Bare:Bærum 03/13

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

SKRÅBLIKK:

Hva gir du meg?

Side 4

I SØKELYSET:

Dokumentsenteret er 10 år Side 15

PROFILEN:

Anette Iversen Aarflot Side 16

TEMA:

Arbeidsglede

3:2013

side 3:

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 3 – 2013 – 4. årgang

«Ansattes lykke er sjefens drøm. For arbeidsgivere er det lurere å legge til rette for at ansatte opplever arbeidsglede enn at medarbeiderne er mest mulig tilfreds.»

BI-studie om arbeidsglede. Les mer om arbeidsglede på temasidene.

Innhold: 3:2013

redaksjonen Utgiver: Bærum kommune, Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62

TEMA: Arbeidsglede

JOURNALIST: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59

Side 4 – SKRÅBLIKK: «Hva gir du meg» av revysjefen personlig

JOURNALIST: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 56

Side 5

Forsidefoto: Ingvild Amble Eriksen Opplag: 4200

Grafisk utforming: Millimeterpress Trykk: Senter Grafisk

2 | BÆRUM KOMMUNE

– FOLK: JOBBEN MIN – hovedvernombud Rupert Bose – Jubilanter

Side 6 – FOLK: Tre ting som er viktig for å ha det gøy på jobben!

– Ny app for ledere

Neste utgave: 4. desember2013 Frist for ideer/stoff: 23 oktober

Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA

8

Side 17 – I SØKELYSET: Dokumentsenteret 10 år

16 PROFILEN: Anette Iversen Aarflot – priset lærer

Side 20–23 – AKTUELT : Ungdomstjenesten har skiftet navn

– Språkprofil på nettet

– Innbrudd på arbeidsplassen – hva gjør du?

– Beredsskapsøvelsen – øvelse gjør mester

– Gnisten – fortsetter i høst

– Kos(t)fellesskap Side 20 – ARBEIDSMILJØDAGENE: Program for dagene

Kommunelegen som fikk godkjent «sytemelding» I «Dagens Medisin» kan vi lese om kommunelegen i Gildeskål kommune, Laila Didriksen, som synes en «sytemelding» kan være til god hjelp på dårlige dager.

– De som sliter med hverdagshumøret, kan nå levere en sytemelding og ta seg litt fri – til glede for alle.

Last ned vårt sytemeldingsskjema, fyll det ut og lever til dine nærmeste omgivelser for behandling, skriver oppfinnerkontoret.no.

På spørsmål om «Hvilke symptomer merker du?» er svaralternativene blant annet Ren syting/Klaging/ Stønning/Sukking/Jamring.

– Jeg leverte skjemaet til hovedansvarlig legesekretær som godkjente den sporenstreks og det resulterte i en yderst trivelig lunsj som senket sytenivået mange hakk, skriver kommunelegen i Gildeskål kommune i Nordland, på sin blogg.

Kilde: Dagens Medisin

/ syting / n e R « g tønnin S / g n i g.»

Klag amrin J / g n i Sukk omer sympt

SIDEN SIST: n Dokumentsenterets leder ULLA MOMME gikk over i pensjonistenes rekker 1. august. Stabsdirektør NINA BØNSNES RØED har overtatt ledelsen av senteret. Et av de viktigste oppdragene er å fortsette og lede prosessen med digitalisering av skjema og andre tjenester. n Redaktøren for Bæringen, SYNNE STORVIK, slutter i kommunen for å bli kommunikasjonsrådgiver i Statens Kartverk. n Kommunikasjonsrådgiver BENTE SKÅRET i Kommunikasjonsenheten har nylig gått over i en rådgiverstilling ved formannskapskontoret og ordfører.

n ISI GJENVINNINGSSTASJON er det best besøkte tjenestestedet i Bærum med rundt 2000 biler i døgnet.

Fra nye Isi ble åpnet 28. september til i dag, har de økt kapasiteten så mye at de kan regnes for å være Bærums best besøkte tjenestested. n HEIDI BJURSTEDT er ansatt som ny SLTkoordinator.

SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak.

Hun har tidligere erfaring fra barnevernstjenesten i Bærum, og fra Asker og Bærum politidistrikt.

Arbeidslyst eller ren nødvendighet Den franske dikteren og kritikeren Charles Baudelaire har sagt det slik: «Man må arbeide, om ikke av lyst, så i hvert fall av desperasjon - for det viser seg ved nærmere betraktning at arbeid er mindre kjedelig enn fornøyelser.»

Har vi mange desperate ansatte i kommunen, som kjemper seg gjennom hver eneste dag for det ene mål å få penger i lønningsposen? Eller er det arbeidslysten som preger arbeidsdagene?

Det lønner seg med glade, inspirerte, informerte, medbestemmende og engasjerte medarbeidere. De får lyst til å gjøre en god jobb, og de inspirerer kollegene sine til å gjøre en god jobb. Men hvordan skal vi få det til?

Arbeidslyst: Det er det som er tema i dette nummeret av BARE:BÆRUM. Hvis det er noe dere synes vi har unnlatt å skrive om, eller andre tema som bør tas opp – gi lyd. Vi ønsker innspill, ris og ros og gjerne konkrete emner som redaksjonen og de frivillige skribentene våre kan prøve seg på.

Ellers møter du en prisbelønt lærer i Profilen: Anne Iversen Aarflot. Hovedverneombudet Rupert Bose forteller i Jobben min og les skråblikket, skrevet av revysjefen Kai Ole Hagetrø – «Hva gir du meg» - om å ha det på G, som de sa i de riktig gamle dager. Ønsker dere gode høstdager!

Vigdis Bjørkøy Redaktør

Bare Bærum

som nettutgave

Neste nummer av BARE:BÆRUM kommer kun som nettutgave på Ansattportalen. Dette betyr ikke at magasinet i papir er historie, men at vi skal veksle på i tiden som kommer. Fremtiden er jo nettbasert, ingen tvil om det, derfor tar vi nå små skritt inn i dataalderen.

Følg med, følg med!

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

FOLK:

HVA GIR DU MEG?

JOBBEN MIN: Konstabel eller førstehjelper?

Er det ikke alle steder sånn, at glede og arbeid går hånd i hånd?

Gi meg en G… Men ikke den G som vi finner i fysikken som tallstørrelse og konstant, i musikken som tone og tegn eller i erotikken som noe det ikke sømmer seg å gå nærmere inn på.

Kai Ole Hagetrø Kai Ole Hagetrø er spesialrådgiver i Kommunaltekniske tjenester der hans områder er VAR og Transport. Han skriver også tekster til Bærumsrevyen, kommunens revy under arbeidsmiljødagene, hvor han også deltar på og bak scenen.

«I Danmark er det vanlig å spørre «Hvad laver du?»

I Norge er det nå ikke uvanlig å høre» Hva, naver du?»

JUBILANTER: 50 ÅR

OKTOBER Gjertrud Kløve Kjernlie 01 Rada Milakovic 02 Ronny Bolle 03 Kim Andre Larsen 05 Marianne Solstad Brekke 08 Grethe Bergh 09 Lourdes Strøm 09 Seevaratnam Egalanathan 11 Phanom Christiansen 15

4 | BÆRUM KOMMUNE

Gi meg en G… Og ikke den G som er velferdssamfunnets grunnstein og folketrygdens grunnbeløp, som vi møter dersom Arbeids- og velferdsforvaltningen må trå til om vi skulle være uheldige å trå over, og i stedet for en tilbakemelding på arbeidsstilling, -mengde, -miljø eller -ledelse, leverer en sykemelding.

Den som står oppført med sykefravær over tid, blir bokført som inntekt i driftsregnskapet.

Sykelønnsrefusjoner er imidlertid en driftsinntekt alle ønsker å minimere. Høyt fravær betyr lavt nærvær, og ulike tiltak for å øke nærværet har blitt innført og utført. En tanke om at sykefravær og sykepenger kan reduseres ved å innføre «friske-penger» har også blitt luftet, og forslaget om å belønne tjenestesteder som kan vise høyt nærvær har svevet som en blå ballong over rådhuset.

I Danmark er det vanlig å spørre «Hvad laver du?». I Norge er det nå ikke uvanlig å høre «Hva, naver du?»

Gi meg G… Ja, gi meg den G som «bokstav’lig» forvandler lede og ulyst til glede og lyst, som bidrar til at vi finner Gleden og Gnisten i arbeidet, som gjør at vi har det Gøy på jobben, at vi - ja, nettopp – har det på G.

