Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Ã…RSMELDING 2015 Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

1

Innhald 1. INNLEIING

5

2.

SKILDRING AV VERKSEMDA 6

3.

DRIFT 6 3.1. Dagbrukarar 7 3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn 7 3.3. Brukarar med funksjonshemming 7 3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar 8 3.5. Barna på Krisesenteret 8 3.6. Aktivitetar for brukarane 9 3.7. Rettshjelpstilbod 9

4. LOKALITETAR OG TRYGGINGSTILTAK 10 4.1. Overgangsbustader 10 4.2. Fysisk sikring 10 5.

STATISTIKK 5.1. Bebuaar 5.2. Overnattingsdøgn 5.3. Dagbesøk 5.4. Telefonhenvendingar 5.5. Årsak til telefonhenvendingar

12 12 12 12 13 13

6

ORGANISASJON 6.1. Stifting 6.2. Styret for Stiftinga 2015 6.3. 30 års jubileum i 2015 6.4. Styret sitt arbeid i 2015 6.5. Krisesentersekretariatet 6.6 Etisk Råd - Etiske retningslinjer 6.7. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane 6.8. Samarbeidsutvalet 6.9. Evaluering av krisesentertilbodet

14 14 14 14 14 14 14 14 15 15

7.

DRIFT OG ØKONOMI 7.1. Finansiering 7.2. Samarbeidskommunane 7.3. Helse, Miljø og Tryggleik 7.4. Rekneskap og revisjon 7.5. Gåver

16 16 16 16 16 16

8.

TILSETTE 8.1. Ordningar for tilsette 8.2. Teieplikt og opplysingsplikt 8.3. Kompetanse 8.4. Fagutvikling 8.5. Kurs i 2015

17 17 17 17 18 18

9.

KONFERANSAR I ORGANISASJONEN

19

10. INFORMASJON OG SAMARBEID 12 10.1. Marknadsføring 12 10.2. Verv og nettverksarbeid 12 10.3. Samarbeid med andre instansar 12 11.

3

REKNESKAP OG REVISJONSMELDING 2015

13

VEDLEGG: Vedtekter for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

28

Styreleiar har ordet I året 2015 har vi markert eit noko dystert jubileum: Det er 30 år sidan Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart etablert; 30 år sidan vi systematisk starta arbeidet med å bistå kvinner og barn som har vore tvungne til å flykte frå eigne heimar som følgje av truslar om og oppleving av vold av ein nær tillitsperson i familien; 30 år sidan vi starta arbeidet med å drive opplysningsarbeid om denne svarte flekken i det idylliske fylket vårt og i landet for øvrig.

Noko av drivkrafta bak etableringa av krisesenteret var trua på at når søkelyset vart sett på denne øydeleggande og livsfarlege praksisen i mange heimar, så ville det føre til gode endringar. Slik tenkte ein at dette var byrjinga på slutten av slike overgrep, og såleis dei første stega mot etablering av «kvinnefred» og trygge heimar.

– og det gjerne i eins eige nabolag. Utsegna «Du ser det ikkje før du trur det» seier noko om bakgrunnen for dette fenomenet. Å halde avstand gjer det enklare å bruke tid på å diskutere nøkternt og rasjonelt i relevante fora kva «problemet» kostar, kor mykje pengar ein vil bruke eller spare på tiltak som kan hjelpe, og kven som eigentleg har ansvar for kva. Det offentlege sitt krav til hjelparar er også at dei skal vere rasjonelle og skilje mellom det enkelte menneske og familie som lir, og profesjonell saks- og budsjetthandsaming. Historisk har Krisesenteret i Sogn og Fjordane bevisst søkt å unngå å hamne i eit slikt «rasjonalitetens jernbur» som Max Weber i si tid kalla dette låste handlingsrommet. Vi har sett og blitt fortalt av kvinner – og enkelte menn- som er utsette for vald i heimen, at dei til tider utrykker skepsis til hjelpe-

30 år seinare er rett nok problemet blitt meir synleg, men langt frå borte. Dette på tross av at det offentlege Norge har tatt innover seg det skammelege med at kvinner og barn i opplyste velstands-Norge faktisk framleis opplever å bli mishandla, trua på livet, og endå til drepne i eigne heimar, og det av personar som skulle leve saman med dei i harmoni, og vere den som sikrar tryggleik og gjev omsorg og kjærleik. Denne erkjenninga har ført til inter-

apparatet. Å møte eit såkalla «profesjonelt andlet» med eit blanc screen-face har gjeve mange ei oppleving av devaluering ved å bli sett på og handsama som ein «ting», eit «objekt».

vensjonar heilt frå departements-nivå; Det er laga statistikkar over omfanget av problemet, det er blitt forska over kva det er som skjer, kvifor, og kva som kan hjelpe.

Det er etablert og satt i verk ei eiga krisesenterlov som krev at alle kommunar skal ha eit krisesentertilbod til sine innbyggarar. Det er laga og publisert offentlege rapportar, og det er kravd utarbeiding av handlingsplanar i alle kommunar for å nedkjempe vald i familien.

I 2015 har vi sett at talet på mishandla barn og kvinner framleis er høgt, og Krisesenteret i Sogn og Fjordane vil, med naudsynt støtte frå kommunane i Sogn og Fjordane, halde fram det viktige arbeidet med å vere ei naudhamn der dei som treng oss kan komme utan tilvising frå andre faginstansar. Etter 30 år i aktiv teneste står vi framleis støtt på våre verdiar, og vi vil halde fram med å nytte vår opparbeidde gode fag- og yrkes kompetanse, samtidig som vi har tatt omgrepet «Personleg kompetanse» på alvor; dvs den kompetansen som handlar om betydinga av hjelparen som person i samhandling med fortvilte menneske som fryktar for sine eigne og barna sine liv. Vi vil gje hjelpesøkande støtte og rettleiing både i dag-møter, døgnopphald og via telefonsamtalar- alltid på deira eigne premiss.

I denne byråkratiserings -prosessen har nye omgrep festa seg i det offentlege Norge, som til dømes «Vald i nære relasjonar», «partnarvald», «seksualisert vald», «familietragedie» m.m. Hensikta med å gje slike «namn» har nok vore å skape større felles forståing av denne farlege situasjonen, samt opne for kjønnsnøytralisering.. Utfordringa er at slik klassifisering også kan gjere avstanden til sjølve problemet og menneska bak det større, og dermed gjere problemet mindre. Omgrepa kan bidra til objektivering og tingleggjering av både dei valdsutsette og dei som utøver valden, og dette kan skape avstand til dei enkelte menneska og deira lidingar. Filosofen Hans Skjervheim har sagt at «Dersom vi objektiverer den andre, er det ikkje så lett på same tid å ta han og det han seier på alvor». I praksis kan dette bety ein farleg rasjonalisering i tankegangen til dei som kan sette i verk tiltak, noko som igjen kan føre til at verksame tiltak vert stansa med ulike grunngjevingar sett frå eit system-perspektiv. Den såkalla politisk korrekte retorikken i omtalen av problemet kan også medverke til at vanlege menneske unngår å ta inn over seg at kvinner og til og med barn kan leve under reine terrorregime heime

I dette har vi klårt for oss at samhandlinga mellom våre tilsette og den som kjem for skydd og hjelp skal vere prega av erkjenninga av at : «Den beste læringa skjer når det er to som lærer- ikkje ein ekspert og ein elev». (Paolo Freire)

Med helsing

Siv Førde 4

1. Innleiing Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform. Etter at krisesenterlova kom i 2010 har både kvinner og menn rett til eit likeverdig krisesentertilbod. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få det vernet og den hjelpa dei har behov for uavhengig av kva kommune dei høyrer til. Brukarar skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Dei skal møtast med respekt, omsorg og forståing på eigne premissar, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp hos. Krisesentertenester er gratis for brukaren.

Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til: • Respekt, likeverd, demokrati og humanisme • Tryggleik • Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom • Privatliv.

• Eit liv utan vold og seksuelle overgrep • Vern • Arbeid • Helse Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar - og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.

5

2. Skildring av verksemda Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla, og hadde 30-års jubileum i 2015. Tidlegare var senteret si drift basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag og organisasjonar. Den gong var det frivillig for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje. Det var utarbeidd retningslinjer frå Bufdir (Barne, ungdoms og familiedirektoratet) i høve finansiering av krisesentra, der kommunane var sterkt tilrådd å yte tilskot til drift av senteret. Staststilskotet på 80 % av budsjettet var øyremerka og betalt direkte til Krisesenteret. Det vart kvart år søkt kommunane om å betale 20 % av budsjettet, og søknadssummen vart fordelt på kommunane etter innbyggartal. Kommunetilskotet var utløysande for statstilskot, så dersom det var kommunar som ikkje ytte tilskot eller ytte mindre enn det var søkt om vart statstilskotet redusert tilsvarande. Med krisesenterlova av 2010 vart kommunane ansvarleg for krisesentertilbode, og statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet Etter lovfestinga har krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos alle krisesentra, vart utfordra av nye perspektiv som m.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar.

Drifta av Krisesenteret i Sogn og Fjordane er i tråd med gjeldande lover som er relevante for verksemda. I 2011 flytte senteret inn i nytt hus som er bygd for føremålet, og er tilrettelagt for funksjonshemma.

Sjølv om kommunane etter lova er pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, kan dei sjølve velje korleis dei vil organisere dette. Det er i dag 46 krisesentra i Norge. Nokre er lagt under kommunal drift og nokre er omdanna til interkommunale selskap. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå.

Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå Flora, som er vertskommune. Vertskommunen kjøper igjen tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

Styret for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har valgt stifting som organisasjonsmodell for senteret fordi denne modellen har vist seg godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med verdigrunnlaget og ideologien vår.

Senteret har hatt eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. På grunn av store avstandar i fylket vårt er ikkje dagtilbodet i Florø like tilgjengelig for alle. Krisesenteret har difor eit ambulerande dagtilbod der tilsette på senteret reiser ut til kommunane ved behov og etter avtale. Når personar som treng råd og rettleiing tek kontakt, informerer vi om dette og gjer avtale om tid og stad for samtale i den kommunen der vedkomande bur, dersom det er ynskjeleg. Det er få som nyttar dette tilbodet, og heller vil ha samtale på telefon.

Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Sjølv om reisetida kan vere lang, er det mange som vel å komme til samtale på senteret i Florø. Av frykt for voldsutøvar, og for å bli sett av andre kjente, er det mange som ynskjer større geografisk avstand til krisesenteret.

3. Drift Krisesenteret er gjennom lova pålagt å ta imot alle voldsutsette uavhengig av tilleggsproblematikk eller funksjonsevne. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit krisesentertilbod, Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova Voldsutsette som kjem til krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Målsettinga er at opphaldet ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger, til dømes pga. truslar og forfølging eller mangel på bustader.

6

Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt i samråd med bebuaren, og hjelpetiltak sett i verk så snart som mogleg. Det blir gitt hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Voldsutsette har behov for omsorg, tryggleik, informasjon om kva muligheiter og rettar dei har, saman med støtte og hjelp til å ta gode val i en vanskeleg livssituasjon.

I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit eige husvære som står disponibelt for menn. Tilbodet til menn har vore svært lite brukt, jfr. kap. 5 statistikk.

Krisesenteret sitt tilbod: • Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing • Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet.

• Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira • Samtalar, råd og rettleiing • Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes medisinsk behandlingsapparat, politi, NAV, familiekontor, o.a.

• Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, rå og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m.

• Rådgiving frå advokatar som krisesenteret har avtalar med • Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov 3.1. Dagbrukarar Dagbrukarar oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Mange av desse er utanlandske som ikkje har familie og har lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 1/2 time.

3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid.

Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Menneske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe.

Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av opphaldsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovlig opphald i landet.

I 2015 var 71 % av bebuarane som budde på senteret av utanlandsk opphav. Ca 40 % av desse var gift med norske menn.

3.3. Brukarar med funksjonshemming Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester.

7

Mange med funksjonshemming har eit dårleg sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg låg inntekt eller uføretrygd og dermed dårleg økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi god hjelp og støtte i akuttfasa og til oppfølging i re-etableringsfasa.

Krisesenterhuset er tilpassa brukarar med funksjonsnedsetjingar med rom med bad som er tilrettelagde. Alle fellesromma i første etasje er også tilgjengeleg for rullestolbrukarar. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kommunane omkring brukarar med funksjonsnedsetjingar medan dei bur på senteret.

3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar er sårbare grupper som også har rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske som er i aktiv rus. Menneske med psykiske lidingar er også svært utsette for truslar, vold og overgrep.

Krisesenteret skal gi eit tilbod til alle voldsutsette, men det er ei utfordring dersom dei er i aktiv rus, og har ei åtferd som kan opplevast som både truande, skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret og som sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. Mange rusavhengige har opplevd så mykje vold, seksuelle overgrep og mishandling at dei ikkje maktar tanken på eit rusfritt liv. Også denne gruppa har rett til å bli møtt med respekt, av kompetent personale og med adekvat hjelp. Det er vanskeleg å tilby gode tenester til denne målgruppa når det ikkje er mogleg å fysisk skjerme brukarar med utfordrande åtferd frå andre som bur på senteret, spesielt barna.

I dag er lokalitetane slik at krisesenteret ikkje kan gje naudsynt skjerming for voldsutsette brukarar med utfordrande rus eller sjukdomsrelatert åtferd i butilbodet. Brukarar med uttalte psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro eller akutt abstinens, må spesialisthelsetenesta sikre overnatting for.

Eit nytt hus er under planlegging med overgangshusvære for brukarar som treng oppfølging over lenger tid. I dette huset vil krisesenteret kunne tilby desse gruppene eit meir skjerma tilbod. Utfordringa med rus og psykiatri i eit bufellesskap gjeld ikkje menn, då dei har eige husvære og ikkje tek del i bufellesskapet.

I alle saker er eit godt samarbeid med rusvernet og psykisk helsevern heilt avgjerande for å kunne gje brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar eit likeverdig og godt tilbod.

• Bevegelseshemmede: Vi har eksempelvis si • Hørselshemmede: Vi benytter oss i større grad av skriftlig verkt 3.5. Barna på Krisesenteret Kommunen skal syte for å ta vare på barn på ein måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også syte for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Barna på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og trygt uteområde for barna.

Ein tilsett med barnefagleg kompetanse har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna.

Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine.

Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med.

8

I møte med kriseramma barn og forelder på senteret har vi bl.a. fokus på fylgjande: • Omsorg, respekt og forståing • Utarbeiding av tryggleiksplan for barn og den forelderen dei kjem saman med • Gyldiggjering av barna sine erfaringar • Å trygge, støtte, gje håp, meining og samanheng • Plassering av ansvar og ta bort skuld • Mektiggjering av barnet, gje sjølvtillit og pågangsmot • Bearbeiding av vonde opplevingar • Skape endring og lære nye ferdigheiter • At barna skal skjermast mot å høyre på dei andre voksne sine voldshistoriar.

• Skape gode opplevingar som kan bidra til å støtte barna i prosessen med å etablere indre tryggleik, styrke og god sjølvkjensle.

• Barnet skal vere førebudd på framtida etter opphaldet på krisesenteret.

• Oppfølging ved behov etter opphaldet på krisesenteret.

• Kjekke og positive aktivitetar for barna Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er på senteret. Uavhengig av kva kommune barna kjem i frå går dei på skule i Florø under opphaldet. Når det er korte opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, samarbeidar senteret med heimeskulen om lekser.

3.6. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2015 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane, og har utvida aktivitetstilboda både til vaksne og barn. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis Krisesenteret arrangerer: • bowling i bowlinghallen • turar for barn og vaksne saman med personalet • formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, snekring m.m. Det er både hobbyrom og ei snekkerbod på senteret • bingokveldar med premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø • filmkveldar for både vaksne og barn.

• barnegrupper med ulike tema • samtalegrupper for kvinner • yogakveldar for vaksne, med instruktør • zumba • kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar.

Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar i tillegg andre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg 3.7. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstiltak. Senteret har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Robert Fonn i Førde og Anette Stegegjerde Norberg i Sogndal er faste advokatar. Dei kan ta konsultasjon både pr. mail, telefon og pr. oppmøte. Advokat Fonn har jamnleg kontordag på Krisesenteret. Personar i Sogn som kontakter krisesenteret og har behov for juridisk rettleiing, set vi i kontakt med advokaten i Sogn.

Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket.

Tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til ulike etatar i kommunane. Tilbodet vert også annonsert i alle lokalavisene i fylket.

I 2015 var det stor auke i talet på personar som nytta tilbodet om juridisk bistand. Tilbodet har vore svært viktig og vellukka og vil bli vidareført.

9

4. Lokalitetar og tryggingstiltak Krisesenterhuset vart bygd for føremålet i 2011 og har universell utforming. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 20 sengeplassar. Ut frå dagens krav til innhaldet i krisesentertilbodet manglar vi skjerma bueiningar for sårbare grupper som tidlegare omtalt.

Krava og presiseringa av kva krisesentertilbodet skal innehalde har gitt krisesentra store utfordringar. Berre to krisesenter i landet har eit skjerma butilbod for kvinner i aktiv rus. Fleire krisesentra arbeider no med å finne løysingar med skjerma butilbod for å kunne oppfylle lovkrava for desse gruppene. For Krisesenteret i Sogn og Fjordane er planen at eit husvære i nybygget skal reserverast for denne gruppa.

4.1. Overgangsbustader Det er stort behov for overgangshusvære for brukarar etter opphald på Krisesenteret. Dette er eit viktig tiltak i re-etableringsfasa. Eit opphald på krisesenter er meint å vere mellombels og bør ikkje vere langvarig. Nokre er ikkje klare for å bu på eiga hand og treng mykje hjelp og oppfølging. Mange brukarar har også problem med å finne ein akseptabel bustad når dei skal flytte ut. Mangel på bustad kan også føre til at dei reiser tilbake til voldsutøvar. God oppfølging er heilt avgjerande for å unngå dette.

Jurk (Juridisk rådgiving for kvinner) ga i 2014 ut rapporten «Krise etter endt opphold på krisesenteret - en rapport om hvordan dette kan unngås» der dei tilrår overgangsbustader.

Eit nytt bygg ved sida av krisesenterhuset er under planlegging. Bygget skal romme 10 leilegheiter. Det finst gode tilskots- ordningar gjennom Husbanken til slike bustader, og lånet skal finansierast av leigeinntektene. Dette bygget vil også kunne løyse utfordringa med skjerming av sårbare grupper. Fleire krisesenter i Norge har overgangsleilegheiter der brukarar som har behov for det kan bu etter opphaldet på senteret.

4.2. Fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med elektroniske tryggleikstiltak som • videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra.

• tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar • skjerma tilkomst gjennom porten.

• oversiktleg, men skjerma uteområde for barn • rørslesensorar ved alle overvåkingskamera • tryggleiksalarm Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser, vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kopla direkte til Alarmsentralen.

Det er brannvarslingsanlegg i begge husa som er kobla saman. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Risikokartlegging vert gjort når nye brukarar vert tatt i mot som grunnlag for individuell tryggleiksplan, Alle alarmar på senteret er kobla til Alarmsentralen og vidare til politiet. Senteret har også bestilt eit elektronisk portsystem med monitor til personalavdelinga, slik at ingen kan komme inn på området utan å ringe på porten og varsle ankomst. Dette gjev god kontroll på alle som kjem inn på eigedommen.

10

11

5. Statistikk Statistikk 5.

5.

Statistikk 5. Statistikk

Bebuarar: Bebuarar: Bebuarar:

5.1. Bebuarar Bebuarar 5.1.

5.1. Bebuarar 5.1. Bebuarar

80 80 80 60 60 60 40 40 40 20 20 20 00 0

100personar personarhadde hadde opphald 100 opphald påpå

Antalbebuarar bebuarar 2009 2009- -2015 2015 Antal Antal bebuarar 2009 - 2015 62 62 62 3532 35 32 3532

2009 2009 2009

3935 39 35 3935

59 59 59 48 48 48

37 37 37

2010 2010 2010

66 6366 63 6366

48 48 48 40 40 40

22 2

11 1

22 2

11 1

2011 2011 2011

2012 2012 2012

2013 2013 2013

2014 2014 2014

5151 4949 4951

0

00

2015 2015 2015

Kvinner Barn Menn Kvinner Barn Barn Menn Menn Kvinner

8 8%%avavbebuarane som hadde bebuarane som hadde 8 opphald % av bebuarane somvar hadde ikkje knytt opphaldpåpåsenteret senteret var ikkje knytt opphald på senteret var ikkje knytt 8% bebuarane som hadde tilav i Sogn og Fjordane. tilkommune kommune i Sogn og Fjordane. til kommune i Sogn og Fjordane.

opphald på senteret var ikkje Om lag 1212%%avav deidei fråfrå vårt fylke Om lag vårt fylke knytt til kommune Sogn Om lag 12 % av dei fråivårt fylkeog som søkte vern i 2015 vart vist som søkte vern i 2015 vart vist Fjordane. som søkte vern i 2015 vart vist

fylke som søkte vern i 2015 Om lagvidare 45 %%avav brukarane isenter 2015 Om brukarane i 2015 vart til andre Omvist lag lag 45 %45av brukarane i 2015 kom tiltilKrisesenteret gjennom kom Krisesenteret gjennom det avkom tryggleiksomsyn, ellerdetdet pga. til Krisesenteret gjennom offentlege hjelpeapparatet. offentlege hjelpeapparatet. offentlege hjelpeapparatet. plassmangel ____________________________

4500 4500 4500 4000 4000 4000 3500 3500 3500

____________________________ ____________________________

3000 3000 3000 2500 2500 2500 2000 2000 2000

Totalt antal døgn Totalt antal døgn Totalt antal døgn

1500 1500 1500 1000 1000 1000 500 500 500 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 2009

5.3.

Dagbesøk 5.3. 5.3.

Dagbesøk 5.3. Dagbesøk Dagbesøk 450 450 450 400 400 400

390 390 390

350 350 350 300 300 300

238 238 238 250 250 250 200 200 200 150 150 150 100 100 100 50 50 50 000

bebuarane i 2015varvar 7171%%avavbebuarane i 2015

% avbebuarane bebuarane i 40 2015 var utanlandske. av desse CaCa 40 %i% av desse varvar 71 71 %utanlandske. av 2015 var utanlandske.

Ca 40menn % av desse var gift med norske gift med norske menn utanlandske.

Ca 40 % av desse var gift med norske menn gift med norske menn.

vidare tiltilandre senter av vidare andre senter vidare til andre senter av av tryggleiksomsyn, eller pga. tryggleiksomsyn, eller pga. tryggleiksomsyn, eller pga.

Omplassmangel lag 12 % av dei frå vårt plassmangel plassmangel

5.2.

Overnattingsdøgn 5.2.Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn 5.2. 5.2.

Overnattingsdøgn

000

100 personar hadde opphald på 100 personar opphald på krisesenteret i 2015. krisesenteret ihadde 2015. krisesenteret i 2015.

Av dei 49 kvinner og 51 barn.

Ingen Av dei 49 kvinner og 51 Av barn. krisesenteret i 2015. deiIngen 49 Avmenn dei 49nytta kvinner og 51 ibarn.

Ingen menn nytta butilbodet i 2015 butilbodet 2015 kvinner og 51 barn.i 2015 Ingen menn menn nytta butilbodet Deibudde buddepåpåsenteret senteret saman Dei i tili til saman nytta butilbodet i 2015.

Dei budde Dei budde på senteret i til saman 3091døgn. døgn.

3091 på3091 senteret døgn. i til saman 3091 døgn.

299 299 299

289 289 289

286 286 286

294 294 294 Kvinner Kvinner Kvinner Menn Menn Menn

197 197 197

333

888

333

33 33 33

12 12 12

2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 2009 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt Totalt talovernattingsdøgn: overnattingsdøgn: Totalt taltalovernattingsdøgn: Om lag 45 % av brukarane i 2015 2015 3091 kom til 3091 Krisesenteret gjennom det 2015 3091 2015 2014 3500 offentlege hjelpeapparatet.

2014 3500 2014 3500 2013 3860 2013 3860 2013 3860 2012 3509 2012 3509 Gjennomsnitt 2012 3509 Gjennomsnitt 2011 2824 2011 2824 Gjennomsnitt 2011 2824 Totalt tal overnattingsdøgn: døgn i 2015 døgn i 2015 døgn i 2015 2010 2395 2010 2395 Kvinner: Kvinner: 2010 2395 2015 3091 Kvinner: 2009 2774 35,3 døgn 2009 2774 35,3 2009 2774 35,3 døgn døgn 2014 3500 Barn: Barn: Barn: 2013 3860 ____________________________ 26,7 døgn ____________________________ ____________________________ døgn døgn 2012 3509 26,726,7 Dagbesøk Dagbesøk Dagbesøk 2011 2824 Barn som mor eller til til 2010 2395 Barn som erermed mor eller farfar tilfar Barn som ermed med mor eller dagbesøk er ikkje registrert dagbesøk er ikkje registrert 2009dagbesøk 2774er ikkje registrert dagbesøk AvAv294 dagbesøk varvarvar 3333av Av294 294 dagbesøk 33avbesøka avbesøka besøka av menn.

18 av besøka var av menn.

18 av var var av menn.

18 besøka av besøka oppfølgingsarbeid oppfølgingsarbeid forfortidlegare oppfølgingsarbeid fortidlegare tidlegare Dagbesøk mannleg bebuar i 2014 mannleg bebuar i 2014 mannleg bebuar i 2014 Barn som er med mor eller far til varvar menn som søkte 3 3av3avbesøka var menn som søkte avbesøka besøka menn som søkte dagbesøk er ikkje registrert råd vegne råd påpåpå vegne avavkvinner i i i råd vegne avkvinner kvinner Avnærmiljøet 294 dagbesøk var 33 av nærmiljøet som utsett forvold som varvarvar utsett for nærmiljøet som utsett forvold vold besøka av menn. 18 av besøka var søkte råd i høve oppfølgingsarbeid 5 5menn søkte råd i høve 5menn menn søkte råd ifor høvetidlegare separasjon, skilsmisse separasjon, skilsmisse ogogog mannleg bebuar i 2014 separasjon, skilsmisse barnefordeling barnefordeling 3 av besøka var menn som barnefordeling søkte råd på vegne av kvinner i nærmiljøet som var utsett for vold.

5 menn søkte råd i høve separasjon, skilsmisse og barnefordeling.

666

12

5.4. Telefonhenvendingar

5.4. Telefonhenvendingar 5.4. Telefonhenvendingar

1358 telefonar var fordelt 1358 telefonar i 2015i 2015 vari fordelt 1358 telefonar 2015

1800 1600

1400 77 1200 ..

939 1000 44939 .

800 800 .

1556 1556

på: på:

var fordelt på: Kvinner: Menn: 13 13 1343 Menn: Barn: 2 2 13 Barn: Menn: Barn: 2 Frå 2009 t.o.m. 2015 var det 9245 Kvinner: Kvinner: 13431343

1487 1424 1487 1424 1358 1396 1396 1358

1085 1085

Antal telefonhenvendingar Antal telefonhenvendingar

TT ee ll ee ff 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 oo 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 nn hh e 5.5.

5.5. Årsak telefonhenvendingane til telefonhenvendingane e til Årsak n 5.5. Årsak til telefonhenvendingane n v ÅRSAKev TIL ÅRSAK e TIL TELEFONHENVENDINGAR 2015 2014 2013 2012 n TELEFONHENVENDINGAR 2015 2014 2013 2012 n d Fysisk mishandling 540 589 613 490 d Fysisk mishandling 540 589 613 490 i Psykisk mishandling 791 863 776 679 i Psykisk nmishandling 791 863 776 679 Voldtektgn 22 39 36 21 Voldtektg 22 39 36 21 Incest / seksuelle overgrep 23 27 21 27 a Incest / rseksuelle overgrep 23 27 21 27 a mot barn / barn vitne til vold Direkte vold 122 112 96 53 r mot barn / barn vitne til vold Direkte vold 122 112 96 53 Truslar om vold 638 623 503 430 Truslar om vold 638 623 Drapstruslar 195 228 196503 141430 Drapstruslar Sjølvmordstankar 18195 25228 19196 27141 Sjølvmordstankar 18 25 19 Sjølvmordforsøk 1 3 5 8 27 Sjølvmordforsøk Psykiske problem 3181 4363 312 5 173 8 Psykiske problem 318 436 Samlivsproblem 362 342 397312 260173 Samlivsproblem Tvangsekteskap 4362 21342 16397 22260 Tvangsekteskap Problem med barn/ungdom. Rettleiing 154 1921 21 16 18 22 Problem med barn/ungdom.

Rettleiing 15 19 21 Separasjon / skilsmisse 640 623 603 62418 Separasjon / skilsmisse Truslar om kidnapping / kidnapping 28640 39623 46603 29624 Barnefordeling.

Probl. med samværsordningar 51228 48239 40346 29029 Truslar om kidnapping / kidnapping Økonomiske problem 26512 18482 32403 51290 Barnefordeling.

Probl. med samværsordningar Problem på arbeidsplassen 4 0 2 12 51 Økonomiske problem 26 18 32 Alkohol / narkotika 884 96 0 112 2 89 12 Problem på arbeidsplassen Probl. vedk. søknad om opphald i Norge 16888 16596 146112 78 89 Alkohol / narkotika Seksuelle problem / avvik 37 48 36 19 78 Probl. vedk. søknad om opphald i Norge 168 165 146 Einsemd problem / avvik 5637 4448 63 36 41 19 Seksuelle Anna 21356 15244 17063 98 41 Einsemd Menneskehandel 44 53 48 37 98 Anna 213 152 170 600 600 400 400 200 200 00

Menneskehandel

44

53

48

37

Frå 2009 t.o.m. 2015 var det 9245 telefonhenvendingar.

1,5 %1,5 av % av telefonhenvendingar. desse var frå desse varmenn fråt.o.m. menn 2015 var det Frå 2009 Dei fleste telefonane frå menn Dei fleste telefonane frå menn 9245 1,5 handlar omtelefonhenvendingar. problem med med handlar om problem avsamværsordningar desse vari høve frå menn samværsordningar barna. i høve barna.

Dei fleste telefonane frå menn

5 menn har søkt råd og i 5 menn har søkt rådstøtte og støtte i handlar om problem 2014 fordifordi dei har utsettutsett for med 2014 deivore har vore for psykisk vold.

Ingen av dei samværsordningar psykisk vold. Ingen av dei i høve barna. hadde behov for vern i hadde behov for vern i butilbodet.

5 butilbodet. menn har søkt råd og støtte

i 2014 fordi dei har vore utsett for psykisk vold. Ingen av dei hadde behov for vern i butilbodet.

Under årsak til Under årsak til i telefonhenvendingar telefonhenvendingar i statistikken kan fleire statistikken kan problemstillingar verefleire registrert problemstillingar i same henvending. vere registrert i same henvending.

Barn som er vitne til vold er som vitne vold sjølvBarn utsett for er vold.

Eintilveit i er vold. Ein dag sjølv at detutsett er likefor skadeleg forveit i barndag å vere vitne vold mot einfor at det er til like skadeleg nær barn omsorgsperson å vere å vere vitnesom til vold mot ein direkte for vold nærutsett omsorgsperson som å vere Under årsak til direkte utsett for vold

telefonhenvendingar i statistikken kan fleire problemstillingar vere registrert i same henvending.

Barn som er vitne til vold er sjølv utsett for vold. Ein veit i dag at det er like skadeleg for barn å vere vitne til vold mot ein nær omsorgsperson som å vere direkte utsett for vold.

7

7

13

%

6. Organisasjon 6.1 Stifting Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002.

6.2 Styret for stiftinga 2015 Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen.

Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Florø, Emma Bjørnsen, Førde Anne Schei Nyheim, Førde Vibeke Johnsen, Sogndal Anneke Alberts, Florø Eva Bøe, Stryn Liv Teigen, Florø Laila Valvik, Florø

Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid Jurist /pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist /tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk). Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift.

6.3. 30 års jubileum i 2015 Krisesenteret i Sogn og Fjordane hadde 30 års jubileum i 2015. 30 år med krisesenterdrift beyr at senteret har lang erfaring og har opparbeidd betydeleg kompetanse i høve vold i nære relasjonar. Krisesenteret markerte året med å gje ut eit jubileums-magasin som vart send ut til alle husstandane i Sogn og Fjordane og ved å arrangere ein konferanse om vold i nære relasjonar. Konferansen vart arrangert i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og fann stad i Loen i november.

6.4. Styret sitt arbeid i 2015 Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 8 styremøter i 2015. Det var styret som arrangerte jubileumskonferansen i Loen. Styret har også hatt fleire møter både med vertskommunen og Samarbeidsutvalet, m.a. i høve ny kontrakt gjeldande frå 2016.

6.5. Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles.

Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane er styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre.

6. 6. Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.

6.7. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla, med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane, starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesenteret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som er aktiv. Krisesenterrørsla er også stiftarane av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane.

14

Føremål: «Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon, som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støttar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal: - Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden.

- Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjonsarbeid og støttemedlemskap.»

6.8. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora.

Samarbeidsutvalet har desse medlemmene: Norunn Stavø, kommunalsjef, Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal, helse og Sosialsjef, Gaular Kommune Jostein Aanestad, rådmann, Sogndal Kommune Åse Elin Hole, kommunalsjef, Selje Kommune Jens Kristian Lundeland, kommunalsjef, Hyllestad Kommune Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet.

Samarbeidsutvalet sine oppgåver: • Utvikling av krisesentertenestene • Utvikling av samarbeidet mellom krisesenteret og tenester i samarbeidskommunane • Uttale seg i høve budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding • Evaluere samarbeidsavtala og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale.

Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeidsutvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.

6.9. Evaluering av krisesentertilbodet I 2015 la samarbeidsutvalet fram ein evalueringsrapport frå kontraktperioden 1.1- 2012 - 31.12. 2015. Rapporten konkluderte med at kommunane i Sogn og Fjordane var særs nøgde med både krisesentertenestene og drifta av senteret samt samarbeidet mellom krisesenteret, vertskommunen og dei andre kommunane.

15

7. Drift og økonomi 7.1 Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift har sidan 2011 gått inn i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2015 var på kr. 8 195 148,-. Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på folketalet.

7.2. Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2015 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane: Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal og Aurland.

Krisesenteret har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av Senteret. Kommunane gjev ofte tilbakemeldingar om at dei er svært nøgde med det arbeidet krisesenteret gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod.

7.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga.

Mål for verksemda: * Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget til senteret * Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar * Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap * Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. * Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen * Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast.

Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS-arbeid med gode HMS-aktivitetar.

Det nye huset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings- og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova ) 7.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.

7.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2015 til saman kr. 134 353,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privat – personar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver i form av leikar,utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, barnebilseter, toalettmapper, hårpleiemidlar, m.v.

Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåve til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr så mykje når ein er i ein vanskeleg livssituasjon.

16

8. Tilsette I 2015 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 12 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff.

• Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet • Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar.

8.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfjord Bedriftshelseteneste) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke

• •

• •

Rettleiing i gruppe 1 gong pr. mnd.

Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette.

Medarbeidarsamtale 2 gonger årleg 1 personalseminar årleg, over 2 dager

8.2. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.»

Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er utarbeidd og blir følgt. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/ far på førehand.

8.3. Kompetanse Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk.

Senteret sine tilsette har utdanning og kompetanse innan fylgjande område: • Administrasjon og leiing • Offentleg forvaltning • Personalpsykologi • Voldsofferarbeid (HIO) • Sjukepleiarutdanning • Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid • Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, • Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening • Fleirkulturell forståing (UIO) • Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet • Helse og Sosialfag, Videregåande Skule • Kunst og handverk • Helsefagarbeidar • Krisesenterutdanninga i regi av RVTS

17

8.4. Fagutvikling Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursa, og legge til rette for fagleg utvikling. Dei tilsette får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på Krisesenteret har. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å ta stette deira spesielle behov. Med skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs og konferansar.

8.5 Kurs i 2015 Tilsette har i 2015 delteke på kurs med fylgjande hovudtema: • Kvinner utsette for menneskehandel, • Barn på krisesenter • Arbeid med minoritetsfamiliar • Voldsutsatte med funksjonsnedsettelse, psykisk psyke og rusproblematikk • Barn som lever med familiar med rus • Møte mellom kulturar • Jus i krisesenterarbeid

18

9. Konferansar i organisasjonen Tilsette har delteke på 2 konferansar og eitt årsmøte i 2015: 1) Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2014 med hovudtemaet «Seksualisering av det offentlige rommet» 2) Jubileumskonferansen for Krisesenteret /Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, der hovudteamet var å forstå vold i nære relasjonar 3) Krisesentersekretariatet sitt årsmøte og fagdag på Lillestrøm i april 2015.

Fagdagen til Krisesentersekretariatet hadde fylgjande tema: Verdigrunnlag og etikk i krisesentra sitt arbeid.

10. Informasjon og samarbeid 10.1.

Marknadsføring Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no har informasjon om tilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kommunar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Senterer nyttar også avisannonsering og har ei facebookside som informerer om saker som er relatert til krisesenterarbeid.

Krisesenteret held også innlegg og informerer om tilbodet til organisasjonar, ulike instansar, politisk møter, skular o.l.

Senteret held også innlegg om vold og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei samfunnsøkonomiske konsekvensane.

10.2. Verv og nettverksarbeid Dagleg leiar er medlem av Styret for Krisesentersekretariatet, og både dagleg leiar og nestleiar deltek i arbeidsgruppe i RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra i region vest.

10.3. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2015 hatt jamlege møte i samarbeid om/med brukarar: • NAV • Politi • Barnevern • Familiekontor • Helsestasjon • Fastlegar • Psykiatri • Asylmottak • UDI • Advokatar • Helse og omsorgstenesta i kommunar

19

11. ÅRSMELDING 2015 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune.

Organisering Krisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane har delteke i samarbeidet. Aurland kommune som tidlegare ikkje har delteke i samarbeidet kom også med i 2015. Kommunane kjøper dei lovpålagde krisesenter- tenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga.

Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i rammetilskotet til kommunane. Kommunetilskotet for 2015 var på kr. 8 195 148,Driftsinntektene for 2015 vart såleis på kr. 8.195 148,- mot kr. 8.072 485,- for året 2014. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2014 til 2015 er prisstigning.

Krisesenteret fekk i 2015 fylgjande prosjekttilskot: • kr. 91 890,- i rettshjelpstilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning • kr. 190 684,- til barnefaglig arbeid av Barne, -Ungdoms og Familiedirektoratet (Bufdir) • kr. 32 000,- til «prosjekt jul» frå Gjensidigestiftelsen via Krisesentersekretariatet Statistikk I 2015 har det vore til saman 100 bebuarar på Krisesenteret, 49 kvinner, 51 barn og ingen menn. 71 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. Krisesenteret hadde også 327 dagbesøk av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet.

Krisesenteret hadde 1358 telefonhenvendingar i 2015 Lokale Krisesenterhuset har 20 sengeplassar. I tillegg kjem husværet for menn som er lokalisert i ein annan bygning fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010) Nytt Krisesenterbygg vart bygd i 2011 ved sida av det gamle huset som fram til hausten 2015 har vore brukt til butilbodet for menn. Huset er ikkje lenger egna som bustad på grunn av fukt og mugg, så Flora Kommune har difor stilt til disposisjon eit kommunalt husvære, fram til nytt bygg som er under planlegging står ferdig. Dette bygget skal innehalde fleire overgangsleilegheiter som kan leigast av brukarar som ikkje lenger treng å bu på Krisesenteret, men likevel har behov for tett oppfølging over tid. Eit av husværa skal brukast til menn som treng butilbod og bygget vil også kunne dekke behovet for eit skjerma butilbod for sårbare grupper som det er vanskeleg å integrere saman med andre bebuarar. Overgangsbustadane kan leigast i inntil eitt år.

Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Kontrakta som Stiftinga har hatt med vertskommunen frå 1.1.2012 fram til 31.12.2015, er forlenga og skal gjelde fram til ny kontrakt er inngått. Drifta frå år til år har vore på same nivå, med deflatorauke.

Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som godt. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet.

Sjukefråveret har vore på 148 dagar i 2015. Fråværet utgjer 2,54 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret.

Likestilling Verksemda hadde i 2015 12 tilsette, 11 kvinner og 1 mann, fordelt på 9,7 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova.

Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar.

Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen Rekneskapsresultat Stiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2015: Driftsinntekter Kr. 8.195.148,Driftskostnader Kr. 8.197.283,Netto Finansinnt. Kr.

3.275,Årsresultat Kr. 1.139,Styret ser seg nøgd med drifta for 2015 og at årsresultatet er i balanse.

Florø 5. april 2016

Siv Førde Styreleiar

Emma Bjørnsen Nestleiar

Anne Schei Nyheim Styremedlem

Vibeke Johnsen Styremedlem

Wenche Hovland Dagleg leiar

Anneke Alberts Styremedlem (tilsetterepresentant) 20

Resultatregnskap Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Driftsinntekter og driftskostnader

Note

2015

2014

8 195 148 8 195 148

8 072 485 8 072 485

5 760 242 2 437 041 8 197 283

5 906 413 2 173 587 8 080 000

-2 135

-7 515

Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter

4 081 807 3 274

8 535 1 020 7 515

Ordinært resultat

1 139

0

Årsresultat

1 139

0

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

1 139 1 139

0 0

Salgsinntekt Sum driftsinntekter 3 3

Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 2

21

Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler

1, 5 5

Finansielle driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

14 954 310 60 900 15 015 210

14 697 372 77 500 14 774 872

20 000 20 000

20 000 20 000

15 035 210

14 794 872

475 182 475 182

37 641 37 641

2 171 092

2 753 777

2 646 274

2 791 418

17 681 485

17 586 290

Omløpsmidler Fordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer 2

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Sum omløpsmidler Sum eiendeler

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 3

22

Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital

1 800 000 1 800 000

1 800 000 1 800 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

1 768 511 1 768 511

1 467 372 1 467 372

4

3 568 511

3 267 372

5

12 900 000 12 900 000

12 900 000 12 900 000

242 179 382 915 587 880 1 212 973

266 541 390 428 761 949 1 418 918

Sum gjeld

14 112 973

14 318 918

Sum egenkapital og gjeld

17 681 485

17 586 290

Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Florø, 09.03.2016 Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Siv Førde styreleder

Emma Bjørnsen Nestleder

Wenche Hovland Daglig leder

Vibeke Johnsen styremedlem

Anneke Alberts styremedlem

Anne Schei Nyheim styremedlem

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 4

23

Noter til årsregnskapet 2015

Noter til årsregnskapet 2015 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder.

Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester.

Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives ikke. Det blir foretatt kontinuerlig vedlikehold av eiendommen.

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Skatt Stiftelsen er ikke skattepliktig.

Note 1 Anleggsmidler Anskaffelseskost pr. 01.01.15 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.15 Akkumulerte avskrivninger 31.12.15 = Bokført verdi 31.12.15 Årets ordinære avskrivninger

Bygninger 14 535 390 256 938 14 792 328 180 008 14 612 319

Økonomisk levetid

Driftsløsøre, inventar ol.

83 000 83 000 22 100 60 900 16 600

Tomter

Sum

341 991

14 960 381 256 938 15 217 319 202 108 15 015 210 16 600

341 991 341 991

5 år

Note 2 Bundne midler I posten bankinnskudd og lignende inngår bundne bankinnskudd med kr.222.935,-

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155 24

Noter til årsregnskapet 2015 Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

2015 4 420 874 517 599 540 540 281 230 5 760 242

2014 4 328 431 541 164 708 862 327 956 5 906 413

Gjennomsnittlig antall årsverk: 9 Daglig leder 621 244 4 392

Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse

Styre 97 000

Bedriftsforsamling

Betalt pensjonspremie i KLP i år 2015 er kr.540.540,-. Stiftelsen har ikke pensjonsforpliktelser ut over kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet.

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør kr.32.500,-

Note 4 Egenkapital, grunnkapital Iht. stiftelsen sine vedtekter utgjør grunnkapital kr.1.800.000,-. Dette tilsvarer verdien av eiendommen ved stiftelsestidspunktet.

Siftelsen sin egenkapital fremkommer slik; År 2015 2 761 994 805 378 1 139 3 568 511

Egenkapital 01.01.

Avsetning fond Årets resultat Egenkapital 31.12

År 2014 2 761 994 505 378 3 267 372

Note 5 Pantstillelser og garantier m.v.

Gjeld som er sikret ved pant o.l.

Gjeld til kredittinstitusjoner

12 900 000

Sum

12 900 000

Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld

15 015 210

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155

25

26

27

Vedlegg: Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane, § 3. Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden.

Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod.

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982.

Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette.

Krisesenteret sitt tilbod: • Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte.

• Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand.

• Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse.

• Mellombels butilbod i ein krisesituasjon.

• Ivareta barna som kjem til senteret.

• Oppfølging av dagbrukarar.

• Oppfølging i reetableringsfasa.

• Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon § 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.til saman kr. 2 000 000.-. § 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue. § 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den eine er frå Krisesenterrørsla.

Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast.

Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar.

Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet.

Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda.

For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.

28

§ 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen. § 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades.

Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen.

Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst.

Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar. § 9. Dagleg leiar Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga.

Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte. § 10. Omdanningskompetanse.

Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte.

Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet.

Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

29

EIGNE NOTAT

30

EIGNE NOTAT

Er du utsett for vald eller mishandling?

Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg!

Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg Advokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon Hjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte Samtale, råd, rettleiing ...

Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal