Assemblin magasin desember 2018

02-2018 Assemblin er din komplette installasjons- og servicepartner med virksomhet i Norge, Sverige og Finland.

Grønn energi pü Spitsbergen

Innhold

26 18

4 8 4

24 Movember-suksess I hele november har ansatte i konsernet latt bartene gro til støtte mot prostatakreft.

Wennevolds Elektro inn i Assemblin

mest 26 Europas avanserte lab

I august i år kom Assemblin til enighet med Wennevolds Elektro AS om kjøp av elektrobedriften.

på 6 Energibrønn Gardermoen

Bjørvika 15 Bygger Nå er Assemblin engasjert i

Rusegropa på Oslo Lufthavn varmes nå opp av to 1500 meter dype energibrønner.

flere av prosjektene i Oslos nye fasade mot fjorden.

på 8 Eksperter tekniske rom

strøm 18 Egenprodusert Assemblins bygg i

Brødrene Kari (62) og Hannu (61) Pelas har bygd tekniske rom siden tidlig på 1980-tallet.

renovasjon 12 Kirkelig I Sverige har Assemblin

Assemblin ambisjoner om å vokse i både volum og utbredelse i ventilasjonsmarkedet.

på 22 Teknologisatsning Bamsebu-prosjektet Kommunikasjons- og energiløsninger testes ut i tøffe forhold på Svalbard.

Om Assemblin

Redaksjon

Assemblin er en komplett installasjons- og servicepartner med virksomhet i Norge, Sverige og Finland. Vi utformer, installerer og vedlikeholder tekniske løsninger for varme, sanitær, elektrisitet, automasjon og ventilasjon i boliger og næringsbygg. Vi omsetter for 8,2 milliarder kroner og har 5700 medarbeidere på 100 steder i Norden

ANSVARLIG UTGIVER Torkil Skancke Hansen torkil.hansen@assemblin.no

2

på ventilasjon 30 Satser Med base i Drammen har

Longyearbyen skal være selvforsynt med strøm i 2019.

renovert el-anlegget i St. Petri-kirken fra 1300-tallet.

I Norge har Assemblin 15 avdelinger, nesten 600 ansatte og en årsomsetning på ca. 1 milliard kroner.

På Campus Ås er Assemblin i ferd med å bygge et av Europas mest avanserte laboratorier.

SKRIBENTER Kjell Arne Nordli, Maria Moe Grude og Cecilia Rosén FOTO Tobias Nordli, Daniel Nilsson GRAFISK PRODUKSJON Cancan AS

PERSONVERN Ditt personvern er viktig for oss. Som følge av den nye loven om behandling av personopplysninger har vi utarbeidet en ny personvernerklæring. Du finner den på www.assemblin.no.

Hvis du ikke ønsker å motta flere magasiner ber vi deg kontakte kommunikasjon@assemblin.no.

Leder

- Bedriftene med den beste kulturen er vinnerne Assemblin har alltid jobbet med kulturbygging. Det er vi som jobber i Assemblin som er «vårt produkt og varemerke» Det er vår adferd og våre handlinger som utgjør vår suksess.

Vi har i mange år hatt et sett med interne leveregler som i sin tid var både inspirert av og hentet sitt navn fra vikingenes Håvamål.

De enkle, grunnleggende setningene er fortsatt aktuelle. Vi har nå revitalisert og oppdatert vårt Håvamål - utfra samme tankegang og filosofi, men litt bedre tilpasset vår nye tid.

2019 = Håvamål Ved inngangen til et nytt år har vi som tradisjon å peke ut et fokusområde hvor vi ønsker å bli enda bedre, enda mer aktive og enda tydeligere i vår kommunikasjon. I 2019 kommer vi til å fokusere på kultur - som verktøy for å bygge gode ledere, bli en enda bedre bedrift, levere markedets beste løsninger og for å sikre trygge arbeidsplasser.

Gode ledere skaper de beste medarbeiderne, og gode medarbeidere skaper de beste resultatene. Det stiller krav til oss alle. Men vi går inn i oppgaven og det nye året med det aller beste utgangspunktet – det

skal vi være stolte av og legge til grunn for vårt videre arbeid i den beste bedriften i bransjen.

Vi leverer et tidens resultat for 2018 som en av de absolutt beste i bransjen, dette skal vi være veldig stolte av. Takk for topp innsats i året som har gått - jeg ønsker dere alle en fredelig jul sammen med deres nærmeste!

Glær mæ te 2019

Torkil Skancke Hansen Administrerende direktør Assemblin AS

3

Elektro

Fikk bedriften inn med prat Jeg må innrømme at jeg kjente litt på det før vi landet avtalen.

Bedriften har tross alt vært i familiens eie i 40 år. Men da vi først var enige og vi kom inn i huset, føltes det bare bra. Jeg er trygg på at vi har gjort et riktig valg, sier Knut Wennevold.

Trond, Astrid og Knut Wennevold flyttet i november inn i Assemblin-bygget i Brobekkveien.

4

raten rundt kjøkkenbordet I august i år kom Assemblin til enighet med Wennevolds Elektro AS om kjøp av elektrobedriften. I november flyttet daglig leder Knut Wennevold (48) og alle ansatte inn i Assemblin-bygget i Brobekkveien. Ved nyttår skifter de navn og blir formelt en del av Assemblin AS. Da lukkes et stort kapittel i familiebedriftens 40 år lange historie.

Knut Wennevold, som nå blir leder for hele elektrovirksomheten i Assemblin, er trygg på at det neste kapittelet blir minst like spennende.

Inn ved kjøkkenbordet - Å selge en virksomhet som har vært i familiens eie i 40 år, kan virke skummelt. Da faren min, Tore Wennevold, startet bedriften i 1978, var jeg bare en guttunge. Selv om jeg hadde læreperioden og starten på min egen yrkeskarriere i en annen bedrift, har jeg bokstavelig talt fått familiebedriften inn med praten rundt kjøkkenbordet. Da er det godt å kunne bruke litt tid på å bestemme seg for hvilken vei en skal gå, sier Wennevold, som har med seg både broren Trond og moren Astrid over til Assemblin. Astrid har hatt ansvar for regnskapene i Wennevolds Elektro siden starten, og fullfører oppgaven før hun går av med pensjon ved nyttår. Trond vil jobbe administrativt innenfor elektrodivisjonen.

Wennevolds Elektro AS har med seg flere store prosjekter og en solid ordrereserve inn i Assemblin. Diagonale i Bjørvika, som er ferdig i disse dager, representerer alene

en verdi på rundt 100 millioner kroner. På nyåret starter arbeidet med prosjektet Ruseløkkveien 28 – et næringsbygg på totalt 60.000 kvadratmeter, hvor Wennevolds Elektro har med seg totalentreprisen på alt av elektro, nettverk, brannvarsling og sikkerhetsløsninger.

Stein for stein - Ja, det har vært en hyggelig reise, medgir Knut.

- Fra starten, hvor bedriften hovedsakelig hadde privatkunder, har vi bygd virksomheten stein for stein. Da jeg ble ansatt som prosjektleder og kom med på eiersiden i 1998, omsatte vi for rundt 15 millioner i året, og var i ferd med å rette driften mer og mer mot næringskunder. I år omsetter vi for 130 millioner og kommer inn i Assemblin med en

ordrereserve på rundt 200 millioner. Noen år har selvsagt vært bedre enn andre, men vi har alltid tjent penger og hatt god økonomi. Jeg føler at vi har hatt en sunn og god vekstfilosofi. I stedet for å kaste oss over de største og mest ambisiøse prosjektene, har vi vokst kontrollert og ikke tatt på oss større oppgaver og jobber enn vi har visst at vi kan håndtere.

- Hvordan oppstod tanken om å selge bedriften?

- Ganske tilfeldig, egentlig. Jeg ble oppringt av en megler, som lurte på om vi kunne tenke oss å vurdere markedet. Jeg hadde strengt talt ikke tenkt spesielt mye i de baner, men vi sa i hvert fall ja til et møte. Etter at en del av de store aktørene var kontaktet, ble det etablert uformell kontakt med Assemblin i fjor høst, og vi oppdaget fort at vi tenkte mye likt og hadde nye av den samme filosofien. For meg var det viktig å finne en ny eier som tar vare på menneskene og som har noen grunnleggende verdier i bunnen av driften som jeg kan identifisere meg med. Når en driver butikk er det selvfølgelig viktig å selge prosjekter og tjene penger, men ikke for enhver pris. Medarbeidere som trives og føler at de blir tatt vare på, vil alltid yte mer enn de som ikke føler at de blir verdsatt eller behandlet på en skikkelig måte. For meg er det både god bedriftskultur og god personalpolitikk i et nøtteskall, sier Knut Wennevold.

5

Gardermoen

Her ligger Norges dyp Med kaldt vann, varm stein og innovativ teknologi skal rusegropa på Oslo lufthavn varmes opp av Norges dypeste landbaserte energibrønner.

Norsk teknologi, utviklet av selskapene Rock Energy og Båsum Boring, har gjort det mulig å bore to brønner ned til 1500 meters dybde ved flyplassen på Gardermoen. Kaldt vann sendes ned i brønnene, hvor det blir varmet opp, før det hentes tilbake til overflaten. Vannet kan benyttes til oppvarming av bygninger, eller som i dette prøveprosjektets tilfelle, til å varme opp rusegropa og holde den fri for snø. Assemblins serviceavdeling på Strømmen har hatt oppdraget med å knytte rørene fra brønnene sammen med varmevekslere i teknisk rom flere hundre meter unna.

Prestisjeprosjekt - Vi fikk dette oppdraget gjennom vår faste

Lasse Svendsen

6

serviceavtale med Avinor. Jobben er ikke veldig omfattende, vi brukte vel et par ukers tid på å koble installasjonene sammen. Men det er et prosjekt som tar i bruk mye ny og spennende teknologi, og sånn sett ligger det en god del både læring og prestisje for oss i dette oppdraget, sier avdelingssjef Lasse Svendsen.

Produktet er til forveksling likt jordvarme, men det bores betydelig dypere brønner og dermed hentes det ut mye mer energi. Varmen som utvinnes fra én av disse brønnene tilsvarer effekten for oppvarming av om lag 20 eneboliger. Når prosjektet er ferdigstilt skal de kunne varme opp hele plassen i rusegropa.

- Vannet som sendes tilbake til gatevarmesløyfene i rusegropa skal kunne holde en temperatur helt opp mot 35 grader, sier Svendsen.

Bærekraftig Henning Bråtebæk, direktør for Flysidedrift i Avinor, slår fast at løsningen vil redusere bruk av både energi og brøytebiler.

- På sikt kan vi kanskje også redusere bruken av kjemikalier. Samtidig er det ledd i arbeidet mot et mer innovativt og bærekraftig Avinor. Vi skal være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfartsbransjen, og da må vi også tørre å satse på nyskapende løsninger. Vi vil ikke se full effekt av anlegget før neste vinter, men det er en teknologi og et produkt som vi har stor tro på, sier Bråtebæk, som får støtte fra avdelingsleder Vidar Dramstad i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge - Med verdensledende kompetanse innen boreteknologi og boreoperasjoner, er teknologi for utnyttelse av dyp geotermisk energi regnet som et av våre nasjonale konkurransefortrinn. Hittil har det vært for dyrt og for høy risiko knyttet til denne formen for energiutnyttelse. Dette prosjektet ble vurdert å løse en del av de utfordringene som er knyttet til utnyttelse av dyp geotermisk energi, både teknologisk og økonomisk.

Innovasjon Norge mente derfor at det var riktig å gå «all inn» i dette prosjektet på både utviklings- og på investeringsdelen, sier Vidar Dramstad.

dypeste energibrønn Ti mann i full jobb Assemblin Rør Service Oslo fikk i 2016 rammeavtale om drift og vedlikehold av sprinkler-, rør- og sanitærinstallasjonene på Oslo lufthavn Gardermoen.

Rammeavtalen med Avinor omfatter alle typer vedlikehold – lekkasjer, sprinkleranlegg og reparasjon og utskifting av sanitærutstyr. Rundt ti medarbeidere er engasjert i det daglige vedlikeholds- og servicearbeidet. I tillegg leverer Assemblin mindre prosjektjobber, blant annet i forbindelse med omgjøringer og nyetablering av forretninger og spisesteder.

Neil Tan og Morten Olsen er Assemblins prosjektledere på Gardermoen, med ansvar for henholdsvis service- og prosjektjobbene.

Avinor Oslo lufthavn •

Avinor Oslo lufthavn er Norges hovedflyplass og ble åpnet 8. oktober 1998. I 2017 hadde Oslo lufthavn 27,2 millioner reisende.

•

Flyplassen har en sterk miljøprofil og har blant annet stort fokus på kollektivtransport til og fra flyplassen. I 2017 hadde Oslo lufthavn en kollektivandel på 70 %, som er høyest i Europa.

•

15 000 mennesker jobber på Oslo lufthavn for å holde flyplassen i gang 24 timer i døgnet.

Fornybare energibrønner •

Fornybar energi fra dype energibrønner er varme fra 1500-6000m dybde.

•

Brønnene på Oslo lufthavn er unike fordi de er de første energibrønner som bores dypt i hardt norsk grunnfjell.

•

Temperaturen i bakken stiger med ca 2025 grader for hver km som bores.

•

Dype energibrønner har en levetid i flere generasjoner fremover, fordi fjellet ikke slutter å avgi varme.

•

Fotavtrykket på bakken er minimalt, kun på størrelse med et kumlokk.

•

Varmen fra bakken kan enkelt erstatte andre, mindre klimavennlige energikilder.

7

Tekniske rom

Kari og Hannu har bygd tekniske rom i snart 40 ĂĽr

Tekniske rom

Brødrene Kari (62) og Hannu (61) Pelas har bygd tekniske rom siden tidlig på 1980-tallet.

I november la de siste hånd på det tekniske rommet i det nye hovedkontoret til Orklakonsernet på Skøyen i Oslo. Deretter bar det rett videre til boligprosjektet Røakollen.

Kari og Hannu har jobbet side om side det meste av yrkeskarrieren – først i 19 år som rørleggere i Bravida Sverige, deretter hele veien fra NVS og Imtech til Assemblin prosjekt Oslo. De har for lengst mistet tellingen, men runder raust av og er enige om at det

har blitt noen hundre tekniske rom i løpet av de snart 40 årene. Brødrene har bygd de aller fleste tekniske rommene i de store prestisjeprosjektene til Prosjekt Oslo de siste årene – Fornebu S, Risløkka, OCCI og altså Orkla City, for å ha nevnt bare noen.

Spesialitet - Vi gjør alt mulig av rørleggerarbeid – monterer sprinkler og radiatorer og legger rør helt fra grunnen av. Men tekniske rom har på en måte blitt spesialiteten vår, og det er vel også den jobben vi trives alle best med. Vi slipper å springe rundt, men får konsentrere oss om én oppgave og jobbe sammenhengende på samme sted i lengre perioder, sier Kari Pelas – eldstemann, bas og dermed sjef for det lille tomannslaget.

Som ukependlere fra henholdsvis Strømstad og Tanumshede deler de også bolig i Oslo fire dager i uka, men begge forsikrer at de ikke har gått lei av hverandre.

- Vi har jobbet sammen på denne måten i mange år, så det har vel blitt en slags vane for både oss og familiene våre. Tidligere bodde vi i brakke, nå bor vi i en skikkelig leilighet - det er jo i seg selv en forbedring.

På jobb er det bare en fordel at vi kjenner hverandre godt. Vi har nok noen faglige diskusjoner, men arbeidsfordelingen er

10

godt innarbeidet. Vi vet hva vi skal gjøre og slipper å fly i beina på hverandre.

- Hvilke egenskaper kreves det for å bygge gode tekniske rom?

- Oversikt, erfaring og blikket til å se hvordan ting skal være når det er ferdig, er nok gode egenskaper å ha med seg i denne jobben, sier Kari.

- Når vi får tildelt et tomt rom med systemtegninger, er det bare å håpe at alt er bestilt og at de store elementene som varmepumper, pumper og tanker er plassert ut riktig og har tilstrekkelig plass. Resten er egentlig opp til oss. Hvor opphengene skal festes, og hvordan føringsveien skal gå, finnes det sjelden tegninger på. Da er det bare å ta fram Meccano-erfaringen fra bakhodet og prøve å finne de løsningene som er praktiske, logiske og som gjør det enklest mulig for de som skal jobbe i rommet etter oss. I tillegg til at rommet selvfølgelig skal løse alle de tekniske oppgavene på en best mulig måte, handler mye om å legge til rette for at vedlikehold og service blir så enkel som mulig. Vi jobber kanskje et par, tre måneder i et teknisk rom. De som skal drifte og foreta service skal jobbe i rommet i mange år framover. Da er det viktig at det er oversiktlig og lett å komme til.

- Ligger det litt prestisje i denne jobben?

- Mange unge rørleggere har nok en drøm om å få jobbe med tekniske rom, tror prosjektledertrainee Petter Kroken.

- Det er et enormt ansvar å bygge disse rommene. Med så mange komponenter og funksjoner som skal spille på lag, og så mange regler og retningslinjer som må følges, kreves det lang erfaring og stor fagkunnskap. Ikke minst må de som jobber her ha full oversikt over alle små deler som kan være aktuelle å bruke. Alle oppheng lages fra bunnen av, og Kari og Hannu kan komme opp med løsninger og deler som jeg ikke en gang har hørt om.

- Hvis det først går galt i byggingen av et teknisk rom, kan det bli fryktelig galt. Noe av det første prosjektlederne våre gjør når det skal etableres et nytt prosjekt, er å krysse av Kari og Hannu til å ta ansvar for det tekniske rommet. Det sier sitt, smiler Petter.

Sverger til sveis - En annen ting som kjennetegner disse gutta er at de sverger til å sveise der det er mulig. Det er dessverre en ferdighet som kanskje er i ferd med å forsvinne fra faget i mange sammenhenger, sier han.

fra pumper og oppover. Når vi kommer opp i taket går vi gjerne over til mer bruk av kuplinger. Og det er ikke verken nostalgi eller stahet som er årsaken til det, sier Kari Pelas.

- For det første er sveis mer holdbart enn kuplinger. En kupling kan gå i stykker og må skiftes. En sveis er i utgangspunktet sterkere enn materialene som skjøtes. Spør du gutta som kommer etter oss, isolatørene, vil de også heie på oss som fortsatt sverger til å sveise. Det er enklere å isolere rør som er sveiset sammen i stedet for ved bruk av kuplinger. Penere blir det også når alt under isolasjonen er rett og glatt.

- Hvem skal overta kunsten å lage tekniske rom når dere gir dere?

- Vi er jo ikke de eneste som jobber med dette. Assemblin har allerede flere unge, flinke rørleggere som fint kan fortsette dette arbeidet. Men det er kanskje ikke så aktuelt ennå. Vi har fortsatt noen tekniske rom å produsere før vi gir oss, smiler Kari Pelas.

- Utgangspunktet vårt er at vi sveiser alt

Det er ikke alle tekniske rom som er så store og luftige som i Orkla City

11

Sverige

En annerledes arbeidsplass

12

- Det var mange som lurte litt da de fikk høre at de skulle jobbe i St. Petri-kirken fra 1300 tallet. Men det varte ikke lenge før medarbeiderne var dypt engasjert i den forsiktige renoveringen av kirken, sier prosjektleder Ulf Månsson fra Assemblin El i Malmø.

Når Malmøs eldste kirke, St. Petri, gjennomgår en større innvendig renovering, har Assemblin fått ansvar for å utføre den omfattende elektrojobben med brannalarm, innbruddsalarm, passasjesystem, kraft og belysning. Prosjektet er unikt for Assemblin og gir innblikk i kirkens spennende historie.

I tillegg til arbeidet med det elektriske, pågår parallelle prosjekt for å installere nye varmeledninger og å bytte ut hele radiatorsystemet. Armaturer skal byttes ut og gravsteiner skal restaureres.

- Det er en hyggelig gjeng med utrolig dyktige håndverkere vi har fått hit. Alt fra

elektrikere, snekkere og gulvleggere. Vi har fått en atmosfære der alle hjelper hverandre, sier Magnus Friberg, Svenske kirkens prosjektleder i St. Petri. Alle vil at sluttresultatet skal bli bra.

Annerledes arbeidsplass Kirken er selvsagt en annerledes arbeidsplass for Assemblins medarbeidere, som ikke har vært med på et lignende prosjekt tidligere.

Her samarbeider vi med antikvarer og arkeologer som skal sikre dokumentasjon og bevare de funnene som blir gjort.

- En av utfordringene er hvordan man drar kabler så det blir pent. Det er veldig skittent, trangt og krevende, men et morsomt prosjekt, sier bas Lellki Jensen.

Lampene pusses med pensel Per Wendt, montør ved Assemblin El, har tatt på seg oppgaven med å gi de gamle lampettene langs veggene nye ledninger og en utvendig puss. Lampettene var tidligere gassdrevne, men lyser nå ved hjelp av strøm. En pensel i Pers lomme avslører at han går varsomt til verks.

-Her finner vi lampeholdere fra mange generasjoner. Noen har sittet her siden 1908, da den siste oppussingen ble gjort, forteller

Per. De eldste armaturene i kirken er trolig fra 1610- tallet.

Funn fra 1200- tallet Ved den arkeologiske utgravningen som har blitt gjennomført i forbindelse med oppussingen, har man gjort funn av graver som antakelig stammer tilbake til 1250-tallet.

Under gulvet ligger det lag på lag av kulturhistorie, ofte litt hulter til bulter. Man har funnet store mengder bein og gjenstander som mynter og kistebeslag, og til og med en del urørte graver har blitt oppdaget.

St. Petris hendelsesrike historie startet tidlig på 1300- tallet da kirken ble grunnlagt. I løpet av århundrene har kirken blitt ombygd, restaurert og reparert en rekke ganger. På 1400 tallet raste tårnet ned to ganger.

Nord-Europas største kirkeorgel Oppussingen går mot slutten i disse dager.

Fundamentet som orgelet skal stå på er snart ferdig og i begynnelsen av neste år skal det tolv meter høye og 20 tonn tunge orgelet installeres. Da kan St. Petri-kirken vise til Nord- Europas største og samtidig verdens mest moderne orgel med over 200 stemmer.

13

Nytt fra Assemblin

Fokus på arbeidshelse Assemblin setter arbeidshelse på dagsorden fram mot sommeren.

– Gjennom helsekontrollene våre de siste årene har vi sett at utviklingen på individuell helse har gått litt i feil retning.

Vi er ikke alene om dette, dette er generelt samfunnsproblem. Som arbeidsgiver ønsker vi imidlertid å bidra til at medarbeiderne våre er så friske og godt rustet som mulig til å utføre jobben på en trygg og god måte, sier HMS-sjef Bengt Johnsen.

- Vi har allerede gjennomført de første interne informasjonsmøtene om arbeidshelse i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg og arbeidsmiljørådgiver Kari Opseth Øren fra Arbeidsmiljøhuset. Utover nyåret vil vi følge opp med konkrete tiltak for å motivere til bedre kosthold og sunnere livsstil blant våre ansatte. Vi holder oss unna pekefingermentalitet, og kommer til å legge vekt på tiltak som er realistiske, gjennomførbare og hyggelige å foreslå ikke så ambisiøse at det tar motivasjonen fra folk, sier Bengt.

Jubilanter og pensjonister Årets jubilanter og nye pensjonister var 16. november invitert til den tradisjonelle samlingen på Scandic Holmenkollen.

25 års ansettelse Ivar Isaksen (Prosjekt Oslo) Morten Olsen (Service Skedsmo) Lill Watvedt (Innkjøp) Stig Jansen (Prosjekt Oslo)

LEDERE MED LEGO Lego og lederskap, hva har det med hverandre å gjøre? Kanskje ikke så mye. Men i Assemblins nye program for lederutdanning - Assemblin Talent Program - brukes de fargerike legoklossene i en av mange øvelser som skal utvikle morgendagens ledere innenfor installasjon og service. Den første utdanningsrunden startet i mai og pågår ut året. Fra Norge deltar avdelingssjef Martin Hanæs (t.h.) og prosjektsjef Snorre Barking.

14

30 års ansettelse Svein Bolstad (Prosjekt vest) Jan Gulbrandsen (Prosjekt vest) Glenn Malland (Service elektro)

Pensjonister Trond T. Thoresen (Industriservice) Cato Bjerkan (Prosjekt Sarpsborg) Vidar Gustavsen (Service vest) Knut Kjelsås (HR) Gunnar Røkke (Service Oslo)

Bjørvika

Assemblin er tungt inne i Bjørvika Bjørvika er et av de største byutviklingsprosjektene i Norge noensinne.

Assemblin er engasjert i flere av prosjektene i Oslos nye fasade mot fjorden.

De første boligene i Barcode stod ferdig i 2010, og høsten 2011 flyttet de første familiene inn i boliger på Sørenga. Innen 2020 er det forventet at 60 prosent av alle boligene i Bjørvika er ferdigstilt. I tillegg til boligene skal det utvikles ca. 410.000 kvadratmeter næringsarealer, hvorav 186.000 kvadratmeter i Barcode og 5.000 kvadratmeter på Sørengautstikkeren er ferdig utviklet.

•

• • •

•

Bjørvika dekker totalt et område på 650 mål. 40% er avsatt til eiendomsutvikling, 40% skal bli parker og havnepromenade og de siste 20% er gatenett.

Når Bjørvika er ferdig utbygd, vil den nye bydelen romme ca.

5.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser.

Operaen åpnet i 2008. Deichmanske hovedbibliotek og Munchmuseet åpner i 2020.

Tilsammen er det sannsynlig at rundt 30.000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig.

Dette tilsvarer innbyggertallet i norske byer som Halden, Moss og Hamar.

Utbyggingen i Bjørvika vil føre til mer kollektivtrafikk. Det er beregnet at utbyggingen vil genere 100.000 nye kollektivreisende daglig.

Se Assemblins prosjekter på neste side.

15

Bjørvika

Vismabygget

Visma-bygget

Rammeavtale Bane N

Leveranse: Sanitær, varme og sprinkler Avdeling: Prosjekt Oslo Prosjektledere: Stig Jansen og Eirik Vollen Byggherre: Oslo S utvikling Periode: Nov. 2009 – april 2011 Verdi: 23 mill.

Hovedentr.: Vedal Prosjekt AS

Leveranse: Serviceavtale Avdeling: Service Ski Byggherre: Braathen Eiendom Forvaltning AS Verdi: 52.000/år

Leveranse: Drift og Oslo S. Avdeling: Service Prosjektleder: Per Halv Byggherre: Bane NO Periode: 2018 - 2 Verdi: Ca. 2 mi

Boligbygget / MAD-bygget

Tomtebrygga

Diagonale

Leveranse: Sanitær, varme og sprinkler Avdeling: Prosjekt Oslo Prosjektledere: Stig Jansen, Eirik Vollen

og Sverre Thorsteinsen Byggherre: Oslo S utvikling Periode: Juli 2011 – des. 2012 Verdi: 25 mill.

Hovedentr.: Vedal Prosjekt AS

Leveranse:

Avdeling: Prosjektledere: Byggherre: Periode: Verdi: Hovedentr.:

Sanitær, sprinkler, kjøling og varme Prosjekt Oslo Bjørn Olaf Larmerud HAV og Skanska bolig Fra 2017 33,6 mill.

Skanska bolig

Leveranse: Elektroe Prosjektleder: Knut W Byggherre: Hav eie Eiendom Periode: Okt. 201 Verdi: 100 mill Hovedentr.: Veidek

le Bane NOR

Drift og vedlikehold på Oslo S. Service Oslo Per Halvorsen Bane NOR 2018 - 2022 Ca. 2 mill./år

Elektroentreprisen Knut Wennevold Hav eiendom og Thons Eiendom Okt. 2016 – jan. 2019 100 mill.

Veidekke

PWC kontorbygg

PWC kontorbygg

Leveranse: Elektroentreprisen Avdeling: Prosjekt elektro Byggherre: Oslo S. utvikling AS Periode: 2006 - 2008 Hovedentr.: Vedal AS

Leveranse: Sanitær, varme og kjøling Avdeling: Prosjekt Oslo Prosjektleder: Stig Jansen Byggherre: Oslo S. utvikling AS Periode: 2006 - 2008 Verdi: 19,6 mill.

Hovedentr.: Vedal AS

Bispevika B7 bolig syd

B7 – Eufemia

Leveranse: Elektroentreprisen Avdeling: Prosjekt elektro Prosjektleder: Bilall Halimi Byggherre: B7 bolig syd AS /

Eufemia FBK AS Periode: Sept. 2018 – jan. 2020 Verdi: 8,9 mill.

Hovedentr.: Vedal AS

Leveranse: Elektroentreprisen Prosjektleder: Knut Wennevold Byggherre: OSU AS Periode: Okt. 2017 – mars 2019 Verdi: 50 mill.

Hovedentr.: Vedal AS

Foto: Stian Schløsser Møller / Samfoto

Spitsbergen

Skal produsere sin egen strøm På Svalbard er debatten i gang om hvordan den framtidige energiforsyningen skal løses når det kullfyrte kraftverket fases ut.

- Over nyttår begynner vi å teste ut løsninger basert på sol, vind og energilagring. Innen utgangen av 2019 er bygget vårt selvforsynt med strøm, spår Lars Rise i Assemblin Spitsbergen.

18

I Assemblins bygg i Longyearbyen er forberedelsene godt i gang for å gjøre avdelingen mest mulig selvforsynt med elektrisitet.

Med vindmøller, solcellepaneler, solfangere og lagring i form av batterier skal autorisert installatør Lars Rise forsøke å gjøre avdelingen mest mulig uavhengig av eksterne strømleverandører. Men egenproduksjon av strøm er bare ett av tiltakene for å nå dette målet.

Reduserer forbruket - Energieffektivisering er i de fleste tilfeller både enklere og billigere enn å produsere energi. Strøm til lys, PCer og maskiner krever ikke all verdens kapasitet i forhold til energibehovet til oppvarming. Men det er uansett et godt prinsipp og en bra start å vurdere hvordan en kan redusere forbruket framfor å bygge nytt. Før vi begynner å teste ut de nye løsningene, bytter vi blant annet ut all innvending og utvendig belysning med nye LED-lamper og oppgraderer reguleringene av energiforbruket, sier han.

Rapport THEMA Consulting Group og Multiconsult leverte i juni rapporten «Alternativer for framtidig energiforsyning på Svalbard» til av Olje- og energidepartementet. Rapporten framhever flytende naturgass (LNG), kraftvarmeverk basert på pellets og solkraft som de meste interessante alternativene å utrede videre. Lars Rise er opptatt av at det finnes flere alternativer som kan bidra til å løse energiutfordringene på Svalbard.

- Det finnes ikke én løsning på energiforsyningen i Longyearbyen. Bruken av fjernvarmenettet har økt jevnt de siste 20 årene, og behovet for varmeproduksjon i kullkraftverket har økt i takt med dette. Det er neppe realistisk å legge ned fjernvarmenettet i overskuelig framtid, men med de klimautfordringene regionen står foran, er det bred enighet om at en før eller senere må

komme opp med andre og mer miljøvennlige alternativer enn kull som energikilde, sier Lars Rise.

Eksport av kraft?

- Finnes det teknologi som gjør det mulig å produsere elektrisitet og varme, samtidig som bruk av kull kan reduseres? Er det mulig å tenke seg at en kombinasjon av fastlandsledning fra Finnmark og lokal vindog solenergi ikke bare kan dekke energibehovet i Longyearbyen, men også gjøre det mulig å eksportere kraft i perioder med overskuddsproduksjon?

- Vi har ikke svarene på alle disse problemstillingene, men med den kunnskapen og det kontaktnettet vi sitter på, ønsker vi å så et lite frø og bidra til å utvikle løsninger som fungerer. Vi kan ikke være driverne av denne teknologien, men vi kan bli enda

Ryggraden i dagens energiforsyning i Longyearbyen er et energiverk som produserer kraft og varme basert på lokalt utvunnet kull. Energiverket ble bygd i 1982, og det er utarbeidet en vedlikeholdsplan som tilsier at verket kan driftes fram til 2038. Kostnadene er imidlertid høye. Energiverket ligger dessuten i utkanten av skredsonen i Longyearbyen, og det er usikkert hvor lenge gruvedriften vil kunne fortsette i lys av norske klimapolitiske mål.

19

Spitsbergen

bedre på å sy sammen løsninger slik at vi kan levere stabil og sømløs strømforsyning hele året - uten at noe av energien går til spille, sier Rise.

Tester eget bygg Assemblin starter med å teste ut energiløsningene i eget bygg på nyåret. Et av hovedmomentene utover egenproduksjon er å teste energilagring, som er nøkkelen til at dagens løsning for energiforsyning for Longyearbyen skal fungere. Her er det planer om å invitere lokalstyret og energiverket med på testingen.

En viktig del av prosjektet er også OFFGRID-løsninger, som vi vil teste ut i forbindelse med prosjektet «Hearts in the ice».

Her skal Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørby gjennomføre et ni måneder langt vinteropphold på Bamsebu i Van Keulen-fjorden fra august 2019 til mai 2020. Prosjektet skal blant annet teste ut elektriske snøskutere som lades med solceller og vindkraft. Fram til ekspedisjonen starter neste høst, skal løsningene for energiforsyning og digital kommunikasjon installeres, settes i drift og overvåkes fra Assemblins lokaler.

- Sol, vind og batterier er grunnstammen i løsningene vi tester ut. Vi monterer nå solcellepanel på alle tak på bygget vårt i Longyearbyen og har skrevet avtale om en 3 kilowatts flyttbar vindmølle som skal stå rett

utenfor. I tillegg skal vi inn med SD-anlegg og forbruksmåling pr kurs, ny undersentral og ikke minst en tilpasset batteribank, som gjør at vi kan magasinere strøm i perioder med stor produksjon. Samlet vil disse tiltakene gjøre oss selvforsynte med strøm til både belysning, PCer, drift av maskiner og lading av elsykler og elbil . I tillegg skal vi ha inn solfangere for ren varmeproduksjon.

Planen er å montere en infoskjerm på utsiden av bygget, hvor alle som passerer kan se hvor mye energi vi lagrer og få informasjon om løsningene vi tester ut, sier Rise.

Solceller på flyplassen På flyplassen i Longyearbyen vet de allerede svarene på noen av spørsmålene om bruk av sol og vind som energikilde. Hele sørveggen og vestveggen på flyplassen er dekket av solceller, noe som gjør Avinor til den desidert største produsenten av solenergi på Svalbard. I tillegg har de planer om tre små vindmøller som et testprosjekt for å vurdere en eventuell senere, større utbygging.

Assemblin har også et stort pågående prosjekt med utskifting av utvendig flombelysning og innvendig belysning til LED på flyplassen, som også er i gang med å skifte ut all operativ banebelysning til LED. Flyplassjef på Svalbard Lufthavn, Carl Einar Ianssen, sier til Teknisk Ukeblad (TU) at

erfaringene med solceller i Arktis har vært overraskende gode, og at arbeidet med fornybar energi fortsetter, selv om det har skapt debatt om Longyearbyens utfordringer knyttet til effektbalansen mellom fjernvarme og strøm.

- Vi har et uttalt mål om å produsere like mye energi som vi bruker. Om det ikke kommer tungtveiende argumenter på bordet, ser jeg ingen grunn til å ikke fortsette. Jeg har også sagt til Lokalstyret på Svalbard at vi vil være med og skape et politisk press for å få en moderne energiløsning på Svalbard, sier Ianssen til TU. Kan brukes over alt - Gode løsninger på vind- og solkraft er ikke noe som bare vil komme Svalbard til gode – her snakker vi om globale problemstillinger og teknologi som kan benyttes over hele Skandinavia, sier Lars Rise.

- Miljøutfordringene på Svalbard er imidlertid mer akutte og mer framskredne enn mange andre steder, og derfor er det logisk at vi tester ut alternativer her. Svalbard har flere måneder med mørketid og ingen fastlandsforbindelse. Får vi det til her, klarer vi det alle steder, sier Lars Rise.

På flyplassen i Longyearbyen er hele fasaden dekket med solcellepaneler. Nå planlegger de å montere tre vindmøller som et testprosjekt. Assemblin bytter også ut tradisjonelle lamper med LED-taknologi.

Spitsbergen

Tester ut grønn energi med overvintring på Svalbard En gammel drøm går i oppfyllelse for Hilde Fålun Strøm (51) når hun i august setter kursen mot Van Keulen-fjorden i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Sammen med sin norsk-kanadiske venninne Sunniva Sørby skal hun overvintre ni måneder i den snart 100 år gamle jakthytta Bamsebu.

Kjærligheten til Svalbard, og frykten for hva klimaendringene er i ferd med å gjøre med de arktiske områdene, er drivkraften bak Bamsebu-prosjektet – eller «Hearts in the ice» som er det offisielle navnet.

Hilde vært med på flere ekspedisjoner og turer til både Bjørnøya, Jan Mayen og den lille hytta ved Van Keulen-fjorden tidligere.

Hun har vært på fangst på Austfjordneset og har hatt over 200 møter med isbjørn.

Hilde er godt forberedt på både kulda, ensomhetsfølelsen og isolasjonen. Men denne turen er annerledes. Med over 20 års fartstid som beboer i Longyearbyen, har hun fulgt naturen og klimaendringene på nært hold og er bekymret for det hun ser. Nå vil 22

hun bruke den gamle drømmen om å overvintre på Bamsebu til å formidle inntrykk, dele opplevelser og fortelle om endringene.

Store endringer - Verken Sunniva eller jeg er forskere og går ikke inn i dette prosjektet med noe vitenskapelig bakteppe. Men vi ser jo hva som har skjedd i dette området i løpet av bare få år. Vi føler begge et ansvar for å formidle ikke bare de fantastiske inntrykkene som naturen og lyset på Svalbard har å by på, men også de endringene som dessverre er ferd med å endre livet til lands og til vanns.

Da jeg kom til Svalbard var arktisk ørken et kjent begrep – det var ingen som tok seg bryet med å montere takrenner på husene

fordi det aldri kom nedbør i form av regn.

Nå ser vi at temperaturen stiger, dyrelivet endrer seg, breer trekker seg tilbake og vi rammes av skred og jordras. Bamsebu har alltid vært tilgjengelig via scooter et par, tre måneder i året. Nå er tilgjengeligheten kraftig redusert. Et par sesongen de siste årene har ikke isen lagt seg i det hele tatt, slik at eneste vei inn har vært via båt, sier hun.

Fornybar energi Kommunikasjon blir en hovedutfordring under overvintringen. Hilde har planer om å oppdatere nettsider, podcaster og sosiale medier jevnlig under oppholdet. Men Bamsebu har verken strøm eller langt mindre moderne kommunikasjonsløsninger.

Hilde Fålun Strøm og Lars Rise fra Assemblin samarbeider tett om kommunikasjons- og energiløsningene som skal brukes på Bamsebu

Bamsebu - Da vi begynte å planlegge denne turen for snart to år siden, følte vi at en grønn og fornybar energi var det eneste riktige. Vi har fått med oss en leverandør av solcellepaneler, vindmøller og batterier, som gjør det mulig å produsere strøm til både kommunikasjonsløsninger og lading av elektriske snøskutere. Her kommer Assemblin inn med sin kompetanse og sine ressurser. I tiden fram til turen starter i august vil de tekniske løsningene bli montert og testet ut av Assemblin i Longyearbyen. Assemblin skal også levere service underveis og har til og med lovet at de, om mulig, kan ta turen helt ut til Bamsebu, hvis vi virkelig skulle råke ut for problemer, sier Hilde Fålun Strøm.

•

•

•

•

Hilde Fålun Strøm (Norge) og Sunniva Sorby (Canada) vil fra august 2019 overvintre på den historiske jakthytta «Bamsebu» på 78 ° N. på Svalbard.

Bamsebu ligger 140 km fra nærmeste nabo.

Hilde og Sunniva skal på ni måneder på hytta, som verken har rennende vann eller strøm.

De skal blant annet teste ut grønne energikilder for kommunikasjonsløsninger og lading av elektriske snøskutere.

Isbjørner vil være deres nærmeste naboer på Bamsebu. De blir de første kvinnene som overvinner på Svalbard uten menn.

Les mer på: www.heartsintheice.com

23

Movember

Se så flotte barter!

Er det ikke flott? Her er et lite utvalg av de norske Assemblin-medarbeiderne som lot barten gro som støtte til kampen mot prostatakreft.

Flere hundre Assemblin-ansatte i Norge, Sverige og Finland sparte til bart og samlet inn penger til årets Movember-aksjon, som støtte til den årlige aksjonen mot prostatakreft. Ekstra hyggelig er det også at flere av våre kvinnelige ansatte engasjerte seg i

Movember I Norge samlet Assemblins avdelinger inn 36.000 kroner til årets Movember-aksjon.

Pengene var delvis bidrag fra de ansatte, delvis betaling for å få pynte bilene med barter og delvis tilskudd fra bedriften.

I forbindelse med aksjonen ble det også gjennomført interne aktiviteter og kåringer for å skape oppmerksomhet og motivere til deltakelse.

I Norden ble det totalt samlet inn ca. 125.000 kroner.

kampen og ga et bidrag til aksjonen.

- Mange av våre medarbeidere har et personlig engasjement i denne kampen.

Derfor var det viktig at vi var med og støttet Movember også som bedrift. At denne aksjonen kombinerer humor og alvor er positivt og noe som jeg tror øker engasjementet – både hos oss i Assemblin og blant folk flest, sier Torkil Skancke Hansen, administrerende direktør i Assemblin AS. - De svenske avdelingene våre introduserte bart på mange av bilene sine i forbindelse med fjorårets aksjon. I år ble også Norge og Finland med, og jeg tror denne aktiviteten

er et positivt bidrag til å spre budskapet om den viktige kampen, sier Torkil Skancke Hansen, administrerende direktør i Assemblin AS. Den internasjonale kampanjen mot prostatakreft går av stabelen hvert år i november.

Assemblins bidrag vil bli gitt til de organisasjonene som står bak kampanjen i de respektive landene for å støtte forskning for å utvikle bedre diagnose- og behandlingsmetoder. Mange er ikke klar over at prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, Sverige og Finland. Tidlig diagnose kan redde liv.

25

Campus Ås

Kontraktsansvarlig Mads Lohne i Statsbygg (i midten) sammen med Assemblins prosjektlederassistent Pål Nærbøe (til venstre) og KS/HMS-ansvarlig Per Anders Nilsson.

Et av Europas mest avanserte laboratorier - Laboratoriet på Campus Ås vil ligge helt i front i Europa med tanke på sikkerhet, miljø og komplekse tekniske løsninger. Her er det absolutt ikke rom for å gjøre feil - da vil konsekvensene kunne bli alvorlige, sier Mads Lohne i Statsbygg.

Assemblins prosjekt- og industriserviceavdelinger i Sarpsborg er tungt involvert i byggingen av laboratoriet – også omtalt som bygg 143, i det nye veterinærbygget på NMBU - Campus Ås. Statsbygg oppfører bygget, der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo i 2020.

Assemblin prosjekt Sarpsborg har programentreprisen på de rørtekniske anleggene i laboratoriet. Assemblin industriservice bistår med rørinstallasjonene og har produsert ventilasjonsanlegget som underentre26

prenør til Bryn Byggklima AS. I tillegg har Assemblin prosjekt Oslo hatt arbeidet med utendørsledningen.

Kontraktsansvarlig Mads Lohne i Statsbygg konstaterer at laboratoriet ikke bare innfrir de mest krevende standardene i verden for smittevern og tetthet i bygg. Det vil også få en viktig beredskapsfunksjon – derav de ekstreme sikkerhetsrutinene.

Viktig europeisk aktør - I en globalisert verden, hvor biotrygghet

og trusselen om utslipp av uønskede organismer blir en stadig mer aktuell problemstilling, vil dette laboratoriet bli en viktig europeisk aktør. 143-bygget er ganske unikt i europeisk sammenheng, og ligger helt i front når det gjelder teknologi, løsninger og kompleksitet. Med dette anlegget tar Norge en ledende rolle i dette arbeidet, sier Lohne.

Laboratoriet på Campus Ås vil blant annet utføre obduksjon av smittede og døde dyr, og prosjektet omfatter fasiliteter for spesiallaboratorier for smittevern og biosikkerhet.

Når det nye veterinærbygget på NMBU på Campus Ås står ferdig kan Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skimte med et av Europas mast avanserte laboratorier. (Foto: Trond Isaksen/Statsbygg AS)

For å hindre spredning av mikroorganismer, er bygget i praksis hermetisk lukket. Den tekniske standarden og de interne renseprosessene er med på å bidra til at alt som slipper ut av luft og vann er rent og fritt for smitte. Selve bygningskonstruksjonen er dimensjonert for å tåle jordskjelv. Åtte bygg – 2400 rom Campus Ås er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noen gang. Det nye veterinærbygget, som får et areal på rundt 63.000 kvadratmeter, består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. I tillegg til laboratoriet vil det inneholde staller for dyr, tradisjonelle undervisningsa-

realer, kontorer, bibliotek og kantine.

I motsetning til de øvrige delene av prosjektet, hvor de rørtekniske anleggene er delt opp i separate entrepriser for sanitær, varme- og kjøl, brannslokkingsanlegg og prosessanlegg, leverer Assemblin prosjekt Sarpsborg komplette rørtekniske installasjoner i hele bygg 143. Det omfatter medisinske gasser, trykkluft, RO-vann, EDS og luthydrolyserør, samt sprinkler og installasjon av 12.000 liter luttank som forsyner luthydrolyseaggregatet med lut for destruksjon av døde dyr.

Ingen referansebygg - Det finnes ikke noe referansebygg i hele

Europa som håndterer alle disse kravene, så mange av løsningene som benyttes blir spesiallaget til nettopp dette bygget.

Byggherren har ansvar for prosjektering, men selv om de overordnede, og stort sett ufravikelige, funksjonskravene har vært satt, har prosjektet vært kjennetegnet av tett dialog og samarbeid mellom alle involverte, sier Mads Lohne.

- Mye av design- og utviklingsarbeidet har vært utført som en integrert del av byggeprosessen, noe som stiller store krav til samarbeidsklima og mentalitet i prosjektet. Men dette har fungert veldig bra, og har vært en viktig faktor for å finne gode løsninger på de oppgavene som skal løses, sier Mads Lohne.

Helsveiset ventilasjonsanlegg Assemblin industriservice har stått for mellom 60 og 70 prosent av bemanningen i rørentreprisen på Campus Ås. I tillegg har de helsveiset ventilasjonsanlegget som underentreprenør for Bryn Byggklima.

Sveisekompetansen og erfaringen til industriservice har vært helt avgjørende for å vinne og levere denne entreprisen. Kravene til kvalifisert sveisearbeid har vært høye, men industriserviceavdelingen vår er blant de aller beste i landet på disse jobbene, sier Per Anders Nilsson.

Ventilasjonsanlegget på Campus Ås er helsveiset og langt på vei prefabrikkert i moduler i Assemblins verksted på Grålum i Sarpsborg. 700 sveis og 400 meter rør i dimensjoner fra DN125 til DN600 har gått med til å produsere anlegget.

- Vanlige ventilasjonsanlegg vil aldri bli tette nok til å tilfredsstille kravene i dette bygget, så helsveising har vært det eneste aktuelle alternativet. Sveisekravene omfatter blant annet 10 prosent radiografisk testing, noe vi har bestått uten anmerkninger, sier prosjektleder Espen Begby i Assemblin industriservice.

Reportasjen fortsetter på side 28 og 29 27

Campus Ås

Bygger en bunker med en Laboratoriet på Campus Ås blir i prinsippet bygd som en solid bunker med en hermetisk lukket ubåt inni. Ingenting får slippe ut.

- Jobben har vesentlig høyere krav til sikkerhet, presisjon og utførelse enn det vi vanligvis er vant til, sier KS/HMS-ansvarlig Per Anders Nilsson.

- Den virkelig kritiske delen er den hermetiske «ubåten» - inneslutningsområdet, hvor det ikke under noen omstendigheter kan slippes ut skadelige organismer. For de rørtekniske anleggene innebærer det blant annet at det er brukt materiell av syrefast kvalitet mer eller mindre over alt. Alle rør over DN50 blir helsveiset, og ti prosent av sveisene skal røntgentestet før de blir godkjent. Det betyr at pressfitting og andre løsninger som vi normalt jobber med i VVS-sammenheng i stor grad ikke har vært benyttet, sier han.

Koker dyrekadaver Assemblin installerer også rør til det avanserte luthydrolyseanlegget, hvor tre store aggregater vil bli benyttet til å tilintetgjøre dyrekadaver og større organisk avfall. Etter koking i lut på 140 grader, går restvannet fra avfallet til koking og varmegjenvinning før det kan slippes ut med annet gråvann – i prinsippet rent nok til å kunne drikkes.

Mindre avfall, verktøy og materiell blir behandlet i autoklaver før det får forlate laboratoriet. Hele det rørtekniske anlegget er koblet mot en tilbakeslagsventil, som sikrer at ingen ting kan komme tilbake i drikkevannet, og HEPA-filter på både tilluft og avtrekk fanger opp alt som ikke skal være med.

Validerer alle funksjoner - Gjennom hele byggeprosessen har vi validering av alle de kritiske funksjonene, hvor vi tester alt fra krav til design og installasjon til funksjonaliteten i anlegget, sier kontraktsansvarlig Mads Lohne.

Kravet til byggtetthet gjør at alt blir trykktestet med et overtrykk på 500 pascal, som skal holde i 20 minutter uten å gå ned til 250 pascal. Det er nesten umulig å oppnå dette hvis bygget ikke er helt tett. Perforasjon på størrelse med et knappenålshode kan være nok til å ødelegge.

Riktige materialer Materialvalg har vært en viktig del av prosessen med det nye laboratoriet.

- Alle versjoner av stål, uansett hvor bra de er hver for seg, kan skape problemer når de

kombineres. Dét er absolutt en problemstilling vi må forholde oss til i dette prosjektet, og som gjør at vi av og til har vært nødt til å finne alternative løsninger eller opprette galvaniske skiller. På noe materiell er det også vanvittig lang leveringstid. Fordi prosjektet krever så spesielle materialkvaliteter, har vi rør i dette anlegget som kan ha både seks og åtte ukers leveringstid. Det blir fort en utfordring hvis en plutselig står der og mangler en halvmeter med rør, sier Per Anders Nilsson.

Motsatt fortegn - I prinsippet er dette laboratoriet et avansert prosessanlegg som fanger opp mange av de samme kravene og løsningen som benyttes på sykehus eller i industrien, men vanligvis med motsatt fortegn. Der hvor vi må sørge for at ingenting slipper ut, må en legemiddelprodusent sikre at ingenting slipper inn, sier Mads Lohne.

- Oppdragserfaring og referanser fra sektorer som helse, prosessindustri og offshore var derfor viktige forutsetninger i tilbudsfasen og veide tungt da vi valgte leverandør av denne rørentreprisen, sier han.

BIM motiverer til samarbeid BIM-arbeidsstasjoner i alle etasjer spiller en viktig rolle i det daglige arbeidet. Det bidrar til å øke forståelsen mellom fagene og de ulike leverandørene, sier prosjektlederassistent Pål Nærbøe.

Pål kom tidlig inn i prosjektet på Campus Ås som prosjektledertrainee, og har spilt en viktig rolle i et av Assemblins mest avanserte og prestisjetunge prosjekter noen gang.

Han peker på tverrfaglig samarbeid, god metodikk og aktiv bruk av IT som viktige suksessfaktorer.

- Det kan være vanskelig å forstå et såpass avansert bygg utfra en enfaglig tegning.

Alle våre folk er godt familiære med BIM og bruker det aktivt i både møter, framdriftsrapportering og i det daglige arbeidet på prosjektet. Det å kunne diskutere problemstillinger med en BIM-arbeidsstasjon i bakgrunnen, gjør at man kan bli litt mer konkret og klarere se hvor utfordringen ligger – ikke minst i et tverrfaglig perspektiv, sier han.

28

en «ubåt» inni

Assemblin har levert rør til det avanserte luthydrolyseanlegget, som vil bli benyttet til å tilintetgjøre dyrekadaver og større organisk avfall.

Miljøvennlig energi Statsbygg har skrudd på miljøvennlig fjernvarme i Veterinærbygget som er under oppføring på Campus Ås. Dette vil kutte utslippene på byggeplassen med rundt 600 tonn CO2 i året.

- Fornybar varme fra Statkrafts fjernvarmeanlegg skal forsyne Statsbyggs største byggeprosjekt med varme både under byggefasen og når bygget står ferdig i 2020, sier Per Roar Nordby, assisterende prosjektdirektør i Statsbygg.

Det nye Veterinærbygget på Campus Ås skal bli et passivhus og fjernvarmeanlegget skal forsyne bygningen med miljøvennlig energi.

Kontrakten med Statkraft er på 5 GWh fornybar varme, det vil si like mye energi som det forbrukes i 250 husstander på et år. Anlegget varmer også opp resten av NMBU og kommunale bygg i Ås sentrum.

Bygg 143, Campus Ås Byggherre: Kunnskapsdepartementet Oppdragsgiver: Statsbygg Brutto bygningsareal: 63.100 kvm (Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget) 4.000 kvm (Laboratoriet) Byggestart: 2013 Ferdigstilling: 2020 Assemblins engasjement: Programentreprise rør, laboratoriet (Prosjekt Sarpsborg) UE, ventilasjonsanlegg, laboratoriet (Industriservice) Utendørsledningen (Prosjekt Oslo) Bemanning: I snitt har 7-8 rørleggere jobbet i prosjektet siden oppstart i 2017.

Totalt har 28 rørleggere vært engasjert i jobben.

Geir Haugen: prosjektsjef (Prosjekt Sarpsborg) Per Anders Nilsson: KS/HMS-ansvarlig (Prosjekt Sarpsborg) Pål Nærbøe: Prosjektlederassistent (Prosjekt Sarpsborg) Espen Begby: Prosjektleder (Industriservice)

Biobrenselen som brukes i fjernvarmeanlegget består av kortreist treflis fra nærområdet.

29

Ventilasjon

Nå satser Assemblin for fullt på ventilasjon

Tidligere regionsdirektør Stein Arne Sværen i GK Inneklima meldte i sommer overgang til Assemblin for å lede selskapets satsing på ventilasjon. – Vi sikter høyt og skal bli en reell konkurrent til de største leverandørene i markedet, lover Sværen.

Assemblin har luktet på ventilasjonsmarkedet i flere år, men det er først nå vi tar skrittet fullt ut og startet oppbyggingen av en fullverdig divisjon for ventilasjonstjenester. Dette er i tråd med strategi en om å være en komplett, teknisk entreprenør- og servicepartner.

vi allerede har kundegrunnlag og en god markedsposisjon, sier Sværen.

Ambisjoner om å vokse Stein Arne Sværen legger ikke skjul på at Assemblin har ambisjoner om å vokse i både volum og utbredelse i ventilasjonsmarkedet.

- De første prosjektlederne er allerede hus og vil bli supplert av flere medarbeidere framover mot sommeren. Foreløpig blir ventilasjonsmontører leid inn på prosjektbasis, men det er absolutt ambisjoner om å ha egne folk også på montørsiden. Mannskapsstyring er en av Assemblins styrker, og målet er å ha egne ventilasjonsmontører på plass i løpet av 2019, sier Sværen.

- Med base i Drammen er det naturlig at vi i første omgang konsentrerer oss om regionen fra Oslo og nedover langs vestsiden av Oslofjorden. Men hele Østlandet er i utgangspunktet et interessant marked for oss, og hvis mulighetene byr seg og forholdene ligger til rette for det, ser jeg ikke bort fra at vi også vil vurdere andre regioner hvor

Spennende supplement Assemblin starter ventilasjonssatsingen med å gå inn i prosjektmarkedet, men det kan relativt raskt også kan bli aktuelt å se på servicemarkedet.

- Assemblin har de siste årene hatt stor suksess med å jobbe målrettet mot servicemarkedet, og har ikke minst klart å treffe

30

markedet for flerfaglige avtaler. I denne sammenhengen vil ventilasjon være et spennende supplement, som både kan komplettere tilbudet til eksisterende kunder og være en døråpner inn i helt nye markeder, sier han.

- Hva vil være Assemblins styrke i konkurransen om ventilasjonskundene?

- Fra tiden som konkurrent har jeg sett hvordan bedriften har markert seg som en leverandør med høy kompetanse, gode prosjekter og stor tillit i markedet. En skal heller ikke undervurdere betydningen av et solid kundegrunnlag. Vi har blitt godt mottattt i markedet så langt, og jeg ser mange spennende muligheter hos flere av de oppdragsgiverne hvor Assemblin allerede har levert gode rørentrepriser, sier Stein Arne Sværen.

Ventilasjon og rør til Isachsen stadion Assemblin ventilasjon sikret seg i høst sin første store kontrakt med prosjektet «3050 Solsiden» ved Isachsen stadion i Mjøndalen. Jobben påbegynnes i mai 2019.

- Vi har det siste halve året gjennomført mange gode dialogmøter og er ganske nær flere gode oppdrag. Vi har i denne perioden også fått innpass i ventilasjonsmarkedet med et antall mindre og mellomstore prosjekt- og servicejobber, sier Stein Arne Sværen.

- «3050 Solsiden» er vår første større kontrakt. Jobben er ekstra spennende fordi Assemblin også har rørentreprisen på dette prosjektet. Vi tror at samarbeidet mellom rør og ventilasjon kan bli en av Assemblins styrker og konkurransefortrinn i tiden framover, sier han.

60 leiligheter «3050 Solsiden» består av totalt 60 leiligheter over første etasje, hvor Mjøndalen idrettsforening får sine klubblokaler. I tillegg skal det bygges nytt garderobeanlegg, boder og parkeringskjeller. Med private balkonger mot fotballbanen får leilighetene orkesterplass til Mjøndalens hjemmekamper.

Assemblins kontrakter har en verdi på rundt 13 millioner kroner - 3 millioner på ventilasjon og 10 millioner på rør.

31

KONTAKT Assemblin AS Bjørnstjerne Bjørnsons gate 110 3044 Drammen Tlf. 09030 www.assemblin.no