Issuu

Ă…RSMELDING 2013 Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Innhald 1. 2.

STYRELEIAR HAR ORDET 4 HISTORIKK OG SKILDRING AV VERKSEMDA 5

3. IDEOLOGI 4. 5.

10. DRIFT OG ØKONOMI 10.1. Finansiering 10.2. Samarbeidskommunane 10.3. Helse, Miljø og Tryggleik 10.4. Rekneskap og revisjon 10.5. Gåver

16 16 16 16 16

11. TILSETTE 11.1. 11.2. 11.3. 11.4. 11.5. 11.6.

17 17 17 17 18 18

KRISESENTERLOVA 7 ORGANISERING AV KRISESENTERTILBODET I S. OG FJ. 8 5.1. Samarbeidsutvalet 8 5.2. Krisesentertilbod til menn 8 5.3. Dagtilbod i Nordfjord og Sogn 8 5.4. Målgrupper 9

6. KRISESENTERET SITT TILBOD 10 6.1. Bebuarar 10 6.2. Dagbrukarar 10 6.3. Minoritetsfamiliar 11 6.4. Barna på Krisesenteret 11 6.5. Aktivitetar for brukarane 11 6.6. Rettshjelpstilbod 11 7. LOKALE 7.1. Nytt hus 7.2. Det gamle huset 7.3. Tryggleik 8. STATISTIKK 8.1. 8.2. 8.3. 8.4. 8.5.

Bebuarar Overnattingsdøgn Dagbesøk Telefonhenvendingar Årsak til telefonhenvendingar

9. ORGANISASJON 9.1. Stifting 9.2. Styret for Stiftinga 9.3. Styret sitt arbeid 2013 9.4. Krisesentersekretariatet 9.5. Etisk Råd-retningslinjer 9.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane

12 12 12

13 13 13 14 14

15 15 15 15 15 15

Stillingar Ordningar for tilsette Teieplikt og opplysningsplikt Kompetanse Fagutvikling Kurs

12. KONFERANSAR I ORGANISASJONEN 12.1. Nordiske Kvinner mot vold 12.2. Årsmøte Krisesentersekretariatet

19 19

13. INFORMASJON OG SAMARBEID 13.1. Marknadsføring 13.2. Internasjonalt samarbeid 13.3. Foredrag og innlegg 13.4. Nettverksarbeid 13.5. Samarbeid med andre instansar

19 19 19 19 20

14.

VEDTEKTER FOR STIFTINGA 20

15.

ÅRSREKNESKAP 2013 22

16.

REVISJONSMELDING 29

1. Styreleiar har ordet Året 2013 har vore eit år der fleire enn nokon sinne har sett seg nøydde til å søke ly ved Krisesenteret. Talet på kvinner og ikkje minst born som brukarar av tilbodet vårt har auka monaleg , og valdsomfanget er nedslåande. I tillegg til det omfattande sikkerheits- og tryggleiksaspektet ved senteret, har det vore særskild viktig med kvalitetsmessig godt miljøarbeid. Det er laga gode og kreative aktivitets og oppfølgingsplanar, og spesielt har vi lagt vekt på å ivareta borna i den unntakstilstanden dei lever i. Forsking frå både WHO og andre har vist at dei psykiske skadane born vert påført ved å vere vitne til at ein av foreldra vert mishandla i heimen, er like omfattande som om dei sjølve hadde vore utsette for denne valden. Og skadane held fram sjølv lenge etter at valden har opphøyrt dersom dei ikkje får god barnefagleg og miljømessig god oppfølging over tid. Ein følgje av dette er at vi har retta eit stort fokus på kompetanseheving av barnefagleg personale og andre som arbeidar i miljøet, med oppretting av trygge tilhøve for barna. Vi er stolte av alle i personalgruppa vår, og rettar ein stor takk til alle tilsette og deira engasjement for menneske som er på flukt frå heimane sine. Vi ønskjer å framheve at aktivitetsplanane og miljøarbeidet ved Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane er blitt positivt lagt merke til fleire stader i landet, og andre krisesenter har tatt kontakt og bede om råd vedkomande eige arbeid. Vi deler sjølvsagt villig av våre erfaringar. Ein følgje av det gode ryet vi har fått, er at dagleg leiar ved senteret vart invitert til å delta i eit regjeringsoppnemnd prosjekt, der ho, saman med personar oppnemnd av regjeringa, reiste til Vietnam for å dele erfaringane med krisesenterarbeid også der. Vi er også invitert til å komme med innspel til nye nasjonale planar. Ved sida av vårt fokus på tryggleik , samt auka personleg, yrkesfagleg og teoretisk kompetanse av dei tilsette ved senteret , er vi stolte over at vi også kan vise til ein ryddig økonomi, og at vi held budsjettrammene som er skissert utan at dette går ut over kvalitet. Ein del av æra for dette har endå ein gong frivillige privatpersonar og organisasjonar som har støtta senteret med gåver - både økonomiske og andre. I tillegg til at dette bidrar til eit betre tilbod for innbyggarane i Sogn og Fjordane, er arbeidet til krisesenteret gjennom deira interesse blitt meir synleg. Vi er svert takksame for dette. Vi ynskjer også i år å takke Choice hotella i Florø for initiativet til den eineståande innsamlinga av julegåver til barna som måtte være på krisesenteret jula i staden for i eit trygt og varmt heimemiljø. Vi sender ei stor takk til alle som sendte gåver gjennom denne aksjonen, og gjorde til at jula vart litt betre for barna enn det kunne sjå ut for dei i forkant av høgtida.

Ein følgje av dei gode kartleggingsrutinane våre , er at vi har også i år ein oversikt over alder og kjønnsfordeling og årsaker til at folk tek kontakt med oss. Årsmeldinga 2013 viser at det framleis er kvinner og born som dominerer brukarstatistikken ved senteret. Få menn tar kontakt på andre måtar enn via telefon og dagbesøk, men dei som gjer det får god oppfølging av kvalifisert personale. På sikt vil vi forhåpentlegvis få eit godt og generelt bilete på ulike årsakstilhøve over tid, noko som skal munne ut i ein rapport om desse tilhøva. Det desentraliserte dagtilbodet i Nordfjord har vore tilgjengeleg også i 2013, men framleis har det vore lite nytta. Styret vil rette ei stor takk til Krisesenterrørsla i Stryn, som har halde stødig fast på tilbodet, og sett til at kontoret har vore bemanna nokre timar kvar dag sidan oppstartinga i 2010. Det er planlagd ny evaluering av tilbodet i første halvdel av 2014. Det viser seg at også det ambulerande dagtilbodet som vi har i Sogndal heller ikkje er nytta i større grad. På spørsmål til bebuarar og dagbrukarar elles, om tenkte årsaker til at ein ikkje finn å ville nytte dei desentraliserte tilboda, er svara at dei fleste kjenner seg tryggare ved å kunne dra til krisesenteret lengre borte frå heimstaden. Dette på grunn av dei små og gjennomsiktige lokalmiljøa og angst for å bli identifisert . Vi vil følgje utviklinga vidare.

Stiftinga Krisesenteret takkar kommunane i fylket for eit godt samarbeid rundt utføringa av tenestene våre. Utan dette samarbeidet ville det vore umuleg å skaffe den profesjonelle hjelpa bebuarane våre har trengt for å komme vidare i livet etter først å ha tatt avgjersla om å søke vern gjennom lågterskeltilbodet som krisesenteret skal vere. Vi ser fram til å oppretthalde det gode samarbeidet, og til framleis å vere ein viktig bidragsytar i å avhjelpe kommunane i Sogn og Fjordane med å oppfylle krava i Krisesenterlova. Saman kan vi gje eit trygt og fagleg og mellommenneskelig godt tilbod for vaksne og barn som er i den ulukkelege situasjonen at dei er på flukt frå sine eigne heimar. Innbyggarane i Sogn og Fjordane skal alltid kunne vere trygge på at arbeidet ved Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane vil bære preg av kvalitet og hjartevarme både med tanke på innhald i tilbodet og i lokalitetane. Med helsing

Siv Førde Styreleiar 4

2. Historikk og skildring av verksemda Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane starta i 1983 Krisetelefonen i Sogn og Fjordane, eit tilbod til kvinner utsette for vold i nære relasjonar. Hausten 1985 vart Krisesenteret sitt første butilbod oppretta, med leige av 2 rom i Florø. Kronerulling og gåver frå lag og organisasjonar, gjorde det mogleg for Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane å kjøpe eit bustadhus i 1988 for å drive tilbodet. Dette synte seg å vere for lite. I 1994 kjøpte Krisesenterrørsla eit større hus, som etter ein del restaureringsarbeid fungerte som krisesenter fram til 2011. Då flytte vi inn i nytt hus som er bygd for formålet på same eigedom. Det gamle huset vert framleis brukt til krisesenterformål. Med det nye huset har vi såleis dobla kapasiteten på Krisesenteret. Drifta av Krisesenteret har vore basert på tilskot frå kommunane i Sogn og Fjordane og Staten, Fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag/organisasjonar fram til 2010, då krisesentertilbodet vart lovfesta. Kommunane vart med denne lova ansvarleg for at alle menneske har eit krisesentertilbod. Statstilskotet var tidlegare øyremerka og betalt direkte til krisesentra. Etter 2011 har statstilskotet vore innlemma i rammetilskotet til kommunane som fullfinansierer krisesentertilbodet. Krisesentra i Norge har endra seg mykje sidan midten av 1980-talet. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos krisesentra vert i dag utfordra av nye perspektiv, som bl.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra i Norge står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar. Vi har eit utstrakt samarbeid med andre instansar. Drifta av senteret er i tråd med gjeldande lover som er relevante for vår verksemd.

3. Ideologi Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå plattforma som vart vedteke på Landskonferansen i 1982 og revidert på årsmøtet i 2009: “Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og barn og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter. Vi ønsker derfor å angripe ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunns, - gruppe og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering og følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker”.

Krisesentra vart etablert i ei tid då vold mot kvinner var eit usynleg og tabuisert fenomen. Å tru på kvinna og ta utgangspunkt i hennar eiga historie vart difor eit sentralt verkemiddel i arbeidet, både for å støtte den enkelte kvinne, men også som ein del av det kvinnepolitiske arbeidet for å synleggjere vold mot kvinner som fenomen. Dei tilsette si rolle var å være kvinna sin støttespelar og stå solidarisk med henne både i møte med hjelpeapparatet og i samfunnet generelt. Ideologien bygger på solidaritetstanken – kvinner hjelper kvinner. Ideologien har vore drivkrafta i krisesenterarbeidet. Det kvinnepolitiske perspektivet har vore, og er framleis, svært viktig i arbeidet for grunnleggande menneskerettar, både nasjonalt og internasjonalt. Krisesenterlova 2010 gir også menn rett til eit krisesentertilbod med bakgrunn i likestillingslova. Krisesentertilbodet skal gi eit likeverdig tilbod til både kvinner og menn. Ny organisasjonsstruktur, - omorganisering, kompetansekrav, arbeidsmetodar, arbeidsoppgåver og nye krav til krisesentertilbodet endrar ikkje den ideologiske plattforma som vi arbeider ut i frå. Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til: - Respekt, likeverd, demokrati og humanisme - Tryggleik - Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom - Privatliv - Eit liv utan vold og seksuelle overgrep - Vern - Arbeid - Helse Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar - og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.

4. Krisesenterlova 2010 § 1. Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. § 2. Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon. • Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. • Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. • Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. • Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. § 3. Individuell tilrettelegging av tilbod • Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. • Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. • Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. • Kommunen skal syte for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. § 4. Samordning av tenester • Kommunen skal syte for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. • Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven § 4-3 a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2 a. Vert endra med lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

5. Organisering av Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane Alle kommunar er etter lova pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, men kommunane kan sjølv velje korleis dei ynskjer å organisere dette. Det er i dag 46 krisesenter i Norge. Nokre av krisesentra er lagt under kommunal drift etter at Krisesenterlova kom i 2010 og nokre er omdanna til interkommunale selskap. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå. Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå vår vertskommune Flora. Vertskommunen kjøper igjen tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har valt stifting som organisasjonsmodell for senteret. Dette fordi denne modellen har vist seg godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med verdigrunnlaget og ideologien vår. Krisesenteret har opparbeidd verdifull kompetanse gjennom 29 år med krisesenterdrift, og har vore/er det einaste krisesenteret i fylket. Senteret har hatt eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane 5.1. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Samarbeidsutvalet består av fylgjande representantar: Norunn Stavø, Kommunalsjef, Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal, Helse og Sosialsjef, Gaular Kommune Jostein Aanestad, Rådmann, Sogndal Kommune Åse Elin Hole, Kommunalsjef, Selje Kommune Ingebjørg Søreide, Kommunalsjef, Gulen Kommune Trude Gulbranson, Sekretær for Utvalet,

Flora Kommune

Samarbeidsutvalet sine oppgåver: • Utvikling av krisesentertenestene • Utvikling av samarbeidet mellom krisesenteret og tenester i samarbeidskommunane • Uttale seg i høve budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding • Evaluere samarbeidsavtala og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale. Dagleg leiar på Krisesenteret har møteplikt i Samarbeidsutvalet og skal legge til rette for rapportering og informasjon om krisesenteret etter avtale med vertskommunen. 5.2. Krisesentertilbod til menn I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit eige husvære som står disponibelt for menn som treng butilbodet vårt. Den døgnope krisetelefonen er open for begge kjønn. Vi har ein mann i 50 % stilling som har ansvar for å fylgje opp menn som tek kontakt, i tillegg til personalet elles. Tilbodet til menn har vore svært lite brukt. Viser til statistikken på side 11 i Årsmeldinga 5.3. Dagtilbod i Nordfjord og Sogn Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. På grunn av store avstandar i vårt fylke er ikkje dagtilbodet vårt i Florø like tilgjengelig for alle. Det vart difor oppretta eit dagtilbod i 2011, i Nordfjordregionen lokalisert til Stryn. Tilbodet har hatt tilgjengeleg bemanning kvar dag. Ein må ta kontakt på telefon og avtale tid for samtale. I Sogn er det oppretta eit ambulerande dagtilbod der tilsette på Krisesenteret har kontordag i Sogndal ved behov og etter avtale. Det desentraliserte dagtilbodet har vore lite brukt. Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar Personar frå Nordfjord og Sogn har vald å reise til Krisesenteret i Florø for å nytte dagtilbodet der. Av frykt for voldsutøvar og for å bli sett av andre kjente er det mange som ynskjer større avstand til Krisesenteret. 8

5.4. Målgrupper Krisesenteret er pålagt gjennom lova å ta imot alle voldsutsette som treng tilbodet vårt, også menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap. Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova: ”Butilbodet er landsdekkjande i den forstand at ein borgar kan vende seg fritt til kva som helst krisesenter utan at det ligg føre eit kommunalt vedtak”. ”Somme valdsutsette vil vende seg til eit krisesenter/ butilbod i ein annan kommune enn bustadkommunen fordi det kjennest tryggare. Somme må flytte til ein annan landsdel. Det inneber at eit krisesentertilbod ikkje må avgrensast til brukarar som er busette i vertskommunen eller i samarbeidande kommunar. Det føreset at kommunane gir tilgang til tilbodet til andre enn eigne innbyggjarar”. ”Noreg er etter protokollen om menneskehandel forplikta til å sørgje for eit trygt butilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for menneskehandel. Gjennom Rosa-prosjektet har krisesentra fått ei aktiv rolle når det gjeld å hjelpe menneske som er blitt utsette for menneskehandel. På bakgrunn av dette vil departementet presisere at krisesentertilbodet skal inkludere kvinner, menn og barn som er utsette for menneskehandel, også utanfor nære relasjonar”. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har allereie møtt situasjonar som utfordrar innhaldet i lova på desse punkta. Menneske som ynskjer seg til andre krisesenter i andre fylke som følgje av trong for beskyttelse, vert ofte avviste fordi dei ikkje soknar til det aktuelle fylket, og at kommunar ikkje vil betale for menneske frå andre fylke. Slik ser vi at det vert ei utfordring å få til ei smidig og funksjonell ordning som fungerer etter intensjonane i lova.

6. Krisesenteret sitt tilbod • • • • • • • •

Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet. Butilbod for voldsutsette vaksne, og barna deira, i ein krisesituasjon Samtalar, råd/rettleiing Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes medisinsk behandlingsapparat, Politi, NAV, Familiekontor, o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd/rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m. Rådgiving frå ein av senteret sine eigne erfarne advokatar ved behov Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov

Alle tenestene våre er gratis for brukarane 6.1. Bebuarar Voldsutsette som kjem til Krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Vi har målsetting om at opphald ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt og vi set i verk hjelpetiltak så snart som mogleg i samarbeid med bebuaren. På senteret vert det gjeve hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Det er gratis opphald og mat for alle bebuarane på Krisesenteret. 6.2. Dagbrukarar Dette er ofte personar som tidlegare har budd på Krisesenteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Fleire av desse er utanlandske som ikkje har familie og lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Andre oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet vårt kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 1/2 time. Kvinner frå kystkommunane bruker rutebåt for å komme seg til Krisesenteret med reisetid på under 1 time. 6.3. Minoritetsfamiliar Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på nettverk/familie, språkproblem, lite kjennskap til det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar er nokre av årsakene til dette.

Krisesenteret nyttar tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Menneske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe. I 2013 var 65, 2 % av bebuarane som budde på senteret av utanlandsk opphav. 6.4. Barna på Krisesenteret Barn har vore den største brukargruppa på Krisesenteret i 2013. Dei har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne som dei kjem saman med. Barna på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Vi har ein person med barnefaglig kompetanse i 100 % stilling som har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette på Krisesenteret får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i barn som lever med vold i familien. Vi samarbeider med skule/barnehage og også med hjelpeapparatet elles når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. Barna på Krisesenteret skal: - Vite at det fins andre familiar som også har opplevd vold. - Erfare at vold ikkje er hemmeleg. - Bli skjerma mot å skulle høyre på andre voksne sine voldshistoriar. - Få gode opplevingar som kan bidra til å støtte barna i prosessen med å etablere indre tryggleik, styrke og god sjølvkjensle. - Få personleg støtte til deira krise/problem - Få innsikt og vere førebudd på framtida etter opphaldet på Krisesenteret. - Oppfølging ved behov etter opphaldet på Krisesenteret. Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar medan dei bur på senteret. Barn frå kommunar utanfor vertskommunen går på skule i Florø medan dei bur på senteret. Når det er korte opphald og familien skal tilbake til heimkommunen samarbeidar vi med heimeskulen om lekser under opphaldet. Vi har mange ulike aktivitetar for barna på senteret. 6.5. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har i 2013 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarar på Krisesenteret, og har utvida aktivitetstilbodet både til vaksne og barn. Krisesenteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis Vi arrangerar: - bowling i bowlinghallen - turar for barn og vaksne saman med personalet - ulike formingsaktivitetar på senteret, t.d. maling, teikning, tekstil, snekring m.m. Vi har eit hobbyrom og ei snekkerbu på senteret - bingokveldar. Premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø - filmkveldar for både vaksne og barn. Vi har fått kinoanlegg i gåve frå «Alternativ Jul» - barnegrupper med ulike tema - yogakveldar for vaksne, med instruktør - zumba - Kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar. Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar også andre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg. 6.6. Rettshjelptilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Justis- og Beredskapsdepartementet til Spesielle rettshjelpstiltak. Vi har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Advokat Robert Fonn i Førde og advokat Maria Kirkeeide Ravnå i Sogndal har vore faste advokatar sidan vi starta med denne ordninga. Advokatane kan ta konsultasjon både pr. mail/telefon og pr. oppmøte. Ein av advokatane har kontordag på Krisesenteret 1 dag annakvar veke. Personalet får også juridisk rettleiing ved behov. Ei slik desentralisert advokatordning er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket. Vi har fast annonse i alle lokalavisene i Sogn og Fjordane og tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no. I 2013 var det stor auke i talet på personar som nytta tilbodet om juridisk bistand. Tilbodet har vore svært viktig og vellukka og vil bli vidareført.

7. Lokale 7.1. Nytt hus Krisesenteret flytta inn i nytt hus 1. juni 2011. Huset står på same eigedom som det gamle bygget. Vi brukar i dag begge bygga til føremålet vårt og har såleis dobla kapasiteten. 1. etasje For brukarar: Stue med utgang til terrasse, kjøkken, leikerom, hobbyrom, soverom m/ bad (tilrettelagt for rullestolbrukarar) 1 fellesbad m/badekar, vaskerom, strykerom. Personalavdeling: 3 kontor, stue/personalrom, arkiv, nattevaktrom m/bad, 1 toalett 2. etasje: For brukarar: TV-stove, 2 doble soverom m/bad, 3 enkle rom m/bad, 1 soverom utan bad, ungdomsrom/stue, lintøyrom. Skjerma takterrasse. Det nye huset har universell utforming og er tilpassa føremålet vårt og stettar alle gjeldane krav i høve standard.. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet.

7.2. Det gamle huset Det gamle huset er eit bustadhus oppført i 1910 og bygd om for pensjonatdrift i 1960. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane kjøpte huset i 1994 ved hjelp av lån i banken og pengar som vart innsamla ved hjelp av kronerulling. Alle funksjonar i bygget er fordelt på 3 etasjar, med smale og bratte trapper. Huset inneheld fylgjande: 1.etasje: Stue - Kjøkken 1 soverom 1 kontor 1 toalett

2.etasje: 6 soverom til bebuarar - 1 bad m/toalett - 1 dusjrom u/toalett - 1 toalett

Underetasje: - Stove - Soverom - Tekjøkken - Bad - Vaskerom

Bygget har disponibelt bruksareal på 279,5 m2. Bruttoareal er 350 m2. Det er lite funksjonelt og fyller ikkje krava i krisesenterlova når det gjeld tilrettelegging for alle brukargruppe. Huset har ikkje universell utforming og stettar ikkje krava i arbeidsmiljølova. Krisesenteret har eit stort behov for overgangshusvære for brukarar. Det er stort press på bustadmarknaden og bebuarane vert difor buande på senteret altfor lenge. Sjølv om vi har tett samarbeid med kommunane opplever vi ofte at dei ikkje klarer å finne bustad til bebuarane våre når dei er klare for re-etableringsfasa. For å avhjelpe kommunane med husvære i ein overgangsfase ynskjer vi å bygge om gamlehuset slik at vi får 5 bueiningar i tillegg til husværet i underetasjen. Dette er framleis på planleggingsstadiet.

7.3. Tryggleik Krisesenteret har - god fysisk sikring med elektroniske tryggleikstiltak som videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra. - høgt tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar. - skjerma tilkomst gjennom porten - oversiktleg, men skjerma uteområde for barn Krisesenteret har interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser, vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kobla direkte til alarmsentralen. Vi har brannvarslingsanlegg i begge husa som er kobla saman. Alle tilsette får opplæring i høve tryggleiksrutinar, som t.d. prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Risikokartlegging vert gjort når vi tek imot nye brukarar og dannar grunnlaget for individuell tryggleiksplan.

8. Statistikk Statistikk 8.8. Statistikk

8. Statistikk

8.1 Bebuarar 8.1. Bebuarar Bebuarar 8.18.1 Bebuarar 70

7070 60

59 66 66 62 62 63 63 59 59

6060 50

48 41 39 5050 48 48 38 37 40 35 35 41 4136 39 32 39 38 38 36 31 4040 36 35 35 35 3537 37 30 32 32 31 31 23 21 20 3030 23 23 20 21 1221 20 20 20 10 20 1212 2 2 1 1010 0 2 21 2 2 1 0 02005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2005 2006 2007 2008 2009 20102010 20112011 20122012 20132013 2005 2006 2007 2008 2009

Kvinner Kvinner Kvinner Barn

Barn Barn Menn Menn Menn

8.2 Overnattingsdøgn 8.2. Overnattingsdøgn 8.28.2 Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn 2500

2128

2500 2500 2000

1958 2128 2128 1958 1887 1958 2000 1480 2000 1464 1453 1458 1500 1278 1377 1887 1887Kvinner 1294 1480 1255 1464 1458 1453 1480 1464 1458 1377 1453 1278 1500 Kvinner 1500 1278 1377 BarnKvinner 1255 1294 942 1000 1255 1294 671 942 Barn 1000 Menn 942 666 Barn 1000 500 297 671 Menn 671 666 Menn 666 88 500 297247 15 4 500 297 0 88 247 15 88 4 2013 247 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 15 4 0 0

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

8.3. 8.3 Dagbesøk Dagbesøk

8.3 Dagbesøk 8.3 Dagbesøk 600 501 600 500 600 501 391 500 501 400 500 391 302 292 400 300 391 238 400 302 292 197 300 302 200 292 238 300 197 238 200 100 197 200 100 0 100 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0

0 2008 2009 2010 2011 2012 2013

antall dagbesøk

antall dagbesøk antall dagbesøk

2008 2009 2010 2011 2012 2013 11

11 13

131 personarhadde hadde opphald på på 131 personar opphald krisesenteret i 2013. 131 personar hadde opphald 131 personar hadde opphald på krisesenteret i 2013. Av dei 63 på Av deikrisesenteret 63 kvinner, 2i 2013. menn og 66 krisesenteret i 2013.og kvinner, 2 menn 66 barn. Dei barn. Dei budde på senteret Avkvinner, dei 63 kvinner, 2saman menn Av dei 63 2 menn 66i til og 66 budde på senteret i tilog saman 3860 døgn. barn. Dei budde senteret i til barn. Deipåbudde på senteret i til 3860 døgn. saman 3860 døgn. saman 3860 døgn. 65, 2 % av bebuarane i 2013 var 65, 22% av i 2013 varvar 65,utanlandske. %65, av bebuarane i 2013 vari 2013 2bebuarane % av bebuarane utanlandske. utanlandske. utanlandske. 10,2 % av bebuarane som hadde opphald på senteretsom varsom ikkje hadde knytt 10,2 av bebuarane bebuarane hadde 10,2 %%av 10,2 % iav bebuarane som hadde til kommune Sogn og Fjordane. opphaldopphald på var ikkje knytt opphald påsenteret senteret varvar ikkje på senteret ikkje knytt til kommune i Sogn ogi Sogn Fjordane. til kommune og Fjordane. knytt til kommune i Sogn og Om lag 7,9 % av dei som tok Fjordane. kontakt vart vist vidare til andre Om lag Om 7,9 % dei som tok som tok lagav7,9 av dei senter. Enten fordi%senteret ikkje kontakt kontakt vart vist vart vidare tilvidare andre til andre vist hadde ledig%kapasitet eller avtok Om lag 7,9 av dei som senter. Enten fordi senteret ikkje senter. Enten fordi senteret ikkje tryggleiksomsyn, der brukaren kontakt vart vist vidare til andre hadde ledig kapasitet eller av hadde ledig kapasitet eller av trengde større avstand til senter. Enten fordi senteret ikkje tryggleiksomsyn, der brukaren tryggleiksomsyn, der brukaren overgripar. hadde kapasitet trengdeledig større avstand til ellertil av trengde større avstand overgripar. tryggleiksomsyn, der brukaren overgripar. Om lag 38, 9 % av brukarane i trengde større avstand 2013 kom til Krisesenteret til gjennom Om lag 38, 9 % av brukarane i overgripar. Om lag 38, 9 % av brukarane i det offentlege hjelpeapparatet. 2013 kom til Krisesenteret gjennom 2013 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet. Om lag det 38,offentlege 9 % av hjelpeapparatet. brukarane Gjennomsnittleg overnattingsdøgn: i 2013 kom til Krisesenteret Kvinner:det 31 offentlege døgn gjennom Gjennomsnittleg Barn:Gjennomsnittleg 28,6overnattingsdøgn: døgn overnattingsdøgn: hjelpeapparatet. Kvinner: 31 7,5 døgn Menn:Kvinner: døgn 31 døgn Barn: 28,6 døgn Barn: 28,6 døgn Menn: 7,5 døgn Gjennomsnittleg Menn: 7,5 døgn overnattingsdøgn: Kvinner: 31 og erfaring døgn gjennom Vår statistikk mange 28,6 år viser at brukarane kjem Barn: døgn Vår og erfaring gjennom Det fråstatistikk alle sosiale iog samfunnet. Menn: 7,5 lag døgn Vår statistikk erfaring mange år viser at brukarane kjem gjennom er einmange myte atårdei fleste viser at brukarane fråvoldsutsette alle sosiale lag Detlav kjem kjemi samfunnet. frå miljø med Vår statistikk og erfaring gjennom frå alle sosiale lag i samfunnet. Det ersosial ein myte at dei fleste status. er mytefrå dei fleste mange årein viser atatmiljø brukarane voldsutsette kjem med lav kjem voldsutsette frå miljø med lav fråsosial allestatus. sosiale lagkjem i samfunnet. sosial status. Det er ein myte at dei fleste voldsutsette kjem frå miljø med lav sosial status. I 2013 var talet på dagbesøk 302. Menn som trengde råd og rettleiing I 2013 var talet dagbesøk I 2013 var på dagbesøk 302. sto for 15talet av på besøka. I 2013 var talet på dagbesøk som trengde råd og rettleiing 302.Menn Menn som trengde råd Dagbrukarar er personar som og 302. stotreng for 15 av for besøka. Menn som15trengde råd rettleiing sto av ikkje besøka. hjelp, men som harog rettleiing Dagbrukarar erbutilbod. personar somsom for 15 av besøka. trong sto for eit Dagbrukarar er personar treng hjelp, men ikkje har Dagbrukarar er personar Nokre tekmen imotsom butilbodet etter treng hjelp, som ikkje harsom trong fortreng eit butilbod. hjelp, men som ikkje har fleire dagbesøk trong for eit butilbod. Nokre Nokre tek imotfor butilbodet etter trong eit butilbod. tek fleire imotdagbesøk butilbodet etter fleire tek imotsom butilbodet NokreNokre av kvinnene nyttar etter dagbesøk dagtilbodet er tidlegare bebuarar fleire dagbesøk Nokre kvinnene som nyttar som av treng oppfylging etter at dei er Nokre av for kvinnene som nyttar dagtilbodet er tidlegare bebuarar flytta seg sjølve. Nokre av kvinnene som nyttar som treng oppfylging etter at dei bebuarar er dagtilbodet er tidlegare bebuarar dagtilbodet er tidlegare flytta for seg sjølve. som trengsom oppfylging etteretter at at dei treng oppfylging dei er flytta for sjølve. seg sjølve. er flytta for seg

8.4. Telefonhenvendingar 8.4. Telefonhenvendingar

8.4. Telefonhenvendingar

1487 telefonhenvendingar i 2013 var fordelt på:

1556

1600

1556

1400 1600

1108

1200 1400 1000 1200 1000 685 800

600

800

872 618 685

601

618

872

939

1396 1396

1487 telefonhenvendingar i 2013 var fordelt på: 1427 Kvinner:

1487

Barn:

var fordelt på:1487 telefoner Totalt Kvinner: 1427 Totalt 1487 telefoner Barn: 5 Menn: 55 549 av telefonane var offentlege 549 av telefonane var offentlege Totalt: etatar 1487som telefoner ringde på vegne av

1108

939

601

600

etatar som ringde på vegne av kvinnerkvinner 9 av telefonane offentlege 5499 av avtelefonane telefonane varvar offentlege var offentlege etatar sompåringde på etatarsom som ringde vegne av vegne av etatar ringde på vegne menn menn av kvinner. 9 av telefonane var

400 400 200 200 0

Kvinner: 1427 55 Barn: Menn:5 1487 telefonhenvendingar i 2013 Menn: 55

1487

2007 20082009 2009 2010 2010 2011 2005 2005 20062006 2007 2008 2011 2012 20122013 2013

offentlege etatar som ringde på vegne av menn.

8.5. Årsak til telefonhenvendingane 8.5. Årsak til telefonhenvendingar

8.5. Årsak til telefonhenvendingar

Fysisk mishandling Psykisk mishandling Fysisk mishandling Voldtekt Psykisk mishandling Incest / seksuelle overgrep VoldtektBarn er utsett for vold, direkte eller indirekte Incest / Truslar seksuelle overgrep om vold Barn er Drapstruslar utsett for vold, direkte eller indirekte Truslar Sjølmordstankar om vold Sjølmordforsøk Drapstruslar Psykiske problem Sjølmordstankar Samlivsproblem Sjølmordforsøk Tvangsekteskap PsykiskeProblem problem med barn/ungdom. Råd og veiledning Samlivsproblem Separasjon / skilsmisse Tvangsekteskap Truslar om kidnapping / kidnapping samværsordninger ProblemProbl. med med barn/ungdom. Råd og veiledning Økonomiske problem Separasjon / skilsmisse på arbeidsplassen Truslar Problem om kidnapping / kidnapping Alkohol / narkotika Probl. med samværsordninger Probl. vedk. søknad om opphald i Norge Økonomiske problem Seksuelle problem / avvik ProblemEinsemd på arbeidsplassen Alkohol Menneskehandel / narkotika Anna Probl. vedk. søknad om opphald i Norge

Seksuelle problem / avvik Einsemd Menneskehandel Anna

2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005

613 490 656 145 2007 96 107 2013 2012 2011 30220102882009246 2008 2006 2005 776 613 36 776 21 36 96 21 503 96 196 19 503 5 196 312 19 397 5 16 312 21 397 603 16 46 403 21 32 603 2 46 112 403 146 32 36 2 63 48 112 170 146 36 63 48 170

679 490 21 679 27 21 53 27 430 53 141 27 430 8 141 173 27 260 8 22 173 18 260 624 2922 290 18 51 624 12 29 89 290 78 1951 4112 3789 9878

19 41 37 98

1214

730656 45 730 24 45 33 59124 18633 35591 2186 14335 237 2 9 25143 523237 52 9 11225 46523 8 52 73 112 68 18 46 58 8 26 73 20668

18 58 26 206

290 302 42 290 28 42 44 162 28 108 44 26 162

276 15 31 28 154 124 20

176 18 22 90 132 176 39 18 218 22 61 132 9 39 64 218 72 17 61 47 9

210 26 36 65 8 163 47 4 49 38 12 32

217 288238 246 36 25 276 238 37 63 15 18 3610 31 138 3737 28 88 1816 154 10 1388 108 124 88 2 90 26 164 20 112 10166 198 7 164 46 210 45 26 6 36 97 65 57 8 10 22 163 36 47 14 4 28

11240 19845 76 4684 4535 65 43 9721 57 7 1037 64 49 22 123 112 72 38 36136 17 12 14 47 32 28 123

112

180 145 7 217 65 25 23 63 42 10 40 379 161 108 8 108 2 3 166 77 32 5

90 40 40 45 60 43 84 42 359 58 43 102 21 7 37

136

162 96 7 180 30 7 17 65 40 23 47 11 42 7 40 155 9 127 1 17 108 40 108 56 3 32 90 38 32 9 5 31 90 68 40 4 0 23

9 8

107 162 7 30 17 40 47 11 7 155 127 17 40 56 32 90 38 9 31 68 4 23

102

136

136 42

9. Organisasjon 9.1 Stifting Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002. 9.2 Styret for stiftinga 2013 Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. I 2013: Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Florø, Emma Bjørnsen, Førde Maria Kirkeeide Ravnå, Sogndal Vibeke Johnsen, Sogndal Anneke Alberts, Florø Eva Bøe, Stryn Liv Teigen, Florø Laila Valvik, Florø

Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar Folkehelsekoordinator/ Sosiolog Advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist / Tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda (fagleg, administrativt og økonomisk). Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift. 9.3 Styret sitt arbeid i 2013 Det har vore 6 styremøter i 2013. Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. 9.4 Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira . Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinne-organisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. 9.5 Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gi råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmer av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Det er utarbeidd etiske retningslinjer for krisesentra, noko Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til. 9.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesenteret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som er aktiv. Føremål: ”Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon, som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støttar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal: - Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden. - Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjons arbeid og støttemedlemskap.”

10. Drift og økonomi 10.1 Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift har sidan 2011 gått inn i rammetilskotet til kommunane. Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane godkjende eit budsjett på kr. 7 679 911,- for 2013. Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på folketal. 10.2 Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane unnateke Aurland betalte tilskot til Krisesenteret i 2013: Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal. Vi har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av senteret Heimkommunen til brukarane fylgjer opp under opphaldet på Krisesenteret og ved re-etablering. Vi får ofte tilbakemeldingar frå kommunar om at dei er svært nøgde med det arbeidet Krisesenteret gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod. 10.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga. Mål for verksemda: * Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdi grunnlaget til senteret * Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrer og arbeidsrutinar * Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap * Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. * Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen * Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast. Som ein del av internkontrollen har Krisesenteret Personalhandbok. Dette er eit godt verkty for dei tilsette og medverkar til å kvalitetssikre arbeidet vårt. Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS arbeid med gode HMS – aktivitetar. Det nye huset vårt tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygning - og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova).

10.4. Rekneskap og Revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS har ført rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har hatt revisjonen for Siftinga gjennom mange år, også i 2013.

10.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2013 til saman kr. 133 395,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. Vi set stor pris på dette. Tusen takk til allle for pengegåver. Vi vil også takke: - alle som ga pakke til barna på Krisesenteret gjennom”pakkeaksjonen” som hotella i Florø sette i gang. - ”Alternativ Jul” i Florø for kinoanlegg og ved. - Hjetland barnehage i Høyanger og Vereide Barnehage i Gloppen for julepakkar til barna på Krisesenteret. - Krokane Sanitet som før jul kom med ei stor eske med julemat og julegodt - alle dei som har gitt møblar, utstyr, inventar, klede o.a. til Krisesenteret. Alle gåver har vore til stor glede og nytte for både barn og voksne på Krisesenteret som er i ein svært vanskeleg livssituasjon. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Utan dette hadde ikkje krisesenteret vore der vi er i dag, - eit godt senter i flotte lokale.

11. Tilsette 11.1 Stillingar Krisesenteret hadde i 2013 9,7 årsverk fordelt på 12 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff. Faste stillingar Dagleg leiar 100 % Nestleiar/kontormedarbeidar 100 % Barnekoordinator • 100 % 3 miljøarbeidarar i turnus 100 % 1 Miljøarbeidar i turnus • 90 % 1 Miljøarbeidar i turnus 75 % 1 Miljøarbeidar i turnus 60 % 1 Miljøarbeidar i turnus 50 % 1 Miljøarbeidar i turnus 45 % 1 Miljøarbeidar/prosjektleiar 50 % 11.2 Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Rettleiing i gruppe 1 gong pr. mnd

• • •

Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar.

Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette. Medarbeidarsamtale 2 gonger årleg 1 personalseminar årleg, over 2 dager

11.3 Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt . Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: ” når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.” Krisesenteret har plikt til å syte for at også barna får den hjelpa dei treng. Vi har utarbeidd prosedyre for korleis vi skal fylgje opp dette. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand. 11.4 Kompetanse Dei tilsette på Krisesenteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Vi har obligatoriske opplæringstiltak. Vi legg også stor vekt på personlege eigenskapar ved tilsetting Senteret har tilsette med utdanning/kompetanse innan fylgjande område: - Administrasjon og leiing - Offentleg forvaltning - Voldsofferarbeid (HIO) - Sjukepleiarutdanning - Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid - Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening - Fleirkulturell forståing (UIO) - Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet - Praktisk Pedagogikk - Helse og Sosialfag, Videregåande Skule - Kunst og handverk - Helsefagarbeidar - Krisesenterutdanninga i regi av RVTS Dei tilsette på Krisesenteret har også gjennom mange år delteke på ulike kurs relatert til arbeidet vårt.

11.5 Fagutvikling Vi har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og tilrettelegge for fagleg utvikling. Personalet får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane knytt til arbeidet på Krisesenteret. Krisesenteret skal ha god kvalitet på tenestene. Dei tilsette skal ha god kunnskap om dei ulike målgruppene og god kompetanse til å ta vare på brukarane og deira spesielle behov. Men samfunnet endrar seg og nye utfordringar står i kø,- nye målgrupper og nye problemstillingar. Vi skal halde oss oppdaterte, fornye oss, og stadig tileigne oss ny kunnskap. Det er difor svært viktig at alle tilsette får høve til å delta på relevante kurs og konferansar. Vi skal vidareutvikle organisasjonen vår og kvar enkelt tilsett skal ha moglegheit for personleg utvikling. 11.6 Kurs Tilsette har delteke på fylgjande kurs og konferansar i 2013: • To seminar om kvinner utsette for menneskehandel, i regi av ROSA-prosjektet, Krisesentersekretariatet Tema: Menneskehandel – Romania • Regional samling for krisesentra i region vest Tema: Haldning kontra handling ut frå eit krisesenter-perspektiv og eit fleirkulturelt perspektiv v/Psykolog Trond Haukedal. • - - - - - -

Fagdag Krisesentersekretariatet Tema: ”Likeverdig krisesentertilbod?” ”Krisesenterbevegelsen som ein viktig aktør i samband med 100 års-feiringa av kvinner si stemmerett” v/Lone Johansen, v/ Krisesentersekretariatet ”Vold mot eldre”, v/ Tove Smaadahl, v/Krisesentersekretariatet ”Erfaring fra arbeidet med vold mot eldre”, v/ dagleg leiar Monica Velde Stavanger Krisesenter ”Nye stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner”, v/Line Nærsnes, fagdirektør i Justisdepartementet ”Likeverdige tjenester for alle”, v/ seniorrådgiver Mariette Lobo fra Likestillings og diskrimineringsombudet. ”Metoder og sikkerhet i arbeidet med barn på Krisesenteret i Bergen”

• ”Småbarndagar” i regi av BUP, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Nasjonalt Kompetansenettverk for barns psykiske helse. Tema: - ”Handtering ved mistanke om at barn ikkje trivst” v/ barnelege Kathinka Aslaksen - ”Små steg” Utgreiing og behandling v/ Aline Spedbarnssenter. V/ psykologspesialist Mette Sund Sjøvold - Fagtorg. v/ Tingretten, Barnehuset, Krisesenteret og Asylbarnehagen - ”Relasjonar og den følsomme hjernen”, v/psykolog Susan Hart • Kommunikasjon - Helse - Arbeidsmiljø i regi av YSB, Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste Tema: - ”Folkeskikk og uskikk på jobben” v/psykolog Jan Atle Andersen • Rus, vold og overgrep i nære relasjonar, i regi av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tema: - ”Rusen, barnet og volden”, v/psykologspesialist og fagsjef ved Borgestadkliniken Frid A. Hansen - ”Nytt frå Bergensklinikkene og Rusettervernet” - ”Tonna Brix” - ”Vendepunkt” Kenneth Holt og Hakan Pandul deler egne erfaringar rundt det å være offer for vold/psykisk vold i nære relasjonar - Erfaringar frå Krisesenteret v/ Wenche Hovland - ”Kommunale handlingsplanar mot vold og overgrep”, Stryn Kommune - Hjernens hevn-rasert barndom-ruset ungdom v/ psykologspesialist Magne Raundalen • Nasjonal krisesenterkonferanse, i regi av RVTS ØST Tema: - ”Utvikling av krisesentertilbudet” - ”Tverretatlig samarbeid lokalt” - ”Hvordan skape god tiltakskjede for voldsutsatte” • Hospitering ved Bergen Krisesenter. - To av dei tilsette har i 2013 hospitert på Bergen Krisesenter i 5 dagar for å få ny inspirasjon i det barne faglege arbeidet.

12. Konferansar i organisasjonen Organisasjonen har hatt 2 konferansar i 2013. 12.1 Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2013, på Færøyane Tema: Utsatte barn og unge - Voldens Gisler - ”Kjærestevold i Danmark; utviklingen fra 2007 til 2011”, v/ Karin Helweg Larsen, seniorforsker - ”Unge sin oppfattelse av vold”, v/ Katrine Bindesbøl Johansen, antropolog - ”Makt som et grunnleggende fenomen mellom barn og voksne”, v/ Erika Hayfield, PhD - ”Seksuelle overgrep mot barn”, v/ Gudrun Jonsdottir, talskvinne og rådgiver i Stigamot på Island - ”Den danske foreldreansvarslov - behandling av saker med vold og overgrepsproblematikk”, v/advokat Pia Deuleran - ”Voldens gisler- fakta om færøyisk ungdom som utsettes for vold eller er vitne til vold” v/Tora Petersen, psykolog - ”Surrogatmødre” v/Kajsa Ekis Ekman, journalist og forfatter - ”Sikkerhetsvurderinger av barn på krisesenter, og gode verktøy i arbeidet med voldsutsatte barn” v/Terese Egelid og Eva Ekblom, Bergen Krisesenter - ”Barn på krisesenter i Sverige” - ”Unge jenter med funksjonsnedsettelse” - ”Incest på Grønland” - ”Fra barnets perspektiv - forelder i kriminelt miljø, foreldreskap” - ”Vold mot eldre kvinner ”v/ Wiveca Holst fra ROKS i Sverige - ”Dobbelt utsatthet” - ”Trafficking” v/ Dorit Otzen fra Reden Internasjonal - ”Stalking (forfølgelse)” v/ Sirkku Methola, Varjo - prosjektet i Finland 12.2 Årsmøte, Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet hadde årsmøte og fagdag på Lillestrøm i april 2013.

13. Informasjon og samarbeid 13.1. Marknadsføring Krisesenteret har ei heimeside med informasjon om tilbodet vårt www.krisesenteret.sf.no Vi sender kvart år ut brosjyrer til alle Kommunar og brosjyrer vert lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Vi har ein informasjonsvideo om Krisesenteret som vert vist på skjerm på venterommet på legekontor. Vi marknadsfører også tilbodet vårt med annonser. 13.2. Internasjonalt samarbeid Dagleg leiar er vara til Styret for Krisesentersekretariatet, og var i november 2013 på Kypros saman med Styret i samband med prosjektarbeid. Vold mot kvinner er ei krenking av grunnleggjande menneskerettar. Gjennom EØS-midlane vert arbeidet imot vold mot kvinner trappa vesentleg opp i Europa, og 20 millionar euro er sett av til dette arbeidet. Krisesentersekretariatet har fått i oppdrag på vegne av Norge å samarbeide om oppretting av eit krisesenter for kvinner og barn på Kypros. 13.3. Foredrag og innlegg Krisesenteret har også hatt foredrag og innlegg om vold i nære relasjonar og krisesentertilbodet: - Seminar om ”Rus, vold og overgrep i nære relasjonar”, i regi av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - ”Småbarndagar” i regi av BUP, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Nasjonalt Kompetansenettverk for barns psykiske helse - ROSA - seminar om Menneskehandel - Informasjonsmøte/innlegg på ortopedisk avd . sjukehuset i Førde om avdekking av vold og handtering. - Kvinnegruppe ved Innvandrarsenteret - Høgskulen i Førde - Lokale foreiningar i Florø 13.4. Nettverksarbeid Dagleg leiar har i 2013 delteke i 2 nettverksgrupper: - i Hovudorganisasjonen VIRKE samansett av Oslo Krisesenter, Vestfold Krisesenter, Bergen Krisesenter og Krisesenteret i Sogn og Fjordane. - RVTS Region Vest- samansett av Krisesentra i Region Vest Nettverksgruppene arbeider i hovudsak om kompetanseutvikling på Krisesentra. 19

13.5. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket. Vi har i 2013 hatt samarbeidsmøte med fleire instansar om samarbeidsrutinar. Vi har som mål og ha på plass skriftlege samarbeidsavtalar med alle samarbeidsinstansar i 2014. Vi ynskjer eit punkt i samarbeidsavtalar om individuell plan. Dette er eit viktig verkty for å oppnå heilheitlege og koordinerte tenester. Personar som kjem til Krisesenteret som ikkje allereie har individuell plan skal alltid få informasjon om retten til dette. Om brukaren ynskjer individuell plan skal krisesenteret starte denne prosessen. Det er behov or klare avtalar om ansvar og roller i samarbeidet. Vi - - - - - - - - - - -

har også dette året hatt jamlege møte i samarbeid om/med brukarar: NAV Politi – Familievoldskoordinator Barnevern Familiekontor Fastlegar Psykiatri Asylmottak UDI Skule/barnehage Advokatar Helse og omsorgstenesta i kommunar

14. Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane, § 3. Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på krisesenteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982. Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod: - Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. - Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. - Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. - Mellombels butilbod i ein krisesituasjon. - Ivareta barna som kjem til senteret. - Oppfølging av dagbrukarar. - Oppfølging i reetableringsfasa. - Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon § 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmar der den eine er frå Krisesenterrørsla. Medlemmane i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast. Styret oppnemnar ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar. Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet. Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen. § 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemnar skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen. § 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen. Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst. Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar. § 9. Dagleg leiar Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga. Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte. 10. Omdanningskompetanse. Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte. Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet.

Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

ÅRSMELDING 2013 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Stiftinga er lokalisert i Flora kommune. Organisering Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid med vertskommunemodell (Kommunelova § 28a). Alle kommunane i Sogn og Fjordane, unnateke Aurland, deltek i samarbeidet. Kommunane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora kommune, som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga. Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i rammetilskotet til kommunane. Budsjettet for 2013 er på 7.679.911. Fylkeskommunen ytte tilskot på kr. 100.000, slik at driftsinntektene for 2013 er på kr. 7.779.911 mot kr. 7.534.570 i 2012. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2012 til 2013 er prisstigning. Statistikk I 2013 har Krisesenteret hatt 131 bebuarar på Krisesenteret, 63 kvinner, 2 menn og 66 barn. 65,2 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. 89,8 % av bebuarane var frå Sogn og Fjordane. 10,2 % kom frå anna fylke. 7,9 % av bebuarane vart formidla vidare til anna krisesenter av tryggleiksomsyn. I 2013 har Krisesenteret hatt 302 dagbesøk av personar som trengde same hjelp som bebuarar, men ikkje hadde trong for å nytte butilbodet. I 2013 hadde krisesenteret 1487 henvendingar på telefon. Lokale Krisesenteret flytte inn i nytt hus i 2011. Det gamle huset som er på same tomta vert nytta til same formål. Vi har 20 sengeplassar i det nye huset. I det gamle huset har vi 2 husvære. Det eine er disponibelt for menn som treng butilbodet. Vi har stort behov for fleire bueiningar og det er difor under planlegging å bygge om det gamle huset til 5 små husvære. Dette skal vere overgangsbustader der bebuarane må betale husleige. Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av stiftinga til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Stiftinga har ei avtale med vertskommunen Flora som gjeld i 4 år, frå 01.01.2010 til 31.12.2015. Avtala skal då opp til ny vurdering. Drifta frå år til år er på same nivå. Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som bra. Det er ikkje iverksett særlege tiltak i høve dette. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for ulykker eller skader i samband med arbeidet. Sjukefråværet har vore på totalt 153 dagar der 30 dagar skuldast fråvær for langtidsjukemelde. Fråværet utgjer 2,32% av den totale arbeidstida i stiftinga i rekneskapsåret. Likestilling Verksemda hadde i 2013 12 faste tilsette, 11 kvinner og 1 mann. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjent med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova. Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet. Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen. Forslag til bruk av overskot I 2013 hadde stiftinga eit overskot på kr. 27.310,- som styret føreslår å sette av til annan eigenkapital. Florø 7. mars 2014

Siv Førde Styreleiar

Emma Bjørnsen Nestleiar

Wenche Hovland Dagleg leiar

Maria Kirkeeide Ravnå Styremedlem

Vibeke Johnsen Styremedlem

Anneke Alberts Styremedlem (tilsetterepresentant)

Noter til 책rsregnskapet 2013

EIGNE NOTAT

A til Ă… - www.atilaa.no