Bare:Bærum nr. 3-2014

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

TEMA:

IT for en enklere hverdag SKRÅBLIKK:

Forskjellig liv i samme verden SIDE 4

INNOVASJON:

Slipp rebellene fri og stjel gode idéer!

SIDE 19

PROFILEN:

Eva Waaler SIDE 20 - 21

3:2014

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 3 – 2014 – 5. årgang

Bare Bærum Avisen for AnsAtte i bærum kommune

3:2014

Tema:

IT for en enklere hverdag

«Vi skal levere tjenestene våre mer effektivt og gjøre hverdagen enklere for våre brukere ved å ta i bruk IT på smartere måter» Bærum kommunes IT-visjon

Innhold: 3:2014

SKrÅBLIKK:

Forskjellig liv i samme verden siDe 4

INNOVaSJON:

Slipp rebellene fri og stjel gode idéer! siDe 19

PrOFILeN:

eva Waaler siDe 20 - 21

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune, Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang

Side 20

n BILDEREPORTASJE: Kunnskapssenteret Side 7

REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62

n Siden sist • Sagt om Bærum • Leder • Siden sidst Side 3

JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Ragnhild.hoem@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 11

n SKRÅBLIKK Forskjellig liv i samme verden Side 4

JOURNALIST: Jenny Sara Jacobsen jenny.jacobsen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 58

n JOBBEN MIN Kirsten Fuglseth, rektor ved Kultur-og musikk-skolen Side 5

JOURNALIST: Mario Torres

Forsidefoto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

Side 6

n ETIKK • Etikkhjørnet: Makt må brukes • Enquete: Tre om etisk dilemma

Side 6

n TEMA: IT- FOR EN ENKLERE HVERDAG Side 8 - 12 n SØKELYSET – Kommunen skal ha ny visjon Side 13 n HANDLINGSPROGRAMMET Side 14 - 15 n DET SKJER: • SFO-ansatte på kurs • Bedriftshytter – over 200 å velge mellom Side 16 – 17

Side 8 n UTSTYRSBODEN Side 18 n INNOVASJONSKAMPANJEN Side 19 n PROFILEN: Eva Waaler, kommunaldirektør velferd Side 20 - 21 n AKTUELT Side 22 - 23 n BAKSIDEN – Ansatte kan bruke Kunnskapssenteret til møter og seminarer Side 24

Opplag: 4650 Neste utgave: 3. desember 2014 Frist for ideer/stoff: 22. oktober 2014 Grafisk utforming: Millimeter Press Trykk: Senter Grafisk

JUBILANTER: 50 ÅR

SEPTEMBER Nina Hasle 01 Vibecke Melbø Opsand 02 Kristin E Foslie 03 Dawit Yemane 03 Eva Johansen Støren 06 Geir Antoniussen 07 Elisabeth Holmboe Svendsen 09 Gaute Kentsrud 13 Liselotte Jansson 17 Toralf Litlabø 17 Snorre Ryan 18 Helena Rosetta Busa 19 Hilde Mari Tandberg 22 Jolanta Troczynska 22 Kari Kyrkjebø Gjølmesli 24 Anne Garholm Birkeland 27 OKTOBER Petter Berntsen 01 Arild Enoksen 01 Lene Myhre Beggerud 02 Riza Laja 02

2 | BÆRUM KOMMUNE

Geir Wenstøp 08 Yasotha Janagarajah 11 Jeyathevi Uthayajumar 17 Tommy Huseth 19 Arja Lundevall 19 Mona Karin Fjeld 20 Vuong Quang Dao 22 Ingeborg Rødal 24 Gunvor Lange Smebye 25 Rune Løvhaug 26 NOVEMBER Anne Gro Vagle 01 Natalia Ueland 02 Staale Rollve 05 Ellen Janborg Frøyhaug 06 Tone Johnsen 09 Jenny Reinholdtsen 14 Lars-Erik Larsen 15 Liv Inger Døhl 19 Aset Khizirovna Eskijeva 20 Philipp Moon 20 Truls Skjelbred 27 Hazem Jaser Alatabi 28 Gonzalo Silva 30

60 ÅR SEPTEMBER Marit Lindtvedt 02 Wenche Ilmork 03 Wenche Leonore Lydersen 05 Jan Magne Kjensmo 09 Pamela Margaret Østensen 12 Hanne Gaarder Løvland 14 Karen Helen Hestmann 17 Magn Bjarte Ness 18 Marit Helgesen 20 Anne Kristin Hennum 21 Kirsten Hognestad Haugen 22 Aasta A Kristoffersen 22 Inger Elisabeth Steensland Børresen 23 Niels-Erik Hobæk 23 Sissel Otterhals Johansen 25 Tove Helsem Rekdal 26 Ilian Hrixstov Iliev 30

OKTOBER Tor Feragen 07 Reza Dowlatabadi 12 Wenche Maarud 12 Kjell-Are Hansen 12 Kathrine Stokke 17 Ingrid Molthe 19 Wenche N Lauritsen 22 Marek Kotlarz 23 Jorun Elisabeth Larsen 23 Stein Kristian Wiik 28 Marianne Brenne 30 NOVEMBER Eli Johanne Rustad 02 Laila D Erikstad 09 Ruth Rwighemera 10 Karl Torstein Johnsrud 16 Ruth Karin Paulsrud Øisang 21 Emmy M Andersen 22 Hjalmar Johnsen 22 Helga Kristjansdottir 23 Bent Aabel 26 Gunnar Hjetland 28

side 3: sagt om bærum:

Sammen med innbyggerne For et par uker siden var jeg sammen med Formannskapet på studietur i Sverige. Vi så mye interessant, og det som gjorde sterkest inntrykk var besøket i Upplands Vasby.

En kommune som på lik linje med Bærum ligger tett på hovedstaden. Fra å være en sovekommune, har den på få år snudd fullstendig og blitt en av Skandinavias mest spennende utviklingskommuner.

Jeg blir imponert over det systematiske arbeidet kommunen gjør for å sikre innbyggerne medvirkning på de fleste områder.

I Vasby starter et utviklingsprosjekt med at man spør innbyggerne til råds, før planleggere og administrasjon bearbeider og fremmer forslag.

Hos oss og de fleste andre kommuner i Norge inviterer vi innbyggerne til å komme med synspunkter først når administrasjonen er ferdig med saken. Da er fleste premisser lagt, og mulighetene for medvirkning og læring er minimale.

«Innbyggerne er sjefen» ble lansert i forrige nummer av Bare: Bærum. Enkelte har reagert på uttrykket og blir bekymret hva det gjør med forholdet mellom innbygger og medarbeider.

Jeg blir gjerne med på å finne gjerne andre ord på uttrykket.

Men, det vesentlige står fast: Vi som jobber i Bærum kommune, jobber på oppdrag fra våre innbyggere.

Derfor må også vi i Bærum lære av kommuner som Vasby, nemlig etterspørre og anerkjenne innbyggernes og brukernes kompetanse.

Sterkere innbyggerinvolvering og aktiv dialog er en av de store endringene vi står overfor i hele kommunesektoren.

Også staten og private tjenesteytere står overfor den samme utfordringen.

Forslaget til handlingsprogram, som er presentert lenger bak i bladet, følger opp disse utviklingstrekkene: Bærum kommune skal utvikles sammen med våre innbyggere for det er de som gir oss oppdraget.

Erik KJeldstadli Rådmann

SIDEN SIST: n Kunnskapssenteret i Sandvika åpnet dørene for studentene i august, studenter i sykepleie, vernepleie og barnehagelærere skal holde til her. Samtidig har Flyktningekontoret, Voksenopplæringen og Musikk- og kulturskolen flyttet inn i Kunnskapssenterets moderne, lekre kontorer.

Den store åpningsfesten for Kunnskapssenteret skal gå av stabelen i oktober.

n Ragnhild Ingridsdotter Hoem har begynt som ny redaktør av Bæringen. Hun har jobbet her som journalist en periode før, men kom nå fra praktikantstilling ved den norske ambassaden i Budapest. n Rektor ved Bærums Verk skole, Brynhild Farbrot Foosnæs, sluttet i sommer og har nå begynt som på Bogstad skole i Oslo.

n Fem nye rektorer begynte i bærumsskolen i høst: Even Nedberg ved Belset skole, Hans-Marius Christensen ved Hundsund skole, Anders Juell ved Bærums Verk skole, Anne Marie Waag ved Hosle skole og Hans Christian Ruud ved Bekkestua nye barneskole. n Kultursjef Trine Bendixen har gått av med pensjon etter 15 år som aktiv og glødende inspirert kultursjef.

n Berit Inger Øen er konstituert kommunalsjef for kultur.

Stig Falling fungerer nå som leder for Ungdom og fritid. n Kommunalsjef for helse og sosial Trine Bakkeli har sluttet i Bærum kommune, og Kristin Nilsen er tilsatt som ny kommunalsjef for helse og sosial.

Hun kommer fra jobben som tjenesteleder for Helsetjenester - barn og unge.

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

Forskjellige liv i samme verden Møte med gode venner som har viet sitt liv til nepalesere på et sykehus på bygda i Nepal, er ett av mange gode minner fra sommeren. De lytter dannet til våre diskusjoner om E-18, pågående lærerkonflikt og Bærum sykehus’ fremtid. De er oppvokst i Bærum, så de vet jo hva vi har å stri med.

TEKST: SOLVEIG JUEL

Vel tilbake fortalte de sine nepalesiske venner om landet de hadde vært i, og her er et utdrag: «Sykehus er viktig der også.

Beredskap med helikopter gjør at de fleste kan rekke frem til sykehus innen 45 min.

