Magasin for Krisesenteret i Sogn og Fjordane

INFORMASJON

Er du utsett for vald eller mishandling?

Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Foto: Oskar Andersen

Ekte kjærleik er fri for vald

Gåvmilde kvinner

Side 3

Krisesenter for menn

Side 5

Nytt liv med krisesenteret

Side 6

Born på krisesenter

Døgnvakt 57 74 36 00 - www.krisesenteret.sf.no

Side 8

2

Det var enklere før ... av styreleder Siv Førde Det var enklere da jeg var barn, og det gode fremsto som bare godt og det onde var tydelig ondt. Det var enklere i den tiden da jeg trodde at alle i det minste hadde det like godt som jeg, og de voksne som brukte vold hjemme gjorde det fordi de var snydens fulle og ikke visste hva de gjorde. Likevel, med en bestemor og en mor i Frelsesarmeen lærte jeg fort at det ikke var så enkelt som det; det var noe godt i alle.

Min ideologiske plattform ble lagt hjemme – av mor, bestemor, og av en far som stadig terpet på dikt av forskjellige diktere. Et gjennomgangstema når jeg ved middagsbordet fortalte om enkelte elever på skolen som ble urettferdig behandlet av læreren – eller av andre barn - var: Hva gjør du med dette da, Siv? Og, så det påfølgende: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv Jeg prøvde nok å rette meg en del etter dette, men det var slett ikke smertefritt. Jeg kom ofte hjem og var lei meg etter at jeg hadde praktisert denne rettferdighetssansen min som ofte ble upopulær blant enkelte sterke venner.

Far tok da opp igjen sin interesse for dikt, og siterte igjen noe sånt som «når vennene får nykker og vennskap går i stykker, så vis at du allikevel kan gå foruten krykker».

Min far døde så altfor tidlig – jeg var bare 12 år. Men jeg hadde fortsatt mor og bestemor som begge var pådrivere for rettferdighet og kjærlighet, og far hadde i tillegg preget meg slik at min sti egentlig var stukket ut. Dersom jeg så, og visste om at noen ble dårlig behandlet, følte jeg forpliktelsen til å handle, og dette fulgte meg helt inn i voksen alder og frem til i dag.

Slik tok jeg utdannelse som sykepleier og dertil mange videreutdannelser. Jeg engasjerte meg for rettferdig behandling for alle syke, uansett sosial status og etter hvert engasjerte jeg meg i traumatiserte flyktningers situasjon

i Norge, og da spesielt barns. Senere førte det til at jeg takket ja til jobb som lærer- og senere lektorved Høgskulen i Sogn og Fjordane, der jeg fortsatt arbeider. Slik håpet jeg å kunne medvirke til at unge sykepleiestudenter ville engasjere seg i menneskerettigheter som ferdige sykepleiere.

I 2003 ble jeg bedt om å ta på meg et verv som medlem i styret for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og takket ja. Jeg endte etter hvert også opp med å ta på meg vervet som styreleder. Dette vervet har jeg hatt siden februar 2008, og har det fremdeles. Det har vært spennende, men også utfordrende. Fars ord om at «når vennene får nykker og vennskap går i stykker, så vis at du allikevel kan gå foruten krykker», har hjulpet meg til å stå støtt og ikke å miste fokus når det stormet som verst. Og de fantastiske ansatte på krisesenteret og det arbeidet de utfører har inspirert til å holde fast på roret.

Ifølge WHO er det en sannhet at mer enn 80 % av volden i nære relasjoner i verden består av vold mot kvinner «by the hand of a man». Dette er et alvorlig samfunnsproblem også i Norge – for både kvinner, menn og barn. I vårt lille fylke er pågangen for å få beskyttelse så stor at vi har måttet utvide lokalitetene våre. Det nye og moderne huset vårt er blitt en realitet takket være et godt styre, gode medarbeidere, og et godt samarbeid med våkne og engasjerte politikere. I tillegg har både økonomisk og solidarisk støtte fra ideologiske organisasjoner som for eksempel Sanitetskvinnene og

andre, og enkeltpersoner i fylket vårt, vært uvurderlig med tanke på å få opp huset. Også god planlegging av arkitekt Hareide, og godt gjennomført bygningsarbeid av Vestlandshus, samt råd og god veiledning av Jo Dale Pedersen i Sparebanken Sogn og Fjordane, har lagt grunnpilarene for at huset er blitt så bra som det er blitt!

Og det til under budsjettpris! Vi er dem alle stor takk skyldig! Når det er sagt er det trist at behovet for å øke kapasiteten i det hele tatt er til stede i vårt opplyste samfunn.

