Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Ă…RSMELDING 2014 Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

1

Innhald 1. 2.

STYRELEIAR HAR ORDET 4 HISTORIKK OG SKILDRING AV VERKSEMDA 5

3. IDEOLOGI 4.

6

ORGANISERING AV KRISESENTERTILBODET I S. OG FJ. 6 4.1. Samarbeidsutvalet 7 4.2. Krisesentertilbod til menn 7 4.3. Desentralisert dagtilbod 7 4.4. Målgrupper 7

5. KRISESENTERET SITT TILBOD 8 5.1. Bebuarar 8 5.2. Dagbrukarar 8 5.3. Brukarar med minoritetsbakgrunn 8 5.4. Brukarar med funksjonshemming 8 5.5. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar 9 5.6. Barn på Krisesenteret 9 5.7. Aktivitetar for brukarane 10 5.8. Rettshjelpstilbod 10 6. LOKALE 6.1. 6.2. 6.3. 6.4 7. STATISTIKK 7.1. 7.2. 7.3. 7.4. 7.5.

Nytt hus i 2011 Det gamle huset Overgangsbustader Fysisk sikring

Bebuarar Overnattingsdøgn Dagbesøk Telefonhenvendingar Årsak til telefonhenvendingar

8. ORGANISASJON 8.1. Stifting 8.2. Styret for Stiftinga 8.3. Styret sitt arbeid 2014 8.4. Krisesentersekretariatet 8.5. Etisk Råd-retningslinjer 8.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane

11 11 11 11

13 13 13 14 14

15 15 15 15 15 15

3

9. DRIFT OG ØKONOMI 9.1. Finansiering 9.2. Samarbeidskommunane 9.3. Helse, Miljø og Tryggleik 9.3.1 Mål for verksemda 9.4. Rekneskap og revisjon 9.5. Gåver

16 16 16 16 16 16

10. TILSETTE 10.1. 10.2. 10.3. 10.4. 10.5.

17 17 17 18 18

Ordningar for tilsette Teieplikt og opplysningsplikt Kompetanse Fagutvikling Kurs i 2014

11. KONFERANSAR I ORGANISASJONEN 11.1. Nordiske Kvinner mot vold 11.2. Årsmøte Krisesentersekretariatet

19 19

12. INFORMASJON OG SAMARBEID 12.1. Marknadsføring 12.2. Verv og nettverksarbeid 12.3. Samarbeid med andre instansar

19 19 19

13.

VEDTEKTER FOR STIFTINGA 20

14.

ÅRSREKNESKAP 2014 22

15.

REVISJONSMELDING 28

1. Styreleiar har ordet Året 2014 har peika seg ut som det året vi på Krisesenteret i Sogn og Fjordane har sett ein tydeleg auke i tal barn som er utsette for vald i familiane sine. Dette er ei trist utvikling! I tillegg ser vi også at valden som praktiserast er grovare, og vi ser ei markant auke i reelle drapstruslar mot kvinner og barn. Vi såg også i 2013 at talet på kvinner og barn som har fåttalvorlege psykiske lidingar som følgje av valden, hadde ei markant auke frå tidlegare år. I 2014 har vi diverre sett at dette ikkje berre var eit eingongs fenomen, men at auken har halde fram. Det er viktig for både krise senteret, organisasjonar, offentlege til sette og enkeltmenneske i kommunane i Sogn og Fjordane å ha eit vakent blikk for kva tilhøve barn lever i med familien sin, og «nabokjerringa» i den positive betydinga av om grepet bør få tilbake sin renessanse. Det er positivt at fleire kommunar no har utarbeidd eigne handlingsplanar for korleis å avdekke vald i nære relasjonar. Vi minner for øvrig om at handlingsplanar i seg sjølv ikkje er ein tryggleik – det er først når planane omsettast i praksis at dei blir ei støtte for dei mange som i dag må søke tilflukt på krisesenteret. Det engelske ordtaket «The proof of the pudding is in the eating» er ei nyttig påminning i så måte, og berre ved konkret omsetting av planane i praksis kan djupt tragiske hendingar hindrast.

av våre tilsette, og rettar ein stor takk for det arbeidet dei utfører. Vi er også i år stolte over å kunne vise til ein ryddig økonomi, og held budsjettrammene som er skissert utan at dette har gått ut over kvalitet. I denne samanhengen vil vi nok ein gang rette stor takk til frivillige privatpersonar og organisasjonar som også i år har bidrege med gåver, både økonomiske og andre. I tillegg til at dette har gitt mulegheit for leikar og ekstra aktivitetstiltak for borna, har engasjementet frå desse også ført til at tilbodet ved krisesenteret er blitt meir synleg for dei som treng vår hjelp og støtte, og dette har stor betyding. Vi ynskjer også å takke Choice hotella i Florø for også i år å stå for den eineståande innsamlinga av julegåver til barna som måtte være på krisesenteret jula i staden for i eit trygt og varmt heimemiljø. Vi sender ei stor takk til alle som sendte gåver gjennom denne aksjonen, og gjorde til at jula vart litt betre for barna enn det kunne sjå ut for dei i forkant av høgtida.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har i 2014 halde fram med det omfattande sikkerheits- og tryggleiksarbeidet ved senteret. For at dette arbeidet skal ha ein reell effekt for dei som treng hjelpa vår, har det vore særs viktig med kvalitets messig godt miljøarbeid. Vi arbeider etter våre gode og kreative aktivitets- og oppfølgingsplanar, og spesielt har vi lagt vekt på å ivareta borna i den unntakstilstanden dei lever i på senteret. Under opphaldet hos oss har vi fokus på å starte eit kvalitativt godt gjenopprettings - arbeid med tanke på å trygge barna.

Sidan 2010 har vi hatt eit desentralisert dagtilbod i Nordfjord, med eit kontor lokalisert i Stryn som har vore drifta av krisesenterrørsla i Stryn og Krisesenteret. Tilbodet var lite nytta, og etter to evalueringar og ei tilråding frå Samarbeidsutvalet i fylket, vart det i 2014 avgjort å legge ned dette kontoret. Styret vil rette ei stor takk til Krisesenterrørsla i Stryn, som har halde stødig fast på dagtilbodet, og sett til at kontoret har vore bemanna nokre timar kvar dag sidan oppstartinga, og hatt vakttelefonordning. Vi held fram med ei ambulerande ordning for dagtilbodet både i Nordfjord og Sogn, der ein av dei tilsette reiser ut til den aktuelle kommunen når nokon ynskjer det. Også dette tilbodet er avgrensa då det vert lite nytta.

Det er framleis få menn som tek kontakt for å søke skydd og døgnopphald ved vårt særskilde tilrettelagte tilbod for dette. Nokre få menn tek kontakt via vårt telefontilbod for sporadiske samtaler og råd, og eit par har vore dagbrukarar i avgrensa periodar. Tilbodet til menn har hittil vore eit servicetilbod frå krisesenteret til kommunane, og vi har fram til no ikkje tatt betalt av kommunane for dette. Det er altså som vanleg kvinnene som dominerer statistikken over kven som søkjer hjelp på krisesenteret – både nasjonalt og hos oss i Sogn og Fjordane. Av 89 personar som hadde opphald på Krisesenteret i Sogn og Fjordane i 2014, var det ein mann og 40 barn.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane takkar kommunane i fylket for eit godt samarbeid i året som er gått. Vi ser eit slikt samarbeid som svært viktig, både for å avhjelpe med dei personlege belastningane som den enkelte opplever når ein er utsatt for vald i heimen sin, og for gjennom førebyggande arbeid å redusere dei økonomiske kostnadene konsekvensen av vald i nære relasjonar påfører samfunnet. Tal som viser slike kostnadar er svimlande, og ein kartlegging utført av Vista Analyse fastslår at dei samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjonar i Norge i år 2010 låg i området 4,5 – 6 milliardar kronar! Av dette er direkte offentlege utgifter, som ressursar til politiarbeid, rettssaker, krisesentre, barnevern, helsearbeid, tannlegar og alle andre offentlege instansar som er involvert, fastslått til den nette sum av 2,0- 2,4 milliardar kroner. Kostnadene for barnevernet er den største posten her (Vista analyse, Rapport 2012/41).

Med åra har vi også fått innblikk i ein destruktiv internasjonal trend; vi har fått merka det harde livet utanfor Norge, med tanke på kvinner som har vore utsette for grotesk menneskehandel. Desse kvinnene har rett til hjelp ved krisesentra i landet via det såkalla Rosa-prosjektet, men bare om dei synleggjer at dei prøver å komme seg ut av det livsfarlege spelet dei er fanga i. Dersom kvinnene politimelder bakmennene har staten lova at saka deira skal etterforskast av politiet. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har tatt sin del av ansvaret også i år, og møtet med desse kvinnene har opna døra til ei kynisk verksemd. Dei tilsette har hatt svært krevjande oppgåver knytt til dette. Gjennom heilt naudsynt spesialisert kompetanseheving og rettleiing har dei fått auka kunnskap om og trening i korleis møte og hjelpe desse kvinnene og borna deira på senteret, medan dei ventar på politiet si etterforsking av tilhøva. Det å arbeide med menneske som har vore utsette for grov vald og overgrep påført av eit anna menneske med hensikt, er spesielt og krevjande anten det er norske eller utanlandske kvinner, og dei tilsette treng også spesialisert kunnskap om traumearbeid, samt om betyding av samhandling, relasjonsdanning og kommunikasjon – både norsk og multikulturell. Vi held kompetansefana høgt også her, og vi har i dag ei personalgruppe med mot og handlingskompetanse til å ta fatt i desse utfordringane. Styret er stolte

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane er glade for framleis å kunne vere ein viktig bidragsytar i å avhjelpe kommunane i Sogn og Fjordane med å oppfylle krava i Krisesenterlova. Saman kan vi gje eit trygt, og fagleg og mellommenneskelig godt tilbod for vaksne og barn som er på flukt frå heimane sine. Innbyggarane i Sogn og Fjordane skal alltid kunne vere trygge på at arbeidet ved Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane vil bære preg av kvalitet, tryggleik og hjartevarme. Med helsing

