Trafikkskolen nr. 2 2016

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Trafikkskolen TrafikklĂŚrercruiset s. 32-33 NUMMER 2-2016

Refleksdugnad s. 06-07

Hest i trafikken s. 16-17

Stortingsmelding 40 s. 24-25 Trafikkskolen 2-2016 | 1

I en verden der alt går raskere, går ingenting raskere enn fiber.

Med fiber fra Telenor får bedriften maks fart og kapasitet på nettet. Kravene til hvordan vi løser arbeidsoppgavene endrer seg, og måten vi jobber på er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det mulig å jobbe mer effektivt og fleksibelt. Tunge filer, bruk av skytjenester, streaming, liveovervåking, osv. krever høyere fart og kapasitet av nettforbindelsen, og det er viktig å sikre oppetid.

Telenor har størst fiber-dekning i Norge, driftssikkert nett og kundeservice hele døgnet, hele året.

Les mer om mulighetene og fordelene bedriften får med fiber på telenor.no/bedrift, kontakt din lokale Telenor-forhandler eller ring 05000.

Leder Takk for innsatsen - godt jobbet!

For et glødende engasjement ATL sine medlemer har hatt den senere tiden.

Fra innspill på høringer, bekjempelse av L-skoler, refleksdugnad og ikke minst arbeidet for trafikkopplæring som gyldig fravær i den videregående skolen.

Alle medlemmene er ressurser som kan bidra positivt, og dette vil være med på å bygge et langsiktig og varig ATL. Håpet er at flere blir inspirert til å engasjere seg for ringvirkningene er store, og det har en enorm snøballeffekt.

Styreleder Ann Kristin Thomte

Adm. dir. Torgeir Abusdal

En bransje i endring Trafikklærere er engasjerte folk med ekte interesse for faget. Dog er det mye uenighet innad i bransjen om hva utfordringene er og ikke minst hvordan vi kan løse disse. En del av våre medlemmer kjenner seg utrygge. Noen steder i landet merker man en økonomisk nedgangstid, mens andre steder går praten mer på uenighet om hvorvidt konkurrentene bør kjøre på kvelder og i helger, tilby pakkepriser og intensivopplæring.

De fleste medlemmene har sterke synspunkter på de nye fraværsreglene, men også her er det uenighet om hvilke argumenter vi bør bruke i debatten. Og et nytt middel i kommunikasjonen er jo Facebook. Dette er en fantastisk måte å nå ut til mange bransjefolk samtidig og man kan umiddelbart lese nye innlegg på mobilen. Dog er det ikke bare flott med sosiale medier. Som forbund er det begrensninger på hva vi bør og kan legge ut på FB og det er vanskelig å «henge med». Alle aktiviteter og innspill i fraværssaken er et eksempel på det. Vi ansetter nå en digital markedsfører for å kunne informere medlemmene og opinionen på en bedre og raskere måte.

En annen viktig sak som vi har fokusert på i høst er L-skolene. Vi har tatt dette opp med myndighetene og kommet med konkrete forslag til tiltak.

ATL vil ikke akseptere at kriminell virksomhet undergraver arbeidsplassene og den gode trafikkopplæringen skolene gir.

Du må jobbe for positiv kommunikasjon, ansvarliggjøring, stolthet, tilhørighet, og anerkjennelse. Derfor kreves det et ærlig og oppriktig engasjement. Du må gi for å få.

Belønningen vil være det fantastiske miljøet, menneskene som bidrar, fellesskapet og respekt.

Hvis enda flere medlemmer bidrar aktivt og jobber sammen for å styrke det lokale engasjementet, vil enda flere bli motivert til innsats.

Ta initativ, gjør noe og skap optimisme!

Hva motiverer deg til å bidra til å bedre trafikksikkerheten og en bedre arbeidshverdag?

Mye av tiden vår i ATL de siste månedene har gått med til å legge til rette for et digitalt løft. Både vi som forbund og en del trafikkskoler bruker heller penger på å vedlikeholde gamle systemer enn å se på IT som et verktøy til å skape salg og nye forretningsmuligheter. Jeg tror mange trenger en realitetssjekk. Er ikke ATL-medlemmene og forbundet på hugget, vil arbeidsplasser kunne gå tapt.

ATL ser f.eks. at salget av våre bøker utfordres av kompetansemiljøer på digitalisering. Tilsvarende vil trafikkskoler, som ikke har moderne hjemmesider og som ikke lar elever bestille timer on-line, risikere å tape til de som tilpasser seg kundenes ønsker.

Teknologien er der, og spesielt de unge tar den raskt i bruk. Det betyr at kundeadferden forandrer seg.

ATL vil forbedre vår hjemmeside, og få på plass en moderne netthandelsløsning. Vi skal bli gode på sosiale medier!

Målet vil være å gi god informasjon til trafikklærerne, påvirke opinionen og å drive aktivt salg.

Vi har forstått at vi også må bli bedre på å selge inn våre læremidler til trafikkskolene. Salg av læremidler er hovedinntektskilden til ATL. Vi har ingen offentlig støtte og trenger disse inntektene for å kunne øke vårt tilbud til skolene. Økte inntekter fra læremidler vil også kunne muliggjøre en redusert medlemsavgift.

ATL har merket en tøff konkurranse for vårt boksalg fra digitale leverandører og vi har startet arbeidet med å utvikle læremidler tilpasset digitale plattformer. Vi lanserer nå et nytt digitalt kurs for klasse B. Kurset er tilpasset nettbrett og følger den reviderte læreplanen gjeldede fra 01.01.17. Som del av lanseringen vil vi annonsere i sosiale medier. Nytt for ATL, men en del av den moderne måten vi vil jobbe på fremover.

Vi har også tenkt at det er ressurssløsing at hver enkelt trafikklærer skal bruke tid på å utvikle sitt eget undervisningsmateriell for Trafikalt Grunn-

kurs. Derfor vil vi tilby dere et digitalt undervisningsverktøy som kan brukes når dere holder klasseromskurs. PPT i Trafikalt grunnkurs skal fungere på PC/Mac og nettbrett. Undervisningsverktøyet er spennende og variert og inneholder tekst, grafikk, foto og videosnutter Vi ruster også kraftig opp Nettadmin, som vi vet er et helt avgjørende verktøy for at mange av skolene kan drive effektivt.

For å gjøre NA enda bedre vil vi både nyutvikle og oppdatere eksisterende funksjonalitet: • • • •

oppgradering av elevside – blant annet med timebooking oppgradering av TSK innmelding ny kommunikasjonsmetode mellom elev og trafikkskole ny nettbutikk med bonusavregning til din trafikkskole

Som forbund må vi stille spørsmålstegn ved hvordan vi arbeider. Vi iverksetter en ny læremiddelstrategi og en digitaliseringsstrategi. Men vi må også ta debatten sammen med medlemmene på hvordan vi skal jobbe i fremtiden.

Er f.eks. organiseringen med fylkesavdelingene hensiktsmessig? Fungerer faggruppene slik de bør?

Hvordan skal vi få flere (spesielt de yngre) trafikklærerne til å delta på samlinger?

Bør vår medlemsservice utvides med nye funksjoner? Hva skal være ATL sin kjernevirksomhet?

På Ryen vil vi bruke vinteren aktivt til å jobbe frem løsninger som ivaretar ATL sin konkurranseevne mot andre aktører. Vi har nå dialog med flere potensielle strategiske samarbeidspartnere.

Dette dreier seg om tett og forpliktende samarbeid som skal sikre ATL sin konkurransekraft og økonomi for fremtiden. Samtidig jobber vi med konkrete tiltak som skal gjøre hverdagen enklere for trafikkskolene. Vår bransje er i endring, men sammen med våre medlemmer skal vi sørge for at vi også i fremtiden har verdens beste trafikkopplæring.

Trafikkskolen 2-2016 | 3

Innhold s. 5

s. 12

s. 16

s. 29

TRAFIKKSKOLEN NR. 2. ÅRGANG 35 Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Adresse Ryensvingen 15 Postboks 144 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 Internett: www.atl.no E-post: atl@atl.no Facebook: Grupper: Trafikklærerne ATL- Veien til trafikksikkerhet Nettveien til førerkortet Redaksjonelt | Annonser | Henvendelser Redaktør Siri Rønneberg Sekretær Astrid Sommer Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn.

Redaksjonen avsluttet 01.11.2016.

ISSN: 1501-1909.

Vårt medlemsblad «Trafikkskolen» utgis 2 ganger i året. Det sendes til trafikkskolemedlemmene og andre medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, faglige fora m.v.

Bladet er en viktig kanal for medlem mene, men også ATLs ansikt utad.

• Leder

s. 3

• Trafikksikkerhet

s. 5

• Trafikkpedagogikk

s. 8

• Tunnelkjøring

s. 11

• Debatt

s. 12

• Regelendringer

s. 16

• MC

s. 18

• Snøscootertur

s. 20

• Hest i trafikken

s. 23

• Stortingsmelding 40 s. 24 • Statsbudsjettet

s. 26

• UP

s. 28

• JUS

s. 29

• Øvelseskjøring

s. 30

• Trafikklærerruise

s. 32

• ATL-info

s. 35

Last ned bladet som pdf og se tidligere utgivelser ved å gå til: http://www.atl.no/aktuelt/trafikkskolen Forsidefoto: ATL

s. 20

4 | Trafikkskolen 2-2016

Refleksdugnaden 2016

#Refleksdugnaden 2016

ATLs refleksdugnad blinket i mørke! Mye aktivitet og mange positive tilbakemeldinger fra publikum og trafikkskolene!

«Vi startet morgenen med refleksdugnad. Mange blide mennesker tok imot refleks fra ATL. Denne bussjåføren var svært glad for jobben vi gjorde, da det nå om dagen er veldig vanskelig å se de som er på vei mot bussholdeplassen, og de som står på busslomma.» Eli Strømmen og Ann Kristin Thomte, Thomtes Trafikkskole, Gjøvik.

«Vi møtte mange positive mennesker på Kastellet i dag morges fra 0700 - 0900. Vi delte ut alle refleksene og håper å se mange bruke dem i miljøet i høstmørket.» Pål Andersen, Abildsø Trafikkskole, Oslo.

«Trafikksikker besøkte voksenopplæringen i Harstad, og det ble mange nye refleksbrukere etter litt info fra oss.» Anette Davidsen, Trafikksikker, Harstad.

Trafikkskolen 2-2016 | 5

Refleksdugnaden 2016

«Alfa Trafikkskole sponser en russebil på Kvaløya og har fått jentene med oss for å dele ut reflekser. I løpet av en og en halv time hadde vi levert ut 200 reflekser og brosjyre fra ATL og mange refleksbånd for barn. Det regnet, men vi hadde det likevel moro!» Tove, Alfa Trafikkskole, Tromsø

«Vi hadde kjempebra oppslutning på å dele ut reflekser og Harstad Tidende dekket opplegget vårt.» Heidi I. Høiseth Daglig leder, Trafikkskolen Harstad AS

6 | Trafikkskolen 2-2016

«Idag har vi vært i området rundt togstasjonen på Bryne og delt ut reflekser!» Kenneth Laugaland og Wenche Vinningland, Bryne Bil og MC-skole.

Refleksdugnaden 2016 «Refleksdugnad i Nordreisa i dag! I løpet av knappe to timer delte «Klare for ATLs refleksdugnad i vestlandsmørket.» Jannike vi ut 300 reflekser på Gammen varehus. Håper de blir brukt!»

Bondevik, Haugland Trafikkskole, Stavanger Toril Fagerli Birkeland og Gunn-Vigdis Grønlund, Nord-Troms Trafikkskolesenter.

«Vellukka refleksaksjon på Osterøy i dag. Mange born og ungdomar som forhåpentlegvis vert meir synlege i haustmørkre!» Lars-Erik Haga, Bente Lill Madsen og Eirik Nesse, Haga Trafikkskule, Lonevåg!

«Dugnadsgjeng i Haugesund!» Torleif Vestre fra Haugaland Transportskole, Kåre og Synnøve Ekrene, Frode Pedersen og Ben Sagstad fra Kåre Ekrene Trafikkskole og Anne Haraldseid fra Haraldseid Trafikkskole.

«Flink gjeng i Sunnhordland!» Hogne Kvistad Gjuvsland frå Husnes Trafikkskule AS, Øystein Markhus og Liv Marit Sjo frå Sunnhordland Trafikkopplæring AS!

«Vellykket refleksdugnad, i Førde, i kveld!» Terje Haus, Trygve Otto Hauge, Kevin Hatlestad, Kesia Hatlestad Jensen; Tottos Trafikkskole og Hatlestad Sunnfjord Trafikkskole AS, Førde.

Trafikkskolen 2-2016 | 7

Trafikkpedagogikk Føreropplæring er et samfunnsoppdrag. I Forum for trafikkpedagogikk er de viktigste aktørene innen føreropplæring samlet i et formalisert samarbeid, som tar utgangspunkt i en felles forståelse for føreropplæringens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. FFTP forvalter dette ansvaret ved å bidra til å øke kompetansen i føreropplæringen. FFTP arrangerer med jevne mellomrom Den nasjonale føreropplæringskonferansen. Gjennom opprettelsen av Fagråd 3.8 har det dessuten blitt lagt ned et betydelig arbeide i å øke undervisningskvaliteten og læringsutbyttet på Sikkerhetskurs på bane.

Forum for trafikkpedagogikk er en tverrfaglig interesseorganisasjon som skal tilby kurs og seminarer til foreningens medlemsbedrifter og institusjoner, tilrettelegge for gode trafikkpedagogiske løsninger samt bidra til god pedagogikk i alle ledd i trafikksikkerhetsarbeidet. Faste medlemmer av FFTP er Statens vegvesen, trafikklærerutdanningen ved Nord universitet og ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og trafikkskolenes bransjeorganisasjoner; Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og Trafikkforum. I tillegg er Norges Automobil-Forbund tilknyttet medlem.

Føreropplæring er et samfunnsoppdrag. I FFTP er de viktigste aktørene innen føreropplæring samlet i et formalisert samarbeid, som tar utgangspunkt i en felles forståelse for føreropplæringens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. FFTP forvalter dette ansvaret ved å bidra til å øke kompetansen i føreropplæringen. Gjennom opprettelsen av Fagråd 3.8 har det dessuten blitt lagt ned et betydelig arbeide i å øke undervisningskvaliteten og læringsutbyttet på Sikkerhetskurs på bane.

Fagråd 3.8 har gjennomført kurset «Fagdag 3.8» på samtlige av NAFs øvingsbaner. Tilbakemeldingene fra deltagerne var meget positive. Dessverre var det ikke kapasitet til å la alle som ønsket det få plass på kurset. ATL, Trafikkforum, NORD universitet og NAF har derfor bestemt seg for at fagrådet skal fortsette kursrekka.

Kursplan for fagdag 3.8 høsten 2016 07.11 Molde 9.30-16 15.11 Sotra 9-16 24.11 Stavanger 9-16 29.11 Fet 9-16 30.11 NAF Trafikksenter Våler 9-16 06.12 Lånke 9-16 Den nasjonale føreropplæringskonferansen er arrangert av FFTP i mange år. Neste konferanse er allerede satt til Trondheim i november 2018. Vi oppfordrer alle til å legge denne konferansen inn i årsplanene for faglig utvikling.

Informasjon om justerte læreplaner Statens Vegvesen sin implementering av justert føreropplæring starter med informasjonskurs 13.oktober på Lillestrøm, for deretter ta en rundreise i Norge. ATL følger opp med både informasjon og gjennomføring i praksis av den justerte føreropplæringen i alle klasser på sitt Trafikklærercruise. I tillegg vil ATL tiby flere kurs for å øke kompetansen hos trafikklærere og faglige ledere.

Fraværsregelen Eventuelle konsekvenser for føreropplæringen og føreropplæringsmodellen som følge av fraværsregelen ble diskutert og belyst i FFTP. Dette for å kartlegge status og hvilke utfordringer som er registrert. ATL har jobbet og vil fortsatt jobbe for å få obligatorisk føreropplæring som gyldig fravær for elever i videregående skole. Det er ingen tvil om at mange merker økende etterspørsel etter kjøring på ettermiddag, kveld og helg. Allikevel er det også mange som sier at det meste er mulig med god planlegging og logistikk. Fraværsordningen vil nå presse frem at elevene starter tidligere og i større grad vil trene mer privat, noe som er i tråd med intensjon til føreropplæringsmodellen. ATL følger opp saken og har nytt møte med kunnskapssekretær Thue. I tillegg jobber ATL for å få et møte med Solvik-Olsen for å redegjøre for vårt syn.

http://fftp.no/

8 | Trafikkskolen 2-2016

Trafikkpedagogikk

«Jeg velger meg trafikkopplæring!» de burde ta på beltet, men at de velger å ikke ta det på, som er utfordringen. Og derfor har opplæringen som sitt overordna mål å utvikle elevenes motivasjon og vilje til å ta de gode valg. Vi må trigges til å ville bruke denne kunnskapen, eventuelt få bekreftet og forsterket vår vilje. For å kunne jobbe med dette, trenger vi å jobbe med verdier og holdninger over lengre tid. Det nye stoffet må bearbeides, prøves ut, reflekteres over og bli diskutert undervegs, slik at vi aktivt får jobbet med forståelsen og hvorfor ting er som de er.

Og det er i dette arbeidet med å utvikle viljen og motivasjonen til å ta de gode valg, at betydningen av trafikklæreren kommer inn. Elevene skal trene på å vurdere ulike løsninger og begrunne valgene sine og reflektere over de; hvorfor ble det sånn? De skal også hele veien vurdere sterke og svake sider ved seg selv, og se egne utviklingsmuligheter. Dette innebærer en aktiv elevrolle og en profesjonell trafikklærer som skal tilrettelegge for læring ved å ta utgangspunkt i den enkelte elev og veilede undervegs. I en nasjonal evaluering av trafikkopplæringen uttrykte elevene at det beste med hele opplæringsløpet var lærerens veiledning, der tillit var den viktigste enkeltfaktor.

Av Elisabeth Suzen, Cand.paed. Universitetslektor ved Trafikklærerutdanningen, Nord universitet I juni 2016 mottok Norge den europeiske trafikksikkerhetsprisen «Road safety PIN Award for Outstanding Progress in Road Safety» av den uavhengige europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen The European Transport Safety Council (ETSC). Bakgrunnen for denne tildelingen er vårt lands eksemplariske fremgang i reduksjon av trafikkdrepte i perioden 2001 til 2015. Spesielt årene etter 2010 har vært svært positiv. Denne positive utviklingen skyldes blant annet et svært godt tverrfaglig samarbeid innen trafikksikkerhetsområdet og mange fortjener ros for sin innsats. Jeg ønsker her å løfte frem det som jeg opplever har fått lite oppmerksomhet i denne debatten, men som vi vet har en stor sikkerhetsgevinst, nemlig trafikkopplæring. Og den avgjørende faktoren i opplæringen - trafikklæreren.

Vi har i Norge i dag en trafikkopplæring som er den mest grundige og omfattende i Europa. Vi er også blant de få land som har en trafikklærerutdanning på universitetsnivå. Flere vil hevde at dette ikke er nødvendig, da det er den enkleste sak å flytte en bil fra punkt A til B. Og ja, det er enkelt. Men er det egentlig bare det dagens trafikkopplæring handler om?

Nei, det er det ikke. Dagens trafikkopplæring handler om mye mer enn å flytte en bil fra ett sted til et annet, selv om dette også er grunnleggende ferdighet som er viktig å kunne for en sikker og trygg sjåfør. Men det er ikke mangelen på slik grunnleggende kunnskap som gjør at vi har trafikkulykker.

Og dette er det sentrale punktet. Det er ikke mangelen på kunnskap som gjør at noen bilister ikke holder fartsgrensa eller lar være å bruke bilbelte. Det er ikke det at de ikke vet at

Foruten tillit trenger også elevene tid. Det er ikke gjort på noen uker å skaffe seg trafikale erfaringer, ta bevisst stilling til dem og begrunne sine valgte løsninger. Det er derfor avgjørende å strekke opplæringsløpet over en så lang tidsperiode som kreves.

Forskning viser at dagens trafikklærerne beskriver et skille mellom en dyktig sjåfør og en sikker sjåfør. En dyktig sjåfør mestrer bilen rent teknisk, men tar ikke alltid de kloke valgene.

En sikker sjåfør tar de kloke valgene, men kan fortsatt ha noen utfordringer i forhold til å mestre bilen. Trafikklærerne anser den sikre sjåføren som trafikksikker, men ikke den dyktige. Trafikklærere har en bred og omfattende forståelse av sitt samfunnsoppdrag, der de uttrykker at deres mål er å utvikle en samfunnsbevisst, samarbeidsvillig og ansvarlig sjåfør.

Forskning viser også at det har vært en klar endring i positiv retning fra 2004 til 2012 når det gjelder unge bilføreres oppfatninger og holdninger til trafikksikkerhet. Vi ser en vesentlig endring i unge bilføreres generelle holdninger til bilkjøring.

Forskningen konkluderer med at reduksjonen i antallet unge menn som er innblandet i ulykker skyldes en lengre og mer omfattende opplæring.

En god trafikkopplæring vil sikre at sjåføren tar de gode valgene i de avgjørende øyeblikk før eller under en kjøretur.

Forskning viser at dagens trafikkopplæring legger et godt grunnlag for dette og det er derfor på sin rett og si at trafikkopplæring er et av våre viktigste trafikksikkerhetstiltak og et avgjørende bidrag til den positive utviklingen vi har innen feltet!

Trafikkskolen 2-2016 | 9

Trafikkpedagogikk

BLI EN SMARTERE KJØRESKOLE TA BETALT I BILEN OG GI UT GODKJENT KVITTERING. MED VÅRE BÆRBARE BETALINGSTERMINALER FÅR DU EN KASSEFUNKSJON SOM REGISTRERER KONTANT OG KORTKJØP I HENHOLD TIL BOKFØRINGSLOVEN.

Tilby elevene dine ATLs lærebøker via brettboka.no kanlærebøker lytte til teksten Tilby elevene Eleven dine ATLs via og notere og markere i tekst og bilder. brettboka.no Eleven kanlærebøker lytte til teksten Tilby elevene dine ATLs via og notere og markere tekst og til bilder. brettboka.no Eleven ikan lytte teksten og notere og markere i tekst og bilder.

VÅR PRISPAKKE INNEHOLDER: * Fri etablering * Programvarelisens * Sim kort/billader * Kassefunksjon * Rapportfunksjon * Serviceavtale total kun kr

529,- pr mnd EKS MVA

Tilbudet gjelder i 3mnd fra utsendt dato.

“Vi valgte Verifone sin betalingsløsning fordi det er mye enklere å ta betalt i bilen når vi får gitt en godkjent kvittering.”

Bjørn Sandbakken – Flyt Trafikkskole Lillestrøm

Ønsker du å bestille eller få mer informasjon ta kontakt med: jan.devold@verifone.com Mob: 414 58 180

payment solutions by

VERIFONE.COM

10 | Trafikkskolen 2-2016

Skolens innkjøper gjør slik: Opprett på brettboka.no.

Skolenskonto innkjøper gjør slik: Opprett din skole, fyll ut skjema og send. Opprett konto på brettboka.no.

Skolens innkjøper gjør slik: Motta e-post med godkjenning ila. to døgn.

Opprettkonto din skole, fyll ut skjema og send. Opprett på brettboka.no. Bestill det antallet du trenger under Motta e-post med godkjenning toBokinnkjøp. døgn. Opprett din skole, fyll ut skjema ila. og send. Ta ut bøker fra Boklager. Bestille-post det antallet du trenger under Bokinnkjøp. Motta med godkjenning ila. to døgn. Motta aktiveringskode (”nøkkel” til boka) Ta ut bøker fra Boklager. Bestill det antallet du trenger under Bokinnkjøp. Del ut aktiveringskode aktiveringskode til elevene. Motta Ta ut bøker fra Boklager.(”nøkkel” til boka) Del utaktiveringskode aktiveringskode(”nøkkel” til elevene. Motta til boka) Del ut aktiveringskode til elevene.

Tunnelkjøring

Hefte om tunnelkjøring Slik kjører du trygt inn i tunnelen: • • • • • • • •

ATL har laget et hefte om tunnelkjøring til bruk i undervisningen.

• • •

Ta av deg solbriller før tunnelen.

Bruk mest mulig fjernlys for best mulig sikt.

Les skilt rett utenfor tunnelen som viser navn, lengde og nødutstyr i tunnelen.

Les skilt om radiofrekvens og still radioen inn på denne.

Følg skilter, lys- og kjørefeltsignaler inne i tunnelen.

Merk deg nødutganger, nødtelefon og brannslukkere.

Følg trafikkreglene, avpass farten etter forholdene, og hold sikker avstand til bilene foran.

