Barebaerum 4 2013

Bare BĂŚrum Avisen for ansatte i bĂŚrum kommune

4:2013

INNHOLD:

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune Nr 4 – 2013 – 4. årgang

Bare Bærum Avisen for AnsAtte i bærum kommune

4:2013

«Stortingets eget hustrykkeri kjøpte i 2006 inn 75 paller med papir, som hver inneholder rundt 100.000 ark. For å spare deg for regneoperasjonen gikk det med 7.500.000 ark , eller 40 tonn papir i hustrykkeriet det året.»

Kjetil Løset, politisk journalist i TV2

Innhold: 4:2013

redaksjonen ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Lisa Bang REDAKTØR Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 62 JOURNALIST: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 59 JOURNALIST: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Ranghild.hoem@baerum.komune.no Tlf. 67 50 38 11 JOURNALIST: Marius Morstøl Jenssen Marius.jenssen@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 38 55

Forsidefoto: Ingvild Amble Eriksen Øverst til venstre: Cecilies røde julehjerter. Øverst til høyre: Adventskalender hos «Hos Anna» på Wøyen gård Midten til venstre: Midten til høyre: xxx lager engler på Wøyen Nederst til venstre: Henrik tover ull og lager julemus.

Nederst til høyre: Julekopper er bare noe av det Bærum kommunale arbeidssenter kan by på. Disse er laget på keramikkverkstedet på Emma Hjort.

Neste utgave: 5. mars 2014 Frist for ideer/stoff: 31. januar 2014 Grafisk utforming: Millimeterpress

Side 4 n SAGT OM BÆRUM • Retrobølgen – en fysisk omfavnelse • Sagt om Bærum – smånytt siden sist Side 3 n SKRÅBLIKK • Avtroppende «potet» i kommunen, ex-rådmann, direktør, egentlig ingeniør, og for lenge siden hippie – Hans Kristian Lingsom skriver om «Det papirløse kontor».

Side 4 n JOBBEN MIN • Møt renholder Unni Westgaard på jobb i Rådhuset.

• Ikke glem jubilantene.

Mange feirer 50 og 60 år.

Side 5 n BILDEREPORTASJE • Foto fra ansatte på ulike arbeidsplasser og i ulike situasjoner Side 6

Utgiver: Bærum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA

2 | BÆRUM KOMMUNE

Side 13 n TEMA: DET PAPIRLØSE BÆRUM • Les rådmannens tanker om det papirløse samfunnet, om digital sårbarhet når alt ikke er håndfast lenger, og Paul Chaffey sier: Fremtiden er digital.

Side 7 – 9 n SØKELYSET • Et åpent barnevern.

– Hjelp oss å nå de utsatte barna, sier barnevernssjef Solveig Daasvand.

Side 10 n AKTUELT • Egen etikkspalte, litt om klarspråk og en sak om legemidler på godt og vondt.

Side 11-12

Side 15 n PROFILEN: SKILTMANNEN I KOMMUNEN • Les om Tor Bjerke, han er kommunens mann når det gjelder skilting av veier, oppretting av skilt, fjerning av gamle skilt. Han er rett og slett komunens eneste «Skiltmann» Side 13 n AKTUELT • Om alkoholkultur og alkoholvaner • Hele fem priser omtales her.

• Vi slår et slag for kommunens jordmødre som kan hjelpe gravide til å stå lenger i jobb • Avvikssystemet – fungerer det?

• Og – vi hopper ikke over jubileumsfesten dette året heller.

Side 15 – 18 n BAKSIDEN • Juletilbud fra Bærum kommunale Arbeidssentra (BKA) Bli inspirert!

side 3: Sagt om bærum:

Retrobølgen – en fysisk omfavnelse Det er det vi sier: moter og trender kommer tilbake. Det er nå noe spesielt med den gode gamle papirboken. Og mange artister gir ut musikken sin både på nett og på vinyl! Det er så godt å ha noe å holde i, noe å trykke inntil seg.

Temaet denne gangen er: Det papirløse Bærum. Da dataverdenen dukket opp for alvor for en mannsalder siden, snakket vi om den papirløse fremtiden. Vi så for oss en verden der vi hadde alt som var viktig for oss i en liten dings. Det går an – til en viss grad. Men toalettpapir og innpakningspapir stiller det helt papirløse samfunnet utenfor rekkevidde.

Og det er noe trygt ved å holde papiret fysisk i hånden. Les dette sitatet. Kjenner du deg bitte litte grann igjen? «Jeg husker han som hadde blitt så veldig flink til å kaste papir. Papirkorga hans var full.

Men for sikkerhets skyld hadde han tatt kopi av alt.»

Arild Hoksnes, motivator.

Les i profilen om «skiltmannen» i Bærum kommune, Tor Bjerke, han som har en jobb som svært få tenker over, skiltene bare er der. Renholdsbetjenten i Rådhuset, Unni Westgaard, forteller om jobben sin. Og bildereportasjen er det dere der ute som har bidratt til.

Takk for det. Fortsett å sende inn bilder. Og til sist: Få med dere avtroppende direktør/eks-rådmann Hans Kristian Lingsoms skråblikk «Fra skjerm til papir».

Vi i redaksjonen ønsker alle en riktig god jul!

Vigdis Bjørkøy redaktør

SIDEN SIST: n 23. august fikk ISI GJENVINNINGSSTASJON besøk fra Kina. Avdelingsleder HEGE NERDAL RASCH var på Østlandssendingen samme dag og fortalte hvorfor anlegget er så superpopulært både i Norge og resten av verden. n Nå kan også ebøker lånes på biblioteket via nettbrett eller smarttelefon. Ordfører LISBETH HAMMER KROG foretok den offisielle åpningen fredag 13. september på BEKKESTUA BIBLIOTEK. Foreløpig er 212 norske utgivelser tilgjengelig.

3 | BÆRUM KOMMUNE

n Tjenesteleder HILDE MELING ved Anskaffelsesavdelingen sluttet 1. oktober for å gå over til Forsvaret.

Konstituert leder er finansforvalter CHRISTIAN VEGARD DAHL. n 21. oktober begynte HENNING BORGERSEN som digital ansvarlig i Kommunikasjonsenheten. Han har blant annet ansvaret for Prosjekt 2015, nytt internett for Bærum kommune.

Snart timelister i LØP HR-avdelingen har tett og spennende samarbeid med leverandør Evry om å utvikle egen modul for tidsregistrering i LØP. Dette ser lovende ut.

Personalsystemet blir nok ikke helelektronisk med det første, da lovverket fortsatt krever en del dokumentasjon på papir, som for eksempel reiseregninger og kvitteringer på utlegg. Men arbeidsflyten er helelektronisk.

Vi vil arbeide fremover med at stadig flere tar i bruk større deler av LØP, som for eksempel kompetansemodulen, der vi finner elektronisk skjema for utviklingssamtalen.

SKRÅBLIKK:

Det papirløse kontor trenger å huske og skal gjøre noe med.

Du glemmer å gå til maskinen med en gang og det du har «printet» ut kommer innimellom noe som andre har «printet» ut og tatt med seg. Det ender i bunken med papirer på pulten til kollegaen din og det blir aldri lest. Da kan du ha det så godt !

Min tidligere kollega og rådmann Elisabeth Enger poengterte sterkt hvor viktig det er å lese på skjerm og bli ferdig med det der og da. Selvsagt er det et kjempegodt råd og hun klarte stort sett å følge det. Vi andre er jo bare mennesker og mennesker er svake. Men vi er også lærenemme. Jeg vil derfor komme med et forslag.

Hans Kristian Lingsom Hans Kristian har nettopp fylt 70 år og har bakgrunn som undertøysmodell, bryggearbeider, hippie og utdannet siv.ingeniør. Han har jobbet i Bærum kommune som kommuneplansjef, plansjef for Fornebu, kommunalsjef, direktør for samfunnsutvikling og fungerende/konstituert rådmann.

Jeg har blitt utfordret til å komme med noen betraktninger rundt den forventede papirløsheten i de kommunale korridorer.

