Ã…RSMELDING 2017
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
1
Innhald 1. INNLEIING
5
2. SKILDRING AV VERKSEMDA
6
3. DRIFT
6 7 7 7 8 8 8 9
3.1. 3.2. 3.3. 3.4. 3.5. 3.6. 3.7.
Dagbrukarar Brukarar med minoritetsbakgrunn Brukarar med funksjonshemming Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Barna på Krisesenteret Aktivitetar for brukarane Rettshjelpstilbod
4. LOKALITETAR OG TRYGGINGSTILTAK 10
4.1.
Tryggleik og fysisk sikring
10
5. STATISTIKK 6.
12 12 12 12 13 13
Bebuarar Overnattingsdøgn Dagbesøk Telefonhenvendingar Årsak til telefonhenvendingar
ORGANISASJON
7.
5.1. 5.2. 5.3. 5.4. 5.5.
6.1. 6.2. 6.3. 6.4. 6.5. 6.6. 6.7.
Stifting Styret for Stiftinga 2017 Styret sitt arbeid i 2017 Krisesentersekretariatet Etisk Råd - Etiske retningslinjer Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Samarbeidsutvalet
DRIFT OG ØKONOMI
7.1. 7.2. 7.3. 7.4. 7.5.
16 16 16 16 16 16
Finansiering Samarbeidskommunane Helse, Miljø og Tryggleik Rekneskap og revisjon Gåver
8. TILSETTE 9.
8.1. 8.2. 8.3. 8.4. 8.5.
14 14 14 14 14 14 14 15
17 17 17 17 17 18
Ordningar for tilsette Teieplikt og opplysingsplikt Kompetanse Fagutvikling Kurs/utdanning i 2017
KONFERANSAR I ORGANISASJONEN
19
10. INFORMASJON OG SAMARBEID 19 10.1. 10.2. 10.3.
Marknadsføring Verv og nettverksarbeid Samarbeid med andre instansar
19 19 19
11. REKNESKAP OG REVISJONSMELDING 2017 20 3
Styreleiaren har ordet Årsmeldinga 2017 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 2017 ligg no føre. 42 kvinner, 37 barn og 4 menn søkte overnattings-tilbod ved krisesenteret i 2017. Sjølv om dette talet framleis er for høgt, er det gledeleg å registrere at det ikkje sidan 2010 har vore så få vaksne og barn som har søkt skydd hos oss. Vi ser den same trenden med reduksjon i tal dag-brukarar, medan telefonkontaktar held seg relativt stabilt. Om dette teiknar eit bilete av ein reduksjon av i vold i heimane i Sogn og Fjordane er vel for tidleg å meine noko om, sjølv om dette hadde vore sterkt å ynskje. Likevel kan vi reflektere over om vi no, kan vere i starten på å hauste frukter av det nitide og grundige informasjonsarbeidet og lobby-verksemda krisesenteret gjennom mange år har gjort? Eller har #metoo kampanjen auka medvitet hos kvinner slik at dei tidlegare får mot og krefter til å komme ut av valdelege sambuarskap for eiga hjelp? Vi følgjer utviklinga spent framover. Det er også i år komme inn gåver frå både enkeltpersonar, lag og organisasjonar og bedrifter. Desse gåvene har gjort til at vi mellom anna har fått meir leikar til borna og nytta høgt tiltrengte aktivitetstilbod som elles ville vere for kostbare å gjennomføre. Vi rettar ein stor takk for desse gåvene som gjer den vanskelege situasjonen for menneske som må flykte frå eigne heimar noko lysare.
Krisesenteret har i 2017 halde fram det langsiktige informasjonsarbeidet om både individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvensar ved vald i nære relasjonar. Dagleg leiar ved krisesenteret er også styremedlem i det landsdekkande Krisesentersekretariatet slik at både styret og dei tilsette ved vårt senter får direkte og god informasjon og råd gjennom denne deltakinga. I tillegg får Krisesenteret på denne måten også høve til å vere aktive i planlegging av nasjonale og regionale strategiar for krisesenterarbeidet i Norge, og vi har hausta mange lovord for vårt engasjement. Mellom anna har vi fronta ideen nasjonalt om utvikling av regionale krisesentra for menn da det til no har vore få menn som har søkt skydd ved dei fleste sentra i Norge- også ved vårt. Når det ein skjeldan gang kjem ein voldsutsett mann til senteret vårt, får han diverre ikkje oppleve det viktige med fellesskap med andre menn i same situasjon, og få mulegheita til å utveksle erfaringar med desse, då han oftast er aleine. Med eit regionalt krisesenter for menn ville det vere fleire samla og tilbodet til desse bli monaleg betre, og det kan også hende at fleire menn ville våge å søke hjelp om dei har trong for det. Vi held dette temaet varmt også i 2018.
Styret vil også takke dei tilsette ved senteret som år etter år gjer ein framifrå innsats for å sikre trygg drift, både med tanke på dei som må flykte frå heimane sine, og med tanke på styring av daglege gjeremål og økonomi. Styret takkar også alle kommunar i fylket vårt for å ha vist oss tillit også i 2017. Vi takkar også for det gode samarbeidet vi har med vertskommunen Flora, og vi ser fram til vidare samarbeid uansett kva namn kommunar og fylke vil ha i framtida!
Siv Førde Styreleiar
4
1. Innleiing Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform. Etter at krisesenterlova kom i 2010 har både kvinner og menn rett til eit likeverdig krisesentertilbod. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få det vernet og den hjelpa dei har behov for uavhengig av kva kommune dei høyrer til. Brukarar skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Dei skal møtast med respekt, omsorg og forståing på eigne premissar, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp hos. Krisesentertenester er gratis for brukaren. Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til: • Respekt, likeverd, demokrati og humanisme • Tryggleik • Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom • Privatliv. • Eit liv utan vold og seksuelle overgrep • Vern • Arbeid • Helse Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.
5
2. Skildring av verksemda Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla. Senteret si drift var basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag og organisasjonar. Den gong var det frivillig for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje. I 2002 vart Krisesenteret omorganisert til ei stifting. Dette er ei organisasjonsform som har vist seg å vere godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med verdigrunnlaget og ideologien vår. I 2010 vart krisesentertilbodet lovfesta gjennom Lov om kommunale krisesentertilbod. Kommunane vart ansvarleg for krisesentertilbodet, og statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet. Intensjonen med å lovfeste krisesentertilbodet var å sikre eit tilbod som fungerte svært godt for voldsutsette. Etter lovfestinga har krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos alle krisesentra, vart utfordra av nye perspektiv som m.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar. Drifta av Krisesenteret i Sogn og Fjordane er i tråd med gjeldande lover som er relevante for verksemda. I 2011 flytte senteret inn i nytt hus som er bygd for føremålet, og er tilrettelagt for funksjonshemma. Kommunane er etter lova pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, og dei kan sjølve velje korleis dei vil organisere dette. Krisesenteret i Sogn og Fjordane er et av 46 krisesenter i Norge. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå. Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå Flora, som er vertskommune. Vertskommunen kjøper igjen tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Senteret har eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane.
3. Drift Krisesenteret er gjennom lova pålagt å ta imot alle voldsutsette uavhengig av tilleggsproblematikk eller funksjonsevne. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit krisesentertilbod, Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova Voldsutsette som kjem til krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Målsettinga er at opphaldet ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger, til dømes pga. truslar og forfølging eller mangel på bustader. Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt i samråd med bebuaren, og hjelpetiltak sett i verk så snart som mogleg. Det vert gitt hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Voldsutsette har behov for omsorg, tryggleik, informasjon om kva moglegheiter og rettar dei har, saman med støtte og hjelp til å ta gode val i en vanskeleg livssituasjon. I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Flora kommune har stilt til disposisjon eit husvære for menn som krisesenteret driftar. Krisesenteret sitt tilbod: • Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing • Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet. 6
• • • • • •
Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira Samtalar, råd og rettleiing Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes helsevesen, politi, NAV, familiekontor, o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m. Rådgiving frå advokatar som er knytt til Krisesenteret si rettshjelpsordning Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov
3.1. Dagbrukarar Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. Det er menneske som oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Mange av desse er utanlandske som ikkje har familie og har lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 ½ time. På grunn av store avstandar i fylket vårt er ikkje dagtilbodet i Florø like tilgjengeleg for alle. Krisesenteret har difor eit ambulerande dagtilbod der tilsette på senteret reiser ut til kommunane ved behov og etter avtale. Når personar som treng råd og rettleiing tek kontakt, informerer vi om dette og gjer avtale om tid og stad for samtale i den kommunen der vedkomande bur, dersom det er ynskjeleg. Det er få som nyttar dette tilbodet. Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Sjølv om reisetida kan vere lang, er det mange som vel å komme til samtale på senteret i Florø. Av frykt for voldsutøvar, og for å bli sett av andre kjente, er det mange som ynskjer større geografisk avstand til krisesenteret.
3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Menneske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe. Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovleg opphald i landet. I 2017 var 50% av kvinnene som budde på senteret av utanlandsk opphav. Ca 43 % av desse var gift med norske menn.
3.3. Brukarar med funksjonshemming Krisesenterhuset er tilpassa brukarar med funksjonsnedsetjingar i samsvar med lova. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kommunane omkring brukarar med funksjonsnedsetjingar medan dei bur på senteret. Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester.
7
Mange med funksjonshemming har eit dårleg sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg låg inntekt eller uføretrygd og dermed dårleg økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi god hjelp og støtte i akuttfasa og til oppfølging i re-etableringsfasa.
3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar er sårbare grupper som også har rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske i desse gruppene. Krisesentra er tilrådd å ha eit skjerma butilbod til voldsutsette med utfordrande rus eller sjukdomsrelatert åtferd. Brukarar med psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro, akutt abstinens eller menneske i aktiv rus kan opplevast som både truande, skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret og som sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. I dag er lokalitetane slik at krisesenteret ikkje kan gje eit skjerma butilbod til desse gruppene. Spesialisthelsetenesta eller rusvernet må gje eit butilbod og Krisesenteret kan i samarbeid med desse instansane yte hjelp og støtte i høve voldsproblematikken. Eit godt samarbeid med andre instansar er heilt avgjerande for å kunne gje desse sårbare gruppene eit likeverdig og godt tilbod.
3.5. Barna på Krisesenteret Kommunen skal syte for å ta vare på barn på ein måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også syte for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Barna på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og trygt uteområde for barna. Ein tilsett med barnefagleg kompetanse har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. Under opphaldet på senteret legg barnefagleg ansvarleg til rette for gode aktivitetar for barna. Dei skal også førebuast på framtida etter opphaldet. Så langt det er mogleg legg også senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er på senteret. Uavhengig av kva kommune barna kjem i frå går dei på skule i Florø under opphaldet. Når det er korte opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, samarbeidar senteret med heimeskulen om lekser.
3.6. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2017 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis. Krisesenteret arrangerer blant anna: • bowling • turar for barn og vaksne saman med personalet • formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, m.m. • bingokveldar med premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø • filmkveldar for både vaksne og barn. • barnegrupper med ulike tema • samtalegrupper for kvinner • yogakveldar for vaksne, med instruktør • zumba • kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar.
8
Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar i tillegg andre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg
3.7. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Justis- og Beredskapsdepartementet til rettshjelpstiltak. Senteret har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing og rådgjeving gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Robert Fonn i Førde og Anette Stegegjerde Norberg i Sogndal er faste advokatar. Dei kan ta konsultasjon både pr. mail, telefon og pr. oppmøte. Advokat Fonn har jamnleg kontordag på Krisesenteret. Personar i Sogn som kontakter krisesenteret og har behov for juridisk rettleiing, set vi i kontakt med advokaten i Sogn. Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket.Tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til ulike etatar i kommunane. I 2017 var det 72 kvinner og 6 menn som fekk advokatbistand gjennom denne ordninga. Brukarevaluering viser at dei som har brukt tilbodet er svært fornøgde og meiner at dette er et svært viktig tilbod. Nesten alle som har fått hjelp seier at dei ikkje hadde hatt moglegheit til å bruke advokat utan dette tilbodet Tyngda av sakene vi har hatt handlar om barnefordeling, buoppgjer, voldsoffererstatning, strafferett og utlendingssaker. Krisesenteret fekk i 2017 kr. 160 000,- i tilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstilbodet.