Frank Henriksen 16 Heidi Asmyhr 18 Hanne-Beate Jacobsen 18 Katarina Storbjørk 21 Karette Annie Stensæth 24 Rukhsana Yasmin 24 Ove Borgersen 26 NOVEMBER Santhanayaky Jeyaseelarajah 02 Jan Halvorsen 06 Ingvild Günther Wiberg 09 Taisa Ismailovna Umarova 10

Anne Bjørtuft Vardehaug 10 Abderrazzak Fakhri 12 Brahim Belkilani 17 Kristin Standal 18 Emir Huskic 19 Elin Røst 20 Mette Tangen Karlsson 24 Halina Powojowska 26 Trine Overskott Schøning 27 Anne Lise Terjesen 28 Geir Morten Kjøstel Mevik 29

Arbeid føles bare som arbeid om vi heller vil gjøre noe annet. I medarbeiderundersøkelsen høsten 2012 ble spørsmålet om «Jeg gleder meg til å gå på jobben» besvart av alle, og nærmere 95% var enige i at de gledet seg til å gå på jobb. Som barn gledet vi oss til å gå til lekeplassen, som voksne gleder vi oss til å gå til arbeidsplassen. Arbeidet går som en lek, vi gleder oss til å ta fatt på arbeidsoppgaven(e), vi får bruke vår kunnskap, får prøve noe nytt. Vi strekker oss og kjenner at vi mestrer det Vi strekker oss og kan få en strekk.

Arbeidsglede betyr mye og kan stundom være vond å finne. Blir vi ikke glade når vi er sammen med dem vi arbeider sammen med? Blir vi ikke glade når årsregnskapet gjøres opp og det er penger igjen på budsjettet? Blir vi ikke glade av prosentene i lønnsoppgjøret? Blir vi ikke glade når de som er valgt til å styre, velger å overstyre?

Blir vi ikke glade når vi - med noen dagers varsel og uten forvarsel - får en mail om at vi ikke lenger har sommerarbeidstid, en ordning vi har hatt siden forrige århundre?

Sang er uttrykk for glede og mange sanger handler om å være glad. Det er sikkert flere av oss som nynner «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» når vi får høre at det blir (enda) en omorganisering. Hvem opplever ikke at kolleger finner tonen på seminar og som etterpå traller lykkelig «hun er glad at jeg spurte», og ja, «jeg er glad at jeg turte». Og hvor ofte sitter vi ikke selv foran PC’n og plystrer «Shalalalalalala, eg har det bra, er fornøgd og glad» når vi venter og venter, etter å ha trykket på Enter. Ja, jeg vil tro at det er mange som daglig opplever noe som gjør at de får lyst til å synge ut.

I 1913 ble uttrykket «ha det på G» første gang presentert i en revyvise på Chat Noir.

Og vi har det på G, hundre år etter det.

DESEMBER Line Merete Leknes 01 Hilde Quinsgaard 04 Mehran Khorami 06 Ingrid Lena Maria Widen 08 Rosa Veronica Soto Strand 11 Hazera Begum 13 Ann-Karin Isaksen Jenssen 13 Kirsten Fure 15 Anne Mari Myhre Haugnes 18 Michael Storm 19 Sinnathamby Muthar Selvakumaran 23

Ingvild Amble Eriksen 24 Dory Raphael 24 Berit Rundfloen 24

60 ÅR

OKTOBER Mathea Malgozata 02 Anne Elisabeth Borgli 04 Einar Moltu 07 John A Bråthen 08 Muriel Constancia Marsh 08 Marianne Munch Ryg 08 Janet Brænde 09

Navn: Rupert Bose Verv: Hovedverneombud og ko-ordinerende hovedverneombud Arbeidssted: Personalenheten

balanse. Jeg er med i bedriftsidrettslaget i Budo-gruppen med karatetrening som styrker min psykiske helse, og jeg sykler til jobben fra Asker. Som lagleder i Røde Kors er jeg regelmessig ute på ettersøking og sanitetsvakt.

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

– Bærum kommune vil være en av landets beste arbeidsplasser (vedtatt i kommunestyret 2. november 2011). Jeg vil være med! Og jeg er opptatt av å bidra til de små skrittene som fører til positiv endring i arbeidsmiljøet.

Rupert har jobbet 15 år som politi i England. Han kan skryte av å ha vært kongelig vakt - ja, han var faktisk en av de som voktet prinsesse Diana. Nå har han bodd i Norge i 13 år- men kan ikke tenke seg å bli norsk statsborger.

Hva er din bakgrunn?

– Jeg er engelsk og har jobbet i Bærum kommune i ni år i Helse og sosialsektoren.

Interessen for HMS og vernearbeid startet i 1985 hos politiet i England.

Konstabel eller førstehjelper?

– ”Ja takk, begge deler!” Jeg har vært konstabel i 15 år i England og har erfaring i Norge som førstehjelper i Røde Kors.

Hva er hensikten med Hovedverneombudet?

– Hovedverneombudet skal være en pådriver til et godt arbeidsmiljø. Men hovedverneombudet er også en slags vaktbikkje som skal si fra når noe ikke er som det skal. Samtidig er jeg klar på at jeg også skal være en pådriver i positiv forstand. Dette handler om balanse.

Hva liker du best og minst ved vervet?

– Jeg liker at hovedverneombudet har en fri og uavhengig stilling, skal være partsuavhengig og skal ivareta alle ansattes

Heidi Torp 13 Anne Margrethe Hole 15 May Torild Thorvaldsen 16 Merete Dithmer Vanberg 18 Sissel Ellingsen 20 Helle Sepman 25 Kristina Reiten 27 Gretha Storevik 27 Grete Halvorsen 31

Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

rettigheter, uavhengig av stillingskategori og organisasjonstilhørighet.

Men du kan ikke bare danse med sjefen!

På ett eller annet tidspunkt må du kunne ta konflikter og slåss. Dette er en del av det å være tillitsvalgt. Mesteparten av tiden danser jeg med lederen, men sørger for å aldri ha karatehanskene altfor langt unna.

Som hovedverneombud må du også kunne kampsport. Bare dansing holder ikke. Men bare slåssing gir heller ingen fremdrift.

Har du angret på vervet noen gang?

– Nei, men jeg lurer på om hvis jeg benytter meg av verneombudets sterkeste virkemiddel – stansingsretten, kan det medføre ulemper i form av sanksjoner eller ødelagt karriere? Etter en risikovurdering har jeg bestemt meg for å ta sjansen likevel.

Hvordan kobler du ut?

– Mange tiltak handler om å komme i

NOVEMBER Kirsti Foss 01 Marianne Börjesson 02 Ellef Ruud 03 Elisabeth Hagstrøm 04 Heidi W Andersen 06 Torbjørg Irene Misund 06 Ragnfrid Næss 06 Erik Rønnest 07 Inger Rørvik 06 Solveig Hansen 09 Siri Semmingsen 13

Tone Sødal 13 Astrid Holmen 14 Ivar Killi 14 Kerstin Inger Olsson 15 Annik Johansen Musæus 19 Britt Hveem 25 Frantz Leonard Nilsen 25 Tove Gutubakken 27 Anne-Kathrine Storhaug 27 Glenn Howard 28 Gerd Julianne Oskal 30

Hva skal til for å rekruttere og beholde verneombud i kommunen?

– De ansatte må velge personer med engasjement og egnethet. Det er like viktig å ha gode og tilstrekkelig antall ledere som samarbeidspartnere. Lederne må ha tid, kompetanse og muligheter til å være gode personalledere – og ha lyst til å ta seg av HMS-arbeidet sammen med sitt verneombud.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

–Alle ansatte i kommunen som påtar seg verv.

Og så til slutt …

– En ting som påvirker balansen mer enn noe og virkelig gir påfyll, er ros.

Gi ros til ditt verneombud/tillitsvalgt. Og er du verneombud, gi ros til dine medarbeidere.

Ros sies å vare i hele sju dager, så må du ha mer.

Gir du ros , gir du altså energi for en hel arbeidsuke!

DESEMBER Øyvind Moberg Wee 01 Randi Svinelid Zuk 02 Tove Beate Lunde Gulli 05 Svenn Sundhaugen 05 Arnfinn Knudsen 06 Kirsten Moen 06 Britt Wenche Gellein 08 Maria Løfroth Christensen 10 Inger Lise Pedersen 10 Jon Arne Tomter 14 Stina Wilson 14

Turid Ormberg 16 Kirsten Jagmann 17 Hege Lones 17 Borghild Solheim 22 Cristin Carlsson 23 Randi Skjønnelien 27 Aud Grethe Blaker 28 Britt Nesje Torvik 28 Celia Jane Mohaugen 31

BÆRUM KOMMUNE

|5

FOLK:

FOLK:

Ny app for ledere Muntert og lekent på jobben

ENQUETE

En god latter forlenger livet, heter det. Latter kan også gjøre deg mer produktiv. Påstår undertegnede.