Vi har jo fått pc og skjerm og kan lese teksten på skjermen der og da istedenfor å lage papirutskrift. Men vi «printer» likevel ut på papir - som det heter - for senere gjennomlesning i dag eller i morgen eller i slutten av uken.

TEKST: HANS KRISTIAN LINGSOM Foto: Ingvild Amble Eriksen

Alle vet at den gjennomlesningen kommer mye senere enn vi hadde trodd og noen ganger faktisk ikke i det hele tatt. Vi opplever nye bunker med papir der det skulle være en blank og tom bordplate.

Papirbunken er kilde til konstant dårlig samvittighet. Trøsten er at den er godt synlig på de fleste kontorer. Greit å vite at man ikke er alene.

Men hva er det som har skjedd og hva var egentlig forventningene da vi først begynte å snakke om det papirløse samfunn på kontoret?

Vi skulle spare papir av hensyn til miljø; vi skulle spare tid og bli mer effektive istedenfor å løpe frem og tilbake til utskriftmaskinen. Men alle vet at utskriftmaskinen er et viktig vannhull der vi møter kollegaer 4 | BÆRUM KOMMUNE

og snakker sammen – som regel om ting som ikke har noe med selve utskriftbunken å gjøre – bortsett fra når vi klager over at vi får så mye mail at det nesten tar knekken på oss. Vi «printer» det ut istedenfor å trykke på «delete-knappen» og derved få det ut av verden – i alle fall for øyeblikket.

Noen ganger glemmer vi å gå til maskinen for å hente utskriften. Da ligger mange opplysninger godt synlige for andre. F.eks. at du har fått tilbud om et slankemiddel eller potensstimulerende piller. Når du har latt maskinen skrive ut dette betyr det jo at du innrømmer at du er overvektig eller ikke fungerer helt som du skal! Dårlig reklame før neste firmafest, liksom.

Verre er det når du har «printet» ut noe fordi det er viktig informasjon som du

«Bestem deg for at bunken du har på pulten ikke skal være høyere enn 30 centimeter. Kjøp deg en linjal slik vi brukte på skolen.»

Bestem deg for at bunken du har på pulten ikke skal være høyere enn 30 centimeter.

Kjøp deg en linjal slik vi brukte på skolen. Den bør helst være lengre enn 30 centimeter – du skjønner sikkert hvorfor?

Hver fredag måler du høyden på bunken og du tar det underste laget og kaster det i papirkurven slik at du med linjalen kan måle at bunken ikke er over 30 centimeter.

Etter en stund blir du luta lei av denne målingen hver fredag – når hyttetur eller andre gode greier lokker - og du gremmes over det stadige problemet med å finne linjalen som jo ligger ett eller annet sted inne i papirbunken eller andre steder der du kan ha forlagt den. Etter et par uker er du så frustrert over denne øvelsen og dette irritasjonsmomentet, at du skjønner verdien av å la være å «printe» ut noe som helst, men heller lese teksten på skjermen der og da. Lykke til !

FOLK: Tekst og foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

JOBBEN MIN: Navn: Unni Westgaard Yrke: Renholder Arbeidssted: Rådhuset Unni har jobbet i kommunen siden 1990 og som renholder på Rådhuset siden 1992. Fra mandag til fredag sørger hun for at Rådhuset er rent og ryddig.

Hvorfor valgte du yrket ditt?

Jeg startet yrkeslivet mitt som assistent på sykestua hjemme på Skjervøy i Troms. Som avdelingsassistent var arbeidsoppgavene både matlaging og mating av pasienter – og renhold. Da jeg flyttet til Bærum i 1985, fortsatte jeg som renholder for Røde Kors på Østerås. Jeg har også jobbet i kantina til Aker AS på Aker Brygge. Men jeg liker bedre å vaske!

Derfor var det naturlig for meg å fortsette som renholder da jeg begynte i Bærum kommune i 1990.

Hva liker du best og minst ved jobben?

Jeg møter masse hyggelige mennesker!

Jeg kan styre dagen min selv. Jeg liker jobben min så godt, så jeg kommer egentlig ikke på noe jeg ikke liker. Det eneste jeg ikke liker er at vi blir lagt ut på anbud. Det synes jeg ikke noe om.

Det er bare 40 % kommunalt renhold igjen i kommunen.

Har du angret på ditt yrkesvalg noen gang?

Nei, jeg trives veldig godt i jobben min. Jeg har vært sykemeldt på grunn av operasjon i armen, men jeg var veldig glad da jeg kunne komme tilbake på jobb.

Hvordan kobler du av?

Jeg kobler av med gode hytteturer til Setskog og Høland. Der er det fint å gå tur, blant annet til Hallangsåsen, som vi som holder til der har døpt åsen vår. Og så løser jeg kryssord. Men jeg sender ikke inn løsningsordet, så jeg vinner aldri noe, hahaha!

JUBILANTER:

Bouzekri Laoui 30 Sissel Olaug Sotnes 31

JANUAR Sarwari Begum 01 Irene Amundsen 04 John Arne Hurum Hanssen 07 John Wahlstrøm 07 Lasse Sørensen 15 Guro Jansdotter Skåre 17 Mirjam Bertine J DekkerJetten 18 Eva Marie Larsen 19 Letebrhan G Zewoldi 20 Elisabeth Sire Larsen 24 Edith Fredrikke Hægeland 25 Cecilie Haslum 26 Ellen Lange 28 Marianne Mydske Hustad 29 Isabell Herger Lindgren 29 Kjersti J Wishman 29 Katerina Erdal 30

FEBRUAR Morten Hamang 04 Gro Johanne Storvik Dixon 05 Tormod Næss 08 Erlend Dypvik Botolfsen 12 Ajaz Ul Haq 12 Audun Blokkum 15 Marianne Austin Fauske 16 Tatjana Miljkovic 17 Helene Hoff 21 Jan Morten Sundbakken 21 Rune Dammen 29

50 ÅR

5 | BÆRUM KOMMUNE

MARS Borquez Nelson G Fernandez 04 Kormathy Thavanathan 10 Hergunn Ødegaard 10 Anna Lena Holgersson 11 Magne Reberg 11

Stine Johansen 13 Ole-Petter Eidjar 14 Beate Nilssen 14 Isabelle Royer 14 Kirsti Terese Hedly 18 Åse Marianne Aarrestad 20 Saltant Babay 22 Aud-Karin Frøystein 24 Guttorm Brynjulvsrud 29 John Juliussen 30 Reidun Onsaker 30

60 ÅR

JANUAR Sigfo Inga Wiium 01 Else Synnøve Stenberg 03 Leif Thoreid 03 Lill Frydenlund 10 Ane Helene Lavik 12 Bodil Tannum Folland 18 Eva Granlien 18 Ole Jørgen Klaussen 18

Hvorfor valgte du Bærum kommune som arbeidsgiver?

Jeg valgte Bærum kommune fordi jeg selv bor i Bærum. Dette er faktisk tredje gang jeg er i internavisa, jeg var med da den het Rådhusposten også.

Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

Jeg tror gode ledere har mye å si for både rekruttering og det å beholde ansatte.

Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

Mine medarbeidere som gjør jobben sammen med meg!

Terje Grobstok 22 Ida Christine Bielke 24 Anne Brenne 24 Stein Rommetveit 26 Sidsel Slagtern 27 Mette Munthe-Kaas 29 FEBRUAR Tove Henriksen 01 John-Arne Bunes 02 Else Brit Haavardsholm 02 Jan N Aas 02 Inger Harstad 12 Hanne Reegård 12 Kristin E Oppegaard 16 Inger Lahelle 18 Terje Johansen 21 Liv Nesje 21 Lars Os 21 Nina Sahlgaard 22 Hilde Britt K Gunnerud 25 Berit Schildvold 28

MARS Tone Walløe Strøm 01 Annie Claude Skuncke 02 Ritva Parvik 12 Tove Elisabeth Barland 16 Marit Rudshaug 17 Arnfinn Norang Granberg 18 Dagrun Ch Utseth 20 Marion Brieskorn-Dahl 22 Janicke Schøtt Westrheim 22 Tore Morten Andersen 24 Kirsten Lilledthun 25 Anne Kristin Aaserød 26 Per-Martin Svendsen 27 Elin Olsen 28 Jack Eklund 30 Ivar Sørbotten 30 Lisbeth Wilsgard 30

FOLK:

Bilder lyver ikke:

Det er moro på jobben!

e nye kollegaer – Jeg fikk beskjed av min EN DAME FOR SIN HATT: sier Anett en, så da gjorde jeg det, rådgiver i om å ta på meg tenkehatt ons asj nik mu ynte som kom Dæhli, som i september beg mener jeg blir klokere når jeg bruker – De R HOEM Kommunikasjonsenheten. : RAGNHILD INGRIDSDOTTI OTO E-F ON den, sier hun. IPH

ELG TIL SALGS: – I forkant av TV-aksjonen hvert år, har Flyk tningkontoret en auksjon der vi auk sjonerer bort alt fra en elg til s yltetøy, til motorsykkeltur med sjefen.

