Næringsliv i Buskerud, Asker og Bærum

Soleie:

Grønn og billig solstrøm uten investeringsrisiko

Randstad:

Stadig flere

jakter

høyere lønn

REDAKTØR: Per-Kr. Aasen 916 20 304

SALG: Otto Chr. Trapness 481 83 484

Morten H. Jensen 455 00 439

TRYKK: Ålgård Offset

OPPLAG: 12.000 eks.

DISTRIBUSJON:

Stolt utgiver av magasinet Næringsliv!

Takk for at du leser oss på papir!

Meld deg også på nyhetsbrevet på Naringsliv.no!

Side

Side

Stadig flere jakter høyere lønn

Flere arbeidstakere enn i fjor jakter økt lønn når de vurderer en ny arbeidsgiver. Jobbsikkerhet verdsettes mest hos nåværende arbeidsgiver. Dyrtid har skapt et stemningsskifte i norsk arbeidsliv, viser Randstads store arbeidslivsundersøkelse.

Litt over hver fjerde arbeidstaker oppgir for lav lønnsøkning sett opp mot økte levekostnader som hovedgrunn for et eventuelt jobbskifte.

– Dette er en utvikling som vil fortsette så lenge dyrtiden vedvarer, sier seniorrådgiver Beate Hæhre Jørgensen i Randstad Drammen.

Dårlig balanse

Dyrtid har blitt et økende bekymringsområde for mange i Norge. Dette fører til at arbeidstakere prioriterer annerledes når det gjelder jobbvalg og hva de verdsetter hos arbeidsgivere. Lene Eriksen mener arbeidsgivere ikke må falle for fristelsen og bruke økonomiske uroligheter som virkemiddel for å holde på medarbeidere eller redusere lønninger.

– Rundt 13 prosent av de norske ansatte er bekymret for å miste jobben. Omtrent en tredjedel av dem har planer om å bytte arbeidsgiver. Nærmere tre av ti oppgir at årsaken for å bytte jobb er manglende lønnsøkning i dyrtid, og dårlig balanse

mellom jobb og fritid. Én av fire oppgir mangel på muligheter for karriereprogresjon som en årsak, forteller hun.

Ifølge undersøkelsen har 16 prosent nordmenn byttet jobb i løpet av de siste seks månedene, mens ytterligere 22 prosent planlegger å gjøre det i løpet av de neste seks månedene.

– Jo yngre arbeidstakerne er, desto mer sannsynlig er det at de bytter jobb eller planlegger å gjøre det. Kvinner og arbeidstakere med middels utdanning ser ut til å være mer tilbøyelige til å bli hos sin nåværende arbeidsgiver enn andre, forteller Jørgensen.

Må handle om mer enn lønn Et godt arbeidsmiljø er fortsatt det viktigste når vi vurderer en mulig arbeidsgiver.

– For de fleste er det viktigste fortsatt å ha det bra på jobben, og de som klarer å skape og vise frem et godt arbeidsmiljø har et ess i ermet som er viktigere enn lønn. Det skal man ikke undervurdere når man som arbeidsgiver er i en situasjon hvor det å øke lønna ikke er mulig, legger seniorrådgiver Mona Solbraa-Bay til. Randstads undersøkelse viser at det er store forskjeller mellom hva som er viktig for ulike grupper arbeidstakere. Skal du ansette en 25-åring som jobber innen IT vil dette være vesentlig annerledes enn om du skal rekruttere en senior leder. Noe av det viktigste for bedrifter som tenker å ansette i 2023 er at de kjenner målgruppene de ønsker å nå ut til. Randstad er kanskje det HR-selskapet som har best innsikt i akkurat dette, forteller Lene Eriksen, og oppfordrer kunder som er usikre på hvordan de skal rekruttere de beste kandidatene om å ta kontakt for en prat.

Topp 5 ting arbeidstakere ønsker når de skal velge arbeidsgiver

1. Godt arbeidsmiljø

2. Høy lønn og gode ordninger

3. God ledelse

4. God opplæring og kompetanseheving

5. Jobbsikkerhet

Topp 5 ting arbeidstakere verdsetter hos nåværende arbeidsgiver

1. Jobbsikkerhet

2. Godt arbeidsmiljø

3. Praktisk beliggenhet

4. Godt omdømme

5. Interessant arbeidsinnhold

Topp 3 grunner arbeidstakere oppgir for å bytte jobb

1. For lite lønnsøkning sett opp mot økte levekostnader 28 prosent

2. Lav balanse mellom jobb og fritid 27 prosent

3. Dårlige muligheter for karriereprogresjon 25 prosent

Randstad

Dr. Hansteins gate 9 3044 Drammen

400 21 400

www.randstad.no

Beate Hæhre Jørgensen, Mona Solbraa-Bay og Lene Eriksen hos Randstad Drammen. (Foto: Morten Smedsrud).

Næringsliv i Buskerud, Asker og Bærum / oktober 2023

På høstjakt

Læreplassjegerne skaffer læreplasser til tusenvis av unge håpefulle fagfolk. Men jegerne ønsker å bistå enda flere arbeidsgivere i jakten på å sikre kompetansen og fremtidens arbeidstakere.

– Andelen som har fått læreplass har steget jevnt og trutt gjennom flere år nå, og siden i fjor har det økt med hele 10 prosent. Dette motiverer oss som jobber med dette, og ambisjonen er å fortsette å øke andelen ytterligere, sier Gunn Karin Bjerkan.

Hun forteller også at Regjeringen fra nyttår foreslår å skjerpe kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag. Dette tiltaket er for å bidra til at enda flere får læreplass.

Kunnskapsinvesteringer

Investerer man i lærlinger, sikres fremtidens fagkunnskap, samt både arbeidsplassen og levedyktigheten. I dag jobber ni læreplassjegere i Viken fylkeskommune for å hjelpe ungdom å finne sin arbeidsfremtid, samtidig som de hjelper arbeidsgivere å sikre sin egen fremtid gjennom kompetente medarbeidere med fagbrev.

– For arbeidsplassene er det å bli god-

Tekst og foto: Viken Media

Næringsliv i Buskerud, Asker og Bærum / oktober 2023

læreplasser

kjent lærebedrift slettes ikke vanskelig. Vi oppfordrer alle arbeidsgivere der ute til å kontakte oss for en helt uforpliktende samtale om de gode mulighetene som finnes, sier Katrine Gustavsen.

Fem fordeler med å ha lærlinger

1. Bedriften får et konkurransefortrinn ved offentlige anbud

2. Dere kan «skreddersy» medarbeideren bedriften trenger

3. Med lærlingen følger nye tanker

4. Dere slipper å pløye et tørt marked for å rekruttere

5. For mange bedrifter skader det heller ikke å få ned gjennomsnittsalderen

Flere får læreplass

Målet er at alle som ønsker læreplass skal få det. Derfor er Vikens læreplassjegere på tilbudssiden mot skoler, foreldre, elever og ikke minst arbeidsplasser. Det handler ikke bare om å sikre ungdommene yrkestrening og yrkesmuligheter, men like mye om å sikre bedriftene den viktige kompetansen og fagfolkene de kommer til å behøve i fremtiden.

Kompetansebarometeret til NHO viser at hele to av tre bedrifter ikke får tak i ønsket kompetanse. I tillegg viser en fersk undersøkelse fra NHO at vi i 2035 vil mangle hele 90.000 fagarbeidere i landet. Denne prognosen gjør lærlingeordningen enda viktigere for samfunnet. Derfor vil læreplassjegerne snakke med arbeidsplassene om å sikre fremtidens kompetanse.

– Viken har i år 10 prosent økning i an-

tall læreplasser, og det har steget fra år til år lenge, forteller Hans-Einar Rustøy Hansen.

Han utdyper at 78 prosent av søkerne i Akershus har fått plass. Tilsvarende tall for Buskerud er 82 prosent, mens 80 prosent av de unge i Østfold har fått plass. Læreplassjegerne ser en god trend over flere år, og forventer fortsatt økt andel.

Bygg og anlegg

Læreplassjeger Knut Erik Hovde er spesielt opptatt av det som skjer innen byggog anleggsnæringene. Han ser en dupp i en bransje og et marked som nå har flere gode tiår bak seg. Reglene for innleie av arbeidskraft ble strammet inn i vår, noe som fører til ytterligere mangel på fagarbeidere ute på prosjektene, og langsiktig behov for læreplasser og nye ansatte.

– Nå er det viktigere enn noensinne å investere i fremtidens kompetanse, fastslår han.

Han minner også om at elever i 1. og 2. klasse på videregående kan få testet seg gjennom praksis i bedrift. Skolene liker veldig godt å bli kontaktet av arbeidsgivere, som igjen kan få anledning til å selge seg inn for fremtidens ansatte.

– Vi er tilgjengelig på telefon, epost og har en informativ nettside. I tillegg oppsøker vi næringslivet på deres arenaer, holder foredrag, møter og reklamerer for mulighetene som ligger i å ta inn lærlinger, sier læreplassjegerne.

Bli lærebedrift

Alle elever som går yrkesfag, skal ifølge

læreplanen ha yrkesfaglig fordypning. Og det løses best ved utplassering på aktuelle arbeidsplasser. Ungdommene har mye kompetanse som venter på å bli benyttet. Ordningen er ofte et springbrett for elevene, som får vist seg frem på veien mot et varig yrke og fast jobb.

Målet for læreplassjegerne er at alle elever skal få læreplass for å fullføre utdanningen sin ute på en arbeidsplass. Dette er et samspill mellom den enkelte elev, skolen og arbeidsplassen.

Foreldrene har også en viktig oppgave i å veilede den håpefulle mot videre skolegang og et fremtidig yrke. Det finnes mange ulike yrkesfag å velge blant. Det er også viktig å forsøke å ta temperaturen på samfunnet, og se på hvilken arbeidskraft landet har behov for fremover. Fagarbeidere er mangelvare, og de som velger yrkesfag kan bli svært attraktive i arbeidsmarkedet.

– Lett å velge kassaleverandør!

– Vi utvidet virksomheten og måtte fornye kassaløsningen vår. Da vi kom i kontakt med Frankering & Kopiservice ble valget ganske enkelt, sier Monika og Morten Takelund i Takelund Kaffebrenneri i Sarpsborg.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Frankering & Kopiservice er regionens ledende leverandør av digitale kassaløsninger og har etablert seg som en leverandør med omfattende kompetanse.

– For ikke å glemme kundevennlighet og service. De gjør alt for at vi skal blir fornøyde og lykkes med vår virksomhet, sier daglig leder Monika Takelund. Hun og gründer-mannen Morten har utviklet det lokale kaffebrenneriet til et populært spisested og møteplass midt i Sarpsborgs gågate og er storfornøyde med Frankering & Kopiservice så langt.

Effektiv løsning

– Vi flyttet hit for bare noen uker siden, og det har stort sett vært fullt til lunsj hver

eneste dag. Med så mange flere gjester måtte vi gjøre noe med kassa- og betalingsløsningen vår. Den gamle fungerte greit så lenge vi drev så begrenset som vi gjorde, men nå er alt mer automatisert, og der vi før måtte skrive små lapper til kokken, kommer det nå automatisk ut bestillinger og beskjeder på en terminal på kjøkkenet. Alt er mer effektivt og ikke minst kvalitetssikret. Lokalene er så pass mye større enn de vi flyttet fra, at vi også ble avhengige av god rekkevidde for de trådløse enhetene. Vi kan ikke gjerne be våre gjester som sitter ute å komme inn for å betale. Nå kan vi ta med de bærbare betalingsterminalene ut i stedet, sier Morten Takelund som har 22 års erfaring fra kaffeproduksjon.

Kasser og terminaler

Frankering & Kopiservice leverer datakasser til alle bransjer og deres behov. Gjennom lang erfaring og spisskompetanse skreddersyr de hver enkelt kasse etter kundens bruksområde. Datakassene er stabile og enkle å bruke til daglig drift, samtidig som man kan styre lager, integrere regnskap mot regnskapsfører, fakturering, kundekartotek, inn- og utlogging av ansatte blant annet.