Arbeidsglede er et spesielt norsk og nordisk fenomen, en slags naturkraft på linje med vann, olje og tømmer. Det kommer «arbeidsgledeturister» til Norge for å se på dette sær-nordiske fenomenet, som slett ikke er like selvsagt i alle land. Hva som får oss til å glede oss til å gå på jobben varierer fra menneske til menneske, men noen definisjoner går igjen: å ha nok å gjøre, føle engasjement, ha rom til å feile, bli verdsatt og akseptert for den man er, føle at man behersker jobben, at arbeidsdagen går som den skal og få bekreftelse og anerkjennelse. Arbeidesglede er en viktig del av din livskvalitet. Livskvaliteten vil være basert på omgivelsene dine og de egne valgene du tar. Livskvalitet betyr den verdien mennesket opplever at tilværelsen har, alt fra fysisk eller psykisk velvære til å utføre meningsfylte aktiviteter og virksomheter.

Et knippe kommuneansatte fikk denne utfordringen: Nevn tre ting som er viktig for deg for at du skal ha det gøy på jobben. Her er svarene vi fikk!

Ragnhild Eek Tjenesteleder ved Vallersvingen barnehage - Gode kolleger og samvær med barna er gode vitaminer for en morsom arbeidsdag, dessuten rom og anledning for humor og tillatelse til litt galskap.

Helene Laache Økonomiansvarlig for administrasjon og kultur Å være en del av et arbeidsmiljø som er konstruktivt og positivt, og der man fokuserer på løsninger fremfor problemer. Å ha arbeidsområder og arbeidsoppgaver som engasjerer og interesserer, samt utfordrer meg. Å føle at jeg utretter noe gjennom arbeidet jeg utfører, det vil si å være til nytte.

Anne-Line Dyrberg Økonomiansvarlig for barn og unge Hyggelige kolleger og et hyggelig sosialt miljø er viktig, sammen med et godt konstruktivt fagmiljø. Humor må med. Det å jobbe med tjenesteområder som betyr noe for de du jobber med, jeg lærer utrolig mye av fagpersonene.

Nå har det kommet et nytt og nyttig hjelpemiddel for ledere som gjelder for forebygging og oppfølging av sykefravær.

«NAV Sykefravær»-appen appen er laget for ledere med ansvar for oppfølging av sykefravær. Den skal gjøre det enklere å følge opp sykmeldte medarbeidere og overholde fristene i oppfølgingsarbeidet. Denne appen vil gi god informasjon og støtte lederne i det praktiske oppfølgingsarbeidet.

Appen inneholder blant annet huskeliste over lovpålagte oppfølgingspunkter med informasjon om tidsfrister og hvem som har ansvaret. Et varslingssystem gir påminnelser underveis.

Leder trenger ikke være bekymret for at sensitiv informasjon skal komme på avveie, for man registrerer bare fornavnet på medarbeider og første fraværsdag.

«NAV Sykefravær» er utviklet av NAV i samarbeid med Arbeidstilsynet.

Les mer og last ned appen via NAVs hjemmesider.

Viktig med kunnskap om pensjonen din Pensjon er ikke et enkelt tema å nærme seg. Det hjelper selvfølgelig heller ikke at det skapes usikkerhet om emnet i media.

HR-avdelingen arrangerer to informasjonsmøter om offentlig tjenestepensjon i september og ett i oktober.

– Her får du en gjennomgang av de siste reglene og generelle tips om pensjon, sier pensjonsansvarlig Elisabeth Sageng. – Alle er velkommen til å være med på informasjonsmøte, det er ingen påmelding og det er selvfølgelig åpent for spørsmål.

På hjul med hjemmetjenesten I Bærum kan mange eldre og syke bo hjemme takket være det «rullende hjelpekorpset». Hjemmetjenesten sørger for mat, pleie, medisiner, hjelp til å kle på og av og – ikke minst – sosial kontakt. Pleieassistent Kaja Vennevold har jobbet i hjemmetjenesten ved Belset boliger med service det siste året. Arbeidet har gitt mersmak, og nå er hun i gang med sykepleierutdanningen.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

Møtene avholdes på møterom M2/M3 i Kommunegården.

Du kan velge mellom disse tidspunktene: • Onsdag 25. september kl 09.00 – 11.00 eller 17.00 – 19.00 • Torsdag 9. oktober kl 15.30 – 17.30

Tekst: Vigdis Bjørkøy

6 | BÆRUM KOMMUNE

BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : arbeidsglede

Tema: TEMA

Arbeidsglede og engasjement «Identitet, stolthet og engasjement – er det mye av i kommunen. Og jeg gleder meg til å møte mer av det.»

«En edelsten kan ikke poleres uten friksjon, ei heller kan mennesket perfeksjoneres uten prøvelser.»

Kinesisk ordspråk

Arbeidsmiljødagene (17.-19. september) er en hyllest til arbeidsglede. Da skal vi sammen vie oppmerksomhet til hva som skaper, opprettholder og utvikler et godt arbeidsmiljø med arbeidsglede, opplevelse av mestring og mening.

Vi sier ofte: medarbeiderne er kommunens viktigste ressurs.

Det er sant: Dere er kommunen i praksis det er dere som møter innbyggerne i hverdagen.

Det er dette sannhetens øyeblikk som avgjør hva slags kommune vi samlet er.

Når en innbygger møter oss vil de vurdere oss i forhold på • innholdet i tjenesten og • måten den ytes på Det er opplevelsen samlet som avgjør om de blir fornøyde.

Våre brukere vil ha tjenester som passer, men også ansatte som møter dem med respekt, informasjon og vennlighet. Medarbeidernes kompetanse, ferdigheter og væremåte er derfor umåtelig viktig.

Da trenger vi ansatte med arbeidsglede som bruker seg selv:

8 | BÆRUM KOMMUNE

Hva er det som gir arbeidsglede og engasjement i jobben? Positiv psykologi retter blikket mot menneskets styrke, i stedet for mot svakheter og dårlig mestring. Er medarbeidere glade og føler at de får tillit, er de i et miljø der det er enkelt å prestere bedre.

Hva er arbeidsglede for deg?

Jeg er sikker på at du opplever arbeidsglede i din hverdag. Engasjement og stolthet over den jobben du gjør sammen med gode kolleger. Når vi kjenner at vi trår til og gjerne yter det lille ekstra.

Jeg har allerede møtt engasjement, stolthet og krav til profesjonalitet og faglighet i vår kommune, og mye smil og latter. Det er veldig godt å oppleve.

Det lønner seg å satse på arbeidsglede og engasjement

Tekst: Vigdis Bjørkøy FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

kunnskap, ferdigheter, erfaringer og personlige egenskaper.

Det krever aktive medarbeidere som • tenker gjennom egen praksis, • ser seg rundt i hverdagen for å gjøre det lille ekstra • er en god kollega • ser på muligheter, ikke hindringer • bidrar til utvikling – forventer endringer • tar ansvar for egen læring, utvikling og omstilling Men ansatte skal også ha en arbeidsgiver som tilrettelegger for arbeidsglede • myndiggjøres i arbeidssituasjonen • informasjon, medvirkning og tilbakemelding • realistisk tilrettelegging og oppfølging • fair behandling i endringsprosesser Arbeidsglede er vinn-vinn: det er bra for medarbeideren og bra for ledere. Vi kan alle dra større nytte av engasjement og bedre prestasjoner.

Identitet, stolthet og engasjement – er det mye av i kommunen.

Og jeg gleder meg til å møte mer av det.

Hilsen

«Vi har alle hatt mandager hvor det har vært tøft å stå opp og gå på jobben. Likevel svarer faktisk ni av ti nordmenn at de som oftest gleder seg til å gå på jobb på mandager. Jobben vår er for de aller fleste en kilde til glede og energi, ikke bare et sted hvor vi hever lønn.» Dette skriver Hovedorganisasjonen Virke som har sparket i gang aksjonen «Arbeidsglede virker».