Ingen regler, kun ett mål: få inn mest mulig penger. I år fikk vi inn i overkant av 6000 kroner. Et trivelig og nyttig HMS-tiltak, forteller Kine Prytz Skarheim. På bildet fra venstre: auksjonarius Hilde Masvie Yds tebø, ringeansvarlig Christina Pedersen, elgen og vinner av elgen, Nin a Seeberg. Foto: Kine Prytz Skarheim

i i år, skal sørge ilen VA nett fikk i jun leb spy e ny n De S: Helene MU BILEN MOT seg unna rør. FOTO: Avdelingsleder r lde ho e sen mu at for nett og anlegg Ekren Wenner i VA

6 | BÆRUM KOMMUNE

KYLLINGER PÅ VIFT: – Vi skulle kjøpe leker i forbindelse med opphørssalg på Extra-leker på Slependen, og da kom vi over disse fantastiske kyllingdraktene. Som vi selvfølgelig prøvde og kjøpte, til stor forundring for ansatte og øvrige kunder i butikken, sier tjenesteleder Birgit Åkermoen Pryd z og faglig veileder Hilde Åsende ni Gommerud barnehage. Bildet ble tatt 20. september på han dletur for barnehagen. MOBILFOTO: MAR I ÅKERMOEN PRYDZ

TEMA TEMa: : det papirløse Bærum NYTT INTERNETT: Kommunikasjonssjef Lisa Bang og digital ansvarlig Henning Borgersen gleder seg til å gå i gang med arbeidet med nytt internett 2015.

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

Moderne tider Vi lever i en spennende tid, - der pc, telefon og nettbrett tar over en stadig større del av kommunens kontakt med brukeren og innbyggeren. I dette nummeret av Bare:Bærum kan vi lese om elektroniske skjema, automatisk innmelding i SFO og «svar ut». Vi må og skal tenke nytt - innbyggerne forventer det av oss.

Tenk på banken. Det er mange år siden vi som kunder tok over bankjobben. Våre brukere vil med like stor glede ta over mange lignende oppgaver i kommunen.

Selvbetjening kaller vi det.

Digital post skal erstatte brev på papir.

I løpet av 2014 skal innbyggerne få tilbud om en digital postkasse for brev fra det offentlige. Det betyr at kommunen i stor grad vil erstatte papirbrev med mailbrev.

Det er sikrere, og det er mer effektivt for brukerne å samle alt et sted. For oss blir det enklere å sende, vi trenger ikke hente konvolutt, klistre, levere i uthylla, kjøre til posten, og ikke minst - kommunen sparer porto.

Skal vi være med på den digitale reisen er det en del ting som må være på plass.

Først og fremst må vi ha en IT-grunnmur som mer stødig og stabil enn den vi har i dag. Økte IT-budsjett i HP gjør at dette arbeidet er kommet godt i gang.

Kompetanse er også svært viktig. Det hjelper ikke med de beste datasystemer hvis vi ikke er i stand til å bruke dem.

Derfor blir det viktig at vi alle lærer oss å beherske de ting som er viktig for egen jobb. Det gjelder i sykehjem, så vel som i administrasjonen.

Smart bruk av teknologi og digitale løsninger sparer penger og det gjør det mulig å bruke kompetanse der den trengs mest. Rett ledelse, rett kompetanse, kvalitetssikring, prosjektgjennomføring, overføring av kompetanse og læring av tidligere erfaringer. Mye av dette finnes, og vi skal ta det i bruk.

Hilsen Erik Kjeldstadli rådmann

7 | BÆRUM KOMMUNE

Nytt internett 2015 Verden er blitt digital. Det er Bærum kommune også. Vi var tidlig ute med internettsatsing. Men nettverden forandrer seg raskt, og Bærum vil ikke henge etter. Derfor blir det nytt internett 2015.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

− Vi skal møte den digitale hverdagen bedre enn vi gjør i dag, sier digital ansvarlig i Kommunikasjonsenheten, Henning Borgersen, som leder prosjektet Nytt internett 2015. − Innholdet og kvaliteten er viktigst – ikke mengden informasjon vi legger ut på nettet.

Være med på utviklingen Kommunikasjonssjef Lisa Bang sier at så å si alle er på nett på ulike digitale enheter i dag. − tendensen er at folk skaffer seg det meste av informasjonen via lesebrett, smarttelefoner og andre små tekniske hjelpemidler. Det er viktig at vi holder følge med utviklingen av både innhold og teknikk når vi lager nye nettsider, sier Bang.

På brukernes premisser – Vi må kommunisere på brukernes premisser i større grad enn vi gjør i dag, sier Henning. Vi skal se på hvordan brukerne bruker nettet og sjekke om innholdet på nettsidene møter brukernes behov. Før vi går i gang med nytt internett skal vi vite hva brukerne synes er aktuelt, interessant og nyttig, slik at vi kan sette oss konkrete mål

for hvordan nettet skal fungere. Og vi skal legge opp innholdet slik at det brukerne er ute etter er enkelt å finne og lett å forstå. Når du går inn på nettet skal du få svar på det du lurer på, og vi skal vise deg veien videre.

Ny strategi i bunn Bærum kommune skal utvikle en ny webstrategi som skal ligge til grunn for den nye internettløsningen. − En nettside skal behandles som ferskvare og ikke en dumpingplass for informasjon, sier Henning, og forsikrer om at nye rutiner for produksjon, testing og vedlikehold skal på plass i strategien. − Vi skal også se hvordan vi kan bruke nye kommunikasjonsformer som video og dialog med brukerne.

Mye har skjedd med internett siden Facebook ble lansert i 2007. Fra å være en informasjonskanal, har hele internett nå blitt et stort sosialt medium. Brukerne sitter i stor grad med makten. − Dette må vi ha på minnet når vi nå skal planlegge den digitale kommunikasjonen fremover, sier Henning.

TEMa : det papirløse Bærum

SvarUt – erstatter brev –Kommunen er godt i gang med å tilby selvbetjeningsløsninger hvor innbygger kan benytte digitale søknadsskjemaer. Neste skritt er å legge til rette for at kommunens tjenester skal kunne svare digitalt tilbake til innbygger. Dokumentsenteret er derfor i gang med et prosjekt i samarbeid med KS for å ta i bruk løsningen SvarUt i WebSak, forteller prosjektleder Erland Rudshagen.

– Når denne løsningen er innført vil det bli slutt på å skrive ut brevene, putte dem i konvolutter, frankere og legge i postkasse. I stedet vil det være en enkel funksjon i WebSak hvor saksbehandler kan sende ut digitalt, fortsetter Erland. – I første omgang vil innbyggerne motta digital post i AltInn. Etter hvert vil den leveres til den fremtidige digitale postkassen alle innbyggere vil få.

Tekst: Ragnhild Ingridsdotter Hoem Illustrasjon: Erland Rudshagen

Skjemaportalen – veien inn til effektiv saksbehandling I januar 2012 ble Skjemaportalen lansert på kommunens nettsider. – Målet med elektroniske skjemaer er å tilby gode digitale tjenester for innbyggere og næringsliv. Samtidig skal vi bli mer effektive internt, sier Nina Bønsnes Røed, leder for Dokumentsenteret.

Tekst: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

Det er Dokumentsenteret og IT-enheten som har hatt ansvaret for denne delen av digitaliseringen. – Man logger inn i Skjemaportalen i ID-porten. Personopplysninger fra folkeregisteret legger seg automatisk inn i skjemaet og gjør det raskere og enklere å fylle ut, fortsetter Nina.

Skreddersyr skjemaer –Kommunen har også fått en egen løsning for å lage digitale skjemaer. Med den kan vi på Dokumentsenteret skreddersy 8 | BÆRUM KOMMUNE

JOBBER MED DIGITALISERING AV KOMMUNENS TJENESTER: Fra venstre: Spesialkonsulent ved Dokumentsenteret Beate Løvaas, prosjektleder for Skjemaportalen Gunn Sværen, prosjektleder for SvarUt Erland Rudshagen, leder for Dokumentsenteret Nina Bønsnes Røed og førstekonsulent ved Dokumentsenteret Wenche Kjølseth.

FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM.

skjemaene etter tjenestestedenes ønsker, forteller spesialkonsulent ved Dokumentsenteret, Beate Løvaas. – Med slike skjemaer kan den som fyller ut få informasjon og veiledning underveis om de ulike opplys-

ningene som skal inn. Dessuten kan det legges inn lenker i skjemaet, for eksempel til relevante lovverk. Mye tid er spart ved at skjemaene fylles ut korrekt i første omgang, slik at saksbehandler slipper å be om tilleggsopplysninger. Dersom innbyggeren er innlogget, kan skjemaet dessuten lagres og hentes fram igjen senere. For å få utnyttet mulighetene med innlogging, er det viktig at tjenestestedene henviser til Skjemaportalen. De kan foreløpig ikke legge ut skjemaer direkte på sine nettsider, presiserer Beate.

Visste du at…

Skolefritidsordningen har et heldigitalisert påmeldingssystem. Ved at foresatt logger seg inn via ID-porten, hentes informasjon om egne barn fram. Som foresatt kan du melde inn barn på SFO, endre oppholdstid eller si opp plassen.

Du får umiddelbart svar på henvendelsen i form av en betalingskontrakt.

TEMa : det papirløse Bærum

Fremtiden er digital − Vi skal legge til rette for enkel distribusjon og deling. Og vi må sørge for at vi i det offentlige ikke ligger langt etter det folk forventer. Vi mister tilliten hvis vi ikke er på samme sted som innbyggerne, sier nyslått statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Paul Chaffey.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

Dette departementet som fra nyttår heter Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som i navnet alene forplikter seg til å tenke fremtid, nye løsninger og digitale plattformer. − Vi ligger langt fremme i Norge, særlig på elektronisk postjournal. Men også på innrapportering fra næringslivet via Altinn, og vi har en verdensledende løsning for skatteoppgjøret både for bedrifter og personer, sier Paul Chaffey Han legger til at vi rett og slett slipper å fylle ut masse opplysninger det offentlige har fra før en gang til. − Det er noe av det aller viktigste ved gode digitale løsninger, i tillegg til at det er enklere å se tilbake på historikken. Vi har også fått en helt annen åpenhet og innsynsmulighet gjennom elektroniske dokumentarkiv.

Nye tanker, nye rutiner Chaffey mener det er flere grunner enn teknofreakenes hunger etter nye duppeditter, miljøhensyn og ressursbruk som taler for å legge om til digitale løsninger. Behovet for å finne igjen og sammenstille opplysninger i ulike dokumenter vil være pådriver i prosessen, mener han. − I takt med nye verktøy må vi også finne nye arbeidsrutiner. Vi kan ikke gjøre dobbelt opp – både gammelt og

nytt. Og i de fleste tilfellene kan eller bør vi ikke bruke gamle rutiner i nye løsninger. Vi må tenke nytt. Men samtidig bygger vi på en solid grunnmur av lover, regler og rutiner.

Vi har gode arbeidsprosesser for arkivering og bevaring – utviklet for et papirbasert system. Dette fundamentet må vi bygge vår digitale tilværelse på. Og vi må bygge et nytt fundament for den digitale verden, med lover, regler og finansiering. Målet er at digitalt bør være førstevalget, både for innbyggerne og for det offentlige Norge.

Bruke hjernekraften Paul Chaffey ser at overgangen kan være vanskelig, og han er usikker på hvor stor grad av tvang som skal settes inn for å få kommune-Norge over i et heldigitalt system. − Skal vi fortsatt ha valgmuligheter?

Overgangen mellom analogt og digitalt kan være vanskelig. Samtidig har det tekniske utstyret blitt rimeligere, og vi kan spare penger andre steder ved å bruke teknologien enda mer. Vi frigjør kompetanse når vi lar teknologien overta en del prosesser, og det er viktig å bruke dyr arbeidskraft der det er behov for den – til å gjøre faglige og fornuftige vurderinger som maskiner ikke kan gjøre for oss. Jeg tror på tilrettelegging som gjør at vi velger det digitale.

«Vi ligger langt fremme i Norge, særlig på elektronisk postjournal.»

9 | BÆRUM KOMMUNE

Vi må ivareta sjekkpunktene Samtidig som det digitale skal inn for fullt, mener Paul

Chaffey at det også ligger gode rutiner i det papirbaserte systemet. Det er flere kontrollpunkter på veien til mål når et dokument går fra person til person og godkjennes underveis. − Vi trenger programmer og systemer som ivaretar disse sjekkpunktene. Håndterer vi de digitale verktøyene riktig, bedrer vi sikkerheten. Men teknikken kan også gjøre større skade på kortere tid. Systemene må tvinge oss til å bruke riktige løsninger, for eksempel ved passordhåndtering og kryptering. Samtidig må vi gjøre det enkelt for folk.

Chaffey tror de nye løsningene vil gi innbyggerne større ansvar for å håndtere egne saker, som vi er vant med i bankene. − Det vil skje mye mer på den tekniske fronten, og utviklingen er langt fra slutt.

Mange mener jo at også nettbrettene og smarttelefonene er «ut» om kort tid.

Papir er også hendig…

Men Paul Chaffey har fortsatt ett ben i dagens verden. Han smiler mot papirene på pulten. Bunkene er foreløpig ikke høye, men bare fordi han nettopp har inntatt arbeidsplassen. − Departementene ligger ikke i front i den digitale utviklingen, smiler han. − Kanskje vi ikke skal bli helt kvitt papiret.

Papir er et egnet format – greit å ta med seg.

Bøker og tidsskrifter gjør seg godt på papir.

Men mye kan flyttes til nettbrett og smarttelefoner. Vi må bare finne måter å gjøre det på som er minst like smarte som papir.

I SØKELYSET:

–Hjelp oss å nå de utsatte barna –Vi når ikke alle barna som trenger hjelp i Bærum, sier Solveig Daasvand, tjenesteleder for Barnevernet i Bærum kommune.

Tekst og foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

– Barnevernet kan ikke hjelpe de barna i barnehagen, på skolen og på helsestasjonen som trenger hjelp hvis vi ikke får vite om dem. Det er ansatte i Bærum kommune som jobber med barn som må hjelpe oss å nå disse barna. Vi har plikt til å melde fra når vi ser at noe er galt.

Solveig Daasvand sitter i den grå sofaen på kontoret sitt. På veggen henger et sorthvitt bilde fra etterkrigstidens Paris av fotografen Christer Strömholm.

Bildet viser to små gutter som titter inn i kameraet med nysgjerrige øyne. – Vi skal ta barnets perspektiv og være de utsatte barnas stemme, sier Solveig. – Hensynet til barnets beste er barnevernets overordnede verdi. Derfor er det viktig at lojaliteten alltid ligger hos barnet.

Tidlig hjelp viktig – At vi får satt inn tiltak så tidlig som mulig når det trengs, er helt vesentlig. Forskning viser at utsatte barn som får hjelp tidlig greier seg bedre enn de som får hjelp på et senere tidspunkt, legger Solveig til. – Barnevernet er eksperthjelp når det handler om å se hva som skal til for å skape trygge og stabile oppvekstsvilkår for dem som i utgangspunktet er utsatte. Derfor er det

MELDEPLIKTEN Som offentlig ansatt har du har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevernlovens § 6–4 annet ledd inneholder sentrale bestemmelser om meldeplikt: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplys-

10 | BÆRUM KOMMUNE

viktig å erstatte mytene om hva barnevernet er med kunnskap om hvordan vi jobber. At vi er mye ute og samarbeider med skoler, PPT, barnehager, helsestasjoner og mange andre, er en del av dette. Det bidrar til et åpent barnevern, sier Solveig. – Det er også viktig at vi har fått en lovforankret mulighet til å gi tilbakemelding til den som melder om at undersøkelse er satt i gang. Vi opplever at mange synes det gjør samarbeidet med barnevernet lettere.

Må nå flere – I følge barnepsykolog og forsker Magne Raundalen mangler 10 prosent av alle barna i Norge akseptable omsorgsgivere. Barnevernet i Bærum har kontakt med 2,4 prosent av de 28500 barna under 18 år i kommunen. I følge tallene til Raundalen er det mer enn 2000 barn i en kommune på størrelse med vår som ikke får tilstrekkelig god omsorg.

Bærum er en god kommune å vokse opp i, og det kan hende tallene for barn som lever under omsorgssvikt er lavere her, fortsetter Solveig. – Det er uansett svært viktig at vi

ninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Hva skjer når jeg melder fra?

Meldinger til barneverntjenesten blir gjennomgått snarest og senest innen en uke. I løpet av denne uken kan melder bli kontaktet for utfyllende opplysninger. Etter gjennomgang av meldingen vil det bli bestemt om saken skal undersøkes videre i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-3, eller om den skal henlegges. Barne-

aldri glemmer dem som ikke har det bra, og at vi voksne alltid tør å si ifra nårvi ser at noe er bekymringsfullt. Alle kan ringe barnevernet og drøfte en situasjon anonymt for å få råd om man bør sende bekymringsmelding. Bruk den muligheten, oppfordrer Solveig.

verntjenesten tar da kontakt med foreldre til den/de meldingen omhandler, slik at barnet og foreldre får uttale seg.

Hva får jeg vite i etterkant?

Dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse.

Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om at saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre (fra barnevernet.no).

aktuelt:

Fordi de fortjener det!

«Det er ingen mangel ved en tekst at den er begripelig», sier Per Egil Hegge. Skal vi si oss enige med ham?

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

Innbyggerne våre fortjener å forstå hva vi skriver. Det samme gjør våre kolleger. Det er jo heller ingen ulempe for oss å slippe maset i tide og utide for å oppklare de språklige mysteriene.

Statens vegvesen hevder at de har spart det norske folk for tid som tilsvarer 90 arbeidsuker. De har skrevet om tre brev. Tre brev, altså. Hvor mange faste brevmaler har vi i Bærum kommune? Vegdirektør Terje Moe Gustavsen mener Statens vegvesen har et moralsk ansvar for ikke å kaste bort folks tid. Det har kanskje vi i kommunen også?

Og har våre innbyggere har rett til å forstå informasjonen og dermed sine rettigheter, plikter og muligheter. Slik ivaretar vi demokratiet.

Aina Helene Bratland:

− Vi har skrevet om brevmalene, og nå skjønner jo nesten alle innholdet.

Før fikk vi veldig mange spørsmål om hva vi egentlig mente, forteller Aina Helene Bratland, som gikk på klart språk-kurs i juni. Hun er ansatt i Personalenheten og Service- og

11 | BÆRUM KOMMUNE

En undersøkelse gjort av prosjektet «klart språk i staten» viser at 1,3 millioner nordmenn ikke forstår brev og skjemaer fra det offentlige. I 2012 mente ni av ti statsansatte at de skriver godt nok. Hvem tar feil? De som ikke skjønner det som er skrevet – eller de som skriver det som ikke blir forstått?

Brev og skjemaer fra det offentlige – det er oss, det. Oss i Bærum kommune. Hvordan er det så med vår formuleringsevne? Er vi like godt fornøyd med vårt eget språk som de statsansatte? Eller ser vi de gylne mulighetene som ligger i et bedre språk?

Ved å skrive så leseren forstår sparer vi ikke bare Bærums innbyggere for masse tid og frustrasjoner – vi sparer også oss selv for mye bortkastet arbeid. Det tar omtrent like lang tid å skrive en dårlig tekst som en god tekst.

Spørsmålene i etterkant om hva teksten betyr, tar det imidlertid mye tid å svare på.

pensjonsenheten, og jobber mye med kompetanseutviklingsstipendet. Og det er brevene til stipendmottakerne som har fått et klart språk-løft. − Kurset var kjempebra og inspirerte oss til å gjøre de enkle forandringene som skal til. Nå går det tydelig frem av brevene hvem som skal gjøre hva, og teksten er også mye kortere.

Aina minner om at alle som har vært ansatt i minst 40 prosent-stilling i mer enn ett år kan søke om stipend. Søknadsfristene er 31. mars og 31. oktober. Og det er lurt å søke om våren.

Klart språk i Bærum – din håndbok!

Vår nye språkhåndbok er ditt verktøy i arbeidet mot ubegripelig byråkratspråk. Den gir deg gode tips om oppbygging av en tekst, slik at leseren raskt får vite det som er viktig. Og du får grammatiske reglert. Det kan jo hende det er noen år siden du lærte norsk grammatikk. Håndboka sier også hvordan vi i Bærum kommune skriver tall og beløp, når du skal bruke store bokstaver og når og hvordan du skal bruke ulike tegn.

Får du ikke boken på din arbeidsplass, ta kontakt med Kommunikasjonsenheten.

Kanskje du skal ta et klart språkkurs? Meld deg på neste gang vi arrangerer. Det er lærerikt. Det sparer deg på sikt for mye tid og ekstraarbeid. Og, ikke minst, det er moro!

aktuelt:

Min etikk og moral er det jeg gjør når ingen ser meg

Høvik distrikt, avdeling Blommenholm er hjertelig til stede i læringsnettverk for riktig legemiddelbruk. Fastlege Erik Nymoen er en naturlig del av teamet. Fra venstre: Sykepleier Grethe Granly, fastlege Erik Nymoen fra Bærumsklinikken, sykepleier Elisabeth Olsen og fagutviklingssykepleier Jeanette Beckstrøm. Foto: Ingvild Amble Eriksen

Legemidler på godt og vondt − Det er store muligheter for å gjøre feil i pasientbehandlingen.

Og det gjøres mye feil, sa Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder ved Lørenskog sykehjem, da han innledet andre samlingen for læringsnettverk i riktig legemiddelbruk.

TEKST OG FOTO: Ingvild Amble Eriksen

Læringsnettverket favner sykehjem og hjemmetjenestene i hele Akershus. Målet er å finne gode verktøy og rutiner for å sikre riktig legemiddelbehandling. − Å bli god på ett felt gir inspirasjon til å bli bedre også på andre områder. Vi vet noe om hva som skal til for å oppnå forbedring. Å jobbe med dette er en vinn-vinn-situasjon for pasientene og oss, sa Gisleberg.

Legen og hjemmesykepleien håndi-hånd − Et tettere samarbeid mellom lege og hjemmesykepleien er til stor fordel for pasientene. Jeg får støtte i behandlingen, medisineringen og vurderinger, sier fastlege Erik Nymoen fra Bærumsklinik12 | BÆRUM KOMMUNE

ken. Han samarbeider med Høvik distrikt avdeling Blommenholm, og har hatt flere legemiddelgjennomganger på legekontoret. − Jobben blir mye enklere når legen er en del av nettverket. Vi får større forståelse begge veier og bedre samarbeid, sier sykepleier Elisabeth Olsen fra Blommenholm arbeidslag.

Sykepleier Grethe Granly skyter inn at legemiddelgjennomgangene gjør at pasientene føler at de blir godt ivaretatt. − Her på læringsnettverket er det gøy å høre hvordan andre jobber og få gode tips, som vi gjør i læringsnettverket, sier fagutviklingssykepleier Jeanette Beckstrøm, fra samme distrikt.

Når jeg er ute i kommunen og holder kurs i etisk refleksjon, kan jeg møte to vidt forskjellige holdninger: «Etikk-kurs for oss? – Vi har det jo så hyggelig på jobben. Vi har aldri noen etiske problemer som vi kan drøfte sammen.» Andre svarer helt bestemt: «Etikk? JA TAKK! De etiske utfordringene står i kø hos oss – hver eneste dag!”

Jeg våger å påstå at de som sier at de aldri har et problem, har minst ett problem for mye. Nemlig at de ikke har nok selvinnsikt. De svever i en boble av lykkelig problemløshet.

De har svaret på alt – svaret med stor S! - Alltid! Å ha det problemfritt og trivelig på jobben er et vakkert mål. Arbeidsglede er viktig. Men medarbeidernes trivsel er slett ingen garanti for at innbyggerne får den best mulige tjenesten – den tjenesten de kan forvente av oss.

Når noen velger å ha den i bakhodet, kan etikken være en slags internkontroll. Det hjelper dem til å ha den nødvendige varheten for de verdiene som kan stå på spill for både våre brukere og dem selv som tjenesteytere. Slik er etisk refleksjon en (selv-)kritisk øvelse som stiller noen grunnleggende spørsmål når man skal velge en løsning: Er det faglig og etisk forsvarlig?

Er det lovlig? Er det omsorgsfullt? Er det helhetlig? Er det mulig å forsvare offentlig?

De mest nærgående spørsmålene er kanskje disse: Hvilke verdier går jeg på akkord med hvis vi velger dette?

Hva slags organisasjon blir vi hvis vi velger dette?

Jeg anbefaler «vår» bok om etisk refleksjon: www.baerum.kommune.no/uht/ etikkboken Med en etisk-reflektorisk hilsen fra Gerhard Heilmann

PROFILEN:

En mann å skilte med Skal du ha et nytt skilt på bygningen, stenge veien eller få rettet opp et nedkjørt veiskilt? Ring Tor Bjerke. Han er Bærum kommunes mann «på veien». Lasteplanet er fylt av skilt i alle fasonger. Og han vet hvordan han skal få dem til å stå.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

13 | BÆRUM KOMMUNE

PROFILEN: − Jeg håndterer bortimot alt av skilt i Bærum kommune, sier 60-åringen, som har vært i Bærum kommune siden 1987.

Han sitter ganske så ensom på sitt kontor i Grini Næringspark, med to mann fra Vei og trafikk i etasjen over. Men for det meste sitter han i lastebilen. Eller er ute og monterer. − Jeg har alltid likt utearbeid. Og jeg føler meg ikke ensom, smiler Tor.

av dem. Men det finnes ikke noe sikkert tall. Det er sjefen for Vei og trafikk, Trond Østbøll, som lager skiltplaner og bestiller standard-veiskiltene, mens Tor styrer lagerbeholdningen på Østerås.

Andre skilt må spesialbestilles. Det ordner Tor. − Folk kan ringe rett til meg så ordner vi det, sier skiltmannen. Men legger til at man må ringe Trond Østbøll for å bestille monteringen av nye skilt. Før Tor altså tar med seg drill, skrutrekker og det han trenger og monterer.

Og Tor sier at sommeren er en glimrende årstid for en mann med skilt som næringsvei. Vinteren er den verste årstiden som skiltmann. Med tele i bakken er det vrient å få feste for stolpene. − Det er jo en del som må fikses når bilistene har kjørt ned skilt på trafikkøyer eller langs veien. Da bruker jeg løsfot på bakken. Og så blir det mye jobb om våren når alt skal graves ned. Heldigvis har jeg funnet opp en ny løsning på stolpene. Jeg bruker tynnveggede aluminiumsstolper istedenfor galvaniserte. Aluminiumsstolpene knekker, men de ødelegger ikke foten.

Så er det bare å sette et nytt skilt oppi den gamle foten.

Selvstyrt Han startet sin karriere i Vei og trafikk, med brøyting, grøftegraving og asfaltering. I 2000 spurte sjefen om han ville hjelpe til i skiltavdelingen. Det var en del rot og sommel å rydde opp i. Tor var i tvil om det ettårige vikariatet. Han trivdes så godt der han var. Men sammen med en kollega tok han fatt på oppgaven – og fikk tildelt en liten pickup og to skiftenøkler. De to kjørte på i dager og uker, og tok igjen seks måneders etterslep. Jobben var moro, og Tor fikk tilbud om fast stilling som skiltmann. Og der ble han. Både kollegaen og trykkeren, som holdt til i avdelingen tidligere, har gått av med pensjon. Nå samarbeider Tor tett med et skilttrykkeri. − Jeg kjenner hele kommunen – alle barnehager, skoler, bo- og behandlingssentre. Og de fleste steder vanker det en Mitt og ditt bord kaffekopp når jeg kommer med skiltene.

Når Tor er ute på reparasjonstokt møter Tor trives med kaffebesøkene. Og han han tidvis på etatskillene. I et kryss kan trives på veien. ett skilt være kommunalt, et annet tilhører − Jeg har en veldig selvstendig jobb − Mesta, som har ansvaret for fylkes- og ingen over, ingen under, ingen på siden, riksveier. De graver og skrur på hver sin smiler Tor. Og forteller at han stikker side av krysset. innom i Sandvika − Men ofte tar det tid før fylkesnår han trenger og riksveiene får nye skilt, humrer en rekvisisjon og vår kommunale mann. Det hender «Jeg har en har jevnlige møter han gjør jobben for Mesta, hvis med sjefen sin, det er enkle grep som skal til. veldig selvstenTom Linderud. − Jeg er jo der likevel. Men Han stiller på det er ikke så ofte det er dig jobb − ingen avdelingsmølike hjelpsomt den andre over, ingen under, tene en gang i veien, sier Tor med et måneden. Hvis skjevt smil. ingen på siden» han har tid. − Jeg er en litt Hus- og hyttemann utålmodig type Når Tor ikke kjører fire – fem mil som ikke alltid er om dagen i lastebil, er han stort helt komfortabel med det kommunale sett hjemme. Eller på hytta på Kvamstempoet. Det hender jeg synes det går litt fjellet. Han bor på Nesbru, i et hus der trått. Særlig det jeg ikke har styring over han har fostret opp fire barn som nå har selv. flyttet hjemmefra. Kona driver barnehage i underetasjen.

Rydder etter vinterbilistene − Men med barnehage hjemme er det − Vi har omtrent 400 kilometer kommunal fortsatt mange barn i tilværelsen, smiler vei i Bærum, og ingen vet hvor mange Tor. Nå er han også bestefar til en toåring. veiskilt. Noen sier at det er rundt 10 000 Og snart til et barn til. I skrivende stund 14 | BÆRUM KOMMUNE

ligger det en leke-lastebil i den store lastebilen. Bestefar skal hjem og leke med barnebarnet. − Det pågår hele tiden en del «prosjekter» hjemme, store og små oppussingsprosjekter både ute og inne. Men jeg er ingen utpreget frilufts- eller hobbymann. På hytta er jeg bare for å slappe av. Nåvel, noe oppussing og bygging er det vel der også, forresten.

Profilen

Tor Bjerke (60) • Gift med Bente Irene Syrstad Bjerke • Fire voksne barn – to jenter og to gutter • Sørger for orden i Bærum kommunes skiltjungel • Bor på Nesbru.

Hobby-mekker Men så kommer det jo for en dag at skiltmannen ikke bare skrur skilt. Han skrur også på biler. Eller skrudde på biler − da hans to gutter vokste opp og trengte en pappa-hånd på verket. Han var en engasjert pappa som dukket under panseret. − Ingen av barna var særlig interessert i idrett eller andre organiserte aktiviteter.

Men det har vært minst 100 biler innom hos oss, så der la jeg ned en del tid og krefter. Etter hvert ble imidlertid gutta mye flinkere enn meg, sier Tor, og forteller at eldstesønnen er lastebilsjåfør. Den yngste er lærer på Høvik skole.

– Sjefen til eldstemann er rimelig godt fornøyd med at vedlikeholdsbudsjettet holdes lavt. Får han trøbbel med lastebilen fikser han jo det meste selv, humrer den stolte faren.

Får lov å være hjemme om fem år Tor er 60 år. Han planlegger å skilte for Bærum også de neste fem årene. Da er det slutt. − Når jeg blir 65 får jeg lov av kona å være hjemme. Så da går jeg av, ler Tor. Men han lurer nok litt på hvordan dagene blir uten skiltene. Og så lurer han på om det ikke er på tide å få en arvtaker i jobben. En han kan lære opp. − Noen må jo ta over etter meg så vi holder orden i skiltskogen, ler han, og stiger inn i lastebilen. Det er på tide å skilte litt igjen.

akan:

Ingen mirakelkur for problemdrikkeren Mange lever i en tilværelse med stor tilgang på alkohol.

Uten egentlig å tenke over det, er det lett å gli inn i et økende alkoholforbruk som etter hvert kan skape problemer.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

«Ved rusproblemer på arbeidsplassen er et gjennomgående problem at det går for lang tid og problemene er blitt temmelig kroniske før de blir grepet fatt i. Både av hensyn til arbeidsmiljøet generelt og til problemdrikkeren selv er det viktig at problemene identifiseres og håndteres så tidlig som mulig, før situasjonen blir alt for fastlåst.» Dette skriver professor i psykologi, Fanny Duckert, i sin bok Alkohol og livsstil.

Endring – ingen mirakelkur Noen mirakelkur er dessverre ennå ikke funnet, skriver Duckert. I stedet er det snakk om å utvikle systematiske strategier som må gjennomføres over tid. Det er alltid mulig å bryte en destruktiv utvikling, mener hun. Boken Alkohol og livsstil skal gi nødvendig kunnskap for å kunne bryte slike onde sirkler.

De fleste av oss har en genuin ambivalens når vi står overfor nødvendigheten av å endre dårlige vaner eller legge om livsstilen.

Det er få som går smertefritt gjennom de ulike fasene i endringsprosessen. Det er lett å gjøre kortsiktige endringer. Varige forandringer er derimot tyngre å få til.

«Typisk alkoholiker» Drikker du på feil sted (for eksempel på jobben), galt tidspunkt (for eksempel om morgenen) eller på gal måte (for eksempel i smug), i forhold til hva som er akseptert av det miljøet du relaterer deg til, vil selv små mengder alkohol kunne få destruktive konsekvenser for livet ditt.

Fanny Duckert har beveget seg vekk fra 15 | BÆRUM KOMMUNE

GLIDENDE OVERGANGER: Duckerts bok er tilegnet de som er usikre på sitt forhold til alkohol og den har en praktisk tilnærming til stoffet. FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

de tradisjonelle forestillingene og mytene om ”alkoholisme” og ”alkoholikere”, som er basert på langtkomne og ofte sosialt forkomne problemdrikkere.

De fleste mennesker med alkoholproblemer er faktisk alminnelige, veletablerte mennesker. Problemdrikkingen har utviklet seg gradvis, og har etter hvert begynt å skape vansker i livet deres.

Flytende overganger De som står problemdrikkeren nær har vansker med å forstå hvordan han/hun kan fortsette å drikke når det fører til mange problemer både for dem selv og de som blir berørt. Både den det gjelder og de som står rundt er ofte usikre og nølende på grenseoppgangene. Enda vanskeligere er det å finne ut om man skal gripe inn eller konfrontere problemdrikkeren med at det er et problem.

Det er få absolutte kriterier mellom

normal og problemfylt alkoholforbruk, langt heller flytende overganger.

De fleste har også sperrer mot å snakke om eget og andres rusmønster – bortsett fra anekdoter og ”morsomme” fyllehistorier. En del av oss er heller ikke helt sikre på vårt eget forhold til alkohol. Og kanskje er ikke alltid forskjellene så store. I praksis blir vi alt for tafatte og handslingslammede – og bidrar gjennom dette til at problemene får utvikle seg alt for lenge uten at noe skjer.

På bakgrunn av dette er det viktig å sette opp noen grenseverdier som kan være til hjelp når du skal vurdere ditt eget alkoholforbruk, eller planlegge endringer i ditt drikkemønster.

Kilde: (scannet forside) Alkohol og livsstil – strategier for moderasjon Av professor Fanny Duckert Seriti Forlag

AKTUELT:

–Et godt fagmiljø og tydelige HMS-retningslinjer!

Rudsdalen boliger (Rubo) vant Arbeidsmiljøprisen i 2013. De er ikke helt sikre på hva de skal bruke prispotten til ennå.

TEKST OG FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

– Uansett er planleggingen 90 prosent av moroa! sier en stolt avdelingsleder Hege Nordstrøm. – I begrunnelsen for prisen la Rådmannen vekt på at vi hadde dokumenterte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, fortsetter hun Tydelige HMS-tiltak og oppdatert kunnskap De døgnbemannede boligene har 25 årsverk fordelt på 32 ansatte. – Tydelige HMS-retningslinjer som alle er lojale mot, for eksempel når det gjelder løft, er viktig for å skape gode arbeidsforhold. – Enkle tiltak som gode stoler til nattevaktene gjør også mye for trivselen! skyter kollega Stian Berger inn. Han utdanner seg for tiden til vernepleier ved siden av jobben. Det er flere som har faste deltidsstillinger eller jobber som timevikarer på Rubo under studiene. – Studenter er et friskt pust, gir

VARIERT OG GODT FAGMILJØ: De ansatte på Rudsdalen boliger vant årets arbeidsmiljøpris.

et godt fagmiljø og gjør oss oppdatert på ny kunnskap, sier Hege. – Vi er en gjeng med varierte fagbakgrunner; sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, hjelpepleiere – vi har til og med en utdannet terapihund!

I vår jobb handler mye om etikk og etiske dilemmaer. Da er det viktig at folk gjør reflekterte og trygge valg, fortsetter hun.

Diskuterer etikk – Vi diskuterer ofte etiske dilemmaer med hverandre på jobb. Både faktiske dilemmaer vi kommer opp i, men også mulige situasjoner som kan oppstå, legger Stian til. – Vi

passer også på å holde oss oppdatert ved å jevnlig ha kurs og veiledning, forteller Hege. – På faglunsj på fredager videreformidler de som har vært på kurs det de har lært, og vi har en diskusjon rundt temaet.

Vi er en faglig engasjert gjeng og det gjør Rubo til et spennende sted å jobbe, slår Hege fast. –En helt enkel ting til slutt, sier Stian. – Alle sier hei til hverandre når de kommer om morgenen. Det er viktig. Det er viktig å se hverandre, på samme måte som vi også skal se den enkelte beboer. Det gjør det godt å gå på jobb både faglig og sosialt, avslutter han.

Vant forflytningspris

Omsorg for pårørende

Bærum kommune vant forflytningsprisen utdelt på Nordisk Forum for forflytning i september i Uddevalla i Sverige. Bærum har siden 2005 hatt et system for kontinuerlig opplæring av forflytningsveiledere. Gjennom systematisk undervisning på grunnplan i pleie og omsorg, har prisvinnerne gradvis sett resultater både ved økt trivsel og noe redusert sykefravær. Prisvinnerne er Bærum kommune ved prosjektlederne Kari Kongshavn (bildet), Elin Brathagen, Grete Brandt og Astrid Fjeldheim. Kommunen har hatt flere gode forflytningsprosjekter som er blitt lagt merke til utenfor kommunens grenser.

I fjor ga kommunalsjef Bovild Tjønn grønt lys for det treårige

–Jeg er veldig glad for prisen, smiler Torhild Bjørge, og viser frem bildet hun fikk da hun ble tildelt Demensprisen i 2013 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. – Prisen er for meg en anerkjennelse av at arbeidet vi har gjort for demente og deres pårørende her i kommunen er viktig. Bjørge hadde ansvaret for opprettelsen av et avlastningstilbud for pårørende til personer med demens i Bærum. Siden høsten 2000 har hun drevet Pårørendeskolen. Hun har også skrevet rapporten Friminutt for pårørende, som kom ut i 2004.

I dag sendes rapporten til alle kommuner i Norge for å brukes i utviklingen av dagaktivitetstilbud for demente.

– I Bærum kommune jobber vi systematisk med å utvikle demensomsorgen, sier Bjørge. – Jeg ser fram til å fortsette dette arbeidet, avslutter hun.

16 | BÆRUM KOMMUNE

prosjektet «Bærum forflytter» som handler om å ta i bruk den nye kunnskapen i den enkelte avdeling. Prosjektet har nært samarbeid med NAV. Forflytning handler enkelt sagt om ansattes håndtering av brukere/beboere.

TEKST OG FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

TEKST OG FOTO: RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

AKTUELT:

Glade vinnere av Arbeidsgledeprisen Dønski bolig med service (bms) vant årets Arbeidsgledepris. De 20 fast ansatte og om lag 10-15 ekstravaktene er en sammensveiset gjeng.

Tekst og foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

– Vi bare stod på, hylte litt, tulla litt – og kom på 2. plass! Hjelpepleier Rita Gur ler godt når hun forteller om hvordan den glade gjengen fra Dønski bms sammen med Dønski bo- og behandlingssenter kom helt i toppen i Volleyballturneringen på Arbeidsmiljødagene.

– Ingen av oss hadde spilt volleyball før, forresten!

Høyt under taket på vaktrommet – På vaktrommet blir man fort kjent. Vi har bare ett rom og inkluderer fort nye, forteller Rita. – Vi har folk fra Filippinene, India, Sverige, Uganda – for å nevne noen av nasjonalitetene som jobber her, legger spesialsykepleier Vigdis Edwards til. – Det skaper et mangfoldig miljø, hvor det er høyt under taket. – Det er ofte mye latter på vaktrommet, sier Rita. – Latter smitter jo, og vi smitter gjerne hverandre!

Fokus på verdier – I begrunnelsen stod det at fokuset vårt

EN SAMMENSVEISET GJENG: De glade vinnerne av årets arbeidsgledepris var Dønski bms. på åpenhet og ærlighet var viktig for at vi vant, sier avdelingsleder Jannike Nyiredy. – Vi har med oss kommunens verdier åpenhet, respekt og mot i alt vi gjør. I medarbeidersamtaler tar vi opp hvordan vi løser utfordringer i hverdagen med hensyn til verdiene, fortsetter hun.

– Det er også viktig at vi tør å si ifra, både hvis vi synes noe er galt, og ikke minst hvis det er noe vi ikke forstår. Vi vil gjøre hverandre gode. I tillegg så

Jubel hos Bærum Storkjøkken 22. oktober ble Bærum Storkjøkken tildelt Matomsorgsprisen 2013.

Prisen fikk de for å være nyskapende på flere områder, spesielt innenfor innovasjon og nyskapning, men også innenfor begrepet trivsel. Storkjøkkenet «arbeider konstant med å bedre måltidskvaliteten både med hensyn til ernæring og trivsel. Dette er noe som kan komme hele faget til gode», heter det i juryens begrunnelse.

Prisen ble delt ut på Tines årlige fagseminar i Oslo. Over 400 kjøkken17 | BÆRUM KOMMUNE

og helsepersonell var til stede under utdelingen.

Prisvinneren får et stipend på 30 000 kroner, et kunstverk og et originaldesignet diplom fra fagmagasinet Horeca.

Hanne Hagen-Jensen har også fått Deltas lederpris. Gratulerer Tekst: Vigdis Bjørkøy

PRISVINNER: Tjenesteleder Hanne Hagen-Jensen viser frem det flotte diplomet. FOTO: MORTEN HOLT, HORECA

juryen ut fra bildeshowet vi sendte inn at vi har glede av hverandre både på og utenfor jobb. Vi feirer gjerne både små og store anledninger sammen, smiler Jannike. – Prisen var et ekstra løft. Jeg synes det er fantastisk å få jobbe med en sånn gjeng, understreker hun, og skryter av sine medarbeidere. – En motiverende leder er også viktig, svarer gjengen. – Da går mye av seg selv!

AKTUELT:

Meld fra når ting ikke er som de skal være - Avvik er når det skjer ting som ikke burde skje, i henhold til rutiner, lover og regler. Hvert tjenestested må følge rutinen for hvordan avvik skal håndteres og følges opp, sier HRdirektør Gunvor Erdal. – Ved å melde fra kan vi lære av erfaringene og kanskje til og med fjerne problemet.

Felles avvikssystem er tilgjengelig for alle ansatte på ansattportalen. Systemet er laget som en skjemaløsning, og har derfor noen begrensninger. Det har vært vanskelig å få gode statistikker fordelt på tjenestested.

Rådmannen oppfordrer alle ansatte til å benytte systemet aktivt! Hensikten er ikke å finne syndebukker, men å bidra til bedre tjenester!

– Alle avvik skal meldes, sier Erdal.

– Det er spesielt pleie- og omsorgssektoren som benytter systemet konsekvent.

De har jobbet bevisst med sin kultur for å melde avvik. Men det er antagelig også der en betydelig underrapportering.

Eksempler på hva som skal meldes.

Felles for alle områder i kommunen er HMS-avvik. Dersom det skjer skader, ulykker eller trusselsituasjoner, for eksempel. Brudd på anskaffelsesreglene er også viktig å registrere. I pleie og omsorg er det mange avvik i medikamenthåndtering.

Avvikssystemet oppgradert.

– Nå er systemet oppgradert, forteller Erdal.

Gunvor Erdal, HR-direktør.

FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

– Det innebærer at det vil være lettere å få gode statistikker og dermed bruke systemet aktivt til å avdekke svakheter og forbedringsområder.

Husk å benytte kommunens felles avvikssystem på ansattportalen når du skal melde avvik.

Tekst: Vigdis Bjørkøy

Jubileumsfest

Tradisjonen tro ble Bærum kommunes 25 årsjubilanter og 40 årsjubilanter behørig feiret i Rådhusets festsal.

Rådmann Erik Kjeldstadli var vertskap 7. november, der jubilantene ble feiret med en bedre middag.

Jordmødrene Elin Flotoft og Liv Marit Holm i Bedriftshelsetjenesten vil tilrettelegge for gravide på jobb. Foto: Marius Morstøl Jenssen

Gravid jobbtrivsel Bedriftshelsetjenesten har to jordmødre ansatt. De bistår med råd og veiledning for ansatte som er gravide. Dette foregår ved såkalte trekantsamtaler mellom den gravide, leder og jordmor. Sammen prøver de å komme frem til tilrettelagte løsninger for den enkelte.

Bilde og tekst: Marius M. Jenssen

– Vi ønsker at den gravide klarer å stå i arbeid lengst mulig, ha det bra og

18 | BÆRUM KOMMUNE

trives på jobb, sier de to. Jordmødrene bistår også tjenestestedene om blant annet tilskuddsordninger fra NAV. Jordmødrene ønsker å snakke med alle gravide, så tidlig som mulig i graviditeten. Er du gravid, ta kontakt med lederen din om dette. Er du leder, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten: BHT-enheten@baerum.kommune.no Intranett: Les mer i Personal- og HMShåndboken kap. 15.17 Tilrettelegging for gravide ansatte

Tjenesteleder Bente Moe Eriksen ved Bærum kommunale arbeidssentre hadde 25 årsjubileum og holdt takk for maten talen.

Alf-Roar Malmstrøm og Torgbjørg Malmstrøm koser seg på Jubileumsfesten med sine henholdsvis 40 år og 25 års tjenestetid i Bærum kommune.

FOTO: HARALD WAUGH

BAKSIDEN: PERSONLIG: Hva med å gi et håndlaget julekort?

JULEGLØGG: Disse nydelige koppene er perfekte til å servere gløgg i.

Kjøp julegavene på

Gråstua BARE:BÆRUM har vært på hjul rundt til verkstedene til BKA (Bærum Kommunale Arbeidssentra) og tatt bilder av både ansatte og flotte håndlagede produkter. Vil du gi en stilig, hjemmelaget gave i år? Kjøp produktene i Gråstua, Elias Smiths vei 3, Sandvika.

Eller unn deg noe fint selv.

FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

KOS: … eller en julepingvin?

SYDAMEN: Marie syr hjerter på tekstilavdelingen på Wøyen.

19 | BÆRUM KOMMUNE

ROYALT: Skal det være en kongepingvin?