19
30
?
Du snakker med kollegaer i pausen, men du vet ingenting om nyhetene, seriene og kjendisene de snakker om. Gå tilbake fire felt.
35
Du snakker engelsk i alle pauser og på fritida. Stå over to kast.
?
Du tok ei uke ekstra ferie fra norskkurset og mistet et helt kapittel. Stå over et kast og les det du har gått glipp av.
14
3
Berg Andersen, Hofset og Klippen
2
15
18
31
34
?
Du prøver å imponere med å bruke avansert vokabular, men du bruker uttrykkene helt feil. Flytt tilbake til felt 13.
?
B2-spillet 1
START
16
?
Du hører på en podkast hver dag og begynner å bli mye bedre i lytteforståelse. Flytt fram til felt 19.
17
32
33 Du ser på et debattprogram på tv og forstår alle argumentene de bruker. Flytt fram til felt 36.
4
21
28
6
11
22
?
?
Du ser en norsk film uten undertekst, men forstår likevel alt som blir sagt. Flytt fram til felt 27.
27
38
Du har fått jobb og blitt godt kjent med dine norske kollegaer. Flytt fram til felt 9.
7
9
Stå over et kast mens du retter substantivfeil i den siste skriveoppgaven din.
8
?
Du har lest din første roman på norsk. Flytt to plasser fram.
25
24
10
?
Du har kommet for seint på norskkurs tre ganger på rad. Rykk et felt tilbake.
23
26
39
MÅL Gratulerer, du har bestått B2prøven!
Snakkekort og instruksjoner til dette B2-spillet finner du på lærernettstedet.
Du våkner om morgenen og innser at du har drømt på norsk. Gå direkte til mål.
37
Du slutter å jobbe med norsk fordi du tenker at du har lært nok. Rykk tilbake til start.
?
Du har lært mange nye ord og uttrykk i pausepraten med kollegaer på jobb. Flytt fram til felt 15.
12
5
God i norsk 3
?
Du ser på Dagsrevyen og forstår alt som blir sagt. Rykk fram to plasser.
13
20
?
Du treffer en venn du ikke har sett på lenge. Vennen din synes du har blitt kjempegod i norsk. Du får et ekstra kast.
29
36
?
Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
B2
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
40
22.10.2021 11:07 8203409264_GiN_arb_o.indd 1,3
Arbeidsbok
3 ISBN 978-82-03-40926-4
od nors
9 788203 409264
God nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
Arbeidsbok
B2
3
God i norsk 3 er en del av læreverket God i norsk. Boka bygger på B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk. © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 4. opplag 2025 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar. Redaktør: Irene Brinch Sand Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Omslag: Fredrik Svanqvist Omslagsillustrasjon: Fræna. Utsikt fra Kvannfjellet, 1990 © Rolf Groven / BONO Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund Tekniske tegninger: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk Papir: 100 g G-print 1,0 Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS ISBN 978-82-03-40926-4 Aunivers.no
NO - 1430
N VA
E MERK
E T
S
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Forord God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk for voksne innvandrere på spor 2 og 3. Læreverket har som mål å føre deltakerne til nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk og består av tekstbok, arbeidsbok, elevnettsted og lærernettsted med digitalbok. Målgruppa er deltakere med B1-nivå i norsk.
Arbeidsboka til God i norsk 3 har mange og varierte oppgaver hvor deltakerne kan øve på å bruke vokabular og strukturer fra tekstboka både muntlig og skriftlig. Den inneholder flere oppgaver til lesetekstene i tekstboka og rikelig med grammatikkoppgaver der man både øver inn og automatiserer ny grammatikk og repeterer kjent grammatikk fra foregående nivåer. Det er også eksplisitte grammatikkforklaringer til hvert tema i arbeidsboka. De muntlige oppgavene legger opp til mye diskusjon og refleksjon rundt emnene i hvert kapittel og gir god øving i å argumentere. «Finn ut mer»-oppgavene gir deltakerne mulighet til å gå mer i dybden på enkelttema, samtidig som de gir trening i å bruke digitale ferdigheter.
Lytteoppgaver Arbeidsboka har lytteoppgaver til hvert kapittel. Tekstene og lyd til dem finnes på lærernettstedet. Lytteoppgavene er lest inn med ulike dialekter.
Leseforståelse Alle kapitlene i arbeidsboka har ekstra tekster med oppgaver som trener leseforståelse.
Modelltekster og skrivehjelp Det er en modelltekst i hvert kapittel av arbeidsboka. Disse tekstene er ment å være gode eksempler på norskprøvebesvarelser. Vokabular og innhold er nøye valgt ut med tanke på at det skal være forbilledlig, men likevel ikke utenfor rekkevidde for deltakerne. Det er også egne rammer med råd om skriving og oppbygging av tekst.
Øve til prøve Hvert kapittel avsluttes med muntlige og skriftlige oppgaver som ligner norskprøven på B1/B2nivå.
Forord
3
Elevnettstedet På elevnettstedet finner deltakerne enda flere oppgaver som øver vokabular, grammatikk, lytteog leseforståelse. Oppgavene er utformet slik at deltakerne kan kontrollere med en gang om de har svart riktig eller feil. Her ligger også lydfiler av alle tekstene fra tekstboka, slik at deltakerne kan lytte til tekstene flere ganger.
Elevnettstedet til God i norsk 3 inneholder dessuten Øve til prøve – en digital ressurs med lytte-, lese- og skriveoppgaver som ligner på norskprøvene på B1/B2-nivå. Her får deltakerne øve på oppgavetypene de møter på norskprøven. Elevnettstedet ligger på Aunivers.no.
Lærernettstedet Lærernettstedet gir læreren tips til hvordan man kan jobbe med tekstene i tekstboka, forslag til undervisningsopplegg og en rekke kopioriginaler med grammatikk- og vokabularoppgaver, autentiske tekster og ekstra oppgaver som gjør det mulig å tilpasse undervisningen. På lærernettstedet er det også utarbeidet tester til hvert kapittel og en noe mer omfattende kapittelprøve etter hvert tredje kapittel.
Alle lyttetekstene, fasit til oppgavene i arbeidsboka og all lyd er også samlet på lærernettstedet. De innleste tekstene i tekstboka er i tillegg lagt inn i «lærerens digitalbok». Dette gjør det enkelt å spille av lyd i timen mens man viser teksten på digital tavle.
Vi ønsker deg lykke til med bruken av God i norsk 3.
Lena Berg Andersen
4
Jannecke Hofset
Hildegunn Klippen
Forord
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
5
Opplæring og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . .
87
5.1
Kommentarer om norsk skole . . . . . . . . . . . .
