9788203402234

Vu

rd er in gs

ek

No

et

5B

rinn

Tuva Bjørkvold Terje Krogsrud Fjeld Dagny Holm Bjørg Gilleberg Løkken

et

se m pl ar

BOKMÅL

rsk for barn

Slik bruker dere Fabel Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene

Ulike kapittelfaser

i rekkefølge eller velg deres egen progresjon.

UTFORSK

Aktiverende spørsmål

Les skjønnlitteratur

se m pl ar

5

Hvilke personer som du har lest om i bøker, kunne du ha tenkt deg å treffe i virkeligheten?

Hvorfor ville du gjerne ha møtt disse personene?

For å forstå skjønnlitteratur må du noen ganger lese mellom linjene. Hva betyr det?

Læringsmål

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• lese og samtale om form og innhold i skjønnlitterære tekster

VIKTIGE ORD tegneserie

PRESENTER MUNTLIG

Vu

74

rd er in gs

ek

novelle

Viktige ord

LES SKJØNNLITTERATUR

75

Strategier i bruk Aktiver forkunnskaper BISON

Ta et overblikk før lesing Finn og skriv nøkkelord Forstå ord bedre Lag egne spørsmål og svar på spørsmål Sammenfatt og reflekter etter lesing Planlegg og skriv tekster

Hvert kapittel er delt inn i fem ulike faser: utforsk, lær om, arbeid med, fordyp deg og min læring. Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.

ARBEID MED

nonchalant: likeglad

ek

STOPP OG TENK

Ordforklaringer

«Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.» Hva tror du setningen betyr?

32

LES FOR Å OPPLEVE

Innledning

LES FOR Å OPPLEVE

Refleksjonsoppgaver underveis

33

Markering av større skriveoppgaver MIN LÆRING

Vu

FORDYP DEG PLANLEGG EN KRIMFORTELLING

«Aller først vil jeg at vi skal bruke tiden her og nå til å bli kjent med hverandre igjen, kjenne på hverandre igjen, og bli vant til hverandres stemmer slik vi var det før sommerferien startet for to måneder siden.»

Kjenne på hverandre og bli kjent med hverandre betyr, med Jannes ord, at vi kan sitte hvor vi vil, og snakke med hvem vi vil. Jeg vender meg mot Sari og skal til å si et eller annet om Adams krøller, da en hes stemme bak meg avbryter.

«Halla.» Det er Kay, som raskt gir oss begge en breial high-five.

Både Sari og jeg smiler varmt opp mot han. Det er fint å se Kay igjen, han utgjør den tredje i vår trio, og nå er vi fulltallige.

«Hva skjer?» fortsetter han nonchalant.

«Ikke mye», svarer Sari for oss begge, og gjør plass til Kay på sin stol slik at de kan sitte på den med en halv rumpe hver.

«Ok, ok», sier Kay med fleipete stemme og setter seg, «har ikke sett dere i hele sommer, men det skjer ingenting.

Skjønner.»

rd er in gs

«Jeg elsker han», hvisker jeg svakt til Sari, som ser opp fra sekken sin, som hun har gravd dypt i for å finne penn og papir.

«Mener du det?» spør hun med dypt alvor i stemmen.

«Ja. Jeg skjønte det da jeg så han igjen. Jeg elsker han.»

«Det er et sterkt ord», minner Sari meg på, «pappa sier at man bare skal bruke det ordet hvis man virkelig mener det. Det samme med hater, det kan man bare si hvis følelsen er så sterk at det ikke er noe annet ord som kan beskrive den.»

«Men det er ikke noe annet ord», konstaterte jeg, «jeg elsker han. Og det er bare blitt verre over sommeren.»

Et kjempesukk går gjennom meg og får kroppen min til å synke enda mer sammen. Selv Sari er rådløs. [...]

Jannes stemme trenger igjennom: «Og så skal vi jo få fadderbarn dette året!»

Jannes entusiasme er smittsom, og selv jeg med alle mine bekymringer, greier ikke å la være å trekke på smilebåndet. Å bli faddere er noe hele klassen har gledet seg til veldig lenge, og kanskje helt siden vi selv var fadderbarn. Vi har alle sett for oss hvordan vi skal bli tildelt hver vår nusselige førsteklassing som vi skal passe på og dulle med.

Jeg retter meg litt opp i stolen, og klarer for første gang i dag å konsentrere meg om noe annet enn Adam.

Janne fortsetter: «Fadderbarna vil bli fordelt i morgen, og det er en del praktisk informasjon rundt dette, men det tar vi etter lunsj.»

Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.

se m pl ar

ARBEID MED

NOTATER

Modellering

Hvordan skal fortellingen starte?

Hvor skal fortellingen foregå?

Beskriv stedet.

Lag gjerne en tegning eller et kart.

Når skal fortellingen foregå?

Hvilken årstid?

Når på døgnet?

Hvor langt tidsrom?

Oppsummering av læring

Hvordan er været?

Hoveddel

Hva handler forbrytelsen om?

– innbrudd – ran – tyveri – annen kriminell handling Hvorfor skjedde forbrytelsen? Hva var motivet?

Hvem er offer?

Hva har skjedd med offeret?

Hvem er detektiv?

– alder – utseende Hvilke spor vil du legge ut i fortellingen?

– fingeravtrykk – blodflekker – fotspor – gjenstander Hvem er forbryteren?

Hvilke spor fører fram til forbryteren?

Avslutning

Hvordan skal fortellingen slutte?

VI LÆRER SAMMEN Les hverandres tekster.

• Hva var spennende i teksten du leste? Nevn to ting.

• Hvilke kjennetegn synes dere er viktige å ha med for at det skal bli en krimfortelling?

Hva kan jeg nå?

Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter

SAMTALE 17 Bruk ordene krim, detektiv, spor og mistenkte og si en setning annenhver gang om det dere har lært i dette kapitlet. Fortsett i flere runder og bruk ordene til dere ikke har mer å si.

Startsetninger: – Jeg har lært at krim er en fortelling som handler om en forbrytelse.

– Jeg har lært at ...

INDIVIDUELT ARBEID 18 Tenk igjennom det du har lest og skrevet i dette kapitlet.

Hva er du fornøyd med? Skriv tre setninger.

19 Bla gjennom kapitlet. Finn og noter to eksempler på noe a du synes var interessant eller spennende å lese b du har lært om å lese krim c du har lært om å skrive krim 20 Hva vil du huske på neste gang du skal lese eller skrive krimfortellinger?

Skriv noen setninger.

• Hva vil dere huske på neste gang dere skriver krimfortellinger?

136

KRIM

K RI M

1 37

Refleksjon rundt egen læring

se m pl ar

rd er in gs

2 Les for å oppleve 23

5 Les skjønnlitteratur 75 Hva skal du lese? 76 Pippi flytter inn i Villa Villekulla 77 Bjørnar 86 Korona er ein ball med piggar 96 Hva kan jeg nå? 100

6 Krim 103

ek

Byen som forsvant i aske 8 En opplevelse for livet 11 Hva er kilder? 12 Troverdige kilder 13 Vær kritisk til kilder 15 Faktasjekk 17 Hva kan jeg nå? 20

Skjønnlitteratur

Hva er skjønnlitteratur? 24 Å lese skjønnlitteratur 26 Jeg elsker han 28 Les mellom linjene 44 Hva kan jeg nå? 45

Hva er krim? 104 Sjøormgåten 105 Kjennetegn ved krimfortellinger Politi og forfatter 130 Skriv en krimfortelling 135 Hva kan jeg nå? 137

Vu

Læringsstrategier

1 Les kritisk 7

3 Lær å skrive tekster 47 Skrivevinduet 48 Hvem skal du skrive til?

Ulike mottakere 52 Hva kan jeg nå? 57

50

4 Presenter muntlig 59 Hva er en presentasjon? 60 Hvordan få til en god presentasjon? 62 Lag din egen presentasjon 64 Napoleon var Europas mektigste 65 Hva kan jeg nå? 73

• •

Skjønnlitteratur Saktekster

123

se m pl ar

11 Les saktekst 189

145 146

Hva skal du lese? 190 En reise i verdensrommet 191 Slik blir du astronaut 192 Let og finn 200 Stolpejakten 201 Drømmen om et bedre liv 202 1825 – Nordmenn søker lykken i USA 202 Utvandringen til USA i årene 1866–1915 206 Trærnes indre liv 208 Kan trærne snakke? 209 Hva kan jeg nå? 213

ek

Hva er et verb? 141 Verbtider 142 Husk at ... 144 Sammensatte verbtider Bøyingsskjema for verb Hva kan jeg nå? 151

Saktekster

rd er in gs

8 Skriv riktig 153

Dobbel konsonant 155 Å-lyden 157 Mer om dobbel konsonant og å-lyden Hva kan jeg nå? 161

9 Bruk tegn 163

160

12 Skriv leserinnlegg 215

Hva er komma? 164 Bruk komma 166 Symboler 169 Hva kan jeg nå? 172

Hva er påstand og argument? 216 Hvordan skrive meningen din? 219 Skriv leserinnlegg 221 Skriv ditt eget leserinnlegg 228 Hva kan jeg nå? 230

10 Språk i Norge 175

13 Sammensatt tekst 233

Vu

Språket i bruk

7 Verb 139

Hvorfor har vi ulike skriftspråk?

Språk og holdninger 178 Svart belte i nynorsk 179 Når ler vi? 182 Skriv nynorsk 185 Hva kan jeg nå? 187

176

Den norske hiphopkongen 235 Les og forstå sammensatt tekst 242 Skriv din egen rapp 243 Hva kan jeg nå? 245

L

FOR

FAT

TER

se m pl ar

ek

rd er in gs

MÅ

Vu

FOR

6 FAKTASJEKK

UTFORSK

Les kritisk 1

se m pl ar

Hvordan kan du egentlig vite om noe er sant eller ikke?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å • kunne vite hva en kilde kan være

ek

• finne og vurdere troverdige kilder

Vu

rd er in gs

• faktasjekke påstander • lese kritisk

VIKTIGE ORD kilder troverdig lese kritisk saktekst formål faktasjekk forfatter

7

se m pl ar ek rd er in gs

Les disse to tekstene om byen Pompeii.

Vu

Hva skjer under et vulkanutbrudd?

BISON

Byen som forsvant i aske I år 79 forsvant havnebyen Pompeii, som var en av Romerrikets største byer. Av byens mellom 10 000 og 20 000 innbyggere omkom minst 2000 under vulkan-

Ta et overblikk over

utbruddet. Hva var det egentlig som skjedde? Vi har spurt

teksten. Hva får du

historiker og forfatter Knut Ødegård for å finne ut mer.

vite?

Hvor ligger Pompeii?

Pompeii er en kjent italiensk by som ligger i skråningen opp mot vulkanen Vesuv.

8

LES KRITISK

UTFORSK Hva skjedde med byen?

Byen ble rammet av et stort vulkanutbrudd i år 79 e.Kr. forseglet: at noe er innpakket eller innkapslet

og ble begravet av aske. Byen ble forseglet av asken, og alle bygninger, gater og gjenstander er derfor veldig godt bevart. Lavaen fra vulkanen ødela ikke Pompeii, men gjorde større skade på nabobyen Herculaneum.

For arkeologer og forskere er Pompeii viktig fordi man kan finne ut hvordan folk levde på den tiden. Alt er slik det var den dagen vulkanen eksploderte.

se m pl ar

Hva slags bygninger fantes det i byen?

Mange privathus, noen på over 3000 kvadratmeter. Det betyr at det bodde en del rike mennesker der, men også vanlige mennesker og slaver. I byen var det store, flotte bad, verksteder, butikker og spisesteder.

ek

Når startet man med arkeologiske utgravninger i byen?

rd er in gs

Allerede for 300 år siden. Da var man mest interessert i å grave frem ting som statuer og verdifulle ting i sølv og gull. Senere ble man mer opptatt av å gjøre skikkelige utgravninger for å finne ut hvordan det var i byen. Det er fortsatt deler av byen hvor man ikke har gjort utgravninger fordi man vil «spare dem». En av grunnene er at det er

Vu

veldig vanskelig å ta vare på alt man finner. En annen grunn er at man også vil gi fremtidige arkeologer mulighet til å grave.

FORSTÅ ORD

Arkeologisk utgravning

Hva fant arkeologene?

Alle mulige slags hus, bygninger og det som var inne i dem. Kopper, kar, kjeler, jordbruksredskaper og døde hunder. I et bakeri fant man forkullede brød i ovnen.

LES KRITISK

9

UTFORSK Pompeii • Oldtidsby. 23 km sørøst for Napoli, i Italia.

• Ligger ved vulkanen Vesuv og ved elven Sarno.

• Rammet av vulkanutbrudd 24. august i år 79.

• Ble begravd under seks meter pimpstein og aske.

• Pompeii ble i 1997 sammen med nabobyene Herculaneum og

Hvordan ser byen ut i dag?

se m pl ar

Torre Annunziata erklært som verdensarvsteder av UNESCO.

Det bor ingen der, men byen er stappfull av turister. Byen er et slags utendørsmuseum. Den store utfordringen er å holde byen ved like. bevares.

rd er in gs

Kan Vesuv få et nytt utbrudd?

ek

Det betyr at bygninger ikke må falle sammen, og at veggmalerier

Ja. Vulkanen «sover», men har hatt flere små utbrudd. I dag har forskerne satt ut måleinstrumenter slik at de vet hvis den får et utbrudd.

Vu

Terje Krogsrud Fjeld

UTFORSK

En opplevelse for livet På Amalfikysten, med sin vakre og dramatiske natur, ligger havnebyen Pompeii, som ble begravet av et vulkanutbrudd for omtrent 1950 år siden.

Pompeii er et populært turistmål for mange og har nesten 2,5 millioner begeistrede besøkende hvert år.

Pompeii er på UNESCOs verdensarvsliste og ligger nydelig til i Napolibukten under det kjente fjellet Vesuv.

Dagens Pompeii har gått gjennom omfattende utgravninger og viser bemerkelsesverdig godt bevarte

se m pl ar

hus, veggmalerier og avstøpninger av mennesker og dyr som omkom under vulkanens katastrofale herjinger. En spasertur rundt i byen på de brosteinsbelagte gatene gir derfor en nær og fantastisk mulighet til å se og forstå hvordan romerne levde.

Pompeii er en fascinerende by som har mer å by på.

ek

I ruinbyen kan du, i tillegg til å kjøpe minnerike suvenirer

rd er in gs

og italiensk is, nyte nydelige tradisjonelle retter, som pasta, pizza eller sjømat, i historiske omgivelser, med et asurblått hav eller vulkaner ruvende i bakgrunnen.

Husk dessuten at storbyen Napoli ligger et steinkast unna, med rik kultur, gode restauranter og bra shopping.

Terje Krogsrud Fjeld

Vu

SAMTALE

1 Hva slags tekst er «Byen som forsvant i aske»?

2 3 4 5

Hva slags tekst er «En opplevelse for livet»?

Hvilken av tekstene er mest troverdig? Hvorfor?

Hvilke mottakere kan de to tekstene være skrevet til?

Hvilken tekst ville dere ha brukt om dere skulle skrive en faktatekst eller øve til en prøve om Pompeii?

6 Hvilke opplysninger eller påstander i disse tekstene tenker dere kan faktasjekkes?

LES KRITISK

11

UTFORSK INDIVIDUELT ARBEID 7 Hvilke virkemidler bruker forfatteren av reklameteksten for å påvirke leseren?

8 Finn tre setninger som viser at den ene av tekstene er en reklametekst.

Skriv setningene.

9 Forklar hvilke virkemidler forfatteren bruker for å vise at den ene teksten er en faktatekst.

LÆR OM

Hva er kilder?

se m pl ar

10 Hva kan skje hvis man bruker feil kilder når man skriver?

11 Historiker Knut Ødegård har godkjent dette intervjuet. Hvorfor er det viktig?

ek

Kilder er tekster eller personer som kan gi deg mer informasjon om et

rd er in gs

tema. Bøker eller nettsteder er vanlige kilder.

Når du skal skrive en faktatekst eller lage en faglig presentasjon, er det lurt å bruke minst to forskjellige kilder. Om samme informasjon står to steder, kan du være tryggere på at det er riktig.

Kildene du bruker, må være til å stole på. Troverdige kilder er ofte skrevet av eksperter eller gitt ut på kjente forlag eller nettsteder.

Vu

Du må alltid undersøke om kildene du bruker, er troverdige eller ikke.

Det kalles å tenke kritisk.

12

LES KRITISK

LÆR OM SAMARBEID 16 a Hvilke kilder pleier dere å bruke når dere vil finne ut av noe? Lag en liste. b Hvordan kan dere finne ut om en kilde er til å stole på? Nevn to ting dere ville ha gjort for å undersøke om kilden er troverdig.

Troverdige kilder Det finnes to hovedtyper tekster, saktekster og skjønnlitteratur. Saktekster gir

se m pl ar

fakta fra virkeligheten, mens skjønnlitteratur er diktet opp. Når du skal lese for å få informasjon, må du derfor undersøke om det du leser, er en saktekst.

Eksempler på saktekster er faktatekster, avisartikler og rutetabeller.

Noen saktekster, som reklame, gir informasjon for å selge noe. Reklame kan gi god informasjon om hva noe koster, men du må være kritisk til om reklamen er troverdig. Hvis reklamen for eksempel sier at noe er verdens beste is, er

rd er in gs

ek

informasjonen ikke nødvendigvis til å stole på, fordi alle har ulik smak.

UNDERSØK OM EN KILDE ER TROVERDIG Formål

• Er teksten en saktekst?

Vu

• Hvorfor er teksten skrevet?

Faktasjekk

• Tenk selv: Hva vet du fra før?

• Sjekk påstander i to kilder du stoler på.

Forfatter • Hvem er forfatteren?

LES KRITISK

13

LÆR OM Tittel «M aur» Forfatter: Preben S . Ottesen www.snl. , fagkons no ulent

ek

SAMTALE

ur» kvitt ma

se m pl ar

bli hvordan – r u a M Tittel « rShop Skadedy : r e t t a f r Fo

• «Maur» ...

Vu

• Så rart ...

rd er in gs

17 Studer kildene om maur ovenfor. a Er kildene saktekster eller skjønnlitterære tekster? b Begrunn hvorfor dere mener kildene er troverdige eller ikke.

Bruk plakaten «Undersøk om en kilde er troverdig» på side 13 for å få tips.

• Vitsen med dyra av Jørn Roeim er en troverdig / ikke troverdig kilde fordi ...

• «Maur – hvordan bli kvitt maur» ...

INDIVIDUELT ARBEID

18 a Dersom du skulle ha skrevet en faktatekst om maur, hvilke av kildene over ville du ha brukt? b Hvorfor ville du ha brukt disse kildene?

VI LÆRER SAMMEN • Hvorfor finnes det kilder som ikke er troverdige, tror dere?

Snakk sammen og skriv tre stikkord.

• Er alle bilder til å stole på? Begrunn svaret deres.

14

LES KRITISK

ARBEID MED

Vær kritisk til kilder Hvordan kan du finne ut om du kan stole på det du leser?

Nå skal du lære hvordan du kan undersøke om en kilde er troverdig. Se på varseltrekanten under. En varseltrekant er et skilt som varsler om: Her må du passe godt på! Trekanten består av tre sider: formål, faktasjekk og forfatter.

Formål handler om hvorfor teksten er skrevet. Faktatekster er skrevet for å informere, derfor kan de være gode kilder. Dikt og fortellinger er skrevet for å underholde og er derfor ikke gode kilder. Noen saktekster, for eksempel reklame,

se m pl ar

er skrevet for å påvirke deg og er derfor ikke gode kilder.

Faktasjekk handler om å sjekke om innholdet i en tekst er sant eller ikke.

For å finne ut det kan du sjekke flere kilder, spørre en ekspert og ikke minst tenke over hva du tror er sant. Du kan også se på når teksten er skrevet.

Kanskje noe har forandret seg dersom den er skrevet for lenge siden?

Forfatter handler om hvem som har skrevet teksten. En ekspert kan du som

ek

oftest stole på, og kan derfor være en god kilde. En som skriver uten å være

rd er in gs

ekspert, er mindre til å stole på. Kilder som ikke har en forfatter i det hele tatt,

MÅ L

FOR

FAT

FOR

Vu

den eller ikke.

TER

skal du være litt skeptisk til, for da kan du ikke vite om en ekspert har skrevet

FAKTASJEKK

LES KRITISK

15

ARBEID MED SAMARBEID 19 Les først påstandene i oppgavene a–d nedenfor. Bruk plakaten «Undersøk om en kilde er troverdig» på side 13 for å sjekke påstandene.

Eksempel: Påstand: Navnet på landet vårt har to godkjente skrivemåter.

• Hva vet du fra før? – Jeg vet at det skrives «Norge» på bokmål, og tror det er noe annet på nynorsk.

• Sjekk påstanden i to troverdige kilder. – Vi slo opp «Norge» i «Store norske leksikon» og norge.no. Der står både Norge og Noreg.

se m pl ar

• Stemmer påstanden? Påstanden stemmer fordi jeg fant svaret i «Store norske leksikon», som er en troverdig kilde.

rd er in gs

ek

a Påstand: Det norske alfabetet er lengre enn det engelske alfabetet.

• Hva vet dere fra før?

• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.

• Stemmer påstanden? b Påstand: Indigo er en type saft.

• Hva vet dere fra før?

• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.

• Stemmer påstanden?

Vu

c Påstand: Det er forbudt å sykle på fortauet.

• Hva vet dere fra før?

• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.

• Stemmer påstanden? d Påstand: Det er 200 skoledager i året.

• Hva vet dere fra før?

• Sjekk påstanden i to troverdige kilder.

• Stemmer påstanden?

MIN LÆRING • Hvordan kan du sjekke om en påstand stemmer?

• Når er det lurt å ta en faktasjekk? Skriv minst tre tilfeller.

• Hvorfor er det viktig å være kritisk når du leser?

16

LES KRITISK

FORDYP DEG

Faktasjekk Les påstandene under.

Verdens største dyr lever i havet

se m pl ar

Hvilke påstander tror dere er riktige?

Det største dyret som noen gang har levd på jorda, er

rd er in gs

mindre enn blåhvalen.

ek

blåhvalen. Ingen dinosaurer var større. Elefanten er også

Vikingene hadde isbjørn som vaktdyr De rikeste vikingkongene hadde isbjørn som vaktdyr.

Isbjørnene skremte vekk fiender og var trofaste mot lederen

Vu

sin. Vikingene ga isbjørnene gulrøtter for å temme dem.

Appelsiner er en type eple Appelsin betyr «kinesisk eple». Det er fordi appelsin er en type eple, men den har mye tykkere skall enn andre epler.

LES KRITISK

17

FORDYP DEG SAMARBEID 20 Gjør en faktasjekk av påstandene på side 17.

Eksempel: «Verdens største dyr lever i havet» • Påstand vi vil sjekke om er sann: Er det riktig at verdens største dyr lever i havet?

• Dette vet vi fra før: Vi vet at blåhvalen er et stort dyr som lever i havet, og tror derfor det kan være riktig.

• Sjekk i to kilder: Vi sjekket i faktaboka Blåhvalen og snl.no/blåhval

se m pl ar

og fant ut at blåhvalen er jordas største nålevende art.

• Hvem er forfattere: Andreas Tjernshaugen er forfatter av faktaboka, og Tore Haug er fagansvarlig hos snl.no.

• Stemmer påstanden? Påstanden er riktig.

rd er in gs

ek

a «Vikingene hadde isbjørn som vaktdyr» • Påstand vi vil sjekke om er sann: • Dette vet vi fra før: • Sjekk i to kilder: • Hvem er forfattere: • Stemmer påstanden?

Vu

b «Appelsiner er en type eple» • Påstand vi vil sjekke om er sann: • Dette vet vi fra før: • Sjekk i to kilder: • Hvem er forfattere: • Stemmer påstanden?

18

LES KRITISK

Vu

VI LÆRER SAMMEN

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

• Var det lett å finne troverdige kilder? Hvorfor eller hvorfor ikke?

• Hvordan vet dere at en kilde er troverdig?

• Hva kan skje dersom dere stoler på alt dere leser?

SAMARBEID 21 Finn eksempler på tekster i oppgave a–e. Hvilken informasjon finner dere? a Reklame for ferie. b c d e

Busstabell.

Informasjon om skolen dere går på.

Anmeldelse av spill.

Oppskrift på boller.

LES KRITISK

19

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE

se m pl ar

22 a Hvordan gikk dere fram for å finne de ulike tekstene i oppgave 21? b Hva har dere lært om å være kritisk til kilder?

23 Velg ett av yrkene nedenfor. Hva tror dere kan gå galt om disse ikke gjør en faktasjekk av innholdet de får på e-post? Snakk sammen og finn minst tre ting.

Politi: Får en e-post fra en person som sier hun har sett naboen bryte seg inn i bilen hennes.

Lege: Får en e-post fra en person som sier han selger en veldig god medisin billig.

Bussjåfør: Får en e-post fra en person som skriver at bussruta skal gå en annen vei denne dagen.

Vu

rd er in gs

ek

24 Les ordene i boblene på side 21, og forklar hverandre hva ordene betyr.

MIN LÆRING

kilder

forfatter

formål

faktasjekk

troverdig lese kritisk

se m pl ar

saktekst

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd er in gs

ek

25 Skriv noen setninger om hva du vil huske på neste gang du leser og skal finne informasjon.

LES KRITISK

21

22

LES KRITISK

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

Les for å oppleve 2

se m pl ar

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Har du noen gang lest en bok som har vært så spennende at du ikke har klart å legge den fra deg?

Hva gjør en bok spennende eller morsom for deg?

ek

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

rd er in gs

• lese for å oppleve, tolke og reflektere • bruke lesestrategier før, mens og etter at du har lest skjønnlitteratur

• lese mellom linjene

Vu

VIKTIGE ORD

skjønnlitteratur strategier

LES FOR Å OPPLEVE

23

LÆR OM

Hva er skjønnlitteratur?

Skjønnlitteratur handler om tekster som er oppdiktet, og de er skrevet for at du skal få en opplevelse. Men du kan også lære mye av å lese skjønnlitteratur. Når du leser om andre mennesker, kan du lære om hvordan andre har det, hva de gjør, hva de føler, og hvordan de tenker. Hvis disse personene lever i miljøer eller på steder du ikke kjenner så godt til, kan du få vite noe om hvordan det er å

Jeg åpner ei bok, slår opp på en tilfeldig side, leser. Jeg møter mennesker jeg aldri har sett før, jeg reiser i tid og rom, jeg er vitne til drama som det ville koste millioner å filmatisere.

Om ikke det er et under, da vet ikke jeg!

ek

filmatisere: lage film av et manus

se m pl ar

være der. Kanskje du vil kjenne deg selv igjen i noen av dem du leser om?

Vu

rd er in gs

Inge Eidsvåg

LÆR OM SAMTALE 1 a Har du noen gang lest noe og levd deg helt inn i det du leste?

Hva leste du da? b Hva tror du Inge Eidsvåg mener når han sier «... jeg reiser i tid og rom»? c Har du lest noe der du reiste i tid og rom? Hva leste du da?

SKJØNNLITTERATUR • er tekster som er oppdiktet • kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr,

se m pl ar

dikt, fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter og noveller • kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde

• kan lære oss noe om hvordan andre mennesker har det, hva de gjør, føler og tenker

Vu

rd er in gs

ek

• kan lære oss noe om oss selv

LES FOR Å OPPLEVE

25

ARBEID MED

Å lese skjønnlitteratur Liker du å stoppe og tenke underveis i lesingen?

Når du leser en roman, en fortelling eller en annen skjønnlitterær tekst, kan det være lurt å bruke noen strategier for å få en større opplevelse og

se m pl ar

glede av det du leser. Når du leser utdraget «Jeg elsker han» fra boka Lars er lol av Iben Akerlie, skal du øve deg på å bruke disse strategiene.

FØR DU LESER

Før du leser en tekst

Når du skal lese en bok, en fortelling eller en tegneserie,

rd er in gs

ek

kan det være lurt å forberede seg på det du skal lese.

Hva pleier du vanligvis å gjøre før du leser?

FØR DU LESER SKJØNNLITTERATUR Ta et overblikk over teksten:

Vu

• Hva slags tekst er det? Er det for eksempel dikt, skuespill, utdrag fra en roman, fortelling eller eventyr?

• Les overskrifter.

• Studer eventuelle illustrasjoner i teksten.

Hvis du skal lese en hel bok: • Les første side eller baksideteksten.

• Studer omslagsillustrasjonen.

Snakk med en annen eller tenk for deg selv: • Hva tror du teksten eller boka handler om?

26

LES FOR Å OPPLEVE

ARBEID MED SAMTALE 2 a Hvordan kan dere finne ut hva slags tekst dere skal lese? b Hvorfor er det nyttig å ta et overblikk over teksten før dere begynner å lese?

MENS DU LESER

Mens du leser en tekst Mens du leser, kan du stoppe opp av og til for å oppdage mer av teksten.

MENS DU LESER SKJØNNLITTERATUR • stoppe og tenke over det du leser

Vu

rd er in gs

ek

• svare på spørsmål til det du leser

se m pl ar

kan du

LLES E S FFOR ES OORR Å OOPPLEVE PPPP LE LEVE

2277

ARBEID MED

Jeg elsker han Les overskriften og se på illustrasjonene.

Hva kan denne

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

teksten handle om?

Adam.

Adam, Adam, Adam. Han sitter to rader foran meg i det lumre klasserommet. Varme solstråler danser utenfor og inn gjennom vinduene som står på vidt gap mot en frodig sensommer. Det er første skoledag, og jeg sitter og drømmer om hvor deilig det må føles å dra fingrene gjennom de mørkebrune krøllene som buk bukter seg nedover nakken hans.

Hvis jeg lukker øynen øynene, kan jeg også se for meg de stirrer intenst inn i mine, mørke øynene, som s selv om de i virkeligheten aldri har gjort vet de så vidt at jeg det. I virkeligheten virk eksisterer. eksister Adam og Amanda. I hele sommer Ada har jeg je gått svevende rundt som en hjerteformet luftballong og drømt hjert meg langt vekk til en verden hvor Adam og Amanda er lik sant.

I de d drømmene er jeg sikker på at når nå jeg kommer tilbake til skolen, etter å ha vokst en hel skolen sommer, at da, da vil jeg endelig tørre sommer med han. Adam. Da vil jeg å snakke m endelig tørre å si «hei» eller «halla», og kanskje til og m med spørre hvordan sommeren har vært? Om han også har vært på hytta?

giv akt: stå i rett stilling som i militæret

28

LES FOR Å OPPLEVE

Men nei. nei Da jeg kom på skolen sko i dag, fant det nye klasserommet vårt, fant bestevennen min Sari, og oppdaget Adam fem meter foran meg, stivnet hele kroppen. Som en av kongens gardesoldater sto jeg rakt i giv akt, mens jeg stirret fremfor meg uten å blunke. Sari ga meg en svak dult i ryggen, men fordi bena mine var plantet fast i bakken, falt jeg fremover i et klønete stup. Jeg klarte akkurat å ta meg for med hendene, som dunket hardt ned i det skitne gulvet.

ARBEID MED Jeg lå slik en stund med nesen to centimeter fra linoleumen og stirret rett ned i den, mens jeg sakte merket selvtilliten sige ut av kroppen, som brunfargen når den blekner utover høsten.

linoleum: gulvbelegg

STOPP OG TENK

Hva skjedde med Amanda?

Hva føler Amanda i den situasjonen?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Da jeg endelig reiste meg igjen og så meg rundt, var Adam forsvunnet inn i klasserommet, uten å se seg tilbake eller legge merke til fallet mitt overhodet.

«Går det bra, Amanda?» hadde Sari spurt.

«Jo da», svarte jeg, «jeg hadde bare innbilt meg at det skulle gå bedre.»

Det er vanskelig å si om hun også hadde forventet at det skulle gå bedre, eller om hun hadde forventet nettopp dette, at jeg skulle stivne og snuble og ikke tørre allikevel. Sari kjenner meg bedre enn noen andre, og selv om vi har snakket masse over sommeren, om hvordan jeg skulle tørre å snakke med Adam når vi kom tilbake til skolen, er jeg ikke overrasket hvis Sari innerst inne trodde eller visste at jeg ikke kom til å tørre det allikevel. Det er typisk meg å ikke tørre.

Et stakkarslig sukk unnslapp meg. Sari sa ingenting, men tok i stedet en tynn arm inn under min, og ledet meg gjennom klasserommet til den bakerste raden, hvor vi fant to ledige pulter innerst i hjørnet. [...]

Jeg sitter og ser på henne i beundring, hun som er det klokeste og snilleste mennesket jeg vet om. Jeg oppdager hvor langt håret hennes har vokst seg over sommeren og hvordan det faller nedover ryggen hennes i lyse striper, som Amazonas’ delta på vei ut i Atlanterhavet. De skarpe øynene temmes av et varmt smil, og den lille nesen hennes

delta: området hvor en elv munner ut i en innsjø eller havet

LES FOR Å OPPLEVE

29

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

er rød og solbrent. Over øynene hviler et par store, markerte øyenbryn som rynker seg i bekymring for meg.

Jeg prøver hardt å ikke tenke på Adam, men han sitter to rader foran meg og snurrer en blyant på fingerspissene.

Han er den eneste i klassen som greier det, og han er blitt enda bedre over sommeren. Med albuen stødig plassert på pulten holder han blyanten opp mellom tommelfinger og pekefinger, før han bruker kraften fra langfingeren til å sende den rundt i et velbalansert spinn. Tre runder, før han fanger den i et bestemt grep og lar den spinne igjen som om det var den enkleste saken i verden. I hele sommer har jeg øvd meg, men jeg klarer bare en ussel runde før blyanten faller og lander på gulvet.