I sin innledning skriver Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke, at det er visse kriterier som må ligge i bunn for et arbeidsmiljø med ansatte som gleder seg på jobben: • medarbeiderne må ha ordentlige arbeidsforhold • regler og rutiner er viktig, men skaper ikke i seg selv arbeidsglede • motivasjon og engasjement handler om noe annet enn å etterleve regler • jobben skal gi mestringsfølelse, sosialt nettverk og personlig utvikling.

Medarbeidere som er engasjerte i jobben og som har arbeidsglede er også verdifulle for virksomheten. Virkes rapport viser at arbeidsglede kan gi lavere sykefravær og høyere produktivitet.

Hvorfor arbeidsglede?

«Arbeidsglede» er en samlebetegnelse for en rekke positive faktorer knyttet til jobben.

Kanskje gir ikke «arbeidsglede» automatisk mer klingende mynt i kassen, men forskeren Benedicte Brøgger undrer

over om kanskje arbeidsmiljøet i bedrifter som er i utvikling og vekst, lettere kan gi ansatte oppgaver som trigger og utfordrer dem.

Noe som igjen kan gi arbeidsglede og jobbengasjement.

Jobbengasjement I en artikkel om jobbengasjement i helse- og omsorgsyrkene, brukes uttrykket «jobbengasjement» som en positiv motvekt til «utbrenthet».

Jo b b e ng a s j e m e nt beskrives som en positiv, tilfredsstillende, arbeidsrelatert tilstand som består av vitalitet, entusiasme og evne til fordypelse.

Det har skjedd et skifte, der forskningen på jobbstress er nedtonet og studier av helse, velvære og tilfredshet er blitt viet mer oppmerksomhet. En del forskere har i de siste årene lagt vekt på hva som bidrar til å gi mer energi, begeistring og entusiasme i jobben, i stedet for å forstå hvilke problemer i jobben som tapper arbeidstakerne for energi.

Arbeidsglede som konkurransefaktor Hvis vi hever blikket og skuer utover Norges grenser, ser vi at den globale konkurransen utfordrer de nordiske velferdsstatene. Landene vil derfor samarbeide om å styrke konkurranseevnen, vekst og jobbskaping.

En nordisk utredning fremhever et godt arbeidsmiljø som viktig konkurransefaktor.

Fagbladet «Arbeidsliv i Norden» har satt

søkelyset på arbeidsglede og jobbengasjement og skriver at «Arbeidsglede gir nordisk konkurransekraft».

Som Wenche Evertsen, Country Manager i SATS Norge, sier: «Arbeidsglede skaper motiverte og lojale medarbeidere som igjen påvirker den kvalitet og opplevelse de skaper for våre medlemmer på en positiv måte. Arbeidsglede er lønnsom business for SATS.» Det bør det også være for Bærum kommune!

Kilder: www.arbeidslivinorden.org: Artikler om arbeidsglede «Arbeidsglede virker». Hovedorganisasjonen Virke og Enova AS. www.virke.no

BÆRUM KOMMUNE

|9

TEMA TEMa: : arbeidsglede

TEMA:

Tilfreds eller engasjert?

Glede er en forutsetning for å trives på jobben.

Og en viktig faktor for å prestere. Men hva er egentlig arbeidsglede? Karoline Kopperud har tatt doktorgrad på nettopp arbeidsglede.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

− Det er vanlig å tenke at arbeidsglede handler om jobbtilfredshet. Men det vi ser av forskningen er at engasjement er viktigere enn tilfredshet. Og det er stor forskjell på jobbengasjement og jobbtilfredshet, sier Kopperud.

Forskeren mener at det er ulike faktorer som påvirker de to elementene – og de gir ulike utslag. Engasjement er det som driver oss til å yte og prestere, til å gi oss i kast med utfordringer, bedrer konsentrasjonen og gjør oss effektive. Vi dedikerer oss til målsettinger. Og når vi presterer øker vi også mestringsfølelsen. Mens jobbtilfredshet vitner om at vi er fornøyd, slapper av og får hvilepuls.

«En leder må kunne kommunisere godt med sine medarbeidere og avdekke hva som utløser engasjement og effektivitet hos hver enkelt.»

Tilfredshet og engasjement i riktige doser − Men vi trenger også disse tilfredse periodene. De gir oss overskudd til å være kreative og finne nye løsninger. Og tilfredshet er også viktig for å skape gode relasjoner mellom kolleger. Noen forskere mener at en del av hvert må til for å leve ”et lykkelig liv”, så er det individuelt hvor mye man trenger av det ene og det andre, sier Karoline Kopperud.

Hun understreker at det er individuelle forskjeller. Mens noen ønsker stadig nye utfordringer, strekker seg for å prestere mer og trives best med høye krav, vil 10 | BÆRUM KOMMUNE

andre legge mer vekt på trivsel og trygghet innenfor komfortsonen. − Det er interessant at undersøkelser viser en mer stabil sammenheng mellom engasjement og prestasjonsfaktorer enn mellom jobbtilfredshet og de samme faktorene.

Kundeeller brukertilfredshet kan være en slik faktor. Dette kan henge sammen med at engasjerte medarbeidere muligens jobber mer målrettet og løsningsorientert.

Det kan også ha en sammenheng med at positive følelser, som engasjement, smitter.

Ta tempen på engasjementet − De fleste medarbeiderundersøkelsene måler kun jobbtilfredshet eller engasjement med innslag av tilfredshet. Det er viktig å måle hvor stort engasjementet er, mener Kopperud, og sier at slike målinger er særlig viktige i situasjoner der man ønsker å finne ut hva som forårsaker lav produktivitet eller der mange slutter i jobben. − Det viktigste er å finne ut hva man skal måle og hvorfor. Hva vil man med resultatene? Trenger du prestasjoner i organisasjonen, må du måle engasjementet. Da må du også ”ta tempen” på organisasjonen for å finne ut hva som trigger prestasjonene.

Engasjement krever at man har utfordringer. Mange, og kanskje særlig unge medarbeidere med ambisjoner, mister motivasjonen dersom de ikke får utfordringer.

Leder og de som ledes I følge Kopperud er ansvaret for engasjement i jobben, og derved arbeidsgleden, todelt – mellom leder og medarbeider. − Nesten alle mennesker trenger og ønsker ledelse i jobben sin. Ledere må tørre å utfordre og stille krav. De kan ofte være litt for forsiktige. En leder må kunne kommunisere godt med sine medarbeidere og avdekke hva som utløser engasjement og effektivitet hos hver enkelt. En leders store oppgave er å fremme prestasjonene, få det beste ut av hver enkelt, skape trygghet i arbeidsmiljøet, bygge kultur, inspirere og utfordre, sier Kopperud. Lederen skal også stake ut kursen og motivere folk til å jobbe for organisasjonens beste, ikke nødvendigvis for det som er best for hver enkelt. − Likeledes er det viktig at leder og medarbeider i fellesskap finner sterke og svake sider, og bygger videre på de sterke og de

sidene medarbeiderne ønsker å bruke og utvikle.

Ansvar som ansatt Kopperud påpeker at medarbeiderne selv må sørge for å ha de utfordringene de trenger, og snakke med leder dersom de ikke får nok å bryne seg på. Ledere er ikke tankelesere. − Hver enkelt må også selv finne sine sterke og svake sider og finne ut hva de er gode på og trives best med. Gode relasjoner er viktige, og det er et like stort ansvar for medarbeiderne som for lederne at det kollegiale miljøet er godt og støttende. På jobben trenger vi vennskap, støtte og sparringspartnere, sier Karoline Kopperud, som legger til at vi alle også har ansvar for å sørge for rekreasjon og pauser fra jobben, og å sette grenser for å bevare gløden og engasjementet. − I dagens teknologiske hverdag kan det være en utfordring å være «koplet fra».

Men jeg tror vi på sikt vil se noen uheldige konsekvenser av at vi alltid er tilgjengelige, mener Kopperud.

Mye sitter mellom ørene Og skulle det butte imot og motivasjonen svikter, mener Kopperud det er mulig å endre egen innstilling for å komme på rett spor igjen. Du kan velge hvordan du tenker og du kan bryte tanke- og handlingsmønstrene for å skape variasjon. − Alt er ikke like moro hele tiden, og for mange er det særlig rutineoppgavene som kan være krevende å få gjort unna med glede. Sett deg delmål underveis. Skal du for eksempel lese et notat, sett deg som mål at du skal lære én ting av det du leser. Men vedvarer kjedsomheten og mangelen på inspirasjon, er det på tide å ta en prat med sjefen og sammen finne ut hva som skal til for skape nytt engasjement. Gå i deg selv og finn ut hva du mener vil være bra, og snakk så med lederen. Og husk at det er lov å bytte jobb dersom du ser at engasjementet blir helt borte.