Kunnskapen om denne svarte flekken i velferdssamfunnet vårt har åpnet vinduet til en verden jeg hadde vært lykkeligere med ikke å vite noe om. Myten om den alkoholiserte mannen som slår kona si, er sprukket, og det er på tide å henge bjella på katten. Voldsutøveren kan være den pertentlige legen, politimannen,

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

sosialarbeideren, ordføreren, rådmannen, politikeren på alle tenkelige nivå, like gjerne som den alkoholiserte mannen. Og det er vanskelig for utenforstående å vite hvem han er. Kan hende det er ham du spiller fotball sammen med, synger i kor med, spiller bridge med? Eller ham du sitter ved siden av på kino? Eller din kollega?

Som sagt, det var enklere før – før jeg visste – men nå vet jeg, og må gjøre mitt for å bidra til endring! Jeg gjør dermed nok en gang min fars og Nordal Griegs ord til mine: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

3

Gåvmilde kvinner

Fritidsheimen fekk årleg ei støtte på kr 10.000 frå oss, heilt til kommunen overtok drifta fullt og heilt, og fritidsheimen vart det som vi i dag kjenner som skulefritidsordning. Etter det fekk laget større sjanse til å støtte andre viktige saker.

Jamlege gåver til krisesenteret - Som sanitetslag er vi opptekne av folkehelse, og då spesielt kvinnehelse og kvinner sine livsvilkår, fortel Fløholm. - Å støtte krisesenteret på ulike måtar ser vi på som svært viktig, og ein naturleg del av det arbeidet. Då Krisesenteret i Sogn og Fjordane flytta inn i nytt hus i 2011 mottok dei ein sjekk på heile 75.000 kroner frå Krokane sanitet. Denne gåva vart nytta til innreiing av hobbyrom og utstyr til born. - Vi er takknemlige og bortimot heilt avhengige av slike gåvmilde og rause kvinner, fortel Wenche Hovland, som er dagleg leiar på Krisesenteret i Florø. Det er ein imponerande og langvarig innsats dei legg ned for både oss og andre.

Vi har gjennom mange år fått pengegåver frå Krokane Sanitet, og vi har fått gåver til jul i form av korger med julemat, godteri og juledekorasjonar. Fantastisk kjekt.

Omtanke i nærmiljøet Fløholm fortel at dei også gav

Foto: Egil Aardal

«I de små ting frihet - I de store ting enighet - I alle ting kjærlighet», er mottoet til Norske Kvinners Sanitetsforening.

Krokane sanitetslag i Florø lever godt opp til dette. Solfrid Fløholm fortel at dei starta opp for 30 år sidan, med bakgrunn i det såkalla Krokane-prosjektet.

Prosjektet var pådrivar for å få ein fritidsheim i grenda, og NKS sentralt gjekk inn med midlar under føresetnad av at det vart starta eit nytt sanitetslag – og dermed var vi i gong.

ei større pengegåve til revmatikarlaget den gongen Florø fekk badeanlegg. - Vi vil i det heile vere ein god støttespelar og samfunnsaktør i nærmiljøet.

Vi har for eksempel heilt sidan sjukeheimen vart bygt i 1984 arrangert vårfest for bebuarane.

Der syter vi for underhalding og heimebakst, noko som vert sett stor pris på. Krokane gir og midlar til ferie- og fritidsaktivitetar for vanskelegstilte born. I år har Krokane sanitet, saman med andre sanitetslag i kommunen, inngått ein beredskapsavtale med Flora kommune.

- Det betyr at vi i ein akutt krisesituasjon har ei beredskapsgruppe som vil stå til rådvelde med hus, mat og omsorg.

Nye satsingar Krokane sanitet som har rundt 150 medlemar, er ikkje redde for å prøve seg på nye ting. Siste året har dei overtatt drifta av den populære trimgruppa for damer på Krokane. - Då Florø Drill starta opp våren 2010, var vi modige og tok på oss arbeidet med å sy alle dei 32 drillskjørta, smiler Solfrid Fløholm, og det før 17. mai. - Dette var ein stor jobb for oss, men den skulle vise seg å vere starten på eit nyttig samarbeid. Drilljentene stiller meir enn gjerne med drilloppvisning, anten det er sjukeheimsfest eller basar. I til-

legg sel dei fastelavnsris for oss, der dei får pengar for kvart ris.

I tillegg til viktige lokale saker er forsking på kvinnesjukdom-

mar og kreft satsingsområde for sanitetsarbeidet. - Vi gjer årleg pengar til dette arbeidet også, avsluttar Solfrid Fløholm i Krokane sanitet.

Krisesenteret får støtte frå næringslivet

Under Tempokonferansen 2011 fekk Krisesenteret ved Wenche Hovland «Tempogåve» på 50.000 kroner frå banksjef Tom Staveteig i Sparebanken Sogn og Fjordane.