9
4. Lokalitetar og tryggingstiltak Krisesenterhuset vart bygd for føremålet i 2011 og har universell utforming. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 18 sengeplassar. Krisesentertilbodet til menn skal i fylgje krisesenterlova ikkje vere samlokalisert med butilbodet til kvinner, så lokalitetane for menn som treng butilbodet er ei leiligheit som vertskommunen har stilt til disposisjon til dette føremålet. Personalet er tilgjengeleg heile døgnet.
4.1. Tryggleik og fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med tryggleikstiltak som: • videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra. • tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar • oversiktleg, men skjerma uteområde for barn • rørslesensorar ved alle overvåkingskamera • tryggleiksalarm Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser, vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kopla direkte til Alarmsentralen. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Når det kjem nye brukarar vert risikokartlegging gjort, som grunnlag for individuell tryggleiksplan. Både brannalarmen og tryggleiksalarmen er kobla til Alarmsentralen og vidare til politiet.
10
11
5. Statistikk 5.1. Bebuarar Bebuarar: 83 personar hadde opphald på krisesenteret i 2017. Av dei 42 kvinner, 37 barn og 4 menn Dei budde på senteret i til saman 2895 døgn. 50 % av bebuarane i 2017 var utanlandske. Ca 43 % av desse var gifte med norske menn 12% av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane.
5.2. Overnattingsdøgn
Vi har registrert at 7 personar frå vårt fylke som trengte eit butilbod på Krisesenteret i 2017, vart vist vidare til andre krisesenter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel. Om lag 57% av brukarane i 2017 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet.
Totalt tal overnattingsdøgn: Gjennomsnitt døgn i 2017 Kvinner: 34 døgn Menn: 57 døgn Barn: 34 døgn
5.3. Dagbesøk Dagbesøk Barn som er med mor eller far til dagbesøk er ikkje registrert Av 259 dagbesøk var 15 av besøka av menn.
12
5.4. Telefonhenvendingar 1362 telefonar i 2017 var fordelt på: Kvinner: Off. etater på vegne av kvinner: Menn: Off etat på vegne av menn: Barn:
804 501 36 19 2
Frå 2010 t.o.m. 2017 var det 11408 telefonhenvendingar. 2,2 % av desse var frå menn eller henv. frå offentlige instanser
5.5. Årsak til telefonhenvendingane 5. 5.
Fleire problemstillingar kan vere registrert i same henvending.
PROB LEMST ILLIN GA R I T ELEF ON HEN V . 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Fysisk mishandling
Psykisk mishandling
Voldtekt Incest / seksuelle ov er gr ep Dir ekte v old mot bar n / bar n v itne til v old Tr uslar om v old Dr apstr uslar
Sj ølv mor dstankar
Sj ølv mor dsfor søk Psykiske pr oblem Samliv spr oblem
Tv angsekteskap Pr oblem med bar n/ ungdom. Råd og r ettleiing
515
682
540
589
613
17
43
22
39
36
703 21 59
831 42 132
791
863
23 122
27 112
776 21 96
490 Barn som er vitne til vold er utsett
679 for vold. Ein veit i dag at det er like
skadeleg for barn å vere vitne til at ein nær omsorgsperson vert utsett 27 for vold som å vere direkte utsett for 53 vold sjølv 21
617
802
638
623
503
430
23
28
18
25
19
27
187 3
203 7
195 1
228 3
196 5
141 8
428
412
318
436
312
173
7
19
4
21
16
22
518 22
456 14
362 15
342 19
397 21
260 18
Separ asj on / skilsmisse Tr uslar om kidnapping / kidnapping Bar nefor deling. Pr obl. med samv ær sor dningar
603
723
640
623
603
624
24
36
28
39
46
29
603
624
512
482
403
290
Alkohol / nar kotika Pr obl. v edk. søknad om opphald i Nor ge Seksuelle pr oblem / av v ik
124
107
88
96
112
2
12
204
233
168
165
146
78
31
46
37
48
36
19
Anna
288
255
213
152
170
98
Økonomiske pr oblem Pr oblem på ar beidsplassen
Einsemd
M enneskehandel
46 5
49 67
35 2
51 78
26
18
4
56 44
0
44 53
13
32
63 48
51 89
41 37
6. Organisasjon 6.1 Stifting Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002.
6.2 Styret for stiftinga 2017 Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:
Siv Førde, Emma Bjørnsen, Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Anne Britt Aase, Eva Bøe Liv Teigen Laila Valvik
Florø, Førde Førde Sogndal Florø Stryn Florø Florø
Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid Jurist /pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist /tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant
Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk) Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift.
6.3. Styret sitt arbeid i 2017 Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 8 styremøter i 2017.
6.4. Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane er styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre
6.5. Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.
6.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla, med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane, starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesenteret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som er aktiv. Krisesenterrørsla er også stiftarane av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Føremål: Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon, som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støttar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal: • Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden. • Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjonsarbeid og støttemedlemskap.
14
6.7. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Utvalet har 2 møter pr. år. Samarbeidsutvalet hadde fylgjande medlemmar i 2017: Norunn Stavø kommunalsjef Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal helse og Sosialsjef Gaular Kommune Jostein Aanestad rådmann Sogndal Kommune Randi Ytrehus kommunalsjef helse Bremanger Kommune Åse Iren Korneliussen Helse og Omsorgsleiar Solund, (Hafs) Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet. Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeidsutvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.
15
7. Drift og økonomi 7.1 Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift vert innlemma i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2017 var på kr. 8 643 660,-. Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på demografi og folketal.
7.2. Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2017 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane: Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal og Aurland. Krisesenteret har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av senteret. Kommunane gjev ofte tilbakemeldingar om at dei er svært nøgde med det arbeidet krisesenteret gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod.
7.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga. Mål for verksemda: • Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget til senteret • Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar • Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap • Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. • Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen • Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast. Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS- arbeid med gode HMS-aktivitetar og eit godt system for avviksregistrering. Det nye huset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings- og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova )
7.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.
7.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2017 pengegåver på til saman kr. 221 660,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver i form av leikar, utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, barnebilseter, toalettmapper, sengtøy, m.m. Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåver til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr så mykje når ein er i ein vanskeleg livssituasjon.
16
8. Tilsette I 2017 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 11 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff.
8.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfj. Bedriftshelseteneste) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Rettleiing i gruppe • Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette. • Medarbeidarsamtale årleg • 1 personalseminar årleg, over 2 dager 8.2. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.» Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er utarbeidd og blir følgt. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand.
8.3. Kompetanse Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet. Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk. Fleire av dei tilsette har utdanning på høgskule/universitetnivå. Dei tilsette har ein samla kompetanse innan fylgjande område:
• • • • • • • • • • • • •
Administrasjon og leiing Offentleg forvaltning Personalpsykologi (UIB) Motivasjonspsykologi (UIB) Voldsofferarbeid (HIO) Sjukepleiarutdanning Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid ICDP-utdanning (International Child Development Programme) Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening Helse og Sosialfag, Videregåande Skule Kunst og handverk Krisesenterutdanninga i regi av RVTS
8.4. Fagutvikling Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og legge til rette for fagleg utvikling. Dei tilsette får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på Krisesenteret har. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å ivareta deira spesielle behov. Med skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs og konferansar.
17
8.5 Kurs/utdanning i 2017 Krisesenteret er opptatt av å være oppdatert innan ny kunnskap og difor har dei tilsette delteke på fylgjande kurs:
• • • • • • • • •
Fagdag i regi av Krisesentersekretariatet ICDP-utdanning for 2 tilsette, metode for veiledning til foreldre på krisesentre (International Child Development Programme) i regi av Bufdir (Barne-,ungdoms og familiedirektoratet) Den årlege nasjonale Krisesenterkonferansen i regi av RVTS (Regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og sjølvmordførebygging) og Bufdir (Barne,ungdoms og familiedirektoratet) Barnefaglig konferanse i regi av Bufdir Leiarsamling i regi av Krisesentersekretariatet Konferansen Småbarndagane, arrangert i et tverrfagleg samarbeid i Sogn og Fjordane Kurs om Sikkerheit på Krisesenteret i regi av RVTS Bergen Kurs i Kommunikasjon i møte med voldsutsette, 2 dagar Personalseminar, 2 dagar
18
9. Konferansar i organisasjonen Tilsette har delteke på 1 konferanse og Krisesentersekretariatets årsmøte i 2017: • Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2017 med hovudtemaet «Istanbulkonvensjonen-framtidas verktøy for krisesentrene» • Krisesentersekretariatet sitt årsmøte på Lillestrøm i april 2017.
10. Informasjon og samarbeid 10.1. Marknadsføring Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no har informasjon omkrisesentertilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kommunar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Senteret har også ei facebookside som informerer om saker som er relatert til krisesenterarbeid. Krisesenteret held også innlegg og informerer om krisesentertilbodet til organisasjonar, ulike instansar, politisk møter, skular o.l. Senteret held også innlegg om vold og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei samfunnsmessige konsekvensane.
10.2. Verv og nettverksarbeid Dagleg leiar er medlem av Styret for Krisesentersekretariatet, og både dagleg leiar og nestleiar deltek i arbeidsgruppe i RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra..
10.3. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2017 hatt jamlege møte i samarbeid om/med brukarar: • NAV • Politi • Barnevern • Familiekontor • Helsestasjon • Fastlegar • Psykiatri • Asylmottak • UDI • Advokatar • Helse og omsorgstenesta i kommunar
19
11. ÅRSMELDING 2017 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune. Organisering Krisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane har delteke i samarbeidet i 2017, med unntak av Gulen som har samarbeidsavtale med Bergen Kommune. Kommunane i Sogn og Fjordane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga. Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i ramme- tilskotet til kommunane. Kommunetilskotet for 2017 var på kr. 8 643 660 Driftsinntektene for 2017 vart såleis på kr. 8 643 660,- mot kr. 8 416 417,- for året 2016. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2016 til 2017 er prisstigning. Krisesenteret fekk i 2017 fylgjande prosjekttilskot: kr. 160 800,- i rettshjelpstilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning Statistikk I 2017 har det vore til saman 83 bebuarar på Krisesenteret, 42 kvinner, 37 barn og 4 menn. 50 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. Krisesenteret hadde også 259 dagbesøk av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet. Krisesenteret hadde 1362 telefonhenvendingar i 2017 Lokale Krisesenterhuset som vart bygd i 2011 har 20 sengeplassar for kvinner og barn. I tillegg kjem husværet for menn som er lokalisert i ein annan bygning fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010) Flora Kommune har stilt eit husvære til disposisjon for menn som treng butilbod på Krisesenteret. Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Krisesentertilbodet er organisert som eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell. Flora kommune kjøper dei kommunalt lovpålagde krisesentertenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Dei andre kommunane i fylket kjøper tenestene frå Flora Kommune. Stiftinga har ei kontrakt med vertskommunen som gjeld så lenge ingen av partane seier den opp. Det er ei gjensidig oppseiingsfrist på 1 år. Drifta frå år til år har vore på same nivå, med deflatorauke. Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som godt. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet. Sjukefråveret har vore på 196 dagar i 2017. Fråværet utgjer 4,43 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret. Likestilling Verksemda hadde i 2017 11 tilsette, 11 kvinner fordelt på 9,7 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova. Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen Rekneskapsresultat Stiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2017: Driftsinntekter Kr. 8 643 660,Driftskostnader Kr. 8 498 245, Kr. 145 416,Anna renteinntekt Anna rentekostnad Resultat av finanspostar Årsresultat
Kr. Kr. Kr. Kr.
6 396,4 327,2 069,147 484,-
Styret ser seg nøgd med drifta for 2017 og at årsresultatet er i balanse.
Siv Førde Styreleiar
Anne Schei Nyheim Styremedlem
Emma Bjørnsen Nestleiar
Vibeke Johnsen Styremedlem
Wenche Hovland Dagleg leiar
Laila Valvik Styremedlem (tilsetterepresentant) 20
Resultatregnskap
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Driftsinntekter og driftskostnader
Note
2017
2016
8 643 660 8 643 660
8 416 416 8 416 416
5 968 280 2 529 964 8 498 245
5 963 692 2 452 763 8 416 455
145 416
-39
6 396 4 327 2 069
2 920 2 638 282
Ordinært resultat
147 484
244
Årsresultat
147 484
244
Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer
147 484 147 484
244 244
Salgsinntekt Sum driftsinntekter 3 3
Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Side 2 21
Balanse
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Note
2017
2016
1, 5 5
15 728 220 5 000 15 733 220
15 032 710 44 300 15 077 010
20 000 20 000
20 000 20 000
15 753 220
15 097 010
139 047 139 047
312 085 312 085
2 758 930
2 766 007
2 897 977
3 078 093
18 651 197
18 175 103
Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler
Omløpsmidler Fordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer 2
Bankinnskudd, kontanter o.l. Sum omløpsmidler Sum eiendeler
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Side 3
22
Balanse
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Note
2017
2016
Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital
1 800 000 1 800 000
1 800 000 1 800 000
Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
2 805 239 2 805 239
2 097 755 2 097 755
4
4 605 239
3 897 755
5
12 346 498 12 346 498
12 761 856 12 761 856
551 271 412 270 735 918 1 699 460
422 597 493 561 599 334 1 515 492
Sum gjeld
14 045 958
14 277 348
Sum egenkapital og gjeld
18 651 197
18 175 103
Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld
Florø Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Siv Førde styreleder
Emma Helene Bjørnsen Nestleder
Wenche Hovland Daglig leder
Vibeke Johnsen styremedlem
Anne Schei Nyheim styremedlem
Laila Valvik styremedlem
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
Side 4
23
Noter til årsregnskapet 2017 Noter til årsregnskapet 2017 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives ikke. Det blir foretatt kontinuerlig vedlikehold av eiendommen. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Skatt Stiftelsen er ikke skattepliktig. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens §3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og denne forutsetningen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.
Note 1 Anleggsmidler Anskaffelseskost pr. 01.01.17 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.17 Akkumulerte avskrivninger 31.12.17 = Bokført verdi 31.12.17 Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid
Bygninger 14 870 728 695 510 15 566 237 180 008 15 386 229
Driftsløsøre, inventar ol. 83 000 83 000 78 000 5 000 39 300
Tomter
Sum
341 991
15 295 719 695 510 15 991 228 258 008 15 733 220 39 300
341 991 341 991
5 år
Note 2 Bundne midler I posten bankinnskudd og lignende inngår bundne bankinnskudd med kr.257.252,-
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155 24
Noter til årsregnskapet 2017 Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum
2017 4 491 537 548 749 538 701 389 293 5 968 280
2016 4 431 748 553 491 601 225 377 228 5 963 692
Gjennomsnittlig antall årsverk: 0 Daglig leder 659 980 4 392
Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse
Styre 142 250
Bedriftsforsamling
Betalt pensjonspremie i KLP i år 2017 er kr.538.701,-. Stiftelsen har ikke pensjonsforpliktelser ut over kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2017 utgjør kr.63.195,-
Note 4 Egenkapital, grunnkapital Iht. stiftelsen sine vedtekter utgjør grunnkapital kr.1.800.000,-. Dette tilsvarer verdien av eiendommen ved stiftelsestidspunktet. Stiftelsen sin egenkapital fremkommer slik; År 2017 3 897 755 560 000 147 484 4 605 239
Egenkapital 01.01 Avsetning fond Årets resultat Egenkapital 31.12
År 2016 3 897 755 1 134 378 244 3 897 755
Note 5 Pantstillelser og garantier m.v. Gjeld som er sikret ved pant o.l. Gjeld til kredittinstitusjoner
12 346 498
Sum
12 346 498
Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld
15 733 220
Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155 25
26
27
Vedlegg: Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
§ 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane,
§ 3. Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982. Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod: • Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. • Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. • Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlege og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. • Mellombels butilbod i ein krisesituasjon. • Ivareta barna som kjem til senteret. • Oppfølging av dagbrukarar. • Oppfølging i reetableringsfasa. • Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon
§ 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.-
§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.
§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den eine er frå Krisesenterrørsla. Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast. Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar. Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet. Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.
28
§ 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen.
§ 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen. Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst. Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar.
§ 9. Dagleg leiar. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga. Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte.
10. Omdanningskompetanse. Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte. Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet. Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.
29
EIGNE NOTAT
30
EIGNE NOTAT
Er du utsett for vald eller mishandling? Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell
Krisesenteret kan hjelpe deg! Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg Advokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon Hjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase
Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte Samtale, råd, rettleiing ... Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg
Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal