Issuu

Læreverket dekker nivået B1 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012). Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 og spor 3. God i norsk 2 består av • tekstbok • arbeidsbok

Berg, Hofset og Klippen

God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk.

• elevnettsted med lyd, videoer, drilloppgaver og norskprøvetrening • et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd og videoer • digitalbok

Jannecke Hofset har lang erfaring som lærer i norsk for voksne innvandrere ved Ålesund voksenopplæringssenter. Hun har bred erfaring både som fagkonsulent, foredragsholder og skriftlig sensor på norskprøvene. Jannecke fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

Hildegunn Klippen har lang erfaring fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand, først som norsklærer på spor 2 og 3 og deretter som avdelingsleder for norskavdelingen siden 2010. Hildegunn har skrevet God i norsk 2 og var konsulent for God i norsk 1.

God i norsk 2

Lena Berg jobber som norsk- og engelsklærer ved Elverum læringssenter og har mange års erfaring fra Oslo Voksenopplæring. Hun har bred erfaring som foredragsholder, blant annet i temaet «vurdering for læring i andrespråkklasserommet». Hun er også skriftlig sensor på norskprøvene. Lena fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.

od nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen ISBN 978-82-03-40464-1

Tekstbok

9 788203 404641

8203404641_God_i_norsk2_o.indd 1,3

29.08.2023 10:22

God nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Tekstbok

God i norsk 2 er en del av læreverket God i norsk. Læreverket dekker nivået B1 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2018 1. utgave / 8. opplag 2025 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktør: Irene Brinch Sand Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist Omslag: Fredrik Svanqvist Omslagsbilde: Rolf Groven, Den norske dråpen, 1991. Copyright Rolf Groven/ BONO Bilderedaktør: Nina Hovda Johansen og Hege Rødaas Aspelund Fotograf: Marit Brunstad Tekniske tegninger: Irene Løhre Illustrasjoner: Karine Haaland Kart innside omslag: Elisabeth Talén Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk Papir: 100 g G-print Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

NO - 1430

N VA

E MERK

E T

ISBN 978-82-03-40464-1 www.aschehoug.no

Forord God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk for innvandrere som jobber mot B1-nivå. Læreverket dekker B1-nivået i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012). Målgruppa for God i norsk 2 er deltakere på spor 2 og 3 som har A2-nivå i norsk, og jobber mot B1-nivået. Læreverket gir deltakerne oppdatert kunnskap om det norske samfunnet, og de møter språket gjennom ﬂere ulike teksttyper. God i norsk 2 består av tekstbok, arbeidsbok, elevnettsted med drilloppgaver, norskprøvetrening, lyd og videoer, digitalbok og lærernettsted med mange ekstraoppgaver, bilder, undervisningstips og spill. God i norsk 2 tekstbok har tydelig og eksplisitt fokus på grammatikk i tillegg til repetisjon av vokabular og grammatikk i tekstene. Kapitlene inneholder dialoger, fortellende tekster, faktatekster og autentiske tekster. Grammatikkbokser og ordforklaringer i margen ved tekstene gjør grammatikk og ordforråd lettere tilgjengelig for deltakerne. Muntlige oppgaver til alle tekster bidrar til at deltakerne kan øve inn ord og uttrykk gjennom mye muntlig aktivitet. Hvert kapittel starter med førlesebilder, som kan brukes for å hente fram deltakernes bakgrunnskunnskap og øve dem i å beskrive hva de ser. Arbeidsretting er godt ivaretatt i verket ved at tre kapitler er viet temaet arbeid, og ved at ﬂere av de øvrige kapitlene har fokus på det å ha jobb.

Forord

Hvert kapittel avsluttes med en ordliste der nye ord og uttrykk i tekstene er forklart. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste. Arbeidsboka har varierte oppgaver som gir deltakerne øving i leseforståelse, vokabular, strukturer og grammatikk. Det er lytteoppgaver og norskprøvetrening til slutt i hvert kapittel i arbeidsboka. Elevnettstedet inneholder varierte oppgaver til hvert kapittel. Oppgavene gir øving i vokabular, grammatikk, lytteforståelse og leseforståelse. Her har deltakerne i tillegg gratis tilgang til videoer og lyd til tekstene i boka. En egen del av elevnettstedet omfatter norskprøvetrening, «øve til prøve», slik at deltakerne kan øve på lytting og lesing til norskprøven. Lærernettstedet har undervisningstips, tilleggsoppgaver, kapittelprøver og sjekklister, fasit til arbeidsboka, modelltekster, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. Her ﬁnnes også alle illustrasjonene fra tekstbok og arbeidsbok. Lærernettstedet vil være en god hjelp til diﬀerensiering og tilpassing fordi det inneholder ekstra tekster og oppgaver med ulik vanskegrad. Vi vil takke alle de dyktige fagkonsulentene vi har hatt med oss underveis, og ansatte i Aschehoug som har hjulpet oss på veien. En spesielt stor takk til vår redaktør som har drevet oss gjennom dette bokprosjektet på en særdeles stødig måte. Lena Berg

Jannecke Hofset

Forord

Hildegunn Klippen

Innhold

Side Tekst

9 10 12 16 18 20

1 Det ﬂerkulturelle Norge

25 26 28

2 Veien til arbeid i et nytt land

30 32

1.1 Innvandring og utvandring 1.2 Hvem er innvandrerne i Norge? 1.3 Det ﬂerkulturelle Norge 1.4 Samer i Norge 1.5 Tale: Kongens tale

2.1 Hva gjør du for å skaffe deg jobb? 2.2 Artikkel: Innvandrere lærer norsk av eldre hjelpetrengende 2.3 Gode råd fra Nav 2.4 Intervju: «Det handler ikke om å få, men om å få til»

36 37 40 42 44

3 Barn og ungdom

49 50 52 54 56 58

4 Livets gang

3.1 Fem om barneoppdragelse 3.2 Endelig helg? 3.3 Rettigheter for barn og ungdom 3.4 Å vokse opp i to kulturer

4.1 Livsfaser – Ola Nordmanns liv 4.2 Livet som skilt 4.3 Med mor på sykehjem 4.4 En historie fra virkeligheten 4.5 Utdrag: En moderne familie av Helga Flatland Sang: «Ride ranke»

Domener og temaer

Grammatikk

Offentlig/arbeidsliv: innvandring og utvandring integrering verdier i det norske samfunnet minoritetsgrupper (samene) kongeparet

Substantiv Substantivbøyning Bruk av ubestemt og bestemt form

Arbeidsliv: arbeidsmarked å ﬁnne en jobb å bruke erfaringene sine å lære språket planer og drømmer å skaffe seg nettverk

Verb Inﬁnitiv med og uten å Preteritum og presens perfektum Reﬂeksive verb Uttrykk for framtid Personlig pronomen

Personlig/offentlig: barneoppdragelse fritidsaktiviteter og familieliv barn og unges rettigheter, aldersgrenser å vokse opp i to kulturer

Eiendomsord Verb: imperativ Jo som svar på spørsmål med negasjon Upersonlig pronomen

Personlig/offentlig: samlivsformer kjærlighet og forelskelse skilsmisse og delt omsorg levealder eldreomsorg

Ordstilling i helsetninger Konjunksjoner

Innhold

Side Tekst

63 64 68 70 72 74

5 Bolig og privatøkonomi

79 80 82 84 86 88

6 Kunnskap, skole og utdanning

93 94 96 98 100

7 Jobbsøking

105 106 108 110 112 114

8 I arbeid

5.1 Hvordan bor du? 5.2 Leie eller eie? 5.3 Boligkjøp 5.4 Få orden på økonomien 5.5 Artikkel: Slik kan du spare mer enn 100 000 kroner i året

6.1 Skole før og nå 6.2 Skole for alle 6.3 Skoletur 6.4 Hvordan bør skolen være? 6.5 Livslang læring

7.1 Gustavo skriver CV 7.2 Positive og negative egenskaper 7.3 Ledig stilling 7.4 På jobbintervju

8.1 Rettigheter og plikter i arbeidslivet 8.2 Pausesnakk 8.3 Fra arbeidslivet i Norge 8.4 Medarbeidersamtale 8.5 Er du fagorganisert?

Domener og temaer

Grammatikk

Personlig/offentlig: boligforhold og bomiljø kjøpe eller leie bolig boliglån, renter og avdrag personlig økonomi sparing, forbruk

Både – og, verken – eller Adjektiv: samsvarsbøyning Leddsetninger Subjunksjoner

Opplæring: utdanningssystemet i Norge godkjenning av utenlandsk utdanning livslang læring og voksenopplæring skole før og nå karakterer og lekser Lånekassen og NOKUT tilpasset opplæring skole–hjem-samarbeid Hva er en god skole?

Adjektiv: gradbøyning

Arbeidsliv: jobbsøking, søknad, CV og intervju jobbintervjuets rolle egenskaper

Spørrende leddsetninger

Arbeidsliv/offentlig: rettigheter og plikter i arbeidslivet uformelle regler i arbeidslivet kommunikasjon på jobben tips til deg som er ny på jobben arbeidsmiljø regler for sykefravær og permisjon lønn og skatt organisasjonsbevissthet

Adverb

Innhold

Side Tekst

117 118 120 121 122 124 126 128 129

9 Helse og livsstil

131 132 134 136 140 142

10 Klima og miljø

145 146 148 150 152 154

11 Velferd

157 158 160 162 164 166 168

12 Menneskerettigheter og likeverd

173 174 176 178 180 182

13 Medier

183 184

9.1 Hva gjør du for å ta vare på helsa? Leserinnlegg: «Unn deg en kanelbolle» Sang: «Nei – så tjukk du har blitt» 9.2 Helse i Norge 9.3 I butikken 9.4 Psykisk helse Sang: «Det går over» Dikt: «Smil»

10.1 Er du miljøvennlig? 10.2 Hva gjør du for å ta vare på miljøet? 10.3: Plasthvalen 10.4 Hva er klimaendringer? 10.5 Bærekraftig utvikling

11.1 Mer eller mindre skatt 11.2 Norge er en velferdsstat 11.3 Hvilke velferdsgoder har vi? 11.4 Utfordringer for velferdsstaten 11.5 Meninger om velferdsstaten

12.1 Demokrati og menneskerettigheter 12.2 Meninger om religion 12.3 Likestilling og diskriminering 12.4 Noe å kjempe for 12.5 #metoo 12.6 Malalas tale i FN

13.1 Hvordan holder du deg oppdatert? 13.2 Medier, nyheter og informasjon 13.3 Hvilke sosiale medier bruker du? 13.4 Kontaktgrupper på sosiale medier Leserinnlegg: Barn bør ikke bruke sosiale medier 13.5 Ytringsfrihet – rett til å si hva du mener Artikkel: Jeg har fått mange trusler

Domener og temaer

Grammatikk

Personlig/offentlig: å holde seg i form livsstilssykdommer kosthold slanking og kroppspress psykisk helse

Det-setninger (presentering og utbrytning)

Personlig/offentlig: miljø og forurensning avfallshåndtering reduksjon av matavfall å ta vare på miljøet klimaendringer og global oppvarming miljøorganisasjoner

Preposisjoner: sted, tid, verbuttrykk

Offentlig: velferdsstaten velferdsgoder Oljefondet ﬁnansiering av velferdsstaten statens inntekter og utgifter velferdsstatens historie i Norge

Verb: passiv form

Personlig/offentlig: menneskerettigheter og FN religionsfrihet og organisasjonsfrihet demokrati og ytringsfrihet kjønnsroller, likestilling og likeverd ulike tros- og livssynssamfunn i Norge diskriminering og trakassering

Noen – noe Mange – mye Alle – all – alt

Personlig/offentlig: medier i Norge sosiale medier nettvett og kildekritikk personvern ytringsfrihet

Tekstbinding: konjunksjoner, subjunksjoner og adverb

Innhold

Side Tekst

187 188 190 192 195 198 200

14 Norges historie 14.1 Fra vikingtid til et kristent land 14.2 Svartedauden, unionstid og selvstendighet 14.3 17. mai 14.4 Krig i Norge 1940–45 14.5 Norge fra bondesamfunn til oljealder 14.6 Utdrag: Mormor danset i regnet av Trude Teige

205 206 208 209 210 212 214 216 219

15 Kultur

224 224 228 231 232 234 235 238 238 239 239 240

Minigrammatikk

242

Alfabetisk ordliste

15.1 Hørt og sagt om kultur 15.2 Hva er kultur? Dikt: Sumaya Jirde Ali 15.3 Natur, folkediktning og folkemusikk Eventyr: De tre bukkene Bruse 15.4 Typisk norsk å være god – på ski? 15.5 Kjente nordmenn fra eldre og nyere tid 15.6 Kronikk: Å stole på folk du ikke kjenner

Domener og temaer

Grammatikk

Offentlig/arbeidsliv: viktige perioder og hendelser i Norges historie næringsveier før og nå Norge i krig internasjonalt samarbeid (NATO, EU)

Verb: presenssystemet og preteritumssystemet Annerledes enn / forskjellig fra

Personlig/offentlig: kultur og tradisjoner kulturelle uttrykk eventyr kjente nordmenn typisk norsk

Verb: presens partisipp

Verb Substantiv Pronomen Adjektiv Adverb Determinativer Preposisjoner Konjunksjoner Subjunksjoner Setningsledd Setninger

Innhold

Kapittel 1

Det ﬂerkulturelle Norge Hva ser du på bildet?

Før du leser

Hva betyr det at et land er ﬂerkulturelt? Hvor tror du disse personene kommer fra?

Hvor kommer innvandrerne fra? 2018

Europa 48,7 %

NordAmerika 1,2 %

Asia 33,2%

Norge har innvandrere fra 221 land. Afrika 13,9 %

SørAmerika 2,8 %

Oseania 0,2 %

Landene med ﬂest innvandrere i Norge 2018 Polen Litauen Sverige Somalia Syria Tyskland Irak Eritrea Filippinene Pakistan Thailand Danmark Iran Russland Afghanistan Storbritannia Romania Vietnam Bosnia-Hercegovina India

Hvorfor kommer innvandrere til Norge? Ikke-nordiske statsborgere innvandret etter 1989

Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre

Familie 39 %

Arbeid 32 %

Flukt 23 %

Utdanning 5 %

20 000 40 000 60 000 80 000 100 000

Kilde: SSB

1.1 Innvandring og utvandring Nyttige uttrykk flerkulturell andregenerasjons innvandrer å finne kjærligheten

Norge er et ﬂerkulturelt samfunn med innvandrere fra over 200 ulike land. 14,1 % av Norges befolkning er innvandrere. 3,2 % av befolkningen er norskfødte med to innvandrerforeldre, tidligere kalt andregenerasjons innvandrere. Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Nordmenn har også vært innvandrere i andre

Hvor mange innvandrere er det?

land. Fra 1825 til 1925 utvandret omtrent

2018

800 000 nordmenn til Amerika for å få et bedre

14,1 %

liv. Under andre verdenskrig ﬂyktet mange til Sverige, England eller USA.

3,2 %

Hele befolkningen 5,2 mill.

I dag utvandrer ingen fra Norge på grunn av dårlig økonomi eller krig. Noen tar utdanning i et annet land, andre ﬁnner kjærligheten eller en spennende jobb, og noen velger å reise fra den kalde vinteren i Norge for å bosette seg i et

746 661 personer er innvandrere.

varmere land. I noen områder i Spania bor det

169 964 er norskfødte med innvandrerforeldre.

mange norske pensjonister om vinteren eller hele året.

Kilde: SSB

Ordforklaringer

Muntlige oppgaver

en innvandrer = en person som kommer for å bo i et annet land en befolkning = innbyggere å utvandre = å flytte fra hjemlandet å bosette seg = å flytte til et sted for å bo der

Se på figurene fra Statistisk sentralbyrå og svar på spørsmålene: • Hvor mange innvandrere er det i Norge? • Hvor mange prosent av Norges befolkning er innvandrere? • Hvilke land kommer det flest innvandrere fra? • Hva er de viktigste grunnene til innvandringen?

Grammatikk

• Hva betyr «andregenerasjons innvandrere»? • Når utvandret mange nordmenn til Amerika?

Substantiv Mange hankjønnsord som slutter på -er i entall, bøyer vi litt annerledes i flertall enn andre substantiv: en innvandrer – innvandreren – innvandrere – innvandrerne en asylsøker – asylsøkeren – asylsøkere – asylsøkerne en lærer – læreren – lærere – lærerne

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

1.2 Hvem er innvandrerne i Norge? Mohammad, 38 år Kona mi og jeg reiste fra Syria med de tre små barna våre for ﬁre år siden. Vi hadde ikke noe valg, for hjembyen vår var ødelagt av bomber. Først bodde vi på et asylmottak i Nord-Norge i tre måneder. Vi var glade for å være trygge, men livet i Norge begynte først da vi startet på norskkurs og introduksjonsprogram. Det er godt å komme på skolen hver dag og treﬀe andre i samme situasjon. På norskkurset konsentrerer jeg meg om nåtida og framtida, ikke om det som jeg har mistet. Nyttige uttrykk å ikke ha noe valg å konsentrere seg om å klare seg bra ting tar tid

Barna mine har lært norsk fort. De klarer seg bra på skolen og har fått norske venner. Noen ganger føler jeg meg dum, for barna kan mer norsk enn meg. «Ting tar tid», sier læreren min. Jeg vet at hun har rett, men det er vanskelig å være tålmodig. Neste uke skal jeg begynne i praksis i en matbutikk ved siden av

Ordforklaringer hun har rett = hun snakker sant tålmodig = utholdende å forsørge = å tjene penger til familien alt som familien trenger

norskkurset. I Syria var jeg skredder. Jeg savner det normale livet mitt, og jeg gleder meg til å jobbe igjen. Hvis jeg gjør en god jobb på praksisplassen, har jeg større sjanse til å få jobb etterpå. Alt jeg vil, er å klare meg selv og forsørge familien.

Grammatikk

Substantiv, ubestemt og bestemt form

Vi bruker bestemt form foran eiendomsord: foreldrene mine, faren min, vennene mine, hjembyen vår, livet vårt Vi bruker ubestemt form etter eiendomsord og etter s-genitiv (eieforhold): min alder, mitt liv, pappas jobb

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Paulina, 16 år

Nyttige uttrykk

Jeg flyttet med foreldrene mine fra Polen for seks måneder siden fordi faren min fikk jobb her i et byggefirma. Jeg var ikke glad for å reise fra alle vennene mine, og jeg syntes det var urettferdig at

å føle seg ensom å bli kjent med

hele familien måtte ﬂytte bare på grunn av pappas jobb. Nå går jeg på norskkurs, for jeg kan ikke begynne på videregående skole uten å forstå norsk.

Ordforklaringer

Det var vanskelig å bo her i starten. Jeg følte meg ensom og savnet

urettferdig heldigvis

vennene mine og fritidsaktivitetene hjemme. Nå går det heldigvis bedre. Jeg har lært mye norsk på kort tid, og jeg har begynt å spille håndball her. På håndballaget har jeg blitt kjent med norske

= ikke rettferdig = jeg er glad for det på min alder = like gammel som meg

jenter på min alder. Neste år begynner jeg på videregående skole. Jeg håper at jeg får venner, og at jeg klarer meg bra på skolen.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Muntlige oppgaver • Hvilke ulike grunner hadde disse tre innvandrerne til å komme til Norge? • Hvordan hadde de det i starten, og hvordan har de det nå? • Hvorfor kom du til Norge? • Hvordan trives du? • Hva var vanskelig i starten? • Hvilke planer eller drømmer har du for framtida?

Eduardo, 30 år Nyttige uttrykk kjærlighet ved første blikk å ha dårlig råd å miste jobben å gå konkurs å ha fast jobb å vente barn Lykken smiler til meg.

For åtte år siden jobbet jeg som servitør på et lite hotell i hjemlandet mitt. En dag kom det noen norske jenter for å spise middag. Jeg serverte dem, og der satt ei lyshåret jente med verdens vakreste blå øyne. Det var kjærlighet ved første blikk. Hun het Synnøve og var i Mexico for å studere spansk. Vi var sammen hver dag, og før hun reiste hjem til Norge, fridde jeg. Året etter giftet vi oss og ﬂyttet til Norge. De første årene bodde vi hos foreldrene hennes, for vi hadde ganske dårlig råd. Jeg gikk

Ordforklaringer å fri

= å spørre: «Vil du gifte deg med meg?» konkurs = økonomisk sammenbrudd

på norskkurs mens hun studerte. Vi snakket bare norsk hjemme, og derfor lærte jeg norsk fort. Etter norskkurset ﬁkk jeg jobb på en kafé, men jeg mistet jobben fordi kaféen gikk konkurs og måtte stenge. Da begynte jeg å studere. Nå er jeg snart ferdig med ingeniørutdanningen, og Synnøve har fast jobb. Om tre måneder venter vi vårt første barn. Jeg føler at lykken smiler til meg.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Hvilke yrker er representert her, tror du?

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

1.3 Det ﬂerkulturelle Norge Nyttige uttrykk å ha innvandrerbakgrunn å reagere på å være positiv/negativ til å fokusere på å være/bli integrert å tilpasse seg å følge lover og regler

I et flerkulturelt samfunn bor mennesker fra flere ulike kulturer sammen. Fra 1970-tallet har innvandring forandret Norge på mange måter. Hvis du går gjennom sentrum i en vanlig norsk by, finner du kanskje en vietnamesisk restaurant, en tyrkisk kebabgrill og en sushirestaurant i samme gate som McDonald’s og Peppes Pizza. Det kan være vanskelig å finne en restaurant med typisk norsk mat, men hvis du finner en, er servitøren ofte fra Sverige. Kanskje klipper du håret hos en arabisk frisør og kjøper grønnsaker og ris i en asiatisk matbutikk, før du tar bussen hjem med en pakistansk sjåfør. Når du kommer hjem og slår på tv, ser du en politiker med innvandrerbakgrunn i nyhetene eller debattprogrammet.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Nordmenn reagerer forskjellig på innvandring. Noen synes at det er positivt med ulike kulturer, og fokuserer på det gode med mangfold. Andre er negative til innvandring. Det kan være ulike grunner til dette. Noen er bare redde for det ukjente, mens andre er bekymret for at innvandrerne ikke skal bli integrert. Å være integrert vil si å være en del av samfunnet, for eksempel ved å bli kjent med nordmenn, jobbe, betale skatt, tilpasse seg det norske samfunnet og følge lover og regler. Viktige verdier i Norge er likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge partner. Disse verdiene må være felles for alle hvis det ﬂerkulturelle samfunnet skal fungere godt.

Muntlige oppgaver • Hva er et flerkulturelt samfunn? • Når begynte det å komme mange innvandrere til Norge? • Hvilke yrker finner du i teksten? • Hva betyr det å være integrert? Gi eksempler. • Hvilke verdier er viktige i et flerkulturelt samfunn?

Ordforklaringer et debattprogram et mangfold bekymret en verdi likestilling ytringsfrihet religionsfrihet en partner felles

= = = = = = = = =

et tv-program med diskusjon om aktuelle tema mange ulike sammen redd, nervøs noe som vi synes er viktig like rettigheter og muligheter for alle rett til å si det du mener rett til å tro på det du vil en ektefelle eller kjæreste noe vi har sammen

Grammatikk

Substantiv som lages av verb Noen ganger kan vi lage substantiv av verb. Disse substantivene beskriver at noe skjer: å forandre – en forandring å integrere – en integrering å innvandre – en innvandring

Norge er et ﬂerkulturelt samfunn.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

1.4 Samer i Norge Nyttige uttrykk å leve av å være stolt av å være opptatt av

Samene er Norges urfolk. Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland, men flest i Norge. Her bor det circa 50 000. Mange av dem bor i Nord-Norge, men det bor samer i hele landet. Tidligere var det vanlig at samene levde av reindrift, jakt og fiske. I dag er det bare cirka 3000 samer som driver med reinsdyr, og de fleste har andre yrker i tillegg.

Ordforklaringer reindrift

= det å drive med reinsdyr å undertrykke = å holde nede å beholde = å ikke miste

Det finnes flere samiske språk, og alle er helt forskjellige fra norsk. Nordmenn kan ikke forstå samisk hvis de ikke har lært det. Den norske staten undertrykte samisk kultur og språk i lang tid. Gjennom hele 1800-tallet og store deler av 1900-tallet var det et mål at samene skulle bli så norske som mulig. De fikk ikke lov til å lære samisk eller snakke samisk på skolen. Derfor er det mange samer som bare kan norsk, ikke samisk.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

til å lære samisk på skolen, og de har en egen nasjonaldag og et eget ﬂagg i tillegg til det norske. De har også et eget parlament som heter Sametinget. De ﬂeste samer er stolte av den samiske kulturen, og de er opptatt av å

Grammatikk

Dette har forandret seg mye. Samene har rett

Egen – eget – egne Egen nasjonaldag (hankjønn, en nasjonaldag) Eget flagg (intetkjønn, et flagg) Egne tradisjoner (flertall, flere tradisjoner)

beholde den.

Muntlige oppgaver • Hvordan var samenes situasjon for 100–150 år siden? • Hvordan har det forandret seg? • Kjenner du til andre urfolk?

Fakta Mari Boine Mari Boine er en kjent samisk sanger. Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001, spurte de henne om å synge i bryllupet. Hun hadde på seg tradisjonell samisk festdrakt og sang på samisk i Oslo domkirke.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

1.5 Kongens tale I 2016 feiret kong Harald og dronning Sonja 25 år som konge og dronning i Norge. De inviterte 1500 gjester fra hele landet til en hagefest i Slottsparken. Kong Harald holdt en tale til gjestene. Denne talen ble veldig populær, og mange land viste talen på tv. I talen spurte han: «Hva er Norge?» Han startet med å snakke om norsk natur og klima: høye fjell, dype fjorder, midnattssol, mørketid, varme og kalde somre. «Men Norge er fremfor alt mennesker», sa kongen. Her er noe av det som kong Harald sa om nordmenn i talen sin:

«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. [...] Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Muntlige oppgaver • Hvorfor ble denne talen så kjent og populær, tror du? • Hva tror du kongen ville fortelle med talen sin? • Hva synes du om talen? • Er det noe i talen du ikke liker? • Velg en setning i talen som du liker godt, og fortell hvorfor du liker den.

Gjestene er på vei til hagefest i Slottsparken. Ordforklaringer fremfor alt en region enslig Grieg Kygo, Hellbillies, Kari Bremnes en kjærlighetserklæring å utgjøre det er vi som utgjør landet en tillit et fellesskap raushet å ta vare på på tross av all vår ulikhet

= = = = = = = = = = = = =

først og fremst et område, en landsdel singel, uten kjæreste Edvard Grieg, kjent norsk komponist og musiker (1843–1907) norske artister og musikere å si at vi elsker noe eller noen å være en del av Norge er du og jeg og alle sammen det å stole på / tro på hverandre noe som vi er eller har sammen det å gi mye til andre å passe på selv om vi er veldig forskjellige

Fakta Kongeparet I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen. Før var det vanlig at kongelige giftet seg med kongelige fra andre land i Europa, men kronprinsen ble forelsket i ei vanlig norsk jente og ville gifte seg med henne. De var kjærester i mange år før kong Olav sa ja til at de kunne gifte seg. Da kong Olav døde i 1991, ble kronprins Harald konge, og kronprinsesse Sonja ble dronning. Kongeparet bruker mye tid på å reise rundt i Norge og treffe vanlige folk.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Substantiv Bøyningsformer, hankjønn og hunkjønn: entall

ﬂertall

ubestemt form

bestemt form

ubestemt form

bestemt form

en venn

vennen

venner

vennene

en befolkning

befolkningen

befolkninger

befolkningene

ei jente

jenta

jenter

jentene

ei kone

kona

koner

konene

Grammatikk

Intetkjønn med én stavelse har ingen endelse i ubestemt form flertall: et land

landet

land

landene

et språk

språket

språk

språkene

Intetkjønnsord med flere stavelser har er-endelse i ubestemt form flertall, slik som hankjønnsord og hunkjønnsord: et hjerte

hjertet

hjerter

hjertene

et universitet

universitetet

universiteter

universitetene

Personord er substantiver som slutter på -er og forteller noe om en person, for eksempel yrke, nasjonalitet eller lignende: lærer, trønder, innvandrer, eritreer, snekker. De får ikke -r i ubestemt form flertall, og de mister en -e i bestemt form flertall: en innvandrer

innvandreren

innvandrere

innvandrerne

en snekker

snekkeren

snekkere

snekkerne

Noen ganger er substantiv satt sammen av to ord, for eksempel hjem+land, norsk+kurs, språk+lærer. Da bøyer vi det sammensatte ordet på samme måte som det siste ordet:

et hjemland

hjemlandet

hjemland

hjemlandene

et norskkurs

norskkurset

norskkurs

norskkursene

en språklærer

språklæreren

språklærere

språklærerne

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Substantiv, ubestemt og bestemt form Vi bruker ubestemt form når vi presenterer ny og ukjent informasjon, og bestemt form når vi forteller om noe kjent: Kongeparet arrangerte en hagefest, og kongen holdt en tale til gjestene. Etter festen kunne vi se talen i alle nyhetssendinger og nettaviser. Vi bruker ubestemt form etter tallord, en/ei/et og alle ord som sier noe om mengde (hvor mye / hvor mange): • over 200 land, en befolkning, et samfunn, 800 000 nordmenn, mange samer, flere språk

Grammatikk

Vi bruker også ubestemt form etter eiendomsord og s-genitiv: • mitt liv, min alder, pappas jobb, kongens tale, Norges befolkning Vi bruker bestemt form foran eiendomsord og foran til når vi snakker om eieforhold: • læreren min, landet vårt, foreldrene mine, norskkurset mitt, talen til kongen, faren til Paulina Vi bruker også bestemt form etter den/det/de og denne/dette/disse. Her kan det også være et adjektiv med: • dette landet, den norske befolkningen, den største kommunen, dette problemet, de første innvandrerne

Vær så snill! Ta koppene og glassene dine ut av vasken og sett dem i oppvaskmaskinen på kjøkkenet i 2. etasje.

Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

Ordliste 1.1 flerkulturell: med forskjellige kulturer innvandrer/en: immigrant, en som kommer for å bo i et annet land befolkning/en: innbyggere, populasjon andregenerasjons innvandrer: en norskfødt som har foreldre som har innvandret utvandre (-et): flytte fra hjemlandet omtrent: cirka finne kjærligheten: bli forelsket i noen finne – fant – har funnet bosette seg: flytte til et nytt sted for å bo der bosette – bosatte – har bosatt område/t: en region pensjonist/en: en som har sluttet å jobbe pga. alder

1.2 Mohammad: ikke ha noe valg: du kan ikke velge, det er ingen andre muligheter ødelagt: ruinert, skadet trygg: sikker i samme situasjon: med samme bakgrunn og mål konsentrere (-te) seg: fokusere på, tenke på tålmodig: utholdende skredder/en: en som syr og reparerer klær sjanse/n: en mulighet klare seg selv: være selvstendig, ikke trenge hjelp

forsørge familien: tjene penger til alt familien trenger Paulina: være glad for: like være – er – var – har vært urettferdig: ikke rettferdig føle (-te) seg ensom: føle seg alene savne (-et): tenke på og være litt trist fritidsaktivitet/en: noe du gjør i fritida heldigvis: jeg er glad for det på min alder: like gammel, samme alder klare seg bra: lykkes, gjøre det godt Eduardo: servere (-te): å gi mat til noen vakker: veldig pen kjærlighet ved første blikk: bli forelsket første gang du ser noen blikk/et: et øyekast fri (-dde): spørre: «Vil du gifte deg med meg?» ha dårlig råd: ha lite penger mens: samtidig som konkurs: økonomisk sammenbrudd vente barn: være gravid, skulle få barn Lykken smiler til meg: Alt går bra i livet mitt.

1.3 forandre (-et): endre vietnamesisk: fra Vietnam sushi/en: rå fisk asiatisk: fra Asia politiker/en: person som jobber med politikk debatt/en: en diskusjon reagere (-te): få positive eller negative følelser på grunn av noe ulik: forskjellig fokusere (-te) på: se spesielt på, konsentrere seg om mangfold/et: mange ulike sammen ukjent: fremmed være bekymret for: være redd for integrert: en del av samfunnet tilpasse (-t) seg: forandre seg for å passe inn samfunn/et: her: et land, en nasjon verdi/en: her: noe som er viktig likestilling/en: at alle skal ha like muligheter ytringsfrihet/en: frihet til å si hva du mener religionsfrihet/en: frihet til å praktisere religionen din partner/en: her: en kjæreste, en ektefelle fungere (-te): virke

1.4 urfolk/et: de som bodde i landet først tidligere: før leve av: klare seg, få nok inntekter av reindrift/en: det å drive med reinsdyr undertrykke (-te): holde nede Kapittel 1 – Det ﬂerkulturelle Norge

så ... som mulig: maksimalt få lov til: få tillatelse til få – fikk – har fått forandre seg: endre seg, bli annerledes ha rett til: kunne være stolt av: være fornøyd med være opptatt av: tenke mye på, fokusere på beholde (-t): ikke miste

1.5 feire (-t): markere, ha fest invitere (-te): be, spørre om noen vil komme gjest/en: en person som er på besøk hos noen holde (-t) en tale: snakke foran mange mennesker populær: godt likt blant mange mennesker klima/et: vær og temperatur over lang tid fremfor alt: først og fremst region/en: et område, en landsdel enslig: singel, uten kjæreste kjærlighetserklæring/en: det å si at vi elsker noe/noen utgjøre – utgjorde – har utgjort: å være en del av tillit/en: det å stole på og tro på hverandre fellesskap/et: noe som vi er eller har sammen raushet/en: det å gi mye til andre ta vare på: passe på ta – tok – har tatt på tross av: selv om

Berg, Hofset og Klippen

God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk.

• elevnettsted med lyd, videoer, drilloppgaver og norskprøvetrening • et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd og videoer • digitalbok

God i norsk 2

od nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen ISBN 978-82-03-40464-1

Tekstbok

9 788203 404641

8203404641_God_i_norsk2_o.indd 1,3

29.08.2023 10:22