Nå kreves det at dette må gjelde alle. De regner ofte i minutter der, når vi i Nepal teller timer eller dager. Tenk om alle her kunne nå fram til sykehus innen 24 timer ved akutt sykdom! Tenk på de fødende hos oss, der mange bæres over fjell og dal i dagevis, og opplever at barnet dør, eller at moren dør på vei til sykehuset.

Om å ha jobb Nesten alle som vil jobbe, har en jobb. Unge mennesker kan velge hva slags utdannelse de vil ha, og mange kan velge mellom flere jobber. Skolene er helt gratis. Derfor kan selv fattige barn gå på gode skoler. Skolene blir ikke eid av rike mennesker som skal tjene penger på dem, men av staten.

Skolene er ikke korrupte selv om de eies av staten. De må ikke betale penger under bordet for å få en jobb eller studieplass.

Om å kjøpe ting Folk i landet kjøper mye, noen gjør det nesten hele tiden. Det er blitt som en smittsom sykdom. Vi begynte også å tro at 4 | BÆRUM KOMMUNE

HÅP: Alle barn har drømmer for sine liv. Hva drømmer disse barna om? FOTO: SOLVEIG JUEL

vi trengte en masse ting som vi greier oss fint uten her. I butikken vår hadde de 50 forskjellige slags brød. Spørsmålet er ikke om du har brød, men hvilket brød du vil ha. Mange der tror at valgfrihet er det aller viktigste i livet. Her vet vi at en kan være fri hvis en har nok brød.

Et tastetrykk unna – men en helt annen verden Noen som har reist mellom landene våre og sett de store forskjellene, sier at det er som to forskjellige verdener, og så tror de at de hører til bare i den ene av dem. Når breene nå smelter her rett over oss i Himalaya, så har det bl.a. å gjøre med høy oljeutvinning der. Det finnes ikke to verdener, kun en.»

Kommunikasjonsmessig er våre venner bare et tastetrykk unna. Vel hjemme fra

handletur der jeg har puttet alle brødslagene i fryseren, lurer jeg på om vi skal kjøpe miljøvennlig Elbil. Jeg ser det litt an, for det er jo liten vits hvis det blir slutt på å kjøre i kollektivfeltet...

Solveig Juel er Seksjonsleder grunnskole. Hun har en fargerik og lang karriere bak seg som lærer, inspektør, rektor og skolesjef. En sommer møtte hun sine venner som jobber på et sykehus i Nepal.

Hvordan forklarer man en nepaleser hva folk i Norge er opptatt av? En tankevekkende og nærmest kuriøs sammenligning.

FOLK:

JOBBEN MIN: Navn: Kirsten Fuglseth Yrke: Rektor Arbeidssted: Musikk- og kulturskolen

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Jeg har holdt på med musikk hele livet, så «yrket valgte meg» på et vis. Da jeg prøvespilte og kom inn på Musikkhøgskolen visste jeg i hvert fall at jeg skulle drive med musikk i en eller annen form. Så ble det hovedfag i pedagogikk fordi jeg alltid har elsket å undervise. At jeg skulle bli leder for en stor og spennende musikkopplæringsinstitusjon tenkte jeg ikke så mye på.

I starten av karrieren var jeg nok mest opptatt av å være musiker og pedagog selv.

Hva liker du best og minst ved jobben?

Jeg liker alle deler ved jobben min!

Aller best er det å komme tett på elever og lærere i deres arbeid og utvikling i pedagogikken og musikken. Å få være med på den enkelte elev «musikalske reise» er veldig spennende og givende! Hva jeg liker minst? Det er vel alltid noe man liker mindre, men jeg bruker uansett svært liten tid på å ergre meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med!

Har du angret på yrkesvalget noen gang?

Nei! Jeg har fått være musiker i flere av landets orkestre, jeg har undervist mange av de som i dag spiller horn profesjonelt og jeg får bruke hele meg i den lederjobben jeg har nå.

På toppen av det hele har vi akkurat flyttet inn i Kunnskapssenteret, som både gir muligheter for litt forandring og nyskaping!

Hvordan kobler du av?

Jeg spiller golf, er ivrig fuglekikker, veldig glad i å lage mat og glad i å reise. Ting som fint lar seg kombinere!

FOTO: ANETT DÆHLI

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Jeg begynte som mange andre musikkskolelærere i deltidsstilling. Jeg er vokst opp i Bærum, spilte i Smågardistene og etterhvert i storband på Sjøholmen som 16-åring. Musikk – og kulturskolen i Bærum hadde allerede da et meget godt rykte for sin solide satsning på elever med lørdagsskole, mange dedikerte pedagoger og mye spennende utviklingsarbeid. Slik er det heldigvis fortsatt!

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

I min bransje er det mange søkere til stillingene. Vi ligger sentralt til og selv om vi ikke alltid kan tilby en 100 % stilling, vil mange vil kombinere en jobb hos oss med freelancevirksomhet som musikere. Det som er viktigst for våre lærere er nok at de får gode arbeidsforhold med elevene, dvs at ikke tiden pr elev blir for kort. Å lære

å spille et instrument godt krever ikke bare egeninnsats, men også mye tid sammen med pedagogen, det er et håndverk som skal læres. Musikkpedagogen står i det man gjerne kaller en «en mesterlærertradisjon», der mester og svenn fulgte hverandre ad. Slik er det jo ikke nå, men tiden sammen med eleven er nok den viktigste faktoren for at vi fortsatt skal være en attraktiv arbeidsplass. Det er derfor helt vesentlig for å rekruttere gode lærere at vi kan fortsette den gode tradisjonen med individuell opplæring.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

Sikkert de fleste, og alle får vel litt for lite. Akkurat nå vil jeg gjerne takke IT-avdelingen som har fått oss på nett i en fei, og alle de gode hjelperne på Voksenopplæringen som uoppfordret kommer og spør om de skal hjelpe oss med noe! Selv om bygget har mange «barnesykdommer» og mange ting ikke er løst har det vært en fest å flytte inn i Kunnskapssenteret!

BÆRUM KOMMUNE

|5

Etikk:

ETISK HILSEN

«Makt må brukes»

Under denne overskriften skrev ansvarlig redaktør i Budstikka et innlegg med adresse til politikerne i vår nabokommune. «Kjære politikere i Asker: Dere er gitt reell makt i vårt system. Bruk den!» - Denne oppfordringen gjelder ikke bare de folkevalgte. Vi som er ansatt i Bærum Kommune har makt – uansett hva vi jobber med. Og vi skal bruke den. Uten makt, ingen gjennomføringsevne.

De fleste av oss kan av og til underkommunisere at de har makt fordi ordet er negativ ladet og som gir assosiasjoner til maktfilosofien til Machiavelli eller Nietzsche eller maktmennesker som Hitler eller Stalin.

Makt må forvaltes ansvarlig Men det nytter ikke å lure seg selv. Vi skal være vår makt bevisst for å kunne kontrollere den og for å unngå overtramp og maktmisbruk. Makten må forvaltes på en samvittighetsfull og ansvarlig måte.

Den må forvaltes med skjønn – både faglig og ikke minst etisk skjønn. Vi skal være ydmyke i utøvelsen av vår makt.

Det er spesielt viktig å holde et våkent øye med makten når den utøves i det skjulte, ofte på et nærmest ubevisst plan. Den som er vanskeligst å få øye på, er godhetsmakten. Maktutøvelse i godhetens navn. Den er også skumlest fordi den påstår at den alltid vil den andres beste.

Vi kan forebygge misbruk av makt Vi har én verdi som kan hjelpe oss med å forebygge misbruk av vår makt. Denne verdien kan hindre oss i å ha en skjult agenda. Den kan sensibilisere oss for det som kan stå på spill for den andre når vi f. eks holder viktig informasjon tilbake eller er i ferd med å trenere en sak. Denne verdien heter ÅPENHET. Og utøvelsen av åpenhet krever alltid MOT. – Ja, «Makt må brukes!» - Jeg vil føye til «med etisk skjønn».

Spesialrådgiver i HR-utvikling, Gerhard Heilmann

6 | BÆRUM KOMMUNE

ENQUETE

Om å gjøre det rette Denne gangen stiller vi et etisk spørsmål. Rett og slett om hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Etikk kommer fra det greske ordet ethos (sedelig) eller moralfilosofi, som er den delen av filosofien som prøver å besvare spørsmål som «Hva er godt», «Hva er det rette» eller «Hvordan bør man oppføre seg».

Etikk er rett og slett den normen som mennesket legger til grunn for det de gjør og sier.

Elin Flotoft

BHT-rådgiver/jordmor Bedriftshelsetjenesten I en slik situasjon synes jeg ikke det er vanskelig å ta en prat med den det gjelder. Er dette en trend på arbeidsplassen, må man snakke med leder og be lederen sende en bestilling til Bedriftshelsetjenesten.

De er mye ute på arbeidssteder og har miniseminarer.

Når det er negativt på arbeidsplassen , sprer det seg og det er viktig å ta fatt i det fort.

Her er dilemmaet:

Du har gjentatte ganger opplevd at en kollega har snakket nedsettende om andre kolleger. Nå skjer det igjen, og du mener dette er med på å skape et dårlig samarbeidsklima.

Hva gjør du?

Hege Fossum

Spesialrådgiver HR-utvikling Ja, dette er en ikke ukjent situasjon på mange arbeidsplasser, dessverre.

De fleste vet hva de skal gjøre, det vanskelige ligger i faktisk å gjøre det. En viktig ting du kan gjøre er å ikke bli med på baksnakkingen. Ikke gi baksnakkingen næring. Det er fint hvis man sier fra til vedkommende at dette ikke er ønskelig. En mulighet er også å spørre den som baksnakker om man har sagt fra til den det gjelder.