Vær oppmerksom mørke og glatt føre i tunnelen, og dugg på frontruten.

Se opp for dyr, særlig rett utenfor tunnelen.

Unngå forbikjøring, stans, rygging og snuing i tunnelen.

Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller røde lys.

Her er en smakebit: Hensikten med heftet er å øke bevisstheten rundt kjøring i tunnel og sørge for at alle førere får god kunnskap om sikkerhet og håndtering av nødsituasjoner i tunnel. Eleven blir testet på kunnskap om sikkerhetsutstyr, nødutganger, sikkerhetssluser, skilting i tunneler og hvordan reagere i tilfelle nødsituasjon i tunnel. Tunnelkjøring er tema på førerprøven for alle klasser fra 1.jan. 2016.

Kjør sikkert i tunnel I Norge finnes det over 900 veitunneler som er sikret.

Det er stor variasjon i standard og utforming.

Vi har ett-løpstunneler med trafikk i begge retninger, og to-løpstunneler med trafikk i samme retning.

Som trafikant må du kunne ferdes normalt, og du må kunne håndtere egen og andres hendelser i tunnel.

I tillegg inneholder heftet råd om: • Hva hvis det blir kø eller stans i tunnelen?

• Hva hvis du punkterer inne i tunnelen?

• Hva hvis det skjer en ulykke i tunnelen?

• Generelle råd ved tunnelulykke: • Hva hvis brann og røyk i tunnel?

Vær føre vár og lær deg å kjøre sikkert i tunnel!

Vegvesen:http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Trafikksikkerhet/Trygg+ferdsel+i+tunnel Youtube: Brann I tunnel, IF: https://www.youtube.com/watch?v=DvKo5sM_ruQ

Trafikkskolen 2-2016 | 11

Debatt

Intensivopplæring til debatt!

Engasjerte trafikklærere møtte på kort varsel opp til en «impulsiv» debatt om intensiv opplæring som gikk av stabelen i Stavanger i april.

Av: Jannike Bondevik, styreleder ATL Rogaland Olav Thunestveit informerte om at fylkesstyret ønsket å sette intensivopplæring på dagsorden fordi en av trafikkskolene i Rogaland nå tilbyr intensivopplæring. Viktige spørsmål var: hva er intensivopplæring, hva mener bransjen og andre som arbeider med trafikksikkerhet og opplæring om dette og hva kan vi gjøre med det?

Ordstyrer Tor Inge Soma presenterte en uhøytidelig markedsundersøkelse om bransjen og opplæringen. Av denne Undersøkelsen, som var gjennomført av debattdeltakerne viste at de fleste synes at intensivopplæring er et problem for bransjen og at opplæringstiden bør reguleres i lov/forskrift og læreplan. En gjennomsnittlig elev bruker normalt 3-6 måneder på opplæringen sin. På spørsmål om hva vi tror elever/foresatte tenker om trafikkskoler som tilbyr intensiv opplæring svarte de fleste: «raskt og billig». Dette ble bekreftet av paneldeltaker Ingrid Lea Mæland fra Trygg Trafikk, Rogaland som hadde spurt noen ungdommer om dette. Deltakerne påpekte at den største utfordringen for bransjen i framtiden er ulovlig virksomhet og forskjøvet arbeidstid.

Paneldeltakerne tok blant annet for seg følgende: ATLs styreleder, Ann Kristin Thomte påpekte at ATL i mange år har vært motstander av intensivopplæring fordi vi ønsker å følge intensjonen i opplæringsplanen. Vi må spørre oss selv om hva som er målet; førerkortet eller opplæringen? Det er viktig at elevene får tid til refleksjon. ATL er i mot villedende reklame om intensivopplæring; det er veldig få som kan benytte seg av dette. ATL er for en bransje med gode vilkår. Hva kan vi gjøre for å bedre kvaliteten? I utgangspunktet kan alle være medlem av ATL, men vi ønsker ikke dem som bryter loven. Dersom vi skulle ekskludere alle som tilbyr intensivopplæring og pakkepris, blir ikke forbundet stort.

12 | Trafikkskolen 2-2016

Trafikklærer Terje Solbakken ved TS trafikkskole AS i Bergen, er en av dem som tilbyr intensivopplæring, og skreddersydd opplæring tilpasset elevens behov. Ingen av deres elever gjennomgår et forhåndsbestemt opplegg. 5 % av elevene følger et intensivt program, mens de resterende 95 % følger et vanlig løp. Han viste eksempler på elever som har gjennomført intensivopplæring hos dem. Solbakken mener at god intensivopplæring ikke er i strid med læreplanen.

Hans Olav Haugland fra trafikantseksjonen ved Statens vegvesen reiser rundt og holder informasjonsmøter for foresatte. De foresatte anbefales å kontakte en trafikkskole rett etter at eleven har fullført Trafikalt grunnkurs. De anbefaler et langt opplæringsløp fra elevene er 16 til 18 år. Hovedfokuset er mengdetrening, og de anbefaler at elevene får mest mulig kjøretrening før 17 år og mengdetrening hjemme.

Stein Bjarne Wannebo fra Tilsynet i Region vest tok for seg status for intensivopplæringen der og i de andre tilsynsregionene. Han nevnte at økende tilbud vil bli møtt med mer tilsyn. Intensiv opplæring er ikke forbudt, men enkelte deler av opplæringen hoppes kanskje over når løpet er lagt opp på forhånd? Tilsynet kan ikke slå ned på intensivopplæring generelt, men bevissikring er viktig. Tilsyn må føres med den enkelte skole, lærer og elev og vurderes dette opp mot Trof kap. 7.

Det har vært en del avklaringer fra klagesaker: • All opplæring på AM146 (14 timer) på en dag er ikke pedagogisk forsvarlig.

• 2.11, 3.8, 3.9 og trinn 4 på to dager er ikke pedagogisk forsvarlig.

• Å benytte obligatorisk opplæring for å oppnå kjøreferdigheter er ikke greit.

Debatt På gitte vilkår kan intensiv opplæring være pedagogisk forsvarlig, men for de fleste passer ikke dette.

Ingrid Lea Mæland fra Trygg Trafikk, Rogaland påpekte at Trygg Trafikk i utgangspunktet er imot intensivopplæring, men er enig i at det er viktig å møte eleven der han/hun er.

Hun informerte om at trafikk valgfag er gjeninnført på enkelte skoler. Hun mener dette er positivt fordi dette går over en lengre periode og gir elevene tid til å reflektere. Hun hadde spurt noen ungdommer om hva de tenkte om intensivopplæring, og fikk svar: «billig og bra».

Undervisning kan ta kort tid, men det fører ikke nødvendigvis til læring. Det finnes ikke studier som sier noe om at elever som har hatt intensivopplæring er mer ulykkesutsatt.

Når ungdommen har hatt lappen i 8-9 måneder, halveres ulykkene. Dette indikerer at det er hardt arbeid og tar lang tid. Holdning og atferdspåvirkning tar ca to år. Læreplanen legger føringer for at opplæringen skal gå over tid. Robertsen er enig i at opplæringen skal tilpasses eleven, men man må være varsom med å komprimere den for mye. Innkorting av opplæringstiden kan være uheldig.

Kari Leinan fra Forsvarets Transportskole informerte litt om vognførerutdanningen. De ønsker gode vognførere, men tidsskjemaet er stramt. Det er ingen garantier for at de som gjennomfører kurs får lappen, og uegnede blir tatt ut.

Det produktet vi leverer skal vi møte på veien seinere. Transportskolen har press på seg fra Forsvaret for øvrig, som ikke ønsker å «kaste bort tid», og helst vil ha en ferdig vognfører med det samme behovet melder seg. Trafikksikkerhetsarbeidet i Forsvaret har blitt bedre enn det var. Men (den manglende) motivasjonen til de fremtidige vognførerne kan være en utfordring.

Christina Eriksen, Prosjektleder for læreplanrevisjonene i Vegvesenet la vekt på at føreropplæringen er et viktig bidrag til nullvisjonen og Trafikklæreren skal legge til rette for at hovedmålet for opplæringen blir nådd.

Grunntankene er: • Trinnvis opplæring • Individuell tilpassing av opplæring -- Behovet for opplæring vil variere.

-- Vanskelig å ha det samme opplegget for alle elever.

-- De obligatoriske delene vil ikke dekke behovet for opplæring.

• En kombinasjon av obligatorisk og ikke-obligatorisk opplæring -- Det obligatoriske er tidkrevende eller vanskelig å måle ved en førerprøve.

-- Det ikke-obligatoriske er lett å måle ved en førerprøve.

For å utvikle en trygg bilfører bør opplæringen gå over lang tid for å fremme modning og refleksjon.

I den reviderte læreplanen vil målformuleringer være justert for å tydeliggjøre intensjonen med opplæringen og oppklare misforståelser.

Endringene vil: • synliggjøre lærerens didaktiske handlingsrom og mulighet til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev • føre til at elevens krav til læringsutbytte i større grad ivaretas En mer presis målformulering vil gjøre det lettere å føre tilsyn.

Rolf Robertsen fra Nord Universitet påpekte at det i Norge er tradisjon for å tidsstyre utdanning (eks bachelor og master), og vektlegge prosessen. Føreropplæringen er målstyrt og det må være en viss intensitet til stede for å oppnå læring.

Debatten

Det ble en god debatt til tross for at tilbyderne av 1-2 ukers intensivopplæring uheldig nok, ikke var tilstede, Alle som var tilstede i debatten er tilhengere av å individtilpasse opplæringen.

Følgende punkter ble belyst: • Det blir vanskelig å fremme krav om realistisk tidsforbruk på opplæringen når det ikke finnes studier som påviser sammenheng mellom opplæringstid og ulykker.

• Det er en tydelig nedgang i ungdomsulykker etter innføringen av ny læreplan i 2005 - ingen tvil om at den virker.

• Intensivopplæring tilfredsstiller ikke hovedmålet for opplæringen i mange tilfeller.

• Det er foreslått endringer i læreplanen, da spesielt på trinn 4.

• Markedsføringen av intensivopplæring oppfattes av mange i bransjen som villedende for kunden. Konkurranse mellom trafikkskoler er viktig, men ikke konkurranse på tid.

• Det var enighet om at det ikke er greit at representanter i lands - og fylkesstyrene driver med intensiv opplæring (AM 146). Fylkets medlemmer må bruke medlemsmøtene til å evt. diskutere denne saken.

• Man bør diskutere kvalitet i opplæringen generelt. Det er mange skoler som er useriøse på andre måter i opplæringen.

• Hvem hjelper elever som har fått dårlig opplæring? SVV får klager, men hjelper ikke. Privatrettslig sak mellom elev og trafikkskole. Elever kan søke om å få prøvd sakene sine i Forliksrådet.

• Trafikkskoler må bli flinkere å varsle tilsyn om skoler som har tilbudt dårlig opplæring.

• La oss være enige om å konkurrere på kvalitet - ikke tid.

Trafikkskolen 2-2016 | 13

Debatt

Lappen - en privatsak?

Av Kevin Hatlestad FaceBook>Trafikklærerne

I debatten rundt fraværsreglene mener mange at trafikkskolene må tilby kjøring etter skoletid, i ferier og i helger.

Trafikkskolene må tilpasse seg. Her må tilbudet formes etter etterspørselen. Hvorfor er det problematisk?

Det spørres også om det er en menneskerett å få lappen?

Må folk ta lappen?

Det er ingen menneskerett å få et førerkort. Personer som ikke innehar kunnskap og ferdigheter som er gode nok til å ferdes etter myndighetenes mål får heller ikke førerkort. I Norge stilles verdens strengeste krav til førerkompetanse, noe som er årsaken til at ulykkestallene i Norge er på vei ned.

Må folk ta lappen? Jeg er trafikklærer. For en tid tilbake tok jeg meg selv i å tenke: Trenger vi egentlig bilen? Hvor var jeg når denne tanken slo meg? På undergrunnsbanen i London.

I vårt langstrakte land er kompetente sjåfører en nødvendighet helt til den dagen førerløse biler bringer oss rundt eller til flygende droner klyper oss i nakkekraven og bærer oss dit vi skal. Jeg ansporer alle som mener at det ikke er nødvendig med førerkort å ta seg en tur ”utenfor asfaltkanten” og reflektere litt rundt det. Et innspill i debatten var et forslag om at de som mener det bør oppsøke en trafikkstasjon og levere fra seg førerkortet sitt i seks måneder og se hvordan det fungerer. For de som bor midt i storbyene går det kanskje, men det er dessverre en utopi i store deler av landet vårt.

Så sies det: Å ta lappen er en privatsak. Er det det? Jeg er enig i at det å ta førerkort skjer i privat regi, men en får ikke en trafikksikkerhetsarbeider til å si at førerkompetansen hos landets borgere er en privat sak. Det er ikke likegyldig hvor gode trafikanter vi har hvis målet er null drepte og null hardt skadde i trafikken. Det er derfor av vesentlig betydning hvordan denne kompetansen bygges.

Utfordringen trafikklæreren møter ved å kun skal undervise på kveldstid, i helger og ferier: Læringen i undervisningstimene bygger i stor grad på opplevelser og erfaringer. En trafikklærers oppgave er å oppsøke situasjoner som kan gi opplevelser og erfaringer som kan bidra til læring og økt kompetanse. Et eksempel. På dagtid bruker vi kanskje 45 minutt på situasjoner som kan gi opplevelser og erfaringer og dermed bidra til at læring oppstår. På kveldstid må vi kanskje bruke 3 x 45 minutt for å gi den samme læringen på grunn av blant annet trafikkmengde. Vi risikerer altså å stå til klærne våre blir umoderne, før det oppstår en situasjon eleven kan lære av. Hvem tar regninga? Eleven? Eleven må betale både førprisen og etterpåprisen.

Som trafikklærer blir jeg litt matt av å høre at det å motta undervisning fra oss sammenlignes med å gå å kjøpe ei bukse, kjøpe en skolebolle eller ta dansetimer. Trafikksikkerhetsarbeidet som foregår på trafikkskolene blir noe annet. Der ikke sikrere biler og tryggere veier med midtdelere og autovern redder oss når mennesket feiler, må ”menneskelige rekkverk” hindre at det går galt. Føreropplæringsmodellen vår er i verdensklasse og trafikklæreren har som samfunnsoppdrag å utvikle de ”menneskelige rekkverkene”.

I didaktikken må vi ta i betrakning både elevforutsetninger og lærerforutsetninger. Undervisningen blir ikke bedre enn det svakeste ledd. En ting er elevens forutsetning for en god læreprosess etter en lang dag på skolen. God læring blir mer tidkrevende, mer kostbart og kvaliteten på læringen dårligere. Hva med lærerens forutsetninger? Vil ikke lærerens forutsetninger for å legge til rette for god læring svekkes hvis den skal foregå til langt på natt? Hva med elevens og trafikklærerens sikkerhet under kjøringen? Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet også på trafikkskoler.

Er det forsvarlig at en trøtt trafikklærer skal ferdes med en utrent sjåfør til alle døgnets tider med en 2 tonn tung bil i 80 km/t? Prøv det den som vil.

Førerkompetanse er en del av allmenndannelsen. Føreropplæringensmodellen Norge bruker i dag er en av verdens beste. Har vi råd til å ikke følge føreropplæringsmodellens intensjoner? Mye av undervisningen hos trafikkskolene foregår allerede på kveldstid. Likevel må det meste av føreropplæringen skje på dagtid. For elevens skyld.

14 | Trafikkskolen 2-2016

Debatt

Fraværsregelen til debatt Engasjerte trafikklærere demonstrerte flere steder i landet for å rette fokus på at trafikksikkerheten settes under press når elever ikke kan ta noe kjøreopplæring i skoletiden uten å få skulk.

Av: Siri Rønneberg

Mer enn 30 skolebiler tok turen til Stortinget og trafikklærerne viste våre folkevalgte hva vi mener om fraværsreglene.

Demonstrasjonen ble dekket av P4.

Trafikklærerne i Grenlad (Telemark) synliggjorde seg med en rekke skolebiler. NRK Telemark dekket demonstrasjonen.

Trafikklærerne i Stavanger møtte til demonstrasjon med nesten 70 skolebiler.

NrK Rogaland omtalte saken.

Trafikklærerne gjør seg klar til demonstrasjon i Tromsø. Trafikklærerne i Tromsø markerte motstand mot fraværsreglene. Avisen Nordlys har satte fokus på den viktige saken.

Vi vekla også at hensynet til god opplæring gjør at kjøretimer bør skje med normal trafikkmengde og at trafikkbildet på kveldstid og i fritid kan være så begrenset at læringseffekten blir dårlig.

Statssekretær Tom Cato Karlsen(FrP) tok vel imot ATLs adm.dir. Torgeir Abusdal og fylkesavdelingsleder i Rogaland, Jannike Bondevik sammen med stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) i Samferdselsdepartementet.

ATL tar fraværssaken til Stortinget ATL formidlet at vi ikke er imot fraværsreglene, men for at trafikkopplæring skal være gyldig fraværsgrunn. Vi ga klart utrykk for at det er uakseptabelt at trafikkopplæring sidestilles med skulk, og at dette er et direkte angrep på nullvisjonen.

Vi beklaget at ikke vår bransje var høringsinstans i saken. Vi informerte om at gjennomføring av sikkerhetskurs på bane og oppkjøring kun skjer på dagtid. Vi var også tydelige på at førerkort er en viktig del av utdanningen for fremtiden og den enkeltes jobbmuligheter, i tillegg til at folk har behov for førerkort i store deler av landet der kollektivtilbudet ikke strekker til.

Vi ba dem om å revurdere vedtaket, og at dokumentert trafikkopplæring ved en godkjent trafikkskole blir gyldig fravær.

Budskapet vårt ble godt mottatt! Vi fikk løfte om at de ville ta saken opp både med samferdselsministeren og kunnskapsministeren. Vi overleverte også brevet vi har sendt alle partiene med våre innspill til programarbeidet for neste stortingsvalg. Selvsagt tror vi ikke kampen nå er vunnet. Vi vil også be om møter med andre partier, og kartlegge partienes standpunkter før valget.

Fraværsreglene har skapt stort engasjement i bransjen og samhold mot felles mål. Alle aktivitetene rundt fraværssaken har bidratt til å synliggjøre den blant folk og elever, i media, og ikke minst overfor våre politikere. Saken er nå satt på dagsorden, og ATL følger den opp.

Alle trafikkskolene og lærerne som har bidratt skal ha en stor og varm tusen takk for innsatsen de har lagt ned. Vi vil spesielt berømme Espen Stubberud, Jannike Bondevik og Toril Fagerli Birkeland for flott innsats!

Trafikkskolen 2-2016 | 15

Regelendringer

VTRL § 26 § 27 og § 29 Endringsforslagene • • • • • • • • •

Krav om periodisk etterutdanning av trafikklærere og faglige ledere for å sikre tilstrekkelig kompetanse.

Habilitetskrav til faglige ledere m.fl. for å sikre at ikke utenforstående hensyn påvirker gjennomføringen av den opplæringen som gis.

Strengere kompetansekrav til faglige ledere/trafikklærere som skal utføre særlig krevende oppgaver, for eksempel bidra i utdanningen av trafikklærere.

Innføre godkjennings- og tilsynsgebyr.

Innføre tilsynsreaksjonen tvangsmulkt for å få en effektiv reaksjon som ikke er mer belastende enn nødvendig.

Endringer knyttet til øvingskjøring, herunder krav om registrering av ledsager.

En regodkjenningsordning for trafikklærere og faglige ledere for å kontrollere at etterutdanning er gjennomført og at godkjenningskrav fortsatt er oppfylt.

Krav om at undervisningspersonell skal kunne dokumentere vandel med barneomsorgsattest Krav om at øvingskjøring ikke kan være farlig for eleven.

Tilsvarende endringer foreslås også for utdanningen av yrkes-, og utrykningssjåfører så langt det passer.

VTRL § 13 Ny fartsgrense for bobiler Ref: http://bobilverden.no/ny-fartsgrense-for-bobiler/ Fram til nå har maksimalt tillatt hastighet for bobiler mellom 3500 kg og 7500 kg vært 80 km/t. Nå endres reglene slik at bobilførere kan følge trafikken i samme tempo som personbiler.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok seg tid innom caravanmessen for å presentere disse endringene for bobilfolket som trådte i kraft i høst.

I Vegdirektoratets høringsforslag, som ble sendt ut i desember i fjor, ble det foreslått at bobiler i kjøretøygruppe M1 over 3500 kg skal kunne kjøre i inntil 110 km/t når det er skiltet for slik hastighet. Blir hastigheten økt utover dette vil det også omfatte bobilene om ikke andre vedtak gjøres.

Det finnes ingen øvre vektgrense for kjøretøy i gruppe M1.

Det er derfor lagt inn en vektbegrensning på 7500 kg for å kunne følge skiltet hastighet. Bobiler i kjøretøygruppe M1 over 7500 kg må derfor fortsatt kjøre i maksimalt 80 km/t.

Dette betyr at Norge og Sverige får samme bestemmelse for bobiler under 7500 kg. De kan følge skiltet hastighet.

I Danmark er høyeste tillatte hastighet 80 km/t og i Finland kan disse bobilene på bestemte vilkår kjøre i 100 km/t. Tyskland har også en øvre hastighet på 100 km/t for bobiler opp til 7500 kg

16 | Trafikkskolen 2-2016

Med den nye hastighetsbestemmelsen blir dette den ny toppfarten for bobiler under 7500 kg.

Vegdirektoratet skrev i høringen at det er god grunn til å tro at store bobiler allerede i dag kjører med høyere hastighet enn 80 km/t. De tror derfor ikke at en ny fartsgrense vil føre til at den generelle hastigheten på veiene vil øke betydelig.

Vegtrafikklovens paragraf 13, punkt 4 har blitt endret slik at den nå lyder (endringen i kursiv): ”På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen. Forbudet i første setning gjelder ikke utrykningskjøretøy, og motorvogn i klasse M1 opp til 7500 kg.”

Regelendringer

Nye helsekrav til førerkort fra 1. oktober 2016

Av: Henriette Erken Busterud, vegvesen.no Foto: Paal Audestad Klarere regler fra Helsedirektoratet gjør det enklere å avgjøre om førere fyller helsekravene eller ikke.

Dette vil gjøre det enklere både for lege og førerkortsøker.

-Med de nye reglene vil det bli mindre rom for skjønn og mer likebehandling. Fastlegen skal i langt større grad avgjøre om helsekrav til førerkort er oppfylt eller ikke, opplyser avdelingsdirektør Bente Skjetne i Statens vegvesen.

Hvert år er det rundt 15.000 søknader til fylkesmannen om dispensasjon fra helsekrav. De nye reglene vil dermed spare mye papirarbeid også. Helsedirektoratet har utarbeidet en kortfattet oversikt over de vanligste spørsmål og problemstillinger knyttet til helsekrav til førerkort.

Ny helseattest Helsedirektoratet, som står bak de nye reglene, har også utarbeidet ny helseattest som skal tas i bruk av alle leger fra 1. oktober. Den nye helseattesten kan ikke være eldre enn tre måneder ved innlevering til trafikkstasjonen.

Overgangsregler for gammel type helseattest Helseattester utstedt før 1. oktober 2016 kan brukes fram til 1. april 2017, forutsatt at de ikke er eldre enn seks måneder ved innlevering til trafikkstasjonen.

Gyldighet på førerkort Førerkort som utstedes fra og med 1. oktober 2016 for klasser som krever helseattest, vil få gyldighet beregnet ut i fra datoen helseattesten er utstedt (og ikke fra dato førerkortet er utstedt som tidligere).

Se: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen På atl.no ligger Helsedirektoratets publikumsveiledning (IS-1442): http://atl.no/aktuelt/nyheter/nye-helsekrav-for-f%C3%B8rerkort

Hva innebærer de nye helsekravene for deg som trafikklærer?

Vi oppfordrer trafikkskolene til å sørge for at elevene fyller ut søknadskjema og egenerklæring om helse før de starter på TG. Dette gjør de via vegvesen.no Hvis eleven krysser av på noe i egenerklæringen (f.eks. synet) som innebærer legesjekk, bør eleven vente til denne er godkjent før han/hun går videre i opplæringen.

Hvis trafikklæreren er i tvil om for eksempel elevens syn, bør han/hun oppfordre eleven til en legesjekk.

Trafikkskolen 2-2016 | 17

MC

Unikt MC-samarbeid

Tylösand-seminaret i Halmstad i Sverige ble arrangert i slutten av august og er en av de eldste trafikksikkerhetskonferansene i Norden.

Av Morten Hansen, NMCU Årets konferanse var den 60. i rekken og inneholdt en rekke interessante presentasjoner, foredrag og diskusjoner.

