Stad Skipstunnel

STA D S KIPS T UNNEL —

2

STA D S KIPS T UNNEL —

S TA D S K I PS T U N N EL —

2

3

Stad skipstunnel er realiseringen av verdens første skipstunnel, lokalisert på Stadhalvøya i Norge, helt vest i havet (se kart bakerst i brosjyren). Havet utenfor, Stadhavet, er kjent som det mest værharde området langs norskekysten. Med skipstunnelen omgår man det fryktede havstykket rundt Stad, og legger til rette for nye muligheter innen skipsfart, næringsliv og turisme langs kysten.

Prosjektledelse

Kontakt

Stad skipstunnel

Prosjektansvarlig: Ottar Nygård

Prosjektleder Randi P.

v/ Nordfjord vekst

Prosjektleder: Randi P.

Humborstad

Gate 1 nr 119

Humborstad

Epost: randi@nordfjordvekst.no

6700 Måløy

Lys i enden av tunnelen — Den 21. mars 2013 lovte statsminister Jens Stoltenberg 1 milliard i Nasjonal transportplan til bygging av Stad skipstunnel.

11. juni samme år vedtok et samlet Storting dette. Siden denne gledelige nyheten kom så har vi i prosjektgruppa for Stad skipstunnel opplevd stor nasjonal og internasjonal interesse rundt dette viktige og nyskapende prosjektet. Verdens første skipstunnel skaper overskrifter i både norske og internasjonale toneangivende medier.

Stad skipstunnel er verdens første skipstunnel! Det finnes en mindre tunnel for lektere og mindre båter som ble bygd for 100 år siden i sør-Frankrike (Le Rove tunnelen).

Men en skipstunnel med så store dimensjoner som kan ta fartøy i overkant av 16 000 tonn har aldri blitt bygd før. Dette gjør Stad skipstunnel til et unikt prosjekt som vil være med å sette Norge på kartet. Vi er derfor sikre på at Stad skipstunnel også vil bli en stor turistattraksjon.

www.skipstunnel.no

Brosjyren er utarbeidet av, fremside-foto: Fotograf Lasse Fløde www.lassefloede.com Design/layout: Jørn-Tore Sande

Men hvorfor en skipstunnel er det mange som spør. Sikkerhet og trygghet for de som ferdes langs kysten er selvfølgelig det aller viktigste argumentet, men Stad skipstunnel er også viktig med tanke på næringsutvikling langs kysten. Det er i dag svært mye både nasjonal og internasjonal

næringsrelatert trafikk rundt Stad, og Stad skipstunnel er helt nødvendig for å sikre god fremkommelighet og regularitet for sjøtransport rundt Stad.

Vi sliter med dårlig kommunikasjon langs kysten. Kommunikasjonene hindrer pendling og gir små og usammenhengende bo- og arbeidsmarkeder. Vi har i dag hurtigbåt mellom Bergen og Selje. Hurtigbåten stopper i Selje fordi hurtigbåtene ikke får sertifisering over det værutsatte og farlige Stadhavet. Med en skipstunnel gjennom Stad vil man kunne etablere en ny sammenhengende hurtigbåtrute fra Bergen til Ålesund, og i framtiden videre til Trondheim.

Med denne hurtigbåtforbindelsen vil man få regionforstørring og et større og mer robust bo-, service- og arbeidsmarked fra Ålesund, via verftsindustrien og den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til Måløy, en av landets viktigste fiskerihavner og en by med mange gründere.

Havet ligger der «ferdig saltet og strødd», uten særlige kostnader til vedlikehold. La oss ta det i bruk. Få godstransporten ut av landeveien og spar miljøet og veinettet.

Stad skipstunnel er et unikt og viktig nasjonalt prosjekt. Den knytter kysten sammen. Stad skipstunnel er på mange måter «the missing link» på kysten vår. La oss komme i gang med planleggingen og byggingen av verdens første skipstunnel nå!