Fakta: Karoline Kopperud er 34 år, i permisjon med sitt andre barn og jobber til daglig med leder- og medarbeiderutvikling i konsulentselskapet Assessit. Hun tok doktorgrad på temaet arbeidsglede ved Handelshøyskolen BI i 2011.

Arbeidsgledens vokter – Arbeidsgiver har en avgjørende rolle i arbeidet med å skape en arbeidsplassen som preges av trivsel, engasjement og positive medarbeidere, sier kommunens koordinerende hovedverneombud, Rupert Bose. - Det aller største tiltaket hvert år er Arbeidsmiljødagene. Jeg ønsker at så mange som mulig tar del i aktivitetene både på dagtid og om kvelden.

Tekst: Vigdis Bjørkøy Foto: Ingvild Amble Eriksen

Vernetjenesten er en viktig del av arbeidshverdagen i kommunen. Det er normalt ett verneombud på alle steder der det er en leder med personalansvar. Totalt er det cirka 350 verneombud i kommunen. Det er fem hovedverneombud som følger kommunalsjefenes ansvarsområde.

Det er et koordinerende hovedverneombud som holder styr på og trekker i trådene i arbeidsmiljøsaker. Siden januar 2013 har dette vært Rupert.

Rupert brenner for Arbeidsmiljødagene som er 17. -19. september i år, og mener at de bør prioriteres på arbeidsplassene fordi dette er dager da ansatte fra ulike plasser i kommunens mangslungne organisasjon, leker og konkurrerer og treffer nye mennesker.

– Her må vi satse på arbeidsglede og stolte og engasjerte medarbeidere!

Trivsel = lavere sykefravær Det koordinerende hovedverneombudet sitter i medbestemmelsesmøtet med Rådmannen og i Arbeidsmiljøutvalget (AMU). En av hovedoppgavene her er å påse at prosesser og arbeidsmiljøet i kommunen styres etter arbeidsmiljølovens paragrafer. En annen viktig oppgave er å bistå ledelsen i å drifte kommunen på en sunn måte for alle ansatte.

– Det er en klar sammenheng mellom trivsel på jobben og sykefravær, sier Rupert. – Trives du på arbeidsplassen, blir sykefraværet mindre. Ansatte som trives på jobben, har bare halvparten

så mange sykefraværsdager enn ansatte som ikke trives. En kommune som klarer å øke trivselen fra lav til høy, kan mer enn halvere sykefraværet.

Innflytelse og mening – Å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon, med meningsfylte arbeidsoppgaver som både er utfordrende og gir mestringsfølelse, er viktige faktorer som bidrar til å skape arbeidsglede, sier Rupert.

– Hvordan arbeidsmiljøet er utformet har derfor stor betydning for ansattes helse og sosiale trivsel.

Alle må bidra!

– Et godt arbeidsmiljø gir store gevinster. Jeg oppfordrer både ansatte og ledere til å ta aktivt del i utformingen av sin egen arbeidsplass!

BÆRUM KOMMUNE

| 11

TEMA TEMa: : arbeidsglede

TEMA:

Alle skal med!

Arbeidsmiljødagene arrangeres for deg! Også for deg som jobber i turnus eller på arbeidsplasser der det er vanskelig å gå fra. Leder har ansvar for å finne løsninger slik at så mange som mulig kan delta. Bruk kreativiteten, ta utfordringen …

Det er gøy! Spennende! Og du kan treffe nye og gamle kolleger! Arbeidsmiljødagene er det største arbeidsmiljøtiltaket kommunen gjennomfører i løpet av året. I år er BKBIL-aktivitetene lagt til det nye idrettsanlegget på Rud. Revyen er i Sandvika teater. Grip sjansen. Delta!

Etter prisutdelingen …

Arbeidsmiljøprisen deles også ut i år og innebærer heder og ære og et passelig beløp til å bruke på trivselstiltak på arbeidsstedet. Men hva skjer når festen er over, kaken er spist og selve prisen hengt på veggen til allmenn beskuelse? Fortsetter arbeidet med arbeidsmiljøet med fornyet styrke? BARE:BÆRUM har spurt vinnerne av Arbeidsmiljøprisen de siste tre årene.

I år deles det ut hele tre arbeidsmiljøpriser, til tjenestesteder som har utmerket seg med arbeidet de har gjort.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

GLAD SYKKELGJENG: Etter at kraftanstrengelsene er unnagjort, er det godt med pølser og vafler og godt stell fra støttegruppa.

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

NOEN AV REVYFOLKA: Kine Prytz Skarheim (Flyktningkontoret), Nina Gullerud Hope (Levre skole), Anne Landgraff (Flyktningkontoret), Kai Ole Hagetrø (Tekn.tj VAR og Transport), Connie Ursin (Haslum eldresenter), Wenche Winnem (Emma Hjort skole), Anine Brendhagen (Flyktningkontoret), Merete L.Tobiassen (Haug skole og ressurssenter) FOTO: RANDI WERGELAND BREKKE

Hver gang vi møtes…

Prosjekt 2012 var en gang. Prosjekt 2014 er i gang. Revyen går sin gang. Om prosjektene har innsparing som mål, har revyen arbeidsglede som motto.

Tekst: Kai Ole Hagetrø

Hver gang vi møtes – det er nå det åttende året – har vi det bra, og utrolig mye moro når vi sammen skriver tekster og øver til en ny revy.

Om rådhuset er og blir hvitt på utsiden og det forblir blått på innsiden, står tiden slett ikke stille. Kontinuerlig skjer det endringer, stadig flere, i et stadig høyere tempo. Det voteres, effektiviseres, økonomiseres, privatiseres, institusjonaliseres, 12 | BÆRUM KOMMUNE

desentraliseres, moderniseres, vitaliseres, publiseres, rennonseres, digitaliseres.

Noe skjer umerkelig. Noe av det som skjer er merkelig. Det meste passer en revy.

Lurer du på hvordan moderne teknologi og berøringsskjermer berører deg?

Lurer du på om det bare blir hjemmesidebaserte tjenester i fremtiden?

Appsolutt Bærum er årets Bærumsrevy der vi ser de små detaljene mellom de store linjene. Om vi ikke kan gi deg svar på alt, kan vi gi deg noe å le av og noe å tenke over.

Håper vi møter deg i Sandvika teater tirsdag 17. september, på premieren kl 19, eller en av de to neste dagene. Da er det forestillinger kl 14 og kl 19.

Vel møtt til årets revy!

Sporty medarbeidere!

Bærum kommunes bedriftsidrettslag arrangerer idrettsarrangementene og i år vil de foregå i og rundt Bærum Idrettspark på Rud, 19. september mellom kl. 09:00-15:00. Det blir innendørs volleyball, stafett og sykkelritt.

Volleyball og stafett foregår innendørs.

Stafetten har fire på hvert lag. Herre, dame og mix-lag. Premiering for beste tid. Sykkelrittet starter og slutter ved Bærum Idrettspark og løypa går på både asfalt og grus. Det blir premiering for beste mannlige og kvinnelige utøver.

Kiosken inne i Idrettsparken selger mat og drikke.

Vi har behov for funksjonærer, spesielt vakter i sykkel-løypene. Ønsker du å være funksjonær den 19. september, ta kontakt med oss. Vi tar forbehold om endringer i programmet.

Spørsmål og påmelding sendes til e-post bkbil@baerum.kommune.no.

Kristin Barhaugen Kontorleder Bærum kommunale arbeidssentre Vi fikk Arbeidsmiljøprisen i 2010. En ettervirkning av den er at vi begynte å arrangere en HMS-uke. Vi inviterte alle ansatte, og prispengene gikk til avslutningsfesten.

Nå arrangerer vi to HMS-uker hver vår.

I løpet av de to ukene har vi vernerunder i alle verkstedene og avdelingene. Prøver også å få til en brannøvelse og eventuelt en dugnad. Vi har HMS-konkurransen som leder og medarbeider skal løse sammen.

I år hadde vi kake og kaffe, fotballturnering og quiz. Det er gjevt å vinne HMSkonkurransen. I år innførte vi pokal og sjokolademedaljer, men i tillegg får det verkstedet som vinner 100 kroner per person i verkstedet til å gjøre noe hyggelig sammen, det være seg harrytur til Sverige eller bowling.

Dette begynte vi med da vi fikk Arbeidsmiljøprisen, og siden har det bare fortsatt.