Konferansen samlet mer enn 300 nøkkelpersoner fra alle deler av trafikksikkerhetsarbeidet i Norden.

På kollisjonskurs

Den svenske infrastrukturministeren, Anna Johansson.

Innledningsforedraget ble holdt av den svenske infrastrukturministeren, Anna Johansson. Hun fortalte om en «re-start» av Nullvisjonen og understreket at de to viktigste tiltakene var overholdelse av fartsgrensene og bruk av wirerekkverk.

Kollega Maria Nordqvist fra Sveriges Motorcyklister (SMC) ba da om ordet og fortalte at 4 motorsyklister hadde omkommet i sammenstøt med wirerekkverk på en nyåpnet, kort strekning på E6 ved Tanum på bare ett år. Maria spurte hvordan dette var forenlig med Nullvisjonen og hva ministeren hadde tenkt å gjøre med saken? Til det svarte Anna Johansson at motorsykler burde ha skilt foran, slik at de kunne identifiseres av fotobokser (!)

For en seriøs trafikksikkerhetsorganisasjon som SMC var dette et svært provoserende svar og det er ikke en overdrivelse å si at konflikten mellom svenske motorsyklister og myndigheter lå like under overflaten under hele resten av konferansen.

Unikt MC-samarbeid

i Norge. I sin del av presentasjonen sa Karsten Nikolaisen fra Statens vegvesen at samarbeidet bygger på tillit og respekt bygd gjennom mange år. Han nevnte blant annet at NMCUs initiativ til rundebords-konferanse om føreropplæring i 1999 var starten på ny modell for føreropplæring og at «Full kontroll» ble lansert som faglig grunnlag for den nye MC-opplæringen som ble innført i 2005. Han fortsatte med å si at NMCU var faglig støtte og deltager i arrangementskomitéen for OECD workshop om MC-sikkerhet i 2008 og faglig støtte i referansegruppe for ny føreropplæring i 2005 og i temaanalyse av dødsulykker på MC. Karsten Nikolaisen fortalte at det var Samferdselsdepartementet som pekte på NMCU i oppdraget om å lage Nasjonal strategi for MC og moped, men at det uansett ville vært naturlig for Statens vegvesen å bruke NMCU i et slikt arbeid.

Tillit og raushet Nikolaisen brukte to eksempler fra strategien for å forklare at samarbeidet er bygget på tillit og raushet: Statens vegvesen vil utrede negative og positive konsekvenser av å heve aldersgrensen for førerrett for lett motorsykkel fra 16 til 18 år.

Dette står ikke øverst på NMCUs ønskeliste, men vi aksepterer og støtter at saken må utredes, og stoler på Statens vegvesen. NMCU på sin side vil oppfordre motorsyklister til å «velge rett tid og rett sted» for å trene kjøreteknikk. Det ville neppe vært et tiltak som Statens vegvesen ville valgt, men de støtter det fordi de stoler på NMCU sin faglighet.

- Vi har stor nytte av NMCU sin kompetanse når vi jobber med analyser, håndbøker og strategier og så videre. NMCU stiller alltid opp og er en positiv samarbeidspartner, sier Karsten Nikolaisen til MC-bladet.

Noe av det som står på timeplanen er å holde gang i tiltakene i MC-strategien og starte arbeidet med rullering av strategien for en ny periode. I dette arbeidet blir den nye Temaanalysen av dødsulykker for motorsykkel 2005-2014 et viktig verktøy for å justere kursen.

- Gjensidig tillit og respekt, forståelse for hverandres roller og ansvar er nøkkelen til gode resulter, sier Guro Ranes som leder trafikksikkerhetsarbeidet i Vegvesenet.

Karsten Nikolaisen fra Statens vegvesen og Morten Hansen fra NMCU.

Statens vegvesen hadde invitert med NMCU til en felles presentasjon av samarbeidet om den nasjonale MC-strategien vi har

18 | Trafikkskolen 2-2016

Tylösand seminaret samler mer enn 300 nøkkelpersoner fra alle deler av trafikksikkerhetsarbeidet i Norden.

MC

Bekymret for «selvkjørende» biler Tesla, med «autopilot» påslått. Det er bekymringsfullt dersom Teslas «autopilot» ikke er i stand til å oppdage en motorsykkel, men det er enda mer bekymringsfullt dersom sjåføren har blitt lurt til å tro at noe som egentlig er et førerstøttesystem er en «autopilot» som gjør det mulig å legge armene i kors og ikke lenger føre bilen.

Ref: http://nmcu.org/bekymret-selvkj-rende-biler I høst sendte NMCU et brev til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen der vi uttrykte bekymring for at bilprodusenter og transportmyndigheter kan se ut til å «over-selge» dagens bilteknologi, og gjennom sin begeistring kanskje «lure» bileiere til å tro at noe som egentlig er et førerstøttesystem er en «autopilot» som gjør at man legge armene i kors og ikke lenger være fører av bilen.

Her er teksten i brevet til samferdselsministeren:

I mai i år ble en Tesla-fører drept i en ulykke i Florida i USA. Der var også «autopilot» påslått. Grunnleggeren av Tesla, Elon Musk, har i en kommentar sagt at ulykken ikke hadde skjedd dersom bilen hadde vært utstyrt med den oppdaterte versjonen av «autopiloten» som installeres i Tesla-bilene nå i høst. Med andre ord en klar innrømmelse av at den forrige versjonen av systemet var en beta-versjon som ikke hadde vært testet godt nok før det ble gjort tilgjengelig for forbrukerne.

NMCU er absolutt ikke mot en framtid med autonome kjøretøy, men vi er litt bekymret for at produsenter og myndigheter antagelig «overselger» tilgjengelig teknologi. NMCU mener det er mange etiske, juridiske og trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter ved at det som egentlig er et førerstøttesystem markedsføres som en «autopilot», som faktisk er i stand til å føre bilen.

Ingen biler på markedet er selvkjørende, og vil antagelig heller ikke være det på mange, mange år. Det er derfor litt skummelt om nøkkelpersoner er med på å skape et inntrykk av at det allerede finnes biler som har «autopilot» og kjører seg selv.

Kjære statsråd, NMCU følger nøye med i debatten rundt autonome kjøretøy og har fått med oss statsrådens begeistring for selvkjørende biler, slik det for eksempel kom fram i en artikkel i Dagens Næringsliv den 15. september i år.

NMCU er veldig tydelig på at alle systemer som betegnelsen «selvkjørende» skal baseres på må testes grundig med både motorsyklister, syklister og fotgjengere før de tas i bruk.

NMCU viser til en ulykke på E18 ved Drammen den 27. juli i år, der en ung kvinnelig motorsyklist ble meid ned bakfra av en

NMCU håper statsråden tar vår lille betenkning til etterretning.

Bli med på MC-fagdag fredag 10. mars 2017!

Fagdagen holdes i Lillestrøm og du får GRATIS billett på MC-messa etterpå.

Temaer på fagdagen: • Læreplanendringene i klasse A, A2, A1 og AM • Muligheter som følge av læreplanendringene • Er mopedopplæring noe vi kan stå inne for?

• Kursing og etterutdanning • Sensorrollen 2017 Det blir foredrag med flere av våre bransjesamarbeidspartnere. Mere informasjon kommer. Hold av dagen!

Spørsmål? Kontakt: Vegar Johansen, mobil: 971 84 704

Trafikkskolen 2-2016 | 19

Snøscootertur

Snøscootertur i Troms ATL Troms arrangerte snøscootertur i forbindelse med årsmøtet i april 2016. Turen gikk til Reisadalen i Nordreisa kommune med rundt 20 deltakere, som hadde gleden av strålende solskinn fra skyfri himmel.

Av: Toril Birkeland, ATL Troms

Deltakerne var med på skredkurs i regi av kursholder Odd Rudberg fra Halti Nasjonalparksenter.

20 | Trafikkskolen 2-2016

Etter skredkurset gikk turen videre i godværet, og vi fikk til sammen kjørt en strekning på flere mil. Alle var godt fornøyd med turen, og ikke minst med været.

Snøscootertur

En del av lærerne kjørte egne snøscootere, andre leide scootere av lokale aktører. Dugnadsgjengen hadde kjørt opp dagen før og satt opp telt. Der kunne vi nyte varm mat underveis. Trafikkskule, Lonevåg! Teltleiren i Gahperus, Reisadalen.

Pause ved åpen hytte i Sabetjok, og bål underveis på turen…

Utsikt fra Tørrfossbrua mot Kåfjorddalen i Kåfjord kommune.

Trafikkskolen 2-2016 | 21

Nettadmin

Hva skjer og hvor skal vi?

ATL Nettadmin er, og skal fortsatt være, verdens beste administrasjonsverktøy for deg og trafikkskolen.

For å gjøre Nettadmin enda bedre, satser vi på både nyutvikling og oppdatering av eksisterende funksjonalitet: • • • • •

oppgradering av elevside – blant annet med timebooking oppgradering av TSK innmelding ny kommunikasjonsmetode mellom elev og trafikkskole ny nettbutikk med bonusordning til din trafikkskole oppgradert eTeori - som vil fungere på nettbrett og smarttelefon

Ikke tatt i bruk Nettadmin enda? Nå tilbyr vi GRATIS demo ut 2016 for nye trafikkskoler.

22 | Trafikkskolen 2-2016

Hest i trafikken

ATL deltok på lanseringen av Norsk Hestesenter sin nye nettside om hest i trafikken

Av: Kari Hustad, Norsk Hestesenter Norsk hestesenter (NHS) har lansert ei ny nettside som vi håper kan være med på å forhindre farlige episoder med hester i trafikken. Det krever en innsats fra både hestefolk, sjåfører og myke trafikanter. På den nye nettsida henvender vi oss til de ulike gruppene, samtidig som vi har samlet kunnskap om hestens væremåte for å forklare hvorfor hesten reagerer som den gjør.

- Den nye nettsida vil nå bli tatt i bruk blant annet i trafikalt grunnkurs som er første trinn på veien mot førerkortet, opplyser Ellen Ramstad i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund.

Prosjektet ved NHS er finansiert av Samferdselsdepartementet.

Derfor deltok samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på lanseringen som foregikk på Alna Ridesenter i Oslo i oktober. Solvik -Olsen understreket at han ønsket å arbeide videre sammen med Vegdirektoratet for å dempe konfliktnivået og se på hvordan dagens regelverk fungerer i forhold til det store antall hester som hver dag beveger seg på norske veier. Med på møtet på Alna var også politisk rådgiver i Landbruks- og matdeparte-

mentet, Margrete Dysjaland, som selv fortalte at hun har opplevd en ulykke med hest i trafikken.

Mange nestenulykker En ny undersøkelse dokumenterer at det skjer et betydelig antall nestenulykker med hest i trafikken som ikke rapporteres inn noe sted. Hesten regnes som et kjøretøy, men det finnes ingen offentlig statistikk som viser hvor mange ulykker som skjer i trafikken der hesten er involvert. Også Vegdirektoratet antar at det skjer en rekke nestenulykker. Denne antagelsen styrkes gjennom undersøkelsen som vi har gjort og som fikk svært stor oppslutning. Over 6000 hestefolk deltok i undersøkelsen. Nærmere 90% av de spurte svarte at de benyttet seg av offentlig vei når de var ute og red eller kjørte. Over 50% av dem oppga at de selv eller noen de kjente hadde vært utsatt for en nestenulykke med hest i trafikken. Det er derfor et håp at den nye nettsiden kan hindre ulykker, uttalte Ketil Solvik-Olsen under pressemøtet på Alna Ridesenter i dag.

Les mer om undersøkelsen på nettsida hestitrafikken.no

Trafikkskolen 2-2016 | 23

Stortingsmelding nr. 40

Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering Ref: regjeringen.no Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet på veg. Ingen andre land hadde i 2015 lavere risiko for å omkomme i vegtrafikken målt i drepte per million innbygger. I nyere tid har vi aldri hatt et like lavt antall trafikkdrepte på norske veger som i 2015. Like fullt er omfanget av tapte liv uakseptabelt.

Trafikkulykker utgjør likevel et betydelig samfunnsproblem i Norge.

I transportsektoren er vegtrafikken området med flest drepte og hardt skadde. For ungdom mellom 15 og 24 år er trafikkulykke en av de vanligste dødsårsakene. I denne aldersgruppen omkommer flere i trafikken enn av vold, alkohol og sykdom.

Trafikkulykker påfører store menneskelige lidelser, og har betydelige samfunnskostnader. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet at vegtrafikkulykkene i 2014 medførte samfunnsøkonomiske kostnader på 26,7 mrd. kroner (TØI-rapport 1053C/2010 med oppjusterte tall).

I overkant av 2 650 000 førerkortinnehavere og 5 200 000 norskregistrerte kjøretøyer trafikkerer det norske vegnettet, i tillegg til gående og syklende og et stadig større innslag av utenlandske kjøretøyer. Årlig kjøres det i overkant av 45 mrd. km på norske veger, under svært skiftende vær- og føreforhold.

Norge i 2015, som nevnt, hadde et historisk lavt antall drepte på norske veger, mens det foreløpige antallet drepte i trafikken i juli 2016 er 22 og vi må tilbake til juli 2010 med 26 drepte for å finne høyere tall på drepte i trafikken i denne måneden enn i 2016.

De foreløpige tallene for årets sju første måneder viser til sammen 85 drepte, mot 62 i rekordåret 2015. Siden 2005 har 2006, 2008 og 2013 vært slike avvikende år, uten at disse har representert et varig brudd med den langsiktige nedadgående trenden.

Trafikksikkerhet er en selvsagt og integrert del av regjeringens transportpolitikk, med nullvisjonen som fundament for arbeidet.

Mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene er imidlertid allerede tatt i bruk, og med et relativt lavt antall trafikkulykker blir ytterligere reduksjon i antallet drepte og skadde stadig mer krevende. Fortsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde er derfor avhengig av stadig økt og bedre felles innsats fra alle aktører.

24 | Trafikkskolen 2-2016

Dette er første gang på nær 30 år at en regjering fremmer en stortingsmelding utelukkende om trafikksikkerhet. Regjeringen mener at nullvisjonen kan nås, og denne meldingen omhandler hvordan økt samhandling kan bidra til det. Det må være en ambisjon for oss alle at vi innen midten av dette århundret når målet om at ingen skal bli drept i vegtrafikken.

Bakgrunnen for stortingsmeldingen Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015) en anmodning til regjeringen om å: «fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på en egnet måte» I Innst. 13 S (2014–2015) viser Transport- og kommunikasjonskomiteen til: «at arbeidet for å nå nullvisjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats…[og] at det er behov for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike felter. Komiteen mener eksempler på dette er at ansvaret for utbygging av møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens justisfeltet bidrar til håndtering av bøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måten avgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser for hvor trafikksikker kjøretøyparken er. Komiteen mener at for å nå nullvisjonen må legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stortinget, utover Nasjonal transportplan».

For trafikkskolene er der viktig å legge merke til at Stortingsmelding 40 handler om satsing på trafikksikkerhetsarbeid og føreropplæring

4.4.2 Føreropplæring Statens vegvesen innførte i 2005 ny føreropplæring i samtlige førerkortklasser. Satsingen på en føreropplæring med bedre struktur og kvalitet er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet og for nullvisjonen. Opplæringen legger betydelig vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen adferd hos kandidatene. Opplæringsmodellen har vært gjenstand for en omfattende evaluering i perioden 2011–2014. Evalueringen gir bred støtte til opplæringsmodellen, og viser at det har skjedd en positiv utvikling hos unge førere både når det gjelder holdninger og ulykkesinnblanding etter at dagens opplæring ble innført.

På bakgrunn av resultatene fra evalueringen vil prinsippene fra dagens opplæringsmodell videreføres.

Evalueringen viser imidlertid at potensialet i opplæringsmodellen fortsatt ikke blir fullt utnyttet. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til fordeling av opplæring over tid, bedre tilrettelegging for øvingskjøring og tydeliggjøring av intensjonen i læreplaner og forskriftsverk. Samarbeid mellom Statens vegvesen og trafikkskolebransjen, samt involvering av foresatte i opplæringsløpet, er en forutsetning for å sikre at dette ivaretas. Videre har Vegdirektoratet på denne bakgrunn, og etter bred dialog med trafikkskolebransjen, trafikklærerutdanningene ved Nord Universitetet og Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk Motorcykel Union, NAF og Trygg Trafikk, sendt på høring forslag til enkelte justeringer i trafikkopplæringsforskriften.

Stortingsmelding nr. 40 «Trafikklæreren som en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet» Av Kevin Hatlestad

Stortingsmelding 40 innledes slik: «Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet på veg. Ingen andre land hadde i 2015 lavere risiko for å omkomme i vegtrafikken målt i drepte per million innbygger. I nyere tid har vi aldri hatt et like lavt antall trafikkdrepte på norske veger som i 2015. Like fullt er omfanget av tapte liv uakseptabelt.

Norges arbeid med trafikksikkerhet er langsiktig, bredt anlagt og faglig fundamentert. Denne langvarige og målrettede innsatsen, med utvikling av stadig nye virkemidler og satsing på tiltak som har dokumentert effekt, har bidratt til en betydelig reduksjon i antallet drepte og hardt skadde på norske veger.»

Et enormt trafikksikkerhetsarbeid er nedlagt de siste tiårene. Et trafikksikkerhetsarbeid som har gitt gode resultater. Men vi er ikke i mål enda.

I slutten av stortingsmeldingen finner du framtidige satsingsområder innen trafikksikkherhetsarbeidet: • Regjeringen vil videreføre en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet med tiltak rettet mot trafikant, vegnett, kjøretøy og organisatoriske forhold.

• Regjeringen vil videreføre en målrettet innsats rettet mot de alvorligste ulykkestypene som møte- og utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister.

• Regjeringen vil videreføre en målrettet innsats for å forebygge ulykker med utsatte risikogrupper i trafikken.

• Regjeringen vil vektlegge trafikantrettet trafikksikkerhetsarbeid.

I stortingsmeldingen framkommer det at en suksessfaktor på veien mot å nå nullvisjonen er tverrsektorielt og samordnet trafikksikkerhetsarbeid. Det blir omtalt som selve fundamentet i dette arbeidet.

Hvor i Stortingsmelding 40 finner vi trafikklæreren og føreropplæringsmodellen?

Når du leser stortingsmeldingen blir det klart at trafikksikkerhetsarbeidet trafikklæreren bidrar med er svært viktig. Her kan du blant annet lese om forskningen og evalueringen som er gjort etter at en endret læreplan ble innført i 2005. Det sies at: «evalueringen gir bred støtte til opplæringsmodellen, og viser at det har skjedd en positiv utvikling hos unge førere både når det gjelder holdninger og ulykkesinnblanding etter at dagens opplæring ble innført».

I sannhet en av verdens beste føreropplæringsmodeller. Trafikklærerens bidrag har vært viktig i mange tiår, det er viktig nå og vil være viktig i framtidig trafikksikkerhetsarbeid. Ved å ta i bruk føreropplæringsmodellen og bygge kompetanse hos høyrisikotrafikanter, bidrar trafikklæreren direkte med et trafikantrettet trafikksikkerhetsarbeid. Økt kunnskap og risikoforståelse om de alvorligste ulykkestypene er viktige momenter i føreropplæringsmodellen. Det er ingen tvil om at trafikklæreren er en viktig aktør i det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet!

Hva trenger vi fra myndighetene for å kunne forvalte vår samfunnsoppgave?

Et eksempel på et område der trafikklæreren blir en viktig bidragsyter i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet: I stortingsmeldingen finner vi at «manglende førerdyktighet er oppgitt som medvirkende årsak i 54 prosent av ulykkene.» Hva ligger i manglende førerdyktighet? Det omfatter ulykker som skyldes manglende teknisk kjøretøybehandling og informasjonsinnhenting, feil beslutninger av føreren, hasardiøs kjøring og manglende kjøreerfaring. Gjennom bruk av føreropplæringsmodellen i tråd med myndighetenes intensjon, legger trafikklæreren til rette for at eleven bygger kompetanse som skal bidra til bedre førerdyktighet.

Det er et mål at elevene skal anvende presis kjøreteknikk, tillegne seg god informasjonsinnhenting og oppmuntres til økt kjøreerfaring ved mye mengdetrening og godt samarbeid med privat ledsager. Trafikkskolen skal være en aktør som bidrar positivt i en livslang læreprosess hos trafikanten. Her vil trafikklæreren arbeide med holdninger som skal hjelpe trafikanten å ta gode valg.

Trafikklærere forstår viktigheten av at trafikanten innehar høy selvinnsikt, risikoforståelse og gode vurderingsevner som fører til gode handlingsvalg. Ved å følge føreropplæringsmodellen i tråd med intensjonene utvikles nettopp denne kompetansen. Jeg tenker at dette er svaret på hvorfor man opplever en så positiv utvikling hos unge, ferske førere. Dette arbeidet er det svært viktig at trafikklæreren får fortsette med slik at den gode trenden fortsetter.

Da forutsetter det at trafikklæreren får arbeide under nødvendige rammefaktorer og forutsetninger.

Føreropplæringsmodellen vår er godt vitenskapelig og faglig fundamentert. I modellen finner vi at det er tvingende nødvendig å ta utgangspunkt i elevens forutsetninger for å legge til rette for denne trafikantens læring. Trafikklærere vet også at lærerens forutsetninger er en nøkkelfaktor når den gode læringen oppstår.

Derfor må både elevens og lærerens forutsetninger stå i fokus. I stortingsmeldingen finner vi de tre grunnpilarene i nullvisjonen: Etikk, vitenskap og ansvar. Som en av grunnpilarene i nullvisjonen er etikken skrevet slik: «ethvert menneske er unikt og uerstattelig.

Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år.» Derfor er det etisk uforsvarlig hvis myndighetene ikke legger til rette for at trafikanten skal få bygge livsviktig kompetanse i tråd med føreropplæringsmodellen.

Hva mener jeg? Fra stortingsmeldingen: «Dette er første gang på nær 30 år at en regjering fremmer en stortingsmelding utelukkende om trafikksikkerhet. Regjeringen mener at nullvisjonen kan nås, og denne meldingen omhandler hvordan økt samhandling kan bidra til det. Det må være en ambisjon for oss alle at vi innen midten av dette århundret når målet om at ingen skal bli drept i vegtrafikken.» Da trenger trafikklæreren å få legge sitt bidrag i dette trafikksikkerhetsarbeidet ved best mulig å legge til rette sin undervisning av høyrisikotrafikanter.

En annen av nullvisjonens tre grunnpilarer er ansvar. I stortingsmeldingen belyses ansvaret til alle de som kan påvirke trafikksikkerheten. Her har myndighetene et stort ansvar. Myndighetene har ansvar for å tilrettelegge for slik at trafikksikkerheten blir best mulig. Da må de legge til rette for best mulig føreropplæring og kompetansebygging hos de som er mest utsatt for ulykker, nemlig

Trafikkskolen 2-2016 | 25

Statsbudsjettet våre unge ferske sjåfører. Hvordan skal det gjøres? Ved å godkjenne fravær i den videregående skolen som er grunnet føreropplæring. Trafikklæreren legger til rette for at trafikanten skal få bygge livsviktig førerkompetanse på tidspunkter og i øvingsområder der trafikantens forutsetning for god læring er best. Det er uetisk og uansvarlig av myndighetene å frata våre framtidige medtrafikanter muligheten til å bygge kompetanse som forhåpentligvis og mest trolig hjelper dem å unngå ulykker. Mitt ønske er at de som bestemmer ser dette. Hvis regjeringen mener det de skriver i stortingsmeldingen, må føreropplæring anses som gyldig fraværsgrunn i den videregående skolen. Jeg forstår at myndighetene og

den videregående skolen ønsker at elevene der skal være mest mulig rustet med høy kompetanse som er bygget i den offentlige skolen. Gode norskkunnskaper og mattekunnskaper skal gi våre unge en best mulig forutsetning for voksenlivet. Jeg har snakket med rektorer og lærere som ønsker det beste for sine elever og vil gi elevene sine det beste utgangspunkt for framtiden. Som trafikklærer kjenner jeg meg igjen å ønske det beste for sine elever og at de lykkes og er rustet for framtiden. Man kan ønske seg unge videregående elever med høy norskkunnskap og høy mattekunnskap.

Men, kan man ønske seg unge trafikanter med høy norskkunnskap, høy mattekunnskap og høy førerkompetanse? Jeg tror det.

Statsbudsjettet 2017: Skuffet over at trafikksikkerhet taper terreng Av: Jan Johansen, Trygg trafikk 2016 har vært et krevende ulykkesår på norske veier.

Trygg Trafikk-direktøren er skuffet over svekket satsning på trafikksikkerhet i forslaget til samferdselsbudsjett.

Hittil i år har 110 personer omkommet på norske veier.

Det er en økning på hele 26 prosent sammenlignet med samme periode som i fjor.

– Dette viser at fortsatt reduksjon i antall omkomne og hardt skadde ikke kommer av seg selv. Gode resultater fra tidligere år må ikke bli en sovepute, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Betydelig reduksjon av midler Trygg Trafikk støtter regjeringens satsning på nye og bedre veier. Samtidig foreslås en betydelig reduksjon av midler til trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veinett. Slike tiltak omfatter blant annet forsterket midtoppmerking, veibelysning og utbedring av kryss og sideterreng.

– Dette er ikke akseptabelt! Det er fortsatt stort behov for å forebygge alvorlige møte- og utforkjøringsulykker på veiene. På dette området er regjeringen langt unna målene for planperioden i Nasjonal transportplan, understreker Johansen.

Mangler fokus på mennesket Høy fart, rus, og uoppmerksomhet er viktige årsaker til de fleste trafikkulykker. Et samlet fagmiljø mener at mange liv kan reddes gjennom tiltak som påvirker trafikantenes atferd.

– Dette kan være kontroller, opplæring, og informasjonsarbeid. Vi savner politisk vilje til å satse på slike tiltak, sier Johansen.

26 | Trafikkskolen 2-2016

tt!

På re tt!

Ptbå re et ttb

n e n

NETTVEIEN TIL NETTVEIEN TIL FØRERKORTET klasse B FØRERKORTET klasse B

ni o. n . r i o r oe

o

e teet

Du lærer lærer trafikkteorien trafikkteorienved vedå:å: lytte, se lyd,lyd, lytte, se og ogoppleve opplevegjennom gjennom3D-animasjoner, 3D-animasjoner, illustrasjoner, foto illustrasjoner, fotoog ogtekst tekst gjennomgå aktuelle gjennomgå aktuelletemaer temaerfør førkjøretimen kjøretimen teste deg teste deg selv selvpå påvarierte varierteøvelser øvelserogogteoritentamens-spørsmål teoritentamens-spørsmål

Bestill trafikklæremidler hos din trafikklærer Bestill trafikklæremidler eller i nettbutikken på atl.nohos din trafikklærer

eller i nettbutikken på atl.no

UP

Norge med størst nedgang i trafikkdrepte

UPs hovedmål gjentar vi så ofte vi kan: Vi arbeider for å redusere alvorlige trafikkulykker med drepte og hardt skadde.

Av: Runar Karlsen, Sjef UP Hver dag er UP-mannskaper på veiene for å sørge for at du kommer trygt frem dit du skal. Dette gjør vårt samfunnsoppdrag til noe av det mest meningsfylte som politiet arbeider med. Sammen med gode samarbeidspartnere, som kjøreskolene, Statens vegvesen, nødetatene, Trygg trafikk og andre interesseorganisasjoner, har vi i mange år jobbet godt sammen. Derfor går dødstallene i trafikken ned i Norge. Over hele Europa ser vi også en nedgang, dog ikke så markant som i Norge.

I sommer ble Norge tildelt prisen ”The Road Safety PIN Award 2016” for ”Outstanding Progress in Road Safety.

Prisen deles ut av ETSC (European Transport Safety Council).

Statssekretær Tom C. Karlsen i Samferdselsdepartementet tok imot prisen på vegne av Norge i Brussel. Fra politiet møtte politiinspektør Jan Morgan Guttormsen (POD) og undertegnede.

Prisen blir gitt Norge for ekstremt god utvikling i arbeidet med å redusere antall drepte på veiene i perioden 2001 – 2015. I tildelingsbrevet står det bl.a.: ”The police service has played an important role in the Norwegian road safety progress. This success comes with a responsibility to show leadership and serve as a role model for European countries.

By attending the PIN Conference, you will show European policy makers, the European Commission and other road safety

Bildetekst: Prisvinnere og prisutdelere: Fra venstre Antonio Avenoso, ETSC, Guro Ranes, Vegdirektoratet, statssekretær Tom C. Karlsen, , Carl-Johan Almqvist, Volvo Trucks, Runar Karlsen, UP sjef og Jan M. Guttormsen, POD. experts from all over Europe that Norwegian National Police place the utmost importance on road safety.”

Ingen land i verden har færre døde i trafikken per million innbyggere enn Norge (22), viser tall fra EU-kommisjonen.

Men fortsatt er det en lang vei mot visjonen om null drepte eller hardt skadde i trafikken. I Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 har Norge en målsetning om at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde.

Onsdag 21. september hadde European Traffic Police Network (TISPOL) og dets 30 medlemsland tatt initiativ til ”European Day Without A Road Death” – ingen trafikkdrepte på Europeiske veier. I gjennomsnitt er det 70 dødsfall hver dag på veiene i Europa. Norsk politi støttet markeringen.

Foreløpige tall fra aksjonen ”EDWARD” viser at ingen omkom på veiene i Norge. Tallene fra hele Europa er ennå ikke klare, men signaler tyder på at hele 17 andre land i Europa ikke har hatt omkomne på denne dagen. Kanskje en tilfeldighet?

Men det er også rimelig å tro at en massiv mediestrategi har gjort mange sjåfører oppmerksomme på trafikksikkerhet, og at tusenvis av politifolk over hele Europa har gjennomført synlige kontroller, og dermed vært med på å redusere antall omkomne.

I skrivende stund er det foreløpige tallet for omkomne i trafikken i Norge 112. Dette er 23 flere enn i fjor, som var det året med færrest omkomne siden 50-tallet. Vi må regne med at tallet går noe opp i enkelte år, men hovedtrenden de siste årene er at stadig færre omkommer i trafikken i Norge.

28 | Trafikkskolen 2-2016

JUS

Kan trafikkskoler/trafikklærere advare hverandre på Facebook mot elever som ikke betaler?

Jeg lurer på om det er lov for trafikkskoler/trafikklærere å advare hverandre på private grupper på Facebook mot elever som har utestående hos en kjøreskole?

$

Av Christine Sandtangen, KPMG

§

Problemstillingen reguleres av personopplysningsloven fra 2000, som regulerer all behandling (innsamling, oppbevaring, utlevering med mer) av personopplysninger. Det er Datatilsynet som fører tilsyn med loven, og brudd på loven kan straffes med bøter, og i særlig grove tilfeller kan det ilegges fengselsstraff.

Når en trafikkskole utleverer opplysninger om en person på en slik måte du beskriver, vil dette innebære å utlevere personopplysninger om vedkommende. I denne situasjonen vil utleveringen av opplysningene anses å være i tilknytning til arbeid og ikke privat, og er derfor innenfor personopplysningslovens virkeområde. Det er formålet med utleveringen som avgjør om det er å anse som ”i tilknytning arbeid” eller ikke; ikke for eksempel om ”stedet” opplysningen utleveres på er privat eller lukket. Med personopplysninger menes alle former/typer opplysninger som kan identifisere en person, eksempelvis navn, fødselsnummer, telefonnummer, adresse eller bilde. Når personopplysninger om en person utleveres, vil vedkommende person i utgangspunktet ha krav på innsyn i (altså å få opplyst) hvilke opplysninger som er gitt videre om ham/henne og til hvem.

I følge personopplysningsloven er det ikke adgang til å utlevere personopplysninger uten den aktuelle personens samtykke. Unntak kan gjøres dersom det er nødvendig for den tredjeparten som mottar opplysningen å få denne for å ivareta det som kalles en ”berettiget interesse”, og at hensynet til denne interessen veier tyngre enn vedkommende persons rett til personvern og den krenkelsen dette innebærer for han/henne. Terskelen for lovlig utlevering uten samtykke er imidlertid høy, og unntaket vil etter vår mening neppe komme til anvendelse i tilfeller som du beskriver.

Dersom en trafikkskole har mottatt slik informasjon om en tidligere elev ved en annen trafikkskole, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til vedkommende når han/hun tar kontakt for å ta kjøretimer. For det første kan trafikkskolen da foreta en kredittsjekk av vedkommende, og eventuelt be om forhåndsbetaling. For det andre kan trafikkskolen, i kraft av å drive egen privat virksomhet, også avvise vedkommende som kunde. Trafikkskolen har ingen plikt til å uoppfordret informere om opplysningene de har mottatt.

Dersom vedkommende person ber om begrunnelse, har trafikkskolen heller ikke plikt etter personopplysningsloven til å gi dette. Likevel er det i tråd med Datatilsynets anbefalinger å informere vedkommende, slik at denne blir oppmerksom på at personopplysninger om han/henne er utlevert. Som nevnt over vil vedkommende person kunne kreve innsyn hos den trafikkskolen som har innhentet informasjonen og advart på nett, og få opplyst hvilke opplysninger som er levert om han/ henne og til hvem. Han/hun kan også begjære de slettet.

Til slutt skal det bemerkes at når det gjelder å poste innlegg eller kommentarer på Facebook generelt, er det viktig å være oppmerksom på at disse kan regnes som offentlige ytringer, uavhengig av om dette er på en lukket/privat gruppe. Så lenge ytringen er egnet til å nå et større antall personer, i praksis 20-30 personer, vil dette likestilles med at ytringen hadde blitt fremsatt i eksempelvis et fysisk møte. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men ytringer kan bli et problem dersom de er ærekrenkende eller krenker privatlivets fred. Selv om det skal noe til før ytringer regnes som ærekrenkende, er det likevel greit å ha dette på minne som godt ”nettvett” når man er aktiv i sosiale medier. Ærekrenkelser ble for øvrig avkriminalisert med den nye straffeloven som trådte i kraft oktober 2015, men man kan likevel bli pliktig å betale fornærmede oppreisning eller erstatning etter skadeerstatningsloven.

Vi oppfordrer alle til å vise ”nettvett” når man skriver om andre på nett. Å bli ”svartelistet” på nett uten kunnskap om dette er med stor sannsynlighet en krenkelse av vedkommende persons personvern, og bør derfor ikke gjøres uten den personens samtykke.

Trafikkskolen 2-2016 | 29

Øvelseskjøring

Takt og tone under øvelseskjøringen! Øvelseskjøring oppleves som utrygt og farlig blant både øvelseskjørere og ledsagere, viser en ny undersøkelse «Takt og tone under øvelseskjøringen» er et initiativ fra Gjensidige som ATL støtter. Hensikten er å få økt oppmerksomhet om ledsagernes rolle under øvelseskjøring.

Av: ATL

«Duplex» stilte mann- og bandsterkt og presenterte «trafikkteorilåter» og videosnutter med utpreget humoristisk vri under lanseringen av «Takt og tone under øvelseskjøringen» på ABC trafikkskole i oktober.

30 | Trafikkskolen 2-2016

Øvelseskjøring

Trafikklærer og faglig leder Lisa Skauge og ABC Trafikkskole på Tøyen i Oslo stilte sine skolelokaler til disposisjon til lanseringen av «Takt og tone under øvelseskjøring».

Utradisjonelt «Teorisangboka» med 12 humoristiske låter om trafikkteori, står sentralt i initiativet. Disse er utviklet i samarbeid med artistkollektivet Duplex. – Vi ønsker å gå litt utradisjonelt til

Teorisangboka-låtene finner du via disse lenkene: Tidal: tidal.com/playlist/5bf38752-3f8f-4e73-8d3e-cd796daacffc Spotify: https://play.spotify.com/user/gjensidigenorge/ playlist/6DaSOZ0iWeYbZRnLITSt9j

Adm. dir. ATL - Torgeir Abusdal og Konserndirektør merkevare og kommunikasjon i Gjensidige - Cecilie Ditlev-Simonsen

verks for å nå øvelseskjørere og ledsagere med viktige bud skap som kan bidra til tryggere øvelseskjøring og økt trafikksikkerhet, sier Cecilie Ditlev-Simonsen, konserndirektør for merkevare og kommunikasjon i Gjensidige.

Det er også laget informasjonspakker med blant annet tips til ledsager og den som øvelseskjører.

Les pressemelding og oppsummeringen av undersøkelsen gjort i samarbeid med Gjensidige ved å gå til: atl.no>aktuelt> ATL og Gjendsidige setter øvelseskjøring på dagsorden.

Har du brukt medlemsfordelene dine?

Som ATL-medlem får kjøreskolen din ekstra gode betingelser på skade- og personforsikringer hos oss.

A13_0448/01.16

Kontakt oss på telefon 03100 eller på gjensidige.no

Trafikkskolen 2-2016 | 31

Trafikklærercruise

Trafikklærercruiset

Gikk du glipp av årets bransjetreff? Mer enn 100 deltagere gjorde oktober-cruiset til en faglig og sosial suksess. Trafikklærerne var i fokus og viktige fagområder ble belyst.

Av: ATL

Endringer i forskrift og læreplaner

Tunnelsikkerhet og brann i tunnel

Læreplanendringene for de ulike førerkortklassene ble presentert. Mange spørsmål omkring læreplanendringene ble oppklart. Deltakerne meldte tilbake at ATL-presentasjonen var mye mer informativ enn den de hadde fått på Vegvesenets samlinger. Fredagen ga anledning til diskusjon om implementering av endringer i forskrifter og læreplaner, erfaringsutveksling og oppsummering.

Terje Sundfør fra Vegtrafikksentralen i Region Midt-Norge snakket om tunnelsikkerhet og brann i tunnel. Her var det også mange gode tips til hva trafikklærere kan bringe videre til elevene sine i temaet ”Kjøring i tunnel”.

Fraværsdebatten

Adm. dir. Torgeir Abusdal, holdt et klart og tydelig innlegg rundt alt fra den siste tids kritikk på Facebook, hva som er gjennomført av tiltak for å nå frem til politikerne og hvilke tiltak ATL kommer til å følge opp framover for å få trafikkopplæring godkjent som gyldig fravær.

Torgeir gikk også gjennom hva det vil si å være i en prosess med det offentlige, og at det ikke bare er lett å skulle nå frem i første omgang.

Det var tydelig at deltagerne fikk en annen forståelse for hva som er gjort, og hva som kommer til å bli gjort i fraværssaken.

Medlemmene meldte seinere tilbake at Facebooksiden har utviklet seg i feil retning, og at de er lei av ”nettrollene”.

Torgeir opplyste også om ATLs satsning på bedre kommunikasjon med medlemmene ved at det nå ansettes en digital markedsfører.

Trafikklærerne fikk også en innføring i hvor viktig det er for ATL sitt aktivtetsnivå at medlemmene selger våre læremidler, da disse er ATLs viktigste inntektskilde.

32 | Trafikkskolen 2-2016

Trafikklærercruise Jobbhelse Lege Ørn Terje Foss holdt et engasjerende og interessant innlegg om jobbhelse. Ørn er spesialist i arbeidsmedisin og fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB.

Nettveien til førerkortet, klasse B

Nettadmin

Jan Anker Goli presenterte ”Nettveien til førerkortet, klasse B” som erstatter eteori. Nettkurset er tilpasset nettbrett og følger den reviderte læreplanen gjeldende fra 01.01.2017.

I Nettadmin kommer blant annet timebestilling via nettsidene. De siste testene av systemet er nå i gang.

God stemning Cruiset bød på 3 retters Cruisemeny i Grand Buffet og sosial mingling utover kvelden både torsdag og fredag. Det var god og positiv stemning og hyggelige samtaler utover kveldene.

Tusen takk til alle som deltok på cruiset, trafikklærere, ledsagere og kontormedarbeidere! Dere alle var med på å lage topp stemning og dere gjorde samlingen til den suksessen det ble!

Trafikkskolen 2-2016 | 33

Annonser

LEARN AS er én av Norges ledende trafikkskoler med virksomheter i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest-Agder. Selskapet er totalleverandør av trafikk- og yrkessjåførkompetanse til privat- og bedriftskunder for alle førerkortklasser, og er en betydelig aktør innen grunnutdannelse og etterutdannelse av yrkessjåfører. Vi utdanner trygge trafikanter ved å ha kompetente medarbeidere med høy faglig trygghet som ser hver enkelt kunde sitt kompetansebehov. Vi leverer kvalitet i alle ledd og har som mål å ha de mest fornøyde kundene i Norge.

Vi opplever økt etterspørsel etter våre tjenester i Lier, Grenland og Kristiansand og søker: Trafikklærer MC Vi søker deg som: • Brenner for faget • Ønsker å utvikle deg • Ser positivt på livet og ser muligheter der andre ser begrensninger • Liker å formidle kunnskap på motorsykkel og i klasserom • Er klasse B-lærer, og godkjent MC-lærer, evt. ønsker å bli MC-lærer gjennom LEARN • Er en utpreget lagspiller med stor servicevilje Arbeidsoppgaver • Trafikkopplæring på MC om sommeren, klasse B om vinteren • Bidra til, og delta i faglig utvikling internt Vi tilbyr • 100% stilling • Mulighet for videreutvikling i selskapet • Moderne undervisningsmateriell og fasiliteter • Godt faglig og sosialt miljø • Gode pensjons- og personalforsikringer For spørsmål om stillingen kontakt Geir Cato Kristiansen på 905 36 560 Søknad og CV sendes til HR@learn.no

Søknadsfrist 23.11.16

34 | Trafikkskolen 2-2016

ATL-info FYLKESAVDELINGER Aust-Agder og Vest-Agder: Leder: Cris Refstie c/o Learn AS avd. Kristiansand Holbergsgate 11 4614 Kristiansand Tlf.: 93 48 78 85 cris.refstie@learn.no

Hordaland: Leder: Anders Arntzen ATL avd. Hordaland c/o Førerkortsentralen AS Tytebærbrekko 2 5353 Straume Tlf.: 95 17 90 07 hordaland@atl.no

Buskerud: Leder: Jarle Hoddevik Støyten Trafikkskolesenter AS Bloms gate 5 3510 Hønefoss tlf.: 91 35 42 52 E-post: post@stoyten.no

Møre og Romsdal: Leder: John Rotevatn Rotevatn Trafikkskule AS Snippa 3 6100 Volda Tlf.: 90 93 65 05 John.rotevatn@mimer.no

Finnmark: Leder: Roar Hætta Trio Trafikkskole AS Løkkeveien 2 9510 Alta Tlf.: 91 88 28 10 roar@trio-ab.no

Nordland: Leder: Terje Barkhald Barkhald & Pedersen Trafikkskole AS Storgaten 87 8201 Fauske Tlf.: 90 72 96 58 terjebarkhald@gmail.com

Hedmark: Leder: Trond O. Hanstad Hanstad Trafikkskole AS Hovinveien 114 2410 Hernes Tlf.: 48 22 24 20 ohanstad@online.no

Nord-Trøndelag: Leder: Øyvind Hansen Øyvind’s Trafikkskole Verftsgata 16 7800 Namsos Tlf.: 91 12 84 30 oeyvinha@online.no

ADMINISTRASJON Administrerende direktør Torgeir Abusdal torgeir@atl.no tlf. 911 95 775

IT-support: Jan Anker-Goli jan@atl.no tlf. 907 89 383

Administrasjonssjef: Rolf Gregersen rolf@atl.no tlf. 928 29 416

Fagkonsulent: Ellen Margrethe Ramstad ellen@atl.no tlf. 950 48 170

Avdelingsleder, salg: Geir Olderskog geir@atl.no tlf. 410 34 720

Opplæring/web Nina Tyskerud nina@atl.no tlf. 918 72 661 Administrasjonskonsulent

Forlagsredaktør: Siri Rønneberg siri@atl.no tlf. 472 52 828

Konsulent: Astrid Sommer astrid@atl.no tlf. 907 86 979

IT-support/fagkonsulent Øyvind Eidesen oyvind@atl.no tlf.922 62 003

ANNONSEPRISER

Nr. 1 ca. uke 11

Helside 1 innrykk kr. 10.000,2 innrykk kr. 17.000,-

Materiellfrist: Nr. 1 ca. 22. februar Nr. 2 ca. 22. september

Telemark: Leder: Richard Sommerseth Nr. 1 Trafikkskole Stathelle-Kragerø AS Krabberødveien 6 3960 Stathelle Tlf: 35 96 19 50 telemark@atl.no

Rogaland: Leder: Jannike N. Bondevik c/o Haugland Trafikkskole AS Bergelandsgata 37 4012 Stavanger Tlf.: 95 70 24 01 rogaland@atl.no

Troms: Leder: Toril Fagerli Birkeland c/o Nord-Troms Trafikkskolesenter AS Meieriveien 1 9152 Sørkjosen Tlf.: 91 80 95 24 toribirk@online.no

Sogn og Fjordane: Leder: Styrk A. Hofslundsengen Hofslundsengen Trafikkskule AS Fossetunet 4 6856 Sogndal Tlf.: 41 49 34 13 atlsogf@gmail.com

Vestfold: Leder: Glenn Ronny Edvardsen Eians Horten Storgata 23 3181 Horten Tlf.: 47 35 30 04 post@trafikkskolehorten.no

Sør-Trøndelag: Leder: Jøran Edvardsen c/o Heimdal Trafikkskole AS Postboks 70 7472 Trondheim Tlf.: 98 02 07 50 jrse2@hotmail

Østfold: Leder: Espen Hansen Team Antonsen Hvaler Trafikkskole AS Søndre Skipstad 3 1684 Vesterøy Tlf.: 91 64 24 54 espen@teamhvaler.no

LANDSSTYRET

KALENDER

Styreleder Ann Kristin Thomte annkristin@thomte.no tlf. 918 33 454

HC-fagseminar 10.-11. november 2016 Quality Airport Hotel Gardermoen

Nestleder Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com tlf. 906 46 662 Styremedlemmer Per Boberg per@juliussen.no tlf. 450 08 250 Per Ove Sercan Husevik per.ove.husevik@sklbb.no tlf. 913 33 875 Richard Sommerseth richasom@online.no tlf. 920 49 566

UTGIVERPLAN 2017 Nr. 2 ca. uke 43

Oppland: Leder: Anne Kristin Tollefsen Felgen Trafikkskole Fåberg gata 106 2615 Lillehammer Tlf.: 61 25 01 90 anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

Halvside 1 innrykk kr. 6.000,2 innrykk kr. 10.200,Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

Varamedlemmer Tommy Bogstrand tb@nnts.no tlf. 977 47 149

Oppsett hjemmeside-kurs 16. november 2016 ATL, Ryensvingen 15 Trafikkskoledrifts-kurs fra januar 2017 Lederkonferansen 2.-3.februar 2017 Tungbilseminar an/feb. 2017/ MC-fagdag mars i forb. med MC-messa 2017

Følg med i kalenderen på atl.no

Anette Malthun Kofoed amko@berg-hansen.no tlf. 975 87 999

ATL ER MEDLEM AV

Opplag: 2000 eksemplarer Nytt tilbud! Medlemsrabatt på annonsering: 20% EFA Europäischen Fahrlehrer Assoziation

ATL ønsker alle en fredelig jul og et gledelig nytt år!

NTU Nordisk Trafikskole Union

Trafikkskolen 2-2016 | 35

B Retur: Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Postboks 144 Manglerud, 0612 Oslo

Kampanjerente 1,49 %

Sørg foratatelevene elevenedine dinefårfår gode vaner.

Sørg for gode vaner Ferdig utstyrt A-KlasseAMG180 AMG Plus Plus-pakke med fabrikkmontert kjøreskolepakke Fra Kundebesparelse A-Klasse med fabrikkmontert kjøreskolepakke

kun

314.000,-

A 180 AMG Plus

343.000,-

29.000,-

• Pedalsett • Ekstra innvendig speil • Ekstra utvendig speil • AMG Line • Stor 8” fargeskjerm • Ryggekamera

Spar 52.000,NYHET! Ny og bedre kjøreskoleavtale:

31.490,-

• LED Hovedlys • Lys- og siktpakke • DAB+ med bluetooth handsfree • Forberedelse for Garmin navi.

• Sportsseter og sort taktrekk • Midtarmlene og skiluke

5 år / 200.000km*

AMG Plus-pakke inneholder; • Lys- og siktpakke • Ryggekamera • LED hovedlys • DAB+ med bluetooth handsfree • 8” fargedisplay • Skiluke Forberedelse for Garmin navi.

• 122 Hk • Bensinturbo • 3-eiket sportsratt • 18” Lettmetallfelger • • Sportsratt iSetekomfortpakke skinn • Sort taktrekk • Sportsunderstell • Sportsseter • Diamond Grill • 18” lettmetallfelger • Senket sportsunderstell • AMG-styling

NYHET! Ny og bedre kjøreskoleavtale:

5 år din / 200.000km* Finn lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Nom. kampanjerente 1,49 % gjelder i 3 år. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,73 l/mil. CO2-utslipp: 99-171 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudt modell. *Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Nom. kampanjerente 1,49 % gjelder i 3 år. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,73 l/mil. CO2-utslipp: 99-171 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudt modell.

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

15.02.2016 15.58

22.09.2016 14.13