Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Ã…RSMELDING 2018

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

1

Innhald 1. INNLEIING

5

2. KRISESENTERLOVA

6

3. KRISESENTERET SITT FØREMÅL

6

4. VERDIGRUNNLAG 6 5. ULIKE FORMER FOR VOLD 6.

KRISESENTERET SITT TILBOD

7.

8

6.1.

6.2.

6.3.

6.4.

6.5.

6.6.

6.7.

6.8.

Butilbodet Dagtilbodet Brukarar med minoritetsbakgrunn Brukarar med funksjonshemming Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Barna på krisesenteret Aktivitetar for brukarane Rettshjelpstilbod

LOKALITETAR OG TRYGGINGSTILTAK

7.1.

9 9 9 9 10 10 10 10 12 13 13

Tryggleik og fysisk sikring

8. STATISTIKK

14

9.

16 16 16 16 16 16

ORGANISASJON

9.1.

9.2.

9.3.

9.4.

9.5.

Styret for Stiftinga 2018 Styret sitt arbeid i 2018 Krisesentersekretariatet Etisk råd - etiske retningslinjer Samarbeidsutvalet

10. DRIFT OG ØKONOMI 17

10.1.

10.2.

10.3.

10.4.

10.5.

11. TILSETTE

11.1.

11.2.

11.3.

11.4.

11.5.

11.6.

11.7.

Finansiering Samarbeidskommunane Helse, Miljø og Tryggleik Rekneskap og revisjon Gåver

17 17 17 17 17

18 Ordningar for tilsette 18 Stillingar 18 Teieplikt og opplysingsplikt 18 Kompetanse 18 Fagutvikling 19 Prosjekt 19 Kurs/utdanning i 2018 19

12. KONFERANSAR I ORGANISASJONEN

19

13. INFORMASJON OG SAMARBEID

13.1.

13.2.

13.3.

13.4.

21 Føredrag og innlegg 21 Verv og nettverksarbeid 21 Samarbeid med andre instansar 21 Studentar i praksis 21

14. REKNESKAP OG REVISJONSMELDING 2018 3

22

Styreleiaren har ordet Årsmeldinga 2018 viser at det framleis er flest kvinner og borna deira som søker hjelp frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og valden dei blir utsett for av sin næraste familie er særs grov. Forsking frå både WHO og andre har vist at dei psykiske skadane born vert påført ved å vere vitne til at ein av foreldra vert mishandla i heimen, er like omfattande som om dei sjølve hadde vore utsette for denne valden. Skadane held fram lenge etter at valden har opphøyra, dersom dei ikkje får god oppfølging over tid.

Senteret har følgjeleg spesialtrena personale med varme hjerte og god barnefagleg kompetanse for å trygge barna så godt som mogleg i den unntakstilstanden dei lever i. Styret rettar ein stor takk til alle tilsette og deira engasjement for både barn og vaksne som er på flukt frå heimane sine. av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Vi trur denne rørsla framleis kan fungere som støtte og vår stemme utanfor senteret. Vi inviterer difor interesserte til å ta kontakt med oss om dei ynskjer å bidra.

I tillegg til vårt fokus på tryggleik og kvalitet, er vi stolte over at vi kan vise til ein ryddig økonomi, og at budsjettrammene vert halde som planlagt. Driftsbudsjettet er for øvrig stramt og gjev lite rom for tiltak utanom rein drift for våre brukarar. Dei som kjem til oss har flykta frå alt dei eig, og har difor lite med seg anna enn seg sjølve og borna sine. Difor er vi særs takknemlege for både pengegåver og andre gåver som vi får gjennom heile året frå rause privatpersonar, bedrifter og organisasjonar. Desse gåvene blir halde utanom driftsbudsjettet og utgiftene som kommunane betalar for, og blir brukt direkte til brukarane våre i form av sosiale tiltak, aktivitetar, utstyr, leikar til born, og ikkje minst til å kunne feire jul på ein anstendig måte, med god mat i eit trygt og julepynta hus. Eit godt eksempel på folks varme hjarter er den flotte julegåveaksjonen som begge hotella i Florø har gjennomført gjennom fleire år. Her blir alle invitert til å legge julegåver under juletrea i hotella i heile desember. På julaftan blir gåvene samla i ein stor sekk som ein tilsett ved begge hotella leverar på senteret, til stor glede for barn og vaksne som må feire julekvelden i skjul på senteret i staden for i ein lun heim. Eit barn sukka lukkeleg og med strålande auge på slutten av ein julekveld: «Dette er den beste jula eg nokosinne har opplevd!» I tillegg til å vere ein god attest til krisesenteret, gjev dei glade orda også eit trist bilete på korleis barnet har opplevd tidlegare julefeiringar i heimen sin. Vi rettar ein varm takk til alle som bidreg til gode tiltak ved senteret.