Hanne Hagen Jensen Tjenesteleder Bærum storkjøkken Storkjøkkenet fikk arbeidsmiljøprisen i 2011, meget velfortjent, dyktigere kollegaer finnes ikke! Vi arbeider kontinuerlig med medarbeiderskap. Vår største suksessfaktor er at vi alle ser hverandre og gir hverandre tilbakemelding. Vi har definert verdiene MOT (mot, åpenhet og respekt) – og bruker disse som verktøy i hverdagen.

Vi har også definert vår egen kultur som er preget av høy faglighet, yrkesstolthet, gode smil, latter og en «vi kultur». Dette gjør hverdagen forutsigbar og lettere å styre etter. Gjennom ukentlige møter i alle avdelinger holder vi høyt faglig fokus, og vår møteform er tydelig og gjenspeiler vår kultur: vi snakker til hverandre, gir tilbakemelding og rydder opp med en gang det oppstår misforståelser og uenigheter.

Vi valgte å bruke prispengene til det våre hjerter brenner for. Det ble en uforglemmelig matopplevelse hos Bent Stiansen.

Kaja Frøystein Tjenesteleder Paal Bergsvei og Sleipnersvei boliger Etter mitt syn fikk Paal Bergsvei og Sleipnersvei boliger velfortjent utdelt arbeidsmiljøprisen i fjor. Dette var etter en særdeles flott innsats og arbeidsglede vi sammen klarte å skape etter å ha jobbet under svært vanskelige omstendigheter, etter storbrannen som rammet tjenestestedet. Det har vært mange enrdinger og uforutsigbare dager, men de ansatte har tatt utfordringene på strak arm.

Vi har tatt vare på hverandre, og brukerne har fått et godt omsorgstilbud.

Det har vært jobbet mye med trivsel på arbeidsplassen, tilrettelegginger for de som trenger dette i en fase av livet sitt, kommunikasjon oss i mellom, turnusordning, fokus på arbeidsoppgaver og ikke minst HUMOR! Å få en pris var en flott markering for oss, og personalet følte seg verdsatt og satt pris på.

Vi følte oss «synlig» i kommunen.

Vi valgte å bruke arbeidsmiljøprisen til en båttur med Rigmor i Oslofjorden med bevertning. Alle ansatte fikk muligheten til å delta på dette. Det var en flott tur med deilig mat og drikke – og ikke minst allsang.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

TEMA TEMa: : arbeidsglede

I SØKELYSET:

Fra papir til eKommune STAFETTPINNEN VIDERE: Ulla Momme har gått av som leder for Dokumentsenteret og gir her stafettpinnen videre til ny leder Nina Bønsnes Røed.

FOTO: SYNNE STORVIK

I år har Dokumentsenteret 10-års jubileum. Mye har skjedd i løpet av disse ti årene.

Tekst: Karin Merete Holter GODT ARBEIDSMILJØ: Lavt sykefravær og kollegaer som tar vare på hverandre. Fra venstre: Magnus Hedly, avdelingsleder Marthe Runden, Marianne Hallingstad, Heena Salem og tjenesteleder Kaja Frøystein. FOTO: SYNNE STORVIK

Høy trivsel i Paal Bergsvei 18 Latteren og smilene sitter løst i Paal Bergsvei 18. Så har de også fått pris for sitt gode arbeidsmiljø to ganger.

Tekst: Synne Storvik

– Så lenge du trives, kan du klare å gjøre alt. Vi jobber aktivt med arbeidsglede og arbeidsmiljøet, sier tjenesteleder Kaja Frøystein ved Paal Bergsvei og Sleipnersvei arbeidslag.

Tjenestestedet består av fem boliger for mennesker med ulike handikap. Fra begynnelsen var det en bolig, Rødskiferveien, som siden fikk navnet Paal Bergsvei.

Denne ble slått sammen med Sleipners vei. Det siste tilskuddet på arbeidslagets boliger er Belsetveien og Per Skreddersvei.

Til sammen er det godt over 100 ansatte og fire avdelingsledere spredt på fem boliger.

– Vi er opptatt av høy takhøyde og at ansatte skal ha fleksible ordninger innenfor 14 | BÆRUM KOMMUNE

de rammene vi har. Ansatte bytter vakter og vi prøver å tilrettelegge for den enkelte ved behov. Jeg har inntrykk av at alle tar godt vare på hverandre, sier Frøystein.

Men hun sier at å jobbe aktivt med arbeidsmiljøet ikke betyr en dans på roser.

– Personalenheten og HMS/Bedriftshelsetjenesten har vært inne og ryddet, når vi har gått oss fast. Vi har noen fantastiske ressurser internt i kommunen, som kan sine saker. De har vært til stor hjelp for oss. En skal være modig for å si fra – og ved å bruke aktivt mot kan en ta opp utfordringer med hverandre eller sin nærmeste

avdelingsleder. Det heller ikke noe nederlag å få bistand fra Personal eller HMS, sier Frøystein.

Ansatte er opptatt av å møte brukerne og hverandre med et godt smil og en jovial tone. Smil sprer seg og skaper bra stemning.

Siste arbeidsmiljøundersøkelse er et bevis på at ansatte trives. Scoren er til sammen over 90. Yrkesstoltheten blant ansatte er på 93 prosent. To ganger har arbeidslaget fått Arbeidsmiljøprisen, 2004 og 2012. I tillegg har de oppnådd rådmannens bonus to ganger. Pengene for fjorårets pris bestemte medbestemmelsesmøtet at skulle gå til en felles båttur.

– Det betydde mye for oss at vi fikk Arbeidsmiljøprisen 2012. Målet vårt er å jobbe godt innenfor de rammene vi har og ta vare på hverandre som kollegaer, sier tjenesteleder Kaja Frøystein.

I 2003 ble Dokumentsenteret etablert for å innføre WebSak, kommunens elektroniske arkiv og saksbehandlingssystem.

Arkivet ble sentralisert i Kommunegården og arkivarene ble samlet i én enhet.

Systemet oppfattet som vanskelig - Mange av kommunens ansatte forsto den gang ikke nødvendigheten av å innføre WebSak, forteller enhetssjef Ulla Momme.

«Nei takk, dette er ikke noe for oss. Vi har ikke tid til å sette oss inn i dette vanskelige datasystemet», var svarene hun fikk.

Forankring i ledelsen var også en utfordring. For mange ble det en høy terskel å bruke det, fordi systemet ble oppfattet som vanskelig..

Dokumentsenteret måtte dessuten jobbe mye med å bevisstgjøre brukerne og jobbe med saksbehandlernes holdninger til arkivering.

En grundig opplæring og en alltid tilgjengelig brukerstøtte ble derfor avgjørende for implementeringen av WebSak. Forenkles i fremtiden Mange oppfattet WebSak som komplisert å bruke, derfor ble det i 2005 innført et enklere registreringsbilde for saksbehandlerne (saksbehandlerbilde). I fremtiden vil WebSak Fokus, et forenklet grensesnitt integrert med e-postsystemet, gjøre saks-

behandling og arkivering i systemet enda enklere og bidra til lav brukerterskel.

– I disse dager lanserer vi WebSak e-læring på Ansattportalen. Her finner saksbehandlerne grunnleggende informasjon samt korte og enkle veiledninger for hvordan man utfører ulike funksjoner i WebSak, forteller en fornøyd Ulla Momme.

Tøff start Innføringen av WebSak ble «ingen dans på roser». Vissheten om at WebSak var selve grunnmuren for offentlig innsyn på internett og en forutsetning for utvikling av digitale innbyggertjenester, var likevel en sterk motivasjon for videre innsats.

Etter 10 års innsats synes Ulla at det nå er en passende anledning til å fratre.

Planene fremover er lagt. Nina Bønsnes Røed overtar som ny enhetssjef.

Inspirasjon fra andre kommuner Dokumentsenteret har i år vært på studieturer til København og Stockholm, hvor de har kommet langt innen e-forvaltning.

– Bærum kommune skal være godt forberedt på fremtiden og kunne møte de utfordringer som digitalisering av den offentlige sektor innebærer. Sammen med It-enheten har Dokumentsenteret en sentral rolle her. Dokumentsenteret blir et spennende sted å jobbe, og jeg gleder meg, sier Nina Bønsnes Røed.

Bærum henger med i utviklingen Tre år på rad har Bærum kommune fått KS’ eKommune-pris, der elektronisk arkiv og saksbehandling er et vesentlig kriterium for prisen. I fjor ble Dokumentsenteret også

nominert til Årets Arkiv, en bransjepris for offentlige og private arkiver i Norge.