Prosjektansvarlig Ottar Nygård Prosjektleder Randi P. Humborstad

4

Fo t o : T ho mas Bi c khardt

høflig takke for dansen.

ligget der. Historien viser at løsningen lenge har ligget klar. Nå er tiden inne for å gjøre det til realitet, skrive ny historie og

nel på Stadlandet. Under andre verdenskrig la den tyske okkupasjonsmakten planer for en slik skipstunnel. Behovet har alltid

alle har kommet hjem, slik er det - havet tar. Allerede i årene rundt 1870 fantes planer og skisser for bygging av en skipstun-

over fjellet for å slippe å seile rundt. Mang en kone har speidet, ventet og håpt mens hennes kjære jakter det havet gir. Ikke

en heftig og farlig dans. Havstykket er beundret - og fryktet. Slik har det alltid vært. Selv hardbarka vikinger drog båtene

med bølgene som trofaste følgesvenner. Mer enn noe annet sted på skipsleia langs kysten, byr været her sjøfarende opp til

Stad, halvøya helt der vest, har satt sjøbein der den strekker seg ut i det frådende Stadhavet. Her er det vinden som styrer,

STA D S KIPS T UNNEL —

5

S TA D S K I PS T U N N EL —

STA D S KIPS T UNNEL —

S TA D S K I PS T U N N EL —

6

HvoRFOR bygge Stad Skipstunnel — Trygghet langs Vestlandskysten Stadhavet er det mest værutsatte og farligste havstykket vi har langs norskekysten.

Kombinasjonen av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper spesielt komplekse og uventede bølgeforhold. Svært høye bølger opp til 33 meter kommer fra ulike kanter samtidig og skaper kritiske situasjoner.

Forholdene innebærer også at tunge bølger kan henge igjen flere dager etter at vinden har stilnet, noe som igjen fører til vanskelige seilingsforhold selv på stille dager. Kråkenes fyr er den meteorologiske stasjonen i landet med flest stormdøgn, som kan variere fra 45 – 106 døgn pr år.

Dette har opp gjennom årene ført til en rekke skipsforlis med tap av menneskeliv og siden 2. verdenskrig har 34 mennesker mistet livet på Stadhavet. I 2003 var man nær en nasjonal katastrofe da hurtigruteskipet MS Midnatsol fikk motorstopp. MS Midnatsol var kun 100 meter fra land da ankrene til slutt fikk feste.

Stad skipstunnel vil derfor bety mye for sikkerheten til sjøfarende og for tryggheten til pårørende. Prognoser om hyppigere ekstremvær og generell mindre aksept for risiko i samfunnet, øker behovet for tunnelen ytterligere.

Et konteinerskip gjennom Stad skipstunnel kan eksempelvis erstatte 150 trailere på norske overfylte veier. I dag går det mellom Vestlandet og Østlandet, bare på E136 i Romsdalen, ca. 500 trailere pr. døgn.

Seksdobling av sjømatindustrien Rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050», fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) (2012), spår en seksdobling av den norske sjømatnæringen og en omsetningsverdi på 550 milliarder i 2050 (90 mrd. i dag).

En slik formidabel vekst vil by på mange utfordringer, ikke minst innen for infrastruktur og transport. Det vil føre til økt skipstrafikk over det utsatte Stadhavet, og dermed også styrke den samfunnsøkonomiske nytten av en skipstunnel.

Fisk i mær - Fo t o : Pe r E i de

Miljø I dag går mye av varetransporten med trailer noe som i stor grad skyldes ulempene ved å runde det usikre Stadhavet i all slags vær.

Stad skipstunnel vil bidra til å flytte transport og tungtrafikk vekk fra et tungt belastet veinett. Dette vil spare både driftsutgifter og miljø, og føre til mindre slitasje på veinettet.

7

STA D S KIPS T UNNEL —

8

S TA D S K I PS T U N N EL —

9

Næringsinteresser For næringslivet vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god. Det er i dag svært mye både nasjonal og internasjonal næringsrelatert trafikk rundt Stad, bl.a. innen fiskeri og havbruk, verftsbransjen/maritim industri, bergverk og turisme.

Ved dårlig vær ønsker ikke fiskebåtene å gå rundt Stad for å levere, grunnet ventetid og kvalitetsforringelse på fangsten.

Det blir da færre aktuelle mottakssteder og fiskerne får dårligere priser. I tillegg blir fangst som kunne vært levert til konsumanvendelse levert til mel/oljeproduksjon grunnet lang ventetid om bord.

Ulstein Verft - F ot o: L as s e Fl ø de

SINTEF Bedriftsutvikling har kommet til at det totalt ikke er urealistisk at fiskeriene årlig taper i størrelsesorden 3040 millioner kroner grunnet vanskelig passering rundt Stad. Også oppdretsnæringen har tapte inntekter grunnet ventetid/dødtid i fabrikk.

Lakseselskapet Marine Harvest for eksempel har sitt lakseslakteri på Eggesbønes nord for Stad, og de fleste av sine oppdrettsanlegg sør for Stad. De har en årlig

omsetning i regionen på ca. 2 mrd. og ca. 1500 båtpasseringer rundt Stad i året (2012). Marine Harvest oppgir at de årlig taper ca. 2 millioner kroner pga. vanskelig passering rundt Stad.

Utvikling av regionen Stad skipstunnel vil gi positive ringvirkninger for en region med et uutnyttet potensiale for vekst og næringsutvikling. Utfordringen har vært de dårlige kommunikasjonene som hindrer pendling langs kysten og gir små og usammenhengende bo- og arbeidsmarkeder.

Med en skipstunnel gjennom Stad vil man etablere ny sammenhengende hurtigbåtrute mellom Bergen og Ålesund. Og i framtiden vil det være fullt mulig å få til en sammenhengende hurtigbåtrute mellom Stavanger og Trondheim.

Et slikt hurtigbåttilbud vil lime sammen vestlandskysten som i dag er effektivt delt i to, og det vil kunne være mulig å dagpendle mellom kommunene nord og sør for Stad. Man får da en større bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via verftsindustrien (den maritime klyngen) på Sunnmøre til Måløy (en av landets viktigste fiskerihavner). Tunnelen vil også gjøre det enklere å komme seg til flyplass for både næringslivet og innbyggerne. Stad skipstunnel vil åpne for større verdiskaping i form av nye næringsklynger, samarbeid og utvikling over kommunegrenser og fylkesgrenser.

Turistattraksjon Stad skipstunnel blir verdens første skipstunnel, noe som vil bety mye for denne regionen, Vestlandet og Norge som reisemål. Også fritidsbåttrafikken i området vil nyte godt av Stad skipstunnel.

STA D S KIPS T UNNEL —

10

S TA D S K I PS T U N N EL —

11

FENDER

FORTAU

BREDDE:

Stad skipstun n el, M o l de fj o rden - I l l us t r s aj o n: NW 3D

STA D S KIPS T UNNEL —

12

S TA D S K I PS T U N N EL —

13

Hvordan bygge Stad Skipstunnel — Stad skipstunnel vil bli verdens første skipstunnel. Det nærmeste sammenlignbare er Le Rove-tunnelen i SørFrankrike, bygget 1916, men dette er en mindre tunnel for båt- og lektertrafikk. Stad skipstunnel har et større tverrsnitt og kan ta skip i overkant av 16 000 bruttotonn.

Tunnelen skal være stor nok til at fartøy på størrelse med de største hurtigruteskipene kan seile igjennom tunnelen.

Kystverket hevder at prosjektet er fullt mulig å realisere og at bygging av tunnelen er basert på kjent teknologi. I følge Kystverket kan 84% av dagens skipstrafikk bruke tunnelen.

Byggekostnadene er beregnet til ca. 1,6 milliarder kroner.

Metoden for å bygge Stad skipstunnel er i følge Kystverket å gå inn fra toppen av tunnelområdet ved å ta ut en “takskive”, for deretter å sikre taket og videre sprenge seg nedover trinn for trinn. Tunnelløpet tvers gjennom blir så utarbeidet over havnivå, og med tunnelen fortsatt lukket i begge ender. Videre arbeider man seg nedover til tunnelløpet har kommet på riktig dybdenivå. På denne måten kan alt innvendig arbeid gjøres tørt, før man i de siste faser sprenger seg gjennom i begge ender. Det vil bli brukt tung sikring hele veien, med mye bruk av systematisk bolting, sprøytebetong og lokal forsterkning.

Norge har god erfaring med marine konstruksjoner og høy tunnel- og anleggsteknisk kompetanse. I Norge finner man blant annet verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen (24,5 km), og verdens dypeste undersjøiske tunnel, Eiksundtunnelen (287 meter under havoverflaten på det dypeste og 7,7 km lang).

B i l det vi s er Mans ei det , hvo r t unnel en vi l gå gj enno m, f r a K j ø depo l l en t i l Mo l def j o rden. Fo t o : St i g Si l den

STA D S KIPS T UNNEL —

S TA D S K I PS T U N N EL —

14

15

Vikingdrama —

Kråkenes fyr —

Vestkapp —

Sankta Sunniva —

Surfeparadiset —

Stadlandet var et strategisk viktig punkt for Tyskland under andre verdenskrig. Herfra hadde de oversikt på trafikken langs kysten. De vanskelige seilingsforholdene og den konstante trusselen fra allierte fly og ubåter gjorde at den tyske okkupasjonsmakten så på muligheten for en skipstunnel på Stad. Før de kom lenger med planene tok imidlertid krigen slutt. Fortsatt finner man tydelige spor etter krigen rundt om på Stadlandet.

Frykten for sjøstykket rundt Stad fikk selv hardbarka vikinger til å dra skipene over fjellet, over Dragseidet, for å slippe å seile rundt halvøya.

I år 997 samlet Kong Olav Tryggvason menn fra fire fylker på Dragseidet. Han gav de hedenske vikingene et valg. Ta den nye troen, kristendommen, eller kjemp en dødens kamp mot kongens hær. Fire fylker ble tvangskristnet denne dagen.

Begynnelsen på slutten for vikingtiden som vi kjenner den.

Langs kysten har fyrhusene ligget som trygge holdepunkt for sjøfarende. I dag har flere av dem funnet nye bruksområder. Kråkenes fyr i Vågsøy er i dag et sted for ro og ettertanke. Med rom til leie og masasjebenken stående klar i fyrtårnet ligger alt til rette for en spektakulær opplevelse, mens bølgene fra høststormene slår opp til stuevinduet på fyrhuset som ligger 50 meter over havet.

Helt ytterst på Stadhalvøya ligger Vestkapp - Norges vestligste fjellplatå. På det flate platået, 495 meter over havet, er usikten unik; en panorama-utsikt i alle himmelretninger. I 2009 ble det bygget en værradar øverst på platået. Radaren gir verdifulle målinger, ikke minst for de sjøfarende. På sokkelen kan man lese et dikt, en hilsen til ære for de mange som har mistet livet på havet.

Ifølge legenden kom en irsk prinsesse i land på øya Selja, da hun på flukt fra hedenske vikinger rømte fra landet i båter uten hverken segl eller årer. Da vikinger på nytt truet, bad de til Gud om å la fjellet rase over seg.

Senere ble Sunnivas levninger funnet og etterhvert bragt til Bergen. Et kloster ble senere bygget på øya, og er idag et populært mål for tilreisende turister og pilgrimer. Sankta Sunniva er ikke bare norges eneste kvinnelige helgen, men også skytsengel for skipstrafikken.Sommeren 2013 ble en statue av Sunniva avduket på torget i Selje.

Der står hun og speider utover havet, mot øya hvor hun fant sitt hvilested.

De oppsøker det andre i alle tider har forsøkt å unngå. Surferne.

Bølgeriderne. Stadlandet har med sine sanddekte viker blitt et eksotisk paradis for surfere. Bølgene slår trofast mot land og lokker til seg surfere fra hele verden. I Hoddevika snirkler den smale veien seg målrettet ned mot havet. En gruppe sortkledde rusler nedover med hvite brett under armene. Der nede venter bølgene bølgene fra det frykta Stadhavet.

Alle foto: La sse Fløde

Krigen —

STA D S KIPS T UNNEL —

16

S TA D S K I PS T U N N EL —

17

Årstida skifter til hardare kår.

Stormande vindar I vinternatt rår.

Havet seg reiser med kvitkruna krans, kastar seg inn i den villaste dans.

Her siglde folket i krig og i fred.

Mange det var som i havet gjekk ned.

Fiskaren hausta den rikdom det gav, dette forunderleg kravstore hav.

Fo t o : P er E i d e

Utdrag fra diktet ‘Havet seg reiser’ av Rolf J. Stave. Til minne om de omkomne på Stadhavet, kan diktet leses på værradaren på Vestkapp.

STA D S KIPS T UNNEL —

18

S TA D S K I PS T U N N EL —

19

www.skipstunnel . no