Helge Jørgensen

Spesialrådgiver Utviklingsenheten Jeg spør om vedkommende vil ha en tilbakemelding om hvordan jeg opplever at vedkommende snakker om andre kollegaer. Da er det personen selv som avgjør om hun eller han vil ha en direkte tilbakemelding.

Som regel sier folk ja og vi kan ha en dialog om saken.

FOLK: STASELIG MIDTPUNKT: Kunnskapssenteret i Sandvika ligger vakkert og sentralt til ved Sverdrups plass. FOTO: VIGDIS BJØRKØY

Studentbyen Sandvika

i HRLITT NYTT KANSKJE? Gina Ihle Frogner Det gir oret. kont på ny litt seg føler ling utvik LI seg nok med tiden. FOTO: ANETT DÆH

I august åpnet det nye Kunnskapssenteret i Sandvika, og folk strømmet til: ansatte som hadde fått nye kontorer i de øverste etasjene og deretter studentene på rekke og rad: sykepleiestudentene, vernepleierstudentene og barnehagelærerstudentene. I tillegg har Voksenopplæringssenteret undervisning her. Nå er dørene åpnet, nå kan det bli liv …

ventet på å kte sykepleierstudenter der de sto og STUDIEBEVIS: God køkultur blant nyba KØY BJØR IS VIGD : FOTO . viset iebe få registrert seg og få det dyrebare stud

lett å bli stående ved SAMLING I BÅNN: Det er a og slå av en prat dør or skranken rett innenf O: VIGDIS BJØRKØY med kjente og ukjente. FOT

SATSER PÅ PLANTER: Ali Alasawi og Aymen Al-rawi fra Flyktningekontoret livet opp kontoret med grønne planter. FOTO: ANETT DÆHLI BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : IT FOR EN ENKLERE HVERDAG

Nigeriabrevene lever:

Hvordan bruker vi IT?

Hver uke vinn

IT preger i større og større grad vår arbeidsdag, enten vi jobber i skolen, på sykehjem eller kontor. Vi skal bli mer digitale både i stat og kommune. Dette angår alle oss som jobber i Bærum kommune.

FOTO: JENNY SARA JACOBSEN

Den største utfordringen når det gjelder IT i Bærum kommune er at vi ikke utnytter ikke mulighetene de nye IT-verktøyene gir oss, men fortsetter å jobbe som før. Det kan skyldes mange forhold, blant annet hull eller mangler i vår IT-kompetanse.

Vi trenger mer IT-kompetanse i Bærum både på kort og lang sikt. Det betyr at vi må satse langs to spor: • Øke IT-kompetansen blant hver enkelt av oss • Sikre oss tilgjengelig ITpersonell nå og i fremtiden.

Er du en IT-vegrer?

Vi opplever at medarbeidere i kommunen vegrer seg for å ta i bruk våre IT-verktøy, ja til og med epost er det noen som ikke bruker. Det kan være mange grunner til det.«Jeg er for gammel, jeg får det ikke til, jeg liker papir, jeg har klart meg bra slik vi har gjort det hittil eller det gamle systemet fungerte bedre». Mye handler om kunnskap. Derfor må vi å satse på øke forståelsen og kunnskap om IT i hele kommunen.

En vellykket digital utvikling avhenger av at vi samarbeider om de gode løsningene ut fra våre ulike ståsteder. Folkene i IT-enheten vil ha ekspertise på hva som skal til for at IT-verktøy og maskinvare spiller godt sammen, og hvordan nye systemer best kan realiseres i forhold til kravene fra de ulike tjenestene. Medarbeiderne som står nærmest brukerne, har bedre forutsetninger for å bidra med kunnskap om hva som skal til for at løsningene skal fungere godt i hverdagen.

Oppdatert IT-kunnskap i hele kommune-organisasjonen vil være avgjørende både for fremtidig verdiskapning og velferd. Derfor er kompetanse og kompetanseplanlegging et viktig hovedpunkt i IT-strategien.

8 | BÆRUM KOMMUNE

Heldig?

Vi gjør det helt automatisk: låser døren når vi forlater huset, låser bilen, ser oss om når vi går over gaten, verner om pinkodene våre – men når det gjelder IT er vi atskillig mindre påpasselige. – Risikoappetitten øker atskillig når vi går på nett, sier sikkerhetssjef i IT-enheten, Trond Sundby.

– Sikkerhet kommer inn på slutten og da er det ofte for sent.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

IT-personell for fremtiden Det er en økende bekymring for mangelen på IT-personell. Allerede i dag strever store og små virksomheter, offentlige og private, med å få tak i folk som kan utvikle løsninger og se teknologien i sammenheng med virksomhetens behov. Dette gjelder også Bærum kommune En rapport som kom i sommer fra Abelia sier at i «beste» fall vil en av fire ikt-stillinger stå ubesatt i 2030. Vi vil derfor prioritere rekruttering av IT-personell svært høyt i kommunen fremover.

Behersker du smarttelefonen?

Min oppfordring er å tørre å ta i bruk de løsningene som er tilgjengelig. Hvis det er vanskelig: be om kompetansepåfyll. Behersker du smarttelefonen eller facebook, kan du også beherske de fleste it-systemene i kommunen.

Kristin Weidemann Wieland Kommunaldirektør Organisasjon og utvikling

– Folk flest vet lite om datasikkerhet, sier Trond Sundby. – Følelsen er ofte at det ikke er så farlig, det kommer enten av falsk trygghet, uvitenhet eller rett og slett naivitet. Min utfordring er at IT og tenkning rundt IT-sikkerhet må inn tidlig, som en naturlig planlegging av nye prosjekter som involverer IT-teknologi – store eller små. Det er viktig å passe på lover og regler, og at sikkerheten tilpasses dagens trusselbilde.

Lett å bli lurt Denne historien fikk journalisten til å krympe seg. Jeg har blitt lurt, men for å beholde litt verdighet forteller jeg ikke hvordan. Men jeg vet hvor lett det er og hvor troverdig svindlerne høres ut.

TROND SUNDBY:

Trond forteller følgende Sikkerhetssjef i IT-enheten. FOTO: historie, les og lær: Tommy Bjerke Det ringer en falsk konsulent fra Microsoft, som sier at det er noe galt med datamaskinen din – men at han skal hjelpe deg med å fikse det.

Han ber deg åpne en logg som nesten alltid inneholder en feilmelding, noe som selvsagt underbygger den falske konsulentens historie.

Han ber deg installere en programvare på maskinen din – dette er en ondsinnet kode og kan forårsake at maskinen blir tappet for info eller at maskinen blir «kidnappet» - det betyr at den blir låst og helt ubrukelig.

Ofte skal de ha penger for å låse den opp igjen.

TEMA Tema:

ner jeg flere millioner dollar.

Eller svindlet?

Trond. – Det finnes to typer personopplysninger – og det er de sensitive personopplysningene som krever ekstra sikkerhet. Det er viktig at kommunens innbyggere, som brukere av en av våre tjenester, føler seg helt sikker på at ikke personopplysningene kan lekke ut og komme på avveier.

Trond understreker at sikkerhetsavdelingen ønsker å heve bevisstheten for IT-sikkerhet hos alle ansatte – fra ledere og ned til de tusen ansatte.

LUREMAIL: - Dette er faktisk en bruker som har fått e-postkontoen sin stjålet, ved at noen har stjålet brukernavn og passord ved hjelp av ondsinnet kode som lytter på tastaturet og sender alt til hackeren. Kontoen blir nå brukt til å sende falske e-poster. I dette tilfellet er det såkalt Phishing.

Det betyr at noen ber deg om å skrive inn informasjon som for eksempel kredittkort, brukernavn og passord eller andre ting. Dette kan benyttes til å tappe konto for penger, stjele identiteten din, eller andre fæle ting, forteller Trond Sundby. FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

– Det vi er redd for er at de ansatte skal falle for dette, til og med en konsulent på IT-enheten opplevde å få maskinen låst på grunn av falsk Microsoft-oppringer, sier Trond, og legger til: – Det er ikke bare falske Microsoft-svindlere der ute. Kreativiteten er stor og bedragerne ofte svært overbevisende.

Det går litt fort i svingene En mastergradsstudent skrev for en tid siden en oppgave om IT-sikkerhetskultur i en sektor i kommunen. De aller fleste ansatte var klar over lover og retningslinjer, men enkelte omgikk disse for å gjøre arbeidsdagen lettere.

Dette er en situasjon det er lett å sette seg inn i. Utsette Java-oppdateringen når du/

jeg skal skynde oss inn på nettbanken, for eksempel. Oppgi litt for mye informasjon om deg selv, når du skal handle på nett.

Og er egentlig kortopplysningene dine sikre når du betaler for en bukse på en nettbutikk?

Vil du ha buksa, blir du straks mer risikovillig. Det er lurt å ta et par tenkesekunder før du gjør noe du vil angre på.

Kommunen skal være sikker I kommunen skal sikkerheten være i høysetet. Her behandles personopplysninger av ulik grad, og det er ikke lov å ta snarveier.

– Hvis noen skal behandle personopplysninger skal det avklares med personvernombudet og IT-sikkerhetsavdelingen, sier

Konferanse om IT-sikkerhet På Kunnskapssenteret i Sandvika Tid: Tirsdag 07/10-14 klokken 09.30 – 15.00 Konferansen er åpen for alle, gratis for ansatte. Påmelding skjer etter avtale med tjenesteleder på www.kins.no.

Innhold: Demonstrasjon av hacking, sikkerhet og personopplysninger, sikkerhetskultur m.m.

Oktober er den nasjonale sikkerhetsmåneden i Norge.

Lær et nytt ord:

Ransomware: er en type skadelig programvare som begrenser tilgangen til datasystemet som blir angrepet, og det kreves løsepenger for å «låse opp» datasystemet igjen. Bruken av ransomware har vokst internasjonalt.

Leverandøren av sikkerhetsprogramvare, McAfee, har frigitt data som viser at de hadde samlet inn over 250 000 unike prøver av ransomware i første kvartal av 2013, mer enn dobbelt så mange som første kvartal året før. Det er heller ikke gitt at man får tilgang til sine data ved å betale den som har infisert maskinen med slik programvare.

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA TEMa: : IT FOR EN ENKLERE HVERDAG

Prosjektene som angår deg For at kommunen skal tjene innbyggerne, næringslivet og vårt rike organisasjonsliv på en god måte, er IT et særdeles viktig virkemiddel. IT angår hele kommunen, ikke bare IT-enheten.

Det er en rekke prosjekter under arbeid som det kan være nyttig for alle medarbeidere å kjenne til.

BØR: Dette er kommunens fremtidige økonomisystem. Kommunen har avtale med Capgemini om innføring av Oracle økonomisystem. Systemet vil inneholde blant annet en regnskapsdel som skal benyttes til føring av transaksjoner og styrer hvem som skal ha tilgang til hva og hvor; en budsjettdel som støtter hele budsjetteringsprosessen fra utarbeidelse av Handlingsplan til detaljbudsjettering og til periodisk rapportering og en rapporteringsdel som gir mulighet for både standardrapporter og egendefinerte rapporter og et dashboard som erstatter dagens LIS. Løsningen testes nå grundig og gjøres klar til oppstart i løpet av neste år.

PØS: Dette er et brukervennlig verktøy for å styre økonomien i kommunens bygge og investeringsprosjekter, og for rapportering av eventuelle avvik i prognoser, fremdrift eller annet. Kommunen har inngått avtale med Norconsult informasjonssystemer AS om ISY prosjekt som nytt prosjektøkonomistyringssystem (PØS). På sikt skal alle kommunens investeringsprosjekter følges opp i ISY prosjekt. Dette vil til enhver tid gi overordnet oppdatert status for investeringsporteføljen. (og spare oss for noen excel-ark… J) PØS settes i drift samtidig med nytt økonomisystem (BØR).

ØP: HR-systemet LØP ble innført i juli 2011. LØP er systemet for alle ansatte og ledere. Her kan fravær registreres, lønnsslipper hentes ut og rapporter er tilgjengelige for både ledere og ansatte. Selv om utviklingen av rapporter har tatt lengre tid enn ønsket, ligger det nå mange viktige, nyttige og gode rapporter tilgjengelige for ledere i deres daglige oppfølging. LØP har bidratt til en betydelig forenkling av rekrutteringsprosessen for ledere og for søkere på stillinger i kommunen.

Fra nyttår kommer mulighet for tidsregistrering, i 2015 kommer en HMS-modul for oppfølging av sykefravær og ikke minst innføring av a-ordningen, som letter rapporteringsarbeidet til staten.

Profil: Et nytt dokumentasjonssystem for Helse og Omsorgstjenester

som har oppstartdato i januar 2015 og som erstatter Helios. Arbeidet med innføringen av Profil er godt i gang med opplæring av superbruker og fagressurser. Disse utvalgte personene blir et lokalt opplæringsteam.

Gruppen vil i etterkant av sin opplæring trene sine nylig tilegnede ferdigheter i Profil slik at de blir i stand til å opplære sine kolleger på tjenestestedet. Vi vil støtte hver superbruker og hennes/hans team av fagressurser på avdelingene for å lage en egen opplæringskalender til 4. kvartal 2014.

Ytterligere info om opplæringstidspunkt for hver medarbeider vil komme i løpet av oktober. Vi takker tjenesten for godt samarbeid hittil og ser fram til en spennende høst / vinter i forbindelse med opplæring av alle medarbeidere og oppstart av Profil.

Nytt internett 2015: Bærum kommune skal få nye hjemmesider der vi fokuserer på brukerens behov. Våre nettsider skal også fungere optimalt uansett om man besøker de fra mobil, lesebrett eller desktop. Vi vet av brukerundersøkelser, statistikk og analyser at 7 av 10 ikke finner frem på våre nettsider på en tilfredsstillende måte. Vi vil snu dette taller til at 7 av 10 finner frem på en god måte. På den måte vil vi redusere antall telefonhenvendelser, bygge et bedre omdømme og tilfredsstille innbyggerne på en langt mer effektiv og god måte enn vi gjør i dag. Kommunikasjonsenheten har nå en anbudskonkurranse for å få samarbeidspartnere inn i dette prosjektet. Vi skal gjøre flere brukeranalyser, lage nytt design og ny funksjonalitet i tillegg til å få laget en innholdsstrategi som vil hjelpe oss i fremtiden. Sidene skal stå ferdig neste sommer.

VIKTIG MELDING: RYDD I WebSak- ene DINE WebSak Fokus kommer 16. februar Fra denne datoen vil du som bruker kunne jobbe med WebSak i Outlook.

Det betyr at du har e-post og WebSak i samme vindu på pc`en.

Det er rundt 1700 brukere som vil ta i bruk denne løsningen.

10 | BÆRUM KOMMUNE

Det er viktig å forberede seg.

Du bør allerede nå begynne å rydde i kurvene dine: ferdigstille dokumenter, avskrive dokumenter, samt avslutte saker.

Videre må enheten følge opp postfordelingen.

Dette er spesielt viktig fordi det blir opprettet en helt ny database når vi tar i bruk WebSak Fokus. Dette betyr at dagens database vil være tilgjengelig for søk og for å finne igjen tidligere dokumenter, men man kan ikke lenger behandle saken eller gjøre endringer.

En større sak om WebSak Fokus kommer i neste nummer av BARE:BÆRUM.

TEMA:

IT for en enklere hverdag –Den nye IT-strategien har brukernes behov i sentrum, sier leder for IT-enheten, John Wahlstrøm. Digitale løsninger skal hjelpe kommunens ansatte å levere gode og effektive tjenester til innbyggerne og næringslivet.

God bruk av IT er derfor en viktig del av alle de ulike kommunale sektorenes hverdag. Strategien «Smart IT – en enklere hverdag 2014-2020» legger opp til dette.

Tekst og foto: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Hva er en strategi? Hva betyr det for en kommune å ha en IT-strategi? Egentlig er det jo et militært uttrykk. I kommunal sammenheng brukes strategi om de langsiktige planene for et område. Et viktig langsiktig mål i Bærums kommuneplan 2013-2030, er at Bærum skal være en utviklingskommune som møter fremtidens krav og behov på en aktiv måte. Samtidig som innbyggerne krever høyere kvalitet og fleksibilitet, blir budsjettene strammere.

God bruk av informasjonsteknologi er derfor avgjørende for å nå målet.

SELVBETJENING: – Selvbetjening på nett gjør at innbyggerne kan sende og få svar på søknader hvor og når det passer dem. Dette letter også arbeidet for de ansatte, sier IT-sjef John Wahlstrøm.

også den tunge veien om papirmølla, og sparer mye tid. Dette er eksempler på innovasjon gjennom informasjonsteknologi, som bidrar til å lette kommunikasjonen mellom innbyggerne og kommunen.

Det er viktig for å nå målet om å levere gode tjenester på en effektiv måte til innbyggere og næringsliv i en kommune i stor vekst, fortsetter Wahlstrøm.

Åpen kommune 24/7 –Med den nye IT-strategien er brukeren både innbyggeren og den ansatte. Teknologien skal bidra til å støtte kommunens Digitalt gjenbruk ansatte i deres tjenesteleveranse til inn- –En viktig del av IT-strategien er dessuten byggerne og næringslivet, gjennom å gi å samle initiativer og løsninger som kan verktøy som gjør at vi kan jobbe smartere, brukes på tvers av kommunen. Gjenbruk er sier Wahlstrøm. – Selvbetjeningsløsninger et stikkord. Digitalt gjenbruk på tvers av de på nett som gjør at innbyggerne kan sende ulike tjenestene kommunen leverer sparer og få svar på søknader om byggetillatelser både tid og skattepenger. Det er god bruk og lignende akkurat av innovasjon og verdiskaping, når det passer dem, understreker Wahlstrøm. er viktige eksempler – Vi vil også samle på de «Gjenbruk av gode på dette. beste nasjonale løsningene løsninger på tvers av og se hvordan disse kan Gjennom de ulike tjenestene den digitale gjenbrukes i Bærum. svartjenesten er sentralt» SvarUt slipper Tilgang og rushtrafikk kommunens ansatte – Bærum skal innen 2020

være blant de fremste kommunene i Norge på digitalisering av tjenester målt i tilfredshet blant innbyggerne, sier Wahlstrøm. – Det krever politisk vilje og investeringsmidler. Og selvfølgelig at IT-strategien gjennom handlingsprogram for de ulike tjenestene integreres i de ansattes hverdag. En svært viktig del av dette er at systemene er oppe og går på de ulike tjenestestedene. For eksempel at gode, trådløse nettverk er installert på alle skoler og at vi har god nok kapasitet.

I IT-trafikken skal ingen stå i kø. Det betyr at vi må ha nok plass på de digitale motorveiene i kommunen til at alle kan kjøre samtidig.

FAKTA

n SvarUt: Digital løsning for svarbrev fra kommunen til innbyggerne. n IT-strategien «Smart IT – en enklere hverdag 2014-2020», ble vedtatt 25. juni 2014.

BÆRUM KOMMUNE

| 11

TEMA TEMa: : IT FOR EN ENKLERE HVERDAG

Sosiale medier? Bruk huet!

Det er laget retningslinjer i kommunen for ansattes bruk av sosiale medier. Først og fremst: Vær tilstede, bruk hodet og hjertet, men ikke glem hvor du jobber!

BRUK HODET OG HJERTET: - Bruk hodet og vær bevisst din rolle som ansatt i kommunen når det er relevant, sier Henning Borgersen, digital ansvarlig og «facebooksjef» i Kommunikasjonsenheten. FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

1. Vær bevisst på rollen din som ansatt i Bærum kommune.

2. Vær gjerne aktiv i faglige diskusjoner, vær åpen om hvor du jobber når det er relevant.

3. Vurder nøye om du som privatperson skal ha kontakt med elever/brukere/ pårørende eller leverandører i sosiale medier. Selv om du i utgangspunktet synes det går greit å skille mellom rollene, kan dette over tid føre til situasjoner som kan oppleves problematisk for begge parter.

4. Ansatte har ytringsfrihet, men taushetsplikt gjelder også i de sosiale mediene.

5. Presiser at du ikke ytrer deg på vegne av Bærum kommune hvis det kan reises tvil om din rolle.

6. Hvis det er tvil om hva som er riktig svar skal henvendelser direkte til Bærum kommune besvares av administrator på de forskjellige kontoene.

7. Husk at internett er permanent, det kan være vanskelig å slette det du har publisert.

Tekst: Henning Borgersen

KS har testet ti påstander om kommunen og sosiale medier FORSKNING OG UTVIKLING: Basert på resultatene fra fokusgruppen og en spørreundersøkelse, ble det fremsatt ti påstander om hva de beste kommunene gjør. Deretter ble Facebook-sidene til de ti beste kommunene fra kartleggingen målt etter i hvilken grad de oppfylte påstandene. Her er resultatet: Påstand 1: De beste kommunene oppdaterer ofte: Ofte betyr i denne sammenhengen mer enn fire oppdateringer i uken.

Påstand 2: De beste kommunene svarer raskt på spørsmål og innlegg fra innbyggerne: Responstiden avhenger av saken, men de beste kommunene svarer som oftest i løpet av 24 timer i ukedagene.

Påstand 3: De beste kommunene publiserer uformelle og engasjerende innlegg: Uformelle og engasjerende innlegg er tilpasset formen i sosiale medier.

Påstand 4: De beste kommunene spiller på stoltheten til kommunen: Saker fra lokalmiljøet som spiller på stoltheten til kommunen og skaper en felles identitet.

Påstand 5: De beste kommunene bruker «du-form» i innleggene de legger ut: Innlegg med «du-form» er mer personlig rettet mot innbyggerne.

Påstand 6: De beste kommunene trekker frem positive ting andre gjør i kommunen: Positive ting andre aktører gjør i kommunen er for eksempel bilder av lokale ildsjeler, gode initiativ og

andre arrangementer som ikke nødvendigvis organiseres av kommunen.

Påstand 7: De beste kommunene informerer om driftsmeldinger: Driftsmeldinger er meldinger om strøm- og vannbrudd, stengte veier eller andre viktige meldinger fra kommunen til berørte innbyggere.

Påstand 8: De beste kommunene er tydelige på hva Facebooksiden skal inneholde: Kommunene har definert retningslinjer og regler for diskusjon i Om-seksjonen på sin Facebook-side, og er tydelige på Facebook om hva deres side skal inneholde.

Påstand 9: De beste kommunene er tydelige på når de er tilgjengelige: Kommuner som har lagt ut åpningstidene under beskrivelsen av Facebook-siden tydeliggjør når de er tilgjengelige.

Påstand 10: De beste kommunene stiller spørsmål og inviterer til innbyggerdialog: Kommunen kan stille spørsmål om hva innbyggere mener om ulike forhold av generell karakter. Noen av kommunene har i tillegg egne chatte-tjenester, der innbyggerne kan stille spørsmål.

Kilde: www.ks.no. Mer informasjon: www.ks.no/tema. Søk på FoUom sosiale medier

12 | BÆRUM KOMMUNE

i søkelyset: FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Tre ord om Bærum

Veien til en

visjon

Bærum er i dag en av landets beste kommuner, og en foregangskommune blant 428. Vi har god kommuneøkonomi, en høyt utdannet befolkning og et yrende næringsliv innen olje, it og innovasjonsrettet virksomhet. Vi har landets beste skoleresultater, lav arbeidsledighet og en frisk befolkning. Hva er da problemet?

I juni gikk kommunikasjonsenheten i spissen for flere frivillige kommuneansatte ut på gater og streder i Bærum for å møte folk og stille dem følgende spørsmål: Når du tenker på stedet og området Bærum – hvilke tre ord faller deg inn da? Tilbakemeldingene skaper et bakteppe, som angir hvordan befolkningen opplever sine liv i Bærum.

Tilfeldige bæringer ble stoppet på gaten og 600 svarte.

Totalt kom det inn 1800 ord, av dem 1200 «unike» ord, det vil si ord som andre ikke nevnte.

Kartleggingen viser at befolkningen er meget fornøyd med å bo eller jobbe i Bærum, mens det også fremkommer kritiske beskrivelser som ”snobbete, sossete, folksomt, dyrt”. Dette er særlig blant ungdom.

TEKST: ANETT DÆHLI

Hvordan møte fremtiden?

Den store utfordringen handler om hvordan bærumssamfunnet skal møte befolkningsveksten, håndtere urbanisering og foreta et betydelig løft på infrastruktur.

Og samtidig ønsker vi å opprettholde vår foregangsrolle. Befolkningsveksten stiller oss overfor krav til prioritering av tiltak.

Dette kan oppleves som en reduksjon i tjenestetilbud og kvalitet. Bærum kommune ønsker å møte disse utfordringene sammen med innbyggerne.

Vi har en svært kompetent befolkning

og vi denne kompetansen skal vi etterspørre og anerkjenne. Sammen skal vi å styrke tilhørigheten, felleskapet og en sunn utvikling. Vi tror at dette også bidrar til å tydeliggjøre bærumsidentiteten.

Visjon for bærumssamfunnet Hvis vi lykkes med visjonsarbeidet, vil alle som bor og jobber i Bærum kunne fortelle den samme historien om hvordan Bærum mobiliserte for å møte utfordringene og klarte å opprettholde ”plassen på pallen” også for neste generasjon bæringer..

fakta Politikerne står bak visjonsarbeidet Formannskapet har besluttet å sette i gang arbeidet med en visjon for bærumssamfunnet.

Visjonsprosessen ledes av et politisk utvalg med representanter fra de tre største partiene: Ordfører Lisbeth Hammer Krog (H), Marianne Rieber Mohn (AP) og Edvard B. Værland (V).

BÆRUM KOMMUNE

| 13

handlingsprogrammet:

Bærum 2030 Ny høst og nytt handlingsprogram står på trappene. Hva er bærumssamfunnets utfordringer?

Hvordan blir fremtidens kommune? Dette er sentrale spørsmål som rådmannens forslag til handlingsprogram 2015-2018 tar tak i.

RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

–Vi er i gang med å forme fremtidens Bærum. Arealplanen, visjonen, en langsiktig investeringsplan og dette handlingsprogrammet er skritt på veien, sier rådmann Erik Kjeldstadli.

Tidlig innsats og nytenkning Hva er det viktigste budskapet i dette handlingsprogrammet?

– Vi skal endre måten vi tenker, handler og organiserer oss på for å møte fremtidens utfordringer. Dette gjelder både innenfor samfunnsutvikling, velferd og organisasjon og utvikling. For mange tjenester i kommunen handler det om å vri måten vi jobber på fra «reparasjon» til forebygging.

Mestring, selvhjulpenhet og egeninnsats er stikkord for pleie- og omsorgssektoren.

Tidlig innsats er grunnleggende i barnehage og skole.

Hva betyr egentlig dette?

–For barn og unge betyr det gode tjenester og tilbud på et tidlig tidspunkt i barnas liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. I pleie og omsorg legger vi vekt på å se menneskets iboende ressurser og ønske om å mestre hverdagen. Vårt faglige engasjement må rettes mot å bidra til økt mestring, og de ulike tjenestene må jobbe sammen for å legge til rette for dette på best mulig måte.

Selvsagt skal kommunen også fortsatt være et sikkerhetsnett for de som trenger det.

–Innovasjon er også en viktig del av dette.

Velferdsteknologi som kan gi eldre mulighet til å bo hjemme lenger er et eksempel. Selvbetjening på internett når du skal sende barnehage- eller byggesøknad er andre eksempler på å vri måten vi jobber på for å møte fremtiden. Selvbetjening letter kommunikasjonen mellom innbyggerne og kommunen og sparer tid og ressurser både for ansatte og brukere.

14 | BÆRUM KOMMUNE

Rådmann Erik Kjeldstadli legger frem forslag til handlingsprogram. FOTO: ANETT DÆHLI

På lag med innbyggerne Hva betyr egentlig innbyggerinvolvering?

– Vi skal bli flinkere til å dra nytte av kompetanse og erfaringer fra innbyggere, næringsliv, brukere, pårørende og medarbeidere i utviklingen av tjenestene. Ved

å lytte til brukernes behov sikrer vi at vi svarer på behovene med våre tjenester. Innbyggerorienteringen skal være forankret i kommunens verdier: respekt, åpenhet og mot. Vi plasserer innbyggeren på toppen - det er de som er våre oppdragsgivere i

handlingsprogrammet:

Design: Millimeterpress Utgitt av Bærum kommune september 2014 www.baerum.kommune.no

Trykk: DI-gruppen Handlingsprogrammet trykkes på miljøvennlig papir.

Handlingsprogram

2015–2018 Rådmannens forslag 24. september 2014

Kommunens rolle i samfunnsutviklingen Hva blir kommunens rolle i fremtiden?

–Offentlig sektor beveger seg i dag mer i retning av offentlig styring gjennom nettverk og partnerskap. Et godt eksempel på dette er Kunnskapssenteret i Sandvika.

Dette er skapt i en spennende partnerskapsmodell mellom utbygger, høyskolemiljøene og kommunens egne tjenester. Det ligger en utviklingskraft i dette miljøet som kan

gi mange innovative løsninger. Med Kunnskapssenteret har vi fått en storsatsning på å utvikle kunnskap innen fagområder som kommunen trenger og vil samarbeide tett med. Kunnskapssenteret markerer også starten på en «bytransformasjon» som vil sette det urbane Bærum på kartet i årene framover.

Handlingsprogram 2015–2018

lokaldemokratiet.

Hvorfor er dette så viktig?

– Når vi skal vektlegge tidlig innsats og mestring må vi forbedre vår kontakt med innbyggerne for å skape forutsigbarhet og avklare forventninger. Befolkningen har andre forventninger til å bli hørt og tatt med i prosessene i dag enn tidligere. Det må vi ta innover oss.

–Vi må gå i dialog om reelle utfordringer.

Kanskje må det reduseres på tjenester på et område for å utvikle tjenester som møter nye behov. Små enheter som er tungdrevne og sårbare må kanskje legges ned for at nye spesialiserte eller fleksible løsninger skal oppstå. Fremtidens kommune er avhengig av dette for å kunne møte høye velferdskrav innen strammere økonomiske rammer.

Rådmannens forslag 24. september 2014

Sunn kommuneøkonomi Hva er den største utfordringen her og nå?

– Bærum kommune har i dag en sunn økonomi, tilfredsstillende driftsresultat og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. De økonomiske utfordringene er i stor grad knyttet til fremtidens befolkningsvekst og investeringsbehov.

–Befolkningsveksten vil blant annet gi en sterk økning i antall elever i grunnskolen. I handlingsprogrammet foreslår vi å investere for 1,6 milliarder kroner i skoler, barnehager og andre tiltak for barn og unge de neste fire årene. Dette er et stort løft, som sammen med nødvendige investeringer innen omsorgssektoren setter hele kommunen overfor omstillingsutfordringer. Satsning på noe kan bety justering av innsatsen på andre områder. Dersom vi som kommune forbereder oss på utfordringene som kommer tidsnok, kan vi unngå omfattende reduksjon i tjenestetilbudet og stigende gjeld, selv når antallet eldre også stiger kraftig fra 2020.

–Vi forvalter fellesskapets ressurser. Det skal vi gjøre på best mulig måte for å møte fremtidens behov. Det er dette vi tar grep for med forslaget til handlingsprogram 2015-2018.

Viktige forslag i handlingsprogrammet: Samfunn • Rådmannen foreslår at bevilgningen til by- og stedsutvikling videreføres og økes, totalt foreslås det satt av 85 millioner kroner i perioden 2015–2018. Eksempler på tiltak er videreføring av elvepromenaden fra Rigmorbrygga til Løkkehaven, og videreutvikling av Otto Sverdrups plass og stasjonsområdet • Rådmannen ønsker at bibliotekene i Bærum fortsatt skal være viktige møteplasser, kunnskaps- og kulturarenaer for innbyggerne. Det foreslås å sette av totalt 7 mill. for å oppgradere og modernisere Bekkestua og Rykkinn biblioteker, for å møte morgendagens bibliotekbehov • Gjønnesparken er vedtatt etablert, og Rådmannen foreslår at det i 2018 settes av 10 mill. til prosjektering og opparbeiding.

Velferd • Ny skole på Bekkestua, rehabilitering av Hauger skole, utvidelse av Stabekk, Jong og Ramstad skole, samt utvidelse av skolekapasiteten på Fornebu gir cirka 1 000 nye elevplasser • To nye barnehager på Fornebu, ny og større Jarenga barnehage og ny Lindelia barnehage • Nytt Lindelia bo- og behandlingssenter, starte utvidelse og rehabilitering av Berger bo- og behandlingsenter • Nytt demenstilbud i Atriumgården • Demenslandsby – Dønski bolig med service • Det etableres treningsrom ved anlegg for bolig med service og i tilknytning til dagtilbud for eldre • Handlingsplan for forebygging av ekstremisme

Organisasjon og utvikling: • Etableringen og drift av Kunnskapssenteret i Sandvika er et løft som direkte retter seg mot kommunens kompetansebehov. Samlet foreslås driftsbudsjettet til Kunnskapssenteret inklusive Malmskriverveien økt med 5 millioner kroner per år • Investeringer i ny internettportal med vekt på kommunikasjon og dialog med innbyggerne også på mobile flater.

• Det foreslås avsatt 37,5 mill. til et «digitaliseringsløft» for Bærum kommune.

• Investeringer og verdibevaring innenfor eiendom skal sikre god forvaltning av kommunens realkapital på både kort og lang sikt. Rådmannen foreslår å trappe opp investeringsmidler til oppgradering av bygningsmassen med 25 mill. årlig fra 50 mill. i dag til 150 mill. i 2018

BÆRUM KOMMUNE

| 15

det skjer:

HELE GJENGEN: Her er Snarøya SFO-ansatte med diplomer: Gruppebilde øverst f.v.: Hanne Tinglum, Hedda Korsæth, Bente Heiberg, Lilian Johannessen, Harald Tolfsby, Mariann Henriksen, Kari Lie, Jannike Smedsplass, Anas Al-Faituri Emparak, Hans Petter Berntzen, Haakon Taasen, Sara Garcia Andersen.

Kurset alle SFO-ansatte i Bærum 850 SFO-ansatte fordelt på Bærums 28 SFO-ordninger har hatt kurs i kompetanseheving.

Tekst og foto: Mario Torres

I løpet av fem samlinger siden i fjor høst har alle SFO-ansatte i Bærum, hatt muligheten til å lære enda mer om relasjons- og ledelseskompetanse.

– Vi skal løfte kompetansen i de utfordringene det er å jobbe med barn, sier Jannike Smedsplass, spesialpedagog og spesialrådgiver i Bærum kommune.

Kvalitetsplanen Kursingen er en viktig del av kvalitetsplanen for SFO i Bærum 2013-2016.

– Å kurse alle våre SFO-ansatte er det første området i planen som vi kaller for «Lekende Læring», sier Siv Herikstad, seksjonsleder for grunnskole i Bærum.

16 | BÆRUM KOMMUNE

På hver samling har det vært rundt 150 SFO-medarbeidere, og tilbakemeldingene har vært gode.

– Vi har sendt ut et evalueringsskjema til alle som var med på samlingene, og hittil har vi mottatt mellom 300-400 svar. Godt over 70 prosent svarer at de er fornøyde med utbyttet, og har lært nye ting de tar med seg videre i jobben, forteller Smedsplass.

Noe som bekreftes blant SFO-ansatte på Snarøya skole. Her er de fleste veldig godt fornøyd med kurset, blant annet Anas-Al Faituri, som er SFO-assistent på 3. trinn.

– Jeg lærte en god del nye triks og det er noe jeg tar med meg videre. Jeg vil også gi skryt til foredragsholder Smedsplass som har vært en god og inspirerende foredragsholder, sier Al-Faituri.

Vil få oppfølging Kurset er ferdig og sommerferien nærmer

seg, men de ansatte på Snarøya og på andre skoler, vil få oppfølging videre.

– Alle avdelingsledere har blitt godt informert, og de får en viktig jobb med å følge opp. Jeg vil også være tilgjengelig, hvis det er behov for noe oppfriskning, påpeker Smedsplass.

KURSBEVIS: Lillian Johannessen (fungerende SFO-leder) overrekker Hans Petter Berntzen beviset på vel gjennomført kurs. I bakgrunnen: Hanne Tinglum og Mariann Henriksen.

det skjer:

Kommunal reiselyst!

Hva med en fjelltur i vinter? Eller en tur til Paris? Malaga? Tyrkia?

Kommunen har gått fra å ha to firmahytter til å kunne tilby 200 hus, hytter og leiligheter – i Norge eller i sydligere strøk. Tilbudet gjelder alle ansatte – du trenger ikke være fast ansatt for å benytte deg av tilbudet.

Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

– Kommunen ønsker å tilby ansatte goder som er attraktive, vi ønsker jo at de som jobber her skal synes at vi er en all right arbeidsgiver, sier HR-utviklingssjef, Tom Steen. – Derfor har vi inngått denne avtalen.

Tilbud i alle kategorier Avtalen han sikter til er utleiefirmaet Prodess, som leier ut feriehus i både Norge og utlandet.

– Prodess tilbyr utleieobjekter til en svært god pris, samtidig som de har et bredt tilbud, mange utleieobjekter og tilbud fra svært billig til de mer luksuriøse, legger Steen til.

Daglig leder i Prodess, Truls Furuseth, forsikrer at systemet skal være forutsigbart for de ansatte.

UT PÅ TUR: Kommunen har inngått avtale med utleiebyrået Prodess om utleie av ferieleiligheter og hytter. Her står Tom Steen (fra v.) HR-enheten og Truls Furuseth fra Prodess foran skjermbildet av kommunens side for bedriftshytter på intranett.

Billig og enkelt å reise – Frem til nå har 1600 ansatte registrert seg, forteller Furuseth, - Vi ønsker selvsagt at alle ansatte gjør det. Siden vi etablerte systemet i vår har 176 ansatte i Bærum kommune benyttet seg av tilbudet. Vi legger vekt på at det er billig å leie og at det

er lett å komme seg dit.

– Vi var tidlig ute med å benytte oss av tilbudet til Prodess, etter oss har både A-hus og Rælingen kommune kommet. Så nå er det bare å ryke og reise! oppfordrer Steen.

Få tilgang til bedriftshyttene

Sitt hjemme og finn reisemål i ro og mak Logg deg inn på nettsiden til Prodess på jobbmaskinen din. Kopier nettadressen i adressefeltet og send det på mail hjem. Da kan du gå inn hjemme og studere reisetilbudene.