Siv Førde 4

2. Historikk og skildring av verksemda Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla. Vi har 30-års jubileum i 2015 Drifta av Krisesenteret var basert på tilskot frå kommunane i Sogn og Fjordane, Staten, Fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag/organisasjonar. Det var den gong frivilleg for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje. Det var utarbeidd retningslinjer frå Bufdir (Barne,ungdoms og familiedirektoratet) i høve finansiering av krisesentra, der kommunane var sterkt tilrådd å yte tilskot til krisesenteret. Staststilskotet på 80 % av budsjettet var øyremerka og betalt direkte til Krisesenteret. Vi søkte kvart år til kommunane i Sogn og Fjordane om å betale 20 % av budsjettet. Søknadssummen vart fordelt på kommunane etter innbyggartal. Kommunetilskotet vi fekk var utløysande for statstilskot, så dersom det var kommunar som ikkje ytte tilskot eller ytte mindre enn det var søkt om, så vart statstilskotet redusert tilsvarande. I 2010 vart Krisesentertilbodet lovfesta gjennom Krisesenterlova. Intensjonen med lova var å sikre tilbodet som har vist seg å vere eit svært godt tilbod for voldsutsette. Kommunane vart med denne lova ansvarleg for at alle menneske har eit krisesentertilbod. Statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet til kommunane som gjennom krisesenterlova vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet Etter lovfestinga har Krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos krisesentra vart utfordra av nye perspektiv, som bl.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra i Norge står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar. Drifta av Krisesenteret i Sogn og Fjordane er i tråd med gjeldande lover som er relevante for vår verksemd. I 2011 flytte vi inn i nytt hus som er bygd for formålet, og er tilrettelagt for funksjonshemma. Vi har eit utstrakt og godt samarbeid med andre instansar i oppfølgingsarbeidet med brukarane av tilbodet vårt.

5

3. Ideologi Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform Krisesenterlova 2010 gir også menn rett til eit krisesentertilbod med bakgrunn i likestillingslova. Krisesentertilbodet skal gi eit likeverdig tilbod til både kvinner og menn. Ny organisasjonsstruktur, - omorganisering, kompetansekrav, arbeidsmetodar, arbeidsoppgåver og nye krav til krisesentertilbodet endrar ikkje den ideologiske plattforma som vi arbeider ut i frå. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få den hjelpa dei har behov for. Dei skal møtast med respekt, omsorg og forståing på eigne premissar, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp hos. Menneske som er utsette for vold , truslar eller andre krenkingar i nære relasjonar skal etter lova ha rett på vern. Krisesenteret skal være eit tilbod til dei som søker vern frå vold og overgrep, uavhengig av kva kommune dei høyrer til. Brukarar skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til: - Respekt, likeverd, demokrati og humanisme - Tryggleik - Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom - Privatliv. Eit liv utan vold og seksuelle overgrep - Vern - Arbeid - Helse Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar - og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.

4. Organisering av krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane Alle kommunar er etter lova pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, men kommunane kan sjølv velje korleis dei ynskjer å organisere dette. Det er i dag 46 krisesenter i Norge. Nokre av krisesentra er lagt under kommunal drift etter at Krisesenterlova kom i 2010 og nokre er omdanna til interkommunale selskap. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå. Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå vår vertskommune Flora. Vertskommunen kjøper igjen tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har vald stifting som organisasjonsmodell for senteret. Dette fordi denne modellen har vist seg godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med verdigrunnlaget og ideologien vår. Krisesenteret har opparbeidd verdifull kompetanse gjennom 30 år med krisesenterdrift, og har vore/er det einaste krisesenteret i fylket. Vår erfaring er at det ikkje er grunnlag for fleire senter i Sogn og Fjordane. Dette fordi vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Tilbakemeldingar frå menneske som søker hjelp viser at dei ynskjer større geografisk avstand til Krisesenteret for å sikre behovet for anonymitet. Senteret har hatt eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane. 6

4.1. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Samarbeidsutvalet består av fylgjande representantar: Norunn Stavø, Kommunalsjef, Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal, Helse og Sosialsjef, Gaular Kommune Jostein Aanestad, Rådmann , Sogndal Kommune Åse Elin Hole, Kommunalsjef, Selje Kommune Jens Kristian Lundeland, Kommunalsjef, Gulen Kommune Trude Gulbranson, Sekretær for Utvalet, Omsorgsfagleg rådgjevar, Flora Kommune Samarbeidsutvalet sine oppgåver: • Utvikling av krisesentertenestene • Utvikling av samarbeidet mellom krisesenteret og tenester i samarbeidskommunane • Uttale seg i høve budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding • Evaluere samarbeidsavtala og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale. Dagleg leiar på Krisesenteret har møte og uttalerett i Samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i Samarbeidsutvalet og har lagt til rette for rapportering og informasjon om krisesenteret etter avtale med vertskommunen.

4.2. Krisesentertilbod til menn I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit eige husvære som står disponibelt for menn som treng butilbodet vårt. Den døgnope krisetelefonen er open for begge kjønn. Vi har ein mannlig medarbeidar i 50 % stilling som har ansvar for å fylgje opp menn som tek kontakt, i tillegg til personalet elles. Tilbodet til menn har vore svært lite brukt. Viser til statistikken i Årsmeldinga.

4.3. Desentralisert dagtilbod Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. På grunn av store avstandar i vårt fylke er ikkje dagtilbodet vårt i Florø like tilgjengelig for alle. Krisesenteret har difor eit ambulerande dagtilbod der tilsette på Krisesenteret reiser ut til andre kommunar ved behov og etter avtale. Når vi får telefonar frå personar som treng råd og rettleiing informerer vi om dette tilbodet, men få ynskjer å bruke det. Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Sjølv om reisetida kan vere lang vel dei fleste å komme til samtale på Krisesenteret i Florø. Av frykt for voldsutøvar og for å bli sett av andre kjente er det mange som ynskjer større avstand til Krisesenteret. Krisesenteret hadde eit fast bemanna kontor i Stryn som skulle gje folk i Nordfjordregionen eit lettare tilgjengeleg samtaletilbod. Tilbodet vart ikkje brukt, så det vart avvikla i 2014

4.4. Målgrupper Krisesenteret er pålagt gjennom lova å ta imot alle voldsutsette som treng tilbodet vårt, også menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap. Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova.

7

5. Krisesenteret sitt tilbod • • • • • • • •

Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet. Butilbod for voldsutsette vaksne, og barna deira, i ein krisesituasjon Samtalar, råd/rettleiing Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes medisinsk behandlingsapparat, Politi, NAV, Familiekontor, o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd/rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m. Rådgiving frå ein av senteret sine eigne erfarne advokatar ved behov Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov

Voldsutsette har behov for omsorg, tryggleik, informasjon om kva muligheiter dei har, saman med støtte og hjelp til å ta gode val i en vanskeleg livssituasjon. Alle tenestene våre er gratis for brukarane. 5.1. Bebuarar Voldsutsette som kjem til Krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Vi har målsetting om at opphald ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt i samråd med bebuaren. og hjelpetiltak sett i verk så snart som mogleg. Nokre vert likevel buande på senteret i mange månader av ulike årsaker. Årsaka kan til dømes vere truslar og forfølging eller mangel på bustader. På senteret vert det gjeve hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Det er gratis opphald og mat for alle bebuarane på Krisesenteret. 5.2. Dagbrukarar Dette kan vere personar som tidlegare har budd på Krisesenteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Fleire av desse er utanlandske som ikkje har familie og har lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Andre oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet vårt kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 1/2 time. Kvinner frå kystkommunane bruker rutebåt for å komme seg til Krisesenteret med reisetid på under 1 time. 5.3. Brukarar med minoritetsbakgrunn Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på nettverk/familie, språkproblem, lite kjennskap til det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Menneske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe. Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av opphaldsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovlig opphald i landet I 2014 var 64,4 % av bebuarane som budde på senteret av utanlandsk opphav. Nær halvparten av desse var gift med norske menn. 5.4. Brukarar med funksjonshemming Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemidlar, mat, medisinar og naudsynte helsetenester. Mange personar med funksjonshemming har eit dårleg sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg lav inntekt eller uføretrygd og dermed dårleg økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi god hjelp og støtte i akuttfasa og oppfølging i re-etableringsfasa dersom ein har behov for det. Krisesenterhuset er tilpassa brukarar med funksjonshemming. Vi har bebuarrom med bad 8

som er tilrettelagt og alle fellesromma i 1.etasje er tilgjengeleg for rullestolbrukarar. Vi samarbeider ofte med omsorgstenesta i kommunane når menneske med funksjonsnedsetjingar nyttar butilbodet vårt. Alle menneske har rett til hjelp som er tilpassa deira behov. 5.5. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar som er utsette for vold er ei sårbar gruppe som også har rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske som er i aktiv rus. Menneske med psykiske lidingar er også svært utsette for truslar, vold og overgrep. Krisesenteret skal gi eit tilbod til alle voldsutsette, men det er ei utfordring dersom dei er i aktiv rus, og har ei åtferd som kan opplevast som både truande, skremmande og belastande for dei kvinnene og barna som bur på senteret og som sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. Mange rusavhengige har opplevd så mykje vold, seksuelle overgrep og mishandling, at dei ikkje maktar tanken på eit rusfritt liv. Også denne gruppa har rett til å bli møtt med respekt, av kompetent personale og med adekvat hjelp. Det er vanskelig å tilby gode tenester til denne målgruppa når det ikkje er mulig å fysisk skjerme brukarar med utfordrande åtferd frå andre brukarar. Spesielt gjeld dette barna som oppheld seg på senteret På krisesenteret i Sogn og Fjordane er ikkje lokalitetane slik i dag at vi kan gi naudsynt skjerming for voldsutsette kvinner med utfordrande rus- eller sjukdomsrelatert åtferd. For kvinner med uttalte psykotiske symptomar, betydeleg agitasjon/uro eller akutt abstinens, må spesialisthelsetenesta også sikre overnatting. Krisesenteret kan likevel bistå i voldssaka. Eit nytt hus er under planlegging med overgangshusvære (sjå punkt 6.3.) for brukarar som treng oppfølging over lenger tid. I dette huset vil vi også kunne tilby desse sårbare gruppene eit meir skjerma tilbod. Utfordringa med denne sårbare gruppa i eit bufellesskap omfattar ikkje menn . Det er svært få menn som søker vern på Krisesenteret og dei har eige husvære og tek ikkje del i eit bufellesskap. I alle saker under alle omstende er eit godt samarbeid med rusvernet og psykisk/ helsevern heilt avgjerande for å kunne gi voldsutsette med rusproblem eller psykiske lidingar eit likeverdig og godt tilbod. 5.6. Barna på Krisesenteret Kommunen skal syte for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og ska også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod. Barn som kjem til Krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne som dei kjem saman med. Barna på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Vi har leikerom på senteret og trygt uteområde for barna. Vi har ein person med barnefagleg kompetanse i 100 % stilling som har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette på Krisesenteret får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i barn som lever med vold i familien. Vi samarbeider med skule/barnehage og også med hjelpeapparatet elles når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna. skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. I møte med kriseramma barn og forelder på senteret har vi bl.a. fokus på fylgjande: - Omsorg, respekt og forståing - Utarbeiding av tryggleiksplan for barn og den forelderen dei kjem saman med - Gyldiggjering av barna sine erfaringar - Trygge, støtte, gi håp, meining og samanheng - Plassering av ansvar og ta bort skuld - Mektiggjering av barnet- sjølvtillit og pågangsmot - Bearbeiding av vonde opplevingar - Skape endring/ lære nye ferdigheiter - at barna skal skjermast mot å høyre på andre voksne sine voldshistoriar. - Skape gode opplevingar som kan bidra til å støtte barna i prosessen med å etablere indre tryggleik, styrke og god sjølvkjensle. - Barnet skal vere førebudd på framtida etter opphaldet på Krisesenteret. - Oppfølging ved behov etter opphaldet på Krisesenteret. Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar medan dei bur på senteret. Barn frå kommunar utanfor vertskommunen går på skule i Florø under opphaldet. Når det er korte opphald og familien skal tilbake til heimkommunen samarbeidar vi med heimeskulen om lekser. Vi har mange ulike aktivitetar for barna på senteret.

9

5.7. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2014 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarar på Krisesenteret, og har utvida aktivitetstilbodet både til vaksne og barn. Krisesenteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis. Vi arrangerer: - bowling i bowlinghallen - turar for barn og vaksne saman med personalet - ulike formingsaktivitetar på senteret, t.d. maling, teikning, tekstil, snekring m.m. Vi har eit hobbyrom og ei snekkerbu på senteret - bingokveldar. Premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø - filmkveldar for både vaksne og barn. - barnegrupper med ulike tema - samtalegrupper for kvinner - yogakveldar for vaksne, med instruktør - zumba - Kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar. Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar også andre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg.

5.8. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Justis- og Beredskapsdepartementet til Spesielle rettshjelpstiltak. Vi har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Advokat Robert Fonn i Førde og advokat Maria Kirkeeide Ravnå i Sogndal har vore faste advokatar sidan vi starta med denne ordninga. Maria Ravnå har flytta frå fylket og deltek difor ikkje lenger i denne ordninga. Advokat Anette Stegegjerdet Norberg i Sogndal vert frå 2015 knytt til ordninga. Advokatane kan ta konsultasjon både pr. mail/telefon og pr. oppmøte. Advokat Fonn har jamnleg kontordag på Krisesenteret. Personalet får også juridisk rettleiing ved behov. Ei slik desentralisert advokatordning er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket. Vi har fast annonse i alle lokalavisene i Sogn og Fjordane og tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no. I 2014 var det stor auke i talet på personar som nytta tilbodet om juridisk bistand. Tilbodet har vore svært viktig og vellukka og vil bli vidareført.

10

6. Lokale 6.1. Nytt hus i 2011 Krisesenteret flytta inn i nytt hus 1. juni 2011. Huset står på same eigedom som det gamle bygget. Det nye huset har universell utforming og er tilpassa føremålet vårt og stettar alle gjeldande krav i høve standard.. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har det nye huset 20 sengeplassar.

6.2. Det gamle huset Det gamle krisesenterhuset er lite funksjonelt og fyller ikkje krava i krisesenterlova når det gjeld tilrettelegging for alle brukargruppe. Huset har ikkje universell utforming og stettar ikkje krava i arbeids- miljølova. Når Krisesenteret planla og fekk teikna det nye huset var det utifrå at det gamle huset framleis skulle brukast til krisesenterføremål, etter utbetring/ombygging. Fagfolk har i 2014 gjort ein byggteknisk vurdering av huset og tilrår riving. Grunnmuren er svært dårlig og det er store fukt og soppskader i underetasjen. Styret arbeider med å finne eigna løysingar for dette huset både når det gjeld sjølve bygget og bruksområde. Ei av løysingane kan vere å bygge om til overgangsbustader. Jfr. punkt 6.3

6.3. Overgangsbustader Det er eit stort behov for overgangshusvære for brukarar etter opphaldet på Krisesenteret. Dette er eit viktig tiltak i re-etableringsfasa. Eit opphald på Krisesenter er meint å vere mellombels og bør ikkje vere langvarig. Nokre er ikkje klare for å bu på eiga hand, når dei må flytte frå Krisesenteret. Dei treng mykje hjelp og oppfølging i re-etableringsfasa. Mange av brukarane på senteret har også problem med å finne eit akseptabelt butilbod etter opphaldet på Krisesenteret. Mangel på bustad kan også føre til at dei reiser tilbake til voldsutøvar. God oppfølging er heilt avgjerande for å unngå dette. Jurk (Juridisk rådgiving for kvinner) ga ut ein rapport i 2014 der dei tilrår overgangsbustader;- «Krise etter endt opphold på krisesenteret - en rapport om hvordan dette kan unngås». I 2014 starta Krisesenteret i Sogn og Fjordane å planlegge eit nytt bygg med 10 leilegheiter på tomta som stiftinga eig ved sida av krisesenterhuset. Det finst gode tilskotsordningar gjennom Husbanken til slike bustader, og lån skal finansierast gjennom leigeinntekter. Dette bygget vil også kunne løyse utfordringa vår i høve skjerming av sårbare grupper. Fleire krisesenter i Norge har overgangsleilegheiter der brukarar som har behov for det kan bu etter opphaldet på senteret.