Arkivfoto Svend Arne Vee, Firdaposten

I fjor tok Sparebanken Sogn og Fjordane pause i pristildelinga under Temposeminaret, og gav i staden heile potten på 50.000 kroner til Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Som grunngjeving sa banken til avisa Firdaposten at dei «gjer pengane til ein aktør som vi veit ikkje har all verdas ressursar og som diverre har aukande behov.» I følgje reportasjen i

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

avisa takka dagleg leiar i Krisesenteret Wenche Hovland og sa; «Eg veit at dette ikkje er ein ordinær Tempoprisutdeling.

Men her og no kan eg seie at eg kjenner meg som ein prisvinnar.»

Pengegåva frå Sparebanken Sogn og Fjordane var øyremerkt born som kjem til krisesenteret og som har eigne behov i ein vanskeleg situasjon.

4

Krisesenter for menn

- Krisesenteret i Sogn og Fjordane har opna eit tilbod for menn her i fylket etter lovpålegget, fortel dagleg leiar Wenche Skorpen Hovland. Lova seier at tilbodet til menn ikkje skal vere samlokalisert med krisesenteret for kvinner, og vi har ei eiga leilegheit knytt til dette tilbodet. Vi har tilsett ein mann som har ansvaret for å følgje opp menn som tek kontakt med oss.

- Sidan vi starta dette tilbodet har pågangen vore liten, seier Hovland. - Vi trur at menn har ein høgare terskel for å søke hjelp, og at dei gjerne er redde for å ikkje bli trudde. Vi har erfart at menn

Foto: iStock

Vi kjenner krisesentera som ein institusjon som tar imot kvinner og barn, som har vore utsette for vald i nære relasjonar. Frå 2010 vart krisesentertilbodet ein lovpålagd rett for alle, uansett kjønn.

ofte har eit anna behov enn kvinner. Det er mindre behov for butilbod og fysisk beskyttelse. Menn som ringer oss er oftare utsette for psykisk enn fysisk vald. Frustrasjon i samband med samlivsbrot og samvær med eigne born er som regel tema i samtalane. Då er det viktig med støtte og hjelp

til å komme vidare. Vi legg vekt på å ha eit lågterskeltilbod, som er uforpliktande for dei som tek kontakt. Ein må ikkje bu på krisesenteret for å få hjelp.

Samtidig må ein vere klar over at vi ikkje driv mekling mellom partane. Det er det Familiekonto-

ret som tek seg av. Det viktigaste vi kan bidra med, er å hjelpe folk med å komme vidare i livet. Vi er ein viktig støttespelar og samtalepart for mange, i tillegg til at vi formidlar kontakt med advokat og andre hjelpeapparat.

Dagleg leiar Wenche Skorpen Hovland

Takk for støtte til krisesenteret Magasinet du held i handa har vi laga for at du skal få vite meir om kva Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane arbeider med. Vi fortel i dette magasinet om oss sjølve, om starten og fram til i dag. Kommunane er gjennom lova gitt ansvar for at alle innbyggarane har eit krisesentertilbod tilgjengeleg.

I Sogn og Fjordane har kommunane valt å kjøpe denne tenesta av krisesenteret, i eit interkommunalt samarbeid etter administrativ vertskommunemodell. Krisesenteret her i fylket er ei privat stifting med 25 års kompetanse om vald i nære relasjonar, noko som gjer kommunane trygge på at brukarane er i gode hender.

I dag er vi i nytt hus, med moderne fasilitetar for dei vi skal hjelpe. I magasinet er det intervju med mange. Du kan lese om advokat-

hjelp, om tilbodet til menn og vi har intervjua ei kvinne som fortel om livet sitt og korleis ho fekk hjelp. Ei gripande historie som vi ønskjer fleire skal få lese om. Du kan og lese kva Bjørg Ladehaug frå Førde gjorde då fylkestinget ikkje løyvde midlar. Ho vart så sint at ho like godt starta sin eigen aksjon og fekk inn pengar.

Selje sanitetslag har gitt oss pengar til innreiing og leikeapparat, og russen i fylket har gitt oss av sitt overskot. Det er mange både kvinner, menn, barn, unge og organisasjonar rundt om i fylket, som engasjerer seg og gir oss økonomisk støtte. Dette er ofte øyremerka midlar som skal gå til aktivitetar, leikar og liknande. Vi har mange private støttespelarar både kvinner og menn - som årleg gir oss mindre og større penge-

gåver. Drifta av krisesenteret er i dag basert på eit stramt driftsbudsjett frå kommunane, men at vi klarer å gi brukarane våre eit meir meiningsfullt opphald med gode aktivitetar er takka vere innsamla midlar og gåver. Vi vil gjerne nytte sjansen til å takke alle! Utan kronerullingar og gåvemidlar gjennom snart 30 år, hadde vi ikkje hatt det krisesenteret som vi har i dag.

Næringslivet i fylket har også støtta opp om arbeidet vårt. Rekneskapsbyrået Solvens i Florø ga oss ein sjekk på 10.000 kroner, då dei omprofilerte seg. Krisesenteret opplever stadig positive overraskingar, som vi er takknemlige for.

God lesnad!

Magasinet er utgitt av Krisesenteret i Sogn og Fjordane i samarbeid med A til Å Grafisk Design og Media.

Prosjektleiing, tekst, grafisk design og utforming: A til Å Grafisk Design og Media • www. atilaa.no • Foto: Oskar Andersen

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

5

Frå frivillige telefonvakter

til profesjonelt krisesenter - Den første krisetelefonen i Sogn og Fjordane såg dagens lys i 1983, fortel Liv Teigen, som starta som telefonvakt i 1987, og var dagleg leiar på Krisesenteret i Sogn og Fjordane frå 1991 og fram til ho pensjonerte seg 15 år etter.

Ho kan fortelje om store endringar gjennom den snart 30 år lange historia. - Men vald i nære relasjonar har det dessverre vore til alle tider.

Alt basert på dugnad Det var stor pågang og i 1985 starta det første krisesenteret i 2 leigde rom i eit gammalt hus i Florø. – Her var det fullt frå starten av, fortel Liv Teigen, og minnes ei tid der alt var basert på frivillig dugnadsinnsats. Medlemene i krisetelefongruppa stilte med alt frå møblar og sengetøy til gardiner og bestikk.

-Det var ei stor belastning for kvinnene som engasjerte seg, fortel Teigen. - Det var liten forståing i samfunnet for arbeidet vi la ned, og vi blei ofte latterleggjort. Folk trudde rett og slett ikkje på oss. Samtidig som folk tok nattevakter på krisetelefonen skulle dei fungere i familieliv og anna arbeid. Vi opplevde dessutan sterke historier på vaktene, og truslar om både drap og kidnapping tok vi sjølvsagt innover oss.

Eige hus etter kronerulling Det vart etterkvart leigd nytt og betre hus, og i 1988 etter ei kronerulling som samla inn heile 730.000 kroner, vart det første sjølveigde huset kjøpt inn.

Då var det ei ny dugnadsrunde med maling, vasking, oppussing av møblar, sying av gardiner og lamper. Det var mange medlemer som leverte møblar og utstyr til oss, minnes ho.

Foto: Roger Anzjøn, A til Å

Det var Frelsesarmeen som først tok initiativ til eit møte i 1983, for både dei og politiet hadde god kjennskap til mishandlingsproblema. Kvinner frå alle politiske ståstader melde seg til frivillig teneste. Somme hadde telefonvakt heime, og i tillegg disponerte vi eit rom på aldersheimen, dersom ein heller ville ta vakta der.

Etterkvart var det mange som søkte hjelp som også overnatta i dette rommet. Problemet var at dei måtte ut igjen neste morgon.

- Vi måtte ta opp lån for å sette huset i stand, men vi var heldige som hadde to svært positive menn med på laget. Det var politisk og økonomisk viktig for oss at ordførar Hjertenes og rådmann Heir i Flora kommune var positivt engasjerte i arbeidet vårt. Media, politi og advokatar var og viktige støttespelarar. Dei såg kva som skjedde rundt om i heimane, og uttalte seg om dette når det bles opp i media.

Stadig på flyttefot Utover på 90-talet vart det oppretta nokre stillingar, slik at dei frivillige fekk litt avlasting. – Det var mange flyttingar og slitsame prosessar, fortel Liv Teigen, som tok mange telefonar inn til departementa for å få ting på plass. Det vart etterkvart og stilt strengare krav til husstandarden frå styresmaktene, og vi skulle innrette oss etter både Barne og familie-, Helse og sosial- og Justisdepartementet.

- I 1994 vart eit nytt og større hus kjøpt, og vi var igjen på flyttefot.

Frå 1995 hadde senteret 5,4 årsverk, og var fullt bemanna heile døgnet og alle dagar. Det frivillige arbeidet er likevel ikkje lagt dødt, sjølv om krisetelefonen vart lagt ned som operativ eining frå 1995. Gruppa driv opplysingsarbeid, samlar inn pengar og sit som eigarar av Stiftelsen Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

Ein kamp for forståing - Det har vore ein lang og krunglete veg fram til der vi er i dag, med flott nybygg som vart opna i 2011, og mange tilsette. Det er framleis vanskeleg å få forståing i alle kretsar for at krisesenteret trengs. Utan det store frivillige arbeidet og gåvene hadde vi aldri vore der vi er i dag, slår den pensjonerte leiaren fast.

Sjølv om det har vore mykje hardt arbeid, er det stimulerande å sjå kor godt brukarane får det og dei tilbakemeldingane vi får gir oss lyst til å stå på vidare.

Samarbeidet med politi, lensmannsetat og advokatar har og vore eineståande, fortel Teigen.

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

Opplysningsarbeid Liv Teigen meiner at valden ikkje er blitt grovare med åra. Inntrykket mitt er at truslane er blitt grovare, og spesielt truslar retta mot born. Det er folk frå alle lag av folket som blir utsette for vald, og rus er ofte ein del av bildet. Sjølv tykte ho det var sjokkerande å få innblikk i dette då ho vart verva som medlem i 1986. Minna strøymer på om dei første opplevingane som telefonvakt. Det er ikkje alt som er like lett å snakke om. – Eg hadde aldri tenkt at folk ikkje kunne gå trygt i gatene i Florø.

Liv Teigen sit framleis i styret for Krisesenteret i Sogn og Fjordane og har vore med i byggenemnda for det nye huset. – Eg vil framleis engasjere meg, og eg ser at det er ein stadig kamp om å få pengar til dette som for mange er eit hysj-hysj tema. Difor har vi ein viktig jobb å gjere med å drive opplysningsarbeid. Det viktigaste vi kan gjere er å vise til statistikken og fortelje med reine ord kva folk har opplevd.

6

Nytt liv med krisesenteret etter 13 år i valdshelvete - Sambuaren min kunne hatt ein dårleg dag på jobben, fått ei stor rekning i postkassen eller eg hadde sminka meg. Det var små ting som utløyste slag og spark. Krisesenteret gav meg livet tilbake, fortel kvinna, som levde i eit valdshelvete i 13 år, med grov fysisk, psykisk og seksuell mishandling.

Første gongen kom det som lyn frå klar himmel. Han hadde vor på fest, og kom heim rasande sint. – Han reiv meg ut av senga, og slo laus på meg . - Eg blei slått med knyta neve over heile kroppen, i over ein time.

- Etterpå var han som eit angrande gråtande barn, og lova at det aldri skulle skje igjen. Eg tykte synd i han den gongen, og mange gonger seinare, fortel kvinna, som etterkvart fekk born saman med mannen og levde eit tilsynelatande lykkeleg familieliv.

Han hadde full kontroll På spørsmål om ikkje andre merka noko, fortel ho at både ho og mannen klarte å skjule det som skjedde. Mishandlinga føregjekk på kvelds- og nattetid, medan borna sov. Den valdelege mannen slo på stader ein kan skjule med kle og hår. – Han hadde full kontroll over meg, og eg lærte meg etterkvart å tolke alle signal. 13 år med dagleg vald og mishandling lærer deg ein del reaksjonsteknikkar.

Det vart etterkvart heilt slutt på det sosiale livet for kvinna, og ho kunne ikkje ha kontakt med andre menn eller sminke seg utan at helvete var laust. – Det er ikkje så godt for andre å forstå, men eg tykte til tider meir synd i sambuaren min enn i meg sjølv. Han sleit psykisk, fortel ei roleg og sterk kvinne, som har opplevd meir psykiske og fysiske påkjenningar enn dei fleste kan fatte.

Nytt liv - I ettertid ser ag at eg burde tatt kontakt med krisesenteret for lenge sidan. Eg er stolt, og ville vise at eg klarte meg. Skuldkjensla og stoltheita mi i tillegg til vald og truslar heldt meg dessverre fanga altfor lenge. Bodskapen til andre kvinner er klar. – Ikkje nøl med å kontakte krisesenteret, dei er berre eit tastetrykk unna. Sjølv budde ho og borna 5 veker på krisesenteret, og ho er evig takknemleg for all den hjelpa og støtta ho fekk der. –Eg skjøna plutseleg at eg ikkje var åleine, og at eg og borna mine kunne få eit nytt liv.

Foto: iStock

Levde to liv Kvinna som meiner ho har fått eit nytt liv, takka vere krisesenteret, levde i eit skjult valdsforhold. Verken foreldra mine, som budde ”vegg i vegg” med oss eller ungane visste kva forhold eg levde under. Det skjulte livet kom opp til overflata den dagen sambuaren trekte kniv, og ville drepe ho. Ho klarte så vidt å komme seg unna og sprang over til foreldra, med ein klar beskjed i øyra; – Neste gong skal eg klare å drepe deg. -Foreldra mine fekk vite alt, og det var dei som tok den avgjerande telefonen til krisesenteret.

Krisesenteret redda livet - Krisesenetert tok imot meg og ungane med opne armar. Det gjorde utruleg godt å endeleg kunne fortelje korleis eg hadde det, og til og med møte andre i tilsvarande situasjonar. På krisesenteret fekk eg både juridisk hjelp og hjelp til meir praktiske ting for å komme meg vidare. Kvinna som har levd i valdshelvete i 13 år smiler, og fortel om ein lukkeleg ny start på livet. Det eg har opplevd sit i kroppen, men no fleire år etter fokuserer eg på mitt nye liv. Ho avsluttar med å takke krisesenteret for det nye livet sitt.

