonomien og SFDR: Krav til norske aktører, versjon 1 • Bærekraftig finans for kapitalforvaltere og rådgivere – Taksonomien og SFDR: Krav til norske aktører, versjon 2 • Bærekraftig finans – Oversikt over reglene og praktiske råd til kapitalforvaltere og rådgivere • Finansieringsvirksomhet i Norge – rettslig monopol modent for endring

Utenlandske fagbøker og tidsskrifter • Chambers Patent Litigation Guide, • • • • • •

• • •

Norway Chapter The Asset Management Review, Norway Chapter The Banking Regulation Review, Norway Chapter The Corporate Governance Review, Norway Chapter The Legal 500 Intellectual Property Comparative Legal Guide, Norway Chapter The Lending and Secured Finance Review, Norway Chapter The periodical Marlus by The Scandinavian Institute of Maritime Law; International arbitration in the Norwegian oil & gas industry The Private Equity Review, Norway Chapter The Acquisition and Leveraged Finance Review, 7th ed.

The Legal 500 Country Comparative Guides 2021 – Blockchain

<<< 50

• The Asset Management Review, 10th ed., Norway Chapter

• The Lending and Secured Finance Review 2021, Norway Chapter

• Lexology’s Shipping Edition 2022 • Fintech 2021, a practical cross-border insight into fintech law

• The Banking Regulation Review, 12th ed., Norway Chapter

• BAHR Energy Insight • BAHR - Norwegian Private M&A Survey, Statistics and Trends, 2021 Edition

• BAHR - Bortfall av LIBOR som referanserente i låneforhold

• BAHR - Oil and gas in Norway 2021

Faste kronikker og artikler • Finansavisen • Estate • Juridika

Ekspertkommentarer i Juridika • Tarjei Thorkildsen: Kommentar til Høyesteretts dom i Skanska-saken

• Are Stenvik: Kommentar til Høyesteretts kjennelse i Lovdata-saken

• Frederik Zimmer: Hva er galt med skatteparadiset

• Are Stenvik: Kommentar til Høyesterett dom i Frøybas-saken

Revisjon og Regnskap, temaartikler • Skattemessig behandling av medinvesteringsordninger

• Aktive eiere i private equity-bransjen • Verdipapirfond og etableringsvilkåret • Aksjevederlag og lønnsbeskatning

Bøker • Frederik Zimmer (red.) og Advokatfirmaet BAHR, Bedrift, selskap og skatt.

Skattlegging av næringsdrivende, selskaper og eiere, Universitetsforlaget.

• Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre, Aksjeloven og allmennaksjeloven.

Lovkommentar, Universitetsforlaget.

• Magnus Aarbakke og Asle Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, Universitetsforlaget.

BAHR

• Gudmund Knudsen og Geir Woxholth, •

• • • • • •

Stiftelsesloven med kommentarer, Gyldendal.

Finn Arnesen og Are Stenvik, Internasjonalisering og juridisk metode.

Særlig om EØS-rettens betydning i norsk rett, Universitetsforlaget.

Viggo Hagstrøm og Are Stenvik, Erstatningsrett, Universitetsforlaget.

Are Stenvik, Patentrett. Utdrag for markedsrett, Cappelen Damm Akademisk.

Are Stenvik, Patentrett, 4.utgave Cappelen Damm Akademisk.

Birger S. Lassen og Are Stenvik, Kjennetegnsrett, Universitetsforlaget.

Aase Gundersen og Are Stenvik, Aktuell immaterialrett, Universitetsforlaget.

Birger S. Lassen og Are Stenvik, Designrett.

En innføring, Cappelen Damm Akademisk.

• Are Stenvik, Patenters beskyttelsesomfang, Cappelen Akademisk.

• Joachim M. Bjerke, Internprising.

Skattemessig prising av transaksjoner mellom tilknyttede parter, en historisk og komparativ fremstilling, Tano Aschehoug.

• Jan B. Jansen og Joachim M. Bjerke, Norwegian Petroleum Taxation.

An introduction, BAHR. • Peter Hammerich, Klaus Henrik WieseHansen, Kollektive og individuelle pensjonsavtaler, Gyldendal akademisk * Listen er ikke uttømmende

51 >>>

BAHR

Nyhetsbrev publisert i 2021 Desember • Kapitalforvaltning | Finanstilsynet oppdaterer sin veiledning om utkontraktering • Marine Insurance | Clarification on limitation of an assured’s claim following rejection of cover by the insurer • Endringer i aksjelovgivningen – åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen • Selskapsrett | Endringer i aksjelovgivningen – åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen • Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: Finansdepartementet oppdaterer om ny lov om bærekraftsinformasjon

• Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: EU har publisert endelige regler for hvilke investeringer som er miljømessig bærekraftige i henhold til Taksonomien

• Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 16/16 • Konkurranserett | Tina Søreide ny konkurransedirektør – ny kurs for Konkurransetilsynet?

• Arbeidsliv | Ny høyesterettsdom – journalsnoking ga oppsigelsesgrunn • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 15/16 • Kapitalforvaltning | EU-kommisjonen forslår endringer i AIFMD og UCITS-direktivet • Finance | Changes to the Euronext Growth admission processes: longer, but more flexible – new “flexible track” • Kapitalforvaltning | Finanstilsynet klargjør grensene for plassering • Arbeidsliv | Påminnelse om frist for rapportering om ledergodtgjørelse etter de nye reglene

November • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 14/16 • Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: SFDR – ytterligere utsettelse av Level 2-regler og øvrige avklaringer fra EU

• Kapitalforvaltning | Finanstilsynet begrenser PE-investeringer for forsikringsselskaper og pensjonskasser

• Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 13/16 • Arbeidsliv | Avvikling av restferie • Domskommentar HR-2021-2201-A • Dispute Resolution | Governing law of arbitration agreements: Enka v Chubb revisited • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 12/16 • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 11/16 • Skatt | Endringer i statsbudsjettet for 2022 • Finansregulatorisk | «Finfluencere» og kryptomarkedet – mot strengere regulering • Arbeidsliv | Dom – Lagmannsretten snubler litt i jussen, men konkluderer riktig likevel • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 10/16 • Data Protection | The National Security Act

Oktober • Technology | New expert group aims to foster sharing and utilization of industrial data • Kapitalforvaltning | Bærekraftsopplysninger for kapitalforvaltere – antatt endelige regler for grønne produkter • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 9/16 • Arbeidsliv | Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – Når er arbeidstaker syk med rett til sykepenger?

• Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 8/16 • EU- og konkurranserett | Hurdalsplattformen • Fiskeri og havbruk | Ny tillatelsesordning for akvakultur på høring • Skatt | Statsbudsjettet 2022 • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 7/16 • New sanction regime for violations of the Pharmacy Act and the Medicines Act enters into force on 1 January 2022

• Arbeidsliv | Virksomhetsoverdragelse – Dom med viktig påminnelse • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 6/16 • EU- og konkurranserett | Endring av konkurranseloven: Hva skjer med Konkurranseklagenemnda?

<<< 52

BAHR

September • Finansregulatorisk | Nye regler om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 5/16 • Arbeidsliv | Reisetid som arbeidstid – ny avgjørelse fra EFTA-domstolen • Nye regler om register over reelle rettighetshavere – hvilke plikter vil gjelde fra 1. november 2021?

• Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 4/16 • OCEAN | Impact Assessment Program for Mineral Activities on the Norwegian Continental • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 3/16 • Arbeidsliv | Regelbrudd ga grunnlag for oppsigelse • Fiskeri og havbruk | Prøveordning for rullerende MTB i havbruksnæringen • Norway to implement the EU STS framework for synthetic securitisation • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 2/16 • Finans | EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 1/16 • Tax | Important changes in the Norwegian petroleum tax regime

August • Arbeidsliv | Tariffavtaler trumfer individuelle ansettelsesavtaler • Eiendom | Én dissensavgjørelse fra Høyesterett, én avvist anke og et lovforslag hva er statusen for utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav?

• Arbeidsliv Finans | Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – Var den oppgitte begrunnelsen for oppsigelse reell og saklig?

• Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: SFDR – Nye avklaringer fra EU • Arbeidsliv | Ny dom fra Gulating lagmannsrett – nye arbeidsoppgaver innenfor arbeidsgivers styringsrett • Shipping | The European Green Deal – “Fit for 55 Package”: Maritime Sector Arbeidsliv | Ny dom i lagmannsretten: Viktig påminnelse om å vurdere tilknytning av personell opp mot den organisering og drift som arbeidsgiver ønsker Kapitalforvaltning | SPACs – er det fond i Norge?

Juli Kapitalforvaltning | Registrerte forvaltere og markedsføring til ikke-profesjonelle investorer

• Fiskeri og havbruk | Regjeringens havbruksstrategi • Dispute Resolution | Recent developments on breaches of pre-arbitration procedural requirements • Arbeidsliv | Utredning om fremtidens arbeidsliv – hva kan de foreslåtte endringene bety for arbeidsgivere?

Juni • Arbeidsliv | Ny dom i Arbeidsretten – Strengere formelle krav ved oppsigelse i tariffbundne virksomheter • Kapitalforvaltning | Krav til kapitalforvaltere i den nye åpenhetsloven • Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: Hva innebærer EUs nye regler for investeringsrådgivere?

• Arbeidsliv | Hva kan arbeidsgiver gjøre når ferieavviklingen ikke går helt etter planen?

• Kapitalforvaltning | Nye regler om markedsføring av fond • Selskapsrett | Endringer i foretakslovgivningen – likestilling av fysiske og digitale møter mv.

• Compliance | Towards mandatory due diligence on human and labour rights in Norway • Shipping | The Norwegian Government’s Roadmap for Hydrogen: Maritime Sector • Environment & Energy | The Norwegian Government publishes its policy plan for energy industries • Arbeidsliv | Ny dom fra Arbeidsretten om ansiennitet – betydning for omorganiserings- og permitteringsprosesser • BAHR Energy Insight | Which way will the wind blow for wind power?

• Arbeidsliv | Ny dom i Høyesterett – Konsekvenser ved skifte av tariffavtale • Environment & Energy | Strategic climate change litigation on the rise: Can private oil companies be held liable for failing to meet the emission targets of the Paris agreement

53 >>>

BAHR Mai • Personvern | Sikring av personopplysninger – inntrengingstesting • Skatt | Revidert nasjonalbudsjett for 2021 | Ingen overraskende forslag til skatte- og avgiftsendringer • Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans – Oversikt over reglene og praktiske råd til kapitalforvaltere og rådgivere

April • Shipping | NOMA – Introduction of new Fast Track Arbitration Rules • Marine Insurance | The Norwegian Supreme Court brings an end to the Stolt Commitment saga • Shipping | EU Taxonomy – Classification system for sustainable economic activities – approval by the European Commission on 21 April 2021

• Kapitalforvaltning | Norge innfører reglene om Europeiske venture- og langsiktige fond • Arbeidsliv | Nye avklaringer om beregning av arbeidstid • Kapitalforvaltning | Skattemeldingen for 2020 • Technology | The Norwegian Government’s strategy for data as a resource

Mars • Arbeidsliv | Dom om oppsigelse i prøvetid – arbeidssøkers opplysningsplikt • Competition Law | Norwegian Government stops the sale of Bergen Engines • Dispute Resolution | Witness evidence – new report confirms lack of accuracy of fact witness memory • Dispute Resolution | Revision of the IBA Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration • Shipping | ASVTIME – New time charter party for offshore oil, gas and renewables • Kapitalforvaltning | Ikrafttredelse av SFDR i EU – Betydning for AIF-forvaltere • Entreprise | Ny lagmannsrettspraksis i entreprisesaker

Februar • Kapitalforvaltning | AIF-loven og registrerte forvaltere • Kapitalforvaltning | Finanstilsynet foreslår endringer i reglene om meldeplikt ved utkontraktering • Kapitalforvaltning | Internkontroll for forvaltere av alternative investeringsfond • Intellectual Property | Ownership, access and use of data

Januar • Summary of the Data Privacy Year 2020 • Shipping | EU Taxonomy – Classification system for sustainable economic activities • Finance | MAR enters into force in Norway on 1 March – what do you have to do?

• Finans | MAR trer i kraft 1. mars – Hva må du gjøre?

• Entreprise | Entrepriseåret 2020 • Fiskeri og havbruk | Bærekraftsinitiativer i sjømatnæringen

Alle nyhetsbrevene er publisert på www.bahr.no

<<< 54

Foto: Hvor fotograf ikke er særskilt angitt er bildene tatt av Erik N.H. Krafft.

Eksteriørbilder av BAHR-bygget er tatt av Ole Walter Jacobsen.

Design og layout: Solgård Design AS

Advokatfirmaet BAHR AS www.bahr.no