Bærum kommunes klagenevnd årsrapport 2007

BĂŚrum kommunes klagenevnd Ă…rsrapport 2007

Mars 2008

Innholdsfortegnelse INNLEDNING................................................................................................................ 3 MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER ....................................................................... 5 MØTENE I KLAGENEVNDEN....................................................................................... 6 KLAGESAKENE I 2007 ................................................................................................ 6 Klagesaksutviklingen............................................................................................... 6 Antall behandlede saker fordelt etter sakstype........................................................ 7 Vedtak ...................................................................................................................... 8 KORT OM ENKELTE SAKSTYPER ................................................................................ 9 Sosialsaker............................................................................................................... 9 Pleie og omsorgssaker........................................................................................... 10 Kommunale boligsaker............................................................................................ 9 Barnevernsaker...................................................................................................... 11 Barnehagesaker ..................................................................................................... 11 Skolesaker.............................................................................................................. 12 Dekning av saksomkostninger ............................................................................... 12 Andre typer saker .................................................................................................. 13 ØVRIGE KOMMENTARER ......................................................................................... 13

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 2

Innledning Årsrapporten omfatter tidsrommet fra 1.1.2007 til 31.12.2007. Rapporten gir kort informasjon om klagesaksbehandlingen, oversikt over medlemmer og varamedlemmer i nevnden, møter, opplysninger om antall saker og kort informasjon om enkelte sakstyper som har vært behandlet.

Rammene for Klagenevndens virksomhet er fastsatt i Reglement for Bærum kommunes klagenevnd (kommunestyrevedtak av 15.11.95). Reglementet følger vedlagt. Klagenevnden i Bærum kommune er opprettet av kommunestyret med hjemmel i § 28 annet ledd i forvaltningsloven.

Klagenevnden er klageinstans for alle enkeltvedtak truffet av administrasjonen eller folkevalgt organ (unntatt kommunestyret), med mindre annet følger av lov eller er vedtatt av kommunestyret.

Videre skal alle klager på enkeltvedtak etter særlovgivningen for kommunal sektor (f.eks. sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven) også behandles av Klagenevnden. Unntatt er klagesaker (etter plan- og bygningsloven) som skal behandles av Plan- og miljøutvalget.

Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a og b, definert som en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle om et vedtak er enkeltvedtak eller ikke. Eksempler på enkeltvedtak, som er klagebehandlet, fremkommer nedenfor i årsrapporten.

Kort informasjon om klagesaksbehandlingen Det er i utgangspunktet forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og klage som legges til grunn for saksbehandlingen, jfr. lovens kap. VI. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Klageren har krav på veiledning og i visse tilfelle hjelp til å sette opp klagen skriftlig. Klageren skal også gis foreløpig svar om når en kan forvente at Klagenevnden skal behandle klagen, eventuell motpart i saken skal varsles m.v.

Underinstansen (senere kalt administrasjonen) skal foreta de undersøkelser som den mener klagen gir grunn til. Den skal ta stilling til om den ønsker å oppheve, endre eller opprettholde vedtaket. Klagesaken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Jevnfør forvaltningslovens kap. IV og V. Dersom administrasjonen ved klagesaksbehandling ikke finner å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes automatisk og snarest til Klagenevnden. Hvis administrasjonen omgjør det påklagede vedtaket, skal det sendes Klagenevnden til orientering.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 3

Administrasjonen er ansvarlig for at forvaltningslovens regler følges på alle punkter. I den forbindelse kan det opplyses at unnlatelse av å underrette om klageadgang er å betrakte som saksbehandlingsfeil.

Saksfremstillingen som oversendes til Klagenevnden, skal omhandle forhold og opplysninger som både skriver seg fra førstegangsbehandlingen, de som er kommet til under den forberedende klagebehandling, samt all dokumentasjon som er lagt til grunn for det administrative vedtak.

Klagenevnden påser at saken er så godt opplyst som mulig før den treffer vedtak, og kan derfor også pålegge administrasjonen å foreta nærmere undersøkelser m.v.

Klagenevnden prøver alle sider av det påklagede vedtak. Det vil si rettslige og faktiske spørsmål, saksbehandlingen og det skjønnet som er utøvet. Klagenevnden er ikke bundet av de grunner klageren anfører i klagen. Klagenevnden er heller ikke bundet til den påstand parten måtte ha lagt ned i forbindelse med klagesaken, eller til å holde seg til de deler av saken klageren har påklaget. Dog er det visse begrensninger i adgangen til å endre vedtaket til skade for klageren.

Klagenevnden kan avvise saken, oppheve, endre eller stadfeste det påklagede vedtaket.

Dersom Klagenevnden endrer det påklagede vedtak, har Klagenevnden valget mellom selv å treffe nytt vedtak eller å oppheve det og sende saken tilbake til hel eller delvis ny behandling.

Fatter Klagenevnden nytt vedtak (helt eller delvis) kan det nye vedtaket påklages av klageren.

Klagenevnden avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningslovens klageadgang. Klageren har dog mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene. Klagesaker som behandles i forhold til særlovgivningen, og hvor Klagenevnden opprettholder administrasjonens vedtak, er det den statlige klageinstans som avgjør saken med endelig virkning i henhold til forvaltningsloven (dog også her mulighet for klage til Sivilombudsmannen eller reise sak for domstolene). Klagenevnden underretter klageren direkte om Klagenevndens vedtak.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 4

Medlemmer og varamedlemmer I perioden 01.01.07 til 31.09.07 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Helge Høva, nestleder (Frp) Line M. Sundet (H) Marit Handal (A) Anne E. Braathen (SV) Varamedlemmer: Johan Bergseng (H) Kari Eie Moshuus (H) Ragnhild Ø. Skjævestad (H) Aleksander Nordahl (H) Inge Paxal (A) Turid Juve (A) Henning Kolstad (Frp) Fellesliste: Arnt Harald Jerpstad (KrF) Nils Inge Nilssen (SV) Turid B. Dahlman (V)

I perioden 01.10.07 til 31.12.07 har Bærum kommunes klagenevnd hatt følgende sammensetning; Medlemmer: Sverre Bråthen, leder (H) Helge Høva, nestleder (Frp) Anne Elisabeth Eriksrud (H) Marit Handal (A) Turid B. Dahlman (V) Varamedlemmer: Sigvart B. Eriksen (H) Berit Furu Degland (fellesliste H. Pp) Hjalmar Aass (H) Susanne Kristiansen (H)

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 5

Fellesliste Ap, SV: Anne E. Braathen (SV) Mohammad Waseem Shad (Ap) (permisjon) Torbjørg Misund (Ap) Bjørn Hesselberg (Frp) Helene Abusdal (Frp) Sesilie Andersen Øie (Frp) Stein A. Refsland (V) Randi Siren Øgrey (V) (til 12.12.07) Astrid Ramnefjell (V) (fra 12.12.07) Jan Henrik Eriksen (V)

Klagenevndens sekretariat Formannskapskontoret v/Klagenevndens sekretær; juridisk spesialrådgiver Anne-Grete Bukier

Møtene i Klagenevnden Klagenevnden har avholdt 16 møter og foretatt én befaring i 2007.

Klagesakene i 2007 I 2007 behandlet Klagenevnden 104 klagesaker. Antallet inkluderer klagesaker som er behandlet i flere møter.

Klagesaksutviklingen Klagesaksutviklingen 1998 – 2007: År

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

79

61

67

58

73

65

70

72

70

104

Antall saker

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 6

Antall klagesaker 120 100 80 60

Antall klagesaker

40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Antall behandlede saker fordelt etter sakstype.

Sakstype

Antall i 2007

Sosiale tjenester

37

Bolig

10

Pleie/omsorg

17

Barnevern

7

Barnehager

19

Skole Teknisk

10 2

Dekning av saksomkostninger

2

Totalt

Klagenevnden

104

Ă…rsrapport 2007

Side 7

Antall behandlede saker pr område

sosial Pleie/omsorg kommunalbolig barnehage skole barnevern teknisk saksomkostninger

Vedtak Klagenevnden fattet 104 vedtak. Dette inkluderer 22 saker som ble vedtatt utsatt og behandlet over flere møter. Utsettelsene skyldes bl.a. at det i flere saker er behov for tilleggsopplysninger.

I åtte saker fikk klageren medhold: a) klage vedrørende utmåling av støtte til dekning av astronavigasjonskurs, b) to klager på avslutning av barneverstiltak, c) klage vedrørende økonomisk støtte til dekning av etableringshjelp (innbo), d) klage vedrørende forlengelse av vedtaket om ”Brukerstyrt personlig assistanse”, e) klage vedrørende avlastning, 2 døgn i avlastningshjem og 20 timer individuell avlastning pr. mnd. f) klage vedrørende endret avkjørsel til kommunal vei, g) krav om dekning av saksomkostninger.

I to saker ble vedtaket opphevet og tilbakesendt administrasjonen for ny behandling: a) klage vedrørende betaling av egenandel for korttidsopphold, b) klage vedrørende rehabiliteringsopphold i Altea.

24 klagesaker ble ikke tatt til følge – endelige avgjørelser.

En sake ble trukket: a) klage vedrørende skoleplass.

I 47 saker ble administrasjonens vedtak oppretthold og oversendt fylkesmannen for viderebehandling (endelig avgjørelse). I flere av disse sakene forutsetter imidlertid Klagenevnden en oppfølgning fra administrasjonens side.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 8

Kort om enkelte sakstyper Sosialsaker Av de 104 sakene som ble behandlet i 2007 gjaldt 37 saker klager på avslag innenfor området sosialtjenester. Eksempler på saker er: Boliger til vanskeligstilte, praktisk bistand, avlastningstiltak, støttekontakter, tiltak for rusmiddelmisbrukere, plass i institusjon, refusjon i ytelser fra folketrygden, økonomisk støtte til livsopphold, boutgifter, nødhjelp m.m.

Klagesakene reguleres av sosialtjenesteloven m/forskrifter m.m.

Når det gjelder søknader om økonomisk støtte til livsopphold gjaldt de fleste klagesakene avslag på søknad om dekning av kostnader til husleie og strøm. Søkere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Støtten bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger og Klagenevnden har merket seg at årsaken til klagene er at de veiledende satsene for stønadsnivå synes å være for lave i forhold til reelle bo og strømkostnader. Dette ved siden av at boligkostnadene i kommunen kan være så høye at søkerne ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv.

Klagenevnden har også i 2007 merket seg at mange av klagerne har et svært sammensatt behov for hjelp/bistand. Administrasjonen (sosialtjenesten) har et koordineringsansvar. Ifølge sosialtjenestelovens § 4-1 har sosialtjenesten en plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, eller sørge for kontakt med andre som kan gi råd i den aktuelle sak. Klagenevnden mener at i mange av disse tilfellene ville en bedre oppfølging av koordineringsansvaret gitt klagerne et bedre og riktigere resultat.

Klagenevnden finner dessverre også i 2007 grunn til å nevne at administrasjonens saksbehandling av klagesakene tar svært lang tid. Dette skjer tiltross for at Klagenevnden har stadige bemerkninger til administrasjonen. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus har både i 2006 og 2007 bemerket dette. Videre er det grunn til å påpeke at det også i 2007 har vært en del klagesaker som bl.a. har hatt manglende dokumentasjon, utilstrekkelige og avvikende opplysninger om klagerens økonomi. Dette har forsinket klagesaksbehandling. Klagenevnden har også ved flere anledninger påpekt dette overfor administrasjonen.

Kommunale boligsaker Tildeling av kommunal utleiebolig reguleres av kriterier vedtatt av kommunestyret.

Boligkategoriene er sosial-, ungdoms-, psykiatri-, alders- og flyktningboliger samt boliger til psykisk utviklingshemmede.

For å få kommunal utleiebolig må flere vilkår være oppfylt, bl.a. at søkeren ikke har mulighet til selv å ivareta sitt boligbehov på det åpne boligmarkedet på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 9

Begrunnelsen for avslag på søknad om kommunal utleiebolig er at søkeren ikke fyller vilkårene, for eksempel: - ikke har kunnet dokumentere at de befinner seg i en slik vanskelig medisinsk/sosial situasjon, - ikke samtidig kunnet dokumentere eller redegjøre for at de har forsøkt å løse sitt boligbehov på det private marked, ved egen hjelp eller ved å ha søkt bistand fra f.eks. helse- og sosialtjenesten.

Antall søkere overstiger langt hva kommunen kan tilby av boliger.

Klagenevnden har ikke mottatt klager på bytte av kommunale boliger, eller fornyelse av leiekontrakt ved utløp av leietid i kommunale boliger, noe nevnden vil bemerke.

Pleie og omsorgssaker Krav om etteroppgjør etter opphold i institusjon I medhold av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven er det fastsatt forskrift om vederlagsbetaling for opphold på institusjon. Forskriften omhandler bl.a. vederlagets størrelse og kontroll- og etteroppgjør. I henhold til forskriften skal kommunen foreta etteroppgjør dersom skatteoppgjøret for forutgående år viser at det ikke er beregnet riktig vederlag.

Dersom kontroll-/etterberegningen viser at beboeren har betalt for lite i vederlag, kan kommunen kreve etterbetaling i henhold til forskriften (på visse vilkår). Dersom nye beregninger viser at vedkommende beboer har betalt for mye i vederlag har kommunen en plikt til å tilbakebetale dette.

Klagenevnden har behandlet klager over vedtak om etterbetaling i vederlag for langtidsopphold i institusjon. Klagenevnden har merket seg at klagene begrunnes med, særlig i forhold til dødsbo, at kravet fra kommunen om sluttoppgjøret kommer uforutsett og/eller at de ikke er forberedt på et krav i den størrelsesordenen.

Det foreligger ingen plikt til å varsle dødsbo særskilt om adgangen til å foreta etteroppgjør, men Statens Helsetilsyn har i rundskriv uttrykt: ”Av hensyn til forutberegnlighet for beboeren bør kommunen opplyse om adgangen til å foreta etteroppgjør, og krav om etterbetaling eller varsel om dette bør også fremsettes så tidlig som mulig og helst samme år som skatteoppgjøret for foregående år foreligger.” Klagenevnden har påpekt dette overfor administrasjonen. Klagenevnden har inntrykk av at administrasjonen nå ivaretar dette hensyn.

Rehabiliteringsopphold ved Bærum kommunes bo- og behandlingssenter i Altea Korttidsopphold i Altea skal ha samme kvalitet og gi det samme tilbudet til brukerne som om man var på tilsvarende institusjon i Norge. Det gis rehabiliteringsopphold med varighet på 6 til 12 uker. Søkerne må ha behov for trening/opptrening og /eller må antas å få en fysisk og/eller psykisk helsemessig gevinst av oppholdet.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 10

Denne tjenesten er ikke lovpålagt. Et av tildelingsvilkårene er at søkeren må oppfylle vilkårene om å ha krav/rett til helsehjelp etter kommunehelsetjenestelovens § 2-1. Kort vil dette si at søkeren må trenge/være i behov for helsehjelp, som må være av helsemessig art, og bygge på en helsefaglig vurdering.

De fleste avslagene har sin begrunnelse i at søkeren ikke oppfyller vilkåret for hjelpebehov dvs. for frisk eller at søkeren ikke kan nyttegjøre seg av tilbudet, ved for eksempel sviktende mental helse.

Barnevernsaker Barnevernloven gir adgang til å opprettholde igangsatte tiltak utover 18 årsalderen, eller erstatte disse med andre tiltak, inntil ungdommen har fylt 23 år. Dette er bare dersom ungdommen samtykker. Bakgrunnen for innføringen av barneverntiltak til inntil fylte 23 år, var å gi barneverntjenesten et større ansvar for tidligere barnevernsbarn etter myndighetsalderen. Dog er det slik at for ungdom over 18 år, bør tiltak søkes etablert innenfor annen lovgivning, for eksempel ved økonomisk støtte, råd og veiledning, hjelp til å skaffe egnet bolig eller andre tjenester etter sosialtjenesteloven.

Dersom tiltak etter barnevernloven ikke skal opprettholdes, må barneverntjenesten i samråd med ungdommen og i god tid før tiltak etter barnevernloven opphører, undersøke om det er behov for andre tiltak eller tjenester. Dersom det er behov for slike tiltak, har sosialtjenesten et særlig ansvar etter sosialtjenesteloven. I disse tilfellene må barneverntjenesten informere sosialtjenesten om ungdommens behov og eventuelt bistå sosialtjenesten med å finne frem til aktuelle tiltak. Klagenevnden har merket seg at tiltak for ungdom mellom 18 og 23 år, ikke alltid har blitt fulgt opp, slik barnevernloven forutsetter.

De fleste av barnevernsakene Klagenevnden behandlet i 2007 var klage på avslutning av tiltak. Klagenevndens vil her fremheve at det var selve oppfølgingen av tiltakene i samarbeid med andre organisasjonsenheter som ikke ble etablert eller oppfulgt. Klagenevnden har også behandlet saker om næromsorgstiltak hvor Klagenevnden bemerket at det har vært for lang saksbehandlingstid og at administrasjonen med fordel kunne praktisert en bedre og mer fleksibel avvikling av allerede igangsatte tiltak.

Sosialtjenesten og barneverntjenesten bør derfor i enda sterkere grad samarbeide om tilrettelegging av tiltak for ungdom som trenger hjelp fra det offentlige.

Barnehagesaker Klager over avslag på søknad om barnehageplass, kommunalt tilskudd og lignende behandles etter barnehageloven, forskrifter og vedtekter for kommunale barnehager m.m. De private og kommunale barnehagene har ulike opptaksregler. De private er vedtatt av det enkelte styre og de kommunale av kommunestyret. Barnehagene har ulike driftsformer og åpningstider.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 11

I 2007 behandlet Klagenevnden flest klagesaker som gjaldt avslag på søknad om barnehageplass. Det vil si ikke tildelt plass i kommunal barnehage og ikke plass etter prioriterte opptakskriterier.

Det var kun en klage på avslag på søknad om kommunalt tilskudd til private barnehager.

Skolesaker Klagenevnden viser til at regulering av hvilken skole de ulike områder i kommunen tilhører, bestemmes av kommunen gjennom forskrift (i medhold av opplæringsloven). Bærum kommune – kommunestyret - har vedtatt en forskrift for skoletilhørighet. Det er Sektorutvalg barn og unge som treffer vedtak om endring av skolens inntaksområde, ved å overføre en grunnkrets fra en skole til en annen.

Klagenevnden har behandlet klagesaker hvor eleven ikke har fått skoleplass på ønsket skole og klagesaker vedrørende spesialundervisning. I de tilfellene hvor eleven ikke har fått plass på ønsket skole er søknaden avslått fordi det er helt fullt på det aktuelle trinnet. Begrunnelsen er bl.a. rammebetingelsene som for eksempel maksimumsgrense for elever på hvert tinn og krav til elevens skolemiljø (opplæringsloven kap. 9a og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler).

I de fleste klagesakene fremhever klagerne opplæringsloven § 8-1, hvor det bl.a. står at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de tilhører.

I utgangspunktet tas vurderingen i geografiske forhold, men det tas også hensyn til andre relevante forhold, som for eksempel skolens kapasitet, skolevei, helsemessige forhold og om eleven har søsken ved skolen.

Dekning av saksomkostninger Forvaltningsloven § 36 bestemmer bl.a. at ”Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.” Det er flere vilkår som må være oppfylt for å ha krav på dekning av saksomkostninger og dersom ikke vilkårene er oppfylt gir ikke bestemmelsen adgang til å tilkjenne dekning av saksomkostninger etter en rimelighetsvurdering.

Saksomkostningsspørsmålet avgjøres av samme instans som avgjør spørsmålet om endring av vedtaket. Det vil si enten klageinstansen eller underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Avgjørelser om saksomkostningsspørsmålet kan påklages. Klage på avgjørelse truffet av administrasjonen avgjøres av Klagenevnden. Klage på Klagenevndens vedtak om saksomkostninger kan påklages til Fylkesmannen.

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 12

Andre typer saker Utover de sakstyper som allerede er presentert ovenfor, har Klagenevnden i 2007 bl.a. behandlet klager over vedtak i forbindelse med: • • • • • • • • •

omsorgslønn, refusjon i trygdetjenester reduksjon i vederlag for langtidsopphold i institusjon vederlag for opphold i institusjon - omregnet vederlag for opphold i institusjon kommunale tjenester i form av brukerstyrt personlig assistent startlån til kjøp av bolig boligtilskudd/bostøtte endret avkjørsel ift vegloven utbedring av privat stikkledning for avløp

Øvrige kommentarer I 2007 har nevnden hatt to temamøter hvor administrasjonen har orientert om saksbehandling, praksis o.l. innenfor aktuelle saksfelt.

Som i årsrapporten for 2006 gjør nevnden oppmerksom på at den, heller ikke i 2007, kjenner til i hvilken utstrekning søkere har fått medhold hos administrasjonen (underinstans) slik at klagesaken avsluttes der, eller i hvilken utstrekning klageretten som sådan overhodet blir benyttet. Det er derfor viktig at Klagenevnden får tilsendt kopi av omgjorte klagesaker til orientering, for å kunne holde seg orientert om blant annet praksis og ivareta en rettferdig likebehandling (og i samsvar med Retningslinjer for saksgangen i Bærum kommunes klagenevnd).

På bakgrunn av flere års erfaring vil Klagenevnden igjen fremheve viktigheten av nevndens funksjon. I den forbindelse kan det bl.a. nevnes at en del forhold ved administrasjonens klagesaksbehandling er blitt bedre. Likevel, som nevnt i årsrapporten, er det fortsatt forhold som bør forbedres, bl.a. administrasjonenes saksbehandlingstid, tilstrekkelig og korrekte opplysninger - med talloversikter og dokumentasjon av klagesaken.

Klagenevnden fremhever også at rettssikkerheten for innbyggerne styrkes ved at de gis mulighet til å få prøvet sin sak på en enkel og rimelig måte, og ikke minst å få prøvet det skjønn som er utøvet. Å klage til et forvaltningsorgan gir også raskere et resultat enn å gå til domstolene. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser.

Derfor er det viktig at Bærums innbyggere blir opplyst om den rettighet de har til å klage.

Klagenevndens årsrapporter er en informasjonskilde for innbyggerne om klageordningen.

Vedlegg: Reglement for Bærum kommunes klagenevnd

Klagenevnden

Årsrapport 2007

Side 13