30 år med Flyktningkontoret i Bærum kommune

ET FESTSKRIFT

M E D I N T E R N A S J O N A LT M A N D AT

30 år med Flyktningkontoret i Bærum kommune

Innhold Ordføreren gratulerer Det som skjer i verden Innledning Tidsspeilet Portrett Bosnia Intervju leder Portrett Kurdistan, Iran Historien gjennom 30 år Portrett Somalia Intervju direktør IMDi Portrett Tsjetsjenia Begreper og definisjoner Portrett Burma Kommunalsjefen gratulerer Samarbeidspartnere og litteraturliste

2

Flyktningkontoret i bærum

4 5 6 8 10 12 16 18 28 30 32 34 36 38 39

Forord Dette festskriftet er ment å være en hyllest til alle de som har bidratt med alt det gode flyktningarbeidet i Bærum kommune gjennom 30 år. Vi ønsker å formidle inntrykk og innsikt i forhold vi mener det er viktig å løfte fram.

Kanskje kan dette også inspirere i det videre arbeidet.

Utgivelsen er ikke ment å skulle dekke alle forhold, fakta eller hendelser fra disse årene.

Takk til kommunikasjonsenheten for vesentlig bistand til at dette skriftet har funnet sin form.

Utgiver: Flyktningkontoret, Bærum kommune Redaksjon: Arne Magnussen, Kristin Myhre, Anne Landgraff, Ingvild Amble Eriksen og Solveig Emilsen

Arne Magnussen tjenesteleder

Forsidebilde: Asylsøkere, innvandrere leker i snøen og aker på akebrett for første gang. Molde.

Foto: © Bjarne Nygård / Samfoto Grafisk design: Millimeterpress AS Trykk: Senter grafisk AS Utgivelsesdato: Desember 2012 Opplag: 2000

Flyktningkontoret i bærum

3

gratul asjon

Ordføreren gratulerer Flyktningkontoret i Bærum er det beste i landet! Det kan jeg som ordfører tillate meg å slå fast. Resultatene er imponerende og det har de vært i mange, mange år. Dette er et strålende eksempel på at kommunale virksomheter kan fange tiden, og tilpasse organisering og tjenestetilbud til nye utfordringer.

tet et viktig bidrag til forståelsen av norsk flyktning- og innvandringspolitikk. Et skrift både politikere og byråkrater i stat og kommuner vil ha stort utbytte av å lese.

Festskriftet evner ikke bare å være tilbakeskuende, men bidrar også til å løfte blikket fremover i tråd med en god festskrift-tradisjon.

Jeg ønsker å gratulere med en fantastisk innsats i 30 år, og med publikasjonen: Med internasjonalt mandat. 30 år med Flyktningkontoret. Et festskrift.

Bærum er en av de mest internasjonale kommunene i landet, og denne utviklingen vil fortsette. Vi har også lang tradisjon for å ta i mot flyktninger som følge av at hovedflyplassen tidligere lå på Fornebu. En tradisjon vi ønsker å videreføre. Derfor har vi også inngått partnerskapsavtale med IMDi om integreringsarbeid.

Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er i følge wikipedia «en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid». Ja, Flyktningkontoret er i høyeste grad levende, svært kompetent og tungt respektert, dertil kommer lykkeønskningene i dette skriftet fra 360°. Bak Flyktningkontorets suksess står dyktige og svært engasjerte medarbeidere gjennom alle år.

Et festskrift skal som regel «inneholde vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kolleger av den som festskriftet er tilegnet» (Wikipedia).

I dette festskriftet finner du bidrag fra flyktninger, medarbeidere, dagens leder Arne Magnussen, kommunalsjef Trine Bakkeli og IMDi-direktør Geir Barstad. Og alle leverer sine lykkeønskninger, i kombinasjon med refleksjoner over Flyktningkontorets virksomhet.

Alle bidragene i dette skriftet gir leseren en svært god oversikt, ikke bare over kontorets organisering og virksomhet, men speiler også den historiske utvikling som har funnet sted på feltet, og således representerer skrif-

4

Flyktningkontoret i bærum

Så da gjenstår det bare å slutte seg til gratulantene, og gratulere Flyktningkontoret med gode resultater i de første 30 år!

Lisbeth Hammer Krog Ordfører i Bærum

bærum i verden

FOTO: Shutterstock.com

Flyktningleir, Aceh, Indonesia 2005. Foto: Shutterstock

Det som skjer i verden, påvirker også Bærum Dagens fluktbilde Til alle tider har mennesker vært på flukt fra forfølgelse, krig og nød. I følge Flyktninghjelpen var det totale antallet mennesker på flukt i verden i 2011 hele 42,5 millioner.

Av disse var 26,4 millioner mennesker på flukt i eget land, mens 16,1 millioner mennesker var på flukt utenfor sitt hjemland.

Utlendingsdirektoratet (UDI) rapporterer at i 2011 fikk 4 000 personer innvilget opphold i Norge etter å ha søkt om beskyttelse (asyl) her, av disse fikk 3 600 personer status som flyktning. En tredjedel er under 18 år. I tillegg tok Norge imot 1 400 overføringsflyktninger, som i hovedsak kom fra flyktningleire. Totalt tok Norge i 2011 imot 5 400 flyktninger. Bærum kommune tok imot 110 av disse for bosetting i kommunen.

Flyktningstatus Humanitært grunnlag Eritrea 1 500

Somalia 1 300

Afghanistan 1 200

Iran 420

Etiopia 420

Irak 350

Palestina 310

Russland 260

Kina 220

Sudan 160

Nigeria 150

Den demokratiske republikken Kongo 90

Avslag

Hvor kommer de fra?

Pågående kriger og konflikter gjør at flyktninger fra Somalia, Eritrea, Etiopia, Afghanistan, Iran og Irak utgjør det største antallet søkere om asyl i Norge i 2011. Halvparten av dem som fikk innvilget asyl var flyktninger fra Eritrea. I Bærum speiler denne trenden seg og vi bosetter nå flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Palestina, Irak og Bhutan.

Norge 2011. Innvilgelsesprosent for de 12 landene med flest asylvedtak. Kilde: UDI

Flyktningkontoret i bærum

5

TIDSSPEIL

Vietnamesisk båtflyktning tatt imot av journalist Erling Borgen på oppdrag i Sør-Kinahavet med skipet Lysekil. Årets bilde 1979. Foto: Erik Berglund / Aftenposten.

6

Flyktningkontoret i bærum

Flyktningkontorets

historie

Vi vil fortelle historien om utviklingen av Bærum kommunes arbeid med innvandrere, fra arbeidsinnvandring på 1970-tallet og frem til dagens lovfestede introduksjonsprogram for flyktninger. Godt samarbeid på tvers og gode tiltak har i en årrekke gitt flyktningene fotfeste i Bærum.

Mange flyktninger forteller at det viktigste for dem er å komme til et fredelig land, ta tak i sitt eget liv og å stå på egne ben. Det gir trygghet og verdighet å normalisere tilværelsen etter lengre eller kortere tid i unntakstilstand.

Flyktningkontoret i bærum

7

TIDSPEIL

Forhistorien

Denne perioden er preget av pionerarbeid, mye improvisasjon, engasjement og lite formalisering.

1977

• 1977: Kommunens første innvandrerkonsulent ansettes i skoleadministrasjonen • Flest arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Jugoslavia

FOTO: Shutterstock.com

FOTO: Northfoto / Shutterstock.com

Nye utfordringer med integrering

1991-95 De første årene

1982-85

• 1982: Flyktningteamet opprettes under kommunens sosialtjeneste • Bærum har ansvar for alle mottak i Norge fordi Fornebu lufthavn ligger i kommunen, og er derfor landets største mottakskommune • Pionerarbeid, preget av mye improvisasjon, engasjement og lite formalisering • Asylsøkerne kommer fra Chile, Iran og Vietnam.

Flest menn, enslige mindreårige gutter og noen større familier

Den nye flyktningsituasjonen

1986-90

• Økning av asylsøkere til Norge. Konflikter og krig fører enslige mindreårige menn og familier fra Vietnam, Iran, Irak og Somalia hit • 1990: Kontoret endrer navn til Flyktninge- og innvandrerkontoret under Avdeling Levekår Bildetekst.....

8

Flyktningkontoret i bærum

• 1992/93: 600 krigsflyktninger fra Balkan kommer til Norge og tallet øker ytterligere de neste årene.

I løpet av årene 1994-97 ble 312 flyktninger fra tidligere Jugoslavia nye borgere i Bærum i tillegg til ordinære bosettinger.

• Store endringer i flyktningstrømmene gir behov for nytt regelverk, organisering og metodikk • «Fabrikken» opprettes som verksted for utvikling av nye metoder i kvalifiseringsarbeidet • Obligatorisk norskkurs for flyktninger. Kursstønad utprøves som erstatning for økonomisk sosialhjelp • Mange av flyktningene har høyere utdanning • Det kommer også flyktninger fra Afghanistan, Sri Lanka, Somalia, Etiopia og andre afrikanske land, samt kurdere fra Iran og Irak

Nytenkning og helhetlig kvalifisering

1996-2000

• Ny målsetting vedtas politisk: «70 % av arbeidsføre innvandrere og flyktninger skal være i arbeid eller utdanning to år etter bosetting.»

• 1999: Landets første Flyktningguideprosjekt oppret-

Sammen med sønnen Farhan flyktet Muna Ahmed Hussein alene til Norge fra krigens redsler i Somalia. I dag er Farhad en fornøyd skolegutt i Bærum, mens alenemoren er en hardt arbeidende sykepleierstudent med ekstrajobb. Foto: Magnus Knutsen Bjørke/Scanpix

tes med vekt på nettverksbygging og kontakt med det norske samfunn gjennom innbyggerne og fritidsarenaer • Fokus på arbeid med retur for dem som ønsker og har denne muligheten • Flest flyktninger fra Bosnia-Herzegovina, Somalia og Rwanda. Flere overføringsflyktninger, kurdiske familier fra Iran med mange år i flyktningleire bak seg, bosettes

Introduksjonslov og «skreddersøm»

helse på en bedre måte • Introduksjonskurs dannes for å gjøre nye deltakere kjent med Lov om Introduksjonsordning og forventningen om egen aktiv rolle • 2008: Bærum kommune nomineres til beste bosettingskommune for flyktninger for gjennomgående gode resultater, grunnet faglig godt og systematisk samarbeid • Flest flyktinger kommer fra Eritrea, Afghanistan, Tsjetsjenia, Iran, Irak, og Burma

2001-05

• 2004: Lov om Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere innføres. Nybosatte flyktninger i Norge får like rettigheter og plikter uansett bostedskommune • 2005: Lov om rett til opplæring i norsk og samfunnsfag inkluderes i introduksjonsloven • Kontoret avvikler innvandrerarbeidet • Flyktninger får rett til stønad når de deltar i introduksjonsprogrammet, med trekk i utbetaling ved ugyldig fravær • Ytterligere fokus på at deltakerne skal raskt ut i arbeid eller utdanning. Individtilpassede tiltak, «skreddersøm», videreutvikles • Flest flyktninger fra Iran, Irak, Afghanistan, Kosovo, Sudan og noen fra Burma og Tsjetsjenia

Videreføring av introduksjonsprogrammet, etikk og kvalitet

2006-12

• 2007: Kontoret skifter navn til Flyktningkontoret • Sykepleier ansettes for å kunne ivareta flyktningenes

Alan Mahmud Mustafa har hatt timeplanen full med norskkurs to dager i uken og arbeidspraksis tre dager.

Nå er han lønnstager for alvor. Aftenposten 15.11.01.

Foto: Scanpix

Flyktningkontoret i bærum

9

FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS AS

Flyktningkontoret i bærum

10

T portret tVIGNET bosnia

Ksenia fra Bosnia, bosatt i 1994

– Da jeg kom hit sammen med mannen min og to barn, var jeg i sjokk etter krigshendelsene. Vi prøvde å komme oss til Norge to ganger. Første gangen ble vi kastet av toget og sendt tilbake til krigen. Da vi endelig kom hit var det uvisst om vi skulle få bli eller ikke. Vi bodde i asylmottak i to år før vi ble bosatt og det var en tøff tid.

– Hjelpen fra Flyktningkontoret med å finne skole til barna og få informasjon om samfunnet og om hvordan ting fungerer her, var viktig. Jeg følte at jeg ble godt informert fra Flyktningkontoret om hvordan jeg skulle søke jobb og om mine rettigheter og ikke minst plikter. Hvis ikke kontoret hadde vært der, hadde jeg vært ”lost” og hadde følt et fullstendig kaos.

– Det var koselig på Fabrikken og skolen var kjempebra. Mannen min og noen andre bosniere laget kafe. Vi kvinnene laget kaker, og det var et bra opplegg. Vi brukte egne krefter og var med å bestemme selv. Denne praksisen hjalp mange i jobb senere. Jeg søkte over 100 stillinger uten å få jobb, og det selv om jeg var utdannet ingeniør fra hjemlandet mitt. Men etter at jeg tok kurs i teknisk tegning har jeg vært i jobb alle årene etterpå.

– Min identitet er bosnisk, men jeg tenker norsk. Barnas identitet er norsk, og de kan velge mellom begge deler. Det synes jeg er positivt. Det viktigste for meg er at de trives her.

Flyktningkontoret i bærum

11

INTERVJU

Flyktninger setter spor – Jeg er imponert over flyktningenes evne til å komme seg på beina, og deres vilje til å bidra i lokalmiljøet sitt. Vi ser resultatene tydelig og jobber tett på mennesker i endring, sier Arne Magnussen, leder for Flyktningkontoret i Bærum.

M

agnussen har mange år bak seg med andre kommunale oppgaver før han for 13 år siden ble bedt om å ta ledelsen for flyktningarbeidet i Bærum. Som leder setter han tydelige mål og han liker å nå dem.

– Målsettingen er at vi skal være blant de fem beste sammenlignbare kommunene resultatmessig, og at 70 prosent skal være i utdanning eller jobb etter to år. Dette når vi langt på vei. Etter Statistisk sentralbyrås tall å dømme er resultatene enda bedre ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Da er opp mot 90 prosent av de som har vært gjennom introduksjonsprogrammet i utdanning eller arbeid. Vi er i rute og nå er jeg opptatt av spørsmål som godkjenning av utenlandsk utdanning, raskere saksbehandling for asylsøkerne, tilgang på relevante boliger og ikke minst spørsmålet om hvordan vi bæringer i praksis kan bli flinkere til å invitere det flerkulturelle, sier Arne Magnussen og utdyper: – Flyktningstrømmene i verden blir ikke mindre og det er en økning av folk som søker arbeid i Norge.

Det medfører en økende grad av internasjonalisering

12

Flyktningkontoret i bærum

og behov for integrering i vårt land, og akkurat denne utfordringen blir det veldig interessant å følge fremover.

Den omfatter både flyktninger og innvandrere. I denne sammenhengen er det inngått en partnerskapsavtale med IMDi.

Rett til vern og støtte Verdenssamfunnet er enig om at mennesker som er forfulgt, blir utsatt for overgrep og er på flukt har rett til vern ved å søke asyl i et annet land.

Pappa Elnour Elzoubair, mamma Ibrahim og barna Miad,Suhail og Elfaroog kom til Norge som kvoteflyktninger fra Sudan og trives i Norsk vinterkultur sammen med guidefamilien pappa Eilert, mamma Anna og brana Oda, Mattis og Brage Asker Gabrielsen. Budstikka 8.3.04. Tore Guriby.

– I Bærum har vi dessuten en lang tradisjon for å ta imot flyktninger. Plasseringen av tidligere Fornebu lufthavn i vår kommune gjør at vi har vært med lenge. I år markerer vi derfor 30 års sammenhengende arbeid med flyktninger, forklarer Magnussen.

Han fremhever at Bærums politikere er interessert i utfordringene med flyktninger, og kommuneadministrasjonen legger forholdene godt til rette og muliggjør derfor et godt faglig arbeid.

– I Bærum har vi politisk vedtak om å ta imot inntil

110 personer i året, inkludert familiegjenforente. Det er ikke et høyt antall ut fra kommunens størrelse, men det er et antall vi mestrer på en meget god måte. Politikerne i Bærum er imidlertid positive når det kommer spørsmål fra IMDi om å ta imot flere flyktninger enn det som først er avtalt, når behovet melder seg.

– Til oss kommer alle typer mennesker fra en rekke ulike land. Noen er analfabeter, andre er professorer.

Alle skal gjennom et individuelt tilpasset program med opplæring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidskvali-

Flyktningkontoret i bærum

13

INTERVJU

Fotball. Gutter, 10-11 år, spiller fotballkamp. Bøler Cup 2009. Foto: © Espen Bratlie / Samfoto

Det er flott å strekke ut en hånd og invitere foreldrene i en flyktningfamilie inn i arbeidet med fotballaget eller speideren. fiserende tiltak. Deretter skal de videre i utdanningssystemet eller ut i jobb.

Hvordan lykkes vi?

– Vi behandler mennesker med respekt og kunnskap og tar dem på alvor. Vi drives av å få følge mennesker over tid og se den viljen og evnen de har til å sette beina under seg på tross av det de har opplevd, sier Magnussen. Videre benytter han anledningen til å fremheve sine fantastiske medarbeidere, som hver dag utgjør en forskjell i andre menneskers liv gjennom sin kunnskap, sitt engasjement og sin empati. Gjennom dette skaper vi også et kreativt og ivaretakende arbeidsmiljø.

– Vår jobb er å klare å hente ut de ressursene som ligger hos den enkelte flyktning. De har ulik last i bagasjen, og hver og en må få hjelp tilpasset sin situasjon. Det handler om skreddersøm av tilbud og tiltak. Gode helse-

14

Flyktningkontoret i bærum

tjenester er avgjørende for å få et helhetlig bilde så tidlig som mulig. Ved behov skal også spesialisthelsetjenester kobles inn.

Men Arne Magnussen understreker at et godt samarbeid med andre virksomheter i kommunen er en forutsetning for å lykkes.

– Vi er helt avhengige av det gode samspillet som bevisst og over tid er opparbeidet med Voksenopplæringen, Boligkontoret, Barnehagekontoret, Tolketjenesten, skolene og Mølla Kompetansesenter. Ikke-kommunale virksomheter som NAV og fastlegene er også særdeles viktige samarbeidspartnere. Det samme er næringslivet, som stiller opp med praksisplasser. Det gjøres utrolig mye bra arbeid på mange steder.

Arne Magnussen nevner Flyktningguiden, som drives av Røde Kors, som et viktig tilskudd i hjelpekjeden.

Dette var et pionerprosjekt som startet i Bærum.

FAKTA

«Bærum på topp år etter år» (SSB-monitor 2011) Resultater etter endt introduksjonsprogram: År 2008

Måloppnåelse Bærum 67%

2009

62%

2010

69%

2011

67%

Måloppnåelse kjønnsford.

73% menn 62% kvinner 77% menn 54% kvinner 69% menn 68% kvinner 80% menn 56% kvinner

Resultater 1 år etter avslutning (SSB-monitoringen):

Resultater nasjonalt 53%

År 2008

Måloppnåelse Bærum 86%

44%

2009

73%

42%

2010

88%

Måloppnåelse kjønnsford.

93% menn 80% kvinner 66% menn 46% kvinner 100% menn 82% kvinner

Resultater nasjonalt 63% 44% 55%

47%

Nær 9 av 10 i 2009-kohorten gikk over til arbeid eller utdanning i 2010. (SSB-monitor 2011).

– Nærkontakt med nordmenn er viktig for å lære kulturen og språket, alt fra det helt elementære til det mer avanserte, fra det uformelle til det formelle. Erfaringene med guidene er svært gode. Det er mange bæringer som har gitt av sin tid og fulgt flyktningene på veien inn i samfunnet, sier Magnussen, og legger til at Flyktningkontoret også arrangerer kunnskapsseminarer for de som kan regne med å bli involvert når flyktninger fra land vi ikke har bosatt fra tidligere kommer til Bærum.

– Og så behøver vi stadig flere praksisplasser, også i kommunale virksomheter. Flyktningene må raskt i gang med arbeidstrening - da kommer også språket lettere. Det mest utfordrende er å finne utdanning og arbeid til analfabeter som aldri har fått tilgang på skole i sitt hjemland, samt til akademikerne, forteller han.

Involvering gir inkludering

– Bæringer generelt har nok et lite stykke å gå før vi blir oppfattet som et åpent folk. Jeg ønsker at innbyggerne Enklere overgangsfase involverer seg mer. Tenk over hvordan du selv ville ønske Flyktningkontorets leder har noen ønsker for fremtiden. å bli mottatt i ditt nye nabolag, i et fremmed land med en Tre tiltak som kan lette overgangen fra en tilværelse som fremmed kultur? Ikke vær engstelige for å ta kontakt når flyktning til en hverdag som fullverdig innbygger i Bæen flyktningfamilie flytter inn i ditt nabolag. En vennlig rum kommune. gest kan gjøre en ny og kanskje vanskelig – Godkjenning av utdannelse gjennomsituasjon for en flyktning mye bedre, sier ført i andre land er en sak det bør settes Magnussen, og legger til at vi ved å bry fortgang i. Det ville gitt en langt bedre oss også bidrar til forebygging av uheldig utnyttelse av kompetansen mange flyktadferd. ninger har, og som vi trenger i vår kom– Det er lov å bry seg om og på en vennmune. Det ville også gitt flyktninger med lig måte påpeke hva som er vanlig i det norutdannelse en bedre start i et nytt land. ske samfunnet. Den «nabokjerringa» til Mange med akademisk bakgrunn oppleGro Harlem Brundtland, også for nye innver et stort fall i status når de kommer til byggere, har jeg sansen for. Ta en prat med Norge og ikke får bruke utdannelsen sin, foreldrene hvis barna bryter grensene. Det sier Magnussen, og fyller på med et punkt vet jeg noen gjør, og det er bra. Og det er Arne Magnussen. Leder til: Raskere behandling av asylsøknadene. flott å strekke ut en hånd og invitere forelfor Flyktningkontoret i – Det har vært en klar bedring de siste Bærum. drene i en flyktningfamilie inn i arbeidet årene, men fortsatt er det mange som venmed fotballaget eller speideren. En direkte ter for lenge før de kommer i gang med introduksjonshenvendelse er kanskje det som skal til. De kjenner ikke programmet. Å leve «på vent» er uheldig. Vi ser at jo vår kultur, våre skrevne og uskrevne regler eller tradilengre flyktninger har vært i mottak før de kommer inn i sjoner, og det kan være vanskelig for dem å melde seg til vårt system, dess større problemer har de med å komme tjeneste. Og er man på hils, er dette enklere å få til. Når inn i det norske samfunnet. det er sagt synes jeg den jevne bæring skal være stolt av I tillegg mener Magnussen at kommunen trenger fleog by på sin egen kultur, avslutter Arne Magnussen. re tilpassede boliger for å bosette flyktningene raskere.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen Kommunen mangler særlig små boliger for enslige og store boliger for familier med mange barn.

Flyktningkontoret i bærum

15

FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS AS

Flyktningkontoret i bærum

16

VIGNET T portret t kurdistan

Majid og Badriya fra Kurdistan, Iran, bosatt i 1999 – Vi var i en flyktningleir i Irak. Det vi visste om Norge var at det var kaldt der.

Men vi var overbevist om at vi ville få et godt liv der fordi der var det fred, frihet og et demokrati som kunne gi jobb og skole til alle, både til oss voksne og de fire barna våre i skolealder.

– Livet er en kamp. Den første tiden drømte vi ofte om krig. Det første året var det vanskeligste fordi det var mye vi ikke forsto. Ikke kunne vi norsk og vi måtte lære å skrive fra venstre til høyre. Jeg var redd for at fremmede skulle ringe på, siden jeg ikke kunne snakke med dem. Det var også vanskelig å finne frem. En gang gikk jeg og bar vår nyinnkjøpte tv hjem fordi jeg ikke visste hvilken buss jeg skulle ta.

– Det var mye press i årene med norskkurs. Vi forstod systemet, men det føltes litt som tvang, som å være i fengsel. Men i ettertid synes jeg dette er et bra opplegg.

– Vi lever ikke helt som nordmenn, skulle ønske vi tenkte mer som dere. Vi blir ofte slitne av bekymringer og vi tror ikke nordmenn har det slik. Vi har mer skamfølelse og vil holde ting skjult. Nordmenn er mer åpne og forteller ting mer rett ut.

– Vi har et bra liv i Bærum med familie og jobb. Ingen store problemer. Men, vi tenker på de som er i flyktningleir nå og som må leve hver dag med mange problemer. Med norsk pass slipper man spørsmål og trøbbel på reiser.

Flyktningkontoret i bærum

17

historien FOTO: Philip Date / Shutterstock.com

Foreldreløse barn i Karen flyktningleir. Foto: Shutterstock

Flyktninger i Bærum gjennom 30 år I løpet av de siste 30 årene, fra 1982 til 2012, har 3 370 flyktninger fått en ny tilværelse i Bærum. Det er i snitt 112 mennesker pr år. I de mest hektiske årene, som følge av krigen på Balkan, toppet bosettingen seg i 1994 med 232 flyktninger. Året med laveste bosetting var i 2005 med 87 personer.

18

Flyktningekontoret i bærum

ninger Bosetting av flykt

FAKTA

Side 8

Rammene for flyktningarbeidet

Trossamfunn

• FNs flyktningkonvensjon fra 1951, ratifisert av Norge • FN har et løpende samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI). De blir enige om en årlig kvote og hvilke flyktninger fra FNleirene som skal få komme til Norge. UDI avgjør også søknaden fra asylsøkerne som kommer til Norge på egenhånd. De som får oppholdstillatelse og flyktningstatus får via Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) tilbud om bosetting i en norsk kommune • Et lovverk som bestemmer hvilke plikter vi har overfor flyktningene vi tar imot. Det samme lovverket beskriver også flyktningenes forpliktelser i det nye samfunnet de skal blir en del av • Kommunestyret i Bærum beslutter hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot.

• Flyktningkontorets ulike samarbeidsavtaler

Bæringen fredag 30.

november 2007

og humanitære fellesskap

FRIVIL LIG - samme n for Bærum

artikkelen.

skal ta stilling til Bærum kommune om bosetting av IMDi’s anmodning kommende tre 330 flyktninger de tallet er 15 ensårene. Inkludert i Familiegjenforelige mindreårige. ninger kommer i tillegg.

JENSSEN MARIUS MORSTØL

irektoratet (IMDi) Integrerings- og mangfoldsd kommune å bosette 110 har anmodet Bærum perioden 2008–2010. flyktninger hvert år i bare tall) er en økning (i sammenlign

sier Arne Magnussen, cirka 95 flyktninger, ontoret. tjenesteleder ved Flyktningek

mmet Introduksjonsprogra mye for å integrere Bærum kommune gjør som har deltatt i flyktninger. Av flyktningene sprogrammet, har mer det to-årige introduksjon arbeidsføre flyktningene enn 70 prosent av de eller utdanning i løpet kommet i ordinær jobb Deltakerne lærer av to år etter endt program. i norsk språk og grunnleggende ferdigheter perioder utplassert i jobb. samfunnsliv, og blir i

også på prosjektet Bærum kommune satser del av regjeringens «Ny sjanse», som er en Prosjektet er rettet tiltaksplan mot fattigdom. etter flere år i Norge mot innvandrere som til arbeidsmarkedet ikke har fast tilknytning av sosialhjelp. Kvinner og som er avhengige Deltakerne er mellom er særskilt prioritert. som er med, skal være 18 og 55 år. Personene og ha god nok helse motiverte for opplegget, delta. og språk til å kunne

e

MER INFORMASJON

Forlengels Dette og TAR MED PC-EN: kommune et forontoret, per år i forhold til 2007, flyktninger I 2006 iverksatte Bærum Kielland på tiMartine (til venstre) Arne Magnussen, Flyktningek til årene i forhold og Amanda for dem som hadde vært m.kommune.no, Limseth synes lengelsespro en økning på tjue personer det er fintsjekt arne.magnussen@baeru å komme til sprogrammet, og som deltakere i introduksjonHøvik menighetsh14–20 2005 og 2006. us en dag i ukatlf 67 50 33 50. og gjøre lekser. alltid etter boliger som ikke var i jobb eller utdanning. bistand og omsorg vedtok – Boligkontoret leter

Trossamfunnenes de ut fra hvor stor bolig passer flyktningene, Bærum og også i det trenger. Det letes i hele ligger vi an til å bosette private markedet. I år

fortsatt tid deltatt på det flyktninger har til enhver sprammet. utvidete 1-årige introduksjon

er avgjort.

på flukt fra krig, Flyktning: En person ttighetsoverborgerkrig eller menneskere (definert i FNs grep. I juridisk forstand er en flyktning en flyktningekonvensjon), frykter forfølgelse person som med rette religion, nasjonalitet, på grunn av sin rase, g eller tilhørighet til politiske overbevisnin en spesiell sosial gruppe.

man gfold

Enslige Familiegjenforente

stjeneste Usikkert om samfunn brev til Rådmannen har sendt med spørsmål statlige myndigheter om det er mulig for ungdom som ikke får plass i ordinær nyttig militærtjeneste å velge samfunnstjeneste.

Dette dreier seg om personer starter som får fritak før tjenesten start på eller umiddelbart etter som ikke tjenesten, det vil si de ste eller havner i vanlig militærtjene artementet siviltjeneste. Forsvarsdep

at svarer i brev per 8. oktober er ikke det etter gjeldende regler vernepliktsadgang til slik bruk av Bærum ordningen, og anmoder forespørselen kommune å fremme ent for til kommunens fagdepartem

2006 57 28 5 1 91

etter avtale med IMDi Ordinære bosettinger Familiegjenforeninger Enslige mindreårige Alternativ til mottak Totalt bosatt familiesituasjon Bosatte fordelt etter Antall familier

MONA VAAGAN

Person som får Overføringsflyktning: et organisert uttak av komme til Norge etter sær for flyktninger UDI og FNs Høykommis kvoten fastsettes av (UNHCR). Den årlige .

FOTO: ERIK BERGLUND. fra Regjeringen Stortinget, etter forslag ng eller Også omtalt som kvoteflyktni FN-flyktning.

etter flyktningestatus Bosatte i Bærum fordelt

ntoret. er leder av Flyktningeko MORSTØL JENSSEN ER: Arne Magnussen FOTO: MARIUS JOBBER MED FLYKTNING

Bærum Røde Kors startet siden flyktningeguide-o for ti år som første kommun rdningen, e ut. Mange kommuner har fulgt fotspor. Den frivillige i Bærums guiden blir en veiviser inn i det norske samfunnet, og kan gi råd om alt fra utfylling av selvangi nærmeste fotballbavelse og hvor ne befinner seg – til bruken av motorsag.

på egen hånd og Asylsøker: Person som ne i Norge om uanmeldt ber myndighete e som flyktning. beskyttelse og anerkjennels inntil søknaden Personen kalles asylsøker

Sektorutvalg å oversende saken enstemmig 6. desember i formannskapet. til politisk behandling du på www.

Saksdokumenter finner under Politisk baerum.kommune.no virksomhet.

11 familier med 62 personer 9 20

Per 31. aug.

2007 29 13 2 0 44

4 familier med 25 personer 15 4

Bilag til Bæring en 26. novem ber 2009

Iskinder Alemayeh u (31) kom til Norge fra Etiopia for syv i dag bosatt i Sandvika. år siden og er Han guide Inge Dag Bjørntved treffer sin t (69) en gang i uka. De tar en kopp kaffe på Storsenteret, rusler en tur langs Kyststien eller drar opp til skogteigen Bjørntvedt har tilgang til Semsvannet og kapper like ovenfor litt ved.

NYSGJERRIGHET

- Jeg ville bli kjent med norsk samfunnsliv, tradisjone r og språk.

Derfor ville jeg ha en flyktningeguide.

Han har lært meg mange ting, spesielt hjelper han meg mye med språket, sier Alemayehu.

- For meg er det en vinn-vinn situasjon. Jeg er nysgjerrig på andre kulturer og andre mennesker, sier Bjørntvedt, en av 350 flyktningeguider i Bærum gjennom ti år. pensjonerte personalsj Den efen hjelper også innflytteren med å sette opp en CV. Alemayehu er utdannet ITingeniør fra hjemlande t, men tar nå helsefagutdanning og skal etterhvert søke jobb. De to ser ut til å trives i hverandre selskap.

- Treffene våre er noe jeg ser frem til, sier Bjørntvedt.

om dette FØRST I NORGE med fagdepartementet Sektorutvalg vedtatt mot Røde Kors er verdens politisk behandling. tema. Storlis forslag ble største orientert om INTEGRERING I humanitære organisasj til Ap og SV. bistand og omsorg ble MUSIKKØ stemmene PRAKSIS: Iskinder VELSER: Firhendig on, guide Inge Dag Alemayehu (til høyre) på keyboardet gjør 150 000 norske medlemm med omlag Bjørntvedt. saken i møte 6. desember. får trening i å svinge det sosialt ved rtiet er. Det var motorsagen under Bærum kommune Olav Storli fra Pensjonistpa tangentene.

FOTO: ERIK BERGLUND. kyndig veiledning som om at av flyktningeFOTO: MONA for Røde Kors lokalt i 1999 foreslo Bjørntvedt har la i møtet frem et forslag VAAGAN. tenkt å holde å sette i gang kontaktinviterer flyktningeguide-pro kontakten, også Bærum kommune tar - Vi snakker mye skolene til besøk etter at avtalen sjektet, det første om norske i moi skéen for å vise sitt deres går ut om forhold kontra slag litt oppe i årene, i Norge. Målsetting hvordan den ser et halvt års tid.

Etiopia. har godt av å få en var å ut og for å forsøke fremme integrerin veldig blid og hyggelig. Han er litt ekstra input, å motvirke kultug av flyktninger smiler Bjørntved Jeg som er relle misforståelser, gjennom økt deltakelse t. forteller inforANDRE HUMAN i masjonsansvarlig samfunnslivet. Siden ITÆRE ORGANI Waheed Ahmed.

SASJONER I BÆRUM dengang har 350 For barn arrangere frivillige meldt seg LIONS CLUB r Al-Noor turer som og idrettsaktiviteter, flyktninger i kommune guider for Lions Club Internatio har møter en gang opplyser i måneden. n. De eneste nal Ahmed, og legger formelle kravene 1917 av den amerikans ble stiftet i - Vi er opptatt av Rosenvilde videregåen til guiden er at han til at alle intereså ha et ke de serte er velkomm eller hun er over forretningsmannen miljø, sier Rolf Norgren, godt sosialt internasjonale prosjekter og flere en til å ta kontakt.

16 år, snakker norsk Melvin Jones. I som gjerne . og er lokalkjent.

Bærum er det 12 ser at flere blir med Medlemmene har Sven Mollekleiv, Lions-klu ukentlige i Lions-klubbene HUMAN-ETISKE president i Røde til sammen 270 medlemm bber med i Bærum. Ta i så Blommenholm Båtforenin møter i Kors, fremhever fall kontakt med det er. gs lokaler.

VIGSLER OG NAVNEFE flyktningeguide-pro Tradisjonelt har Lions norske hovedkon sjektet toret, oppfordrer vært Human-Etisk Forbund STER flere vellykkede frivillighe som en av forbeholdt menn, Norgren.

KIWANIS men i dag er de har blant tssatsinger i annet som oppgave Bærum kommune fleste klubbene åpne En global humanitæ . å arrangere sefor kvinner. r organisasjon remonier som navnefest - Man ser flyktninge Lions har en egen ROTARY med hovedkvarter r som en ressurs, kvinneklubb i i Minneapolis. I , konfirmasjon, humanistisk ikke bare som klienter, Bærum, Verdande Rotary er en verdensom Bærum er det en gravferd og . Hensikten med klubb for menn, sier Mollekleiv. spennende vigsel.

Lions er å hjelpe organisasjon stiftet Kiwanis Club Bærum, andre, i 1905. Den og en klubb - Vi ønsker absolutt DAMEDAG Norgren, leder i Lions forteller Rolf forener ledere fra for kvinner, Byrgin. flere næringsliv, frie Begge har rundt Club Bærum dere. Seremonimedarbei medarbei- Andre frivillige Øst. yrker 25 medlemmer, opplyser Det gjør Lions-klu og offentlig virksomhe aktiviteter i regi derne gjen- Bærum bbene Lars t som av nomgår kurs og gjennom blant annet ønsker å fremme Hvardal i Kiwanis Røde Kors er kvalitetssikring, velferd og høye Club Bærum. så alle kan ikke være besøkstjeneste, innsamlingsaksjone etiske normer og «Herreklubben» visitortjeneste på helt sikre på å møtes en gang i uka, som vil bidra til å r, slik som den komme med. Men Ila landsfengsel, landsomfattende bygge samhold og «dameklubben» hver vitnestøtte og vi trenger alltid Røde Fjærfred. fjortende dag. et tilskudd av nye leksehjelp. Bærum aksjonen. Et annet Rotary Klubb hadde Bærum Kiwanis Club Bærum personer, sier Røde Kors tiltak i 2007 45 har blant annet Moa Myklebust, arrangerer også mitt valg», en anti-ruska er «Det er medlemmer. Klubben et utdanningsprosjekt organisasjonskonen ukentlig arrangerer for jenter på mpanje i sulent i Aksershu Damedag og Forum Bærumsskolene. blant annet Audun Sri Lanka. Lokalt savdelingen til Bærum Lions står klubben bak 60+. Den mest Boysens Human Etisk Forbund. en kjente aktivitete arrangerer også turer Turvennprosjekt årlig julaftenstilstelning n er trolig for pasienter og sammen med Hjelpe-korpset. for beboere på institusjonaktiviteter utskrevet fra institusjon Bærum Lions og hyggekvelder på . Bærum , står bak Iskinder Alemayeh bruktbokmarkeder Rotary står også kommunens bou og Inge Dag bak en og og tilbyr dekkskift på bensinstasjoner. yrkesmesse på Dønski årlig behandlingssentre.

Lions-klubbene Det sosiale er videregående skole, en mentorvir viktig, forteller Hvardal. ksomhet på

IMDi anmoder Bærum om bosetting av 330 flyktninger i en tre-års periode. Bæringen, 2007

Den frivillige guiden blir en veiviser inn i det norske samfunnet.

Bæringen 26.11.09

Innvandrere og flyktninger, ulike grupper

Kolsås Internasjonale hus og Dønski Fritidshus, i dag Marie Plathe, er vesentlige bidrag til integrering av flyktninger og innvandrerungdom og deres familier.

Prøve, feile og lære

Alle ressurser rettes mot flyktningene

Fornebu lufthavn lå i Bærum og dermed ble kommunen tidlig involvert i arbeidet med å ta imot innvandrere, asylsøkere og flyktninger som kom luftveien til Norge.

Dette ga Bærum kommune et viktig fortrinn - muligheten til å prøve, feile og lære - i arbeidet med å motta og bistå innvandrere og flyktninger. Utfordringene har gitt rom for erfaringer, nyttig kunnskap og vekst. Så lenge mennesker på flukt kommer til kommunen vår, vil denne utviklingen fortsette.

I 1982 ble Flyktningeteamet etablert, og i 1990 fikk kontoret navnet Flyktninge- og innvandrerkontoret. Fra årtusenskiftet besto arbeidet med innvandrere primært av forvaltning av statlige støtteordninger og enkelte kommunale midler. Da disse ordningene igjen ble endret, hadde kontoret ikke lenger ressurser og mandat til å komme innvandrernes behov og ønsker i møte. Derfor faset kontoret ut dette arbeidet da Introduksjonsloven ble innført i 2004, for heller å bruke alle ressurser til å etablere, drifte og videreutvikle det nye lovpålagte tilbudet om introduksjonsprogram for flyktninger. I 2007 ble navnet igjen endret, til Flyktningkontoret.

Innvandring og integrering Kommunens engasjement begynte på 1970-tallet med oppsøkende virksomhet og norskopplæring for arbeidsinnvandrere, etablering av Wøyen innvandrersenter i 1980, og kontakt med innvandreres organisasjoner.

Kartlegging av innvandrernes tilværelse i kommunen stod i sentrum. Ulike tiltak i offentlig, privat eller frivillig sektor ble koordinert for å fremme innvandrernes sak i arbeidsliv og fritid. Kommunens første innvandrerkonsulent ble ansatt i 1977 og var pådriveren for samarbeid mellom kommunen og andre etater gjennom informasjon og veiledning. Stillingen bidro også til at Bærumsavdelinger av Prosjektforum og Kontaktutvalget mellom innvandrerorganisasjoner og nordmenn (KIM) ble opprettet. Aktivitetene i ungdomsklubbene

11

Blir norsk med m otorsag

Polen, Iskinder Lanka, Iga Glodzik, i n Gunaratnam, Sri Aydin, Tyrkia, Jackquinsto , og at de ikke er knyttet direkte opp til teksten ret, fra venstre: Osman JENSSEN ringssenteret FOTO: MARIUS MORSTØL ved Voksenopplæringssente på bildet er deltakere på Voksenopplæ som går på norskkurs personene I sofaen sitter noen oppmerksom på at LÆRER NORSK: Polen. Merk: Det gjøres og Martina Gladzik, Alemayehu, Etiopia, DEFINISJONER Ny sjanse

Partnerskap med IMDi Siden 2003 har Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) støttet kommunenes arbeid med introduksjonsloven lokalt. I den senere tid har imidlertid IMDis fokus dreiet mot integreringsarbeid i kommunene generelt.

Dette initiativet skiller ikke mellom flyktninger og innvandrere. IMDi har kontaktet blant annet Bærum kommune for partnerskap i et tettere integreringssamarbeid slik at partene får mulighet til mer langsiktig planlegging og systematiske integreringstiltak. Dette bringer Bærum kommune tilbake til utfordringene vi også hadde tidligere med å organisere integreringsarbeidet.

Flyktningekontoret i bærum

19

historien

Kurderen Zaman Hawar Taha fikk oppfylt sin drøm om å jobbe med søm, slik hun gjorde før hun flyktet fra borgerkrigen i Kurdistan i Irak. Men først gjennomgikk hun kvalifiseringsprogrammet i regi av Flyktningkontoret.

Foto: Budstikka, Karl Braanaas.

Det er vesentlig å bygge videre på livserfaringen til den enkelte flyktning.

Det pågår integreringsarbeid i de ulike sektorene i kommunen. Imidlertid har arbeidet hittil ikke hatt en overordnet forankring, og mangler derfor samordning.

Om lag 91,5 % av kommunens innvandrere kommer hit på egenhånd. Tilgjengelig statistikk tilsier at innvandrere generelt i Norge, har større sannsynlighet for dårlige levekår, svakere helse, lavere utdanning, dårligere økonomi og vanskeligheter i arbeidsmarkedet. Samtidig dekker innvandrerne et vedvarende og sannsynligvis økende behov for arbeidskraft i kommunen. Bærum står med andre ord trolig foran store utfordringer med det overordnete internasjonaliserings- og integreringsarbeidet.

Hvem er flyktningene?

Stort spenn Representativt for mange flyktninger er liv som brått stoppet opp, tok en ny vei og fikk nye muligheter i kommunen. De har ulike livshistorier, erfaringer og kompetanse med seg i «bagasjen». De kommer fra ulike kanter

20

Flyktningkontoret i bærum

av verden og har svært forskjellig bakgrunn. Spennet strekker seg fra analfabeter med mange barn som kommer fra landsbygda, til enslige akademikere fra storbyene. Noen har slektninger her i landet mens andre aldri har hørt om Norge før de ankommer. Alle kategorier er representert. Flykningene har til felles at de har måttet forlate hjemlandet sitt for å søke beskyttelse i et annet land. Norsk språk, kultur og arbeidsliv er for de fleste totalt ukjent før ankomst.

Verdien av erfaring og kompetanse Det er vesentlig å bygge videre på livserfaringen til den enkelte flyktning. Faktorer som utdanning, arbeidserfaring og helsesituasjon spiller en stor rolle for hvordan hver enkelt på sin måte, går opp nye veier. Kartlegging av bakgrunn danner grunnlaget for veien videre. Nytten av tidligere erfaring kan være høyst forskjellig når de kommer hit.

Vi ser at for håndverkere, via noe opplæring og arbeidspraksis, øker muligheten for å få jobb. Akademikere har ofte yrker som krever godt norsknivå. Å lære

8

NYHETER OG REPO

Bærum med v introduksjons ellykket ordning RTASJER

Bæringen torsdag 4. mars 2010

GODE RESUL TATER: Bærum kommu ne ket frem av Barne,-blir truklings- og inklude likestilpartementet somringsdepel på en kommu et eksemne som gjør det bra i forhold til introduksjonso rdningen for flyktninger.

et nytt språk i godt voksen alder er krevende. Dessuten verdsettes akademisk bakgrunn fra land utenfor vesten på et lavere nivå i akademia i Norge. Mange høyt utdannede flyktninger opplever på grunn av dette, eller på grunn av manglende godkjenning av tidligere utdanning og språkbarrierer, et stort yrkesmessig statusfall etter at de har bosatt seg i Norge. Flyktningkvinner ønsker ofte tradisjonelle kvinneyrker i omsorgssektoren, men det er ikke alltid samsvar mellom dette ønsket og krav om fagutdanning og godt språknivå for å få disse jobbene.

Sosialt nettverk Felles for de fleste flyktningene er at de har opplevd store tap og dramatiske brudd. Personlige egenskaper og ulike helsesituasjoner gjør at disse erfaringene takles ulikt.

Vi har erfart at aktivitet og et godt sosialt nettverk hjelper mennesker i en vanskelig livssituasjon. Å involvere seg i frivillig arbeid og organisasjonsliv, ha kontakt med flyktningguide eller være med på idrett bidrar til læring og sosialt nettverk.

Å etablere hjem-følelsen på nytt Å lære de finurlige nyansene i en ny kultur er avansert arbeid. Hvordan vi i Norge omgås og oppfører oss på arbeidsplassen, i lunsjen, på foreldremøter, på dugnaden eller i andre sammenhenger må læres i praksis og over tid. Det kreves stort mot å kaste seg ut i sosiale sammenhenger hvis språket er begrenset og kodene er ukjente.

Å bo moderne er ikke bare enkelt

4

Noen flyktninger finner bolig selv. Andre trenger hjelp fra kommunen. Å flytte fra en flyktningleir, til en høyteknologisk nybygd leilighet i Bærum, er et stort sprang.

Det kan være Ny fremtid mye å lære: Bruk av bad, i Norge hvitevarer, husord e n s re g l e r, kildesortering, vedlikehold, viktigheten av å delta på dugnader og bruk av moderne telefoni og data.

Viktige dokumenter, som

SANDVIKA: Kommunestyret i Bærum vedtok i møte 25. januar 2012 å overta lånene til Stiftelsen Krisesenteret i Asker og Bærum som ledd i overdragelsen av virksomheten ved krisesenteret. Lånene beløper seg til 26,5 millioner kroner og har en løpetid på 26 år. Vedtaket om å overta krisesenteret ble fattet av kommunestyret i Bærum 4. mai 2011.

2012 BÆRINGEN torsdag 16. februar

NYHETER OG REPORTASJER

Overtar lånene til krisesenteret

Hverdagsliv – ny gruppe

nå ny gruppe som tar for seg hverdagslivets HASLUM: Haslum seniorsenter starter de og hva fyller vi dem med? gleder og utfordringer: Hvordan oppleves hver ning vil vi utforske hvilke muligheter - Gjennom samtaler og oppmerksomhetstre i livene og kanskje forsterke gledesstundene enkelt av oss har til å takle utfordringer sier fagkontil å skape oss en meningsfylt hverdag, våre. Kan vi bli enda bedre i stand sulent Connie Ursin.

Hun har gjenmed sosialrådgiver Grete Bentseng.

Gruppen startes opp i samarbeid har hun lang seniorsentrene i Bærum Øst. I tillegg nom flere år vært sosialrådgiver i sammenhenger. erfaring med samtalegrupper i andre bes hentreffes annenhver tirsdag. Interesserte Første treff blir 28. februar. Gruppen seniorsenter (tlf 67 11 25 80) vende seg til Connie Ursin på Haslum

til gruppen og Connie Ursin ønsker velkommen HVERDAGSLIV: Grete Bentseng ”Hverdagsliv”, som starter 28. februar.

GODE PROGNOSER: Flyktninger som tar introduksjonsprogrammet i Bærum har gode muligheter for å komme seg videre i skole og arbeid, viser tall ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. – Det var helt avgjørende for meg å få dette tilbudet, sier Claudine Mukankuranga, som skal bli sykepleier.

SYNNE STORVIK

synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf: 67 50 38 56

for SANDVIKA: Rapporten Monitor introduksjonsordningen 2011 fra Statistisk sentralbyrå slår fast at nyankomne innvandrere til Bærum kommune lykkes med å få seg arbeid og jobb ett år etter at de har

gjennomført introduksjonsordningen. Av kullet som gikk ut i 2009 i har vel 88 prosent fått jobb eller er skole et år i etterkant.

- Introduksjonsprogrammet må få mye av æren for dette. Vi har et godt samarbeid med NAV, Mølla kompetansesenter og Voksenopplæringssenteret og bygd opp mange gode tiltak og praksisarenaer. Deltakerne er motiverte.

Drivkraften i den enkelte og ønsket om å yte bidra for seg selv og øvrige samfunnsliv, er stor, sier avdelingsleder Britt Solvang ved

- Jeg var fikk praksis på sykehjem og etter hvert fikk jeg også tilbud om ekstravakter. Nå har jeg også skaffet meg jobb, der jeg også konkurrerte mot nordmenn, sier

Mukankuranga.

Hun og mannen ser lyst på fremtiden, og har kjøpt seg egen bolig og tatt norsk førerkort.

- Det koster å få det til, men det er lett å klare seg med sterk vilje, sier Mukankuranga.

Følges opp tett

- Det er viktig at introduksjonsprogrammet er individuelt tilpasset og at det også legges opp til relevant yrkesopplæring mot spesielle bransjer. Vi har godt samarbeid med mange private og offentlige virksomheter, og har flere gode språkpraksis-plasser. Det er også viktig med politisk og administrativ forankring for å lykkes, sier

bosettingsansvarlig Liv Tonje Holo ved Flyktningkontoret.

Yrkes- og skoledeltakelsen etter endt introduksjonsprogram er jevnt

fordelt mellom kjønnene.

- Mange kommuner har dårlige måloppnåelse i forhold til kvinner å enn det vi har. Vi lykkes godt med få kvinner ut i jobb og skole ett år etter introduksjonsprogrammet, sier Solvang.

Flyktningteamet ved Psykisk helse barn og unge har nettopp blitt en

del av Avdeling Migrasjonshelse ved Flyktningkontoret, slik at foreldre og barn som trenger ekstra oppfølging og praktisk tilrettelegging, får det.

- Vi er fornøyde med resultatene, men jobber kontinuerlig for å bedre tilbudet og for å skaffe nye samarbeidspartnere i offentlig og privat næringsliv, sier Britt Solvang.

Flyktningkontoret.

Sykepleierdrømmen

ble bosatt i Norge gjennom FN, LYS FREMTID: Claudine Mukankuranga og til Norge i 2007. I dag har hun jobb og er av flere flyktninger som kom for meg å lære norsk og delta på tar opp igjen fag. – Det var avgjørende introduksjonsprogrammet, sier hun.

BEGGE FOTO: SYNNE STORVIK

Claudine Mukankuranga fra Rwanda ble ferdig med introduksjonsprogrammet i Bærum i 2011 tar sammen med mannen sin. I dag hun opp fag for å kunne ta fatt på sykepleierutdanningen, samtidig som hun har deltidsjobb i hjemmesykepleien i Asker. Mannen er også i jobb i dag. Paret følger de gode prognosene fra 2011-målingene til til lenge er det om selv SSB, hennes kull på introduksjonsprogrammet vil bli fulgt opp. Målingene er gjøres ett år etter at programmet avsluttet.

For Mukankuranga er det viktig å klare seg selv og kunne være

kommune ved Britt Solvang og LYKKES: Flyktningkontoret i Bærum gleder seg over at nyankomne inn­ bosettingsansvarlig Liv Tonje Holo i skole og jobb etter endt program. vandrere lykkes med å komme seg introduksjonsprogrammet, sier de.

– Vi jobber kontinuerlig for å forbedre FAKTA: jfr. et tilbud til nyankomne innvandrere, n Introduksjonsprogrammet er

Introduksjonsloven. i to år, og gis til nyankomne flyktninger n Programmet er på fulltid i inntil år.

alderen 18-55 samfunnskunnskap og tiltak som n Målet er å gi norskopplæring, videre opplæring eller yrkesdeltakelse.

forbereder til 112 nyankomne flyktninger og famin Bærum kommune skal bosette liegjenforente i 2012.

selvstendig.

Tilbudet om introduksjonsprogram var helt avgjørende for meg, sier Claudine Mukanguranga, som skal bli sykepleier. Bæringen, 16.2.12.

kommune, som sammen med administrativ ledelse, har et godt fokus på flyktningarbeidet.

for eksempel leiekontrakt, søknad om supplerende sosialhjelp og bostøtte, skal forstås og signeres.

Fra sosialhjelp til skattyter

Lever to år i Sand vikselva

Bærums bidrag til statlig lov

Fra Burma til Bærum

- Vi er veldig fornøyd med introduksjonsprogramm et. Det var bra lagt opp med gode lærere og gode tema, der de hentet inn aktører fra ulike etater.

Vi synes vi fikk en god og relevant introduksjon til det norske samfunne t og språket, sier SYNNE STORVIK Hniang Chin Tial og Thang Hlun synne.storvik@baerum.ko fra Burma. De mmune.no deltok på programTlf: 67 50 38 56 met i 2008. I dag er begge ute i jobb og studier.

Tial jobber i et SANDVIK A: Ifølge vikariat i Nøttesko tall, som depargen barnehage, tementet har hentet mens mannen studerer teologi, fra Statiser tisk sentralbyrå, forstander i Norway har 86 prosent Chin Mission av alle som deltok Church og jobber i introduksjonsi butikk i tillegg. ordningen for flyktninge De fikk begge relevant r i 2007 kommet seg i jobb Kommunen har fiseringskurs henholds yrkeskvalinært samarbeid eller arbeid per vis i butikk november 2008. med Bærum voksenop og i barnehage Tallene samsvare gjennom introdukplæringsr også med egne senter og ikke sjonsprogrammet. tall fra Flyktning minst med lokalt kontoret i Bærum. næringsliv gjennom - Hva betyr det at dere for dere NAV arbeid.

- Våre tall, som - Næringslivet at dere har fått blir gjort med en bidrar med språkjobb og begynt å gang programm praksisplasser studere? et er over i 2007, og arbeidspraksisviser at 78 prosent plasser, og mange - Det betyr alt.

Vi kan stå på egne kom i arbeid har eller utdanning å speile det flerkulture fokus på det ben og klare oss . Statistisk sentralby selv, sier Hlun. lle Norge.

- Bærumssamfunnet rås måling er gjort Ekteparet tror at etter en viss tid Bærum kommune er internasjo etter avslutning. nalt, og blir mer har jobbet systemat Tallene samsvaog mer isk over tid, og rer og viser at ta rekruttere mennesk vant til å jobbet mye med flere av deltakern introduksjonsproer med en e som på avslutnin annen bakgrunn grammet gjennom gstidspunktet var , sier Solvang. årenes løp. De underveis mot Hun legger ikke mener det viktig sine mål, senere skjul på at de gode at både flyktninge har begynt å jobbe tallene står deltakern nes rettigheter eller påbegynt og plikter blir gjene selv for. en utdannelse, sier - Det betyr mye nomgått. stedfortredende for enkeltpersoner leder Britt Solvang og deres barn - Det er viktig dersom at de går videre ved Flyktningen skal leve i med Norge, kontoret. utdanning eller sier ekteparet Tial skole. Det vi lykkes og Hlun. med i dag handler om fremtiden vi Lang og bred skaper sammen, erfaring sier Solvang.

- Hva er suksessk riteriene for at dere lykkes?

- Det er mange suksessk terier. En av årsakene ritil at det går så bra er at Bærum kommune har lang erfaring med å ta imot flyktninger.

Vi har et godt internt og eksternt samarbeid – og god og lang erfaring med samarbeidspartnere i FORNØYDE: Thang arbeidslivet, sier Solvang. Hun trekker holdsvis en bacehlor Hlun og Hniang Chin Tial fra også frem Burma hadde heni teologi og historiest den politiske ledelsen begge i jobb og udier fra hjemland videre i Bærum et. De er nå godt introduksjonsprogrstudier i Norge. – Bærum kommune har am, sier ektepare et veldig t.

Godt motivert e deltaker

e Til enhver tid deltar 130 ger i introduksjonsprogr flyktninammet til Bærum kommune . Deltakerne er alt fra veldig høyt utdannede til personer med analfabet - Vi tilpasser opplærin isme. gen og tilrettelegger programm et både i forhold til norskundervisning og yrkesopp læring i forhold til hvor den enkelte står. Det er viktig for at den enkelte kan få vist hva han eller hun kan, sier Solvang.

I FULL JOBB: Hniang Chin Tial fra Burma er strålende norsk vinter – og ikke jeg fikk god opplærin minst jobb i Nøtteskogen barnehagfornøyd med introduksjonsprogr g både i norsk og norsk samfunns e. – Jeg synes ammet, sier hun. liv gjennom Her er hun i full lek i barnehagen.

BEGGE FOTO: SYNNE STORVIK

HAMANG: På Bærum kommune s klekkeri på Hamang av oktober i fjor satt ut over 400 ble det i midten 000 fiskerogn av skal fiskeyngelen laks og sjøørrett. settes ut i Sandviks I mai og idrett i samarbe elva av Morten Merkesdal i Natur id med fiskeorga nisasjoner. Dette februar og øynene bildet er på fisken kan ses. seg to år i Sandviks Laksen og sjøørrette fra 23. elva før den begir n oppholder ten svømmer ut seg ut i den store i Indre Oslofjord verden: Sjørretog laksen ut på det åpne hav.

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

Innføringen av Lov om introduksjonsordning for flyktninger i Barne-,likestillings- og 2004 var en milepæl i ar- inkluderingsdepartemenbeidet med flyktningene. tet trekker frem Bærum Erfaringene fra arbeidet som et godt eksempel på vellykket introduksjonsi vår kommune var med ordning for flyktninger. på å legge grunnlaget for Bæringen 4.3.10. denne loven.

Allerede i Stortingsmelding 89 (1987-88) «Om innvandringspolitikken», ble det understreket at «innvandrere er likestilt med nordmenn med plikter og rettigheter. Kommunen skal hjelpe målgruppen med å virkeliggjøre disse målene.»

Spesielle behov De første flyktningene som kom til Bærum på 1970-tallet søkte sosialhjelp inntil de selv fant arbeid. Flyktningeteamet i Bærum kommune ble opprettet i 1982 for å etablere og bosette et bestemt antall flyktninger hvert år, basert på politisk vedtak i Kommunestyret. Bakgrunnen var en anerkjennelse av at flyktninger generelt har spesielle behov for bistand og økonomisk hjelp i en overgangsfase.

Brukerundersøkelsen fra 1991 Denne viste at mange av flyktningene i Bærum følte seg sosialt isolert og hadde liten tro på å komme seg i jobb innen to år. Resultatene fra undersøkelsen førte til mer systematisk jobbing med flyktningene mot arbeidsliv og utdanning i samarbeid med Bærum Kommunale Kveldsskole og Arbeidskontoret.

I 1992 kom om lag 600 krigsflyktninger fra det tidligere Jugoslavia til asylmottak rundt om i Norge. I Bærum ble flere forsøksprosjekter startet for å bøte på utfordringene den økte bosettingen førte med seg. Fokus ble rettet mot flyktningenes egne ressurser, arbeid med yrkesplaner, ulike integreringsprosjekter og forebyggende familiearbeid. Resultatet ble et økt samarbeid på tvers av sektor- og kommunegrenser, samt utvikling av statistikk og rapporteringsverktøy. Men aller viktigst, det førte til nye måter å jobbe på.

Flyktningkontoret i bærum

21

Forsøksprosjektet «Helhetlig kvalifisering» ble kommunens første utprøving av kursstønad istedenfor økonomisk sosialhjelp. Flyktningene mottok stønad mot at de gikk på kurs, i stedet for bare passivt å motta sosialhjelp.

Prosjektet videreføres med Bærum Kommunale Kveldsskole og Arbeidskontoret, og med et større apparat til å følge opp og sanksjonere ugyldig fravær.

Kvalifiseringsstønad De gode erfaringene med forsøksprosjektet førte til at ordningen med kursstønad ble permanent i Bærum kommune. Prosjektrapporten fra 1997 «En verden av mangfold - et hav av muligheter» om Bærum kommunes flyktning- og innvandrer politikk, foreslo nye mål og effektive strategier for at flere skulle bli økonomisk selvstendige på kortere tid.

Det ble politisk vedtatt at 70 % av arbeidsføre innvandrere og flyktninger skal være i arbeid eller utdanning innen to år etter bosetting.

Norskopplæring, kvalifisering gjennom kurs og nettverksbygging på heldagsbasis ble de bærende elementene i kvalifiseringen. Denne forberedelsen mot utdanning og yrkesliv gjaldt nyankomne flyktninger i alderen 18-54 år. Flyktninger med trygdeytelser eller med store helseproblemer kom ikke med i denne gruppen.

Ordningen med kvalifiseringsstønad tok utgangspunkt i en lik grunnsats for alle. Ugyldig fravær reduserte stønaden. Fordi flyktningene ville ha fordel av å

komme raskt i kontakt med arbeidslivet åpnet ordningen for muligheten til å ha ekstrajobb ved siden av kvalifiseringen.

Statlig forsøksprosjekt I 1999 ble Bærum kommune, sammen med 15 andre kommuner, med i et statlig forsøksprosjekt for å utvikle gode metoder for bosetting, integrering og alternativer til sosialhjelp til flyktninger.

Bærum hadde i forkant av dette, gjort en del erfaringer på området, som skulle vise seg å være nyttige i arbeidet med å forme et nytt lovverk som omhandler flyktningers rettigheter og plikter i Norge.

Forsøksordningen blir lov Alle forsøksprosjektene med kvalifiseringsstønad rundt om i de ulike kommunene ble etter hvert innrapportert og systematisert av IMDi. Konklusjonen ble at det var behov for bedre oppfølging av nybosatte flyktninger og et alternativ til «Lov om sosiale tjenester».

Den 1. september 2004 ble Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tatt i bruk i Bærum.

Loven har i seg mange av elementene fra forsøksprosjektene om kvalifiseringsstønad.

Særlige utfordringer De siste årene At Bærum kommune når måltallet for arbeid og utdanning gir gevinst for flyktningene, for kommunen og er også viktig sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Det er fortsatt like viktig for Flyktningkontoret å ha et godt samarbeid med sentrale samarbeidspartnere, og oppfølgingen av personer med særskilte behov finansieres ved bruk av tilskuddsmidler fra IMDi. Bærum kommunes satsning på frivillighet bidrar til større nettverk og samfunnsinnsikt, og gjør at det er mer å spille på.

Utfordringene de første årene I 1975 var Vietnamkrigen over og fram til midten av 1980-tallet kom en del enslige mindreårige båtflyktninger fra Vietnam. De ble bosatt i Norge etter Lov om Barneverntjenester. Etter hvert kom også flere familier

FAKTA

historien

Helhetlig kvalifisering

På Vøyenenga bakeri får Kner Mohammed Othman opplæring i norsk og bruk av kaffemaskinen hos fadder Mette Rogstad. Bæringen 25.6.04

22

Flyktningkontoret i bærum

Registrerte FN-flyktninger kommer ofte fra lengre opphold i flyktningleir utenfor hjemlandet. Utlendingsdirektoratet (UDI) og FN samarbeider om å ta imot FN-flyktninger til Norge. En asylsøker er en person som har flyktet fra krig eller annen nød og kommet seg til Norge på egenhånd. De venter i asylmottak mens søknad om oppholdstillatelse i Norge behandles.

Soldat sammen med pike på gate hvor serbiske snikskyttere skyter på tilfeldige forbipasserende, nær elva i det scentrale Sarajevo. Bosnia. Foto: © Mikkel Østergaard / Samfoto

De plutselige endringene i Kosovo i 1994-95 førte til at en del måtte flykte på kort varsel og noen av disse flyktningene kom til Norge med midlertidig oppholdsgrunnlag. fra Vietnam som hadde klart seg under flukten på havet.

Konflikter og kriger førte også iranere, irakere og somaliere til Bærum i disse årene.

Arbeidet med større grupper flyktninger var relativt ny og det ble utviklet nye metoder for å sikre god integrering. Blant annet ble det opprettet bofellesskap med tett oppfølging, samt flere gruppe- og nærmiljøtiltak.

Nye mønstre i flyktningstrømmen 1990-årene var preget av store endringer i flyktningstrømmene i Europa. Flyktningene kom fra Afghanistan, Sri Lanka, Somalia, Etiopia og andre afrikanske land, samt kurdere fra Iran og Irak. Fra 1994 førte krigen på Balkan til en stor økning av flyktninger, vesentlig fra Bosnia-Herzegovina, og etter hvert også fra Kosovo. Av 11 628 bosettinger i Norge i 1994 var 9 000 av disse fra Bosnia-Herzegovina. De plutselige endringene i Kosovo i 1994-95 førte til at en del måtte flykte på kort varsel og noen av disse flyktningene kom til Norge med midlertidig oppholdsgrunnlag.

Det store innrykket krevde samarbeid på tvers av sek-

tor- og kommunegrenser, og som følge av dette ble Flyktningkontoret omorganisert. Dette krevde mer ressurser, som for eksempel flere boliger, større volum på norskundervisning, helseoppfølging med videre. Utvidet bruk av kontrakter og samarbeidsavtaler ble innført, og det økende antallet flyktninger krevde også nye metoder for mer systematisk arbeid.

I 1993 kom rapporten «Prosjekt Helhetlig kvalifisering» som foreslo ulike forebyggende hjelpetiltak for noen grupper. På bakgrunn av dette ble «Fabrikken» etablert. Her foregikk språkpraksis, norskundervisning og yrkesforberedende kurs, til stor nytte og glede for mange flyktninger. Målet var å støtte flyktningens mulighet til å bli aktiv på arbeidsmarkedet. Prosjekter ble utviklet og nye metoder for å lære norsk og deltakelse i arbeidslivet ble tatt i bruk. Eksempler på dette var eldregruppe, ungdomsgruppe og teatergruppe, sistnevnte initiert av bosniere.

Glede og entusiasme Med stor dugnadsånd håndterte kontoret bosetting og

Flyktningkontoret i bærum

23

historien

Fokus på helse er en viktig del av introduksjonsprogrammet. «Å være i fysisk aktivitet er enormt befriende for dem» sitat Toril Eide, gymlærer ved Voksenopplæringen. Foto: Knut Bjerke / Budstikka 18.4.05

integrering av hele 312 flyktninger fra tidligere Jugoslavia, i tillegg til ordinær bosetting, i løpet av få år.

Bærums befolkning responderte med sympati og stor innsats med å skaffe husvære, nettverk og annen hjelp.

Grunnverdier for kontorets arbeid og strategier ble utviklet. Det ble satt i gang ekstraordinære tiltak for å skaffe blant annet boliger i samarbeid med Eiendomsforvaltningen og Boligkontoret, tolketjenester, barnehage og grunnskoleplasser samt helsetilbud. Kommunen måtte håndtere nye situasjoner og snu seg raskt i samsvar med utviklingen i verden.

I siste halvdel av 1990-årene kom dessuten flyktninger fra Somalia og Rwanda. Det kom også flere store kurdiske familier fra Iran, som hadde bodd i leir i mange år.

Helse og livskvalitet

Årsakene til flukt er i seg selv en belastning for helsen.

Måter å takle utfordringer på i hjemlandet, er ikke alltid anvendelige i Norge. Tap av familie og venner, skremmende opplevelser og alvorlige bekymringer kan sette seg som fysisk vondt i kroppen, som ikke alltid er målbar i tradisjonell forstand. Tøffe levekår kan også bidra til sviktende helse.

En viktig faktor for å leve et godt liv videre er å finne relevant helsehjelp. Dette krever et godt samspill mellom flyktningen og de ulike instansene i helsevesenet.

24

Flyktningkontoret i bærum

Foreldres helse er selvsagt av vesentlig betydning for barnas helse. Krisetider krever mye av foreldre, ikke minst at de også er gode rollemodeller for barna.

Nye prioriteringer innenfor helse Flyktningenes helse er av stor betydning for hvordan de mestrer introduksjonsprogrammet og videre integrering. Tidligere var hjelpeapparatet i Bærum ikke rustet for å møte flyktningenes helsebehov. Problemer av fysisk art ble i stor grad kartlagt og avdekket, men det var lite fokus på den psykiske tilstanden.

Flyktningkvinner med barn fikk oppfølging fra helsestasjonen. Voksne menn derimot falt ofte utenfor helsetilbudet, og deres behov for kostveiledning, ernæring og psykisk helsehjelp ble ikke tilstrekkelig ivaretatt. Helsedirektoratet anbefalte derfor å gi samme tilbud om helsesjekk til både kvinner og menn ved ankomst til Norge. Samtidig ble kartlegging av psykiske lidelser for å forebygge problemer prioritert.

Det viste seg en tendens til at helseproblemer kom tydeligere fram over tid. Derfor strekker hjelpebehovet seg ofte over flere år etter bosettingen.

Forberedelse til arbeidslivet Fra slutten av 1990-årene ble det også innenfor helsesektoren et større fokus på forberedelsene til norsk arbeidsliv og utdanning. Helsegruppa på Flyktningkonto-

ret fulgte opp helsespørsmål den første tiden, men med lav bemanning i forhold til behovet. Flyktninger med store helseproblemer fikk en annen opplæring i norsk som var mindre intensiv. Det var en stor utfordring for alle impliserte å lage gode tilbud til denne gruppa.

Naturlige hjelpere Et selvhjelpprosjekt ble satt i gang med øremerkede midler fra psykiatrien, og det gjorde gjennomføringen av introduksjonsprogrammet lettere for dem som slet med fysisk og psykisk helse. Dette aktivitetstilbud ble ledet av «naturlige hjelpere». Det vil si at egnede personer med interesse for og innsikt i helsespørsmål og bevegelse var gruppeledere for selvhjelpsgruppene. Erfaringer herfra er videreført inn i nåværende helsearbeid.

Ny avdeling - Migrasjonshelse Helseplanene for 2005-2008 og helsemeldingen i 20092015 understreket behovet for styrket helseoppfølgingen på voksenopplæringen og psykisk helse i kommunen for flyktningene.

De konkluderte med at flyktningene har særskilte behov med økt vekt på spesialkompetanse og at det var behov for å utvikle kommunens forebyggende helsetiltak og behandlingstilbud, særlig for flyktninger med traumer. Det var behov for fagfolk med spesiell forståelse for flyktninghelse og som også kunne representere

På sporet: Opplæring i norsk tradisjon, bruk av riktige klær og nye norske ord og uttrykk. Budstikka 12.3.10

Ønske om å styrke flyktningenes perspektiv har bidratt til å starte blant annet dialogmøter, fadderordning, brukerundersøkelser ..... asylsøkerne i kommunens mottak. Bærum kommune opprettet derfor avdeling Migrasjonshelse og la denne til Flyktningkontoret. Avdelingen fikk ansvaret for første gangs helseundersøkelse av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og en egen lege har ansvar for legeundersøkelse og nødvendig oppfølging fram til fastlege er tildelt.

Flyktningkontoret i dag Tilpasning over tid Flyktningkontoret har i løpet av disse 30 årene tilpasset seg både nye målgrupper, mål og rammebetingelser, endret sin organisasjon og ikke minst utviklet sin kompetanse. I dag har kontoret omlag 40 medarbeidere som utgjør et levende og engasjert arbeidsfellesskap. Målet vårt er at minst 70 prosent av flyktningene kommer i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, og på andre måter blir aktive deltagere i vårt samfunn.

Bærum er en av kommunene i Norge som kan vise til best resultater over tid i arbeidet med flyktninger. Tydelige mål, lang erfaring, engasjement, evne til nytenkning og vilje til stadig utvikling av arbeidet er suksessfaktorer som kommer flyktningene til gode. Pågående arbeid med avklaring av ansvar, utvikling og pleie av gode relasjoner med viktige samarbeidspartnere er vesentlig for å oppnå gode resultater. Ønske om å styrke flyktningenes perspektiv har bidratt til å starte blant annet dialogmøter, fadderordning, brukerundersøkelser og innføringskurs for nye deltagere, der erfaringer fra introduksjonsprogrammets deltagere brukes som ressurs i det videre arbeidet. Ulike arenaer for veiledning av ansatte samt fokus på medarbeiderskap bidrar også til et arbeidsmiljø preget av åpenhet, humor og varme. De ansatte har til sammen en bred og sammensatt kompetanse og har variert bakgrunn hva gjelder utdanning og oppvekstland.

Flyktningkontoret har et kommunalt vedtak om bosetting av 330 flyktninger i løpet av årene 2011, 2012 og 2013. For øvrig har Bærum kommune et uttalt fokus på frivillighet, noe som også har betydning for vår virksomhet. Høsten 2012 ble Introduksjonsloven med tilhø-

Flyktningkontoret i bærum

25

historien

Røde Kors og Telenor jobber innovativt gjennom Flyktningguiden.«Dette er noe vi får gjensidig utbytte av» sier Øystein Kvarme i Telenor. Gjennom jobben har han blitt guide for Nader Muhammad. Foto: Sveinung Uddu Ystad/ Røde Kors (Flyktningguide)

To avdelinger Kontoret er i dag delt inn i avdelingene Introduksjonsprogram og Migrasjonshelse.

I avdeling Introduksjonsprogram legger rådgivere og miljøarbeidere til rette for og følger opp nybosatte flyktninger i kommunen på vei mot jobb eller utdanning. I samarbeid med den enkelte flyktning utarbeides tiltak.

Den enkelte flyktning i introduksjonsprogrammet har norsk, samfunnskunnskap og arbeidspraksis.

Avdeling Migrasjonshelse koordinerer helsehjelp til flyktninger og til asylsøkere som bor på Bærum desentraliserte mottak. For flyktningene som skal i introduksjonsprogrammet er det viktig å arbeide med stabilisering slik at den enkelte kan bli i stand til å nyttiggjøre seg skole og arbeid.

Eget helsekurs ble innarbeidet som del av den obligatoriske undervisningen for introduksjonsdeltakerne på voksenopplæringen. En samlet kompetanse innenfor helse, i tett samarbeid med avdeling Introduksjonsprogram, gir hver enkelt flyktning en god mulighet til å være i aktivitet og opplæring, samtidig som det jobbes med den enkeltes helsesituasjon.

26

Flyktningkontoret i bærum

Frivillig innsats Bærum kommune har stor oppmerksomhet mot potensialet som ligger i frivillig innsats i arbeidet med flyktninger. Røde Kors, innvandrerorganisasjoner, idrettslag med flere er viktige aktører i integreringsarbeidet.

Frivillig børs er et arrangement i regi av Bærum kommune for å knytte kontakt mellom frivillige, næringsliv og kommunen. Flyktningkontoret deltok i november 2011 og inngikk flere kontrakter med frivillige organisasjoner. Det ble et utvidet tilbud til flyktningene, uten at vi hittil har fått benyttet dette fullt ut.

Frivillige tiltak er sentrale for at flyktningene skal finne sin plass i lokalsamfunnet og etablere personlige nettverk.

Tolketjenester Målet om likeverdige tjenester handler i vår sammenheng blant annet om tilgang på tolk.

Tolketjenesten har i alle år vært en del av Flyktningkontoret. Den har stadig vært gjenstand for tanker om

FAKTA

rende forskrifter og merknader revidert, noe som har en viss betydning for kontorets systemer og rutiner.

I 2011 leverte Tolketjenesten 6 400 skriftlige og muntlige oppdrag på til sammen 47 språk.

De største språkene var Arabisk, Tgrinja, Polsk, Russisk, Farsi/Dari og Somalisk.

selvfinansiering. I dag er det bestemt at tolketjenester skal anbudsutsettes. En undersøkelse fra Utviklingsenheten i Bærum kommune viser et underforbruk av tolk i tilfeller der dette vurderes som nødvendig. Dette er alvorlig fordi alle forvaltningsorganer har veiledningsog informasjonsplikt i henhold til forvaltningsloven.

Dersom en person ikke får tilstrekkelig veiledning og informasjon i kontakt med det offentlige, oppfylles ikke lovens krav. Assisterende kommuneoverlege i Bærum kommune påpeker at tolker med nødvendig kompetanse er en forutsetning for at minoritetsspråklige med utilstrekkelige norskkunnskaper skal få til et likeverdig helsetilbud sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Selv om assisterende kommuneoverleges uttalelser er på et generelt grunnlag, og ikke er rettet spesifikt mot tolketjenesten i Bærum kommune, er signalet entydig: Tilgang på kvalifiserte tolker er påkrevet. Ikke bare i flyktningarbeidet, men i de fleste møter der kommunens forvaltningsorganer forholder seg til personer med svake norskkunnskaper.

Utfordringer fremover Samme muligheter Det er mange uskrevne normer og regler nordmenn tar for gitt at folk fra andre land forstår. En av statens viktigste overordnete mål gjennom årene er at det skal være reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Minoritetsgruppene skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som majoritetsbefolkningen til å delta i samfunnet.

Gi meg en fisk Og du hjelper meg en dag.

Lær meg å fiske Og du hjelper meg hele livet!

Visdomsord fra Kon Fu Tse, kinesisk vismann, levde 551-479 f.Kr

For å oppnå dette er det nødvendig med tiltak som tar utgangspunkt i innvandrernes spesielle forutsetninger.

Alle offentlige kontorer har samme ansvar overfor innvandrere som til befolkningen for øvrig. Dette vektlegges av IMDi og dreier seg om tilgang til likeverdige offentlige tjenester. Ett eksempel på dette er retten til å få informasjon på et språk en forstår.

Norge står i dag overfor en stor tilflytting i forbindelse med et sterkt arbeidsmarked. Denne internasjonaliseringen kan være en stor utfordring for Bærum kommune framover. Vi ser allerede nå at andelen innvandrere i befolkningen i Bærum er på 17 %, og denne antas å være økende. Dette utfordrer oss på boligtilgang, arbeidsplasser, helseoppfølging, skole, barnehage med videre.

Bærum kommunes innføring av krav om språkprøve 3, som en kvalitetssikring, er en ny utfordring for flyktningen som ønsker å finne arbeid i Bærum kommune, særlig innenfor kvinnedominerte yrker som barnehage og pleie- og omsorgssektoren. Dette kan være et dilemma siden disse sektorene også er avhengig av innvandreres arbeidskraft.

Avslutning Flyktningarbeidet i Bærum kommune har vært gjennom mange og store utfordringer. Disse har i stor grad blitt besvart på en kreativ og nyskapende måte.

Dynamikken mellom utfordringer og respons har gitt en kraft som har ført Bærum fram til å være blant Norges mest vellykkede kommuner innenfor flyktningfeltet. Det er vårt ønske at dette fortsatt skal være vår styrke i det videre arbeidet når nye utfordringer kommer.

Vi er stolte av å kunne være en av flere tilretteleggere slik at den enkelte flyktning kan få brukt sine ressurser og erfaringer i sitt nye liv i Bærum.

gir st yrke..

Norskopplæring .3 .0 6 Aftenposten 20

Flyktningkontoret i bærum

27

FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS AS

Flyktningkontoret i bærum

28

portret t somalia

Zakaria fra Somalia, bosatt i 2001

– Jeg kom til Norge som enslig, mindreårig flyktning i 2001. Slik jeg ser det ble jeg frarøvet barndommen min. Jeg var vant til et liv med foreldre og mennesker jeg kjente rundt meg. For meg ble livet uten dem en katastrofe.

– Jeg opplevde sjokkerende ting før jeg kom til Norge og det var vanskelig å håndtere. Men noe av det verste etterpå var å komme på asylmottak. Der var alle voksne, og de hadde sine egne problemer. Det var veldig tøft for meg å bo der alene som mindreårig.

– Uten hjelpen fra Flyktningkontoret er jeg sikker på at jeg hadde kollapset. Jeg fikk en rådgiver der som hjalp og støttet meg veldig mye. Dette gav meg trygghet til å gå videre.

– Det er ikke så hyggelig å vite at en del somaliere i Norge har et dårlig rykte eller blir stakkarsliggjort. Derfor er det viktig å vise at det finne ulike typer mennesker fra Somalia, akkurat slik det finnes i Norge også. Det er spesielt viktig for meg å vise at jeg er et bra menneske, og at jeg tar ansvar og vil noe med livet mitt.

– Jeg har fullført mange av de målene jeg satte meg da jeg kom hit. Jeg har lært om det norske samfunnet, tatt noe utdanning og tatt meg av faren og broren min. Neste år er det min tur til å komme meg videre og til å ta videre utdanning .

Jeg vil vise at jeg duger!

Flyktningkontoret i bærum

29

Intervju

Verdifullt mangfold – Bosetting og integrering av flyktninger er bra for flyktningene og bra for Norge. Legger vi godt til rette og tar vare på dem, blir de verdifulle tilskudd i samfunnet, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Geir Barvik.

– Jeg gratulerer Bærum kommune og Flyktningkontoret på det varmeste med 30 års jubileet i år. Bærum er blant de beste kommunene i landet på å hjelpe flyktninger til en meningsfull tilværelse og arbeidet dere gjør skal dere være stole av, sier Barvik, og nevner blant annet samarbeid på tvers av kommunens tjenester som en suksessfaktor for Bærum som vertskommune for flyktninger.

Ifølge Barvik er og har kommunene de beste ressursene til å bidra til god flyktningintegrering helt fra starten av. Han synes derfor det er et paradoks at mange blir sittende lenge i mottak og vente på en avklaring.

Boligmangel gir ventetid – Behandlingen av asylsøknadene går raskere enn før.

Men nå mangler vi boliger til mange som har fått innvilget opphold i Norge. De kommer ikke ut i kommunene, sier Barvik, og forteller at Norge årlig tar imot cirka 6 000 flyktninger. Behovet er imidlertid økt til rundt 8 000 i året. Dette legger press på kommunene og boligbehovet.

– Kommunene må tørre å være litt dristigere. Den første boligen må ikke nødvendigvis være den permanente. En overgangsbolig gjør det mulig å komme inn i kommunen og samfunnet. Det kommer for tiden mange enslige menn fra Somalia og Afghanistan. Erfaringene tilsier at de trenger en liten midlertidig bolig, for så å flytte når de får familiegjenforening. Vi ser også at flyktninger er flinke til å utnytte arealene. De klarer seg ofte med en, etter norsk standard, trang bolig den første tiden.

Bærum kommune er med i et prosjekt der flyktninger loses rett fra kortvarig transittmottak til kommunen, og altså slipper å gå veien om mottak. Med en slik ordning kommer man raskt i gang med introduksjonsprogrammet, og dermed også raskere ut i samfunnet som samfunnsnyttige borgere.

Avhengig av kommunene Mens det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør hvem som får bli her i landet, er det IMDi som tar regien

30

Flyktningkontoret i bærum

når flyktningene skal bosettes og integreres i landet vårt.

– Vi gjør vårt beste for at nye norske borgere kan få bidra med sine ressurser og sin kompetanse inn i det norske samfunnet. Det klarer vi ikke uten velvilje og innsats fra kommunene. For å sikre at beslutningen har godt feste i kommunen, krever vi kommunestyrevedtak før en kommune får bosette flyktninger. For kommuner som mottar flyktninger er det lovpålagt å ha introduksjonsprogram som kvalifiserer flyktningene til utdanning og jobb. De kommunene som lykkes ser også at det er god økonomi i å få flyktninger inn i miljøet, som arbeidskraft og skattebetalere. Vårt ønske er at de skal integreres så godt at de deltar på norske arenaer, både i organisasjoner, politikk og valg, og tar del i våre demokratiske rettigheter og plikter. Og at de, når kriteriene er oppfylt, søker om norsk statsborgerskap, sier Barvik.

I en overgangsfase Barvik understreker at flyktninger er mennesker som aller helst ville blitt i sitt eget hjemland, men som jages på flukt.

De har ikke ønsket seg til Norge.

– Begrepet «flyktning» definerer en overgangsfase - mennesker som må bosette seg på et nytt sted fordi de har en Geir Barvik, direktør uholdbar situasjon hjemme, i Integrerings- og presiserer Barvik, og forklarer mangfoldsdirektoraforskjellen mellom asylsøker og tet (IMDi) kvoteflyktning: – Kvoteflyktninger eller overføringsflyktninger kommer fra FNs egne flyktningleire. FNs høykommisjonær for flyktninger forvalter FNs flyktningkonvensjon og har ansvar for leire over hele verden. Det er også høykommisjonæren som administrerer overføringsordningen.

Norge tar imot et visst antall overføringsflyktninger hver år, på linje med en del andre vestlige land. Asylsøkere er personer som kommer til landet på egen hånd, og søker UDI om oppholdstillatelse.

17. mai feiring. Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX

Mangfoldet er viktig for at Bærumssamfunnet skal utvikle seg.

Målet er å gjøre fasen som flyktning så kort og smertefri som mulig, og at flyktningene kommer inn i samfunnet som medborgere.

– Vi skal alle være glade for at Norge er et land som tar ansvar for mennesker på flukt. Det er internasjonal enighet om at verdenssamfunnet skal ta ansvar for mennesker på flukt.

Mangfold gir utvikling Med hver flyktning følger en årlig sum penger, og for kommuner som har gode systemer er flyktninger langt fra en økonomisk belastning. Imidlertid må staten sørge for at kommunene kan planlegge godt, blant annet ved å lage langsiktige og forutsigbare avtaler. Videre bør det offentlige generelt, og kommunene spesielt, i større grad tilby arbeidspraksis. Vi ser at det private næringslivet faktisk er mer på tilbudssiden med tilrettelagt arbeid enn det offentlige. Det er et paradoks, sier Barvik, som også legger vekt på kvaliteten i de tjenestene som møter flyktningfamiliene i dagliglivet - barnehager, skoler og helsestasjoner.

– Mangfoldet er viktig for at Bærumssamfunnet skal utvikle seg. Vi lærer av hverandre, og vi lærer av andre kulturer. Det er lett å tro at alt hadde vært bedre om vi alle var like. Men slik er det ikke - vi trenger variasjon for å kunne fylle alle oppgavene i et samfunn. Mangfoldet har en egenverdi utover det at vi hjelper mennesker i nød. For å få det beste ut av mangfoldet må vi skape arenaer for dialog, særlig om viktige norske prinsipper som kvinnesyn og våre holdninger til tvangsekteskap.

Hvis grunnlaget legges tidlig har familiene større kunnskap om norsk ungdomskultur når barna begynner på vi«Det er utmerket å ha deregående skole.

Et annet aspekt er forholdet disse rundt seg» sier til myndighetene som kan 93 år gamle Birgit Moltke-Hansen. være problematisk. Mange Aftenposten 11.1.06 har negative erfaringer med offentlige instanser i eget land, som korrupsjon, tvang og trusler. Gjennom introduksjonsprogrammet og deltakelse i det norske samfunnet lærer flyktningene å stole på staten og kommunen. Også her er kommunene viktige læringsarenaer, understreker Barvik.

Partnerskap med IMDi – IMDi er også veldig stolte av å ha inngått partnerskapsavtale med Bærum kommune om integreringsarbeid, sier Barvik. Arbeidet skiller ikke mellom flyktninger og innvandrere.

– Bærum kommune har fått til veldig mye. Partnerskapsavtalen innebærer at kommunene tar et ekstra ansvar for bosetting og integreringsarbeidet, avslutter IMDi-direktør Geir Barvik.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

Flyktningkontoret i bærum

31

FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS AS

Flyktningkontoret i bærum

32

VIGNET T portret t tsjetsjenia

Bislan fra Tsjetsjenia, bosatt i 2004

– Da jeg kom til Norge som flyktning måtte jeg finne ut hva mitt mål i livet skulle være og hvordan jeg skulle nå det målet. Jeg ville ta meg utdanning og få arbeid.

– Jeg ble tatt godt imot og folkene på Flyktningkontoret er greie folk. Den første tiden i Bærum ble jeg oppfordret til å lære meg norsk. Det var mye nytt å sette seg inn i. Jeg ble kjent med offentlige kontorer, reglement for etablering og introduksjonsprogrammet og jeg fikk økonomisk stønad.

– Språket var en stor utfordring for meg. Hadde jeg ikke hatt hjelpen fra Flyktningkontoret hadde tilværelsen blitt vanskelig i starten. Jeg fikk hjelp med å oversette ting og tolkehjelp. Jeg fikk også hjelp med kronisk sykdom og økonomiske spørsmål. Uten all denne bistanden hadde jeg hatt store problem med å komme meg inn i og forstå systemet her i Norge. Jeg vil aldri glemme den hjelpen jeg fikk fra dere, tusen takk.

– Om livet mitt i Bærum nå tenker jeg at jeg er glad. Da jeg kom hit var jeg singel.

I dag er jeg en lykkelig gift mann og vi har tre flott barn sammen! Jeg kjører buss og kona mi studerer ved universitetet.

Flyktningkontoret i bærum

33

begreper og definisjoner

Begreper og definisjoner Overføringsflyktning (kvoteflyktning) En person som kommer til Norge etter et organisert uttak av Utlendingsdirektoratet (UDI) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen.

Flyktning Omfatter overføringsflyktninger samt personer som har søkt asyl og fått innvilget beskyttelse (asyl) eller opphold på humanitært grunnlag.

Asylsøker En person som på egen hånd og uanmeldt søker myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning fra landets myndigheter. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

foreldre/familie som har innvandret., Personen kan omtales som norskfødt med innvandrerforeldre, men bare i sammenhenger det er relevant å henvise til opphav.

Ordet «landbakgrunn» refererer for en innvandrer til vedkommendes fødeland og for norskfødte til foreldrenes eventuelle utenlandske fødeland.

Oppholdstillatelse Oppholdstillatelse gir rett til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av et EU-land gir en slik tillatelse også rett til arbeid. For borgere av andre land vil det ofte bli gitt arbeidstillatelse sammen med oppholdstillatelse.

Beskyttelse (asyl)

Asylsøkere og flyktninger under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Også mindreårige som kommer til Norge med følgeperson(er), er enslige mindreårige hvis følgepersonen ikke har foreldreansvar.

FNs høykommissær for flyktninger overvåker flyktningers rettigheter. Asyl gis til personer som, etter vurdering av asyllandets myndigheter, med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe.

Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse.

Innvandrer

Kollektiv beskyttelse

En person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. I særlig muntlige sammenhenger brukes ordet «innvandrer» feil. Ifølge Språkrådet skal begrepet «innvandrer» ikke brukes om første generasjon (og videre generasjoner) av

Er en midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse som kan innvilges personer i en massefluktsituasjon på kollektivt grunnlag, etter en gruppevurdering. Eventuelle asylsøknader kan stilles i bero i inntil tre år. Slik tillatelse danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første fire årene.

Enslig mindreårig

34

Flyktningkontoret i bærum

Haitiske tenåringer skiller fotball i teltleiren. Haiti, august 2010 Foto: arindambanerjee / Shutterstock.com

Asylinstituttet

Familieinnvandring (familiegjenforening)

Definisjon fra UDI: «Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land. To viktige forutsetninger må være tilstede for at dette skal fungere: 1) At stater slutter seg til og står ved sine internasjonale forpliktelser, 2) At asylinstituttet har støtte i befolkningen». Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Visse forpliktelser følger av Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale avtaler, men ut over dette avhenger individets praktiske rettsstilling av lovgivningen i det enkelte land.

Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn, og utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge som danner grunnlag for familieinnvandring. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold.

Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag En asylsøker kan få oppholdstillatelse av humanitære grunner dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn, eksempelvis alvorlige helsemessige forhold eller hensyn til mindreåriges situasjon. Dette blir ofte sett i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet, eksempelvis i etterkant av en krigstilstand.

Grunnleggende kvalifisering Kurs eller opplæring i norsk, samfunnsfag eller arbeidsrettede tiltak som skal føre deltakerne over i ordinær utdanning eller arbeid. Alle som er i introduksjonsprogrammet skal ha en individuell plan, vurdert etter kartlegging av kandidatens bakgrunn og kompetanse.

Formålet er rask overgang til arbeid eller utdanning.

Integrering Betyr vanligvis at innvandrere og flyktninger blir funksjonelle deltakere i samfunnet, uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet.

Bosetting

Integreringstilskudd

Flyktninger som har fått oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. Antallet som bosettes hvert år avgjøres av kommunestyret.

Statlige midler som overføres kommunen for hver enkelt flyktning som bosettes. Integreringstilskuddet er p.t. på ca. 600.000,- kr. for hver flyktning, og overføres over en periode på fem år etter bosetting. Satsene reguleres årlig.

Flyktningkontoret i bærum

35

FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS AS

Flyktningkontoret i bærum

36

portret t burma

Jessica fra Burma, bosatt i 2009 – Det er spennende å komme til et nytt land som flyktning, men det er ikke så lett. Vi har mistet eiendom, jobb, venner og språk. Vi må begynne på nytt. Jeg kom hit som gjest. Nå vil jeg gjøre dette til mitt hjem.

– Det var litt skummelt å ta kontakt med de andre fordi jeg kunne så dårlig norsk.

Men jeg tenkte at hadde de kommet til mitt land, så hadde ikke de kunnet mitt språk heller. Det ga meg mot å tenke på denne måten. Jeg vil ikke tenke at jeg er liten.

– Noen ganger hadde jeg ikke lyst til å gå ut, særlig om vinteren. Men jeg tenkte at det er bra for meg å gjøre noe èn kveld i uka.

– Jeg fikk flyktningeguide. Det er ikke så lett å bli kjent med nordmenn. Vi må være tålmodige hvis vi vil ha venner.

– I Norge liker ikke alle utlendinger. Sånn er det i hjemlandet mitt også. Folk er forskjellige.

– Jeg ble frivillig i Kulturoperatørene, og var med på Byfesten, julemarkedet, og Røde Kors tur til Galdhøpiggen. Det var fint å kunne være til hjelp og å treffe andre slik at jeg fikk kontakter som kan være nyttige senere når jeg skal søke jobb.

– Jeg støtter Leger uten grenser. Jeg har ikke mye penger, men drikker litt mindre kaffe og spiser mindre sjokolade, så har jeg råd til å gi penger til noen som har det vondt i et land som har krig. Dette gjør meg glad.

– Jeg har et banner der det står: «Alle mennesker maler seg selv, og pennen er i hånden vår». Det er opp til oss selv om vi maler et stygt eller pent bilde.

Flyktningkontoret i bærum

37

gratul asjon

Gratulerer med viktig jubileum Bosetting av flyktninger og drift av introduksjonsordningen i Bærum har lange og gode faglige tradisjoner.

Bærum kommune har oppnådd noen av de beste resultatene i landet i dette arbeidet over flere år.

Statistisk sentralbyrås monitor viser at Bærum kommune er en av Norges beste kommuner når det gjelder andelen bosatte flyktninger som går over i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsperiode.

tjenesteapparatet og ta i bruk de ordinære ulike tjenestene i kommunen. For å muliggjøre dette trenger vi som tjenesteytere spesiell kompetanse og kunnskap.

Flyktningkontoret legger også stor vekt på samarbeid med IMDi, og var en sterk pådriver for å inngå formelt partnerskap som gir oss mulighet til å delta i et nettverk bestående av stat og andre kommuner.

Faglig kompetanse, påfyll, faglig utvikling og deling av erfaring er viktige faktorer for stadig å kunne utvikle tjenestene innenfor et komplisert fagfelt.

Jeg er glad for og stolt av den jobben Flyktningkontoret gjør. Kontoret er en viktig del av helse og sosialtjenesten. Jobben som gjøres hver dag av den enkelte ansatte i møte med den enkelte flyktning er sannhetens

Jeg er glad for og stolt av den jobben Flyktningkontoret gjør.

Kontoret er en viktig del av helse- og sosialtjenesten.

Det er spesielt gledelig, og god grunn til å være stolt av at det blant disse tallene også skjuler seg spesielt høy måloppnåelse når det gjelder positive løsninger for flyktningkvinner som av flere årsaker ofte har større utfordringer i forholdt til integrering i Norge.

Flyktningkontoret er selve hjertet i bosettingsarbeidet i Bærum, men det er mange ulike tjenester som må jobbe sammen for å lykkes i dette arbeidet. Skole, NAV og helsetjenestene for å nevne noen. Det er god tradisjon i Bærum for samhandling og samarbeid på tvers av tjenestesteder på dette fagfeltet, og tjenesteleder Arne Magnussen er alltid tydelig på at bosetting av flyktninger krever felles og flerfaglig innsats for å lykkes. Alle samarbeidende tjen-ester har et felles ansvar for å sørge for at bosetting av våre flyktninger blir så god som mulig.

I fjor opprettet flyktningkontoret en egen migrasjonshelse enhet. Det tror vi også vil bidra til at flyktningene møter helsepersonell med spisskompetanse i den første tiden etter bosetting som gjør at de raskere kan integreres i det ordinære

38

Flyktningkontoret i bærum

øyeblikk, og den aller viktigste årsaken til at Bærum kommune over år har lykkes bedre enn de fleste andre kommuner på dette området.

Det krever ansatte med høy faglig kompetanse, engasjement for fagfeltet og evne til samhandling, og dyktige ledere som inspirerer, er pådrivere og viser vei. Flyktningkontoret i Bærum er en tjeneste som oppfyller nettopp dette. Gratulerer alle ansatte og ledere med godt utført arbeid over mange år.

Med vennlig hilsen Trine Bakkeli Kommunalsjef helse og sosial, Bærum kommune

Samarbeidspartnere Flyktningkontoret har mange samarbeidspartnere som er viktige i flyktningens utvikling mot bosetting, god helse, integrering, arbeid og deltagelse i samfunnet.

Vi vil spesielt takke følgende:

Kommunale aktører • • • • • • •

Bærum kommune voksenopplæring Boligkontoret NAV Bærum Frivillighetssenteret Barnehagene Skolene og Innføringsklassen Internasjonal klubb for barn og ungdom fra 1983-2003

• • • • • • •

Barneverntjenesten Kommuneoverlegen Psykisk helse Psykisk helse barn og unge Ungdomstjenesten Lønnsenheten Eiendomsforvaltningen

Andre • Røde Kors, Flyktningguiden og annet nettverksarbeid • Fastleger og tannleger • Mølla kompetansesenter

Statlige aktører • • • •

NAV Bærum Andre linje tjenester psykisk helse Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Utlendingsdirektoratet (UDI)

Litteraturliste Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet: Rundskriv H- 20/03: «Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere» (Introduksjonsloven) Det kongelige likestillings- og inkluderingsdepartementet: Rundskriv Q- 20/12: «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (Introduksjonsloven, revidert) Prosjektrapport Bærum kommune 1997: «En verden av mangfold, et hav av muligheter» Flyktninge- og innvandrerkontoret/ Flyktningkontoret : «Virksomhetsplaner og Målekart for 1992-2011» Bærum kommune 2008 :Mestringsprosjektet- «Ja, vi kan!»

Bærum kommune 1993: «Prosjekt Helhetlig kvalifisering» Bærum kommune Prosjektrapport Bærum kommune 1997: «Levekår blant flyktninger og innvandrere i Bærum» Bærum kommune: «Helseplan 2005-2008» Bærum kommune: «Helsemelding 2009-2015» Bærum kommune: Grunnlagsdokument for planstrategi 2012 Bærum kommune: «Status og utfordringer av framtidige bosettingsnivåer» november 2010 SSB: Monitor for introduksjonsordningen 2011

Flyktningkontoret i bærum

39

Flyktningkontoret Hamangskogen 60, Sandvika. Tlf. 67503350.

E-post: flyktning@baerum.kommune.no. www.baerum.kommune.no/flyktning