Gå på Firmahytter og leiligheter på Ansattportalen. Det ligger under Personaltilbud.

Fyll ut skjemaet «Min profil».

Deretter får du et passord og VIPS! Så er du inne.

Prodess kan i skrivende stund tilby cirka 200 objekter til utleie – fra firmahytter og leiligheter i Spania, Frankrike, Norge, Bulgaria, Tyrkia og andre steder. Det vil kontinuerlig komme nye hytter og leiligheter, så følg med.

Slik foregår søknadsprosessen Ja, for man må søke på disse utleieobjektene.

Du finner sted og trykker på de dagene du vil leie hytte/leilighet.

Siden Prodess ikke eier objektene selv, må de sjekke om huset eller leiligheten er ledig de dagene du ønsker.

– Vi tildeler utleieobjektene inntil to ganger i uken, så det kan gå maks tre til fire dager før du får beskjed om ønsket ditt er innfridd.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

utstyrsboden:

Utstyrsboden – en kjeller av muligheter Ski, skøyter, snowboard, fjellstøvler, soveposer, sykler og skateboard det er bare noen av tingene som kan lånes fra Utstyrsboden på Marie Plahtes familie- og aktivitetssenter på Dønski.

Tekst og foto: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Nytt, flott utstyr står oppstilt på rad og rekke i hyllene i kjelleren på Marie P. – Utlån av utstyr er et viktig utjevningstiltak, sier miljøarbeider Marit Haugen Hvideberg ved Marie P. - For eksempel er det en flott mulighet til å få prøvd ut en sport, om det er ski, slalåm eller skateboard, uten å måtte kjøpe alt utstyret selv i første omgang. Det er også mange som trenger utstyr til de skal på klassetur, idrettsdag, ta sykkelprøven eller lignende. Da har vi Utstyrsboden. Her kan alle barn og unge i Bærum, og de som bor i flyktningmottakene, låne det de har lyst til.

UT PÅ TUR: Marit Hvideberg ved Marie P. finner frem sovepose og liggeunderlag til miljøterapeut Anett Hande fra Ramstad skole. Hande var innom før hun skulle ha med en gjeng på overnattingstur til Borøya.

Førstemann-til-mølla – Det lønner seg å være tidlig ute! oppfordrer Hvideberg. – Noen størrelser, for eksempel i skistøvler, blir fort borte.

Sykler er også veldig populært. Kom noen dager før så kan vi ofte skaffe det hvis en størrelse mangler. I tillegg til sportsutstyret har vi telt, liggeunderlag, soveposer, svømmevester og lignende til natur- og friluftsliv, fortsetter Hvideberg. – Alt utstyret er i god stand og forholdsvis nytt. Det er viktig for at den som låner skal få en god opplevelse.

Billettpotten I tillegg til utstyr deler Utstyrsboden ut billetter til kino, svømmehall og heiskort i Kirkerudbakken. – Hvert barn kan få to billetter i året til hver aktivitet. Man må ha med henvisning fra skolen. Vi har også billetter til Stabæks hjemmekamper på Nadderud, disse kan man komme og hente uten henvisning og de deles ut til det er tomt. Det er viktig at skolene er oppmerksomme og ser barna som kan ha glede av dette tilbudet og oppfordrer dem til å

ta kontakt, sier Hvideberg. – Alle skoler i Bærum har også en egen pott til å støtte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier, som de administrerer selv. Både Utstyrsboden og billettpottene er sentrale utjevningsmidler som alle bør vite om, slik at de som har behov får benyttet seg av det, understreker Hvideberg.

Fakta Skoleåret 2013-14 var det 1365 utlån ved Marie P. 758 billetter til kino, fotballkamper, svømmehall og lignende ble også delt ut.

Lurer du på noe angående Utstyrsboden? Ring til Marie P. på tlf. 67508915/16 eller mobil 92034629.

18 | BÆRUM KOMMUNE

innovasjon:

SAMLET INNSPILL: Våren 2014 ba rådmannen hvert tjenestested sende inn et forslag til en innovasjon. Til ledersamlingen for tjenesteledere, enhetssjefer, kommunalsjefer og direktører den 10. juni ble det plukket ut ti forslag som skulle stemmes over. Hjemmebaserte tjenester distrikt Rykkinns forslag om å ta i bruk elektroniske låser i hjemmetjenesten kom på topp.

Tjenestestedet vant en dag med workshop fra Innoco, et selskap som jobber med innovasjonskultur og innovasjonsledelse.

TI PÅ TOPP: I Innovasjonsportalen i ansattportalen kan du se Ti på topp-listen over innovasjonsforslagene som kom inn.

Her finner du også beskrivelser av alle innovasjonsinnspillene.

DEL LØSNINGER: – Innovasjon i kommunen handler om å dele gode løsninger med hverandre, sier Kirsten Viga Skretting og Odd Landsverk i Utviklingsenheten.

Slipp rebellene fri og stjel gode idéer!

– Innovasjon i kommunen handler om å dele gode løsninger med hverandre, sier Odd Landsverk, spesialrådgiver i Utviklingsenheten.

TEKST og foto: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

– Vi må ut av silotenkningen og se hvordan løsninger kan brukes på tvers av kommunen. Alle forslagene som kom inn da rådmannen ba tjenestestedene sende inn innspill til en innovasjon ligger derfor ute på ansattportalen, fortsetter Kirsten Viga Skretting, rådgiver i Utviklingsenheten.

– Sjekk ut Innovasjonsportalen i ansattportalen og Facebook-siden «Innovasjon i Bærum»! oppfordrer de to. – Facebooksiden er åpen for idéer og innspill fra både ansatte og innbyggere. Begge sidene er

viktige utgangspunkt for arbeidet med innovasjon framover.

Nøkkelen til suksess –Gode og nyttige innovasjoner har brukernes behov i sentrum. Det er de ansatte der ute som ser brukernes behov, og hvordan man kan løse oppgaver på en smartere og mer effektiv måte. Hjemmebaserte tjenester distrikt Rykkinn, som kom på topp med sitt innovasjonsinnspill, sendte inn forslag om å ta i bruk elektroniske låser i hjemmetjenesten. Istedenfor å drasse rundt på tunge nøkkelknipper åpner de nå dørene med en app på mobilen.

Kanskje alle i kommunen bruker mobilen som nøkkel en gang i fremtiden? spør Skretting og Landsverk.

En rebelsk strategi Skretting og Landsverk har vært med på å utarbeide Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger», som svarer på spørsmålene om hvordan kommunen skal jobbe med innovasjon. Strategien ble vedtatt i kommunestyret 27. august 2014.

– En innovasjon kan være alt fra å skaffe teknologiske hjelpemidler som forenkler arbeidet, til gode idéer for hvordan man kan gjøre ting mer effektivt. For å få fram slike løsninger er det viktig at de ansatte slipper til med idéene. Slipp til rebellene som tenker annerledes! Det er oppfordringen, legger Landsverk til.

Sjekk Facebooksiden «Innovasjon i Bærum kommune».

BÆRUM KOMMUNE

| 19

FOTO. ELENA GRAM

PROFIL:

Raus sjef

som vil ha regi på tingene 20 | BÆRUM KOMMUNE

PROFIL:

Eva Waaler (58) liker å få til ting sammen med andre og understøtte andres prosesser. Tøff kan hun også være. For eksempel den gangen hun nektet en gammel mann øl …

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Å google Eva Waaler gir magert resultat.

Hun snakker sant når hun sier at hun ikke er glad i å få søkelyset rettet mot seg.

Eva er en som vil få ting gjort. En såkalt «doer». Og det er ikke så verst til egenskap for kommunens nye direktør for velferd.

Sammen med rådmannen og to andre direktører utgjør hun «rådmannsgruppen» - sjefene over alle sjefer.

Latteren sitter løst. Digresjoner og tankehopp skjer stadig. Det er en kreativ sjel vi har med å gjøre.

Eva tenker på ordet «kommunal» med glede.

– Jeg har sans for samfunnsoppdraget, dette å være en effektiv kommunearbeider.

De gamle vitsetegningene om kommunale arbeidere er død, mener hun.

Uenighet skaper bevegelse Rådmannen i Bærum, Erik Kjeldstadli, har valgt å sette sammen en rådmannsgruppe som til sammen er Rådmannen. Er dette en utfordrende måte å jobbe på?

– Å skape et «vi» har vært enkelt. Som toppledelse har vi ansvar for helheten sammen. Å lede gir Eva energi. Velferd er et stort ansvarsområde – helt fra du som nyfødt kommer hjem til du havner på sykehjem.

Et skremmende ansvar?

– Jeg tynges ikke av ansvar, selv om jeg ikke er ekspert på alle områdene jeg har ansvaret for, sier Eva. – Jeg liker å tenke stort sammen med kommunalsjefene og enhetslederne, og er opptatt av innbyggerne og brukerne. Vi skal være nyttige for de som trenger våre tjenester. Det er en glede å få være med på denne reisen.

Eva er overhodet ikke redd for uenighet.

Uttalt uenighet skaper bevegelse, mener hun, og det må til for å få belyst det vi gjør for å komme frem til nye løsninger.

– Vi skal sammen utvikle velferdstjenes-

ter for Bærums innbyggere de neste 10 – 20 årene, det er et spennende oppdrag. Utfordringene er å finne gode tjenesteløsninger i et livsløpsperspektiv.

Satse på de få som sliter Vi har en rapport som heter «Sammen for barn og unge». Den er under revidering.

– De fleste unge i Bærum har det bra, og det er lett å se seg blind på alt som går fint. Men det er noen som ikke har det bra, det er de vi virkelig skal satse på. Vi vet at mange unge sliter psykisk. Og selv om det er lite mobbing i bærumsskolen, så finnes den der. Det skal være nulltoleranse for mobbing. Vi må sette inn tiltakene der det

sin. Byråden dukket opp, og mente at hjemmetjenesten måtte kjøpe inn alt mannen ønsket seg.

– Jeg er opptatt av hva som er kommunens kjerneoppgaver, man kan godt være raus uten å være gjerrig, innenfor kommunens rammer, sier Eva. I dag ler hun av saken, men har ikke skiftet mening.

– Det som står Evas hjerte nærmest akkurat nå er troen på folks evne til å mestre eget liv – eventuelt med støtte fra kommunen. – Jeg gleder meg til å bidra i arbeidet med å sette kommunens omsorgsog mestringsmelding ut i praksis.

Profilen

Eva Waaler: 58 år Kommunaldirektør velferd, Rådmannsgruppen n n

n

n

Gift med Peter Barn: To voksne barn – 30 og 32 Utdannet: Sosionom i forrige århundre Bor: Supersentralt i Oslo

PÅDRIVER: Eva Waaler er lite glad i oppmerksomhet, hun vil få til ting sammen med andre. Og det er hun god på.

FOTO: JENNY SARA JACOBSEN

virkelig trengs.

– Men vi må gi de som jobber i barnehage og skole de riktige verktøyene, slik at mobbing og andre problemer kan forebygges og oppdages tidlig.

Mannen som ikke fikk øl – en forklaring Eva har lang erfaring innen velferd og helse, og det har blitt noen saker med årene, også saker som har nådd media. En morsom, men kanskje prinsipiell sak, var mannen som mente at det var hjemmetjenestens oppgave å «slepe» øl hjem til ham, sammen med andre matvarer.

Det mente ikke Eva. – Er det kjernetjenesten til hjemmetjenesten å slepe øl hjem til noen? spør Eva retorisk. Denne gangen fikk ikke Eva viljen

Fra papirbok til Kindle Eva sover godt om natten, tross det store ansvaret hun har. Hun påstår at hun har lett for å slappe av og at evnen til bekymring er lav.

– Jeg blir ikke overveldet av problemer, sier hun. – Erfaring har vist meg at ting løser seg.

Lesehesten Eva har gitt bort alle bøkene sine. Hun er veldig glad i å lese og har oppdaget lesebrettet Kindle. Det har gitt henne et nytt liv.

– I sommer leste jeg en bok om dagen, det gir enorm rekreasjon, sier hun, men må innrømme at det er en bok som står igjen i bokhyllen: Kristin Lavransdatter. I skinnbind, må vite.

BÆRUM KOMMUNE

| 21

AKTUELT:

Der vann er luksus!

Vi tenker ikke over det – vi har vann i springen, vann på flaske med og uten bobler… kort sagt – vann over alt.

Kirkens Nødhjelp har fått tildelt TVaksjonen i år. Den går av stabelen 19. oktober. Alle pengene som blir samlet inn skal gå til en million mennesker i åtte skal få varig tilgang på rent drikkevann.

Helt fra de er små, er det kvinnenes oppgave å hente vann til resten av familien. Tiden de bruker på å hente vann forhindrer dem fra å gå på skole eler leke. Rent vann er viktig. 4100 barn dør hver dag av diaré.

Rent vann hjelper: I 2009 døde ett barn av vannrelaterte sykdommer hvert 15. sekund. I 2013 skjedde det samme hvert 21. sekund. Denne forskjellen redder livet til 1656 barn hver dag.

Bidra du også!

Tekst: Vigdis Bjørkøy

22 | BÆRUM KOMMUNE

På jobb: Renholder Sinnathamby Yoganathan på jobb ved Jong skole FOTO: JENNY SARA JACOBSEN

Renhold er viktig!

Alle ansatte i Bærum kommune har krav på tilbud om kompetanseheving og relevant karriereveiledning. Enkelte enheter har større utfordringer enn andre. Det er spennende og utfordrende. - 95 prosent av de kommunale renholderne er fremmedspråklige. sier enhetssjef i Eiendomsservice, Nina Røer. - Deres ulike bakgrunner gjør det ekstra viktig med opplæring, kurs og fellesskap.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

– Sist vår kjørte vi obligatoriske kurs for alle renholderne, med praktisk og teoretisk undervisning, og kursbevis til slutt. Det gikk på den kvalitetsstandarden renholdet i Bærum kommune skal ha, forteller Røer. – Kurset heter NS INSTA 800 og er et «fagbrev light». I tillegg oppfordrer vi våre renholdere til å ta fagbrev i renhold. Her det også mulig å søke økonomisk bistand fra kommunen eller fagforbund.

Språket er norsk Hittil har ikke renholderne i kommunen hatt egen epost-adresse. Dermed har all informasjon gått med vanlig brevpost. Dette er tungvint og fungerer dårlig.

– Nå skal de få epost i Outlook, det gjør det lettere å kommunisere og språket er norsk, sier Røer. – Dette med språket er svært viktig, de må kunne kommunisere med dem de jobber for og også ellers i samfunnet. Mange av renholderne har flotte utdannelser fra hjemlandet, mens andre kommer fra svært enkle kår.

Gyldig ID og arbeidsavtaler – Det er mange ganger vi må si at «sånn er det i Norge», forteller Røer og lister opp utfordringer for fremmedarbeidere: - Alle må gå med gyldig ID-kort, når du skal ha jobb må du skrive under på arbeidsavtaler, det er viktig å bruke riktig utstyr i jobben. Vi er også opptatt av tett og god oppfølging overfor medarbeidere og brukersteder.

Det er viktig med god oppfølging slik at vi vet at jobben utføres som avtalt. Ikke alle liker det. Vi er også opptatt av at brukerstedene legger til rette slik vi er enige om. Det betyr mye for arbeidsdagen til renholder hvis brukerstedet og renholdsmedarbeideren samarbeider. Det er ofte enkle grep som skal til for å gjøre arbeidsdagen enklere for renholderene og kvaliteten bedre.

Røer understreker at renholderne har som oppdrag å levere renhold i henhold til avtalt kvalitetsstandard. Uansett bakgrunn, opprinnelsesland eller språk.

AKTUELT:

TAR EN PRAT: Det er ofte ikke mye som skal til for å finne nye innfallsvinkler i livet sitt.

Her er Gina Ihle Frogner i samtale med Jenny. FOTO: VIGDIS BJØRKØY

Nytt tilbud om karrieretjeneste I august åpnet et nytt tilbud om karriereveiledning for kommunens medarbeidere. Tilbudet omfatter støtte til omstilling og støtte til karriereutvikling.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

HVA er karrieretjenesten?

Karrieretjenesten er et tilbud til ansatte i kommunen som av ulike årsaker har behov for å gjøre en endring i sin arbeidssituasjon, eller som ønsker å utforske hva som kan være en god retning for videre utvikling.

Det kan handle om å orientere seg mot nye arbeidsoppgaver eller ansvarsområder, søke seg mot nye arbeidssteder, eller søke kurs og utdannelse.

Tilbudet omfatter inntil 6 timers individuell karriereveiledning.

HVEM kan benytte tilbudet?

Tilbudet omfatter alle fast ansatte i kommunen. Aktuelle målgrupper er medarbeidere som: • Opplever endrede krav til kompetanse • Vurderer videre utdanning • Ønsker nye utfordringer på jobb, vurderer alternative muligheter • Står overfor eller blir berørt av omstilling • Ønsker å forebygge utfordringer med helse i forhold til jobb

HVORFOR kan dette være nyttig?

En karriereveileder kan hjelpe deg med å utforske dine egne verdier, egenskaper og ferdigheter og ut fra det sette søkelyset på hvilke muligheter du har i jobben din.

Med denne innsikten står du bedre rustet for endringer, og kan lettere ta ansvar for videre utvikling i jobben din. Det gir et bedre grunnlag for dialog med lederen din om mulighetene videre.

HVORDAN? Du må ta kontakt med din leder og snakke med ham/henne, som igjen kan henvise deg til karrieretjenesten. Samarbeidet med leder er avgjørende for videre oppfølging og en realistisk plan videre. Tilbudet bør ses i sammenheng med utviklingssamtalen du har med lederen. Det er også mulig å ta kontakt for en uforpliktende samtale. Målet er å bidra til riktig bruk av kompetanse, og som igjen styrker motivasjon, arbeidsglede og jobbprestasjoner.

VIKTIG! Tilbudet er først og fremst en hjelp til selvhjelp. Det er ikke her man får jobbtilbud. Men karrieretjenesten vil ha en oversikt over sentrale utviklingstilbud og jobb- og karrieremuligheter i kommunen.

Mer informasjon: www.ansattportal.baerum.kommune./karrieretjeneste eller prosjektleder Gina Ihle Frogner, epost: gina.frogner@baerum.kommune.no

KOMMUNEADVOKAT JUST FINNE:

Etter 11 år som kommuneadvokat i Bærum kommune ble Just Finne takket av med seminar, og prominente gjester som tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet og professor emeritus Erik Boe til stede. Det vanket også gode ord fra kolleger, samt noe godt i glass og på fat. Selv snakket han om kommuneadvokatens rolle, mandat og plassering i kommunestrukturen.

Det var en oppegående nybleven pensjonist som takket for årene i Bærum kommune. FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

SEMFO:

Senter for mestring og forebygging tilbyr for deg som er ansatt i Bærum kommune: VIVAT selvmordsforebyggende-kurs for fagpersoner.

Veiledningstilbud for ansatte: grupper og individuelle tilbud.

Ta kontakt på tlf. 67 50 41 79

Det er fortsatt ledige plasser!

Meld deg på og du finner Gnisten i høstmørket.

Se ansattportalen!

BÆRUM KOMMUNE

| 23

Møte? Holde kurs?

24 | BÆRUM KOMMUNE