6.4. Fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med elektroniske tryggleikstiltak som - videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra. - tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar. - skjerma tilkomst gjennom porten. - oversiktleg, men skjerma uteområde for barn - rørslesensorar ved alle overvåkingskamera - tryggleiksalarm Krisesenteret har interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser, Vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kobla direkte til Alarmsentralen. Vi har brannvarslingsanlegg i begge husa som er kobla saman. Alle tilsette får opplæring i høve tryggleiksrutinar, som t.d. prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Risikokartlegging vert gjort når vi tek imot nye brukarar og dannar grunnlaget for individuell tryggleiksplan Vi har alarm på senteret som er kobla til Alarmsentralen og vidare til politiet. Vi har også bestilt elektronisk portsystem, med monitor til personalavdelinga slik at ingen kan komme inn på området utan å ringe på porten og varsle ankomst. Slik kan vi ha god kontroll på alle som kjem inn på eigedomen.

11

12

7. Statistikk 7.1. Bebuarar 89 personar hadde opphald på krisesenteret i 2014. Av dei 48 kvinner, 1 mann og 40 barn. Dei budde på senteret i til saman 3500 døgn. 64,4 % av bebuarane i 2014 var utanlandske. 9 % av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane. Om lag 6,1 % av dei frå vårt fylke som søkte vern vart vist vidare til andre senter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel

7.2. Overnattingsdøgn Om lag 42 % av brukarane i 2014 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet. Gjennomsnittleg overnattingsdøgn: Kvinner: 37,5 døgn Barn: 35 døgn Vår statistikk og erfaring gjennom mange år viser at brukarane kjem frå alle sosiale lag i samfunnet. Det er ein myte at dei fleste voldsutsette kjem frå miljø med lav sosial status.

7.3. Dagbesøk Av 298 dagbesøk var 23 av besøka av menn. 11 av besøka var oppfølgingsarbeid for tidlegare mannleg bebuar. 8 av besøka var menn som søkte råd i høve kvinner i nærmiljøet/ familien som var utsett for vold. 4 menn søkte hjelp for råd/ rettleiing i høve separasjon/ skilsmisse og barnefordeling

13

7.4. Telefonhenvendingar 1424 telefonar i 2014 var fordelt på: Kvinner: 793 (492 av telefonane var frå offentlege etatar på vegne av kvinner) Menn: 33 (6 av telefonane var offentlege etatar som ringde på vegne av menn som hjelp) Dei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samværsordningar i høve barna. 16 av telefonhenvendingane var menn som ringde på vegne av kvinner som trengde hjelp (familie, veninne,kollega, nabo, etc.) 4 menn har søkt råd og støtte i 2014 fordi dei har vore utsett for psykisk vold. Berre ein av dei hadde behov for vern i butilbodet. 7.5. Årsak til telefonhenvendingane Det er ei uttalt auke i statistikken når det gjeld barn som er utsette for vold, direkte eller indirekte. Det er også auke når det gjeld drapstruslar. Vi ser at volden har vorte grovare med åra, og det er større vanskar med å skjerme barna mot volden som skjer i heimen. Det er samstundes større kunnskap om at vold i familien er svært skadelig for barn. Å være vitne til at ein nær omsorgsperson vert utsett for vold er også vold mot barna.

14

8. Organisasjon 8.1 Stifting Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002. 8.2 Styret for stiftinga 2014 Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Emma Bjørnsen, Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Anneke Alberts, Eva Bøe Liv Teigen Laila Valvik

Florø, Førde Førde Sogndal Florø Stryn Florø Florø

Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar Folkehelsekoordinator/ Sosiolog Jurist /pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist / Tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk). Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift.

8.3 Styret sitt arbeid i 2014 Det har vore 5 styremøter i 2014. Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid

8.4 Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira . Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinne-organisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane er styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre

8 5 Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gi råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Det er utarbeidd etiske retningslinjer for krisesentra, noko Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til.

8.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesenteret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som er aktiv. Krisesenterrørsla er også stiftarane av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Føremål: ”Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon, som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støttar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal: - Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden. - Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjonsarbeid og støttemedlemskap.”

15

9. Drift og økonomi 9.1 Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift har sidan 2011 gått inn i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2014 var på kr. 7 933 348,- Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansierings- modell basert på folketal.

9.2 Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane unnateke Aurland deltek i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane. Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal. Vi har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av senteret Vi får ofte tilbakemeldingar frå kommunar om at dei er svært nøgde med det arbeidet Krisesenteret gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod.

9.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga.

9.3.1. Mål for verksemda: * Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdi grunnlaget til senteret * Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar * Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap * Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. * Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen * Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast. Som ein del av internkontrollen har Krisesenteret Personalhandbok. Dette er eit godt verkty for dei tilsette og medverkar til å kvalitetssikre arbeidet vårt. Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS-arbeid med gode HMS – aktivitetar. Det nye huset vårt tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygning - og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande,ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova )

9.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.

9.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2014 til saman kr. 173778, frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. Vi set stor pris på dette. Tusen takk til allle for pengegåver. Vi vil også takke: - alle som ga pakke til barna på Krisesenteret gjennom”pakkeaksjonen” som hotella i Florø sette i gang. - Dalen Skule i Naustdal for julepakkar - Hjetland barnehage i Høyanger og Vereide Barnehage i Gloppen for julepakkar til barna på Krisesenteret. - Krokane Sanitet som før jul kom med ei stor eske med julemat og julegodt - alle dei som har gitt møblar, utstyr, inventar, klede, leikar o.a. til Krisesenteret. Alle gåver har vore til stor glede og nytte for både barn og voksne på Krisesenteret som er i ein svært vanskeleg livssituasjon. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Utan dette hadde ikkje krisesenteret vore der vi er i dag, - eit godt senter i flotte lokale.