Blyanten i Adams hånd hypnotiserer meg fullstendig, og jeg fortsetter å fantasere om å dra hånden min gjennom de myke krøllene. Hva hvis jeg på en eller annen måte kunne sørge for å havne rett bak han i kantinekøen, da kunne jeg nesten helt stille og ubemerket dratt hånden gjennom håret hans.

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Jeg blir heldigvis dratt ut av dagdrømmen da Janne, kontaktlæreren vår, kommer stormende inn døren.

«Hei, alle sammen!» roper hun muntert til oss, men krever ennå ingens oppmerksomhet.

Vi fortsetter å småprate med hverandre, mens Janne ordner og justerer alt som ligger på feil plass oppe ved kateteret. Naturfagsheftene flyttes fra vinduskarmen og over til bokhyllen, og de nye fargetusjene legges frem ved tavlen. På hodet spretter kransen av røde krøller opp og ned hver gang hun rører på seg. Huden hennes er rosa av sol og full av fregner, som klumper seg ekstra tett sammen rundt den lille nesen hennes. Hun har for anledningen på seg en stor, flagrende batikk-kjole i gult og lilla, og vugger frem og tilbake foran oss som en lykkelig påfugl.

Hun snur seg mot klassen og sier vennlig: «Nei, og nei, du, som jeg har savnet dere!»

Sari og jeg smiler litt til hverandre, og skjønner av hverandres blikk at vi faktisk har savnet henne også.

«Velkommen tilbake alle sammen!» fortsetter hun, «jeg kjenner dere nesten ikke igjen, så mye som dere har vokst.»

Hun humrer blidt mot oss: «Det er så hyggelig å ha alle tilbake, og jeg gleder meg så utrolig mye til dette nye året vi skal oppleve sammen!»

Janne babler i vei mens jeg sakte soner ut. Det tar ikke lang tid før jeg igjen har tankene et helt annet sted; to rader foran meg, på mørkebrune krøller. Der sitter Adam og snurrer blyanten, som om han egentlig hører hjemme et helt annet og mye kulere sted. Skuldrene hans huker seg fremover, og mellom skulderbladene kommer en tynn stripe med svette til syne på den røde t-skjorten.

STOPP OG TENK

Hva tenker Amanda på?

Hva gjør Adam som får Amanda til å beundre han?

LES FOR Å OPPLEVE

31

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Jeg elsker han», hvisker jeg svakt til Sari, som ser opp fra sekken sin, som hun har gravd dypt i for å finne penn og papir.

«Mener du det?» spør hun med dypt alvor i stemmen.

«Ja. Jeg skjønte det da jeg så han igjen. Jeg elsker han.»

«Det er et sterkt ord», minner Sari meg på, «pappa sier at man bare skal bruke det ordet hvis man virkelig mener det. Det samme med hater, det kan man bare si hvis følelsen er så sterk at det ikke er noe annet ord som kan beskrive den.»

«Men det er ikke noe annet ord», konstaterte jeg, «jeg elsker han. Og det er bare blitt verre over sommeren.»

Et kjempesukk går gjennom meg og får kroppen min til å synke enda mer sammen. Selv Sari er rådløs. [...]

Jannes stemme trenger igjennom: «Og så skal vi jo få fadderbarn dette året!»

Jannes entusiasme er smittsom, og selv jeg med alle mine bekymringer, greier ikke å la være å trekke på smilebåndet. Å bli faddere er noe hele klassen har gledet seg til veldig lenge, og kanskje helt siden vi selv var fadderbarn. Vi har alle sett for oss hvordan vi skal bli tildelt hver vår nusselige førsteklassing som vi skal passe på og dulle med.

Jeg retter meg litt opp i stolen, og klarer for første gang i dag å konsentrere meg om noe annet enn Adam.

Janne fortsetter: «Fadderbarna vil bli fordelt i morgen, og det er en del praktisk informasjon rundt dette, men det tar vi etter lunsj.»

Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.

STOPP OG TENK

«Et lite sukk går gjennom den utålmodige klassen, men Janne overser det.» Hva tror du setningen betyr?

32

LES FOR Å OPPLEVE

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

«Aller først vil jeg at vi skal bruke tiden her og nå til å bli kjent med hverandre igjen, kjenne på hverandre igjen, og bli vant til hverandres stemmer slik vi var det før sommerferien startet for to måneder siden.»

Kjenne på hverandre og bli kjent med hverandre betyr, med Jannes ord, at vi kan sitte hvor vi vil, og snakke med hvem vi vil. Jeg vender meg mot Sari og skal til å si et eller annet om Adams krøller, da en hes stemme bak meg avbryter.

«Halla.» Det er Kay, som raskt gir oss begge en breial high-five.

Både Sari og jeg smiler varmt opp mot han. Det er fint å se Kay igjen, han utgjør den tredje i vår trio, og nå er vi fulltallige.

«Hva skjer?» fortsetter han nonchalant.

«Ikke mye», svarer Sari for oss begge, og gjør plass til Kay på sin stol slik at de kan sitte på den med en halv rumpe hver.

«Ok, ok», sier Kay med fleipete stemme og setter seg, «har ikke sett dere i hele sommer, men det skjer ingenting.

Skjønner.»

nonchalant: likeglad

LES FOR Å OPPLEVE

33

ARBEID MED

se m pl ar

Kay leker fornærmet, men ansiktet stråler av varme og vennskap.

«Du skjønner hva jeg mener da», unnskylder Sari seg, «det skjer ikke noe akkurat nå.»

Vi ler alle sammen, før Kay fortsetter med å fortelle oss om sommerferien sin. Faren til Kay kommer fra Gambia, så han har vært helt nede i Afrika og besøkt familien sin der.

Huden hans er ganske mørk hele året, men nå gløder den. Øynene hans er grønne som tomme vinflasker, og de lyser opp når han snakker eller ler. Leppene er store og alltid litt såre, og bak dem skjuler det seg en rad av skikkelig skjeve tenner.

Vu

rd er in gs

ek

Jeg lar blikket skjene mot Adam, mens Kay og Sari snakker videre om sommerferiene sine. Hvorfor skal det være så forbasket vanskelig å være forelsket? Hvorfor må det brenne på innsiden hele tiden? Det er som om jeg ikke har et eneste sekund for meg selv, fordi jeg alltid bærer med meg en bitteliten nisse som sitter innerst i hjerte-kammeret mitt og skraper utålmodig på innsiden av veggen.

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Vi blir avbrutt av at det ringer ut, og hele klassen begynner å bevege seg i takt mot skolegården og det varme solskinnet som lokker der ute. Mens vi går, fortsetter Kay å skråle, om onkler og tanter og gatekatter, og Sari og jeg ler med.

Plutselig blir jeg avledet av en hypnotiserende duft som får meg til å tenke på jordbærmilkshake og sjokoladekake.

Jeg løfter hodet og oppdager at jeg går rett bak Adam.

Bevegelsene mine stivner til og blir hakkete. Det er litt som om jeg besvimer i bevisst tilstand, og Sari som går ved siden av meg, merker det.

«Du må gjøre noe, Amanda, du er jo helt zombie.»

Hun har sagt det så lavt så ikke Adam skal høre det, men Kay har likevel fått det med seg.

«Gjøre noe med hva?» spør han, og drar en hånd over det kortklipte håret sitt.

«Med Adam», røper Sari, samtidig som hun sakker farten slik at Adam skal få et forsprang.

«Fortsatt?» Kay er sjokkert. «Jeg trodde du skulle komme over han i løpet av sommeren? Var ikke det planen?»

35

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Jo», innrømmer jeg, «men det ble bare verre. Jeg elsker han.»

«Oi sann! Ja, da har vi store problemer», konkluderer Kay, og rister oppgitt på hodet.

Sari rister også svakt på hodet, men mest fordi jeg tror hun begynner å bli lei av den samme regla. Jeg har tross alt vært forelsket i Adam siden fjerde klasse, uten at jeg egentlig har greid å gjøre noe med saken.

Da Adam begynte på skolen i fjerdeklasse, var alle jentene forelsket i han, men han var ikke forelsket i noen og ville bare spille fotball. I starten var det ikke noe problem for meg å snakke med han, og av og til spilte jeg også med da han arrangerte kamper mot B-klassen i storefri. Men plutselig en dag, i en naturfagstime, kom han bort til meg og spurte om jeg ville hjelpe han. Jeg trodde han mente med oppgavene vi hadde fått utdelt, men da jeg ble med bort til pulten hans, så viste det seg at han mente med å bli sammen med en i B-klassen. Jeg klarte ikke engang å gi han et vanlig svar, som «ja», eller «nei», jeg bare stirret på han, samtidig som kroppen ble omgjort til en slapp lompe. Det var

første gang jeg opplevde det der med å bli fullstendig lammet og ikke greie å gjøre noe med det, men siden den gangen har det skjedd ofte.

Jeg tror Sari ble lettet da jeg bestemte meg for å slutte å like han før sommeren, og jeg tror hun er skuffet nå, når det viser seg at jeg er mer forelsket i han enn noen gang før.

«Vi må gjøre noe, Amanda», sier Kay bestemt, «jo før, jo bedre.»

«Men hva da?» spør jeg oppgitt.

«Du må gå bort til han.»

«Nææ ...» nøler jeg.

36

LES FOR Å OPPLEVE

ARBEID MED

se m pl ar

Hva ville du ha rådet Amanda til å gjøre?

rd er in gs

ek

Vi dytter opp den tunge døren ut til skolegården, og det skarpe sollyset blender oss i noen få sekunder.

«Jo ...» svarer jeg, mens jeg blunker for å få synet tilbake.

Vi går rett over skolegården mot benkene i det ytterste hjørnet som er vårt faste hengested. Herfra har vi god utsikt til hele skolegården, og det tar ikke lang tid før Kay lokaliserer Adam på fotballbanen. Jeg får også øye på han, der han står på sidelinjen og fjaser med en gutt fra B-klassen som jeg ikke kjenner.

«Bare gå bort til han, si hei og spør om han har hatt en bra sommer.»

Enklere sagt enn gjort. Allikevel er det som om jeg har samlet et slags mot siden jeg forsøkte sist, kanskje fordi jeg nå har Kay og Sari bak meg som støttespillere, eller kanskje fordi nissen i hjertekammeret skraper så hardt at det nesten er uutholdelig. Noe må faktisk gjøres.

Jeg reiser meg sakte fra benken og puster hardt inn slik at lungene tvinger hele ryggraden til å rette seg ut. Jeg lar hendene gli én gang over det stive håret mitt. Jeg forsøker å tvinge det på plass, selv om jeg vet at det er en umulig oppgave, og det står som vanlig stritt utover.

«Ok», sier jeg på utpust, og uten å se meg tilbake går jeg i retning Adam.

Vu

STOPP OG TENK

«Det går ikke», skyter Sari inn, «hun prøvde det i sted, men da falt hun bare. Og stivnet, som vanlig.

«Såpass, ja», sier Kay og rister på hodet igjen, «det er virkelig så ille?»

«Stakkars deg», mumler Sari ut i luften.

«Ja», samtykker Kay, «men du må gjøre det, her og nå.

Du må gå bort til han og si hei eller et eller annet, og late som ingenting. Det er den beste måten.»

LES FOR Å OPPLEVE

37

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

Veien over skolegården og bort til han tar cirka ti år.

Eller slik føles det i hvert fall. Det går sakte, men det går fremover. Kroppen min beveger seg over fotballbanen, steg for steg. Jeg er nervøs, men stødig, og jo nærmere jeg kommer målet, jo mindre kjenner jeg den angsten jeg vet at med sikkerhet bygger seg opp et sted inni meg. Hva driver jeg med? Hva skal jeg si? Har jeg en plan? Kanskje det er nå jeg skal stryke fingrene forsiktig gjennom de myke krøllene?

Det går opp for meg at jeg absolutt ikke har en plan, men at jeg er skikkelig nærme nå, så nærme at det snart er naturlig å si «hei».

«Halla», sier jeg da jeg stopper noen meter fra han, men han svarer ikke. Han ser ikke opp engang, men fortsetter i stedet å leke med en fotball.

Panikken vokser i meg, men et eller annet instinkt tar styring og forteller meg at jeg ikke kan snu nå, at jeg må stå i det. Et nytt «halla» piper ut av meg.

Denne gangen ser han opp og holder blikket mitt et lite sekund, før han snur seg mot kompisen fra B-klassen og hvisker noe til han. Kompisen nikker tilbake, før han vender seg om og fisker noe opp fra sekken han har bak seg på benken.

38

LES FOR Å OPPLEVE

ARBEID MED

anspent: nervøs, oppspilt

STOPP OG TENK

paralysert: lammet

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

henslengt positur: avslappet stilling

Etter det som føles som ti år, svarer Adam endelig med et kjølig «Halla».

«Bra sommer eller ...?» slenger jeg mot han, uten å vakle.

Jeg lurer samtidig på hvor all denne selvtilliten kommer fra, for på innsiden er jeg helt kake.

«Bra», svarer han og trekker på skuldrene.

Vi blir stående og svaie overfor hverandre uten å si noe.

Adam virker en smule anspent, men skjuler det godt bak en henslengt positur; hendene tilfeldig i lommen og ryggen bøyd fremover.

«Ehm, så ...» begynner jeg, «vi sees rundt!»

«Vent!» roper plutselig Adam høyt.

Jeg har ennå ikke rørt meg og blir stående akkurat på det punktet på asfalten hvor jeg har stått under hele denne merkelige «samtalen».

Bak Adam kommer kompisen fra parallellklassen og gir han en halvannen liters Farrisflaske mens han forsøker å kvele et fniseanfall. Kompisen går baklengs fra Adam samtidig som han retter blikket mot meg.

Nå begynner Adam å bevege seg mot meg, og hjertet mitt slår en salto som sikkert er synlig på utsiden av kroppen min. Jeg puster dypt inn, og forsøker å beholde roen. Jeg oppdager et halvt smil bre seg over Adams ansikt, men ser at han akkurat klarer å hindre det fra å gli over i latter.

Hva skjer nå? Hvorfor kommer Adam så nærme meg?

Hvorfor smiler han?

Hva vil skje nå, tror du?

Når han stopper en halvmeter fra meg, sier han ingenting, og møter heller ikke blikket mitt. Smilet om munnen hans vokser seg større, og avløses av små kniseanfall. Jeg står paralysert overfor han, men får allikevel med meg at kompisen fniser hysterisk noen meter bak.

LES FOR Å OPPLEVE

39

ARBEID MED «Gjør det!» roper han mellom latter latterhikstene.

A Adam skrur korken av fl flasken og putter tommelen

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ned i tuten. Han begynner først sakte, men så med voldsommere bevegelser, å riste Farrisflasken han har i hendene. I ti lange sekunder gjør han det, uten at jeg klarer å reagere. Jeg står stiv som en pinne, og skjønner a absolutt ingenting av det som skjer rett foran meg.

Pl Plutselig vender Adam flasken re rett mot meg, og i samme sekund fjerne fjerner han tommelen. En kraftig stråle av boblevann skyller ut over meg og dynker meg fullstendig fra topp til tå. Neddynkingen varer en hel evighet, før strålen endelig avtar, og jeg klarer å blunke frem Adams ansikt gjennom Farrisvannet og tårene som har begynt å danne seg langs øyeranden.

Det blikket som møter meg lyser av skadefryd, men plutselig kommer det en skygge over det, og Adams ansikt endrer seg raskt til en uttrykksløs steinmaske. Brått snur han seg og løper av gårde mot guttedoen med kompisen på slep.

Bak meg hører jeg løpende føtter.

«Går det bra?» Kay er rasende.

«Fy SØREN!» roper Sari og er så illsint at det nesten ryker fra ørene hennes.

«Kom her», fortsetter Kay og legger en arm rundt meg og begynner å føre meg bortover mot inngangsdøren, som uheldigvis ligger på den andre siden av skolegården, slik at vi må passere alle på vår vei mot sikkerhet.

40

LES FOR Å OPPLEVE

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hvor hardt jeg enn prøver å unngå alles blikk, er det umulig å ikke legge merke til at hele skolegården har stoppet opp og fått med seg neddynkingen. Jeg tør nesten ikke å se nedover min egen kropp for å få det bekreftet: den lyseblå kjolen jeg omhyggelig valgte ut i går kveld, er blitt fullstendig gjennomsiktig og klistrer seg til kroppen min slik at alle kan se trusen min.

Inne i gangen finner vi ly under trappen. Jeg er i sjokk.

Og klissvåt. Tårene triller uten stans. Sari ser på meg med vantro i blikket og har ennå ikke helt klart å si noe før nå.

«Unnskyld», hvisker hun og tar av seg cardiganen hun har over skuldrene og rekker den mot meg.

«Vi skulle aldri fått deg til å gå bort til han.»

«Dere ... kunne ... ikke ... vite», hikster jeg frem.

Kay har hentet papir og begynner å tørke ansiktet og håret mitt.

«Hva skjedde?» spør han, «hva i all verden sa du til han?»

«Ingenting», presser jeg ut. «Jeg sa bare hei ... spurte hvordan ... sommeren ... har vært.»

De siste ordene ender i et nytt tåreanfall, som Kay møysommelig tørker bort.

«Jeg skjønner ingenting», sier Sari grublende.

«Med mindre han også liker deg da», plumper det ut av Kay. «Særlig», hvisker jeg, «aldri i livet. Han hater meg.»

«Ja ...» innrømmer Kay og Sari i kor, «det virker nesten sånn.»

«Kanskje jeg klarer å komme over han nå», sier jeg med et snev av optimisme i stemmen.

«Vi får håpe», nikker Sari, «men det blir ikke lett.»

Og med disse triste ordene, går vi tilbake til klasserommet som tre musketerer som har tapt på slagmarken, men som tross alt har hverandre.

Iben Akerlie

LES FOR Å OPPLEVE

41

FORDYP DEG

Etter at du har lest en tekst

se m pl ar

Du kan snakke med en annen om tanker og opplevelser du hadde mens du leste. Kanskje dere hadde ulik opplevelse av teksten?

ETTER AT DU HAR LEST SKJØNNLITTERATUR kan det være lurt å: • tenke over det du har lest • svare på spørsmål til teksten

ek

• snakke med en annen om tanker og opplevelser

rd er in gs

• skrive ned dine tanker om teksten

Vu

ETTER DU HAR LEST

FORDYP DEG

SAMTALE 3 a Teksten dere leste, er utdrag fra første kapittel av en hel roman.

Hva tror dere skjer videre i teksten? b Hva ønsker dere skal skje videre?

4 a Hvor i fortellingen synes dere spenningstoppen er? b Hva skjer da?

spenningstopp: det stedet i fortellingen som er mest spennende

se m pl ar

INDIVIDUELT ARBEID 5 a Da Amanda ser Adam i skolegården, stivner kroppen hennes.

Hva sammenlikner hun seg selv med? Leteles og finn setningen.

rd er in gs

ek

b Hvordan reagerer Amanda på det Adam gjorde? Beskriv.

6 a Hva ville du ha gjort hvis du var Amanda? b Hva ville du ha gjort hvis du var Adam?

7 Hvorfor oppfører Adam seg slik mot Amanda, tror du?

8 Hvis du skulle ha funnet på en annen tittel til teksten, hva ville du ha kalt den?

9 Hvis du skulle gitt Amanda to gode råd, hva ville du sagt?

VI LÆRER SAMMEN

MIN LÆRING

Vu

Hvorfor kan det være lurt å stoppe opp og tenke over det dere leser?

Hvis du kunne ha spurt forfatteren, Iben Akerli, om noe i denne teksten, hva ville du ha spurt om da? Skriv minst to spørsmål.

LES FOR Å OPPLEVE

43

FORDYP DEG

Les mellom linjene Når du leser skjønnlitterære tekster, tekster som er diktet opp, kan du ikke alltid finne tydelige svar i teksten på alt du lurer på. Mange forfattere skriver ofte om noe uten å si rett ut hva det er. For å forstå

Øv deg på å lese mellom linjene.

teksten må du ofte trekke inn dine egne erfaringer, og du må prøve å forestille deg hva forfatteren har villet si. Da må du tolke og reflektere eller tenke over

se m pl ar

innholdet i teksten. Det kaller vi å lese mellom linjene.

rd er in gs

ek

Det er som om jeg ikke har et eneste sekund for meg selv, fordi jeg alltid bærer med meg en bitteliten nisse som sitter innerst i hjertekammeret mitt og skraper utålmodig på innsiden av veggen.

Ï Hva forteller dette om hvordan Amanda har det?

Ï Hva betyr dette?

Vu

Og med disse triste ordene, går vi tilbake til klasserommet som tre musketerer som har tapt på slagmarken, men som tross alt har hverandre.

«Halla», sier jeg, da jeg stopper noen meter fra han, men han svarer ikke. Han ser ikke opp en gang, men fortsetter i stedet å leke med en fotball.

Kompisen går baklengs fra Adam samtidig som han retter blikket mot meg.

44

LES FOR Å OPPLEVE

Ï Hva forteller dette om Adam?

Ï Hva kan være grunnen til at kompisen til Adam går baklengs?

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 10 Nå har dere lært hva dere kan gjøre før, mens og etter at dere har lest skjønnlitteratur. Snakk sammen om hvorfor det kan være nyttig å:

lese mellom linjene

rd er in gs

ek

se m pl ar

ta et overblikk før du leser

Vu

stoppe opp og tenke mens du leser

snakke med noen om teksten

INDIVIDUELT ARBEID 11 Skriv noen setninger om hva du vil gjøre når du leser skjønnlitterære tekster.

Hva er viktig for deg å huske på?

12 Hva betyr det å lese mellom linjene? Skriv to setninger og forklar.

LES FOR Å OPPLEVE

45

se m pl ar ek rd er in gs Vu 46

LES FOR Å OPPLEVE

UTFORSK

Lær å skrive tekster

se m pl ar

3

rd er in gs

ek

Kan du skrive uten bokstaver?

Kan du skrive uten blyant, penn eller tastatur?

Hva hadde vært vanskelig om du ikke kunne skrive?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å • planlegge og skrive tekster med ulike formål og mottakere

Vu

VIKTIGE ORD formål mottaker

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

47

LÆR OM

Skrivevinduet Når du skal skrive en tekst, er det nyttig å ha en plan. Skrivevinduet kan hjelpe deg med å lage en plan. Vinduet er delt inn i fire ruter.

Dette kapitlet handler mest om ruta Hvem skal du skrive til? Mottaker.

Noen

d

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

Vu

rd er in gs

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

v

se u ikke kj e m pNl ar

l Deg se

ek

E

rer æ l n

r e n n

Hva skal du skrive om?

Innhold.

48

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

o

famil i e i n e

n

LÆR OM Hvorfor?

Den første ruta er Hvorfor skal du skrive? Formål. Hver gang du skriver, gjør du det av en grunn. Du kan skrive for å huske, for å gi en beskjed eller for å øve på rettskriving. Du har et formål med det du skriver.

Hvem?

Den andre ruta er Hvem skal du skrive til? Mottaker. Noen ganger skriver du til en bestemt person. Andre ganger skriver du for deg selv. Ofte skriver du med

se m pl ar

læreren som viktigste mottaker. Noen ganger skriver du til en tenkt mottaker.

Hva?

Den tredje ruta er Hva skal du skrive om? Innhold. I en tekst kan innholdet for eksempel være dyret du skriver om i en faktatekst, eller det som skjer i en fortelling. Innholdet kan hentes fra fantasien eller være fakta.

ek

Hvordan?

rd er in gs

Den fjerde ruta er Hvordan skal du skrive? Sjanger og språk. Noen ganger skriver du en melding, andre ganger dikt, krimfortelling eller en liste. Dette er forskjellige typer tekster som vi kaller sjangre. Når du har bestemt sjangeren og hvordan du skal skrive, velger du skriftstørrelse, bilder og tegninger. Helt til slutt sjekker du

Vu

rettskrivingen.

1 Hvorfor skriver du en tekst? Nevn minst fire eksempler på ulike formål.

2 Hvem kan være mottaker av en tekst? Nevn minst fire eksempler på ulike mottakere.

3 Hva kan du skrive om når du skriver en tekst? Nevn minst tre eksempler på ulike temaer.

4 Hvordan kan du skrive en tekst? Nevn tre eksempler.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

49

ARBEID MED

Hvem skal du skrive til?

Når du skriver, har du alltid en mottaker. En mottaker er den som teksten er skrevet til. Hvis du for eksempel skriver en melding eller et brev, vet du hvem du skriver til, og du kan tenke på denne personen når du skriver.

Når du skriver på skolen, er læreren ofte mottakeren. Noen ganger skriver du til deg selv, og iblant er tekstene dine for andre i klassen eller noen i familien din. Av og til kan du dikte opp en mottaker, for eksempel en person i en bok eller en film. Om du tenker over hvem du skriver til,

HVEM SKAL DU SKRIVE TIL? MOTTAKER

se m pl ar

vil det være lettere å vite hvordan du skal skrive.

En mottaker er den teksten er skrevet til.

Du kan for eksempel skrive til

ek

• deg selv

rd er in gs

• læreren • andre i klassen • noen i familien

• noen du ikke kjenner

Vu

• en fantasifigur

50

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

ARBEID MED SAMTALE 5 Gå sammen med læringspartneren. Hvem kan være mottakere til tekster dere skriver? Lag et felles tankekart. Begynn med å skrive «Mottaker» i midten av tankekartet. a Hvilke mottakere er på skolen? Lag en boble for «Skolen» og deretter bobler ut fra denne med personer på skolen. b Hvilke mottakere treffer dere hjemme og på fritiden?

Lag bobler som ovenfor.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

c Hvilke mottakere finnes bare i fantasien? d Sammenlikn tankekartet deres med et annet læringspar.

Hvem er de vanligste mottakerne?

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

51

ARBEID MED

Ulike mottakere SAMARBEID 6 Les tekstene i boks B–F, og finn ut hvem de er skrevet til.

Hvem er mottaker? Se på eksemplet nedenfor. Bruk gjerne plakaten «Hvem skal du skrive til? Mottaker» på side 50 for å få tips.

A – EKSEMPEL

se m pl ar

Kjære dagbok I dag skjedde det noe flaut. Jeg hadde dårlig tid da jeg kom syklende til skolen og måtte parkere sammen med en annen sykkel. Da jeg kom ut etter siste time, så jeg Malik fra 7a som sto og fikla med sykkelen min.

Jeg hadde låst hans og min sykkel sammen! Arg, utrolig flaut ...

Thea

ek

Svar: Teksten er skrevet til dagboka, og den er det bare Thea som leser.

B Til ordføreren

rd er in gs

Mottakeren er Thea, hun som også har skrevet teksten.

Vi i klasse 5A på Furudalen skole ønsker tryggere sykkelvei til skolen.

Vu

For å komme til skolen må mange av oss sykle langs riksveien, og der er det verken fortau eller sykkelsti. Vi håper at du og kommunen kan gjøre skoleveien tryggere for oss.

Vennlig hilsen klasse 5A, Furudalen skole

C Glup er en ny krimserie der tre venner mellom 10 og 12 år kommer ut for mysterier i hverdagen.

52

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

ARBEID MED D Fra: ordforer.bakken@furumarka.no Til: klasse5a@furudalenskole.no Emne: Sykkelvei Takk for innspill angående tryggere sykkelvei rundt Furudalen skole.

Vi i kommunen jobber stadig med å forbedre veiene. Vi skal sende ut noen eksperter for å se hvordan vi kan gjøre riksveien tryggere for alle.

E

se m pl ar

Med hilsen ordfører Martine Bakken

F

Har dratt til Peder.

FARE

Kommunen bygger 450 meter sykkelvei

Kan jeg spise middag

langs riksveien.

her? Har gjort lekser.

rd er in gs

INDIVIDUELT ARBEID

ek

Vis hensyn i byggeperioden. Kjør forsiktig.

7 Lag en ordslange med mulige mottakere. Det neste ordet i slangen begynner med siste bokstav i ordet før. Klarer du over 20 ledd på slangen?

8 Foreslå minst én tekst til hver mottaker: Eksempel: læreren – en diktat som læreren skal rette a Læreren b En annen elev i klassen c Deg selv

V

EN

DEG

L SE

SSER

d En voksen hjemme e Kongen 9 Du skal skrive en invitasjon til spillkveld i klassen.

Alle elevene og foreldrene deres blir invitert til klasserommet klokka 17.30–19.00 på onsdag.

PU

Vu

VINDUS

NO

EN I KLAS SEN

a Hvem er mottakerne av teksten du skal skrive? b Skriv invitasjonen og tenk på hva du kan gjøre med teksten så mange får lyst til å komme på spillkvelden.

LÆR Å SKRIVE SKRI VE TEKSTER T E KST E R

53

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

Piggsvinfamilie på skolen En piggsvinfamilie har slått seg ned under trappa inn til gymsalen på skolen.

Det er observert to voksne piggsvin og minst seks unger.

Om morgenen og kvelden kan det høres rasling og pipelyder fra huset deres.

Vu

Mange elever er interessert i dyra og følger med på utviklingen fra dag til dag.

Piggsvinene får ikke mat eller drikke fra elevene på skolen, men det er uenighet om den lille familien skal få være på skolen eller ikke.

Vi kan ikke ha dyr boende på skolen, sier rektor Paula Holme. Dyra har det best i skogen. Vi må få dem fjernet fortest mulig.

Dette er jeg ikke enig i, sier Sophie Lager, naturfagslæreren. Ungene forlater foreldrene etter bare 5 til 6 uker. Jeg mener de bør få være i fred nå, så kan vi heller flytte bolet når ungene er blitt store nok.

Ungene er nå omtrent to uker gamle, og det er ikke bestemt hva som skal skje med den piggete lille familien.

54

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

FORDYP DEG 10 Velg oppgave a eller b. a Skriv en plakat for å informere om at en piggsvinfamilie bor under trappa, og at den må få være i fred. Mottakere er alle som kommer til gymsalen på skolen. b Skriv et piggsvindikt. Mottakeren er læreren.

11 a Skriv et brev til rektor der du oppfordrer henne til å la piggsvinfamilien få bo under trappa. Mottakeren er rektor.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

b Skriv en tekst om hvordan det gikk da du fikk være med på å flytte piggsvinfamilien til skogen. Mottakerne er elevene i 2. klasse som ikke var med på flyttingen.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

55

Vu

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

12 Sammenlikn de to tekstene du skrev i oppgave 11. a Hva er forskjellig og hva er likt? Skriv noen setninger. b Hvilke formål hadde tekstene du skrev?

VI LÆRER SAMMEN Hvordan gjør det å skrive til ulike mottakere og ulike formål, tekstene forskjellige? Gi eksempler fra tekstene dere skrev i oppgave 10 og 11.

56

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 13 Se på teksten du skrev i oppgave 10.

• Hvordan kommer formålet fram?

• Hvordan kommer det fram hvem som er mottakeren av teksten?

SAMARBEID 14 a Hvorfor er det nyttig å tenke over hvem som er mottaker av en tekst?

se m pl ar

b Hva er forskjellen på en tekst dere skriver til rektor, og en tekst dere skriver til en venn?

Vu

rd er in gs

ek

c Skriv tre setninger om hva dere vil huske på neste gang dere skal planlegge og skrive en tekst.

Hei

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

57

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

Presenter muntlig 4

se m pl ar

Hva har du presentert for andre?

Hvem var publikum?

Hvordan opplevde du å presentere noe for andre?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ek

• presentere et faglig tema muntlig

rd er in gs

• lage en digital presentasjon • være et godt publikum

VIKTIGE ORD

presentasjon

Vu

publikum

digital presentasjon

PRESENTER MUNTLIG

59

LÆR OM

Hva er en presentasjon?

Hver dag hører du muntlige presentasjoner. På skolen presenterer læreren din det du skal lære. På TV og i radio er det folk som presenterer nyheter.

Du selv har også helt sikkert holdt muntlige presentasjoner.

I dette kapitlet skal du få lære mer om hva du kan gjøre for å få til en god presentasjon. Du skal også forberede og holde din egen presentasjon av Napoleon Bonaparte.

se m pl ar

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

1 Studer illustrasjonen under og svar på spørsmålene: a Hvilke presentasjonsmåter ser dere? b Hvilke andre presentasjonsmåter vet dere om? c Hva gjør publikum? d Hvordan mener dere et godt publikum er?

60

PRESENTER MUNTLIG

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

2 Tenk tilbake på sist gang du presenterte noe for andre. a Hva handlet presentasjonen din om? b Hvilken presentasjonsmåte brukte du? c Hva synes du at du fikk til? d Hva gjorde du for å få tilhørerne interesserte? e Hva trenger du å øve mer på for å få til gode presentasjoner for andre?

PRESENTER MUNTLIG

61

LÆR OM

Hvordan få til en god presentasjon?

Gode presentasjoner kjennetegnes ofte av at publikum raskt blir interessert, at det er lett å følge med på det som blir formidlet og at den som presenterer, får fram det han eller hun vil si. I dette kapitlet skal du få noen tips om hvordan du kan få til dette i dine egne presentasjoner.

Hvordan fange publikums interesse?

se m pl ar

Hvordan synes du en god presentasjon bør være?

De aller første minuttene av en presentasjon er viktige. Det er da du skal fange

rd er in gs

Start med å stille et spørsmål

ek

publikums interesse. Det er mange måter å starte en presentasjon på.

Et spørsmål kan sette tankene i gang hos publikum. Hvis du for eksempel skal presentere stedet du bor på, kan du starte med et spørsmål: Hva ser du hvis du står på toppen av Veslefjellet og ser vestover?

Start med musikk, et bilde eller et lite filmklipp

Vu

Hvis du er litt nervøs og gruer deg til at alle skal se og høre på deg, kan du gjerne starte med å spille musikk, eller å vise et bilde eller en liten film.