«Digitalisering av offentlig sektor er den neste store reformen», sa statsminister Jens Stoltenberg da statens digitaliseringsprogram ble lansert.

Dokumentsenteret har utarbeidet en arkivstrategi som vil sikre målrettet utvikling i tiden fremover.

– Målet er automatisert arkivering og saksbehandling. I løpet av kort tid vil sikker kommunikasjon med innbyggere og næringsliv via digital postkasse være på plass, sier en entusiastisk Ulla.

Historiske arkiver Kommunens papirarkiver går helt tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Dokumenter av historisk verdi er overført til Statsarkivet på Sogn, hvor de er gjort tilgjengelige for blant annet historikere og slektsforskere.

Dokumentsenteret arbeider også med å etablere et «virtuelt byarkiv» med henvisninger til kilder for dokumenter og bilder fra vår egen kommune.

I forbindelse med de store endringene som skjer innenfor digitalisering av offentlig sektor, skal kommunen ha jevnlige drypp med artikler og informasjon i Bæringen og Budstikka om hva fremtiden bringer.

Og fremtiden er like rundt hjørnet!

Eksempler på digitale innbyggertjenester n Digital postkasse: En innbygger mottar posten i den digitale postkassen hun/han selv har valgt.

I den digitale postkassen er det innbyggeren selv som råder over mottatte brev og dokumenter. De kan oppbevares trygt og sikkert i den digitale postkassen så lenge mottakeren ønsker. n E-skjema: Avanserte web-baserte skjema som støtter opp under automatiserte arbeidsprosesser, slik som automatisk arkivering og saksbehandling. n ID-porten: Felles innloggingsløsning med sikker pålogging til offentlige tjenester.

BÆRUM KOMMUNE

| 15

PROFIL:

− Vi trenger de kreative sjelene – de som tenker andre tanker. Det er ikke nødvendigvis de ”skoleflinke” som er de beste nysgjerrig-per’ene. De som sliter litt med teoretiske fag kommer ofte med de mest spennende hypotesene.

Annette Iversen Aarflot brenner for elevene sine. Og for forskning. Og har fått Det Norske Vitenskapsakademis lærerpris for 2013.

Annette Iversen Aarflot er lærer på Eiksmarka skole. Dit kom hun som nyutdannet lærer i 1997. Hun er en nysgjerrig sjel som liker å lære. Slikt smitter over på elevene. Særlig når Annette lar barna undre seg over fenomener som hvorfor popcorn popper og hvorfor vi synes enkelte lyder er ekle. − Jeg begynte med Nysgjerrigper-prosjekter for åtte år siden, og har hatt forskningsprosjekter med alle klassetrinn. Det er så mange barn som blomstrer når de får komme frem med egne tanker og ideer, sier læreren, som har hatt klasser i Nysgjerrigper-finalen flere år. Stolt og glad forteller Annette at Eiksmarka skole er den skolen i landet som leverer flest forskningsrapporter til den nasjonale forskningskonkurransen «Årets nysgjerrigper».

Nysgjerrig-Petra på Eiksmarka

Unge, ordentlige forskere − Elevene skal og må få slippe til. Når barna får frihet og ansvar er det imponerende hvor mye man kan stole på dem. Men læreren må ha styringen, smiler Annette.

I Nysgjerriper-prosjektene jobber barna akkurat som ”ordentlige” forskere − de bruker bare litt kortere tid. Elevene finner hypotesene og tester om virkeligheten stemmer med det de tror. Omfattende rapporter vitner om stor iver, interesse og grundighet. − Metoden er svært nyttig for senere skolegang. Og den har også utviklet meg som lærer. Nøkkelen er å stille åpne spørsmål. ”Hvorfor er det sånn”, «hva skjer hvis…», «hvordan kan vi forklare dette». Slike spørsmål bruker vi også når vi diskuterer andre ting, for eksempel regler. ”Hvorfor er tyggegummi ikke lov

på skolen?” Når barna selv reflekterer og finner svarene, er det lettere for dem å forholde seg til reglene. Dette er vel anvendt tid, smiler Annette, som legger stor vekt på undring og refleksjon. Og som har innført «refleksjonsbok» – for hver enkelt elev. Via denne kommuniserer hun med eleven om ting som er viktige å reflektere over, eller kan være vanskelige å snakke om.

Prisvinner med kjøkkenforsøk Annette Iversen Aarflots øyne lyser av entusiasme og engasjement når hun snakker om forskningen på barneskolen.

Og om elevene sine. I juni ble hun hedret med Det Norske Vitenskaps-Akademis lærerpris for 2013. I begrunnelsen for tildelingen beskrives Annette som ”en lærer med en brennende interesse for elevenes ve og vel og med stor tro på hva elevene kan mestre. Hun har et spesielt engasjement for realfagene, og i særdeleshet naturfag. Hun har ofte et helt trinn i faget (84 elever) og det er mange elever som oppgir naturfag som sitt favorittfag”. − Jeg har alltid vært interessert i naturen og naturfag. Jeg undrer meg mye, sier Eiksmarka-læreren, som er 39 år, har to jenter som går på Jar og Ringstabekk skoler, og en mann som er lærer på Løkeberg skole.

Fra hjemmefronten meldes det om en kone og mamma som gjerne tar utfordringer og prøver nye aktiviteter, men som liker å ha kontroll.

Kjøkkenet på Stabekk har vært gjenstand for mangt et eksperiment. − Annette liker å være godt forberedt, ler Leif Åge, sunnmøringen med etternavn Aarflot. − Hun er særdeles grundig i alt hun gjør.

Og alt som skal gjennomføres på skolen blir testet ut hjemme først. Det kan bli lange dager, sier en smilende ektemann.

Støtte i gode kolleger − Jeg stortrives på Eiksmarka skole der jeg har fått veldig mange utfordringer. Jeg har hatt muligheter til å utvikle meg hele tiden, sier Annette, som var med og ledet realfagsløftet «Ringer i vann» på Eiksmarka, har sittet i skolens plangruppe og var endringskoordinator. Hun har tatt veiledningspedagogikk og har vært praksislærer for lærerstudenter siden 2005. ­− Ledelsen ser og støtter hver enkelt lærer. Skolen har en tydelig faglig retning og vi er mange gode kolleger som støtter hverandre. Her er det lov «å skinne”. På Eiksmarka skole verdsettes kreativitet og nye ideer, noe som har vært avgjørende

for meg.

Nysgjerrigper var en «arv» etter to av Annettes tidligere kolleger – Tuva Bjørkvold og Ingvild Svanes. De tre er ressurslærere for Nysgjerrigper. Dette arbeidet gir dem mulighet til å inspirere andre skoler til å begynne å forske.

Annette underviser i alle fag, og mener selv at det meste er gøy. Men hun brenner litt ekstra for naturfag. − Men jeg må ha tid til å forberede meg, sier hun.

Profilen

Annette Iversen Aarflot (39) • Gift med Leif Åge • To jenter, 7. og 9.klasse.

• Utdannet lærer med fordypning i matematikk og naturfag.

• Bor på Stabekk.

Englevinger − Hun ser hver eneste elev og støtter og motiverer. Det er helt tydelig at hun er oppriktig glad i hver enkelt elev. Og hun har vært en solid spore faglig, særlig i naturfag og matematikk. En fantastisk lærer, forteller en mamma som har fulgt sin datter gjennom syv år med Annette Iversen Aarflot som lærer. − Annette er varm og omtenksom, en god mamma, en veldig god venninne og veldig grundig, nøye og ordentlig. Hun har nesten englevinger, sier en av Annettes nære venninner, som også forteller at Annette er morsom på fest, selv om hun ikke er den som «tar av». − Men hun er veldig glad i og god til å danse! Og så er hun ikke så god til å fortelle vitser. Hun kommer enten ikke til poenget i det hele tatt – eller hun slår til med feil poeng etter en meget levende og morsom fremføring av historien, ler venninnen.

Som også kan fortelle at Annette kan være impulsiv. − Da hun hadde vært i Ørsta med sin mann første gang ville hun absolutt flytte dit. Hun hadde opplevd Ørsta på sitt beste – i strålende vær, og var betatt av stedet.

Heldigvis flyttet hun ikke, og neste gang hun besøkte sunnmørsbygda var været et helt annet. Da fikk også pipen en annen lyd. Der skulle hun aldri bo!

Og det kan Bærum kommune og Eiksmarka skole prise seg lykkelig over – så fikk vi beholde Annette her hos oss.

BÆRUM KOMMUNE

| 17

aktuelt:

aktuelt:

Hva gjør du ved innbrudd og tyverier?

Gnisten fortsetter i høst!

Heldigvis sjelden, men det forekommer innbrudd og tyverier på våre tjenestesteder. Men hva gjør du egentlig når det skjer? Bærum kommune har en selvforsikringsordning for skader på kommunale eiendommer ved beløp på under en million kroner. Forsikringen gjelder primært hærverksskader og skader og tyveri ved innbrudd. Tyverier og innbrudd skal alltid politianmeldes. Ifølge våre håndbøker skal en følge gjeldende rutine ved innbrudd og tyverier:

Gnisten har mange gode tilbud.

Sju faste timer ukentlig og klippekortordning med fem treningssentere. Klippekortene kan brukes i hele treningssenteret åpningstid.

Meld deg på Gnisten. Du vil sikkert finne timer som passer for deg. For øvrig er våre tre spinningtimer en morsom og effektiv kondisjonstrening på sykkel med musikk som passer for voksne ører. Disse timene er veldig populære. I tillegg har vi et aktivt Gnisten-kor. Påmelding skjer gjennom LØP. Før du melder deg på aktuelt kurs, må tjenesteleder godkjenne dette.

Bruk høsten til å finne Gnisten.

TRIVES PÅ KJØKKENET: − Det er gøy å lage mat, sier Mari Bergmann i Per Skredders vei boliger.

Oppskriftene på de nye kortene er lette å følge og maten blir sunn og god. Stående fra venstre: Gro Wensaas, Bente Myrdal, Gudrun Ustad og Mari Bergmann. FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Kos(t)fellesskap Hærverk/tagging, knuste ruter etc: • Skaden registreres på stedet. Dette gjøres vanligvis av vaktmester.

• Vaktmester kontakter Eiendom ved Kjell Gjerdsbakk, e-post kjell. gjerdsbakk@baerum.kommune.no, eller tlf. 91356993, og ber om skadenummer. Navn på tjenestebygg og skadetype må oppgis.

• Vaktmester sørger for at skaden blir utbedret, bestiller glassmester etc..

• Ved større skader sendes melding til byggforvalter, inkludert skadenummer, som sørger for at skaden blir utbedret. Husk å oppgi skadenummeret til den som utbedrer skaden.

Tyveri i forbindelse med innbrudd • Tjenestestedet ved tjenesteleder registrerer hva som er stjålet.

• Kopi av oversikten over hva som er stjålet, merkes med oppgitt skadenummer (samme som for innbruddsskadene) og sendes Kjell Gjerdsbakk.

Tekst og foto: Synne Storvik

18 | BÆRUM KOMMUNE

– Beboerne er blitt veldig bevisste på hva som er sunt. De synes det er stas å være med og bestemme menyen, og skriver egne handlelister og gjør innkjøpene selv, smiler miljøarbeider Bente Myrdal, som er kostkontakt i Per Skredders vei.

Tekst: Ingvild Amble Eriksen

Måltidene er en viktig sosial arena. De unge beboerne har egne leiligheter og lager middag ”hjemme” to dager i uken. Resten av uken går matlagingen på felleskjøkkenet på omgang. Da er det greit å ha gode oppskrifter på sunn mat. Og i Per Skredders vei vil beboerne spise sunt. Det klarer de fint med de nye oppskriftskortene fra Ernæringsprosjektet i Bærum kommune.

Flotte og enkle menykort – Vi har plukket ut oppskrifter til en femukers meny. Menykortene er varierte og har flotte bilder og enkle forklaringer.

Hver oppskrift har en liste over ingredienser som gjør det enkelt å gjøre innkjøp.

Det skal være enkelt å lage mat for både beboere og ansatte, sier ernæringsfysiolog Gudrun Ustad, som har hatt det faglige ansvaret for ernæringsprosjektet.

– Når kroppen får de næringsstoffene den trenger forsvinner suget etter søtsaker og snacks, og det ser vi i praksis her, sier Gudrun Ustad.

Hun forsikrer imidlertid om at ”kommunen” kommer med kunnskap og

råd, ikke den moralske pekefingeren.

– Det viktigste er å tilpasse måltidene så godt som mulig slik at det sunne får en naturlig og stor plass.

Mat fra bunnen av Oppskriftskortene er basert på Helsedirektoratets «Kokebok for alle», som brukes i ungdomsskolen, og de ansatte bruker også Kosthåndboken som hjelpemiddel, forteller leder for ernæringsprosjektet i Bærum kommune, Gro Wensaas.

– Vi lager veldig mye fra bunnen av, og de fleste rettene er ferdige på 30 – 40 minutter. Oppskriftene er basert på enkle, sunne og rimelige råvarer, sier Myrdal.

Hun avslører at det også vanker pizza eller pølser en gang iblant.

– Men beboerne vet at hvis de spiser pizza hos seg selv flere ganger i uken, kan vi ikke ha pizza på fellesdagene. Så de velger med omhu, smiler hun.

Fakta: Ernæringsprosjektet i Bærum kommune startet som et tiltak for beboere i institusjoner, i regi av Pleie og omsorg. Prosjektet er senere innlemmet i Utviklingssenter for Hjemmetjenester. Målet med prosjektet er å styrke både brukeres og ansattes kunnskaper om ernæring, og legg til rette for at beboerne kan spise sunt og variert.

Øvelse gjør mester

KLAR TIL AKSJON: Beredskapsleder Kari Alme, tjenesteleder Brith Sjøvold og Sverre Stenersen fra politiet tar en prat før øvelsen starter: Foto: TROND ÅSHEIM

Er det forstått?

Blir det du skriver til kolleger og innbyggere forstått? Er det enkelt å lese og lett å skjønne hvem som har gjort eller skal gjøre hva? Vet du hvordan vi i Bærum kommune skriver tall, beløp, klokkeslett, telefonnummere, og stedsnavn? Husker du kommareglene? Kan du reglene for store og små bokstaver?

Dette og mye mer får du svar på i vår nye «språkprofil» – et praktisk hjelpemiddel for deg som skriver for eksempel saksdokumenter, brev, notater og nettartikler.

Du finner språkprofilen i Ansattportalen: Felles informasjon −> felles håndbøker, rutiner og regler −> Kommunikasjonshåndbok

I mai gjennomført kommunen en stor beredskapsøvelse på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika. Tema for øvelsen var opprettelse og drift av evakuert- og pårørendesenter og var er et samarbeid mellom Asker kommune, Bærum kommune, Sivilforsvaret og Asker og Bærum politidistrikt.

Ved opprettelse av evakuert- og pårørendesenter, er registrering og ivaretakelse av evakuerte og pårørende en viktig oppgave. Kommunen fikk derfor hjelp fra ca 100 frivillige som spilte ulike roller i øvelsen, alt fra pårørende til omkomne, evakuerte barn og voksne samt pågående pressekorps.

– Vi er godt fornøyd med øvelsen og mener at vi nå er bedre forberedt til den dagen vi skal opprette et slikt senter ved en reell hendelse. Uten frivillige i rollene som evakuerte og pårørende hadde det

ikke vært mulig å øve på dette for oss, så det er flott at såpass mange frivillige bidro, sier beredskapsleder i Bærum, Kari Alme.

Tekst: Bente Skåret

Ungdomstjenesten har skiftet navn Ungdomstjenesten heter nå Ungdom og Fritid, og skal være et navn som dekker alle de aktivitetene de tilbyr, som kultur, sports- og friluftsaktiviteter, hovedakelg for unge i alderen 10 – 18 (25) år.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

17. – 19. september 2013 kl 09.00 - 15.00 volleyballturnering kl 10.00 - 12.00 sykkelritt, individuelt, løype med både asfalt og grus kl 12.30 - 15.00 stafett med herre, dame og mix-lag

www.baerum.kommune.no/dagene

PS!

Beste g jen heiag res! ie prem

Revy - Appsolutt Bærum Sandvika teater: 17. sept kl 19 - premiere 18. sept kl 14 og kl 19 19. sept kl 14 og kl 19

www.baerumkulturhus.no

dagene

kl 15.00 Storstilt premieutdeling for vinnerne av idrettsarrangement og arbeidsmiljøpriser.

I år deles det ut tre arbeidsmiljøpriser: • Arbeidsmiljøprisen • Nærværspris • Arbeidsgledepris Det blir enkel servering men stor ståhei. Møt opp og delta i feiringen av de som har gjort det bra og hverandre.

Arbeidsmiljø-

19.september - Bærum Idrettspark Arbeidsmiljøpriser og idrettsarrangement