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

Vårt HUS er lasta med 7

ekte kjærleik – fri frå vald BUTILBOD Krisesenteret har tilbod til alle kvinner, menn og born som opplever eller har opplevd fysisk eller psykisk vald eller andre krisesituasjonar. Butilbodet til menn og kvinner er ikkje i same hus.

Er du utsett for vald eller mishandling? Krisesenteret kan hjelpe deg.

Ta kontakt på telefon 57 74 36 00.

DAGTILBOD Mange har ikkje behov for å bu på krisesenteret, men treng heller ei samtale for råd og rettleiing.

Krisesenteret har dagtilbod i Nordfjord og Sogn, i tillegg til Florø. Du kan ringe når som helst for å avtale tid.

Ta kontakt på telefon 57 74 36 00.

BORN Born som er vitne til vald er utsette for vald.

Vald i familien skadar barnet sine fundamentale opplevingar av tryggleik.

Krisesenteret skal vere ein trygg plass for alle å vere, og ein plass der alle blir sett og høyrt.

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

8

Born

på krisesenter

- Born som har vore vitne til vald, blir sett på som utsette for vald, fortel Wenche Hovland. Ho fortel at dei ser annleis på born på krisesenteret no enn dei gjorde tidlegare.

Før var borna berre med mødrene sine, no ser vi på borna som sjølvstendige brukarar utifrå kva problem og behov dei har.

tt til å Born har re g og formidle se k linje få hjelp på li sne med dei vak

Krisesenteret i Sogn og Fjordane har tilsett eigen barnekoordinator, som er utdanna førskulelærar, i tillegg til ein miljøarbeider med ansvar for borna. – Elles så har heile personalgruppa ansvar for borna, presiserer Hovland. - Vi har samtaler med borna, i samråd med den av foreldra som er med barnet på krisesenteret.

- Born har rett til å formidle seg og få hjelp på lik linje med dei vaksne. Samtale er difor det viktigaste middelet vi har for å kartlegge kva behov brukarane har, anten det gjeld menn, kvinner eller born. Krisesenteret samarbeider tett med helsetenesta, barnepsykiatritenesta og barnevernet. Dette skjer alltid i samråd den vaksne som er med på krisesenteret.

- Ved kortare opphald her på senteret samarbeider vi tett med barnehagen eller skulen til borna, slik at dei får oppfølging her på senteret, seier Wenche Hovland. - Dersom det blir eit lengre opphald, får ungane gå på skule her, i samarbeid med heimeskulen. Krisesenteret legg vekt på at borna får gode aktivitetar i nærmiljøet, og kan vise til ein godt skjerma hage i tillegg til hobbyrom og ei nyoppretta snikkarbu i uthuset.

- Vi ser på oss sjølve som støttespelarar, for at borna skal komme seg vidare i livet, på ein god og trygg måte. Difor er det viktig at dette skal vere ein trygg plass og eit lågterskeltilbod, der alle som treng det skal få hjelp til å få hjelp. Sjølv om alle får eigne rom med gode fasilitetar,

er dette og eit bufellesskap der folk skal fungere i lag. Vi legg difor vekt på at alle får tilbod om ulike kulturaktivitetar både her på huset og tilbod som finst i nærmiljøet.

Det er ein realitet at mange av dei som kjem til krisesenteret kan vere trua, og at fysisk beskyttelse er ein viktig del av det å vere her. Wenche Hovland presiserer at det skal vere trygt for born og vaksne å vere på krisesenteret. – Vi har gode sikkerheitsrutinar og mellom anna videoovervaking rundt huset, utan at vi kan gå inn på detaljane.

Er du: - - -

-

-

utsett for kontroll, krenking eller audmyking fråteken retten til å bruke eigne pengar fråteken retten til å ha kontakt med familie og venner blitt fortalt kor lite verd du er, trua, utskjelt, kritisert eller latterleggjort utsett for fysisk vald som slag, lugging, spark, dytting, kvelartak o.l

- -

-

-

utsett for truslar om vald utsett for knusing og øydelegging av noko du eller de eig utsett for sex mot din vilje (overgrep, valdtekt, prostitusjon) trua eller tvungen til å gifte deg

Har ditt eller dine born sett, høyrt eller opplevd vald?

Føler du skam, er du trist, eller kjenner deg skuldig?

Er du redd partnaren din eller andre i nærmiljøet ditt?

Krisesenteret kan hjelpe deg!

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

9

ROBERT FONN, Krisesenteret sin advokat i Sunnfjord og Nordfjord

Gratis bistand gir tryggleik - Det viktigaste vi som juristar kan gjere er å informere, for å skape ro for folk i krise, fortel Robert Fonn som er krisesenteret sin advokat i Sunnfjord og Nordfjord.

Mange som tek kontakt med krisesenteret er mest av alt bekymra for at dei ikkje skal klare seg åleine.

Mange er indoktrinerte av den valdelege ektefellen, om at dei vil misse borna sine og ikkje klare seg økonomisk, dersom dei bryt ut av eit forhold. Når vi får forklart at domstolane ser annleis på dette, ser folk litt lysare på livet.

Fonn fortel at dei møter eit vidt spekter av brukarar, og at det ofte er mindreårige born inne i bildet. – Born som er vitne til vald, er definerte som fornærma. Bekymring for eigne born

er hovudtema for dei fleste som vi har kontakt med.

Det er viktig at dette er eit gratis tilbod, der folk slepp å vente på å få hjelp. Fonn har faste dagar på krisesenteret, men stiller og opp på kort varsel ved akutte behov. – Det er ikkje slik at folk må bu på krisesenteret for å få juridisk bistand, men kontakta må gå gjennom krisesenteret.

Robert Fonn har samarbeida med krisesenteret via Justisde-

partementet sidan 2007, og synes det er eit svært givande arbeid. Eg ser at vi er med og gir folk nytt håp, og dei får tryggheit til å ta dei vala dei ønskjer.

at dette Det er viktig r folk , de er eit tilbod te på slepp å ven å få hjelp.

Maria Kirkeeide Ravnå, Krisesenteret sin advokat i Sogn

Rask kontakt, utan ventetid - Hovudfokuset vårt er å etablere kontakt med den som ønskjer hjelp, så raskt som mogleg.

Når valdsutsette har tatt første skritt for å be om hjelp, er det svært viktig at dei ikkje må vente unødig, med den usikkerheita det medfører, fortel Maria Kirkeeide Ravnå. Ho har kontor i Sogndal, og har vore involvert i Justisdepartementet sitt prosjekt frå prøveprosjekt til fast ordning.

Ho trur at mange ikkje hadde tatt kontakt utan at det var eit gratistilbod. I ein elles vanskeleg situasjon er mange redde for å pådra seg kostnader med advokathjelp.

Dei fleste har mange praktiske bekymringar, som økonomi, flytting og ikkje minst omsorg for felles born. Overraskinga er som regel stor, når folk forstår kva rettar dei har. - Mange trur dei må fortsette å leve i eit

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

valdeleg forhold, for framleis å kunne vere saman med borna sine. Dei reknar med å stå på bar bakke etter eit samlivsbrot.

Det er ofte dette dei er blitt fortalt og trua med gjennom heile samlivet, og som kan vere årsaka til at dei ikkje har brote ut tidlegare. Rask kontakt og avklaring av rettar er derfor det viktigaste vi kan tilby for å bidra til tryggleik i ein vanskeleg og krevjande situasjon, seier Ravnå.

10

BJØRG LADEHAUG: Starta kronerullinga då Fylkestinget sa nei

Felles ansvar at folk har det godt - Eg las om budsjettarbeidet i avisene, og vart skikkeleg sint, fortel pensjonert overlege Bjørg Ladehaug i Førde. I desember 2010 sa fylkestinget nei til å løyve 200.000 i årleg støtte til Krisesenteret i Sogn og Fjordane. - Fylkestinget toa sine hender, og sa det ikkje var deira sak.

Facebook eit godt virkemiddel Ladehaug vil og trekke fram Alf Vidar Snæland som sette opp ei facebookgruppe. Dette har eg ikkje greie på, men det fekk verkeleg fart på arbeidet. Første innlegget på Facebook-sida «Kronerulling for Krisesenteret i Sogn og Fjordane» lyder slik: Når heimen er terror, truslar og vald, kor kan du dra om krisesenteret i Florø – det einaste

krisesenteret i fylket - ikkje får pengar til drift? Desse heimane finst i heile fylket, men dei er usynlege. Vi – folket i fylket– bør vise at vi ser det som ei felles oppgåve, og sende pengar til senteret sin konto 3705.17.14181. Vi oppmodar politikarane om å gjere det same.

Heile fylket engasjert - Her lever menneske i krigssoner i eigen heim, og så er det ikkje fylket sitt bord, det er skremmande seier Ladehaug, som klarte det Fylkestinget ikkje klarte. - Det geniale med ei slik kronerulling er at det ikkje finst administrasjonsutgifter. Absolutt kvar einaste krone gjekk rett inn på kontoen til krisesenteret. Ladehaug fortel at både enkeltpersonar og bedrifter i heile fylket opna lommebøkene sine for krisesenteret. Sjølv var ho med å arrangere basar på sjukehuset.

Vi stilte oss framfor kantina og selde lodd, slik at folk kom litt under press, smiler Ladehaug, som er ein av mange som står for ein stor frivillig innsats for krisesentera.

Foto: Anita Øygard, A til Å

- Det er vår sak at folk i vårt fylke har det godt, meiner ein engasjert pensjonist, som seier ho sjeldan blir sint og engasjerer seg i slike samfunnssaker.

- Eg bestemte meg for å samle inn like mykje som fylkestinget ikkje løyvde. Ho legg vekt på at hennar innsats ikkje var så stor. – Eg drog det heile i gang, og vi fekk faktisk god hjelp av media. Denne saka skapte mykje debatt og engasjement rundt om i fylket. - Eg hugsar spesielt ein velskriven og sarkastisk artikkel skriven av ein journalist i Firda. Den fekk meg til å gå rundt i Førde og henge opp plakatar, smiler Ladehaug ettertenksamt.

Valden har mange ansikt Det finst mange definisjonar og forklaringar på vald, krenkingar og overgrep. Felles for desse definisjonane eller forklaringane er at det finst eit mønster som gir overgriparen eit ønskje om kontroll og makt over den andre personen.

Den vanlegaste definisjonen på vald: «Vold og mishandling kan sees på som enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller få personen til å slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal frå Alternativ til Vold) Valden / mishandlinga kan arte seg på mange måtar: - Psykisk vald/mishandling - Fysisk vald/mishandling - Seksuelle overgrep - Seksuell trakassering - Materiell vald Det er ofte familie eller nære omsorgspersonar som utset - Økonomisk vald dei eldre for vald og overgrep. Dette gjer at mange eldre ikkje - Sosial vald seier i frå til nokon om kva dei opplever. Mange eldre lir i still- Tvangsekteskap heit. Det er store mørketal, men ein reknar med at mellom - Prostitusjon/menneskehandel

Eldre lir i stillheit

ei kvinne med Ei rekke forhold er avgjerande for om ut av ein seg e komm å r greie minoritetsbakgrunn til Norge gjenrelasjon med vald. Kvinner som kjem tendig status nom familiegjenforeining får ikkje sjølvs at dersom betyr Dette e. før etter 3 års opphald i Norg alt ikkje få norm ein vil år, 3 gått er det før seg ein skil lte ektefelle opphaldsløyve. Dette vert utnytta av enke holdet. At kvinsom eit maktmiddel i mishandlingsfor oppfattast som ner er truga av utvising frå landet kan i tillegg til den ei ekstra straff frå samfunnet ,som kjem gjort unnatak lova i er Det for. t utset er a kvinn n valde synleggjere at frå 3-års regelen dersom ein kan sann at ein på bakein er blitt utsett for mishandling, slik lag før det grunn av dette kan få opphald på eige grunn er gått 3 år.

K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

tre og fem prosent av alle eldre i Norge, det vil si ca 25.000 personar, blir utsett for vald og overgrep i ei eller anna form.

Dei vanlegaste formene for overgrep er fysiske og økonomiske, men også seksuelle, psykiske og strukturelle overgrep som omsorgssvikt og mangel på hjelp. Det kan vere mange ulike årsaker til desse store tala. Mange har levd med vald i heimen i årevis, og meiner at dette er noko ein ikkje skal plage andre med. For somme kan dette oppstå når ektefellen blir dement eller får andre sjukdomar, der dei «misser kontrollen». Når eldre opplever vald eller andre overgrep frå eigne born, føler dei ofte skam og skuld. Dette kan til dømes vere «Kva har eg gjort gale, som gjer til at borna mine gjer dette mot meg». Overgrep frå framande, som for eksempel overfall på gata, er svært uvanlig, sjølv om dette er ein type overgrep mange eldre fryktar.

Wenche Hovland på krisesenteret ønskjer at valdsutsette eldre og/eller pårørande tar kontakt med dei. Her kan dei få nokon å snakke med, og få støtte og hjelp.

11

Ventilasjonsentreprenør

Totalløsninger med teknisk entreprise

Tlf. 99 23 24 25 - www.klimaexperten.no

El-anlEgg · Brannvarsling · OvErvåking Fokus Gruppen består av 4 selskaper som i hovedsak har sitt virke innenfor fagområdene elektro og tele-/datainstallasjoner. Sammen utgjør bedriftene en slagkraftig gruppe.

Satsingsområder for bedriftene er elektro og tele-/datainstallasjon innenfor industri, bygg, maritime og offentlige utbyggere av tv og tele. www.fokuselektro.no Evjegata 12 · Pb 284 · 6902 Florø · Tlf: 57 75 29 20 · Fax: 57 75 29 21 · E-post: post@fokuselektro.no

Strandgata 15, 6900 Florø Tlf. 57 74 27 45 - Fax 57 74 28 30

Prosjektering • Arealplanlegging • Taksering K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E

Er du utsett for vald eller mishandling?

Foto: iStock

Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg!

Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg · Advokatbistand Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon · Hjelp til søknader Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet · Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase Krisesenteret har tilbod til alle kvinner, menn og born som opplever eller har opplevd fysisk eller psykisk vald eller andre krisesituasjonar.

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokalisert Samtale, råd, rettleiing ...

Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Oskar Andersen K R I S E S E N T E R E T I S O G N O G FJ O R DA N E