Start med å fortelle om noe du selv har opplevd Personlige opplevelser fenger nesten alltid publikum. Hvis du skal presentere en bok, kan du for eksempel fortelle om opplevelsen din da du leste denne boka.

Start med å vise en gjenstand Ta med og vis noe som handler om innholdet i presentasjonen din. Det kan for eksempel være en billett fra en reise, en liten suvenir fra et sted du har vært, eller en tom plastflaske hvis du skal snakke om forsøpling i naturen.

62

PRESENTER MUNTLIG

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID 3 Hva vil du gjøre for å fange publikums interesse neste gang du skal holde en presentasjon?

Hvordan presentere innholdet?

Du kan formidle det du skal presentere på ulike måter. Noen ganger kan det være lurt å bruke digitale presentasjonsmåter. Da kan du få vist både bilder, filmer og tekst i tillegg til det du skal si.

se m pl ar

Her er noen gode tips for å få til en god digital presentasjon: • Skriv bare noen få stikkord på hvert bilde.

• Velg skriftfarge og bakgrunn som er lett å lese.

• Bruk skriftstørrelse som er stor nok til at de som sitter lengst bak kan lese det som står på skjermen.

Vu

rd er in gs

ek

• Sett inn bilder, lyd, musikk eller filmer som illustrerer det du skal snakke om.

SAMTALE 4 Vet dere om flere måter å presentere på? Del med hverandre.

PRESENTER MUNTLIG

63

LÆR OM Hvordan få fram det du vil si?

Du kan øve deg på å være rolig og få fram det du vil si når du presenterer.

I lista under finner du noen tips som kan hjelpe deg.

• Stå alltid vendt mot publikum når du snakker.

• Se utover publikum. Om du klarer, se gjerne på flere underveis i presentasjonen.

• Snakk høyt og tydelig.

• Bruk huskelapp, så vet du hvor du skal gjøre av hendene dine.

• Om du glemmer det du skal si, pust rolig og titt på huskelappen din.

se m pl ar

• Vis engasjement for det du snakker om.

SAMTALE

ARBEID MED

rd er in gs

ek

5 a Hvilke av tipsene trenger dere å øve på? b Har dere andre tips til hva dere kan gjøre for å få fram det dere vil si?

Del tipsene med hverandre.

Vu

Lag din egen presentasjon For å få til en god presentasjon er det også viktig å ha en plan for det du vil formidle. Bruk tipsene du har lært til nå om hvordan du kan holde gode presentasjoner, og planlegg din egen presentasjon av Napoleon Bonaparte.

Les teksten «Napoleon var Europas mektigste» og lag en presentasjon om temaet.

64

PRESENTER MUNTLIG

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Napoleon var Europas mektigste

Vu

Napoleon Bonaparte flyttet hjemmefra som niåring i 1778 og begynte på militærskole. 21 år senere tok han makten i Frankrike og gjorde landet til et av de mektigste og mest fryktede i Europa. Hva var det som egentlig skjedde?

Vi har snakket med Gunnar Kagge, historiker og journalist i Aftenposten, for å få vite mer.

PRESENTER MUNTLIG

65

ARBEID MED Hvem var Napoleon?

Napoleon Bonaparte kronet seg selv til keiser i Frankrike i 1804 og satt på tronen til 1815. Han er kjent som en av de beste militære lederne i historien. Napoleon startet mange kriger som kostet millioner av mennesker livet. Men han laget også viktige lover og regler som har påvirket samfunnene i Europa, og som fortsatt gjelder i dag.

VISSTE DU AT ...

Hvordan var oppveksten hans?

Napoleon ble født på den franske øya Korsika i 1769.

Han ble sendt på militærskole da han var ni år. Der

kunne et ord fransk

lærte han mye om hvordan man skulle krige.

se m pl ar

Napoleon ikke da han ble sendt

Hvordan kom Napoleon til makten?

Han kunne bare

Han var veldig flink på skolen og gjorde raskt karriere i

snakke korsikansk,

militæret. Han var også god til å snakke for seg og hadde

et språk de

lett for å få folk til å like ideene sine. I Frankrike var det

snakker på Korsika.

kaos og revolusjon. Napoleon utnyttet dette og tok

rd er in gs

ek

på militærskole?

makten ved statskupp.

statskupp: mindre gruppe av offiserer, embetsmenn eller statsoverhoder tar makten i et land

Hvorfor var Frankrike så ofte i krig under Napoleon?

Da land som Russland og England forstod at Napoleon ville gjøre Frankrike til et veldig mektig land, måtte han

Vu

stanses militært. Napoleon angrep andre land, men måtte også forsvare landet sitt mot angrep utenfra.

Vant han militære slag?

Napoleon var et militært geni og brukte soldatene sine veldig lurt. På den måten kunne han med færre soldater slå mye større motstandere, men han tapte slag også.

66

PRESENTER MUNTLIG

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

Hva skjedde etter hvert?

Da Napoleon og styrkene hans marsjerte inn i Russland, var det iskald vinter. Soldatene hans frøs, og mange sultet i hjel. Den franske hæren kom seg aldri etter nederlaget, og Napoleon begynte å tape slag etter slag.

Til slutt ble han tvunget vekk fra makten av fiendene sine og ble sendt til øya Elba i Middelhavet. Broren til Frankrikes

gamle konge tok makten i Frankrike.

PRESENTER MUNTLIG

67

ARBEID MED

VISSTE DU AT ...

Døde han på Elba?

Nei, han rømte derfra og samlet en gruppe trofaste

Danmark-Norge

soldater som fortsatt ville kjempe videre for han. Det var

var på Napoleons

mange vanlige franskmenn som støttet Napoleon, og

side i krigen mot

ønsket han tilbake som keiser. Derfor fikk Napoleon

England?

makten tilbake og fortsatte å krige. Men krigslykken var

Derfor kunne

kortvarig. Etter bare 100 dager tapte han et slag ved

ingen engelske

Waterloo i Belgia i 1815, og ble arrestert på nytt.

handelsskip føle Hva skjedde til slutt?

sørlandskysten av

Etter slaget ved Waterloo var franskmennene krigstrette.

Norge. Kapring

De var lei av Napoleon og alle krigene han startet, og

var lovlig, og

bestemte seg for å avsette keiseren for godt. Han ble

piratvirksomheten

sendt til øya St. Helena, en øy utenfor Afrika, hvor han

var en del av

døde i 1821.

krigføringen mot

se m pl ar

seg trygge utenfor

Terje Krogsrud Fjeld

Vu

rd er in gs

ek

engelskmennene.

68

PRESENTER MUNTLIG

ARBEID MED

Slik påvirket Napoleonskrigene Norge • Under Napoleonskrigene var Norge en del av Danmark, og landet ble kalt Danmark-Norge.

• Danmark-Norge var til å begynne med en nøytral stat i Europa.

Nabolandet Sverige var Napoleons motstander og var på parti med

se m pl ar

England.

• Norge tjente på å være nøytrale, og norske handelsmenn fikk solgt mye trelast og fisk til utlandet.

ek

• I 1807 ble Danmark-Norge trukket inn i krigen på Napoleons side.

rd er in gs

Dette førte til arbeidsledighet, dårlig økonomi og sult.

• Napoleonskrigene førte til store endringer i Skandinavia, og da Napoleon til slutt tapte, bestemte stormaktene at Danmark måtte gi Norge til

Vu

Sverige i erstatning.

• Norge forsøkte å bli selvstendig og lage ny grunnlov. Dette nektet svenskene og truet med krig. Det endte med at Norge i 1814 fikk svensk konge, men egen grunnlov. Norge fikk også holde politiske valg.

Vil du vite mer? Finn ut hva slags nye lover Napoleon laget, og på hvilken måte de nye lovene ble mer rettferdige.

Søk på internett etter svar.

PRESENTER MUNTLIG

69

rd er in gs

INDIVIDUELT ARBEID

ek

se m pl ar

ARBEID MED

6 a Bruk plakaten «Muntlig presentasjon» på side 71 og lag hver deres presentasjon av innholdet i teksten «Napoleon var Europas mektigste».

Bruk digitale hjelpemidler.

Vu

b Hold presentasjonen din for et publikum, for eksempel klassen din eller en gruppe. Publikum forbereder seg på å gi tilbakemelding ved å følge sjekklista under:

SJEKKLISTE FOR MUNTLIG PRESENTASJON Presentasjonen – er tydelig delt inn i innledning, hoveddel og avslutning – fanger publikum Den som presenterte, – så på publikum – brukte sine egne ord – snakket høyt og tydelig

70

PRESENTER MUNTLIG

JA

NEI

ARBEID MED

MUNTLIG PRESENTASJON Tenk over: • Hva er formålet med presentasjonen?

• Hva slags presentasjonsmåte vil du bruke?

• Hvem skal du presentere for?

• Hvor lang tid skal du bruke?

Planlegg innholdet: • Noter nøkkelord eller lag tankekart som du kan ha som støtte mens

se m pl ar

du presenterer.

• Hvordan vil du starte?

• Hva skal innholdet i presentasjonen være?

• Hvordan vil du avslutte? Kanskje du vil oppsummere, svare på spørsmål eller lage en quiz?

ek

Øv:

rd er in gs

• Øv på presentasjonen din flere ganger. Øv for deg selv foran speilet, eller for en annen. Husk å ta tiden på deg selv mens du øver.

Presenter for andre:

• Unngå å lese høyt fra manus, bruk dine egne ord. Du skal helst bare kaste korte blikk på notatene dine mens du presenterer.

Vu

• Snakk høyt og tydelig.

• Vær bevisst kroppsspråket ditt.

Hva kan du ta med deg videre?

• Hva synes du at du fikk til?

• Hva vil du gjøre annerledes neste gang du presenterer?

• Hvis du har fått tilbakemeldinger fra publikum eller læringspartneren: – Hvilke av tilbakemeldingene vil du ta med deg videre?

PRESENTER MUNTLIG

71

FORDYP DEG

Hva kan du ta med deg videre?

Etter en presentasjon kan det være nyttig å få tilbakemeldinger fra publikum og tenke over hvordan du selv opplevde din egen presentasjon.

SAMTALE 7 Gi tilbakemeldinger til hverandre på presentasjonene dere har holdt.

Bruk sjekklista.

MIN LÆRING Hvilke av tilbakemeldingene fra publikum vil du ta med deg videre?

se m pl ar

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd er in gs

ek

8 Tenk over din egen presentasjon, og svar på spørsmålene under.

• Hva synes du at du fikk til? Skriv tre setninger.

• Hva vil du gjøre annerledes neste gang du presenterer?

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID 9 a Lag en liste med punkter om det dere vet om å planlegge en muntlig presentasjon. Sett punktene i rekkefølge som i en liste. b Se på plakaten «Muntlig presentasjon» på side 71.

Kan dere fylle ut lista deres med flere punkter?

se m pl ar

SAMTALE 10 a Hva må dere huske på når dere skal holde en presentasjon?

Nevn minst tre ting hver som det er viktig å huske på.

Vu

rd er in gs

ek

b Hvilke tips vil dere ta med dere videre? Hvorfor?

PRESENTER MUNTLIG

73

se m pl ar ek rd er in gs Vu 74

PRESENTER MUNTLIG

UTFORSK

Les skjønnlitteratur 5

ek

se m pl ar

Hvilke personer som du har lest om i bøker, kunne du ha tenkt deg å treffe i virkeligheten?

Hvorfor ville du gjerne ha møtt disse personene?

For å forstå skjønnlitteratur må du noen ganger lese mellom linjene. Hva betyr det?

rd er in gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• lese og samtale om form og innhold i skjønnlitterære tekster

VIKTIGE ORD

tegneserie

Vu

novelle

LES SKJØNNLITTERATUR

75

LÆR OM

Hva skal du lese?

I dette kapitlet skal du lese tre ulike skjønnlitterære tekster. Selv om tekstene er oppdiktet, kan du likevel lære noe om hva andre føler og tenker når du leser disse fortellingene.

Først skal du få lese om verdens sterkeste jente, Pippi Langstrømpe.

Bøkene om henne er oversatt til mer enn 90 språk og ble utgitt fra 1945–1948.

Du har kanskje lest om bjørnen Bjørnar i bøkene fra tegneserien dyrenes kamp for å overleve i skogen.

se m pl ar

Nordlys? I dette kapitlet får du lese om forhistorien til Bjørnar og Tidlig i 2020 dukket det opp et nytt og smittsomt virus. I lang tid måtte folk i hele verden holde seg mest mulig hjemme for ikke å bli smittet av koronaviruset. I novellen «Korona er ein ball med piggar»

ek

får du lese om hvordan Oskar forsøker å forstå det som skjer.

rd er in gs

SAMTALE

Vu

1 Bla gjennom hele kapitlet. a Hvilke tekster skal dere lese? b Hva slags tekster er dette? c Hvilken tekst gleder du deg mest til å lese?

7766

LLES E S SSKJØNNLITTERATUR ES K J Ø N N L I TT KJ TTER ERR ATT U R

LÆR OM

Noen er sterke til å

Pippi flytter inn i Villa Villekulla

løfte eller bære tunge ting. På hvilke andre

ek

rd er in gs Vu

sterk?

se m pl ar

måter kan man være

I utkanten av den lille, lille byen lå en gammel, forfallen hage. I hagen lå et gammelt hus, og i huset bodde Pippi Langstrømpe. Hun var ni år, og hun bodde der helt alene.

Hun hadde ingen mamma eller pappa, og det var egentlig ganske deilig, for da var det ingen som kunne si til henne at hun skulle gå og legge seg akkurat når hun hadde det aller morsomst, og ingen som kunne tvinge henne til å ta tran når hun heller ville ha godteri.

En gang i tiden hadde Pippi hatt en pappa som hun var forferdelig glad i. Ja, hun hadde selvsagt hatt en mamma også, men det var så lenge siden, så det kunne hun ikke huske i det hele tatt. Mammaen døde da Pippi bare var et lite, lite barn som lå i vogga og skrek så forskrekkelig at ingen kunne være i nærheten. Pippi trodde at mammaen hennes satt oppe i himmelen og kikket ned på jenta si gjennom et lite hull, og Pippi pleide ofte å vinke opp til henne og si: - Ikke vær engstelig! Jeg klarer meg alltid!

Pippi hadde ikke glemt pappaen sin. Han var sjøkaptein og seilte på de store havene. Pippi hadde seilt med ham på båten hans helt til pappaen blåste på sjøen og forsvant en gang det var storm. Men Pippi var helt sikker på at han ville komme tilbake en dag. Hun trodde slett ikke at han hadde druknet. Hun trodde at han hadde flytt i land på ei sydhavsøy, og hadde blitt konge over alle på øya og gikk omkring med gullkrone på hodet hele dagen.

– Mammaen min er engel og pappaen min er sydhavskonge, det er neimen ikke alle barn som har en så fin pappa, pleide Pippi så fornøyd å si. – Og når pappaen min bare får bygd seg en båt, så kommer han og henter meg. Og da blir jeg sydhavsprinsesse. Hei hopp, så gøy det skal bli!

LES SKJØNNLITTERATUR

77

LÆR OM

se m pl ar

Pappaen hennes hadde kjøpt det gamle huset i hagen for mange år siden. Han hadde tenkt at han skulle bo der sammen med Pippi når han ble gammel og ikke orket å seile på havet lenger. Men så skjedde jo det der kjedelige med at han blåste på sjøen, og mens Pippi ventet på at han skulle komme tilbake, reiste hun strake veien hjem til Villa Villekulla. Det var det huset het. Det sto der møblert og ferdig og ventet på henne. En vakker sommerkveld hadde hun sagt adjø til alle matrosene på pappas båt. De var så glad i Pippi, og Pippi var så glad i dem.

– Adjø, gutter, sa Pippi og kysset dem alle sammen på panna i tur og orden. – Ikke tenk på meg! Jeg klarer meg alltid!

STOPP OG TENK

ek

Hva sier Pippi for å trøste seg selv?

Vu

rd er in gs

Hun tok med seg to ting fra båten. En liten ape som het Herr Nilsson – ham hadde hun fått av pappaen sin – og en stor kappsekk full av gullpenger. Matrosen sto ved relingen og kikket etter Pippi så lenge de kunne se henne. Hun gikk rett fram uten å snu seg, med Herr Nilsson på skulderen og kappsekken i neven.

– Et merkverdig barn, sa en av matrosene og tørket en tåre fra øyet da Pippi forsvant i det fjerne.

Han hadde rett. Pippi var et veldig merkverdig barn. Det aller merkverdigste med henne var at hun var så sterk. Hun var så gruelig sterk at i hele verden fantes det ingen politikonstabel som var så sterk som henne. Hun kunne løfte en hel hest hvis hun ville. Og det ville hun. Hun hadde sin egen hest som hun hadde kjøpt for en av sine mange gullpenger samme dag som hun kom hjem til Villa Villekulla. Hun hadde alltid lengtet etter en egen hest. Og nå bodde han på verandaen. Men når Pippi ville drikke ettermiddagskaffen sin der, løftet hun ham bare ut i hagen.

merkverdig: underlig, spesiell

78

LES SKJØNNLITTERAT UR

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Ved siden av Ville Villekulla lå en annen hage og et annet hus. I det huset bodde en pappa og en mamma med to søte små barn, en gutt og ei jente. Gutten het Tommy, og jenta het Annika. Det var to veldig snille og veloppdragne og lydige barn. Tommy beit aldri negler. Håret hans var alltid pent børstet, og han gjorde nesten alltid det mammaen hans ba ham om. Annika kranglet ikke når hun ikke fikk viljen sin. Hun var alltid pen og pyntelig i små nystrøkne bomullskjoler som hun var nøye med å ikke skitne til.

Tommy og Annika lekte så snilt med hverandre i hagen sin, men de hadde ofte ønsket seg en lekekamerat, og mens Pippi fortsatt seilte rundt på havet med pappaen sin, pleide de av og til å stå og henge ved gjerdet og si til hverandre: – Så dumt at ingen kan flytte inn i det huset der! Noen burde bo der, noen som har barn.

Den vakre sommerkvelden da Pippi gikk over terskelen til Villa Villekulla for første gang, var ikke Tommy og Annika hjemme. De hadde reist for å besøke mormoren sin i ei uke. Derfor hadde de ingen anelse om at noen hadde flyttet inn i nabohuset. Da de sto ved grinda og kikket ut på veien den første dagen etter at de hadde kommet hjem, visste de fortsatt ikke at det faktisk fantes en lekekamerat så nær. Akkurat da de sto der og lurte på hva de skulle gjøre, og om det muligens ville skje noe koselig den dagen, eller om det ville bli en sånn ukoselig dag uten noe å finne på, akkurat da ble grinda til Villa Villekulla åpnet og ei lita jente kom ut. Det var den merkverdigste jenta Tommy og Annika hadde sett, og det var Pippi Langstrømpe som gikk ut på morgentur.

Sånn så hun ut: Håret hennes hadde samme farge som ei gulrot og var flettet i to harde fletter som sto rett ut. Nesa hennes hadde samme fasong som en veldig liten potet, og den var helt prikkete av fregner. Under nesa var det en skikkelig bred munn med friske, hvite tenner. Kjolen hennes var ganske LES SKJØNNLITTERATUR

79

LÆR OM uvanlig. Pippi hadde sydd den selv. Det var meningen at den skulle bli blå, men det var ikke nok blått stoff, så Pippi måtte sy på noen røde stoffbiter her og der. På de lange, tynne beina hennes satt et par lange strømper, den ene brun og den andre svart. Og så hadde hun et par svarte sko som var akkurat dobbelt så lange som føttene hennes. De skoene hadde pappaen hennes kjøpt til henne i SørAmerika for at hun skulle ha litt å vokse i, og Pippi ville aldri ha noen andre.

STOPP OG TENK

se m pl ar

Hvordan er Pippi beskrevet i teksten?

Vu

rd er in gs

ek

Det som virkelig fikk Tommy og Annika til å sperre opp øynene, det var apen som satt på skulderen til den fremmede jenta. Det var en liten marekatt, kledd i blå bukser, gul jakke og hvit halmhatt.

80

LES SKJØNNLITTERATUR

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Pippi gikk oppover veien. Hun gikk med det ene beinet på fortauet og det andre i rennesteinen. Tommy og Annika kikket etter henne så lenge de kunne se henne. Etter en stund kom hun tilbake. Og nå gikk hun baklengs. Det var for at hun skulle slippe å snu seg når hun gikk hjem. Da hun kom rett foran grinda til Tommy og Annika, stanset hun. Barna så på hverandre i taushet.

Til slutt sa Tommy: – Hvorfor gikk du baklengs?

– Hvorfor jeg gikk baklengs? sa Pippi. – Lever vi ikke i et fritt land, kanskje? Kan man ikke gå hvordan man vil?

Forresten skal jeg si deg at i Egypt går alle mennesker på den måten, og ingen synes at det er det minste rart.

– Hvordan vet du det, spurte Tommy. – Du har vel ikke vært i Egypt?

– Om jeg har vært i Egypt! Jo, det kan du skrive opp at jeg har. Jeg har vært overalt på hele jordkloden og sett mye rarere ting enn folk som går baklengs. Jeg lurer på hva du ville sagt hvis jeg hadde gått på hendene, sånn som folk gjør i Indokina.

– Nå juger du bare, sa Tommy.

Pippi tenkte seg om et øyeblikk.

– Ja, du har rett. Jeg juger, sa hun trist.

– Det er stygt å juge, sa Annika, som endelig våget å åpne munnen.

– Ja, det er veldig stygt å juge, sa Pippi, enda mer trist.

– Men jeg glemmer det av og til, skjønner du. Og hvordan kan du egentlig forlange at et lite barn som har en mamma som er engel og en pappa som er sydhavskonge, og som selv har seilt på havet hele sitt liv, alltid skal kunne snakke sant? Og forresten, sa hun og strålte opp i hele det fregnete ansiktet sitt, - skal jeg si dere at i Kongo fins det ikke et eneste menneske som snakker sant. De juger hele dagen.

Begynner klokka sju om morgenen og holder på helt til solnedgang. Så hvis jeg skulle slumpe til å juge innimellom, LES SKJØNNLITTERATUR

81

LÆR OM så får dere prøve å tilgi meg og huske på at det bare er fordi jeg har vært litt for lenge i Kongo. Vi kan vel være venner likevel, eller?

STOPP OG TENK

Hva sier Pippi for å unnskylde seg selv?

se m pl ar

– Ja, visst, sa Tommy og kjente plutselig at dette nok ikke ville bli en av de kjedelige dagene.

– Hvorfor kan ikke dere spise frokost hos meg, forresten, lurte Pippi på.

– Nja, som sagt, sa Tommy, - hvorfor kan vi ikke gjøre det? Kom, så går vi!

– Ja, sa Annika, – nå med en gang!

STOPP OG TENK

Vu

rd er in gs

ek

– Men først må jeg presentere dere for Herr Nilsson, sa Pippi. Og da tok den lille apen av seg hatten og hilste høflig.

Og så gikk de inn gjennom den falleferdige hagegrinda til Villa Villekulla og oppover den smale grusveien, som lå mellom gamle, mosegrodde trær, ordentlig fine klatretrær så det ut som, og bort til huset og opp på verandaen. Der sto hesten og mumset havre av en suppebolle.

– Hvorfor i all verden har du en hest på verandaen? spurte Tommy. Alle hester han kjente, bodde i stall.

– Tja, sa Pippi ettertenksomt. – På kjøkkenet ville han bare gått i veien. Og han trives ikke i stua.

Hva sier Pippi om Villa Villekulla, Herr Nilsson og hesten?

Tommy og Annika klappet hesten, og så fortsatte de inn i huset. Der var det et kjøkken og ei stue og et soverom. Men det så ut som om Pippi hadde glemt fredagsvasken denne uka. Tommy og Annika kikket seg forsiktig omkring, i tilfelle den derre sydhavskongen skulle sitte i et hjørne. De hadde aldri sett en sydhavskonge i hele sitt liv. Men ingen

82

LES SKJØNNLITTERATUR

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

pappa var å se, og ingen mamma heller, og Annika spurte litt bekymret: – Bor du her helt alene?

– Selvsagt ikke, sa Pippi. – Herr Nilsson og hesten bor jo også her.

– Ja, men jeg mener, har du ingen mamma eller pappa her?

– Nei, har jeg vel ikke, sa Pippi fornøyd.

– Men hvem er det da som forteller deg når du skal gå og legge deg om kveldene og sånt? spurte Annika.

– Det gjør jeg selv, sa Pippi. – Først sier jeg det én gang ganske vennlig, og hvis jeg ikke hører etter da, så sier jeg det en gang til veldig strengt, og hvis jeg fortsatt ikke lystrer, så blir det juling, forstår dere.

LES SKJØNNLITTERATUR

83

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Tommy og Annika forsto det ikke helt, men de tenkte at det kanskje var en god måte å gjøre det på. Men nå hadde de kommet ut på kjøkkenet, og Pippi ropte: Nå skal det bakes pannekakes, nå skal det vankes pannekankes, nå skal det stekes pannekekes!

Og så tok hun fram tre egg og kastet dem høyt opp i lufta. Ett av eggene ramlet ned på hodet hennes og gikk i stykker, sånn at eggeplomma rant helt ned i øynene. Men de andre fanget hun elegant i kjelen, og der gikk de i knas.

– Jeg har alltid hørt at eggeplomme skal være bra for håret, sa Pippi og tørket seg i øynene. – Dere skal se at det kommer til å vokse så det knaker. I Brasil går for resten alle mennesker rundt med egg i håret. Men så er det ingen flintskalla der heller. Det var bare én gang at det var en mann som var så gal at han spiste opp eggene sine i stedet for å smøre dem i håret. Men så ble han flintskalla også. Og når han viste seg i gatene, ble det sånn oppstandelse at utrykningspolitiet måtte komme.

Mens hun snakket, hadde Pippi smidig plukket eggeskallene ut av kjelen med fingrene. Nå tok hun en badebørste som hang på veggen, og begynte å vispe pannekakerøre så det skvatt rundt veggene. Til slutt helte hun det som var igjen, i ei pannekakepanne som sto på komfyren. Da pannekaka var ferdigstekt på den ene siden, kastet hun den halvveis opp i taket sånn at den snudde seg i lufta, og så fanget hun den opp i panna igjen. Og da den var ferdig, kastet hun den tvers igjennom kjøkkenet og rett bort på en tallerken som sto på bordet.

– Spis, ropte hun, – spis før den blir kald!

Og Tommy og Annika spiste og syntes at det var ei veldig god pannekake.

Astrid Lindgren

84

LES SKJØNNLITTERATUR

LÆR OM

SAMARBEID 2 Hvordan beskrives Pippi i teksten?

Bruk plakaten «Personbeskrivelser» og skriv de ytre og indre kjennetegnene.

Bøkene om Pippi er skrevet i en annen tid. Kan historien om Pippi bety noe for oss i dag?

SAMTALE 3 a Hva betyr det å være selvstendig?

se m pl ar

Hva sier og gjør Pippi som viser at hun er en selvstendig jente?

Hvofor lyver Pippi, tror dere?

Hva er forskjellene mellom Pippi, Tommy og Annika? Nevn tre ting.

Hva gjør Pippi som overrasker Tommy og Annika?

Hvorfor vil Tommy og Annika gjerne være venner med Pippi?

På hvilke måter er Pippi sterk?

ek

På hvilke måter gjør Pippi akkurat som hun vil?

Hvis dere hadde møtt Pippi, hva ville dere ha spurt henne om?

rd er in gs

b c 4 a b c 5 a b c

MIN LÆRING

Hva likte du best med utdraget «Pippi flytter inn i Villa Villekulla»?

Vu

PERSONBESKRIVELSER Ytre kjennetegn

Indre kjennetegn

• navn

• oppførsel

• alder

• humør

• utseende

• flink til

• stemme

• redd for

• klær

• liker • liker ikke • drømmer om

LES SKJØNNLITTERATUR

85

LÆR OM

Bjørnar

Les overskriften og se på bildene.

Hva tror du teksten handler

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

om?

4

86

LES SKJØNNLITTERATUR

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

LÆR OM

5

LES SKJØNNLITTERATUR

87

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

LÆR OM

SAMTALE 6 Hvem møter dere i tegneserien?

7 a Hva handler tegneserien om? b Hva er problemet? c Hva kan være en av løsningene på problemet?

8 I tegneserien snakker dyr og troll, og de oppfører seg omtrent som mennesker.

Hvilke andre sjangre likner dette på?

Vu

rd er in gs

lydord: ord som skrives slik lyden høres ut

ek

se m pl ar

9 Velg hver deres rute som har minst én snakkeboble. a Hva forteller snakkebobla som tegningen ikke forteller noe om? b Hva forteller tegningen som teksten ikke forteller noe om?

10 a Hvilke lydord finner dere i tegneserien? b Hva blir uttrykt med disse lydordene? c Hvorfor bruker tegneren lydord?

11 Velg en av sidene i tegneserien. Hvordan får tegningene fram ulike stemninger? Se for eksempel på • farger • lydord • snakkebobler • karakterenes uttrykk 12 Hva i bildene og handlingen kan være hentet fra Norge og norsk kulturarv?

Det kan for eksempel være fra folkeeventyr, natur eller historie.

94

LES SKJØNNLITTERATUR

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

LÆR OM

13 a Hvordan tror du det går videre i tegneserien? Lag en plan for hvordan du vil fortsette tegneserien.

Vu

b Tegn rutene og sett inn bobler. c Vis tegneserien din til noen andre, og sammenlikn. Fortell hvorfor du valgte å avslutte tegneserien din på denne måten.

VI LÆRER SAMMEN I tegneserien møter vi dyr og mennesker som lever i samme område.

• Hva er det som gjør at det blir vanskelig?

• Hvorfor er det så vanskelig for karakterene i tegneserien å leve sammen, tror dere?

• Kjenner dere til andre liknende situasjoner i verden i dag?

LES SKJØNNLITTERATUR

95

FORDYP DEG

Hvordan føles det å endelig finne ut av noe du har strevd

– Korona er ein ball med piggar, sa Oskar.

Han låg i underkøya og gnåla, slik han alltid gjer.

– Korona er eit virus, sa eg.

– Det ser ut som ein ball med piggar, sa Oskar.

– Ja, men det er eit virus, sa eg irritert, og lurte på om alle ungar på sju år er like dumme, eller om det berre er veslebroren min som skil seg ut som spesielt dum.

Oskar var stille akkurat så lenge at eg trudde han hadde sovna.

– Det ser ut som ein ball med piggar uansett kva du seier, sa han.

Eg stønna.

– Same det, vel. Du kan kalle det ein frosk med jur, berre du er stille, sa eg.

– Så vi spelar på ein måte kanonball, då, berre at det er koronaball? spurde han, og var ikkje stille i det heile teke.

Er det noko Oskar er stolt av for tida, så er det at han endeleg har lært seg reglane i kanonball. Han tør til og med å vere med når det er tredjeklassingar der.

– Kanonball, din tulling? Korona har ikkje noko med kanonball å gjere!

– Joho, for vi må passe oss! Viss vi blir treft av koronaballen så blir vi smitta. Splæsj!

STOPP OG TENK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

med å forstå?

Korona er ein ball med piggar

Hvordan sammenlikner Oskar koronaviruset med kanonball?

Herre fred, tenkte eg. Eg var så dritlei av Oskar. Han er irriterande til vanleg, men no hadde eg ikkje sett andre enn han og foreldra mine ei heil veke, og eg heldt han ikkje ut!

Kunne han ikkje berre legge seg til å sove slik som normale ungar?

96

LES SKJØNNLITTERATUR

FORDYP DEG

se m pl ar

– Det er to lag, gnall Oskar der nede. – Det er dei med korona og dei utan korona. Dei med korona har koronaballen.

Eller, nei, dei har kjempemange koronaballar. Med piggar.

Tusenvis. Og så kastar dei koronaballar på dei som er ikkje har korona.

Eg merka kor han kasta koronaballar på lat der nede.

Heile senga rista.

– Oskar! Slutt! ropte eg. – Eg vil sove.

Men Oskar slutta ikkje.

– Dei som blir treft av ein koronaball må over på smittelaget. Og då kan dei også begynne å kaste koronaballar på folk. Berre dryle piggeballar på folk, og treffe så mange dei kan. Så det blir fleire og fleire på koronalaget. Splæsj!

Bæng! Poooww!

Vu

rd er in gs

ek

Eg sette meg opp i senga og bøygde meg over kanten.

Oskar, den tynne veslebroren min, låg og veiva med armane

LES SKJØNNLITTERATUR

97

FORDYP DEG og kasta liksom-koronaballar så spiderman-pysjen vart heilt krøllete.

– Det er ikkje to lag i koronaball, Oskar.

– Jo-ho, sa Oskar. – Det er derfor vi må passe på og ikkje vere saman med nokon.

– Det er ikkje to lag, din tulling, sa eg igjen. – Det er eitt lag.

– Nei, sa Oskar.

– Jo, sa eg. – Det er alle mot korona.

STOPP OG TENK

se m pl ar

Hvorfor blir jeg-personen irritert på lillebroren sin?

Vu

rd er in gs

ek

Endeleg vart han stille. Eg la meg ned igjen, og let att auga.

– Er alle på same lag? spurde han til slutt, når den vesle hjernen hans hadde tenkt både lenge og vel.

Eg stønna.

– Ja, Oskar. Alle i heile verda er på same lag.

– Så Messi og Ronaldo er på same lag, då liksom?

Herlegheit, kva var det han ikkje forstod?

– Ja. Messi og Ronaldo er på same lag. Og Luka Modric´ og Eden Hazard også, faktisk. Alle fotballspelarane i heile verda er på same lag. Alle, Oskar. Erna Solberg er på det laget og ein milliard kinesarar og alle legane som finst og politiet og bankranarane til og med. Dei er på lag. Og lastebilsjåførane og folk i USA og Putin og Merkel og mamma og flyktningane i Syria og naboane våre og teknisk etat og dei som smuglar narkotika og alle brannmenn i heile verda og helikopterpilotane og Team Ingebrigtsen og kongen vår. Alle andre kongar og dronningar også. Og læraren din og alle sjukepleiarane og Marcus og Martinus og Emma og du og eg og katten vår. Alle er på same lag.

Fattar du?

Oskar sa ingenting. Han tenkte visst. Eg hadde nesten sovna då det kom:

98

LES SKJØNNLITTERATUR

FORDYP DEG – Så korona er på aleinelag, då?

– Ja, Oskar. Korona er på aleinelag. Kan du slutte å gnåle og sove no?

Eg høyrde kor Oskar ordna dyna si der nede.

– Ja, sa han og geispa. – No kan eg sove.

Og så sovna han.

Maria Parr

se m pl ar

SAMTALE 14 Hva handler novellen om?

15 Oskar sammenlikner kanonball og koronaball. Hvordan ser han for seg en koronakamp? sier jeg-personen for å få Oskar til å forstå at alle er på samme lag? fikk Oskar til å sovne?

ek

forteller teksten om hva Oskar liker eller er interessert i?

ville dere ha gjort for å forstå noe dere syntes var vanskelig?

EN NOVELLE

rd er in gs

16 Hva 17 Hva 18 Hva 19 Hva

• er en oppdiktet tekst som forteller om en spesiell hendelse eller situasjon • er som regel kortere enn en roman

Vu

• har få personer

• foregår over et kort tidsrom • har ofte en overraskende og åpen slutt • dreier seg som oftest om ett tema. Temaet er det som novellen egentlig handler om. Temaet kan for eksempel være vennskap.

INDIVIDUELT ARBEID 20 Hvordan kan du se at denne teksten er en novelle?

21 Hvordan ville du ha forklart om koronaviruset til noen som er yngre enn deg?

22 Maria Parr skrev denne novellen våren 2020. Hvorfor skrev hun «Korona er ein ball med piggar» akkurat da?

LES SKJØNNLITTERATUR

99

MIN LÆRING

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hva kan jeg nå?

1 00

LES SKJØNNLITTERATUR

MIN LÆRING SAMARBEID 23 a Tenk dere at dere kunne ha truffet en av dem dere har lest om i dette kapitlet. Hvem ville dere ha møtt da? Hvorfor ville dere ha møtt denne karakteren? b Hva ville dere ha spurt denne karakteren om? Skriv to spørsmål hver. c Still hverandre spørsmålene dere har skrevet.

SAMTALE

se m pl ar

24 Fortell hverandre hva som er viktig for dere når dere leser skjønnlitteratur.

Se på snakkeboblene under om dere trenger tips.

ek

Hva er viktig for deg når du leser skjønnlitteratur?

rd er in gs

Teksten handler om noe jeg selv kunne ha lyst til å oppleve.

Teksten er spennende.

Vu

Teksten har illustrasjoner.

Personene virker ekte.

INDIVIDUELT ARBEID 25 I dette kapitlet har du lest tre ulike tekster. Hvilken tekst likte du best? Skriv noen setninger om hvorfor.

LES SKJØNNLITTERATUR

101

se m pl ar ek rd er in gs Vu 1 02

LES SKJØNNLITTERATUR

UTFORSK

6

Krim

se m pl ar

Hva tenker du på når du hører ordet krim?

Krim er en populær sjanger.

Hva tror du er grunnen til det?

Liker du å lese om forbrytelser og detektiver?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å • lese og samtale om form og innhold i en krimfortelling

ek

• kjenne igjen og bruke noen

rd er in gs

kjennetegn ved sjangeren krim

• skrive en krimfortelling

VIKTIGE ORD krim

Vu

forbrytelse detektiv etterforsker spor mistenkt intervju

KRI M

1 03

LÆR OM

Hva er krim?

Krim handler om å oppklare forbrytelser, for eksempel tyveri, kidnapping eller mord. Detektiven eller etterforskeren skal oppklare saken. For å få til det må detektiven lete etter spor som kan avsløre forbryteren.

Kunne du ha tenkt deg å være detektiven som oppklarer en forbrytelse?

I dette kapitlet skal du få prøve deg på detektivarbeid, nemlig å lete etter spor i en krimfortelling. Du skal også få lese et intervju med en ekte krimforfatter. Han vil gi deg noen gode tips som du kan ha nytte av

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

når du skal skrive din egen krimfortelling.

1 0044

KRIM

LÆR OM Studer omslagsillustrasjonen. Hva ser du? Les tittelen og ingressen.

Hva gjør dette til en krimfortelling?

Sjøormgåten På stranda i Skutevika finner Cecilia, Leo og Une kadaveret av en stor slange. Unes far, som er fisker,

kadaver: liket av et dyr

se m pl ar

har aldri sett et liknende vesen. De stikker hull på slangen, og i det ekle mageinnholdet synes Cecilia at hun ser noe som likner på en vinge med hvite fjær.

Faren til Cecilia, som eier Perlen pensjonat, har blitt oppringt av avisa, og han kommer også ned på stranda for å se. De tilkaller en havforsker, og han vil

ek

ta med seg sjødyret for å studere det nærmere.

rd er in gs

Sammen sleper og drar de det store, slimete beistet opp på et lasteplan.

Vu

Phone Utria Cecilia dro forsiktig av seg plasthanskene og kastet dem i nærmeste søppeldunk.

«Vi bruker hageslangen,» foreslo Une og kikket på slimet som satt igjen på regntøyet deres.

Leo satte på vannet. De spylte hverandre mens Egon hoppet rundt og forsøkte å fange strålen. Så tok de av seg regntøyet og hengte det opp nede i vaskekjelleren.

«Står det noe mer på nettet?» spurte Une da de kom inn i resepsjonen igjen.

Leo fant fram mobiltelefonen.

«Det er bilde av faren din!» sa han og snudde seg mot Cecilia.

Cecilia tok telefonen fra ham. Det var et gammelt bilde.

KRI M

105

LÆR OM

se m pl ar

De hadde snakket med ham på telefon.

«Vi vet ikke hva det er som er funnet, men det har kommet inn fra havet,» hadde han fortalt til nettavisa og opplyst at Havforskningsinstituttet var varslet, og at forskere derfra ville undersøke funnet nærmere.

Hun rakte telefonen tilbake og skulle til å si noe, men stanset da hun så en dame komme gående fra dagligstua. Hun gikk ustøtt. Huden i ansiktet hennes var blek, nesten kritthvit.

«Er det noe galt?» spurte Cecilia, men fikk ikke noe svar. Øynene til damen rullet liksom opp i pannen hennes, slik at bare det hvite syntes. Så falt hun om og ble liggende på gulvet.

Cecilia, Leo og Une styrtet til.

«Hun har besvimt», sa Leo.

Vu

rd er in gs

ek

Cecilia forsøkte å huske hva hun hadde lært om førstehjelp, og sjekket at damen pustet og at pulsen hennes slo.

«Legg beina hennes høyt,» sa hun.

«Legen!» sa Une. «Jeg går og får tak i doktor Vigemost.»

Hun løp tilbake til resepsjonen med Egon etter seg.

Cecilia og Leo ble sittende ved siden av damen på gulvet.

Det samlet seg hvitt skum i munnvikene hennes. Ansiktet og halsen hennes hadde begynt å hovne opp.

Brått glippet hun med øynene, og det gikk noen rykninger gjennom kroppen hennes.

«Nå våkner hun,» sa Leo.

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Cecilia tok hånden hennes og forsøkte å få kontakt.

«Det går bra,» sa hun, uten å være sikker på det selv.

«Legen er på vei.»

Damen på gulvet forsøkte å si noe.

«Pho ... Utri ...»

«Hva sier hun?» spurte Leo. Cecilia bøyde seg nærmere. Kvinnen åpnet munnen på nytt. Lydene som kom ut var hese og nesten ikke hørbare.

«Phone Utri ...» gjentok hun, så rullet øynene bakover i hodet igjen, og hun besvimte på nytt.

«Hun er engelsk,» mente Leo. «Phone betyr å ringe. Hun vil at vi skal ringe noen.»

Cecilia ristet på hodet.

«Hun er norsk,» sa hun. «Jeg var her da hun kom i går.

Da snakket hun norsk. Jeg tror hun bor på rom 212.»

Une kom løpende tilbake med legen etter seg.

«Faren din ringer etter en sykebil,» sa hun til Cecilia.

Cecilia og Leo gikk til side og slapp fram doktor Vigemost. Han hadde ikke noe utstyr med seg, men sjekket på samme måte som Cecilia hadde gjort, at damen hadde puls og at hun pustet. I tillegg åpnet han munnen hennes og fjernet litt av skummet der, slik at hun lettere kunne puste fritt.

«Hva er det med henne?» spurte Leo. Legen ristet på hodet, som om han ikke var helt sikker.

KRI M

1 07

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Det kan se ut som om hun har fått en kraftig allergisk reaksjon,» svarte han.

Faren til Cecilia kom også til. «Sykebilen er på vei,» sa han.

«Vet du hvem det er?» spurte Cecilia.

«Jeg tror hun heter Rita», svarte han.

«Vet dere hva hun har spist?» ville legen vite.

Faren til Cecilia ristet på hodet.

«Hvordan det?»

«Hun har symptomer på forgiftning», forklarte legen.

«Hun kan ha spist noe hun ikke har tålt.»

Faren til Cecilia sukket og dro hånden gjennom håret sitt.

«Nå våkner hun igjen!» oppdaget Leo. Damen på gulvet blunket og forsøkte å feste blikket, men klarte det ikke. Øynene hennes bare gled rundt.

«Rita!» sa doktor Vigemost. «Kan du høre meg?»

«Phone Utria», mumlet damen på gulvet.

Legen bøyde seg nærmere.

«Jeg er lege», forklarte han. «Kan du fortelle hva som har skjedd?»

Damen bare mumlet et uforståelig svar.

«Ekkokpop bipp ...»

«Jeg skjønner ikke,» sa legen.

«Phone Utria,» sa damen på nytt. «Ekkokpop ... gipt ...»

Med en kraftanstrengelse klarte hun å løfte hånden og peke mot trappene, som om hun ville vise dem noe bare hun så. Så falt armen hennes ned, og hun mistet bevisstheten igjen.

STOPP OG TENK

Hva spør legen de tre barna om for å finne ut hva som har skjedd?

Nevn minst tre tegn som viser at damen er syk.

Hva tror du Phone Utria kan bety?

1 08

KRIM

ek

se m pl ar

LÆR OM

Vu

rd er in gs

«Jeg lurer på hva som har skjedd med henne», sa Une. «Jeg håper i alle fall ikke det er matforgiftning», sukket Cecilia. «Det vil være veldig dårlig reklame for Perlen hvis det viser seg at hun har spist noe som var giftig her på pensjonatet.»

Leo ristet på hodet.

«Alle andre her har jo stort sett spist det samme», sa han.

«Jeg tror ikke det handler om det.»

Ambulansen forsvant rundt den siste svingen.

«Hva tror du det handler om da?» spurte Cecilia og snudde seg mot ham.

«Kanskje noen har forgiftet henne», svarte han. «Noen som bor her på pensjonatet.»

Une gjorde store øyne.

«Hvem da?»

«Jeg tror hun forsøkte å fortelle oss det», forklarte Leo og dro mobiltelefonen opp av lommen. Han trykket på noen taster og spilte av et opptak.

KRI M

109

LÆR OM «Phone Utria ...» hørte de fra telefonen.

«Det er umulig å forstå», mente Cecilia.

«Vi går opp i tårnrommet», sa Leo og la telefonen tilbake i lommen. «Jeg skal legge det over på datamaskinen og forsøke å gjøre det tydeligere.»

Wikipedia Tårnrommet var et firkantet utsiktsrom på pe toppen av pensjonatet.

Da moren og C faren til Cecilia overtok den gamle

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

bygning bygningen, var det egentlig mening at tårnrommet skulle meningen gjøres om til en luksussuite, og de skulle bli det beste at det romm på hele pensjonatet rommet b der brudepar eller kjendiser kunn overnatte. Men trappa kunne t rommet var så smal og opp til bratt at de ikke fikk lov av brannsj brannsjefen til å leie ut rommet gjester I stedet var det blitt til gjester. oppholdsrom oppholdsrommet til Cecilia, Leo og Une – og Egon.

Leo koblet telefonen sin til datamaskinen og b overførte lydopptaket. Han begynte å nynne på en å samme måte å som Gamle-Tim l sang, på nede på stranden, mens han arbeidet.

«Hva er det du synger på?» spurte Cecilia.

Leo kikket forundret på henne, som om han ikke var klar over hva han hadde gjort.

«Du og Gamle-Tim driver og nynner på den samme melodien», klaget hun. «Nå har jeg også fått den på hjernen.»

Leo trakk på skuldrene.

«Jeg vet ikke», svarte han.

110

KRIM

LÆR OM Han var ferdig med å overføre opptaket og startet avspillingen på datamaskinen sin. Stemmen fra den besvimte damen strømmet ut fra høyttalerne.

Cecilia gikk bort til vinduet og kikket ned på stranden der bølgene fortsatte å slå inn mot land. Russeren var ute igjen, så hun. Han sto helt nede ved vannkanten, med ryggen til pensjonatet.

Hun lukket øynene for å konsentrere seg om å lytte, men ordene ble ikke annerledes.

«Phone Utria ... Ekkokpop bipp ... Ekkokpop ... gipt ...»

se m pl ar

STOPP OG TENK

Hva tror du damen prøver å si?

Vu

rd er in gs

ek

Leo grep en blyant og skrev ordene ned etter hvert som de ble uttalt.

«Prøv å søke på internett», foreslo Une. Leo lot fingrene gli over tastaturet og skrev inn: Phone Utria.

Google svarte: Mente du: Phoneutria?

«Det er et ord,» sa Leo og sa det høyt: «Phoneutria.»

Så klikket han videre, og en artikkel fra Wikipedia dukket opp på skjermen. Alle tre lente seg fram og leste: «Phoneutria; vitenskapelig navn på brasiliansk vandreedderkopp, en av verdens giftigste edderkopper.

Den spinner ikke nett som andre edderkopper, men vandrer omkring på skogbunnen i tropiske skoger om natten og fanger insekter. Lever vanligvis i Sør-Amerika. Enkelte eksemplarer er påvist i andre deler av verden, men er da transportert til andre kontinenter med for eksempel bananklaser eller er ulovlig importert av entusiaster.»

Ved siden av teksten var det et bilde av en stor, brun edderkopp med lange bein. Under bildet sto det at den kunne bli fem centimeter stor, med dobbelt så lange bein.

«Den har åtte øyne,» kommenterte Leo og rullet teksten oppover på skjermen.

transportere: sende, frakte kontinent: sammenhengende landområde, for eksempel Afrika importere: innføre entusiast: person som er begeistret, spesielt interessert i noe

KRI M

111

LÆR OM

se m pl ar

«Phoneutria-edderkoppen anses å være den edderkoppen på jorda som utgjør den største faren for mennesker. De er store, raske og ganske aggressive, og meget giftige», leste Cecilia videre. «Før de biter, advarer de gjerne med å løfte forkroppen og strekke det fremre beinparet utover og oppover.»

«Tror dere det var en slik hun ble bitt av?» spurte Une. «Det er jo det hun sier på opptaket», nikket Leo. «Ekkokpop bipp er

Vu

rd er in gs

ek

Edderkoppbitt, og gipt er gift. Edderkoppgift.»

Une begynte å gå fram og tilbake på gulvet.

«Men hvordan har den havnet her?»

«Kanskje den har kommet med noe bagasje, eller med matvarer, slik det står på nettet», foreslo Cecilia.

«Det er i så fall skikkelig dårlig reklame for pensjonatet», mente Une. «Ingen vil komme og bo her dersom det går en livsfarlig edderkopp løs her.»

«Vi må ikke si det til noen», sa Leo bestemt. «Ingen må få vite det.»

«Vi kan ikke bare la en giftig edderkopp gå løs», protesterte Cecilia.

«Nei», sa Leo alvorlig. «Vi må fange den.»

Une stanset. Cecilia så seg rundt. Edderkoppen kunne være hvor som helst.

STOPP OG TENK

Hvorfor mener Leo at de ikke må si det til noen?

Hva ville du ha gjort?

«Hvordan fanger man en edderkopp?» spurte Une. «Vi trenger ikke fange den levende», svarte Leo. «Det beste er nok å slå den i hodet med noe hardt.»

Une begynte å gå fram og tilbake på gulvet igjen.

112

KR I M

LÆR OM

ek

Barna leter overalt, men finner ikke edderkoppen. Cecilia

rd er in gs

er redd for at den kan ha gjemt seg på rommet hennes, men etter at hun og Leo har sjekket både i og under senga, må hun legge seg til å sove.

Nattevandring Cecilia visste ikke når hun hadde sovnet, men hun våknet med et rykk. Rommet var opplyst. Klokka på skrivebordet viste 05.42.

Hun visste ikke hvorfor hun hadde våknet, men ble liggende å lytte etter lyder mens hun så seg rundt.

Det var varmt i rommet, og hun lå med det ene beinet oppå dynen. Hun skulle til å snu seg rundt og legge seg over på siden da hun oppdaget den. Edderkoppen.

Hodet og de to fremste beina dens stakk opp over kanten på dynen, bare noen centimeter fra foten hennes.

Kroppen hennes stivnet da hun så det digre krypdyret.

Hun trakk pusten dypt, holdt den og tvang seg selv til å

Vu

RESYMÉ

se m pl ar

«Hvor begynner vi å lete?» spurte hun.

Leo trakk på skuldrene.

«På rommet til hun damen som ble bitt», foreslo han og reiste seg.

Cecilia så seg rundt. I vinduskarmen lå en plankebit som de brukte for å holde vinduet oppe på vidt gap om sommeren. Hun plukket den opp og veide den i hendene.

Den burde være solid nok til å slå i hjel en vandreedderkopp med.

Leo tok en feiekost, mens Une festet båndet til Egon.

«Tenk om han snuser den opp og blir bitt», sa hun engstelig. «Best å ha ham i bånd.»

De gikk forsiktig ned trappa, og for hvert steg passet de på hvor de satte foten.

KRI M

113

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ligge stille. En brå bevegelse kunne få edderkoppen til å pile av sted – eller hugge til.

Edderkoppen løftet det ene beinet, flyttet det litt fram og fulgte etter med de andre til hele kroppen var over dynekanten. Den gikk videre, beveget seg lydløst oppover dynen, på lange, hårete bein. Da den var på høyde med kneet hennes, stanset den.

Cecilia slapp pusten langsomt ut og ble liggende og stirre på den. Den var rødbrun, med en mørk stripe over ryggen. Midt foran var det som måtte være munnen, med klør på hver side som beveget seg opp og ned, som om den sto og smattet.

Et sted i det fjerne hørte hun lyden av skritt og en dør som ble lukket. En av gjestene var tydeligvis tidlig oppe, men ingen skritt kom hennes vei. Hun var helt alene.

114

KRIM

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Edderkoppen krøp nærmere. Den gikk varsomt over foldene i dynen og stanset på magen hennes. Hun kunne tydelig se de blodrøde øynene dens. Et par veldig store, og så flere små. Det så ut som om den stirret rett på henne.

Tankene gikk på kryss og tvers i hodet hennes. Hun kunne kaste dynen fra seg og sprette ut av senga. Da kunne hun kanskje til og med fange edderkoppen under dynen.

Forsiktig trakk hun den ene armen opp mot seg, under dynen. Edderkoppen krøp sammen da den merket bevegelsen. Den skalv svakt og skulte på henne med alle de åtte øynene sine.

Cecilia ble liggende med armen halvveis trukket opp til seg. Edderkoppen tok et par steg bakover, løftet forbeina og viftet i lufta med dem. Så begynte den å kravle framover igjen og nærmet seg ansiktet hennes. Cecilia konsentrerte seg om ikke å puste på den. Samtidig begynte det å verke i armen som lå i en unaturlig stilling under dynen. Hun flyttet forsiktig på den. Edderkoppen stanset bare noen centimeter fra halsen hennes og ble stående på stive bein.

Det var for sent å kaste dynen fra seg. Edderkoppen var kommet for nær. I stedet la hun armen forsiktig ned ved siden av seg og lot den ligge og hvile inntil kroppen.

Edderkoppen stakk fram et av de tynne beina sine og rørte ved huden på halsen til Cecilia. Den famlet litt, som om den var på vei ut på usikker is, før den fortsatte over haka. Cecilia knep munnen sammen og holdt pusten. De hårete beina dens kilte mykt mot huden mens den strøk forbi kinnet og fortsatte oppover. Hun måtte lukke det ene øyet for at edderkoppen ikke skulle tråkke i det. Hun lå urørlig og kjente hvordan håret hennes tvinnet seg rundt beina dens, og at den strevde med å bevege seg. Midt oppe på hodet stanset den, og hun følte at den runde kroppen la seg mot hodebunnen hennes.

Cecilia kjente hvordan pulsen begynte å slå enda raskere og at blodet banket inne i hodet hennes.

KRI M

115

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Kanskje den hadde tenkt å legge seg til å sove, midt oppå hodet hennes? Eller enda verre. Tenk om den hadde satt seg fast i en av hårflokene?

Klokka borte på bordet var blitt 06.01. Faren hennes ville ikke se inn til henne før om enda noen timer. Hun visste ikke om det var bra eller dårlig; om det fantes noen måter faren kunne få den giftige edderkoppen bort fra hodet hennes på, eller om han bare ville skremme den dersom han kom inn.

Hun konsentrerte seg om å puste sakte og rolig, samtidig kjente hun at det var noe som begynte å klø nederst i halsen. Hun hadde kjent det hele gårsdagen; at hun brygget på en forkjølelse. Nå måtte hun hoste.

Hun forsøkte å svelge, men var helt tørr i munnen. Til slutt klarte hun ikke å holde tilbake. Hun presset hodet bakover mot puta og klemte fram tre host. Bevegelsen fikk edderkoppen til å flytte på seg. Det lugget litt da den trakk beina etter seg.

Klokka på bordet viste 06.14. Cecilia hostet på nytt og kjente hvordan bevegelsen i kroppen hennes fikk edderkoppen til å gå videre. Den forlot hodet hennes og krøp ned på puta. I øyekroken så hun den bevege seg bort fra henne. Like etterpå hørte hun et klask da den hoppet fra senga og ned på gulvet.

Cecilia spratt opp og ble stående midt i senga.

116

KR I M

LÆR OM

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Edderkoppen pilte over gulvet og forsvant inn under skrivebordet.

De hadde lett etter den hele dagen i går, men nå da hun hadde den her foran seg på rommet sitt, ble Cecilia usikker på hva hun skulle gjøre. Hun gikk til fotenden av senga, strakte seg mot stolen og dro til seg buksa som hang over stolryggen. Så fant hun fram mobiltelefonen fra lommen og ringte til Leo. Det tok lang tid før han svarte.

«Edderkoppen», hvisket hun. «Den er på rommet mitt.»

Leo kremtet.

«Er du sikker?» spurte han med grøtete stemme.

Cecilia fortalte hvordan edderkoppen hadde krøpet rundt i senga og over ansiktet og hodet hennes.

«Den er under skrivebordet nå», sa hun og forsøkte å puste rolig, men hørte likevel hvordan stemmen skalv.

«Jeg kommer», lovet Leo. Cecilia dro på seg buksa og strakte seg etter trøya og genseren som lå i stolen. Hun dro dem over hodet og ble stående i senga og vente.

STOPP OG TENK

Hva får du vite om øynene, beina og kroppen til edderkoppen?

Hvordan reagerer Cecilia?

Hva ville du ha gjort hvis du var Cecilia?

KRI M

117

LÆR OM

RESYMÉ

Cecilia, Leo og Une finner ikke edderkoppen på rommet til Cecilia. Neste dag fortsetter de derfor med å lete etter den. I sin iver etter å finne edderkoppen sniker de seg inn på rommet til en av gjestene på hotellet. Jenta som bor på rommet, kommer tilbake før de rekker å komme seg unna.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Operasjon Reptil Det var ingen steder å gjemme seg. Ingen måter å komme seg vekk på.

Cecilia kjente panikken vokse i seg. Hun ble klam i hendene. Hjertet slo raskere, og halsen snørte seg sammen slik at det ble tungt å trekke pusten.

Hun hørte nøkkelen gå rundt i låsen. Så gikk døra opp.

Jenta med slangetatoveringen ble stående i døråpningen med nøkkelen sin i hånden og se måpende på dem.

«Hva er det dere driver med?» spurte hun sint.

«Hva driver du med?» sa Leo kjapt tilbake og pekte på kikkerten. «Den der er ikke din.»

«Men det er mitt rom», sa jenta bestemt. «Jeg låner den bare.»

«Man pleier å spørre før man låner noe,» fortsatte Leo. Jenta som kalte seg Artemis Efesos, tok noen skritt innover i rommet.

«Den sto borte i oppholdsrommet», sa hun. «Jeg regnet med at alle som bodde her, kunne bruke den. Jeg skal selvfølgelig sette den tilbake.»

«Vi leter egentlig etter en edderkopp», sa Cecilia og så etter om det var noen reaksjon i ansiktet til jenta. «En giftedderkopp», la hun til.

Det var en reaksjon. Hun sperret opp øynene, hevet brynene og ble stående lenge og se Cecilia inn i øynene.

«Hva mener du?» spurte hun.

«Den gjesten som ble hentet av sykebilen i går», forklarte

118

KRIM

LÆR OM

se m pl ar

Cecilia. «Hun ble bitt av en brasiliansk vandreedderkopp.»

Jenta foran dem kikket fra den ene til den andre.

«Hvordan vet dere det?» ville hun vite.

Cecilia forklarte om ordene Rita Holand hadde hvisket før hun besvimte, om edderkoppbøkene i kofferten hennes og plastboksen de hadde funnet under senga hennes, og om edderkoppen som hadde vært i senga til Cecilia om natta.

«Vi gjennomsøker alle rommene for å se etter den», forklarte Leo og holdt fram hovednøkkelen.

«Da ser vi etter det samme», sa jenta og gikk bort til kikkerten.

«Hva mener du?»

Vu

rd er in gs

ek

«Jeg er med i Dyrevernunionen», forklarte hun. «Vi har fått flere tips om at det foregår ulovlig salg og kjøp av truede dyrearter her. Jeg er sendt hit for å forsøke å avdekke det og finne ut hvem som står bak. Vi kaller det operasjon Reptil.»

Une kikket skeptisk på henne.

«Så du er liksom en hemmelig agent?»

Jenta med slangetatoveringen tok av seg ryggsekken.

«Det kan du godt si», svarte hun og dro av seg regnjakka.

«Du heter sikkert ikke Artemis engang?» spurte Cecilia.

Jenta ristet på hodet.

«Nei, men dere kan godt kalle meg det», svarte hun og hengte regnjakka over en stol.

«Hva har du funnet ut, da?»

«Først mistenkte vi eieren av pensjonatet,» forklarte Artemis.

«Det er faren min», sa Cecilia. «Jeg kan love deg at han ikke har noe med det å gjøre.»

Artemis nikket.

«Det fant vi også raskt ut, men det er mye penger i handel med ulovlige dyr», sa hun og kikket bort på Cecilia.

«Og det går jo ikke så bra med pensjonatet.»

Påminnelsen ga Cecilia en klump i magen. Samtidig dukket en strofe fra sangen til Gamle-Tim opp i hodet KRI M

119

LÆR OM

se m pl ar

hennes: «Ringen er skjult, den sees ei», sang hun innvendig.

De hadde egentlig ikke tid til å lete etter edderkopper. De måtte finne den verdifulle Bolette-ringen. Det ville løse alle de økonomiske problemene for pensjonatet.

«Det vi i alle fall vet med sikkerhet, er at salget foregår her», fortsatte Artemis. «Folk reiser hit for å kjøpe ulovlige dyr.»

«Hvordan vet dere alt det?» spurte Leo. «Vi har fått tips av noen som kjenner noen som har vært her og hentet edderkopper og skorpioner. Avtalene gjøres på internett på forhånd. De får beskjed om å legge ut penger på avtalt sted, som selgeren bytter ut. Etterpå er det bare å gå og hente det nye kjæledyret sitt på den samme plassen.

rd er in gs

ek

«Men jeg skjønner ikke helt», begynte Une. «Dere er jo dyrevernere og dyrevenner og slikt. Synes du ikke at folk som er glad i slanger og edderkopper skal få lov til å ha det som kjæledyr? Det er jo lov i mange andre land?»

«Jeg bryr meg ikke om det er forbudt eller ikke», svarte Artemis. «Det handler om at alle dyr bør ha det bra. Mange av de dyrene som selges her, er utrydningstruede. Når du kjøper et sjeldent dyr, er du med på å bidra til at dyrene en dag kanskje ikke finnes i naturen lenger. Eller det kan bety at norske dyr forsvinner.»

«Hvordan da?»

«Hvis et dyr fra en fremmed art rømmer og kommer på frifot, kan det være farlig for de dyrene som allerede finnes her. De kan bringe med seg smitte eller ta over næringsgrunnlaget deres.»

Vu

utrydningstruet: fare for at dyrearten dør ut

næringsgrunnlaget: det noen lever av

LÆR OM

se m pl ar

Artemis gikk bort til vinduet og trakk fra gardinene.

«Og hva gjør du hvis du har en slange som blir syk?» fortsatte hun. «Du risikerer at en dyrlege ikke kan behandle den, og den lider unødvendig og dør kanskje.»

Leo gikk bort til vinduet og stilte seg ved siden av henne.

«Har dere noen mistenkte?» spurte han.

«Det må være noen som holder til i husene rundt her», svarte Artemis. «De må ha et innendørs sted hvor de oppbevarer dyr som er smuglet inn til landet.»

Hun pekte ut av vinduet.

«Han gamle mannen med skjegget tror jeg vi kan se bort fra.»

«Du mener Gamle-Tim», nikket Leo. «Og jeg bor i nabohuset,» forklarte Une. «Du kan glemme

Vu

rd er in gs

ek

det også.»

«Det er egentlig bare to mistenkte igjen», fortsatte Artemis. «Folkene på mølla og han utlendingen nede i Strandhuset.»

«Hønene!» utbrøt Cecilia.

De andre kikket forundret på henne.

«Jeg vet hvem som holder på med dette», sa hun og gikk rett bort til kikkerten. Hun stilte den inn og tok et skritt unna.

«Se selv!» sa hun til de andre.

Artemis gikk fram og bøyde seg over kikkerten.

«Hva ser du?» spurte Une. «Jeg ser mølla», svarte Artemis og virket forvirret.

«Hva mer ser du?» spurte Cecilia. «I hagen?»

KRI M

121

LÆR OM «En svart katt og noen høner», svarte Artemis.

«Husker dere ikke magen på pytonslangen?» spurte Cecilia. «Det var ikke en måke i den, vet dere. Den hadde spist en høne!»

Hun snudde seg mot Artemis igjen.

«Det du ser der er ikke bare høner», forklarte hun.

«Det er maten til slangene deres.»

SAMTALE

se m pl ar

Jørn Lier Horst

1 Hva tenkte du mens du leste denne teksten?

Snakk sammen om «stopp og tenk»-spørsmålene.

rd er in gs

ek

2 a Hvem er Artemis Efesos? b Hva arbeider hun med?

3 a Hva gjør de tre detektivene for å finne ut hva som har skjedd med damen? b Hvordan tror dere det går til slutt? c Se på illustrasjonen på side 102. Hva ser du?

SAMARBEID

Vu

4 a Teksten fra Sjøormgåten er et utdrag fra en skjønnlitterær bok, men deler av teksten er utdrag fra en saktekst. Leteles og finn saktekstutdraget. b Skriv minst tre faktaopplysninger som dere finner i saktekstutdraget. c Hva tror dere er formålet med å sette inn en saktekst i boka?

5 I tillegg til å skrive om forbrytelser ønsker krimforfattere noen ganger å skrive om noe de selv er engasjert i. Leteles i kapitlet «Operasjon Reptil». Hva sier Artemis som kanskje også er forfatterens mening?

1 22

KR I M

ARBEID MED

Kjennetegn ved krimfortellinger Teksten fra Sjøormgåten handler om en forbrytelse, om detektiver som prøver å oppklare forbrytelsen, og om noen mistenkte. Dette er typiske kjennetegn ved krimfortellinger.

I tillegg er det også noen andre kjennetegn som forteller deg at dette er krim.

se m pl ar

KJENNETEGN VED KRIMFORTELLINGER Handler om en forbrytelse og hvordan forbrytelsen oppklares.

I krimfortellinger møter vi • detektiver eller etterforskere • offer

ek

• forbrytere

Vu

rd er in gs

• mistenkte

KRI M

1 23

ARBEID MED

Detektiv En detektiv er en som prøver å oppklare forbrytelser. orbrytelser.

I Sjøormgåten er det de de tre barna Cecilia, lia, Leo og Une som er de beste detektivene.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Nå var uværet på retur. Cecilia, Leo og Unee satt utålmodige i tårnrommet og ventet på at regnet egnet skulle gi seg. Det var alltid spennende på denne enne tiden av året, etter et slikt uvær, å gå ned på å stranden og se hva havet hadde skylt i land. d.

Leo brukte kikkerten og så ut av vinduet. t.

«Det ligger noe som ser ut som en kiste der nede», sa han og rakte kikkerten til Cecilia. «Omtrent rent midt på å stranden», forklarte han og pekte.

Cecilia justerte kikkertlinsen slik at hun så klart. Store klaser av brun tang var skylt opp på stranden, og det lå et langt, blått tau der, en rød fender fra en båt og noen hvite plastkanner. tkanner «Jeg ser den ikke», sa hun og søkte videre med kikkerten.

«Den er ikke så stor», forklarte Leo og pekte.

Cecilia kikket opp, over kikkerten, før hun satte kikkerten til øynene igjen.

«Der, ja», sa hun da hun oppdaget den. Det var et lite treskrin, omtrent på størrelse med en skoeske.

Hun rakte kikkerten videre til Une, som så den med én gang.

«Lurer på hva som er oppi den?»

Cecilia kikket opp mot skyene. Det regnet fortsatt, men stadig mindre.

«Vi går ned og ser!» sa hun.

Jørn Lier Horst

SAMTALE 6 a Hva får Cecilia, Leo og Une øye på? b Hvorfor går de ned på stranda? c Hvilken egenskap er felles for disse tre barna?

1 24

KRIM

ARBEID MED

Forbrytelse En forbrytelse er en straffbar handling. De tre detektivene i Sjøormgåten kommer på sporet av en alvorlig forbrytelse.

SAMTALE

Vu

Jørn Lier Horst

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Folk reiser hit for å kjøpe ulovlige dyr.»

«Hvordan vet dere alt det?» spurte Leo. «Vi har fått tips av noen som kjenner noen som har vært her og hentet edderkopper og skorpioner. Avtalene gjøres på internett på forhånd. De får beskjed om å legge ut penger på avtalt sted, som selgeren bytter ut. Etterpå er det bare å gå og hente det nye kjæledyret sitt på den samme plassen.»

«Men jeg skjønner ikke helt», begynte Une. «Dere er jo dyrevernere og dyrevenner og slikt. Synes du ikke at folk som er glad i slanger og edderkopper, skal få lov til å ha det som kjæledyr?

Det er jo lov i mange andre land?»

«Jeg bryr meg ikke om det er forbudt eller ikke», svarte Artemis.

«Det handler om at alle dyr bør ha det bra. Mange av de dyrene som selges her, er utrydningstruede. Når du kjøper et sjeldent dyr, er du med på å bidra til at de dyrene en dag kanskje ikke finnes i naturen lenger. Eller det kan bety at norske dyr forsvinner.»

7 a Hva er forbrytelsen her? b Hva er Artemis mest opptatt av når det gjelder dyr?

KRI M

1 25

ARBEID MED

Spor I krimfortellinger dukker det opp spor underveis. Det kan for eksempel være fingeravtrykk, måten en person snakker på, noe som blir sagt, et hårstrå, blodflekker eller elektroniske spor. Detektiver undersøker sporene når de skal oppklare en sak.

Cecilia, Leo og Une prøver å finne ut hvor sjøormen kan ha kommet fra. Hvilke spor kan føre til et svar?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Den kan ha rømt fra et annet sted», mente Gamle-Tim og skjøv stolen ut fra bordet. «Noen har jo slanger som kjæledyr», la han til med et skjevt smil.

Han reiste seg og begynte å nynne mens han gikk bort til kaffebordet.

Det var den samme sangen som dagen før, sangen om ringen.

Cecilia bøyde seg over bordet og fortalte til de andre.

«Er det ikke litt rart at det dukker opp en giftig edderkopp her samtidig med en farlig kvelerslange?» spurte hun.

Leo var enig.

«Men jeg tviler på at hun edderkoppdamen har hatt med seg en slange på rommet», sa han. «Den var altfor stor til at hun kan ha fått den med seg.»

«Det er sant, men det er et eller annet mystisk som foregår her», sa Cecilia bestemt.

Gamle-Tim var på vei tilbake med stokken sin i den ene hånden og en kaffekopp i den andre.

«Det var ikke en måke, vet dere», sa han og satte seg.

«Hva mener du?» spurte Une. «Det som lå i magen på sjøormen», forklarte Gamle-Tim. «Det var ikke en måke, men en høne.»

De tre andre ble stille.

Jørn Lier Horst

INDIVIDUELT ARBEID 8 a Hva kan være et viktig spor her? b Hvilken sammenheng tror du det kan være mellom dette sporet og forbrytelsen?

1 26

KR I M

ARBEID MED

Mistenkte I krimfortellinger er det alltid en eller flere som er mistenkte for å ha begått en forbrytelse. I Sjøormgåten er det flere personer som er mistenkelige, og de tre detektivene må bruke alle midler for å finne ut hvem som kan ha hatt med seg en giftig edderkopp til hotellet.

Detektivene har funnet ut at én av gjestene bruker falskt navn, det er

se m pl ar

mistenkelig.

Vu

rd er in gs

ek

Cecilia gikk noen skritt bort fra døra og stirret på den.

«Hun er jo allergisk», sa hun.

«Det kan bare være noe hun sier», mente Leo. «På samme måte som hun bruker falskt navn. Jeg tror det er hun som har kommet med edderkoppen.»

«Hun sa hun var allergisk mot pelsdyr», påpekte Une. «Det er mange dyr som ikke har pels, sånn som slanger og edderkopper.»

«Slanger og edderkopper lager ikke lyder», sa Cecilia.

«En øgle eller noe, da», sa Une. «Eller kanskje en krokodille.»

«Hun kan ikke bo her med en krokodille på rommet!» utbrøt Cecilia.

Une trakk på skuldrene.

«Hvis hun først er gal nok til å ta med seg slanger og edderkopper, så kan det vel hende hun har en krokodille også.»

«Det ville vi oppdaget», mente Cecilia. «En krokodille er stor.»

«Glem krokodille, da», sa Une. «Det var bare et eksempel.

Det kan være firfisler eller skorpioner, eller hva vet jeg?»

«Firfisler og skorpioner lager heller ikke lyder», sa Cecilia.

Une stønnet.

«Du skjønner hva jeg mener?»

«Uansett hva som er der inne, så må vi finne ut av det», sa Leo. «Vi må bare følge med neste gang hun forlater rommet.»

De jobbet seg videre gjennom etasjen på leting etter edderkoppen.

KRI M

1 27

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

Cecilia kjente at hun hadde fått lite søvn i løpet av natta. Hun følte seg trøtt og slapp og gikk innom badet og sprutet litt kaldt vann i ansiktet.

Det hjalp. Hun følte seg straks mer opplagt.

De andre hadde samlet seg i resepsjonen. Cecilia gikk ned til dem.

Gamle-Tim satt ved et av de små bordene og leste en avis mens han nynnet på sangen om den skjulte ringen. Cecilia hadde lyst til å spørre ham om hvorfor han sang på akkurat den sangen, men ble i stedet nysgjerrig på en ny gjest som sto ved skranken og snakket med faren hennes. Han var stor og tykk, med langt hår som var dratt bakover og bundet opp i en hestehale. På gulvet ved siden av ham sto det to plastposer fra Rema1000. Ermet på en genser hang ut fra den ene av dem.

1 28

KR I M

ARBEID MED

se m pl ar

Faren til Cecilia ga ham en nøkkel. Han tok den imot, løftet opp posene og gikk mot trappa.

«En ny gjest?» spurte Cecilia da han hadde gått.

Faren nikket.

«Eller, egentlig ikke», svarte han. «Det var mannen til Rita Holand, hun som ble syk og er på sykehuset.»

«Har han kommet for å hente tingene hennes?»

«Ja, men han ville bo her en natt først.»

Cecilia kikket mot trappa der mannen hadde gått opp.

«Har han betalt for det på forhånd?»

«Nei, han ville bare bo her en natt, på hennes rom. Jeg syntes jeg måtte gi ham halv pris.»

«Burde han ikke være på sykehuset, hos kona si?» undret Leo. Jørn Lier Horst

INDIVIDUELT ARBEID

SAMTALE

rd er in gs

ek

9 a Lag en liste over hvem som kan være mistenkte. b Hva er grunnen til at disse er mistenkte?

10 Bruk plakaten «Kjennetegn ved krimfortellinger» på side 123 og snakk sammen: Forklar et kjennetegn hver til hverandre.

Vu

Eksempel:

• I en krimfortelling er det detektiver eller etterforskere.

En detektiv er ...

• I en krimfortelling ...

KRI M

1 29

FORDYP DEG

Politi og forfatter det er å være krimforfatter?

BISON Se på overskrifter, bilder og tekst.

Hva får du vite?

se m pl ar

Hvordan tror du

Jørn Lier Horst jobbet som politi før han begynte å skrive krim. En høstkveld i 2001, etter at han hadde lest en krimbok, kasta han boka i veggen og sa til kona si: – Dette kunne jeg ha gjort bedre selv!

Han ble liggende og vri seg i senga en halvtimes tid før han sto opp og begynte å skrive. Den kvelden begynte han på fortellingen som etter hvert ble den første boka hans.

Likte å skrive og lese

Jørn Lier Horst har skrevet mange krimbøker for både voksne og barn. På spørsmål om hvorfor han begynte

ek

å skrive for barn og unge, svarer han:

rd er in gs

– Jeg tror mange forfattere har et ønske om å forsøke å gjenskape noe av den lesegleden de selv opplevde som barn. I alle fall var det slik for meg. I bøkene mine forsøker jeg å skrive noe som er like spennende for dem som er

Vu

unge i dag.

På skolen likte jeg å skrive og finne på

historier. Jeg fikk skryt av læreren for det jeg skrev. Det gjorde at jeg likte det enda bedre, og skrev enda mer.

Bruker egne opplevelser og erfaringer – I alle bøkene mine bruker jeg opplevelser og erfaringer fra jobben i politiet. I Gravrøvergåten, som er den fjerde boka i CLUE-serien, skriver jeg om at hovedpersonene finner et skjelett. Det har jeg også gjort i jobben i politiet. Jeg har stått med en ekte hodeskalle i hendene, så jeg vet hvordan det føles. Jeg vet hvor tung en

130

KRIM

FORDYP DEG hodeskalle er, hvor ruglete den er å ta på, hvor kald den er, og hvordan den lukter. Da blir det også lettere for meg å beskrive det i en bok, slik at det igjen blir lettere for den som leser, å leve seg inn i historien.

Skummel opplevelse – Det skumleste jeg har opplevd som politi, var nok en gang jeg kjørte politipatrulje forbi en bank som holdt på å bli ranet. Det sto en mann med finlandshette og maskingevær på trappa til banken og holdt vakt. Jeg stanset

se m pl ar

politibilen og satt bak rattet, fem meter fra ham. Så løftet han geværet og siktet på meg. Da la jeg meg ned på gulvet inne i politibilen, tråkket inn gasspedalen og fortsatte bortover gata. Da jeg kikket opp igjen, hadde ranerne satt seg i fluktbilen sin. Da ble det biljakt. Jeg kjørte etter, men kom ikke så langt, for midt ute på en

ek

bru stanset de, kom ut av bilen og begynte å skyte på

rd er in gs

meg. Jeg ble ikke truffet, men flere av kulene traff motoren i politibilen. Den nærmeste kulen var bare ti centimeter fra hodet mitt. De kom seg unna da, men vi fikk tatt dem dagen etterpå. Det var skummelt, men også en god erfaring. Det hender jo oftere i bøker enn i virkeligheten at noen truer med våpen og skyter. Etter

Vu

denne hendelsen vet jeg hvordan det er å være livredd, og derfor er det lettere å beskrive redselen i en bok.

Disposisjon – Før jeg begynner å skrive en ny bok, lager jeg alltid en disposisjon. Det vil si at jeg pønsker ut et mysterium og også løsningen på forhånd. Når jeg begynner å skrive, tror jeg at jeg har hele historien klar, men underveis i skrivingen skjer det ofte at historien går andre veier. Det dukker opp andre mennesker og skjer noe annet enn det jeg hadde planlagt. Det er fint, for på den måten blir historiene mer levende.

KRI M

131

FORDYP DEG Selv om ikke hele historien er klar før jeg begynner, synes jeg en disposisjon – en plan – er god å ha å støtte seg til mens jeg skriver.

Kunne ha skjedd i virkeligheten – Når jeg skriver, tenker jeg at alt skal være slik at det kunne ha skjedd i virkeligheten. Det kunne ha skjedd med deg som leser. Historier om vampyrer, blodsugere og monstre kan være skumle å lese om, men jeg synes det blir enda mer spennende når jeg skriver om noe som

se m pl ar

kunne ha skjedd.

Krimbøker handler jo egentlig om verden rundt oss, om lovbrudd og urettferdighet. Men når jeg skriver krimbøker, kan jeg også fortelle noe om rettferdighet, om å ha respekt for andre mennesker, nestekjærlighet, omsorg, medansvar, tilgivelse, frihet, likhet for alle og omtanke for

ek

svake og sårbare menneskegrupper. Alt dette gjemmer

rd er in gs

jeg i en spennende historie, og det er ikke meningen at de som leser, skal legge merke til dette. Jeg vil at det skal

Vu

snike seg inn i hodet på leserne uten at de oppdager det.

1 32

KRIM

FORDYP DEG Spor – Jeg legger ut spor i bøkene mine som gjør at leserne kan «være med på å løse saken», men jeg legger også inn det som kalles villspor. De kan forvirre og lede leseren i feil retning. Dette gjør jeg på mange forskjellige måter. Jeg kan for eksempel la en person si noe som egentlig er et hint om løsningen, men som verken leseren eller hovedpersonen fo forstår betydningen av der og da. På samme måte kan jeg plassere ut gjenstander. I en av bøkene mine skriver jeg om plas en mann som tar av seg et par hansker. Det er jo en

se m pl ar

dagligdags ting som leseren ikke legger spesielt merke til, men egentlig er det et hint om hvem som har begått et tyveri.

Skrivetips

– Når noen spør om skrivetips, sier jeg ofte at det kan være

ek

lurt å skrive om noe en har greie på og vet litt om. Det er

rd er in gs

gjerne lettere enn bare å bruke fri fantasi. Det ville for e eksempel være veldig vanskelig å skrive en kjærlighetsroman dersom en aldri har vært forelsket og vet hvordan det føles. d Jeg vet at mange synes det er vanskelig å finne på noe å

s skrive om. Da jeg holdt skrivekurs, hadde jeg et skrivetips som jeg kalte «heldigvis og uheldigvis». Tenk deg en gutt s

Vu

s som skal på skolen. Uheldigvis rakk han ikke bussen, men h heldigvis kom naboen kjørende forbi. Uheldigvis er naboen e en gammel dame som alltid kjører ti kilometer for sakte.

H Heldigvis rakk han skolen likevel, men uheldigvis hadde han g glemt skolebøkene. Ordene heldigvis og uheldigvis kan du jo ta bort, men å tenke på dem mens du skriver, er med på å drive fram en historie og få den til å svinge opp og ned.

Men det beste rådet for å bli god til å skrive er å lese.

L Lese mye. Og hvis du først begynner å skrive, så er et a annet godt råd: Ikke gi opp!

Bjørg Gilleberg Løkken

KRI M

133

FORDYP DEG SAMTALE 11 a Hvilken sjanger er teksten «Politi og forfatter»? Begrunn svaret. b Hva vet dere om krimforfatter Jørn Lier Horst etter å ha lest teksten?

12 Hvilke egenskaper tror dere det er viktig å ha for å være en god krimforfatter?

13 Hva mener Horst med at han legger ut «villspor»?

14 a Jørn Lier Horst sier at han i tillegg til å skrive en spennende krim også vil at det skal snike seg noe mer inn i hodet på leseren. Hva tror dere han mener med det?

se m pl ar

b Hvordan kan det at Horst har vært politi, være nyttig for han når han skriver krimfortellinger? c Sjøormgåten er skrevet for å underholde dere. Hva tror dere er formålet med intervjuet med Jørn Lier Horst?

VI LÆRER SAMMEN Si en setning annenhver gang.

rd er in gs

Eksempel:

ek

Hva har dere lært som det er viktig å huske på når dere skal skrive krim?

Jeg har lært at det må handle om en forbrytelse.

Vu

Jeg har lært at ...

1 34

KRIM

FORDYP DEG

Skriv en krimfortelling Nå har du lest krimfortellingen Sjøormgåten, og du vet noe om hva som hører med i en krimfortelling. I intervjuet fikk du også mange gode skrivetips av Jørn Lier Horst.

se m pl ar

15 a Leteles og finn alle skrivetipsene i intervjuet. Noter under hverandre slik: – Jeg lager alltid en disposisjon.

– Alt skal være slik at det kunne ha skjedd i virkeligheten.

b Gå sammen med læringspartneren. Hvilke av tipsene vil dere bruke når dere skal skrive deres egne krimfortellinger?

rd er in gs

ek

16 a Planlegg en krimfortelling ved å fylle ut skriveramma på neste side. Husk på å bruke kjennetegnene for krimfortellinger og skrivetipsene fra intervjuet med Jørn Lier Horst. Bruk gjerne ideer fra teksteksemplene i dette kapitlet. b Snakk sammen om det dere har planlagt å skrive om. Har dere husket å få med alle kjennetegnene? c Bruk skriveramma og skriv starten på fortellingen. Hvordan vil du starte for å få til en spennende begynnelse?

Vu

d Les starten for hverandre. Gi hverandre tre tips til hva hoveddelen kan handle om. e Bruk punktene i skriveramma og skriv hoveddelen. f Les hoveddelen for hverandre. Gi hverandre to forslag til hvordan detektivene kan oppklare forbrytelsen og avslutte fortellingen. g Bruk forslagene du fikk, og skriv fortellingen ferdig. h Finn en fengende overskrift til krimfortellingen din.

KRI M

1 35

FORDYP DEG PLANLEGG EN KRIMFORTELLING Innledning

NOTATER

Hvordan skal fortellingen starte?

Hvor skal fortellingen foregå?

Beskriv stedet.

Lag gjerne en tegning eller et kart.

Når skal fortellingen foregå?

Hvilken årstid?

Når på døgnet?

Hvor langt tidsrom?

Hoveddel

Hva handler forbrytelsen om?

– innbrudd – ran – tyveri – annen kriminell handling

se m pl ar

Hvordan er været?

Hvorfor skjedde forbrytelsen? Hva var motivet?

rd er in gs

Hvem er detektiv?

– alder – utseende

ek

Hvem er offer?

Hva har skjedd med offeret?

Vu

Hvilke spor vil du legge ut i fortellingen?

– fingeravtrykk – blodflekker – fotspor – gjenstander Hvem er forbryteren?

Hvilke spor fører fram til forbryteren?

Avslutning

Hvordan skal fortellingen slutte?

VI LÆRER SAMMEN Les hverandres tekster.

• Hva var spennende i teksten du leste? Nevn to ting.

• Hvilke kjennetegn synes dere er viktige å ha med for at det skal bli en krimfortelling?

• Hva vil dere huske på neste gang dere skriver krimfortellinger?

136

KR I M

ek

Hva kan jeg nå?

se m pl ar

MIN LÆRING

rd er in gs

SAMTALE

Vu

17 Bruk ordene krim, detektiv, spor og mistenkte og si en setning annenhver gang om det dere har lært i dette kapitlet. Fortsett i flere runder og bruk ordene til dere ikke har mer å si.

Startsetninger: – Jeg har lært at krim er en fortelling som handler om en forbrytelse.

– Jeg har lært at ...

INDIVIDUELT ARBEID

18 Tenk igjennom det du har lest og skrevet i dette kapitlet.

Hva er du fornøyd med? Skriv tre setninger.

19 Bla gjennom kapitlet. Finn og noter to eksempler på noe a du synes var interessant eller spennende å lese b du har lært om å lese krim c du har lært om å skrive krim 20 Hva vil du huske på neste gang du skal lese eller skrive krimfortellinger?

Skriv noen setninger.

KRI M

1 37

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

7

Verb

Hva gjorde du i går? Syklet du? Spilte du?

Snakket du med noen?

se m pl ar

I DETTE KAPITTELET LÆRER DU Å • forklare hva et verb er

• finne verbene i en tekst

• forklare hva infinitivsformen av et verb er • bøye verb i presens, preteritum og presens

ek

perfektum

rd er in gs

VIKTIGE ORD verb

infinitiv presens preteritum

Vu

presens perfektum hjelpeverb bøyingsskjema

VE RB

1 39

UTFORSK

se m pl ar

Luna

Vu

lysning: et område i skogen uten trær og vekster, en åpen plass

rd er in gs

ek

Det er mørkere enn vanlig i skogen, og Luna gjemmer seg bak treet. Hun kommer alltid hit etter skolen for å slappe av, lese en bok og se på dyra som leker fritt i skogen. Noen ganger klatrer hun så høyt i trærne at hun nesten ikke kan se bakken. Ekornene løper rundt beina hennes før de fyker opp i det nærmeste treet og forsvinner inn i hulrommet, hvor de helt sikkert har gjemt alle nøttene sine for vinteren.

Rådyra går sakte rundt og ser seg forsiktig om mens de tygger på det grønne gresset. Det er til og med en grevling som lusker i buskene på den andre siden av en lysning.

Luna ser ikke på dyra. Hun ser bare på den store, åpne hulen. Steinene rundt åpningen får det til å se ut som om den har tenner, at den kun venter på å få spise deg opp og sluke deg. Lange, grønne planter henger ned fra siden og dekker delvis over åpningen. Hun kunne ikke huske å ha sett hulen før. Kanskje den har vært der, men at hun bare aldri har lagt merke til den?

SAMARBEID 1 a Les fortellingen om Luna. Bytt på å lese. b Lag tre spørsmål hver til fortellingen om Luna som starter med «Hva gjør ...?».

Eksempel: Hva gjør ekornet? c Still hverandre spørsmålene, og skriv ned svarene. d Se på svarene deres. Hvilket ord i setningen beskriver hva som skjer?

140

VE R B

LÆR OM

Hva er et verb?

I norsk har vi mange ordklasser. Noen av de viktigste er verb, og hadde det ikke vært for verbene, hadde vi ikke kunnet lage fullstendige setninger.

Et verb er et ord som forteller hva som skjer, eller hva noen gjør.

Vi kaller ofte verbene for «gjøreord» nettopp fordi de ofte forteller oss om handlinger, for eksempel: «Luna gjemmer seg i skogen.»

HVA ER ET VERB? Et verb

se m pl ar

Ordet gjemmer forteller oss hva Luna gjør i denne setningen.

– Jon sykler.

– Maria faller.

rd er in gs

– Celine løper.

ek

• forteller hva som skjer, eller hva noen gjør.

• forteller også om når noe skjer.

– Jon sykler.

– Maria falt.

– Celine har løpt.

Vu

INDIVIDUELT ARBEID

2 Luna krabbet bortover bakken og gjemte seg bak busken mens hun nynnet lavt på favorittsangen sin. a Skriv setningen, og marker alle verbene og substantivene. b Skriv setningen på nytt, men uten substantivene.

Er det fremdeles en setning?

substantiv: ord som forteller hva noe eller noen er eller heter

c Skriv setningen på nytt, men denne gangen uten verb.

Er det fremdeles en setning? d Hvorfor er verb viktige i setninger? e Lag din egen definisjon eller forklaring på hva et verb er.

Skriv den ned og del den med en læringspartner.

VE RB

141

LÆR OM SAMARBEID 3 Det finnes mange verb for å komme seg fra ett sted til et annet.

Du kan for eksempel krype, fly eller svømme. a Hvor mange slike verb kommer dere på? Lag en liste. b Sammenlikn lista med lista til noen andre. Hadde dere de samme verbene?

Fyll ut med verbene dere manglet. c Velg ti av verbene, og lag fullstendige setninger med dem.

se m pl ar

ARBEID MED

Verbtider

Verb forteller oss ikke bare hva som skjer, de forteller også

ek

noe om når det skjer. Se på dette eksemplet:

rd er in gs

Alex løsnet på skruene og ventet i spenning på at faren skulle sette seg på stolen.

Når skjer handlingen? Skjer det her og nå, eller er dette noe som har skjedd tidligere?

I eksemplet ovenfor ser vi at handlingen

skjedde i fortid. Men hvordan kan vi se dette?

Vu

La oss ta en nærmere titt på verbene.

Alex løsner på skruene nå.

Alex løsnet på skruene i går.

Løsner og løsnet er to varianter av samme verb.

Vi sier at vi bøyer verbene i tid.

«Løsner» er presensformen av verbet. Vi sier også at verbet står i presens. Presens kommer fra latin og betyr «nåtid».

«Løsnet» er preteritumsformen av verbet.

Vi sier også at verbet står i preteritum. Preteritum kommer også fra latin og betyr «fortidig», altså det som skjedde i fortiden.

142

VE R B

Visste du at mange av ordene vi bruker når vi snakker om grammatikk, kommer fra språkene gresk og latin?

ARBEID MED

Luna i dag Luna våkner brått og ser seg rundt. Har verden blitt snudd på hodet? Nei, det er bare hun som henger opp ned. Hun kjenner tauet rundt anklene sine mens hun svaier sakte fram og tilbake. Den svarte gryta under henne spyr ut mørkegrønne skyer av røyk og damp. «Jeg burde ha blitt hjemme i senga i dag», tenker hun og lukker øynene.

våknet

rd er in gs

våkner

Luna våknet brått og så seg rundt. Hadde verden blitt snudd på hodet? Nei, det var bare hun som hang opp ned.

Hun kjente tauet rundt anklene sine mens hun svaiet sakte fram og tilbake. Den svarte gryta under henne spydde ut mørkegrønne skyer av røyk og damp. «Jeg burde ha blitt hjemme i senga i dag», tenkte hun og lukket øynene.

ek

LUNA I DAG LUNA I GÅR

se m pl ar

Luna i går

SAMARBEID

Vu

4 Les fortellingen om Luna i dag og i går sammen med læringspartneren din. a Lag en tabell sammen som i eksemplet i margen. Finn alle verbene i begge versjonene av fortellingen, og skriv dem inn i tabellen. b Hva har skjedd med verbene? Skriv en forklaring på hva dere tror har skjedd. c Hvilken av fortellingene om Luna likte dere best? Hvorfor?

INDIVIDUELT ARBEID 5 Setningene nedenfor er skrevet som om det skjedde i fortid. Skriv setningene på nytt, og tenk deg at dette skjer akkurat nå. Da må du forandre alle verbene. a Alle dyrene i hulen holdt pusten. b c d e

Luna tok sats og hoppet.

Hun snurret to ganger rundt før hun traff bakken.

Dessverre bommet hun på den myke gressflekken. Det var for langt unna.

Vesenene løftet henne opp og bar henne innover i hulen.

VE RB

143

ARBEID MED

Infinitiv Når vi kan sette å foran et verb, sier vi at det står i infinitiv. Vi kaller å for infinitivsmerket. Det latinske ordet infinitiv betyr «ubøyd». Et verb i infinitiv er ikke bøyd og viser ingen spesiell tid. Vi kaller infinitiv for grunnformen av verbet.

Det er denne formen du finner når du slår opp verb i en ordbok.

ek

rd er in gs

Husk at købe.

Husk at hente.

Husk at løbe.

Husk at vente.

Husk at tinge.

Husk at tuske.

Husk at bringe.

Husk at huske.

Husk at glemme bagateller. ller.

Husk at nemme, hvad det et gælder.

Husk at elske, mens du tør det.

Husk at leve, mens du gør ør det.

se m pl ar

Husk at ...

Piet Hein

Vu

Dette diktet er skrevet på dansk. Men dansk og norsk er nabospråk, så du skjønner nok det meste likevel! Her ser du hvordan begynnelsen ville vært på norsk:

Husk å kjøpe.

Husk å hente.

Husk å løpe.

Husk å vente.

at: å tinge: bestille tuske: byttehandle nemme: forstå

144

VE R B

ARBEID MED SAMARBEID 6 a Oversett hele diktet «Husk at» til norsk. Bruk ordforklaringene til hjelp. b Finn alle verbene i diktet, og skriv dem ned. c Bøy verbene slik at de står i infinitiv, presens og preteritum.

INFINITIV

PRESENS

PRETERITUM

å kjøpe

kjøper

kjøpte

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

7 a Lag minst åtte «Jeg liker å ...»-setninger.

Eksempel: Jeg liker å bake.

Kanskje du kan skrive setningene som et lite dikt på rim?

b Sett strek under alle verbene i setningene dine.

Hvilken tid står disse verbene i?

rd er in gs

ek

Sammensatte verbtider

Hittil har du lært at verb kan bøyes i presens (i dag) og preteritum (i går), men verb kan også bøyes på flere måter.

Vi bruker presens perfektum når vi snakker om en handling i fortid som er avsluttet.

Døra smeller igjen. Sam har lukket den litt for hardt.

Vu

Hun åpner døra og hopper ut. Heldigvis har hun husket fallskjermen.

Når vi skal lage presens perfektum, bruker vi hjelpeverbet har i tillegg til en spesiell form av verbet. For eksempel heter det har lukket, har husket, har funnet, har gjort.

INDIVIDUELT ARBEID 8 a Gå rundt i klassen og spør minst fem andre om hva de har gjort på skolen i dag. Skriv ned setninger om hva de har gjort. b Finn alle verbene i setningene du har skrevet. Hvilken tid står verbene i?

VI LÆRER SAMMEN Hvorfor er det viktig å kunne noe om verb? Diskuter med læringspartneren din og skriv ned tre grunner til hvorfor det kan være viktig å kunne noe om verb.

VE RB

145

ARBEID MED

Bøyingsskjema for verb Luna liker å gå i skogen. Hun går i skogen omtrent hver dag. Hun gikk i skogen i går. Hun har gått i skogen så lenge hun kan huske.

Hvorfor forandrer verbene seg i setningene om Luna? Når vi forandrer verbene på denne måten, sier vi at vi bøyer verbene i tid. Alle som snakker norsk, bøyer verbene riktig uten å tenke på det. Det er som om vi har et usynlig skjema i hodet.

For å forstå sammenhengen mellom tider i verb, pleier vi å sette dem

PRESENS (DET SOM SKJER NÅ)

å gå

går

å lese

leser

reparerer 146

VE R B

PRESENS PERFEKTUM (DET SOM HAR SKJEDD)

gikk

har gått

leste

har lest

rd er in gs har hoppet

Vu

starte

PRETERITUM (DET SOM SKJEDDE I GÅR)

ek

INFINITIV (KAN SETTE Å FORAN)

se m pl ar

opp i et bøyingsskjema. Det kan se slik ut:

har ropt

sykler

lå har ledd

svettet kolliderte

hyle

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 9 Sett opp et bøyingsskjema for verb med plass til åtte verb.

Se på ordene i boblene og gjør oppgave a–e. a Finn alle verbene som står i infinitiv, og skriv to av dem inn i kolonnen for infinitiv. b Finn alle verbene som står i presens, og skriv to av dem inn i kolonnen for presens. c Finn alle verbene som står i preteritum, og skriv to av dem inn i kolonnen for preteritum.

se m pl ar

d Finn alle verbene som står i presens perfektum, og skriv to av dem inn i kolonnen for presens perfektum. e Fyll ut hele skjemaet med bøyingsformene som mangler, slik at alle verbene står oppført i infinitiv, presens, preteritum og presens perfektum.

MIN LÆRING

ek

Hva er et verb, og hvordan brukes verbene?

jublet

punkterte

Vu

svinger

rd er in gs

Skriv noen setninger.

velter har grått bremse

feiret vingle har hatt VE RB

1 47

FORDYP DEG

Luna

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Luna holdt øynene lukket og prøvde å få med seg hva vesenene sa.

«La oss bare koke henne. Hun er såpass liten at det burde gå fort.»

Den mørke stemmen fikk veggene i hulen til å riste da han snakket. Den minnet Luna om en blanding av en tuba og bilen til pappa når den ikke helt ville starte om vinteren. Mørk og dyp, men grov og hostende på én og samme tid. Hun ville aller helst bare holde seg for ørene, men da ville de med én gang skjønne at hun var våken.

«Nei, mennesker er alltid bedre stekt. Det gir en liten ekstra piff i smaken, synes nå jeg.»

Så de hadde tenkt å spise henne. Flott. Luna åpnet øynene sakte og så på de to ... trollene. Det var det nærmeste hun kom for å forklare hva de var. De var begge store, langt høyere enn noen andre voksne Luna hadde sett, og hadde mørkeblå hud full av lilla og grønne prikker.

Ansiktet var menneskeliknende, men bare fordi det hadde alle ingrediensene: to øyne, en nese, en munn, to ører ...

Alt det var på plass, men samtidig var alt på litt feil plass.

«Se! Hun er våken», ropte den største av dem – han med den dype stemmen.

«Så bra, da er det middagstid», svarte den andre ivrig.

«Vent litt!» ropte Luna.

«Jeg er ikke middag. Jeg er Luna. Det burde dere jo ha sett med en gang begge to, så smarte og flotte som dere er.»

Hun hadde ikke tid til å tenke over hva hun sa, ordene bare kom ut av henne.

«Slipp meg ned, så skal jeg heller fortelle dere om noe mye mer fristende å spise.»

148

VE R B

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

FORDYP DEG

SAMARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

10 Les fortellingen om Luna høyt for hverandre. a Finn ti verb i fortellingen. Lag et bøyingsskjema for verb, og skriv inn verbene på riktig plass.

Vu

b Se nøye på bøyingskjemaet dere har laget. Hvor mange verbtider finner dere i fortellingen? c I fortellingen er det brukt flere verbtider. Hva tror dere dette gjør med fortellingen? Skriv noen setninger om hvordan bruk av ulike verbtider påvirker en fortelling. d Skriv avslutningen til fortellingen om Luna. Hva tror du skjer?

Ender det godt eller dårlig? e Les opp avslutningene dere har skrevet for hverandre, og finn alle verbene dere har brukt.

• Hvilken tid står verbene i?

• Har dere brukt de samme verbtidene som i fortellingen om Luna?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

1 50

VE R B

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå? n e m r o f s v i t i n i f n Hva er i av et verb?

rd er in gs

ek

se m pl ar

Grunnformen til verbet.

Vi kan sette «å» foran.

12 Quiz-quiz-bytt Læreren deler ut én lapp til hver elev.

a På den ene siden av lappen: Skriv et spørsmål som handler om verb.

Husk at du må kunne svaret på ditt eget spørsmål.

Vu

b På den andre siden av lappen: Skriv svaret på spørsmålet ditt. c Gå rundt i klasserommet og still spørsmålet ditt til andre elever.

Om de svarer riktig, bytter dere lapp. Gå deretter rundt og still det nye spørsmålet til noen andre. Fortsett til læreren sier stopp.

SAMARBEID 13 Tenk dere at dere skal forklare hva et verb er, og hvordan det brukes, til en fjerdeklassing. Lag et undervisningsopplegg eller en presentasjon hvor dere får fram det viktigste om verb. Husk å bruke eksempler underveis.

VE RB

151

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

8

Skriv riktig

Hvorfor har vi rettskrivingsregler?

Hvilke rettskrivingsregler kan dere?

se m pl ar

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• finne ut om et ord har lang eller kort vokal • bruke rettskrivingsregler for dobbel konsonant • bruke rettskrivingsregler for å-lyden

rettskriving

rd er in gs

vokal

ek

VIKTIGE ORD

konsonant

dobbel konsonant

Vu

å-lyden

SKRIV RIKTIG

1 53

UTFORSK

fin takk tak vil får pine gråt skall menn men

godt

rd er in gs

ek

grått vill

se m pl ar

skal forgåttfinn pinne

SAMARBEID

Vu

1 Hvilket ord passer hvor? Bruk ord fra ordskya over, og sett inn riktig ord i setningene. a Jeg ... gjerne komme i bursdagen din! b c d e 2 a

... vi lov til å bade? ... for at du hjalp meg!

Smakte maten ...? ... du på trening i dag?

Finn ord i ordskya som likner på de ordene dere valgte i setningene i oppgave 1. Hva er forskjellen?

b Hvordan visste dere hvilket av ordene dere skulle bruke i setningene i oppgave 1?

1 54

SKRIV RIKTIG

LÆR OM

Dobbel konsonant Ord med kort vokal skriver vi som regel med dobbel konsonant. Dobbel konsonant betyr at ordet har to like konsonanter rett etter hverandre.

se m pl ar

DOBBEL KONSONANT • Vi skriver dobbel konsonant etter kort vokal.

Eksempel: Jeg finner en pinne i skogen.

• Vi skriver aldri to m-er i slutten av et ord.

Eksempel: Jeg kom fram i går.

• Noen vanlige småord har ikke dobbel konsonant, selv om vokalen er kort.

Vu

rd er in gs

ek

Eksempler: vil, til, man, kan, men, den, skal, hun, nok, at

SAMARBEID 3 a Hva er en vokal? b Hva er en konsonant? c Les plakaten «Dobbel konsonant» høyt sammen. Hva betyr det at konsonanten er dobbel? Hva betyr det at vokalen er kort? d Skriv tre ord med dobbel konsonant.

SKRIV RIKTIG

1 55

LÆR OM

hoppe

flyte

ball

hytte spill

rake

se m pl ar

lage

tennis

ek

mase

rd er in gs

sluke SAMTALE

Vu

4 a Hvordan kan vi finne ut om en vokal er kort eller lang? Se på ordene over, og finn ut om de har kort eller lang vokal. Si gjerne ordene høyt. b Når kan det være nyttig å vite om en vokal er lang eller kort? Diskuter.

5 Hva er forskjellen på ordene i parene nedenfor? Tenk på hva de betyr, hvordan de høres ut, og hvordan de skrives. a b c d

fin og finn hele og helle damer og dammer tak og takk

VI LÆRER SAMMEN Se på plakaten «Dobbel konsonant» på side 155. Forklar reglene for dobbel konsonant for hverandre.

1 56

SKRIV RIKTIG

LÆR OM

Å-lyden På norsk har vi en egen bokstav for å-lyden. Likevel skriver vi ofte å-lyden med o. Det finnes regler som kan hjelpe oss til å vite når vi skal bruke å og når vi skal bruke o.

se m pl ar

Å-LYDEN • Lang å-lyd skriver vi som regel med å, som i «mål».

Eksempel: måke, blå, såpe

• Kort å-lyd skriver vi som regel med o, som i «kopp».

Eksempel: hopp, opp, foss

SAMARBEID

Når skriver vi å-lyden med å?

Når skriver vi å-lyden med o?

Hvordan skriver vi å-lyden foran bokstavene g og v?

Skriv fire ord dere kjenner med å-lyden. Finn ord som skrives

Vu

6 a b c d

rd er in gs

Eksempel: lov, sov, tog

ek

• Foran g og v skriver vi ofte å-lyden med o, selv om den er lang.

med å, og ord som skrives med o.

SKRIV RIKTIG

1 57

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID 7 a Se på illustrasjonen nedenfor. Finn alle ordene med å-lyd, og skriv ordene slik du mener er riktig. b Hvor mange ord har du skrevet med å, og hvor mange har du skrevet med o?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

c Se på reglene på plakaten «Å-lyden» på side 157, og finn ut om du har skrevet ordene riktig.

ARBEID MED SAMARBEID

DOBBEL KONSONANT

8 a Se på illustrasjonen. Hva skjer her? Skriv noen setninger hver der dere bruker ord med dobbel konsonant. b Les setningene deres høyt for hverandre. c Sett sammen setningene deres, og lag en historie.

INDIVIDUELT ARBEID 9 Hver setning nedenfor mangler et ord. Hvilket ord passer?

Se på plakaten «Dobbel konsonant» på side 155 for tips. a ... du være med på tur i skogen?

d ... du være med? e Det er ... nå!

ek

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

b Hvem har du kjøpt gave ...? c Jeg skulle egentlig ha vært på trening, ... måtte hjelpe bestemor.

a b c d

Mia gikk i butikken ... å kjøpe melk.

William ... besøk.

Jeg gjorde det ... deg. ... du det til?

Vu

Å-LYDEN

rd er in gs

10 Når bruker vi får og for? Sett inn riktig ord i setningene nedenfor.

MIN LÆRING Hvorfor har det noe å si hvordan vi skriver ordene?

SKRIV RIKTIG

1 59

FORDYP DEG

Mer om dobbel konsonant og å-lyden Hvorfor øver vi spesielt på å skrive dobbel konsonant og å-lyden, tror dere?

se m pl ar

Det er grått ute.

Jeg kan godt gjøre det. Hele familien tok toget for å besøke bestefar.

Jeg skal nok klare det.

rd er in gs

ek

Takk for invitasjonen, men jeg kan ikke komme.

SAMARBEID

Vu

Har du sett den blå jakka? Hvordan finner jeg fram til stranda?

Vil du være med og spille sjakk?

11 Over finner dere setninger med dobbel konsonant og å-lyden.

Gå sammen med læringspartneren, og ha diktat slik: a A leser, B skriver første setning. b B leser, A skriver andre setning. c Fortsett på samme måte med resten av setningene.

Bytt på å lese og skrive. d Rett din egen diktat. e Hvilke ord vil du øve mer på?

1 60

SKRIV RIKTIG

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID 12 a Hva har dere lært om dobbel konsonant? Nevn minst tre ting. b Nevn minst seks ord med dobbel konsonant. Hvordan skrives disse? c Bla i kapitlet. Velg ut to ord med dobbel konsonant hver som dere la spesielt merke til. Hvorfor valgte dere akkurat disse ordene?

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

d Hva er reglene for å-lyden? Skriv noen setninger hvor dere forklarer reglene. e Bla i kapitlet. Velg ut to ord med å-lyden hver som dere la spesielt merke til.

Hvorfor valgte dere akkurat disse ordene?

13 Se på illustrasjonen på side 152. Hva ser du? Skriv ordene.

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

14 Hvorfor har vi rettskriving?

15 Hva har dere lært om å skrive riktig?

dd kk å tt nn o ss pp ll SKRIV RIKTIG

1 61

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

Bruk tegn 9

se m pl ar

Hvorfor tror dere vi har tegn?

Se på illustrasjonen. Velg et av tegnene, og forklar hva det betyr uten å si hva det heter.

La en annen gjette hvilket tegn du forklarer.

ek

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

rd er in gs

• bruke komma foran men • bruke komma ved oppramsing • bruke og forstå noen symboler

VIKTIGE ORD

Vu

komma symbol

BRUK TEGN

163

LÆR OM

Hva er komma?

Har du lagt merke til at det er komma i nesten alle tekster du leser?

Komma gjør det lettere å lese en tekst, fordi det hjelper deg å ta pauser når du leser.

Komma foran men Men binder sammen setninger eller ord. Foran men skal det være komma.

se m pl ar

Når du leser høyt, skal det være en liten pause foran men.

ek

Hva har bein, men kan ikke gå?

Hva har mat, men kan ikke spise?

rd er in gs

Hva går alltid nedover, men aldri opp igjen?

Hva har øyne, men kan ikke se?

Vu

Hvem går ut hver dag, men er alltid hjemme?

164

BRUK TEGN

LÆR OM

KOMMA FORAN MEN • Det skal alltid være komma foran men.

• Når du leser høyt, ta en liten pause ved komma foran men.

Eksempel: Jeg elsker karate, men slåss aldri.

SAMTALE

Komma ved oppramsing

se m pl ar

1 a Les annenhver gåte på side 164 høyt. Den andre gjetter svaret. b Hvor er det brukt komma i gåtene? Hvilken regel er dette?

Se på plakaten for å få tips.

Når vi skal ramse opp mer enn to ting, bruker vi komma. Mellom de to siste tingene i oppramsingen setter vi ordet og i stedet for komma. For eksempel:

rd er in gs

ek

Jeg liker sjokolade, karameller og lakris. Det skal ikke være komma foran og.

KOMMA VED OPPRAMSING

Bruk komma når du skal ramse opp mer enn to ting: • Sett komma mellom hver av tingene.

• Sett og mellom de to siste tingene, men ikke komma.

Vu

Eksempel: Kristoffer, Kamran og Kasper går i 5c.

BRUK TEGN

165

LÆR OM

På vei til skolen På vei til skolen i dag så jeg én buss, fjorten personbiler, én lastebil og én traktor. Inni bussen var det én bussjåfør, mange trøtte voksne og én hund som tittet ut av vinduet. Bussjåføren hadde på seg mørke solbriller, uniform og kaps fra Real Madrid.

se m pl ar

SAMARBEID

rd er in gs

ek

2 Hva betyr å ramse opp?

3 a Les teksten «På vei til skolen». b Finn de tre stedene det er oppramsing. Skriv hva som blir ramset opp. c Når bruker vi komma i oppramsing? d Når bruker vi og i oppramsing?

ARBEID MED

SAMARBEID

Vu

Bruk komma

KOMMA FORAN MEN

4 Skriv ferdig setningene nedenfor ved å sette inn komma, men og så noen ord slik at setningen gir mening.

Eksempel: Norsktimen er ferdig, men etter den kommer det heldigvis friminutt. a Det er bra med friminutt ... b Det kan være hyggelig at alle er ute på én gang ... c Skolegården er tom når vi har undervisning ... d Jeg hadde likt om alle valgte friminutt selv ... e Noen voksne bør være ute i friminuttene ...

1 66

BRUK TEGN

se m pl ar

ARBEID MED

5 Spill terningspillet «Men»: • Dere trenger to terninger. Kast terningene annenhver gang. Øynene på terningene viser hvilke ord dere skal begynne og avslutte setningen med.

• Lag en setning av de to delene ved å skrive inn men og komma på riktig plass.

rd er in gs

• Spill minst seks runder.

ek

• Den andre spilleren kontrollerer at setningen er riktig med men og komma.

Eksempel: Spiller A kaster terningene og får 2 og 6. Spilleren skal skrive en setning. Jeg ville egentlig ikke til Mars, men hamsteren min ga meg styrke.

TERNING 1 BEGYNN SETNINGEN MED

Vu

Det var skummelt å gå forbi løven

TERNING 2 AVSLUTT SETNINGEN MED sammen kan vi klare alt.

Jeg ville egentlig ikke til Mars

jeg fikk hjelp av en hund.

Skogen var mørk og truende

et romvesen ordnet opp.

Jeg grudde meg til vaksinen

det gikk greit fordi jeg lo.

5-meteren er for høyt for meg

med en venn og en dytt går alt.

Jeg torde ikke å spørre

hamsteren min ga meg styrke.

BRUK TEGN

1 67

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 6 Se på illustrasjonene under og rams opp minst tre ting for hver gruppe i oppgave a–f. Husk korrekt bruk av komma og ordet og ved oppramsing.

Eksempel: Bussjåfør, sykepleier og billettkontrollør er yrker. a b c d e

... er dyr. ... kan jeg ha i pennalet. ... er forskjellige typer baller. ... er bestikk. ... er ord som begynner på b.

se m pl ar

f ... er klær.

7 Skriv en setning der du ramser opp minst seks dyr du kan se i en dyrepark. Husk komma og korrekt bruk av og.

8 Skriv en setning der du ramser opp minst fire ting du har lyst til å gjøre i helgen.

ek

MIN LÆRING

Vu

rd er in gs

Hva har du lært om komma? Skriv noen setninger.

1 68

BRUK TEGN

KOMMA VED OPPRAMSING

se m pl ar

FORDYP DEG

Symboler

ek

Det er ikke alltid vi bruker skrift for å gi en beskjed eller vise hva vi mener.

rd er in gs

Ofte bruker vi symboler. Symboler er tegn, gjerne små bilder, som gir mening i seg selv. For eksempel vet de fleste at smilefjes betyr «Jeg er glad», «Jeg liker det du nettopp skrev» eller noe liknende.

SYMBOLER

Vu

• Tegn eller små bilder som gir mening i seg selv.

• En måte å få fram meninger og følelser på.

• Alle kan forstå det selv om de ikke kan språket.

SAMTALE 9 a Studer symbolene ovenfor. Hva mener dere at disse betyr? b Kan noen av symbolene bety flere ting? Hvilke betydninger kan det være?

10 a Hvor kan dere lese de ulike symbolene? Er de for eksempel på skilt, i bøker, på mobiltelefonen eller på internett? b Hvilke av symbolene bruker dere selv? c Når bruker dere disse symbolene?

BRUK TEGN

1 69

FORDYP DEG SAMARBEID 11 a Lag en liste over alle fjessymbolene dere kjenner.

Skriv hva de betyr.

Eksempel: = Jeg er glad! b Når mener dere det er greit å bruke fjesene? c Når er det ikke greit å bruke fjesene?

12 a Gå på symboljakt på skolen. Ta med papir og tegn eller ta bilde av alle symboler dere ser i klasserommet, i garderoben, på vegger, på gulvet, ute og inne.

se m pl ar

b Skriv en forklaring til alle symbolene. c Hvorfor er disse symbolene brukt på skolen, tror dere?

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

13 Skriv følgende setninger med bruk av symboler. a Jeg gleder meg til bursdagsfeiringen din. b Skal vi være sammen etter skolen? c Lykke til på kampen!

SAMARBEID

Vu

14 a Skriv to beskjeder hver med bare bruk av symboler. b La den andre lese hva som står. c Hvordan var det å tolke den andres beskjeder?

Hva var lett, og hva var vanskelig?

1 70

BRUK TEGN

d Hva kan vi gjøre for at vi ikke skal misforstå hva symbolene betyr? Skriv to tips og del med de andre i klassen.

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

15 Du skal designe ditt drømmetastatur. Du skal ha de vanlige bokstavene, men på hver av tastene til bokstavene skal det også være et tegn eller et symbol.

• Hvilke skilletegn (punktum, spørretegn, utropstegn eller komma) trenger du? Hva med andre tegn?

• Hva med emojier? Hva med andre symboler? Minst tre av symbolene skal være helt nye, oppfunnet av deg.

• Tegn tastaturet ditt i full størrelse.

SAMTALE 16 Tenk deg at du skal reklamere for tastaturet ditt.

Presenter for en annen hvorfor ditt tastatur vil være det beste for en femteklassing. Hvilke nye emojier har du funnet opp? Bytt roller så den andre får reklamert for sitt tastatur.

BRUK TEGN

171

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID 17 a Gå sammen med læringspartneren. Forklar til hverandre: • regelen for komma foran men • regelen for komma ved oppramsing

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

b Skriv en setning hver der dere bruker komma foran men. c Skriv en setning hver der dere bruker komma ved oppramsing. d Les setningene høyt for hverandre. Hva skjer når dere møter komma i teksten?

1 72

BRUK TEGN

MIN LÆRING

faktatekst om løver melding til en venn

ek

rd er in gs

avisartikkel

oppskrift på pannekaker

Vu

brev til rektor

lapp til mamma

se m pl ar

brev til en venn som har flyttet

SAMTALE 18 Se på boblene med mange ulike sjangre. Synes dere det er greit å bruke symboler i disse tekstene? Hvorfor eller hvorfor ikke?

INDIVIDUELT ARBEID 19 a Hvorfor har vi tegn? Skriv noen setninger. b Gi tre gode råd til deg selv om hva du vil huske på om bruk av tegn.

BRUK TEGN

1 73

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

Språk i Norge 10

se m pl ar

Hvorfor har vi flere skriftspråk i Norge?

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Hvordan kan det du ser, knyttes til språk?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ek

• kunne forklare hvordan nynorsk og

rd er in gs

bokmål ble til

• lese og skrive tekster på nynorsk • sammenlikne nynorsk og bokmål • snakke og skrive om holdninger til språk

Vu

VIKTIGE ORD nynorsk skriftspråk bokmål dialekt norrønt holdning

SPRÅK I NORGE

1 75

LÆR OM

Hvorfor har vi ulike skriftspråk?

I Norge er norsk og samisk offisielle språk. I dette kapitlet skal du få lære mer om det norske skriftspråket med de to variantene, bokmål og nynorsk. Det samiske språket skal du få lære mer om senere i Fabel.

Du har kanskje allerede lagt merke til at noen av tekstene du har lest i Fabel, er skrevet på bokmål, og at noen er skrevet på nynorsk? Hvor i landet du vokser opp, har noe å

se m pl ar

si for hvilket skriftspråk du lærer på skolen. Det vanlige er å lære et skriftspråk som er nær dialekten du snakker.

De norske dialektene og skriftspråkene endrer seg litt hele tiden. På tidslinjen kan du studere hvordan de norske

Vikingtiden

Svartedauden (fra 1349)

Vu

(ca. 800–1050)

rd er in gs

ek

skriftspråkene har utviklet seg.

På denne tiden snakket vi norrønt i Norge. Norrønt var både talemål og skriftspråk.

1 76

SPRÅK I NORGE

Det var som regel bare nonner, munker og prester som kunne skrive. Da pesten kom, ble svært mange syke. Prester, nonner og munker pleiet ofte de syke og ble selv smittet. Over halvparten av Norges befolkning døde, og det var derfor få igjen i landet som kunne skrive norrønt.

Union med Danmark

1814

(1380–1814)

I over 400 år var Norge i union med Danmark. Dansk ble i praksis skriftspråket i Norge, og skriftspråket i unionstiden ble kalt mellomdansk.

Unionen med Danmark ble oppløst, og Norge fikk egen grunnlov. Det ble viktig å bygge den nasjonale identiteten, blant annet med norsk flagg og norsk skriftspråk.

LÆR OM SAMTALE 1 a Studer tidslinjen. Hva betyr det at norrønt var både talemål og skriftspråk? b Hvordan forsvant det norrøne språket? c Hvilket skriftspråk ble brukt her i landet i unionstiden?

SAMARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

2 a Finn ut hva ordene pest, union, grunnlov og dialekt betyr. b Hvilke hendelser på tidslinjen vil dere lære mer om? Hvorfor? c Ivar Aasen ville lage et skriftspråk med utgangspunkt i dialektene våre.

Knud Knudsen ville lage et som passet med måten folk snakket på i byene.

Diskuter med læringspartneren: • Hvorfor kan det være bra å få skrive på et språk som likner det du snakker?

• Hva er fint med å ha ulike skriftspråk i Norge?

• Hvilke utfordringer møter vi på med flere skriftspråk?

• Hva kan det bety at dialektene og skriftspråkene endrer seg hele tiden?

Ivar Aasen

Knud Knudsen

(ca. 1840–1890)

1885

Vu

(ca. 1840–1890)

Ivar Aasen ønsket å skape et norsk språk med utgangspunkt i dialektene i Norge.

Han reiste rundt i landet for å forske på og samle inn ord fra ulike steder. Med dette arbeidet som utgangspunkt laget han et skriftspråk som fikk navnet landsmål, senere kalt nynorsk.

Knud Knudsen ville også lage et norsk skriftspråk. Han ønsket å ta utgangspunkt i det danske språket og fornorske dette. Derfor blir han kalt bokmålets far.

Vedtak i Stortinget om at begge målformer i Norge skal være likestilte.

SPRÅK I NORGE

177

ARBEID MED

Språk og holdninger For å bli god til å lære språk er øvelse det beste middelet! Derfor vil du som leser både bokmål og nynorsk, også få god øvelse i å forstå språk og etterhvert lære å skrive nynorsk. En viktig del av det å lære både bokmål og nynorsk handler om å forstå og respektere at vi i Norge bruker ulike skriftspråk.

Når du leser, vil du se at noen n nynorske ord er like på bokmål.

se m pl ar

Andre ord er helt ulike.

Ein kveld hadde Jonas vore på trening. På bussturen heim var han oppteken av å sjå ut på alle gen. menneska som gjekk på vegen. øfta stod bøygd og kika ned i grøfta

rd er in gs

nær busstoppen. Det såg ut

ek

Brått såg han Pia, trenaren. Ho

as som ho leita etter noko. Jonas

blei sitjande og undre på kva a Pia såg etter. Det enda med at han

gløymde å gå av bussen og måtte

sitje på til neste stoppestad. Då var

SAMARBEID

Vu

han skikkeleg irritert på seg sjølv.

3 a Les teksten over høyt for hverandre. b Studer teksten og stopp opp ved ord som er utfordrende.

Prøv å oversette ordene. c Les teksten en gang til, og oversett den til bokmål. d Det brukes mange diftonger i nynorsk.

• Hvilke ord i teksten har diftonger?

• Skrives disse ordene likt på nynorsk og bokmål?

1 78

SPRÅK I NORGE

ai au

ei øy

ARBEID MED

Svart belte i nynorsk Forfatter Pia Strømstad liker å skrive på nynorsk selv om hun kommer fra Oslo. Hun sier at det er så mange spennende ord på nynorsk.

Hva er det fineste med å lære nye språk?

BISON

Pia Strømstad (56) har blant annet skrevet barnebøker om julenissen, 17. mai, ufoer, kjente oppdagere og doer.

Flere av bøkene har hun skrevet på nynorsk.

teksten. Hva får du vite?

– Jeg liker at barn kan velge, og hvis innholdet i boka

se m pl ar

Ta et overblikk over

er spennende, spiller det ingen rolle om det er på bokmål eller nynorsk.

Jeg treffer Pia i treningslokalene til Sangrok utenfor Oslo. I tillegg til å skrive bøker trener hun Taekwondo her fire ganger i uken, og har

ek

svart belte som er det beste man kan

rd er in gs

oppnå i denne kampsporten. Svart belte er delt opp i 10 grader eller dan, og Pia har 5.dan.

«Pang, Pang, Pang»! Tre raske og

velplasserte slag treffer sandsekken.

Vu

Sekken vaier frem og tilbake. Vi er i et stort

Pia Strømstad

hvitt rom med blå gummimatter på gulvet.

Mattene er myke og gode å gå på. På veggene er det koreanske skrifttegn, boksehansker og annet

treningsutstyr.

Alder: 56

– Hold denne, sier Pia.

Yrke: Journalist

Hun gir meg en blå plastplate på størrelse med et

og forfatter Bosted: Oslo Fritidsinteresser:

tegneark og ber meg holde i platen så hardt jeg kan.

«HAH», skriker hun og smeller albuen i platen som deler seg i to.

Taekwondo, løping og ski

SPRÅK I NORGE

179

ARBEID MED Bustyvel og kjærleik Pia er fra Oslo, og snakker Oslo-dialekt. Iblant lurer folk på hvorfor hun skriver på nynorsk, selv om hun egentlig er mest vant med bokmål.

Da jeg gikk på skolen var det mange som tullet med nynorsk og var negative. Jeg synes det var morsomt, og likte de nye ordene, «eg», «ikkje» og «bustyvel». Kult ikke sant? Bustyvel betyr forresten piggsvin. Akkurat nå er «kjærleik» favorittordet mitt. De fleste jeg møter liker måten jeg skriver på, men det er noen som sier at de

se m pl ar

ikke gidder å lese nynorsk.

Det viktigste er at du leser noe du synes er spennende.

Det gjelder forresten både når du leser og skriver.

I Norge har vi mange kule dialekter, og det liker jeg.

Ellers hadde det blitt ganske kjedelig. Når jeg skriver på nynorsk må jeg konsentrere meg litt ekstra og tenke litt

ek

annerledes om ordvalg og hvordan setningene skal

rd er in gs

bygges opp. Det at språket er på nynorsk gir meg bare flere morsomme ord å velge mellom.

Jeg er nysgjerrig!

Pia gir meg en bok, «Do – ei stinkande reise gjennom bæsjens historie».

Vu

Mange synes nok at jeg er litt rar som har skrevet om

doer, men jeg syns det er spennende. Vet du hva man gjør hvis man må på do i verdensrommet, i en ubåt eller i et jagerfly i full fart?

Det er slike ting jeg liker å finne ut av. Jeg liker å få det til å krible i nysgjerrigheten til leserne mine og er ganske nysgjerrig selv. Jeg tror vi forfattere kan få flere til å lese på nynorsk hvis bøkene engasjerer.

Unge skriver slik de snakker Pia strammer det svarte beltet. Tøyer litt, og bøyer seg fremover. Så retter hun seg opp, gjør noen bevegelser

1 80

SPRÅK I NORGE

ARBEID MED med armene og roper: «HAH»! Et øyeblikk ser det ut som hun blokkerer et slag fra en usynlig motstander.

Ropet kalles «kihap», forklarer Pia. Når vi roper frigjør vi energi og kraft, noe som betyr at slaget eller sparket blir hardere. Dessuten skremmer det motstanderen litt. Det er også mange ord og utrykk som er annerledes i Taekwondo, akkurat som i nynorsk.

Språk har alltid vært viktig for meg. Jeg reiser mye rundt på skoler og har lagt merke til en ting. Mange unge skriver på dialekt, eller slik de snakker, både på sosiale medier og

se m pl ar

når de skriver meldinger. Det er bra, for jeg tror det er lettere å utrykke seg på et språk som ligger nær dialekten vår. Derfor er det lettere å leke seg med språket på sin egen dialekt. Språk handler jo om hvem du er og hvor du kommer fra. Det knytter deg til hjemstedet ditt.

rd er in gs

ek

Terje Krogsrud Fjeld

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

morosam

olboge

4 a b c d

Hva jobber Pia som når hun ikke trener?

Let i teksten og finn noen temaer Pia har skrevet om.

Hva er Pias utfordring når hun skal skrive på nynorsk?

Hva mener Pia er det viktigste når du skal lese en bok?

SAMARBEID

kitle

augneblink

hugleik

ete

5 a Les ordene i boblene høyt for hverandre. Hva kan ordene bety? b Søk eller slå opp i ordboka og finn ut om dere gjettet rett. c Hvilke ord fra boblene likte dere spesielt godt? Hvorfor?

MIN LÆRING • Hva var overraskende i det du har lest så langt i kapitlet?

• Hvilke holdninger har du til å lære nye ord og språk?

SPRÅK I NORGE

181

FORDYP DEG Hva skjer når vi ler?

BISON

Ta et overblikk over teksten.

Hva tror du teksten handler om?

Når ler vi?

Latteren er daglegdags. Dei fleste ler kvar dag, mange

se m pl ar

gonger om dagen – i alle slags situasjonar. Vi kan til dømes begynne å le berre fordi vi ser at andre ler.

Latter ser ut til å smitte!

Kjenner du historia om tvillingane som låg i senga si og lo og lo? Dei skulle bade før leggjetid, men mora hadde bada den same tvillingen to gonger.

ek

Kanskje lo mora også? For det er nokså

rd er in gs

vanleg å le når vi har dumma oss ut. Latteren får det dumme til å verke mindre alvorleg.

Men vi kan også le for å dumme ut andre.

Ein vond latter kan ein vel kalle det.

Mange ler når dei blir redde. Og her finn vi

sjølve grunnlaget for latteren. Dei som har

Vu

forska på latter, trur at latteren blei til for

uendeleg lang tid sidan. Den tid menneska levde i små flokkar, var det viktig å kunne sende ut signal om at dei sjølve ikkje var farlege.

Ved å le når dei sjølve kjende seg truga, kunne dei melde frå at ingen trong å gå til angrep på dei, for dei var redde sjølve.

Latteren var godt eigna til å sende slike signal, for den kunne både høyrast og sjåast.

1 82

SPRÅK I NORGE

FORDYP DEG

Når vi snakkar om latter no til dags, tenkjer vi helst på den latteren som kjem når vi er glade og i godt humør. Den er det trass alt mest av. Å sprute ut i latter saman med venner når vi ser eller høyrer noko morosamt,

se m pl ar

er herleg!

SAMTALE

rd er in gs

6 a Hva betyr det at latter kan smitte?

ek

Erna Osland

b Hva mener forskere kan være grunnen til at latter oppstod?

Vu

c Les de siste tre linjene i teksten om latter.

• Hvilke ord er like på bokmål og nynorsk?

• Hvilke ord er ulike?

FORDYP DEG SAMTALE 7 Diskuter med læringspartneren eller klassen: a Tonje har flyttet fra Glimmerdalen til Oslo og begynner på ny skole. Hun har en annen dialekt, og klassekameratene synes noen ord er vanskelige å forstå.

• Hva kan elevene gjøre for at Tonje skal føle seg velkommen og inkludert?

Og hva bør de unngå å gjøre?

• Hva ville du sagt til Tonje hvis det var ord du ikke forstod?

se m pl ar

b Jonas har lyst å skrive en melding til bestefar på Sunnmøre. Han vil prøve å skrive på nynorsk, men er redd han ikke får det til.

• Hvordan kan han løse utfordringen?

• Hvilke råd vil dere gi Jonas?

Vu

rd er in gs

ek

c Jasmina finner en spennende bok om latter på skolebiblioteket, men den er på nynorsk. Hun tenker at den kanskje blir vanskelig å lese.

• Hvordan kan man finne ut om en bok er lett, passelig eller vanskelig å lese?

• Hvilke råd vil dere gi til Jasmina?

1 84

SPRÅK I NORGE

FORDYP DEG

Skriv nynorsk Du har høyrt vitsen om jenta som sat og lo heilt aleine?

– Kvifor sit du og ler? spurde dei andre.

– Eg sit og fortel vitsar til meg sjølv, og nett no fortalde eg ein som eg ikkje hadde høyrt før, svarte jenta.

Erna Osland

se m pl ar

INDIVIDUELT ARBEID

8 a Les vitsen over, og skriv den inn i boka di. b Studer språket i teksten. Hvilke ord er like, og hvilke er forskjellige fra bokmål?

rd er in gs

ek

c Oversett vitsen til bokmål, og skriv den inn i boka di.

Pia var på veg heim frå trening. Brått høyrde ho nokre underlege lydar frå grøfta langs gangvegen. Ho vart ikkje redd, for lyden likna på noko ho hadde høyrt før. Kunne det vere ...

Vu

SAMTALE

9 a Les den korte historien om Pia. b Er det noen ord i teksten som er vanskelige å forstå? Hvilke? c Hva tror dere skjer videre? Skriv noen ideer til hvordan historien kan fortsette.

SPRÅK I NORGE

185

FORDYP DEG

Du kan bruke nynorsk retteprogram eller ordbok når du skriver.

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

10 a Velg en av ideene fra forrige oppgave, og skriv videre på historien.

Prøv å skrive fritt på nynorsk. b Finn en passende illustrasjon til historien din.

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

11 a Les historiene for hverandre. b Hvordan var det å skrive på nynorsk?

1 86

SPRÅK I NORGE

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 12 a Bla tilbake i kapitlet. Studer tidslinjen på side 176–177. Hva husker dere om hvordan Norge fikk skriftspråkene nynorsk og bokmål? Forklar til hverandre. b Hva mener dere er gode språkholdninger? Her kan det være mange svar.

Se gjerne på rådene dere ga til Tonje, Jonas og Jasmina i oppgave 7.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

c Dere har øvd på å oversette og sammenlikne tekster på bokmål og nynorsk og skrevet en tekst på nynorsk. Hva var mest lærerikt med dette arbeidet?

Hva var vanskelig?

SPRÅK I NORGE

1 87

1 88

SPRÅK I NORGE

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

Les saktekst 11

se m pl ar

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Ser du noe på illustrasjonen du ville ha likt å lese om?

Hva er en saktekst?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ek

• lese, forstå og samtale om form og innhold i saktekster

rd er in gs

• velge lesemåte

VIKTIGE ORD saktekst tema

sjanger

Vu

lesemåte

SJANGER Når tekster har mange kjennetegn felles og likner på hverandre i måten de er skrevet på, sier vi at de tilhører samme sjanger.

Saktekstsjangre: for eksempel bokanmeldelse, referat, søknad, oppskrift og intervju.

Skjønnlitterære sjangre: for eksempel dikt, eventyr, roman og skuespill.

LES SA KTEKST

1 89

LÆR OM

Hva skal du lese?

Alle tekstene i dette kapitlet er saktekster. Det betyr at de har et saklig innhold, og at de ikke er oppdiktet. Tekstene du skal lese nå, handler om forskjellige temaer.

Har du lurt på hva du skal bli når du blir stor? I teksten «Slik blir du astronaut» skal du få lese om et ganske uvanlig yrke. Visste du at tusenvis av nordmenn utvandret til Amerika på 1800-tallet? Det skal du også få lese mer om i teksten «1825 – Nordmenn søker lykken i USA».

Har du gått på stolpejakt noen gang? Når våren kommer, blir stolper satt ut i flere

se m pl ar

av Norges kommuner. Du trenger bare et kart, så kan stolpejakten begynne. I dette kapitlet skal du få øve deg på å lese et slikt kart. Kanskje du får lyst til å gå på jakt selv?

Har du noen gang tenkt på at trær kan snakke med hverandre? I teksten «Kan trærne snakke?» får du lese om hvordan dette er mulig.

Før du setter i gang lesingen, er det lurt tenke over hvorfor du skal lese. Da kan

ek

det være nyttig å velge lesemåte som passer til formålet du har med lesingen.

rd er in gs

Skal du lese for å lære, skal du lese for å finne ut hva teksten handler om, eller skal du lese bare for å lete etter noen opplysninger i teksten?

LESEMÅTER Skumles

Vu

1 La øynene gli over teksten.

2 Les overskrifter og ord som er uthevet.

3 Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.

Nærles 1 Les hele teksten nøye, ord for ord.

2 Stopp underveis og tenk over det du leser.

Leteles 1 Bruk øynene og fingeren. Hvis du leser på PC, bruk musepekeren.

2 Let i teksten etter det du er på jakt etter.

3 Ikke les alle ordene i teksten.

1 90

LES SAKTEKST

LÆR OM

En reise i verdensrommet Hva er en astronaut?

Nå skal du lese teksten «Slik blir du astronaut».

Hvilken lesemåte vil du velge hvis du skal forstå mest mulig av teksten?

BISON Ta et overblikk over teksten «Slik blir du astronaut». Hva får

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

du vite?

LES SA KTEKST

191

LÆR OM Slik blir du astronaut

se m pl ar

Det store øyeblikket er endelig kommet. De har gledet seg så lenge, trent i årevis, tilbrakt mange, mange timer i flysimulatoren og på skolebenken. Endelig kjenner du motoren starte opp under føttene dine. Så begynner det å riste. Romferga letter fra bakken og stiger til værs. Snart kjennes det som om en voldsom vekt presser mot brystet ditt. Du føler deg tre ganger tyngre, og hjertet jobber på spreng for å pumpe blodet rundt i kroppen. Plutselig blir motorene slått av. Du ser en penn flyte fritt i lufta rett ved siden av deg. Det er da den fantastiske følelsen kommer. Det er da det går opp for deg. Du er i verdensrommet!

Vu

rd er in gs

ek

Karen Nyberg

1 92

LES SAKTEKST

LÆR OM Visste du at?

Hva gjør en astronaut?

Bare 58 kvinner

Da den norsk-amerikanske astronauten Karen Nyberg

har vært i verdens-

forlot jordkloden for første gang, var hun borte i to uker.

rommet. Den første

Andre gang var hun i verdensrommet i et halvt år i

var sovjetiske

strekk. Hun bodde på den internasjonale romstasjonen,

Valentina Tereshkova

som ligger rundt 350 kilometer over jordoverflaten og går

i 1963.

i bane rundt jordkloden. Den består av fire deler, som hver er på størrelse med en jernbanevogn og er festet til hverandre, omtrent som et togsett.

vektløse: uten vekt

Hva i all verden er det egentlig de driver med der oppe

se m pl ar

i verdensrommet? Flyr de bare rundt og er vektløse?

NØKKELORD

Skriv tre nøkkelord fra avsnittet over.

En astronaut gjør mer enn du kanskje tror. Før du får lov

ek

til å dra til verdensrommet, må du læres opp til å klare

rd er in gs

DOW VRP VNDO JM¡UHV EnGH Sn URPVWDVMRQHQ ʥ RJ XWHQIRU Det er bare noen få mennesker der samtidig, og det er vanskelig å få hjelp til ting. Derfor må du kunne kontrollere romstasjonens «robotarmer», som Karen synes at minner litt om å spille dataspill. Du må kunne reparere alt utstyret som er om bord på romferga. Du må

Vu

kunne utføre forskningseksperimenter på områder som

astrofysikk: handler om de fysiske egenskapene til objekter i verdensrommet, for eksempel stjerner og galakser

solforskning, bioteknologi, astrofysikk og robotteknologi.

Og du må kunne ta på deg en gigantisk romdrakt og

bevege deg utenfor romstasjonen i flere timer mens du gjør disse tingene.

bioteknologi: bruker kunnskap om celler fra for eksempel planter til å lage, endre eller forbedre dem

På romstasjonen jobber du ofte så mye som tolv timer om dagen. En viktig del av jobben er å holde seg i form, slik at musklene ikke brytes ned. Når du er vektløs over en lengre periode, «hviler» musklene dine og har lettere for å forfalle. Derfor har den internasjonale romstasjonen tredemøller som astronautene kan løpe på, akkurat som på et vanlig treningssenter.

LES SA KTEKST

1 93

LÆR OM SPØRSMÅL

Lag et spørsmål du lurer på.

Ikke for pyser Verdensrommet kan være en farlig arbeidsplass. Karen

Du kan se 16

opplevde at en av de andre astronautene fikk problemer

soloppganger og

PHG XWVW\UHW PHQV KDQ VYHYGH XWHQIRU URPIDUW¡\HW ʥ GHW

solnedganger hver

som kalles en romvandring. Det kom vann inn i hjelmen

dag fra den

hans, og fordi vann i verdensrommet blir klissete som gelé,

internasjonale

la det seg over øynene og nesen. Han måtte avbryte

romstasjonen. Den

romvandringen, og det var Karens oppgave å få ham trygt

bruker nemlig bare

inn igjen på romstasjonen. Plutselig mistet hun kontakten

90 minutter på å

med ham. Karen ble redd for at han hadde svelget vannet

runde jorda.

og var i livsfare. Hjertet hennes dunket fortere, men hun

se m pl ar

Visste du at?

beholdt roen. En av de viktigste egenskapene du må ha som

ek

astronaut, er å klare å beholde roen i dramatiske situasjoner.

rd er in gs

Astronauten kom seg i trygghet, med god hjelp fra Karen.

SPØRSMÅL

Hva er en av de viktigste egenskapene en astronaut må ha?

Hvordan vaske håret uten dusj?

Vu

Hvordan klarer man å vaske håret uten rennende vann, tror du? Karen forteller at hun måtte væte håret med vann fra en sprayflaske og så gni inn en spesiell type sjampo som ikke trenger å skylles ut. Når hun skulle pusse tennene, måtte hun enten svelge tannkremen eller spytte den inn i en vaskeklut. Et viktig triks som Karen lærte, var alltid å ha en borrelås eller teipbit på seg så hun kunne IRUKLQGUH WLQJ ʥ IRU HNVHPSHO GRSDSLU ʥ L n IRUVYLQQH Astronautenes mat er ofte dehydrert, det vil si at vannet

er tatt ut på forhånd. Når du skal tilberede måltidet, tilsetter du vann igjen. Maten kan også komme i foliepakker, lik turmaten du spiser hvis du har gått lenge i fjellet. Da får

1 94

LES SAKTEKST

LÆR OM du supper, kjøttretter og Karens favoritt, røde bønner og ris.

Og når lastefartøyene kommer opp med jevne mellomrom, har de gjerne med seg appelsiner, pærer og epler. Den ferske frukten må spises med én gang, ellers råtner den.

Selv om Karen og kollegaene gjerne spiste måltidene sine samtidig, gjorde de det som regel ikke sammen, bortsett fra i helgene. Da hadde de gjerne tacokveld.

NØKKELORD Skriv fem nøkkelord fra avsnittet «Hvordan vaske håret

ek

Vu

rd er in gs

Astronautøvelse Gå utendørs en mørk, klar kveld og se hvor mange stjernebilder du kan finne på himmelen.

se m pl ar

uten dusj?».

LES SA KTEKST

195

se m pl ar

LÆR OM

Norges første astronaut?

21. juli 1969 ble astronauten Neil Armstrong det første

ek

mennesket på månen. Mens tv-seere over hele verden

rd er in gs

fulgte begivenheten direkte i svart-hvitt, sa Armstrong de senere berømte ordene: «Et lite steg for et menneske, et enormt steg for menneskeheten.» Knappe tre måneder senere ble Karen født. Da hun ble større, ble hun interessert i romfart. Da hun var 13 år, ble Sally Ride den første amerikanske kvinnen i verdensrommet. Etter det

Vu

var Karen sikker i sin sak: Hun ville også bli astronaut.

Da hun var ferdig med skolen, utdannet hun seg til å bli

PDVNLQLQJHQL¡U ʥ HQ VRP GHVLJQHU WHNQRORJLVNH SURGXNWHU og lager produksjonsutstyr. Samtidig jobbet hun deltid på romfartssenteret Johnson Space Center i byen Houston i Texas. Målet var alltid klart: å komme gjennom nåløyet og bli valgt til en av NASAs astronautkandidater. I år 2000 kom endelig telefonen hun hadde ventet på. Det var den beste dagen i Karens liv.

'HW HU YHOGLJ YDQVNHOLJ n EOL DVWURQDXW ʥ IDNWLVN Vn vanskelig at det ennå ikke finnes en eneste norsk.

Svenske Christer Fuglesang er foreløpig den eneste

196

LES SAKTEKST

LÆR OM astronauten fra Skandinavia. Men det betyr ikke at det er umulig. Hadde det ikke vært kult å bli første nordmann i verdensrommet?

Karens tips er å skaffe seg masse variert erfaring så tidlig som mulig. Hun tror det er viktig at du prøver ut nye ting så ofte du kan. Du vet nemlig aldri hva du kan få bruk for. Du bør drive med sport, reparere ting, gå i fjellet og holde på med andre aktiviteter du synes er morsomme. Å være astronaut krever så mange forskjellige kunnskaper at ingenting vil være bortkastet. Det aller viktigste er å ikke

se m pl ar

være redd for å gjøre ting du ikke kan.

SPØRSMÅL

Hvordan blir man astronaut?

Verdens fineste kontor

Karen har vært astronaut siden 2001, men bare vært i

jobber ved et

verdensrommet i 180 dager. Resten av tiden har hun vært i

European Space Agency (ESA) og NASA. For å bli

rd er in gs

romsenter, som

ek

Astronauten

trening, hjulpet til med forberedelsene til andres romferder, lært opp andre astronauter, gitt råd til dem som skal lage utstyr til romstasjonen, og fortalt om opplevelsene sine.

Karen vet ikke om hun får reise på flere romferder. Hun har uansett fått gjort det hun drømte om. Ingenting kan overgå

ingeniør- eller

det hun har opplevd. Ingenting kan måle seg med å ta av i

Vu

astronaut bør du ta medisinutdanning

romskipet. Ingenting kan måle seg med å ankomme

eller studere fysikk,

romstasjonen. Og ingenting kan måle seg med utsikten der

biologi, kjemi eller

ute. Gjennom et digert observasjonsvindu knipset Karen

biokjemi. Så kan du

daglig tusenvis av bilder av jorda som hun la ut på nettet.

søke på astronaut-

Solnedganger, soloppganger, blå hav og alle verdens land:

utdanningen i Köln

Det finnes neppe noe kontor i verden med like fin utsikt.

i Tyskland. Vil du

Randi Fuglehaug

kjøre romfartøyet, må du i tillegg ha pilotutdanning.

LES SA KTEKST

1 97

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

LÆR OM

SAMTALE

1 a Hvorfor ville Karen bli astronaut? b Hva skjedde tre måneder før Karen ble født?

2 Hva er ifølge teksten, det aller viktigste hvis du vil bli astronaut?

3 Hvis dere kunne stille Karen Nyberg to spørsmål, hva ville dere ha spurt henne om?

4 Hvordan tror dere det ville ha vært å jobbe som astronaut?

198

LES SAKTEKST

LÆR OM SAMARBEID 5 Legg bort teksten, bruk nøkkelordene og fortell hverandre hver deres del av teksten. a Hvilke nøkkelord hadde dere mest nytte av?

Sett et kryss ved de ordene. b Hvorfor kan det være lurt å notere nøkkelord når dere leser en saktekst? c Hvilke ordklasser hører de mest nyttige nøkkelordene deres til?

se m pl ar

6 a Nærles delen «Hva gjør en astronaut?». Skriv minst to arbeidsoppgaver som en astronaut må klare. b Snakk med læringspartneren din om det du har notert. Hvilke av arbeidsoppgavene synes dere virker interessante og spennende?

7 a Still hverandre spørsmålene dere laget mens dere leste.

rd er in gs

ek

b Lag flere spørsmål om noe dere lurer på. c Finn svar på spørsmålene deres.

MIN LÆRING

• Hva kan du gjøre for å forstå saktekster?

• Skriv noen setninger om det du gjorde da du leste denne teksten.

Vu

• Hva synes du var nyttig å gjøre for å forstå bedre det du leste?

LES SA KTEKST

199

ARBEID MED

Let og finn På neste side er det et kart som kan brukes til å gå på stolpejakt. Når du går på stolpejakt, skal du finne stolper som er plassert ut i ditt nærområde.

Stolpene er markert med en sirkel og et tall på kartet.

VEI

BYGNING

SKOG

STI/GANGVEI

IDRETTSBANE

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

TOGLINJE

se m pl ar

Se på kartet. Hva legger du merke til?

STOLPEMARKERING

SAMARBEID

Vu

8 Finn stolpe 29 på kartet. Hva er i nærheten av denne stolpen?

9 a Finn fotballbanene på kartet. Hvor mange finner du? b Hvilke stolper er i nærheten?

10 Hvilken stolpe ligger nærmest toglinja?

11 a Hva ligger friidrettsbanen i nærheten av? b Hva tror dere den store, grå markeringen i nærheten av friidrettsbanen kan være?

12 a Tenk deg at dere står ved stolpe 30. Planlegg hvordan dere skal gå for å finne stolpe 27 og 37. b Velg tre stolper, og lag deres egen rute. Gå sammen med læringspartneren, og bytt på å forklare hverandre hvordan dere kan følge ruta dere har valgt.

200

LES SAKTEKST

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Stolpejakten LES SA KTEKST

20 1

ARBEID MED Hvorfor reiser mennesker

Drømmen om et bedre liv

noen ganger fra sitt eget land?

Kan du forestille deg hvordan det ville være å reise fra sitt eget land? På 1800-tallet reiste mange nordmenn til Amerika på jakt etter et bedre liv.

BISON

rd er in gs

De som reiste det året, var kvekere. Det betyr at de hadde sin egen form for kristendom. Den gangen var det ikke lov å tilhøre noe annet trossamfunn enn Den norske kirke. De som reiste, var lei av måten de ble behandlet på av det norske samfunnet fordi norske prester ikke tålte andre religioner enn protestantismen. Dermed ble

Vu

teksten.

I juli 1825 reiste 52 mennesker i 14 uker over Atlanterhavet med seilskipet Restaurationen.

De dro fra Stavanger med kurs for Amerika.

Dette ble starten på en enorm utvandring av nordmenn som fortsatte i over 100 år.

ek

overblikk over

Nordmenn søker lykken i USA

se m pl ar

Ta et BISON-

kvekerne de første utvandrerne til Amerika.

ARBEID MED I løpet av de neste 100 årene utvandret 800 000 nordmenn. Det begynte på bygdene på Vestlandet og fjellbygdene på Østlandet. Men snart dro folk fra hele landet. Det som først var en flukt fra bygdene, ble snart også en flukt fra byene.

Men hvorfor dro så mange mennesker ut på den lange turen over havet? Hovedårsaken var ikke religiøs diskriminering. Tvert imot hadde det mye med økonomi og jord å gjøre.

Den norske befolkningen hadde nemlig økt mye. Både

se m pl ar

fordi man fikk mer ut av åkrene enn før, og fordi farlige sykdommer som kopper kunne stoppes med en vaksine.

I mange bygder og byer fantes det ikke lenger nok mat, jobber og muligheter. Derfor ble den lange, farlige turen over Atlanterhavet forlokkende. For på den andre siden av havet lå det rike, nye landet USA.

ek

SPØRSMÅL

rd er in gs

Hvorfor reiste så mange fra Norge til USA? Reisen var ikke over når folk kom fram. Mange bønder ønsket seg en egen gård. Da måtte de reise vestover.

Nordmenn reiste ofte til steder de hadde hørt om, og hvor det allerede bodde flere nordmenn. Det fantes egne

Vu

bydeler i New York hvor det samlet seg nordmenn.

Brooklyn var én av dem. Og deler av Midtvesten ble befolket av nordmenn og andre skandinaver, for eksempel Minnesota og Dakota.

LES SA KTEKST

203

ARBEID MED I begynnelsen dro hele familier over. Men etter hvert ble det vanligere at bare én i familien reiste av gårde, som oftest en mann. De seilte til det nye landet og sendte brev hjem hvor de skrøt av USA. Og så sendte de familien i Norge penger, slik at flere fikk råd til å reise over havet for å finne lykken i det fremmede landet.

NØKKELORD Skriv tre nøkkelord fra avsnittet over.

se m pl ar

Når så mange som 800 000 mennesker dro fra Norge, fikk det stor betydning. Det gjorde det lettere for de som ble igjen å klare seg. Men det førte også til at folketallet vårt steg mindre enn i andre land. Hadde alle blitt igjen, hadde det kanskje vært nesten dobbelt så mange

rd er in gs

Jon Ewo

ek

nordmenn i Norge i dag.

SAMTALE

Vu

13 Følg punktene på plakaten «Lesemåter» på side 190, leteles i teksten og finn svar på disse spørsmålene: a Hvem var de første utvandrerne fra Norge til Amerika? b Hvor mange mennesker utvandret fra Norge?

c Hvorfor utvandret så mange fra Norge?

14 Hvilken betydning hadde det at så mange mennesker reiste fra Norge?

15 Hva slags tekst er «1825 – Nordmenn søker lykken i USA»?

16 Overskriften på teksten er «1825 – Nordmenn søker lykken i USA». Hvilken annen overskrift kan dere foreslå til teksten?

204

LES SAKTEKST

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 17 Hvilken lesemåte vil du velge hvis du • skal finne navnet på det første seilskipet som dro?

• skal ha en prøve om utvandringen til Amerika?

• skal finne ut hva denne teksten handler om?

SAMTALE 18 Studer kartet over utvandring til USA 1875–1905.

Fra hvilken del av Norge utvandret • flest nordmenn?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

• nesten ingen nordmenn?

LES SA KTEKST

20 5

ARBEID MED

Utvandringen til USA i årene 1866–1915 1866–1870 1871–1875 1876–1880 1881–1885

1886–1890 1891–1895 1896–1900

0–5 år

9 833

5 563

4 771

14 249

7 368

4 289

1 761

5–10 år

7 905

3 511

2 180

6 560

3 623

2 609

942

10–15 år

5 856

3 106

2 091

5 903

3 764

2 690

1 305

15–20 år

7 780

6 443

5 284

15 354

14 547

13 004

9 291

20–25 år

11 114

7 536

9 636

23 480

21 993

16 783

9 736

25–30 år

8 872

5 337

6 011

14 274

11 308

8 473

4 227

30–35 år

6 888

3 349

3 359

8 505

6 295

4 397

2 148

35–40 år

5 064

2 404

2 040

5 139

3 817

2 794

1 435

40–45 år

3 531

1 663

1 364

3 612

2 559

1 756

983

45–50 år

2 756

1 455

967

2 531

1 597

1 291

629

50–55 år

1 912

1 062

2 462

1 516

1 014

448

55–60 år

1 213

738

687

1 531

1 048

774

353

60–65 år

730

444

506

1 242

893

566

257

65–70 år

449

249

191

463

369

313

169

70–75 år

292

108

113

250

184

158

93

75–80 år

137

33

48

86

35

41

23

16

12

14

30

21

7

11

Alder uoppgitt

–

2219

26

33

47

55

26

Til sammen

74 348

45 142

40 244

105 704

80 984

61 017

33 837

206

ek 956

rd er in gs

Vu

Over 80 år

se m pl ar

ALDERSGRUPPER

LES SAKTEKST

ARBEID MED

SAMTALE

1901–1905 1906–1910 1911–1915 TIL SAMMEN 1866–1915 7 206

4 075

1 690

60 805

3 693

3 116

1 321

35 460

3 523

2 619

1 237

32 094

26 625

24 380

13 768

136 546

28 650

26 326

13 718

168 972

14 756

12 191

5 728

91 177

7 036

6 139

2 861

50 977

4 053

3 238

1 462

31 446

2 680

2 009

903

21 060

1 819

1 356

611

15 015

1 162

960

421

11 913

829

614

453

280

303

200

163

89

72

38

29

13

73 103 195

19 Sammenlikn kartet på side 205 med tabellen. a Hva får dere vite av å studere kartet? b Hvilke opplysninger får dere vite av å studere tabellen?

se m pl ar

VI LÆRER SAMMEN Snakk sammen om opplysningene dere fant.

• Dette overrasket meg: • Dette visste jeg ikke fra før:

ek

rd er in gs 8 150

221

5 592

136

2 842

61

1 511

34

547

Vu

363

SAMTALE

4

157

20

13

2 422

87 663

44 552

676 686

20 a Hvor mange fra aldersgruppa 40–45 år utvandret til USA i perioden 1886–1890? b I hvilken periode utvandret flest fra aldersgruppa 0–5 år?

21 Hvilken aldersgruppe hadde a flest utvandrere? b færrest utvandrere? c Hva tror dere kan være årsaker til forskjellen mellom aldersgruppene?

INDIVIDUELT ARBEID 22 Finn din aldersgruppe i tabellen. a Hvilket år utvandret flest i din aldersgruppe? b Hvor mange utvandret totalt i din aldersgruppe?

LES SA KTEKST

207

FORDYP DEG

Trærnes indre liv Hvordan tror du trær kan snakke sammen?

Hvordan kan trærne stå sammen mot en fiende? I teksten

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

du nå skal lese, får du vite mer om trærnes liv i skogen.

BISON 208

Ta et overblikk over teksten. Hva tror du teksten handler om?

LES SAKTEKST

FORDYP DEG

Kan trærne snakke?

Mange ganger kan det bli ganske farlig i skogen, for eksempel når noen av de små billene gjør sitt inntog. Noen biller spiser bitte små hull i barken på trærne slik at trærne kan dø, men heldigvis står trærne sammen mot fiendene.

Det er lettest å forsvare seg hvis man vet at fienden kommer. Nettopp derfor snakker trærne med hverandre.

se m pl ar

Et tre merker når det blir bitt. Etter at det har kommet seg fra den første forskrekkelsen, smaker treet hvem det er som jafser på det. Ja, du leser riktig. Trær kan smake.

Når et dyr tar en bit av barken, av et blad eller av en grein, siver det alltid litt spytt fra dyret inn i såret på treet. Og dette spyttet smaker forskjellig fra dyreart til

ek

dyreart. Det lyder kanskje litt ekkelt, men treet vet da

rd er in gs

nøyaktig hva det må gjøre. Det første treet gjør, er å pumpe et flytende stoff som smaker vondt eller til og med er giftig, inn i bittstedet. Barkbillene som spiser på treet, holder da som oftest opp med å spise og forsvinner.

Nåletrær produserer for eksempel harpiks eller kvae;

det er et stoff som i tillegg til å være bittert også er

Vu

klebrig, slik at det fanger billene som prøver å angripe.

For å hjelpe de andre trærne i nærheten, slik at ikke det samme skal skje med dem, roper treet som er blitt angrepet: «Pass på! Biller!» Nå har jo ikke treet noen munn å rope med, så i stedet benytter det seg av et duftspråk som det «roper» med. Lukta som treet utsondrer, blåser raskt over til trærne som står i nærheten.

Disse blir da klar over faren som truer, og kan starte produksjonen av kvae i god tid før billene rekker fram.

SPØRSMÅL Hvordan kan trærne beskytte seg mot biller?

LES SA KTEKST

20 9

FORDYP DEG Spor etter bitemerker På små trær kan du ofte se at knoppene deres er blitt brutalt revet av.

Da har det som oftest vært rådyr på ferde. Et tydelig tegn på det er at det henger igjen noen barkestrimler på greinene også. Rådyr har ingen skjæretenner i overkjeven, derfor bare napper de av skuddene på slike små trær. Forskere har funnet ut at trærne faktisk merker om en av greinene deres blir skåret av, eller om det er et rådyr som tar en bit av den. Hvis det er et rådyr som spiser på greina, smaker trærne spyttet deres og leder bitre smaksstoffer inn i greinene for å forsvare seg.

se m pl ar

Kutter man derimot av en grein, forsøker treet straks å reparere såret som oppstår i stedet.

NØKKELORD

rd er in gs

ek

Skriv tre nøkkelord fra boksen «Spor etter bitemerker».

I Afrika må trærne til og med forsvare seg mot sjiraffer.

Sjiraffene liker spesielt godt å nappe til seg bladene fra kronene på akasietrær. Det er store trær som kan ligne litt på parasoller. Etter få minutter merker trærne at det er

Vu

noen som spiser på dem. Da pumper de raskt gift ut i bladene sine. Denne giften er farlig for sjiraffene; de kan til og med dø av den. Derfor går de etter kort tid over til et av nabotrærne i stedet og fortsetter å spise der. Men hva KYLV GHWWH WUHHW DOOHUHGH HU NODU RYHU DW GHW YLO In EHV¡N ʥ og av hvem? Da er også bladene på dette treet giftige. Det vet sjiraffene, så de går i stedet til et tre som står rundt hundre meter lenger bort. Så langt har nemlig ikke duftnyhetene rukket å spre seg ennå. Bladene der smaker derfor fremdeles deilig. Når det blåser, går sjiraffene mot vinden til nabotrærne. De har ikke merket noe ennå, siden vinden ikke har brakt duftbudskapet den veien.

210

LES SAKTEKST

FORDYP DEG Mange trær, slik som for eksempel almetrær, kan til og med tilkalle noen av dyrene som lever i skogen, for å få dem til å hjelpe seg mot inntrengere. Er det noen larver som spiser på bladene deres, gjenkjenner almetrærne akkurat hvilken art det dreier seg om. Da tilkaller de fiendene til disse larvene. Det kan for eksempel være en spesiell type små vepser som legger egg i insektlarver.

Når vepseeggene klekkes, spiser vepselarvene opp de andre larvene innenfra. Det høres ikke spesielt bra ut, gjør det vel? Uansett blir almene kvitt fiendene sine, og

se m pl ar

bladene deres unngår å bli skadet.

SPØRSMÅL

Lag spørsmål til det du har lest.

De ulike tresortene kan likevel ikke kommunisere med

ek

hverandre. Visste du for eksempel at bøketrær og

rd er in gs

grantrær er fjernere i slekt med hverandre enn du er med en gullfisk? Og like lite som du forstår hva gullfiskene sier, like lite har ulike treslag å si til hverandre.

Vu

Peter Wohlleben

Prøv ut!

Mange nåletrær synes det er for varmt når sola steiker om sommeren. Da blir de svake, og dermed har de også lettere for å bli angrepet av barkbiller.

Fordi de ikke har det bra, sender de ut rop om hjelp.

Disse ropene til nåletrærne kan du lukte. Det lukter søtlig og litt krydret, litt som den lukta som oppstår når du knuser et par barnåler mellom fingrene.

LES SA KTEKST

211

FORDYP DEG

SAMTALE 23 a Still hverandre spørsmålene dere skrev mens dere leste. Spør og svar annenhver gang. b Hvorfor kan det være nyttig å stille spørsmål til en tekst mens du leser?

24 a Sammenlikn nøkkelordene dere skrev underveis. b Har dere valgt ulike ord? Hva kan være grunnen til det?

se m pl ar

SAMARBEID 25 a I avsnittet «Spor etter bitemerker» på side 210 oppfordrer forfatteren dere til å undersøke selv. Hva vil han at dere skal undersøke?

ek

b Les ramma «Prøv ut» på side 211. Hva vil han at dere skal prøve ut? c Hvorfor er disse to avsnittene skilt ut fra den andre teksten?

26 a På hvilken måte mener forfatteren at trær kan snakke sammen?

Leteles i teksten og finn tre faktaopplysninger.

rd er in gs

b Hvorfor tror dere forfatteren bruker verbet snakke for å forklare hvordan trær kan kommunisere?

27 Hvem tror dere kan være mottakeren av denne teksten? Begrunn svaret deres.

28 a Leteles i teksten, og skriv tre ord som dere lurer på hva betyr, eller som dere ikke forstår.

Vu

b Finn betydningen av ordene. Dere kan søke i en ordliste eller spørre noen andre. Skriv ordforklaringene.

212

LES SAKTEKST

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

Hva i dette kapitlet syntes du var lærerikt eller spennende å lese om?

Overskriften gjorde meg nysgjerrig.

Jeg syntes noe var spennende/ morsomt/skummelt.

Jeg lærte noe nytt.

rd er in gs

ek

Jeg kan tenke meg å lese mer om dette temaet.

se m pl ar

Jeg visste noe om temaet fra før.

SAMTALE

29 Les teksten i snakkeboblene. Stemmer noen av setningene med din opplevelse? Bytt på å fortelle hverandre. Legg til noe annet hvis det passer.

Vu

30 Hvilke sjangre har dere møtt i dette kapitlet?

31 Bla tilbake i kapitlet: a Hva handlet de ulike tekstene om? b Hvilken tekst likte du best? Hvorfor? Forklar hverandre.

32 Forklar hverandre hva en saktekst er.

INDIVIDUELT ARBEID 33 Hva gjorde du underveis i lesingen for å forstå bedre? a Skriv noen setninger om hva du synes kan være nyttig å gjøre neste gang.

Eksempel: skrive nøkkelord, nærlese, letelese, stoppe og tenke underveis, svare på spørsmål b Skriv tre gode råd til deg selv.

LES SA KTEKST

213

UTFORSK

Skriv leserinnlegg Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Husker du en gang du uttrykte meningen din?

Hvordan gjorde du det?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

se m pl ar

12

rd er in gs

i egne og andres tekster • argumentere skriftlig

påstand argument saklig usaklig

Vu

• skrive et leserinnlegg

VIKTIGE ORD

leserinnlegg

214

ek

• finne og vurdere påstander og argumenter

SKRIV LESERINNLEGG

se m pl ar ek rd er in gs Vu

SKRIV LESERINNLEGG

215

LÆR OM

Hva er påstand og argument?

Påstand: Jeg synes vi bør ha svømming på skolen hvert år.

Jeg synes vi bør ha svømming på skolen hvert år fordi det er livsviktig å kunne svømme, sier Halima.

Argument: Det er livsviktig å kunne svømme.

Halima mener det bør være svømming på skolen hvert år,

se m pl ar

det er hennes påstand. Hun begrunner påstanden sin med argumentet at det er livsviktig å kunne svømme.

En påstand er noe vi mener eller påstår, men ikke gir noen begrunnelse for. Vi kan påstå at det bør være flere friminutt på skolen, at folk bør sortere søppelet

k o le n !

Vu

rd er in gs

v s k o le n ! a n e t e h r æ in k o le ve i. s I k k e k jør b il e r e n n u s g e re o g De t g ir t r yg o le n, n e i t il k s å p t s e b V i lære r le k s e r ! s se nge ne ! a b e m m ø v s Fy ll o pp dh u s e t ! å r n a r o f g J a t il s k a t in d å være . e t s t e r e g V i t re n i s k o le n ! t e it v i t k a Me r f ys is k

216

SKRIV LESERINNLEGG

sitt, eller at lærere bør gå med rød

ek

Me r s p il l i s

hatt. Ønsker du at folk skal skjønne hvorfor du mener noe, og at de skal støtte din påstand, er det lurt å finne gode argumenter.

Et argument er en begrunnelse for en påstand. Hvis du sier at det bør være flere friminutt, fordi elevene da vil trives bedre på skolen, så har du begrunnet meningen din. Argumentet ditt er at elevene trives bedre på skolen.

Argumentet skal være saklig, det betyr at du skal holde deg til saken.

LÆR OM

HVA ER PÅSTAND OG ARGUMENT? Påstand: noe vi mener uten å begrunne det Eksempel: Jeg synes hunder skal gå i bånd.

Argument: begrunnelse for en påstand Eksempel: Fordi noen er redde for hunder, synes jeg hunder skal gå i bånd.

Det er vanlig å begynne et argument med ordene fordi, for

HVA BETYR SAKLIG OG USAKLIG?

se m pl ar

eller siden.

Saklig: å holde seg til saken. Noe du kan sjekke.

Eksempel: Jeg mener vi bør lære å sykle i trafikken,

rd er in gs

ek

fordi da er det mindre fare for ulykker.

Usaklig: å ikke holde seg til saken. Noe du ikke kan sjekke.

Eksempel: Jeg mener vi bør lære å sykle i trafikken, fordi det er gøy å sykle blant biler.

Vu

SAMTALE

1 a Hvordan er ordene saklig og usaklig satt sammen? b Hva gjør at de betyr det motsatte av hverandre?

SAMARBEID 2 a Les gjennom påstandene og argumentene på plakaten på side 216. b Mener dere argumentene er saklige? Begrunn svarene. c Hvilke påstander mangler argumenter? Skriv forslag til argumenter for disse påstandene.

SKRIV LESERINNLEGG

217

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID 3 Skriv argumenter som passer til de ulike påstandene i oppgavene a–d.

Skriv hele setningen med både påstand og argument. a b c d e

Vi synes alle elever bør ha egen datamaskin fordi ...

Fordi ..., mener vi at vi bør få varm lunsj på skolen.

Elefanter bør ikke opptre på sirkus fordi ...

Buss bør være gratis for eleverr i skoletiden fordi ...

Se på setningene i oppgavene 3 a–d. Hvilket ord er det som ofte innleder argumentet?

4 Skriv et svar til spørsmålene nedenfor, nfor, der du har både en påstand og et argument.

se m pl ar

Eksempel: Hvilken farge mener du den nye skolegenseren skal ha?

Jeg synes den nye skolegenseren bør være rød fordi det er fargen på skolebygningen.

ek

a Hvor ofte bør undervisningen foregå oregå utendørs? b Hvem bør bestemme leggetiderr i helgen? c Bør hunder alltid gå i bånd ute? ?

rd er in gs

SAMTALE

5 Nærles argumentene til påstandene ne nedenfor. Hvilke mener dere er saklige, varet. og hvilke er usaklige? Begrunn svaret. a Vi mener vannskutere burde være ære forbudt fordi de er stygge. b Fordi vannskutere bråker og forstyrrer rstyrrer fuglelivet, dt. mener vi de burde være forbudt.

Vu

c Siden jeg går i 5. klasse, bør jeg eg ha grønne bukser. d Jeg bør ha grønne bukser for å kamuflere meg når jeg skal studere fugler. e Fordi mange i verden kan engelsk, elsk, er det nyttig å lære engelsk på skolen. f Det er nyttig å lære engelsk på å skolen, fordi da kan man spille engelskspråklige spill.

VI LÆRER SAMMEN Hva er forskjellen på et saklig og et usaklig argument?

Forklar for hverandre.

218

SKRIV LESERINNLEGG

LÆR OM

Hvordan skrive meningen din?

Når du skriver en tekst for å få fram hva du mener om en sak, er formålet å påvirke. Du sier meningen din og begrunner påstanden med ett eller flere argumenter.

Jo bedre argumenter du har, desto større er mulig muligheten for at du kan få leseren til å bli enig med deg.

se m pl ar

SKRIV HVA DU MENER • Skriv overskrift som viser temaet.

• Ha med påstand og argument.

• Prøv å påvirke leseren.

ek

• Undertegn til slutt.

rd er in gs

oppslag På Eiketreet skole har rektor hengt opp en oppslagstavle utenfor kontoret sitt. Der kan alle henge opp lappe lapper med saker de ønsker å ta opp med henne.

På hver lapp skal det stå en overskrift, en menin mening og et

s argument. Rektor lover at hun skal svare på alle sakene undertegne av som har et saklig argument, og som er undertegnet

Vu

den som skrev teksten. urettf Sarah mener fordelingen av ballbingen er urettferdig.

Hun vil derfor skrive en lapp til rektor.

SKRIV SKR I V LESERINNLEGG LESERI NNL

219

se m pl ar

LÆR OM

gen

llbin a b v a rdeling

Fo

Vu

rd er in gs

ek

are klasse b .

5 t a dig urettfer r . e t e d es fri i uka n e y r s o t g s e J ett ingen i b l l a b r urde vi ha b , r e v h re fri r to sto a h .

7 . og Siden 6 det. også ha b Sarah 5

SAMTALE 6 a Les «Fordeling av ballbingen».

Er det en god overskrift? Begrunn svaret. b Finn påstanden og argumentet. c Hvem har skrevet teksten?

220

SKRIV LESERINNLEGG

ARBEID MED

Skriv leserinnlegg Et leserinnlegg er en tekst hvor du argumenterer for meningen din. Du kan finne leserinnlegg i aviser, blader eller nettsteder.

Når du skal skrive et leserinnlegg for å overbevise om en sak, kan det være lurt å bruke flere argumenter. Formålet med leserinnlegget er å påvirke leseren til å støtte din mening.

Overskriften i et leserinnlegg skal være saklig og fange interessen til leseren.

LESERINNLEGG

se m pl ar

Temaet, det teksten handler om, skal alltid stå i overskriften.

En tekst i et blad, i en avis eller på et nettsted der du begrunner meningen din.

Inneholder: • overskrift (saklig, har med tema)

ek

• innledning • avslutning

rd er in gs

• hoveddel med ett argument i hvert avsnitt • setningsstartere:

Jeg mener ... / jeg synes ...

Det finnes mange grunner ...

For det første ...

Vu

For det andre ... osv.

På neste side kan du lese utkastet til et leserinnlegg Elin har skrevet til et blad for barn og unge.

SKRIV LESERINNLEGG

22 1

ARBEID MED

Plastposer Jeg synes ikke det bør være plastposer i butikken fordi de forurenser. Plast blir til mikroplast i naturen. Det er ikke bra med forurensning. Folk kan heller bruke noe annet.

Elin 11 år

rd er in gs

Jeg synes det er interessant at plast blir til mikroplast i naturen.

ek

se m pl ar

Elin og læringspartneren Thomas hadde denne responssamtalen etterpå. Thomas skulle si én ting han mente var bra, og to ting han gjerne ville vite mer om.

Vu

Takk. Jeg er mest opptatt av plastposer, ikke all plast.

222

SKRIV LESERINNLEGG

Kan du skrive noe om hva folk kan bruke i stedet for plastposer?

Ja, det var en lur idé.

ARBEID MED

HVORDAN GI HVERANDRE RESPONS Gi hverandre tilbakemelding i to runder: A leser teksten sin høyt.

B sier én ting som er interessant i teksten.

B sier to ting hun eller han vil vite mer om.

A lytter og sier takk, svarer ikke på spørsmålene.

Bytt roller.

ek

se m pl ar

Begge endrer på tekstene sine for å svare på spørsmålene.

rd er in gs

Jeg lurte også på om du kunne forklare mer om hvordan plastposene forurenser.

Vu

Ja, det kan jeg gjøre.

Takk for responsen.

SKRIV LESERINNLEGG

223

ARBEID MED

Etter at Elin hadde fått respons av Thomas, brukte hun skrivevinduet for å planlegge skrivingen.

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

Hva skal du skrive om?

Innhold.

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

Hvorfor skal Elin skrive? Formålet er å påvirke dem som leser leserinnlegget.

Hvem skal Elin skrive til? Hun skriver til dem som leser bladet, for det meste andre barn og unge.

Hva skal Elin skrive om? Hun skal skrive om plastposer som forurenser.

Hvordan skal Elin skrive? Hun skal skrive en argumenterende tekst som er saklig og kan få andre til å bruke noe annet enn plastposer.

224

SKRIV LESERINNLEGG

ek

se m pl ar

ARBEID MED

rd er in gs

Her er skriveramma Elin brukte for å planlegge skrivingen.

SKRIVERAMME FOR LESERINNLEGG

Plastposer

Vu

Overskrift Tydelig poeng

1. avsnitt – Innledning Meningen din – Jeg mener/synes ...

Jeg synes ikke det bør være plastposer i butikker.

2. avsnitt – Hoveddel Første argument – For det første ...

For det første bør vi ikke bruke plastposer fordi de forurenser.

3. avsnitt – Hoveddel Andre argument – For det andre ...

For det andre kan vi bruke noe annet enn plastposer.

Avslutning Skriv kort hva poenget i leserinnlegget er Ikke ta med ny informasjon

Hvis du ikke vil forurense, bør du ikke bruke plastposer.

SKRIV LESERINNLEGG

225

ARBEID MED

Her er den nye teksten Elin skrev.

Påstanden står i første avsnitt

Setningsstartere

Ikke bruk plastposer Jeg synes ikke det bør være plastposer i butikken.

Det er flere grunner til det.

se m pl ar

Overskriften er saklig og engasjerende

For det første bør vi ikke bruke plastposer fordi de forurenser. I naturen tar det kanskje 20 år før

Argumenter

en plastpose blir brutt ned i små biter. Da blir posen til mikroplast. Mikroplast er farlig, fordi den

rd er in gs

ek

kommer i maten til dyr og fisker.

For det andre kan vi bruke noe annet enn plastposer. Butikken kan heller ha papirposer.

Folk som handler, kan også bruke sekk eller egne bager til å putte ting i.

Vu

Avslutningen er en kort oppsummering

Hvem skrev teksten

226

SKRIV LESERINNLEGG

Hvis du ikke vil forurense, bør du ikke bruke plastposer.

Elin 11 år

SAMARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

7 a Les teksten «Plastposer» og tegneseriestripa med responssamtalen på side 222.

Hva mener Thomas er interessant, og hva vil han vite mer om? b Les skriveramma til Elin og teksten «Ikke bruk plastposer».

Hva har hun skrevet mer om i det ferdige leserinnlegget? c d e f

Hvilken av de to overskriftene mener dere er best? Begrunn svaret.

Hva er påstanden til Elin? Hvor finner dere denne i teksten?

Hvilke to argumenter har Elin? Hvor finner dere disse i teksten?

Skriv opp setningsstarterne dere finner i teksten «Ikke bruk plastposer».

MIN LÆRING Hva har du lært om å skrive leserinnlegg? Skriv tre setninger.

SKRIV LESERINNLEGG

227

FORDYP DEG

Skriv ditt eget leserinnlegg Nå skal du skrive ditt eget leserinnlegg. Du kan skrive om hvorfor vi ikke bør kaste søppel i havet, eller om et tema du velger helt selv.

For å få tips til hvordan du skal skrive leserinnlegg, kan du se tilbake på hvordan Elin jobbet med leserinnlegget sitt.

rd er in gs

ek

se m pl ar

Du kan for eksempel skrive om aldersgrenser på spill og sosiale medier eller tiltak mot klimaendringer.

SKRIV LESERINNLEGG

1 Velg et tema du vil skrive om.

2 Skriv din påstand om temaet, altså hva du mener.

Vu

3 Skriv en liste med argumenter for påstanden din.

4 Velg ut minst to saklige argumenter fra lista.

5 Fyll ut skriveramma for leserinnlegg.

6 Studer Skrivevinduet og planlegg teksten.

7 Skriv leserinnlegget.

8 Lag en overskrift som kan gjøre leseren interessert i teksten din.

9 Be om respons på teksten din.

10 Gjør endringer i teksten ut fra responsen du fikk.

11 Undertegn teksten og del den med andre.

228

SKRIV LESERINNLEGG

FORDYP DEG 8 Følg framgangsmåten i plakaten «Skriv leserinnlegg» på side 228, og skriv ditt eget leserinnlegg. a Gjør punkt 1–4 i plakaten. b Fyll ut skriveramma for leserinnlegg under.

SKRIVERAMME FOR LESERINNLEGG

2. avsnitt – Hoveddel Første argument – For det første ...

3. avsnitt – Hoveddel Andre argument – For det andre ...

ek

1. avsnitt – Innledning Meningen din – Jeg mener/synes ...

se m pl ar

Overskrift Tydelig poeng

rd er in gs

Avslutning Skriv kort hva poenget i leserinnlegget er Ikke ta med ny informasjon

Vu

c Bruk skriveramma og gjør punkt 6–8 i plakaten «Skriv leserinnlegg». d Gå sammen med læringspartneren og gi hverandre respons. Bruk plakaten «Hvordan gi hverandre respons» på side 223. Dersom dere trenger tips, se på hvordan Elin og Thomas gjennomførte responssamtalen. e Gjør endringer i teksten ut fra responsen du fikk. f Undertegn teksten og del den med andre.

SKRIV LESERINNLEGG

229

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 9 a Hvor tror dere at dere kan sende inn leserinnlegg? b Hva er hensikten med å skrive et leserinnlegg? c Tror dere leserinnlegg kan være med på å påvirke samfunnet?

På hvilken måte?

se m pl ar

10 Gå sammen med læringspartneren. Velg ett og ett av ordene på bildet under, og forklar hva ordene betyr.

usaklig

ek

ar gument

rd er in gs

e k r i v på

Vu

saklig

påstand

leserinnlegg

230

SKRIV LESERINNLEGG

MIN LÆRING INDIVIDUELT ARBEID 11 a Hvorfor er det viktig å øve på å bruke påstander og argumenter for å skrive meningen din, tror du? b Hva har du lært i dette kapitlet som du vil bruke neste gang du skal skrive og argumentere for det du mener?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Tenk over spørsmålene over, og skriv noen setninger.

SKRIV LESERINNLEGG

231

se m pl ar ek rd er in gs Vu 232

SKRIV LESERINNLEGG

UTFORSK

Sammensatt tekst 13

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

se m pl ar

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Hvis du skulle ha skrevet en sangtekst om noe du er opptatt av, hva hadde den handlet om?

VIKTIGE ORD sammensatt tekst dialekt

Vu

morsmål

rd er in gs

ek

• utforske og beskrive sammenhengen mellom tekst og bilder

HVA ER EN SAMMENSATT TEKST? En tekst som er satt sammen av ulike deler, for eksempel • overskrift • bilder • illustrasjoner • bildetekster • brødtekst • kart • piler og symboler

SAMMENSATT TEKST

233

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

LÆR OM

234

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Hvordan tror du det er å arbeide med musikk?

Visste du at ... breikdans (norsk)

=

breakdance (engelsk)

Den norske hiphopkongen

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Tommy Tee (47) er en norsk musikkprodusent, rapper, DJ og graffitimaler. I tillegg har han eget plateselskap og et radioprogram, og siden 1980-tallet har han jobbet med de beste innenfor DJ: person som spiller og mikser hiphop. Som liten var Tommy litt annerledes. musikk for publikum Han likte ikke fotball og kom fra en scratching: populær lyd som lages i en del familie som elsket musikk. rapplåter En dag hørte Tommy en ny lyd De første fra radiohøyttalerne hjemme. rapptekstene ble skrevet i bydelen Den skrapende lyden ble kalt Bronx i New York. scratching og var blandet med amerikansk østkystdialekt, kul musikk og tunge trommelyder.

Uten at han helt visste det, Rapperne var Tommy fanget i var stolte av hiphopkulturen, en Hiphophjemstedet sitt og kultur han fortsatt kulturen består skrev ofte om livet i elsker. av fire elementer: musikkprodusent: en person som hjelper en artist i et musikkstudio under innspilling av en låt eller et album. Det er også vanlig at musikkprodusenter lager musikk selv.

nabolaget.

DJ-ing, rapping, breiking og graffiti.

SAMMENSATT TEKST

235

LÆR OM Hvordan startet rappkarrieren din?

Jeg oppdaget hiphopkulturen da jeg var rundt elleve. Da dukket det plutselig opp filmer på kino og TV der folk breiket og sprayet graffiti. Jeg hørte mye på radio og ble hekta på amerikanske rappere, som Grandmaster Flash og Melle Mel. Så kom filmen Beat Street. Den hadde alt! Hele hiphopkulturen i én film!

se m pl ar

Bra musikk, breiking og graffiti.

Hvor kommer egentlig hiphopkulturen fra?

Den kommer fra et område i New York som kalles Bronx. Noen av dem som bodde der, blant annet en som heter

ek

Afrika Bambaataa, grunnla en kultur

rd er in gs

der dans, rapp og graffiti var grunnsteinene. Etter hvert spredde hiphopkulturen seg utover hele

Vu

USA og til slutt hele verden.

Grandmaster Flash: amerikansk DJ fra New York. Regnes som en av de første som laget «hiphopmusikk» Melle Mel: amerikansk rapper fra New York. Medlem i Grandmaster Flashs gruppe, «Grandmaster Flash and The Furious Five».

Afrika Bambaataa: var med å starte hiphopbevegelsen i USA

236

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Da hiphopkulturen kom til Norge, rappet alle på engelsk. Ikke så rart, for hiphop var jo amerikansk. Jeg likte måten de amerikanske rapperne brukte språket sitt på, alle de kule uttrykkene og slangordene. Derfor begynte jeg å lage musikk og rappe selv.

Tenkte du ikke på å lage norske tekster?

se m pl ar

Nei. For de som lagde rapptekster på norsk, var ikke seriøse og gjorde det kun for å tulle eller tjene penger. Dette ødela lysten til å bruke vårt eget språk.

Vi følte at folk gjorde narr av rappere og

ek

ikke tok på alvor det vi elsket mest.

rd er in gs

Det betyr at rapp ikke var så veldig populært i Norge?

Afrika Bambaataa

Nei. Da rapp kom til Norge, ble det først

veldig populært, og hiphop ble noe nesten alle ungdommer

likte. Dette varte ikke lenge, og bare et par år senere var det flaut å være en del av hiphopkulturen. Men vi brydde oss ikke om hva folk syntes, og fortsatte som undergrunn.

Vu

slangord: ord og uttrykk som ofte brukes av ungdom

undergrunn: bare noen få liker noe, for eksempel musikk

Hvordan tjente du penger på musikken din da?

I tillegg til å rappe og breike drev jeg med graffiti. Jeg reiste mye rundt i Europa og til New York. Der traff jeg andre «writere» (graffitifolk), og fordi musikken min var på engelsk, skjønte de tekstene. Dermed fikk jeg solgt flere plater.

SAMMENSATT TEKST

237

LÆR OM Hva gjorde at nordmenn til slutt begynte å rappe på norsk?

Mange ble inspirert av de svenske rapperne Ken og Petter.

Svenskene var tidlig ute med å rappe på morsmålet sitt.

Vi syntes det hørtes bra ut og helt annerledes enn mye av

morsmål: det første språket en person lærer

«tullerappinga» vi hadde i Norge. Derfor forandret mange av oss mening og tenkte at hvis svenskene kan, kan vi også.

Media hadde også mye å si. Avisene skrev ikke om norske artister som rappet på engelsk, og journalistene

se m pl ar

ville ha rapp på norsk. Ettersom Petter solgte massevis av plater i Sverige, ville plateselskapene i Norge ha stjerner. Norske stjerner!

Med språkskiftet ble det enklere for mange. Det er

språkskifte: å bytte fra et språk til et annet språk

tross alt enklere å lage tekster på ditt eget språk.

Du kan være mer personlig og treffe følelsene til

ek

flere mennesker. Det er lettere å bli populær,

rd er in gs

fordi folk kjenner seg igjen og skjønner hva du snakker om. Det blir mer naturlig på norsk. På engelsk blir det nesten som å sette på seg en maske, og da er du ikke deg selv.

Vu

Hva tenker du om rapp på dialekt?

Tungtvann var en norsk hiphopgruppe med rapperen Jørgen «Jørg-1» Nordeng (bildet) og Lars «Poppa Lars» Sandness.

Det er kult, veldig personlig og naturlig.

Tungtvann er et godt eksempel. De kommer fra Nord-Norge, startet på engelsk, men byttet til norsk. Jørgen i Tungtvann var blant de første som

lagde bra norsk rapp.

Jørgen fikk med seg alle. Ikke bare dem som var skeptiske til dialektrapp, men også de som var skeptiske til norsk rapp. Tungtvann var kule nordlendinger. De

breial: litt skrytete

hadde skikkelig breial stil og kul dialekt. De rappet om ting som skjedde der de kom fra, og derfor var det lett å tro på det de snakket om.

238

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Har bruken av det norske språket gjort at det har blitt flere og bedre rappere?

Ja. De som vokser opp i dag, har vokst opp med rytmen og er flinkere med språket. De leker med ordene, og jeg synes mange uttrykker seg på en spesiell og litt magisk måte. Nå er det kult å lage musikk på norsk, og artistene har bedre selvtillit. De er flinkere til å skrive og til å bruke språket sitt. De beskriver følelser og er mer opptatt av at andre har det bra. Det er mer «lov» å sette ord på

se m pl ar

følelsene sine nå.

Har rappen påvirket det norske språket?

Ja. Den har påvirket folks måte å prate på og det gjelder ikke bare i rapptekster. Vi kan se påvirkningen særlig ved bruk av engelske ord, men også med uttrykk fra blant annet spansk og arabisk. Og før var det krig mot nynorsk.

ek

Nå er det helt kult med nynorsk og mange rapper på

rd er in gs

dialekter som har mer til felles med nynorsk enn med bokmål.

Er tekstene i norsk rapp annerledes enn i amerikansk rapp?

Ikke veldig. Vi er en del av en stor verdenskultur, og man

Vu

blir inspirert av andre. Det er ikke norske rappere som har funnet på å lage tekster om følelser. Det har man gjort lenge i USA. Vi blir inspirert av andre, og noen blir inspirert av oss. Men norske tekster er litt annerledes fordi man bruker eksklusive uttrykk og sier ting på en annen måte. Da synes jeg tekstene kommer nærmere lytteren.

Terje Krogsrud Fjeld

SAMMENSATT TEKST

239

LÆR OM Tommy Tee Egentlig navn: Tommy Flaaten Født: 18.12.1971, Grefsen, Oslo.

• «Oppdaget» hiphop som 11-åring.

• Startet med breiking og graffitimaling.

se m pl ar

• Startet graffiti-bladet Fatcap. Ble utgitt i Norge, Europa, USA og Australia.

• Ble senere DJ, berømt

Vu

rd er in gs

ek

musikkprodusent og har hatt eget radioprogram siden 1988.

• Grunnla plateselskapet Tee Productions.

• Har vunnet mange priser, gitt ut mange plater og laget egen musikk.

Vil du lære mer om hiphop?

24 0

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM

Historiske hiphophøydepunkter 1973

1982

1973: «DJ Kool Herc» eksperimenterer og mikser musikk med to platespillere.

Herc presenterer en ny type musikk i New York.

se m pl ar

1982: «Grandmaster Flash and the Furious Five» gir ut låten «The Message», som

rd er in gs

ek

beste hiphoplåten gjennom tidene.

1984: Filmen «Beat Street» vises på kino i Oslo, og hiphopkulturen kommer til Norge. Ungdommer danser breikdans i gatene og på fritidsklubber.

2002

Vu

1984

senere er blitt kåret til den

1988: Gruppa NWA fra Los Angeles gir ut plata «Straight outta Compton».

2002: En av rappens aller største, artisten Eminem, debuterer som skuespiller i

1988

filmen «8 Mile». Han får filmprisen Oscar for årets beste filmlåt.

SAMMENSATT TEKST

241

ARBEID MED

SAMTALE 1 Hvor kommer hiphopkulturen fra?

2 a Hvorfor ville ikke mange norske rappere «synge» på norsk? b Hva fikk mange til å endre mening?

3 Hvorfor mener Tommy Tee at det er lettere å skrive tekster på morsmålet?

4 Tommy Tee sier: «De som vokser opp i dag, har vokst opp med rytmen og er flinkere med språket.» Hva tror dere han mener?

se m pl ar

5 I musikkens verden finnes det band og artister. Hva gjør en musikkprodusent?

6 Hvilket språk ville dere valgt hvis dere skulle skrevet en rapp? Hvorfor?

7 Tenk dere at dere skulle intervjue artisten Tommy Tee. Hvilke spørsmål synes dere mangler i intervjuet? Skriv noen spørsmål dere lurer på.

SAMARBEID

rd er in gs

ek

Les og forstå sammensatt tekst

8 a Se på plakaten «Hva er en sammensatt tekst» på side 233.

Hvilke deler er teksten dere nå har lest, satt sammen av?

Velg en av bildetekstene. Hva slags informasjon finner dere her?

Beskriv bildene i denne teksten. Hva ser dere?

Vu

b c d 9 a

Hvilken informasjon gir bildetekstene og bildene som ikke finnes i teksten?

Studer tidslinjen på side 241. Hva får dere vite om hiphop her?

Nevn tre faktaopplysninger.

b Hva får dere vite om hiphop i resten av teksten? Nevn tre faktaopplysninger. c Hva er forskjellen på informasjonen dere fant i tidslinjen og i teksten?

Skriv noen setninger.

10 a Gå sammen med to andre og lag femten quiz-spørsmål om hiphop.

Finn informasjon på internett om hiphopens opprinnelse og utvikling. b Bytt quiz med en annen gruppe og svar på spørsmålene.

242

SAMMENSATT TEKST

FORDYP DEG

Skriv din egen rapp SAMARBEID

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

11 Finn to–tre rapptekster fra norske rappere, og sammenlikn.

• Hvilken dialekt rapper de på?

• Hva handler tekstene om?

• Hvilke rapptekster likte dere best? Nevn tre grunner.

SAMMENSATT TEKST

243

FORDYP DEG

12 a Hvis du var rapper, hvordan skulle din rapp vært?

Diskuter med en medelev for å utveksle ideer. b Følg punktene i «Slik kan du skrive en rapp», og skriv din egen rapp.

SLIK KAN DU SKRIVE EN RAPP 1 Skriv ti ord du liker, og som er lette å rime på. Rappen

se m pl ar

kan for eksempel handle om noe du er opptatt av, på skolen eller i fritiden.

2 Bestem deg for hvilke ord du vil bruke og hvordan de skal rime på hverandre. Hva vil du si?

3 Skriv ned rappen din.

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

4 Framfør rappen din for andre, ta lydopptak eller lag video.

MIN LÆRING

Vu

13 Ble rappen din en sammensatt tekst?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hva er forskjellen på å lese en rapp og lytte til eller se en video av en rapp?

24 4

SAMMENSATT TEKST

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 14 Gå sammen med to andre og diskuter følgende påstander: • Hiphopkulturen har gjort at unge er mer opptatt av språket enn tidligere.

• Hiphopkulturen har påvirket unges klesstil og preget motebildet i Norge.

• Hiphopkulturen gjør at unge er stoltere av dialekten sin og hjemstedet sitt.

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

15 Norske rappere startet med å rappe på engelsk. Etter hvert valgte flere å rappe på egen dialekt. a Hvorfor gjorde de det, tror du? b Skriv noen setninger om hvilken betydning du tror det har å kunne uttrykke seg på språket du vanligvis bruker.

Vu

rd er in gs

ek

16 Skriv noen setninger om hva du vil huske på neste gang du leser en sammensatt tekst.

SAMMENSATT TEKST

245

LITTERATURUTVALG «Byen som forsvant i aske», s. 8–10 Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior 2.–8. september 2014.

«En opplevelse for livet», s. 11 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

«Stille stemmer – indre bilder», s. 24 Av Inge Eidsvåg. Fra Stille stemmer – indre bilder.

Cappelen Damm 2007.

«Tidslinje Språk i Norge», s. 176–177 Av Nina Beate Masdal. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: «Norsk» fra wikipedia.org, hentet 15.11.19.

«Norsk» fra snl.no, hentet 15.11.19. «Knud Knudsen» fra snl.no, hentet 15.11.19. «Ivar Aasen» fra snl.no, hentet 15.11.19. «Svartedauden» fra snl.no, hentet 15.11.19.

«Jeg elsker han», s. 28–41 Av Iben Akerlie. Fra Lars er lol. Aschehoug 2016.

«Napoleon var Europas mektigste», s. 65–68 Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior 17.–23. mars 2015.

se m pl ar

«Svart belte i nynorsk», s. 179–181 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

«Når ler vi?», s. 182–183 Av Erna Osland og Per Ragnar Møkleby. Fra He–he!

– ei bok om den livsviktige latteren. Samlaget 2016.

«Slik blir du astronaut», s. 192–197 Av Randi Fuglehaug. Fra Slik blir du statsminister – og 99 andre morsomme ting du kan gjøre når du blir stor.

Kagge Forlag 2015.

ek

«Slik påvirket Napoleonskrigene Norge», s. 69 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: «1814 og Grunnloven» fra eidsvoll1814.no, hentet 20.06.20. «Norge under Napoleonskrigene» fra snl.no, hentet 20.06.20. «Norge under Napoleonskrigene» fra wikipedia.org, hentet 20.06.20.

«1825 – Nordmenn søker lykken i USA», s. 202–204 Av Jon Ewo og Ella Okstad. Fra 50 hendelser som formet Norge. Ena forlag 2018.

rd er in gs

«Pippi flytter inn i Villa Villekulla», s. 77–84 Av Astrid Lindgren. Fra Pippi Langstrømpe.

Cappelen Damm 2015.

«Husk at», s. 144 Av Piet Hein. Fra Gruk fra alle årene: et udvalg 5.

Faktum Orfeus Forlagene AS 1999.

Piet Hein © gruk HUSKAT, side 300 Gengivet med venlig tilladelse fra Piet Hein a/s, Middelfart

«Bjørnar», s. 86–93 Av Malin Falch og Regine Toften Holst. Fra Bjørnar.

Egmont Kids Media Nordic AS 2019.

«Korona er ein ball med piggar», s. 96–99 Av Maria Parr. Fra www.nynorsk.no, hentet 05.06.20.

Vu

«Sjøormgåten», s. 105–122 og 124–129 Av Jørn Lier Horst. Fra Sjøormgåten. Kagge Forlag 2016.

«Politi og forfatter», s. 130–133 Av Bjørg Gilleberg Løkken. Spesialskrevet for denne boka.

«Utvandringen til USA i årene 1866–1915», s. 206–207 Fra www.ssb.no, hentet 10.06.20.

«Kan trærne snakke?», s. 209–211 Av Peter Wohlleben. Fra Hører du at trærne snakker?.

Cappelen Damm 2018. © Verlag Friedrich Oetinger, Hamburg 2017 «Den norske hiphop-kongen», s. 235–239 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

© ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Birgers Oterutleie s. 191 Christine Clemmensen s. 58–59, 60–61, 63, 174–175, 184–185 Ella Okstad s. 202–203 © Astrid Lindgren Aktiebolag/Ingrid Vang Nyman s. 80, 83 Kristoffer Damskau s. 28, 30, 33, 34–35, 36, 38, 40, 74–75, 102–103, 106–107, 109, 110, 114, 116–117, 119, 120–121, 123, 124, 127, 128, 188–189, 195, 243 Mikael Noguchi s. 232 Pernille Mühlbach s. 24–25, 50–51, 53, 55, 57, 100, 144, 158–159, 178, 218–219, 222–223 Per Ragnar Møkleby s. 182–183 Solveig Serigstad Hauge s. 97 Thomas Balle s. 6–7, 15, 20–21, 138–139, 140, 143, 148–149, 152–153, 162–163, 167, 168, 169, 171 Tora Marie Norberg s. 22–23, 46–47, 48, 214–215 VIGNETTER Johnny Likvern: tankeboble, puslespillbiter, nøkkelknippe, verktøykasse, spørretegn, lupe, blyant Tora Marie Norberg: luftballong, globus, sommerfugl, bøker (åpnet, lukket, stabel), bøker med sommerfugl, iPad Anna_Guz/iStock: ugler MrDreymos/iStock (bord), ne2pi/iStock (elv), s. 164 Natallia Kalasei/iStock (snegle), erhui1979/iStock (terning), s. 165 Nosyrevy/iStock (fotspor), s. 126

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

FOTO s. 8 DEA/G. Dagli Orti/DeAgostoni/Getty Images, s. 10 Frans Sellies/Getty Images, s. 14 a Bokomslag Gyldendal Forlag, s. 14 b Bokomslag Aschehoug Forlag, s. 18 Bokomslag Kagge Forlag, s. 19 Romolo Tavani/iStock, s. 27 a Bokomslag Aschehoug Forlag, s. 27 b FotoDuets/iStock, s. 42 Penelope Grasshoff/iStock, s. 54 Jaroslav Frank/ iStock, s. 56 PeopleImages/iStock, s. 65 Josse/Leemage/Getty Images, s.67 Josse/Leemage/Getty Images, s. 68 The Print Collector/Hulton Archive/Getty Images, s. 70 IL21/iStock, s. 72 Smilja Jovanovic/iStock, s. 76 a Bokomslag Cappelen Damm Forlag, s. 76 b Bokomslag Egmont Forlag, Edmont Kids, s. 76 c FotoDuets/iStock, s. 95 mediaphotos/iStock, s. 104 a Bokomslag Kagge Forlag, s. 104 b FotoDuets/iStock, s. 112 Guenther Fischer/ Getty Images, s. 125 taviphoto/iStock, s. 129 choness/iStock, s. 130 DPA/NTB scanpix, s. 132 artisteer/iStock, s. 134 Brian A Jackson/iStock, s. 137 stsmhn/iStock, s. 150 cokada/iStock, s. 161 kunchit2512/iStock, s. 172 Tim Allen/iStock, s. 179 Thomas Winje Øijord, s. 180 Bokomslag Samlaget Forlag, s. 186–187 cooperr007/iStock, s. 192 a Matt Stroshane/Getty Images, s. 192 b John Davis/Stocktrek Images/Getty Images, s. 196 likercelik/ iStock, s. 198 NiseriN/iStock, s. 201 Voss IL, O-gruppa, s. 203 Bokomslag Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke, s. 205 norgeshistorie.no/ Universitetet i Oslo, s. 208 Brian A Jackson/iStock, s. 210 ivanmateev/iStock, s. 211 MangTeng/iStock, s. 212 iStock, s. 220 matimix/iStock, s. 225 Imgorthand/iStock, s. 227 Mikkel William/iStock, s. 230–231 efks/iStock, s. 234 Peter Kramer/Getty Images, s. 236 Orion/Kobal/Shutterstock/NTB scanpix, s. 237 Janette Beckman/Getty Images, s. 238 Gitte Johannesen/NTB scanpix, s. 240 a Jan Thomas Espedal/NTB scanpix, s. 240 b Bokomslag Cappelen Damm Forlag, s. 241 a @Henry Iddon/PYMCA/Getty Images, s. 241 b Anthony Barboza/Getty Images, s. 241 c Tore Skaar/NTB scanpix, s. 241 d Lynn Goldsmith/NTB scanpix, s. 241 e Jo Hale/ Getty Images, s. 245 iStock

Fabel 5B grunnbok er en del av Fabel 1–10.

Fabel 1–10 følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020

se m pl ar

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktører: Linn Victoria Mørck Jensen, Tonje Hauge og Jannicke Ekenes Asp Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: Tora Marie Norberg Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

rd er in gs

ek

Grunnskrift: Verdana Regular Papir: 115 g G-Print Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as ISBN 978-82-03-40223-4 Aunivers.no

Vu

NO - 123

N VA

E MER K

E

T

S

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.