Utvalget omfatter også knappekasser som er både enkle i bruk og driftssikre. De leverer kasser med flere forskjellige

Monika og Morten Takelund opplever stor interesse for både kaffebrenneriet og restauranten i Sarpsborg. Nå har de valgt en digital kassaløsning fra Frankering & Kopiservice for å kunne takle trafikken effektivt.

størrelser og funksjoner, alt fra små batteridrevne kasser som kan medbringes til lokasjoner, til større kasser med mange direktetaster.

– Vi har også betalingsterminaler som passer for dine behov, enten du selger fra disk eller vil bringe terminalen til kunden, for eksempel ved et restaurantbord, sier salgssjef Ole Anders Tønsberg i Frankering & Kopiservice.

AS Frankering & Kopiservice

Skjoldensvei 9 1702 Sarpsborg

69 97 22 00

www.frankkopi.no

Grønn og billig solstrøm uten investeringsrisiko

En ny ordning gjør at bedrifter kan få solstrøm på taket uten kunnskap og kapital – og likevel tjene penger på det.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Det er ikke noe diskusjon om solstrøm lenger. Alle skal ha det. Spørsmålet er hvordan man skaffer seg det, sier daglig leder Lars Erik Holmen i energiselskapet Soleie.

Han står på taket av logistikkselskapet DSV i Vestby og skuer ut over 2200 nymonterte solcellepaneler som produserer 800 000 kilowattimer i året.

Soleie spesialiserer seg på finansiering og utleie av solcelleanlegg til større private og offentlige bygg.

– Det vi tilbyr våre kunder er egenprodusert solstrøm uten å måtte ta investeringen selv. Kunden får et nøkkelferdig solcelleanlegg som produserer grønn strøm fra dag én. Holmen er klokkeklar. – Har man et stort næringsbygg med gode flater på taket, må man ha solceller i dagens marked.

Sparer millioner i investeringer Mange er ikke klar over muligheten Soleie gir dem til å leie solcelleanlegg.

– Vi har kompetansen og investeringskapitalen, sier Holmen som oppfordrer firmaer til å gjøre andre energibe-

sparende tiltak som isolering, bytte av vinduer og ventilasjon og la Soleie ta seg av solcelleanlegget.

– Byggeier slipper å investere mange millioner i solcelleanlegg på eget tak, men får alle fordeler ved å ha anlegget.

Leiesummen målt mot antatt solproduksjon er langt under én krone kilowatten. Det tilsvarer en spotpris på langt under 60 øre.

– Vi samarbeider med de ledende teknologileverandører i Norge. Det sikrer at vi alltid har den beste teknologien som er tilgjengelig.

Det er Soleie som skal gjøre service og vedlikehold på anlegget i leieperioden satt til 30 år.

– Vi har åpenbar interesse av å ha det beste utstyret som fins på markedet, smiler Holmen.

Sparer og tjener penger

Soleie ble etablert av de to eierne Østfold Energi og Akershus Energi for snart tre år siden.

– Selskapet er etablert for å hjelpe offentlige og private byggeiere til å få lettere tilgang til kortreist solstrøm. De har bygd opp Soleie som en ny gren innen fornybar kraft. Eierne våre har lang historie med å levere energi, og vi er en solid partner.

Soleie leier ut solcelleanlegget til en fast avtalt pris. Leietager av anlegget får store besparelser opp mot sin alternative strømkonsum.

– De får solstrøm som er spesialdesignet etter kundens forbruksmønster. Vi kartlegger det historiske strømforbruket

time for time, og bygger et anlegg tilpasset det.

Den største besparelsen for leietaker er å få mest mulig solstrøm når de forbruker strøm selv. Da sparer de el-avgift og nettleie. Og de slipper å betale spotpris. Ikke nok med det:

– De dagene sola gir fra seg mer energi enn bygget bruker, selger kunden overskuddsstrømmen på det åpne markedet til fortjeneste. Det er leietaker som får all profitt på strømmen fra anlegget som går tilbake til markedet.

Det er bedre med 2200 solcellepaneler på taket, enn å betale dyr energi under strømkrisa. Lars Erik Holmen i Soleie inspiserer anlegget på taket av det nye DSV-bygget i Vestby.

Som et dataspill i tre dimensjoner

Entreprenøren Nordby Maskin bruker Rototilts nyeste systemer til å grave med en presisjon man før bare kunne drømme om.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Vi laster inn kart og en 3D-modell i maskinen. Da kan vi posisjonere skuffen helt riktig og grave med centimeterpresisjon basert på informasjonen fra GPS-en. Det er nesten som å spille et moderne dataspill i 3D, sier Karl Martin Nordby i Nordby Maskin.

Han kjenner godt til teknologien som har revolusjonert hva man kan gjøre med en gravemaskin. Ved å legge til muligheten til å rotere og vippe redskaper gjorde Rototilt gravemaskina til langt mer allsidig og effektiv i ulike konstruksjons- og graveoppgaver.

– Vi har vært kunde av Rototilt i over 25 år – helt siden vi begynte å bruke tiltrotator, forteller Nordby.

Rototilt forbedrer presisjonen og fleksibiliteten til tunge maskiner, reduserer behovet for manuelt arbeid og øker produktiviteten på arbeidsplasser.

– For eksempel kan et veiprosjekt mo-

delleres helt i 3D før arbeidet begynner. Det har gjort vår del av jobben lettere, sikrere og mer lønnsom, sier Nordby.

Dette gjør at landmålere kan konsentrere seg om andre arbeidsoppgaver enn utstikking for maskinførerne.

– Før måtte det gå en mann ved siden av maskina. I dag laster vi ned kartet fra en skyløsning og begynner å grave.

Jevn, god vekst

Familiebedriften Nordby Maskin på Nannestad har lang erfaring som totalentreprenør og utførende entreprenør for grunn- og utomhusarbeider til næringsbygg, offentlige bygg og større boligprosjekter.

– Vi prosjekterer, måler inn, tegner, graver, etablerer vann og avløp, bygger flotte utomhusarealer og vedlikeholder dette, sier Nordby.

I dag har bedriften som i 1984 startet opp med én traktorgraver og én beltegraver av Karl Kristoffer Nordby, over 220 ansatte – og en omsetning på over 400 millioner.

Bedriften er en totalleverandør innen infrastruktur og en viktig aktør i regionen.

– Vi har rammeavtaler med fem kommuner, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker, i tillegg til Nedre Romerike Vannverk og Avinor.

Raskt bytte av redskaper

Rototilt Group har skapt helt nye bruksområder for gravemaskiner ved hjelp av tiltrotatorer, maskinfester og originalredskap.

Nordbys maskiner er utstyrt med Rototilt gjennom forhandler Liebherr på Hamar – en del av det store, tyske industrikonsernet som har ansvar for salg av og service på masseforflytnings- og materialhåndteringsmaskiner på det norske markedet.

Morten Holter i Liebherr trekker særlig fram Rototilts helautomatiske hurtigkoblingssystem, QuickChange.

– Det gjør at gravemaskinføreren raskt kan montere og demontere tiltrotatoren og bytte til tunge redskaper som hammere og sorteringsgriper, forteller Holter.

Tidligere måtte operatøren manuelt bale med tunge og lite fleksible hydraulikkslanger.

– Nå gjør du all på- og avkobling uten å gå ut av maskina. Det gjør det lettere å

Karl Martin Nordby i Nordby Maskin og Morten Holter i Liebherr er enige om at tiltrotatorer sparer tid, penger og helse.

bytte til akkurat den redskapen operatøren trenger til jobben, forteller Holter.

Koster, men er verdt det Med Rototilts teknologi forvandler Liebherr gravemaskiner til effektive redskapsbærere ved hjelp av et stadig voksende utvalg av maskinfester, tiltrotatorer, styresystemer, redskap og smarte løsninger.

– Vi har et godt utbygd logistikksystem sikrer rask levering av reservedeler. Kvali fisert personale med velutstyrte service biler sikrer optimal kundebehandling over store deler av landet.

Liebherr tilbyr skreddersydde løsninger som er optimalt tilpasset til hver enkel kunde.

– Vi samarbeider godt med Rototilt som vi etter hvert kjenner inngående, sier Holter.

Han ser at etterspørselen stadig øker.

– Alle kundene våre vil snakke om tiltro torer. Det er ikke alle som er helt klare for å investere i teknologien ennå, men alle vil snakke om det, smiler Holter.

Det koster nemlig litt. Men det er verdt det, mener Karl Martin Nordby.

– Denne teknologien gjør at entrepre

nøren kan jobbe mer effektivt, smidig og nøyaktig. Som selskap ser vi at vi kan ta på oss flere typer oppdrag.

Lanserer prisvinnende joystick

Rototilt lanserer nå en rekke nye produkter til gravemaskiner blant annet konseptet Rototilt Control, som inkluderer selskapets første joysticks.

Også her er trygghet på arbeidsplas-

– Med de økende kravene til HMS, effektivitet og økonomi vi nå ser er dette en utvikling som tvinger seg fram hos stadig flere aktører, mener Holter.

QuickChange-teknologien innebærer også en betydelig sikkerhetsoppdatering.

– Vi ser at selskaper innen veivedlikehold har QuickChange som et krav til underleverandører. Med QuickChange eliminerer vi rett og slett risikoen for å bli

LH26C Elektrisk for 2023

Bærekraftig pris og drift! Utleie og kjøp

Ta kontakt på 62 50 91 50 eller info norge@liebherr com for mer informasjon

Beredskapen satt på prøve

Ikke ett minutt nedetid var fasiten for Viken Fiber da det verste været i manns minne rammet landsdelen.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Da den største nedbørsmengden på 100 år traff Østlandet i august, var det alle mann til pumpene hos Viken Fiber. Selskapet har mål om 99,98 prosent tjenestetilgjengelighet og var fast bestemt på ikke å skuffe sine 250 000 kunder over store deler av regionen.

– Men vi var spente da uværet ble varslet, jeg må innrømme det, sier leder for drift og nettverk Magnar Helleren i Viken Fiber. Fra Meteorologisk institutt ble det meldt om «stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur».

Sammen med kollegene økte Helleren raskt beredskapen, og varslet sine beredskapspartnere.

– Vi var på hugget før uværet traff for alvor. Vi ba partnerne våre være forberedt på at det kunne komme flere oppdrag samtidig og at de skulle være klare med det de hadde av mannskap og materiell.

Viken Fiber identifiserte raskt sårbare punkter, og utarbeidet en liste med inspeksjonssteder.

– Der la vi særlig vekt på plasseringer langs vann, i visse høyder og der det var fare for vanninntrenging, forteller Helleren.

Ingen nedetid under flommen Spådommene fra instituttet på Blindern stemte. Nedbørsrekordene ble slått flere steder, og det ble varslet på farenivå rødt: «Forventing om ekstreme konsekvenser som følge av været».

– Det ble gjort en betydelig innsats av beredskapspartnerne som satte inn løpende tiltak. Vi så at kundene våre nord for Hønefoss var særlig utsatt. Derfor satte vi i verk tiltak umiddelbart. Noen få timer senere hadde vi reddet trafikken til kundene ved å etablere mer redundans, sier Helleren med et fagbegrep fra det opprinnelig latinske ordet for, nettopp, «overflod».

I IT-sikkerhet og beredskap brukes redundans om systemer som er bygd og dimensjonert med ekstra kapasitet for å sikre stabilitet, sikkerhet og oppetid.

Utrolig nok rammet ikke uværet Viken Fibers tilbud til kundene i det hele tatt.

– Da ekstremværet traff, fikk vi noe skader på passiv infrastruktur. Men det gikk aldri utover kundene. Vi kan derfor

under ekstremværet Hans

si at vi kom oss gjennom ekstremværet uten nedetid hos noen av de vi leverer fiber til, sier Helleren.

Hadde akkurat flyttet

De ansatte i Viken Fiber hadde nettopp lagt bak seg en hendelsesfattig sommer da varselet om ekstremvær kom i midten av august.

– I tillegg flyttet vi akkurat da inn i nye, flotte lokaler midt i Drammen, forteller Helleren.

Sommeren var raskt forbi, og en rolig innflytting ble gjort om til hurtig etablering av et beredskapssenter.

– Vi drev alt av krisehåndtering her fra hovedkontoret, med nær kontakt med avdelingene våre i Sarpsborg, Hønefoss, Porsgrunn og Lillestrøm.

I det nye hovedkontoret fikk Viken Fiber løpende inn alt av alarmer og varsler om Hans’ herjinger.

– Vi overvåket nettet i sanntid, iverksatte utrykninger, og koordinerte med beredskapspartnerne. Du kan si det ble en ilddåp for de nye lokalene, smiler Helleren.

Nett er kritisk infrastruktur

Viken Fibers virksomhet handler om mer enn at vi som kunder ikke skal ha forsinkelse når vi skrur på Netflix i sofaen om kvelden.

– Vi leverer samfunnskritisk infrastruktur og skal derfor ha døgnkontinuerlig drift og oppetid, sier Helleren.

Under ekstremværet var Viken Fiber en del av samfunnsberedskapen.

– Vi var tidlig i kontakt med kriseledelsen i kommunene vi dekker og med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Også landets største entreprenør innen drift og vedlikehold av vei, Mesta, ble en god sparringpartner gjennom krisen.

– De reparerte veistrekninger fortløpende, mens vi og våre samarbeidspartnere rettet opp i traseer og grøfter langs de samme veien, sier driftssjefen.

Han og driftsavdelingen sitter igjen med verdifull erfaring som de tar av seg videre.

– Jeg opplever at vi har et godt overblikk, solide folk, og at vi klarer oss svært godt på et skjerpet, døgnkontinuerlig beredskapsnivå.

Tettere samarbeid med myndigheter 50-årsflommer er ikke 50-årsflommer lenger. De kommer tettere. Viken Fiber setter nå i verk tiltak for å være enda bedre forberedt neste gang.

– Dette er et fenomen som vil opptre hyppigere. Vi har identifisert punkter som er sårbare for flom og vil gjøre tilpasninger av infrastruktur der det er behov for det. Det kan være å heve noder i terrenget eller flytte dem til mindre utsatte punkter.

Det er ikke bare nedbør vi må se opp for i framtiden.

– Vi må være forberedt på kraftigere vind. Det gjør enkelte, geografiske områ-

der mer utsatt. Da er det særlig sikring av traseer vi må være obs på. Vi har allerede kartlagt områder der vi flytter infrastrukturen fra luft til bakke.

En konsekvens av Hans er at Viken Fiber blir innlemmet i nasjonalt nødnett, kommunikasjonsverktøyet for alle dem som jobber med beredskap og essensiell infrastruktur i Norge.

– Da vil vi få muligheten til å ha enda tettere dialog med Nkom, fylkeskommunale aktører og andre relevante myndigheter, forteller Helleren.

Han er trygg på at organisasjonen vil takle neste krise like godt.

– Det var svært betryggende å se at beredskapen fungerte. Vi ble satt på en ordentlig prøve, og jeg vil si at vi besto.

Viken Fiber

Grønland 53

3045 Drammen

21 45 45 00

www.vikenfiber.no

Stig Wickstrøm (f.v.), Joachim Due, Magnar Helleren, Kjetil Roso, Anders Corneliussen, Per Morten Berg, Jeanett Persson og Ada Osnes i Viken Fiber jobbet på spreng for å holde målet om 99,98 prosent tjenestetilgjengelighet under flommen, og leverte over mål.

Selskapet flyttet inn i nye lokaler sentralt i Drammen akkurat idet ekstremværet Hans traff regionen.

Arbeidspsykolog Krister Halck i Moment Organisasjon og Ledelse mener åpen og ærlig dialog alltid er nøkkelen til god kommunikasjon på arbeidsplassen.

Kunsten å bli hørt av sjefen

Mange drømmer om endringer på arbeidsplassen uten å ta det opp med lederen sin. Men er det så vanskelig å få nå frem til sjefen som du tror?

Tekst: DNX | Foto: Alexander Benjaminsen

– Noen arbeidsplasser kunne økt både trivsel og produktivitet hvis de ansatte hadde nådd bedre gjennom til sjefen, sier spesialist i arbeidspsykologi hos Moment organisasjon og ledelse AS, Krister Halck.

Ifølge SSBs arbeids og levekårsundersøkelse 2020 er norske arbeidstakere generelt veldig fornøyde med arbeidsmiljøet på jobben. Likevel ønsker mange av oss små eller store endringer som vi kan irritere oss over i lang tid, slik som en kopimaskin som burde vært byttet, eller en stol som ikke er noe god å sitte på. Så hvorfor sier vi ikke bare fra til sjefen med det samme?

Kunsten å bli hørt – Det er mange ulike grunner til at ansatte ikke alltid fremmer, eller når frem med, ønskene sine. På store arbeidsplasser kan det nok noen ganger føles som man sitter for langt unna beslutningene. Mens i noen små, private virksomheter oppleves kanskje sjefen som litt for allmektig, forteller Halck.

Psykologen med spesialisering innen arbeidspsykologi mener det finnes gode muligheter for å kunne bli hørt på de fleste arbeidsplasser. Og minner om at du har krav på å bli lyttet til hvis det er snakk om grunnleggende behov.

Med loven i hånd Arbeidsmiljøloven gjelder på alle arbeidsplasser og har som hensikt å sørge for et forsvarlig og helsefremmede arbeidsmiljø. Den gir også arbeidstakere rett til medvirkning og medbestemmelse på egen arbeidsplass.

– Det norske arbeidslivet er i praksis veldig regulert. Og den skandinaviske arbeidsmodellen med vernetjeneste, tillitsvalgte og ansatterepresentasjon i styrer og arbeidsmiljøutvalg gir mange sterke formelle kanaler for medbestemmelse, sier Halck.

Arbeidspsykologen peker likevel på at disse strukturene ikke alltid er nok.

– Det må også være en kultur for å kunne ta opp ting. Psykologisk trygghet er viktig for en åpen og god dialog på arbeidsplassen. Hvis takhøyden for å lufte bekymringer og utfordringer er god, så blir jo det meste fanget opp. Men akkurat dette kan jo være litt varierende noen steder, forteller han.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til både det fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet, og de to er tett sammenvevd.

Kontoret som holder deg frisk – Mange beslutningstakere vegrer seg for å oppgradere kontoret, men å gjøre

En god stol er en nødvendig helseinvestering, mener prosjektselger Maja Stende i AJ Produkter.

Stillerom er blitt mer populært etter pandemien. Hos

hverdagsbelastningen mindre for folk, og unngå sykmeldinger, må jo være den beste investeringen man kan gjøre, sier prosjektselger Maja Stende i AJ Produkter.

Hun jobber på kontormøbelkjedens showroom på Kløfta, og kjenner alle grepene man bør ta for å øke trivselen og minimere sykefraværet på arbeidsplassen.

–  Den som sitter mye stille på jobb har enten allerede hatt en sykmelding, eller er på vei til å få det, sier Stende.

Hun tror sjefer og ansattrepresentanter ofte får en aha-opplevelse når de oppdager hvor mye romplanlegging, belysning, lyddempning og fargevalg har å si for et godt arbeidsmiljø.

De blir også utfordret på enkle ergonomiske grep som kan ha stor positiv effekt for helsen på sikt. Og da er ikke den beste stolen nok i seg selv, ifølge salgsrådgiveren.

– Du bør kunne variere stilling innimellom. Det gjør du enten med en hev- og senk-pult, slik at du kan variere ved å stå, eller med en av våre stoler for aktiv sitting, sier hun og viser frem en stol som ser ut som en kjempestor ball.

Eller hvorfor ikke snu stillesitting til det motsatte – trening?

Stende har sykkelsete med pedaler og en tredemølle stående klart til testing.

Forslag for sjefen

Her er spesialist i arbeidspsykologi hos Moment Organisasjon og Ledelse AS, Krister Halcks råd om hvordan du når gjennom til sjefen din:

• Gjør et grundig forarbeid og forbered deg godt for det du vil ta opp med leder

• Finn gode argumenter som kan være en vinn – vinn situasjon, og argumenter for dette

• Prøv å visualisere de positive aspektene av endringen(e)

• Jo flere som ønsker en endring jo større sjanse kan det være for å bli hørt

• Vis gjerne til andre selskaper som har gjort en endring du ønsker og fokuser på gevinsten av dette

• Bruk gjerne tillitsvalgte eller verneombud i saker som handler om arbeidsmiljøet

– Det er jo gøy å kunne vise alle mulighetene som finnes, og kunne hjelpe ansatte og beslutningstakere til å finne gode løsninger sammen. Så hvis du ikke klarer å overbevise sjefen din, må du få vedkommende hit, så skal jeg gjøre det sammen med deg, smiler hun.

En ny jobbhverdag

Fremdeles er mange arbeidsplasser i ferd med å finne tilbake til en ny hverdag etter pandemien. Etter lang tid på hjemmekontor kan arbeidsplassen oppleves annerledes når de ansatte kommer tilbake.

– Mange som er tilbake på kontoret nå, har nok vent seg til å jobbe i lune og koselige omgivelser hjemme og ønsker seg kontoromgivelsene i litt samme stil. Men den største utfordringen for mange nå er nok støy. Derfor er lyddemping, soneinndelinger og lur plassering av kaffemaskiner og andre ting som skaper forstyrrelser et av våre prioritetsområder om dagen, forteller Stende.

Hvem som skal sitte hvor, og i hvilke lydforhold og omgivelser, er faktorer det fort kan oppstå uenighet om i kontorfellesskapet, ifølge psykolog Halck.

–  De aller fleste av oss har en forventning om å bli hørt når vi ber om endringer som vi oppfatter er viktige for oss. Og så

Stillesitting er roten til alt ondt, også på arbeidsplassen. Hos AJ Produkter får du møbler som gir deg trening mens du jobber.

er det jo sjefens rolle å forsøke å ivareta behovene på en best mulig måte, samtidig som hen selvsagt må bruke sin styringsrett til å gjøre de beste avgjørelsene for bedriften, sier han.

Halck mener alle har mye å tjene på god dialog på arbeidsplassen.

– De ansatte jobber best når de har en innflytelse på egen arbeidshverdag, så her ligger det gevinst for alle parter.

Hos AJ Produkter får du hjelp til å dele kontorlokalet inn i ulike soner etter behov.

Næringsliv i Buskerud, Asker og Bærum /

Hankø – et sted for teambuilding

Er du på jakt etter et sted for firmatur, seminar eller konferanse, hvor deltakerne holder seg samlet og knytter kontakter? Et sted hvor man ikke bare forsvinner ut på byen etter at siste foredrag er over? Et sted hvor teambuilding kan stå i fokus under hele oppholdet? Prøv da Hankø Hotell & Spa.

Av Tove Irén Becker

Få steder i vår region egner seg bedre –rett og slett fordi Hankø er en øy som har mye å by på. Den ligger en drøy times kjøring fra Oslo og 12 km fra Fredrikstad. Ferga «Hankøsund» går fra tidlig om morgenen til sent på kveld alle dager hele året. Turen tar kun tre minutter.

Det har vært hotell og rekreasjonssted på Hankø siden 1877, og både eiere og ansatte er svært stolte av stedets interessante og fargerike fortid.

Hotellet har 102 rom, 180 sengeplasser og en stor konferanseavdeling. Rommene på fremsiden er vestvendt og har utsikt dammen og hestehagen, mens rommene på baksiden har utsikt mot skogen.

– Vi satser på opplevelser utenom det vanlige og kombinerer våre fasiliteter med god service og fokus på matopplevelser. Vårt mål er å gi våre gjester unike opplevelser! påpeker Alexander Forsberg entusiastisk.

Perfekt for kurs og konferanser

– Ønsker du en spesiell ramme for kurset, konferansen eller firmaturen? På idylliske

Hankø ligger forholdene til rette, fortsetter

Våre arrangementer oktober

14/10: Tapasaften

21/10: Lutefiskaften

27/10: Bluesaften med amerikansk mat

han – og forklarer:

– Hankø Hotell & Spa ønsker at dere skal få maksimalt utbytte av arrangementet dere skaper, og vi kan tilby konferanselokaler og grupperom med kapasitet opptil 200 personer. Her hos oss legger vi stor vekt på å planlegge konferansen i forkant. Vår bookingavdeling vil sammen med deg planlegge oppholdet, slik at alle forventninger og krav oppfylles til det beste for deg og din virksomhet. Dere får en unik mulighet til å utvikle samhold og teamarbeid i organisasjonen.

Det finnes kurs og konferanse pakker både med overnatting og for dagsbesøk.

– Våre gjester setter stor pris på fellesarealer både innendørs og utendørs. Hotellhagen er et populært tilholdssted på solfylte ettermiddager og for eventer. Når høsten kommer, tennes peisene til stor glede for våre gjester. Med en rikholdig opplevelsesmeny, og naturligvis et fokus på god mat og service, vil ditt arrangement bli vellykket. Ta kontakt med oss for spesialønsker, sier Forsberg.

Aktiviteter

Ingen ønsker å bare være på kurs, seminar og konferanse. Man ønsker også å sosialisere og oppleve noe. Kanskje slappe av etter en dag med faglig påfyll.

– Ønsker du samle deltakerne før, under eller etter kurset, seminaret eller konferansen til en aktivitet? Vi kan tilby en rekke aktiviteter som i tillegg til å fremme samholdet i gruppen, også får frem latter og glede. Vi har aktiviteter som tilpasses alle nivåer, og dette vil garantert sette en spiss på møtet, anbefaler Alexander Forsberg.

– I hotellhagen finner du tennisbaner, et minigolf-anlegg, samt en bocciabane. Vi har kano, kajakk og sykkel til utleie. Alle gjester kan be om et gratis turkart i resepsjonen for å utforske den flotte naturen på Hankø. Men – husk gode tursko!

– Hankø er en skogkledd med fine turmuligheter Du kan følge grusveier eller gode stier rundt på øya. I 1899 ble det satt ut harer, fasaner og danske dåhjort på øya. I dag teller dådyrbestanden omlag 120.

På øya finnes to sandstrender, en i Husebukta på veien opp mot hotellet og en i Trouville, vest på øya med magisk solnedgang. Det er fantastiske svaberg ved Hankøhavna sør på øya.

Kanskje padle Hankø rundt med kajakk? Eller klatre? Det finnes en spennende fjellvegg med overheng som benyttes som klatrevegg. Det er en idrettshall, fire tennisbaner, fotballbane, minigolf og en variert aktivitetsmeny.

… eller bare slappe av

For de som heller vil slappe etter dagens program, finnes en stor spa- og relaxavdeling på hotellet. Massasjer, mineralbad og gjørmebad er hotellets spesialiteter, men bør bestilles på forhånd. Det er mulighet for bading innendørs.

– Vår spa-avdeling kan tilby behandlinger for både kropp og sjel. Vi har hele tretten behandlingsrom, mindzone og egen relaxavdeling. Vi har både stort basseng og boblebad for rekreasjon og avslapping. I både herre- og damegarderoben finner du tørrbadstu og tyrkisk badstu, såkalt Hammam, opplyser Forsberg videre. Hotellet har et trimrom og spinningsal som står til disposisjon for alle hotellets gjester. Rommet har utsikt til basseng og boblebad.

Nede i Husebukta ved Hankø Seilerkro har Hankø Hotell & Spa en vedfyrt stamp og en vedfyrt flytende Sauna, som kan leies av grupper.

Påfyll av energi

– Hos oss serveres det velsmakende frokost, lunsj og middag. Enten dagens 3-retters pensjonsmiddag hvor menyen er fastsatt av vår kjøkkensjef på forhånd – eller om du ønsker å bytte ut middagen til en alternativ festmeny, kan vi tilby en spennende rikholdig meny, påpeker Forsberg.

Resepsjonen er hjertet i vårt hotell. Vår resepsjon er alltid betjent av våre blide og glade resepsjonister som står parat til å løse store og små utfordringer for deg og ditt selskap. Alle vi som jobber her ønsker å gjøre det beste for våre gjester. Vi skreddersyr din virksomhets opphold, og bistår deg med å lage egne opplevelser for lag og firmaer – gjennom alle årstider, forteller avslutter Alexander Forsberg.

Vikaneveien 405

1621 Gressvik

69 38 28 50

www.hankohotell.no

Hankø Hotell & Spa

Se også Facebook.com/ Hankohotell/events

Hydroclean fjerner oljetanken din

Visste du at det er du som boligeier som kan holdes ansvarlig dersom oljerester lekker ut fra den nedgravde oljetanken din?

Tekst og foto: Tom Arild Olsen

Hydroclean tar seg av den gamle oljetanken din, sier Ole Jacob Ulleland (t.v) og daglig leder Geir Even Elgaaen.

Vil ha forebygging av tette rør på agendaen

Borettslag kan spare store summer på regelmessig spyling av avløpsrørene sine. Spyling av avløpsnett er bare en av mange tjenester Hydroclean kan bistå med.

– De siste årene har bevisstheten på forebygging av avløpsproblemer økt, men fremdeles er det mange eldre borettslag som må erfare tette rør eller enda verre – kloakk som strømmer ut i kjellerrom. Det er en erfaring man bare gjør èn gang, sier Ole Jacob Ulleland.

Dyrt å spare

Å vente til feil oppstår kan fort bli dyrere enn å gjennomføre regelmessig vedlikehold, sier Ole Jacob Ulleland.

Enkelte ganger kan man høre det «klukker» i rørene som et forvarsel på at det er på tide å spyle, men det er ofte dette uteblir og når røret først er tett blir det som regel betydelig dyrere for kunden om man ikke er føre var, sier Ulleland. – Det er typisk at slike ting inntreffer på helg eller natt og da blir det dyrt. Selvsagt kaster vi oss rundt når kunden trenger det, men vi kan ikke understreke nok hvor mye smartere det er å forebygge enn å reparere. Jeg er overbevist om at et regelmessig vedlikehold vil lønne seg over tid, sier han.

Planlegging

God forebygging handler om god planlegging. Selv om stadig flere borettslag bestiller forebyggende spyling av rør, er det mange som har en vei å gå, sier Ulleland.

– Det er først og fremst eldre borettslag som bør sette forebyggende spyling på dagsorden. Er bygningsmassen eldre enn ti år bør man lage en plan for regelmessig vedlikehold av avløpsrørene. Erfaringen min er at bevisstheten rundt forebyggende spyling øker med alderen på borettslaget. Er du styremedlem i et borettslag med eldre bygningsmasse er det bare å ta kontakt, avslutter Ulleland.

er kommunene som har ansvar for å håndheve forbudet, mens det er eieren av fyringsanlegget som er ansvarlig for å etterkomme det. I enkelte tilfeller kan kommunen godkjenne at tanken «blindes», sier Elgaaen

– Selv om tanken skal brukes videre må den tømmes og renses først. Det bistår vi også med, sier Elgaaen og legger til at Hydroclean også påtar seg andre arbeider som krever graving.

Etter at det ble forbudt å bruke fossil fyringsolje og parafin til oppvarming sitter mange bygningseiere igjen med nedgravde oljetanker som ikke lenger er i bruk. For å unngå forurensning fra oljerester er eierne pålagt å fjerne dem fysisk, en operasjon som Hydroclean i Moss etter hvert har fått stor erfaring med å gjennomføre.

– Vi graver frem tanken, suger opp det som måtte være av oljerester og sørger for at tanken renses før den kjøres til godkjent deponi. Det er som regel en enkel og rask operasjon, som vi utfører til svært konkurransedyktige priser, sier daglig leder Geir Even Elgaaen.

Ansvar

Bakgrunnen for forbudet mot å fyre med mineralolje er et resultat av behovet for å redusere klimagassutslippene. Det

Enkelte ganger er det rett og slett for vanskelig å fjerne tanken. Noen tanker ligger slik til at vi ikke kommer til med utstyret vårt. Da kan det søkes om å koble den ut og samtidig sette den ut av drift som oljetank. Det gjør vi ved å fylle den opp med pukk etter at den er tømt og renset for gamle oljerester, sier Elgaaen, som forteller at ansvaret for fremtidig forurensning fra nedgravde oljetanker er lett å plassere.

– Forurensningsloven er krystallklar. Det er eieren av tanken som har ansvaret. Derfor råder vi alle som fortsatt har en slik tank i hagen om å få den fjernet så raskt som mulig, sier Elgaaen.

Alternativer

Forbudet mot bruk av mineralolje er ikke et forbud mot å bruke den gamle oljetanken til fyring med andre alternativer – for eksempel bioolje. Det er imidlertid ikke bare å fylle opp tanken med bioolje etter at den har vært brukt til «vanlig» olje, sier Elgaaen.

– Vi har et godt samarbeid med dyktige rørleggere, så ønsker noen at vi for eksempel skal bytte dreneringen deres eller lignende kan vi påta oss dette også, avslutter han.

Hydroclean AS

Osloveien 147

1536 Moss

455 00 510

www.hydroclean.no

Næringsliv i Buskerud, Asker og Bærum / oktober

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Viktig informasjon når ut

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I magasinet Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

La oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!

GRØNNE LØSNINGER SAMARBEID – VERKTØY

Vårt mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens krav til lavutslippssamfunnet. Dette gjør vi ved å tilby våre partnere viktige verktøy som f.eks. klimaregnskap, og tilrettelegge regionale og nasjonale møteplasser. Våre partnere samarbeider på tvers av bransjer, sektorer og fag. De deler også av sin kunnskap for å sikre fremtidsrettede løsninger. Sammen går vi i front for grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon.

INGEN KLARER Å LØSE KLIMAUTFORDRINGENE ALENE

Tar et jafs av solcellemarkedet

– Grønne løsninger skal gjennomsyre hele Hallingplast

– Bærekraftstrategi er ingen «quick-fix», men må bearbeides kontinuerlig med både partnere, leverandører og medarbeidere. Hos oss jobber vi for at grønne og bærekraftige løsninger skal gjennomsyre hele bedriften, sier administrerende direktør Sverre Tragethon.

Hallingplast er en av Nordens største og mest moderne produsenter av rørsystemer i plast. Spennvidden på produktene er stor, men bruksområdene for plastrør er hovedsakelig vann og avløp, fiskeoppdrett, kabelbeskyttelse og rør til olje og gass. Produktene produseres uten utslipp til natur, med kortreiste råvarer fra nordiske leverandører, eget resirkulert materiale og norsk vannkraft.

av.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Solkraft er akkurat den energikilden verden trenger i møte med klimaog miljøkrisen.

– Vi i Vardar ønsker å være en aktiv pådriver for å benytte areal på tak og bakke for produksjon av solkraft, sier prosjektutvikler Bent Kvannli i Vardar AS.

Selskapet ble etablert allerede i 1919 av Buskerud fylkeskommune. Den gang handlet det om å temme kreftene i vassdragene. Det gjør det fortsatt. Men like mye dreier det seg om hvordan vi kan bruke energien fra vår aller nærmeste stjerne

– Solkraft har et enormt potensial. Motivasjonen vår er både det alvorlige bakteppet i klima- og naturutfordringene, men også de store mulighetene solkraft representerer, sier Kvannli.

Solkraft på næringsbygg

Vardar inviterer nå eiere av næringseiendom til et samarbeid om installering av solanlegg på taket.

– Dette er «vinn-vinn». De som eier areal som kan nyttes til solkraft, kan få realisert verdien som inntekt eller tilgang til solkraft. Samtidig som de blir en aktiv bidragsyter til fornybarsamfunnet.

Vardar på sin side tar investeringen, eierskapet til anlegget og driften i anleggets levetid.

– Du blir sammen med Vardar en pro-

Rør fra Hallingplast bygges for en levetid på minimum 100 år, og alt materiale kan gjenbrukes. Som eneste aktør i Norden kan Hallingplast tilby 100 prosent fossilfrie rør i både polyetylen og polypropylen.

Positive reaksjoner

– Vi startet et arbeid for å forankre grønn produksjon og bærekraft for mange år siden, men diskusjonene

dusent av fornybar kraft på lik linje som vindkraft og vannkraft i dag. Solkraft er i dag lønnsomt og det forventes den å være fremover også, selv om kraftprisene vil svinge betydelig i perioder.

Blir markedsledende Vardar samarbeider allerede med blant annet med Solcellespesialisten og Sunease, som begge er tilknyttet Vardar via eierskap.

– Det gir oss markedsledende leveranser av kompetanse, prosjektering, solcelleanlegg, drift og forvaltningsoppgaver.

Vardar AS er i dag eid av 19 kommuner i det gamle Buskerud fylke. Det gjør selskapet til en trygg og solid aktør som utvikler verdier gjennom aktivt eierskap og gjennom fornybar energiproduksjon.

– Lokalkunnskap og lokalt samarbeid er da avgjørende for oss. Vi tenker langsiktig og tåler å stå i risikoen som er i kraftmarkedet.

Som et eksempel jobber Vardar sammen med Øvre Eiker Energi om å utvikle solkraftanlegg.

– Samarbeid med lokal netteier gir god kompetanse og valg av områder som medfører mindre belastning på nettanlegg som skal ta imot solkraften. Vi ønsker å bidra til at solenergi oppleves som positivt og samfunnsnyttig!

Starter i september

Vardars første solcelleanlegg på et større næringsbygg er nå under oppføring og settes i drift i løpet september.

– Videre har vi flere solparker under utredning for sammen med grunneiere. Det virker som næringslivet ønsker solkraft velkommen.

Vardar har styrket teamet med flere ansettelser dette året for å gi fart på utviklin-

foregikk som regel på styrerommet. Etter hvert ble begrepet bærekraft en del av hverdagen, og de siste årene har arbeidet vært mer systematisk. Vi har forankret planer i nye strategier, og en av strategiene har bærekraft i alt vi gjør som et hovedpunkt. Da vi presenterte den, registrerte vi positive reaksjoner fra hele organisasjonen, sier Sverre Tragethon. Han leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og

gen av solkraft.

– Vi tenker at vi som samfunn står i gjeld til fremtidige generasjoner og ønsker å bidra aktivt med solkraft i det grønne skiftet.

Vardar AS

Øvre Eikervei 14

3048 Drammen

924 54 481

bent.kvannli@vardar.no

Energiselskapet Vardar entrer banen for å skape den lokalproduserte og fornybare kraften som det grønne skiftet er avhengig

Fikk jobb som fabrikksjef tre år etter master på NMBU

Tiril Susan Bratt har hatt en rakettkarriere siden hun fullførte masteren i fornybar energi på NMBU i 2019. Nå jobber hun som fabrikksjef på Norsk Gjenvinnings største avfallsanlegg på Haraldrud.

det beste for klimaet og naturen i alt vi gjør, forteller Skarstein.

en konsekvens av dette har jeg fått lov til å prøve meg i ulike roller. Jeg har vært innom mange forskjellige viktige deler av virksomheten før den rollen jeg har i dag, forteller hun.

Oversetter mellom fagspesialister

Det var NMBUs grønne profil som førte til at hun søkte på studieprogrammet fornybar energi. Det beste ved jobben mener Bratt er menneskene og at hun kan være med å utgjøre en forskjell.

Av Marte Skjerping, NMBU

Foto: Tommy Normann, NMBU

Sier nei til gammeldagse kunder BREEAM Infrastructur-sertifiseringen passer rett inn i COWI sin egen strategi for bærekraft.

iril kommer smilende mot oss ikledd blå hjelm og gul refleksvest når vi møter henne på avfallsanlegget på Haraldrud. Rundt oss passerer høye lastebiler lastet med avfall.

T– Vi har noen litt hårete mål for framtiden, og noen som vi allerede har oppfylt, forteller Grimsrud.

Fra 2022 har selskapet valgt bort alle nye prosjekter knytta til fossilfri energi.

Bare 27 år gammel er hun allerede fabrikksjef og leder for nesten 100 ansatte.

– Å være leder er veldig spennende! Det viktigste for meg er å veilede de ansatte til å klare ting selv. Vi er et godt team her, som hele tiden støtter hverandre. Da klarer man det meste!

Veien til lederjobb

– Og innen 2027 skal 100 prosent av all inntekt komme fra prosjekter som bidrar til bærekraftig utvikling. Før år 2050 vil vi være helt karbonnøytrale. Det har konsekvenser. Bedrifter som insisterer på å gjøre ting på gamlemåten, passer ikke inn i det rådgivende ingeniørselskapet.

Da Bratt begynte på masteren i fornybar energi i 2017, tok hun kontakt med Norsk Gjenvinning og spurte om hun kunne få arbeidserfaring hos dem. Siden den gang har hun jobbet seg gjennom ulike lønnede og ulønnede deltids- og fulltidsstillinger.

– Vi sier rett og slett nei til prosjekter som ikke bidrar til en bærekraftig utvikling. Så enkelt, og så vanskelig, er det, forteller Grimsrud.

Som partnerbedrift i Klimapartnere Viken deler COWI gjerne av sin kunnskap.

– Jeg trives veldig godt her, og har hele tiden vært interessert i å lære nye ting og tilegne meg ny kunnskap. Som

– Vi har bidratt inn til flere av K-punkt-møtene i regi av Klimapartnere Viken. Vi har holdt blant annet et foredrag om vann, klima og miljøledelse i det forumet.

– Jeg føler at jeg bidrar til noe større enn meg selv. Det er veldig viktig for meg at jeg kan gå på jobb å føle at jeg bidrar til at jorda blir et litt bedre sted hver eneste dag. Samtidig motiveres jeg av de fine folka jeg jobber med. At vi sammen tar på oss store oppgaver og løser de som et team. Å se folk mestre noe de ikke har fått til tidligere er utrolig morsomt og givende!

Spydspiss på klimaregulering

I tillegg til å samle partnerbedrifter i ulike fora, ønsker Klimapartnere Viken at hver bedrift har minst ett spydspissprosjekt som kan være til inspirasjon for andre partnere.

– Prosjektet på Storøya, og det vi har på Tanberghøgda på Hønefoss, ser vi på som spydspisser når det gjelder å ta i bruk internasjonale miljøsertifiseringsverktøy. Dette verktøyet anbefaler vi flere utbyggere å bruke. BREEAM

En stor del av klimaløsningen Bratt mener gjenvinningsbransjen er en stor del av klimaløsningen som ikke har fått nok oppmerksomhet.

– Man løser ikke alle klimautfordringene ved kun å gå over til fornybar energi, man må også løse det med de produktene man lager. Avfallsbransjen er med på å putte ting tilbake i kretsløpet så vi slipper å ta ut jomfruelige materialer. Det er en stor del av løsningen, og jeg synes det er gøy å kunne hjelpe til med å løfte opp avfallsbransjen, tydeliggjøre og synliggjøre dette viktige bidraget, forteller hun.

Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, mener Skarstein.

Et slikt verktøy gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft i alle ledd. For eksempel vil partnerne lage energiløsningen før den første spaden blir satt i jorda.

På sikt håper hun at gjenvinning skal bli en nullutslippsbransje.

– Selv om en regulering på denne

Fakta

Topp 10 ledertalenter i 2022 - E24

skalaen koster mer i starten av prosessen, vil det lønne seg på sikt. Redusert bruk av materialer og gjenvinning går hånd i hånd med klimamålene – og det er rimeligere enn å kjøpe nytt, sier Skarstein.

Det koster litt ekstra der og da.

• Tiril Sustan Bratt ble utnevnt som én av de ti fremste lederne under 35 år i norsk næringsliv av E24 i 2022

– Men hvis man har et kostnadsbesparende forhold til utslipp og gjenbruk, tjener man på det til slutt.

Årets Female Future 2022

• Tiril Susan Bratt ble tatt opp til årets Female Future, et lederutviklingsprogram i regi av NHO for kvinnelige talenter

For Skarstein er det lite vits i å kaste jorda som graves opp ned i et hull, for deretter å kjøpe ny jord til andre deler av prosjektet.

– Det samme gjelder steinmasser. Hvorfor dumpe stein, og kjøpe pukk? Da er det bedre å lage pukken på stedet.

Som en del av planarbeidet har Fossen Utvikling og COWI lagt inn solceller som tas i bruk på anleggsplassen.

– Det er et stort og hårreisende mål, men jeg tror absolutt det er mulig hvis man klarer å samarbeide enda bedre i verdikjeden. At vi klarer å sende enda mer til materialgjenvinning og jobbe for å redusere avfallsmengdene våre. Det er utrolig viktig. Det må være drømmen min! NMBU

– På den måten vil vi bruke egenprodusert strøm til å knuse steinmassene til pukk. Det synes i godt i klimaregnskapet. n

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur.

– BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, sier Fredrik W. Skarstein og Lene Grimsrud, sammen med Svartholtens Tinn, som er en engelsk setter.

De er spydspissen på en storstilt miljøregulering

Klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI er først ute i Norge med å regulere boligområder i tråd med sertifiseringsordningen BREEAM Infrastructure.

Dette er slik plan- og bygningsloven kommer til å se ut om noen år. Vi gjør det allerede nå, smiler Frederik W. Skarstein i Fossen Utvikling.

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur, forteller Skarstein.

Fossen Utvikling og det rådgivende ingeniørselskapet COWI er ikke bare opptatt av å regulere det arealet som skal bli noens nye hjem.

– Vi går langt utover det «frimerket» som er boligområdet. Vi vurderer hele øyas økologi og natur i en større sammenheng. Nå regulerer vi hele Storøya på en framtidsrettet måte, sier Skarstein.

Til det bruker partnerne det nye miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM Infrastructure – et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid

under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.

– Vi sa veldig tidlig i prosjektet at vi var nødt til å bli ta klimautfordringene på største alvor. Dette er vårt bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

Gjennomsyret av bærekraft

FNs naturpanel har vist at spredning av byområder og utbygging av infrastruktur forringer verdens naturmangfold i et høyt tempo. Infrastrukturprosjekter fører i dag til store klimautslipp verden over.

Ved å regulere hele Storøya i henhold til BREEAM Infrastructure, snur Fossen Utvikling og COWI regnestykket på hodet.

– Dette prosjektet er virkelig gjennomsyret av bærekraft, sier seksjonsleder Lene Grimsrud i COWI, som bare har lovord å si om klimapartner Fossen Utvikling.

– De går langt ut over det vi vanligvis forventer av en eiendomsutvikler. Det er fantastisk spennende å jobbe

med klima og innovasjon med en så klimabevisst kunde. De tar de ekstra grepene.

Sammen har COWI og Fossen Utvikling lagt planer for en utslipps- og fossilfri bygge- og anleggsplass, gjort livssyklusanalyser og kartlagt den mangfoldige naturen på Storøya.

Det er blitt til en konseptutredning for klima og energi – i tillegg til en helhetlig arealplan med biologisk registering.

– Dette er et utrolig flott område hvor det er viktig å bevare den særegne naturen. Det er en betydelig jobb, men svært viktig for å bevare det unike ved Storøya.

I forbindelse med prosjektet har Fossen Utvikling invitert med en tredje klimapartner – Tyrifjorden Golfklubb, som holder til på Storøya.

– De har omfavnet reguleringen og miljøsertifiseringen med begge armer. De får tilgang til våre tanker og våre prosesser – med direkte tilgang til våre konsulenter i COWI. Golfklubben er med på å realisere vårt ønske om at hele Storøya skal tenke hva som er til

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

det beste for klimaet og naturen i alt vi gjør, forteller Skarstein.

Sier nei til gammeldagse kunder BREEAM Infrastructur-sertifiseringen passer rett inn i COWI sin egen strategi for bærekraft.

– Vi har noen litt hårete mål for framtiden, og noen som vi allerede har oppfylt, forteller Grimsrud.

Fra 2022 har selskapet valgt bort alle nye prosjekter knytta til fossilfri energi.

– Og innen 2027 skal 100 prosent av all inntekt komme fra prosjekter som bidrar til bærekraftig utvikling. Før år 2050 vil vi være helt karbonnøytrale. Det har konsekvenser. Bedrifter som insisterer på å gjøre ting på gamlemåten, passer ikke inn i det rådgivende ingeniørselskapet.

– Vi sier rett og slett nei til prosjekter som ikke bidrar til en bærekraftig utvikling. Så enkelt, og så vanskelig, er det, forteller Grimsrud.

Som partnerbedrift i Klimapartnere Viken deler COWI gjerne av sin kunnskap.

– BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, sier Fredrik W. Skarstein og Lene Grimsrud, sammen med Svartholtens Tinn, som er en engelsk setter.

– Vi har bidratt inn til flere av K-punkt-møtene i regi av Klimapartnere Viken. Vi har holdt blant annet et foredrag om vann, klima og miljøledelse i det forumet.

Spydspiss på klimaregulering

I tillegg til å samle partnerbedrifter i ulike fora, ønsker Klimapartnere Viken at hver bedrift har minst ett spydspissprosjekt som kan være til inspirasjon for andre partnere.

– Prosjektet på Storøya, og det vi har på Tanberghøgda på Hønefoss, ser vi på som spydspisser når det gjelder å ta i bruk internasjonale miljøsertifiseringsverktøy. Dette verktøyet anbefaler vi flere utbyggere å bruke. BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, mener Skarstein.

Et slikt verktøy gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft i alle ledd. For eksempel vil partnerne lage energiløsningen før den første spaden blir satt i jorda.

– Selv om en regulering på denne

skalaen koster mer i starten av prosessen, vil det lønne seg på sikt. Redusert bruk av materialer og gjenvinning går hånd i hånd med klimamålene – og det er rimeligere enn å kjøpe nytt, sier Skarstein.

Det koster litt ekstra der og da.

– Men hvis man har et kostnadsbesparende forhold til utslipp og gjenbruk, tjener man på det til slutt.

For Skarstein er det lite vits i å kaste jorda som graves opp ned i et hull, for deretter å kjøpe ny jord til andre deler av prosjektet.

– Det samme gjelder steinmasser. Hvorfor dumpe stein, og kjøpe pukk? Da er det bedre å lage pukken på stedet.

Som en del av planarbeidet har Fossen Utvikling og COWI lagt inn solceller som tas i bruk på anleggsplassen.

– På den måten vil vi bruke egenprodusert strøm til å knuse steinmassene til pukk. Det synes i godt i klimaregnskapet. n

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur.

Borg Havn har suksess med lokal energiproduksjon

Gjennom de siste 30 årene, har Borg Havn utviklet seg fra å være et tradisjonelt havnevesen til å bli en profesjonell logistikk- og næringsaktør. En omstillingsprosess for å bli en grønn nullutslippshavn, gjennomsyrer alt havna gjør. Å være med i Klimapartnere Viken gir ny kunnskap og ideer på kryss av de ulike bransjene – selv for en av Norges største havner.

Borg Havn IKS er en allsidig flerbrukshavn hvor arealene som havna eier, benyttes av en rekke ulike virksomheter. Havna er en sentral aktør med både lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Havna eies av Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommune.

Borg Havn har vært partner i Klimapartnere Viken siden oppstarten til samarbeidsprosjektet 18. juni 2019. Og ingen i havna angrer på beslutningen om å delta.

Fokus på samarbeid

– Vi er en liten organisasjon – kun 23 ansatte. Samarbeid med andre virksomheter og nettverksbygging er derfor viktig for oss. Vi har stor tro på at for å oppnå bedre resultater på alle plan, bør vi ha utstrakt samarbeid med andre. Spesielt gjelder dette omstillingsprosessen forbundet med det grønne skiftet – og for å nå målet om å være en klimanøytral havn, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Virksomhetene som er med i Klimapartnere kommer fra mange bransjer. De har ulikt erfaringsgrunnlag, grunntanker og tilnærmingsmåter.

– Det gjør at vi kan få inspirasjon og kunnskap – og tenke nytt på tvers av våre fagfelt, påpeker hun.

I forkant

Borg Havn har i flere år jobbet aktivt med å utrede og gjennomføre nye energi- og miljøløsninger i havneområdet. Målsetningen er å være i forkant i den grønne omstillingen og å være klimanøytrale.

Havna gjennomførte først elektrifisering av bilparken som benyttes på havneområdet.

I juni får havna levert en elektrisk terminaltraktor. Den kan ta tyngre last enn en vanlig lastebil, og vil også redusere antall interntransporter på havneområdet.

Alle havnekranene opererer på strøm. Det lille unntaket som gjenstår, er at havnekranene må bruke diesel, når de

flyttes på terminalområdet. Ved bruk av biodiesel vil også dette utslippet reduseres,

I 2019 ble det kjøpt inn flere elektriske sykler, slik at de ansatte enkelt og raskt kan forflytte seg rundt i havna.

Operatøren investerer Borg Havn er også med på å påvirke de ni-ti andre aktørene, som holder til inne på Øraterminalen. Alle aktørene relaterer seg dessuten til den mest miljøvennlige transportmåten –nærskipsfart.

Terminaloperatøren, Andersen & Mørck AS, satser på miljøvennlige maskiner, det være seg stort eller smått, når det er tid for modernisering og utskifting. Pr. dags dato er tolv maskiner elektriske. Tre bestillinger er nylig gjort: To reachstackere som flytter containere, hvorav én er elektrisk og én er drevet av diesel ecofuel, samt en elektrisk straddle carrier som leveres i begynnelsen av 2024. Andersen & Mørcks investering for de

tre maskinene er på hele 20 millioner kroner.

Deltar internasjonalt

Batteriretur og Hydrovolt leier bygninger og areal av Borg Havn. I et samarbeid med havna, er det på området etablert energiløsninger med både solfangere, solceller, varmepumpe og borehull, samt lagring av energi i batteri. Dette for å utnytte naturens mest miljøvennlige energiressurser på en effektiv måte. Prosjektet som fikk støtte av Enova i 2018, hadde flere mål som er gjennomført.

EU Horizon 2020 sitt forskningsprosjekt E-land startet i 2019. Det dreide seg om å utvikle et styringssystem for energi, som skal optimalisere produksjon, lagring og bruk av de ulike energivektorer knyttet til strøm og varme. Prosjektet gjennomføres med tolv partnere fra flere europeiske land, hvor Borg Havn er en – samt to store energiselskaper som partnere fra India. Som en følge av prosjektet, hvor Borg Havn har vært en av tre piloter, har havna bygget anlegg for fornybar energiproduksjon, energilagringsenheter. Det er også implementert utstyr for datafangst, som benyttes i energistyringssystemet, som en del av forskningsprosjektet.

Lærer selv og påvirker andre Gjennom prosjektet har Borg Havn blant annet bidratt til økt fokus på det grønne skiftet i havner nasjonalt og internasjonalt. Havna har redusert sitt eget CO2-fotavtrykk, og de bidrar til en bredere forståelse for energisituasjonen på Borg Havn og på industriområdet Øra. Slik kan blant annet felles utfordringer enklere løses. Havna produserer nå fornybar energi til eget bruk, og bidrar til mer fornybart på området.

Det betyr at Borg Havn blant annet kan gi et tilbud om fornybar energi til aktørene i havna, samt optimalisere energiforbruket. Noe som vil resultere i reduserte utslipp av klimagasser og lavere kostnader.

Solenergi skal dekke energibehovet Det første solcelleanlegget Borg Havn skaffet var i 2019, da de installerte

Spesialskipet «Nexans Aurora» får landstrøm, etter å ha anløpt Øraterminalen. Borg Havn får ros av flere fagmiljøer, for tidlig å ha satt i gang tiltak for å bli nullutslippshavn. Foto: Pål Erling Johnsen/Borg Havn.

solcellepaneler hos leietaker Batteriretur.

Når en stadig større del av driften elektrifiseres, er det naturlig at energibehovet til Borg Havn og aktører på havna øker. I begynnelsen av 2021 fikk et gedigent lager, «Lager 14 – Borregaard», solcelleanlegg. Utbyggingen er gjennomført i to faser, hvor siste fase ble ferdigstilt i mai 2022. Et tredje solcelleanlegg er satt opp på fabrikkbygget til Hydrovolt.

Med de tre solcelleanleggene som i areal sammen utgjør hele 11,2 mål med solcellepaneler, greier Borg Havn å produsere nær to millioner kWt pr. år med strøm. Anlegget forsyner det interne strømnettet på terminalen og leverer strøm til havnekranene, kjøleog frysecontainere, lager- og driftsbygg, batterianlegg, samt landstrøm til fartøy. I perioder med overskuddsstrøm blir dette levert ut på nettet og gir god inntekt til havna.

– Solcelleanleggene har vært en god investering for oss når strømprisene har gått i «taket». Med «gamle» strømpriser lå tilbakebetalingstiden på 10–14 år. Nå ligger det i gjennomsnitt på 4–5 år, avhengig av anlegget, forklarer miljøsjefen.

Landstrøm

I begynnelsen av 2023 sto et landstrømanlegg ferdig på Øraterminalen, bygd med Enova-støtte. Kabelprodusenten Nexans er første bruker av landstrømanlegget ved kailigge. De anløper både med lekter og spesialfartøy til Øraterminalen, hvor deres store sjøkabler omlastes til skipet, som frakter dem videre ut i verden.

– Enn så lenge benytter ikke noen av containerskipene som anløper Oslofjorden, landstrøm. Vi jobber aktivt sammen med de andre oslofjordhavnene om å redusere barrierene for bruk av landstrøm. Det finnes i dag en standard som alle kan bruke, og vi ønsker å hjelpe rederier som ønsker å bygge om for bruk av landstrøm. Innen 2025 vil alle de store havnene i Oslofjorden tilby landstrøm for containerskip og tørrbulk. I fellesskap forsøker vi også å påvirke andre europeiske havner og ESPO, den europeiske havne-

organisasjonen, forklarer Charlotte Iversen. Hun fortsetter:

– Utfordringen med container- og bulkskipene som trafikkerer Oslofjorden er at det i hovedsak er eldre skip. Fartøyene leies inn for en kortere periode, og verken rederi eller vareeier ønsker å ta kostnaden med ombygging til landstrøm. For nybygg er det imidlertid annerledes da disse tilrettelegges for bruk av landstrøm, men innfasing av nye skip tar tid.

Også på landsiden – Vi må se på muligheten for både å bruke gulrot og pisk for å få fart på dette. Lokke med differensierte havneavgifter for å få fortgang, sier miljøsjefen.

– Hva med eksempelvis semitrailere, som kommer for å hente containere på Øraterminalen?

– Også på landsiden jobbes det for å skape en grønn korridor i havna. Vi er allerede i kontakt med transportaktører som ønsker at Borg Havn tilrettelegger for lading med høy effekt på havneområdet. Dette er et viktig skritt for å elektrifisere tungtransport og redusere CO2-utslipp i hele logistikkjeden, avslutter miljøsjef Charlotte Iversen.

Mektig imponert

Regionleder i Klimapartnere Viken, Stine Nygaard, er svært imponert over Borg Havns nitide arbeid mot å bli en nullutslippshavn. Og ikke minst at de påvirker andre både i inn og utland.

– Borg Havn begynte tidlig, og før de fleste. De legger stein på stein for å nå sitt mål og har fått på plass utrolig mye. Borg Havn er utrolig flinke, roser hun. n

Miljøsjef Charlotte Iversen på toppen av «Lager 14 – Borregaard» i Borg Havn. Foto: Tom Egil Jensen/Vekst i Fredrikstad.

GRØNN NÆRINGSUTVIKLING I

PRAKSIS

I nær halvannet år har Sørlie Næringseiendom jobbet med fornyelsen av det ærverdige Hanco-bygget i Glemmengata 55 i Fredrikstad. Nå er første byggetrinn ferdigstilt, og torsdag 25. mai kunne en stolt Hilde Vatn Sørlie ønske samarbeidspartnere, leietakere og leverandører velkommen til markering av milepælen.

Det seksetasjers Hanco-bygget ble reist på St.Hansfjellet i 1928, og har siden vært en kjent landemerke i Fredrikstad. Fram til 1984 var bygget et produksjonsanlegg for Hansen og Co Regnklædefabrikk A/S, siden ble det omgjort til kontorbygg. Byggets arkitektoniske særpreg ble bevart gjennom endringsprosessen, som resulterte i at Sameiet Glemmengaten 55 – som var eier av Hancobygget fra 1985 til 2004 – fikk byggeskikkprisen i 1986.

Sørlie Næringseiendom tok over eierskapet og forvaltningen i 2021, og startet straks prosessen med å utvikle bygget til å tilfredsstille dagens og

fremtidens krav til gode kontorer. Målet ble raskt detektert: «Vårt mål er å gi dette bygget et ny glanstid. Ta grep som gjør at bygget blir lagt merke til og at fremtidige generasjoner i Fredrikstad også vi si: «Alle vet hvor Hanco er»».

I dag forstår vi at eiendomsselskapets ønske om å ivareta særpreget, sjela og nostalgien – og å skape gode møteplasser hvor mennesker skal trives – er genuin. Det samme er målet om å være en foregangsaktør innen gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi. Sammen med MAD Arkitekter, har de transformert det som var et trangt inngangsparti i Hanco-bygget til en luftig og gjestfri foaje med høy

wow-faktor. Gjenbruk har stått helt sentralt i prosessen. Blant annet er en del av det som er revet brukt som fyllmasse i gulvet i fellesarealene. I selve betongen ble teglstein, glass, gamle vasker og toaletter fra etasjene over brukt som tilslag, slik at man fysisk ser de gamle restene i gulvbelegget. Det understreker den autentiske industristilen. Øynene fester seg også raskt på teglsteinsvegger med røde fuger, gangbroer og smijern. Designsofaen og ståpultene er gjenbrukte møbler, levert av Re:inventar.

Et bygg hvor fortiden møter framtiden. Et bygg man blir glad av å være i.

Fornøyde aktører under Sørlie Næringseiendoms markering av at første byggetrinn på det ærverdige Hanco-bygget i Fredrikstad er ferdigstilt. Sittende på en redesignet designsofa i foajeen, ser vi fra venstre: Hilde Vatn Sørlie fra Sørlie Næringseiendom, Stine Nygaard, regionleder i Klimapartner Viken og Hege Bongard, leder for samfunnskontakt i Fredrikstad Næringsforening. Bak ser vi daglig leder og gründer av RE:inventar Lars Erik Sikkeland, som har levert både denne sofaen og annet møblement i rommet.

Bernt Sondre Sørlie kan være stolt av det eiendomsselskapet har skapt i Hancobygget. – 80 ulike firmaer og 300 håndverkere har bidratt til å gjøre dette mulig, sier han. Nå står 5. og 6. etasje for tur.

Ble betatt av bygget – Vi ble veldig fort betatt av bygget, sier Hilde Vatn Sørli.

– Her var ingen vegger rette, men hva gjorde vel det? Det er jo litt av byggets historie og sjel, som vi har vært veldig bevisste på å ivareta og gjenbruke. I tillegg ønsket vi å åpne opp og skape stor takhøyde. Dette skal være et rom for alle, hvor alle skal føle seg velkomne.

Hilde forteller også at de er veldig bevisste på å være en pådriver for klimavennlige løsninger, og med det være et fyrtårn for byggebransjen.

Både fordi det nå kommer «et tog» av miljøkrav fra EU, og fordi leietakere i stadig større grad er opptatt av hvilke klimaavtrykk bygget setter. Og ikke minst; det føles godt!

– Det er mye snakk om det grønne skiftet, som fort kan bli et overveldende og uoppnåelig mål. Men underveis i denne prosessen, har jeg tatt innover meg at vi – en enkelt aktør i byggebransjen – faktisk kan utgjøre en forskjell om vi samarbeider og deler kunnskap med andre. På den måten øker vi bevisstheten rundt temaet og skaper en status for å være bærekraftig og klimabevisst.

Hun legge samtidig ikke skjul på at det fortsatt er et gap mellom bærekraft og økonomi. Det vil si viljen til å betale ekstra for å leie lokaler i klimavennlige bygg.

– Valget står i realiteten mellom å

betale minst mulig eller å investere i en bedre klode for framtidige generasjoner. Heldigvis dreies fokuset mer og mer

mot sistnevnte alternativ, men jeg skulle gjerne sett at det gikk litt fortere!

Starten på fortsettelsen

Inngangspartiet har lagt premissene for fortsettelsen på omgjøringen av Hanco-bygget på totalt 8.500 kvadratmeter. Også det vil være basert på klimavennlige løsninger, sier Bernt Sondre Sørlie, som har utvikling og forvaltning som arbeidsområder i eiendomsselskapet. Nå står kontorer i 5. og 6. etasje for tur, med fantastisk utsikt over byen.

– Begge etasjene skal rigges for lang levetid, hvor kvalitet og energi i drift vil få stort fokus. En omfattende ombygging som vil ta ca. 15 måneder, anslår han.

– Vi håper å få med våre leverandører i samme retning som oss, der vi skaper bygg som får en lang levetid.

Inviterte til workshop

Bernt Sondre og Hilde forteller også at de har lært enormt mye i løpet av fornyelsesprosessen av Hancobygget. Og nettopp den kunnskapen og erfaringen de har tilegnet seg innen ombruks- og gjenbruksdesign og tilhørende arkitektur, var bakgrunnen for at de ville gjøre noe mer ut av markeringen.

– Vi er utålmodige i forhold til å bli mer bærekraftige, og så at her er det muligheter til å få til noe fruktbart. Det førte til at vi spurte flere utførende entreprenører om de ville delta på en workshop.

Tilbakemeldingene var udelt positive.

– Og da både Hege Bongard i Fredrikstad Næringsforening og næringssjef Kari Halvorsrud i Fredrikstad kommune også ville være med fordi temaet er så viktig og interessant, besluttet vi at vi vil benytte muligheten. Det ble en kjempesuksess vi håper kan være spiren til noe mer, sier de.

I tillegg til nevnte duo, fikk vi innslag av Nils Lønningdal i Energima, arkitekt Karoline Kolstad Heen i Mad arkitekter og Lars Erik Sikkeland i Re:Invetar. Det var også satt av tid til meningsutveksling innen det var klart for høytidelig markering av Hanco-byggets første etappe i foajeen.

– Viktige pådrivere

– Blant de mange frammøtte på workshopen og markeringen, var Klimapartnere Vikens leder Stine Nygaard. Hun er svært begeistret for Sørlie Næringseiendoms klimafokus og vilje til å dele kompetanse.

– Sørlie Næringseiendom er en av våre klimapartnere, og det er nettopp slike aktører som virkelig ønsker å gå i bresjen for å få til endringer vi vil heie på og løfte fram. De har virkelig tatt eierskap til rollen.

At eiendomsutvikleren har et tett samarbeid med RE:inventar, som også er en klimapartner, er også gledelig.

– Det viser verdien av samarbeid. Knytte nettverk av personer og bedrifter som har det samme målet, er en viktig del av vår rolle! n

Hilde Vatn Sørlie ønsket velkommen til markeringen, og kunne fortelle at de raskt ble betatt av bygget.

– Grønne løsninger skal gjennomsyre hele Hallingplast

– Bærekraftstrategi er ingen «quick-fix», men må bearbeides kontinuerlig med både partnere, leverandører og medarbeidere. Hos oss jobber vi for at grønne og bærekraftige løsninger skal gjennomsyre hele bedriften, sier administrerende direktør Sverre Tragethon.

Hallingplast er en av Nordens største og mest moderne produsenter av rørsystemer i plast. Spennvidden på produktene er stor, men bruksområdene for plastrør er hovedsakelig vann og avløp, fiskeoppdrett, kabelbeskyttelse og rør til olje og gass. Produktene produseres uten utslipp til natur, med kortreiste råvarer fra nordiske leverandører, eget resirkulert materiale og norsk vannkraft.

Rør fra Hallingplast bygges for en levetid på minimum 100 år, og alt materiale kan gjenbrukes. Som eneste aktør i Norden kan Hallingplast tilby 100 prosent fossilfrie rør i både polyetylen og polypropylen.

Positive reaksjoner – Vi startet et arbeid for å forankre grønn produksjon og bærekraft for mange år siden, men diskusjonene

foregikk som regel på styrerommet. Etter hvert ble begrepet bærekraft en del av hverdagen, og de siste årene har arbeidet vært mer systematisk. Vi har forankret planer i nye strategier, og en av strategiene har bærekraft i alt vi gjør som et hovedpunkt. Da vi presenterte den, registrerte vi positive reaksjoner fra hele organisasjonen, sier Sverre Tragethon. Han leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og

109 ansatte i Hallingdal. Omsetningen lå tett oppunder 700 millioner kroner i 2021.

Null utslipp av mikroplast

Hallingplast har som mål å produsere en større mengde produkter med resirkulert plast som råvare. De har brukt resirkulerte materialer i mer enn 20 år allerede, ved at de har tatt inn igjen rør som ikke svarte til kravene, knust plasten i små flak og brukt den på ny i produkter der dette er tillatt råvare. Nå kommer det stadig strengere krav til bærekraft og sirkulærøkonomi, som en nødvendighet, men også i forhold til lovgivning og produsentansvarsordninger. Det var i den forbindelse at vi i samarbeid med en kunde innenfor havbruk tok inn noen gamle plastkonstruksjoner fra et havbruksanlegg og produserte en grønn foringsslange, der produktet er resirkulert, har en lavere vekt som følge av at det er brukt mindre plast. I tillegg er bruken av røret mer bærekraftig, fordi det får lenger levetid siden man transporterer foret frem til fisken med vann i stedet for luft. Det blir nemlig mindre slitasje med

vann, noe som eliminerer problemet med utslipp av mikroplast. I tillegg får slangene en mye lengre levetid før rørene igjen må resikuleres. Den typen løsninger jobber vi nå kontinuerlig med, fordi noe av utfordringen med resirkulert plast er at ingen har bruk for det. Det blir fort klasset ned til et lavkvalitetsmateriale. Vi jobber med å holde en så høy kvalitet som mulig på materialet og så finne produkter der dette kan benyttes som råvare.

Bygger ny fabrikk

I dag er det brukbar tilgang på resirkulert plast, men med planlagt økt produksjon i fremtiden vil det bli for lite, og det er ikke alltid så lett å vite hvilke materiale man får når man bestiller resirkulert råvare. Derfor setter Hallingplast snart spaden i jorda og bygger sin egen plastgjenvinningsfabrikk til 100 millioner kroner. Fabrikken skal forsyne produksjonen med all den resirkulerte plast den måtte trenge i årene fremover. Det ligger imidlertid en utfordring i klassifiseringen av resirkulert plast, men Hallingplast håper at større press på bærekraft og sirkulærøkonomi skal føre til klarere definisjoner av plastråstoffet enn i dag.

– Det er nødvendig å få på plass presise kravspesifikasjoner og testmetoder for å kunne definere kvaliteter som kan beskrives inn i et prosjekt og som gjør at resirkulert plast kan brukes

på nye områder. I dag er det bestemte standarder som gjelder for eksempel for vann- og avløpsrør som skal graves ned og er avhengig av lang holdbarhet.

Fossilfrie plastrør

Det nye resirkuleringsanlegget i Ål vil få en kapasitet på 10 000 tonn i året. I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen. I enkelte produkter som drikkevannsrør må det fortsatt benyttes jomfruelig plast. Med et tilpasset lovverk, nye testmetoder og konkrete definisjoner kan det bli mulig å benytte resirkulert plast i flere produkter enn i dag.

– For Hallingplast vil det fortsatt være polyetylen som er vårt viktigste råmateriale i produksjonen av plastrør. Det er i utgangspunktet det samme som vi finner i bæreposer, men materialet er designet litt annerledes, fordi bæreposen bare trenger å holde fra butikken og hjem, mens våre plastrør må tåle 100 års driftstid nedgravd. Derfor er vi nødt til å bruke den typen materiale i våre produkter. Men det er verdt å ta med at den jomfruelige plasten som brukes i dag ofte kommer fra olje og gass, men den kan også hentes fra biodiesel. Hallingplast har nå gått gjennom sertifiseringer som gjør at vi nå kan levere fossilfrie plastrør etter massebalanseprinsippet. Sertifisering gir oss anledning til å selge fossilfrie plastrør, men vi må også kjøpe inn igjen like mye som vi selger. Det kan sammenlignes med et opprinnelsessertifikat for strøm, og er interessant med tanke på å senke CO2-utslippet fra den jomfruelige plasten vi tross alt må produsere. Vi jobber med andre ord både med å redusere utslipp fra den jomfruelige plasten og resirkulering –som er vår største satsning.

– Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men på en eller annen måte vil resirkulert plast bli en dominerende råvare. Resirkulering kan imidlertid være mer enn det vi driver med i dag. Man kan også blant annet også bryte ned plasten til syntetisk olje som man igjen bruker inn i plastproduksjon. Da snakker vi også om en sirkulær verdikjede. Det foregår mye forskning for å finne frem til nye måter å hente råmaterialer på, sier Sverre Tragethon. n

Sverre Tragethon leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og 109 ansatte i Hallingdal.

I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen.

Veksten fortsetter for Sørby

Prisvinner eliminerer tusenvis av tonn plast

–Grønne løsninger skal gjennomsyre hele Hallingplast

Med

Klimapartneren Looping AS ble nylig hedret med Siva-prisen for å spare klima og miljø med sin nyskapende emballasjeteknologi.

3 stk. Rotasjons presser og en arkmaskin kan vi ta på oss de aller fleste oppdrag, store som små. Visste du at vi også driver med layout og design?

– Bærekraftstrategi er ingen «quick-fix», men må bearbeides kontinuerlig med både partnere, leverandører og medarbeidere. Hos oss jobber vi for at grønne og bærekraftige løsninger skal gjennomsyre hele bedriften, sier administrerende direktør Sverre Tragethon.

Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp, sa næringsminister Jan Christian Vestre da han i starten av juni delte ut årets Siva-pris til Looping AS.

Statsråden roste klimapartneren for å ha tatt tak i en av de største miljøutfordringene i bygg- og anleggsbransjen: plastavfall.

Hallingplast er en av Nordens største og mest moderne produsenter av rørsystemer i plast. Spennvidden på produktene er stor, men bruksområdene for plastrør er hovedsakelig vann og avløp, fiskeoppdrett, kabelbeskyttelse og rør til olje og gass. Produktene produseres uten utslipp til natur, med kortreiste råvarer fra nordiske leverandører, eget resirkulert materiale og norsk vannkraft.

– Emballasjen vår erstatter engangsplasten og kan brukes flere ganger. Vi bruker en svært sterk plasttype –den er enkel å reparere og nærmest 100 prosent resirkulerbar, forteller gründer og CEO Jens Brustad i Looping AS.

Lederen av Klimapartner-bedriften fikk ideen til å resirkulere emballasje da han for noen år siden kjørte forbi en byggeplass og så den enorme mengden engangsemballasje som ble brukt til å pakke inn moduler.

– Det var rett og slett helt vanvittige mengder. Det var tydelig for meg at her måtte det være et marked for gjenvinning.

I dag passer Loopings emballasjeordning rett inn i Klimapartnere Vikens ønske om at partnerbedriftene har minst ett spydspissprosjekt for å redusere klimagassutslipp og sikre grønn næringsutvikling.

– Vi er glad for å være en klimapartner som får denne typen oppmerksomhet for arbeidet vårt.

Går all in i sirkulærøkonomien

Etter at han kjørte forbi byggeplassen, startet Brustad selskapet Norsk Gjenbruk AS, som senere byttet navn til Looping AS.

Selskapet solgte og leide ut resirkulerbar emballasje til bedrifter, men for tre år siden gikk det opp et lys.

– Vi så at vi ikke klarte å få den gjenbruksgraden som vi ønsket ved å selge emballasjeproduktene. Vi spurte oss selv og kunden: Hva om vi eier alt, og dere leier av oss?

Virksomheten så umiddelbart

Rør fra Hallingplast bygges for en levetid på minimum 100 år, og alt materiale kan gjenbrukes. Som eneste aktør i Norden kan Hallingplast tilby 100 prosent fossilfrie rør i både polyetylen og polypropylen.

Positive reaksjoner

– Vi startet et arbeid for å forankre grønn produksjon og bærekraft for mange år siden, men diskusjonene

foregikk som regel på styrerommet. Etter hvert ble begrepet bærekraft en del av hverdagen, og de siste årene har arbeidet vært mer systematisk. Vi har forankret planer i nye strategier, og en av strategiene har bærekraft i alt vi gjør som et hovedpunkt. Da vi presenterte den, registrerte vi positive reaksjoner fra hele organisasjonen, sier Sverre Tragethon. Han leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og

resultater av å kombinere vare og tjeneste – i én tjeneste.

– Det var en ordentlig kul beslutning som bidro til at vi raskt øke kontraktsverdiene med 300 prosent. Nå går vi «all in» på sirkulærøkonomi.

Det gir en ytterligere motivasjon til å lage produkter av ypperste kvalitet som lever lenge.

– Vår suksessfaktor er basert på produkter med lang levetid, så sørger service komponenten for høy utnyttelse i levetiden. Produktene er så mye bedre enn engangsplast. Vi har nå oppnådd å eliminere emballasje i hele livsløpet til moduler i byggeindustrien.

Eliminerer avfallet i en hel industri Som partnerselskap i Klimapartnere Viken er Looping AS opptatt av å dokumentere klimaavtrykket sitt.

– Klimapartnere Viken er et strålende nettverk. De har tyngde i klimaarbeidet og balanserer pisk og gulrot, reguleringer og insentiver på en svært god

Looping AS og Jens Brustad mottok i juni årets Siva-pris av næringsminister Jan Christian Vestre.

måte. Vi er svært stolte av at vi har livsløpsanalyse og EPD-sertifisering på alle produktene våre, sier Brustad. Selv om selskapet allerede har vunnet priser og øker omsetningen, er Looping foreløpig bare i startgropa.

– Den store gulroten er emballasje til transport. Transportemballasje har en omsetning på 300 milliarder dollar i året. Det er klart at vi skal være et alternativ der, smiler Brustad, som avslører at bedriften jobber med en helt ny teknologi for framtida.

– Vår modell gir full kontroll på materialstrømmen av egne produkter, og slik at vi sørger for høyest mulig renhetsgrad ved resirkulering. Målet er å utvikle produkter av eget resirkulert granulat. Da lukker vi loopen helt for plastemballasje, smiler Brustad. n

Et miljøbevisst og prisgunstig Norsk trykkeri med stor fleksibilitet og lang erfaring med magasinproduksjon.

overgang fra det depotlignende anlegget

på Tunejordet, sier daglig leder Lars Sørby i Sørby Utleie AS. Han forsikrer likevel at Spydeberg forblir hovedkontoret i virksomhet.

Utleie AS

– Vi har ingen planer om å bygge flere steder, men regner med at dette dekker behovet for vår virksomhet som strekker seg fra Drammen til Gardermoen og ned til Østfold. Det er gode kommunikasjonslinjer både via E18 og E6, slik at det aldri tar lang tid å levere uansett. Vi har dessuten vår egen logistikkløsning, slik at vi slipper å vente på transport, og kundene sparer mye tid på det.

BEVISST PROFIL

er viktig at alt ser ordentlig ut og at det virker som det skal når vi leier det ut, sier Lars. Han understreker også betydningen av bedriftens bevisste valg av farger og profil.

– Vi er en bransje der det er ok å se litt røff ut. Derfor har vi valgt vår profil, som har slått veldig godt an.

LOKAL REKRUTTERING

Sørby Utleie har valgt en røff profil med sterke farger og moderne design.

Bufetat Region Øst

Postboks 2233

3103 Tønsberg

Utleiebedriften har i dag 37 ansatte, og syv av dem skal ha tilholdssted i Sarpsborg. De ansatte ved den lille brakkeavdelingen på Tunejordet flytter over til det nye senteret, sammen med flere nyansatte medarbeidere. Utstyr og maskiner er flyttet samme vei, mens det også er fylt på med nye maskiner. – Nytt og funksjonelt utstyr er en av våre styrker, og vi firer aldri på det kravet. Det

466 16 000

Sørby Utleie har aldri benyttet bemanningsbyråer ved ansettelser. I stedet har de stolt på egne ferdigheter, kjennskap til personer og valgt å ansette folk fra lokalmiljøet.

–Vi har lyktes svært godt med denne metoden og har kun ansatte som er lojale og positive. Vi har ikke leid inn noen tilfeldige medarbeidere gjennom byråer noen gang, og det kommer vi heller ikke til å gjøre.

www.fosterhjem.no

CityMaid Hjemmeservice AS

Nedre Kalbakkvei 88 D 1081 Oslo 400 06 330 www.citymaid.no

Volvat Bedrift AS

Volvat Majorstuen

Borgenveien 2A, 0370 Oslo

Jens Wilhelmsens gate 1

Volvat Nasjonaltheateret

1671 Kråkerøy

Stortingsgata 30, 0161 Oslo

Sørby Utleie

Sørby Utleie AS

Holtskogen 7 1825 Tomter

Tronstadveien 5 1820 Spydeberg 69 83 84 00 www.sorbyutleie.no

69 83 84 00 www.sorbyutleie.no

AS Betongpumping

Vadbakken 6 1592 Våler i Østfold

69 10 33 00

bestilling@asbp.no www.asbp.no

Blastring

Scania Finans – avd.

AS

Norsk Epoxy AS Lillestrømveien 892

AJ

Volvat Barcode

Wismargata 2, 0191 Oslo

Lilleengveien 8, Inng. A, 1523 Moss 23 01 88 03

bedrift@volvat.no

Viken Fiber

Pb 3628

3007 Drammen

21 45 45 00

MOOD Grafisk Design AS Bredmyra 4 1739 Borgenhaugen 922 99 622

Unicon Elektrovegen 4 2050 Jessheim 02880 (tast 3) o

jeanette@moodgrafiskdesign.no

ole.v.boeen@unicon.no

www.moodgrafiskdesign.no

Gummi-Industri AS Arboalleen 23 3048 Drammen

Gummi-Industri

905 52 232

Gummi-Industri AS Arboalleen 23 3048 Drammen 905 52 232 www.gummi-industri.no

www.gummi-industri.no

Det hjelper ikke med rask fiberlinje hvis wifi-en er dårlig.

Med Altibox Bedrift Premium får du full utnyttelse av internettopplevelsen med både raskt fibernett og stabil og sikker wifi. Så kan du konsentrere deg om jobben din, i stedet for å bli frustrert av dårlig trådløst nett.

Altibox Bedrift Premium gir din bedrift en høykvalitets wifi-løsning fra Cisco Meraki. Med Utvidet Sikkerhet kan du øke sjansen for at digitale angrep mot bedriften din blir oppdaget og stoppet, sørge for blokkering av skadevare, og filtrering av uønsket innhold, samtidig som du får DDoS-beskyttelse og brannmur.

Dette er inkludert i Altibox Bedrift Premium*:

o Cisco Meraki MX68-router

o 1 stk innendørs wifi-punkt

o Gjestenett

o Utvidet Sikkerhet

o Standard SLA

*krever Altibox Bedrift Fiberbredbånd.

Kontakt oss

Interessert og vil høre mer om Altibox Bedrift Premium??

Ta en prat med oss da vel!

vikenfiber.no/bedrift