16

10. Tilsette Krisesenteret hadde også i 2014 9,7 årsverk fordelt på 12 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff. • Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet • Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar. 10.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Rettleiing i gruppe 1 gong pr. mnd.

• • •

Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette. Medarbeidarsamtale 2 gonger årleg 1 personalseminar årleg, over 2 dager

10.2. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt . Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: ” når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.” Krisesenteret har plikt til å syte for at også barna får den hjelpa dei treng. Vi har utarbeidd prosedyre for korleis vi skal fylgje opp dette. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand .

10.3. Kompetanse Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Jfr. Krisesenterlova § 2 Krav til krisesentertilbodet. Dei tilsette på Krisesenteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Vi har obligatoriske opplæringstiltak. Vi legg også stor vekt på personlege eigenskapar ved tilsetting Senteret har tilsette med utdanning/kompetanse innan fylgjande område: - Administrasjon og leiing - Offentleg forvaltning - Personalpsykologi - Voldsofferarbeid (HIO) - Sjukepleiarutdanning - Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid - Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, - Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening - Fleirkulturell forståing (UIO) - Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet - Helse og Sosialfag, Videregåande Skule - Kunst og handverk - Helsefagarbeidar - Krisesenterutdanninga i regi av RVTS Dei tilsette på Krisesenteret har også gjennom mange år delteke på ulike kurs relatert til arbeidet vårt.

17

10.4. Fagutvikling Vi har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og tilrettelegge for fagleg utvikling. Personalet får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane knytt til arbeidet på Krisesenteret. Vi skal ha god kvalitet på tenestene. Dei tilsette skal ha god kunnskap om dei ulike målgruppene og god kompetanse til å ta vare på brukarane og deira spesielle behov. Men samfunnet endrar seg og nye utfordringar står i kø,- nye målgrupper og nye problemstillingar. Vi skal halde oss oppdaterte, fornye oss, og stadig tileigne oss ny kunnskap. Det er difor svært viktig at alle tilsette får høve til å delta på relevante kurs og konferansar. Vi skal vidareutvikle organisasjonen vår og kvar enkelt tilsett skal ha moglegheit for personleg utvikling.

10.5 Kurs i 2014 Tilsette har i 2014 delteke på kurs med fylgjande hovudtema: * Kvinner utsette for menneskehandel, * « Å ivareta barn som har levd med vold». Krisesenteret si rolle * «Samtalebilder og tegninger - en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner» * Utvikling av krisesentertilbudet * Voldsutsatte barn og unge og deres rettigheter * «Barn og unge i krise - hva er god hjelp?» * «Barns rettigheter etter vold».

18

11. Konferansar i organisasjonen Tilsette har delteke på 2 konferansar i organisasjonen i 2014:

11.1 Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2014 Hovudtema: * Vold mot kvinner i et livsløpsperspektiv * Menns vold mot kvinner og barn

11.2 Årsmøte, Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet hadde årsmøte og fagdag på Lillestrøm i april 2014. Fagdagen inneheldt tema relatert til det brukarretta arbeidet på krisesenteret, bl.a. verdigrunnlag, ideologi, etikk og haldningar.

12. Informasjon og samarbeid 12.1. Marknadsføring Krisesenteret har ei heimeside med informasjon om tilbodet vårt www.krisesenteret.sf.no Vi sender kvart år ut brosjyrer til alle kommunar og brosjyrer vert lagt ut på offentlege stader, venterom o.a, og vi annonser. Vi har også ei Facebookside der vi sprer informasjon om saker som er relatert til arbeidet vårt. Krisesenteret held også innlegg og informerer om tilbodet vårt i til dømes organisasjonar, instansar, politiske møter,skular o.a. Vi held også innlegg om vold og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne utsette og barn, samt samfunnsøkonomiske konsekvensar.

12.2. Verv og nettverksarbeid - Dagleg leiar er medlem av Styret for Krisesentersekretariatet - Dagleg leiar har delteke i fylgjande arbeidsgrupper/nettverksgrupper: - Arbeidsgruppe for utarbeiding av kommunal handlingsplan i vertskommunen - Arbeidsgruppe RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra - Nettverksgruppe Hovudorganisasjonen VIRKE samansett av Oslo Krisesenter, Vestfold Krisesenter, Bergen Krisesenter og Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

12.3. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket. Vi har også dette året hatt jamlege møte i samarbeid om/med brukarar: - NAV - Politi - Barnevern - Familiekontor - Fastlegar - Psykiatri - Asylmottak - UDI - Advokatar - Helse og omsorgstenesta i kommunar

19

13. Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane, § 3. Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på krisesenteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982. Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod: Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. Mellombels butilbod i ein krisesituasjon. Ivareta barna som kjem til senteret. Oppfølging av dagbrukarar. Oppfølging i reetableringsfasa. Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon § 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

20

§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmar der den eine er frå Krisesenterrørsla. Medlemmane i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast. Styret oppnemnar ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar. Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet. Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen. § 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemnar skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen. § 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen. Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst. Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar. § 9. Dagleg leiar. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga. Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte. 10. Omdanningskompetanse. Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte. Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet. Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

21

14. ÅRSMELDING 2014 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune. Organisering Krisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane unnateke Aurland har delteke i samarbeidet. Kommunane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga. Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i rammetilskotet til kommunane. Budsjettet for 2014 var på kr. 7. 933 350,· Krisesenteret fekk fylgjande andre tilskot: • kr. 90 000,- i rettshjelpstilskot frå Justisdepartementet • kr. 41 134,- frå foreininga NHSL avd. Sogn. • kr. 8 000,- frå Krisesentersekretariatet Driftsinntektene for 2014 vart såleis på kr. 8.072 484,· mot kr. 7.779 911,· for året 2013. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2013 til 2014 er prisstigning. Statistikk I 2014 har det vore til saman 89 bebuarar på Krisesenteret, 48 kvinner, 1 mann og 40 barn. 64,4 % av bebuarane var utanlandske. Krisesenteret hadde også 296 dagbesøk av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet. Krisesenteret hadde 1424 telefonhenvendingar i 2014 Lokale Krisesenterhuset har 20 sengeplassar. I tillegg kjem husværet for menn som er lokalisert i ein annan bygning fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010). Nytt Krisesenterbygg vart bygd i 2011 ved sida av det gamle huset som etter planen framleis skulle brukast til same føremål. Det viser seg at det gamle huset er i dårleg stand og kan ikkje brukast slik intensjonen var, og må rivast. Det er stort behov for fteire husvære og nytt bygg er difor under planlegging på same tomta. Det planlagde bygget skal innehalde fteire overgangsleilegheiter som kan leigast av brukarar som ikkje lenger treng å bu på Krisesenteret, men likevel har behov for tett oppfølging over tid. Dette bygget vil også kunne dekke behovet for eit skjerma butilbod for sårbare grupper som det er vanskeleg å integrere saman med andre bebuarar. Overgangsbustadane kan leigast i inntil eitt år. Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Stiftinga har ei 4- årskontrakt med vertskommunen som gjeld fram til 31.12.2015. Vidare samarbeidsavtale skal forhandlast i 2015. Drifta frå år til år har vore på same nivå. Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som bra. Bedriftshelsetenesta har i 2014 utført ei helse og miljøkartlegging som konkluderer med at arbeidsmiljøet på Krisesenteret er godt og at det ikkje er behov for særlege tiltak i høve dette. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet. Sjukefråveret har vore på 172 dagar der 65 dagar skuldast fråvær for langtidssjukemelde. Fråværet utgjer 2,84 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret. Likestilling Verksemda hadde i 2014 12 tilsette, 11 kvinner og 1 mann, fordelt på 9,7 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova. Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet. Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen Rekneskapsresultat Stiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2014: Driftsinntekter Kr. 8.072.485,­Driftskostnader Kr. 8.080.000,­Netto Finansinnt. Kr. - 7.515,Årsresultat Kr. 0,Florø 7. mai 2015

Siv Førde Styreleiar

Anne Schei Nyheim Styremedlem

Emma Bjørnsen Nestleiar

Wenche Hovland Dagleg leiar

Vibeke Johnsen Styremedlem 22

Anneke Alberts Styremedlem (tilsetterepresentant)

Resultatregnskap

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Driftsinntekter og driftskostnader

Note

2014

2013

8 072 485 8 072 485

7 779 916 7 779 916

5 906 413 2 173 587 8 080 000

5 366 012 2 398 645 7 764 657

-7 515

15 259

8 535 0 1 020 7 515

12 268 113 330 12 051

Ordinært resultat

0

27 310

Årsresultat

0

27 310

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

0 0

27 310 27 310

Salgsinntekt Sum driftsinntekter 3 3

Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 1 23

Balanse

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler

1, 5 5

Finansielle driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

14 697 372 77 500 14 774 872

14 389 891 0 14 389 891

20 000 20 000

0 0

14 794 872

14 389 891

0 37 641 37 641

639 993 82 181 722 174

2 753 777

2 355 863

2 791 418

3 078 036

17 586 290

17 467 927

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer 2

Bankinnskudd, kontanter o.l. Sum omløpsmidler Sum eiendeler

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 2 24

Balanse

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital

1 800 000 1 800 000

1 800 000 1 800 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

1 467 372 1 467 372

1 435 238 1 435 238

4

3 267 372

3 235 238

5

12 900 000 12 900 000

12 900 000 12 900 000

266 541 390 428 761 949 1 418 918

232 908 397 814 701 968 1 332 689

Sum gjeld

14 318 918

14 232 689

Sum egenkapital og gjeld

17 586 290

17 467 927

Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Florø, 07.05.2015 Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Siv Førde Styreleder

Emma Bjørnsen Nestleder

Wenche Hovland Daglig leder

Vibeke Johnsen Styremedlem

Anneke Alberts Styremedlem

Anne Schei Nyheim Styremedlem

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 3 25

Noter til årsregnskapet 2014

Note 1 Anleggsmidler Anskaffelseskost pr. 01.01.14 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.14 Akkumulerte avskrivninger 31.12.14 = Bokført verdi 31.12.14 Årets ordinære avskrivninger

Bygninger 14 227 908 307 481 14 535 390 180 008 14 355 381

Økonomisk levetid

Driftsløsøre, inventar ol. 83 000 83 000 5 500 77 500 5 500 5 år

26

Tomter

Sum

341 991

14 569 899 390 481 14 960 381 185 508 14 774 872 5 500

341 991 341 991

27

28

29

EIGNE NOTAT

30

EIGNE NOTAT

Er du utsett for vald eller mishandling? Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg! Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg Advokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon Hjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte Samtale, råd, rettleiing ... Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal