9788203402227

Vu

rd

er

in

gs

et

rinn

No

5A

et

ek

se m

Tuva Bjørkvold Terje Krogsrud Fjeld Dagny Holm Bjørg Gilleberg Løkken

pl

ar

BOKMÅL

rsk for barn

Slik bruker dere Fabel Første kapittel i boka, «Les med Fabel», inviterer elevene til motiverende lesing og refleksjon i én skjønnlitterær tekst og én saktekst.

Ulike kapittelfaser

ar

Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene i rekkefølge eller velg deres egen progresjon.

UTFORSK

Les saktekst

Aktiverende spørsmål

se m

pl

10

Se på bildet av jordkloden. Hva legger du merke til?

Hva slags saktekster liker du å lese? Liker du å lese faktabøker, sportsreportasjer, intervjuer, oppskrifter, blogger eller noe helt annet?

Læringsmål

ek

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• lese og samtale om form og innhold i saktekster

VIKTIGE ORD saktekst

statistikk

gs

tabell

BRUK TEGN 141

LES SA KTEKST

143

Vu

rd

142

er

in

Viktige ord

Min verktøykasse MENS DU LESER

Strategiene i Fabel er verktøy som hjelper deg å lese og skrive bedre. Hvordan kan du bruke disse?

BISON

Aktiver forkunnskaper

c Hva vil du huske på neste gang du skal lese saktekster?

BISON

a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten? b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret.

STOPP OG TENK

NÆRLESE

SKUMLESE

c Hva vil du huske på neste gang du skal lese skjønnlitteratur?

SAMTALE

LETELESE 1 Hvilke strategier kan du bruke som hjelp når du skal lese saktekster og skjønnlitteratur, og når du skal skrive tekster?

Bla gjennom kapittel 1–3. Let etter strategier fra illustrasjonen over, og sett dem inn i skjemaene under.

LESE SAKTEKST

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

Eksempel: BISON

For å få mer informasjon før jeg leser, tar jeg et overblikk over bilder, første avsnitt, siste avsnitt, overskrifter og ord som skiller seg ut.

LESE SKJØNNLITTERATUR

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

SKRIVE TEKSTER

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

MIN VERKTØYKASSE

a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten? b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret.

3 Finn en skjønnlitterær tekst i denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten.

INDIVIDUELT ARBEID

46

Strategier i bruk

2 Finn en saktekst i denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten.

Ta et overblikk før lesing Finn og skriv nøkkelord

4 Studer teksten «Honningbienes fantastiske liv» på side 15.

Hvordan tror dere forfatteren brukte Skrivevinduet før han laget teksten?

5 Hva er likt og hva er forskjellig når du leser saktekster og skjønnlitteratur?

Forstå ord bedre

INDIVIDUELT ARBEID 6 Min verktøykasse: Hvilke strategier vil du bruke når du skal lese eller skrive tekster neste gang? Tegn verktøyene eller skriv en liste.

Lag egne spørsmål og svar på spørsmål Sammenfatt og reflekter etter lesing MIN VERKTØYKASSE

47

Planlegg og skriv tekster

Hvert kapittel er delt inn i fem ulike faser: utforsk, lær om, arbeid med, fordyp deg og min læring.

ar

Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.

STOPP OG TENK

se m

MENS DU LESER

Hva sier og gjør Matilda som viser at hun er en selvstendig jente?

8

gs in beregnet på: passer for

LES MED FABEL

rd

LES MED FABEL

Skriv dikt

Vu

FORDYP DEG

17 Følg punktene i «Slik kan du skrive et dikt», og skriv et dikt der du bruker noen av virkemidlene du har lært om i dette kapitlet.

SLIK KAN DU SKRIVE ET DIKT: 1 Bestem deg for hva du vil skrive om. Diktet kan for eksempel handle om et støvkorn, en stol, en katt, en sko eller noe helt annet.

Ordforklaringer

ek

forbløffet: overrasket

er

Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på det stedet der hun bodde. Da hun kom dit, fortalte hun bibliotekaren, fru Phelps, hva hun het. Deretter spurte hun om hun kunne få sitte litt og lese en bok. Fru Phelps ble nokså forbløffet over å se en så liten pike som ikke engang kom i følge med foreldrene sine, men sa i alle fall at hun var hjertelig velkommen.

– Hvor er barnebøkene? spurte Matilda.

– De er der borte på de laveste hyllene, fortalte fru Phelps. – Skal jeg hjelpe deg å finne noen riktig søte med massevis av bilder i?

– Tusen takk, men jeg tror jeg skal greie meg på egenhånd, sa Matilda.

Fra den dagen tuslet Matilda av sted til biblioteket hver eneste ettermiddag straks moren hennes hadde dratt på bingo. Det var ti minutter å gå, og så hadde hun to fantastiske timer der hun kunne sitte helt stille og alene i et koselig hjørne og sluke den ene boka etter den andre. Da hun hadde lest alle barnebøkene, begynte hun å gå omkring og lete etter noe annet.

Fru Phelps var blitt ganske imponert og hadde holdt godt øye med Matilda de siste ukene. Nå reiste hun seg fra plassen sin og gikk bort til henne: – Skal jeg hjelpe deg,

Matilda? spurte hun.

– Jeg lurer på hva jeg skal lese nå, sa Matilda. – Jeg har lest ut alle barnebøkene.

– Du mener at du har sett på alle bildene?

– Ja, og så har jeg lest det som sto i dem.

Fru Phelps så ned på Matilda langt der oppe fra. Matilda stirret tilbake.

– Jeg synes noen av dem var nokså dårlige, sa Matilda.

– Men noen var helt skjønne. Særlig likte jeg Den hemmelighetsfulle hagen. Den var så mystisk og spennende. Det var mystisk med rommet innenfor den stengte døra og hagen bak den høye muren.

Fru Phelps ble nesten målløs. – Hvor gammel er du, Matilda? spurte hun.

– Fire år og tre måneder, sa Matilda.

Fru Phelps ble enda mer forbløffet, men var klok nok til ikke å røpe det. – Hva slags bok har du lyst til å lese nå, da? spurte hun.

– Jeg har lyst på en av de virkelig gode som alle de voksne leser, sa Matilda. – En berømt bok. Men jeg vet ikke hva noen av de bøkene heter.

Fru Phelps så bortover hyllene og tenkte seg godt om. Hun visste ikke riktig hva hun skulle ta fram. Hvordan går man fram når man vil finne en berømt voksenbok til en pike som er fire og et halvt år gammel? Først tenkte hun at hun kunne gi Matilda en av de mange romantiske ungpikebøkene som egentlig er beregnet på fjorten år gamle skolepiker, men av en eller annen grunn gikk hun rett forbi den hylla der akkurat de bøkene sto.

– Prøv denne, sa hun til slutt. – Den er veldig berømt og veldig god. Hvis du synes den er for lang, kan du bare si ifra, og så skal jeg finne noe annet som ikke er så langt og ikke så vanskelig.

pl

Matilda var alene nesten hver eneste ettermiddag hele uka igjennom, unntatt lørdag og søndag, selvfølgelig. Broren hennes var fem år eldre enn henne og gikk på skolen. Faren hennes arbeidet, og moren pleide å dra til en bingohall i en by godt og vel en mil borte. Fru Wormwood elsket bingo og spilte fem ganger i uka. Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, dro Matilda av sted på egenhånd.

Refleksjonsoppgaver underveis

Oppsummering av læring Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter

9

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 18 a Forklar til hverandre hva et dikt er. b Si en setning annenhver gang om det dere har lært i dette kapitlet.

Startsetning: Jeg har lært at ...

19 Bla tilbake i kapitlet: a Hvilket dikt likte du best? Hvorfor? b Hvilken stemning synes du det er i diktet du valgte? c Hva vet du nå om å lese og skrive dikt som du ikke visste fra før?

Hvis du for eksempel vil skrive om en sko, kan du – skrive ned alle tankene du får om skoen. Hvordan ser skoen ut?

Ny eller gammel? Farge? Størrelse?

– skrive ned noe som skoen kan sammenliknes med: stor som ..., slitt som ... osv.

2 Bestem deg for om – du vil lage bokstavrim

Modellering

Dett første diktet i dette pitlet er ikke illustrert. kapitlet Hvaa ville du ha tegnet til diktet? ktet?

Markering av større skriveoppgaver

– du vil ha et dikt med eller uten enderim – du vil dele opp diktet i strofer 3 Skriv diktet.

4 Lag en overskrift til diktet ditt.

5 Finn et bilde eller lag en tegning som passer til diktet ditt.

MIN LÆRING • Hva er du mest fornøyd med i diktet du skrev i oppgave 17?

• Hva kan være nyttig for deg å huske på neste gang du skal skrive et dikt?

86

DIKT

DIKT

87

Refleksjon rundt egen læring

Honningbienes fantastiske liv

15

24

26

33

in

Hva kan jeg nå?

29

gs

Da franskmennene gjorde opprør

36

Ulike formål

41

38

rd

Hvorfor skriver du?

er

3 Lær å skrive tekster 35 Skrivevinduet

Hva kan jeg nå?

44

Min verktøykasse 46

ar

Listene Mirakel

50

51

52

Trappetrinn

67

Hva kan jeg nå?

71

ek

Lær å lese saktekster

Vu

Læringsstrategier

2 Les for å lære 21 Saktekst og skjønnlitteratur

Hva er skjønnlitteratur?

pl

7

4 Les skjønnlitteratur 49

se m

Matilda

Skjønnlitteratur

1 Les med Fabel 7

5 Dikt 73 Hva er et dikt?

74

Gutten i speilet

75

Virkemidler i dikt

76

Snorkerne (utdrag)

77

På tunet står ein sko i ro Runde, rare Rulle Rusk Eg er eg er eg er

79 81

82

Dikt på norsk og samisk Mens jeg vandret Váccidettiinan Les opp dikt Skriv dikt

84

84

84 85

86

Hva kan jeg nå?

87

6 Skriv fortelling 89 Hva er en fortelling?

93

Hvordan skrive fortelling?

• •

Skjønnlitteratur Saktekster

Gi og få respons

101

Hva kan jeg nå?

107

94

112

Mer om substantiv og adjektiv Hva kan jeg nå?

ar

Hva er saktekster?

Navn før og nå

se m

Hva er et adjektiv?

110

10 Les saktekst 143

pl

Hva er et substantiv?

Saktekster

117

119

8 Skriv riktig 121

146

Guttenavn 1880–2019

147

125

Hva kan jeg nå?

129

Punktum

rd

9 Bruk tegn 131 Tegnsetting

ek

in

128

er

Mer om lydene

149

133

133

150

En drøm blir virkelighet

123

gs

Skriv lydene riktig

144

Astrid blir forfatter

Lær om lydene kj og sj

144

Jentenavn 1880–2019 Astrid Lindgren

Vu

Språket i bruk

7 Substantiv og adjektiv 109

153

Jorda rundt aleine i seglbåt Hva kan jeg nå?

159

11 Skriv faktatekst 160 Hva er en faktatekst?

162

Hvordan skrive faktatekst?

136

Bjørnedyr

Utropstegn

138

Skriv din egen faktatekst

141

166

Ekstrem overlever: Bjørnedyret

Spørretegn

Hva kan jeg nå?

154

168

170

Hva kan jeg nå?

175

181

12 Sammensatt tekst 183 Med lufta som arbeidsplass

185

Les og forstå sammensatt tekst Lag sammensatt tekst Hva kan jeg nå?

197

195

193

6

BOKMÅL

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

1

Les med Fabel

Matilda elsker å lese og ønsker seg flere bøker.

ar

Hva liker du best å lese?

Se på illustrasjonen på side 6. Hva legger du merke til?

pl

Faren hennes synes hun like gjerne kan se på tv,

gs

ek

Matilda

se m

men Matilda finner en løsning!

Vu

rd

er

in

Da Matilda var blitt tre, hadde hun lært å lese på egenhånd ved å ta for seg avisene og bladene som fløt omkring i huset. Da hun var fire, var hun blitt en riktig hurtigleser og begynte selvfølgelig å lengte etter bøker. Men den eneste boka som fantes i hele huset het Enkel matlaging og tilhørte moren hennes. Da hun hadde lest denne fra første til siste side og kunne alle oppskriftene utenat, bestemte hun seg for at nå ville hun ha tak i noe mer interessant.

– Pappa, sa hun, – kan ikke du kjøpe en bok til meg?

– En bok! sa faren. – Hva i all verden trenger du en av disse idiotiske bøkene for?

– Jeg har lyst til å lese, pappa.

– Hva er det for noe galt med TV-en? Her har vi en superflott tolv tommers TV og så kommer du og maser om bøker! Jeg akter ikke å skjemme deg bort heller!

LES MED FABEL

7

Matilda var alene nesten hver eneste ettermiddag hele uka igjennom, unntatt lørdag og søndag, selvfølgelig. Broren hennes var fem år eldre enn henne og gikk på skolen. Faren hennes arbeidet, og moren pleide å dra til en bingohall i en by godt og vel en mil borte. Fru Wormwood elsket bingo og spilte fem ganger i uka. Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, dro Matilda av sted på egenhånd.

MENS DU LESER

STOPP OG TENK

Hva sier og gjør Matilda som viser at hun er en

ar

selvstendig jente?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på det stedet der hun bodde. Da hun kom dit, fortalte hun bibliotekaren, fru Phelps, hva hun het. Deretter spurte hun om hun kunne få sitte litt og lese en bok. Fru Phelps ble nokså forbløffet over å se en så liten pike som ikke engang kom i følge med foreldrene sine, men sa i alle fall at hun var hjertelig velkommen.

– Hvor er barnebøkene? spurte Matilda.

– De er der borte på de laveste hyllene, fortalte fru Phelps. – Skal jeg hjelpe deg å finne noen riktig søte med massevis av bilder i?

– Tusen takk, men jeg tror jeg skal greie meg på egenhånd, sa Matilda.

Fra den dagen tuslet Matilda av sted til biblioteket hver eneste ettermiddag straks moren hennes hadde dratt på bingo. Det var ti minutter å gå, og så hadde hun to fantastiske timer der hun kunne sitte helt stille og alene i et koselig hjørne og sluke den ene boka etter den andre. Da hun hadde lest alle barnebøkene, begynte hun å gå omkring og lete etter noe annet.

Fru Phelps var blitt ganske imponert og hadde holdt godt øye med Matilda de siste ukene. Nå reiste hun seg fra plassen sin og gikk bort til henne: – Skal jeg hjelpe deg,

8

LES MED FABEL

Vu

rd

er

in

gs

ek

forbløffet: overrasket

se m

pl

ar

Matilda? spurte hun.

– Jeg lurer på hva jeg skal lese nå, sa Matilda. – Jeg har lest ut alle barnebøkene.

– Du mener at du har sett på alle bildene?

– Ja, og så har jeg lest det som sto i dem.

Fru Phelps så ned på Matilda langt der oppe fra. Matilda stirret tilbake.

– Jeg synes noen av dem var nokså dårlige, sa Matilda.

– Men noen var helt skjønne. Særlig likte jeg Den hemmelighetsfulle hagen. Den var så mystisk og spennende. Det var mystisk med rommet innenfor den stengte døra og hagen bak den høye muren.

Fru Phelps ble nesten målløs. – Hvor gammel er du, Matilda? spurte hun.

– Fire år og tre måneder, sa Matilda.

Fru Phelps ble enda mer forbløffet, men var klok nok til ikke å røpe det. – Hva slags bok har du lyst til å lese nå, da? spurte hun.

– Jeg har lyst på en av de virkelig gode som alle de voksne leser, sa Matilda. – En berømt bok. Men jeg vet ikke hva noen av de bøkene heter.

Fru Phelps så bortover hyllene og tenkte seg godt om. Hun visste ikke riktig hva hun skulle ta fram. Hvordan går man fram når man vil finne en berømt voksenbok til en pike som er fire og et halvt år gammel? Først tenkte hun at hun kunne gi Matilda en av de mange romantiske ungpikebøkene som egentlig er beregnet på fjorten år gamle skolepiker, men av en eller annen grunn gikk hun rett forbi den hylla der akkurat de bøkene sto.

– Prøv denne, sa hun til slutt. – Den er veldig berømt og veldig god. Hvis du synes den er for lang, kan du bare si ifra, og så skal jeg finne noe annet som ikke er så langt og ikke så vanskelig.

beregnet på: passer for

LES MED FABEL

9

– Store forventninger, leste Matilda. – Av Charles Dickens. Den vil jeg veldig gjerne prøve.

Jeg må være helt gal, sa fru Phelps til seg selv. Men til Matilda sa hun: – Selvfølgelig skal du få prøve den.

De neste ettermiddagene greide fru Phelps nesten ikke slippe den lille jenta med øynene. Hun satt time etter time i den store lenestolen lengst borte med boka i fanget. Hun var nødt til å ha den i

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

fanget fordi den var for tung å holde, og derfor måtte hun lene seg framover for å kunne lese den. Det var et merkverdig syn. Den lille mørkhårede skikkelsen satt der med føttene ut i været, fullstendig oppslukt av historien om Pip og gamle frøken Havisham og huset hennes, som var fullt av spindelvev og akkurat så fantastisk som bare den fantastiske fortelleren Dickens kunne gjøre allting. Leseren i hjørnet gjorde ikke annet enn å løfte hånden for å bla om til en ny side, og fru Phelps var alltid lei seg når hun ble nødt til å gå tvers over gulvet og si: – Nå er klokka ti minutter på fem, Matilda.

I løpet av den første uka Matilda hadde vært der, hadde fru Phelps spurt henne: – Er det moren din som følger deg hit hver dag og kommer for å hente deg igjen?

– Moren min drar til Aylesbury hver ettermiddag for å spille bingo, sa Matilda. – Hun vet ikke at jeg går hit.

– Men det høres ikke bra ut, sa fru Phelps. – Jeg tror det er best du spør henne om lov.

– Det vil jeg helst ikke, sa Matilda. – Hun liker ikke at jeg leser bøker. Det gjør forresten ikke faren min heller.

– Men hva synes de at du skal gjøre når du er helt alene?

– Bare rote rundt og se på TV. – Sier du det.

– Moren min bryr seg ikke særlig mye med hva jeg gjør, sa Matilda litt trist.

10

LES MED FABEL

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

Fru Phelps var bekymret for den lille piken og tenkte på spaserturen gjennom hovedgata der det alltid var mye trafikk, og på det farlige gatekrysset, men hun bestemte seg for ikke å si noe mer.

I løpet av en uke hadde Matilda lest Store forventninger.

Den utgaven hun hadde var på fire hundre og elleve sider.

– Den var nydelig, sa hun til fru Phelps. – Har Dickens skrevet noen flere bøker?

– Ganske mange, sa den forbløffede fru Phelps. – Skal jeg finne en annen til deg?

I løpet av de neste seks månedene leste Matilda disse bøkene, godt hjulpet av den oppmerksomme og omsorgsfulle fru Phelps: Nicholas Nickleby av Charles Dickens.

Oliver Twist av Charles Dickens.

Jane Eyre av Charlotte Brontë.

Stolthet og fordom av Jane Austen.

Tess fra D‘Urbervilles av Thomas Hardy.

Til jord skal du bli av Mary Webb.

Kim av Rudyard Kipling.

Den usynlige mann av H.G. Wells.

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway.

Larmen og vreden av William Faulkner.

Vredens druer av John Steinbeck.

De gode vennene av J.B. Priestley.

Brighton Rock av Graham Greene.

Kamerat Napoleon av George Orwell.

MENS DU LESER

STOPP OG TENK

forundret: overrasket oppspilt: spent

Hvorfor tror du Matilda er så glad i å lese?

Det var en imponerende liste, og fru Phelps hadde etter hvert blitt mer og mer forundret og oppspilt, men det var kanskje bare bra at hun ikke ble fullstendig revet med.

Hvem som helst som hadde opplevd at et så lite barn LES MED FABEL

11

kunne greie å komme igjennom alle disse bøkene, ville sannsynligvis bli fristet til å lage en masse ståhei og spre nyheten rundt i nabolaget og kanskje enda lenger, men det gjorde altså ikke fru Phelps. Hun blandet seg ikke opp i andres affærer, og hadde for lengst oppdaget at det sjelden lønte seg å ha for mange meninger om andre menneskers barn.

– Hemingway skriver en god del som jeg ikke forstår, fortalte Matilda. – Særlig det om menn og kvinner. Men jeg likte boka veldig godt likevel. Han forteller sånn at jeg føler at jeg er med på alt det som skjer.

– En virkelig god forfatter gjør alltid det, sa fru Phelps.

– Og bry deg ikke om det du ikke forstår. Bare len deg bakover og la ordene komme til deg, akkurat som om det skulle vært musikk.

– Det skal jeg gjøre.

– Visste du forresten, sa fru Phelps, – at på offentlige biblioteker slik som dette får du lov til å låne bøkene og ta dem med deg hjem?

– Det visste jeg ikke, sa Matilda. – Men kan jeg gjøre det?

– Selvfølgelig, sa fru Phelps. – Når du har funnet den boka du vil låne, kan du bare ta den med bort til meg så skal jeg skrive opp at du har lånt den, og så kan du beholde den i to uker. Du kan forresten ta mer enn en bok hvis du har lyst.

ståhei: oppstyr

MENS DU LESER

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

affære: sak

STOPP OG TENK

Hvorfor tror du fru Phelps hjelper Matilda med å finne bøker?

Fra da av gikk Matilda til biblioteket bare en gang i uka for å hente nye bøker og levere tilbake de gamle. Det lille soverommet hennes ble leserom, og der satt hun og leste nesten hver eneste ettermiddag. Hun hadde ofte en kopp varm sjokolade ved siden av seg. Hun var ikke høy nok til å nå de forskjellige tingene på kjøkkenet, men hun hadde en

12

LES MED FABEL

liten kasse i uthuset som hun tok med seg inn, og når hun klatret opp på den, nådde hun alt det hun ville ha tak i.

Vanligvis laget hun seg varm sjokolade. Først varmet hun opp melken i en liten kasserolle, og så blandet hun i sjokoladen. Fra tid til annen laget hun varm buljong. Det var hyggelig å ta med seg en kopp med et eller annet varmt

se m

pl

ar

opp på rommet og ha den ved siden av seg mens hun satt i det stille rommet i det forlatte huset og leste om ettermiddagene.

Bøkene tok henne med seg til nye verdener, og hun ble kjent med fantastiske mennesker som opplevde de merkeligste ting. Hun dro med gammeldags seilskip sammen med Joseph Conrad. Hun dro til Afrika sammen med Ernest Hemingway og til India med Rudyard Kipling.

Hun reiste verden rundt mens hun satt i det lille rommet i den engelske landsbyen.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Roald Dahl

LES MED FABEL

13

SAMTALE 1 Finn setninger i teksten som sier noe om hva foreldrene til Matilda synes om bøker og lesing.

ar

2 a Hvorfor trives Matilda så godt på biblioteket? Nevn to grunner. b Finn eksempler i teksten som viser at fru Phelps er • hjelpsom • imponert • overrasket • bekymret

pl

c Matilda får vite av fru Phelps at det er mulig å låne bøker med hjem fra biblioteket. Beskriv hva Matilda gjør etter det.

ek

se m

d Fru Phelps gir Matilda et leseråd. Hva handler det rådet om? e Hva opplevde Matilda gjennom å lese bøker? Fortell med egne ord. f Hvordan liker du å ha det når du leser en god bok?

gs

SAMARBEID

er

in

3 Hvilke bøker har dere lest som dere vil anbefale andre på deres alder å lese? a Lag hvert deres skjema som i eksemplet nedenfor. b Sammenlikn skjemaene deres med hverandre.

HVORFOR VIL DU ANBEFALE DEN?

Gjenferdene på skolen av Arne Svingen.

Fordi den er veldig skummel og spennende.

Vu

rd

BOKTITTEL OG FORFATTER

SAMTALE 4 Hva kan du lære om andre mennesker og verden når du leser Matilda eller andre bøker?

MIN LÆRING Hvorfor tror du det er puslespillbiter før oppgavene øverst på siden?

14

LES MED FABEL

ar pl se m ek gs in

rd

er

Hva vet du om bier?

Vu

Honningbienes fantastiske liv Visste du at en bikube kan inneholde 60 000 honningbier, og at biene har ulike oppgaver? Arbeidsbienes jobb er å lete etter pollen og nektar. Vaktbiene passer på hvem som kommer inn i kuben, og renholdsbiene sørger for at det er rent og ryddig.

Akkurat som i vårt samfunn er biene avhengige av hverandre for å overleve.

LES MED FABEL

15

Det er tidlig sommermorgen på bondegården. Inne i bikubene bak ripsbuskene og epletrærne er det hektisk aktivitet. Arbeidsbiene gjør seg klar til å fly opp i epletreet og til blomsterenga et stykke unna for å jakte etter mat til bielarvene inne i bikuben.

Mens arbeidsbiene leter, jobber dronningen for fullt inne i kuben. Hun er sjefen og legger nesten 2000 egg hver dag. Hannbiene sørger for at hun blir befruktet. De kalles droner, og de har tykkere kropp og større øyne enn arbeidsbiene. Det finnes bare noen hundre av dem i

ar

kuben, og den eneste jobben deres er å sørge for at generasjon honningbier.

pl

dronningen blir mamma. Hannbiene blir pappa til en ny

En honningbie bruker tunga til å suge ut nektar.

se m

Arbeidsbiene er hunnbier og har forskjellige oppgaver.

Noen er soldater, portvakter og lagerarbeidere. Andre samler nektar og pollen eller bygger celler i vokstavlene

ek

der bielarvene bor.

Fra frukttrærne høres lyden av brumming og surring.

gs

vokstavler: tavler av voks som biene bygger i kuben

En brun, liten og lodden arbeidsbie stresser rundt høyt

in

oppe i trærne blant hvite epleblomster. Den finner små

er

dråper av nektar nede i blomstene. Nektar er en søt saft som bien samler og frakter med seg i en pose den har i

rd

munnen. Saften bruker den til å lage honning, som blir

Vu

mat til bielarvene i kuben. Samtidig som den flyr rundt, fester det seg pollen på den lille kroppen. Bien tar pollenet med seg til neste blomst på bakken eller til blomstene i et tre. På den måten sørger bien for at

pollinere: når pollenkornet treffer plantens blomst

blomster pollineres, noe som blant annet gir frukt på trærne. Bien er effektiv. I løpet av et minutt besøker den 20 ulike blomster hvis de står tett nok.

MENS DU LESER

SPØRSMÅL

Hva gjør en arbeidsbie?

Hvordan pollinerer biene blomstene?

16

LES MED FABEL

VISSTE DU AT ...

• en dronning kan bli opptil 6 år gammel og kan legge opptil 2000 egg i døgnet?

• biene må besøke over 20 millioner blomster – eller ta over 60 000 flyturer – for å produsere 1 kilo honning?

• en bie kan fly i 30 kilometer i timen?

• bier danser for å fortelle andre bier om hvor det er mat?

• ulike typer bier pollinerer en tredel av alt vi spiser?

• honningbien er én art, men det finnes over 200 andre bie-arter i Norge?

se m

pl

ar

• forskere tror at det fantes ville bier på jorda for 120 millioner år siden?

Under epletrærne går en birøkter i hvit kjeledress. På hodet har han en hatt med netting som beskytter

ek

ansiktet, store hansker på hendene og gummistøvler på

gs

føttene. Drakten bruker han for å beskytte seg mot biene, som er hissige fordi han skal ta honningen deres. Nå tar

in

han av taket på bikuben og løfter ut en vokstavle som er

er

full av honning. Biene surrer irriterte rundt når birøkteren forsiktig børster vekk noen bier fra den honningfylte

rd

vokstavla og setter en ny tavle ned i bikuben. I tillegg til å

Vu

hente ut bienes honning har birøkteren andre viktige oppgaver. Bikubene må nemlig alltid være rene, tørre og luftige, og i høysesongen må flere tavler settes inn.

Birøkteren må også sjekke at alt står bra til med biene, for de er husdyrene hans. Han sjekker derfor at ingen er

Personen som eier biene, kalles birøkter.

Birøkterens jobb er å sørge for at biene er friske og fornøyde.

syke, eller at det er noe annet galt med dem.

Når høsten kommer, setter birøkteren mat inn i bikuben. Maten er sukkervann biene skal leve av hele vinteren. Om vinteren ligger biene i en klase og varmer hverandre. Hvis biene som ligger ytterst, blir kalde, bytter de plass med noen lenger inne i varmen.

LES MED FABEL

17

MENS DU LESER

SPØRSMÅL

Lag et spørsmål til det du har lest.

Eksempel: Hvorfor må birøkteren gi biene mat før vinteren?

Det nærmer seg kveld på gården, og summingen er svakere i epletrærne. Slitne arbeidsbier har trukket seg tilbake til bikuben. I løpet av et kort liv gjør ulike typer bier og pollinerende insekter en viktig jobb – ikke bare på gården, men også på blomsterenger rundt i hele verden. Uten bier og andre insekter som pollinerer planter, vil vi mennesker bare kunne dyrke en tredel av det vi spiser. Derfor handler

ar

ikke beskyttelsen av bier og insekter bare om honning,

ek

se m

Terje Krogsrud Fjeld

pl

men mest om viktig mat som grønnsaker og frukt.

gs

TIDSLINJE

Mennesker lager hulemalerier i Edderkopphulen.

in

Spania 10 000 f.Kr.: Egypt 2000 f.Kr.:

Egypterne bygger bikuber.

I Romerriket får gladiatorer honning før de stormer

Vu

rd

Roma 50 e.Kr.:

er

Maleriene viser et menneske som sanker honning.

Norge 800 e.Kr.:

Norge 1880: Zimbabwe 1962:

inn i Colosseum.

Vikinger tar med seg honning til Norge fra Sør-Europa.

Norske birøktere starter honningproduksjon.

Johannes Relleke blir stukket av bier, og 2443 biebrodder må fjernes fra kroppen hans.

Rekorden kommer i Guinness rekordbok.

Norge 2007: Verden 2014:

Filmen Bee Movie (Biefilmen) har premiere.

Tydelige rapporter om bie- og insektdød.

Forskning viser at 75 prosent av insektene i Tyskland har forsvunnet.

18

LES MED FABEL

INDIVIDUELT ARBEID 5 Hvorfor fryser ikke biene i hjel om vinteren?

6 Hva kalles hunnbiene i bikuben, og hva slags arbeidsoppgaver har de?

7 Studer tidslinjen. Hvilken opplysning mener du er den mest overraskende og spennende?

SAMARBEID

ar

8 a Studer «Visste du at ...» på side 17. Hva får dere vite om bier her?

Nevn tre faktaopplysninger.

se m

pl

b Hva får dere vite om bier i resten av teksten? Nevn tre faktaopplysninger. c Hva er forskjellen på informasjonen dere fant i teksten, og i faktaboksen «Visste du at ...»?

er

SAMTALE

in

gs

ek

9 Nøkkelord er ord som sier noe om hva som er viktig i teksten. a Skriv tre nøkkelord fra avsnittet nederst på side 16. b Sammenlikn nøkkelordene dine med læringspartnerens nøkkelord. c Hvorfor valgte dere disse nøkkelordene? Begrunn svaret.

Vu

rd

10 a Hva vet dere om bier etter å ha lest denne teksten? Si minst tre ting hver. b Hva slags tekst er «Honningbienes fantastiske liv»? c Hva likte dere best ved teksten?

11 Forklar med egne ord til læringspartneren: Hvorfor er det viktig at bier finnes?

MIN LÆRING Hvorfor tror du det er tankebobler før tekstene i dette kapitlet?

Hva i dette kapitlet syntes du var lærerikt eller spennende å lese om?

LES MED FABEL

19

20

LES MED FABEL 19

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Les for å lære 2

ar

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

se m

pl

Hva slags bøker kunne du tenke deg å fylle en bokhylle med?

ek

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

gs

• letelese, skumlese og nærlese saktekster • velge lesemåte som passer til formålet med lesingen

in

• finne og forstå informasjon i en tekst

er

VIKTIGE ORD

rd

saktekst

Vu

skjønnlitteratur formål lesemåte letelese skumlese nærlese

LES FOR Å LÆRE

21

UTFORSK

Adjø «Enkelte kvelder leser jeg.

Tenner på i peisen og leser om hester og røvere, og høydehopp og hvordan de første flyene så ut og beveget seg over himmelen. Og nesten alt jeg leser, suser inn i hodet mitt og finner veien dit det skal, til sine egne spesielle skuffer, konvolutter eller hyller – og blir der.»

Arild Nyquist

ar

1 a Les den korte teksten av Arild Nyquist. Hva liker han å lese om?

se m

pl

b Han skriver at tekstene han leser, «suser inn i hodet mitt». Hva tror du han mener med det?

gs

ek

c Han skriver at det han leser, «finner veien dit det skal». Hva tror du han mener med det?

Vu

rd

er

in

LÆR OM

22

LES FOR Å LÆRE

LÆR OM

Galdhøpiggen Galdhøpiggen, fjell i Jotunheimen, Lom kommune, Innlandet; 2469 moh. Galdhøpiggen er Norges og Nord-Europas høyeste fjell.

Glittertinden har tradisjonelt vært det høyeste punkt med sin snøskavl, men har på 2000-tallet vært lavere enn Galdhøpiggen selv medregnet snøskavlen, 2460 moh. Toppen av Galdhøpiggen er fri for snø om sommeren.

Fra Galdhøpiggen er det en mektig utsikt over store deler av Jotunheimen og helt til Snøhetta i nord og Holtefjellet ved Drammen i sørøst, i alt 1/10 av landets overflate.

se m

pl

ar

Store norske leksikon

gs in

Vu

rd

er

Forleden dag flyttet Galdhøpiggen på seg nesten to centimeter.

Det var et tiltak den hadde gruet seg for en million år minst.

ek

Forleden dag

Inger Hagerup

SAMTALE 2 a Les de to tekstene om Galdhøpiggen. b Bruk plakatene «Saktekster» og «Skjønnlitteratur» på side 24, og forklar hvorfor • teksten fra Store norske leksikon er en saktekst • diktet av Inger Hagerup er en skjønnlitterær tekst

LES FOR Å LÆRE

23

LÆR OM

Saktekst og skjønnlitteratur Har du tenkt over hvor mange ulike tekster du leser i løpet av en dag?

Mange av tekstene leser du uten å tenke over at du leser. Du leser kanskje teksten på melkekartongen mens du spiser frokost? Kanskje leser du på nettbrett eller på mobil? På vei til skolen passerer du trolig skilt og plakater som du leser.

Hvis du skulle sortere alt du leser, i to store kurver, kunne du lage én kurv med saktekster og én kurv med skjønnlitterære tekster. I saktekst-

ar

kurven kan du legge tekster som er fra virkeligheten, for eksempel faktatekster, rutetabeller, oppskrifter og bruksanvisninger. I kurven med

pl

skjønnlitterære tekster kan du legge alle tekster som er diktet opp, for

SAKTEKSTER

gs

• forteller noe om virkeligheten

ek

se m

eksempel fortellinger, dikt, tegneserier, vitser og romaner.

• bør inneholde korrekte faktaopplysninger

in

• er ikke oppdiktet

er

• kan for eksempel være avisreportasjer, intervjuer, oppskrifter, bruksanvisninger og referater

Vu

rd

• kan informere, opplyse, forklare, påvirke, beskrive eller fortelle

SKJØNNLITTERATUR

• er tekster som er oppdiktet • kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr, dikt, fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter og noveller • kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde

24

LES FOR Å LÆRE

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID 3 a Lag et skjema i boka di, og fyll ut med alt du leste i går og i dag.

Tenk nøye etter, slik at du får med deg alle tekstene. Husk å få med hvorfor du leste tekstene, og om det er saktekster eller skjønnlitterære tekster.

FORMÅL

SAKTEKST

En reklameplakat

påvirke meg

x

SKJØNNLITTERÆR TEKST

ar

JEG LESTE

se m

pl

b Studer skjemaet ditt i oppgave 3a. Hva leste du mest av i går, saktekster eller skjønnlitterære tekster? Hva tror du er grunnen til det?

MIN LÆRING

Hva er den viktigste forskjellen på saktekster og skjønnlitterære tekster?

Vu

rd

er

in

gs

ek

S t e setninger. set ge Skriv tre

LES FOR Å LÆRE

25

ARBEID MED

Lær å lese saktekster Hva kan du gjøre for å forstå en saktekst best mulig?

Før du leser en tekst Når du skal lese en saktekst, kan det være lurt å forberede seg

ar

FØR DU LESER

pl

ved å tenke på det du kan fra før.

se m

Hva pleier du vanligvis å gjøre før du leser en tekst?

For å finne ut omtrent hva teksten handler om, kan du ta et overblikk.

gs

ek

Å ta et overblikk betyr å raskt se på de forskjellige delene i teksten.

LES

er

BOKSTAV STÅR FOR

BISON

in

BISON-OVERBLIKK Bilder

I

Innledning

Første avsnitt

S

Slutten

Siste setning eller avsnitt

O

Overskrifter

Alle overskrifter, også mellomtitler (overskrifter over mindre avsnitt)

N

NB-ord

Ord som skiller seg ut: med understreking, kursiv, fete typer, STORE BOKSTAVER, utheving

26

Tegninger, foto, tabeller, grafikk, skjemaer, bildetekster

Vu

rd

B

LES FOR Å LÆRE

ARBEID MED

Ulike måter å lese på Noen ganger trenger du ikke å lese absolutt alt i en tekst. Når du leser en side i en avis, på nettet eller i et blad, leser du litt her og litt der for å finne ut om det er noe du vil lese mer nøye. Da skumleser du.

Når du skal lese noe for å lære om et emne, må du lese nøye og grundig. Da nærleser du. Du nærleser også når du vil kose deg med en god bok – enten det er en faktabok eller en roman.

Hvis du skal finne ut når en bursdag begynner, lar du øynene fare over invitasjonen til du finner det du leter etter. Da leteleser du.

ar

Når du skal lese, må du tenke over hvorfor du skal lese, og tilpasse måten du leser på. Hvilken lesemåte du skal velge,

se m

pl

kommer an på formålet med lesingen, hvorfor du leser.

1 La øynene gli over teksten.

ek

SKUMLES

gs

2 Les overskrifter og ord som er uthevet.

er

NÆRLES

in

3 Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.

rd

1 Les hele teksten nøye, ord for ord.

Vu

2 Stopp underveis og tenk over det du leser.

LETELES 1 Bruk øynene og fingeren. Hvis du leser på PC, bruk musepekeren og rull nedover.

2 Let i teksten etter det du er på jakt etter.

3 Ikke les alle ordene i teksten.

LES FOR Å LÆRE

27

ARBEID MED 4 Hvilken lesemåte vil du velge hvis du a skal finne et årstall i en tekst? b skal ha en prøve om et tema? c skal finne ut hva en tekst handler om?

MENS DU LESER

Mens du leser en tekst Mens du leser, kan du bruke ulike strategier

Spørsmål til tekst

Nøkkelord

• Les setningen en

• Finn de viktigste ordene i teksten

se m

• Ikke ta med for

• Undersøk om

• Lag egne

pl

Forstå ord gang til

ar

for å forstå teksten bedre.

spørsmål

• Svar på spørsmål

mange ord

ordet likner på

• Skriv ordene

ek

andre ord du kan

under hverandre

gs

• Spør noen eller

Vu

rd

er

in

å opp slå

Nå skal du nærlese teksten «Da franskmennene gjorde opprør».

28

LES FOR Å LÆRE

BISON

Ta et BISON-overblikk over teksten. Hva tror du teksten handler om?

in rd

er

Hvorfor skjer det noen ganger opprør?

Da franskmennene gjorde opprør

Vu

I 1789 brøt det ut et masseopprør i Paris, i Frankrike. Vanlige folk var lei av urettferdigheten i samfunnet.

Sammen ville de ta hevn over de rike og innføre demokrati i landet. Den franske revolusjonen var i gang for fullt.

gs

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

demokrati: folket er med på å bestemme hvem som skal styre landet gjennom frie valg

For rundt 200 år siden sto det dårlig til med Frankrike. Landet skyldte penger, og folket sultet. Plutselig startet et opprør mot de rike.

Hva var det egentlig som skjedde? Vi har snakket med Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur, for å finne ut mer om den franske revolusjonen.

LES FOR Å LÆRE

29

ARBEID MED Hva var den franske revolusjonen?

– Et voldsomt opprør mot dem som bestemte i landet.

Frem til revolusjonen hadde Frankrike vært kongedømme i nesten 1000 år. Forskjellen mellom de fattige og rike var stor. Folk var lei av urettferdigheten i samfunnet.

MENS DU LESER

FORSTÅ ORD

Revolusjon

Da kongen heller ikke klarte å løse sultproblemene,

ar

gjorde folk opprør mot overklassen (de rike). De ville bestemme mer, og mente at overklassen hadde skylden

se m

pl

for at de sultet og levde under dårlige forhold.

Hva skjedde med de rike?

– Raseriet mot de mektigste var stort. Mange rike ble til

gs

ek

og med tatt livet av under revolusjonen.

Hvor lenge varte revolusjonen?

in

– I over 10 år. De som styrte landet, bestemte da at alle

er

er født frie og like, og at det ikke skulle være forskjell på folk. De forlangte at kongen måtte høre på dem og ikke

Vu

rd

bestemme alt alene.

republikk: en statsform hvor en folkevalgt president er statsoverhode

I 1791 prøvde kongen å rømme. Da ble han enda mer

upopulær. Til slutt ble han og dronningen tatt livet av.

Frankrike ble en republikk. Etter mye ny uro tok keiser Napoleon makten i 1799.

MENS DU LESER

NØKKELORD NØKKE

Skriv tre nøkkelord fra avsnittet over.

Kunne revolusjonen skjedd uten vold?

– Det vet vi ikke. Kanskje hvis kongen hadde forstått hvordan folket hadde det, og gitt vanlige mennesker en større mulighet til å bestemme.

30

LES FOR Å LÆRE

ARBEID MED Hva skjedde med vanlige folk under og etter revolusjonen?

– De fikk det bedre. Tankene om rettferdighet spredte seg ikke bare i Frankrike, men over hele verden.

MENS DU LESER

SPØRSMÅL

Lag et spørsmål du lurer på om den franske revolusjonen.

Hva har den franske revolusjonen betydd for verden og oss i Norge?

– Mye. De som laget den norske grunnloven, var inspirert av

ar

grunnloven: en lov som gjelder over alle andre lover og regler om hvordan et land skal styres

tankene om likhet og frihet. De samme tankene er kjent i

pl

hele verden. Mange mener at alle mennesker skal ha like

se m

rettigheter, skal kunne stemme ved valg og leve i demokrati.

Stormingen av fengselet Bastillen 14. juli 1789.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Terje Krogsrud Fjeld

LES FOR Å LÆRE

31

ARBEID MED ETTER DU HAR LEST

Etter at du har lest en tekst Etter at du har lest en tekst, kan det være lurt å tenke over det du har lest, og svare på spørsmål til teksten.

Noen av spørsmålene kan du finne svar på direkte i teksten, mens for å svare på andre spørsmål må du tolke det du har lest, og reflektere over det. Det betyr at svarene ikke står tydelig i teksten, men at du må lete litt og tenke over hva teksten betyr.

INDIVIDUELT ARBEID

in

gs

ek

se m

pl

a Når startet opprøret? b Hvem fikk makten i 1799?

6 Se på nøkkelordene du skrev mens du leste.

Lag nøkkelsetninger av nøkkelordene dine.

• Nøkkelord: Opprør • Nøkkelsetning: Folket gjorde opprør fordi det var store forskjeller mellom fattige og rike.

ar

5 Følg punktene på plakaten «Leteles» på side 27.

Leteles i teksten og finn svar på disse spørsmålene:

rd

er

FORDYP DEG

Vu

SAMTALE

7 Hva slags tekst er «Da franskmennene gjorde opprør»?

8 a Hvorfor tror dere denne teksten er skrevet? b Hvem tror dere teksten er skrevet for?

9 Hva ser dere på bildet på side 31 som dere ikke kan lese om i teksten?

10 Overskriften på teksten er «Da franskmennene gjorde opprør».

Hvilken annen overskrift kan dere foreslå til teksten?

11 a Let i teksten «Da franskmennene gjorde opprør». Finn tre ord i teksten som dere tror kan være vanskelige å forstå for elever på 3. trinn. b Bruk egne ord og forklar ordene til læringspartneren din.

12 På hvilken måte ble den franske revolusjonen viktig for oss i Norge også?

32

LES FOR Å LÆRE

FORDYP DEG MIN LÆRING • Hva i teksten overrasket deg mest?

• Hva lærte du som du ikke visste fra før?

VI LÆRER SAMMEN Hva er lurt å gjøre før, mens og etter at dere har lest en saktekst?

ar

Gi hverandre gode råd.

pl

MIN LÆRING

se m

Hva kan jeg nå?

in

gs

ek

13 Forklar hverandre med egne ord: Når er det lurt å • letelese?

• skumlese?

• nærlese?

rd

INDIVIDUELT ARBEID

er

14 Hvorfor er det viktig å kunne både letelese, skumlese og nærlese?

Vu

15 Hva er formålet, og hvilken lesemåte passer best å bruke?

Skriv av skjemaet og fyll ut i de tomme rutene.

HVIS DU SKAL LESE

FORMÅL

LESEMÅTE

en matoppskrift

Kunne følge en oppskrift og lage en matrett

nærlese

busstabell til en prøve i naturfag en innholdsliste i en bok

16 Hvilke strategier kan være nyttige å bruke når du skal finne og forstå innholdet i en tekst? Skriv tre setninger.

LES FOR Å LÆRE

33

ar pl se m ek gs in er rd Vu 34

LLES ES E FO FFORR Å LÆRE L Æ RE R E 33 33

UTFORSK

Lær å skrive tekster 3

Hva skriver du?

se m

Hvem skriver du til?

pl

ar

Når skriver du?

ek

Hvorfor skriver du?

gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

in

• planlegge og skrive tekster med ulike formål

er

VIKTIGE ORD formål

rd

mottaker

Vu

innhold sjanger

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

35

LÆR OM

Skrivevinduet Når du skal skrive en tekst, er det nyttig å ha en plan. Skrivevinduet kan hjelpe deg med å lage en plan. Vinduet er delt inn i fire ruter.

of rmere

Øve

ek

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

rd

er

in

gs

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

se m

pl

ar

In

Dette kapitlet handler mest om ruta Hvorfor skal du skrive? Formål.

Vu

Hva skal du skrive om?

Innhold.

36

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

Beskri In v i

ve

te r e

LÆR OM Hvorfor?

Den første ruta er Hvorfor skal du skrive? Formål. Hver gang du skriver, gjør du det av en grunn. Du kan skrive for å huske, for å gi en beskjed eller for å øve på rettskriving. Du har et formål med det du skriver.

Hvem?

Den andre ruta er Hvem skal du skrive til? Mottaker. Noen ganger skriver du til en bestemt person. Andre ganger skriver du for deg selv.

Ofte skriver du med læreren som viktigste mottaker. Noen ganger

ar

skriver du til en tenkt mottaker.

pl

Hva?

se m

Den tredje ruta er Hva skal du skrive om? Innhold. I en tekst kan innholdet for eksempel være dyret du skriver om i en faktatekst, eller det som skjer i en fortelling. Innholdet kan hentes fra fantasien eller

gs

ek

være fakta.

Hvordan?

in

Den fjerde ruta er Hvordan skal du skrive? Sjanger og språk. Noen

er

ganger skriver du en melding, andre ganger dikt, krimfortelling eller en liste. Dette er forskjellige typer tekster som vi kaller sjangre. Når du har

rd

bestemt sjangeren og hvordan du skal skrive, velger du skriftstørrelse,

Vu

bilder og tegninger. Helt til slutt sjekker du rettskrivingen.

1 Hvorfor skriver du en tekst? Nevn minst fire eksempler på ulike formål.

2 Hvem kan være mottaker av en tekst? Nevn minst fire eksempler på ulike mottakere.

3 Hva kan du skrive om når du skriver en tekst? Nevn minst tre eksempler på ulike temaer.

4 Hvordan kan du skrive en tekst? Nevn tre eksempler.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

37

ARBEID MED

Hvorfor skriver du?

5B skal på overnattingstur. Hver elev må selv bære det de trenger, så det er om å gjøre å ikke ha med for mye. Men hva trenger elevene egentlig?

Hvordan skal de planlegge pakkingen?

Amir tegner. Han lager én skisse av det han trenger for å sove, én av det han trenger for å spise, og én av det han trenger for å ikke fryse. Maja skriver en liste. Trude lager et tankekart med tre bobler: klær, utstyr og mat.

Både Amir, Maja og Trude har laget en tekst for å planlegge pakking.

pl

ar

Formålet er å planlegge. Formål betyr grunn eller hvorfor du gjør noe.

se m

HVORFOR SKAL DU SKRIVE? FORMÅL Jeg skriver for å ...

ek

• huske

gs

• invitere • overbevise

in

• holde kontakt

er

• informere

• påvirke

38

Vu

• forklare

rd

• øve

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

ARBEID MED SAMTALE 5 a Hva slags tekster laget Amir, Maja og Trude? b Hvorfor laget elevene de ulike tekstene? Hva var formålet? c Hvilken tekst tror du var best å bruke? Begrunn svaret.

6 Les tekstene i boks B og C, og finn ut hvorfor de er skrevet. Hva er formålet? Formålet kan du ofte skrive som et verb, for eksempel å huske, å forklare, å informere. Se på eksemplet nedenfor. Bruk gjerne plakaten «Hvorfor skal du skrive? Formål» for å få tips.

B

Til Petra

Handleliste:

Har du lyst til å

melk

komme i bursdagen

brød

min på torsdag

gulost

klokka 17–19? Vi

salami

bor i Nordveien 23b.

saft

Vennlig hilsen Elena

sjokolade

Teatergruppa

gs

ek

se m

pl

Storgrenda presenterer «Løven som ingen kunne målbinde».

Kom og se en fantastisk forestilling!

Når: mandag 10. oktober klokka 18 Sted: Kommunegården Pris: 30 kroner Velkommen!

Vu

rd

er å invitere.

er

til bursdag. Formålet

in

Svar: Teksten er skrevet for å invitere

C

ar

A – EKSEMPEL

OVERNATTINGSTUR

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

39

ARBEID MED 7 Les beskrivelsene av de ulike tekstene i boks D–G under.

Hva er formålet med tekstene?

D En dør på skolen skal få ny lås. Ingen kan bruke døra mens låsen blir skiftet. Derfor har vaktmesteren hengt opp en plakat der det står at døra er stengt.

ar

E

pl

Trude skal være med på terrengsykling for første gang, men hun vet ikke

se m

helt hvor hun skal møte opp. Line tegner derfor et kart som viser veien

ek

til startpunktet.

gs

F

in

Jasmina var den første som kom hjem i dag, og hun skal snart på

er

fotballtrening. Hun tar seg en brødskive, henter treningsbagen og sender

G

Vu

rd

en melding til mamma der hun sier at hun er på vei til trening.

Kristoffer ser litt oppgitt på lista med 20 engelske ord han må lære å stave til fredag. Å skrive på engelsk er mye vanskeligere enn på norsk, synes han. Men han begynner øverst: skriver ordet – legger hånda over – og skriver det én gang til.

40

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

ARBEID MED

Ulike formål INDIVIDUELT ARBEID 8 a Lag et tankekart der du informerer om et spill. Skriv navnet på spillet i firkanten i midten. Bruk gjerne bilder, illustrasjoner, skrift og andre tegn.

ar

b I en reklame er formålet å påvirke. Lag en reklameannonse der du reklamerer for spillet.

• Hva er bra med spillet?

• Hvorfor anbefaler du spillet?

• Lag et slagord eller en setning som påvirker.

Eksempel: Kom og se en fantastisk forestilling!

se m

pl

c Hva var forskjellen mellom å informere og å påvirke? d Gir tankekartet god informasjon om spillet, slik at en som ikke kjenner det så godt, forstår mer av det? Hva gjorde du for å informere?

ek

e Tror du reklamen din gjør at folk får lyst til å prøve spillet?

Hva gjorde du for å påvirke?

gs

SAMTALE

rd

Hvis formålet er å invitere, hva kan du skrive da?

Hvis formålet er å informere, hva kan du skrive da?

Vu

a b c d e

er

in

9 Hvilken sjanger passer til formålet?

Eksempel: Hvis formålet er å øve, hva kan du skrive da?

Svar: Jeg kan skrive en liste over det jeg skal øve på.

Hvis formålet er å holde kontakten, hva kan du skrive da?

Hvis formålet er å forklare, hva kan du skrive da?

Hvis formålet er å underholde, hva kan du skrive da?

SAMARBEID 10 Tenk over det dere har skrevet den siste uken. Hva har vært formålet med det dere har skrevet? Lag en liste over formål.

MIN LÆRING Se på lista di. Er det noen formål du har brukt mer enn andre?

Hva tror du er grunnen til det?

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

41

in

gs

ek

se m

pl

ar

FORDYP DEG

rd

er

Stjernedryss kommer til kjøpesenteret

Vu

Stjernedryss, som vant årets musikkonkurranse, kommer til kjøpesenteret Handletorget på lørdag. Der skal de ha en konsert.

Gruppa Stjernedryss er nå ute på sin store norgesturné. De skal holde over femti konserter. Lørdag kommer de til kjøpesenteret Handletorget. Der vil de opptre klokka 14. Etterpå vil de invitere én fra publikum opp på scenen. Den som skriver det beste fanbrevet, får møte artistene.

Det legges også ut 100 gratisbilletter. For å vinne en gratisbillett må du sende en søknad med gode begrunnelser for hvorfor du bør få billett til konserten.

42

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

FORDYP DEG 11 Velg oppgave a eller b. a Lag en plakat om konserten på kjøpesenteret.

Formålet er å informere. b Skriv en melding der du prøver å få med en venn på konserten.

Formålet er å overbevise.

12 Velg oppgave a eller b. a Skriv fanbrev til Stjernedryss. Du skriver for å overbevise dem om at du burde få stå på scenen under konserten. Formålet er å overbevise.

ar

b Skriv e-post til sikkerhetssjefen for konserten, Fatima Syed, for å få en av gratisbillettene. Formålet er å overbevise henne om at du bør få en gratisbillett.

se m

pl

13 Velg oppgave a eller b. a Skriv og lag en tegning om da du fikk stå på scenen med Stjernedryss.

Formålet er å huske en fantastisk opplevelse.

Vu

rd

er

in

gs

ek

b Skriv en rapp eller et dikt om å føle seg som en popstjerne.

Formålet er å underholde.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

43

in

gs

ek

se m

pl

ar

MIN LÆRING

Vu

INDIVIDUELT ARBEID

rd

er

Hva kan jeg nå?

14 Hva kan formålet være når du skriver • på skolen?

• på fritida?

• på mobiltelefonen?

44

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

Skriv så mange formål du klarer.

MIN LÆRING SAMARBEID 15 a Se på illustrasjonen av Skrivevinduet, og tegn opp et stort skrivevindu i boka. Bruk en hel side for å få til fire ruter. b Samarbeid for å finne ut hva som skal stå i de fire rutene, og skriv det inn i riktig rute. c Sammenlikn deres skrivevindu med hvordan Skrivevinduet ser ut på side 36. Fyll ut om det er noe dere mangler.

16 Skriv tre setninger om hvordan Skrivevinduet kan være nyttig når dere skal skrive tekster.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

17 a Hvorfor er det nyttig å tenke over formålet med en tekst? b Skriv tre setninger om hva du vil huske på neste gang du skal planlegge og skrive en tekst.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER

45

Min verktøykasse MENS DU LESER

NÆRLESE

SKUMLESE

ar

Strategiene i Fabel er verktøy som hjelper deg å lese og skrive bedre. Hvordan kan du bruke disse?

STOPP OG TENK

LETELESE

gs

ek

se m

pl

BISON

in

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd

er

1 Hvilke strategier kan du bruke som hjelp når du skal lese saktekster og skjønnlitteratur, og når du skal skrive tekster?

Bla gjennom kapittel 1–3. Let etter strategier fra illustrasjonen over, og sett dem inn i skjemaene under.

46

LESE SAKTEKST

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

Eksempel: BISON

For å få mer informasjon før jeg leser, tar jeg et overblikk over bilder, første avsnitt, siste avsnitt, overskrifter og ord som skiller seg ut.

LESE SKJØNNLITTERATUR

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

SKRIVE TEKSTER

FORKLAR MED EGNE ORD HVA DU GJØR

MIN VERKTØYKASSE

2 Finn en saktekst i denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten. a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten? b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret. c Hva vil du huske på neste gang du skal lese saktekster?

3 Finn en skjønnlitterær tekst i denne boka. Les teksten og bruk strategiene som er foreslått som en hjelp til å forstå teksten.

pl

ar

a Hvilke strategier er foreslått å bruke for å forstå teksten? b Hvordan hjalp de deg til å forstå teksten? Begrunn svaret. c Hva vil du huske på neste gang du skal lese skjønnlitteratur?

se m

SAMTALE

ek

4 Studer teksten «Honningbienes fantastiske liv» på side 15.

Hvordan tror dere forfatteren brukte Skrivevinduet før han laget teksten?

gs

5 Hva er likt og hva er forskjellig når du leser saktekster og skjønnlitteratur?

er

in

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd

6 Min verktøykasse: Hvilke strategier vil du bruke når du skal lese eller skrive tekster neste gang? Tegn verktøyene eller skriv en liste.

MIN VERKTØYKASSE

47

Vu

rd

er

in

gs

ek

ar pl

se m

) $B B B¿J

48

MIN VERKTØYKASSE 47

UTFORSK

Les skjønnlitteratur 4

ek

se m

pl

Hva slags skjønnlitteratur liker du å lese?

Liker du for eksempel fortellinger, vitser, tegneserier eller noe annet?

ar

Se på illustrasjonen. Hva legger du merke til?

gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• lese og samtale om form og innhold i

er

VIKTIGE ORD

in

skjønnlitterære tekster

rd

skjønnlitteratur

Vu

sjanger

LES SKJØNNLITTERATUR

49

LÆR OM

Hva er skjønnlitteratur?

Du har helt sikkert lest tekster som har fått deg til å bli glad, spent, trist eller irritert, ja, kanskje også sint. Noen tekster greier vi nesten ikke å legge fra oss, vi bare må lese videre. Andre tekster glemmer vi nesten før vi har lest ferdig.

I dette kapitlet skal du lese ulike skjønnlitterære tekster. Når du har lest tekstene, skal du snakke med noen om det du har lest. Kanskje vil

ar

disse tekstene og samtalene gi deg nye tanker? Les, så får du se!

pl

SKJØNNLITTERATUR

se m

• er tekster som er oppdiktet

• kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr, dikt, fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter og noveller

in

gs

ek

• kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde

Vu

rd

er

fantasy

dikt

tegneserier

fortellinger gåter noveller

50

LES SKJØNNLITTERATUR

eventyr

ARBEID MED

Listene Les tittelen og se

Fire rare ord jeg liker: Snedig, gruble, mynt og spiker

på illustrasjonen.

Hva tror du teksten

Fire ting jeg alltid trenger: Lakris, venner, skryt og penger

se m

pl

Fire ting jeg sjelden gjør: Opprør, kryssord, lekser, blør

ar

Fire kjipe ting å miste: Nøkler, stolthet, ansikt, niste

ek

Fire ting jeg ikke eier: Brygge, klokke, skam og bleier

in

gs

Fire tunge ting å bære: Ansvar, bildekk, sorg og tjære

rd

er

Fire grunner til å leve: Latter, kake, hunder, tv Fire ord som alltid frister: Lage, flere, rare, lister

Vu

handler om?

Christian Løchstøer

LES SKJØNNLITTERATUR

51

ARBEID MED

SAMTALE 1 Hva slags tekst er dette?

2 Hvilket ord viser at jeg-personen liker godteri?

3 Hvilket ord viser at jeg-personen er en fredelig person?

4 Finn og skriv minst tre rimpar i diktet.

Eksempel: liker – spiker

ar

5 Forfatteren nevner noe som er kjipt å miste, og noe som er tungt å bære.

Hva tror du det betyr

se m

pl

a å miste ansikt? b å bære ansvar? c å bære sorg?

SAMARBEID

in

gs

ek

6 Les diktet høyt for hverandre. Øv på å holde rytmen mens dere leser.

rd

er

Mirakel

Vu

Helt vanlig Jeg vet at jeg ikke er en vanlig tiåring. Jeg mener, jo da, jeg gjør vanlige ting. Jeg spiser is. Jeg sykler på sykkelen min.

Jeg spiller fotball. Jeg har en Xbox. Sånne ting gjør meg vanlig. Vil jeg tro. Og jeg føler meg vanlig. Inni meg. Men jeg vet at vanlige barn ikke får andre vanlige barn til å løpe skrikende rundt på lekeplasser. Jeg vet at vanlige barn ikke blir stirret på uansett hvor de går.

Hvis jeg hadde funnet en magisk lampe og kunne ha fått et ønske, ville jeg ha ønsket at jeg hadde et normalt ansikt som ingen noensinne la merke til i det hele tatt. Jeg ville ha ønsket at jeg kunne gå nedover gaten uten at folk først så

Se på forside-

illustrasjonen og på

tittelen. Hva tror du boka handler om?

52

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

på meg og deretter gjorde de greiene med å se bort. Her er det jeg tror: Den eneste grunnen til at jeg ikke er vanlig, er at ingen andre ser på meg som det.

Men jeg er blitt ganske så vant til hvordan jeg ser ut nå. Jeg vet hvordan jeg skal late som om jeg ikke ser hva slags uttrykk folk får i ansiktet. Vi er blitt ganske flinke til den slags: jeg, mamma og pappa, Via. Nei, det tar jeg faktisk tilbake: Via er ikke så flink til det. Hun kan bli skikkelig irritert når folk gjør noe uhøflig. Som én gang på lekeplassen, for eksempel, var det noen eldre barn som lagde noen lyder. Jeg vet ikke engang akkurat hva slags lyder det var, for jeg hørte dem ikke selv, men Via hørte dem, og hun bare begynte å skrike til barna. Det er sånn hun er. Jeg er ikke sånn.

Via ser ikke på meg som vanlig. Hun sier at hun gjør det, men hvis jeg hadde vært vanlig, ville hun ikke ha følt at hun trenger å beskytte meg så mye.

Og mamma og pappa ser heller ikke på meg som vanlig.

De ser på meg som helt usedvanlig. Jeg tror at den eneste i verden som skjønner hvor vanlig jeg er, er jeg selv.

Jeg heter August, forresten. Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.

STOPP OG TENK

Hva får vi vite om August?

August sier: «Her er det jeg tror: Den eneste grunnen til at jeg ikke er vanlig, er at ingen andre ser på meg som det.» Hva mener han med det?

LES SKJØNNLITTERATUR

53

ARBEID MED Grunnen til at jeg ikke har gått på skolen I neste uke begynner jeg i femte klasse. Siden jeg aldri har gått på en orde ordentlig skole før, er jeg egentlig aldeles, alde fullstendig vettskrem vettskremt. Folk tror jeg ikke på skole på grunn har gått g av at jeg ser ut som jeg gjør, men det er ikke det. g Det er på grunn av alle operasjonene jeg har

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

vært igjennom.

Tjuesju siden jeg ble født. De største operasjonene skjedde allerede før jeg var fire år gammel, så dem h husker jeg ikke. Men jeg ha har vært igjennom to eller tre operasjoner hvert år siden den gang (noen store, noen små), og siden jeg er liten for alderen og har noen andre medisinske mysterier som legene egentlig aldri har funnet ut av, pleide jeg å bli mye syk. Det er grunnen til at foreldrene mine kom frem til at det var best at jeg ikke gikk på skolen. Men nå er jeg blitt mye sterkere. Den siste operasjonen min var for åtte måneder siden, og jeg vil sannsynligvis ikke trenge flere på et par år.

Mamma underviser meg hjemme. Før så illustrerte hun barnebøker. Hun er skikkelig flink til å tegne feer og havfruer. Men guttetegningene hennes er ikke så kule. En gang prøvde hun å tegne Darth Vader til meg, men til slutt så det ut som en eller annen underlig robot med soppform.

Jeg har ikke sett henne tegne noe som helst på kjempelenge.

Jeg tror hun er altfor opptatt med å ta seg av meg og Via.

54

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

gs

ek

se m

pl

ar

Jeg kan ikke akkurat si at jeg alltid har hatt lyst til å gå på skolen, for det ville ikke ha vært helt sant. Det jeg hadde lyst til, var å gå på skolen, men bare hvis jeg kunne være som alle de andre barna som gikk på skole. Ha masse venner og være med andre etter skolen og sånne ting.

Jeg har noen få veldig gode venner nå. Christopher er bestevennen min, og så kommer Zachary og Alex. Vi har kjent hverandre siden vi var babyer. Og siden de alltid har kjent meg slik jeg er, så er de vant til meg. Da vi var små, pleide vi å møtes for å leke hele tiden, men så flyttet Christopher til Bridgeport i Connecticut. Det er mer enn en time unna der jeg bor i North River Heights, som ligger på den øverste spissen av Manhattan. Og Zachary og Alex begynte på skolen. Det er litt komisk: Selv om det er Christopher som har flyttet langt unna, ser jeg fortsatt han oftere enn jeg ser Zachary og Alex. De har de nye vennene sine nå, alle sammen. Men hvis vi treffer på hverandre på gaten, er de fortsatt hyggelige mot meg. De sier alltid hei.

Vu

rd

er

in

Jeg har andre venner, også, men ikke så gode som Christopher og Zack og Alex var. Zack og Alex inviterte meg for eksempel alltid på bursdagen sin da vi var små, men det gjorde aldri Joel og Eamonn og Gabe. Emma inviterte meg én gang, men henne har jeg ikke sett på lenge.

Og selvfølgelig er jeg alltid på bursdagen til Christopher.

Kanskje jeg er litt for opphengt i bursdager, egentlig. [...]

STOPP OG TENK

Hva sier August selv om hvorfor han ikke har gått på skolen?

Hva tenker han om at han skal begynne i femte klasse?

LES SKJØNNLITTERATUR

55

ARBEID MED Hjemme hos Christopher Jeg ble skikkelig deppa da Christopher flyttet for tre år siden. Vi var rundt sju begge to den gangen. Vi pleide å leke i timevis med Star Wars-figurene våre og fekte med lasersverd. Det savner jeg.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

I fjor vår kjørte vi dit Christopher bor i Bridgeport. Jeg og Christopher drev og lette etter noe snadder på kjøkkenet, og så hørte jeg mamma snakke med Lisa, moren til Christopher, om at jeg skulle begynne på skolen til høsten.

Jeg hadde aldri noen gang hørt henne nevne skolen før.

«Hva er det dere snakker om?» sa jeg.

Mamma så overrasket ut, som om det egentlig ikke var meningen at jeg skulle ha hørt det.

«Du burde fortelle ham hva du har tenkt på, Isabel», sa pappa. Han var på den andre siden av stuen og snakket med faren til Christopher.

«Vi får snakke om dette senere», sa mamma.

«Nei, jeg vil vite hva dere snakket om», svarte jeg.

«Tror ikke du at du er klar for å begynne på skolen, Auggie?» sa mamma.

«Nei», sa jeg.

«Ikke jeg heller», sa pappa.

«Da er det greit, saken er avgjort», sa jeg og trakk på skuldrene, og så satte jeg meg på fanget hennes som om jeg var en baby.

«Jeg tror bare at du trenger å lære mer enn jeg klarer å lære deg», sa mamma. «Jeg mener, bare tenk deg da, Auggie, du vet hvor dårlig jeg er i brøkregning!»

«Hvilken skole?» sa jeg. Jeg hadde allerede lyst til å grine.

«Beecher Prep. Like ved oss.»

«Wow, det er en kjempebra skole, Auggie», sa Lisa, og klappet meg på kneet.

«Hvorfor ikke skolen til Via?» sa jeg.

«Den er for stor», svarte mamma. «Jeg tror ikke den ville passe så godt for deg.»

56

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

«Jeg vil ikke», sa jeg. Og jeg skal innrømme det: Jeg gjorde stemmen min litt barnslig på gjørs.

«Du trenger ikke å gjøre noe som helst som du ikke har lyst til», sa pappa, idet han kom bort til meg og løftet meg opp fra fanget til mamma. Han bar meg bort så jeg kunne sitte på fanget hans i den andre enden av sofaen. «Vi skal ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke har lyst til.»

«Men det ville ha vært bra for ham, Nate», sa mamma.

«Ikke hvis han ikke har lyst», svarte pappa og så på meg.

«Ikke hvis han ikke er klar.»

Jeg så at mamma kikket på Lisa, som strakte seg bort og klemte hånden hennes.

LES SKJØNNLITTERATUR

57

ARBEID MED «Dere finner nok ut av det», sa hun til mamma. «Det har dere alltid gjort.»

«Det er best vi snakker om det senere», sa mamma. Jeg skjønte at hun og pappa kom til å begynne å krangle om det. Jeg ville at pappa skulle vinne krangelen. Selv om en del av meg visste at mamma hadde rett. Og når sant skal sies, så var hun virkelig dårlig i brøkregning.

STOPP OG TENK

Hvorfor vil mamma at August skal begynne på skolen?

Hva mener pappaen til August?

pl

ar

Hva tror du skjer videre?

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

Kjøretur Det var langt å kjøre hjem. Jeg sovnet i baksetet slik jeg alltid gjør, med hodet i fanget på Via som om hun var puten min, og et håndkle viklet rundt setebeltet så jeg ikke skulle sikle henne helt ned. Via sovnet også, og mamma og pappa snakket stille om voksenting som jeg ikke brydde meg om.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg sov, men da jeg våknet, så jeg fullmånen utenfor bilvinduet. Natten var purpurfarget, og vi kjørte på en motorvei full av biler. Og da hørte jeg mamma og pappa snakke om meg.

«Vi kan ikke beskytte ham for alltid», hvisket mamma til pappa, som kjørte. «Vi kan ikke bare late som om han kommer til å våkne i morgen og at dette ikke er virkeligheten hans lenger, for det er det, Nate, og vi må hjelpe ham med å lære å takle det. Vi kan ikke bare fortsette å unngå situasjoner som ...»

«Så å sende ham av sted på middle school som et lam til slakterbenken ...», svarte pappa sint, men han avsluttet ikke engang setningen, for han så meg i speilet idet jeg kikket opp.

«Hva er et lam til slakterbenken?» spurte jeg søvnig.

«Bare sov videre du, Auggie», sa pappa forsiktig.

58

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

«Alle kommer til å stirre på meg på skolen», sa jeg og begynte plutselig å gråte.

«Lille venn», sa mamma. Hun snudde seg i forsetet og la hånden sin på min. «Vet du, hvis du ikke har lyst til å gjøre dette, så trenger du ikke. Men vi har snakket med rektoren der og fortalt ham om deg, og han har virkelig lyst til å møte deg.»

«Hva var det dere fortalte han om meg?»

«Hvor morsom du er, og hvor snill og smart. Da jeg fortalte ham at du leste Dragon Rider da du var seks, sa han bare: ’Oi, denne fyren må jeg møte.’»

«Fortalte dere han noe annet?» sa jeg.

Mamma smilte til meg. Smilet hennes var liksom som en klem.

«Jeg fortalte ham om alle operasjonene dine, og hvor modig du er», sa hun.

«Så han vet hvordan jeg ser ut?» spurte jeg.

«Vel, vi hadde med bilder fra Montauk i fjor sommer», sa pappa. «Vi viste ham bilder av hele familien. Og det flotte bildet av deg der du holder den flyndra i båten!»

LES SKJØNNLITTERATUR

59

ARBEID MED

gs

ek

se m

pl

ar

«Var du der også?» Jeg må innrømme at jeg følte meg litt skuffet over at han var en del av dette.

«Ja, vi snakket med ham begge to», sa pappa. «Han er en veldig hyggelig mann.»

«Du ville ha likt ham», la mamma til.

Plutselig føltes det som om de var på samme side.

«Vent litt, når var det egentlig dere møtte han?» sa jeg.

«Han viste oss rundt på skolen i fjor», sa mamma.

«I fjor?» sa jeg. «Så dere har tenkt på dette i et helt år uten å fortelle meg det?»

«Vi visste ikke om du ville komme inn engang, Auggie», svarte mamma. «Det er en skole det er veldig vanskelig å komme inn på. Det er en egen opptaksprosess. Jeg så ikke noe poeng i å fortelle deg det og få deg til å bli helt opprørt over det uten at det var nødvendig.»

«Men du har rett, Auggie, vi skulle ha fortalt deg det for en måned siden, da vi fant ut at du kom inn», sa pappa.

«Skal vi være etterpåkloke», sa mamma, «ja, så skulle vi vel det.»

Vu

rd

er

in

«Hadde den damen som kom hjem til oss den gangen, noe med dette å gjøre?» sa jeg. «Hun som ga meg den testen?»

«Ja, faktisk», sa mamma, og så skyldbetynget ut. «Ja.» «Du sa at det var en IQ-test», sa jeg.

«Jeg vet det, men, det var en hvit løgn», svarte hun. «Du måtte ta den testen for å komme inn på skolen. Du gjorde det veldig bra på den, forresten.»

«Så da løy dere», sa jeg.

ARBEID MED «En hvit løgn, men jo. Unnskyld», sa hun, prøvde å smile, men da jeg ikke smilte tilbake, snudde hun seg i forsetet igjen og så fremover.

«Hva er et lam til slakterbenken?» sa jeg.

Mamma sukket og sendte pappa et «blikk».

«Jeg skulle ikke ha sagt det», sa pappa, mens han så på meg i bakspeilet. «Det er ikke sant. Nå skal du høre: Mamma og jeg er så glad i deg at vi vil beskytte deg på alle måter vi kan. Det er bare det at noen ganger vil vi gjøre det på forskjellige måter.»

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

«Jeg vil ikke gå på skolen», svarte jeg og la armene i kors.

«Det ville være bra for deg, Auggie», sa mamma.

«Kanskje jeg begynner neste år», svarte jeg og så ut av vinduet.

«Det er bedre i år, Auggie», sa mamma. «Og vet du hvorfor?

Fordi du vil begynne i femte klasse, og det er det første året på middle school – for alle. Du blir ikke den eneste nye.»

«Jeg blir den eneste som ser ut som meg», sa jeg.

«Jeg sier ikke at det ikke blir en stor utfordring for deg, for du vet bedre enn som så», svarte hun. «Men det kommer til å være bra for deg, Auggie. Du kommer til å få masse venner.

Og du kommer til å lære ting som du aldri ville ha lært av meg.» Hun snudde seg i setet igjen og så på meg. «Vet du hva de hadde på naturfaglaben, da vi var på omvisningen? En bitte liten kylling som akkurat var klekket ut av egget sitt.

Den var så søt! Auggie, den minnet meg egentlig litt om deg da du var liten baby ... med de store, brune øynene dine ...»

61

ARBEID MED

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

Vanligvis elsker jeg at de snakker om da jeg var baby.

Noen ganger får jeg lyst til å krølle meg sammen til en bitte liten ball og la dem klemme meg og kysse meg overalt.

Jeg savner å være en baby egentlig, ikke vite noe som helst.

Men jeg var ikke i humør til det der nå.

«Jeg vil ikke», sa jeg.

«Jeg har et forslag. Kan du ikke i hvert fall møte Mr. Stumpsen før du bestemmer deg?» spurte mamma.

«Mr. Stumpsen? sa jeg.

«Mr. T. Stumpsen. Det er rektoren», svarte mamma.

«Mr. Stumpsen?» gjentok jeg.

«Ja, jeg vet det», svarte pappa, mens han smilte og så på meg i bakspeilet. «Har du hørt noe lignende, Auggie? Jeg mener, finnes det noen i hele verden som ville ha gått med på å få et navn som Mr. Stumpsen?»

Jeg smilte, selv om jeg ikke ville la dem se meg smile.

Pappa var den eneste i hele verden som kunne få meg til å le uansett hvor lite lyst jeg hadde til å le. Pappa fikk alle til å le alltid.

«Auggie, vet du hva, du burde begynne på den skolen bare så du får hørt navnet hans over høyttaleren!» sa pappa begeistret. «Kan du tenke deg så morsomt det ville ha vært? Hallo, hallo? Søker Mr. Stumpsen!» Han brukte en tilgjort høy, gammel damestemme. «Hei, Mr. Stumpsen! Jeg ser du henger litt bak i dag! Ble du litt stuss nå? Ja, nå går det litt på stumpene!»

Jeg begynte å le, egentlig ikke fordi jeg syntes han var så morsom, men fordi jeg ikke var i humør til å være sint lenger. [...]

STOPP OG TENK

«Vi kan ikke beskytte han for alltid», sier moren til August.

Hva mener hun med det?

Moren sier også at August er modig. Hvordan er August modig?

62

LES SKJØNNLITTERATUR

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

Vu

rd

Første skoledag-nerver Ok, jeg må innrømme at første skoledag var jeg så nervøs at sommerfuglene jeg hadde i magen, var mer som duer som flakset rundt inni meg. Mamma og pappa var sannsynligvis litt nervøse, de også, men de lot som om de bare var skikkelig entusiastiske, og tok bilder av meg og Via før vi gikk, siden det var første skoledag for Via også.

Helt til for bare noen dager siden var vi ennå ikke sikre på om jeg skulle begynne på skolen i det hele tatt. Etter omvisningen på skolen hadde mamma og pappa byttet side når det gjaldt om jeg skulle begynne eller ikke. Nå var det mamma som sa jeg ikke skulle begynne, og pappa som sa at jeg skulle. Pappa hadde sagt til meg at han var skikkelig LES SKJØNNLITTERATUR

63

ARBEID MED stolt av hvordan hvor jeg hadde klart meg med Julian, Jul og at jeg var i ferd med å bli litt av en tøffing. Og så hør hørte jeg han si til mamma at h han nå syntes hun hadde hatt rett hele tiden. Men mamma var ikke så sikker lenger, det merket jeg. Da pappa sa til henne at han og Via ville følge meg til

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

skolen i dag, de også, siden det var på vei til T-banestasjonen, virket m mamma lettet over at vi alle sku skulle gå sammen. Og det var vel eegentlig jeg også.

Sel Selv om Beecher Prep bare ligger noen få kvartaler fra der vi bor, har jeg bare vært i det området et par ganger før. Generelt prøver jeg å unngå kvartaler der det er masse unger som flakker omkring. I kvartalet vårt kjenner alle meg, og jeg kjenner alle. Jeg kjenner til alle mursteiner og alle trær og alle sprekker i fortauet. Jeg kjenner Mrs. Grimaldi, damen som alltid sitter i vinduet sitt, og den gamle fyren som går opp og ned langs gaten mens han plystrer som en fugl. Jeg kjenner delien på hjørnet der mamma kjøper bagels, og servitrisene på kafeen, som alle kaller meg «sukkerklumpen» og gir meg kjærlighet på pinne hver gang de ser meg. Jeg elsker nabolaget mitt i North River Heights, og det er derfor det var så merkelig å gå ned langs disse kvartalene og plutselig føle at det var helt nytt for meg. Amesfort Avenue, en gate jeg har gått ned en million ganger, så av en eller annen grunn helt annerledes ut. Full av folk jeg aldri hadde sett før, som ventet på busser eller trillet barnevogner.

64

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

Vi gikk over Amesfort og opp Heights Place: Via gikk ved siden av meg slik hun pleier å gjøre, og mamma og pappa var bak oss. Så fort vi gikk rundt hjørnet, så vi alle barna utenfor skolen – flere hundre som sto og snakket med hverandre i små grupper og lo, eller sto sammen med foreldrene sine, som snakket med andre foreldre. Jeg holdt hodet ned.

«Alle er akkurat like nervøse som deg», sa Via i øret på meg. «Bare husk at det er første skoledag for alle. Ok?» Mr. Stumpsen tok imot elever og foreldre utenfor inngangen.

Jeg må innrømme det: Så langt hadde det ikke skjedd noe dumt. Jeg hadde ikke sett at noen hadde stirret på meg, ikke at noen la merke til meg engang. Bare én gang kikket jeg opp og så noen jenter som så mot meg og hvisket med hendene holdt opp foran munnen, men de så bort da de så at jeg la merke til dem.

Vi kom frem til hovedinngangen.

«Ja vel, så nå skal det skje, gutten min», sa pappa og la hendene på skuldrene mine.

«Ha en super første skoledag. Jeg er glad i deg», sa Via og ga meg et stort kyss og en klem.

«Takk i like måte», sa jeg.

«Jeg er glad i deg, Auggie», sa pappa og ga meg en klem.

«Ha det.»

Så ga mamma meg en klem, men jeg merket at det var like før hun begynte å gråte, og da ville jeg ha blitt forferdelig flau, så jeg ga henne bare en kjapp, hard klem, snudde meg og forsvant inn på skolen.

R.J. Palacio. Oversatt av Rune R. Moen.

LES SKJØNNLITTERATUR

65

ARBEID MED

SAMTALE 7 Fortell med egne ord hva du vet om August etter å ha lest teksten.

se m

pl

ar

8 a Hvorfor kan ikke August begynne på samme skole som søsteren sin? b Hvorfor vil han ikke begynne på skolen? c Hva kunne du tenke deg å spørre om som du ikke får svar på i teksten?

9 Familien prøver å støtte og oppmuntre August. a Hva gjør moren? b Hva gjør faren? c Hva gjør storesøster Via? 10 Mor snakker om en «hvit løgn». Hva betyr det?

11 Hva tror du August er mest redd for på første skoledag?

12 Hvis du skulle gitt August to gode råd, hva ville du ha sagt?

ek

VI LÆRER SAMMEN

gs

• Teksten er hentet fra en bok som heter Mirakel. Hvorfor tror dere at boka heter det?

in

• Hvorfor tror dere at R.J. Palacio skriver en historie om August?

Vu

MIN LÆRING

rd

Hva betyr dette?

er

• På side 55 og på side 62 finner dere tre punktum inne i en hakeparentes.

Hva likte du best med utdraget du har lest?

66

LES SKJØNNLITTERATUR

FORDYP DEG

Trappetrinn

ar

Tomas skal bu hos far ei tid.

Blokka som far bur i er gammal, men trappa er ny.

Og lang.

Ho har 113 trinn.

Tomas har talt dei. Sjølv bur han ved det 13. trinnet, han og far.

ek

se m

pl

Aller øvst, ved trinn 113, bur ei jente.

Ho ser grei ut, synest Tomas. Så grei at han vil vere venn med henne.

Men korleis skal han få det til?

Vu

rd

er

in

gs

Han skriv eit brev.

Eit lite brev.

TA 100 STEG OG FÅ EIN VENN Så tar han brevet og går heile trappa opp.

På det øvste trinnet i den lange trappa stiller han det veldig korte brevet inn mot døra.

Han ringjer på.

Tre klemt.

Fort spring han ned og inn til far.

For jenta skal jo ikkje sjå at det er han som har ringt på!

Inne hos seg sjølv – og far – blir han ståande i gangen.

Han legg øyret inn mot døra.

Kan han høyre noko høgt der oppe? øvst: øverst

LES SKJØNNLITTERATUR

67

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

FORDYP DEG

68

LES SKJØNNLITTERATUR

FORDYP DEG Ei dør blir opna.

Kven kan det vere?

Ein som skal ut? Eller ein som nett har fått eit brev?

se m

pl

ar

Nokon tar eit første steg.

Så kjem det andre steget.

Det tredje, og det fjerde.

Tomas tel med øyret inn mot døra: 5, 6, 7, 8, 9 ... 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99. 100!

På nøyaktig 100 blir det stilt.

Heilt stilt.

Kven kan det vere?

Ein venn?

in

gs

ek

Tomas pustar inn.

Han pustar ut.

Tar eitt steg bakover.

Tar handa fram.

Vu

rd

er

Han er klar!

Forsiktig opnar han døra.

Erna Osland

nett: nettopp

LES SKJØNNLITTERATUR

69

FORDYP DEG

SAMTALE 13 Hva får du vite om

se m

pl

ar

a Tomas? b jenta?

14 a Hva gjorde Tomas for å få en venn? b Hva gjorde Tomas for å regne ut hvor mange trinn jenta skulle gå?

15 Hva overrasket deg mest i novellen?

16 Hvordan ville du gått fram for å få en ny venn?

17 Hva tror du skjer når Tomas åpner døra?

EN NOVELLE

• er en oppdiktet tekst som forteller om en spesiell hendelse

ek

eller situasjon

gs

• er som regel kortere enn en roman • har få personer

in

• foregår over et kort tidsrom

er

• har ofte en overraskende og åpen slutt • dreier seg som oftest om ett tema. Temaet er det som novellen

SAMARBEID

Vu

rd

egentlig handler om. Temaet kan for eksempel være vennskap.

18 Hvordan kan du se at denne teksten er en novelle?

19 Finn tre ord i teksten som skiller seg fra bokmål. Hva betyr disse?

20 Finn ut hva disse ordene betyr: • kven • korleis • nokon

70

LES SKJØNNLITTERATUR

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 21 Hva er viktig for deg når du leser skjønnlitteratur? Skriv tre ting.

Se illustrasjonene for tips.

pl

rd

Før du leser

er

LES SKJØNNLITTERATUR

in

gs

ek

se m

22 Bruk plakaten «Les skjønnlitteratur», og snakk sammen om hva som kan være nyttig å gjøre når dere leser skjønnlitteratur.

Si en setning annenhver gang.

Eksempel: • Når jeg finner ut hvilken sjanger teksten er skrevet i, er den lettere å forstå.

• Jeg liker å snakke med noen om teksten jeg har lest, for da får jeg nye tanker.

ar

SAMTALE

Vu

• finn ut hvilken sjanger teksten er • les overskriften

• se på illustrasjonene

• tenk over hva du tror teksten handler om Mens du leser • stopp og tenk Etter at du har lest • tenk over det du leste • snakk med andre om det du leste

LES SKJØNNLITTERATUR

71

ar pl se m ek gs in er rd Vu 72

70 LES SKJØNNLITTERATUR

UTFORSK

5

Dikt

Hva er et dikt?

Husker du noen rim, regler eller dikt som du har lest eller lyttet til? Hvilke?

pl

ar

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

se m

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

• lese og samtale om form og innhold i dikt

ek

• skrive og lese opp et dikt

gs

VIKTIGE ORD strofe

in

virkemiddel

Vu

rd

er

rytme enderim bokstavrim sammenlikning

DIKT

73

UTFORSK

Å skrive dikt Nei da – det er ikke vanskelig å skrive dikt, det er umulig.

Tror du jeg ellers hadde holdt på med det i over 40 år?

ar

Prøv bare, prøv å sette vinger på en stein, prøv å følge sporet etter en fugl i lufta.

se m

pl

Hans Børli

gs

ek

1 I diktet skriver Hans Børli om hvordan det er å skrive dikt.

Hva sammenlikner han det med?

er

in

LÆR OM

Vu

rd

Hva er et dikt?

Dikt er en kort skjønnlitterær tekst. Med få ord kan dikteren likevel få sagt mye. Den som skriver dikt, kan fortelle en historie, uttrykke tanker og opplevelser, en følelse eller en stemning.

Mange dikt er delt inn i korte avsnitt. I dikt kalles et slikt avsnitt en strofe. I en strofe kan det være én eller flere linjer.

I dette kapitlet skal du få lese mange forskjellige dikt. Som alle andre tekster kan dikt handle om alt mulig. Du kan finne dikt om maur og elefanter, om vær og årstider, om reiser og eventyrlige hendelser. Dikt kan være alvorlige, triste, humoristiske, sprø, vanvittige og morsomme.

74

DIKT

LÆR OM Les overskriften og se på illustrasjonen.

Hva tror du diktet handler om?

Gutten i speilet Det bor en gutt i speilet mitt som ikke er meg selv

pl

ar

Han hermer etter alt jeg gjør hver morgen og hver kveld

se m

Han har helt like klær som meg og samme type briller

gs

ek

Han bruker samme tannpasta og samme halspastiller

er

in

Men når jeg roper «Slutt å herme!

Stikk av! Jeg er lei!»,

Vu

rd

så hvisker han: «Det er jo du som hermer etter meg!»

Christian Løchstøer

DIKT

75

LÆR OM INDIVIDUELT ARBEID 2 Hva handler diktet «Gutten i speilet» om? Bruk dine egne ord og skriv tre setninger.

3 Hva slags stemning synes du det er i diktet? Morsom, trist, alvorlig ...?

Hvorfor synes du det?

ARBEID MED

pl

ar

Virkemidler i dikt

se m

Diktere bruker språket på forskjellige måter for å få fram det de vil si.

Dette kalles virkemidler. Rytme, rim og sammenlikninger er noen virkemidler du vil finne i diktene i dette kapitlet.

ek

Når du leser dikt, er det lurt å lese sakte. Diktere bruker ofte bare

gs

noen få ord for å få fram det de vil si, og du må kanskje tenke og lete litt

er

for å se om du finner noe.

in

for å finne ut hva diktet handler om. Det er nesten som å gå på skattejakt

rd

Rytme

Vu

Rytme kan bety takt. I noen dikt kan du klappe takten og høre rytmen mens du leser.

SAMTALE 4 a Les diktet «Gutten i speilet» på side 75, og klapp takten sammen i klassen. b Les diktet «Å skrive dikt» på side 74, og klapp takten sammen. c Hva oppdaget dere da dere klappet takten til disse to diktene?

Hva var forskjellen?

76

DIKT

ARBEID MED

Enderim Mange dikt har rim. Når det siste ordet på to linjer rimer på hverandre, sier vi at det er et dikt med enderim. Forfatteren får leseren til å legge ekstra godt merke til ordene som rimer på hverandre. Det er ofte lettest å oppdage rimet og høre rytmen i et dikt når du leser det høyt.

Snorkerne

pl se m

Vu

rd

er

in

gs

ek

Fra «Snorkerne» av Ingvild H. Rishøi

ar

Snorkeren Pedersen By snorker som brølende fly.

Han snorker så høyt at hans hekk visna og døde av skrekk.

Så høyt at hans datter på Møre prøvde å dra av seg øret.

Sånn snorker Pedersen By.

DIKT

77

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

ARBEID MED

På tunet står ein sko i ro På tunet står ein sko i ro og ventar på sin make For venstreskoen er gått bort og kjem ikkje tilbake

ar

Den høgre skoen står og står i regn og kalde netter Og dagar kjem og dagar går men skoen går kje etter

se m

pl

Kor lenge skal den skoen stå og vente på den andre?

Han står til du stikk foten inn, og hjelper han å vandre ...

gs

ek

Hans Sande

in

SAMTALE

er

5 a Les diktet «På tunet står ein sko i ro» og utdraget fra diktet «Snorkerne» høyt.

Vu

rd

b Hva slags stemning synes du det er i – utdraget fra «Snorkerne»?

– «På tunet står ein sko i ro»?

Begrunn svaret ditt.

6 I diktet «På tunet står ein sko i ro» hører vi om et par sko.

Hva annet enn et par sko kan diktet handle om?

7 Hvilke enderim finner dere i • utdraget fra «Snorkerne»?

• «På tunet står ein sko i ro»? make: den ene av et par, her: den andre skoen av et par kje: ikkje

DIKT

79

ARBEID MED

Bokstavrim Når mange ord står i nærheten av hverandre og begynner på den samme lyden, kalles det bokstavrim. Når forfattere bruker bokstavrim, legger leserne ekstra godt merke til disse ordene. Forfattere kan leke seg med bokstavrim slik som i dette diktet av André Bjerke.

ar

SAMTALE

b Hvilke ord begynner på r i diktet?

gs

ek

c I tillegg til bokstavrim bruker André Bjerke også et annet virkemiddel i diktet sitt. Hvilket?

se m

pl

8 a Les diktet «Runde, rare Rulle Rusk» høyt for hverandre.

er

in

SAMARBEID

Vu

rd

9 a Gå sammen med læringspartneren. Lag deres egne bokstavrim, som for eksempel: Lise liker laks. Hvor mange klarer dere å lage? b Hvilke bokstaver brukte dere for å lage bokstavrim?

VI LÆRER SAMMEN Forklar hverandre hva rytme, enderim og bokstavrim er.

80

DIKT

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

gs

Runde, rare Rulle Rusk

Vu

rd

er

in

Runde, rare Rulle Rusk rapset rips på Ipsens busk.

Ipsen kom og skulle plukke rips til rørte rips på krukke.

Ned i krukken raspet Ipsen Rulle som en rips blant ripsen.

Rund og rød som ripsen selv ble han syltet samme kveld.

André Bjerke

DIKT

81

ARBEID MED

Sammenlikninger med som Diktere kan skrive slik at du oppdager noe nytt når du leser diktet. De kan lage bilder med ord. Disse bildene kaller vi språkbilder.

Sammenlikninger med som er språkbilder der en ting blir sammenliknet med noe annet ved hjelp av ordet som. Diktere bruker ofte sammenlikninger. Gode sammenlikninger kan få oss til å se tydeligere for oss det dikteren skriver om.

ar

Eg er eg er eg er

se m

pl

eg er så sint, så sint som ei eldkule gjennom lufta

gs in er

Vu

rd

eg er så lett, så lett som løvetannulla der ho dansar i sola

ek

eg er så glad, så glad som eit fyrverkeri mot nattehimmelen

eg er så tung, så tung som steinen der han søkk til sjøbotnen

eg glør og blør og brenn bølgjar fram og tilbake opp og ned eg er eg er eg er Ruth Lillegraven

82

DIKT

ARBEID MED SAMTALE 10 a Les diktet «Eg er eg er eg er» høyt for hverandre. b Hvilke andre sammenlikninger enn «så sint som ei eldkule» finner dere i diktet? c Hvorfor sammenliknes • sinne med en ildkule?

• glede med et fyrverkeri?

ar

11 Hva slags sammenlikninger kan dere lage til a Jeg er så glad som ... b Jeg er så varm som ... c Jeg er så sur som ...

pl

VI LÆRER SAMMEN

se m

• Hvorfor tror dere mange diktere bruker virkemiddelet sammenlikning?

Vu

rd

er

in

gs

ek

• Lag tre eksempler på sammenlikninger.

FORDYP DEG

Dikt på norsk og samisk Les overskriftene og se på bildet til diktet under.

Hva legger du merke til?

Mens jeg vandret

ar

Mens jeg vandret husket jeg deg Mens jeg joiket joiket jeg deg

se m

pl

Som havets sølv var du Som havets svaberg var du

ek

Som kildevann var du Som viddas blomst var du

in

gs

Karen Anne Buljo

rd

er

Váccidettiinan

Vu

Váccidettiinan muitájin du juoiggadettiinan juoiggastin du Dego ábi silba ledjet don Dego ábi bákti ledjet don Dego ájacáhci ˇ ledjet don Dego duottar-rássi ledjet don Karen Anne Buljo

84

DIKT

FORDYP DEG SAMTALE 12 a Hva handler diktet om? b Hva tror dere dikteren vil si med dette diktet? c Hvilken stemning er det i diktet?

13 Hvilke andre sammenlikninger enn «som havets sølv var du» finner dere i den norske oversettelsen?

ar

14 a Sammenlikn den nordsamiske teksten med den norske oversettelsen.

Prøv om dere kan finne ut hva disse ordene heter på nordsamisk: • du • som • var

se m

pl

b Hvilke bokstaver finner dere i den samiske teksten som ikke brukes i det norske språket?

gs

ek

Les opp dikt

Før du leser et dikt for noen andre, kan du lese diktet høyt for deg selv

in

flere ganger. Prøv å lytte etter rytmen i diktet. Les så mange ganger at

rd

er

du kan diktet nesten utenat. Øv deg på å lese tydelig med innlevelse.

Vu

OPPLESING AV DIKT • Les tydelig.

• Varier stemmen.

• Se på publikum av og til.

INDIVIDUELT ARBEID 15 Velg ett av diktene fra dette kapitlet. Bruk punktene på plakaten «Opplesing av dikt», og øv deg på å lese opp diktet.

SAMARBEID 16 Les diktet du valgte, for læringspartneren din.

DIKT

85

FORDYP DEG

Skriv dikt 17 Følg punktene i «Slik kan du skrive et dikt», og skriv et dikt der du bruker noen av virkemidlene du har lært om i dette kapitlet.

SLIK KAN DU SKRIVE ET DIKT

ar

1 Bestem deg for hva du vil skrive om. Diktet kan for eksempel handle om et støvkorn, en stol, en katt, en sko eller noe helt annet.

pl

Hvis du for eksempel vil skrive om en sko, kan du

se m

– skrive ned alle tankene du får om skoen. Hvordan ser skoen ut?

Ny eller gammel? Farge? Størrelse?

– skrive ned noe som skoen kan sammenliknes med: stor som ...,

ek

slitt som ... osv.

gs

2 Bestem deg for om – du vil lage bokstavrim

in

– du vil ha et dikt med eller uten enderim 3 Skriv diktet.

er

– du vil dele opp diktet i strofer

rd

4 Lag en overskrift til diktet ditt.

Vu

5 Finn et bilde eller lag en tegning som passer til diktet ditt.

MIN LÆRING • Hva er du mest fornøyd med i diktet du skrev i oppgave 17?

• Hva kan være nyttig for deg å huske på neste gang du skal skrive et dikt?

86

DIKT

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 18 a Forklar til hverandre hva et dikt er. b Si en setning annenhver gang om det dere har lært i dette kapitlet.

Startsetning: Jeg har lært at ...

ek

Vu

rd

er

in

gs

Dett første diktet i dette kapitlet pitlet er ikke illustrert.

Hvaa ville du ha tegnet til diktet? ktet?

se m

pl

ar

19 Bla tilbake i kapitlet: a Hvilket dikt likte du best? Hvorfor? b Hvilken stemning synes du det er i diktet du valgte? c Hva vet du nå om å lese og skrive dikt som du ikke visste fra før?

DIKT

87

88

DIKT 87

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Skriv fortelling 6

ar

Hva var den siste fortellingen du leste, hørte eller så?

se m

pl

Hvorfor tror du fortellinger er så populære?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

gs

– innledning

ek

• skrive fortellinger med

– hoveddel med et problem som må løses

in

– avslutning

er

VIKTIGE ORD

rd

handling

Vu

sjanger

fortelling innledning hoveddel problem avslutning roman

SKRI V FORT E LLI NG

89

UTFORSK

En uventet gjest Lucas var ferdig med skoledagen. Han slengte sekken

Overskrift som skal gi leseren lyst til å lese

på ryggen, tok gymbagen over skulderen og gikk ut fra skolen. «Ha det», ropte han til et par venner.

«Ses på fotballen etterpå.» På vei hjemover tenkte han på hvor deilig det var å ha noen timer for seg selv hjemme, før foreldrene kom. I fjerde klasse beste med femte var å få litt tid for seg selv, lese

se m

pl

tegneserier og slippe mas.

ar

måtte han være på skolen til klokka fire. Noe av det

Innledning Hvem handler det om?

Hvor foregår handlingen?

Når skjer det?

Lucas låste opp, åpnet døra og hørte noen merkelige lyder innefra. Det lød som skrik. Så hørte han

ek

plutselig et dunk og noe som datt i gulvet. Han løp

gs

inn i stua og ble stående og stirre. En fugl fløy rundt i stua. Det så ut som en skjære. Den var ganske stor,

in

hadde svart hode og hvite flekker på kroppen. Men

Hoveddel Her finner du handlingen.

er

mest av alt så den redd ut. Fuglen kavet og krasjet med vinduet, sneiet borti lamper og prøvde seg på

rd

vinduet igjen. Det kom et kjempedunk, og fuglen

Vu

deiset i gulvet og ble liggende.

Det var tydelig at skjæra hadde vært inne en stund.

Det var fuglebæsj i sofaen og på teppet. Stålampa var revet over ende. Det luktet litt rart, og det var overraskende kaldt i stua. Balkongdøra sto på gløtt.

Det måtte være der skjæra hadde kommet seg inn.

Men hvordan skulle han få den ut igjen uten å skade den?

90

S KR I V FO RTEL L ING

Problem

UTFORSK Lucas tittet på skjæra på gulvet. Det rykket i bein og vinger, så den virket ikke død. Hva skulle han gjøre?

Han tok fram nettbrettet sitt, søkte på «skadet fugl inne». Han leste at fuglehjelpere anbefalte han å ta

Løsning på problemet

fuglen i en kasse, sette den på balkongen og la fuglen friskne til selv. Litt solsikkefrø kunne den godt få, men ikke brød. Lukas fant en skoeske, flyttet skjæra forsiktig over i den. Fuglen var varm, og han kjente

ar

hjertet banke. Så bar han skoesken ut på balkongen.

Han gikk inn for å se om de hadde noe solsikkefrø. Var

pl

ikke de svarte? Da han tittet ut mot balkongen, så han

se m

skjæra riste litt på seg og hoppe et par ganger i esken.

Lucas la bort frøene og løftet esken med skjæra opp på balkongkanten. Han slengte armene oppover, og

ek

merket at kråka prøvde å ta noen tak. Fuglen vippet

Avslutning Fortellingen gjøres ferdig.

Den kan være trist eller lykkelig.

gs

over kanten og datt ned på bakken. Rett før den falt,

rd

SAMARBEID

er

in

klarte den å flakse og fly sin vei bortover mot skogen.

Vu

1 a Les modellteksten «En uventet gjest». b Finn innledningen.

• Hvem handler fortellingen om?

• Hvor foregår handlingen?

• Når foregår handlingen?

2 Finn hoveddelen i fortellingen.

• Hva er problemet i hoveddelen?

• Hva er løsningen på problemet?

3 Finn avslutningen.

• Hva slags avslutning mener dere det er, lykkelig eller trist?

Begrunn svaret.

SKRI V FORT E LLI NG

91

UTFORSK

Din egen fortelling: Ideer 4 a Hva vil du skrive fortelling om? Se gjerne på illustrasjonen under for å få tips. Skriv så mange ideer du kommer på. b c d e

Sett en strek under ideen du liker best.

Bytt ideer med en annen, og sett stjerne ved den ideen du liker best.

Bytt til dine egne ideer igjen og skriv på nye ideer.

Tegn en enkel tegneserie med strektegninger til din beste fortellingsidé.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

Ta vare på ideen, den skal du bruke igjen seinere.

92

S KR I V FO RTEL L ING

LÆR OM

Hva er en fortelling?

Fortelling er en sjanger, på samme måte som dikt og eventyr er det. Fortellinger kan være både muntlige og skriftlige. Mange av bøkene vi leser, er lange fortellinger. Vi kaller dem romaner.

Når du skal skrive en fortelling, må du ha noe å skrive om.

Det kan være diktet opp eller være sant. Kanskje du kan få ideer fra noe du har lest eller sett på film?

Vi kan sammenlikne en fortelling med en hai. Haien har et hode

ar

og en munn med tenner som kan gripe deg fast, en stor kropp og en hale. Hodet i fortellingen er innledningen, den skal gripe

pl

leseren og gi lyst til å lese videre. Kroppen er hoveddelen, der

se m

mesteparten av handlingen i fortellingen skjer. Til slutt kommer

Vu

rd

er

in

gs

ek

avslutningen som en hale, gjerne med et overraskende sprell.

HVA ER EN FORTELLING? En sjanger som forteller en historie • uten kapitler: fortelling • med kapitler: roman, en bok med en lang fortelling Inneholder • innledning • hoveddel, med et problem som skal løses • avslutning

SKRI V FORT E LLI NG

93

ARBEID MED

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

ar

Hvordan skrive fortelling?

se m Fo

pl

tr elling

Hva skal du skrive om?

Innhold.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

Hvordan kan du starte? Innledning Begynnelsen på en fortelling kaller vi innledning. I innledningen får vi ofte høre hvem fortellingen handler om, og hvor og når den foregår. Innledningen er som hodet til haien. Den skal gripe fatt i leseren og gi lyst til å lese videre. Innledningen skal være ganske kort.

Noen fortellinger er skrevet slik at du føler du må lese videre. Nå skal du lære to ulike måter å starte en fortelling på.

94

S KR I V FO RTEL L ING

ARBEID MED

1

Du kan starte med å skrive om personene i fortellingen. Fortell om hvem de er, hvordan de ser ut, kanskje hva de gjør, liker eller drømmer om.

in

gs

ek

se m

pl

ar

Det er veldig stille heilt framme i Glimmerdalen kalde ettermiddagar i februar. Elva brusar ikkje, for ho er under isen.

Fuglane kvitrar ikkje, for dei har drege til Syden. Ein høyrer ikkje sauene eingong, for dei står inne i fjøsane. Alt er berre kvit snø, mørke graner og store, tause fjell.

Men midt i denne stille vinteren er det ein svart prikk som snart skal lage lyd. Den svarte prikken står oppe ved foten av Vardetind, i enden av eit langt og ganske skeivt skispor. Prikken er Tonje Glimmerdal. Ho har ein far som er bonde i Glimmerdalen og ei mor som er havforskar ute ved havet. Og ho har raude løvekrøller. Til påske vert ho ti år. Det har ho tenkt å feire så det dundrar i fjella.

rd

SAMTALE

er

Maria Parr

Vu

5 a Les utdraget fra Tonje Glimmerdal.

Hvem får vi høre om her? b Når foregår handlingen? c Hvor foregår det?

SKRI V FORT E LLI NG

95

ARBEID MED

2

Du kan starte fortellingen med at noen sier noe.

Amanda og Amund sitter på toget, på vei til sommerferie.

ek

se m

pl

ar

– Vi kan byte namn, seier eg til Amanda.

– Og så skal eg liksom heite Amund? spør ho. – Er ikkje Amund eit skikkeleg dårleg jentenamn?

Amanda klør seg i hovudet, sukkar og ser ein annan veg.

Slik gjer ho ofte når ho meiner eg har sagt eller gjort noko dumt.

– Du kan vere meg, og eg kan vere deg, forklarer eg.

– Så blir eg jente, og du blir gut.

Eg prøver å høyrast ut som eg nesten ikkje meiner det.

Om fem sekund kan eg trekkje alt tilbake og seie at eg sjølvsagt berre tulla.

gs

Harald Nordtun

in

SAMTALE

Vu

rd

er

6 a Les utdraget fra Eksperimentet. Hvem snakker her? b Hva snakker de om? c Hvilken av de to innledningene ga dere mest lyst til å lese videre? Begrunn svaret.

SAMARBEID

7 a Finn tre ulike romaner og se hvordan de begynner. b Hvilke innledninger gir dere lyst til å lese videre?

Begrunn svaret. c Hvilke ord i innledningene gjør dem interessante?

Hva slags ord er det? Er det ord som sier noe om personer, følelser eller hva som skjer? d Les opp gode innledninger for hverandre.

96

S K R I V FO RTEL L ING

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 8 Velg én av innledningene nedenfor og skriv fem–seks linjer der du forteller mer om personen.

Ħ Hvis du noen gang har lurt på hvordan en helt på ti år ser ut, kan du ta deg en tur bort til Boris.

Ħ De som så henne, skjønte at Ingrid var en som aldri ga opp.

9 Velg én av innledningene nedenfor og skriv fem–seks linjer der du fortsetter dialogen.

Ħ – Nei, jeg nekter! Åse river seg løs og stormer opp på rommet.

– Men det er jo bare for et par timer, sier mamma.

ar

Ħ – Stå rolig. Helt, helt rolig. Da skader den deg kanskje ikke.

se m

pl

– Hva er det du snakker om? Hassan begynte å svette.

er

in

gs

ek

Din egen fortelling: Innledning 10 a Finn fram ideene dine fra oppgave 4 og velg en av dem. b Velg om du vil begynne innledningen med å fortelle om en av personene, eller med at noen sier noe. Bruk skriveramma nedenfor og skriv inn stikkord.

Vu

rd

c Skriv innledningen til fortellingen din med 5–6 setninger. d Ta vare på innledningen. Den skal du bruke seinere.

SKRIVERAMME: FORTELLING Innledning – Hvem er med?

– Hvor skjer det?

– Når skjer det?

SKRI V FORT E LLI NG

97

ARBEID MED

Hva skal skje? Hoveddel I hoveddelen av fortellingen får ofte hovedpersonene et problem.

Kanskje hender det noe med dem? Kanskje møter de noen, eller de får en overraskende beskjed? Når du skal skrive fortelling, kan du skrive om noe spennende, morsomt, uventet eller trist.

I hoveddelen skriver du også hvordan hovedpersonen

pl

ar

prøver å finne en løsning på problemet, og hvordan det går.

se m

PROBLEM I FORTELLINGER

Hoveddelen i fortellinger inneholder som regel et problem som må løses.

ek

• Eksempel: Problemet i Folk og røvere i Kardemomme

gs

by er at røverne stjeler. Løsningen er at røverne får

er

in

seg jobber, så de ikke trenger å stjele mer.

I boka Verdens verste rektor gruer Ruben seg til

rd

svømmedagen, for han kan ikke svømme. Nå pønsker

Vu

han og kompisen Kent på en plan for å slippe å svømme.

Vi åpnet opp garderobedøra. Rektor hadde sin egen private lille svømmegarderobe. Han er jo tross alt rektor. En rektor skifter selvsagt ikke med noen andre enn seg selv.

– Greit. Nå gjelder det å legge igjen så mye hamsterhår og hamsterpels som mulig. Jeg tok Muffe, og Kent tok Puffe, og så begynte vi å gnikke og gnukke dem mot alt vi kom over.

Vi gnikket hamsterpels på alle håndklær, dopapir, alle skapdører, kluter og tepper.

Muffe og Puffe syntes ikke hamstergnukking var så gøy.

Jeg tror ikke de likte den nye sveisen.

98

S K R I V FO RTEL L ING

ARBEID MED

pl

ar

Etter at absolutt hele rektorgarderoben var dekket to ganger av pels og hamsterpartikler, så stengte vi døra etter oss og tuslet hjem i mørket. Fullmånen hang stor og tjukk på nattehimmelen, og jeg tipper den tenkte at de menneskene, de gjør mye rart, de.

– Folk blir gærne av fullmåne, sa Kent.

– Ja, bare se på oss. Stort gærnere enn oss går det ikke an å bli, sa jeg og lo nervøst.

I morgen skulle det altså skje.

Det var med blandede følelser jeg la meg den kvelden.

Greit. Vi hadde faktisk lagt en plan. Men akkurat hvordan rektor ville reagere på hamsterpelsen, det visste jeg ikke. Hvor allergisk var han egentlig?

se m

Marius Horn Molaug

SAMTALE

gs

ek

11 a Les utdraget fra Verdens verste rektor. Hva er Rubens og Kents problem?

er

in

b Hva er løsningen på problemet?

I boka Kattejenta møter vi jeg-personen Ruth, som

rd

elsker katten sin August. Bestevenninna hennes,

Vu

Kristin, elsker hunder. En dag har moren til Ruth en stor overraskelse.

Sjå her, Ruth, seier mamma og held noko opp framføre meg. Eg har kjøpt flybillettar. Til Lanzarote. Vi skal reise om tre dagar. Mamma smiler og smiler. De har jo sagt av vi skulle vere heime i jula, seier eg. Dei seier ingenting.

Eg er sint!

Det veks inne i meg. I magen, i halsen, i hovudet. Det byggjer seg opp som eit torevêr.

Eg kan ikkje reise på ferie no, seier eg og ser på mamma.

SKRI V FORT E LLI NG

99

ARBEID MED Ho lèt som ho ikkje høyrer meg. Eg vil ikkje reise på ferie! ropar eg til eg blir varm i ansiktet. Det er slikt som skjer når de ikkje spør meg først, seier eg og ser på pappa. Pappa seier ikkje noko.

Lanzarote På Lanzarote er det tjuefire grader i vatnet og tjueto i lufta, seier mamma og smiler. Eg vil vere heime, seier eg og stryk August over ryggen. Vi har høyrt deg, seier pappa.

På Lanzarote kan vi bade og sole oss kvar dag, seier

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

mamma. Eg blir berre solbrend, seier eg.

Eg ser på iPaden og skriv: Tamkatt er også kjend som huskatt, pusekatt, kattepus og berre katt eller pus. Huskatten søv om lag 16 timar per dag.

No får du leggje vekk padda, seier pappa. Foreldra mine er strenge, mykje strengare enn Kristin sine foreldre.

Det beste med ferie er å ha god tid, seier mamma, liggje på stranda og slikke sol. Symje i havet, seier pappa. Symje i havet og ete is samstundes, seier pappa. Det beste med ferie er å bestemme sjølv kva ein vil gjere, seier eg. Og gjere det saman med August, legg eg til.

Så heldig du er, seier Kristin når eg fortel at vi skal på ferie til Lanzarote. Eg vil heller vere heime, seier eg. Det er kjempefint der, seier Kristin. Har du vore der? spør eg. Ja, to gonger, før vi flytta hit. Eg bada kvar dag, det var to basseng på hotellet, seier ho. Eg veit ikkje, seier eg. Eg kan passe August, seier Kristin. Eg ser på August.

August ser på meg. Viss nokon skal passe August medan eg er borte, må det bli Kristin.

Veronica Erstad

SAMTALE 12 a Les utdraget fra Kattejenta. Hva er Ruths problem? b Hva er Ruths løsning på problemet?

100

S KR I V FO RTEL L ING

ARBEID MED

Gi og få respons Gina skulle skrive fortelling om hva hun gjorde i helgen.

Læringspartneren leste fortellingen og satte inn en stjerne på det som var bra, og spørsmålstegn på det hun lurte på.

RESPONS PÅ FORTELLINGER

ĦDette synes jeg er bra i fortellingen din, for eksempel:

ar

• Innledningen, fordi ...

• Problemet i fortellingen, fordi ...

se m

pl

• Avslutningen, fordi ...

in

gs

ek

? Dette lurer jeg på.

rd

er

Lørdag (første versjon) Aisha klokka ti ved Lørdag skulle jeg møte ? Så skata , men hun var ikke der. skateparken e. t en gjeng jeg ikke kjent de m ko Da . ne ale litt jeg hadde ringte jeg til Aisha. Hun Så gikk jeg. ? Etterpå e vi ofte skater. Så bestemt gått til senteret, der vi ken likevel. oss for å dra til skatepar

Vu

Ħ

Ħ

SKRI V FORT E LLI NG

101

ARBEID MED

Her er fortellingen Gina skrev etter respons fra læringspartneren sin.

pl

ar

Lørdag (andre versjon)

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

men. pleier vi å skate sam ag rd lø er Hv r. ne en Aisha og jeg er bestev men hun kka ti ved skateparken, klo ha Ais te mø jeg e ull På lørdag sk esis. pleier alltid å være pr n hu r fo g, eli rk me r va var ikke der. Det noe med henne?

Kunne det ha skjedd ikke kjente. så kom det en gjeng jeg n Me . ne ale litt jeg a Så skat g hjem for der lenger. Så gikk je re væ å y gø e no ke Da var det ik isforstått . Hun sa hun hadde m ha Ais til e gt rin g Je n. å hente mobile jedd noe galt. vis hadde det ikke sk ig ld He . et er nt se til tt og gå lv om den skateparken likevel, se til a dr å for s os e mt Vi beste r. andre gjengen var de

102

S KR I V FO RTEL L ING

ARBEID MED SAMARBEID 13 a Les «Lørdag» i første og andre versjon. b Hva er problemet i fortellingen til Gina?

Se plakaten «Problem i fortellinger» på side 98. c Hva er Ginas løsning på problemet? d Hvilken versjon mener dere er best? Begrunn svaret.

ar

Din egen fortelling: Hoveddel 14 a Du skal nå skrive videre på fortellingen din. Finn fram innledningen du skrev i oppgave 10. Les innledningen.

se m

pl

b Planlegg hva som skal være problemet i fortellingen din.

Se på plakaten «Problem i fortellinger» på side 98 for tips.

ek

c Skriv også hva løsningen på problemet skal være. d Gå sammen med læringspartneren. Fortell hverandre hva dere har tenkt skal være problemet og løsningen på problemet i fortellingene deres.

in

gs

e Gi hverandre respons.

15 a Bruk tipsene du fikk, og bestem deg for hva problemet og løsningen skal være.

rd

er

b Bruk skriveramma nedenfor, og skriv inn stikkord om hva som skjer, og hva problemet og løsningen på problemet er.

Vu

SKRIVERAMME: FORTELLING Hoveddel – Hva skjer?

– Hva er problemet?

– Hva er løsningen på problemet?

c Skriv hoveddelen i fortellingen din.

SKRI V FORT E LLI NG

1 03

ARBEID MED

Hvordan skal fortellingen slutte? Avslutning Når du skriver en fortelling, bestemmer du også hvordan den skal slutte. Slutten kaller vi en avslutning. Avslutningen kan ende godt eller dårlig. Noen ganger går det som du forventet eller håpet,

Fortellingen kan slutte godt.

pl

1

ar

andre ganger kan det være en litt overraskende avslutning.

se m

I romanen Statsminister Fahr & Sønn. Barna som forsvant kommer heldigvis de forsvunne barna til rette igjen, og heltene

ek

Finn og Sunniva får en reise i gave for innsatsen.

Vu

rd

er

in

gs

– Og staten spanderer?

– Å, jada. For «Heltemodig innsats til beste for landets borgere».

Sunniva smilte.

– Det der likte jeg. Heltemodig innsats.

Hun smilte enda litt bredere.

– Ikke så dum han faren deres, gutter. Ikke så dum i det hele tatt.

Finn smilte han også. For selv om Baba hadde vært litt misfornøyd, siden hun mye heller ville drikke fargede drinker på Grangkanaria, så var Finn helt sikker på at de hadde sånne på Bora Bora også. Det var nemlig dit de skulle alle sammen.

De satt på taket i en time til. Selv om de ikke sa så mye, var det fint bare å sitte der og se på stjernene og de andre hustakene. Etter omtrent førti minutter så Finn et stjerneskudd fyke over himmelen, like over Holmenkollbakken. Han lukket øynene.

Og ønsket seg ingen verdens ting.

Lars Joachim Grimstad

104

S K R I V FO RTEL L ING

ARBEID MED

Kanskje har Lars Joachim Grimstad planlagt avslutningen på denne måten?

SKRIVERAMME: FORTELLING

Fortellingen kan slutte trist.

pl

2

Lykkelig. Alle barna kommer til rette.

Heltene får ferie i gave av staten.

ar

Avslutning – lykkelig / trist

se m

I fortellingen «Forza» går en gutt alene på fotballkamp i Italia for å se Napoli spille. Han blir med en jente bak tribunen på slutten av

ek

kampen. Der står det også to andre gutter.

Vu

rd

er

in

gs

Jeg skjønte hva de ville. Blikkene deres var ikke til å ta feil av. Med dirrende hender tok jeg ut lommeboka og iPhonen fra lomma og rakte det til dem.

Han som holdt kniven, tok imot og ga det videre til jenta, som la tingene ned i veska si. Så rasket han til seg solbrillene mine som hang i halslinningen på trøya. Jeg sto som forsteina mens han betrakta meg opp og ned. Blikket hans stoppet ved skoene mine. Det var den siste modellen til Nike. Han nikket mot dem. Jeg kippet dem av meg. Ble stående der i sokkelesten og se verdens vakreste jente plukke opp skoene mine og legge dem også i veska si. Fyren nikket hardt mot meg, som for å si: Har du noe mer?

Jeg begynte å ta av meg det lyseblå Napoli-armbåndet.

Da så han på meg, smilte anerkjennende og ristet på hodet. Som for å si: Behold det.

Så stakk de. Pulsen dunka i halsen min.

Over meg hørte jeg stadion eksplodere i et nytt jubelbrøl.

Mariangela Di Fiore

SKRI V FORT E LLI NG

105

ARBEID MED

Din egen fortelling: Avslutning 16 a Les gjennom fortellingen din med innledning og hoveddel fra oppgavene 10 og 15. b Bruk skriveramma til å planlegge avslutningen. Skal den være trist eller lykkelig?

SKRIVERAMME: FORTELLING Avslutning – lykkelig / trist

se m

pl

ar

c Skriv avslutningen på fortellingen.

ek

FORDYP DEG

gs

INDIVIDUELT ARBEID

er

in

17 a Les igjennom fortellingen. Lag en spennende overskrift.

Legg gjerne til en illustrasjon om du synes det passer.

Vu

rd

b Nærles fortellingen din og bruk denne sjekklista: • Har du overskrift?

• Har du avsnitt?

• Har du sjekket om ordene er riktig skrevet?

• Har du variert ordene du bruker om personene?

• Har du brukt punktum og andre tegn riktig?

18 Les fortellingen høyt for en annen og be om respons: Bruk plakaten «Respons på fortellinger» på side 101. Bytt så den andre også får respons.

MIN LÆRING Hvilken del av fortellingen (innledningen, hoveddelen eller avslutningen) synes du at du fikk best til? Skriv noen setninger og begrunn.

Eksempel: Jeg synes jeg fikk til innledningen fordi ...

106

S K R I V FO RTEL L ING

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 19 a Tegn en fortellingshai med tre deler. Skriv innledning, hoveddel og avslutning på riktig sted.

ek

se m

pl

ar

b Skriv noen kjennetegn ved innledningen. c Skriv noen kjennetegn ved hoveddelen. d Skriv noen kjennetegn ved avslutningen.

gs

SAMARBEID

En film om to barn som er alene hjemme, og plutselig går strømmen.

rd

En bruksanvisning på hvordan du setter sammen en stol.

En tegneserie om en and med klær som begynner å krangle med naboen.

Vu

a b c d

er

in

20 Finn ut om eksemplene nedenfor kan være fortellinger.

Hvorfor eller hvorfor ikke? Begrunn svaret.

En sang om et ekorn som går seg bort, men får hjelp av en elg til å finne veien.

VI LÆRER SAMMEN Oppsummer det dere har lært om fortellinger.

•

Hva er en fortelling?

•

Hvordan kan en innledning starte? Gi to forskjellige eksempler.

•

Hva bør være med i hoveddelen i en fortelling?

•

Hva kan være et problem i en fortelling? Gi et eksempel.

•

Hvordan kan en fortelling slutte? Gi to forskjellige eksempler.

•

Hva vil dere huske på neste gang dere skriver en fortelling?

SKRI V FORT E LLI NG

1 07

ar pl se m ek gs in er rd Vu 108

1 0 6 S K RIV FORTEL L ING

UTFORSK

Substantiv og adjektiv 7

ar

Se på illustrasjonen, og skriv så mange ting du klarer.

se m

pl

Beskriv en av tingene du ser, uten å si hva den heter.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ek

• finne substantiv og adjektiv i en tekst

gs

• forklare hva et substantiv er • forklare forskjellen på egennavn og fellesnavn

in

• bøye substantiv i bestemt og ubestemt form, entall og flertall

er

• forklare hva et adjektiv er, og hva det gjør med en tekst • gradbøye adjektiv

Vu

rd

• utforske hvordan substantiv og adjektiv påvirker hverandre

VIKTIGE ORD substantiv adjektiv egennavn fellesnavn bestemt form ubestemt form endelse bøying

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

109

LÆR OM

Hva er et substantiv?

Et substantiv er et ord som forteller hva noe eller noen er eller heter. Hver gang du peker på noe og spør «Hva er det?» eller «Hvem er det?», får du et substantiv til svar. Land er et substantiv, dyrehage er et substantiv, og Frode er et substantiv. Det finnes tusenvis av forskjellige substantiv.

SAMARBEID

ar

1 a Se dere rundt i klasserommet, og skriv ned minst 20 forskjellige substantiv som er navn på ting.

pl

b Kan dere noen av substantivene på et annet språk enn norsk?

Skriv dem ned.

se m

c Sammenlikn substantivene dere skrev på norsk og et annet språk.

Likner noen av ordene på hverandre?

ek

d Hva tror dere kan være grunnen til det?

gs

Fellesnavn og egennavn

in

Vi deler substantivene inn i egennavn og fellesnavn. De fleste substantiv

er

er fellesnavn. Et fellesnavn brukes om flere ting (eller dyr eller mennesker) av samme type – for eksempel gutter, land og vei.

rd

Noen substantiv skrives med stor forbokstav – for eksempel Sayed, Syria

Vu

og Kirkeveien. Det er navn på en bestemt gutt, et bestemt land og en bestemt vei. Gutten, landet og veien har sine egne navn. Slike substantiv kaller vi egennavn.

INDIVIDUELT ARBEID 2 Lag en tabell med to kolonner. a Skriv ti egennavn i tabellen. Få med navn på mennesker og dyr, land og steder, bilmerker og idrettslag. b Skriv ti fellesnavn i tabellen. c Sammenlikn ordene på de to listene. Hva er likt, og hva er forskjellig?

11 0

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

LÆR OM

Substantiv kan bøyes

ar

«En drage!» skriker Sigrid mens hun fekter vilt med sverdet og peker på dragen som flyr mot dem.

«Det finnes ikke drager», svarer Peder irritert. Han gidder ikke se opp fra boka han leser, og snur seg vekk fra henne.

«Tror du ikke på drager engang?» Sigrid sukker oppgitt og fortsetter å fekte med sverdet hun har funnet i farens kjeller.

«Alle dragene forsvant for lenge siden, det vet jo alle.» Peder leser for mye, tenker hun. Han må leve mer. Se mer.

Ingen av dem ser de to gule øynene som skinner svakt fra skogkanten.

Sigrid og Peder har ikke tid til å tenke på når de skal si drage, og når

pl

de skal si dragen – eller drager eller dragene. Likevel bruker de alle

se m

substantivene riktig – fire forskjellige former av hvert substantiv.

De bøyer substantivene.

Når vi snakker, bøyer vi ordene uten å tenke oss om. Det er som om vi

ek

har et skjema i hodet vårt med alle formene ferdig utfylt. Slike skjemaer

gs

kaller vi bøyingsskjemaer, og de kan se slik ut:

FLERTALL BESTEMT FORM

Hankjønn

en drage

drager

dragene

Hunkjønn

en/ei jente

jenta

jenter

jentene

Intetkjønn

sverdet

sverd

sverdene

er

UBESTEMT FORM BESTEMT FORM UBESTEMT FORM

Vu

in

ENTALL

rd

dragen

et sverd

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

111

LÆR OM SAMARBEID 3 Studer skjemaet på side 111 nøye og svar på spørsmålene. a Hvorfor står det entall over de to første kolonnene og flertall over de to siste? b Hva betyr ubestemt form og bestemt form? c Hvorfor står det en/ei jente med skråstrek mellom en og ei?

Diskuter med læringspartneren din.

MIN LÆRING

se m

pl

ar

Lag et tankekart om substantiv. Fyll ut med både stikkord og eksempler.

FELLESNAVN

GUTT

er

in

gs

ek

SUBSTANTIV

Vu

rd

Hva er et adjektiv?

Et adjektiv forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut.

Eksempel: Tårnet er høyt, gammelt og skummelt.

Adjektivene beskriver substantiv. Se på denne setningen: SUBSTANTIV

Et nytt

hus.

ADJEKTIV

11 2

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

LÆR OM

En skummel historie En natt våknet han av lyder nede fra stua. Kunne det være løven som hadde rømt fra dyrehagen? Eller en innbruddstyv som ville stjele bestefars malerier? Han listet seg ned trappa og bortover gangen. Fra stua kom det et brak av noe som veltet. Han dyttet opp døra med én hånd og gikk inn i rommet. Månelyset skinte inn gjennom vinduet. Ved sofaen kunne han så vidt skimte noe som beveget seg. Han grep en lysestake og gikk nærmere. Plutselig hørte han et hyl, og noe hoppet opp og klamret seg til han. Klørne gikk rett gjennom pysjen hans. Han stirret inn i to øyne og et gap med tenner.

ek

se m

pl

ar

Les fortellingene.

gs

En skumlere historie

Vu

rd

er

in

En mørk og stormfull natt våknet han av ukjente lyder nede fra stua. Kunne det være den farlige løven som hadde rømt fra dyrehagen? Eller en profesjonell innbruddstyv som ville stjele bestefars verdifulle malerier? Han listet seg ned den knirkete trappa og bortover den iskalde gangen.

Fra den halvmørke stua kom det et høyt brak av noe stort og tungt som veltet. Han dyttet opp den halvåpne døra med en svett hånd og gikk inn i det rotete rommet. Det spøkelsesaktige månelyset skinte inn gjennom det åpne vinduet. Ved den gamle sofaen kunne han så vidt skimte noe svart som beveget seg. Han grep en diger, tung lysestake og gikk nærmere. Plutselig hørte han et fryktelig hyl, og noe varmt og loddent hoppet opp og klamret seg til han. De lange, spisse klørne gikk rett gjennom den tynne pysjen hans. Han stirret inn i to lysende øyne og et åpent, rødt gap med skarpe, gule tenner.

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

113

LÆR OM SAMARBEID 4 a Hva er forskjellig i de to fortellingene? Hva har skjedd med fortellingen «En skumlere historie»? b Hvordan påvirker adjektiv en fortelling som denne? Diskuter med læringspartneren din.

ar

5 Vi sier ofte at vi «kler på» substantivene med adjektiv. a Finn 5–10 substantiv og skriv dem ned under hverandre. b Bruk adjektiv og kle på substantivene dine. c Hvorfor tror du vi bruker det språklige bildet «kle på» på denne måten?

6 a Kle på substantivene i setningen nedenfor med passende adjektiv.

I en seng, i et hus, i en gate, i en by, i et land og på en klode sov en gutt.

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

b Les setningen din høyt for læringspartneren din. Brukte dere de samme adjektivene?

11 4

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

LÆR OM

Adjektiv kan gradbøyes Rask, raskere og raskest er det samme adjektivet, men bøyingsformene er forskjellige. Vi sier at vi gradbøyer adjektiv, og dette gjør vi for eksempel når vi skal sammenlikne noe med noe annet. Vi kan si:

se m

pl

ar

Løven er rask, antilopen er raskere, men geparden er raskest.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Gutten er liten, hunden er mindre, men musa er minst.

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

115

LÆR OM

Når vi jobber med adjektiv, setter vi dem ofte opp i et bøyingsskjema slik som dette.

KOMPARATIV

SUPERLATIV

sterk

sterkere

sterkest

redd

reddere

reddest

tøff

tøffere

ar

POSITIV

se m

pl

tøffest

SAMTALE

ek

7 a Når kan det være nyttig å bøye et adjektiv i komparativ (som i sterkere)?

Diskuter og finn eksempler.

gs

b Når kan det være nyttig å bøye et adjektiv i superlativ (som i sterkest)?

Diskuter og finn eksempler.

er

MIN LÆRING

in

8 Kan adjektivene usynlig og vektløs gradbøyes? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Vu

rd

Lag et tankekart om adjektiv. Fyll ut med både stikkord og eksempler.

ADJEKTIV

11 6

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

gs

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

er

INDIVIDUELT ARBEID

in

Mer om substantiv og adjektiv

Vu

rd

9 Finn og skriv alle substantivene i disse setningene: a Natalia gjemte alltid smykkene sine i et skrin om natta. b Ingen hørte noe da vinduet ble dirket opp og noen listet seg stille inn i huset. c Politiet oppdaget ferske spor under vinduet. d Sporene førte til dyrehagen. e I toppen av et tre fant de tre kjeder, fem ringer og femten diamanter gjemt i et rede.

10 a b c d

SUBSTANTIV

Hvilke endelser får hankjønnsord som «drage» når de bøyes?

Hvilke endelser får hunkjønnsord som «jente» når de bøyes?

Hvilke endelser får intetkjønnsord som «sverd» når de bøyes?

Finn 5–10 andre substantiv, skriv dem inn i et bøyingsskjema og marker endelsene.

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

117

ARBEID MED SAMARBEID 11 Finn en kort tekst du kunne tenke deg å lese, enten i denne boka eller i en annen bok.

ADJEKTIV

a Les teksten for deg selv, og merk deg adjektivene. b Les teksten høyt for læringspartneren din, men unngå å si adjektivene. c Les teksten én gang til for læringspartneren din, men denne gangen med adjektivene. d Hva skjedde med fortellingen?

ar

Du kan for eksempel skrive om noe spennende eller morsomt. Se på illustrasjonen på side 92 for tips.

se m

pl

FORDYP DEG

gs

ek

12 Skriv en kort fortelling på en halv side. Der du vanligvis ville brukt adjektiv, setter du en strek. Bytt tekst med en læringspartner, og la partneren fylle ut med adjektivene. Les de nye fortellingene for hverandre.

er

in

13 Se på setningene i oppgave 9. Lag en tegneserie på 3–5 ruter hvor hver setning er en egen rute.

rd

Skrivetips: I stedet for å kle på substantivene med adjektiv kan du

Vu

tegne inn detaljer og legge på farger når du lager en tegneserie.

11 8

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 14 Ta fram tankekartene du har laget i løpet av kapitlet. a Skriv din egen forklaring på hva et substantiv er.

Ta med eksempler. b Skriv din egen forklaring på hva et adjektiv er.

Ta med eksempler.

ar

SAMTALE

se m

pl

15 Hva er sammenhengen mellom substantiv og adjektiv?

Forklar til læringspartneren.

Vu

rd

er

in

gs

ek

16 Hva har du lært om substantiv og adjektiv som du ikke kunne fra før? Forklar til læringspartneren.

SUBSTANTIV OG ADJEKTIV

119

120

1 20

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Skriv riktig

8

Hvordan kan du skrive slik at andre forstår hva du vil si?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ar

• bruke kj- og sj-lydene riktig

pl

VIKTIGE ORD

se m

rettskriving kj-lyden

Vu

rd

er

in

gs

ek

sj-lyden

SKRIV RIKTIG

121

UTFORSK I 1911 ble Roald Amundsens ekspedisjon den første som nådde Sydpolen. Amundsen var en bestemt og selvstendig leder som gjorde alt på sin egen måte. Det gjorde han også når han skrev. Han nektet å følge vanlige rettskrivingsregler og prøvde å skrive akkurat sånn som han snakket. Slik skriver han i et brev til Fridtjof Nansen:

ek

se m

pl

ar

5.9.1925 Jærtli tak får Deres brev a 22. f.m. såm jei fantt igår ve min jemkåmst. A dette fårstår jei, at Di nå ær bortreist, men skal jei dærfår få låv å ringe Dem åp. Jei tilskriver hr. G. Aleksander.

Vu

rd

er

in

gs

SAMARBEID

1 a Les Amundsens brev høyt. b Finn de tre ordene som er skrevet med stor D. Hva slags ord er dette? c Finn og skriv de ordene som Amundsen skriver annerledes enn det dere har lært. d Skriv brevet på nytt, slik at det følger de rettskrivingsreglene vi bruker i dag. e Hva var lettest å lese: Amundsens brev eller deres? Hvorfor?

SAMTALE 2 Hvilke rettskrivingsregler kan dere?

Lag en liste.

3 Hvorfor har vi rettskrivingsregler? f.m.: forkortelse for «forrige måned»

122

SKRIV RIKTIG

LÆR OM

Lær om lydene kj og sj Noen lyder i språket vårt skrives på ulike måter. Ord som kino, kylling og kjæreste har alle den samme lyden, men skrives på ulike måter. Det samme gjelder ord som sjelden, skøyter og skjerm.

For at vi skal kunne vite hvordan vi skriver ord med samme lyd riktig, må vi kjenne til noen regler for disse lydene. Her skal du få lære mer om to av disse

in

gs

ek

se m

pl

ar

lydene: kj-lyden og sj-lyden.

er

KJ-LYDEN

Som regel skriver vi kj-lyden med kj.

Vu

rd

• kjole, kjøtt, kjøpe, kjempestor, kjenne Foran i og y skriver vi kj-lyden med k.

• kino, kylling, kilde, kirke, kysse

SAMARBEID 4 Skriv ord med kj-lyd.

Eksempel: Hun er godt kjent fra film og tv, så hun er en skikkelig kjendis. a Det du betaler penger for å få, må du ... b Når du skal se noe som er langt borte, kan du bruke en ... c Når en dame skal pynte seg, tar hun noen ganger på seg en ... d For at melka skal holde seg frisk og kald, har vi den i et ...

SKRIV RIKTIG

1 23

LÆR OM

SJ-LYDEN Én lyd – tre skrivemåter.

Vi skriver ofte sj-lyden med skj.

• skjelve, skjære, skje, kanskje, skjerm Vi kan også skrive sj-lyden med sj.

• sjelden, sjekke, sjef, sjø, sjette Foran i, y og øy skriver vi sj-lyden med sk.

SAMARBEID

se m

pl

ar

• skip, unnskyld, skylle, skinke, skøyter

5 a Skriv minst fem substantiv med sj-lyd.

Eksempel: sjakk

gs

ek

b Skriv minst fem verb med sj-lyd.

Eksempel: skylle

Vu

rd

er

in

c Skriv minst fem adjektiv med sj-lyd.

Eksempel: sjarmerende

MIN LÆRING Hvorfor tror du vi skriver lydene på ulike måter?

1 24

SKRIV RIKTIG

ARBEID MED

Skriv lydene riktig

se m

pl

ar

KJ-LYDEN

ek

SAMARBEID

gs

6 a Se på illustrasjonen over og på side 123. Hvilke ord finner dere med kj-lyden?

Hvilke ulike måter skrives disse ordene på?

er

in

b Skriv ordene fra illustrasjonene i alfabetisk rekkefølge. Alle ordene begynner med k, så du må sortere etter de bokstavene som kommer etterpå.

Eksempel: kjæreste, kjøre

Vu

rd

7 Dere har nå laget en alfabetisk liste med alle kj-lydsordene i illustrasjonene.

Bruk lista og finn ordklassene under. a Finn alle substantivene i lista.

Eksempel: kyst b Finn alle verbene i lista.

Eksempel: kjøpe c Finn alle adjektivene i lista.

Eksempel: kjedelig d Bruk ordene fra a, b og c og skriv minst fem setninger med kj-lydsord. Det er lov å bruke andre ord også. Hvor mange kj-lydsord greier dere å bruke?

Eksempel: Kjersti kjøper brus på kinoen.

SKRIV RIKTIG

1 25

ARBEID MED

sjansen skitten

skjer

skjelver skjelett skyndeskyte beskjed kanskje skyver sjekker sjefen skjuleskip skjorte

skifte

skjønner

se m

pl

ar

skipperen

INDIVIDUELT ARBEID

SJ-LYDEN

gs

ek

8 Skriv synonymer til ordene som er understreket. Alle synonymene skal ha sj-lyd i seg. Du finner alle synonymene over oppgaven.

Eksempel: Sara dytter seilet på plass. Synonym: skyver

Vu

rd

er

in

a Hun kontrollerer at alt er riktig. b Sara har en svart bluse med hodeskaller på. c Den er møkkete. d Skal hun bytte klær? e Men hva slags båt er det som kommer der? f Kan hende det bare er en fiskebåt. g Seilet er svart med et stort beinrangel. h Kapteinen ser skummel ut. i Hva er det som hender? j Har han tenkt å fyre av et skudd? k Sara er lederen på båten. l Hendene rister. m Plutselig forstår hun hva hun må gjøre. n Hun må kjappe seg. o Først må hun gjemme skatten. p Og så må hun sende en melding om hjelp. q Det er den eneste muligheten hun har.

126

SKRIV RIKTIG

synonym: ord som betyr det samme

ARBEID MED 9 Velg tre av synonymene du fant i oppgave 8. Skriv tre setninger med disse synonymene.

10 Skriv ord med sj-lyd. a Oldemor rister på hånda – hun skjelver. b En kaptein er det samme som en ...

En stor båt kaller vi ofte for et ... Å kjappe seg er det samme som å ...

En musling er et bløtdyr som ligger inne i et ...

Det motsatte av ofte er ...

Grip muligheten – ta ...

ar

Den som kjører bilen, er ...

Med pil og bue kan du ...

pl

c d e f g h i

se m

SAMARBEID

ek

11 a Lag en liste og skriv rimord med sj-lyd til disse ordene: borte, du, bære, vi, vinke, sekker, vifte, lyver, mer, gryte, tenker, hule, byen Eksempel: borte – skjorte

Vu

rd

er

in

gs

b Bruk rimordene og skriv setninger som rimer. Kanskje blir det et helt lite dikt?

Eksempel: Her er en skjorte, men buksa er borte!

SKRIV RIKTIG

1 27

FORDYP DEG

Mer om lydene

Hvorfor tror dere vi øver spesielt på å skrive sj- og kj-lyden?

Det er viktig å Kanskje det kommer faktasjekke kilder.

Kyllingen ligger i kjøleskapet.

ar

til å regne i dag?

pl

Kjærestene går på kino. gs

ek

se m

Jeg skjønner Sjefen skjelver på hendene.

Læreren sender med oppgaven. beskjed hjem.

Vu

rd

er

in

Om vinteren kan man gå på ski og skøyter.

SAMARBEID 12 Over finner dere setninger med kj-lyden og sj-lyden.

Gå sammen med læringspartneren og ha diktat, slik: a A leser, B skriver første setning. b B leser, A skriver andre setning. c Fortsett på samme måte med resten av setningene.

Bytt på å lese og skrive. d Rett din egen diktat. e Hvilke ord vil du øve mer på?

128

SKRIV RIKTIG

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID

ar

13 a Hva har dere lært om kj-lyden? Nevn minst tre ting. b Nevn minst seks ord med kj-lyd. Hvordan skrives disse? c Velg ut to kj-lydsord hver fra dette kapitlet som dere la spesielt merke til. Hvorfor valgte dere akkurat disse ordene?

14 a Hvor mange måter kan man skrive sj-lyden på? Forklar alle måtene. b Velg ut to ord med sj-lyd som dere bruker ofte når dere snakker eller skriver. Hvordan skrives disse ordene?

SAMTALE

Vu

rd

er

in

gs

ek

16 Hvorfor har vi rettskriving?

17 Hva har dere lært om å skrive riktig?

se m

pl

15 Se på illustrasjonen på side 120 og 121. Hva ser dere? Skriv ordene.

SKRIV RIKTIG

1 29

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Bruk tegn

9

Hvorfor bruker vi tegn når vi skriver?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

VIKTIGE ORD tegn

ek

tegnsetting

se m

• bruke utropstegn

pl

• bruke spørretegn

ar

• bruke punktum

gs

punktum

spørretegn

Vu

rd

er

in

utropstegn

BRUK TEGN

131

UTFORSK

Spørreregle Hvor og Hva og Hvem og Hvordan bodde i et hus ved Jordan.

Men en dag var Hvor blitt vekk.

Hva var nesten hvit av skrekk.

«Han er ikke kommet hjem!»

«Hvem?» sa Hvordan. «Hva?» sa Hvem.

pl

ar

» Hva sa: «Hvor er Hvor blitt av?» a.

«Hvor er vekk!» sa Hvem til Hva.

André Bjerke

ek

er rd

Vu

Nå er de fem Hvor, Hva, Hvordan, Hvis og Hvem.

in

gs

Da kom Hvor med Hvis og sa: a– «Kan Hvis bo her?» «Ja,» sa Hva – hvis Hvis vil!

se m

» «Kanskje Hvor er falt i Jordan!» rdan.

«Jordan? Hvordan det?» sa Hvordan.

SAMTALE 1 a Les «Spørreregle». b Hvor mange punktum finner dere?

Hvorfor tror dere punktum er brukt her? c Hvor mange spørretegn finner dere?

Hvorfor tror dere spørretegn er brukt her? d Hvor mange utropstegn finner dere?

Hvorfor tror dere utropstegn er brukt her?

132

BRUK TEGN

LÆR OM

Tegnsetting Når vi skriver, bruker vi ikke bare bokstaver.

Vi bruker også tegn som punktum og komma. Tegnsetting er å bruke tegn riktig når du skriver. Nå skal du lære om noen av de mest brukte tegnene i språket vårt:

se m

pl

ar

punktum, spørretegn og utropstegn.

ek

Punktum

gs

Når vi snakker, tar vi av og til små pauser uten at vi tenker over det. Vi kan ta pauser for å undersøke om andre har forstått det vi har sagt. Vi tar som regel

in

også en pause når vi begynner å fortelle noe nytt.

er

Når vi skriver, kan vi bruke punktum for å vise at det skal være en pause.

Da blir det enklere for leserne å forstå teksten.

rd

Når vi leser høyt, tar vi gjerne en pause etter punktumet. Det gjør det

Vu

lettere for lytterne å få med seg innholdet i det vi leser.

Etter punktum skal du begynne neste ord med stor bokstav.

Du skal ikke bruke punktum etter overskrifter, selv om du tar en pause etter overskrifter når du leser høyt.

PUNKTUM • Bruk punktum der det er en naturlig pause i teksten.

• Ta en pause etter punktum når du leser høyt.

• Husk stor bokstav etter punktum.

• Ikke sett punktum etter overskrifter.

BRUK TEGN

133

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 2 Setningene nedenfor mangler punktum. Skriv setningene med punktum der det passer med pause. Husk stor forbokstav. Det er minst to setninger i hver oppgave. a Emma og Noa gikk til skolen på veien møtte de en dame b damen spurte om de kunne hjelpe henne hun hadde mistet mobilen sin c mobilen hadde falt ned i en sprekk sprekken var for smal for damens arm d Noa prøvde å stikke armen ned det gikk ikke det var for langt ned

SAMARBEID

se m

pl

ar

3 a Les teksten nedenfor høyt for hverandre.

Isbjørn Isbjørn er verdens største

ek

landlevende rovdyr de voksne

gs

bjørnene veier 300–800 kilo 600 gram når de blir født sel de bruker bare litt

rd

over 1 prosent av tida

er

isbjørn jakter særlig på

in

isbjørnungene veier bare

Vu

på å jakte stort sett hviler isbjørnene

134

BRUK TEGN

ARBEID MED b Hvordan var det å lese teksten? La dere merke til noe spesielt?

Snakk sammen. c Diskuter hvor dere synes det passer med pauser. d Les teksten høyt en gang til, og ta pauser der dere synes det passer.

Hvordan var det å lese teksten denne gangen? e Hvilket tegn vil dere sette i teksten der dere gjorde pause i lesingen? f Hvor mange av dette tegnet vil dere sette inn i teksten?

Hva må dere gjøre med ordet etter dette tegnet?

pl

ar

4 Skriv teksten nedenfor med punktum og stor forbokstav på riktig plass.

se m

Fotball

En fotball består av 20 sekskanter og 12 femkanter

hver kant er 5 cm lang denne ballstørrelsen kalles 5-err

ek

voksne bruker 5-erballer barn på 10–11 år bruker

rd

SAMARBEID

er

in

gs

oftest 4-erfotball da er kantene 4 cm lange

Vu

5 a Tenk at dere skal lære bort punktum til en elev i 2. klasse.

Dere kan for eksempel lage oppgaver, en kort film, skrive eller gjøre noe dere finner på selv. b c d e

Lag en plan for hva dere vil gjøre.

Spør en annen gruppe om å få tips.

Lag opplegget.

Vis opplegget for en annen gruppe, og få tilbakemelding: • Hva var det beste med opplegget?

• Passet det for 2. klasse? Hvorfor?

• Var det faglige innholdet riktig?

• Hva kunne vært gjort enda tydeligere?

f Gjør endringer i opplegget etter tilbakemeldingene.

BRUK TEGN

1 35

ARBEID MED

Spørretegn Etter spørsmål skal det være spørretegn. Mange spørresetninger begynner med spørreord. Eksempler på spørreord er hvem, hva og hvorfor. Når du leser en spørresetning høyt, kan du høre at det er et spørsmål. Hvordan hører du det?

– Kan du nevne en by i utlandet?

– Ja, hvilken da?

– Hva leser du?

– Jeg vet ikke.

– Men du leser jo høyt.

– Ja, men jeg hører ikke etter.

se m

pl

ar

– Kjøpte du den zoologiske hagen?

– Nei, den var for dyr.

gs

ek

– Vet du hvorfor du ikke bør gå gjennom jungelen mellom fire og fem på natta?

– Fordi elefantene øver på å hoppe i fallskjerm.

Vu

rd

er

in

– Vet du hvorfor beveren har flat hale?

– Fordi den gikk gjennom jungelen mellom fire og fem på natta.

– Hva er likheten mellom en katt og en femteklassing?

– Begge er redde for støvsugeren.

SPØRRETEGN • Bruk spørretegn etter spørresetninger.

• Når du leser høyt, høres spørresetninger annerledes ut enn andre setninger.

136

BRUK TEGN

ARBEID MED

SPØRREORD

Hvordan Hvorfor

Hva Når

Hvem

Hvilken

se m

pl

ar

Hvor

SAMARBEID

gs

ek

6 a Les vitsene og gåtene høyt. Bytt på å spørre og svare. b Hvordan høres det ut når dere leser setningene med spørretegn og setningene med punktum? Hva er forskjellen?

er

in

7 a Skriv spørreordene dere finner i «Spørreregle» på side 132. b Se på plakaten «Spørreord» over. Hvilke andre spørreord finner dere her?

Skriv ordene.

Vu

rd

c Skriv tre spørsmål hver. Spørsmålene skal begynne med ulike spørreord.

Husk spørretegn. d La læringspartneren svare skriftlig på spørsmålene.

Hvilket tegn skal stå etter svarene?

8 Tenk deg at Harry Potter ble intervjuet. Svarene han ga i intervjuet, ser du nedenfor. Skriv spørsmålene han fikk. a b c d e f

Jeg heter Harry Potter.

Jeg er 11 år.

Jeg går på Galtvort skole.

Jeg går der fordi jeg skal lære å bli trollmann.

Jeg må ta et tog for å komme til skolen.

Jeg gleder meg til å lære trylleformler.

BRUK TEGN

1 37

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 9 Sara og Ludvig stilte spørsmål til en dyreforsker.

Nedenfor ser du svarene de fikk. Skriv spørsmålene. a Det er en kenguru. b Kenguru er et pungdyr. c d e 10 a

Det betyr at moren har en pung der babyen sitter oppi.

Babyen kan være ni måneder i pungen.

Babyen suger melk og utvikler seg mens den er i pungen.

Les gjennom vitsene og gåtene på side 136. Noen av vitsene og gåtene har spørsmål som starter uten spørreord. Hvilke ord er dette?

se m

pl

ar

b Skriv fire spørsmål uten spørreord. c Hvilken ordklasse begynner spørsmålene uten spørreord med? d Hvilke to ord er vanligst å bruke når vi svarer på spørsmål uten spørreord?

Utropstegn

ek

Utropstegn bruker du for å vise at noen roper. Du kan også bruke

gs

det etter sterke lyder, for eksempel dyrebrøl eller lyden av noe som kolliderer. I tegneserier er det vanlig å bruke utropstegn etter lyder.

in

I tillegg kan du bruke utropstegn når noen befaler noe, for eksempel

er

en hundeeier som sier «Gi labb!» til hunden sin. Når du leser høyt,

Vu

rd

skal du bruke sterk stemme der det er utropstegn.

UTROPSTEGN

Bruk utropstegn

• når noen roper • etter sterke lyder • når noen befaler noe

SAMTALE 11 a Velg hver deres rolle og les tegneseriestripa høyt sammen. b Hvordan leste dere setningene med utropstegn? c Hvordan leste dere lyden?

138

BRUK TEGN

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

BRUK TEGN

1 39

ARBEID MED 12 Lag en tegneserie på minst tre ruter. Bruk utropstegn når noen roper eller befaler noe og etter sterke lyder.

se m

pl

ar

13 Hvilke av disse ordene synes dere passer til tegneserien på side 139. Hvorfor?

ek

MIN LÆRING

er

in

Skriv reglene med egne ord.

gs

Husker du reglene for når det skal være utropstegn?

Vu

rd

FORDYP DEG

14 Skriv dialogen nedenfor, og sett inn punktum, utropstegn, spørretegn og stor forbokstav. Det kan være mer enn ett tegn i hver linje.

– larissa – ja hva er det – har du sett kattungen min – nei hva har skjedd – den løp ut av huset – å nei der er det jo masse biler – ja jeg er redd den ikke klarer å passe seg for dem – skal jeg lete etter den – tusen takk

14 0

BRUK TEGN

ek

in

INDIVIDUELT ARBEID

gs

Hva kan jeg nå?

se m

pl

ar

MIN LÆRING

Vu

rd

er

15 a Sett inn punktum, spørretegn eller utropstegn i teksten nedenfor.

Skriv teksten korrekt med stor forbokstav der det skal være.

– kom og kjøp billetter til månen – selger du billetter til månen – det gjør jeg de er ikke billige – hva koster en månetur – 3 millioner kroner – hva det var kjempedyrt – trodde du det var gratis – hva kan jeg oppleve på turen – du vil se månestein og avtrykk fra den første månelandingen – da kjøper jeg fire billetter hurra endelig får jeg oppleve månen b Skriv en beskjed til en venn om at du har kjøpt billetter til månen.

Pass på å bruke punktum, spørretegn og utropstegn i teksten.

16 Skriv noen setninger om hvorfor vi bruker tegn når vi skriver.

BRUK TEGN

141

142

BRUK TEGN 141

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Les saktekst 10

ar

Se på bildet av jordkloden. Hva legger du merke til?

ek

se m

pl

Hva slags saktekster liker du å lese? Liker du å lese faktabøker, sportsreportasjer, intervjuer, oppskrifter, blogger eller noe helt annet?

gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

in

• lese og samtale om form og innhold i saktekster

er

VIKTIGE ORD saktekst

Vu

rd

statistikk tabell

LES SA KTEKST

143

LÆR OM

Hva er saktekster?

Du møter saktekster hver dag. I skolebøkene dine leser du saktekster, en reklametekst er en saktekst, og det er også teksten på juicekartongen.

Alle saktekster har et saklig innhold, og de er ikke oppdiktet.

SAKTEKSTER • forteller noe om virkeligheten

ar

• bør inneholde korrekte faktaopplysninger • er ikke oppdiktet

pl

• kan for eksempel være avisreportasjer, intervjuer, oppskrifter,

se m

bruksanvisninger og referater

in

er

Navn før og nå

gs

ek

• kan informere, opplyse, forklare, påvirke, beskrive eller fortelle

Hvert år utarbeider Statistisk sentralbyrå (forkortes SSB)

rd

statistikk om det norske samfunnet. Vi bruker ordet

Vu

statistikk om en stor samling av tall eller andre opplysninger.

I teksten du skal lese nå, har SSB samlet inn opplysninger og laget statistikk over de mest brukte fornavnene i ulike år.

Omtrent hvor mange kjenner du som har det samme fornavnet som deg?

14 4

LES SAKTEKST

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

LÆR OM

SLIK LETELESER DU

1 Bruk øynene og fingeren.

2 Let i teksten etter det du er på jakt etter.

3 Ikke les alle ordene i teksten.

Leteles og se om du finner navnet ditt i tabellene på neste side.

Du kan letelese for å • lete etter opplysninger i en tabell • lete etter bestemte ord og opplysninger i en tekst

LES SA KTEKST

145

LÆR OM

2

3

4

5

6

7

1880

Anna

Marie

Karen

Ingeborg

Inga

Anne

Marta

1920

Solveig

Ruth

Anna

Gerd

Ingrid

Astrid

Else

1930

Bjørg

Inger

Solveig

Gerd

Ragnhild

Astrid

Ingrid

1940

Anne

Bjørg

Inger

Kari

Liv

Gerd

Berit

1950

Anne

Inger

Marit

Torill

Liv

Kari

Berit

1960

Anne

Bente

Inger

Marit

Kari

Hilde

Tove

1970

Anne

Hege

Hilde

Monica

Anita

Nina

1980

Anne

Camilla

Katrine

Marianne

pl

Heidi

Linda

Elisabeth

Lene

1990

Ida

Karoline

Marte

Silje

Camilla

Kristine

Stine

2000

Ida

Emilie

Julie

Thea

Sara

Ingrid

Malin

2010

Emma

Linnea

Sara

ek

Sofie

Ingrid

Emilie

2011

Emma

Nora

Sara

Sofie

Maja

Thea

Linnea

2012

Nora

Emma

Sofie

Linnea

Ingrid

Sara

Emilie

2013

Sara

Emma

Sofie

Nora

Maja

Ingrid

Sofia

2014

Nora

Emma

Sara

Sofie

Emilie

Sofia

Maja

2015

Emma

Nora

Sara

Sofie

Sofia

Olivia

Ella

2016

Nora

Emma

Sofie

Sara

Sofia

Maja

Olivia

2017

Nora

Sofie

Emma

Sara

Olivia

Maja

Ella

2018

Emma

Nora

Olivia

Sara

Emilie

Lea

Sofie

2019

Emma

Nora

Sofie

Ella

Olivia

Ada

Sofia

1 2 3 4

14 6

se m

Nora

gs

in

er

Vu

ar

1

rd

Tabell 1 Jentenavn 1880–2019

Hva får du vite i tabell 1 og 2?

På hvilken måte er navnene i tabell 1 sortert?

Hvilke år var Nora det mest populære navnet?

Hvilket jentenavn har vært på førsteplassen flest ganger?

LES SAKTEKST

LÆR OM

2

3

4

5

6

7

1880

Ole

Johan

Karl

Hans

Kristian

Peder

Olaf

1920

Arne

Hans

Kåre

Olav

Rolf

Odd

Johan

1930

Arne

Odd

Kjell

Per

Kåre

Olav

Gunnar

1940

Jan

Per

Kjell

Arne

Bjørn

Odd

Svein

1950

Jan

Per

Bjørn

Svein

Kjell

Arne

Tor

1960

Jan

Per

Bjørn

Geir

Tor

Kjell

Terje

1970

Jan

Geir

Rune

Bjørn

Lars

Per

1980

Kristian

Thomas

Lars

Stian

pl

Morten

Jan

Anders

Morten

1990

Kristian

Thomas

Kristoffer

Andreas

Alexander

Stian

Daniel

2000

Markus

Kristian

Martin

Sander

Kristoffer

Mathias

Andreas

2010

Lucas

Emil

Mathias

Markus

Magnus

Jonas

2011

Lucas

Emil

Mathias

Magnus

Noah

Jonas

Filip

2012

Lucas

Mathias

William

Emil

Alexander

Jonas

Oskar

2013

Filip

Lucas

William

Oskar

Oliver

Mathias

Jakob

2014

William

Lucas

Emil

Markus

Mathias

Jakob

Oskar

2015

William

Filip

Lucas

Jakob

Oliver

Mathias

Aksel

2016

William

Oskar

Lucas

Mathias

Oliver

Filip

Aksel

2017

Jakob

Emil

Oskar

Lucas

Oliver

Filip

Noah

2018

Lucas

Filip

Oliver

Oskar

Emil

Jakob

Noah

2019

Jakob

Lucas

Filip

Oskar

Oliver

Emil

Henrik

5 a b 6 a b

se m

ek William

gs

in

er

Vu

ar

1

rd

Tabell 2 Guttenavn 1880–2019

Hvilke tre guttenavn har ligget flest ganger på navnetoppen?

Kjenner dere noen med disse navnene? Hvor gamle er de personene?

Hvilket guttenavn har vært med i tabellen flest ganger?

Hvilket navn har vært med i tabellen bare én gang?

LES SA KTEKST

1 47

7 a b c d e 8 a b

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

LÆR OM

Hva viser kartene en oversikt over?

I hvor mange fylker var Emma det mest populære navnet i 2019?

I hvor mange fylker var Jacob det mest populære guttenavnet?

I hvilke tre byer er andre guttenavn enn Jakob mest populære?

I hvilken del av landet er Emilie et populært navn?

Hva er fordelen med å vise disse navneopplysningene på et kart?

På hvilken annen måte enn et kart kunne disse opplysningene ha vært presentert?

VI LÆRER SAMMEN Hva gjorde dere for å finne opplysninger i tabellene? Forklar til hverandre.

148

LES SAKTEKST

ARBEID MED Hva vet du om Astrid Lindgren?

Astrid Lindgren Barn over hele verden leser bøker av Astrid Lindgren. Bøkene hennes er oversatt til rundt 90 språk i 100 land. Før hun ble forfatter, diktet hun opp en fortelling som hun fortalte til datteren sin, Karin. Det ble begynnelsen på bøkene om Pippi Langstrømpe. Etter hvert kom Emil i Lønneberget,

ar

Karlson på taket og mange, mange andre.

Hva kan være grunnen til at bøkene hennes er blitt så populære?

Les overskriften, ingressen og mellomtitlene.

rd

er

in

gs

ek

Hva får du vite?

Vu

BISON

se m

pl

Kanskje finner du noe av svaret i teksten du nå skal lese?

– Da jeg endelig hadde oppdaget hvor morsomt det var å skrive, kunne ingenting stoppe meg!

Astrid Lindgren

LES SA KTEKST

149

ARBEID MED

Astrid blir forfatter Da Karin var sju år, ble hun syk og måtte bare ligge og kjede seg. Hun maste og maste om at mamma skulle fortelle noe morsomt.

– Men hva skal jeg fortelle? spurte Astrid.

– Fortell om Pippi Langstrømpe, svarte Karin.

Og så begynte Astrid å fortelle om Pippi, som var så sterk at hun kunne løfte en hest.

Astrid fortsatte å fortelle om Pippi i flere år. Hun

ar

fortalte til Karin, til Karins venner og til tantebarna sine.

Karin og de andre barna var liksom vennene til Pippi når

pl

Astrid fortalte – akkurat som Tommy og Annika er det i

se m

bøkene.

En dag i mars i 1944 snødde det i Stockholm. Astrid

Vu

rd

er

in

gs

ek

var ute og gikk tur, og plutselig sklei hun på isen og vrikket foten. Hun måtte ligge helt stille i flere dager. Da kjedet hun seg så forferdelig at hun skrev ned fortellingene om Pippi. Og så ga hun dem til Karin på tiårsdagen.

Astrid sendte fortellingene til et forlag også. De ville ikke gi ut Pippi som bok, men Astrid jobbet med å gjøre Pippi-boka enda bedre. Så sendte hun den inn til en konkurranse hos et annet forlag. Og tenk, hun vant førstepremien! Nå var hun forfatter på ordentlig.

150

LES SAKTEKST

ARBEID MED Elsker å skrive Da Astrid endelig hadde blitt forfatter, ville hun bare skrive og skrive. Det var akkurat som om veldig mange fortellinger hadde ligget inne i henne og bare ventet på å komme ut.

Først ble det flere bøker om Pippi og barna i Bakkebygrenda og Mesterdetektiven Blomkvist. Og etter hvert ble det bøker om Lotta fra Bråkmakergata og Marikken og Emil og Karlson på taket og mange andre. Noen bøker var morsomme, andre bøker var litt alvorlige og triste –

ar

for eksempel Mio, min Mio, Rasmus på loffen og Brødrene Løvehjerte.

pl

Da Astrid begynte å skrive, var det sånn at mange bøkene. Astrid var ikke en sånn forfatter. Hun skrev først og fremst fordi hun syntes det var gøy å dikte opp

ek

historier. Og så syntes hun at det var viktig å bruke ord

gs

som barn forstår.

in

Vet du hva?

– Astrid syntes det var viktig at bøkene hennes hadde

er

Astrid Lindgren

se m

forfattere skrev fordi de ville at barn skulle lære noe av

– Jeg har blitt sånn bitte lite nokså «berømt», men det gidder jeg ikke skrive om.

fine bilder. Noen av de mest kjente kunstnerne som har

rd

laget bilder til bøkene hennes, heter Ingrid Vang Nyman,

Vu

Ilon Wikland, Björn Berg og Marit Törnqvist.

– En dag Astrid bladde i ei bok, fikk hun plutselig se en

tegning av en liten gutt som var sånn som hun hadde sett for seg Emil. Da ringte hun hjem til Björn Berg, som hadde laget tegningen. Hun spurte om han kunne lage bilder til bøkene om Emil, og det kunne han.

Hvor kom alle ideene fra?

Astrid syntes som regel at det var lett å skrive. Hun

inspirasjon: idé, tanke

hentet mye inspirasjon fra sin egen barndom, og så var hun flink til å samle på ideer fra steder hun besøkte og mennesker hun møtte.

LES SA KTEKST

151

ARBEID MED Mange av Astrids bøker har startet med et navn, for eksempel Pippi Langstrømpe. Sånn var det med Emil også.

– Vet du hva Emil fra Lønneberget gjorde? ropte Astrid til barnebarnet Karl-Johan en gang han ikke ville slutte å skrike. Da ble Karl-Johan helt stille, og så fikk han høre den første historien om Emil.

På kirkegården i Vimmerby er det en grav med et jernkors. Det er graven til to små brødre som døde for lenge, lenge siden. Da Astrid så dette korset, tenkte hun

ar

at hun ville skrive en fortelling om døden og to brødre.

ek

SAMTALE

se m

Agnes-Margrethe Bjorvand

pl

Det ble boka om brødrene Løvehjerte.

gs

9 a Hva vet du om Astrid Lindgren etter å ha lest denne teksten?

rd

er

in

b Hvor hentet hun ideer og inspirasjon fra? c Hva kan være grunnen til at bøkene hennes er blitt så populære? Nevn minst to grunner.

Vu

INDIVIDUELT ARBEID

10 a Gå inn på hjemmesiden til et bibliotek.

Klikk på søk og skriv Astrid Lindgren i søkefeltet.

Hvor mange treff får du? b Rull nedover. Hvilke av bøkene kjenner du til? c Hvis du skulle anbefale en elev som er yngre enn deg å lese en bok av Astrid Lindgren, hvilken bok ville du velge? d Skriv minst tre grunner til at du vil anbefale boka.

152

LES SAKTEKST

FORDYP DEG Hva er din største drøm?

En drøm blir virkelighet Kan du forestille deg hvordan det kan føles å være alene i en seilbåt i Sørishavet? Ellen MacArthur hadde drømt om en slik

ar

tur helt siden hun var fire år.

Ellen MacArthur blei fødd i

pl

Whatstandwell i England 8. juli

se m

1976.

• Som 18-åring segla ho Storbritannia rundt aleine.

7. februar 2005 ved å segle jorda rundt aleine utan stopp på 71 dagar, 14 timar, 18 minutt og 33 sekund.

Vu

rd

er

in

gs

ek

• Ho sette ny verdsrekord

BISON

Ta et BISON-overblikk over teksten. Hva får du vite?

LES SA KTEKST

1 53

FORDYP DEG

Jorda rundt aleine i seglbåt Sørishavet. Berre namnet får det til å gå kaldt nedover ryggen på ein. Bølgene kan bli høge som eit seksetasjes hus, og sjøsprøyten piskar som om det skulle vore snøstorm. Det er 1. juledag, og Ellen MacArthur er aleine på ope hav. Isøydet i Antarktis er det nærmaste ein kan kalle land. Dei nærmaste menneska er astronautane om bord i den internasjonale romstasjonen som svever i verdsrommet over ho. Ingen helikopter kan nå ho, ingen

ar

fly kan lande, og det vil ta fire dagar for eit skip å komme

se m

på veg inn i ein storm.

pl

om ho treng hjelp. Og nå ser det ikkje lovande ut. Ho er

Brune bønner for ein båt

Ellen var berre fire år gammal da ho var med tanta i

ek

seglbåten for første gong. Ho gløymer ikkje spenninga da dei la frå land, og kjensla av fridom da dei heiste seglet.

fridom: frihet

Der og da bestemte hos seg for at ho skulle segle jorda

gs

kjensla: følelsen

in

rundt ein gong.

er

Mange drøymer om å gjere ting, men mistar draumen av syne etter som tida går. Ellen heldt fast på sin. På

rd

rommet sitt hadde ho ei blå sparebøsse. I England er det

Vu

ikkje vanleg å ha med matpakke på skulen, og da Ellen blei ti år, fekk ho med pengar til å kjøpe mat for. I åtte år åt ho potetstappe og brune bønner til lunsj. Det var det billigaste dei selde i kantina, og dermed kunne ho kvar dag legge nokre kroner i sparebøssa.

SPØRSMÅL Hva gjorde hun for å skaffe penger til sin første seilbåt?

Da ho hadde spart eitt pund (omkring ti kroner), putta ho det på bøssa og kryssa av på eit skjema med hundre ruter ho hadde laga. Da ho hadde kryssa av alle rutene, hadde

154

LES SAKTEKST

FORDYP DEG ho spart opp nok pengar til å kjøpe sin første seglbåt. Men ho hadde ikkje nok pengar til å få ein båtplass og til å få sett båten på vatnet. Så i fleire år sat Ellen i båten i hagen og drøymde om å segle på havet på ordentleg.

I 2000 segla ho jorda rundt i Vendée Globe, den einmannsregatta: konkurranse i seiling der det bare er én person om bord i båten

tøffaste einmannsregattaen i verda. Ho var 24 år gammal og yngst av alle – og ho kom på andre plass. Seks månader seinare fann ho ut at ho ville prøve igjen, men denne gongen ville ho segle heilt aleine, ikkje i ein konkurranse. Målet var å bli den raskaste til å segle jorda

SPØRSMÅL

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

Lag et spørsmål til reiseruta.

ar

rundt aleine utan stopp.

LES SA KTEKST

1 55

FORDYP DEG Ellen trong ein ny båt – større, raskare og breiare. Men medan dei heldt på å bygge båten, klarte ein franskmann å slå den gamle rekorden med 21 dagar. Det gjorde verdsrekorden enda vanskelegare å slå.

Alarmen går Vi held fast i livet, fortel Ellen i boka si om turen.

Ho er aleine om bord, men ho seier alltid vi, det er ho og båten Moby. Ellen har lova å ta hand om båten, så får båten ta hand om ho.

ar

Nå treng dei fart for å komme ut av stormen. Ellen beskriv det som å køyre bil i 160 kilometer i timen utan

pl

frontrute og vindaugsviskarar, utan lykter og i

se m

stummande mørke. Bølgene løftar båten og slepper han ned igjen med eit smell. Ellen veit at om ho ikkje seglar fort nok, vil ho og båten bli fanga i stormen og enten

ek

kollsegle eller bli slått i fillebitar. Folk har drukna på denne ferda tidlegare.

gs

kollsegle: velte, kantre med seilbåt

Ho veit at ho må, men det er ikkje råd å sove. Om ho

in

legg seg i køya i 20 minutt, har ho ikkje tid til å ete. Ho

er

er våt, svolten og utsliten. Men kva skal ho velje – mat eller kvile?

rd

Iblant er ho berre nøydd til å legge seg i køya med alle

Vu

kleda på. Er ho heldig, søv ho uroleg i 30 minutt, så blir ho vekt av eit smell når båten fell ned i ein bølgedal, eller når alarmen ringer og minner ho på at ho må opp og skifte segl.

Det største seglet gir ho den farta ho treng for å komme ut av stormen, men den sterke vinden kan også rive det sundt. Iblant har ho ikkje anna val enn å byte til eit mindre segl, sjølv om det betyr at ho og båten mistar fart.

Heile tida tikkar klokka. Den som fortel om ho ligg før eller etter rekorden til franskmannen som har segla jorda rundt aleine før ho.

Ho kjempar seg gjennom stormen. Men i det ho er som trøyttast og ikkje trur ho kan bli meir sliten, klarnar det

156

LES SAKTEKST

FORDYP DEG plutseleg. Regnet gir seg, og på himmelen skin ein ljos måne. Det er sånne augneblinkar som gjer det verdt slitet og redsla. ljos augneblink

Hjelper sjuke barn Sørishavet er ein av dei mest fantastiske stadene på

ar

jorda, seier Ellen i eit intervju.

Det er vilt og skremmande, og ho innrømmer at ho var

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

redd. Men ho synest ho var heldig også, som fekk

Vu

FORSTÅ ORD

LES SA KTEKST

1 57

FORDYP DEG oppleve vêret og naturkreftene. I det ho kryssar mållinja 7. februar 2005, er ho den raskaste som nokon gong har segla jorda rundt aleine.

Ho kunne ha fortsett å sette rekordar, vore med i regatta: konkurranse i seiling

regattaar og utfordra havet og vinden. Ellen elskar å segle, og likevel bestemte ho seg for å slutte. Ikkje fordi det blei for tøft, eller fordi ho var redd, men fordi ho fann noko som var enda viktigare for ho.

Somme måler ekspedisjonar i rekordar. For andre er det viktigast å utfordre seg sjølv. Andre igjen reiser ut for

ar

å finne løysingar og ny kunnskap. Ellen jobbar for å spreie kunnskap om korleis vi skal ta vare på jorda og

pl

havet. Men ho har ikkje heilt slutta å gå i båten. Ho har

se m

starta ein organisasjon som lærer unge som har hatt kreft og andre alvorlege sjukdommar, å segle. Ikkje for at dei skal sette verdsrekordar, men for at dei skal få tilbake

ek

motet og sjølvtilliten og lysta til å leve. Sjølv ikkje ein

gs

verdsrekord på havet kan slå det.

er

in

Pia Strømstad

rd

SAMTALE

Vu

11 Når satte Ellen MacArthur verdensrekorden i jordomseiling?

12 Hvorfor måtte hun seile med stor fart i stormen?

13 Hva var grunnen til at hun sluttet med seilingen?

14 a Hva er formålet med å sette inn et kart til teksten? b Hva får du vite av å studere kartet? Nevn minst tre faktaopplysninger.

INDIVIDUELT ARBEID 15 a Lag en liste med ord fra teksten som du ikke kjente fra før. b Hvordan gikk du fram for å forstå ordene?

158

LES SAKTEKST

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 16 Hva kan være nyttig å gjøre før, mens og etter at du har lest en saktekst?

Nevn minst tre ting hver.

se m

pl

ar

Hva er viktig for deg når du leser saktekster?

Teksten bør handle om noe jeg vet litt om fra før.

er

in

gs

Teksten bør handle om et tema jeg skal lære noe om.

Teksten bør være satt opp slik at den er lett å lese.

ek

Teksten bør handle om et tema jeg er interessert i.

Vu

rd

Teksten bør ha en illustrasjon som gjør det lettere å forstå.

INDIVIDUELT ARBEID 17 Bruk dine egne ord og skriv hva som er viktig for deg når du leser saktekster.

• Når jeg leser saktekster, er det viktig for meg at teksten ...

LES SA KTEKST

1 59

UTFORSK

Skriv faktatekst 11

ar

Når skrev du sist noe som handlet om noe fra virkeligheten?

se m

pl

Hva slags tekst var det?

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

ek

• samle, vurdere og bruke

gs

informasjon fra ulike kilder • planlegge en faktatekst

in

• skrive en faktatekst

er

• skrive avsnitt med ett tema

fakta faktatekst

Vu

VIKTIGE ORD

rd

• vise hvilke kilder som er brukt

tema temasetning kilde troverdig variere språket

160

SKRIV FA KTATEKST

ar pl se m ek gs in er rd Vu

160 SKRIV FAKTATEKST

1 61

UTFORSK

Hva er en faktatekst?

Fakta er noe virkelig, noe sant. Faktatekster skal gi leserne informasjon om noe på en interessant og tydelig måte. De har ofte både tekst, fotografier og illustrasjoner.

Innholdet i faktatekster er ikke oppdiktet og kalles derfor saktekster. Litteratur som er oppdiktet, kalles skjønnlitteratur.

En faktatekst er skrevet ryddig og saklig. Saklig betyr

ar

å holde seg til saken. Hvert avsnitt bør bare handle om ett tema. Et tema er den saken vi skriver eller snakker

pl

om. For eksempel kan et tema om en planet være

se m

utseende, et annet tema kan være om det er liv på planeten.

Den første setningen i hvert tema kalles temasetning.

ek

Temasetningen viser hva avsnittet handler om. De andre

gs

setningene i avsnittet sier mer om temaet. Kanskje får du lese noen eksempler? Kanskje forklarer teksten temaet

er

in

grundigere?

Vu

rd

HVA ER EN FAKTATEKST?

162

SKRIV FA KTATEKST

• Innholdet er sant, ikke oppdiktet.

• Teksten gir informasjon.

• I hvert avsnitt i hoveddelen er det et nytt tema.

UTFORSK

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

Hva skal du skrive om?

Innhold.

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

er

SAMTALE

in

gs

ek

se m

pl

ar

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

Vu

rd

1 a Les teksten «Planeten Kepler likner på jorda» på neste side. b Passer overskriften til teksten? Begrunn svaret. c Diskuter om teksten er en faktatekst.

Bruk plakaten «Hva er en faktatekst?» på side 162 for å få tips. d e f g

Finn innledningen. Hva handler den om?

Hvor er hoveddelen? Hva handler den om?

Hvor er avslutningen? Hva handler den om?

Studer merknadsboksene til høyre for teksten om Kepler.

Hva tror dere temasetning betyr?

h Se på Skrivevinduet over.

• Hva er formålet med «Planeten Kepler likner på jorda»?

• Hvem kan være mottakerne?

• Hva er temaet i teksten? Hvilken sjanger er teksten?

SKRIV FAKTATEKST

163

ar

pl

se m

ek

gs

in

er

rd

Vu

UTFORSK

Planeten Kepler likner på jorda

Overskrift som er saklig og interessant

Romforskere har funnet en planet som likner mye på Innledning som sier kort hva faktateksten handler om

jorda. Planeten heter Kepler-452b. Denne planeten er spesiell fordi forskerne tror det kan være liv der.

Kepler går i bane rundt en stjerne som er av samme type som sola vår. Planeten er omtrent like langt fra denne stjerna som jorda er fra sola. Det betyr at den er passe varm og kan derfor ha liv som likner på livet på jorda.

ar

Forskere tror planeten er en steinplanet, akkurat som jorda. Dyr kan bare bo på steinplaneter.

pl

Gassplaneter er ikke harde og veldig varme, og dyr

se m

kan derfor ikke leve der.

Temasetning som sier hva avsnittet handler om

Det går ikke an å dra til Kepler. Den er 160 000

Hoveddel med ny informasjon i hvert avsnitt

lysår unna. Ingen romskip kan dra så langt.

gs

romskip så noen kan dra dit?

ek

Kanskje kan forskere en gang finne opp raskere Forskerne oppdaget Kepler med et teleskop

in

som heter Hubble. Hubble ble skutt opp med en

er

romferge i 1990 og ble plassert i bane rundt jorda.

2000 planeter.

rd

Med dette teleskopet har forskerne funnet over

Vu

Selv om forskerne har funnet over 2000 planeter som går i bane rundt en stjerne, er det bare Kepler som likner på jorda. Ingen vet om det er liv der,

Avslutning med kort avrunding

men det er mulig.

Aila Petterson Kilder Chou, Felicia (2015). NASA’s Kepler Mission Discovers Bigger, Older Cousin to Earth. Hentet fra nasa.gov.

Hotvedt, Signe Karin (2015). Romforsker: – Kepler-planet kan

Kildene som er brukt i teksten

være Jorden 2.0. Hentet fra forskning.no.

Wikipedia (2017). Hubble-teleskopet. Hentet fra wikipedia.org.

SKRIV FAKTATEKST

165

LÆR OM

Hvordan skrive faktatekst?

Sondre skal skrive en faktatekst om bjørnedyret. Han har sett en film om det sterke, lille dyret og ønsker å finne ut mer om det. Da må han lete etter mer informasjon, for eksempel i bøker eller på nettet. Han trenger noen gode kilder.

Finn gode kilder Kilder er tekster eller personer som kan skaffe deg mer informasjon. Bøker eller

ar

nettsteder er vanlige kilder. Det er også mulig å spørre eksperter om informasjon eller å se faktafilmer.

pl

Sondre finner to kilder som han mener han kan stole på. Troverdige kilder, de

se m

du kan stole på, er ofte skrevet av eksperter eller gitt ut på kjente forlag eller nettsteder. Du må alltid vurdere om kildene du bruker, er troverdige eller ikke.

Når du skal skrive faktatekster, er det lurt å bruke minst to forskjellige

gs

ek

troverdige kilder. Da blir du mer trygg på at informasjonen du finner, er riktig.

in

KILDER – nettsteder – filmer

Vu

– eksperter

rd

– bøker

er

• Mulige kilder til informasjon:

• En kilde må være til å stole på, sjekk for eksempel om den – har navnet til forfatteren – er skrevet av en ekspert – er utgitt på et kjent forlag eller nettsted • Tenk selv: Virker kilden troverdig?

• Bruk alltid minst to kilder. Da kan du – sjekke om de gir samme informasjon.

– få vite mer.

166

SKRIV FAKTATEKST

se m

pl

ar

LÆR OM

SAMTALE

gs

ek

2 a Les plakaten «Kilder». Hvilke kilder pleier dere å bruke når dere vil finne ut av noe?

rd

er

in

b Hvilket av kulepunktene mener dere er det viktigste? Begrunn svaret.

3 a Hvilke er de vanligste kildene å bruke i klassen når dere for eksempel skal skrive en faktatekst, lage en presentasjon i samfunnsfag, undersøke et tema eller jobbe med noe nytt i naturfag? Gjør en liten spørreundersøkelse i klassen. La alle nevne minst tre kilder de ofte bruker.

Vu

b Samle svarene og lag en oversikt, for eksempel som et stolpediagram.

Samle informasjon

På de neste sidene kan du lese de to kildene Sondre leste for å finne ut mer om bjørnedyret.

Før han leser, tenker han over spørsmålet: Hva er et bjørnedyr?

Han kan noe fra før, for eksempel at det er lite og sterkt.

BISON

For å få mer informasjon før han leser, tar han et overblikk over teksten.

SKRIV FAKTATEKST

1 67

LÆR OM

Ekstrem overlever: Bjørnedyret Det bittelille bjørnedyret er noe av det tøffeste som finnes. Det tåler nesten alt!

De kan kanskje minne litt om bjørner, siden de vralter sakte av gårde, akkurat

De er bare mellom 0,05–1,5 millimeter

se m

lange. Og det er kun «kjempene» blant de

pl

akkurat bamsete i størrelsen. Tvert imot.

ar

som en bjørn. Men bjørnedyrene er ikke

cirka 700 bjørnedyrartene som blir 1,5 millimeter.

ek

Men i dette tilfellet er smått det samme som tøft.

in

Tåler det utroligste

gs

Helt ufattelig tøft, faktisk.

er

Bjørnedyr kan overleve temperaturer opp til +151 °C, og nesten helt ned til det absolutte nullpunktet som er –273 °C. De kan også tørke

Vu

seg.

rd

fullstendig ut, miste 95 % av kroppens væskeinnhold, og likevel klare Hvis de må, kan de gå uten mat og drikke i 10 år.

Disse småtassene tåler 1000 ganger mer radioaktivitet enn oss mennesker. Man har til og med funnet ut at bjørnedyr overlever i verdensrommet, helt uten romdrakt eller beskyttelse. Årsaken til at bjørnedyret er en slik ekstrem overlever, har å gjøre med størrelsen deres.

Nettopp fordi de er så knøttsmå har de heller ikke så mange kroppsorganer. De mangler både lunger, blodårer og tarmsystem.

Dermed er det lite som «kan svikte» hos bjørnedyret.

168

SKRIV FAKTATEKST

LÆR OM Finnes nesten overalt Når man er så vanskelig å ta knekken på, klarer man seg også i alle slags miljøer. Det eneste kravet bjørnedyret stiller er at det bør finnes litt vann eller fuktighet i nærheten. Men om det ikke gjør det, går de bare i dvale til noe vann dukker opp.

Derfor lever det bjørnedyr både på havdypet og på høyfjellet.

De finnes både i Himalaya og 4000 meter under havoverflaten.

Og de forekommer både i polområdene og ved ekvator.

Det vanligste stedet å finne dem er likevel i mose, lav eller på

ar

planter. Eller på sandstrender, i jordsmonn og ikke minst vann.

Det har blitt telt opptil 25 000 bjørnedyr i 1 liter vann.

pl

Men ikke tenk for mye på dét når du er tørst. I motsetning til

se m

bjørnedyret må jo vi mennesker få i oss nok væske hver dag.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Kjetil Johansen

SKRIV FAKTATEKST

1 69

LÆR OM

Bjørnedyr Bjørnedyr er små dyr som lever i jorda og er utbredt over hele verden.

De er mellom 0,2 og 2 mm lange, og minner litt om en bjørn. De har fire par korte bein.

Bjørnedyr er blant verdens mest hardføre dyr, og de kan overleve HNVWUHPH IRUKROG L HQ VODJV GYDOH 'D RYHUOHYHU GH n EOL IU\VW QHG WLO Û& RJ YDUPHW RSS WLO Û& RJ NYLNQHU WLO LJMHQ Vn IRUW IRUKROGHQH EOLU levelige.

Man har sendt bjørnedyr ut i verdensrommet og funnet ut at de

ar

overlever vakuum og kosmisk stråling. Grunnen til at bjørnedyr overlever er at de tørker fullstendig ut og setter livet på pause. Dette kalles

pl

kryptobiose.

se m

Bjørnedyr finnes i det kalde Antarktis, på toppen av aktive vulkaner og i mose i takrenna på hus.

Vu

rd

er

in

gs

ek

Fra Faktafyk.no

170

SKRIV FAKTATEKST

gs

ek

se m

pl

ar

LÆR OM

• Ser ut som en bjørn

Mens Sondre leser de to kildene, skriver han nøkkelord.

er

• Lite, 0,05–1,5 mm

in

Ekstrem overlever: Bjørnedyret

• Tåler sterk varme og kulde

Vu

rd

• Finnes nesten overalt Bjørnedyr

• Lever i jorda

• Bjørnedyr i verdensrommet • Klarer seg godt • Kan overleve uttørking

4 a Les de to kildene «Ekstrem overlever: Bjørnedyret» og «Bjørnedyr» sammen i klassen. b Les nøkkelordene Sondre skrev på grunnlag av de to kildene. c Ville dere tatt med andre nøkkelord? Diskuter.

SKRIV FAKTATEKST

171

LÆR OM

Organisere informasjon Etter at Sondre har skrevet nøkkelord, lager han et tankekart for å organisere informasjonen:

1 UTSEENDE

3 I VERDENSROMMET

ar

BJØRNEDYRET

se m

pl

2 TÅLER MYE

Sondre tenker at han vil starte med å skrive om hvor lite bjørnedyret er, og

ek

at det ser ut som en bjørn. Han skriver 1 på bobla «Utseende». Så mener

gs

han det passer å fortelle at bjørnedyret tåler mye, det blir nummer 2.

Til slutt vil han skrive om bjørnedyret i verdensrommet, nummer 3.

in

Nedenfor er skriveramma Sondre fyller ut for å planlegge skrivingen.

er

Han velger tre temaer som han vil skrive mer om.

Vu

Overskrift

rd

SKRIVERAMME: FAKTATEKST OM DYR

Noe med at bjørnedyret er veldig tøft

Innledning – Kort om innholdet

– Bjørnedyr er lite og tøft

1. avsnitt i hoveddelen – Bare ett tema, utseende

– Bjørnedyret er lite – Fikk navnet fordi det likner på en bjørn

2. avsnitt i hoveddelen – Bare ett tema, tåler mye

– Tåler mye – Ekstrem varme og kulde

3. avsnitt i hoveddelen – Bare ett tema, i verdensrommet

– Var i verdensrommet – Overlevde

Avslutning – Ikke nytt innhold, avrunde

– Bjørnedyr er tøffe og vanlige

172

SKRIV FA KTATEKST

Hva skal du skrive om?

Innhold.

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

pl

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

er

in

gs

ek

se m

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

ar

LÆR OM

Det siste Sondre gjør før han begynner å skrive, er å studere Skrivevinduet

rd

og notere noen punkter:

Vu

Hvorfor skal han skrive? Formålet er å informere andre om bjørnedyret.

Hvem skal han skrive til? Han skriver til de andre elevene i klassen, som ikke vet noe særlig om bjørnedyret.

Hva skal han skrive om? Han skal skrive om bjørnedyret.

Hvordan skal han skrive? Han skal skrive en faktatekst, som skal være saklig og ryddig skrevet. Han vil ha med et bilde av bjørnedyret.

5 a b c d e

Les hvordan Sondre brukte Skrivevinduet for å tenke igjennom skrivingen.

Hva er formålet med skrivingen?

Hvem er mottakerne?

Hva er temaet i teksten?

Hvordan skal Sondre skrive teksten?

SKRIV FAKTATEKST

1 73

LÆR OM

Oppgi kilder Det siste Sondre skal gjøre, er å skrive opp kildene han har brukt.

Det er viktig å få med dem, slik at han viser at han ikke har funnet på informasjonen om bjørnedyret, men har lært det av troverdige kilder.

Når du oppgir kilder, skal du skrive hvem som er forfatteren, eller hvem du har snakket med. Skriv deretter ned årstallet teksten er skrevet.

I tillegg skriver du opp tittelen på boka, nettartikkelen eller for eksempel

ar

filmen. Til slutt skriver du ned navnet på nettstedet eller forlaget.

Kilder

pl

Faktafyk (2018). Bjørnedyr. Hentet fra faktafyk.no.

Kilde med forfatter, årstall, tittel og nettsted

se m

Johansen, Kjetil (2013). Ekstrem overlever: Bjørnedyret.

ek

Hentet fra nysgjerrigper.no.

gs

OPPGI KILDER

in

• Skriv alltid hvilke kilder du har brukt.

rd

Eksempel, en bok:

er

• Sett kildene i alfabetisk rekkefølge etter etternavnet på forfatteren.

Vu

Etternavn, Fornavn (årstall). Tittel på boka. Forlag.

Ganeri, Anita (2016). Vår fargerike dyreverden. Cappelen Damm.

Eksempel, en nettside: Etternavn, Fornavn (årstall). Tittel på nettartikkelen. Hentet fra nettadresse.

Johansen, Kjetil (2013). Ekstrem overlever: Bjørnedyret. Hentet fra nysgjerrigper.no.

MIN LÆRING Hva har du lært om hvordan du kan oppgi kilder? Skriv tre setninger.

174

SKRIV FA KTATEKST

ARBEID MED

Skriv din egen faktatekst Nå skal du skrive din egen faktatekst om et dyr eller noe helt annet du velger.

Du kan skrive om for eksempel flått, flodhest, gaupe eller vombat. Husk at du i en faktatekst ikke skal skrive alt du kan, men for eksempel finne tre temaer

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

du synes er interessante. Jobb på samme måte som Sondre gjorde:

SKRIV FAKTATEKST

1 75

ARBEID MED

SKRIV EN FAKTATEKST 1 Bestem hva du vil skrive om.

2 Finn minst to kilder for å samle informasjon.

3 Skriv nøkkelord fra kildene.

4 Lag et tankekart av nøkkelordene.

5 Bestem deg for tre temaer, og sett nummer på boblene i tankekartet.

6 Fyll ut skriveramma for faktatekst om dyr.

ar

7 Studer Skrivevinduet og planlegg teksten.

8 Skriv faktateksten.

se m

10 Skriv hvilke kilder du har brukt.

pl

9 Sett inn en passende illustrasjon.

gs

ek

6 a Hvilket dyr kan dere tenke dere å skrive om? Lag en liste. b Snakk sammen om hva dere vet om dyra, og hva dere lurer på.

er

in

7 a Bestem deg for hvilket dyr du har lyst til å skrive om. b Let etter minst to troverdige kilder om dyret du har lyst til å skrive om.

Les plakaten «Kilder» på side 166 for å få tips.

Vu

rd

c Vurder kildene kritisk for å se om du kan bruke kildene du har funnet. d Les kildene og noter nøkkelord mens du leser.

8 a Lag et tankekart om dyret ditt. Skriv først navnet på dyret i en firkant i midten. b Lag bobler ut fra firkanten. Skriv inn det du vil ha med i faktateksten din. c Du skal ha tre temaer i faktateksten. Det første temaet er utseende.

Skriv 1 på bobler som har med utseendet å gjøre. d Velg hva du vil ha som det andre temaet. Det skal være noe spesielt med ditt dyr. Skriv 2 på den eller de boblene som passer. e Velg hva du vil ha som det siste temaet. Skriv 3 på den eller de boblene som passer.

176

SKRIV FA KTATEKST

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

SKRIV FAKTATEKST

177

ARBEID MED

SKRIVERAMME: FAKTATEKST OM DYR Overskrift Innledning – Kort om innholdet Hoveddel 1. avsnitt – Bare ett tema, utseende Hoveddel 2. avsnitt – Ett nytt tema, noe spesielt om dyret

pl

ar

Hoveddel 3. avsnitt – Ett nytt tema, noe spesielt om dyret

se m

Avslutning – Ikke nytt innhold, avrunde

gs

om innledningen, hva hele teksten om ditt dyr skal handle om. om første avsnitt i hoveddelen, utseendet til dyret.

in

om andre avsnitt i hoveddelen, temaet du har skrevet tankekartet.

er

b Skriv noen ord c Skriv noen ord d Skriv noen ord nummer 2 på i

ek

9 a Planlegg teksten din ved å fylle ut skriveramma over. Skriv først inn hva overskriften kan være.

rd

e Skriv noen ord om tredje avsnitt i hoveddelen, temaet du har skrevet nummer 3 på i tankekartet.

Vu

f Skriv noen ord til avslutningen. Dette skal være en oppsummering av innholdet.

10 a Skriv hele faktateksten om dyret ditt. Bruk skriveramma som støtte.

Skriv først innledningen. b Skriv første avsnitt om utseendet. Begynn med en temasetning om hvordan dyret ser ut. Skriv deretter noen setninger til om utseendet. c Skriv andre avsnitt om temaet du har valgt. Begynn med en temasetning, og skriv noen setninger til som sier mer om samme tema. d Skriv tredje avsnitt på samme måte som ovenfor. e Skriv avslutningen, der du ikke sier noe nytt, men tar med det viktigste.

178

SKRIV FA KTATEKST

ek

se m

pl

ar

ARBEID MED

gs

f Sett inn et bilde du synes passer til innholdet i faktateksten din.

Kanskje det kan gi mer informasjon om dyret?

er

in

g Lag en overskrift som gjør leseren nysgjerrig og som passer til teksten.

Se under for å få tips.

rd

Vombaten – en utbryterkonge

Vu

Flått – Norges farligste dyr?

Flodhester vil alltid bade

Hvorfor har gaupa dusker på ørene?

11 Skriv inn kildene du har brukt. Husk forfatter og tittel på nettartikkelen eller boka. Se på plakaten «Oppgi kilder» på side 174 for å få tips om hvordan du skal gjøre det.

SKRIV FAKTATEKST

179

FORDYP DEG

Varier språket For at faktateksten din skal bli spennende å lese, er det lurt å variere hvilke ord du bruker når du skriver om dyret ditt. Derfor kan det være smart å lage en liste over ord som betyr omtrent det samme.

INDIVIDUELT ARBEID 12 a Hvilket dyr har du skrevet om? Lag en liste over ord som betyr omtrent det samme. b Les gjennom teksten din og se om du kan bytte ut ordet for dyret med ett fra lista di. Bruk plakaten «Varier språket når du skriver» for å få tips.

VARIER SPRÅKET NÅR DU SKRIVER

se m

pl

ar

c Sjekk at du ikke bruker samme ord for dyret i to setninger på rad.

Bytt til et annet ord om du har det.

• Lag en liste over ord som betyr omtrent det samme som temaet ditt.

ek

Eksempel: Hest – dyr, pattedyr, husdyr, ridedyr, ponni

gs

• Bytt ut ord du har brukt i teksten din med ord fra lista.

er

VI LÆRER SAMMEN

in

• Ikke bruk samme ord i to setninger på rad.

rd

Del teksten din med læringspartneren og les hverandres tekster.

Vu

• Gi respons ved å si én ting du synes er interessant med innholdet i teksten du leste. Begynn med: Jeg synes det er interessant at ...

• Gi minst én positiv tilbakemelding på hvordan teksten du leste, er skrevet.

Du kan for eksempel se etter: –

om teksten har saklig og interessant overskrift

–

om innledningen sier kort hva teksten handler om

–

om temasetningene viser hva avsnittene handler om

–

om teksten har variert språk: bruker forskjellige ord om samme ting

–

om teksten har med en kildeliste som viser kildene til teksten

180

SKRIV FAKTATEKST

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID 13 a Skriv noen punkter om det dere vet om å skrive faktatekst. b Sett på nummer, så punktene kommer i rekkefølge. c Se på plakaten «Skriv en faktatekst» på side 176.

Kan dere fylle ut lista med flere punkter?

ar

SAMTALE

pl

14 Gå sammen med læringspartneren. Velg ett og ett av ordene på kulene under, og fortell hva ordene betyr.

gs

ek

se m

15 Hva har du lært om å skrive faktatekst som du ikke kunne fra før?

16 Hva vil du huske på neste gang du skal skrive faktatekst?

in

er

troverdig

Vu

rd

tema

faktatekst

fakta temasetning

kilde

SKRIV FAKTATEKST

181

ar pl se m ek gs in er rd Vu 182

SKRIV FA KTATEKST 181

UTFORSK

Sammensatt tekst 12

I DETTE KAPITLET LÆRER DU Å

se m

pl

Ville du ha likt å ha en jobb i lufta?

ar

Se på bildet. Hva ser du?

ek

• utforske og beskrive sammenhengen mellom tekst og bilder

gs

VIKTIGE ORD intervju

er

faguttrykk

in

sammensatt tekst

Vu

rd

bildetekst

HVA ER EN SAMMENSATT TEKST? En tekst som er satt sammen av ulike deler, som for eksempel • overskrift • bilder • illustrasjoner • bildetekster • brødtekst • kart • piler og symboler

SAMMENSATT TEKST

183

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

ar

LÆR OM

Charles Lindbergh var den første som fløy alene over Atlanterhavet.

Amerikaneren fløy fra New York til Paris i 1927.

Hvordan tror du det er å jobbe som pilot?

184

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM

BISON

Ta et overblikk over teksten. Hvordan ser du at dette er en sammensatt tekst?

Med lufta som arbeidsplass Espen Skaar (53) er pilot i flyselskapet SAS og sier han har verdens beste jobb. Vi besøkte Espen i cockpiten og fikk svar på alt vi lurer på.

ar

Det durer rundt oss på flyplassen på Gardermoen.

Fly tar av og lander. Små lastebiler fullpakket med

pl

bagasje kjører forbi når vi går opp flytrappa. Espen går cockpit: rommet fremst i flyet der pilotene sitter når de styrer flyet

se m

først og åpner den solide døra inn til cockpiten. Der inne er det ganske trangt, og fullt av knapper, skjermer og spaker. Espen setter seg. Ser seg rundt og sjekker

gs

ek

instrumentene. Han nikker når jeg spør om alt ser bra ut.

Hvordan klarer du egentlig å holde styr på alt?

in

– I et fly er sikkerhet viktigst, og vi må ha full kontroll.

er

Derfor gir knappene, skjermene og spakene oss oversikt.

Alt i cockpiten er viktig og brukes til noe, akkurat som i

rd

en bil eller i huset ditt hjemme. Noen av spakene får flyet

Vu

til å bevege seg, eller de tar opp eller ned landingshjulene.

Noen knapper gjør at jeg kan snakke med piloter i andre fly, eller med folk på flyplasser i nærheten. De ulike skjermene viser hvor høyt vi flyr, eller hvor vi skal lande, hvis det er mørkt eller tåkete ute. Visste du forresten at vi alltid bruker solbriller når vi flyr? Det er jo alltid sol over skyene.

Hvordan blir man pilot?

– Du må være 17 år for å ta flysertifikat på småfly, derfor gjør mange det først. Etterpå tar mange flygerutdanning i Forsvaret eller på flyskole. Hvis du skal bli flyger i Forsvaret

SAMMENSATT TEKST

185

LÆR OM

Autopilot Ratt

Pedal for brems

ek

se m

pl

ar

Gasshåndtak

in

gs

Radiosamband

er

eller fly et stort passasjerfly, må du ha godt syn og være i god fysisk form. Og så kan du ikke være fargeblind. timer i flyet, men nå foregår mye av treningen i simulator.

Vu

fargeblind: mangler evne til å se forskjell på enkelte farger, for eksempel rødt og grønt

rd

Da jeg startet, måtte jeg ha veldig mange trenings-

simulator: kopi av en cockpit som brukes til opplæring og øving på bakken

Da trenger studentene færre flytimer i selve flyet.

Hvilke fag må du være god i?

– I flygerutdanningen må du igjennom mange tester, så litt skoleflink må du være. Det viktigste er likevel hvilken type menneske du er. Du må være ledertype, rolig og god til å lytte.

Du må også være nøyaktig, kunne ta raske avgjørelser og være god i engelsk. Engelsk er pilotspråket som brukes av alle piloter i verden. Å kunne snakke med andre er viktig, både med folk på bakken, i flyet og i andre fly.

186

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Leser du mye i jobben din?

Espen nikker og finner fram en bunke bøker og hefter som ligger i cockpiten.

– Ja, vi leser igjennom ganske mye før vi letter. Mest sjekklister og kart. Når jeg lander, skriver jeg rapport om hvordan turen har vært.

Espen reiser seg og går ut i kabinen, peker bakover i flyet og forteller at flyet har plass til 180 personer.

Vi følger etter nedover trappene og ut på rullebanen.

Han viser fram motorene og hjulene på flyet, og rommet

ar

der hjulene er når flyet er i lufta. Han peker og forklarer.

Rommet er fullt av ledninger og slanger.

pl

– Jeg liker alt det tekniske med flyet også. Eller

se m

hvordan flyet virker. For det hender at jeg snakker med mekanikerne iblant, og da er det greit å ha litt peiling på hvordan flyet er

gs

ek

skrudd sammen, sier han.

Vu

rd

er

in

Har du alltid hatt lyst til å bli pilot?

Espen må lese sjekklister og kart før flyet letter.

– Helt siden jeg var 12 år. Da dro jeg på

min første flytur til Østerrike. Det var da jeg ble hekta. Jeg husker godt farten da vi

tok av på rullebanen, hvordan jeg ble presset bakover i setet, alle lydene og utsikten

fra sidevinduene. Det var en mektig følelse jeg aldri glemmer, men jeg bestemte meg for å søke

flygerutdanning først på videregående.

Vi er tilbake i cockpiten og Espen drar i spaken mellom setene.

– Dette er gassen.

Han tråkker på en av pedalene på gulvet.

– Med disse pedalene styrer jeg flyet.

Han peker på iPaden i vinduet.

– Og denne bruker jeg mye. Både til å sjekke været, høyden og bestille drivstoff.

SAMMENSATT TEKST

1 87

LÆR OM Er dette drømmejobben?

Espen retter på lua og smiler.

– Dette er den mest spennende jobben som finnes, og jeg er stolt av den. Jeg liker ansvaret jeg har, og avgjørelsene jeg må ta. Og så flyr jeg favorittflyet mitt, og jeg har mange greie arbeidskollegaer.

Er du redd iblant?

– Ikke redd, men konsentrert. Noen ganger opplever jeg uvær og vanskelige flyforhold, men jeg blir ikke redd.

Espen har mange skjermer, spaker og knapper å holde styr på i cockpit.

ar

Vi som er piloter, har trent veldig mye og vet hva vi skal

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

pl

gjøre hvis det er vanskelige forhold.

188

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Hvordan trener dere?

– Mye i simulator. En flysimulator er en veldig dyr «spillkonsoll» som ser ut som cockpiten i flyet, bare at den står på bakken. Knappene, spakene og skjermene er like, og simulatoren beveger seg. Dette gir oss følelsen av å være i lufta.

Hvis jeg skal fly en ny flytype, må jeg på kurs der jeg lærer hvordan det nye flyet virker.

Hvor mye veier flyene du flyr?

– Uten passasjerer omtrent 50 tonn. Med passasjerer

ar

50 tonn: 50 000 kilo

pl

rundt 80 tonn. Det er nesten like mye som 80 små biler.

se m

Og hvor fort kan de fly?

– Når flyet letter fra rullebanen, er hastigheten på rundt 300 km/t. I lufta omtrent 890 km/t.

ek

Espen ser på klokka og forklarer at flyet snart skal til

gs

Alta. En flytur på rundt to timer.

in

Det er ganske trangt her inne, hva gjør du hvis du

er

må spise eller gå på do?

– Vi er alltid to piloter om bord i flyet. På grunn av

rd

sikkerheten går vi sjelden ut av cockpiten. Det er fordi

Vu

ingen som ikke skal være der, skal komme seg inn der vi styrer flyet. Hvis en av oss må på toalettet, avtaler vi derfor med de som jobber ute i flyet. Da passer de på at det er ledig, og at ingen passasjerer er der hvor toalettene er.

Når du er oppe i lufta, må du følge med hele tida?

– Ja, vi må følge nøye med hele tida. Også når vi flyr på

autopilot: flyet styres automatisk

autopilot. Da styrer flyet seg selv automatisk, og vi følger nøye med på hva som skjer på radiosambandet. Vi får veldig mange beskjeder fra bakken eller fra andre fly når vi er i lufta.

SAMMENSATT TEKST

1 89

ek

se m

pl

ar

LÆR OM

gs

Hvordan finner du fram når det er mørkt eller tåkete ute?

– Det spiller ingen rolle om det er mørkt, tåkete eller dagslys ute.

in

Espen peker på instrumentene, kartene og skjermene foran oss.

er

– Kartene forteller oss hvilken høyde vi skal ned på når vi skal lande, eller om vi må passe oss for et fjell. Hvis det er lyn eller

rd

tordenskyer, blir vi varslet og svinger utenom.

Vu

Ute på flyplassen er det full aktivitet. Fly fylles med drivstoff, mennesker og bagasje. I lufta over oss venter fly på å få lande, mens andre tar av.

Hvordan unngår du andre fly i lufta?

– Vi har veldig mange sikkerhetsrutiner, og alle fly har en kode.

Koden gjør at alle flyplassene i verden vet at flyet mitt er i lufta, hvor vi er og i hvilken høyde. Dette gjør at vi hele tida vet hvor de andre flyene er, og får beskjed om et fly nærmer seg. Hvis jeg krasjer med en fugl, må jeg skrive en rapport når jeg lander.

Heldigvis tåler flyene mye, og det blir sjelden skummelt.

190

SAMMENSATT TEKST

LÆR OM Hvilket fly er morsomst å fly?

– Jeg har flydd Boeing 737 i tjuefire år og liker det best.

Men jeg har flydd opp ned med akrobatikkfly, og akkurat

akrobatikkfly: flytype som brukes i flyshow

nå er jeg glad i å fly sjøfly.

Har du en favoritt-flyplass?

– Ja, Svalbard! Der er det fantastisk natur og nydelig innflygning. Men jeg liker å fly mellom fjellene i Alpene også.

Terje Krogsrud Fjeld

ar

innflygning: området inn mot der flyet skal lande

Boeing 737 (Flyet som Espen flyr)

pl

Lengde: 39,5 meter

se m

Vingespenn: 34,2 meter Vekt: 79 333 kilo (med passasjerer) Toppfart: 890 km/t.

ek

Antall liter drivstoff: 26 035 liter

Vu

rd

er

in

gs

Crew: 2 piloter og 4 kabinansatte

Vil du lese mer om fly?

SAMMENSATT TEKST

191

LÆR OM

SAMTALE 1 2 3 4 5

Hva er en simulator?

Hvilke tre viktige egenskaper bør en pilot ha?

Hvordan vet pilotene hvor de er, hvis det er mørkt ute?

Hva er autopilot?

Hvordan klarer pilotene å unngå andre fly i lufta?

6 Hvorfor kan ikke en pilot være fargeblind?

ar

SAMARBEID

Velg en av bildetekstene. Hva slags informasjon finner dere her?

Beskriv bildene i denne teksten med egne ord. Hva ser dere?

ek

Hva ser dere på bildene som resten av teksten ikke forteller noe om?

gs

Hva forteller teksten som bildene ikke forteller noe om?

Hva ser dere på bildene som gjør teksten lettere å forstå?

Denne teksten inneholder mange faktaopplysninger.

in

b c d e f g

se m

pl

7 a Se på plakaten «Hva er en sammensatt tekst?» på side 195.

Hvilke deler er teksten dere nå har lest, satt sammen av?

er

Hva er viktig når dere skal skrive en slik tekst?

Vu

rd

8 a Teksten inneholder mange faguttrykk. Hva tror dere et faguttrykk betyr? b Hvorfor tror dere vi ofte finner faguttrykk i faktatekster?

192

SAMMENSATT TEKST

ARBEID MED

ek

se m

pl

ar

Les og forstå sammensatt tekst

gs

INDIVIDUELT ARBEID

Vu

rd

er

in

9 Dette er en rutetabell for flyavganger. a Når går flyet til København? b Hvor går flyet som har avreise 10:00? c Alle fly har et nummer. Hva slags nummer har flyet til Bergen? d Hvilke fly har avreise klokka 09:00? e «Gate» er stedet du går til for å vise billett før du går om bord i flyet.

Hvilken gate må du gå til om du skal ta flyet til Tromsø?

SAMARBEID 10 Alle flyplasser i verden som har passasjertrafikk, har en IATA-kode.

Dette er en kode på tre bokstaver som er en forkortelse av flyplassens navn.

Oslo lufthavn har forkortelsen «OSL». a Finn tre flyplasser i Europa, Asia og Afrika på internett.

Skriv ned koden, hele navnet på flyplassen og hvilket land den tilhører. b Finn navnet på noen steder dere har lyst til å besøke.

Skriv ned koden og navnet på flyplassen.

SAMMENSATT TEKST

1 93

ARBEID MED

Bokstaveringsalfabetet Bokstaveringsalfabetet brukes i luftfart for at det ikke skal oppstå misforståelser når mennesker snakker sammen på telefon eller radiosamband.

Det internasjonale bokstaveringsalfabetet:

ar

S Sierra T Tango U Uniform V Victor W Whiskey X Xray Y Yankee Z Zulu

er

in

gs

ek

se m

J Juliett K Kilo L Lima M Mike N November O Oscar P Papa Q Quebec R Romeo

pl

Alfa Bravo Charlie Delta Echo Foxtrot Golf Hotel India

Vu

rd

A B C D E F G H I

INDIVIDUELT ARBEID

11 a Skriv navnet ditt med bokstaveringsalfabetet.

Eksempel: Ole = Oscar-Lima-Echo b Hvilke ord tror du brukes for de norske bokstavene Æ, Ø og Å?

Søk på internett. c Hva er fordelen med å bruke bokstaveringsalfabetet? d Når kan du ha bruk for dette alfabetet?

194

SAMMENSATT TEKST

FORDYP DEG

Lag sammensatt tekst

se m

pl

ar

12 Lag et intervju med noen du kjenner, om yrket hans eller hennes.

• Skriv først ned spørsmålene du vil stille.

• Gjør en avtale med den du vil intervjue.

• Gjennomfør intervjuet ved å stille spørsmålene du har forberedt, og ta notater underveis.

• Finn et bilde eller lag en tegning som passer til innholdet.

Bruk dette i teksten.

• Til slutt skriver du ferdig intervjuet med spørsmålene og svarene.

SAMMENSATT TEKST

ek

En tekst som er satt sammen av ulike deler, som for eksempel

gs

• overskrift • bilder

in

• illustrasjoner • brødtekst

rd

• kart

er

• bildetekster

Vu

• piler og symboler

MIN LÆRING • Hva er du fornøyd med at du fikk til?

• Fikk du vite noe du ikke visste fra før?

VI LÆRER SAMMEN Gå sammen med læringspartneren. Bytt på å fortelle hverandre om hva dere har lært om å lage en sammensatt tekst.

SAMMENSATT TEKST

195

FORDYP DEG

SKRIVERAMME: FAKTATEKST OM ET YRKE

pl

Overskrift

ar

13 a I intervjuet fortalte pilot Espen Skaar om sitt drømmeyrke.

Skriv en kort faktatekst der du presenterer et yrke du synes virker spennende. Bruk skriveramma for å planlegge teksten din.

• Husk å finne ut hvilken utdanning og hvilke egenskaper du bør ha, og gi en begrunnelse for hvorfor akkurat denne jobben frister deg. Bruk gjerne faguttrykk, men husk å forklare dem.

• Husk å oppgi hvilke kilder du har hentet informasjonen fra.

se m

Innledning – Kort om innholdet

ek

Hoveddel 1. avsnitt – Bare ett tema, yrket

gs

Hoveddel 2. avsnitt – Ett nytt tema, utdanning/egenskaper

er

in

Hoveddel 3. avsnitt – Ett nytt tema, begrunnelse

Vu

rd

Avslutning – Ikke nytt innhold

b Hvordan vil du gå fram for å gjøre faktateksten du har skrevet, til en sammensatt tekst?

Kan du bruke bilder du finner på internett, akkurat slik du vil? Hvorfor eller hvorfor ikke?

196

SAMMENSATT TEKST

FORDYP DEG

ǶÂɾ¹¶È ijÎ SAMTALE

se m

pl

ar

14 Snakk sammen om spørsmålene nedenfor.

• Hvordan påvirker fly klimaet?

• Brukes fly bare til å frakte passasjerer?

• Hva ser dere på bildet?

• Hvorfor tror dere at akkurat dette bildet er plassert her?

rd

er

in

gs

ek

15 Tenk deg at du er ingeniør på en flyfabrikk og skal være med på å utvikle framtidas fly.

• Tegn og forklar hvordan ditt fly skal se ut, og hvilke egenskaper det skal ha. Hvorfor skal flyet ha nettopp disse egenskapene? Bruk piler og forklar.

Vu

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 16 a Hva har du lært om fly og det å være pilot?

Fortell med dine egne ord til læringspartneren. b Hva vet du nå om det å lese og lage en sammensatt tekst?

17 Hva synes du har vært mest spennende å arbeide med i dette kapitlet?

18 På hvilken måte kan bilder gi annen informasjon enn tekst?

19 Hva vil du huske på neste gang du skal lese en sammensatt tekst?

SAMMENSATT TEKST

1 97

LITTERATURUTVALG

«Galdhøpiggen», s. 23 Av Thorsnæs, Geir & Mæhlum, Lars. (2019, 21. februar).

Fra «Galdhøpiggen» i Store norske leksikon. Hentet 11. desember 2019 fra snl.no/Galdh%C3%B8piggen «Forleden dag», s. 23 Av Inger Hagerup. Fra Så rart. Samlede barnevers.

Aschehoug 2008.

«Tonje Glimmerdal», s. 95 Av Maria Parr. Fra Tonje Glimmerdal. Samlaget 2009.

«Eksperimentet», s. 96 Av Harald Nordtun. Fra Eksperimentet. Samlaget 2015.

«Verdens verste rektor», s. 98–99 Av Marius Horn Molaug. Fra Verdens verste rektor.

Gyldendal 2014.

ar

«Adjø», s. 22 Av Arild Nyquist. Fra Jeg heter Arild. Aschehoug, 1990.

«Mens jeg vandret»/«Váccidettiinan», s. 84 Av Karen Anne Buljo. Fra Amulettspeilet/Siellaspeajal.

Davvi Girji 2019/2017.

«Kattejenta», s. 99–100 Av Veronica Erstad. Fra Kattejenta. Cappelen Damm 2015.

pl

«Honningbienes fantastiske liv», s. 15–18 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: Espen Smith: Honning. Vega 2019. Trond Vidar Vedum: Bienes liv. Aschehoug forlag 2018. Wojciech Grajkowski, oversatt fra polsk av Heidi Sævareid: Den store boken om bier. Fontini 2018. «Bikubens hemmeligheter» fra honning.no, hentet 10.10.19.

«Eg er eg er eg er», s. 82 Av Ruth Lillegraven. Fra Eg er eg er eg er.

Samlaget 2016.

se m

«Matilda», s. 7–13 Av Roald Dahl, oversatt fra engelsk av Tor Edvin Dahl.

Fra Matilda. Gyldendal 2014.

MATILDA © Roald Dahl Story Company Ltd, 1988 Publishers: Jonathan Cape Ltd and Penguin Books Ltd

«Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant», s. 104 Av Lars Joachim Grimstad. Fra Statsminister Fahr & sønn. Barna som forsvant. Aschehoug 2013.

«Forza», s. 105 Av Mariangela Di Fiore. Fra Kampklar. 11 noveller om verdens beste oppfinnelse. Cappelen Damm 2014.

gs

ek

«Da franskmennene gjorde opprør», s. 29–31 Av Terje Krogsrud Fjeld. Fra Aftenposten Junior 10.–16. mars 2015.

in

«Listene», s. 51 Av Christian Løchstøer. Fra Rim det har rablet for.

Aschehoug 2017.

rd

er

«Mirakel», s. 52–65 Av R.J. Palacio, oversatt fra engelsk av Rune R. Moen.

Fra Mirakel. Gyldendal 2015.

Vu

«Trappetrinn», s. 67–69 Av Erna Osland. Fra Ta 100 steg og få ein venn.

Samlaget 2015. «Å skrive dikt», s. 74 Av Hans Børli. Fra Siste dikt. Aschehoug 1991.

«Gutten i speilet», s. 75 Av Christian Løchstøer. Fra Rim det har rablet for.

Aschehoug 2017.

«Snorkerne» (utdrag), s. 77 Av Ingvild H. Rishøi. Fra Pling i bollen – fine og ufine barnerim. Cappelen Damm 2011.

«På tunet står ein sko i ro», s. 78 Av Hans Sande. Fra Vaksen kar rir ut i rim.

Gyldendal 1985.

«Runde, rare Rulle Rusk», s. 81 Av André Bjerke. Fra Moro-vers. Aschehoug 2008.

«Spørreregle», s. 132 Av André Bjerke. Fra Moro-vers. Aschehoug 2008.

«Jentenavn 1880–2019», s. 146 Fra www.ssb.no, hentet 23.01.20.

«Guttenavn 1880–2019», s. 147 Fra www.ssb.no, hentet 23.01.20.

«Astrid blir forfatter», s. 149–152 Av Agnes-Margrethe Bjorvand. Fra Astrid Lindgren.

Cappelen Damm 2015.

«Jorda rundt aleine i seglbåt», s. 153–158 Av Pia Strømstad. Fra 10 ville ekspedisjonar.

Samlaget 2018.

«Ekstrem overlever: Bjørnedyret», s. 168–169 Av Kjetil Johansen. Fra nysgjerrigper.no, hentet 23.06.17.

«Bjørnedyr», s. 170 Fra faktafyk.no, hentet 12.12.19. Sakprosamagasin for ungdom utgitt av Foreningen !les. Artikkel i samarbeid med store norske leksikon.

«Med lufta som arbeidsplass», s. 185–191 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

© ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Bendik Kaltenborn s. 77 Emelie Falk Renström s. 193 Ingrid Vang Nyman / The Astrid Lindgren Company s. 149 Kristoffer Damskau s. 54–65, 72–73, 78, 82–83, 164 Kristoffer Kjølberg s. 98(n), 99 Line Severinsen s. 38–39, 71, 100, 108–109, 115, 120–121, 123, 124, 125, 130–131, 139, 145, 175, 177 Lisa Aisato s. 6 Mikael Noguchi s. 190 Pernille Mühlbach s. 25, 43, 69, 87, 92, 111, 113, 118–119, 127, 129, 132 Siri Dokken s. 51, 75 Sir Quentin Blake, trykket med tillatelse fra A P Watt at United Agents on behalf of Quentin Blake s. 7, 9, 10, 13 Stian Hole / BONO 2020 s. 48–49, 88–89 Svein Nyhus s. 80–81 Tora Marie Norberg s. 20–21, 34–35, 36, 45, 93, 94, 95, 98(ø), 104, 107, 160–161, 163, 173 Trond Bredesen s. 155

pl

ar

© VIGNETTER Johnny Likvern: tankeboble, puslespillbiter, nøkkelknippe, verktøykasse, spørretegn, lupe, blyant Tora Marie Norberg: luftballong, globus, papirfly, sommerfugl, bøker (åpnet, lukket, stabel), terning, bøker med sommerfugl, høretelefoner, iPad Anna_Guz/iStock: ugler Kauriana/iStock: skjære

Vu

rd

er

in

gs

ek

se m

BILDELISTE s. 15 Hiob/iStock, s. 16 Torleif Bækken/Getty Images, s. 17 Monty Rakusen/Getty Images, s. 18 Antagain/iStock, s. 22 Pål Hermansen/Samfoto/NTB scanpix, s. 29 Granger Rex/ Shutterstock Editorial/NTB scanpix, s. 31 Jerry Tavin/Everett Collection/NTB scanpix, s. 42 Pixel-shot/Shutterstock/NTB scanpix, s. 44 shironosov/iStock, s. 53 Bokomslag Gyldendal Forlag, s. 67 og 68 aetb/iStock, s. 84 Dean Mouhtarvpoulos/Getty Images, s. 95 Bokomslag Forlaget Samlaget, s. 96 Bokomslag Forlaget Samlaget, s. 100 Bokomslag Cappelen Damm, s. 104 Bokomslag Aschehoug Forlag, s. 114 ra2studio/iStock, s. 117 MrRoboto/iStock, s. 122 The Granger Collection/NTB scanpix, s. 134 Belovod Chenko/iStock, s. 135 belchonock/iStock, s. 141 chokja/iStock, s. 142–143 Bruce Rolff/Stocktrek Images/Getty Images, s. 148 Statistisk Sentralbyrå, s. 150 Bokomslag Cappelen Damm, s. 153 Adrian Sherratt/ Shutterstock Education/NTB scanpix, s. 157 Jeremy Selwyn/Shutterstock Education/NTB scanpix, s. 158 Bokomslag Forlaget Samlaget, s. 167 baona/iStock, s. 168 Science Photo Library/Getty Images, s. 169 Science Photo Library/Getty Images, s. 170 Science Photo Library/NTB scanpix, s. 171 Damir Cudic/iStock, s. 179 iStock, s. 182–183 Thomas Winje Øijord, s. 184 Bettmann/Getty Images, s. 185 Thomas Winje Øijord, s. 186 og 187 Thomas Winje Øijord, s. 188 Thomas Winje Øijord, s. 191 a J.M.F. Almeida/Getty Images, s. 191 b Bokomslag Aschehoug Forlag, s. 191 c Bokomslag Kagge Forlag, s. 197 Michal Krakowiak/Getty Images

Fabel 5A grunnbok er en del av læreverket Fabel 1–10.

Læreverket følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020

pl

ar

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

se m

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktører: Linn Victoria Mørck Jensen, Jannicke Ekenes Asp og Tonje Hauge Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: Tora Marie Norberg Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

gs

ek

Grunnskrift: Verdana Regular Papir: 115 g G-Print Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as

in

ISBN 978-82-03-40222-7 Aunivers.no

S

rd Vu

N VA

E MER K

E

T

er

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.