87
1
Familie og hverdagsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
5.2
Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
1.1
Lykkelandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
5.3
Forventninger og press eller god nok? . .
92
1.2
Fem om familiepolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
5.4
– Og du! Du holder godt kjeft, din idiot! . .
97
1.3
Tigermamma, curlingpappa eller
5.5
«Bare» en lærling, «bare» en elektriker?! 98
helikopterforeldre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
21
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Best av de beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
28
6
Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
6.1
Hele folket i arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.2
Kortere arbeidsuke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
6.3
Sosial dumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.4
1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31
111
2
Norge i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
6.4 Språk på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
2.1
Næringsliv i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
6.5
2.2
Sånn er Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37
sitte i kassa på Kiwi?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
2.3
Integrert i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
2.4
Nøkkelen til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
2.5
Venteværelset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
«Du må vel ha større ambisjoner enn å
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
7
Vår digitale hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7.1
Så feil kan man ta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126
7.2
Storebror ser deg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
51
3
Folkehelse og livsmestring . . . . . . . . . . . . .
52
7.3
Medievaner og kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . 130
3.1
Helsetjenester i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
52
7.4
Så enkelt er det å manipulere . . . . . . . . . . . . 133
3.2
Et blogginnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
57
7.5
Ytringsfrihet eller hets – hvor går
3.3
Pandemien som endret hverdagen . . . . . .
58
grensen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
3.4
Naturlig skjønnhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141
3.5
«Eldrebølgen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
67
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
8
Demokrati og medborgerskap. . . . . . . . . . 145
8.1
Norge – et samfunn der alle får bestemme! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
4
Miljø og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
4.1
Miljødebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
8.2
Valgdeltakelse og stemmerett . . . . . . . . . . . 149
4.2
Når ungdommen må redde verden . . . . . .
75
8.3
Lokaldemokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
4.3
Klimaendringer og klimagassutslipp . . . . .
77
8.4
Politiske partier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
4.4 Fornybare energikilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78
8.5
Republikk eller monarki? . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
Przewalskis hest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
8.6
«Jeg får ikke puste!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
4.5
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164
85
Forord
5
9
Rettsstaten Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
10
9.1
Uskyldig inntil det motsatte er bevist . . . . 167
10.1 Norge og Norden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
9.2
Domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168
10.2 Norge og FN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
9.3
Gangen i en straffesak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172
10.3 Norge, NATO og fredsbevarende styrker 193
9.4 En passende straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174
10.4 «Annerledeslandet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196
9.5
Er det for godt å sitte i norske fengsler? 175
10.5 Norges humanitære rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . 198
9.6
«Jeg hadde ikke eget soverom før jeg
10.6 Et borettslag i Holmenkollåsen. . . . . . . . . . . 201
var 23» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203
Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
Øve til prøve. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
6
Forord
Norge og verden i nyere tid . . . . . . . . . . . . . 185
Kapittel 1
Familie og hverdagsliv
1
Emilie
Ardo
Arild
Miriam
Kaja
Henrik
Gunvor
Lars
Hvem sier dette?
Jeg er takknemlig for at jeg er frisk nok til å leve det livet jeg ønsker. Penger er ikke alt, men det er godt å få dem selv om de brukes opp fort. Jeg synes ordet «lykke» er litt oppskrytt. Det viktigste er å ha det bra i hverdagen. De som kjenner meg, vil nok beskrive meg som veldig sosial og pratsom. Det er viktig å sette pris på goder vi ofte tar som en selvfølge her i landet. Jeg liker det enkle livet uten teknologi og moderne hjelpemidler. Jeg skulle ønske jeg kunne spise sjokolade og is hver dag. Livet mitt fikk en ny betydning da Lise kom til verden.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
7
1.1
Lykkelandet
Da Norge overtok Danmarks førsteplass på lykkestatistikken for noen år siden, reagerte flere dansker: «Noe er galt med denne listen. Norge på førsteplass? Er de klar over hva sigaretter og øl koster?», skrev en av Ekstra Bladets lesere. «Kan man være lykkelig i et land hvor en øl koster så mye?», kommenterte en annen. Kilde: tv2.no
2
Diskuter.
Hva er lykke for deg? Tror dere det stemmer at landene på toppen av lykkestatistikken har lykkeligere innbyggere enn andre land? Hva er felles for landene på toppen av statistikken? Er det mulig å måle lykke? Hvilke av kriteriene i FN-rapporten er viktigst for deg personlig?
3
Finn ut mer.
Søk på internett og finn ut hvilket land som ble kåret til verdens lykkeligste land i år. Hvilke land er topp 5? Hvilken plass kom Norge på? Er det noen overraskelser i statistikken?
4
Sett inn ord og uttrykk fra side 10 til 13 slik at setningene betyr det samme.
A
Vet du at naboen skal flytte snart?
B
Er du
A
Vi må ikke ta det som en selvfølge at vi har likestilling og ytringsfrihet.
B
Vi må ikke ta likestilling og ytringsfrihet
8
at naboen skal flytte snart?
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
.
A
Bestefar er over 80 år, men han har fremdeles god helse.
B
Bestefar er over 80 år, men han er fremdeles
.
A
Du må være takknemlig for det du har.
B
Du må
A
Jeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass vin av og til.
B
Jeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass
det du har.
vin
.
A
Vi er heldige som har alt vi trenger.
B
Vi er
A
Jeg skulle ønske vi var flinkere til å gi til andre i samfunnet vårt.
B
Jeg skulle ønske det var mer
5
Les teksten og velg riktig ord.
som har alt vi trenger.
i samfunnet vårt.
Lykkeland er en TV-serie som er produsert / produksjon / produsere av NRK. Sesong 1 av serien består av / med / om åtte episoder og handler av / fra / om starten på det norske oljeeventyret. Vi får se noen av samfunnsendringene som oljefunnet førte til / med / av seg. Hovedpersonene i serien er ikke virkelige / normale / snille personer, men mange av hendelsene er basert på / til / fra det som faktisk skjedde. Handlingen begynner i 1969, og et amerikanske / amerikansk / Amerika oljeselskap leter etter olje utenfor norskekysten. En av hovedpersonene, Jonathan Kay, jobber for det amerikanske oljeselskapet. Vi møter også de / det / den velstående familien Nyman, mor, far og sønnen Christian som er forlovet / forlovelse / forlover seg med Anna. Hun kommer fra en fattig bondefamilie, men har fått en god jobber / jobb / jobben som sekretær i Stavanger kommune. Den siste hovedpersonen i serien / filmen / TV er Toril. Hun kommer fra en sterkt religion / religiøs / religiøse familie og jobber på hermetikkfabrikken til familien Nyman. Hvis / Mens / Selv om vi blir kjent med disse hovedpersonene, får vi innblikk i det politiske spillet om å utvikle / utvikler / utviklet Stavanger til landets oljehovedstad. Utviklingen fra en liten bedehus-by til en internasjonalt / internasjonal / internasjonale oljeby er slående. Du kan se episode / episoden / episodene på nrk.no.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
9
Grammatikk
Substantiv Substantiv er ord for ting, personer, tilstander eller situasjoner. Det kan være konkrete ting, som vi kan «se», eller abstrakte ting, som vi må tenke oss. et hjerte – en kjærlighet en skole – en kunnskap Både abstrakte og konkrete substantiv deles inn i kjønn og følger de samme grammatiske reglene.
Ubestemt eller bestemt form Reglene for bruk av ubestemt og bestemt form av substantivet kan være en utfordring for mange. De er komplekse, og det finnes mange unntak. Den viktigste regelen er at ny informasjon, eller informasjon som du tror mottaker ikke har kjennskap til, skal være i ubestemt form. Når den nye informasjonen er presentert, blir det kjent informasjon, og man skal bruke bestemt form. Det er nyheter på tv nå. Nyhetene handler om valget. Venner er en stor del av livet mitt. Jeg liker å invitere vennene mine på besøk. Når man snakker om noe generelt eller én av mange, bruker man stort sett ubestemt form. Når det er snakk om noe spesielt eller unikt, brukes stort sett bestemt form. Barn har godt av å gå i barnehage. (barn og barnehage generelt) Barna trives i barnehagen. (de spesielle barna i den spesielle barnehagen) I dag skinner sola. (unik, det finnes bare ei sol) Jeg elsker å være på hytta. (unik, det er snakk om ei bestemt hytte) Det finnes mange andre regler for når man bruker ubestemt og bestemt form basert på ordene som står sammen med substantivet. Etter ord som viser til mengde bruker vi stort sett ubestemt form. Dette er tall og ord som mye, mange, flere, noen og ingen. Hvis man viser til en del av den mengden ved hjelp av preposisjonen av, bruker vi bestemt form. Det er mange barnehager i kommunen. Noen av barnehagene er private. Det finnes flere grunner til et høyt lykkenivå. Mange av grunnene virker litt rare. Vi spilte tre kamper i helga. Vi vant to av kampene, og vi tapte ingen av kampene. Ved bruk av eiendomsord foran substantivet bruker vi ubestemt form. Når eiendomsordet kommer etter substantivet, skal det være bestemt form. Nå begynner min permisjon, for kona mi er ferdig med permisjonen sin. Foreldrene deres setter ingen grenser. Våre foreldre stiller for høye krav. Når vi bruker genitivs-s for å vise eieforhold, har substantivet etter genitiven ubestemt form. Når vi bruker til for å vise eieforhold, står substantivet i bestemt form. Barnas far bor i Trondheim. Faren til barna bor i Trondheim. Småbarnsforeldres hverdag er hektisk. Hverdagen til småbarnsforeldre er hektisk.
10
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
6
Sett inn riktig form av substantivet.
dag Denne uka har jeg hatt mange travle
på jobb. Noen av
har jeg kommet
hjem klokka åtte om kvelden. Jeg blir veldig sliten av å jobbe så lange jeg ha en roligere
, men i morgen skal
og gå tidlig fra jobb. Jeg har nemlig bursdag og skal ha en koselig
sammen med venner og familie. Foreldrene mine kommer også på besøk for å feire min.
liv Man kan ha et godt
uten å være rik. Penger er ikke det viktigste i
!
mitt er kanskje ikke så spennende, men jeg ville ikke byttet med noen. Jeg lever mitt
slik jeg vil, så får andre leve sitt
flere
, så man må gjøre det beste ut av det
langt og godt
. Selv om
klagde hun aldri på
slik de vil. Man kan ikke leve man har. Bestemora mi levde et
hennes var tøft med hardt arbeid og dårlig økonomi,
sitt.
land Kan du fortelle meg litt om det
du kommer fra? Jeg har reist rundt i mange
i verden, og jeg synes alle lære om kulturer i forskjellige
jeg har sett er like spennende. Jeg liker å , og det er spennende å dra til andre
som har annerledes kultur enn mitt eget synes jeg annet
. Selv om noen av
mitt er verdens beste
er fantastiske,
, og jeg kommer aldri til å flytte til et
.
familie min betyr veldig mye for meg. I min ikke vi er som alle andre I men noen av
. Noen
snakker vi om alt. Jeg tror har aldri tid til å være sammen.
til naboen min spiser de middag sammen bare en gang i uka fordi alle er så opptatt, jeg kjenner, spiser sammen hver dag og reiser på hyttetur sammen
nesten hver helg.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
11
1.2
Fem om familiepolitikk
Oda
Helle
Jan
7
Aslaug
Torgeir
Hvem sier dette?
Vi må passe på at det ikke blir for attraktivt å være hjemmeværende. En barnehageplass kan aldri måle seg med mors omsorg og trygghet. Kontantstøtte er en ulempe for mange innvandrerbarn. Myndighetene er så opptatt av likestilling at de tar fra oss muligheten til å velge selv. Selv om jeg skulle ønske at barna hadde færre timer om dagen i barnehagen, er sosialiseringen de får der, helt avgjørende for dem. Barnehage er viktig for barnas utvikling. Det er positivt for både barn og foreldre at staten regulerer fordelingen av permisjon.
8
Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.2 slik at setningene betyr det samme.
A
Jeg støtter ikke dette forslaget.
B
Jeg er
A
Det er ikke statens jobb å bestemme over vår hverdag.
B
Det er ikke staten som skal
12
av dette forslaget.
vår hverdag.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
A
Hun er veldig flink i både språk og matematikk.
B
Hun har gode
A
Det er mye å gjøre når vi har jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.
B
Vi har en
A
Jeg setter pris på at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.
B
Jeg er
A
Heldigvis har vi nok barnehageplasser til nesten alle som trenger det.
B
Heldigvis har vi god
A
Det er vanskelig å få råd til alt man trenger når man jobber deltid.
B
Det er vanskelig å få lønna til å
A
Det er bra for barna å gå i barnehage.
B
Barna har
A
De fleste kvinner ønsker å jobbe også mens barna er små.
B
De fleste kvinner ønsker å være
i både språk og matematikk.
hverdag med jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.
for at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.
.
når man jobber deltid.
å gå i barnehage.
også mens barna er små.
Grammatikk
Enig i – enig med – enige om Vi bruker enig i når vi snakker om en sak. Jeg er enig i avgjørelsen. Jeg er enig i at vi må gjøre dette. Jeg er enig i det som ble bestemt på møtet. Vi bruker enig med d når vi vil uttrykke at noen har samme mening som en eller flere andre personer. Jeg er enig med deg. Mette er alltid enig med sjefen. Er du enig med meg? Vi bruker enige om når vi vil uttrykke at flere personer har samme mening. Vi er enige om at grammatikk er viktig. Jonas og Lise ble enige om å gå på kino. Alle er enige om at dette er litt vanskelig.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
13
9
Sett inn i, med eller om.
Vi er alle enige
at vi skal gjøre
vårt beste, men jeg kan være enig at oppgaven er vanskelig. Jeg er dessverre ikke enig deg denne gangen. Du er alltid enig
Silje! Hvorfor
er du aldri enig
meg?
Vi klarer aldri å bli enige
hva vi
skal gjøre. Er du enig
at vår klasse er
den beste klassen på skolen? Alle i klassen ble enige
å arrangere en sommerfest.
Nå husker jeg ikke helt hva vi ble enige Jeg er ikke helt enig
.
læreren. Jeg er enig
at lekser er viktig,
men læreren synes visst det er det viktigste i hele verden, og det er jeg ikke enig
.
10 Hva mener dere? Sett kryss og diskuter. Forklar hvorfor du er enig eller uenig. Påstand
Enig
Fritid er ikke så viktig hvis man trives på jobben eller med studiet. Fritid er en forutsetning for å ha et godt liv. Fritid er noe de fleste nordmenn er for opptatt av. Fritidsaktiviteter for barn er unødvendig. Barn bør være hjemme med foreldrene til de fyller tre år. Familiepolitikken i Norge er for sjenerøs. Barnetrygden bør økes. Barnetrygd bør være bare for familier med dårlig råd. Barnehage bør bli obligatorisk for alle barn. Dagens foreldre er for lite sammen med barna sine.
14
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Uenig
Usikker
11 Finn argumenter for og mot påstanden. Eksempel: Påstand: Kontantstøtten bør fjernes For
mot
Kontantstøtten bidrar til at flere mødre blir hjemme i stedet for å jobbe.
Det er viktig å ha tid sammen med barna når de er små.
Det er viktig at flest mulig er i jobb og betaler skatt. Det er bedre for barn å gå i barnehage enn å være hjemme hele dagen. Barn som ikke går i barnehage, får ikke utviklet språk og sosiale ferdigheter like godt hjemme. Det bør ikke lønne seg å være hjemme. Det bør alltid lønne seg å jobbe.
Foreldre bør få mulighet til å velge selv. Det er ikke rettferdig at staten skal bestemme hva som er best for hver enkelt familie. Det er ikke bra for små barn å være borte fra foreldrene mange timer hver dag. Barnehage passer ikke for alle. Med kontantstøtte kan man for eksempel ha en barnepasser hjemme hos seg selv og få mindre stress i hverdagen.
Kontantstøtten hindrer likestilling fordi det nesten alltid er kvinner som er hjemme med barna.
Gjør det samme med en av disse påstandene: «Småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.» «Foreldre bør få lov til å bestemme selv hvem som skal være hjemme med barna.» «Barn bør ikke gå i barnehage før de er tre år.» «Det er viktig at fedre er like mye sammen med barna som mødre er.» Påstand: For
mot
Diskuter påstandene i par eller grupper. Bruk gjerne noen av disse setningsstartene: Jeg kan være enig i at ..., men samtidig må vi huske at ... Jeg er faktisk helt uenig med deg. Slik jeg ser det, ... Det er også viktig å tenke på ... På den ene siden ..., men på den andre siden ...
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
15
Skriftlig
Innledning
Hoveddel
Avslutning
Når man skal skrive en saktekst, er det en del grunnleggende elementer man bør tenke på. For å være leservennlig bør teksten begynne med en tittel som viser hva som er tema i teksten, og den bør deles inn i innledning, hoveddel og avslutning. Tittelen kan for eksempel være et spørsmål, som her:
Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre? Innledningen skal gi en kort presentasjon av temaet i teksten. I innledningen kan du kort informere om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet. Du kan også uttrykke din mening om spørsmålet eller temaet allerede i innledningen, slik som her:
I Norge er det vanlig at begge foreldrene jobber fulltid fra barna er små. Dermed er de fleste barn i barnehage i minst åtte timer hver dag. Etter min mening har barn godt av å gå i barnehage, for de lærer mye der. Likevel synes jeg at de fleste barn har for lange dager i barnehagen. Jeg mener derfor at småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre. I hoveddelen bør man ha minst to avsnitt der man presenterer synspunktene sine. Det kan lønne seg å ikke skrive om for mange synspunkter, men heller skrive utfyllende om hvert synspunkt. Det gjør man ved å presentere argumenter som støtter opp om synspunktene. Man kan også trekke fram ett eller to motargumenter mot synspunktet, men forklare hvorfor man likevel mener eget synspunkt er riktig:
Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten. 16
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Deretter bør man skrive en avslutning der man for eksempel oppsummerer noen av de viktigste argumentene og gir en konklusjon. Avslutningen bør være kort, og man bør ikke presentere nye momenter eller synspunkter i avslutningen.
For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida. 12 Skriv innledning. Velg 1–3 av spørsmålene nedenfor og skriv korte innledninger på 50–70 ord. Skriv gjerne en passende tittel også. Deretter kan dere sammenligne med andre som har valgt samme spørsmål. Hvordan har dere valgt å presentere sakene? Hva er forskjellig? Hva er likt? Hva kan gjøres annerledes eller bedre? • Er penger viktig for å være lykkelig? • Er det viktig å bo nær naturen for å ha et godt liv? • Bør barnehage bli obligatorisk? • Hvor viktig er det at foreldre følger opp barnas aktiviteter? • Hvilken rolle spiller sosiale medier i ungdommers liv? Eksempel på nyttige strukturer som du kan bruke i innledningen: «Det er i dag mye diskusjon om ...» «I dag vil jeg sette søkelys på ...» «I dagens samfunn er det ...» «Det er delte meninger om ...» «Noen påstår at ..., mens andre hevder at ...» «Man kan spørre seg om ...» «Er det slik at ...?»
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
17
Grammatikk
Bindeord Bindeord er ord som binder sammen setninger, setningsledd eller avsnitt. Det kan være konjunksjoner, adverb, subjunksjoner, preposisjonsuttrykk eller andre fraser. Bindeordene viser hvilket forhold det er mellom de ulike delene av teksten og gjør at teksten får en mer logisk sammenheng. Her er noen vanlige bindeord og eksempler på hva de kan brukes til: og, dessuten, også, i tillegg – viser at det kommer mer informasjon eller et tillegg. for eksempel, for å illustrere, for å utdype – gir et eksempel eller en utdypning. i likhet med, på samme måte, slik som – sammenligner noe som er likt. likevel, men, derimot, tvert imot, imidlertid, selv om – viser en motsetning/kontrast. derfor, for, fordi, siden, på grunn av – viser et årsaksforhold. først, deretter, til slutt, for det første/andre/tredje – viser en sammenheng i tid eller rekkefølge. for å oppsummere, kort fortalt, med andre ord, avslutningsvis – viser at det kommer en konklusjon eller oppsummering.
13 Les modellteksten. Marker bindeordene og diskuter hvilken funksjon de har.
Modelltekst
Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre? Innledning: Kort presentasjon av tema/ bakgrunn
I Norge er det vanlig at begge foreldrene jobber fulltid fra barna er små. Dermed er de fleste barn i barnehage i minst åtte timer hver dag. Etter min mening har barn godt av å gå i barnehage, for de lærer mye der. Likevel synes jeg at de fleste barn har for lange dager i barnehagen. Jeg mener derfor at småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.
Hoveddel: Argumenter for synspunktet
Mange foreldre har lang reisevei til jobben og må levere barna lenge før de begynner på jobb selv. På hjemveien er det ofte kø slik at de kommer til barnehagen rett før stengetid. Dette gjør at barna får flere timer i barnehagen enn foreldrene er på jobb, og det er slitsomt for små barn å være i barnehagen i 8–10 timer hver dag. Selv om de har det bra der, er det mye lyd og mange mennesker å være sammen med, så barna er ofte veldig slitne når de kommer hjem. Jeg mener derfor at barna bør ha kortere dag i barnehagen, for eksempel fra 9 til 15.
18
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Argument 1
Avslutning: Oppsummering eller konklusjon
I tillegg tror jeg at småbarnsforeldre får en bedre hverdag med kortere arbeidsdag. Mange foreldre stresser mye, og de får dårlig samvittighet når de får lite tid sammen med barna sine. I likhet med barna blir foreldrene også trøtte og slitne etter en lang dag. Først må de kanskje i butikken og handle mat etter jobb, så skal de lage middag, og til slutt er det nesten ikke noe igjen av dagen. Hvis arbeidsdagen blir kortere, får foreldrene både mer energi og mer tid sammen med barna.
Argument 2
Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten.
Motargument, svar på motargumentet
For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida.
14 Tekstoppbygging og innhold Hvordan presenteres problemstillingen i innledningen? Hva mener forfatteren? Hvilke argumenter finner du i teksten som støtter forfatterens synspunkt? Er det noen motargumenter? Hvilke? Hvordan svarer teksten på motargumentene? Hva er konklusjonen?
15 Skriv selv. Skriv en tekst med samme problemstilling, men motsatt konklusjon, eller velg en av påstandene fra oppgave 12 og skriv din mening. Du kan gjerne bruke argumenter eller ord og uttrykk fra tekst 1.2 i tekstboka.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
19
Grammatikk
Substantiv uten ubestemt artikkel Når vi snakker om personers yrker, nasjonalitet og roller, pleier vi ikke å bruke artikkel. Hvis vi har et adjektiv sammen med slike substantiv, må vi bruke artikkel. Det samme gjør vi når substantivet er objekt i setningen. Hun er lærer. Æ Hun er en flink lærer. Han er italiener. Æ Han er en vakker italiener. Jeg er muslim. Æ Jeg er en moderne muslim. Er du pensjonist? Æ Er du en aktiv pensjonist?
Jeg er gift med en lærer. Hun er forelsket i en italiener. Jeg kjenner en muslim fra Irak. Kjenner du en pensjonist?
Substantiver som beskriver en mengde, har heller ikke ubestemt artikkel. Jeg liker kaffe med melk. Vil du ha en kopp kaffe med melk? Vi skal ha ris til middag. Jeg spiser ei skål med ris til middag. Drikk vann, sier legen. Jeg drikker et glass vann hver morgen. Vi bruker ikke ubestemt artikkel når verb og substantiv er tett knyttet sammen og beskriver hverdagslige og vanlige situasjoner og handlinger: Han spiller gitar. Vi spiser middag klokka fem. De pleier å gå på kino. Hun liker å gå tur.
16 Sett inn ubestemt artikkel der det er nødvendig. Han er
baker, og i går bakte han
kake med
vaniljekrem og sjokoladeglasur. Broren min er
fisker, og han er gift med
Det er ikke lett å være
sykepleier.
tenåring. Dattera mi var
rolig
tenåring. Bruker du
melk og
Kan du spille
sukker i kaffen?
fiolin? Nei, men jeg har
gammel fiolin
liggende. Vi pleier å reise på
ferie om sommeren, men ikke i år.
Vi skal ha
rolig ferie her hjemme.
Når jeg får
førerkort, skal jeg kjøpe
Han er og i Han elsker å se
20
kristen, og hun er
liten bil. Jeg elsker å kjøre muslim. Derfor skal de gifte seg både i
moské. fotball på TV, men han har aldri tatt i
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
ball selv.
bil. kirke
17 Sett inn riktig form av substantivet. permisjon I gamle dager var det bare mødrene som hadde
. Nå deles heldigvis
mellom mor og far. Konas min
var lenger enn
. Jeg gleder meg til å ha pappa-
uke begynner
. I neste
min.
barnehageplass Heldigvis er det ikke for få
i kommunen. Vi har søkt om en i nærheten og håper at vi får det, men jeg har hørt om en familie som
måtte kjøre mange mil hver dag fordi det ikke var ledige kunne ikke takke nei til
i nærheten. De
, men heldigvis fikk de en i nærområdet året etterpå.
aktivitet Hvilke
driver du med på fritida?
varierer med årstida. Den
jeg liker aller best om sommeren, er å kjøre
motorsykkel. Dessverre er den De Men hoved-
mine
ikke så bra om vinteren. jeg liker best om vinteren, er puslespill og boklesing. min hele året er å følge opp alle
til barna. Som du forstår, er det mye arbeid med barnas
.
1.3 Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre? 18 Hva slags foreldretype passer best til disse utsagnene? Les tekst 1.3 og sett inn passende foreldretype ved siden av utsagnene nedenfor.
«Jeg tror sønnen min på 15 liker at jeg holder meg unna livet hans og ikke bryr meg så mye om hva han driver med. Man må gi barna tillit til å erfare ting selv.»
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
21
«Dattera mi har aldri kranglet med noen, og jeg prøver å beskytte henne mot konflikter og problemer mens hun er barn.»
«Jenta mi fikk ikke spille på forrige håndballkamp, og det syntes vi var skikkelig urettferdig! Jeg tok opp telefonen og ringte rett til treneren hennes rett etter kampen, for dette kan vi ikke finne oss i.»
«Latskap er det verste jeg vet. Unger i dag må få litt motstand og forstå at ikke alt kommer gratis. Hvis ikke får de seg en overraskelse når de blir voksne.»
«Mamma er skikkelig kul! Hun lar meg få være i fred og bryr seg ikke så mye om når jeg kommer hjem om kvelden. Alle vennene mine er misunnelige på meg, som ikke har innetider. Men noen ganger skulle jeg ønske hun var litt mer nysgjerrig på hva jeg driver med.»
«Mamma og pappa er alltid tålmodige med meg, og det er fint å vite at jeg kan spørre dem om råd hvis jeg har problemer med noe. De kan så mye, og de kan svare på nesten alt jeg spør om!»
«Jeg laget aldri en middag før jeg flyttet hjemmefra som 19-åring, og skittentøyet bare forsvant fra rommet mitt uten at jeg løftet en finger. Jeg tenkte aldri over alt mamma og pappa gjorde for meg da jeg bodde hjemme, men som voksen forstår jeg at jeg har gått glipp av viktig lærdom.»
19 Lag egne setninger med disse uttrykkene. å dukke opp å ha kontroll over til enhver tid å ordne opp å anstrenge seg å sette grenser (for) å vise respekt (for) stikk motsatt av frie tøyler å (ikke) blande seg
22
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
20 Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.3 slik at setningene betyr det samme. A
Hun hadde klare og tydelige mål for framtida.
B
Hun hadde høye
A
Han har fulgt med meg gjennom hele livet.
B
Han er min tålmodige
A
Kona hans hadde stor suksess med bøkene hun skrev.
B
Kona hans var en
A
Faren min var veldig bekymret for meg og passet litt for mye på meg da jeg var liten.
B
Faren min var veldig
A
Jeg har problemer med å bestemme meg og ta viktige valg.
B
Jeg har problemer med å
A
Sønnen min fikk det samme navnet som bestefaren min.
B
Sønnen min er
A
Hun fikk lov til å gjøre akkurat som hun ville med det prosjektet.
B
På det prosjektet fikk hun
A
Han gjorde det på en helt annen måte enn det han fikk beskjed om.
B
Han gjorde det
A
Jeg forventer ganske mye av meg selv.
B
Jeg
.
.
forfatter.
.
.
bestefaren min.
.
av det han fikk beskjed om.
til meg selv.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
23
Leseforståelse
Familiekoden I tv-programmet «Familiekoden» møter vi familier der foreldrene har valgt ulike oppdragelsesstiler. Familiene blir fulgt tett i hverdagen av et kamerateam mens de får morsomme og krevende oppgaver. I etterkant får foreldrene se filmopptak av både seg selv og de andre. Dette fører til både gode diskusjoner og sterke følelser rundt hvordan man tar ulike valg som foreldre. Psykolog Reidar Hjermann er ekspert og rådgiver i programmet. Hjermann er spesialist i barne- og ungdomspsykologi og var dessuten barneombud i en lang periode på 2000-tallet. Han håper at han med sin medvirkning i «Familiekoden» kan bidra til økt kunnskap om barns oppvekst. «Vi mennesker er flokkdyr og lærer best når vi kan speile oss selv i det vi ser», sier Hjermann, og forteller at serien gir oss innblikk i et mangfold av hverdagssituasjoner i ganske ulike barnefamilier. Dette gjør at foreldre som følger serien, kan gjenkjenne egne utfordringer og samtidig lære mer om foreldrerollen. Det er delte meninger om det å eksponere barn i et program om barneoppdragelse, men psykologen understreker at både barn og foreldre som deltar i programmet, blir godt ivaretatt. De skal oppleve flere fordeler enn ulemper ved det å være på tv. Programleder for «Familiekoden» er Katrine Moholt, kjent fra populære tv-programmer som «Jakten på kjærligheten» og «Skal vi danse». Moholt er selv trebarnsmor og røper at hun også har lært mye om egen foreldrestil i løpet av innspillingsperioden. To av barna hennes har flyttet hjemmefra, og de klarer seg veldig bra. Derfor tenkte hun på forhånd at hun hadde knekt «foreldrekoden». Likevel føler hun at hun har blitt en bedre mor av å medvirke i programmet. Ved å velge riktige ord møter hun for eksempel konflikter og raseriutbrudd på en bedre måte enn før. I programmet vises flere konkrete måter å snakke med barna på. Man får også tips til hva man kan gjøre i utfordrende situasjoner for å gjøre hverdagen enklere – for eksempel når barna skal i barnehagen og ikke vil kle på seg. Ifølge Reidar Hjermann er det spesielt én ting foreldre aldri bør gjøre: «Kjefting er jo noe som mennesker har holdt på med i tusenvis av år. Det har aldri virket, så det kan vi like gjerne slutte med», slår han fast.
21 Finn ord i teksten som betyr omtrent det samme som ordene nedenfor. vanskelige
beskyttet
etterpå
avslører
deltakelse
mange tusen
vise fram
24
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
22 Hvilke av påstandene er riktig? Sett kryss. Psykolog Reidar Hjermann er programleder for «Familiekoden». I programmet møter vi familier som oppdrar barn på forskjellige måter. Det er mange ulike skuespillere i programmet. Psykologen sier at barna blir for mye eksponert i serien. Katrine Moholt har vært programleder for flere kjente tv-programmer. Katrine Moholt har to barn. Programlederen synes at hun har lært noe selv av tv-serien. Reidar Hjermann mener at det kan være nødvendig å kjefte av og til.
23 Les teksten og diskuter. Kan foreldre lære noe av å se tv-serier som «Familiekoden»? Kan det være noe problematisk ved å vise barn i ekte situasjoner der de er sinte eller frustrerte? Er dere enige i at kjefting ikke fungerer? Del deres beste råd om barneoppdragelse.
1.4 Best av de beste 24 Les tekst 1.4 og svar på spørsmålene. Hvorfor valgte Martin å gi seg med fotballen? Hva mener Åse er grunnen til at Martin ikke ble så fotballinteressert som Jørgen? Hva mener Arne er viktig for å utvikle talenter innen fotballen? Hvorfor mener Åse at det er feil å toppe lagene for tidlig? Hva mener Åse og Arne når det gjelder penger og idrett? Hva gjør laget for å få penger til å reise på turneringer?
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
25
25 Janteloven. Bruk internett og snakk sammen. Finn først janteloven i sin helhet og les den. • Passer janteloven inn i dagens samfunn, eller er den gammeldags og utdatert? • Har dere personlig merket noe til janteloven i Norge? Kom med eksempler. • Er det mer akseptert å skryte av seg selv nå til dags enn det var før? • Er det mer akseptert å skille seg ut nå i dag? • Hvordan mener dere begrepet «annerledes» defineres i Norge i dag – hvem er «annerledes»?
26 Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.4 slik at setningene betyr det samme. A
En gang i framtida skal jeg bli en berømt skuespiller.
B
skal jeg bli en berømt skuespiller.
A
Dessverre måtte hun slutte med dans som tjueåring.
B
Dessverre måtte hun
A
Treneren tar bare med de beste på laget når det er kamper.
B
Treneren
A
Det er ikke lett å gjøre det bra i toppfotball.
B
Det er ikke lett å
A
Hun tenker på en annen måte enn meg.
B
Hun har en annen
A
Dattera mi vil helst tilbringe tid med venner hele tida.
B
Dattera mi vil helst
A
De så tidlig at han kom til å vinne.
B
Han
A
Han er ikke redd for å være litt annerledes.
B
Han er ikke redd for å
26
med dans som tjueåring.
når det er kamper.
i toppfotball.
.
venner hele tida.
tidlig som en vinner.
.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Bruk ordene og uttrykkene fra oppgaven ovenfor og lag nye setninger med dem.
Grammatikk
Verb, substantiv eller adjektiv? Ord som ligner på hverandre, har ofte samme opprinnelse, men tilhører forskjellige ordklasser. Dette gjelder ofte verb, substantiv og adjektiv. For eksempel er variasjon et substantiv, variere er et verb og varierende er et adjektiv. Det er viktig å velge riktig ordklasse for at setningen skal bli riktig.
27 Sorter ordene i riktig kolonne.
permisjon, forstå, deltaker, lykkelig, motstander, omsorgsfull, frihet, kombinere, leve, frivillig, lykkes, hjelpsom, tillit, tillitsfull, økonomi, livlig, økonomisk, forståelsesfull, redusere, forklare, liv, deltakelse, forklaring, forståelse, kombinasjon, reduksjon, delta, lykke, deltakende
Verb
Substantiv
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Adjektiv
27
28 Sett inn riktig ord i riktig form. Husk infinitivsmerke eller artikkel der det er nødvendig. redusere, reduksjon, redusert Noen ønsker
pappapermisjonen. De vil at den skal være
sammenlignet med mammapermisjonen. En slik
vil ikke være positivt for likestillingen.
leve, liv, livlig Når mange barn er sammen i barnehagen, kan det bli bare
. Vi har
, så det bør vi
til beste for oss selv og andre.
lykkes, lykke, lykkelig Alle ønsker å være søker
, men det er ikke alltid man
selv om man
.
forstå, forståelse, forståelsesfull Jeg
ikke hvorfor folk er så opptatt av lykke, men jeg prøver å møte de fleste med . Selv om jeg ikke alltid er enig med andre, prøver jeg å være
.
kreve, krav, kravstor Noen mennesker er
og
hvorfor noen kommer med så mange
mye av samfunnet. Jeg forstår ikke .
1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?» 29 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil. Riktig Ungdom med mye press på skolen blir mer deprimerte. Lav selvtillit når det gjelder utseende, henger ikke sammen med depresjon. Et hverdagsmenneske er et menneske som representerer gjennomsnittet. Man kan bli avhengig av å være flink. Fastlegen i artikkelen vil flytte oppmerksomhetne over på ungdommenes prestasjon. Fastlegen mener at det er bra å kunne motivere seg etter motgang. Det er bare andres forventninger som gjør ungdom slitne.
28
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
Feil
30 Sett inn ord fra tekst 1.5 slik at betydningen blir lik. stor fart
høy
publisere til mange på en gang begynne å gråte
ta til
vanlig sette pris på en forandring av hvordan vi tenker
en
ha suksess
være
ikke like hvordan man ser ut
være misfornøyd med
ha for mye press
være
man blir avhengig av det
det er
bli flyttet fra elitelaget til B-laget
bli
ha en særegen stilling
være i en
til B-laget
helt utenom det vanlige tegn på depresjon
symptomer
smart middels, midt på treet
31 Skriveoppgave Skriv et brev til jenta som fastlegen i tekst 1.5 forteller om. Hva vil du si til henne? Hva tror du vil være annerledes når hun er litt eldre? Hvilke råd vil du gi henne?
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
29
Lytteoppgaver 32 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved riktig svar. A
Hva får vi vite om familiepolitikk i europeiske
B
Hva forstår vi av nyhetsmeldingen?
land?
Kvinner som er gift med toppledere, blir oftere
Norge har lengst mødrepermisjon.
skilt.
Storbritannia og Irland er blant de fem beste
En svensk undersøkelse viser at det er
landene.
risikofylt å klatre i stiger.
Norge, Sverige og Island har pappapermisjon
1900 toppledere har blitt skilt det siste året.
og mange barnehageplasser.
Det er større sjanse for skilsmisse i ekteskap
Estland og Ungarn har ikke så lang
der kvinnen har bedre jobb enn mannen.
fødselspermisjon som Norge.
33 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved de påstandene som er riktige.
Lytte
A
Mer enn ni av ti foreldre er fornøyd med 93 prosent av foreldre med barnehagebarn er
barnehagen.
misfornøyd med barnehagen.
De fleste foreldre er ikke fornøyd med maten i
10 prosent av foreldrene er ikke fornøyd med
private barnehager.
maten i barnehagen.
Foreldrene er mest fornøyd med maten i
Foreldre med barn i private barnehager er
offentlige barnehager.
mindre fornøyd med barnehagen. B Ett av fem barn går ikke i barnehage.
Stortingsrepresentanten tror ikke alle foreldre
Ett av fem barn har rett til gratis barnehage.
vet at ordningen finnes.
Nesten en femdel av barn som kan få gratis tid
Stortingsrepresentanten sier til
i barnehage, går ikke i barnehage.
Kunnskapsdepartementet at ordningen bør
Venstres stortingsrepresentant mener at
avsluttes.
ordningen er for dyr.
34 Lytt til samtalene og sett kryss ved riktig svar. A
30
B
Hva sier kvinnen om Henriette?
Hva er riktig?
Henriette har fødselspermisjon.
Mona er flink i håndball.
Henriette er veldig sliten.
Foreldrene synes Mona har for mange
Hun er imponert over at Henriette jobber
fritidsaktiviteter.
allerede.
Foreldrene er opptatt av at Mona skal prestere
Hun tror ikke Henriette har lyst til å være
godt.
hjemme.
Det er ofte dugnad for turnforeningen.
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
F
C Hva uttrykker gutten?
Hva forstår vi av samtalen?
Han kommer til å gå på festen uansett.
Mannen er en erfaren lærer.
Han vil ikke misbruke tilliten til foreldrene sine.
Mannen synes at dattera fikk en urettferdig
Foreldrene hans bryr seg ikke om han går på
karakter.
festen.
Kvinnen er skuffet over dattera.
Han kommer til å lyve til foreldrene sine.
Kvinnen vil ordne opp selv.
D Hva forstår vi av samtalen?
G Hva forstår vi av samtalen? Adrian deltar i lagidrett og andre aktiviteter i
Kvinnen vil gjerne bli boende i byen.
fritida.
Kvinnen ønsker å flytte.
Foreldrene synes Adrian sover for mye.
Mannen synes de har høye utgifter.
Foreldrene synes Adrian har for lite kontakt
Lytte
Mannen har bestemt seg for å flytte.
med venner. E
Hva forstår vi av samtalen?
Moren er glad for at Adrian er fysisk aktiv.
Mannen liker å kjøre bil. Kvinnen har flere barn. Barna til mannen har mange aktiviteter. Barna til kvinnen trener mye.
Øve til prøve 35 Muntlig. Uttrykke synspunkter og meninger (individuell), B1 Fortell hva du synes er viktig for å oppdra barn på en god måte. Forklar hvorfor.
36 Muntlig. Utveksle synspunkter og meninger (samtale), B1–B2 Snakk sammen om dere synes at kultur og fritidsaktiviteter er viktig for å ha et godt liv. Forklar hvorfor / hvorfor ikke. Øve til prøve
37 Muntlig. Argumentere (individuell), B2 Si hva du synes om disse påstandene, og begrunn meningene dine. Påstand A: Alle par bør bo sammen før de gifter seg. Oppfølgingsspørsmål: •
Hvordan tror du det å bo sammen før man gifter seg kan påvirke forholdet?
•
Tror du det kan være en sammenheng mellom samboerskap og skilsmisser?
•
Er det egentlig nødvendig å gifte seg, synes du?
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
31
Påstand B: Foreldre bør bruke mer tid sammen med barna sine. Oppfølgingsspørsmål: •
Hvor viktig er organiserte fritidsaktiviteter for barn og voksne?
•
Hva bør barnehage og skole ha ansvar for, og hva bør foreldre ha ansvar for når det gjelder barneoppdragelse?
•
Har foreldre generelt mindre tid til å være sammen med barna sine nå enn før, tror du?
38 Skriftlig. Uttrykke egne meninger (80 ord eller mer), B1–B2 Idrettslaget til barnet ditt har økt medlemsavgiften flere ganger de siste årene, og nå har du fått varsel om at den skal gå opp igjen. Skriv en e-post til lederen i idrettslaget og forklar hvorfor det er viktig at medlemsavgiften ikke øker.
39 Skriftlig. Argumentere (ca. 250–350 ord), B2 Du skal svare på enten oppgave A eller oppgave B. Presenter saken kort. Ta stilling til spørsmålet, og argumenter for ditt syn. A Bør barn få bestemme hvor de skal bo hvis foreldrene skilles? Ifølge norsk lov skal foreldrene lytte til barna i forbindelse med hvor barna skal bo etter en skilsmisse. Øve til prøve
Noen mener at det er viktig å lytte til barna, og at de må få lov til å ta avgjørelser som angår deres egen hverdag. Andre mener at et slikt valg stiller barna i en vanskelig situasjon, og at det å måtte prioritere mellom foreldrene er noe barna bør få slippe å ta stilling til. B Bør barn og unge være mer sammen med foreldrene sine og mindre sammen med venner? I dagens samfunn, der både mor og far jobber, er barna i barnehagen eller på skolen i mange timer hver dag. Etterpå er de ofte på fritidsaktiviteter, slik at kontakten med foreldrene blir enda mindre. Noen mener at dette er bra med tanke på sosialisering inn i samfunnet, mens andre mener at det først og fremst er sammen med foreldrene at barna sosialiseres.
32
Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv
19
30
?
Du snakker med kollegaer i pausen, men du vet ingenting om nyhetene, seriene og kjendisene de snakker om. Gå tilbake fire felt.
35
Du snakker engelsk i alle pauser og på fritida. Stå over to kast.
?
Du tok ei uke ekstra ferie fra norskkurset og mistet et helt kapittel. Stå over et kast og les det du har gått glipp av.
14
3
Berg Andersen, Hofset og Klippen
2
15
18
31
34
?
Du prøver å imponere med å bruke avansert vokabular, men du bruker uttrykkene helt feil. Flytt tilbake til felt 13.
?
B2-spillet 1
START
16
?
Du hører på en podkast hver dag og begynner å bli mye bedre i lytteforståelse. Flytt fram til felt 19.
17
32
33 Du ser på et debattprogram på tv og forstår alle argumentene de bruker. Flytt fram til felt 36.
4
21
28
6
11
22
?
?
Du ser en norsk film uten undertekst, men forstår likevel alt som blir sagt. Flytt fram til felt 27.
27
38
Du har fått jobb og blitt godt kjent med dine norske kollegaer. Flytt fram til felt 9.
7
9
Stå over et kast mens du retter substantivfeil i den siste skriveoppgaven din.
8
?
Du har lest din første roman på norsk. Flytt to plasser fram.
25
24
10
?
Du har kommet for seint på norskkurs tre ganger på rad. Rykk et felt tilbake.
23
26
39
MÅL Gratulerer, du har bestått B2prøven!
Snakkekort og instruksjoner til dette B2-spillet finner du på lærernettstedet.
Du våkner om morgenen og innser at du har drømt på norsk. Gå direkte til mål.
37
Du slutter å jobbe med norsk fordi du tenker at du har lært nok. Rykk tilbake til start.
?
Du har lært mange nye ord og uttrykk i pausepraten med kollegaer på jobb. Flytt fram til felt 15.
12
5
God i norsk 3
?
Du ser på Dagsrevyen og forstår alt som blir sagt. Rykk fram to plasser.
13
20
?
Du treffer en venn du ikke har sett på lenge. Vennen din synes du har blitt kjempegod i norsk. Du får et ekstra kast.
29
36
?
Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
B2
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
40
22.10.2021 11:07 8203409264_GiN_arb_o.indd 1,3
Arbeidsbok
3 ISBN 978-82-03-40926-4
od nors
9 788203 409264