Krisesenteret har gjennom åra erfart at det kan vere særskilt utfordrande for menneske som har levd i skjul for valdelege familiemedlemmar, å etablere seg på nytt. Som ein levande og samfunnsengasjert organisasjon har vi tatt dette på alvor, og har dei siste åra arbeidd med planlegging av eit leilighetsbygg som skal nyttast som tilpassa overgangs- bustader i gjenetableringsfasen. Realiseringa av planane er no i gang, og bygget skal stå klart hausten 2019.

Overgangsbustadane er Stiftinga sitt eige prosjekt, og ligg utanfor krava i Krisesenterlova og Krisesenteret sin leveranse til kommunane. Bygget vert finansiert via husbanklån, og skal betalast med leigeinntekter. Eventuelt overskot skal i sin heilhet tilfalle stiftinga sitt formål.

Stiftinga Krisesenteret takkar nok ein gong kommunane i fylket for eit godt samarbeid om utføring av tenestene våre. Vi ser fram til å oppretthalde det gode samarbeidet, og til framleis å vere ein viktig bidragsytar i å avhjelpe kommunane i Sogn og Fjordane med å oppfylle krava i Krisesenterlova.

Vi takkar også både private og offentlige bidragsytarar som gjer til at tilbodet ved krisesenteret gjennom deira interesse er blitt meir synleg for dei som treng oss. Som ledd i slik synleggjering har styret dei siste åra arbeidd for å gjenetablere den viktige Krisesenterrørsla, som var stiftaren

Siv Førde Styreleiar

4

1. Innleiing Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla. Senteret si drift var basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag og organisasjonar. Den gong var det frivillig for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje.

Krisesenterrørsla omorganiserte Krisesenteret til ei stifting i 2002 I 2010 vart krisesentertilbodet lovfesta gjennom Lov om kommunale krisesentertilbod. Kommunane vart ansvarleg for krisesentertilbodet, og statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet. Intensjonen med å lovfeste krisesentertilbodet var å sikre eit tilbod som fungerte svært godt for voldsutsette.

Etter lovfestinga har krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos alle krisesentra, vart utfordra av nye perspektiv som m.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra er i dag profesjonelle hjelpeinstansar. Vern av voldsutsette er ein viktig del av krisesentertilbodet. I 2017 kom Forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbodet. Den konkretiserer kva slags fysisk sikkerheit det skal vere på Krisesenteret som hindrar uvedkomande i å ta seg inn i huset. Dei tilsette skal ha god kompetanse til å kartlegge trusselbiletet til den enkelte brukar og eventuelt sette inn individuelle sikkerheitstiltak under opphaldet på krisesenteret. Mange av brukarane våre er i stor fare og treng ekstra tryggleikstiltak, som til dømes voldsalarm. Forskrifta handlar om både tilsette og brukarane sin sikkerheit.

Frå 2010 har det lovpålagde krisesentertilbodet vore organisert som eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova § 28) Vertskommunen Flora kjøper krisesentertenestene frå Stiftinga og samarbeidskommunane kjøper tenestene frå Flora Kommune. Driftstilskotet til Krisesenteret vert fordelt på kommunane etter folketal og demografi.

5

2. Krisesenterlova Kommunane i Norge skal etter «Lov om kommunale krisesentertilbod» sikre eit godt og heilheitleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vold eller truslar om vold i nære relasjonar. Kommunane skal etter lova syte for at tilbodet gir brukarane vern mot vold og overgrep, støtte, omsorg, tryggleik, rettleiing og hjelp til å kontakte andre hjelpeinstansar. Tilbodet skal vere gratis og døgnope og innehalde både telefonteneste, butilbod og dagtilbod. Krisesentra skal vere ein del av ein heilheitleg tiltakskjede og samarbeide med andre instansar for at voldsutsette skal få den hjelpa dei treng til å skape seg eit liv utan vold.

Kommunane er pliktige til å syte for at særskilt sårbare gruppe også får eit tilrettelagd krisesentertilbod. Det kan vere brukarar med ulike typar helseutfordringar, rusavhengige, menneske med funksjonshemmingar og eldre. Samarbeid med til dømes helsevesen og rusomsorga er i desse tilfella særleg viktige, for å kunne gi desse brukarane tryggleik og tilrettelagd oppfølging. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit krisesentertilbod. Brukarane av krisesentertilbodet har også rett til oppfølging i re-etableringsfasa ved behov. Dette kan til dømes vere støtte-samtalar, aktivitetar, hjelp til praktisk tilrettelegging i kvardagen, heimebesøk m.m. Oppfølging i reetableringsfasa gjeld også for barn.

3. Krisesenteret sitt føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling samt drive haldningsskapande arbeid og spreie informasjon om vold i nære relasjonar i samfunnet.

Stiftinga har eit humanitært føremål og driv ikkje med profitt, eit eventuelt overskot skal gå til føremålet vårt.

4. Verdigrunnlag Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få vern og hjelp til å komme ut av volden. Alle skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Dei voldsutsette skal møtast med respekt, likeverd og forståing, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp hos. Krisesenteret er eit lågterskeltilbod for vold og overgrepsutsette kvinner, menn og barn, utan krav om timebestilling eller tilvising. Dei tilsette skal gi råd og rettleiing og gi hjelp til sjølvhjelp på den voldsutsette sine eigne premissar.

Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.

6

7

5. Ulike former for vold Det finst mange former for vold. Dei vanlegaste er: • Fysisk vold: All vold med fysisk kontakt - spark, slag, lugging, biting, kloring, fasthalding, risting, skubbing, kvelartak.

Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.

• Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truger, skader, krenker eller kontrollerer andre.

• Materiell vold: Knusing, øydelegging og kasting av gjenstandar, slag i veggar og dører og liknande.

• Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkingar.

• Økonomisk vold: Kontroll over andre sin økonomi; den eine partnaren vert nekta å ha kontroll over eigen eller felles økonomi.

• Latent vold: Vold som «ligg i lufta», ein spesiell stemning før eller etter ein voldsepisode.

• Oppdragarvold: Fysisk og psykisk avstraffing som ein del av oppsedinga for å endre åtferda til barn og unge.

• Strukturell vold: Ei form for vold der sosiale strukturar eller sosiale institusjonar skader menneske gjennom å hindre at deira grunnleggande behov vert oppfylt.

8

6. Krisesenteret sitt tilbod • • • • • • • •

Telefonvakt/krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing.

Gi vern og tryggleik.

Dagtilbod: samtalar, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet.

Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira.

Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes helsevesen, politi, NAV, familiekontor, o.a.

Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m.

Rådgiving frå advokatar som er knytt til Krisesenteret si rettshjelpsordning.

Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov.

Krisesentertilbodet er det einaste hjelpetiltaket med særleg kompetanse på å gi vern, sikkerheit, råd og rettleiing til kvinner, menn og barn som vert utsett for vold i nære relasjonar. Butida på Krisesenteret er tilpassa individuelle behov.

Krisesentertenester er gratis for brukaren.

6.1. Butilbodet Voldsutsette som kjem til krisesenteret får eige rom med bad og tek del i eit bufellesskap. Alle deltek etter evne og kapasitet i husarbeid og matlaging saman med miljøpersonalet. Mat er gratis for alle som bur på Krisesenteret. Personalet handlar inn og planlegg matlaging i samarbeid med bebuarane. Tilbakemeldingar frå bebuarane er at bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker eller månader. Målsettinga er at opphaldet ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger. Nokre treng vern over lenger tid pga. truslar og fare for forfølging og nokre fordi dei har eit stort hjelpebehov. I samarbeid med bebuaren vert problem og behov kartlagt i første samtale. Risikovurdering vert gjort og tryggleiksplan vert utarbeidd i samarbeid med bebuaren og eventuelt politiet. Utifrå kartlegginga vert det vurdert kva hjelpebehov brukaren har og kva instansar brukaren treng hjelp frå. Tiltak vert sett i verk så snart som mogleg. Det vert gitt hjelp til sjølvhjelp på den voldsutsette sine eigne premissar. Krisesenteret arbeider ut i frå KOR-praksis (Klient og resultatstyrt praksis) som sikrar brukarmedverknad.

Vi skal gi bebuarane vern, støtte, omsorg, tryggleik, råd, rettleiing og hjelp til å ta kontakt med andre hjelpeinstansar.

