iPRAKSIS VG1 Kommunikasjon og samhandling Vg1

LARS GUNNAR LINGÅS • METTE HARALDSEN • LIV GULDAL

VG1

Kommunikasjon og samhandling

P

A

G

iPRAKSIS

O G O

L Æ R E

H E L SE

B

I O K

L Æ R E B O K I H E L S E - O G O P P V E K S T FAG • B O K M Å L

E K S T F PV

iPRAKSIS VG1 er Aschehougs reviderte lærebøker for elever i helse- og oppvekstfag Vg1. Lærestoffet er en videreføring av Helse-serien fra 2009, men det er gjort didaktiske og språklige forbedringer i denne utgaven, og teksten framstår som enkel og godt tilpasset målgruppen.

Læreverket består av tre lærebøker: iPRAKSIS Helsefremmende arbeid iPRAKSIS Kommunikasjon og samhandling iPRAKSIS Yrkesutøvelse På lokus.no finner du blant annet interaktive oppgaver der du kan jobbe videre med fagstoffet i lærebøkene, og opplegg som hjelper deg med innlæringen av fagstoffet.

Alle tre bøkene finnes også i digitale utgaver. aschehoug.no lokus.no

Forord Programfaget kommunikasjon og samhandling handler om møtet mellom mennesker, uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel og funksjonsnivå. Programfaget omfatter bevisstgjøring av egen væremåte og egen adferd overfor brukere. Det handler også om de kravene samfunnet setter til at yrkesutøverne innenfor oppvekst-, helse og omsorg-,og sosialsektoren viser sosial kompetanse og ansvar, yter service og legger vekt på brukermedvirkning.

Alle kapitlene starter med aktuelle kompetansemål og tankekart som gir oversikt over temaer som tas opp i kapitlet.

Samspillet mellom teori og praksis er tydelig i fokus i boka, og det legges vekt på at du skal delta aktivt i egen læring. I teksten er det derfor satt inn spørsmål underveis til refleksjon og læring. Dette er gjort for at du skal stoppe opp og tenke gjennom fagstoffet. Disse spørsmålene kan du besvare individuelt, eller du kan diskutere dem med andre.

Sentrale begreper fra kapitlet er forklart i margen for å støtte opp om innlæringen av nye begreper. I margen finner du også enkle repetisjonsoppgaver. De fungerer som gode stopp-punkter der du enkelt kan repetere fagstoffet du nettopp har lest.

Alle kapitler avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver. Sammendraget gir en rask oversikt over innholdet i kapitlet og er godt egnet når du skal repetere fagstoffet. Oppgavene gir deg øvelse i de grunnleggende ferdighetene. Det er skrive­ oppgaver, diskusjonsoppgaver, presentasjonsoppgaver, oppgaver der du må lese for å skaffe deg mer kunnskap, og noen av oppgavene er regneoppgaver. Det er også lagt opp til at du skal bruke digitale verktøy. For eksempel skal du kunne bruke data­ maskin for å løse de fleste av oppgavene. Dels skal du søke på internett for å finne fram til fagstoff, dels skal du lage digitale presentasjoner av noe du har funnet ut og lært.

Siste kategori av oppgaver er de vi kaller i praksis. Disse oppgavene er praksisorienterte, og målet er at du skal anvende fagstoffet i situasjoner fra det yrket du ønsker å utdanne deg til. Her har vi samlet aktuelle oppgaver fra praksisfeltet knyttet til barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, tannhelse­­se­­kre­tærer, ambulansearbeidere, apotekteknikere, hudpleiere, portører, fotterapeuter og ortopediteknikere. Målet med oppgavene er å oppøve en praksis­refleksjon som du vil trenge når du skal ut og praktisere det du har lært på skolen.

Bakerst har vi samlet ordforklaringene på nøkkelbegrepene som er brukt i boka, og helt til slutt finner du stikkordregisteret.

Boka er bygd opp på en måte som gjør at det er enkelt å finne fram i den. Slik blir boka et godt verktøy for deg når du skal lete fram fagstoff du trenger. Å finne fram og vurdere fagstoff er ferdigheter det er helt nødvendig å beherske i videre skolegang, også når du skal oppdatere deg faglig etter at du er ferdig utdannet.

Lykke til med en spennende utdanning!

Kompetansemål

Stopp litt TEST DEG SELV!

1 Kommunikasjon 8 Vi kommuniserer alltid 11 Kommunikasjon med brukerne 19 Kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære 21 Sammendrag 27 Oppgaver 28 I praksis 29

2 Å arbeide med mennesker 30 Livsfasene 32 Behov 41 Sammendrag 46 Oppgaver 47 I praksis 48

3 Psykologiske perspektiver 50 Psykologiske perspektiver 52 Utviklingspsykologi 53 Humanistisk psykologi 54 Adferdspsykologi 55 Læring og utvikling 57 Arv og miljø 59 Sammendrag 63 Oppgaver 64 I praksis 64

4 Menneskesyn 66 Menneskeverdet 69 Et helhetlig menneskesyn 70 Sammendrag 74 Oppgaver 75 I praksis 75

5 Verdier og holdninger 76 Verdier – hva er viktig for deg? 79 Verdier i yrkesutøvelsen 82 Holdninger 88 Sammendrag 97 Oppgaver 98 I praksis 99

6 Etikk – læren om rett og galt 100 Etiske dilemmaer – vanskelige valgv103 Etiske utfordringer – Hva skal jeg gjøre? 108 Yrkesetikk 113 Sammendrag 119 Oppgaver 120 I praksis 121

7 Empati 122 Følelser når mennesker bryr seg 124 Empati i arbeid med mennesker 130 Sammendrag 135 Oppgaver 136 I praksis 137

8 Sosial kompetanse 138 Sosial kompetanse – fordi mennesker søker sammen 141 Å se andre og deres behov 145 Utvikling av sosial kompetanse 149 Samhandlingskompetanse 149 Sammendrag 154 Oppgaver 155 I praksis 156

9 Konflikter og konflikthåndtering 158 Hvorfor oppstår konflikter? 161 Konflikthåndtering – å søke etter løsninger 166 Sammendrag 173 Oppgaver 174 I praksis 175

10 Mangfold i liv og helse 176 Et mangfold av mennesker 178 Mennesker i krisesituasjoner 186 Sammendrag 197 Oppgaver 198 I praksis 199

11 Funksjonsnivå og tilrettelegging 200 Nedsatt funksjonsevne 202 Å motvirke diskriminering 203 Ulike former for funksjonsnedsettelser 205 Et samfunn der alle får være med 209 Sammendrag 213 Oppgaver 214 I praksis 215

12 Kultur og livssyn 216 Norge – et flerkulturelt samfunn 219 Forbud mot diskriminering 223 Religion og kulturtradisjoner 224 Sammendrag 234 Oppgaver 235 I praksis 236

1

Kommunikasjon Dette kapitlet handler om *

hvordan vi deler informasjon, tanker, meninger og følelser med hverandre – det er det kommunikasjon handler om

* det som kjennetegner god og effektiv kommunikasjon på arbeidsplassen * kommunikasjon som gir brukeren en opplevelse av mestring og trivsel

Kompetansemål Eleven skal kunne: • K3 – gjøre greie for hva som kjennetegner kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære, og selv medvirke til det

Kroppsspråket Dobbelt­ kommunikasjon Språket inkludering

Kommunikasjon

Kommunika­ sjon som fremmer helse, trivsel og velvære

Fagspråk

mestring nærhet aktiv lytting

Hans er barne- og ungdomsarbeider og jobber på en ungdomsklubb i en bydel i en storby. Det er en aktiv gjeng med brukere i 13–15-årsalderen som finner på mye moro sammen.

En dag ser Hans at Charlotte på 13 år blir sittende for seg selv. Hun sitter og mumler noe om at «det er kjipt og dårlig gjort». Hans ser av kroppsspråket hennes at hun er en blanding av sint og lei seg. Hans lurer på hva som har skjedd.

Er Charlotte blitt utstøtt fra gjengen?

Han går bort til henne og ser henne i øynene, litt nysgjerrig og interessert, men ikke for innpåsliten.

Han smiler vennlig. Så spør han Charlotte om det er noe hun vil snakke med ham om. Han sier at de godt kan gå inn på kontoret ved siden av klubb­ lokalet og snakke på tomannshånd, hvis hun vil det.

Hvordan oppdager Hans at Charlotte ikke har det bra?

Hva gjør han for å snu situasjonen til noe bedre?

KAP 1

9

Kommunikasjon

KAP 1

10

Kommunikasjon betyr egentlig «å gjøre felles».

Vi kommuniserer når vi snakker, skriver eller sender signaler og beskjeder til hverandre på andre måter.

Kroppsspråk er kroppens språk, ansiktsuttrykk, blikk, måten vi sitter og står på.

Kommunikasjonsmiddel er måten vi kommuniserer på gjennom ord, tonefall og kroppsspråk.

Kommunikasjon oppstår overalt der mennesker har noe med hverandre å gjøre.

Ordet kommunisere betyr egentlig «å gjøre felles». Vi bruker begrepet kommunisere mest om det vi gjør når vi snakker med hverandre, skriver til hverandre eller sender signaler og beskjeder til hverandre på andre måter. Når vi kommuniserer, deler vi informasjon, tanker, meninger og følelser med hverandre.

Du leste nettopp om Charlotte. Hun har det ikke helt bra. Det kommu­ niserer hun med både ord og kroppsspråk. Ansiktsuttrykk, blikk, måten vi sitter og står på, er eksempler på kroppsspråk. Hans smiler vennlig til Charlotte, han bruker kroppsspråket for å signalisere vennlighet.

Hans er skjerpet og oppmerksom. Han hører ordene Charlotte sier, og merker seg kroppsspråket hennes. Han vil gjerne hjelpe henne, men trenger seg ikke på. Han foreslår at de to skal snakke om det. Det er et godt forslag.

For språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel. Vi bruker ordene som et middel for å få kontakt med andre. Noen ganger uttrykker ordene glede.

Andre ganger er de nødvendige for å sette ord på vanskelige følelser, slik det kanskje er for Charlotte.

Dette kapitlet handler om kommunikasjon. Målet er at du skal blir mer bevisst på hvordan du kommuniserer med andre. Det får du bruk for både på skolen, på fritiden og på arbeidsplassen. I alle yrkene innenfor oppvekst-, helse- og omsorgssektoren må du kommunisere med brukere. I dette kapitlet møter du en rekke situasjoner som forbereder deg på nettopp dette. Alle kan bli bedre til å kommunisere, uansett hvor gode de er i utgangspunktet.

I hvilke situasjoner synes du det er lett å kommunisere?

Gi eksempler på situasjoner der du synes det er vanskelig å kommunisere.

Vi kommuniserer alltid Fra vi er født, har vi forbindelser med andre mennesker. Babyer har kroppskontakt med mor og andre nære i familien. Som småbarn pludrer vi og lærer oss ord. Det starter med herming og går over i ord og hele setninger. Etter hvert begynner vi å forstå sammenhenger og bruke språket på stadig mer avanserte måter. Barnet lærer ord og kroppsspråk som uttrykker glede, begeistring, sinne og sorg i løpet av de første leveårene.

Alle disse måtene å ha forbindelse med andre på skaper fellesskap mellom mennesker. Det kan være et bitte lite fellesskap i nærmeste familie. Det kan også være et større fellesskap i barnehagen, på skolen eller i nabolaget. Alle i fellesskapet har tilknytninger til hverandre.

Etter hvert som vi blir eldre, blir også fellesskapene flere og større. Vi går på skole og driver med idrett eller andre fritidsinteresser. Mange stifter familie og flytter dit jobbene finnes. De får nye kollegaer og venner. Det er et eksempel på at vi går inn i og ut av ulike fellesskap.

Vi samspiller altså med mange ulike typer fellesskap gjennom kommu­ nikasjon. Det innebærer at vi alltid kommuniserer når vi er sammen med andre. Selv om vi ikke sier noe, men kanskje er sure og gretne og trekker oss tilbake fra andre, kommuniserer vi. Da bruker vi kroppsspråket for å sende ut signaler til andre om at vi vil være i fred.

Kommunikasjonsprosessen Mennesker sender ut signaler eller budskap til hverandre. Et budskap blir til ved hjelp av ord og det vi uttrykker gjennom kroppsspråket. Du ønsker en gjest velkommen med ord. Med på kjøpet får han kanskje et smil, en klem eller et håndtrykk. Dermed er budskapet formidlet. Gjesten føler seg velkommen.

Kommunikasjonsprosessen kan illustreres slik:

SENDER

BUDSKAP

MOTTAKER

Budskap er det vi formidler til andre.

KAP 1

11

Kommunikasjon

KAP 1

12

Sender og mottaker er de som sender og mottar et budskap.

Toveiskommunikasjon oppstår når vi veksler på å sende og motta budskap.

I enveiskommunikasjon er det bare den som sender budskapet, som kommuniserer.

All kommunikasjon har en sender og en mottaker. Senderen kan for eksempel være en bekymret far som ringer til legekontoret og ber om en time fordi datteren har følt seg så trøtt i det siste. Helsesekretæren er da mottakeren, den som tar imot spørsmålet.

Så gir helsesekretæren en tilbakemelding, i dette tilfellet et tilbud om en time. Kanskje passer forslaget, kanskje ikke. De to veksler på å være sender og mottaker til de etter hvert har en avtale. Det er et eksempel på det vi kaller toveiskommunikasjon. Kommunikasjonen går begge veier, den be­ kymrede faren og helsesekretæren bytter på å være sender og mottaker.

Hvis helsesekretæren i etterkant av legebesøket skriver et kort brev med svar på noen prøver som er tatt, så er det et eksempel på enveiskommunikasjon hvis prøvene er negative og pasienten ikke trenger å ringe legen for mer informasjon.

Enkelte ganger går kommunikasjonen nesten av seg selv. Det gjelder kanskje først og fremst når du er sammen med dem du er trygg på, dem du kjenner godt. Andre ganger er det vanskelig å få ordentlig tak på hva som egentlig foregår. Da må du tolke. Det betyr at du er i tvil, at du ikke riktig vet hva som er budskapet. For eksempel: Noen er nærmest livredde for å gå til legen. Da kan helsesekretæren få en utfordring når det gjelder å finne en time som passer. Prøver pasienten å komme unna fordi hun er redd? Er det derfor ingen timer passer? Da nytter det ikke for helsesekretæren å bli irritert eller foreslå nye tidspunkt. Pasienten er ikke vrang, hun er redd.

Språket – vårt viktigste kommunikasjonsmiddel I 8–9-månedersalderen begynner småbarna å være aktive i forhold til andre.

De oppdager at de er i stand til å kommunisere med andre. Barnet har behov for å bli sett og godtatt av andre og krever oppmerksomhet og kontakt. Vi ser også at barn kommuniserer med hverandre på dette stadiet:

Lovise på 9 måneder sitter på gulvet og dunker lekebilen i gulvet mens hun med høy, dyp stemme lager mange lyder. Madeleine på samme alder ser på henne, og så begynner hun også å lage slike lyder når Lovise tar pause.

Lovise tar flere pauser. Madeleine svarer. Etter en kort stund begynner begge å le og vinke med armene.

Fra ca. 10-månedersalderen blir småbarn i stand til å bruke ord. Dette er starten på å bruke morsmålet for å samhandle med andre på en måte som gir mening. Morsmålet er som oftest det språket du lærer først, og det språket som brukes hjemme. Noen barn vil etter hvert beherske to eller flere språk.

Dem kaller vi flerspråklige.

Fra 3-årsalderen begynner småbarn å fortelle om seg selv til andre. De lærer nye ord i racerfart. De er kreative og fantasifulle i sin kommunikasjon.

Etter hvert er språket så utviklet at barnet kan forholde seg til andres tanker, følelser og forestillinger.

Tegneserieskaperen Josef Yohannes kommer fra Eritrea og bodde i Danmark før han flyttet til Norge. Tegneseriene hans utgis på åtte språk. Dermed når han ut til millioner av lesere.

13

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

14 Språk er noe langt mer enn ordene vi bruker når vi snakker sammen eller skriver til hverandre. Du bruker også ordene når du tenker, bearbeider følelser og prøver å forstå hva som foregår inni deg selv. Da foregår «kommunikasjonen» oppi ditt eget hode. Du fører en lydløs samtale med deg selv når du tenker og prøver å forstå det som foregår inni deg. Denne egenskapen er både nyttig og viktig. Du skal ut i et yrke der man jobber med mennesker, og da er det viktig at du er klar over hvordan du selv er. Da vil du lettere forstå hvordan du virker på andre, og hvordan andre virker på deg.

Språket omfatter også slike ting som tonefall og hvor høyt man snakker.

Se for deg en ungdomsgjeng som sitter bak i skolebussen og snakker om den festen de var på i helgen. Et eldre ektepar sitter på avstand og hører følgende: – Det var bare helt wao.

– Og så skjedde det du veit.

– Jaah.

– Det var bare ehhh …

– LOL

Det eldre ekteparet skjønner selvfølgelig ingenting av denne samtalen. Det er heller ikke meningen. Det er ungdommene som kommuniserer med hverandre, og de bruker akkurat så mange ord som de trenger i akkurat denne situasjonen. Vi kan godt tenke oss at en eller flere av disse ungdommene jobber på et eldresenter. Da bruker de selvfølgelig en helt annen måte å uttrykke seg på.

Kom med forslag til typiske ord og uttrykksmåter som ungdom ofte bruker når de kommuniserer med hverandre.

Kom med forslag til ord og uttrykksmåter som voksne ofte bruker når de kommuniserer med hverandre.

Kroppsspråket – i tillegg til ordene Kroppsspråk er det vi formidler ved hjelp av ansiktsuttrykk, blikk, måten vi sitter på, bruk av hendene, osv.

En del av det vi mennesker har av kommunikasjon oss imellom, handler om noe annet enn de ordene vi sier. Kroppsspråket er det vi formidler ved hjelp av ansiktsuttrykk, blikk, måten vi sitter på og står på, bruk av hender, osv. Hvis noen ser strengt på deg, oppfatter du med én gang at den andre vil deg noe som er ubehagelig. Hvis noen smiler til deg, oppfatter du det som noe positivt.

Du får anerkjennelse. Hvis noen ser bort fra deg og mumler et eller annet, tenker du kanskje at han snakker om deg, men du skjønner også at han er for

usikker til å si ting rett opp i ansiktet på deg og være tydelig. Slik er kroppsspråket kjempeviktig for å skjønne hva vi kommuniserer til hverandre.

Kroppsspråket omfatter ting som dette: • Blikket. Det kan for eksempel være varmt, vennlig, strengt, sint, fjernt, fullt av forakt.

• Ansiktsuttrykket. Det kan for eksempel være irritert eller passivt. Eller det kan være fullt av kraft og energi.

• Kroppsholdningen. Sittestilling og måten å stå på er eksempler på kroppsholdninger som kan vise om du er åpen eller lukket mot andre.

• Gestikulering. Det handler om hvordan du bruker armer og fingre for å få fram budskapet ditt.

• Handlinger som demonstrerer og understreker budskapet. Det kan for eksempel være å telle på fingrene, klappe i hendene eller herme etter stemmen til andre mennesker.

Noen ganger er det god grunn til å stole mer på kroppsspråket enn ordene.

Tenk deg at du møter en god venn. Han er sur. Han har et kroppsspråk som gjør at du ikke er i tvil. Du spør om han er sur. Han svarer nei. Du tror ham ikke, du stoler mer på kroppsspråket enn ordene han bruker.

Enkelte ganger er det vanskelig å tolke kroppsspråket. Beskriv kroppsspråket til en person som muligens er sur.

15

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

16 Dobbeltkommunikasjon Det er ikke alltid lett å kommunisere godt. Noe av det vanskeligste er å si ting på en ærlig og oppriktig måte dersom du mener noe annet enn det som er populært og godtatt. Det kan også være ganske utfordrende dersom du ikke er enig i måten ting blir gjort på. Skal du våge å være uenig med flertallet? Da er det viktig å være klar over at kroppsspråket ditt ofte avslører hva du egentlig mener.

Tenk deg at du jobber på en hudpleiesalong. En dag du sitter og har en god prat med en kunde, kommer en av kollegaene inn og ber deg vaske i salgshyllene.

Du synes ikke det bør gjøres nå med en gang, men du tar imot ordren og sier: – Ok, jeg får gjøre det, det er sikkert nødvendig!

Men med hele kroppsspråket ditt sier du noe annet. Kroppsspråket ditt forteller: – Kan det være nødvendig å stresse slik med det, da? Ser du ikke at jeg sitter og har en prat med en god kunde?

Dobbeltkommunikasjon er kommunikasjon der ordene sier noe annet enn kroppsspråket.

Bruker blir her brukt om en person som mottar

Det kan godt hende at du har helt rett i det du egentlig viser, men du føler at du må si noe annet. Når vi sier én ting, men viser noe annet, da dobbeltkommuniserer vi. Vi kommuniserer to ting på én gang: én ting med ordene og en annen ting med resten av kroppen. Det er nokså vanlig når vi kommer i situasjoner der vi føler oss presset, og det kan være vanskelig å være ærlig eller si ting rett ut. Å dobbeltkommunisere kan lett føre til at den andre blir forvirret og usikker. Kunden i eksempelet ovenfor kan for eksempel tro at det er galt av henne å innlede en hyggelig samtale, at hun hindrer deg i å gjøre jobben din.

Og hvis lignende situasjoner stadig gjentar seg, kan det lett føre til små og store konflikter.

Alle kan ha en dårlig dag på jobben. Du har kanskje sovet dårlig eller har problemer med venner eller andre som står deg nær. På sånne dager er selvfølgelig jobben ekstra utfordrende. Du har nemlig plikt til å skjerme brukerne for ditt privatliv. Å være sint, irritert eller lei seg er en naturlig del av menneskelivet. Det er likevel ikke noe som skal gå ut over brukerne.

helse- og omsorgs­ tjenester, i eller utenfor institusjon.

Dobbeltkommunikasjon gjør spesielt barna usikre og utrygge. Hva kan være forklaringen på det?

Huskeregler for god kommunikasjon Både senderen og mottakeren har ansvar for at kommunikasjonen skal bli vellykket. Her er det listet opp noen enkle huskeregler for god kommunikasjon: Senderens ansvar: • Budskapet ditt skal være tydelig i innholdet – du skal vite hva du vil ha fram. Da er det lurt å tenke før du snakker eller skriver! Og du er lettest å forstå dersom ordene og kroppsspråket uttrykker det samme.

• Det må være tydelig hvem du henvender deg til – du skal ikke snakke til andre enn den eller dem budskapet er rettet til.

Mottakerens ansvar: • Den som mottar budskapet, må oppfatte eller tolke budskapet riktig – ikke vende og vri på det, men prøve å finne ut hva senderen mente.

Spør hvis du er i tvil. Da unngår du misforståelser.

• Den som mottar budskapet, må svare senderen på en måte som gir vedkommende en tilbakemelding.

Et eksempel på upresis kommunikasjon er om læreren din sier dette mens klassen er på vei ut av timen: – Til neste gang skal dere som trenger det, repetere alt om kommunikasjon!

Du hører det så vidt på vei ut, men vet ikke helt om du er blant dem som trenger det. Du skjønner ikke hva som menes med «alt om kommunikasjon», men du roper ute fra gangen: – Ok, lærer!

Et eksempel på tydelig og presis kommunikasjon er om læreren sier til klassen i god tid før timen er over: – Om 14 dager skal dere alle ha en prøve om kommunikasjon. Grunnlaget for prøven er kapittel 1 i læreboka. Vi skal ha prøven fordi jeg gjerne vil sjekke hvor mye dere kan og har forstått.

Du spør: – Blir det skriftlig? Og hvor lenge varer den?

Læreren svarer: – Prøven blir skriftlig og vil vare i to timer.

17

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

18 Alle yrker har et fagspråk

Fagspråk er ord og uttrykk som mange yrker trenger for at kommunikasjonen mellom kollegaene kan bli nøyaktig og effektiv.

TEST DEG SELV! 1 Hva betyr ordet kommunikasjon?

2 Hva menes med enveis- og toveiskommunikasjon?

3 Hva er kroppsspråk?

4 Hva menes med dobbeltkommunikasjon?

Gi eksempler.

5 Lag en liste med

Alle yrker har et fagspråk.

I fagspråket finner vi ord og uttrykksmåter som er nødvendige i det yrket du utdanner deg til. Fagspråk gjør at kommunikasjonen på arbeidsplassen blir effektiv og presis.

I helsefagene bruker man ofte latinske ord og begreper for kroppsdeler, sykdommer og medisiner. Fraktur brukes i stedet for brudd. Dette kommer fra den tiden da latin var språket som ble brukt i legevitenskapen. I medisinske fag har dette holdt seg helt opp til vår tid. Fordelen er at fagfolk kan kommunisere på tvers av ulike morsmål. Så å si alle leger i alle land bruker latin i medisinsk kommunikasjon. Slik kan fagfolk kommu­ nisere presist på tvers av språk og kulturer fordi alle kjenner igjen ordene og legger det samme i dem.

I oppvekstsektoren kan fagfolk snakke om adekvat adferd når de mener oppførsel som passer til situasjonen. Sosionomer snakker om sosial deprivasjon når de mener dårlig oppvekstmiljø.

Selv om det noen ganger er behov for å bruke faguttrykk innenfor de ulike yrkesområdene, må fagfolk snakke slik at brukerne skjønner dem. Vi kan bruke et eksempel hentet fra tannlegekontoret: • Tannhelsesekretæren gir denne beskjeden til tannlegen: Røntgen viser karies i 16 mesialt og distalt, fraktur av 11, mye plakk og tannstein i begge kjever.

• Tannhelsesekretæren gir den samme beskjeden til den bekymrede pasienten: Bildene viser at du har hull i de fleste store jekslene. Det viser seg også at du har en tannfestesykdom i overkjeven på høyre side. Derfor skal tannlegen gjøre skikkelig rent og fjerne alt belegg, det vi kaller plakk. Så får vi håpe at du vil bli kvitt problemene med tannkjøttet. Når tannlegen er ferdig, skal jeg vise deg hvordan du kan sørge for å holde tennene og tannkjøttet fri for plakk.

huskeregler for god kommunikasjon.

6 Gi eksempler på fagspråk.

Synes du det er mange nye ord å forholde seg til når du er ute i praksis?

Lag en liste over fagord du har hørt ute i praksis.

Kommunikasjon med brukerne Når fagfolk innen oppvekst-, helse- og omsorgs- og sosialsektoren kommuniserer med brukerne, er det tre viktige former for kommunikasjon: • Instruksjon • Informasjon • Rådgivning og veiledning Å instruere Å instruere handler om å gi korte og tydelige beskjeder. Hvordan skal et hjelpemiddel brukes? Hva skal barna pakke i ryggsekken når vi skal på tur i morgen? Instruksjon er ofte enveiskommunikasjon. Når du instruerer, gjelder det å være klar og presis slik at ingenting blir misforstått. Du er eksperten, og din instruks må følges. Å informere Å informere handler om å gi videre opplysningene som brukeren trenger for å forstå hva servicen eller behandlingen skal gå ut på. Og da må kommu­nikasjonen skje begge veier, det vil si at den skal være toveis.

Her er noen eksempler på informasjon: Du informerer om at du har taushetsplikt og hva det innebærer. Du informerer om ulike bivirkninger en medisin kan ha. Du informerer om hva en annen hjelpeinstans kan tilby. Du informerer om når du kommer hjem til brukeren neste gang, og da må du treffe ham eller henne hjemme. I alle eksemplene har mottakeren mulighet til å komme med spørsmål som gjør at du må utdype og forklare nærmere, helt til mottakeren har forstått det du vil si. Et budskap er altså ikke gitt før du vet at mottakeren har forstått det.

Å instruere er å gi tydelig beskjed om noe den andre må, skal eller bør gjøre.

Å informere er å sikre seg at den du kommuniserer med, har forstått de opplysningene du legger fram.

KAP 1

19

Kommunikasjon

KAP 1

20 Det er alltid viktig å sjekke at informasjonen er oppfattet riktig. Du kan for eksempel få den andre til å gjenta budskapet. Du kan også forsterke informasjonen gjennom å skrive ned beskjeder eller å sende en SMS der du gir informasjonen skriftlig. Da kan brukeren sjekke hva som egentlig ble avtalt. I enkelte tilfeller kan det være en god idé at brukeren har med seg et familiemedlem når viktig informasjon skal gis.

Råd og veiledning tar alltid utgangspunkt i de behovene den andre har for å få vite noe som er viktig for ham eller henne.

Å gi råd og veiledning Den tredje formen for kommunikasjon er å gi råd og veiledning. I denne formen for kommunikasjon fører du en samtale med brukeren. Da gjelder det å lytte og stadig forsikre deg om at brukeren forstår det du forsøker å formidle. I dette eksempelet møter vi en fotpleier som gir råd og veiledning.

En eldre mann kommer til fotbehandling. Helin, som er fotterapeut, spør hva hun kan hjelpe ham med. Han svarer at han plages med en ilke (hudfortykkelse) på en tå. Den gjør vondt når han bruker trange sko. Han lurer på om det er noe han kan gjøre med det bortsett fra å skjære bort hud.

Helin svarer at det er lurt at han får fjernet ilken nå, men at den lett kan komme igjen hvis han bruker for trange sko.

Hun gir ham råd om hva slags sko han bør bruke, og viser ham hvordan han skal unngå å få nye ilker.

Mens hun fjerner ilken, ser hun også at han er plattfot.

Derfor sier hun at han bør oppsøke en ortoped og få undersøkt behovet for å bruke innleggssåler. Han spør da om det er ventetid, og om han må ha henvisning fra fastlegen sin. Helin sier at det er kort ventetid, men at han trenger henvisning. Hvis han foretrekker å bruke en privat klinikk er det ikke nødvendig med henvisning fra fastlegen.

Plattfot innebærer at foten

TEST DEG SELV!

er flatere enn en vanlig fot.

7 Hvilke tre former for kommunikasjon bruker fagfolk i møte med brukerne?

8 Gi eksempler på disse tre måtene å kommunisere på.

21

Kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære Anette er helsefagarbeider og arbeider på et dagsenter som tilbyr ulike aktiviteter for psykiatriske pasienter som bor i eget hjem, men som ikke klarer seg i arbeidslivet. I tillegg har de to samtalegrupper. På dagsenteret er det 12 brukere av begge kjønn og i ulike aldre.

Anette er kjent for å kommunisere åpent og direkte. Hun opptrer på en trygg og respektfull måte i møte med brukerne. Hun er også godt likt blant de andre ansatte.

En dag får Ida, en av brukerne, plutselig et angstanfall og begynner å skrike mens alle sitter og

spiser formiddagsmat. Anette går rolig bort til Ida, fører henne bort til et bord i hjørnet, holder henne i armen og sier at hun skal passe på henne. Anette kjenner Ida så godt at hun vet hvordan angsten hennes kommer til uttrykk. Ida blir roligere med en gang Anette kommer bort til henne.

En av de andre brukerne blir forstyrret av situasjonen og sier: «Jeg finner meg ikke i dette bråket. Jeg har behov for ro når jeg spiser.»

Anette sender et rolig blikk og sier: «Jeg forstår det, men nå skal jeg passe litt på Ida, så kan du ta det med ro og fortsette å spise.»

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

22 Profesjonell samhandling betyr at fagpersonen er i stand til å forholde seg til brukernes behov, forstå det de kommuniserer, og finne gode løsninger.

Her ser vi at Anette viser det vi kaller evne til profesjonell samhandling både med Ida og de andre brukerne. Hun er trygg på seg selv og vet hva hun kan og bør gjøre i en slik situasjon.

Hun bruker sine ferdigheter og sin kompetanse til å kommunisere og samhandle. Hun viser innlevelse overfor Ida og får kontakt med henne. I tillegg skaper hun trygghet for de andre brukerne. Hun sikrer at dette ikke blir en situasjon med masse sterke følelser som kan skremme de andre. Hun takler også konflikten som ligger i at den andre beboeren synes episoden forstyrrer ham.

Vi skal nå se på hvordan god kommunikasjon og profesjonell samhandling kan fremme helse, trivsel og velvære.

Aktiv lytting Aktiv lytting handler om å vise interesse og oppmerksomhet slik at vi oppfordrer den andre til å fortelle mer eller å forklare noe nærmere. Det handler også om at vi sier fra når den andre kommuniserer uklart.

Aktiv lytting vil si at vi ved hjelp av blikk, lyttelyder og små ord viser at vi er oppmerksomme og hører etter det brukerne sier. Samtidig oppmuntrer vi den som snakker, til å fortsette å fortelle. Noen brukere trenger litt hjelp for å få sagt det de har på hjertet. Da kan små oppmuntringer være til hjelp. Slike oppmuntringer kan for eksempel være: «Dette vil jeg gjerne høre mer om», eller: «Dette har jeg inntrykk av at er viktig for deg – kan du forklare det nærmere?»

Andre ganger er det nødvendig å finne ut om du har forstått det den andre sier. Da kan du stille oppklarende spørsmål som for eksempel: «Var det dette du mente?», eller: «Kan du si det en gang til?» Du åpner for muligheten for god kommunikasjon ved at du viser vilje til å lytte og prøver å forstå det brukerne sier.

Enkelte ganger er aktiv lytting helt nødvendig for å unngå misforståelser.

Det kan være brukere som hører dårlig, eller små barn som er ukonsentrerte eller ikke skjønner hva du mener. Det kan også være noen som ikke forstår språket, og som derfor er avhengige av kroppsspråket og av å få sjekket om de har oppfattet budskapet. Det kan være et problem at noen later som om de forstår uten å gjøre det, for eksempel at de har dårlig hørsel eller at de ikke snakker så godt norsk.

Nærhet og avstand Vi har vært inne på at alle mennesker trenger å forholde seg til andre. Noen ganger kan forbindelsen til andre være veldig tett, slik det er mellom en nyfødt baby og foreldrene. Søskenkjærlighet er et annet eksempel. I andre tilfeller handler nærheten om noe vi har valgt, slik som når to mennesker er kjærester.

Gamle ektepar kommer også veldig tett på hverandre. For noen er det faktisk slik at de nesten kan «lese» hverandres tanker. I slike veldig tette forhold mellom mennesker handler det om at man er avhengig av hverandre, eller at man er så glad i hverandre at nærheten til den andre er naturlig og ønsket.

I alle andre forhold kan for mye nærhet virke truende eller skremmende.

Du føler deg invadert hvis noen kommer og tar på deg uten at du har gitt noen

signaler om at det er ok. Ingen av oss liker at andre tråkker over grensene våre.

Disse grensene er litt ulike i ulike kulturer, men i Norge i dag er det vi kaller intimgrenser, vanligvis det vi forbinder med avstanden til andre når vi samtaler: • intimgrensen (15–45 cm). Hit slipper vi inn bare dem som står oss spesielt nær.

• den personlige grensen (45 cm–1,2 m). Her finner vi venner og kjente vi er trygge på.

• den sosiale grensen (1,2–3,5 m). Her er personer vi ikke kjenner.

I møtet mellom fagarbeidere og brukere kan det oppstå situasjoner der brukeren er avhengig av hjelp. I pleie av andre må du ofte berøre kroppen til andre, vaske andre – også på kroppsområder som brukeren opplever som intime. Slik avhengighet og slik berøring krever at du er profesjonell. Både lærere og de som har ansvaret for deg i praksis, kommer til å gi deg opplæring hvis du skal ut i et yrke der det er nødvendig å mestre slike utfordringer.

Nedenfor finner du eksempler på arbeidsplasser for fagfolk som har gått på helse- og oppvekstfag. Gi eksempler på situasjoner der fagarbeidere nød­ vendigvis må tre inn i brukerens intimsone: • sykehus • hjemmetjeneste • barnehager • tannlege- eller legekontor • fotpleie- eller hudpleiesalonger

Intimgrenser er den avstanden vi velger å ha til hverandre når vi kommuniserer for at vi skal føle oss tilpass.

KAP 1

23

Kommunikasjon

KAP 1

24 Inkludere og ekskludere

Inkluderende kommuni­ kasjon fører til at alle føler tilhørighet til hverandre og er velkomne. ­Ekskluderende kommuni­ kasjon ønsker å holde noen utenfor fellesskapet.

Kommunikasjon med andre handler om at vi forholder oss til fellesskapet.

Noen fellesskap rommer mange mennesker, for eksempel skolen, idrettsklubben eller kommunen du bor i. Andre fellesskap rommer få mennesker.

Det kan være deg og bestevennen din eller familien din.

Kommunikasjon kan virke inkluderende. Det betyr at alle som er i fellesskapet, opplever at de kan delta i kommunikasjonen på lik linje med de andre. Det motsatte er at kommunikasjonen virker ekskluderende. Da blir noen holdt utenfor, og de føler seg utstøtt fra fellesskapet.

Hva er det som gjør at kommunikasjon virker inkluderende? Først og fremst handler det om at alle som deltar, skal føle seg ønsket. Dette har de fleste opplevd i situasjoner der det skal tas ut et lag, for eksempel et hånd­ ballag. Det er deilig å være blant dem som blir plukket ut først, da er man inkludert og ønsket. Det er verre å bli vraket. Da føler noen at de ikke er gode nok eller godt nok likt av de andre. De føler seg ekskludert.

Når du skal kommunisere med brukere, må du være i stand til å kommunisere på en inkluderende måte. Det betyr at du skal gjøre ditt beste for at alle skal føle seg innenfor og ikke utenfor. Målet er at ingen skal føle seg utstøtt av deg. Den kanskje viktigste regelen er alltid å snakke med brukeren.

Da viser du respekt, og kommunikasjonen går begge veier. Hvis du snakker til eller om brukeren, blir det gjerne til at kommunikasjonen bare går én vei.

Brukeren blir da ikke en aktiv deltaker og får følelsen av å bli ekskludert.

Konklusjonen er enkel: Når du skal jobbe profesjonelt, må du regne alle som en del av fellesskapet. Tenker du sånn, vil det også virke positivt inn på hvordan du ordlegger deg, og hvilke holdninger du viser gjennom kroppsspråket ditt.

Kenneth er utdannet hudpleier. I et fagblad finner han et kurs han synes ser interessant ut. Han nevner kurset for eieren av hudpleiesalongen. To dager senere forteller to av Kenneths kollegaer at

25

de har fått tilbud om å dra på kurset. Kenneth blir irritert. Han har lyst til å dra, og han synes det er dårlig gjort at han ikke har blitt spurt. Kenneth føler seg ekskludert og synes det er urettferdig.

Hva synes du Kenneth bør gjøre i denne situasjonen?

Kommunikasjon som fremmer mestring Både i arbeid med barn, som ennå ikke har lært å mestre alt bra, og med eldre og syke som har mistet en del av evnen til å klare seg selv, er det viktig at brukerne selv får lov til å utføre det de kan mestre. Det kan være å smøre brødskivene selv og få ros for det de klarer. Mange som ikke har lært om betydningen av dette, kan lett misforstå oppgaven sin og tro at det handler om å være mest mulig hjelpsom hele tiden. Si heller til brukeren: – Den klarte du! Så bra!

Det er som regel ikke nok å oppmuntre brukere slik at de skal klare seg selv. Din oppgave er å gi akkurat den hjelpen som brukeren trenger – verken mer eller mindre. I barnehagen er det alltid riktig å hjelpe et barn på vei til å klare noe selv. Fra begynnelsen får barnet skryt for bare det å prøve å knytte

Å mestre noe betyr at vi behersker og klarer noe.

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

26

TEST DEG SELV! 9 Hva menes med aktiv lytting?

10 Hva betyr det at

skoene selv. Men når tiden er inne og barnet er klar, ja, da er det på tide å vise hvordan man knytter skoene ordentlig.

Det aller viktigste er å legge til rette for at den andre kan mestre flest mulig oppgaver selv. Det krever at du er oppmerksom og omtenksom. I tillegg kan du prøve å tenke på hva du hadde trengt av hjelp hvis du hadde vært brukeren. Da oppdager du lettere hva behovet går ut på. Dermed kan du kommunisere toveis med brukeren om hva som trengs av hjelp. Noen ganger er det nødvendig for eksempel å pleie, å gjøre det brukeren selv ikke klarer, å utføre en tjeneste som er for stor for den som er avhengig av hjelp – eller å trøste når brukeren er lei seg fordi han eller hun ikke klarer å gjøre noe selv.

God service er god tilrettelegging. Tilrettelegging handler om å fjerne de hindringene som er der for å mestre mest mulig selv. Det kan handle om å finne de rette hjelpemidlene.

kommunikasjon kan virke inkluderende?

11 Hva betyr det at kommunikasjon kan virke ekskluderende?

12 Gi eksempler på kommunikasjon som fremmer helse, trivsel

Her er noen eksempler på enkel tilrettelegging som letter hverdagen: • å skaffe en klype til å åpne et syltetøyglass når lokket sitter hardt på, i stedet for å åpne det for vedkommende • å justere skriftstørrelsen på skjermen på mobilen hvis vedkommende ikke kan lese liten skrift • å lette tilgangen til papirholderen på toalettet hvis brukeren har en ryggplage som gjør det vanskelig å bøye seg til siden

og velvære.

Når du hjelper brukeren til å hjelpe seg selv, viser du at du er i stand til å bruke kommunikasjon og samhandling for å skape trivsel og mestring.

27

Sammendrag Kommunikasjon oppstår overalt der mennesker har noe med hverandre å gjøre. Når vi kommu­ni­ serer, deler vi informasjon, tanker, meninger og følelser med hverandre.

Språket er vårt viktigste kommunikasjons­ middel. Vi bruker ordene som et middel for å få kontakt med andre. Noen ganger skriver vi til hverandre, andre ganger snakker vi sammen.

Ansiktsuttrykk, blikk og måten vi sitter og står på, er eksempler på kroppsspråk.

Toveiskommunikasjon er for eksempel når du snakker med noen, eller når du sender et kort svar på en SMS du har fått. Kommunikasjonen går begge veier.

Enveiskommunikasjon er for eksempel når du mottar en kort beskjed som ikke trenger tilbakemelding, eller når du bevisst velger å ikke svare på et spørsmål du har fått på SMS. Kommunikasjonen går bare én vei.

Dobbeltkommunikasjon vil si at vi sier én ting med ord og noe annet med kroppen. Dobbeltkommunikasjon fører til at andre blir forvirret og i tvil om hva som egentlig er budskapet.

Kommunikasjon på arbeidsplassen: Vi skiller mellom tre former for kommunikasjon: – Instruksjon er å gi korte og tydelige beskjeder som skal følges. Dette er som oftest enveiskommunikasjon.

– Informasjon er å fortelle eller forklare noe for brukeren, og du må sjekke at informasjonen er oppfattet. Denne formen for kommunikasjon foregår som toveiskommunikasjon.

– Rådgivning og veiledning. Rådgivning er å gi brukeren råd, og veiledning er å hjelpe

brukeren til å finne sine egne svar. Du må lytte til brukeren for å gi god rådgivning og veiledning.

Kommunikasjon som fremmer helse, trivsel og velvære I kommunikasjon med brukerne er det viktig å være oppmerksom på disse punktene: – Aktiv lytting. Aktiv lytting vil si at du ved hjelp av blikk og små ord viser at du er oppmerksom og hører etter det som sies.

Aktiv lytting inviterer brukeren inn i samtalen.

– Respekt for intimgrensene. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og omsorgs­ sektoren må du ha respekt for hvor nær brukeren vil at du skal være.

– Inkluderende kommunikasjon.

Kommunikasjon kan virke inkluderende.

Målet er at alle som er i fellesskapet skal oppleve at de kan delta i kommunikasjonen på lik linje med de andre. Brukeren blir inkludert og føler seg ønsket. Det motsatte er at kommunikasjonen virker ekskluderende.

Da blir noen holdt utenfor, og de føler seg utstøtt fra fellesskapet.

– Kommunikasjon som fremmer mestring. På arbeidsplassen kommuniserer du toveis med brukeren for å kunne legge til rette for at han eller hun kan mestre flest mulig oppgaver selv.

Noen ganger er det nødvendig for eksempel å pleie. Andre ganger er oppgaven å gi trøst og oppmuntring.

Som profesjonell yrkesutøver regner du alle som en del av fellesskapet. Tenker du sånn, vil det også virke positivt inn på hvordan du ordlegger deg, og hvilke holdninger du viser gjennom kroppsspråket ditt.

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 1

28

Oppgaver 1 Lag deg et tankekart over det du forbinder med god kommunikasjon.

2 Hvorfor er det så viktig å være trygg på seg selv for å kommunisere godt med andre?

3 Tegn en modell av kommunikasjonsprosessen og forklar hva som skjer i et slikt samspill.

4 Tenk igjennom om du bruker forskjellig språk eller forskjellige ord i ulike situasjoner eller sammen med ulike mennesker. Skriv ned eksempler.

5 Tenk igjennom situasjoner du opplever i løpet av en dag. I hvilke av disse situasjonene foregår det enveis- og toveiskommunikasjon? Forklar og bruk eksempler.

6 Ta med gamle aviser og ukeblader til skolen og let fram bilder som viser ulike former for kroppsspråk. Se på eksemplene på kroppsspråk på side 15 i boka og klipp ut bilder som illustrerer dem. Lag en collage som kan henges opp i klasserommet.

7 Halve klassen står med ryggen til resten. En og en elev foreslår en sinnsstemning som de med ryggen til skal vise. De snur seg samtidig og viser.

Viser alle det samme? Hva kan dette lære oss om kroppsspråk?

8 Arbeid sammen tre og tre. En av dere (senderen) skal fortelle om sine interesser til elev nummer to. Den som lytter (mottakeren), skal først være interessert, positiv og lyttende, deretter uinteressert og til slutt interessert, men negativ. Den tredje eleven i gruppa observerer det som skjer. Etterpå diskuterer dere hvordan mottakerens holdning påvirket senderen.

9 Gå sammen i grupper. Hver gruppe lager en liste over minst ti eksempler på fagspråk de har møtt, enten på skolen eller i utplassering. Avslutt med å lage en felles klasseliste. Lista skal vise både fagord og en forklaring som folk flest kan skjønne.

10 Tenk deg ulike situasjoner hvor du kommuniserer med andre. Hvem får komme innenfor din intimgrense? Hvorfor tror du det er slik?

11 Elevene står i to rekker og tester ut hvordan de opplever de forskjellige intimgrensene. Bruk tommestokker for å måle avstanden, og beskriv hvordan de forskjellige grensene oppleves.

12 Forklar hva du ville lagt vekt på i kommunikasjon med barn, unge, voksne og eldre. Gjør greie for hva som er likheter, og hva som er ­forskjeller i måten å kommunisere med disse gruppene på.

I praksis 13 Se for deg ditt framtidige yrke. Beskriv en situasjon der du kommuniserer med en bruker. Hvilke ferdigheter er det viktig å ha i denne situasjonen?

14 Lag rollespill som tar utgangspunkt i situasjonen på side 12: pasienten som ringer legekontoret for å få en time, men som egentlig bare har lyst til å rømme unna situasjonen. Hvordan løser helsesekretæren utfordringen?

15 Tenk deg en situasjon fra praksis der du skal bruke disse kommunikasjonsformene: instruksjon, informasjon og rådgivning og veiledning. Velg ut noen eksempler på de ulike formene for kommunikasjon, og rollespill eksemplene sammen med noen medelever.

16 Du arbeider som barne- og ungdomsarbeider på en SFO for tredjeklasse.

Du har i det siste lagt merke til at to av jentene har begynt å bruke en ekskluderende kommunikasjon mot de andre. Disse to jentene er populære i jevnaldringsgruppa. Du observerer at de andre blir usikre og utilpass av dette. Hva ville du ha gjort i denne situasjonen?

17 Gå sammen i par og lag rollespill av den samtalen Hans og Charlotte har på kontoret (se side 9).

29

KAP 1

Kommunikasjon

KAP 2

30

2

Å arbeide med mennesker Dette kapitlet handler om * *

viktige trinn og faser i et menneskes utvikling fra fødsel til alderdom at vi mennesker har behov som må tilfredsstilles for at vi skal kunne leve og ha det godt i livet

Kompetansemål Eleven skal kunne: • K4 – Kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modenhetsnivå

babyfasen

småbarnsfasen

Behov – det vi trenger

barnefasen

Å arbeide med ­mennesker

Livsfasene

Behovspyramiden

alderdom

voksenlivet pubertet

Martin er utdannet helsefagarbeider og er ansatt på et sykehjem. Han trives veldig godt. Det er han egentlig ganske overrasket over, for de første månedene var han veldig usikker på om han kom til å få kontakt med brukerne. De er på et helt annet sted i livet enn 22-årige Martin. Hva skulle han snakke med de gamle om? Og hva med de av brukerne som stort sett trenger hjelp til det meste, også det mest private? Dette er spørsmål som ikke lenger opptar Martin. Han har god kontakt med alle disse som er godt opp i årene, og utfører de arbeidsoppgavene som dukker opp i løpet av arbeidsdagen.

Martin kommer inn til Alf på 94 år, og de kommer i prat om hverandres alder. «Ja, da jeg var på din alder, Martin, var det krig her i landet, og jeg ble arrestert og havnet som krigsfange på Grini», forteller Alf. Martin spisser ørene, for hans egen bestefar hadde også vært fange der. Det kommer fram at Alf faktisk kjente Martins bestefar. Alf legger ut, og Martin synes det er spennende å høre på disse fortellingene. Plutselig avbryter Alf fortellingen og sier at Martin må hjelpe ham med vannlating. Alf viser stor tillit til Martin når dette skal gjøres, og Martin synes det er helt uproblematisk å hjelpe. Martin tenker det er en stor fordel at de kom i så god kontakt med hverandre når han som helsefagarbeider skal hjelpe Alf med noe så privat som å gå på do.

KAP 2

31

Å arbeide med mennesker

KAP 2

32 Kunne du tenke deg å arbeide på et sykehjem? Hvorfor / hvorfor ikke?

Alle dere som tar Vg1 helse- og oppvekstfag, skal ut i ulike yrker og kan søke arbeid på et stort antall arbeidsplasser. Felles for dere alle er at dere kommer til å arbeide med mennesker, det kan være nyfødte, småbarn, ungdommer, voksne med rusproblemer, pleietrengende eldre eller mennesker med en funksjonsnedsettelse.

En profesjonell yrkesutøver kommuniserer med brukerne ut fra deres behov, livssituasjon og modenhetsnivå. Derfor skal du i dette kapitlet lære mer om mennesket, hvordan barn og unge modnes, vokser og lærer og tilpasser seg i samfunnet. Du skal også lære om hva slags behov det er viktig at mennesker i alle aldre får tilfredsstilt.

Er vi mennesker egentlig så forskjellige? Sett opp en liste som viser noen viktige behov som er felles for menneskene, uansett alder.

Livsfasene Livsfaser betyr de stadiene

Når du skal arbeide med mennesker og forholde deg til både unge og gamle, må du ha noen kunnskaper om fasene i menneskelivet fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen, fra voksen til gammel. Det er disse fasene vi kaller livsfaser.

vi er på i livet fra vi fødes til vi dør. Både kroppen vår og sinnet vårt endrer seg gjennom livet, for eksempel når vi utvikler oss fra barn til ungdom.

Babyfasen (0–1½ år Det største underet i livet er fødselen. Fødselen kan være avgjørende for et menneskes senere utvikling. Også fosterstadiet har stor betydning for det senere livet. Det har mye å si at mor har et sunt kosthold og en god helse.

Giftige stoffer som sterke medisiner, tobakk, alkohol og narkotika har negativ innvirkning på fosteret.

Men det skjer også et spesielt samspill med fosteret før og under fødselen.

Det er et samspill som er preget av nærheten mellom mor og barn. De er så avhengige av hverandre i dette samspillet at det betyr noe om det er ro eller bråk, konsentrasjon eller stress rundt dem. Slik påvirkes begge og forholdet mellom dem.

Babyfasen starter med at det nyfødte barnet er totalt avhengig av moren eller andre for å være mett og trygg. Det er særlig to forhold som er viktige når de minste barna møter andre mennesker, nemlig – at barnet føler seg velkommen i livet, at det har rett til å være her eller har rett til å være til – at barnet får gi uttrykk for behov, slik som å være rolig og fornøyd når det er mett, og utilfredshet når det er sultent, vise glede ved nærhet og trygghet og ubehag når noe virker truende

Alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov. Noen babyer har mer bruk for nærhet enn andre. Noen gir sterkere uttrykk for behovene sine enn andre. Hvordan babyen møtes, påvirker om barnet utvikler enten tillit eller mistillit til andre.

Tidlig småbarnsfase (1½–3 år) Mange barn begynner i barnehage rett etter at de er 1 år. I alderen fra 1 til 3 år utvikler barn seg mye. De lærer å gå. De lærer å snakke. De begynner å forholde seg til flere enn foreldre og søsken. Ikke minst begynner de å utvikle et forhold til at de er seg selv. De blir mer og mer selvstendige.

De gir uttrykk for følelser og reagerer på andres følelser. Evnen til empati viser seg gjennom lek og samspill med andre barn. En empatisk person har

Empati betyr å leve seg inn i hvordan andre opplever ting og hendelser.

KAP 2

33

Å arbeide med mennesker

KAP 2

34

lett for å leve seg inn i andre menneskers situasjon og følelser. Et viktig trekk ved denne alderen er at barna begynner å vise sterk vilje og handler slik at de tar vare på seg selv og sitt eget verd: «Se på meg! Jeg er noe!», og: «Jeg vil ikke!»

I samspill med andre ser vi altså at småbarn vil • uttrykke sine egne følelser • forholde seg til og ta inn over seg andres følelser • ha oppmerksomhet og ros • få viljen sin eller i alle fall få muligheten til å vise vilje

Barnets verden er en puslespillverden, og Per er midt i puslespillet. Alle tingene i omgivelsene må undersøkes før de glir sammen til en helhet. I dag utforsker han melkekoppen sin. Å drikke melk av den er for tiden ikke det mest interessante med den. Per studerer først utsiden av koppen, deretter innsiden. Så slår han den i bordet – herlig, den lager lyd. Dette må selvfølgelig prøves ut noen ganger. Helt topp er det når koppen har et innhold. Melk, saft eller vann renner ut av

koppen, ned på bordet, videre på klærne, for til slutt å flyte ut som en liten dam på gulvet.

For oss voksne er dette morsomst første gangen, men etter hvert blir vi nokså lei av å tørke opp og oppmuntrer derfor ikke til fortsatt eksperimentering. Vel, vi blir ikke spurt heller. Per er ekspert på å vri koppen ut av hånden på oss og kan bli rasende dersom vi prøver å stoppe eksperimentet hans.

35

Småbarnsfasen (3–6 år) I 3–6-årsalderen blir barn mer utforskende og er mer «på hugget». De er nå fulle av liv, aktivitet, skaperglede og fantasi. Barna prøver å finne ut hvordan ting henger sammen. De er veldig lærevillige. De etterligner voksne og prøver ut hva de selv kan klare.

Alma er fem år, og hun elsker å hjelpe til. Hun vil gjerne gjøre ting på ordentlig. Alma kan spørre om hun gjør ting riktig, noen ganger for å få kontakt med den voksne, men like ofte for å få en saklig bedømmelse. Alma har også begynt å vurdere seg selv. Det kan gi seg utslag i at hun sier det motsatte av hva hun mener. «Se på den stygge tegningen her», kan hun si når hun viser fram en tegning. Men både kroppen og

ansiktsuttrykket viser at hun er svært så fornøyd med tegningen sin.

Det er viktig for selvtilliten hennes at hun får positiv respons når hun har gjort noe bra, men hun tåler også å høre at hun kan gjøre ting bedre hvis hun har slurvet. Denne femåringen er realistisk og vet stort sett når hun fortjener ros, og når hun ikke gjør det.

Omgivelsene har mye å si for barnets utvikling. Både foreldre og alle som arbeider med småbarn, bidrar derfor til å påvirke om barnet utvikler seg slik at det blir selvstendig og stolt av seg selv. Opp mot skolealderen blir barn enda mer selvstendige og viljesterke.

Enkelte barn føler ofte at de ikke strekker til. Det kan føre med seg skyldfølelse og gjøre at noen barn lett trekker seg tilbake og blir engstelige i stedet for å gå løs på nye utfordringer. Disse barna trenger ekstra oppmuntring, ros og hjelp for å oppleve at de mestrer det som kanskje oppleves som litt skremmende.

Barnefasen (6 år til pubertet) Første skoledag er en viktig dag i livet for alle barn. Det er en dag mange barn gleder seg til. Nå skal barnet lære, skape ting og arbeide med å tilegne seg ferdigheter på en systematisk måte. Noen kan lese og skrive allerede før de begynner på skolen.

Den nye, knallrøde ryggsekken står pakket og klar ved siden av senga. Oppi ligger pennalet som var julegave fra bestemor, med nyspissede blyanter og viskelær. Klærne er også hengt fram, litt finere enn til daglig, nesten som en bursdag!

Knip 1 linje.

Inni hodet er det så mange tanker, og i magen har sommerfuglene slått seg ned. Det er så inderlig spennende med første skoledag, og søvnen kommer sent i kveld.

KAP 2

Å arbeide med mennesker

KAP 2

36 Et barn som ikke gleder seg til første skoledag, kan kanskje være preget av mindreverdighetsfølelse og føle stor usikkerhet. Et slikt barn vil være tilbakeholdent og passivt i samværet med andre. Slike trekk behøver ikke å skyldes feil i utviklingen. De fleste klarer overgangen etter litt startproblemer. De finner nye venner og gleder seg over å lære nye ting. Men en vanskelig skolestart kan også henge sammen med at kulturen og miljøet ikke har lagt forholdene godt nok til rette for at barnet kan leke og utvikle seg sammen med andre.

Mindreverdighetsfølelse er en følelse av å være lite verdt.

Alle som skal arbeide med barn i skolealderen fra 6 til 12–13 år, må derfor være oppmerksom på hvordan de kan påvirke til at barna får • mulighet til å utvikle skaperglede og arbeidslyst • mulighet til å videreutvikle evnen til å verdsette seg selv • mulighet til å få anerkjennelse fra andre for at de er verdt noe

Per holder på å lære seg tall – han kan dem så godt når han sier dem. Ingen sak å telle. Det er vanskeligere å skrive tallene ned. Løkkene på tretallet vil ikke bli sånn han ser dem i hodet sitt: den ene bitte liten og den andre stor. – Visk ut og prøv på nytt igjen, sier mamma. Per visker og prøver på nytt.

Nå ser siden ut som en grå masse. Han visker igjen til boka går i stykker. Tårene siler, og han hyler «dette får jeg aldri til». Mor trøster og sier at sånn er det for alle i begynnelsen. Hun forteller om sine egne tretall som aldri ble like store.

Deretter holder hun hånden til Per og skriver et nytt flott tretall på en ny og fin side. «Nå tar vi en pause, og så prøver vi om igjen senere», sier mor.

Ungdomstid – pubertet og overgang til voksenliv I overgangen mellom barn og voksen skjer det store endringer med kroppen.

Det gjelder både for jenter og gutter. Det er et mangfold av variasjoner i denne utviklingen. På konfirmasjonsbildene ser vi at noen 14–15-åringer virker veldig voksne, mens andre fortsatt har barnets trekk. Et par år senere kan slike forskjeller være borte.

I ungdomstiden er det i første rekke viktig å utvikle en trygghet på hvem vi er. Det vil si at identiteten formes. En problematisk ungdomstid kan føre til utrygghet på hvem vi er, og usikkerhet på hvordan andre ser på oss. Noen ganger ventes det at man er barn, andre ganger ventes det at man er voksen.

Seksuell modning og forelskelser fører til nye former for samspill med andre. Man gir av seg selv på en intim eller nær måte, altså viser kjærlighet til den man innleder forhold til. Også her er det et mangfold, både når det gjelder hvor tidlig man innleder forhold, og hvem og hvilket kjønn man orienterer seg mot. Noen har stort sett bare glede av forelskelsene og kommer rimelig lett over å bli avvist. Andre føler seg usikre og høster mange negative erfaringer. Enkelte isolerer seg og nekter seg selv å prøve ut de nye mulighetene for nærhet og sterke følelser.

En annen viktig side ved ungdomstiden er at man former sine egne, selvstendige meninger og utvikler et syn på livet. I konfirmasjonsalderen kan dette for eksempel komme til uttrykk i valget mellom kristen eller humanistisk konfirmasjon – eller at man velger ikke å la seg konfirmere. Mange begynner også å orientere seg mot hva slags utdanning og yrke de skal velge.

Alle disse viktige trinnene i utviklingen skjer i samspill med foreldre, lærere og betydningsfulle andre, og ikke minst er man påvirket av idoler eller folk man ser opp til.

Hvem påvirker deg mest: foreldre, søsken, idoler, venner, lærere eller andre som betyr mye for deg?

Identitet vil si å være trygg på hvem man er i forhold til andre.

KAP 2

37

Å arbeide med mennesker

KAP 2

38 Ung voksentid Intimitet er rettet mot det mest personlige og private i et menneskes liv, nemlig følelses- og kjærlighetslivet.

De fleste unge voksne som ennå ikke har stiftet familie, har et aktivt liv der de utvikler forhold til andre voksne gjennom skolegang, studier og arbeid.

I denne fasen er det viktig at evnen til intimitet eller nærhet til andre voksne på noenlunde samme alder får utvikle seg. Dersom det ikke skjer, kan det føre til at den unge voksne isolerer seg og har vanskelig for å knytte seg til andre.

Dersom du skal arbeide med unge mennesker i din framtidige jobb, er det særlig viktig å være oppmerksom på at de får • mulighet til å få bekreftet hvem de er, for å skape en trygg identitet • mulighet til å uttrykke og få intimitet og kjærlighet • mulighet til å uttrykke sine egne meninger og følelser • mulighet til å velge og ta ansvar for sine egne valg av utdanning

Voksen Neste store overgang handler om å stifte familie og kanskje få barn. Når voksne får barn sammen, skjer det ofte i en fase av livet da man også har arbeid. Det kan være krevende å mestre rollene sine i en travel hverdag med både unger og arbeid. Da er det bra at dette er den fasen i livet da de fleste har mest krefter.

Voksne utvikler seg både i forhold til andre voksne og når det gjelder å ta ansvar for barn og fylle andre oppgaver i samfunnet. Ikke alle klarer dette, og de kan stoppe opp i utviklingen, leve tilbaketrukket og føle seg mislykket.

Det gjelder særlig dersom tidligere faser har ført til tilbakeholdenhet og mindreverdighetsfølelse.

I møtet med voksne er det viktig å være oppmerksom på at de har behov for å møtes med • mulighet til å videreutvikle sine talenter • mulighet til å gjenvinne troen på seg selv • mulighet til og ansvar for å stifte familie • mulighet til og ansvar for å være samfunnsborger Du møter voksne nå mens du er skoleelev. Når du selv er ferdig utdannet i et fag innenfor oppvekst-, helse- og omsorgssektoren, kan du møte voksne som brukere av tjenester – og som kollegaer.

Moden alder og alderdom Ingen kan være evig ung, og alle skal en gang dø. Men det er svært ulikt hvor fort aldringsprosessen går, og hva slags utslag den gir seg. Noen menn kan for eksempel miste håret før de blir 30. Noen kvinner kan få grått hår før de er 30. Andre beholder hår og hårfarge livet ut. Noen slutter med et aktivt seksualliv i 50-årsalderen. Andre kan ha et godt og aktivt seksualliv til de blir riktig gamle.

Vi lever stadig lenger. Det er fordi vi har bedre helse enn før. Du vil senere i utdanningen lære mer om aldring og eldre. Mange av dere kommer til å ha med eldre å gjøre, ikke bare fordi det er mange eldre i vårt samfunn, men også fordi sykdom ofte rammer eldre mer enn unge.

En god alderdom er preget av evnen til å gjøre livet til en helhet. Man kan se tilbake og glede seg over det man har fått til. Mange kan også være stolte over å ha fått både barn og barnebarn. Modne mennesker utvikler det vi kaller en integritet, det vil si en trygghet på seg selv. Man utvikler en selvtillit som bygger på livserfaring.

En dårlig alderdom er preget av angst for å bli gammel og å dø, og man kan være fortvilet og angre på ting man har gjort eller ikke gjort i livet.

Når du skal møte eldre mennesker, er det viktig å respektere at de får • mulighet til og ansvar for å bli regnet som nyttige, det vil si at de bør inkluderes ved at de for eksempel får bruke sine erfaringer og sin visdom og får dele sin historie med andre • mulighet til å bli gamle i trygge omgivelser der de får omsorg og blir møtt med respekt

39

KAP 2

Å arbeide med mennesker

KAP 2

40

Reidunn Berg er 87 år. Hun har vært enke i seks år. Hennes tre barn er ofte på besøk. Reidunn har fått lungebetennelse og ønsker ikke å behandles for den. Hun føler seg klar for å dø.

Jeanette snakker mye med henne og forstår henne slik at hun er fornøyd med livet. Hun er glad for det hun har opplevd, men kjenner at hun er sliten og klar for å dø. Hun ønsker bare å få ta farvel med familien sin.

I rommet ved siden av bor Ansgar Vik. Han er også døende. Ansgar er ikke rolig. Han er ofte sint og klager på både det ene og det andre. Han vil ikke dø, men vil heller ikke leve slik han gjør.

Ansgar får sjelden besøk av pårørende, og Jeanette lurer på om det kan være grunnen til at Ansgar ikke finner ro.

Døden Kan du huske hva du tenkte om døden da du var barn? Hva tenker du om døden nå?

Integritet er en følelse av å være et helt menneske, en som «eier seg selv» og er trygg på seg selv, og som ser hvordan man virker på andre, og hvordan andre virker på en selv.

For noen virker døden veldig truende fordi man er glad i livet og ikke kan tenke seg at det tar slutt en gang. Noen synes til og med at livet virker meningsløst dersom det ikke finnes noe håp om et liv etter døden. For andre er døden en del av livet. Fødselen er begynnelsen. Døden er slutten. I dette ene livet har vi muligheten for å skape oss et godt liv – sammen med andre.

Det er den sjansen vi har, og den må vi bruke godt for oss selv og våre etterkommere.

Den som jobber med mennesker møter ulike holdninger til døden. Du må være forberedt på at kulturforskjeller og ulikt livssyn kommer tydelig fram i møte med døden.

Barn og unge kan oppleve å miste noen i ulykker eller å miste beste­ foreldre eller oldeforeldre i en naturlig død. I arbeid med pasienter som er alvorlig syke, og med eldre som lever sine siste år, vil du ofte måtte snakke om døden. For å kunne snakke med andre om døden er det derfor viktig at du tenker igjennom ditt eget forhold til døden.

Det er ofte de pårørende (familien) som synes det er verst at noen dør. Å miste noen virker truende og utløser sorg og krise. De som skal dø, har selv ofte et rolig og aksepterende forhold til døden, hvis det ikke er tale om ulykker eller veldig plutselig død.

KAP 2

41

Å arbeide med mennesker

TEST DEG SELV! 1 Hvorfor er det viktig å lære om de ulike livsfasene hos mennesket?

2 Hva kjennetegner babyfasen?

3 Hva kjennetegner barnefasen?

4 Beskriv kort endringer

Jeanette som arbeider som helsefagarbeider på et sykehjem, møter to ulike pasienter som ser ulikt på det å dø.

som skjer i puberteten og ungdomstiden, og hva som er viktig i denne

Ansgar Vik finner ikke ro. Hva kan Jeanette gjøre for å gjøre situasjonen litt lettere for Ansgar? Kom med forslag.

perioden av livet.

5 Hva kjennetegner voksenlivet, og hva er ofte viktig for voksne?

Behov

6 Hva menes med integritet?

Alle mennesker har behov. Et behov er noe du trenger – for eksempel mat og søvn. Det betyr at du spiser når du er sulten, og sover når du er trøtt.

Behovene våre endrer seg gjennom livet. Mens babyer gråter når de ikke får mat, vil et større barn forstå at det, selv om det er sultent, må vente med å spise til maten er klar.

Som profesjonell yrkesutøver må du kjenne til hva slags behov det er viktig at mennesker i alle aldre får tilfredsstilt.

Behovspyramide Mennesket har en rekke ulike behov som det prøver å få dekt.

Selvrealisering – utvikle seg og føle at man Psykologen Abraham Maslow utviklet en modell for å vise dette. vokser, og at livet har mening Han ordnet behovene i en pyramide.

Maslow mente at alle behovene er like viktige, men at Anerkjennelse og respekt – behovene nederst i pyramiden til en viss grad må dekkes før bli bekreftet og få ære for det man gjør behovene på høyere trinn kan bli tilfredsstilt. I et land hvor det er stor mangel på mat og menneskene sulter, vil all Kjærlighet og tilhørighet – bli elsket og satt pris på og få være sammen med andre tid gå med til å skaffe mat til familien. I en slik situasjon mente Maslow at behovene for trygghet og Trygghet – ikke være truet eller være veldig usikker på hva anerkjennelse er mindre viktig enn følelsen av som kommer til å skje sult. Maslow mente videre at mennesket er i stadig utvikling og veksler mellom de ulike Fysiologiske behov – nok mat og drikke, søvn og hvile, klær og aktivitet osv. behovene i pyramiden. Vi skal forklare nærmere hvert trinn i pyramiden.

KAP 2

42

Fysiologiske behov er behov for mat, drikke, søvn

Fysiologiske behov Vi trenger mat, drikke, søvn og hvile, luft å puste i, fysisk aktivitet og å kvitte oss med kroppens avfallsstoffer. Å dekke de fysiologiske behovene er nødvendig for at du skal leve. Det er også viktig for deg å unngå at du skader deg.

og hvile, luft å puste i, fysisk aktivitet og å kvitte seg med kroppens avfallsstoffer.

Trygghet er en følelse av sikkerhet og at det ikke foreligger noe truende.

Behovet for trygghet og sikkerhet Alle mennesker har behov for å føle trygghet og sikkerhet i hverdagen. Det er viktig at du har et sted å bo og en skoleplass. Du har behov for en utdanning og etter hvert en jobb så du kan forsørge deg selv. Du må ha en mulighet for å søke beskyttelse når du opplever at noe truer deg, et trygt sted å være og noen du kan stole på. Det viktigste med trygghet er at vi kan stole på at andre ikke vil skade oss, og at vi kan kjenne oss sikre på at det som kommer til å skje med oss i løpet av dagen, ikke utgjør en fare.

Behovet for kjærlighet og sosial tilknytning Behovet for kjærlighet handler ikke bare om å få kjærlighet, men også at du gir noe av deg selv til andre mennesker. Både det å ha rundt deg noen du er glad i og å føle at noen er glad i deg, er viktige behov du trenger å få dekt. I tillegg trenger du å høre til et sted og å delta i sosiale aktiviteter. Du er sosial

i mange situasjoner i livet – for eksempel i familien, blant vennene dine, når du deltar i fritidsaktiviteter som håndball eller korps, eller når du er på skolen.

Behovet for anerkjennelse og respekt Behovet for anerkjennelse og positiv selvoppfatning handler om at du trenger å oppleve at både du selv og andre ser på deg som et verdifullt menneske.

Anerkjennelse betyr at en får godkjenning eller får ros og blir respektert for

Det er to viktige sider ved dette behovet: • Den ene er et ønske om å mestre noe og ha tro på at dine egne krefter er nok til å få til det du ønsker. Det kan for eksempel bety at du ønsker deg en god karakter på en prøve. Du leser og løser oppgaver for å bli så flink som mulig, og klarer å få den karakteren du hadde som mål.

• Den andre siden innebærer at du har et ønske om å være noe verdt i andres øyne – for eksempel ha et godt rykte, være flink på fotballbanen eller at andre synes du er en god venn.

Behovet for selvrealisering Behovet for selvrealisering dukker ifølge Maslow opp når alle de andre behovene i pyramiden er dekt. Det innebærer at du ønsker å gjøre noe du føler at du passer til. Du har behov for å utnytte evnene dine – for eksempel på skolen, på ishockeybanen eller å jobbe i et yrke du passer til. For at du skal kunne få oppfylt drømmene dine, er det viktig at du setter deg langsiktige mål.

Det betyr selvfølgelig mye at noen har tro på deg og dine muligheter. Men til sist er det du som har ansvaret for ditt eget liv. Skal du vokse og utvikle deg som menneske, må du tåle noen påkjenninger. Du må våge å ta noen sjanser og tåle å mislykkes. På sikt er dette erfaringer du vil ha god nytte av.

Du har fått jobb som støttekontakt for et barn som sitter i rullestol. Du skal bidra til at barnet får en aktiv fritid. Dere drar til svømmehallen en gang i uka. Samværet oppleves meningsfullt både for deg og barnet. Foreldrene er også fornøyd med den jobben du gjør.

Gjennom dine og barnets felles opplevelser dekkes behovene for trygghet og tilhørighet. Samtidig får du respekt og anerkjennelse for jobben du gjør.

Hvilke behov har du nettopp lest om?

den du er.

Positiv selvoppfatning betyr at en er selvsikker, stoler på seg selv og mener at en er god nok.

Selvrealisering er menneskets behov for å bruke og stadig utvikle sine evner og talenter.

KAP 2

43

Å arbeide med mennesker

KAP 2

44

Vincent van Gogh levde i fattigdom og ble forsørget av sin bror. I våre dager står mennesker i kø foran museet som viser maleriene hans.

Kritisk syn på Maslows teori Maslow mente altså at menneskene må få tilfredsstilt behovet på ett trinn i pyramiden før de opplever behov på et høyere trinn. I virkeligheten kan vi se at menneskene ofte forsøker å tilfredsstille flere behov samtidig. Det finnes eksempler på kunstnere som har malt flotte malerier i perioder av livet preget av fattigdom og sult. Kunstnerne har senere blitt berømte.

Maslow er blitt kritisert for at han ikke legger nok vekt på at vi mennesker er aktive deltakere i opplevelsen av behovene våre og går aktivt inn for å tilfredsstille dem. Vi kan forklare dette nærmere ved hjelp av et eksempel.

En av dine beste kamerater, Alexander, har alltid vært flink i fotball og drømmer om å spille på landslaget. Du vet at mye av tiden hans går med til trening og kamper, og at fotballen betyr mye i livet hans. Dere har begynt på videregående skole, men bare du har fått nye venner som du har mye moro sammen med.

I det siste har Alexander vist mer interesse for vennegjengen og er oftere sammen med dere.

Han har blitt kjæreste med en av jentene, og det er lenge siden du har sett ham så glad og fornøyd.

Sent en kveld ringer Alexander på døra di. Han er lei seg. Foreldrene og fotballtreneren mener kjæreste og venner tar for mye tid fra fotballen.

Han må bestemme seg for om han skal satse videre eller ikke. Dere diskuterer problemet, men finner ingen løsning.

Både fotballen, vennene og kjæresten er viktige verdier i livet til Alexander.

Hensynet til venner og kjæreste kommer i konflikt med foreldrenes og fotballtrenerens forventninger til ham. Som Maslow sier i sin teori, trenger Alexander å få dekt behovet for anerkjennelse og respekt. Han er redd for å skuffe foreldrene og treneren dersom han velger kjæresten og vennene.

Lenger nede i behovspyramiden er behovet for kjærlighet og sosial tilknytning. Disse er en del av Alexanders sosiale behov, og han ønsker å tilfredsstille dem ved å være sammen med mennesker som betyr mye for ham – både venner, kjæreste og familie. I historien ser du at behovene i pyramiden ikke dukker opp ett og ett, men at Alexander prøver å dekke flere behov samtidig. Å dekke flere behov på samme tid er sikkert en utfordring som du kan kjenne deg igjen i. Vi mennesker er sammensatte og har ulike behov til ulike tider.

TEST DEG SELV! 7 Tegn Maslows behovspyramide.

8 Beskriv kort de ulike delene Maslows behovspyramide består av.

KAP 2

45

Å arbeide med mennesker