I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Butilbodet til menn er i eit anna hus og personalet på Krisesenteret er tilgjengeleg heile døgnet.

6.2. Dagtilbodet Voldsutsette som nyttar dagtilbodet kallar vi dagbrukarar. Det er personar som oppsøkjer senteret for samtalar, råd og rettleiing utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 til 1 ½ time. Krisesenteret har også eit ambulerande samtaletilbod der vi kan reise ut til personar frå kommunar med større geografisk avstand til krisesenteret og møte dei på ein avtalt stad. Det er svært få som nyttar det ambulerande tilbodet. Dei fleste vel å reise til krisesenteret for samtale, eller ta samtale på telefon. I 2018 hadde vi 377 dagbesøk, det er 118 fleire dagbesøk enn året før.

6.3. Brukarar med minoritetsbakgrunn Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/ tradisjonar og liknande. Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovleg opphald i landet.

9

6.4. Brukarar med funksjonshemming Krisesenterhuset er i samsvar med lova tilpassa brukarar med funksjonsnedsetjingar. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kommunane om å hjelpe desse bebuarane under opphaldet på senteret.

Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester. Mange med funksjonshemming har eit lite sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg låg inntekt og svak økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi vern, god hjelp og støtte i akuttfasa og oppfølging i re-etableringsfasa i samarbeid med andre hjelpeinstansar. Krisesenteret har hatt nokre bebuarar med funksjonshemming i 2018.

6.5. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar er sårbare grupper som også har rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske i desse gruppene. Krisesentra skal ha eit skjerma butilbod til voldsutsette med utfordrande rus eller sjukdomsrelatert åtferd. Brukarar med psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro, akutt abstinens eller menneske i aktiv rus kan opplevast som skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret og som sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. I dag er lokalitetane slik at krisesenteret ikkje kan gje eit skjerma butilbod til denne gruppa. Det vert vurdert i kvar enkelt tilfelle om personen kan integrerast i bufellesskapet. Dersom dette ikkje er mogleg må kommunen syte for eit butilbod, og Krisesenteret kan yte hjelp og støtte i høve voldsproblematikken. Eit godt samarbeid med andre instansar er heilt avgjerande for å kunne gje denne sårbare gruppa eit likeverdig og godt tilbod. Voldsutsette med rusproblem og psykiske lidingar er ei målgruppe vi har jamleg kvart år. Dette kan vere svært ressurskrevjande brukarar.

6.6. Barna på Krisesenteret Kommunane skal syte for at barn får hjelp som er tilpassa deira særskilte behov, og dei skal også syte for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod.

Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Vi har stort fokus på å trygge barna og dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og eit skjerma uteområde for barna, med høgt tett tregjerde rundt og overvakingskamera. Vi har eit barnefagleg team som har ansvaret for oppfylging av barna og som skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna og korleis barna skal møtast. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine.

Barnefagleg ansvarleg er utdanna førskulelærar og har vidareutdanning i psykisk helsearbeid. Ho gjennomfører kartlegging, risikovurdering og utarbeider tryggleiksplan for barna. Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet.

Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. Barnefagleg team utarbeidar aktivitetsplanar og legg til rette for gode aktivitetar under opphaldet. Dei skal også førebuast på framtida etter utflytting Så langt det er mogleg legg også senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er på senteret. Under opphald på Krisesenteret som varer lenger enn 1-2 veker går barna på skule i Florø. Når det er kortare opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, går dei ikkje på skule under opphaldet, men barnefagleg ansvarleg hjelper barna med skulearbeid i samråd med skulen i heimkommunen.

6.7. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2018 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis Krisesenteret arrangerer blant anna: • turar for barn og vaksne saman med personalet.

• formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, m.m.

• bingokveldar med premiar frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø.

• filmkveldar for både vaksne og barn.

• barnegrupper med ulike tema.

• samtalegrupper for kvinner.

• Zumba.

• kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar.

Brukarane nyttar også tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg

10

11

6.8. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot gjennom Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstiltak. Senteret har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing og rådgjeving gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Robert Fonn i Førde og Anette Stegegjerde Norberg i Sogndal er faste advokatar. Dei kan ta konsultasjon både pr. mail, telefon og pr. oppmøte på krisesenteret eller desentralisert. Personar i Sogn som kontakter krisesenteret og har behov for juridisk rettleiing, set vi i kontakt med advokaten i Sogn. Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket. Informasjon om rettshjelptilbodet er på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til ulike etatar i kommunane.

I 2018 var det 71 kvinner og 7 menn som fekk advokatbistand gjennom denne ordninga. Brukarevaluering viser at dei som har brukt tilbodet er svært fornøgde og meiner at dette er eit svært viktig tilbod. Nesten alle som har fått hjelp seier at dei ikkje hadde hatt moglegheit til å bruke advokat utan dette tilbodet. Tyngda av sakene vi har hatt i 2018 handlar om barnefordeling, buoppgjer, voldsoffererstatning, strafferett og utlendingssaker Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2018 kr. 190 000,- i tilskot til rettshjelpstilbodet.

12

7. Lokalitetar og tryggingstiltak Krisesenterhuset vart bygd for føremålet i 2011 og har universell utforming. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 18 sengeplassar. I 2018 har krisesentertilbodet til menn vore i ei leilegheit som vertskommunen har stilt til disposisjon for dette føremålet. Leilegheita er ikkje tilrettelagd for funksjonshemma.

7.1. Tryggleik og fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med tryggleikstiltak som: • videoovervaking rundt heile huset og ved porten og inngangsdøra.

• høgt tett tregjerde rundt heile eigedommen som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar.

• oversiktleg, men skjerma uteområde for barn.

• rørslesensorar ved alle overvåkingskamera.

• tryggleiksalarm.

Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jamleg kontroll av dører, låser, vindauge, elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Når det kjem nye brukarar vert risikokartlegging gjort, som grunnlag for individuell tryggleiksplan. Både brannalarmen og tryggleiksalarmen er kobla til Alarmsentralen og vidare til politi.

13

8. Statistikk Bebuarar: I perioden 2011 t.o.m. 2018 har vi til saman hatt 786 bebuarar på Krisesenteret i til saman 26177 døgn 410 kvinner, 23 menn og 353 barn 64 personar hadde opphald på krisesenteret i 2018.

Av dei 37kvinner, 24 barn og 3 menn Dei budde på senteret i til saman 3361 døgn.

45 % av dei kvinnelege bebuarane i 2018 var utanlandske. Ca 38,9 % av desse var gifte med norske menn 8 % av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane.

Vi har registrert at 3 personar frå vårt fylke som trengte eit butilbod på Krisesenteret i 2018, vart vist vidare til andre krisesenter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel Om lag 49 % av brukarane i 2018 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet.

Totalt tal overnattingsdøgn: 26177 døgn i perioden 2011 – 2018 Gjennomsnitt døgn i 2018 Kvinner: 41 døgn Menn: 36,7 døgn Barn: 72 døgn Årsaka til høgt tal på gjennomsnitts- døgn på barn er at kvinner med barn budde lenger på krisesenteret enn kvinner utan barn

Dagsbesøk: Antal dagbesøk frå 2011 – t.o.m. 2018 Kvinner 2423 Menn 156 I 2018 hadde vi 320 dagbesøk av kvinner og 57 dagbesøk av menn.

Barn som er med mor eller far til dagbesøk er ikkje registrerte

14

Frå 2011 t.o.m. 2018 har vi mottatt til saman 11676 telefonar. 2,5 % av desse var frå menn eller henv. frå offentlige instanser på vegne av menn.

Dei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samsværsordningar i høve barn.

1353 telefonar i 2018 var fordelt på: Kvinner: 817 Off. etater på vegne av kvinner: 478 Menn: Off. etater på vegne av menn: Barn:

15

42

14 2

9. Organisasjon 9.1. Styret for stiftinga 2018 Styret består av 5 medlemmar og 3 varamedlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen.

Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Emma Bjørnsen, Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Laila Valvik Eva Bøe Liv Teigen Mona S. Sundal

Florø, Førde Førde Sogndal Florø Stryn Florø Florø

Høgskulelektor / Psykiatrisk Sjukepleiar Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid Jurist /pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist /tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk)

9.2. Styret sitt arbeid i 2018 Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement for organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 12 styremøter i 2018. Styret har arbeidd mykje med planlegging av overgangsbustader for vanskelegstilte i senteret si målgruppe. Bygginga starta hausten 2018 og skal stå ferdigstilt i august 2019.

Overgangsbustadane er stiftinga sitt prosjekt og er ikkje del av Krisesenteret sin leveranse til kommunane. Bygget vert finansiert av lån gjennom Husbanken og skal betalast med husleigeinntekter. Eit eventuelt overskot skal gå til stiftinga sitt føremål.

9.3. Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane var styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre i 3 periodar. Ho takka nei til attval og gjekk ut av styret i april 2018

9.3. Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.

9.5. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Utvalet har 2 møter pr. år.

Samarbeidsutvalet hadde fylgjande medlemmar i 2018: • Norunn Stavø, kommunalsjef, Flora Kommune • Kjell Idar Dvergsdal, kommunalsjef, Gaular Kommune • Jostein Aanestad, rådmann, Sogndal Kommune • Randi Ytrehus, kommunalsjef helse, Bremanger Kommune • Åse Iren Korneliussen, Helse og Omsorgsleiar, Solund, (Hafs) • Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet.

Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeidsutvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.

16

10. Drift og økonomi 10.1. Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift vert innlemma i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2018 var på kr. 8 859 751,- Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på demografi og folketal.

10.2. Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2018 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane med unntak av Gulen, som inngjekk avtale med Bergen kommune om kjøp av krisesentertenester frå 1.1.2018, fordi geografisk avstand er kortare.

10.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald.

Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga.

Mål for verksemda: • Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget til senteret.

• Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar.

• Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap.

• Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen.

• Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen.

• Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast.

Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS-arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS-arbeid med gode HMS-aktivitetar og eit godt system for avviksregistrering.

Krisesenterhuset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings-og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova ) I samsvar med ny personvernlovgiving har Krisesenteret utarbeidd Personopplysingserklæring. Denne handlar om korleis vi handsamar personopplysingar på Krisesenteret. Erklæringa er publisert på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no

10.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.

10.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2018 pengegåver på til saman kr. 186 562,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver i form av leikar, utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, toalettmapper.

Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåver til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr mykje når ein er i ein vanskeleg livssituasjon.

17

11. Tilsette I 2018 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 11 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff.

Krisesenteret hadde 2,63 % fråvær i 2018 Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar

11.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Bedriftshelse 1) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Rettleiing i gruppe • Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved behov • Medarbeidarsamtale årleg • 1 personalseminar årleg, over 2 dager 11.2. Stillingar • Dagleg leiar 100 % • Nestleiar 100% • Barnefagleg ansvarleg 100 % • Miljøterapeut 90 % • Miljøterapeut 100 % • Miljøterapeut 100% • Huskoordinator/miljøarbeider • Miljøarbeidar 100% • Miljøarbeider 80 % • Miljøarbeidar 50 % • Miljøarbeidar 50 %

100 %

Alle tilsette med unntak av dagleg leiar, nestleiar og barnefagleg ansvarleg går i turnus

11.3. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det.

Personvernet for brukarane på Krisesenteret er avgjerande med tanke på vernebehovet.

Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: ”når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.”

Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er utarbeidd. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand.

11.4. Kompetanse Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real-og formalkompetanse. Dei har fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk.

Samla kompetanse: • Administrasjon og leiing.

• Offentleg forvaltning.

• Personalpsykologi (UIB) • Motivasjonspsykologi (UIB) • Voldsofferarbeid (HIO) • Sjukepleiarutdanning.

18

• • • • • • • •

Barnevernpedagog-utdanning.

Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid.

Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk.

ICDP-utdanning (International Child Development Programme) Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening.

Helse og Sosialfag, Videregåande Skule.

Kunst og handverk.

Krisesenterutdanninga i regi av RVTS.

11.5. Fagutvikling Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og legge til rette for fagleg utvikling. Dei tilsette skal ha jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på Krisesenteret gir. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å ivareta deira spesielle behov. Med aukande kompetansekrav og skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs.

11.6. Prosjekt I 2018 søkte vi til Kompetansesenteret for kriminalitetsførebygging om tilskot til tiltak for å førebygge og bekjempe vold i nære relasjonar.

Vi fekk innvilga kr. 110 000,- til kvar av dei 2 fylgjande prosjekta: • Kompetanseheving / rettleiing for personalet på Krisesenteret, arrangere interne kurs og prosessrettleiing i personalgruppa.

• Informasjonskampanje/marknadsføring som inkluderer trykking av nye brosjyre, utarbeiding av undervisningsopplegg for skular og føredrag for hjelpeapparatet i kommunane i fylket og anna voldsførebyggande informasjonsarbeid.

11.7. Kurs/utdanning i 2018 • Fagdag i regi av Krisesentersekretariatet.

• Den årlege nasjonale Krisesenterkonferansen i regi av RVTS (Regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og • • • • • • •

sjølvmordførebygging) og Bufdir (Barne,ungdoms og familiedirektoratet) Septemberkonferansen i Bergen om Traumeforståing.

ROSA-seminar om menneskehandel.

Barnefaglig konferanse i regi av Bufdir.

Konferansen Småbarndagane, arrangert i eit tverrfagleg samarbeid i Sogn og Fjordane.

Kurs i regi av IVK Norge (Ikkevoldelig kommunikasjon, Norge) Temaet var kommunikasjon i møte med voldsutsette, 2 dagar.

Personalseminar, 2 dagar.

Fagdag i Florø om traume v/ Dag Nordanger RVTS Vest, i regi av Innvandrarsenteret.

12. Konferansar i organisasjonen • •

Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2018 Krisesentersekretariatet sitt årsmøte i april 2018.

19

20

13. Informasjon og samarbeid Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no gir informasjon om krisesentertilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kommunar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Krisesenteret har også ei facebookside der vi informerer om vold i nære relasjonar, krisesentertilbodet, og om relevante politiske saker.

13.1 Føredrag og innlegg Krisesenteret held også innlegg for organisasjonar, ulike hjelpeinstansar, politiske møter, skular o.l. og informerer om vold i nære relasjonar, krisesentertilbodet og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei samfunnsmessige konsekvensane.

Krisesenteret haldt innlegg på fylgjande arrangement i 2018 • Førde Kommune: Fagdag om vold i nære relasjonar.

• LO sitt Familie og likestillingsutval, Førde.

• Innvandrarsenteret i Florø.

• Rådmannssamling i Solvorn.

• Helse og omsorgsutvalet i Sogn og Fjordane.

• NAV i Sogn og Fjordane (Leiarsamling i Førde) • NAV Florø.

• Appell i Florø på kvinnedagen.

13.2. Verv og nettverksarbeid • Dagleg leiar har vore medlem av Styret for Krisesentersekretariatet i 3 periodar. Ho tok ikkje attval i 2018 og gjekk ut av • •

styret i april.

Dagleg leiar og nestleiar deltek i arbeidsgruppe i regi av RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra.

Krisesenteret deltok på opninga av Statens Barnehus, avdeling Førde i oktober 2018

13.3. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2018 hatt jamnlege møte i samarbeid om/med brukarar: • NAV • Politi • Barnevern • Familiekontor • Helsestasjon • Fastlegar • Psykiatri • Asylmottak • UDI • Advokatar • Barnehuset • Helse og omsorgstenesta i kommunar • Skular og barnehagar • Overgrepsmottak • Sjukehus • SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep)

Krisesenteret utarbeidde i 2018 forslag til samarbeidsavtale med andre hjelpeinstansar, med vedlegg til avtala som inneheld samarbeidsrutine med kvar enkelt instans. Arbeidet med å få på plass avtale med alle instansar vart ikkje ferdig i 2018, og vil halde fram i 2019

13.4 Studentar i praksis I 2018 hadde 1 sjukepleiarstudent og 1 sosionomstudent praksisplass på Krisesenteret i 12 veker kvar.

21

14. Ã…RSMELDING 2018 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

22

23

24

25

26

Noter til ĂĽrsregnskapet 2018

27

28

29

30

31

Vedlegg: Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

§ 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane,

§ 3.Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden.

Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982.

Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette.

Krisesenteret sitt tilbod: • Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte.

• Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand.

• Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlege og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse.

• Mellombels butilbod i ein krisesituasjon.

• Ivareta barna som kjem til senteret.

• Oppfølging av dagbrukarar.

• Oppfølging i reetableringsfasa.

• Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon

§ 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.-

§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot.

Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den eine er frå Krisesenterrørsla.

Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv.

Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast.

Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar.

Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet.

Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.

32

§ 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem.

Valnemnda vert vald for 1 år om gongen.

§ 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades.

Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen.

Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst.

Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar.

§ 9. Dagleg leiar.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Dagleg leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga.

Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte.

10. Omdanningskompetanse.

Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades.

Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte.

Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet.

Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

33

EIGNE NOTAT

34

EIGNE NOTAT

35

Er du utsett for vald eller mishandling?

Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg!

Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg Advokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon Hjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte Samtale, råd, rettleiing ...

Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal