Skip to main content

9788203318603

Page 1

pl

ar

Siv Eie og Tormod Lien

rd er

in

gs

ek s

em

SAMFUNNSFAG

Vu

Laererveiledning

1–2


ar pl em ek s gs in rd er

Vu

Arena 1−2 lærerveiledning er en del av Arena 1−10. Arena 1−2 følger læreplanen i samfunnsfag for 1.−2. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar. Redaktør: Line Hordvin Grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, milla-design.no Omslag: Camilla Jakobsen, milla-design.no Omslagsfoto: CaiaImage /Trevor Adeiline / Getty Images Illustratør: Tiril Valeur

Grunnskrift: Avenir LT Std 10/12 Papir: 115 g Magno Volume Trykk og innbinding: Livonia Print

ISBN 978-82-03-31860-3 Aunivers.no

2


Innhold Velkommen til Arena side 4

Vaere sammen

Ny på skolen side 6 Familien side 18 Mitt sted side 24

Jorda vår

pl

ar

På nett side 36

ek s

Du er bra nok side 56

em

Vi setter spor side 44

Å sette spor

in

gs

Hvordan var det før? side 66

rd er

Vi som bor i Norge side 86

Vu

Oppfinnelser som forandret verden side 96 Finn det opp!

Du har en stemme side 104 Hvordan har du hatt det på nett idag? side 116 Vi i verden side 122

Hvem bestemmer?

Årsplan 1. trinn side 130 Årsplan 2. trinn side 131 3


Hei, og velkommen til Arena 1–2 laererveiledning Vi har prøvd å lage en lærerveiledning som skal være enkel å ta i bruk. Hver side i Arena 1–2 elevbok har en side i lærerveiledningen. Du vil finne forslag til hvordan du kan starte opp undervisningsøkta, arbeide med sidene i elevboka, jobbe med ord og begreper, aktiviteter og etterarbeid som legger til rette for dybdelæring og tverrfaglighet. Du vil også finne tips til deg som lærer, både av faglig og praktisk karakter.

Kapitlene

Arena 1–2 er lagt opp tematisk med dybdeforståelse i fokus. Kapitlene hører inn under et av disse hovedtemaene: Være sammen, Jorda vår, Å sette spor, Finn det opp! og Hvem bestemmer? De samme temaene finner dere igjen i Solaris og Store spørsmål, som er Aschehougs læremidler i naturfag og KRLE. Alle elevbøkene følger samme struktur, og digitalt er fagene samlet i Aschehougs digitale ressurs «Undre og utforske».

Alle kapitlene starter på samme måte med en oppstartsside. Her vil dere se hva kapitlet handler om, møte noen sentrale ord og begreper og finne spørsmål eller utsagn fra barn som kan skape undring og gjenkjennelse hos elevene.

em

pl

ar

Tematisk inndeling

ek s

Kapitlene i elevboka har ulik lengde og inneholder tekster og arbeidsoppgaver som er sentrale for det temaet dere blir presentert for. Arena 1–2 ønsker å skape rom for undring og samtaler. Derfor vil dere finne mange «Snakk sammen»-oppgaver i hvert kapittel. Spørsmålene koples til elevenes egen hverdag og virkelighet og gir rom for undring, utforsking og handling.

Vu

rd er

in

gs

I utarbeidelsen av Arena 1–2 har det vært viktig for oss å ta hensyn til fagets relevans, sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering, samtidig som det er tatt høyde for elevenes alder og modningsnivå. Boka kan følges lineært, eller man kan gjennomgå kapitlene i den rekkefølgen man ønsker. Her har læreren frihet til å styre tidsbruk og tilnærming til ulike temaer, slik at undervisningen fungerer best mulig i den enkelte klasse eller gruppe.

Vi har vært opptatt av å skape rom for mye muntlighet i Arena 1–2, og i denne lærerveiledningen vil du finne spørsmål som kan danne grunnlag for perspektivmangfold, samtaler og diskusjon, refleksjon og undring. Vi ønsker å legge til rette for mestringsopplevelser og deltakelse for alle elever, uavhengig av lese- og skriveferdigheter.

På slutten av hvert kapittel er det to sider med «Myldreoppgaver». Dette er oppsummeringsoppgaver. Myldresidene kan ha en viktig funksjon med tanke på underveisvurdering. Her er det rom for repetisjon av kunnskap og øving på kapitlenes sentrale ord og begreper. Alle myldresidene avsluttes med oppgaven «Dette vil jeg lære mer om». Her skal elevene få mulighet til å sette ord på sin nysgjerrighet om emnet og få være med på å påvirke videre arbeid. Samfunnsfagslæreren har et særlig ansvar fordi egenvurderinger også trener ferdigheter som er viktige i et demokrati. Lykke til med arbeidet! Hilsen oss forfattere, Siv og Tormod

4


5

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu


Vaere sammen

Ny på skolen

Side 4−15

Dette kapitlet handler om å være ny elev i første klasse og ligger under hovedtemaet «Være sammen». «Ny på skolen» skal bidra til identitetsutvikling og forståelse av hvordan et klasse- og skolefellesskap fungerer. Elevene skal lære om vennskap, regler, konfliktløsning og det å respektere andres grenser. Elevene får en begynnende forståelse av verdier som toleranse, likeverdighet, mangfold og respekt.

Tips til ressurser

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet «Ny på skolen» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som belyses: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

• Sanger: – «Førsteklasse», Aunivers.no – «Ordne opp», Aunivers.no – «Det e godt å ha någen», Læringsmiljøsenteret • Høytlesningsbøker: – Mitt lykkelige liv av Rose Lagerkranz, Omnipax, 2014 – Venner av Helme Heine, Fortellerforlaget, 2012 – Venner av Trond Brænne, Aschehoug, 2005 – Karsten og Petra er bestevenner av Tor Åge Bringsværd, Cappelen Damm, 1992 – Eline får besøk av Helga Flatland, Aschehoug, 2015 – Monsterbråk av Güettler, Helmsdal, Jónsdóttir, Skald AS, 2014 • Film: Være venner, nrksuper.no • Nettsider: – tryggtrafikk.no – beintoft.no

gs

pl

ek s

Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre både i og utenfor klasserommet. De skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

em

Kjerneelementer

ar

Overordnet del

in

Tverrfaglig tema

Vu

rd er

Folkehelse og livsmestring I «Ny på skolen» fokuseres det på hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre på skolen. Hvordan man kan få seg venner, være en god venn, bli venner igjen etter konflikt, si ifra om dumme ting, er viktig kunnskap. Kapitlet har som mål å gjøre elevene trygge på skoleveien, i skolebygningen og skolens uteområde. Elevene skal få en forståelse av hvorfor vi trenger regler, og at det er viktig at de respekteres på skolen. Dette er livsmestring for en førstetrinnselev.

Kompetansemål etter 2. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner og vennskap • samtale om følelser knyttet til skolestart • samtale om hvordan vi får og beholder venner • samtale om hvordan vi respekterer andres behov og grenser (udir.no)

6


© Kopiering ikke tillatt

Side 4

Vaere sammen

Ny på skolen

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne reflektere rundt hvordan det er å starte på skolen i første klasse.

Lurer på hvor doen er, jeg.

Oppstart Lytt til sangen «Førsteklasse», og samtal om innholdet i den. Hva kjenner elevene seg igjen i? Hva betyr ordene i sangen? For eksempel: førsteklasses sted, trivsel, gøyal, savne. Er det noe elevene savner fra barnehagen? Syng sangen sammen.

pl

Arbeid med siden

Dette kapitlet handler om:

å være spent

em

★ hvordan det er på skolen trafikk regler ★ hvordan du kan få venner bestemme ★ hvordan du kan si ifra når noe er vanskelig

4

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen om bildet. Hva tenker og sier barna? Vet elevene svar på det barna lurer på? • Les de tre punktene under «Dette kapitlet handler om»: Fortell elevene at det er dette de skal arbeide med dette kapitlet. • Snakk sammen: – Hva husker elevene fra sin første dag på skolen? – Hvem hadde de med seg? – Hvilke følelser kjente de på? – Hva gjorde de? – Kjente de mange av klassekameratene fra før? • La elevene fortelle om hva de var spente på, og hva de lurte på. Er det fortsatt noe de lurer på? Hvilke forberedelser gjorde de? Var det ting de øvde på, for eksempel knyte skolisser eller klokka?

Hvor lenge varer et friminutt?

ar

Hvordan får jeg venner?

Aktiviteter Det er fint å lære seg navnene i klassen så raskt som mulig. En aktivitet som hjelper til med dette, er «Bytte-kort-leken». 1 2 3 4

Ta bilde av alle elevene. Lag et kort med bilde og navn av hver elev. Del ut kortene helt tilfeldig til elevene, ett til hver. Elevene skal gå rundt i klasserommet og bort til en annen elev. Her skal de fortelle hvem de har kortet til. Den de snakker med, skal også fortelle hvem hen har bilde av. 5 Elevene skal så bytte kort og gå bort til en ny elev og gjøre det samme.

Laerertips Fortell om da du selv begynte på skolen, hva du gledet deg til, hva du var spent på, hvordan var læreren din? Hadde du venner? Hva likte du å gjøre i friminuttene? Snakk om at det er vanlig å grue seg litt til nye ting – vi vet jo ikke helt hvordan det nye blir. Ta gjerne med fotografier eller elevarbeid du har tatt vare på fra egen skolegang.

Ord og begreper Noen ord er markert gule i starten av alle kapitler. For mange elever vil dette være ukjente ord eller ord de ikke helt skjønner betydningen av. Prøv å bruke disse ordene der det er naturlig, slik at elevene tilegner seg dem.

7


© Kopiering ikke tillatt

Side 5

Velkommen til skolen

Formålet med denne siden er at elevene skal diskutere og reflektere rundt hva en skole er, og hvorfor barn skal gå på skolen.

Gledet du deg til å begynne på skolen? Var du litt spent? Det er fint at akkurat du er her. Her på skolen skal du lære, leke og få venner. Snakk sammen • Hvorfor må barn gå på skolen? • Hvem har bestemt at barn skal gå på skole? • Hva heter skolen din?

Oppstart Tegn skolen din.

Hvis dere har mulighet til det, ta dere en runde ute i skolegården. Vis elevene hvor de har lov til å leke, og hvor skolegrensa går. Ta en ordentlig kikk på skolebygningen. Tell dører og vinduer, se nøye på hvilken farge skolen har, og legge merke til hvor mange etasjer den har.

pl em

5

ek s

• Les teksten for elevene, og la dem svare på spørsmålene om de gledet seg og var spente på å begynne på skolen. Dvel litt ved setningen «Her på skolen skal du lære, leke og få nye venner.» • Snakk sammen om at lek og vennskap er en viktig del av det de skal lære om og gjøre på skolen. Lek og vennskap er like viktig som å lære bokstaver og tall! Noen syns det er vanskeligere å lære hvordan vi skal være mot andre, enn å lære bokstavene og tallene. Mennesker trenger å trives og å være trygge hvis de skal lære. • Snakk sammen. Det er fint at akkurat du er her. Alle barn har rett til å ha det godt, trives og bli behandlet med respekt på skolen. De voksne som jobber på skolen, har ansvaret for at det er slik. Det er viktig at barna vet dette, og at du stadig minner dem på at de kan si ifra om både stort og smått de opplever. • Skriv skolens navn på tavla, slik at elevene kan kopiere navnet. Etterpå skal elevene tegne skolen.

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

Jeg vet-lek Elevene skal tegne skolen sin. Før dere gjøre dette, kan dere leke en språklek. Poenget med leken er å gjøre elevene oppmerksomme på hvordan skolen ser ut, slik at det blir lettere å tegne den etterpå. Læreren begynner: «Jeg vet at skolen vår er lagd av murstein». Sitt i ring og kast en liten ball til den som skal svare. Den som kaster ballen, må si navnet til den hen kaster til. Den som får ballen, må si navnet til den hen fikk ballen fra, før hen sier noe om skolen: «Jeg vet at døra til skolen er brun.»

Laerertips Det å få venner er et sentralt tema i dette kapitlet, og er noe av det aller viktigste for de nye skolelevene. Dette er derfor noe dere må ha fokus på helt fra starten av. Når du ser barn som gjør eller sier ting som stimulerer til vennskap, påpek det og vis at du ser det. Det kan være du legger merke til at et barn ofte spør andre om de vil være med i lek, at de trøster en annen eller at en sier fine ting om andre.

8

Ord og begreper å vaere spent akkurat å laere å bestemme


© Kopiering ikke tillatt

Side 6

Hva vet du om skolen din?

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne bli kjent med skolen sin og de voksne som jobber der.

Er skolen din gammel eller ny? Vet du hvor doene er? Vet du hvor de voksne er i friminuttene? Vet du hvor mange elever det er i klassen din? Er det flere gutter enn jenter i klassen?

Hvem jobber på skolen din? Fargelegg.

Oppstart Ta deg en tur rundt om på skolen og ta bilder. Vis bildene til elevene. Snakk om hva skolen er lagd av, om hva som fins i skolegården, hvilke rom og møbler som fins, og hvem som jobber på deres skole.

ga artner l lærer r

Arbeid med siden

pl em

renholder

vaktmester

kokk

6

gs

ek s

• Les teksten for elevene, og snakk sammen om spørsmålene. • Skriv. Finn ut hvor mange jenter, gutter og elever det er til sammen i klassen. Elevene kan gjerne skrive antallet i boka si. Hvis dere vil fokusere på andre ting, kan dere finne ut hvor mange som mangler en fortann, hvor mange som har brunt hår, eller hvor mange som har kjole på seg i dag. • Snakk sammen om hvilke yrkesgrupper som fins på deres skole. • Fargelegg de yrkesgruppene som fins på deres skole. Fins det flere ved deres skole? Hvilke?

ar

sykep pleier

in

Aktiviteter

Vu

rd er

• Lag et kake- eller søylediagram over antall barn i klassen i forhold til hvor mange barn det er totalt på trinnet. Heng det opp i klasserommet, og gjør endringer om noen flytter eller kommer til. • Språkleken «Mitt skip er lastet med ...» om yrker, arbeidsoppgaver eller ting som fins på en skole.

Laerertips Begrepsundervisning er viktig i samfunnsfag. Forklar og bruk nye ord i ulike sammenhenger slik at elevene lærer dem. Språkforskere hevder at man må møte på et ord minst sju ganger i en og samme sammenheng før man kjenner det godt nok til å huske det. (Nation, 1990)

Ord og begreper Det kan være naturlig å bruke ordet yrke når vi skal snakke om de voksne på skolen. Hva gjør de? Og er det forskjell på et yrke og en jobb? Hvilke yrker kjenner elevene fra før? Hvilke yrker har de voksne hjemme? Hva har elevene lyst til å jobbe med når de blir voksne? Er det et yrke?

9


© Kopiering ikke tillatt

Side 7

Skoleveien

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med sin egen skolevei, og ulike måter elevene kommer seg til skolen på.

Tenk så mange ulike skoleveier det fins! Noen er lange, og noen er korte. Noen skoleveier har lite trafikk. Noen skoleveier har mye trafikk. Hvordan er skoleveien din?

Oppstart Velg ut noen elever som har litt ulik skolevei. I løpet av et par dager tar du følge med elevene til eller fra skolen. Informer foreldrene om at dere arbeider med trafikksikkerhet på skoleveien. Ta bilder mens dere går sammen til skolen. Ha søkelys på trafikk og hva dere ser langs skoleveien. Vis bildene for hele klassen, og snakk om trafikksikkerhet og hvordan man trygt kommer seg til skolen. Var det noe annet spennende å se eller oppleve langs veien?

ar

Hvordan kommer klassen din seg til il skolen? 1 Hvor mange går til skolen?

pl

2 Hvor mange kjører bil?

Arbeid med siden

4 Er det andre måter å komme seg til skolen en på? 7

ek s

• Les teksten, og se på illustrasjonene sammen. • La elevene få fortelle om hvordan de kommer seg til skolen. Tell hvor mange som går til skolen, kjøres i bil eller tar buss. • Snakk sammen. Er det andre måter å komme seg til skolen på? Den store illustrasjonen kan gi inspirasjon til å fantasere om akkurat dette spørsmålet. Hva ser barna på illustrasjonen nede i høyre hjørne? Hva annet enn trafikk kan være farlig langs skoleveien? • Skriv svarene på de fire spørsmålene på tavla, slik at elevene kan kopiere. Elevene kan også tegne eller fortelle / lese inn digitalt. Alle elevene skal få vise at de kan noe om dette – uavhengig om de kan skrive. Dette gjelder gjennom hele boka. • La elevene lage en plakat. Her skal de illustrere hvor mange som går, kjører bil eller tar buss til skolen. Dere kan lage søylediagram, tellestreker eller tegne fritt, bare det tydeliggjør hvordan elevene kommer seg til skolen. Heng plakaten opp i klasserommet.

em

3 Hvor mange kjører buss?

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

Høyre og venstre Når vi skal forklare veien for andre, er det viktig å kunne forskjellen på høyre og venstre. Bruk en tusj og skriv en stor H på alle elevenes høyre hånd. Be elevene øve til dagen etter: «Lukk øynene dine en gang i timen fram til du legger deg i kveld. Hvilken hånd var det læreren skrev en H på?» Øv på høyre/venstre i dagene som kommer. Leken «Kongen befaler» kan være en av måtene dere øver på. Gi instruksjoner hvor dere bruker ordene høyre og venstre.

Laerertips Gå inn på nettsiden tryggtrafikk.no. Under fanen Skole finner dere mye spennende undervisningsmateriell som passer for de yngste elevene. Miljøagentenes nettside beintoft.no kan også anbefales. Her inspireres barn til å gå, sykle eller reise kollektivt til skolen.

10

Ord og begreper lang kort trafikk høyre venstre


© Kopiering ikke tillatt

Side 8

Å vaere venner

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne vite hvordan vi tar kontakt og blir venner med andre.

På skolen kan vi få nye venner. Vi kan leke sammen i friminuttene. Vi blir kjent når vi samarbeider i timene. Men hvordan blir vi egentlig venner?

Oppstart • Lytt til sangen «Det e godt å ha någen». Snakk om innholdet i sangen med vekt på hvorfor det er godt å ha venner. • Fortell om din egen barndom, om vennene dine og hva dere lekte og gjorde sammen. Si hvorfor du likte å være med de forskjellige vennene dine. • Snakk sammen om hva som stimulerer vennskap, for eksempel å si fine ting om hverandre, humor og latter, smile til hverandre, gjøre kjekke ting sammen og så videre.

ar pl 8

Differensiering

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten, og se på illustrasjonene sammen. Spør om noen har fått venner etter at de begynte på skolen. Hvordan ble de venner? La barna reflektere rundt hvordan de kan ta kontakt og blir venner med noen de ikke kjenner fra før. Er det noe som ikke er så lurt å si til noen du vil bli venn med? Hva kan såre og støte bort? • I oppgaven skal elevene skrive to utsagn som er positive og fine å gi andre barn.

Du er så morsom!

em

Arbeid med siden

Hva er det fint å si til en ny venn?

Et vennskapstre Alle elevene lager et håndavtrykk eller et fotavtrykk på hvitt papir. Fargelegg avtrykkene, bruk gjerne maling. Klipp ut avtrykkene, og la barna skrive navnet sitt på sitt avtrykk. Lærer lager en stamme med greiner på et stort stykke papp. Lim elevenes avtrykk som «blader» på treet, og skriv «Vennskapstre» som overskrift.

Vu

Skriv forslag fra elevene om hva som er fint å si til en venn, på tavla. La setningene være tilgjengelige i arbeidsøkten slik at de som vil, kan kopiere. Etter at elevene har skrevet eller tegnet i snakkeboblene, kan de som har lyst, fortelle om det. Elevene kan også tegne eller lese inn svar muntlig.

Aktiviteter

Laerertips Vennskap og konflikter er noe vi må bruke mye tid på i skolen. Skal barn lykkes sosialt, må de lære hva som er fint og lurt å si til andre, og hva som er frekt og dumt å si. Videre må elevene bli klar over at noen handlinger stimulerer til vennskap, og noen handlinger gjør at vi støter andre bort.

Ord og begreper å bli kjent med noen å samarbeide egentlig

11


© Kopiering ikke tillatt

Side 9

Hva er en god venn?

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne vite hva et vennskap er, og hvordan venner bør være mot hverandre.

Venner liker å leke og le sammen. Venner sier fine ting om hverandre. Venner kan stole på hverandre. Det er fint å være venner.

Snakk sammen 1 Hvordan er en god venn? 2 Hvordan kan du vise at du vil være en venn? 3 Hva betyr det å stole på hverandre?

Oppstart Les en bok hvor vennskap beskrives. Vi foreslår en av disse bøkene: Mitt lykkelige liv av Rose Lagerkranz, Venner av Helme Heine, Venner av Trond Brænne eller Karsten og Petra er bestevenner av Tor Åge Bringsværd. Disse bøkene er fine og gjenkjennelige for barn på første trinn.

Hva liker du å gjøre sammen med venner?

Oj, jeg traff en venn!

pl em

9

ek s

• Les teksten, og snakk sammen. – Hva er en god venn? – Hvordan kan vi vise at vi er en god venn? • Lag et tankekart på tavla med «En god venn» i midten. La elevene komme med forslag mens du skriver. Ta med både tanker om hvordan en god venn er, og hvordan vi viser at vi er en god venn. Elevene skal skrive eller tegne aktiviteter de liker å gjøre sammen med venner. • Snakk sammen om illustrasjonen nederst på siden. Snakk sammen om ordspillet («Oi, jeg traff en venn») og om at vi av og til kan skade andre ved et uhell. Uhell kan fort føre til konflikt og til at noen vil ta igjen. Hva kan vi si eller gjøre når vi skader eller kommer borti andre ved et uhell?

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Differensiering

rd er

in

gs

Hemmelig venn Bruk tid på å forklare hva som er tanken med «Hemmelig venn», nemlig å bli kjent med noen du ikke kjenner så godt fra før. Elevene får en lapp med et navn på en i klassen. De skal ikke fortelle hvem som er deres hemmelige venn, før på slutten av uka. Erfaring og kjennskap til elevene er viktig for å lage en god liste over hvem som skal være med hvem.

Vu

Elevene kan svare på skriveoppgaven på ulike måter, de kan skrive hele setninger eller enkeltord, de kan tegne eller svare muntlig. Skriv gjerne ord og setninger på tavla som elevene kan kopiere.

Gi tips om hva elevene kan gjøre. Her må du legge lista lavt. Elevene skal ikke kjøpe gaver, gi bort ting eller legge opp til tid- og kostnadskrevende opplegg. Det skal være hyggelig og enkelt. På slutten av uka skal alle fortelle hvem de fikk på sin lapp, og så fortelle hva de har gjort med sin hemmelige venn.

Laerertips Ta vare på tankekartet om vennskap. Det kan det være nyttig å gå tilbake til når noen strever med å få venner eller det skjer konflikter i klassen. «Husker dere hva vi skrev sammen om hva en god venn er, og hvordan vi viser at vi er venner?»

12

Ord og begreper å stole på noen hemmelig


© Kopiering ikke tillatt

Side 10

Når venner blir uvenner

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt hvordan venner som har blitt uvenner, kan bli venner igjen. De skal finne løsningsforslag og ideer til hvordan man kan bli venner igjen.

Noen ganger blir venner sinte på hverandre. Da er det lett å si og gjøre dumme ting. Hvorfor blir vi sinte og uvenner? Og hvordan kan vi bli venner igjen?

Oppstart

Finn ordene

• Syng sangen «Ordne opp». Snakk sammen om innholdet i sangen og hvor viktig det er å ordne opp når vi blir uvenner. «Å bare være snill, er det ingen som får til ...» • Les en barnebok hvor temaet er at venner blir uvenner. Vi anbefaler Eline får besøk av Helga Flatland eller Monsterbråk av Kalle Güettler. Disse bøkene er fine som bakgrunnsstoff og vil pense elevene inn på temaet for siden.

1 Fargelegg rutene som har sirkler og trekanter. Hvilke ord finner du da?

b

i

o

e

k

p

l

a

m

w

g

e

r

n

n

s

k

y

l

d

b

y

x

e

g

m

sirkel

trekant

em

l

å

å

pl

u

t

ar

c

2 Når er det lurt å bruke disse ordene?

Arbeid med siden

10

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten sammen og snakk sammen. – Hvorfor blir vi sinte på hverandre og uvenner? – Hvordan kan vi se på andre at de er sinte? La barna vise med kroppsspråk og mimikk. Ofte kan det handle om misforståelser, for eksempel at den ene tror den andre dyttet, mens hen faktisk snublet. Eller at noen ler når andre faller og slår seg. Latteren trenger ikke være vondt ment, men den som slo seg, syns ikke det er greit at andre ler når hen har det vondt.

Vu

• Let etter ord. I bokstavmylderet skal elevene lete etter to ord: unnskyld og beklager. Let sammen, og skriv de to ordene på tavla. Elevene skal så skrive ordene på linjene og snakke sammen om når det er lurt å bruke ordet. • Snakk sammen om ordet unnskyld. Unnskyld er et ord vi kan bruke når vi er lei oss for ting vi har sagt eller gjort. Samtidig skal det ikke være slik at man kan gjøre alt mulig dumt mot andre bare man lirer av seg et Unnskyld! etterpå. Å tvinge noen til å si unnskyld virker mot sin hensikt. Hvis man ikke mener ordet, har det ingen verdi.

Spør om noen finner et annet ord på norsk eller andre språk som betyr omtrent det samme som unnskyld.

Aktiviteter Gå sammen med en læringsvenn og øv på hva man sier når man skal ordne opp. Her er forslag til hva som kan ha skjedd, og som dere skal snakke om og ordne opp i: Den ene har sagt at den andre er dum. En av dem har sagt at den andre ikke får være med i en lek. Den ene har sagt at den andre er dårlig til å spille fotball. En av dem har sagt noe dumt om den andres klær. Den ene har dyttet den andre.

Laerertips og ikke la dem få tid til å tenke seg litt om før de må svare. Gi elevene tid til å undre seg og reflektere, og vent med å gi hjelpespørsmål. «Jeg liker at dere undrer dere og stiller spørsmål.»

Ord og begreper unnskyld beklager sirkel trekant

13


© Kopiering ikke tillatt

Side 11

Si ifra!

Formålet med denne siden er at elevene skal vite hvordan de kan si ifra når de opplever noe vondt eller vanskelig.

Noen ganger blir en fin lek plutselig selig dum. eke mer? Kanskje du slår deg og ikke vil leke Da er det viktig at du sier ifra. Du kan si «Stopp!» Stopp-regelen gjelder alltid.

Stopp-regelen 1 Har du opplevd at noe som var gøy, øy, plutselig ble dumt? Hva gjorde du da? 2 Når trenger du stopp-regelen?

Oppstart

3 Hvem kan du si ifra til når noe er vanskelig?

ar

Vis og snakk sammen om trafikkskiltet stoppskiltet. Fortell elevene at i trafikken må alle biler som kommer til dette skiltet, stoppe helt, hjulene skal stå stille. Så må sjåføren se seg godt om og vente til alt er helt klart, før hen kan kjøre videre. Her er det noen likhetstrekk med stopp-regelen vi har på skolen.

Arbeid med siden

em

pl

• Se på illustrasjonene, og spør hva elevene tror denne siden handler om. • Les teksten, og snakk sammen om spørsmålene. Snakk sammen om at det alltid er noen som kan hjelpe, og at «Stopp!» alltid skal respekteres.

ek s

11

Aktiviteter

Stopp-øvelse Denne aktiviteten egner seg godt i gymsal eller ute. Den minner litt om danseleken der barn får bevege seg helt til musikken stanser, da skal de stå stille. I stedet for å stoppe musikk, er det det magiske ordet Stopp! som skal få elevene til å «fryse kroppene sine». La barna få bevege seg og leke, men når læreren roper «Stopp!», skal alle stå stille, være stille og vente til læreren sier at de kan bevege seg igjen. Ta gjerne med baller og andre leker i aktiviteten.

Vu

rd er

in

gs

Stopp-skilt Forstørr opp og skriv ut et stoppskilt. Elevene skal fargelegge skiltet sammen. Klipp opp skiltet som et puslespill med like mange brikker som du har elever. La elevene fargelegge hver sin bit rød. Sørg for å ha nok røde fargeblyanter! Når elevene har fargelagt sin bit, pusler de sin brikke sammen med de andres. Lim alle brikkene på en felles plakat i klasserommet. På den måten har dere en påminner om den viktige stopp-regelen.

Ord og begreper Laerertips Konflikter og venner som blir uvenner, er dagligdagse hendelser i første klasse. Ta gjerne fram igjen sidene 36 og 37 når det er naturlig å repetere stopp-regelen og hvordan vi blir venner igjen når vi har vært sinte på hverandre.

14

plutselig oppleve gjelder viktig regel


© Kopiering ikke tillatt

Side 12 Regler

Formålet med denne siden er at elevene skal vite hva en regel er, og hvorfor det fins regler.

For at vi skal ha det fint sammen, må vi ha noen felles regler. Det fins mange ulike regler. Det fins regler på fotballbanen. Det fins regler på skolen. Det fins regler hjemme. Kan du noen av reglene?

Oppstart

Vi spiller uten regler!

Hæ, da blir det jo bare tull?

Snakk sammen

Ta fram et brettspill som elevene kjenner, for eksempel Ludo. Snakk om reglene. Er alle enige om reglene, eller er det ulike måter å spille på? Hadde det vært noe morsomt å spille hvis en av spillerne stadig endret på reglene til sin fordel? Hvis dere er flere voksne, kan det være både morsomt og lærerikt om dere dramatiserer en spillsituasjon hvor den ene stadig jukser og endrer på reglene slik at hen vinner hele tiden.

1 Hvorfor må vi ha regler? 2 Hvordan hadde det vært uten regler? 3 Hvem har bestemt reglene på skolen? 4 Hvem bestemmer reglene hjemme hos deg? 5 Hvilke regler kan barn være med på å bestemme?

Hvordan er reglene hjemme hos deg?

ar

Når må du legge deg? Når får du spise godteri?

Arbeid med siden

em

pl

Hvor mye skjermtid har du?

Hvor ofte må du pusse tenner?

12

in

gs

ek s

• Les snakkeboblene øverst på siden. • Snakk sammen. Hva tror elevene denne siden handler om? • Les overskriften og teksten, og snakk om regler på arenaer elevene har et forhold til. • Ta for dere alle spørsmålene under «Snakk sammen». La elevene svare og fortelle. Oppgavene nederst på siden handler om regler som elevene har hjemme. Gå igjennom svarene sammen.

Differensiering

Vu

rd er

Når det gjelder oppgaven nederst, kan noen elever fortelle svarene, noen kan tegne og noen skrive selv. Elevene kan få skrivehjelp av en voksen. Det må også være mulighet for å svare muntlig.

Aktiviteter • Mange regler er uformelle normer vi har i samfunnet, de er ikke skrevet ned noe sted. Snakk sammen, og skriv på tavla noen situasjoner som barn kjenner seg igjen i, for eksempel kinobesøk, bursdagsselskap, busstur og toalettbesøk. Hvilke regler fins for disse situasjonene? Hvem har bestemt reglene? Hvorfor har vi dem? Er de skrevet ned noe sted? Hva kan skje om vi ikke følger reglene? • Les eller lytt til Torbjørn Egner sin Kardemommelov i boka Folk og røvere i Kardemomme by. Hva syns elevene om denne loven? Er dette regler som er fornuftige å huske på også i skolegården?

Laerertips Spørsmålene nederst på siden egner seg godt til hjemmelekse, siden temaet er regler barna har hjemme. Hjem er ulike, og regler i hjemmene er ulike. Forhåpentligvis vil reglene være ganske like for barn i denne alderen, men vær bevisst på at her kan det komme fram ulike ting.

Ord og begreper felles regler skjermtid

15


© Kopiering ikke tillatt

Side 13

Regler på skolen

Formålet med denne siden er at elevene skal kjenne til noen regler som gjelder på deres skole.

Vi må rekke opp hånda når vi skal si noe.

Det skal være arbeidsro når vi jobber.

Vi skal ikke gå utenfor skolens område.

Stopp-regelen gjelder alltid.

Oppstart Finn fram skolens ordensreglement, og plukk ut noen regler som du tror barn i seksårsalderen forstår. Fortell at dette er regler som gjelder for alle skoler i deres kommune. Fortell at også lærerne og rektor må følge regler og lover fra Stortinget som gjelder for skolen.

Dette er regler som gjelder på skolen.

Hvilke flere regler er det på din skole?

em

pl

ar

Det er en lov som heter opplæringsloven, og i paragraf 9a står det at skolen skal passe på at alle barn trives og har det godt på skolen. Rektor og lærerne skal stadig sjekke at alle har det bra, de skal sette i gang trivselstiltak og gripe inn når de ser noen som ikke har det bra.

De fire reglene som beskrives i snakkeboblene, er regler som de aller fleste skoler følger.

13

ek s

Arbeid med siden

Aktiviteter • Spill kanonball, men bli enige om noen helt uvanlige og morsomme regler som disse: – at gutter bare har lov til å kaste på gutter – at jenter bare har lov til å kaste på jenter – at kongen må stå på ett bein når han kaster – at de som er tatt, må ta to spensthopp før de går over til kongen • Snakk sammen. Var det morsommere med slike regler? Det er viktig å få elevene til å forstå at før en lek begynner, må alle skjønne reglene. Det er ikke gøy å være med på lek og spill hvor man ikke vet eller skjønner reglene. Noen ganger må man stoppe opp for å forklare nye spillere hvordan reglene er.

Differensiering

rd er

in

gs

• Snakk sammen. Har dere andre regler enn disse fire? Skriv dem opp på tavla. • Snakk sammen om hvorfor vi har de reglene vi har. Er det skoleregler som er vanskelige å forstå meningen med, kan dere invitere rektor eller inspektør inn for å forklare.

Vu

Gi skrivehjelp. De som syns det er vanskelig å skrive av en setning fra tavla, må få hjelp med skriving. Det går også an å lage en tegning som viser regler, for eksempel stopp-regelen.

Laerertips Hvis dere vil jobbe mer med regler på skolen, kan dere bla dere fram til kapitlet «Hvordan var det før?» på side 64. Det handler blant annet om skolen i gamle dager og hvilke regler som gjaldt da. På nysgjerrigper.no fins det en spennende artikkel som heter Straffet på skolebenken.

16

Ord og begreper arbeidsro et område å gjelde


Side 14–15 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere det.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Vaere sammen

Ny på skolen Hva er den viktigste regelen du u vet?

Dette liker jeg aller best med skolen min:

Hva er lurt å gjøre for å få venner? Sett kryss.

ar

x Være hyggelig x Smile og le

pl

Slå og sparke

Ta andres leker og ting

Tegn en vennetegning.

Hvilke regler gjelder på skolen din? Sett ring.

ek s

Dette vil jeg lære mer om:

Alle må ha fisk på maten. Ingen skal holdes utenfor.

gs

Alle må ha svart hår. Alle må elske fotball.

Det er lov å være uenige.

in

Ingen skal le i timene.

Alle skal ha det trygt.

em

x Spørre om de vil leke

rd er

14

Oppstart

Vu

Syng de to sangene «Førsteklasse» og «Ordne opp» sammen med elevene. Repeter noen sentrale temaer fra kapitlet. Snakk særlig om vennskap og hva som er lurt å gjøre for å få venner, hva elevene liker best ved skolen sin, og hvilke regler vi har på skolen.

Arbeid med sidene Det kan være lurt å begynne med oppgavene som har et blyantsymbol. Det er de som krever mest av elevene, særlig for dem som vil skrive. Spør i plenum om det er noe fra dette kapitlet elevene kunne tenke seg å lære mer om. Skriv svarene (ord) på tavla slik at elevene kan se det og

15

kopiere det til sin bok. De som vil prøve å skrive egne ord og setninger, kan gjøre det. De som vil tegne noe de vil lære mer om, kan det. Fortsett så med de to oppgavene om viktige regler de vet om, og hva de liker best med skolen sin. Her kan det både skrives og tegnes. Når disse oppgavene er gjort, er det fint om læreren leser opp spørsmålet og forslagene til svar på oppgaven om lure ting å gjøre for å få venner. Be elevene sette kryss når de hører noe de er enige i. Les også regelforslagene, og se om de passer på skolen deres. Be elevene sette ring rundt regler som gjelder hos dere. Merk at forslagene har ulik farge. Dermed kan du si: «Med grønn skrift står det ...».

Differensiering Laerertips Myldreoppgavene egner seg godt som hjemmearbeid da de ikke handler om nytt stoff, men er repetisjon av temaer elevene har jobbet med på skolen. Det er en fin måte å involvere de hjemme på.

Det er viktig at voksne hjelper både med lesing, skriving og manøvrering på disse sidene. Husk at blyant-symbolet kan bety både tegning og skriving og en kombinasjon.

17


Familien

Familien

Side 16−21

Dette kapitlet handler om familier og familieord. Det ligger under hovedtemaet «Være sammen». Kapitlet skal bidra til identitetsutvikling og forståelse for at familier er ulike. Elevene får en begynnende forståelse av verdier som toleranse, likeverdighet, mangfold og respekt når de arbeider med dette temaet.

Tips til ressurser

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet «Familien» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som er i hovedsetet: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

• Sanger: «Mine rare slektninger» • Høytlesningsbøker: – Hun som kalles storesøster av Kaia Linnea Dahle Nyhus, Cappelen Damm, 2016 – Pappaer over alt av Kaia Linnea Dahle Nyhus, Cappelen Damm, 2015 – Familiemyldreboka av Hoffman/Asquith, Omnipax, 2010 • Filmer: Skilt, nrksuper.no • Nettsider: – Foreningen FRI / Rosa kompetanse – Om fosterhjem og adopsjon: bufdir.no

in

Tverrfaglige temaer

gs

pl

ek s

Identitetsutvikling og fellesskap Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. [...] Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar ar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid. ramtid. (udir.no)

em

Kjerneelementer

ar

Overordnet del

Vu

rd er

Folkehelse og livsmestring «I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege e temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane e skal bli bevisste på sin eigne identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap [...] Faget skal òg bidra a til å skape forståing, respekt og toleranse e for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt livv kan vere.» (udir.no)

Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar • beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformerr og folkegrupper, inkludert det samiske e urfolket

18


© Kopiering ikke tillatt

Side 16

Vaere sammen

Familien

Formålet med denne siden er å motivere og forberede elevene på temaet «Familien».

Jeg har ti kusiner!

Jeg har slektninger over hele verden, jeg!

Oppstart • Lytt til sangen «Mine rare slektninger». Hva handlet sangen om? Hva er en slektning, og hvilke familieord fins i teksten? La elevene være med og synge sangen. • Fortell om en fiktiv familie eller din egen familie. Vis gjerne bilder. Bruk familieord som far, mor, barn, datter, sønn, store/-lillebror, store/-lillesøster, kusine, fetter, søskenbarn, onkel, tante, nevø, niese, besteforeldre og barnebarn.

pl

ar

Er slektninger det samme som familie?

Dette kapitlet handler om:

søsken

slektninger

★ hva en familie kan være ★ familieord

eldst

yngst

16

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildet, og les hva som står i snakkeboblene. Hva er kusiner, og hva betyr ordet slektninger? Kusiner er enkelt å forklare, det er din onkels eller tantes døtre. Slektninger er litt vanskeligere å forklare. Det er vanlig å tenke at slektninger har med biologi å gjøre og er mennesker som nedstammer fra samme person. Familie er de som bor sammen, eller som er nært beslektet, som besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Bruk gjerne disse spørsmålene for å få i gang samtalen: – Hvorfor er det fint å ha en familie? – Hvor mange må bo sammen for at vi kan kalle det en familie? – Går det an å være med i flere familier? – Hvorfor kan ikke alle barn bo sammen med familien sin? – Kan vi bestemme hvem som er i familien vår når vi blir voksne? – Må man være i slekt for å være i familie? – Er kjæledyr et familiemedlem?

em

Arbeid med siden

Ordene yngre og eldre i ulike former vil være nyttige for elevene å beherske når de snakker om familiemedlemmer i dette kapitlet. Barn bruker gjerne ordene større og mindre når de mener eldre og yngre. Fortell at noen ganger kan en yngre søster være større enn en eldre søster, og en eldre bror kan godt være mindre enn lillebroren sin!

Aktiviteter Hvor mange kusiner har hele klassen til sammen? Lag tellestreker eller et diagram. Hvem i klassen hadde flest? Er det noen som har kusiner med samme navn? Denne aktiviteten kan gjentas, men da gjerne ved å telle tanter, onkler eller fettere. Å lære seg navn på ulike familierelasjoner er et av målene for dette kapitlet.

Ord og begreper

Laerertips Det er et stort mangfold i hvordan familier er i Norge i dag. Barns identitet er sterkt knyttet til nære omgivelser og familie. Når barn oppdager mangfoldet i andres familier og liv, er målet at respekt og toleranse for andre utvikles. Før du går i gang med dette kapitlet, vil vi anbefale deg å gå inn på Rosa kompetanse – skole. Her vil du få noen gode tips og bli bevisstgjort dette mangfoldet.

søsken slektninger eldst yngst kapittel tittel illustrasjon kusine

19


© Kopiering ikke tillatt

Side 17

Familier er ulike

Formålet med denne siden er å bli klar over og reflektere rundt at det er mange ulike måter å være familie på.

Det er mange måter å være familie på. Noen familier er store. Noen familier er små. I en familie kan det være to pappaer. I en annen kan det være en mamma og en pappa. I noen familier kan det være mange barn. Kjæledyr kan også høre til i en familie. Når du blir voksen, kan du lage den familien som er riktig for deg.

Oppstart Lag en enkel tegning av din familie. Fortell hvem de forskjellige på tegningen er, mens du tegner. Når du modellerer, blir det mer inspirerende for elevene å jobbe med oppgaven sin etterpå. Tegner du tydelige ansikter, vil elevene antakelig også gjøre det. Hvis du pynter og fargelegger, vil de antakelig også gjøre seg litt ekstra flid.

ar

Hvem bor eg? hjemme hos deg?

em

17

ek s

• Les teksten, og snakk om bildene på siden. Reflekter rundt ordet familie. – Hvor liten kan en familie være? – Hvor mange er det i elevenes egne familier? – Hvem har flest søsken? – Hvem har et kjæledyr? – Bor noen i mer enn én familie? Ting vi ikke er vant med, syns vi ofte er rart. Fortell at for de barna som har to pappaer, er dette like vanlig som det å ha en mamma og en pappa eller bare én forelder er for de som har det.

pl

Arbeid med siden

Aktiviteter

in

gs

• Vet alle elevene i klassen hva for et etternavn de har? Hvem har de fått etternavnet sitt fra? Etternavn kan fortelle noe om hvem vi er i slekt eller familie med. Ofte har de som er i samme familie, et felles etternavn, men noen har mange etternavn. Finn ut hvor noen etternavn i klassen kommer fra, og hva de betyr. • Tegneoppgave: Lytt til sangen «Mine rare slektninger». La elevene velge hvert sitt favoritt-vers, og be dem lage en morsom tegning til innholdet.

Vu

rd er

Elevene skal skrive om eller tegne de som de bor sammen med hjemme. Her er det er viktig å si at det ikke nødvendigvis trenger å være noen de er i slekt med. Det er flott om de kan skrive navn på de menneskene (og dyra) de tegner. Trenger de mer plass til å tegne, kan denne oppgaven gjøres på et større ark.

La elevene få vise og forklare tegningen sin eller det de har skrevet. Hjelp dem å bruke ord som søster, bror, søsken, bonusmamma, stesøsken og så videre. Klargjør med elevene om du forstår dem riktig når de viser og forklarer.

Laerertips Opp igjennom tidene har mange blitt ertet og mobbet for ting som har med familien deres å gjøre. Like lite som vi selv kan bestemme hvilken hudfarge eller skostørrelse vi har, kan vi velge hvem vi skal bli født av. Å normalisere ulikhet og mangfold er med på å forebygge erting og mobbing. Det vi snakker naturlig med barna om mens de er små, vil de oppfatte som naturlig når de vokser opp.

20

Ord og begreper kjaeledyr voksen


© Kopiering ikke tillatt

Side 18

Familieord

Formålet med denne siden er å lære noen sentrale familieord som gjør elevene i stand til å beskrive familier og slektninger.

Søsken er det samme som bror eller søster. Besteforeldre er foreldrene til foreldrene dine. Slektninger er også familie. eller Det fins mange ord som forteller hvem som er i familie.

Jeg er sønn, n, lillebror, barnebarn, oldebarn, onkel og fetter, jeg!

Jeg er både storesøster og lillesøster.

Oppstart Repeter ord som har med familie å gjøre, som fetter, kusine, tante, onkel, besteforeldre, oldeforeldre, partner, samboer og slektning.

Arbeid med siden

em

pl

ar

Hvilke familieord passer asser til deg?

18

Differensiering

rd er

in

gs

ek s

• Se på og snakk sammen om illustrasjonene på siden. Velg en av personene som hovedperson. Pek på de andre personene i illustrasjonen, og be elevene komme med forslag til hva disse er i forhold til hovedpersonen. (Jeg tror han med den blå hanekammen er fetteren til gutten i rød bukse med fingeren i nesa.) • Les teksten om familieord. La elevene få svare på spørsmålet om hvilke familieord som passer på dem. Er de datter, sønn, bror, søster, fetter, kusine, tante eller onkel til noen? Elevene skal skrive familieord. • Snakk sammen om hvilke ord elevene har skrevet. Hvis det kommer svar som i utgangspunktet høres feil ut, la elevene få svare hvordan de har tenkt. Kanskje har de en logisk forklaring på svaret sitt.

Vu

Hjelp de som trenger skrivehjelp, men la de som kan og vil prøve, få gjøre oppgaven på egen hånd.

Ord og begreper

Laerertips Når vi stiller spørsmål til barn, kan vi voksne ofte være litt utålmodige og ikke gi barna den tiden de trenger for å tenke før de må svare. Vær oppmerksom på dette, og minn deg selv på å vente litt lenger enn du pleier, før du kommer med hjelpespørsmål. Husk også å gi rosende tilbakemeldinger når elever svarer, undrer seg og reflekterer.

søsken, bror, søster, foreldre, besteforeldre, mormor/farmor, farfar/morfar, slektninger, storesøster/ bror, lillesøster/bror, sønn, datter, barnebarn, oldebarn, onkel, tante, søskenbarn, fetter, kusine, nevø, niese

21


© Kopiering ikke tillatt

Side 19 Hva heter barna deres?

Formålet med denne siden er å lære noen sentrale familieord.

egg?

valp

Arbeid med siden • I den første oppgaven på siden skal elevene skrive hva barna til hund, sau, hest og høns heter. Det er lagt inn en liten luretekst – egget. Skjønner elevene den? • I den andre oppgaven skal elevene sette ring rundt familieordene. Kanskje noen av ordene må diskuteres? Hva betyr partner? Og selv om noen kanskje kalles «sjefen her i huset», er sjef egentlig et familieord? Her vil noen ord føles som familieord for noen, mens andre ikke for andre. • Den siste oppgaven handler om å lage og presentere en familie. Vær tydelig på at oppgaven er å lage akkurat den familien de selv vil. Den trenger ikke ha noe med elevens egen familie å gjøre. Det er viktig at dette kommer tydelig fram før de starter med oppgaven.

lam

føll

kylling

Sett ring rundt familieordene.

kjæreste kusine

mamma

bror

baker

tante

oldemor

far lærer

pappa

partner lege

fetter konge

sjef

mor

elg

slektning

datter

ar

kone

Lag en familie.

pl

Bruk for eksempel doruller, pinner, steiner, papir, klosser eller Lego.

em

1 Lag en utstilling med alle familiene. 2 Bruk familieord og fortell om familiene. 3 Tegn eller ta bilde av familien du lagde.

ek s

19

Aktiviteter • La elevene få leke med familie-utstillingen sin. Kanskje de som har jobbet sammen, kan lage en plakat eller digital bildebok hvor figurene presenteres og beskrives med familieord de har lært? • Elevene kan fiske seg et spørsmål med magnetfiskestangen (se lærertips under).

Vu

rd er

in

gs

Familien kan lages i forskjellige materialer, etter hva skolen har tilgjengelig. Den kan gjerne lages av naturmaterialer på uteskole. Elevene skal bruke familieord når de presenterer familiene for hverandre. Denne oppgaven kan gjerne være en gruppeoppgave hvor tre–fire elever samarbeider om å lage en stor familie.

Laerertips Repetisjon er viktig for at læring skal bli varig. Saml på spørsmål som du tenker bør repeteres i hvert kapittel i denne boka. Eksempler fra dette kapitlet kan være: Hva er en kusine/fetter/tante etc.? Hva er et annet ord for bror og søster ...? Hva er en familie? Spørsmålene kan du samle i en kurv som du tar fram når det er tid for å repetere litt. Du kan også presentere disse spørsmålene som en fisketur: Lag en liten fiskestang av en pinne. Knyt en tråd på stangen, og fest en magnet i enden av tråden. Klipp opp små kort av spørsmålene som du har tatt vare på, fest en binders på hvert av dem, og så kan elevene fiske seg et spørsmål med magnetfiskestangen din. Legg spørsmålene i en boks som du tar fram når du har morgensamling eller en ledig stund. På den måten får barna stadig repetert, men også trening i å tenke, fundere og svare på spørsmål. Å fiske seg et samfunnsfagspørsmål er en morsom aktivitet for førsteklassinger!

22

Ord og begreper kjaereste partner kone sjef


Side 20–21 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere det.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Vaere sammen

Familien Sett ring rundt riktig familieord. 1 Hvem er mammaen til mamma? mormor

farmor

oldemor

Hvilke familieord passer til tegningen? 2 Hvem er pappaen til pappa? farfar

oldefar

morfar

3 Hvem er søsteren til pappa? tante

mormor

svigermor

4 Hvem er eldst? morfar

oldefar

pappa

ar

5 Hvem er yngst? mamma

mormor

em

pl

oldemor

Dette vil jeg lære mer om:

Tegn noen i familien din.

in

gs

ek s

Skriv familieord som passer.

rd er

20

Arbeid med sidene

Vu

Repeter noen sentrale familieord fra dette kapitlet sammen med elevene. Begynn gjerne med oppgaven hvor elevene skal fargelegge riktig familieord. Les én og én oppgave og svaralternativene. Gi gjerne korrekt svar etter at elevene har svart på en oppgave. På den måten får du alle med deg, og de som gjør en feil, kan kjapt rette opp i den. La elever komme med forslag til hva som kan være spennende å lære mer om. Skriv forslagene på tavla, og si at de som vil, kan velge å skrive disse i sin bok. I oppgaven om familieord

21

som passer til tegningen, kan det dere skrive: lillebror, storebror, storesøster, søsken, barn, kjæledyr og andre ord hvis man tar fantasien i bruk. Siste oppgave kan være den om å tegne noen i sin egen familie. Hvilke ord passer på den de har tegnet? Hvis de tegner sin bror, kan kanskje ord som bror, sønn, barnebarn og fetter passe?

Differensiering Det er viktig at alle får mulighet til å vise det de kan. Gi skrive- og lesehjelp, og åpne også for at elevene kan svare muntlig.

Laerertips La elevene vise arbeidet sitt for hverandre og for de hjemme. Det er en fin hjemmelekse å skulle vise og snakke om denne siden med en voksen hjemme.

Ord og begreper svigermor

23


Jorda vår

Mitt sted

Side 22−33

Dette kapitlet handler om ulike typer landskap og hvordan landskapet forandrer seg gjennom årstidene og over tid. I dette kapitlet skal elevene jobbe med hjemstedet.

Overordnet del

Kompetansemål

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet “Mitt sted” er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold som gjennomsyrer kapitlet: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ar

gs

Berekraftige samfunn Se geografisk mangfold og variasjon i ulike typer landskap som danner rammer for livsgrunnlag og levekår.

in

Tverrfaglig tema

Vu

rd er

Folkehelse og livsmestring Arbeid med kapitlet legger til rette for at eleven utforsker hjemstedet, sin stedsidentitet og tilhørighet til nære omgivelser. Elevenes hverdagsgeografi og erfaringer blir vektlagt og koplet til mer generelle samfunnsfaglige spørsmål. Bærekraftig utvikling Gjennom arbeid med kapitlet får eleven utforske hvordan mennesker påvirker landskapet rundt seg, og forstå noen sammenhenger mellom natur og samfunn, for eksempel hvordan årstidene påvirker hvilke aktiviteter vi kan gjøre. Demokrati og medborgerskap Gjennom arbeid med kapitlet får eleven trent seg på å observere og reflektere rundt sine næromgivelser og å sette ord på hva man liker og ikke liker.

em

• Diktet Årets tider av Arild Nyquist i Den store dikt- og regleboka, Aschehoug forlag, 2012 • Sangen Året rundt av Alf Prøysen (YouTube) • Dokumentarserien Litt av en jobb! NRK.no • Naturen i Norge, artsbanken.no

ek s

Undring og utforskning «Elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre, både i og utenfor klasserommet.» (udir.no)

pl

Tips til ressurser

Kjerneelementer

24

• utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet. • samtale om korleis ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål.


© Kopiering ikke tillatt

Side 22

Jord Jor Jord rd da vå vår

Mitt sted

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over og sette ord på hvordan landskapet på hjemstedet ser ut.

Hvorfor ser det ut sånn her?

Hvem har lagd denne veien?

Oppstart Spør elevene om de har vært steder som ser annerledes ut enn hjemstedet. Hvordan så det ut der? Hva var forskjellig? Her kan samtalen komme inn på hus, veier, natur, temperatur, språk, at noen steder bor folk tett, mens andre steder bor de spredt. Vis gjerne bilder av for eksempel ørken, storby, skog, slum-områder, villastrøk osv. Samtale om hva elevene ser på de ulike bildene. Hvordan tror de det er å bo der?

pl

ar

Hvordan ser det ut her om vinteren?

Dette kapitlet handler om:

landskap

årstider

★ ulike landskap ★ hvordan steder forandrer seg

by

land

sted

22

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen. Hva tror elevene kapitlet kan handle om? • Les de to punktene under overskriften. Fortell at det er disse to punktene som er aller viktigst av det de skal arbeide med i dette kapitlet. • Se på bildet av barna og snakk sammen. – Hva tenker og sier barna? – Vet elevene svar på det barna lurer på? – Hva kan elevene si om landskapet barna befinner seg i? Hvordan kan de se det? – Hva vil elevene si om hjemstedet sitt til en som aldri har vært der før? Er det mange steder å leke? Hvor kan man gå tur? Er det noen skumle veier? Er det kaldt om vinteren? Er det mye snø? Hvor går det an å bade? Er det høye fjell der? Er det en elv eller sjø? Hvilke dyr bor på hjemstedet?

em

Arbeid med siden

Aktiviteter • Se på bilder av ulike landskap, og fortell hva dere ser. • Se på bilder av hjemstedet. Det kan være bilder fra ulike nettsider eller satellittfoto fra Google Maps eller Google Earth. Skriv en liste med ord som beskriver hva man ser. Det kan enten gjøres i fellesskap på tavla, eller elevene kan skrive en liste i skriveboka sammen med læringspartner. • Snakk om hvordan man ser ulike ting i et bilde. Kanskje noen har fått med seg noe andre ikke har sett?

Laerertips «Hvorfor ser det ut sånn her?» er et nøkkelspørsmål mange vitenskapsfolk innenfor geografifaget forsøker å svare på. Å først beskrive hva man ser, for å deretter prøve å forklare hvorfor, vil gi elevene mulighet til å utforske viktige sammenhenger mellom natur og samfunn. For eksempel: Hvorfor er den veien her? (behov for transport) Hvorfor er det hus her? (behov for boliger)

Ord og begreper landskap årstider sted land

25


© Kopiering ikke tillatt

Side 23

Hva ser du?

Formålet med denne siden er å trene på å beskrive landskap og sammenlikne ulike landskap.

Oppstart Reis dere opp og se ut av vinduet i klasserommet. Elevene skal øve seg på å bruke ulike ord til å beskrive, for eksempel fjell, ås, jorde, gjerder, slette, blokk, vei, sti osv. Er det noe de ser, som de ikke kan navnet på? Finn ut hva det heter. Aktiviteter som å observere og beskrive er fine å gjøre i forbindelse med uteskole.

Snakk sammen • Hva ser dere på bildet? • Likner det på stedet der dere bor?

Illustrasjonen viser et landskap med både menneskeskapte og naturskapte ting. Be elevene se nøye på bildet, og la dem snakke sammen to og to. For hvert spørsmål tar dere en kort plenumsrunde før dere går videre. – Hva ser dere på bildet? – Likner det på stedet der dere bor? Sannsynligvis ikke, men noe er likt, og noe er ulikt – hva kan det være? Her trenes elevene i å sammenlikne og tenke rundt karakteristiske trekk i landskapet på hjemstedet. – Hva vet dere helt sikkert om stedet på bildet? Noen elever blir kanskje usikre her. Men hva ser de? I eksemplet ser vi en gutt som er sikker på at det er snø på fjelltoppen. Men gresset er jo grønt på bakken. Hvordan kan det forklares? Andre ting kan være at de ser en butikk, men hva selger butikken? Her trenes elevene til å formulere spørsmål til det de ser rundt seg – de trener opp sine «geografiske briller».

• Hva er likt? • Hva er forskjellig?

Jeg lurer på hvilken årstid det er.

ar

Arbeid med siden

Jeg vet at det er snø på fjelltoppen.

pl

• Hva vet dere helt sikkert om stedet på bildet?

em

• Hva lurer dere på?

ek s

23

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

Skriv ned spørsmål til bildet – les dem for klassen. Hvem vil forsøke å svare? Bruk illustrasjonen til å trene systematisk observasjon. Tell og skriv ned: – Hvor mange hus er det? – Hvor mange trær er det? – Hvor mange mennesker er det? – Hvor mange biler er det? – Hvor mange dyr er det?

Ord og begreper

Laerertips En måte å utvikle kritisk tenkning på er å trene elevene til å formulere spørsmål. Det er ikke alltid spørsmålene kan besvares. Men elevene kan tenke gjennom om det fins svar, og hvordan de eventuelt kan finne dem.

26

sykkelsti bilvei gangfelt trafikkskilt foss isbre bartraer løvtraer


© Kopiering ikke tillatt

Side 24

Ord som kan fortelle

Formålet med denne siden er at elevene skal observere og beskrive et landskap. Hittil har de øvd seg på å lære ord og å fortelle om landskap.

Vi trenger mange ord for å fortelle om det vi ser. Hvilke ord trenger du for å fortelle om klasserommet? Når vi er ute, trenger vi andre ord. Hvilke ord kan vi bruke for å fortelle om et landskap?

Hva ser du? 1 Gå ut i skolegården, eller se ut av vinduet. Hvordan ser det ut? Tegn det du ser.

Oppstart Søk på «landskapsmalerier» på internett. Vis noen av dem i klassen, og la elevene fortelle hva de ser. Skriv ned ord for hva elevene ser på tavla. Dette kan være til inspirasjon når de skal ut og lage sine egne landskapstegninger.

Arbeid med siden

ar

pl em 24

rd er

Differensiering

in

gs

ek s

• Les overskriften og innledningen høyt i klassen. Repeter ord vi bruker for å beskrive klasserommet og landskap. • Oppgave 1: La gjerne elevene jobbe med denne oppgaven ute i skolegården. Elevene skal først tegne. Her kan du tipse dem om å velge seg ut hva de vil ha med i tegningen sin, for eksempel en del av landskapet. Øv gjerne på størrelsesforhold mellom de ulike elementene som skal tegnes. • Oppgave 2: Elevene skal skrive ned ord som beskriver tegningen. Dette kan gjøres ute eller når dere er tilbake i klasserommet.

2 Hvilke ord kan du bruke for å fortelle om det du ser? Skriv ordene.

Vu

Noen elever kan skrive mange ord, noen kan skrive få. Noen elever trenger kanskje litt hjelp til å sette ord på det de ser. Da kan lærer stille spørsmål: «Hva ser du?», «Er det noe du ser du kan navnet på?» Korte ord som gress, tre, sol, hus er lettere å skrive ned. Ikke rett på skrivefeil, men minn gjerne om store og små bokstaver. Det er også mulig å fortelle om landskapet muntlig.

Aktiviteter • Be elevene beskrive landskapet uten å bruke øynene. Hvilke sanser kan de bruke da? Lukk øynene, bruk hørsels- og luktesansen. Hva lukter dere? Hva hører dere? Hva kjenner dere? Hva kan dere fortelle om landskapet dere er i nå? • La elevene øve seg på ulike perspektiv. Dette får du til gjennom å la elevene stå forskjellige steder når de tegner. Etterpå kan de sammenlikne tegningene sine.

Laerertips Ordet landskap er et ukjent ord for mange elever. Forklar at landskap kan være noe du ser ut på fra et vindu, eller en fugl som ser ned på en bit av jordoverflaten. Landskapet er det du kan se, og som ikke rører på seg (vanligvis er ikke mennesker, dyr og biler regnet med i landskapet).

27


© Kopiering ikke tillatt

Side 25

Ulike steder

Formålet med denne siden er å gjøre elevene bevisste på at steder ser forskjellige ut og har ulike kvaliteter. Noen steder bor folk tett, og noen steder bor folk mer spredt.

Steder ser forskjellige ut. Noen steder er det kort vei til naboen. g unna. Andre steder bor naboen langt

Oppstart Hvordan tror du det er her vi bor?

ar

Ha en klassesamtale med elevene om hjemstedet. Er det stort eller lite? Er det mange hus, boligblokker og veier? Bor de i en by eller på et tettsted? Hva er eventuelt det nærmeste? Hva heter kommunen de bor i?

Arbeid med siden

pl

Snakk sammen

• Hva ser Fatma og Mikkel utenfor vinduene sine?

em

• Hva slags steder bor de på, tror dere? • Hvorfor tror dere det?

• Hva tror dere Fatma og Mikkel liker ved stedene der de bor? • Tror dere det er noe de ikke liker?

25

ek s

• Be elevene se på bildene av de to landskapene. Undre dere sammen over hvor dette er. Still spørsmål til elevene: Har dere vært steder der det ser sånn ut? • Les overskriften og de tre øverste linjene sammen med elevene. Snakk sammen. – Hva ser Fatma og Mikkel utenfor vinduene sine? Oppfordre elevene til å bruke ord de har lært som beskriver landskap. – Hva slags steder bor de på, tror dere? Peile elevene inn på kjennetegn som skiller de to stedene. Hvor bor det flest folk? Hvordan kan du se det? I Mikkels landskap er det snø på fjellene, hvorfor tror dere det? Hva slags kjøretøy ser vi ut av vinduet til Mikkel? Hva brukes det til? Hvem bruker traktor? • La elevene reflektere over ulike steders kvaliteter. Hva tror de er bra ved å leve på bygda og i byen? Hva kan være mindre bra? Dette gir gode muligheter til å sammenlikne med sitt eget hjemsted.

Vu

rd er

in

gs

aviser. Bildene viser ulike steder i Norge og ulike landskap. Under vinduet skal elevene skrive hvilket sted bildet er fra. De kan også skrive hva de ser i landskapet. Elevene lager et rollespill der Fatma og/eller Mikkel intervjues – hva liker de å gjøre der de bor? Rollespillet kan gjerne filmes. Se episode 5, sesong 8 av NRK-serien Klart eg kan!, der vi møter Birgitte som hjelper faren å samle inn sauer. Se episode 8, sesong 2 av NRK-serien Litt av en jobb, der barn finner ut hvordan en grisebonde jobber. Syng sangen «Gøy på landet» (Arne Svendsen). Sangen er enkel å søke opp, enten med video på YouTube eller søk på sangteksten. Lag en sang som heter «Gøy i byen».

Aktiviteter • Tegn vinduer. Inne i vinduet limer elevene inn egne bilder eller bilder fra internett, blader eller

•

•

•

•

Laerertips Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor 80 prosent av befolkningen i et tettsted, mens 20 prosent bor utenfor. Men det betyr ikke at 80 prosent bor i en by og 20 prosent på landet. SSB definerer nemlig bosted som «i eller utenfor tettsted» og ikke «by» og «bygd» i tellingene sine. Et tettsted defineres som en samling av bolighus der det bor minimum 200 mennesker med maksimalt 50 meter mellom husene.

28

Ord og begreper forskjellig nabo traktor blokker jorde fjell bondegård


© Kopiering ikke tillatt

Side 26

Ditt sted

Formålet med siden er at elevene skal reflektere over hva som gjør et sted bra å bo.

Hva slags sted bor du på? Bor du i en stor by eller på et lite sted? Hva liker du med stedet der du bor? Hva liker du ikke?

Oppstart Begynn med å fortelle om stedet du vokste opp. Var det et lite eller stort sted? Hva likte du ved stedet? Var det noe du ikke likte? Fortell at det er fint å vokse opp på de aller fleste stedene i Norge. Steder er forskjellige, men stort sett har vi frisk luft, ulike aktiviteter man kan finne på, og lekemuligheter for barn.

Tegn det du ser utenfor vinduet ditt hjemme.

pl em 26

Aktiviteter • Elevene samarbeider og lager en liste over hva som gjør et sted bra å bo. • Elevene tar bilde i nærmiljøet av ting de liker og ikke liker og lager en utstilling i klassen.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskrift og spørsmål høyt. Gjennomgå de to første spørsmålene sammen i hel klasse. La elevene få litt tid til å tenke på de to neste spørsmålene. Tenke litt – snakke med læringspartner – så felles. • Skriv ting elevene syns er bra med stedet de bor, og ting de ikke liker, på tavla. Snakk sammen om hvilke løsninger som fins på det elevene ikke liker. Hva kan voksne og hva kan barn gjøre for at det skal bli bedre? Hva kan man få gjort noe med, og hva kan man ikke få gjort noe med? • Tegneoppgaven egner seg godt til å gjøre hjemme. Gi elevene mulighet til å få vist fram og snakket om tegningene sine.

ar

Arbeid med siden

Laerertips I LK20 står det at man skal utforske kulturminner i nærmiljøet. Store norske leksikon definerer kulturminne som «konkrete og som regel synbare spor etter eldre tiders liv og virke», altså noe som kan fortelle oss om hvordan fortidens mennesker levde. Kulturminner kan utforskes gjennom bilder og informasjon på internett, gjennom lokalhistorikere eller gjennom ekskursjon dit de befinner seg. Elevene kan ta bilder, tegne og utforske hva kulturminnene ble brukt til, og hvordan de kan hjelpe oss til å forstå hvordan menneskene levde før. På kulturminnesok.no kan du søke etter kulturminner fra hjemstedet deres. De aller fleste barn i Norge vokser opp i gode miljøer, selv om de er forskjellige. For en god barndom teller oppvekststedet en mye mindre rolle enn de sosioøkonomiske forholdene i hjemmet. (Kilde: Institutt for rural- og regionalforskning)

Ord og begreper by fleste trives

29


© Kopiering ikke tillatt

Side 27

Landskap

Formålet med denne siden er å kunne skille mellom naturlandskap og kulturlandskap.

Her ser du et landskap. Noe i landskapet er lagd av mennesker. Andre ting har naturen lagd. Snakk sammen • Hva ser du på bildet? – Hva er lagd av mennesker? – Hva har naturen lagd?

Oppstart

• Hva ser du ut av vinduet ditt akkurat nå?

• Se på et satellittbilde av hjemstedet deres i for eksempel Google Maps. Her vil dere se et landskap med bygninger, veier, grøntområder, jorder osv. Snakk med elevene om hva de ulike tingene kan være. Spør om hva de tror kan være lagd av mennesker. • Snakk sammen. Hva betyr landskap? Repeter begrepet. Landskapet ser forskjellig ut på ulike steder, for eksempel i skogen, i byen og på fjellet. Søk på ulike landskap.

– Hva har naturen lagd? – Hva er lagd av mennesker?

pl

ar

Tegn et landskap med ting som er lagd av mennesker, og ting som naturen har lagd.

27

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskrift og innledning sammen med elevene. Snakk sammen. – Hva ser dere på bildet? La elevene snakke sammen i læringspar om hva mennesker har lagd, og hva naturen har lagd. Det er ikke alltid så lett å skille de to, og kanskje vil det oppstå diskusjoner i klassen. Jordene som bonden har pløyd? Slettene der det bare er noen få trær? Blomstene som vokser langs veikanten? Selv om det ikke er så lett å skille, er illustrasjonen ment som en igangsetter for samtale. Samtalen er det viktigste her, ikke det å finne fasitsvar på alle elementene i bildet. – Hva ser du ut av vinduet ditt akkurat nå? Her kan samtalen dreies over på nærmiljøet.

em

Arbeid med siden

Ser de ut på et typisk menneskeskapt landskap eller et naturlandskap (uten menneskelig inngripen)? La elevene jobbe med begrunnelser – hvorfor mener de det ene eller andre? Eller er det en blanding?

Differensiering Oppgaven nederst på siden kan løses på flere måter. Elevene kan skrive eller tegne eller begge deler. De kan lime inn et foto, eller de kan fortelle muntlig.

Laerertips Det fins ingen skarpe grenser mellom naturlandskap og kulturlandskap, og ofte ser man en blanding av natur og kultur i et landskap. «Naturlandskap er landskap som ikke er påvirket og endret gjennom inngrep fra menneskenes side i vesentlig grad, slik at de naturlige økologiske systemene er opprettholdt. Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis har blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. (snl.no) For elever er nok «menneskeskapt» lettere å forstå enn «kultur», men du kan fortelle elevene at kultur er det latinske ordet for «dyrke». Jordene til bonden er et eksempel på kulturlandskap. Ifølge Miljødirektoratet var det i 2018 rundt 44 prosent av arealene i Norge som ble regnet som inngripsfrie, men denne andelen minsker. Her kan man la elevene tenke gjennom hva de tror er årsaken til at andelen minsker. Og hva kan skje når andelen minsker?

30

Ord og begreper Landskap Landskap lagd av mennesker: kulturlandskap Landskap lagd av naturen: naturlandskap


© Kopiering ikke tillatt

Side 28

Landskapet forandrer seg

Formålet med siden er å lære om årstidene, og hvordan landskapet forandrer seg gjennom året.

Vi deler inn året i årstider. Årstidene heter vinter, vår, sommer og høst. Hvilken årstid er det nå? Landskapet forandrer seg gjennom året. Snakk sammen • Hvilken årstid er det på bildene? • Hvordan kan dere se det? • Skriv årstiden under bildet. • Hva er likt alle årstidene?

Oppstart

• Hva er ulikt?

pl 28

Differensiering De elevene som kan og vil skrive litt ekstra, kan skrive en setning eller en kort tekst til hvert bilde.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les tekstens overskrift og introduksjon med elevene. Her kan du fortelle om hvordan året deles inn i vår-, sommer-, høst- og vintermåneder. • Introduser deretter oppgaven under med at «nå skal vi lære mer om hvordan landskapet forandrer seg med årstidene». • La elevene snakke sammen i læringspar. – Hva er likt i alle årstidene? Barn kan leke ute uansett årstid, det er like mange hus og trær. – Hva er ulikt? Legg merke til fuglene på himmelen, barnas bekledning, bladene på trærne, blomstene på enga, is på vannet, piknik og is, bading, snø og røyken ut av pipa.

em

Arbeid med siden

ar

• Les diktet «Årets tider» av Arild Nyquist. Diktet illustrerer de fire årstidene som gode venner som rydder opp etter hverandre, som sår, planter og høster og henger opp og tar ned. Vis gjerne bilder til årstidene når du leser diktet. • Snakk sammen: Hvordan kan vi si at årstidene rydder opp etter hverandre? Hva menes med henger opp og tar ned eller gjør det vakkert på hver sin måte? En fin oppgave er å tegne den lille gule høstmannen, vinterdamen, vårjenta eller sommergutten.

Laerertips Samene har tradisjonelt delt året inn i åtte årstider, som følger ulike gjøremål og arbeidsoppgaver (særlig knyttet til reindrifta) gjennom året. De åtte årstidene heter: vinter (dálvi), vårvinter (giððadálvi), vår (giðða), vårsommer (giððageassi), sommer (geassi), høstsommer (c̆akc̆ageassi), høst (c̆akc̆a) og høstvinter (c̆akc̆adálvi).

Ord og begreper årstid vinter vår sommer høst

Det er gjerne samfunn som lever tett på naturen (jordbruk, fiske og reindrift), som ser at det er nyttig å dele inn i årstider etter når arbeidsoppgaver må utføres.

31


© Kopiering ikke tillatt

Side 29 Snakk sammen

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt hvordan det er i deres nærområde i de ulike årstidene, og bli bevisste på hvordan både natur og mennesker tilpasser seg årstidene.

• Hvordan er det der dere bor, om vinteren? • Hvordan er det der om sommeren? • Hvilken årstid liker dere best der dere bor?

Hva slags klær har du på deg i de ulike årstidene? Tegn.

Arbeid med siden • Ha en helklassesamtale om hvordan hjemstedet deres ser ut på vinteren og på sommeren. – Ser landskapet veldig forskjellig ut? Hvordan? – Er det noe dere bare gjør om sommeren og bare om vinteren? – Hvordan pleier været å være i de ulike årstidene? Be elevene begrunne svarene sine. Minn dem på at de må lytte godt på hverandre.

ar pl em

vår

sommer

ek s

• Tegneoppgave: Hva er det lurt å ha på seg i de ulike årstidene? Elevene bruker fargeblyanter og tegner klær på figurene, som det er lurt å ha på seg i de ulike årstidene. La elevene vise hverandre tegningene etter at de er ferdige. Har de husket hodeplagg og sko? Etter at elevene har fått vist fram sine tegninger, kan du ha en oppsummering. Kanskje du kan tegne klær på figurer på tavla etter anvisning fra felles klasse?

vinter

høst

– Lytt til utdrag av «De fire årstider» av Antonio Vivaldi. Fortell elevene hvilken årstid de lytter til, og be dem lukke øynene, legge hodet på pulten å tenke på årstiden. Hva slags bilder dukker opp i hodet? Søk på YouTube. – Lag en årstidplakat med tegninger og bilder inspirert av Vivaldi eller Prøysen.

gs

in

rd er

Aktiviteter

Vu

– Syng sangen «Året rundt» av Alf Prøysen. Denne sangen kan man dele opp og lære seg et nytt vers til hver måned. Søk på YouTube, eller finn teksten på internett.

32

29

Differensiering De som kan og vil skrive, kan skrive navn på klesplaggene de har tegnet.


© Kopiering ikke tillatt

Side 30

Vi ser på kartet

Formålet med denne siden er at elevene blir kjent med norgeskartet og himmelretningene, og at de kan finne stedet der de bor, på kartet.

Her er et kart over Norge. Kan du peke på stedet der du bor?

Finn på kartet 1 Merk av stedet ditt på kartet.

Kirkenes

2 Velg fire steder du har hørt om. Hvor ligger de? Merk av stedene på kartet.

Alta

Troms og Finnmark

Oppstart Bodø

Nordland

NV

N Trøndelag

ar

Trondheim

Innlandet

Vestland

Hamar

pl

Bergen

Viken

Oslo Vestfold Drammen og Telemark

em Stavanger

Rogaland

Ø SV

Møre og Romsdal

Førde

V SØ

Kristiansund

Ø

S

Snakk sammen Hvordan kan denne kompassrosen fortelle hva som er nord, sør, øst og vest på kartet?

Agder

Arendal

30

gs

ek s

• Finn fram et norgeskart og spør elevene hva de syns norgeskartet likner på. Noen sier det likner på en gitar eller en vott. Syns elevene det? • Snakk sammen: Hva er et kart? Kartet viser et område på en flate, for eksempel et papir. Det er mye mindre enn i virkeligheten, og det er veldig forenklet. Man kan jo ikke ha med alt i virkeligheten på et kart. Hvordan ville kartet sett ut da? Men hva er vanlig å ta med? Her kan dere se hva kartet viser (enten i boka eller på norgeskartet du har på skjerm). Byer gjengis som store eller små prikker, etter hvor mange som bor der. Grenser mellom land og fylker og navn på steder pleier å være med. Be elevene legge merke til den lange kysten og eventuelt nabolandene våre (vises ikke på kartet i boka). Kart viser områder ovenfra. Fortell elevene at dette kalles fugleperspektiv. I fugleperspektiv er det lettere å få oversikt over store områder. Her kan du vise eksempel på Google Earth.

in

Arbeid med siden

Vu

rd er

• Les overskriften og innledningen sammen. Finn hjemstedet deres på kartet. I boka er bare de største byene skrevet inn, så dere må finne ut hvilken del av landet og i hvilket fylke dere bor, først. Er det noen som vet? I klassesamtalen kan det være lurt å ha Google Maps oppe slik at dere kan zoome inn på hjemstedet. Slik kan dere finne ut hvor i fylket hjemstedet er plassert, og det blir lettere for elevene å peke på det i boka. • Finn stedet på kartet. Stedet skal markeres med blyant på kartet. Skriv gjerne inn stedet, hvis det ikke allerede står der. Ta en runde i klassen og se at alle elevene har fått det rimelig riktig plassert. • Be elevene skal velge fire steder i Norge de har hørt om. Her kan elevene få snakke i læringspar og bli enige om fire steder. Etterpå skal de fire stedene markeres på kartet. La elevene resonnere og gjette litt først. Bruk Google Maps og se hvor på kartet stedene befinner seg. Elevene marker dem på kartet i boka.

For å fortelle hvor noe ligger på kartet, eller for å forklare veien, trenger vi himmelretningene. Å gå til høyre eller venstre eller rett fram vil være forskjellig fra hvilket utgangspunkt vi har. Men himmelretningene er konstant, de endrer seg ikke. Men hvordan kan vi vite hvor himmelretningene er? Da trenger vi et kompass. Eller så kan vi lære oss noen tips fra naturen. (Se aktiviteter s. 34.)

Differensiering Noen elever vil trenge mye støtte for å kunne plassere hjemstedet på kartet. Det er lurt å ha et mer detaljert norgeskart tilgjengelig, gjerne Google Maps, på tavla. For å skrive ned fylket som ligger lengst mot nord/sør, må de forstå himmelretningene. Forklar at nord er øverst på kartet, og at sør er nederst.

Kompassrose Bokstavene i kompassrosen står for de fire himmelretningene nord, øst, sør og vest. Tallene viser grader i en sirkel. Snakk med elevene om hvorfor vi trenger himmelretningene.

33


© Kopiering ikke tillatt

Side 31

3 Hvilket fylke ligger lengst i nord?

Troms og Finnmark

Formålet med denne siden er at elevene skal finne informasjon i et kart.

4 Hvilket fylke ligger lengst mot sør?

Agder

Tegn 1 Skriv himmelretningene nord, sør, øst og vest på riktig sted. 2 Fargelegg kompassrosen.

Arbeid med siden Se på kartet på side 30 i elevboka. Hvilket fylke ligger lengst mot nord og sør? Her er det viktig at elevene ser forskjell på byer og fylker. Navnet på noen fylker kan hinte om geografisk beliggenhet, for eksempel Vestland, Innlandet og Nordland.

nord

Aktiviteter vest

em

pl

ar

øst

sør 31

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Finn nabolandene til Norge. Her må elevene se på kart hvor naboland er med. • Finn himmelretningene. Stå i skolegården klokka 12 når det er sol. Sola står i sør, og skyggen faller mot nord. Da kan dere finne ut hvor himmelretningene er. • Uteskole. Noen sier at mose gror på nordsiden av trestammen der det er mest skygge. Stemmer det? Her trenger dere et klassesett med kompasser, eventuelt kan dere bruke kompass på mobiltelefon/nettbrett. • Kongen befaler i skolegården. Kongen befaler seks skritt mot sør, tre hink mot vest, ti skritt mot nord osv. • Lag plakater som viser himmelretningene i klasserommet. Hvor er nord, vest, sør og øst? Be elevene finne ut hvor tavla er plassert? Bokhylla? Osv.

Laerertips På denne siden kan det være lurt å forklare hva et fylke er. «Fylke» er et norrønt ord som betyr folk. I Norge har det vært vanlig å dele inn i fylker siden middelalderen. Historisk har fylkene hatt selvbestemmelse i mer eller mindre grad. I 2019 ble 18 fylker til 11. Et argument for å gjøre fylkene færre og større var at de skulle få bestemme mer selv.

34

Ord og begreper kart fylker kompassrose himmelretninger nord sør øst vest


Side 32–33 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere det.

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

© Kopiering ikke tillatt

Jorda vår

Mitt sted Sett ring rundt ord som kan beskrive et landskap.

fjell

elv sol

vei

is

sjø

ar

dal

sky

venn

em

pl

kjærlighet

Snakk sammen 2 Hva i landskapet har naturen lagd? 3 Hva vil jenta forandre på, tror du?

Oppstart

rd er

32

in

1 Hva i landskapet er lagd av mennesker?

gs

ek s

Dette vil jeg lære mer om:

Vu

Spør elevene om hva de tenker når de lager tegninger. Prøver de å få tegningen til å likne mest mulig på virkeligheten, eller tegner de et bilde de har i hodet sitt? Fortell elevene at noen kunstnere forsøker å få bilder til å likne mest mulig på virkeligheten. Men mange kunstnere lager bilder som ikke likner på virkeligheten.

Arbeid med side 32 Illustrasjonen på siden er maleriet «Kunstmaler 1» av Rolf Groven. Han er kjent for å lage bilder med et miljøvernperspektiv. Bildet illustrerer en jente som maler et landskap veldig forskjellig fra det hun befinner seg i. Hvorfor gjør hun det?

33

• Hva har eleven lært, og hva vil hen lære mer om? Her kan eleven skrive eller tegne svaret sitt. Denne øvelsen kan gi deg som lærer informasjon om hvordan elevene har opplevd arbeid med kapitlet. Hva kan du bygge videre på?

Andre aktiviteter • Tegnestafett: Del elevene i lag på fire. En på hvert lag kommer fram til læreren og får en tegneoppgave. Eleven går tilbake til gruppa si og tegner begrepet. Når gruppa gjetter riktig svar, går neste elev på laget opp og får en ny tegneoppgave. Den som tegner, har ikke lov til å snakke, kun nikke og riste på hodet.

Snakk sammen: Hva om barn hadde bestemt hvordan det skulle se ut? Hvordan vil barn ha det rundt seg? Hva gjør et sted godt å leve? • Snakk sammen: Hva i landskapet er lagd av mennesker? Hva i landskapet har naturen lagd? • Sett ring rundt ord som kan beskrive et landskap. Elevene kan gjerne utfordres til å finne flere ord.

35


Vaere sammen

På nett

Side 34−41

«På nett» handler om digital livsmestring. Kunnskap, ferdigheter og holdninger rundt internettbruk og verdien av gode passord blir mer og mer viktig for barn som vokser opp i dag. Dette kapitlet handler om å bruke internett og ligger under hovedtemaet «Være sammen».

Tips til ressurser

rd er

ek s

in

Folkehelse og livsmestring «Faget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling» (udir.no)

gs

Tverrfaglige temaer

em

Kjerneelementer Undring og utforsking «Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunn før og no blir til». (udir.no)

Grunnleggende ferdigheter

Vu

Samfunnsfag har eit særleg ansvar for at elevane utviklar digitalt medborgarskap. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kjelder, utøve digital kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon. (udir.no)

Kompetansemål Mål for opplæringa er at elevane skal kunne • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål • samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling (udir.no)

36

Nettsteder • Pyrus digital opplæring, Aunivers.no • dubestemmer.no • barnevakten.no • reddbarna.no • Trygg på nett med Donald Duck, dubestemmer.no

pl

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I kapitlet «På nett» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang som preger kapitlet: «Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.»

ar

Overordnet del


© Kopiering ikke tillatt

Side 34

Va V ae aer e e sa er samme mme mmen mm men m n

På nett

Formålet med denne siden er å hente fram forkunnskap, motivere og forberede elevene på temaet «På nett».

Hvordan finner jeg ting på internett?

Oppstart Hva er passordet ditt?

Snakk sammen om at internett er veldig nytt i menneskenes historie. Hvis elevene spør besteforeldrene sine, vil antakelig de fleste si at de ikke hadde datamaskiner hjemme da de vokste opp. Da datamaskiner ble vanlige å ha hjemme på 1980–90-tallet, ble de mest brukt til skriving.

ar pl

søke

internett

treff

passord

em

Dette kapitlet handler om: ★ hva internett er ★ hva vi kan bruke internett til ★ hvordan vi kan finne fram på internett ★ hvordan vi kan lage trygge passord

sikre

34

ek s

I 1993 ble internett åpnet for alle. Hvordan tror elevene det var uten datamaskiner? Hva gjorde folk når de ikke kunne «google»? Fortell hva vi gjorde (fysisk bankbesøk, leksikon, kontanter, brevskriving, fasttelefon, værmelding kun på tv og i radio, faksmaskin osv.).

Kan jeg si det, vi er jo bestevenner?

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen om bildet av de to barna. Hva tenker og sier de? Hva tenker elevene om de tre tingene barna lurer eller tenker på? Snakk sammen om å lete etter ting på internett, hva et passord er, og om det er lurt å røpe passord til vennene sine. • Les de tre punktene under overskriften «Dette kapitlet handler om». Fortell elevene at det er disse fire punktene som er aller viktigst av det de skal arbeide med i kapitlet.

Aktiviteter En enkel og visuell måte å illustrere hva internett er på, er å bruke et garnnøste. La elevene sitte i en ring. Rull ut garnnøstet slik at det går fra elev til elev. La noen koples til litt på kryss og tvers, men pass på at alle er koplet sammen. Fortell at alle elevene er som datamaskiner (og servere), og at garnnøstet er ledninger mellom datamaskinene. Før måtte man ha ledninger, men nå er det meste trådløst. Når en datamaskin søker etter noe, leter den på alle de datamaskinene (og serverne) som er koplet sammen.

Laerertips Barn er ofte veldig glade i å høre voksne fortelle fra da de var barn. Utnytt dette og fortell den digitale historien om datamaskiner, mobiltelefoner og internett slik du har opplevd den. Er du vokst opp med datamaskin hjemme, hva brukte du din første datamaskin til, hadde du noen dataspill i din barndom, hvordan var ditt første møte med internett? Har du noe å vise av gamle digitale dingser? Om du ikke har det, kan du bruke bilder fra nettet for å illustrere historien din.

Ord og begreper internett passord

37


© Kopiering ikke tillatt

Side 35

Hva kan vi gjøre på internett?

Formålet med denne siden er å bli klar over hva vi bruker internett til.

Lag et tankekart.

Oppstart Snakk sammen med elevene om hva de bruker internett til. Hvor mye tid bruker de hver dag, tror de? Hva bruker de mest tid på?

pl em

Lag et tankekart på tavla. Hvis elevene ikke vet hva et tankekart er, må du vise og forklare dette aller først. Tankekartet skal handle om hva internett brukes til (ikke bare ta med hva elevene bruker det til). Be elevene komme med forslag. Eksempler kan være å handle i nettbutikker, bruke nettbank, sjekke værmeldingen, lytte til musikk, se filmer, lese aviser, se tv, spille spill, være på sosiale medier, betale parkering, få svar på noe man lurer på, og mye, mye mer.

ar

Arbeid med siden

Snakk sammen

Hva bruker dere internett til?

Aktiviteter

rd er

Differensiering

in

gs

ek s

Ta fram et tastatur. Vis noen enkle funksjoner som for eksempel hvordan man kan lage store bokstaver, få fram symbolene over tall, linjeskift, mellomromstast, finne alfakrøll og så videre. Mange av elevene kan nok dette, men samtidig må vi huske at mange bruker telefoner og nettbrett i stedet for datamaskiner og tastaturer.

35

Vu

La det dere skriver, bli stående på tavla slik at elevene kan kopiere. Foreslå også at elevene kan tegne hva internett brukes til.

Laerertips Vis en gammeldags skrivemaskin og et moderne tastatur, eventuelt bilde av dem. Hvorfor er bokstavene på et tastatur plassert akkurat slik de er i dag? Vi kaller dagens oppsett for QWERTY-oppsettet. Det er fordi de seks første bokstavene oppe til venstre er nettopp de nevnte bokstavene. Oppsettet ble funnet opp av Christopher Latham Sholes på hans egendesignede skrivemaskin på 1870-tallet. Bokstavene er plassert slik for at ikke bokstav-armene som slo ned på arket i gamle skrivemaskiner, skulle kile seg fast i hverandre. Hadde man brukt rekkefølgen som er i alfabetet, ville det ikke være mulig å skrive fort uten at bokstavarmer kilte seg i hverandre.

38

Ord og begreper tankekart


© Kopiering ikke tillatt

Side 36

Hva er internett?

Formålet med denne siden er å forstå litt mer av hva internett er, og hvordan vi søker etter informasjon der.

Internett er datamaskiner over hele verden som er koplet sammen. Vi kan bruke internett til å snakke med mennesker og datamaskiner i hele verden.

Oppstart

ar

Snakk sammen med elevene om aktiviteten dere gjorde med garnnøstet, og at nettet dere lagde, kunne minne om hvordan internett er bygd opp. Se på illustrasjonen av barn som bruker digitale hjelpemidler og er rundt omkring på jordkloden. Legg merke til nettet som viser at maskiner og mennesker er knyttet sammen.

Arbeid med siden

pl

em

Snakk sammen

Hvordan kan vi finne det vi leter etter, på internett?

36

in

gs

ek s

• Les teksten sammen med elevene. Snakk om innholdet. Hva menes med at vi kan snakke med en datamaskin? Jo, vi kan ta kontakt med en annen datamaskin og be om å få ut bilder, musikk, filmer eller dokumenter fra den. • For å finne det vi leter etter, må vi søke. Vis elevene hva et søkefelt er, og fortell at det fins mange forskjellige søkemotorer. En søkemotor leter på hele internett etter det vi spør om. Når noen sier at de skal «google» noe, er det fordi den søkemotoren mange bruker, er Google sin søkemotor.

Vi kan finne svar på nesten alt på internett. Å lete på internett kaller vi å søke. Men det er ikke så lett å finne akkurat det vi leter etter.

Vu

rd er

Når vi søker, må vi prøve å være nøyaktige med hvordan vi skriver ordene, for søkemotoren leter etter akkurat det ordet eller de ordene vi skriver inn. Mange søkemotorer gir mulighet for å lete etter for eksempel bare bilder, nyheter, videoer eller kart. Det kan gjøre det lettere å finne det vi er på jakt etter. Vi kaller det for å spisse søket. Hvis vi kan et annet språk enn norsk, kan vi søke med ord fra dette språket. Da får vi nok enda flere treff.

Aktiviteter Har skolen et fysisk leksikon? Vis hvordan folk for 20–30 år siden søkte når de skulle finne ut av noe de ikke visste noe om. Hvorfor var det så viktig å kunne alfabetet når man søkte i leksikon? Gi elevene i oppgave å finne ut noen ting ved å lete i leksikon. Hvordan ser en liljekonvall ut, hvor mange egg legger en dompap, er en hvalhai en fisk eller en hval, og hvilken farge har snømusa om sommeren og vinteren?

• Snakk sammen om å lete etter ting på internett. La elevene komme med sine erfaringer og tips. Hva gjør elevene hvis de kommer inn på sider med skummelt eller ekkelt innhold?

Ord og begreper koplet sammen

39


© Kopiering ikke tillatt

side 37 Formålet med denne siden er å øve på å søke etter informasjon på internett.

Utforsk 1 Hva heter dronningen i Norge? ?

2 Hvilke farger har det indiske fla agget? Tegn flagget.

Oppstart Vis elevene hvordan man søker etter informasjon på internett. Bruk det digitale hjelpemidlet som elevene skal bruke til oppgavene på denne siden. Del gjerne elevene i små grupper på to til fire elever. Hver gruppe må ha minst ett nettbrett eller et annet digitalt hjelpemiddel.

3 Hva er nettadressen til skolen d din?

4 Hva slags dyr er en chow-chow w? Tegn.

Arbeid med siden

Differensiering

ar

pl

Jeg liker meg på nettet!

em

p? Sett ring. 6 Hvor mange bein har en edderkopp 2

4

6

8 37

Vu

rd er

in

gs

Det viktigste her er hvordan du deler elevene i grupper. Pass på at det blir minst én god leser i hver gruppe, og at barna som skal jobbe sammen, går greit sammen.

5 Hva skjedde 20. juli 1969?

ek s

• Dette er en utforskside hvor elevene skal søke på internett og finne svar på seks spørsmål. Noen svar skal skrives ned, mens andre er i form av en tegning, en ring rundt et tall eller å fargelegge et flagg. • Snakk sammen om illustrasjonen av edderkoppen nederst på siden. Skjønner elevene det morsomme og den doble betydningen av det edderkoppen sier?

Laerertips På aunivers.no finner du Pyrus – digital opplæring. Her finnes det mange spennende oppgaver i filmer og nyttig informasjon om digital oplæring.

Ord og begreper nettadresse

40


© Kopiering ikke tillatt

Side 38

Passord er som om nøkler

Formålet med denne siden er å forstå hva et passord er, og hvorfor det bør holdes hemmelig.

Verdifulle ting passer vi godt dt på. Vi låser hus, biler og sykler n for at ingen skal komme inn eller stjele tingene våre. For å komme inn steder trenger vi nøkler. gså. Sånn er det på internett også. ord. På internett bruker vi passord. Et passord er en slags nøkkel. kel. ? Kan du telle fra en til seks? Da kan du det vanligste passordet assordet i verden!

Oppstart Vis et bilde av noe verdifullt, gjerne noe du selv eier. Fortell hvordan du beskytter det mot at noen tar det, eller at du mister det. Snakk om alarmer, utrykning av vektere, låser, safer, sporingsmuligheter og liknende. Vi gjør masse for å passe på verdisakene våre!

Hvor trenger du å bruke et passord?

pl em 38

Differensiering

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten sammen med elevene. • Snakk sammen om at innhold på telefoner, nettbrett og datamaskiner kan være verdifullt. Hvis andre sletter det vi har av bilder og filmer, mister vi gode minner. Om andre tar over våre brukere eller e-postadresser, kan de sende meldinger som ser ut til at de kommer fra oss, og hvis noen kommer inn på nettbanken vår, kan de kjøpe ting for våre penger eller stjele dem. • Snakk sammen om verdens vanligste passord, 123456. Hvorfor er det dumt å velge det som sitt passord? • Oppgaven nederst er å skrive navn på de stedene vi trenger et passord. Det kan være inngangsdøra hjemme, pålogging på telefon/ nettbrett/pc, e-postadresse, nettsteder de bruker på skolen, online-spill og så videre.

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter Ta med noen nøkler og låser og vis hvor forskjellige de er. Hvor lett er det å få opp en lås når du ikke har riktig nøkkel? Kodelåser er enklere å få opp. Hvis du har god tid, er det ikke vanskelig å få opp en tresifret kodelås. Svaret ligger mellom 000 og 999, det vil si tusen tallkombinasjoner.

Vu

Skriv eksempler på passordbeskyttede steder på tavla slik at elevene kan kopiere. De som heller vil tegne steder de trenger passord, kan gjøre det.

Laerertips Antakelig kommer ordet passord d fra det å passere. For å komme inn gjennom en byport eller en viktig bygning i gamle dager måtte man si et ord eller en setning som bare noen få personer kunne. De som kunne passeringsordet, kom rett inn, mens andre ble sjekket grundig. I Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte må brødrene kunne en passeringssetning for å komme forbi Tengils soldater. Les boka og finn ut hva den setningen var.

Ord og begreper verdifull vanlig

41


© Kopiering ikke tillatt

Side 39

Gode passord

Formålet med denne siden er å bli bevisst på hva et godt passord er.

Et passord skal være hemmelig. Lange passord er sikrere enn korte. Det er lurt å blande store og små bokstaver, tall og symboler. Snakk sammen • Hvorfor skal passord være hemmelige? • Hvorfor er ikke disse passordene så lure å bruke, tror dere?

Oppstart

– navnet ditt

Snakk sammen med elevene om hva som skjer om vi glemmer et passord. Kommer vi aldri inn der noe mer? Fortell at på de fleste stedene kan man be om å få et nytt passord. Da kommer det gjerne et nytt til e-postadressen eller telefonnummeret som er registrert på deg. Fortell elevene at mange er redde for å skrive ned passord, men det trenger de ikke å være. Hvis vi skriver ned passordene våre på en lapp og gjemmer dem godt, sier de fleste eksperter at det er greit. De som prøver å hacke telefoner og pc-er, sitter som oftest i et helt annet land og kan ikke komme inn på rommet ditt eller inn på notatene dine på telefonen. Det er viktig å bruke kode på telefonene våre!

– navnet på kjæledyret ditt – datoen du er født • Hvordan kan vi huske et passord? Mrsospelt.Tsmsoipf er et godt passord. Det er første bokstav i alle ordene i sangen «Mikkel Rev».

em

pl

ar

Det er lett å huske, og ingen klarer å finne det ut!

39

ek s

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Se på bildet av jenta som bruker nettbrett, og les høyt det hun tenker. Har hun valgt et sikkert passord? Er det lett å huske? Les teksten sammen, og gjør «Snakk sammen»-oppgavene. • Snakk sammen om at passord bør ikke være for korte, men ha både store og små bokstaver, tall og symboler for å være sikre. Vi bør holde passordene våre hemmelige. Det er ikke lurt å si passordet til andre, heller ikke til gode venner. Når venner blir uvenner, kan passord bli misbrukt fordi noen er sint på deg. Når noen skriver inn et passord, er det en god regel å snu seg vekk for å vise at vi ikke vil se det. Er det noen som har gode huske-på-passord-tips til hverandre?

Laerertips Inviter en i skoleledelsen eller skolens dataansvarlige til å fortelle om passord og datasikkerhet på skolen deres.

42

Ord og begreper hemmelig sikre å blande symbol


Side 40–41 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere innholdet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Vaere sammen

På nett Rett eller galt? rett Dette har jeg læ ært om gode passord:

Internett er datamaskiner som er koplet sammen.

galt

x x

1–2–3–4 er et veldig godt passord.

x

Lange passord er mer sikre enn korte.

x

ar

Passord er en slags nøkkel.

Dette vil jeg lære mer om:

Oppstart

Vu

40

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Her er en tegning som forklarer hva internett er:

41

Differensiering

Repeter noen sentrale ord fra dette kapitlet sammen med elevene.

Det er viktig at voksne hjelper både med lesing og skriving på disse sidene.

Arbeid med sidene

Aktiviteter

• Begynn gjerne med oppgavene «Dette har jeg lært om gode passord» og «Dette vil jeg lære mer om». Det er de som krever skriving, og som flest kanskje vil trenge hjelp med. La elevene komme med forslag til hva som kan være spennende å lære mer om, og gode passordtips. Skriv forslagene på tavla, og si at de som vil, kan skrive disse i sin bok. • I oppgaven «Rett eller galt» er det fint om du leser høyt de påstandene som elevene skal krysse av på. Les én og én oppgave, og gi nok tid til at de kan tenke seg om og velge riktig svaralternativ. Her er det en fasit, men ta gjerne en diskusjon dersom elevene har andre meninger her.

La alle elevene lage en kort presentasjon av deres tre favoritter på nettet. Jeg er mye på ... fordi ...

Ord og begreper å forklare rett og galt

43


Å sette spor

Vi setter spor

Side 42–53

Dette kapitlet hører inn under hovedtemaet «Å sette spor». Kapitlet handler om hvordan mennesker setter spor i naturen, men også hvordan menneskene er avhengige av naturgrunnlaget. Elevene skal observere og dokumentere spor, vurdere konsekvenser av ulike handlinger og finne demokratiske bærekraftige løsninger. Målet er aktive, utforskende og handlende elever.

Demokrati og medborgerskap Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, ta ulike perspektiv, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap. Kapitlet gir elevene mulighet til å tenke gjennom konsekvenser av ulike handlinger og stille spørsmål ved hva slags framtid de ønsker seg. Og hvordan skal vi klare å komme dit? Elevene blir oppmuntret til å observere og drøfte miljøspørsmål lokalt og globalt og blir vist eksempler på unge menneskers handlekraft.

Overordnet del

Kjerneelement

Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

ek s

Undring og utforskning Elevene får være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende og skapende alene og sammen med andre, både i og utenfor klasserommet. Kapitlet legger til rette for at elevene skal observere og dokumentere spor etter mennesker i nærmiljøet. De skal også innhente og bruke informasjon om konsekvenser av klimaendringer.

em

pl

ar

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I kapitlet «Vi setter spor» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet som har hovedfokus: «Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.»

gs

• utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet. • utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet

rd er

in

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Elevene får innsikt i den gjensidige påvirkningen mellom natur og samfunn. De skal reflektere over hvorfor mennesker gjør ulike valg.

Vu

Bærekraftig samfunn Elevene skal se at ressursbruken til mennesker har hatt og har konsekvenser, og kunne vurdere handlingsalternativer for bærekraftig utvikling. Dette kapitlet belyser særlig den miljømessige dimensjonen av bærekraft. I kapitlet «Vi i verden» er de økonomiske og sosiale dimensjonene vektlagt.

Tverrfaglige temaer Bærekraftig utvikling For samfunnsfag innebærer det tverrfaglige temaet blant annet kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og hvordan vi påvirker klima og miljø. I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning. Kapitlet legger til rette for at elevene skal se sine egne handlinger og lokale forhold i sammenheng med en større samfunnskontekst og globale forhold.

44

(udir.no)

Tips til ressurser • Bildebøker: – Dronninga kallar av Per Olav Kaldestad og Hilde Kramer, Cappelen Damm, 2016 – Greta og kjempene av Zoë Tucker og Zoe Persico, Figenschoug forlag, 2020 • Film: Planetpatruljen, nrk.no


© Kopiering ikke tillatt

Side 42

Vi setter spor

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over miljøspørsmål og se at spørsmålene har relevans for eget liv.

Hvordan vil verden se ut når jeg blir voksen?

Oppstart Vis fram en sko for elevene. Når lager en skosåle spor? Snakk sammen om hva et spor kan være. Et spor er et merke som viser at vi har vært der – noe vi etterlater oss. Spor i dette kapitlet handler om hvordan vi mennesker påvirker naturen, hvordan vi setter merker etter oss, både på land, i vann og i lufta.

ar

pl

Dette kapitlet handler om:

42

ansvar

forsker

bærekraft

temperatur

typisk

klima

problem

miljøvane

ek s

Arbeid med siden

Hva skjer med snøen da?

★ spor som mennesker setter i naturen ★ hva som skjer når jorda blir varmere ★ hvordan vi kan gjøre jorda til et godt hjem

em

Hvorfor er naturen viktig for mennesker? Kanskje kommer elevene på at vi bruker naturen for å dyrke mat, bygge hus, lage ting vi trenger, få regn til drikkevann og fiske fisk i havet, eller at det er fint å gå tur i skogen. En viktig sammenheng her er at elevene ser at vi trenger naturen, og at det derfor er viktig at vi passer på den.

Er det sant at jorda blir varmere?

Vu

rd er

in

gs

• Les kapitteloverskriften sammen med elevene. Se på bildet av de to barna, og les spørsmålene de stiller. Spør elevene om hvorfor de tror barna på bildet lurer på dette. Lurer elevene på det samme? Hva vil elevene svare barna på bildet? Noe kan vi faktisk svare på. Jorda blir varmere, og snøen i noen områder er i ferd med å forsvinne som en konsekvens av oppvarmingen. Men hvordan verden vil se ut når barna er blitt voksne, er åpent. Hvem bestemmer det egentlig? Hvordan ønsker de seg at framtiden skal bli, og hvem skal sørge for at det blir slik? Her er det fint om elevene får forståelse av at de er framtidens voksne. Og de skal være med og bestemme. • Les de tre punktene som sier hva kapitlet handler om, og les også begrepene som er gulet ut.

Differensiering På denne siden møter elevene begreper som kanskje er ukjente. Jobb med begrepene, og

modeller ved hjelp av for eksempel et tankekart. Du kan modellere tankekart på tavla med spor som eksempel. Tankekartet skal vise ulike spor. Elevene kan lage egne tankekart med andre begreper, for eksempel miljøvane.

Aktiviteter • Se musikkvideoen Plast i havet fra NRK-serien Planetpatruljen. Den viser tydelige eksempler på spor etter mennesker i naturen (plast og søppel), og et viktig budskap er at barn kan handle. Videoen er 1.45 minutter, og sangen er lett og fengende slik at elevene kan bli med å synge. • Snakk med elevene om hvordan vi kan observere. Øv dere på det i et friminutt. Gi elevene i oppgave å observere aktiviteter/leker. Etter friminuttet kan dere skrive opp aktiviteter som elevene har observert.

Ord og begreper Laerertips Bruk de nye begrepene i setninger for å illustrere. Et ukjent begrep for mange elever er nok klima. Store norske leksikon definerer klima som «det typiske værmønsteret på et sted, som for eksempel gjennomsnittlig nedbørsmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.» I dette kapitlet blir klima forklart som et typisk vær.

ansvar baerekraft typisk problem forsker temperatur miljøvane

45


© Kopiering ikke tillatt

Side 43

Jorda er hjemmet vårt

Formålet med denne siden er at elevene får en forståelse for at menneskene har ansvar for å ta vare på jorda, der både mennesker, dyr og planter bor. De skal også bli kjent med begrepet bærekraft.

Jorda er hjemmet til oss mennesker. Det er også hjemmet til humler, fisk og blåklokker. Tenk på alle dyra og plantene som lever på jorda sammen med oss! Vi mennesker har et stort ansvar. Det er vi som må passe på at jorda er et godt hjem for alle. Nå og i framtiden. Det fins et ord for det: bærekraft. Å bære betyr å holde noe oppe. Kraft betyr styrke.

Oppstart

Snakk sammen

• Vis et bilde av jordkloden sett fra verdensrommet. Snakk sammen: – Hva ser dere? – Hvem bor på jorda? Snakk sammen om hvordan dere liker å ha det hjemme. Trygt? Reint? Planeten er hjemmet vårt, vil vi ikke ha det trygt og reint der også? Hvis vi ikke ønsker å bo et sted, kan vi alltids flytte. Men kan vi flytte fra planeten vår? La elevene få komme med sine tanker og ideer.

• dyra i havet? • plantene?

em

pl

ar

• alle mennesker?

43

ek s

Arbeid med siden

Hva kan vi gjøre for at jorda skal være et godt hjem for

Differensiering På denne siden er det mye tekst. Noen kan få utfordringen med å lese setninger selv, men det er lurt at lærer leser høyt og trekker ut essensen i avsnittene. Noen av elevene kan konsentrere seg om én av snakkeoppgavene, mens andre kan ta to eller alle tre. Noen av elevene kan også utfordres til å skrive ned stikkord eller tegne svaret på snakk-oppgavene.

Vu

rd er

in

gs

• Les overskrift og første avsnitt sammen. Avsnittet skal få fram at jorda ikke bare er hjemmet til mennesker, men også til dyr og planter. • Les andre avsnitt sammen. Hvorfor har menneskene mer ansvar enn dyr og planter? Er elevene enige i det? Hvorfor eller hvorfor ikke? Videre i avsnittet presenteres begrepet bærekraft. Et viktig element her er at det gjelder nå og i framtiden. Hvorfor snakker vi om framtiden? Det vi gjør i dag, vil få betydning i framtiden. Begrepet bærekraft kan være vanskelig å forstå, og det er heller ikke avgjørende at alle elever forstår dette begrepet. Essensen er at vi skal leve gode liv på jorda, som ikke ødelegger for dem som kommer etter oss. • Snakk sammen: Her kan elevene reflektere og mene fritt. La elevene snakke i små grupper eller med læringspartner, og ta en plenumssamtale etter hvert punkt.

Aktiviteter Finn ut hvilke dyr som bor i nærmiljøet. Her vil mange elever kanskje tenke på husdyr, men tanken er å utforske dyr som bor i naturen. I NRK Skoles filmsamling fins det eksempler på en rekke dyr som bor i nærmiljøet landet rundt.

Ord og begreper jorda hjem humle fisk blåklokke ansvar baerekraft styrke

46


© Kopiering ikke tillatt

Side 44

Spor i naturen

Formålet med denne siden er at elevene blir oppmerksomme på hva spor i naturen kan være.

Fotspor på en strand og englespor i snøen, det er fine spor. Har du tenkt på at du også lager andre spor? Spor som naturen ikke liker? Noen av disse sporene er lette å se. Søppel i naturen eller skog som hogges ned. Andre spor er ikke så lette å se. Hvilke spor kan det være?

Oppstart Vis bilder av spor i naturen. Bildene kan for eksempel være: søppel i en veikant, søppel på en strand, en forurenset by, kjemikaler i en elv, eksos, et hogstfelt, dyrespor i snøen, snø med merker av eksos eller hundetiss. Be elevene fortelle om det de ser. Til hvert bilde kan du spørre elevene om de tror dette er et spor naturen liker eller ikke.

Utforsk Gå ut og finn spor etter mennesker som naturen ikke liker. Tegn eller ta bilde av sporene.

pl em 44

• I «utforskoppgaven» skal elevene ut av klasserommet og finne spor etter mennesker som naturen ikke liker. De vil sannsynligvis finne søppel. Kanskje vil de også observere eksos fra biler? Tilbake i klasserommet kan elevene jobbe med å utforske hva slags aktiviteter disse sporene stammer fra, som isspising, røyking, bilkjøring osv. La elevene snakke om hvorfor naturen ikke liker disse sporene. Med natur menes både mennesker, dyr og planter.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskrift og første avsnitt sammen. Spør elevene om de har lagd englespor i snøen, eller om de har gått på en strand og satt fotavtrykk etter seg. Kanskje har noen sett dyrespor i snøen? Et spor betyr at du etterlater deg noe, at noe blir igjen etter deg. Noen spor er lette å se, som fotspor. • Les andre avsnitt sammen. Noen spor er ikke så lette å se. For eksempel trenger man papir for å lage bøker. Og papir er lagd av trær. For å lage denne boka måtte de som lager papir, hugge et tre. Altså har vi etterlatt oss et spor når vi kjøper en bok. Der treet sto, er det en stubbe igjen. Når vi flyr, etterlater flyet eksos i lufta. Disse sporene er ikke alltid så lette å se, men de fins likevel. Elevene skal utfordres til å tenke gjennom hvilke spor vi etterlater oss som ikke er så lette å se.

ar

Arbeid med siden

Laerertips Bærekraftig utvikling og global oppvarming er abstrakte begrep. Konkretiser ved hjelp av eksempler i nærmiljøet. Det kan for eksempel bety at vi ikke kaster søppel i nærmiljøet slik at dyr finner det, spiser det og dør som følge av det. Det kan også bety at biler ikke står på tomgang og spyr ut eksos som forurenser lufta. Koplingen mellom global oppvarming og nærmiljø utforskes nærmere på side 46–49.

Ord og begreper spor

47


© Kopiering ikke tillatt

Side 45 Snakk sammen

Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste på hvordan det vi gjør, kan påvirke klima og miljø.

Hvem setter mest spor etter seg?

pl

Utforsk

em

Gjør en undersøkelse i klassen din. • Er det typisk å gå til skolen? • Er det typisk å sortere søppel?

45

ek s

• Snakk sammen. Hvem setter mest spor etter seg, hun med mange handleposer eller han med kun én liten handlepose? Elevene trenger nok hjelp til å se sammenhengen mellom forbruk og spor i naturen, men minn dem om at alt vi kjøper i butikken, må lages. Og hva er ting lagd av? Sjekk merkelappen på klærne deres. Står det bomull? Bomull er en plante som trenger mye vann for å vokse. Vi bruker altså planter og masse vann for å lage en genser. I tillegg skal den kjøres fra fabrikken til butikken. Sjekk merkelappen for å se hvor den er lagd. Ved å kjøre varer med skip og lastebil slippes det ut eksos i naturen. • Snakk sammen om at vi kan sykle og gå noen ganger der vi ellers ville brukt bil, og at når vi reparerer og bruker ting lenge, slipper vi å kjøpe nytt, og dermed setter vi mindre spor som naturen ikke liker. • I utforskeroppgaven skal elevene ta i bruk ordet «typisk». Det kan forklares som det som er mest vanlig eller skjer flest ganger. De fleste kommuner i Norge har systemer for søppelsortering. Spør elevene om hvorfor de tror vi har søppelsortering.

ar

Arbeid med siden

Differensiering

Vu

rd er

in

gs

I utforskeroppgaven kan elevene tegne, ta bilde eller skrive. Noen kan utfordres til å skrive forklaringer til tegningen eller bildene. Dersom elever syns det er vanskelig å finne spor etter mennesker som naturen ikke liker, kan dere bli enige om noen spor på forhånd, som elevene skal se etter ute.

Aktiviteter Be elevene ta med en gjenstand hjemmefra, og la klassekameratene komme med forslag til hvordan den skal sorteres (for eksempel en rein bleie, en tom potetgullpose, jogurtbeger, plastflaske osv.).

Laerertips Det kan være vanskelig å vurdere om et spor er noe naturen liker eller ikke. Elevene kan for eksempel mene at det å hugge trær er noe naturen ikke liker. I mange tilfeller vil de ha rett. Det fins mange eksempler der skoghogst gjøres i altfor stor skala, for eksempel i regnskogen eller taigaen i Russland. Skognæringen har historisk vært viktig i Norge. Der den drives forsvarlig, kan den ikke sies å være skadelig for naturen. Men skoghogst er også omstridt. Naturvernforbundet protesterer mot bygging av skogsbilveier som vil bedre muligheter for skognæringen. Et prinsipielt spørsmål er hvor mye natur vi skal la være fri for menneskelig inngripen (spor).

48

Ord og begreper typisk sortere


© Kopiering ikke tillatt

Side 46

Jorda blir varmere

Formålet med denne siden er å forstå hva temperatur er, og hvordan temperatur kan fortelle oss at jorda blir varmere.

Se ut av vinduet. Hvordan er været? Er det overskyet, sol, vind, regn eller snø? Er det er varmt eller kaldt? Var det et annet vær i går? Forskere har funnet ut at det blir varmere på jorda. Hvordan kan forskere vite det? Vi måler temperatur med et termometer.

Oppstart Spør elevene om de har hatt feber noen gang. Hvordan visste de at de hadde feber? Kanskje noen voksne hjemme målte temperaturen? Hvordan føles det å ha feber? Når vi har feber, blir kroppen varmere enn den skal være. Poenget med samtalen er å komme fram til at vi måler varme med temperatur, og vi bruker et termometer til å måle temperaturen.

Utforsk 1 Hva er den høyeste temperaturen som er målt i Norge?

ar

2 Hvor ble denne målt?

3 Når ble denne rekorden satt?

em 46

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften for elevene. I det første avsnittet er det fire spørsmål som dere kan svare på i fellesskap. Målet er å lede elevene inn i en samtale om sammenhengen mellom temperatur og vær. Vær og temperatur endrer seg med årstider og fra dag til dag. Spør elevene om de tror det er varmere, kaldere eller likt som det som er typisk for årstiden dere er inne i nå. • Les andre avsnitt med elevene. Der slås det fast at forskere har funnet ut at det blir varmere på jorda. Be elevene foreslå svar på hvordan forskere kan vite det. Bildet viser en person som ser på et termometer. Hvorfor tror elevene hen sjekker termometeret? • I utforskoppgaven skal elevene søke på internett. La dem gjerne jobbe i læringspar. Bli enige om søkeordene på forhånd, for eksempel «varmerekord + Norge». Minn dem på at de skal skrive ned svarene de finner. Gi skrivehjelp, og oppsummer oppgaven i fellesskap.

pl

Arbeid med siden

Differensiering Hjelp elevene med å avgrense søkene ved å bruke gode søkeord. La gjerne elevene være med og foreslå søkeord. Når de kommer inn på en nettside, vil mange trenge hjelp til å finne fram i teksten.

Alternativt kan noen finne videoer som forteller om varmerekorder ulike plasser i Norge på NRK Super (se aktiviteter). De som blir fort ferdige, kan også finne rekorder fra sitt hjemsted.

Aktiviteter • Finn innslag om varmerekorder rundt om i landet. Søk i NRKs Supernytt om «varmerekord», og du vil finne en rekke korte innslag som forteller om varmerekorder ulike deler av året. • Systematisk observasjon: Sjekk temperaturen på et termometer på en bestemt tid av døgnet hver dag en periode. Hva finner elevene ut om temperaturen? Dette kan framstilles i søylediagram. • Snakk om forskjellen på kulde- og varmegrader. • Tegn et termometer. Lag en loddrett tallinje som viser 0 i midten og +30 og −30. Merk av temperaturen for dagens dato.

Laerertips Gjennomsnittstemperaturen på jorda blir målt ved å måle temperaturer ved målestasjoner rundt omkring i verden. Forskere har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen i verden har gått opp med én grad siden førindustriell tid. Én grad høres lite ut, men har likevel stor betydning for værsystemene. Det settes stadig nye varmerekorder. For siste oppdateringer på temperatur og annet har yr.no en side som heter «Norgesrekorder».

Ord og begreper temperatur termometer minusgrader plussgrader forsker

49


© Kopiering ikke tillatt

Side 47

Klima er et typisk vaer

Formålet med siden er at elevene skal forstå forskjellen på vær og klima og får reflektert over hva som kan være konsekvenser av klimaendringene.

Det regner ofte om høsten. Det er typisk for høsten. Hvordan er været om vinteren? Om sommeren er det ofte sol og varmt. Hvordan er været om sommeren der du bor? Været kan være ulikt fra dag til dag. Sånn er det hele året. Klima er vær som er typisk for eksempel for høsten eller sommeren. Når det blir varmere på jorda, forandrer klimaet seg.

Oppstart

Før var det alltid masse snø her om vinteren!

pl

ar

Be elevene om å se tilbake på tegningene fra årstidene på side 29. Hvorfor tegnet de shorts/kjole om sommeren og kanskje en paraply om høsten? Hvorfor tegnet de lue om vinteren? Dette kan forklares med at ulike årstider har ulikt vær: kaldt, varmt, vått, isete osv. Her kan du introdusere uttrykket typisk vær. Typisk kan forklares med noe som vi forventer skal skje, noe som er felles for noe, eller noe som er vanlig.

Arbeid med siden

em

Snakk sammen

• Hva skjer med været når jorda blir varmere? • Hva skjer med vinteren når det blir varmere på jorda? • Hvilke andre ting kan skje når det blir varmere på jorda?

47

ek s

• Les overskriften sammen med elevene. Her slås det fast at klima er et typisk vær. • Les det første avsnittet sammen. Elevene skal tenke gjennom hvordan været er på sitt hjemsted. Et viktig poeng her er at været varierer fra dag til dag, men vi kan likevel kan snakke om det som er typisk over tid. • Les andre avsnitt sammen. Her introduseres klima som et typisk vær. Vi kan ikke si noe om typisk vintervær bare ved å se på én vinter. Vi må se på mange vintre for å finne typisk vintervær. • Når jorda blir varmere, forandrer klimaet (det typiske været) seg. Hvordan kan vi vite at det typiske været forandrer seg? Her er det viktig å konkretisere for elevene. Bruk tegningen som eksempel. Jenta sier at det er mindre snø nå enn før. Hvorfor tror elevene at det er slik? Jenta bor kanskje i Oslo, der antall vinterdager med snø på bakken har gått ned. Hva tror elevene at jenta tenker om det? • Spørsmålene er ment å få i gang refleksjoner og spørsmål om hvordan klimaet påvirker oss. • Hva skjer med været når jorda blir varmere? Her skal elevene reflektere fritt. Hvis de trenger hjelp til å komme i gang, kan du be dem tenke gjennom

Vu

rd er

in

gs

hva som kan skje med årstidene. Vil de endre seg, tror de? Når klimaet blir varmere, blir vinteren i Norge kortere. Hva tenker elevene om det?

Differensiering Noen elever kan finne ut mer om dyr som påvirkes av et varmere klima, for eksempel fjellreven eller gjøken.

Aktiviteter • Gjør en undersøkelse i klassen 1 Hva liker dere å gjøre når det er snø? 2 Tell opp de ulike tingene klassen liker å gjøre. 3 Hva er mest populært å gjøre? 4 Når er det morsomt med snø? 5 Når er det kjedelig med snø? • Finn ut hvordan klimaendringer kan observeres på hjemstedet. En god ressurs for læreren er Miljødirektoratets nettside miljostatus.no.

Laerertips En tommelfingerregel er å ikke utsette elever på barnetrinnet for «katastrofeundervisning». Unngå å skremme elevene med negative konsekvenser av global oppvarming. Vekten bør ligge på å knytte positive relasjoner til naturen og utvikle evnen til å observere og stille spørsmål til sine omgivelser. Elevene skal bli kjent med fagord og utforske viktige sammenhenger (f.eks. mellom eget forbruk og global oppvarming) og få øvelse i å utøve aktivt medborgerskap.

50

Ord og begreper klima vaer typisk


© Kopiering ikke tillatt

Side 48

Varmere og våtere

Formålet med denne siden er at elevene blir kjent med at økt nedbør er en konsekvens av global oppvarming.

Et varmt klima lager mer regn. Det blir mer regn i skyene, og det kan regne masse på en gang. Det styrtregner! Men hvor blir det av alt regnet?

Snakk sammen Hva kan skje hvis det kommer veldig mye regn på en gang?

Oppstart

Arbeid med siden

pl

ar

Hvis ikke vannet renner ned i bakken eller i havet, kan det gjøre stor skade.

48

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften og første avsnitt sammen. Avsnittet starter med en påstand. Et varmt klima lager mer regn. Med et varmere klima vil atmosfæren inneholde mer fuktighet. Varmen gjør at vannet fordamper og stiger opp i atmosfæren. Jo mer fuktighet, jo kraftigere nedbør. Be elevene tenke gjennom og samtale om hvor de tror det blir av alt regnet. Be dem tenke tilbake til observasjonen de gjorde ute; hvor forsvant vannet lettest/raskest? • Snakk sammen: Hva kan skje hvis det blir veldig mye regn på en gang? Det øverste bildet viser en flomsituasjon. Hva har skjedd her? Hva skjer med butikken? Se på det nederste bildet – hva ser de her? Hva slags underlag går de to menneskene på? Asfalt? Gress? Her skal elevene resonnere ut fra det de har snakket om tidligere.

Visste e du at ...

em

Ta med elevene ut. Ta med dere fulle vannflasker og hell ut vannet på forskjellige underlag, for eksempel gress, sandkasse, asfalt, belegningsstein, grus og jord. På hvilket underlag forsvinner vannet raskest? På hvilke underlag forsvinner det sakte? La elevene få observere, og du som lærer kan dokumentere. Formålet er å gi elevene et grunnlag for å snakke om konsekvenser av økt nedbør og hvordan vi mennesker kan påvirke disse konsekvensene. At vi asfalterer og bygger ut areal, vil gi regnvannet færre steder å renne ned, noe som igjen gir økte uheldige konsekvenser.

Regnvann kan gjøre stor skade dersom det ikke renner ned i bakken eller i havet. Hva slags skade kan vannet gjøre?

Aktiviteter Bruk Google Maps og se på området rundt skolen. Hvilke muligheter har regnvann til å forsvinne ned i bakken der? Se etter områder som er bebygd (parkeringsplasser, veier, hus), og grøntområder som drenerer vann (lekeplasser, fotballbaner og skog). Denne aktiviteten kan også gjøres ute eller i kombinasjon mellom ute og inne. Ute kan elevene ta bilde av forskjellig underlag som så henges opp i klasserommet. Finn ut om det har vært flom i nærområdet. Når var det, og hva skjedde?

Laerertips Ifølge forskning regner det nesten 20 prosent mer i Norge nå (2020) enn det gjorde i 1900. At det kommer til å regne enda mer i Norge i årene framover, er et av de sikreste funnene norske klimaforskere har gjort de siste årene. Et anslag er 18 prosent mer regn i gjennomsnitt over hele landet. (Kilde: forskning.no) Det er viktig å ikke skape frykt hos elevene. Formålet her er å gjøre dem kjent med at regnvann oppfører seg ulikt avhengig av hvordan vi mennesker bygger og planlegger våre omgivelser. Parkeringsplasser og asfalterte flater gir større skader etter styrtregn. Flater som drenerer, gir mindre skader. Noen skoler har kanskje grønne tak, det er bra for drenering av regnvann.

Ord og begreper styrtregn flom

51


© Kopiering ikke tillatt

Side 49

Hvorfor blir jorda varmere?

Formålet med denne siden er at elevene forstår at det er sammenheng mellom menneskelige handlinger og klimaendringer. De skal lage forslag til hva hver og en av oss kan gjøre for å sette færre skadelige spor.

Klimaet på jorda forandrer seg. Slik har det alltid vært. Det som er nytt, er at det forandrer seg mye raskere enn før. Forskere har funnet ut at det er menneskenes skyld. Mange av sporene våre gjør jorda varmere. Hvordan kan de gjøre det?

Snakk sammen • Alle disse tingene setter spor. Hvilke spor er det? e færre • Hva kan vi gjøre for å lage spor som naturen ikke liker? er? • Hva kan dere i klassen gjøre øre e sammen for å lage gode miljøvaner? r? ?

Oppstart Se episode 6, sesong 4 av NRK-serien Planetpatruljen der Tullerud bruker enorme mengder engangsgriller og engangskopper.

pl em

49

ek s

• Les overskriften sammen. Er det noen av elevene som har noen tanker om hvorfor jorda blir varmere? • Les de to første setningene. Her påstås det at klimaet på jorda alltid har vært i endring. Det er flere forhold som påvirker klimaet, og et vanlig skille går mellom naturlige og menneskeskapte forhold. • Snakk sammen: Hvordan gjør sporene våre jorda varmere? Her er målet at elevene ser på egne liv og miljøvaner. Det er ikke alltid så klare sammenhenger mellom egne miljøvaner og det at jorda blir varmere. Snakk sammen om tegningene på siden og hvordan de tre situasjonene IKKE er med på løse miljøutfordringer. – Mye av maten havner rett i søpla. Matproduksjon setter spor, for eksempel forurensing fra kjøttproduksjon, matvareindustri, transport osv. Det er ikke et poeng å henge ut verken kjøttprodusent eller fabrikken som produserer brød! Det viktige her er at vi ikke skal kaste. – På mange skoler er gjenglemtkassene overfylt. Har vi for mange klesplagg? Hvorfor tar vi ikke bedre vare på tingene våre? Dersom vi mister noe, må vi kjøpe nytt. Når vi kjøper nytt, trengs det mer bomullsplanter, vann, transport osv. – Når vi kjører bil istedenfor å gå eller sykle, slipper vi ut unødvendig eksos. • Etter en samtale om disse tre situasjonene kan blikket rettes mot elevenes egne miljøvaner.

ar

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

Er det noe de kan endre på? La elevene samtale med læringspartner og komme med forslag som skrives opp på tavla.

Til slutt kan dere vurdere de ulike forslagene. Hvilke forslag er lette å sette i gang? Hvilke er mer vanskelige? Hvilke krever store endringer og små endringer fra sånn som det er nå?

Aktiviteter • Gå gjennom gjenglemt-kassen sammen. Prøv å finne rett eier til alle gjenstandene. Hva kan dere gjøre med resten av klærne? • Ta bilde av gode miljøvaner på skolen. Begrunn hvorfor de er gode. • Lag reklameplakater for det å spise opp maten sin. • Gjør undersøkelser hjemme om matsvinn – hva slags mat kastes det mest av hjemme hos den enkelte? Involver foreldrene.

Laerertips Forklaringen på hvorfor jorda blir varmere, er kompleks. Naturlige årsaker som solinnstråling og vulkanutbrudd fører til endringer i klimaet. Men når forskere lager beregninger for de naturlige forholdene alene, er de ikke tilstrekkelige for å forklare oppvarmingen. Når forskerne tar med menneskeskapte utslipp av gasser, går regnestykket opp. De naturlige og de menneskeskapte forholdene sammen forklarer altså temperaturstigningen på rundt én grad siden 1880. Kilde: nrk.no/klima

52

Ord og begreper forandre forskere skyld spor miljøvaner


© Kopiering ikke tillatt

Side 50 Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over hva de syns er bra, og hva de ikke liker på jorda. Deretter skal de få øve seg på å finne løsninger på problemer og å presentere disse.

Jorda vår Hva liker du best ved jorda vår? Tegn eller skriv.

Oppstart Gå inn på FN-sambandets sider om FN-filuren. Her kan elevene forsøke ulike spill som handler om utfordringer i verden.

Arbeid med siden

ar

Snakk sammen

pl

Hvilke problemer er de viktigste å løse på jorda?

Jobb sammen

em

1 Velg et av problemene dere snakket om: – Kan det løses? – Hvordan kan det løses?

50

2 Presenter forslaget. Lag en bildebok eller en lydfil.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Å tegne/skrive det man liker best ved jorda, er en veldig åpen oppgave. Noen vil innta et lokalt perspektiv og kanskje tegne hunden sin eller lekeplassen, mens andre vil innta et globalt perspektiv der de tegner regnskogen, blomster eller ville dyr. La det være opp til elevene. Dersom de syns det er vanskelig, kan du be dem tenke seg at de skulle flytte til månen – hva skulle du ønske at fantes der, som også fins på jorda? Ta dere tid til at elevene kan få vise fram tegningene / det de har skrevet. Hvorfor liker de det så godt? Har elevene valgt forskjellige ting? • Snakk sammen: Hvilke problemer er de viktigste å løse på jorda? Dette spørsmålet leder an til et mer globalt perspektiv. De trenger kanskje hjelp til å komme i gang. En god hjelp er å gå inn på FN-sambandets sider om FN-filuren sammen med elevene. Der kan dere lese om temaer som reint vann, forurensing og rettferdighet. • Jobb sammen. Her skal arbeidet dokumenteres via bildebok eller lydfil. Boka skal ha forside med elevens navn og tittelen på boka. Sidene kan ha følgende overskrifter: «Dette er et problem», «Det er et problem fordi», «Dette kan vi gjøre». Oppmuntre gjerne elevene til å ha flere løsninger og til at de tenker gjennom hva barn kan gjøre, og hva de voksne må gjøre. Når elevene er ferdige, kan du vise bøkene / spille av lydfilene foran klassen.

Differensiering Noen elever vil trenge litt hjelp til å finne et problem. Vis for eksempel klipp fra Planetpatruljen (nrk.no) som inspirasjon. Mange er sikkert ukjent med å lage en digital bok. La elevene snakke inn en lydfil, la dem øve før de tar opptaket. Det er lurt å fordele når lydfilen spilles inn: Elev 1: Hva er problemet? Elev 2: Hvorfor er det et problem? Elev 3: Hva må vi gjøre for å løse problemet?

Aktiviteter Øv dere på debatt i klassen – hvilket problem er det viktigste? Alle gruppene får to minutter på å legge fram problemet sitt for resten av klassen (bruk støttearket foreslått under). Etter presentasjonen gir du elevene mulighet til å vurdere problemene. Støtteark kan være «Ja, vi mener dette er et viktig problem, fordi ...», «Nei, vi mener dette ikke er et viktig problem, fordi ...».

Laerertips Å omtale et verdensproblem som en «verdensoppgave», noe vi må løse i fellesskap, er en mer konstruktiv tilnærming. Elevene kan bruke følgende støttesetninger: «Vi mener dette er den viktigste verdensoppgaven», «Dette mener vi fordi ...», «Vi mener løsninger kan være: ...».

Ord og begreper problem oppgave løsning

53


© Kopiering ikke tillatt

Side 51

Ingen er for liten til å forandre

Formålet med denne siden er at elevene blir kjent med eksempler på barns handlekraft.

Barn over hele verden sier ifra til de voksne – nå må dere ta vare på jorda! Ingen er for liten til å gjøre noe. Voksne bestemmer mye, men barn kan også være med på å bestemme. Mange barn er lei av at de voksne ikke gjør nok. De sier tydelig fra om at nå er det nok!

Oppstart

ar

• Spør elevene om de noen gang har protestert mot noe de ikke var enige i. Hva protesterte de mot? Hvordan gikk det? Har de noen gang hørt de voksne si «du er for liten»? Har de noen gang tenkt «jeg er for liten»? • Se på bildet av Greta Thunberg og menneskene rundt henne. Hva tror elevene at skjer på bildet? Hva står det på plakaten? Hva slags bygning står de foran, tror dere? Bildet er tatt utenfor Riksdagen i Sverige, der landets politikere holder til – hvorfor protesterer de der?

pl

Den svenske skoleeleven Greta Thunberg har streiket for klimaet siden 2018.

Snakk sammen

• Hvordan kan du si ifra om det du mener? • Hva kan de voksne gjøre for å ta vare på jorda?

51

ek s

• Les overskriften høyt. Hva betyr å forandre? • Les det første avsnittet. Hva handler det om? Få fram at dette handler om forandringer som tar bedre vare på jorda. Hva mener elevene at barn kan gjøre? Hva mener elevene at barn bør være med på å bestemme? • Les andre avsnitt sammen med elevene. Hva burde de voksne gjøre mer? Hvorfor? Barn sier tydelig fra at nå er det nok! Hvordan sier jenta og de andre på bildet fra? Her kan du snakke med elevene om hva det betyr å protestere. • Snakk sammen: Hvordan kan du si ifra? Skolestreik er et drastisk virkemiddel, men fins det andre måter? Eksempler er å protestere i nærmiljøet, skrive avisinnlegg, tegne plakater som henges opp, og gå foran som et godt eksempel ved å vise voksne hvordan man vil ha det. La elevene samtale om å bli enige om hva de voksne kan gjøre for å ta vare på jorda. Minn dem gjerne om aktuelle problemer de jobbet med på side 50.

em

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

• Se innslaget fra NRK Super der Greta Thunberg reiser rundt i Europa og USA og prøver å få voksne som har makt, til å ta bedre vare på jorda (nrksuper.no). Innslaget viser også norske elever som protesterer. • Elevene lager plakater der de tegner og skriver hva de mener voksne burde gjøre for å ta bedre vare på jorda.

Laerertips Det kan være lurt å ha en samtale med elevene om at noen voksne er blitt sinte på Greta Thunberg. De liker ikke at et barn forteller dem hva de skal gjøre. Hvorfor kan voksne bli sinte for det? Men det er også veldig mange voksne som støtter henne. Greta Thunberg har klart å engasjere mange barn og voksne i miljøsaken.

54

Ord og begreper protestere forandre skolestreik


Side 52–53 Formålet med dette oppslaget er å konsolidere læringsmålene fra hele kapitlet: at de kan gi eksempler på spor mennesker setter i naturen, fortelle om noen konsekvenser av at jorda blir varmere, og foreslå tiltak for å gjøre jorda til et godt hjem for planter, dyr og mennesker.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Å sette spor

Vi setter spor Snakk sammen Eier menneskene naturen? Hvordan er dine miljøvaner?

Gi deg selv terningkast fra 1 til 6. Sjekker glemmekassa

Arver klær og leker

Sorterer avfall

Går til skolen

Slår av lyset

Drar på ferie med tog

Skrur av vannet når jeg pusser tennene

Hva likte du best å jobbe med i dette kapitlet?

em

pl

ar

Spiser opp matpakka

Dette er vi gode på:

Dette vil jeg lære mer om:

rd er

in

gs

Dette er vi ikke så gode på:

ek s

Hvordan er miljøvanene i klassen din?

Vu

52

Arbeid med siden

• La elevene starte med å sette terningkast på egne miljøvaner. Etter at alle har fylt ut, kan dere ta en samtale i plenum. Er det noen ting der mange har satt 5 eller 6? Er det noen ting der mange har satt 1 eller 2? Skriv stikkord på tavla der du skiller mellom «Dette er vi gode på» og «Dette er vi ikke så gode på». • Oppgave 2 er fin å gjøre i fellesskap. Diskuter, og skriv stikkordene på tavla. La det være opp til elevene om de vil kopiere stikkordene, skrive egne stikkordeller tegne svarene sine. • Spør i plenum om hvordan det har vært å jobbe med kapitlet. Be elevene tenke gjennom hva de likte best å jobbe med. Skriv svarene (ord) på tavla slik at elevene kan se det og kopiere det til sin bok. Spør i plenum om det er noe fra dette kapitlet elevene kunne tenke seg å lære mer om. De som vil tegne noe de vil lære mer om, kan det.

53

• Eier menneskene naturen? Det er et filosofisk spørsmål som kan illustrere ulike syn på naturen. Har dyr og planter verdi fordi de kan brukes av mennesker? Eller har naturen verdi i seg selv, uavhengig om vi bruker den eller ikke? Veldig enkelt sagt: Må livet i havet vernes fordi vi skal fiske? Eller skal vi ta vare på livet i havet for fiskenes egen skyld? Her er det ikke noe riktig svar, men samtalen kan innby til refleksjon over menneskets plass i naturen.

Aktiviteter • Hent fram begrepene som ble gulet ut i oppstarten. Elevene lager setninger der de bruker begrepene fra kapitlet. Setningene kan framføres muntlig eller skrives ned. • Elevene får utdelt et begrep på en lapp, som de skal forklare for læringspartner. Lappen kan sirkulere slik at elevene får forklart flere eller alle begrepene.

55


Vaere sammen

Du er bra nok

Side 54−63

Dette kapitlet handler om verdier, vennskap, respekt, følelser og hvordan vi kan håndtere vonde opplevelser. Kapitlet er tenkt som første kapittel på andre trinn og bygger videre på temaet vennskap fra kapitlet «Ny på skolen» som er første kapittel på første trinn. «Du er bra nok» ligger under hovedtemaet «Være sammen».

Tips til ressurser

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. Her i kapitlet «Du er bra nok» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punktene 1.1 Menneskeverdet og 1.2 Identitet og kulturelt mangfold, som er en rød tråd: «Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.» «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» (Udir.no)

• Sanger: «Ordne opp», aunivers.no/undre og utforske • Høytlesingsbøker: – Den store boken om følelser av Stephanie Couturier, Fontini forlag, 2018 – Hva er følelser? av Birte Svatun, Cappelen, 2007 – Det er flott å være meg av Christine Adams og Robert J. Butch, Libretto, 2002 – Det er alltid meg de skal ta, av Ann De Bode, Egmont, 1999 – Grevlingdager av Gro Dahle, Cappelen Damm, 2019 – Sinna Mann av Gro Dahle, Cappelen Damm, 2003 • Film: Være venner, nrksuper.no • Nettsider: – følelseskompasset.no – psykiskhelse.no, – snakkmedbarn.no – parorendesenteret.no

rd er

in

gs

Identitetsutvikling og fellesskap I dette kapitlet skal elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. Vennskap, respekt og håndtering av vonde følelser er viktig både for et godt klassefellesskap og for livet generelt.

Tverrfaglig tema

Vu

Folkehelse og livsmestring I «Du er bra nok» fokuseres det på hvilke verdier den enkelte setter høyt, hva vi setter pris på ved venner, at vi skal ha respekt for ulikhet, og at tanker og følelser ofte henger sammen. En viktig del av kapitlet er hva vi kan gjøre for å komme gjennom vonde opplevelser.

Kompetansemål Mål for opplæringa at eleven skal kunne • utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar (udir.no)

56

pl

em

ek s

Kjerneelementer

ar

Overordnet del


© Kopiering ikke tillatt

Side 54

Vaer V e e sammen mme men m me e en n

Du er bra nok

Formålet med denne siden er å motivere, å hente fram elevenes forkunnskap og å forberede dem på temaet «Du er bra nok».

Oppstart Vis bilder av mennesker du kjenner eller vet noe om. Fortell om gode egenskaper disse har, og hva som gjør at du liker dem og vil være sammen med dem. Unngå å sette søkelys på ting som hva de eier eller er flinke til.

Jeg er en god venn.

Jeg er hjelpsom. Jeg liker ikke at andre blir plaget.

Jeg liker å få andre til å le.

pl

em

Dette kapitlet handler om:

verdier

★ at vi er ulike ★ følelser ★ hvordan vi kan få hjelp når noe er vanskelig

respekt følelser

54

in

gs

ek s

• Se på bildet på siden, og les hva som står i snakkeboblene. Bruk gjerne disse spørsmålene for å få i gang samtalen: – Hva er det som gjør oss til akkurat den vi er? – Hva er det vi er født med og ikke kan endre på? – Hva med oss selv kan vi gjøre noe med? – Hva liker du best ved deg selv? – Hvilke egenskaper liker du best ved andre? • Snakk sammen om forskjellen mellom egenskaper og for eksempel utseende eller ting vi eier. • Les de tre punktene nederst på siden, og fortell elevene at det er disse som er det viktigste de skal arbeide med i dette kapitlet.

ar

Arbeid med siden

rd er

Aktiviteter

Vu

Skriv opp alle de egenskapene elevene nevnte da du spurte dem om hvilke egenskaper de liker best ved andre. Lag store snakkebobler hvor du skriver inn de mest inkluderende av dem. Del ut snakkeboblene, og be elevene om å illustrere og pynte dem. Heng snakkeboblene opp i klasserommet, godt synlig for elevene. Det minner dem om egenskaper de i denne klassen liker ved andre, og som kan være fine å prøve å etterleve.

Ord og begreper

Laerertips Barns psykiske helse er like viktig som barns fysiske helse. Psykiskhelse.no har en artikkel som heter: «Skolestart: Hvordan bidra til god psykisk helse for barn». Dette kan være en fin artikkel å dele med de foresatte.

egenskap hjelpsom plage verdier respekt følelser

57


© Kopiering ikke tillatt

Side 55

Dette er viktig for meg

Formålet med denne siden er å lære hva begrepet våre verdier betyr, og å kunne si noe om egne verdier.

Alle mennesker ønsker å ha det bra. Men vi er forskjellige, og vi har forskjellige interesser. Det som er viktig for oss, kaller vi verdiene våre.

Hva er viktig for deg?

Oppstart Fortell om deg selv og hva som er viktig for deg. Hvorfor valgte du det yrket du har, hva syns du er viktig å bruke penger på, hva håper du at andre sier om deg, hva syns du at du er god til, og hvilke leveregler prøver du å leve etter? Legg vekt på at det ikke fins noen fasit her! Det er lov å si og mene ting som andre er uenige i. Om du for eksempel syns fine klær er viktig, så sier du det. Vi mennesker går ikke bare rundt å gjør gode og fine ting mot andre. Vi har egne behov, er egoistiske og har ønsker om materielle ting. Det er helt vanlig, både for voksne og barn.

em

pl

ar

viktig for meg

Arbeid med sidene

55

ek s

Elevene skal tegne eller skrive i tankekartet. Hva er viktig for dem? Hva gjør at de har det bra og trives? Hjelp dem gjerne med ulike kategorier: ting eller opplevelser de ønsker seg, sosiale behov, egenskaper de setter høyt, framtidsplaner og så videre.

Aktiviteter

rd er

in

gs

Når elevene har jobbet i noen minutter, kan det være lurt å stoppe opp litt og la noen fortelle hva de har skrevet eller tegnet til nå. Det kan få dem som strever med å komme ordentlig i gang, til å få nye ideer. La elevene få presentere tankene sine når alle er ferdige.

aktiviteten. Her skal du lese opp ulike påstander. Om elevene er enige, skal de ta et skritt fram. Om de ikke er enige, blir de stående. For at elevene ikke skal være opptatt av hva andre svarer, kan de ha på seg bind for øynene. Aktiviteten er en øvelse i å være selvstendig og tørre stå for det man mener. Gjør dere leken i klasserommet, skal elevene sitte for seg selv enten med bind for øynene eller med ansiktet mot en vegg. Lærer leser en påstand, og de som er enige, rekker opp hånda. De som er uenige, skal ikke foreta seg noe.

Vu

Viktig-for-meg-lek Bruk gjerne skolegård eller gymsal til denne

Laerertips Å trene barn på å være kritisk tenkende handler blant annet om at de selv skal gjøre seg opp en mening uten blindt å følge flokken. Små økter hvor læreren leder refleksjonssamtaler, tenker vi er bra med henblikk på å øve på å tenke kritisk. Start gjerne med oppgavetypen «Hvor sannsynlig er det at ...». ... læreren din skal kjøre motorsykkel i kveld? ... det kommer en ulv i skolegården vår? ... at det skal regne i morgen? Da må elevene bruke informasjon de har, og de må spørre læreren om ting som øker eller minsker sannsynligheten for påstanden: Har du motorsykkel? Har noen du kjenner en motorsykkel du kan låne? Har du lov til å kjøre motorsykkel? Det er jo seint på høsten og glatt ... er det lurt å kjøre motorsykkel nå? Nei, vi tror ikke det er stor sjanse for at læreren vår skal kjøre motorsykkel i kveld.

58

Ord og begreper å ønske å vaere forskjellig interesse viktig en verdi


© Kopiering ikke tillatt

Side 56

Å vaere en venn

Formålet med denne siden er å reflektere rundt egenskaper og handlinger som fremmer vennskap.

Noen mennesker liker vi ekstra godt å være sammen med. De får oss til å le og finner på morsomme ting. Hva er viktig for deg når du skal finne noen å være sammen med? Hva tror du andre liker ved deg?

Oppstart Fortell om en venn du har, og hva du setter pris på med vedkommende. Hvorfor ble dere venner, og hvorfor er dere fortsatt venner?

Hvem liker du å være sammen med? Sett ring.

De som gir meg gaver. De som er sure og sinte.

Arbeid med siden

Differensiering

De som sier stygge ting om andre.

ar

De som lyver. De som er morsomme.

pl

De jeg kan stole på.

De som er tøffe.

De som slår og spytter.

De som er gode i dataspill.

56

gs

ek s

Lærer bør lese opp alle setningene for at alle elevene skal henge med. Siden setningene har ulik farge, er det forholdsvis greit for elevene å se på riktig setning når du leser, «nå leser jeg den grønne setningen helt øverst.»

De som er pene.

em

• Les teksten sammen, og snakk om hvilke egenskaper og handlinger som fremmer vennskap. • La elevene sette ring rundt de setningene de er enige i. Når elevene har tatt stilling til alle utsagnene, går dere gjennom lista sammen. Det er viktig at elevene får utdype og forklare hvorfor de har svart som de har.

De som har fine ting.

in

Aktiviteter

Vu

rd er

Løkring-leken Del elevgruppa i to. Den ene gruppa stiller seg i en ring med ryggen inn mot midten. Den andre gruppa lager en ring utenfor den første ringen, med ansiktet mot barna i den innerste ringen. Elevene skal si noe til hverandre, og når de har gjort det, skal de som står i den ytterste ringen bevege seg sideveis i klokkeretning mot neste elev som de skal snakke med. De kan si akkurat det samme til alle de prater med. De må lytte til hva den andre sier, og så gå videre sideveis. Temaet skal være: Jeg syns en venn skal ... I denne leken får elevene trening i å si sin mening. På kort tid får de mye muntlig trening i den trygge konteksten det er å snakke med en av gangen, og ved å gjenta flere ganger.

Hemmelig venn Bruk tid på å forklare hva som er tanken med «hemmelig venn», nemlig å bli kjent med noen de ikke kjenner så godt fra før. Elevene får en lapp med et navn på en i klassen. De skal ikke fortelle hvem som er deres hemmelige venn (før på slutten av uka). Læreren bruker sin erfaring og kjennskap til elevene til å lage en god liste over hvem som skal være med hvem. Gi tips om hva man kan gjøre. Alle må huske å gjøre noe hyggelig med eller for sin hemmelige venn. Poengter at det ikke er lov å kjøpe eller gi bort dyre gaver. På slutten av uka skal alle fortelle hvem de fikk på sin lapp, og så fortelle hva de har gjort for sin hemmelige venn.

Laerertips Når vi stiller spørsmål til barn, viser studier at vi lærere ofte gir liten tid for elevene til å tenke før vi vil ha et svar. Vær oppmerksom på dette, og minn deg selv på å vente nok før du kommer med hjelpespørsmål. Husk også å gi rosende tilbakemeldinger når elever svarer, undrer seg og reflekterer.

Ord og begreper ekstra å lyve å stole på å vaere tøff

59


© Kopiering ikke tillatt

Side 57

Å ha respekt for hverandre

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av begrepet respekt og hva det innebærer.

Så kjedelig om alle var like!

Se rundt deg i klasserommet. Ser du noen som er helt like? Vi er ulike inni også. Det noen syns er lett, syns andre er vanskelig. Det noen syns er morsomt, syns andre er kjedelig. Uansett hvor ulike vi er, skal vi behandle hverandre med respekt. Vi skal være greie mot hverandre selv om vi er uenige.

Oppstart

Det er helt greit å være ulike. Alle skal få lov til å være seg selv. Alle er bra nok.

Snakk om det å være forskjellig. Bruk gjerne deg selv, og sammenlikn deg med for eksempel en kollega. Jeg har brune øyne, mens Igor har blå. Jeg liker å spise taco, men Hamza liker hvit fisk og så videre. Snakk også om noe du syns er vanskelig, men som andre syns er lett, noe du syns er gøy, som andre syns er kjedelig, eller om noe du er redd for, som andre ikke er redd for.

Snakk sammen • Hva betyr det å være seg selv? • Hva betyr det å behandle hverandre med respekt?

ar

Lag en tegning til teksten.

em

57

ek s

• Se på bildet, og les teksten sammen. Stopp underveis og prat om ulikhet og at ulikhet er greit. Vi skal få lov til å være den vi er, uten at noen erter eller plager oss for det. Respekt er når vi behandler andre på en fin måte selv om vi er uenige med dem eller veldig ulike. • Ta dere god tid med Snakk sammen-oppgaven. Legg til rette for, som vi nevner i «lærertips», at både seksuell legning og kjønnsmangfold kan være naturlige emner å komme inn på i en slik samtale.

pl

Arbeid med siden

rd er

Aktiviteter

in

gs

• Les, lytt til eller se Torbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by. (Det ligger et helt NRK-innspilt skuespill fra Nationaltheatret på YouTube.)

Vu

• Torbjørn Egners kardemommelov er fin å bruke når vi snakker om respekt. Les den flere ganger, og heng den på veggen i klasserommet. Når elevene kan loven, klipp den i biter, for eksempel i to og to ord, til sammen ti biter. Del ut bitene til ti elever, og gi dem i oppdrag å stille seg på en rekke slik at loven blir korrekt. La ti andre elever prøve seg etterpå.

Laerertips Et av kompetansemålene etter andre trinn er at elevene skal: «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast.» Denne siden kan være en god inngang til å snakke om mangfold når det gjelder kjønnsidentitet og seksuell legning. Bruk derfor anledningen til å snakke om at noen barn er født med en annen kropp enn den de kjenner seg igjen i. Kom gjerne inn på temaet at noen blir forelsket i mennesker av motsatt kjønn, noen blir forelsket i mennesker av samme kjønn og noen i begge kjønn. Det er vanlig og normalt.

60

Ord og begreper respekt uansett å vaere seg selv


© Kopiering ikke tillatt

Side 58

Følelser

Formålet med denne siden er å snakke om og reflektere rundt ulike følelser og tanker.

Vi har mange ulike følelser inni oss. Noen følelser er gode. Andre følelser er slitsomme og vonde. Vi kjenner følelsene inni kroppen vår. Tankene og følelsene våre henger sammen. Hvis vi tenker på noe trist, kan vi bli triste. Tenker vi på noe fint, føler vi oss glade. Noen ganger syns det godt hvordan vi har det. Andre ganger er det vanskelig å se hvordan folk egentlig har det.

Oppstart Be elevene gjette hvilke følelser du prøver å få fram ved å dramatisere kroppsspråket til en som er glad, redd, sint og lei seg.

Snakk sammen • Hvilke følelser tror dere disse barna har? • Når har dere disse følelsene? • Hvorfor kan det være vanskelig å vise hvordan dere har det?

Arbeid med siden • Se på illustrasjonene, les teksten, og snakk sammen. Har elevene tenkt på at vi ofte, uten å tenke på det, spør hverandre om hvilke følelser vi har? (Hei, hvordan har du det?)

ar pl em 58

ek s

De fleste av oss syns det er lettere å snakke om gode følelser enn om vonde. Derfor er det vanlig å si at vi har det bra, selv om det ikke er helt sant. Kroppsspråket avslører oss ofte. Hvis du sier at du har det bra, men ikke viser det med kroppen din, skjønner vi gjerne at du ikke har det bra. Mennesker stoler ofte mer på andres kroppsspråk enn de ordene de sier.

Hva er du mest redd for?

Differensiering

rd er

in

gs

• I oppgaven nederst på siden skal elevene fortelle hva de er mest redd for. Hjelp dem til å forstå at det ikke bare trenger å være ting som edderkopper, slanger eller hai, men også høyder, bli låst inne, miste noen de er glade i, bli mobbet, at foreldre skal skilles, eller at de ikke får være med i bursdag.

Aktiviteter La noen av elevene dramatisere en følelse foran klassen. De skal bruke kroppsspråk og si en setning: «I denne timen har vi samfunnsfag» på en slik måte at de andre gjetter om de var redde, sinte, triste, glade, flaue eller overrasket.

Vu

Det er flere måter å svare på oppgaven nederst på siden; elevene kan tegne, fortelle og/eller skrive. La alle elevene få muligheten til å svare.

Laerertips På folelseskompasset.no ligger en animasjonsfilm som heter Alfred Jr. & Skyggen. Dette er en kort film om å være redd. Filmen tar opp de små uskyldige tingene barn kan være redde for, men også alvorlige ting som familievold og seksuelle overgrep. Vurder om filmen passer for dine elever.

Ord og begreper følelser slitsomt egentlig

61


© Kopiering ikke tillatt

Side 59

Å være lei seg

Formålet med denne siden er å gjøre elevene oppmerksomme på hvordan vi kan se at andre er lei seg, og hvordan vi kan trøste.

Har du vært skikkelig lei deg noen gang? Hadde det skjedd noe da? Når vi er lei oss, vises det ofte både i ansiktet og på kroppen vår. Hvordan ser en trist kropp ut?

Snakk sammen • Hva kan vi gjøre for å føle oss bedre? • Hva kan andre gjøre for å hjelpe?

Oppstart

Hva sier barna til hverandre?

Fortell om noe trist du har opplevd, gjerne da du var barn. Hva skjedde, hva gjorde det med deg, og hvordan kom du over det triste? Hadde du noen du snakket med, og hjalp det å snakke?

pl em

ek s

• Se på illustrasjonene, les teksten, og reflekter sammen. La elevene fortelle hva som generelt gjør dem lei seg, og om de har opplevd noe i livet sitt som de syntes var veldig trist. Åpne opp for både små og store episoder. Spør om elevene har noen råd til hvordan vi kan føle oss bedre. • Snakk sammen om at noen hendelser kan gjøre oss triste i lang tid. Når noen vi er glade i, dør, kan vi være lei oss veldig lenge. Det er ikke noe galt i å være lei seg, men det er slitsomt å være lei seg hele tiden. Hyggelige ord og noen som bryr seg, er godt å oppleve for noen som er lei seg.

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter Øvelse i å trøste. Si til elevene at du skal være skuespiller og late som du er veldig lei deg. Hva kan de gjøre for å trøste deg? La elevene tenke seg litt om og komme med trøstetips.

gs

in

Differensiering

Vu

rd er

I snakkeboblene skal elevene skrive trøstende ord eller setninger til den som gråter. La gjerne elevene få svare muntlig på denne oppgaven. Snakk sammen om hva det kan stå, og skriv forslagene på tavla, for eksempel: – Kan vi hjelpe deg med noe? – Skal vi hente en voksen? – Vil du være sammen med oss og leke?

Laerertips Har dere en helsesykepleier på skolen, er det veldig fint å invitere hen til klassen for å snakke om følelser og hvordan man kan håndtere vonde ting. Helsesykepleiere er flinke til å snakke om psykologisk førstehjelp.

62

59


© Kopiering ikke tillatt

Side 60 Formålet med denne siden er å reflektere rundt følelser vi kjenner på når vi opplever vonde ting.

Når vonde ting skjer kjer Alle mennesker opplever vonde ting ng iblant. Da kan vi bli sinte, redde eller triste. te. Disse følelsene er slitsomme, for vii har jo lyst til å ha det bra!

Oppstart Se på de fem illustrasjonene, og prøv å dikte dere en historie til hver av dem. Finn på navn på dem som er med, en liten dialog og hva som skjer til slutt. De situasjonene vi har prøvd å få fram, er utestenging/baksnakking, å ikke bli invitert i bursdagsselskap, dødsfall, når noen du er glad i, flytter, og det å miste et kjæledyr.

pl em

Les teksten, se godt på bildene, og bruk god tid på å snakke om en eller flere av situasjonene. Har noen av elevene opplevd noe liknende? Hvordan kan vi hjelpe en venn som opplever vonde ting?

ar

Arbeid med siden

Velg deg ett av bildene.

Aktiviteter

• Hva tror du har skjedd?

60 • Hvordan kan du hjelpe en venn som opplever dette?

Vu

rd er

in

gs

ek s

Del elevene i små grupper, og la dem lage et lite rollespill om det å trøste noen som er lei seg. De kan gjerne ta utgangspunkt i en av illustrasjonene på siden.

Laerertips De fleste lærere vil i sin yrkesk karriere oppleve at barn åpner seg for oss og forteller om vonde hemmeligheter. mmeligheter Vi vet at mange barn i Norge opplever vold, rus og overgrep hvert år. Når barn forteller om slike vonde hemmeligheter, er det avgjørende at vi er lydhøre, støttende og trygge voksne. Tips til hvordan du kan snakke med barn om vanskelige temaer, kan du finne på: Snakkmedbarn.no og Pororendesenteret.no

Ord og begreper oppleve

63


© Kopiering ikke tillatt

Side 61

Snakk med noen!

Formålet med denne siden er å fortelle elevene at det ofte hjelper å snakke med en vi stoler på, om vonde ting vi har opplevd.

Når vi opplever noe vondt, kan det hjelpe å snakke om det. Noen ganger må vi prate om det vonde mange ganger før det hjelper. Det er mange du kan snakke med. Noen ganger hjelper det å snakke med en venn. Andre ganger må du snakke med en voksen. Det er mange voksne som kan hjelpe barn som har det vanskelig. Vis sstte du at .... Det fins steder du kan ringe til. Her kan du snakke med voksne som kan hjelpe deg.

Oppstart Gå inn på nettsiden til Alarmtelefonen for barn og unge (barn 7–12 år): Vis siden og les det som står under overskriftene: Kan jeg ringe?, Hva skjer når jeg ringer?, Ring hvis du tror noen andre barn har det vanskelig. Se gjerne den korte og informative videoen på siden.

pl em

61

Aktiviteter

rd er

in

gs

ek s

• Se på bildet og be elevene bruke fantasien sin og komme med forslag til hva de to snakker om. • Les teksten, og snakk sammen om innholdet. Ikke legg opp til at å snakke om vonde ting er et salgs tryllemiddel som umiddelbart løser alle problemer. Setningen om at vi noen ganger må snakke om det vonde mange ganger før det hjelper, er viktig å få fram. • La elevene komme med forslag til hvem det kan være lurt å snakke med. Minn dem på at lærere, helsesykepleiere og Alarmtelefonen for barn og unge ofte er flinke til å snakke med barn. De er utdannet til dette og ofte gode til å hjelpe. De kan også gi råd om andre som kan hjelpe enda bedre med akkurat det barna trenger hjelp til.

ar

Arbeid med siden

Vu

Øv på å huske telefonnummeret 116 111.

Laerertips Det er et godt tips å gjøre noe sammen med barn når man skal snakke om vonde eller vanskelige ting. Dette kalles gjerne triangulering på fagspråket. Mange sosiallærere anbefaler å lage noe sammen, spille et enkelt spill eller gjøre noe annet sammen mens man snakker. Barn orker ikke alltid å være for lenge i det vanskelige, og da er det fint å gå ut av samtalen om det vonde for å snakke om det man holder på med, en stund.

64

Ord og begreper alarmtelefon


Side 62–63 Formålet med disse sidene er at elevene skal repetere og vise noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Vaere sammen

Du er bra nok Lag et tankekart om deg selv. Skriv bare fine ting! Hvordan kan en følelse se ut?

pl

ar

Bruk fantasien og tegn.

em

Hvilke følelser viser de?

rd er

in

gs

ek s

Dette vil jeg lære mer om:

Oppstart

Vu

62

Bla gjennom sidene i kapitlet og repeter noen sentrale temaer. Snakk særlig om fine ting elevene kan si om seg selv, og om hvordan ulike følelser ser ut.

Arbeid med sidene • Begynn gjerne med oppgaven om å tegne eller skrive om noe elevene vil lære mer om. Skriv opp forslag på tavla, og la elevene kopiere det de syntes var mest spennende.

63

• Fortsett så med oppgaven om følelser. Elevene skal tegne et ansikt eller en kropp som viser en spesiell følelse. Se gjerne på illustrasjonene tidligere i kapitlet for inspirasjon. La elevene vise arbeidet sitt for hverandre og de hjemme.

Differensiering Det er viktig å hjelpe til med lesing, skriving og manøvrering på disse sidene. Husk at blyantsymbolet både kan bety tegning og skriving og en kombinasjon.

Laerertips Repetisjon er nøkkelen til læring. Samle på spørsmål som du tenker bør repeteres fra hvert kapittel. Til dette kapitlet kan det for eksempel være: Hvordan bør en god venn være? Hva betyr det å behandle andre med respekt? Hva sier kardemommeloven? Hvordan kan vi hjelpe eller trøste en som er lei seg? Hva er lurt å gjøre om vi opplever vonde ting?

Ord og begreper fantasi

65


Vaere sammen

Hvordan var det før? Side 64−83 Dette kapitlet handler om endringer og hvordan det var før. Kapitlet har tre undertemaer som er familie, skole og steder.

in

gs

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene har påvirket mennesker og samfunn.

• Høytlesingsbøker om gamle dager: – Barna i Bakkebygrenda av Astrid Lindgren, Aschehoug, 2007 – Åtte små, to store og en lastebil av AnneCath. Westly, Gyldendal, 2013 – Vil du vite hvordan barn lekte i gamle dager? av Åse Enerstvedt, Eide Forlag, 2004 • Nettsider: – nysgjerrigper.no Her fins det mange fine historiske artikler som passer for barn. – foreningenfri.no Anbefales i forbindelse med siden om kjønnsroller. • Film: En valgfri episode av Filmavisen fra 50–60-tallet

ek s

Undring og utforskning Elevene skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere kunnskap om samfunn før og nå. De skal bruke informasjon av historisk art til å kaste lys over forhold i dag.

Tips til ressurser

em

Kjerneelementer

• utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar siden.

Vu

rd er

Demokratiforståing og deltaking Elevene skal bli oppmerksomme på historiske endringer når det gjelder blant annet tanker om kjønnsroller og barns hverdag.

Bærekraftig samfunn Elevene skal forstå historiske endringer i hvordan mennesker har tenkt og tenker om kjønnsroller og barns skolehverdag. Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. Hvordan vi i dag tenker om blant annet kjønn og barns skolehverdag, er et resultat av historiske forhold og endringer over tid.

Tverrfaglig tema Folkehelse og livsmestring Dette kapitlet handler om identitet, relasjoner og kompetanse som trengs for å håndtere vonde følelser. Det fokuseres på å skape forståelse og respekt for andre menneskers verdier, følelser og livssituasjoner samt hvor viktig det er å ha noen å snakke med når vonde ting skjer.

66

ar

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I «Hvordan var det før?» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold, det handler om: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

pl

Overordnet del


© Kopiering ikke tillatt

Side 64

Vaere r samm mmen e

Hvordan var det før?

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskap og å reflektere rundt hvordan ting var før.

Var det gutteog jenteklasser da du gikk på skolen?

Hvordan så det ut her før?

Hva likte du å gjøre da du var liten?

Når fikk du mobil?

Oppstart Snakk sammen om ordet før. Se på bildet sammen. Hva gjør de? Hvis noen hadde tatt det samme bildet for 50 år siden, hva tror dere hadde vært annerledes?

pl

em

Dette kapitlet handler om:

64

★ hvordan det var å være barn før ★ hvordan det var på skolen før ★ hvordan og hvorfor steder forandrer seg

typisk

bygd

intervju

by

nord

in

gs

ek s

• Les spørsmålene i snakkeboblene, og tenk ut mulige svar på dem. Er det mulig å finne ut når mobiltelefonen kom til Norge? Når var det gutte- og jenteklasser i Norge? • Snakk sammen om endringer som elevene kjenner til. Hva har elevenes foreldre fortalt om sin barndom og hva de hadde rundt seg? Fortell fra da du var liten og hva som var annerledes med tanke på familie, skole og stedet du bor. Hva gjorde dere annerledes enn slik det gjøres nå? • Les de tre punktene under overskriften «Dette kapitlet handler om»: Fortell elevene at det er disse tre punktene som er aller viktigst av det de skal arbeide med i dette kapitlet.

ar

Arbeid med siden

rd er

Aktiviteter

Vu

Spørreleken «Fleip eller fakta» Hadde de dette i Norge for 50 år siden? tv – mobiltelefon – bil – internett – taco – droner – nettbrett – sykkel – ståhjuling – betalingskort – sushi – klær med farger – sjokolade – snowboard

Laerertips Barn elsker å høre voksne fortelle fra da de var barn. Utnytt dette og fortell om din barndom med vekt på familie, skole og stedet du bodde. Har du gamle bilder du kan vise? Barn blir ofte overrasket over at voksne har vært barn og hatt de samme sorger og gleder som de selv har. Vi bruker ordet «typisk» i dette kapitlet. Synonymer til dette ordet er vanligvis, oftest, som regel, men det betyr ikke alle. Bruk ordet typisk når du forteller.

67


© Kopiering ikke tillatt

Side 65

Da de voksne e var barn

Formålet med denne siden er å prøve å tenke seg hvordan foreldre og besteforeldre var da de var barn.

Syns du det er rart å tenke ke på at de voksne du kjenner har vært barn en gang? Hvordan tror du de var da? Hadde du blitt venn med dem, tror du? Tror du besteforeldrene dine var morsomme å leke med?

Oppstart Be elevene tenke på en voksen de kjenner. Hvordan var det da de var barn? Hvordan kledde de seg, hva likte de å gjøre, og hvordan var de å leke med? La elevene fortelle og lage seg en hypotese. Om det er mulig, be elevene spørre den de tenkte på, om de hadde rett i det de trodde. Kan den voksne fortelle om hvordan det var da de var unge? Hva var annerledes enn i dag?

Her er bestefar og Noah.

ar

Hva sier de til hverandre?

em Bestefar 6 år

Noah 6 år

65

ek s

• Les overskriften, og snakk sammen. – Hva betyr det å være voksen? – Når blir vi voksne? – Kan et barn oppføre seg voksent, og kan en voksen være barnslig? • Les teksten sammen, og snakk om innholdet. – Hva tror du at du hadde lekt med dine besteforeldre hvis de plutselig ble barn igjen? Hva tror du de hadde likt av moderne ting som de ikke hadde sett før? – Tror du besteforeldrene dine kunne lært deg noen gøye leker som de lekte for 50–60 år siden? • I snakkeboblene skal elevene skrive hva en tenkt 6-år-gammel bestefar ville si til sin lekekamerat og barnebarn på 6 år.

pl

Arbeid med siden

Differensiering

Aktiviteter Finn fram en gammel film fra 50–60-tallet, for eksempel en episode av Filmavisen. La elevene peke på forskjeller mellom da og nå. Hvordan har talespråk, klær og teknologi forandret seg?

Vu

rd er

in

gs

La elevene komme med forslag til snakkeboblene. Skriv dem på tavla slik at de som vil, kan kopiere.

Laerertips Har du spart på noen ting fra egen barndom? Ta dem med til klassen, og fortell om dem.

68

Ord og begreper voksen rart besteforeldre


© Kopiering ikke tillatt

Side 66

Da du var liten

Formålet med denne siden er å undre seg over hva en voksen forteller fra barndommen sin. Elevene skal trene på å lytte.

Lag et intervju med en voksen. Skriv svarene selv, eller be den voksne skrive svarene sine.

Hva heter du, og hvor gammel er du?

Hvilken lek likte du best å leke da du var liten?

Oppstart Hva pleide du å gjøre etter skolen?

Ta med en avis eller et magasin som har et intervju. Snakk sammen om intervjuet og måten det foregår på, ved at én spør og den andre svarer. Snakk sammen om spørreord. Skriv opp de vanligste spørreordene, og be elevene bruke dem etter tur ved å lage spørsmål til hverandre.

Hva måtte du hjelpe til med hjemme?

pl Hva tror du er mest forskjellig med å være barn før og nå?

em

Denne siden bør gjøres sammen med en voksen. Les gjennom alle spørsmålene på forhånd slik at elevene vet hva de skal spørre om. La de elevene som vil, få presentere svarene sine. Det kan gjøres til en læringsvenn først og så for de andre i klassen.

ar

Arbeid med siden

66

ek s

Differensiering

gs

De som strever med skriving, kan få den voksne til å skrive. Gi også elevene mulighet til å tegne svarene sine og presentere muntlig.

Aktiviteter

Vu

– Hva ... – Hvem ... – Hvilken ... – Hvor ... – Når ...

rd er

in

Spørreord-lek Skriv opp disse spørreordene på lapper, ett ord på hver lapp og nok lapper til alle elevene:

Del ut et spørreord til hver elev. Be dem gå rundt i klasserommet, gå bort til en annen elev og lese spørreordet for den andre. Den andre skal lage et spørsmål som begynner med dette spørreordet. Når hen har gjort det, skal denne lese sitt spørreord, og den første skal lage en setning som starter med dette. Før de skilles og går til en ny klassekamerat, skal de bytte lapp.

Laerertips Når elevene forteller hva den voksne de har intervjuet, har sagt, kan det godt komme opp noe fremmed som elevene ikke vet hva er, for eksempel hvilke leker de voksne pleide å leke. Skriv slike ord på tavla, og prøv å finne ut hva de betyr. Vis hvordan man kan søke på internett, både etter forklaringer, bilder og filmsnutter.

Ord og begreper intervju å pleie å gjøre

69


© Kopiering ikke tillatt

Side 67

Livet i familien

Formålet med denne siden er bli kjent med noen av endringene i familielivet som har skjedd i de siste to generasjonene.

Vet du hva «typisk» betyr? Hvis 85 av 100 familier sier at det er mamma som lager middag, kan vi si at det er typisk at mammaer lager middag. Det betyr ikke at det er slik i alle familier.

Oppstart

Barna måtte ofte hjelpe til hjemme. Det fantes nesten ingen barnehager, og heller ingen SFO.

ar

Snakk sammen om hvordan det er i familier i dag. Har elevene noen tanker om typiske familier i dag? Hvor vanlig er det at begge foreldrene jobber, hvor mange barn er vanlig i familier i dag, hvem lager mest mat av de voksne, hvem vasker mest klær, hvem reparerer ting, og så videre. La elevene undre seg og lage hypoteser.

Da besteforeldrene dine var barn, var det typisk at pappaene gikk på jobb og mammaene var hjemme og passet barn, lagde mat og vasket hus.

em

Snakk sammen

1 Hva er husarbeid?

2 Hvem gjør hva hjemme hos deg? 67

ek s

3 Hva slags husarbeid kan dere hjelpe til med?

in

gs

• Se nøye på illustrasjonen sammen. Hva tror elevene teksten handler om? Er det noe i illustrasjonen som forteller oss at den ikke beskriver 2020? • Les teksten, og snakk sammen om innholdet. Forstår elevene hva vi mener med typisk? Hva tror elevene er grunnen til at det nesten ikke fantes barnehager og SFO før? • Snakk sammen om de tre spørsmålene nederst på siden. La gjerne elevene diskutere i læringspar.

pl

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

Gi elevene i hjemmelekse å hjelpe til 15 minutter med husarbeid hver dag i en uke. Denne leksa kan dere gjenta flere ganger i løpet året.

Laerertips Begrepet typiskk er både et dagligdags begrep og et fagbegrep. Her på denne siden er det et fagbegrep som handler om hyppighet og hva som forekommer flest ganger i en datasamling.

70

Ord og begreper typisk husmødre SFO husarbeid


© Kopiering ikke tillatt

Side 68 Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt at hva som er sett på som «vanlig» for gutter og jenter, forandrer seg (over tid).

Gutter og jenter Før var det ofte flere barn i familiene enn i dag. Husene var mindre, så det var vanlig å dele rom. Mange mente at gutter og jenter skulle være forskjellige. De skulle ha ulike klær, leker og hårsveiser. Jentene skulle oppføre seg jentete og guttene guttete.

Oppstart

pl Snakk sammen

Det fantes bare én tv-kanal i Norge, så folk så på de samme programmene.

• Hvordan tror du gutter skulle være? • Hvordan tror du jenter skulle være?

68 • Hva syns du er typisk for gutter og typisk for jenter i dag?

ertet en gutt som lekte med dokker, pyntet seg og gikk i skjørt? Hvis eleven svarer ja på dette, hvorfor er det slik? Hvem har bestemt hvordan gutter skal være og oppføre seg, og hvordan jenter skal være og oppføre seg? Hva kan vi gjøre for å forandre slike måter å tenke om kjønn?

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten sammen, og snakk om innholdet. Husk at vi snakker om hva som var typisk, ikke at det var sånn for alle. Familier før hadde gjerne flere barn enn i dag, og mange av husene var mindre. Barn av samme kjønn gikk ganske likt kledd, slik vi ser det på bildet, men jenter skulle være jentete, og gutter skulle være guttete. La elevene reflektere og undre seg over hvordan kjønnsrollene var før, og om det fortsatt er rester igjen av dette i dag. • Snakk sammen om hvordan elevene kan oppføre seg. Kan de klippe seg eller kle seg som de vil uten at noen erter? Ville noen på deres skole ha

Visste e du at ...

em

Arbeid med siden

ar

Snakk sammen. Hva gjør barna på bildet? Hvor gammelt tror elevene at bildet er? Barna ser på tv. Er tv-en på bildet slik som tv-en deres er hjemme? Vet elevene at før TV2 kom i 1992, var det bare én tv-kanal i Norge, nemlig NRK? Hvordan er barna på bildet kledd? Tror dere det er fest, siden de går i penklær, eller var det vanlig å gå i penklær hjemme?

Laerertips Et av kompetansemålene etter andre trinn er at elevene skal «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast». Denne siden er en god inngang til å snakke om mangfold når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsroller. Bruk derfor anledningen til å snakke om at noen mennesker er født med en annen kropp enn den de kjenner seg igjen i. På nettsiden til Foreningen fri finner du mye informasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold og undervisningsopplegg.

Ord og begreper ofte vanlig

71


© Kopiering ikke tillatt

Side 69

Ting har forandret seg

Formålet med denne siden er å sortere gjenstander etter når de var i vanlig bruk.

Hvem var barn da disse tingene var vanlige? Sett strek til riktig person.

Oppstart

Jorunn er 70 år

Therese er 50 år

Martine er 25 år

Vis gamle gjenstander eller bilder av gamle gjenstander for elevene. Spør om elevene kan gjette hvor gamle de er. Den teknologiske utviklingen står aldri stille. Hva tror elevene om framtiden? Hvordan vil mobiltelefoner, biler eller hus se ut i framtiden?

pl em Snakk sammen

Hva har dere som ikke Jorunn,Therese eller Martine hadde?

69

ek s

• Se på bilder av de tre kvinnene og finn ut når sånn cirka de var barn (50-tallet, 70-tallet og 2000-tallet). • Jobb sammen. Bildene på siden viser ting fra da de tre damene var barn. Snakk sammen om hvor de ulike tingene hører hjemme, og gjør gjerne oppgaven med å sette streker til riktig person i fellesskap. • Snakk sammen-oppgaven handler om moderne ting som fins i dag, som er så nye at ingen av de tre hadde disse da de var barn (for eksempel nettbrett, smarttelefoner, smartklokker, ståhjuling, elektriske sykler, droner, trådløse headset, trådløse nettverk, flatskjermer, diverse dataspill og konsoller og så videre).

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

Gi elevene i oppgave å spørre hjemme om de kan ta med seg en gammel ting til skolen. Når de kommer på skolen, skal de presentere gjenstanden for klassen med omtrentlig alder og hva det er.

Laerertips Det er ikke noen klar fasit til denne siden. Det er vanskelig å si eksakt hvor gamle tingene på bildene er, og mange gamle ting lever jo ennå i beste velgående i mange moderne hjem.

72

Ord og begreper person


© Kopiering ikke tillatt

Side 70

På skolen før

Formålet med denne siden er å kjenne til hvordan det var på skolen for omtrent en menneskealder siden (1980-tallet).

Hei, jeg heter Tormod! Jeg ble født i 1973. Jeg begynte på skolen da jeg var sju år. Vi hadde ikke datamaskiner eller nettbrett. Vi skrev på tavla med kritt. Vi lærte ikke engelsk før i fjerde klasse.

Her er jeg!

Oppstart Gutten som denne siden handler om, er en av forfatterne av denne boka. Han heter Tormod og er oppvokst i Vågsbygd i Kristiansand. Han gikk i første klasse på Voie skole da klassebildet ble tatt i 1980. Se på bildene sammen. Er klær, hårfrisyrer og skolesekk annerledes enn i dag?

Snakk sammen Hva tror dere er annerledes på skolen nå enn da Tormod gikk på skolen?

ar

Arbeid med sidene

em 70

ek s

Her er noen eksempler fra da Tormod gikk på skolen: Elevene begynte på skolen det året de fylte 7 år, krittavle og kritt var viktige redskaper i klasserommet, elevene startet ikke med engelsk før i 4. klasse.

pl

• Les teksten om Tormod, og snakk om likheter og ulikheter mellom skolen da og nå.

gs

• I oppgaven nederst skal elevene skrive ned en eller flere forskjeller mellom skolen som Tormod beskriver, og den skolen de selv går på.

in

Differensiering

La elevene få prøve å skrive med kritt på en tavle eller ute på betong eller asfalt. Gjør dem oppmerksomme på at man kan viske bort kritt med svamp eller fille.

Vu

rd er

Noen vil trenge hjelp med skriving og kan kanskje fortelle en voksen hva den voksne skal skrive i boka.

Aktiviteter

Laerertips På 80-tallet var det litt færre fag på timeplanen enn i dag i småskolen. Engelsk begynte man for eksempel ikke med før i 4. klasse (dagens 5. klasse). Barn begynte på skolen da de var 7 år, og de gikk 9 år i grunnskolen. Mange som var elever på 80-tallet, husker at klassen med jevne mellomrom skulle skylle tennene sine et minutt med et glass fluorvæske. Straff i form av gjensitting etter skolen, parade på morgenen og det å bli sendt på gangen var ikke uvanlig. Lærerne hadde egne røykerom på skolen slik at de kunne røyke inne i friminuttene. Kvinnelige lærere ble ofte kalt for «frøken».

Ord og begreper kritt annerledes

73


© Kopiering ikke tillatt

Side 71

I friminuttene

Formålet med denne siden er å bli kjent med noen leker som var vanlige i friminuttene på 1980-tallet.

Jeg likte å spille fotball, sier Tormod. Jeg samlet på fotballkort og byttet kort med venner. Vi pleide å hoppe strikk, spille kanonball, øve på jo-jo-triks og kaste på stikka. Jeg likte godt å være ute i friminuttene!

Hva liker du å gjøre i friminuttene?

Oppstart Ta med en jojo, og vis hvordan den virker. Husker du noen triks fra barndommen din?

• Se på bildene, og snakk sammen om teksten. Hvilke leker og aktiviteter kjenner eleven til? Er noen av dem populære i dag? • La elevene fortelle hva de liker å gjøre i friminuttene. La gjerne elevene snakke i læringspar, slik at alle kan få være muntlig aktive. • Utforsk. Elevene skal her undersøke minst én av lekene som Tormod lekte. De skal lære seg reglene og leke leken. Hjelp til med å lete etter reglene for eksempel på internett.

in

Aktiviteter

Vu

rd er

Kaste på stikka Man brukte gjerne 10-øringer på 80-tallet. Poenget var å kaste så nærme som mulig en rett strek som var risset i grus. Det var viktig å vite hvilke mynter du selv hadde kastet, for når ikke flere ville kaste bort flere av pengene sine, skulle potten deles etter et system. Den som hadde vunnet, tok alle myntene fra potten i hendene sine, ristet dem, kastet dem opp i lufta og sa enten «kron» eller «mynt». Så kunne han plukke alle myntene som viste det han hadde sagt. De var nå hans. Så var det neste i rekka som skulle gjøre det samme helt til myntene var fordelt.

Hoppe strikk To barn sto med strikken rundt bena sine 3–4 meter fra hverandre slik at strikken var stram og dannet to parallelle strikklengder. Man hadde ulike «turer» som man ble enige om på forhånd. De måtte utføres riktig. Alle visste fasiten, og når noen gjorde en feil, måtte man bytte plass med en av dem som sto med strikken rundt anklene/knærne/hoftene. Bom 50 Lek hvor én skulle stå inntil en stolpe med hendene foran ansiktet og telle til 100 mens alle de andre gjemte seg. Den som «sto», skulle lete etter de

74

pl

em

kaste på stikka, hoppe strikk, bom femti, kappe land og doble dutch. 1 Velg en av lekene, og finn ut hvordan reglene er. 2 Gå sammen flere og lek.

71

andre, men samtidig passe på å ikke gå for langt bort fra stolpen. Hvis en av dem som gjemte seg, klarte å løpe fortere og ta på stolpen før den som «sto» gjorde det, ble alle som var funnet, fri. Da måtte den som «sto», telle igjen. Den som «sto», vant om alle ble tatt. Da måtte den som ble tatt først, «stå».

gs

I ruten kan eleven tegne eller skrive hva de liker å gjøre i friminuttene. Gi også mulighet for å svare muntlig på oppgaven.

Her er noen leker som Tormod lekte:

ek s

Differensiering

Utforsk

ar

Arbeid med siden

Kappe land Denne leken ble også kalt «Melde krig». Det ble lagd en stor sirkel i grus. Sirkelen ble delt i sektorer etter hvor mange som var med. Alle måtte kalle sin sektor for et av verdens land, og man måtte stå inne i sitt land. Den som begynte, sa: «Jeg melder krig mot ... (Sverige)!» Samtidig kastet hen en ball i bakken. Den som var Sverige, måtte få tak i ballen og rope stopp. Sverige fikk nå lov å ta tre skritt før hen skulle kaste ballen mot en av de andre. Hvis hen bommet, var det den hen bommet på, som skulle melde krig. Hvis hen traff, skulle hen ta en pinne, stå i sitt eget land og lage en strek inn i taperens land. På den måten erobret man land fra andre. Poenget var å erobre hele sirkelen/verden. Double Dutch Hoppe tau med to tau samtidig. Søk og vis film fra nettet.

Ord og begreper å samle å bytte et triks


© Kopiering ikke tillatt

Side 72

Da Thor gikk på skolen

Formålet med denne siden er å bli kjent med noen typiske trekk ved skolen for to generasjoner siden (på 1950-tallet).

Vi måtte gå på skolen på

lørdager! Hei, jeg heter Thor! Jeg ble født i 1946. På skolen hadde vi pulter med lokk. Under lokket var det et rom. Der hadde vi bøker, penn og blekk. Det var vanskelig å skrive med penn og blekk.

Vi måtte drikke tran på skolen. Ingen slapp unna, for lærerne var strenge! Mange barn gikk bare sju år på skolen. Jeg gikk ni år på skolen.

Oppstart Fortell elevene at gutten det handler om på denne siden, heter Thor Einar Lien. Han bodde i Kristiansand og begynte på skolen i 1953. Skolen han gikk på, står den dag i dag og heter Tordenskjoldsgate skole (Todda). Thor er pappaen til Tormod. På 50-tallet gikk barn bare 7 år på skole, men de gikk én dag mer i uken enn i dag. Alle måtte nemlig på skolen hver lørdag.

Hva fantes på skolen da Thor var barn?

ar

Fargelegg.

em 72

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten og snakkeboblen, og se på bilde av Thor. • Vis bilde og snakk om penn og blekk og måten man dyppet pennespissen sin i blekk på, skrev litt og så måtte dyppe igjen. Det ble lett grisete, og elevene brukte et trekkpapir de kunne legge over det de hadde skrevet, for å tørke opp overskuddsblekk. • Snakk med elevene om hva tran er, og hva årsaken er til at det ble delt ut tran på skolen. Helsemyndighetene ville sørge for at barn fikk nok A- og D-vitaminer og sunne fettsyrer for å hindre mangelsykdommer. Det var særlig i måneder som hadde bokstaven R i seg, at tran var viktig. Spør elevene: Hvilke måneder har R i seg? Hva slags mat kan vi spise i stedet for å ta tran? • I oppgaven nederst skal elevene fargelegge det som stemmer med skolen da Thor var skolelev. La elevene få snakke sammen i læringspar først, før dere oppsummerer i plenum. Fantes

pl

Arbeid med siden

nettbrett, interaktiv tavle eller digitale klokker? Var det barn på norsk skole med hijab i 1950? Var fotballspilleren Lionel Messi født? Var det lov å ha på hatt inne?

Aktiviteter Finn fram en av de gamle Margrethe Munthesangene «Da klokka klang» eller «Nei, nei, gutt – dette må bli slutt!» Syng sangene sammen. Etterpå kan dere snakke sammen om hva disse sangene handler om, hvilke normer og regler de beskriver.

Laerertips Gå inn på nysgjerrigper.no og les artikkelen som heter «Straffet på skolebenken» for elevene. Artikkelen handler blant annet om det med skammekrok. Den er en fin forberedelse til neste side i Arena 1–2, «Friminuttene».

Ord og begreper en pult et lokk blekk tran å være streng?

75


© Kopiering ikke tillatt

Side 73

Friminuttene

Formålet med denne siden er å undre seg over hvordan friminuttene kunne være på 1950-tallet.

Vi hadde ingen lekeapparater i skolegården. Det var bare en åpen plass med et høyt gjerde rundt. Noen hoppet tau, lekte sisten eller hoppet paradis. Vi hadde korte friminutt. Overlæreren ringte i en bjelle når friminuttet var over. En gang måtte jeg stå i skammekroken. Det var fordi jeg hadde kastet snøball.

Oppstart Se på illustrasjonen av gutten som står i et hjørne med hendene på ryggen. Hva tror elevene har skjedd? Hvorfor står han der? Dramatiser noen av de gamle straffemetodene sammen med en annen voksen. Det kan være å sende den andre i skammekroken, sende vedkommende på gangen eller forlange at vedkommende sitter igjen etter skolen og skriver på tavla tjue ganger: «Jeg skal ikke være frekk!»

Snakk sammen Snakk med noen gamle som du kjenner: Hvordan var det da de gikk på skolen?

ar

Tegn en drømme-skolegård til Thor.

em

73

ek s

• Se på fotografiet av barna i klasserommet. Legg merke til pultene med lokk og datidens skolesekker. Hvordan ser klasserommet ut, og hvordan er elevene kledd? • Les teksten sammen, og snakk om at barna ikke hadde lange friminutt, og at de måtte finne på lek som ikke krevde lekeapparater. Mange skoler hadde fotball- eller håndballmål, men ellers var det bare asfalt eller naturtomt avhengig av om skolen var i byen eller på landet. Lederen på skolen ble kalt overlærer. Nå ville vi sagt rektor.

pl

Arbeid med siden

gs

• Snakk med elevene om begrepet å være gammel. Gi elevene en oppgave med hjem: Snakk med noen du tenker er gamle, og be dem fortelle fra da de gikk på skolen. Prøv å huske det de forteller, og gjenfortell det til de andre elevene neste dag.

Vu

rd er

in

Thor måtte stå i skammekroken fordi han hadde kastet en snøball i friminuttet. Å stå i skammekrok var en av straffemetodene som ble mye brukt i skolen. I 1936 ble det ulovlig å gi ris og slag på norske skoler, men annen type straff ble benyttet. Det kunne i tillegg til skammekrok være å måtte gå på gangen, sitte igjen etter skolen og å møte tidligere enn de andre neste dag (parade). Å skrive et visst antall setninger om hva barnet hadde gjort feil, var også vanlig: «Jeg skal aldri glemme leksene mine!»

Aktiviteter Ta dere en tur ut i skolegården. La elevene gå rundt og observere det de ser der. Hva fins av lekeapparater og lekemuligheter i vår skolegård? Saml elevene etterpå, og skriv opp alt dere fant. Er det noe elevene skulle ønske var annerledes? Er det noe de vil ha mer eller mindre av?

• Nederst skal elevene tegne en drømme-skolegård til Thor. Bruk fantasien og gjør den spennende!

Laerertips Før «stein, saks og papir» var en elling en vanlig måte å finne ut hvem som skulle begynne, være først eller velge lag. Den vi har valgt her, er veldig gammel og handler om vardesystemet og forsvar mot angrep langs kysten av Norge i middelalderen. Elle melle er nok å forstå som ilden melder. Rygg i rand to i spann betyr antakelig de som satt to og to med ryggen mot horisonten når de rodde skipet. Ord og begreper Elle melle deg fortelle. Skipet går ut i år. Rygg i rand, to i spann. Snipp, snapp, snute, Du er ute.

76

hoppe paradis overlærer skammekrok


© Kopiering ikke tillatt

Side 74

Historie om skolen

Formålet med denne siden er å bli kjent med noen trekk i norsk skolehistorie.

For tre hundre år siden var det nesten ingen som kunne lese i Norge. Da ble det bestemt at alle barn skulle lære å lese. Det var fordi de skulle kunne lese i Bibelen. Lærerne reiste rundt og hadde skole. Det var ikke alltid så populært, for mange voksne ville heller at barna skulle arbeide.

Oppstart

Mange barn fikk bare noen få måneder med skole i året. Etter en stund kom det en ny lov. Den sa at alle barn skulle gå sju år på skole.

ar

Ta med en bibel i klasserommet. Hva vet eleven om Bibelen? Kjenner de noen historier som står der? Bibelen og det som står i den, har hatt mye å si i norsk historie. Fortell elevene at årsaken til at det for omtrent 300 år siden ble startet et skolesystem i Norge, var at barn skulle lære å lese. Det var fordi at når de skulle konfirmeres, måtte de kunne lese det som sto i Bibelen, og en bok som forklarte Bibelen (Luthers katekisme).

em 74

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på illustrasjonene. Hva tror elevene at teksten handler om? Les teksten, og se om elevene hadde rett. Hva er forskjellig med skolen før og slik den er i dag? Hvem bestemte at det skulle være skole? Finn ut hvem som var konge i Norge for 300 år siden. Hvor bodde Norges konge? • Fortell elevene at Norge i stor grad var et fiskeri- og jordbrukssamfunn på 1700-tallet. Barn gjorde viktige oppgaver på gårder og fiskebåter. Derfor var det ikke alle voksne som likte at læreren kom til bygda for å lære barna deres å lese. Det var ofte hardt arbeid å få tak i nok mat til hele familien. Dermed ville mange voksne heller ha barna i arbeid enn på skolepulten.

pl

Arbeid med sidene

Laerertips: Når vi er inne på 1700-tallet, kongelige pålegg, gårdsdrift og konfirmasjon, er det et artig lite sidesprang å snakke med elevene om poteter. På 1700-tallet kom kongen av Danmark-Norge med en sterk oppfordring om å dyrke poteter. Han hadde tro på at poteter ville gro godt i Norge og mette sultne nordmenn. Poteten var ganske ny i Europa. Den var tatt med fra Sør-Amerika på 1500-tallet. Kongen brukte prester til å fortelle hvor lurt det var å dyrke poteter. Prestene ble derfor kalt «potetprester». Poteten ble en stor suksess – færre sultet, og mange færre fikk sykdommen skjørbuk.

Ord og begreper en lov Bibelen populært måned

77


© Kopiering ikke tillatt

Side 75

Skolen forandrer seg

Formålet med denne siden er å snakke om noen gamle praksiser som ikke lenger er så utbredt.

Før var skolen ganske annerledes. Mange mente at matematikk bare var for gutter, og at matlaging bare var for jenter. Jentene lærte å sy, og guttene lærte å snekre.

Oppstart Velg ut noen av disse spørsmålene, og la elevene reflektere rundt dem. Bruk samtalen som utgangspunkt for å snakke om at meninger forandrer seg over tid. – Er det noen aktiviteter som jenter er bedre i enn gutter? – Er det noe gutter er bedre i enn jenter? – Bør barn reise seg når de skal snakke i timene på skolen? – Er et av kjønnene bedre i matematikk enn det andre? – Hvis du er venstrehendt, bør du da tvinges til å skrive med høyre hånd? – Når barn har vært frekke mot læreren, burde det være slik at de får ris på rumpa eller slag på håndflatene med en stokk som straff?

Elevene måtte reise seg når de skulle svare i timen. Alle barna måtte skrive med høyre hånd. Voksne hadde lov til å slå barn. Hvordan tror du det er på skolen om hundre år?

ar

Det var mange barn som var redde for lærerne sine. Dette er heldigvis lenge siden! I dag er det forbudt å slå barn i Norge, både på skolen og hjemme. Det vet alle voksne.

em

pl

Skriv hele navnet ditt med motsatt hånd av den du bruker til vanlig. Hvordan kjennes det?

ek s

75

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Se på fotografiene av jenter som syr, og gutter som har tresløyd. Tror du noen var misunnelige på de andre? Tror du noen gutter sydde da de var hjemme, eller at noen jenter spikket? Snakk sammen om kjønnsroller og forskjellsbehandlingen av jenter og gutter som kommer fram i teksten. • Snakk sammen om at det å straffe barn fysisk ble forbudt i Norge i 1936. Før det var det lov slå barn med spanskrør, ris eller liknende hvis straffen ble skrevet ned i en bok og det var to voksne til stede når straffen fant sted. Hva tenker elevene om det?

• Fortell elevene at i dag er det forbudt å slå barn i Norge, både på skolen og hjemme. Og legg vekt på at den loven gjelder for alle, uansett. Dette vet alle de voksne i Norge. • I oppgaven nederst skal elevene kjenne på hvordan det er å måtte skrive med den hånda man vanligvis ikke skriver med.

Aktiviteter • Ligger det gamle lærebøker, undervisningsplakater eller liknende på skolen deres? Ta med og fortell! • Hvordan tror elevene det er på skolen om 100 år? Lag et tankekart på tavla, og skriv inn forslagene som kommer.

Laerertips På denne siden i elevboka står det at det er forbudt å slå barn både på skolen og hjemme. Når dere snakker om dette, kan barn komme til å si noe som gir deg grunn til å tenke at de har opplevd vold. Stol på magefølelsen din, og prøv å finne ut mer i samtale med barnet om du får en slik bekymring.

78

Ord og begreper snekre forbudt motsatt


© Kopiering ikke tillatt

Side 76

Steder før og nå

Formålet med denne siden er at elevene skal observere og reflektere over endringer i nærmiljøet og hvordan mennesker påvirker landskapet.

Nå har du gått på skolen i over ett år. Du kjenner sikkert skoleveien din godt. Har noe forandret seg på skoleveien siden du begynte på skolen? Har det kommet en ny butikk, en ny sykkelsti eller nye hus? Stedet der du bor, har ikke alltid sett ut slik som det gjør i dag. Noen steder skjer det mange forandringer på kort tid. Andre steder skjer forandringene saktere.

Oppstart

ar

Spør elevene om hvordan de tror det så ut «her» (nærmiljøet eller en lokalitet elevene kjenner) i «gamle dager». Be dem tenke seg litt om alene før de snakker i læringspar og deretter i hel klasse. Hva vet de ganske sikkert? Og hva lurer de på? Her kan du skrive ned stikkord på tavla. Elevene kan eventuelt tegne hvordan de tror det så ut.

em 76

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften høyt for elevene. Be dem se på illustrasjonen. Hva viser den? Spør dem hvorfor de tror det bygges nye boligblokker. Hva tror elevene at barna på illustrasjonen syns om den nye boligblokka? Hva tror elevene at jenta i midten sier? • Les første avsnitt sammen, og be elevene snakke om spørsmålene. Her skal de tenke på skoleveien sin. Kanskje har elevene noen forslag til ting som har endret seg? Hvis ikke ber du dem kikke ekstra nøye etter neste gang de går skoleveien. Snakk med elevene om hvorfor de tror det bygges nytt. Nye hus betyr ofte at flere mennesker flytter til nærområdet. Ny sykkelsti gjør det tryggere å sykle. Syns elevene det er trygt å sykle i nærområdet? Trengs flere sykkelstier der de bor? Hvilke butikker åpnes eller legges ned? • Les andre avsnitt sammen. Hva tror elevene det betyr det at hjemstedet har forandret seg? Hvilke forandringer kan det være? På noen steder blir det bygd mange hus og veier på kort

pl

Arbeid med siden

tid, ofte i sentrale strøk. I andre områder skjer forandringene sakte. Kanskje flytter folk, og hus blir stående tomme? Dette er også forandringer. Kanskje bygger noen nye hus ved siden av det gamle? Kommer det flere butikker, eller forsvinner det butikker? Refleksjoner rundt disse spørsmålene kan lede over til kjennetegn ved hjemstedet.

Aktiviteter Elevene kan lage et VENN-diagram der endringer over tid skal tydeliggjøres. Tegn to overlappende ellipser der den ene har «før», den andre har «nå», og feltet i midten blir «likt». Utgangspunktet kan være illustrasjonen eller en lokalitet elevene kjenner.

Laerertips Elevene skal utforske og beskrive kulturminner i nærmiljøet. Et kompetansemål som kan koples til dette, er «utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar sidan». Her kan du søke på kulturminner i ditt nærmiljø: kulturminnesok.no.

Ord og begreper forandringer

79


© Kopiering ikke tillatt

Side 77

Steder forandrer seg

Formålet med denne siden er å få elevene til å reflektere over hvordan steder endrer seg når folk flytter til eller fra.

Noen steder vil mange flytte til. Da bygges det nye hus og veier. Stedene vokser. En by er et sted der det bor mange folk. Hvilke byer kan du navnet på? På noen steder blir det færre folk. Folk flytter derfra. Kanskje er det få jobber igjen til de voksne. Hva skjer når det er få folk igjen? Hva skjer med butikken? Hva skjer med skolen?

Oppstart

ar

Fortell elevene dine om deg selv, foreldrene eller besteforeldrene dine som flyttet fra det stedet de vokste opp, og bosatte seg et annet sted. Hvorfor gjorde de det? Var det fordi de skulle søke jobb der, eller gå på skole/universitet der? Kanskje var det fordi de ble forelska i noen som bodde der? Kanskje havnet du eller de i en by, dit det også flytter mange andre?

em Snakk sammen

• Hvilket sted flytter folk til? Hvordan kan du se det? • Hvilket sted flytter folk fra? Hvordan kan du se det?

77

ek s

• Elevene leser overskrift og første avsnitt. Stopp opp og spør dem om hva de kan fortelle om en by etter å ha lest avsnittet. Hvilke byer kan de navnet på? Skriv navnene opp på tavla. Kan dere finne byene på kartet? • La elevene lese andre avsnitt. Be dem snakke sammen i læringspar om hva de tror skjer med steder der mange flytter. Ta en felles oppsummering i klassen. • Snakk sammen. Bildet med butikken viser et «nedlagt»-skilt i vinduet. Når folk flytter, klarer ikke lenger butikken å selge nok varer, og den må legges ned. De som jobber i butikken, mister inntekten sin. Nedlagte butikker (og skoler) gjør det kanskje enda vanskeligere for dem som ønsker å bo der. Kanskje fører det til at de også må flytte. Det andre bildet viser bygging av hus og veier. Dette kan tyde på at dette er et sted folk flytter til. Når det flytter mange hit, må det kanskje bygges nye butikker og skoler også?

pl

Arbeid med siden

Differensiering

Vu

rd er

in

gs

Noen elever kan i tillegg finne byene de kjenner til, på et norgeskart. Skriv ned byene på en liste. Se på størrelsen på prikkene (som oftest sier noe om hvor mange som bor der). Hvilke byer er størst, hvilke byer er minst? Elevene kan skrive ned byene og øve seg på å fortelle om de ligger øst, nord, sør eller vest i Norge.

Aktiviteter La elevene lage en fortelling om menneskene i illustrasjonen. Hva har skjedd? Hvorfor flytter de, og hvor skal de flytte til? Fortellingen kan skrives ned, tegnes eller rollespilles.

Laerertips For å forstå at det er sammenheng mellom hva vi jobber med (næringer), og hvor vi bor (bosetting), er det nyttig å se endringer over noen generasjoner, slik som dette kapitlet legger til rette for. I Norge har sysselsetting i jordbruk og fiske gått ned over tid, mens andelen som tar utdanning ved høgskole og universitet, og yrker som krever formell utdanningskompetanse, har økt. Flytting fra landsbygda og inn til sentrale strøk knyttes ofte til industrialisering. Det er særlig etter andre verdenskrig at den sterkeste fortetningen av bosettingsmønsteret har funnet sted (snl.no). Samtidig som de etablerte byene har vokst, har også nye tettsteder blitt skapt. Hva er historien til hjemstedet deres?

80

Ord og begreper flytte fra flytte til by


© Kopiering ikke tillatt

Side 78

Bygd og by

Formålet med siden er at elevene får kjennskap til at mange har flyttet til byer og tettsteder (urbanisering), og at de får reflektere rundt hvordan steder forandrer seg når de vokser.

I gamle dager bodde de fleste på landsbygda. I dag bor de fleste i byer. Byene vokser og blir større og større. Hvorfor det, tror du?

Snakk sammen • Hvordan kan mennesker forandre et sted? • Hva syns du er fine forandringer der du bor?

Oppstart

• Hva syns du er dumme forandringer der du bor?

Fortell elevene at for hundre år siden bodde de aller fleste på steder som vi i dag tenker er «på landet». Å jobbe med å dyrke jorda var vanlig. Det er fortsatt mange som jobber med jordbruk i dag, men det er ikke lenger den vanligste jobben. Spør elevene om hvilke jobber de voksne har i dag.

Arbeid med siden

ar pl 78

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Be elevene lese overskriften. Vet de hva en bygd er? Dette kan du forklare med at når vi sier bygd, snakker vi ofte om steder der det ikke bor så mange. Kanskje må barna ta skolebuss for å komme seg til skolen? Når vi snakker om bygd, er det ofte et sted der mange jobber med jordbruk, skogbruk og fiske. Her kan elevene gjerne være kritiske. Kanskje de har en annen oppfatning av hva «bygda» er? • La elevene lese første avsnitt høyt i læringspar og snakke sammen om hvorfor byer vokser. Ta en oppsummering i klassen. • Snakk sammen. Be elevene tenke på steder folk flytter fra og til. Kanskje har elevene noen egne erfaringer å trekke inn her? Hjelp elevene til å bli observante på forandringer på hjemstedet. Bygges det nye hus og veier? Har det kommet nye lekeplasser? • Skrive-/tegneoppgaven: Hvordan ønsker elevene at hjemstedet skal være? Hva tror de at de trenger i framtiden?

em

Det er viktig å understreke at jordbruk fortsatt er like viktig, men at i dag har bønder mange maskiner, slik at man ikke trenger så mange mennesker for å gjøre jobben.

Hvordan vil du at ditt sted skal se ut når du blir voksen?

Aktiviteter • Be elevene velge seg ut en person i illustrasjonen. Hva tenker personen på? Hva lurer den på? Er det noe den gleder eller gruer seg til? La elevene dele med hverandre. • Elevene intervjuer noen som har flyttet. Lag spørsmål i klassen. Elevene intervjuer og skriver ned eller tar lydopptak av svarene. Eksempel på spørsmål kan være: Hvorfor flyttet du? Hva liker du ved stedet du bor nå? Hva savner du fra hjemstedet ditt? • Vis bilder av byer, og la elevene snakke om hva de ser på bildene. Hva vet dere sikkert når dere ser bildet? Hva lurer dere på? Ta en oppsummering i klassen og snakk om hvordan dere kan finne svar på det elevene lurer på.

Laerertips Det er særlig tre faktorer som går igjen der byens kjennetegn skal beskrives: 1 Folketallet må være over en viss størrelse. 2 Bebyggelsen må være konsentrert (tett). 3 Næringsliv og aktivitet skal være bymessig, for eksempel konserthus, høgskoler, universiteter og kjøpesentre. Skillet mellom by og bygd kan imidlertid fort bli kunstig. De fleste i Norge bor i det som omtales som tettsteder. Samtidig som tettstedet kan ha byens kjennetegn, vil mange som bor i tettsteder, også føle en sterk tilhørighet til «bygda».

Ord og begreper bygd by

81


© Kopiering ikke tillatt

Side 79

Marja og mormor

Formålet med denne siden er å gjøre elevene kjent med hvordan endringer i næringer og bosetting skjer gjennom et konkret eksempel om Marja og mormor. Arbeid med denne siden gir også mulighet for elevene til å lære seg mer om sørsamisk kultur.

Marja bor i Bodø. Det er en by langt mot nord i Norge. I feriene besøker Marja mormor. Mormor bor i Steigen. I Steigen er det vakkert og stort. Men det bor ikke så mange folk der. Før mormor ble gammel, drev hun gård. Nå er hun pensjonist. Fjøset der kuene bodde, står tomt. Marja spør om mormor vil bo i byen sammen med henne. «Aldri i livet om jeg flytter fra det fineste stedet i verden!» Det er mange som er enige med mormor i akkurat det.

Hvor bor Marja og mormor? Sett pil.

Oppstart Spør om noen av elevene pleier å besøke besteforeldre i ferien. Hvor bor de? Bodde foreldrene der da de var barn? Fortell at nå skal de lese om Marja som pleier å besøke mormoren sin i ferien.

Kirkenes

Her bor Marja. Alta

Troms og Finnmark

ar

Her bor mormoren til Marja.

pl

Vis bilder av både Bodø og Steigen, som elevene kan snakke om. Trekk gjerne fram typiske trekk ved næringer og bosetting på de to stedene. Kanskje er det noen elever som kjenner til stedene? La de få fortelle det de vet, til klassen. I tillegg til bilder er det fint å bruke Google Earth, da får du et fint oversiktsbilde. Hva ser elevene?

Steigen

em

Bodø

Nordland

ek s

79

Differensiering

Arbeid med siden

På denne siden er det mye tekst. Du kan også lese høyt for elevene, be dem lukke øynene og lytte aktivt og så snakke om spørsmålene etterpå. For at «Bodø» og «Steigen» skal gi mening, er det lurt at du viser bilder av stedene som elevene kan snakke om (se oppstart).

Vu

rd er

in

gs

• Elevene leser første avsnitt høyt for hverandre. Spør dem om hva de nå vet om Bodø og Steigen etter å ha lest teksten. • Elevene leser andre avsnitt. Spør dem om de vet hva en pensjonist er. Hvilket yrke hadde mormor før hun ble pensjonist? Og hvor tror elevene kuene kan ha blitt av? • Elevene leser tredje avsnitt. Hvorfor tror elevene at Marja vil at mormor skal flytte til Bodø? Hvorfor vil ikke mormor flytte? • Kartoppgaven: Elevene finner Bodø (Marja) og Steigen (mormor) på kartet. Spør elevene om hvilken del av Norge Bodø og Steigen ligger i. Vis gjerne et fullstendig norgeskart, og la elevene peke på kartet.

Aktiviteter Elevene kan finne ut mer om Steigen og Bodø. Elevene lager en digital presentasjon og skriver stikkord om de to stedene. Marja er et sørsamisk navn, og mange som bor i Steigen, har samiske aner. Finn ut mer om sørsamisk kultur: Start med å se 7. episode (start gjerne 8 minutter ut i episoden) av NRK-serien om den sørsamiske jenta Sööfe. Hvis elevene har lyst til å lære seg joiken til jentene, kan du finne teksten på skrivesenteret.no ved å søke på Sööfe + jenta med tilhørighet i to kulturer.

Laerertips Kompetansemålet «utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar sidan» innbyr til å se sammenhenger mellom hvordan yrker og bosetting har endret seg. Et sentralt utviklingstrekk er urbanisering og en nedgang i andelen som jobber i primærnæringene. En fin måte å illustrere dette på er gjennom fortellinger fra folk som har levd lenge (for eksempel besteforeldregenerasjonen).

82

Ord og begreper pensjonist fjøs


© Kopiering ikke tillatt

Side 80

Stedet mitt

Formålet med siden er å la elevene utforske endringer på hjemstedet.

Hvordan har stedet ditt forandret seg? Hvordan så det ut der før? For å finne svar på det kan vi se på gamle bilder. Vi kan også snakke med folk som har bodd der lenge.

Før og nå

Oppstart

1 Tegn eller sett inn to bilder fra stedet der du bor. Bildene skal være fra det samme stedet. Sånn så det ut før:

Vis bilder fra hjemstedet slik det så ut før. Finner du svarthvitt-fotoer, snakk om hvilke farger de tror det var på de tingene de ser. Be elevene tenke gjennom hva som er likt og ulikt slik det ser ut i dag.

Arbeid med siden

em

pl

ar

Sånn ser det ut nå:

80

Aktiviteter Lag en utstilling i klassen eller digital bildebok som heter «mitt sted før og nå». Elevene finner bilder og skriver under hva bildene viser. Elevene presenterer sine bilder.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften høyt for elevene. Bli enige om hva dere mener med «Stedet mitt». Her er det tenkt at det skal være hjemstedet eller det stedet eleven føler en sterk tilhørighet til. • Elevene leser de to første setningene. La dem undre seg sammen over hvordan det kan ha sett ut før, og hvilke forandringer som har skjedd. Hva lurer de på? • Elevene leser de to siste setningene der de får tips om hva de kan gjøre for å finne ut hvordan det så ut før. • I oppgaven skal eleven finne bilder. Disse kan elevene finne på nett, eller de kan få i hjemmelekse å finne bilder i album hjemme, som de så tar bilde av. I det siste tilfellet kan det være lurt å skrive dette på ukeplanen. Bilder av slik det ser ut nå, kan elevene ta selv eller finne på nett. Mest spennende er det nok hvis elevene kan oppsøke det samme stedet de har gamle bilder av, og så ta bilder selv.

Laerertips Oppgaven med å finne bilder fra slik det så ut før, kan være krevende. Her må du være forberedt på å ha noen kilder/bilder i bakhånd. På mange steder (også bydeler) i Norge fins det lokalhistorielag som har nettsteder eller bygdebøker man kan bla i. Lokalhistoriewiki kan også være et nyttig nettsted. Inviter lokalhistorielaget eller en person som har bodd lenge på stedet, på besøk til klassen, og be dem vise bilder og fortelle om gamle dager.

Ord og begreper bygd by

83


© Kopiering ikke tillatt

Side 81 Formålet med siden er å la elevene utforske endringer på hjemstedet. Siden er en fortsettelse av side 80.

2 Hvor er bildene fra?

3 Hva er likt, og hva er forskjellig der før og nå? 4 Snakk med noen hjemme eller noen som bor like ved deg. • Hvor lenge har de bodd på stedet der de bor nå?

Arbeid med siden • Eleven skriver hvor bildene (før og nå) er fra.

• På hvilket sted bodde de før de flyttet hit?

Elevene studerer bildene og snakker sammen: Hva har forandret seg? Hva er likt? Er det bygd nye hus og veier? Hvorfor det, tror elevene? Avslutt med en helklassesamtale der elevene kan dele det de har funnet ut. Intervjuet egner seg som hjemmearbeid. La elevene skrive ned stikkord fra samtalen eller ta opp en lydfil av intervjuet. Bruk de tre spørsmålene på siden. Er det flere ting elevene lurer på, lag tilleggsspørsmål.

pl

ar

• Hvorfor flyttet de hit?

em

• Utforsk. Gjør dette i forbindelse med uteskole. Ta med utstyr slik at elevene kan dokumentere med nettbrett, kamera eller skrive-/tegnesaker.

Utforsk

Gå ut og finn spor etter mennesker som levde på stedet ditt før. Tips: Let etter gamle murer, hus, stier, ruiner eller gjerder.

• Lag en utstilling i klassen eller en digital bildebok som heter «Mitt sted før og nå». Elevene finner bilder og skriver under hva bildene viser. Elevene presenterer sine bilder.

gs

La elevene øve seg på å stille spørsmål. Snakk om hvordan de skal skrive ned / dokumentere svarene de får. Dersom det ikke er mulig å gjøre dette hjemme, tenk gjennom hvordan elevene kan gjennomføre intervjuet i skoletiden.

81

ek s

Differensiering

in

Aktiviteter

Vu

rd er

• Inviter lokalhistorielaget eller en person som har bodd lenge på stedet, på besøk til klassen, og be dem vise bilder og fortelle om gamle dager.

Laerertips Mange lokalsamfunn har grupper som arbeider med historie på ulike vis. Som lærer kan det være lurt å melde seg inn i historielaget for å få oversikt over lokalmiljøets historie og de ressurser som fins på stedet. Kanskje fins det noen bygdebokforfattere som kan kontaktes? I alle lokalsamfunn fins det også mennesker som har levd lenge og kan fortelle om hva de har opplevd gjennom årene, gjerne i lokalmiljøet. Her er det viktig at elevene forbereder seg godt og har spørsmålene klare. Hvordan var det å vokse opp på stedet, hvordan var de materielle vilkårene, muligheter for skole, utdanning og arbeid? Og hvordan har det vært å leve i en tid der velstand og tilgang på teknologi har blitt stadig bedre? (for flere tips, se Kvande og Naastad «Hva skal vi med historie?»)

84

Ord og begreper mur ruin


Side 82–83 Formålet med dette oppslaget er å konsolidere læringsmålene fra kapitlet som samlet skal gi elevene mulighet til å «utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar sidan». Dette kapitlet har svart på kompetansemålet gjennom tre eksempler: familien, skolen og hjemstedet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Vaere sammen

Hvordan var det før? Tegn eller skriv om en ting som ikke fantes da de voksne var barn.

Hvilke ord mangler? Sett inn ordene på riktig plass. høyre

Alle barn skulle lære å

.

Det var fordi de skulle lese i

.

Alle måtte skrive med

hånd.

Det er

ek s

å slå barn i dag.

Rett eller galt? rett galt

rd er

Når folk flytter fra eller til, forandrer stedene seg.

in

De fleste byer ligger på fjellet.

Dette vil jeg lære mer om:

gs

I dag bor de fleste folk i byer. De fleste byer i Norge ligger i nærheten av vann.

ar

lese

pl

Bibelen

em

forbudt

Steder forandrer seg aldri.

Vu

82

83

Arbeid med siden

Aktiviteter

Side 82 Elevene løser «fyll-inn-oppgavene» selv eller med læringspartner. Gå gjennom svarene sammen i klassen. Be elevene om å kommentere svarene, for eksempel: Hvorfor er det slik at det er forbudt å slå barn? Hvorfor er det galt svar at steder aldri forandrer seg?

• Elevene lager en digital bildebok som heter «Før og nå». Boka skal inneholde bilder og tekst som handler om kjønnsroller, skolehverdagen og hjemstedet. Dere kan også lage en utstilling med plakater i klasserommet. • Arranger en skoledag slik den var da Tormod var skolegutt (80-tallet). Dere skal ikke bruke pc/ skjerm, men tavle og kritt. I friminuttene skal elevene leke «kaste på stikka», hoppe strikk, bom femti, kappe land og doble dutch. Dersom du ønsker det, kan du be elevene kalle deg «frøken» eller «lærer».

Side 83 • Elevene kan velge om de vil tegne eller skrive. Hvis noen elever har vanskeligheter med å komme i gang, be dem se på tegningen av klasserommet på side 72. • Dette vil jeg lære mer om: Før elevene tegner eller skriver svarene sine, kan du la dem snakke sammen i par om hva de syns var spennende å jobbe med i dette kapitlet. Eller var det noe de syntes var vanskelig?

85


Vi som bor i Norge Side 84–93 Dette kapitlet handler om identitet. Identitet er det som gjør deg til akkurat deg, og er summen av alle dine tilhørigheter til ulike grupper, steder og ting. Kapitlet hører inn under hovedtemaet jorda vår.

Overordnet del

Kompetansemål

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I «Vi som bor i Norge» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold, det handler om: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

pl

ar

• Trekk inn eventyr, populærmusikk og nyheter fra land/områder der skoleelever i din klasse har en tilhørighet. • Bok: Samer, Sigbjørn Skåden, Cappelen Damm, 2012

gs

ek s

Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring i samfunnsfag handler om at «elevane skal bli bevisste på sin eigenidentitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap.» «Faget skal og bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere».

Tips til ressurser

em

Tverrfaglig tema

• beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket.

in

Kjerneelementer

Vu

rd er

Identitetsutvikling og fellesskap «Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. Dei skal forstå [...] korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold.» Norske klasserom er mangfoldige. Inkludering og mangfold som ressurs er en rød tråd i dette kapitlet.

86


© Kopiering ikke tillatt

Side 84

Jorda vår Jorda Jord vår

Vi som bor i Norge

Formålet med denne siden er å reflektere over hva det betyr å være norsk, og at vi kan føle tilhørighet til flere steder.

Kan jeg høre til flere steder? Hva betyr det å være norsk?

Oppstart Snakk sammen i klassen om tradisjonelle «fortellinger» om «nordmenn» egentlig stemmer: – Er nordmenn virkelig født med ski på bena? – Er alle nordmenn glad i lutefisk og geitost? – Liker nordmenn egentlig å være ute i naturen i all slags vær?

Jeg føler meg hjemme både i Norge og i Frankrike.

pl

Dette kapitlet handler om:

Sápmi

★ oss som bor i Norge

tradisjon

84

felles

gruppe høre til

same

in

gs

ek s

• Les overskriften og snakkeboblene høyt. • Snakk sammen. Hvorfor tror dere barnet til venstre føler seg hjemme både i Norge og Frankrike? Hør med elevene hva de mener det betyr å være norsk. Hva vil de svare gutten som lurer på om han kan høre til flere steder? Fortell at dette kapitlet handler om alle oss som bor i Norge.

em

Arbeid med siden

ar

Dette er satt på spissen, men fint å få fram at det som trekkes fram som «typisk» norsk, ofte ikke stemmer for oss som bor i Norge.

Aktiviteter

Vu

rd er

Undersøk i klassen om noen har slektninger som bor i utlandet eller andre steder i landet. Har elevene vært på besøk der? La elevene komme opp og vise på et kart. La elevene fortelle om stedene.

Laerertips Mange såkalte «bindestreknordmenn» (for eksempel norsk-somalier) forteller om en oppvekst der de opplever at de ikke blir godtatt som norske eller anerkjent for sitt mangfold. Dette kan være traumatiserende og føre til utenforskap, som kan ses på som det motsatte av medborgerskap. Et viktig budskap i dette kapitlet er at de fleste av oss som bor i Norge, har flere tilhørigheter, og man kan ikke trekke fram én tilhørighet og si at den er den eneste gyldige. Alle mennesker har en spesiell «dosering», og den er aldri den samme fra person til person, skriver forfatteren Amin Maalouf, som ble født inn i en kristen familie i Libanon, og som seinere emigrerte til Frankrike. «Jeg har ikke flere identiteter, jeg har en eneste, og den består av alle de elementene som har formet den» (fra boka Identitet som dreper, 2003).

87


© Kopiering ikke tillatt

Side 85

Å høre til

Formålet med denne siden er å forstå hva identitet er. Hver elev har sin unike identitet, og den forandrer seg gjennom livet. På denne siden skal elevene lage et eget identitetskart. Identiteten er summen av alle stedene der eleven føler tilhørighet.

Vi kan føle oss hjemme flere steder. Vi kan føle at vi hører til og har noe til felles. Det er en trygg følelse. Vi kan føle oss hjemme et sted, i en klubb eller hos en gud. Alle de stedene du føler at du hører til, gjør deg til akkurat deg.

Hvor føler du deg hjemme?

Oppstart Fortell om ulike steder hvor du føler du hører til. Der du bor nå, der du har vokst opp, hos besteforeldre, idrettsklubben din, feriestedet, jobben din, osv. Poenget er å få fram at du føler tilhørighet flere steder, og at det er med på å gjøre deg til akkurat deg.

pl

ar

hjemme

Snakk sammen

Arbeid med siden

• Hva har dere til felles?

• På hvilken måte er dere forskjellige? • Lærte dere noe nytt om hverandre?

85

ek s

• Les overskriften sammen. Hva betyr det å høre til? Har elevene noen forslag? • Les første avsnitt sammen. Å høre til kan bety at vi føler oss hjemme. Det er steder vi føler oss trygge, eller liker godt å være. Kanskje det er hos mennesker vi føler vi har noe felles med, som liker mye av det samme som oss? • Les andre avsnitt sammen. Vi kan også føle at vi hører til noe som ikke er et fysisk sted, kanskje i en religion eller en fotballklubb. Kanskje vi føler vi har noe felles med dem som også elsker Pokémon eller turn? • La elevene få snakke med sin læringspartner om de stedene og de tingene som de liker veldig godt, og som er viktige for dem. • Modeller for elevene: Tegn ditt eget identitetskart på tavla først. La elevene få snakke om hva de kan fylle ut i kartet, før de starter med oppgaven. Elevene kan også få tegne inn der de føler seg hjemme. NB: Det må ikke være kun fysiske steder, men også hobbyer.

em

Se på tankekartene til hverandre.

Vu

rd er

in

gs

• Skriveoppgave «Hvor føler du deg hjemme?». Etter å ha pratet med læringspartner kan elevene fylle ut sitt eget identitetskart. Fortell elevene at dette kartet skal vise hvem de er – deres identitet. • Snakk sammen. Når elevene sammenlikner kartene sine, er det et poeng å få fram at alle er unike. Spør om noen av boblene er viktigere enn andre. Kanskje kommer de fram til at de føler seg hjemme både i ulike land og på ulike steder. Kanskje kan man føle seg hjemme i Tyrkia selv om man ikke har vært der? Vektlegg at kartene ser forskjellige ut og er unike. Vektlegg at identitetskartet kan forandre seg i løpet av livet. Vis til ditt eget identitetskart.

Laerertips Marker tilhørighetene på kartet – vis fram mangfoldet klassen har. I denne aktiviteten kommer mangfold fram som en ressurs. Som lærer gir du elevene mulighet til å vise interesse og respekt for ulike typer bakgrunner og erfaringer i klassen. Ved å få opp alle tilhørighetene til klassen på et kart får man både trent geografi og vist hvordan klassen har mangfold og er koplet til verden.

88

Ord og begreper å høre til


© Kopiering ikke tillatt

Side 86

Her er Felix

Formålet med denne siden er å vise eksempler på mangfold i Norge.

Felix bor i Halden. Han flyttet fra Polen til Norge da han var baby. Han elsker det engelske fotballaget Liverpool. I ferien drar han på hytta i Sverige. Felix føler seg hjemme flere steder. Av og til spør folk om Felix er polsk eller norsk. Det syns Felix er dumt. Han er jo norsk! Men han føler seg polsk også. Må han velge?

Oppstart Start med å repetere steder i Norge og i verden som klassen føler tilhørighet til. Bruk gjerne et kart som du og elevene kan vise og peke på.

pl em 86

in

gs

ek s

• Fortell elevene at denne siden handler om en gutt som heter Felix. Be elevene se på bildet. Kjenner de igjen noen av flaggene eller symbolene? Hva kan de fortelle om Felix gjennom å se på identitetskartet hans? • Les overskriften og første avsnitt sammen. Be elevene gjenfortelle det de har fått vite om Felix. • Les andre avsnitt sammen. Hvorfor tror elevene at folk spør Felix om han er enten polsk eller norsk? Og hvorfor tror elevene at Felix ikke liker det spørsmålet? Kan man føle seg både polsk og norsk? Har elevene egne erfaringer som de har lyst til å dele? • Snakk sammen om illustrasjonen av Felix. Er den veldig forskjellig fra deres egne identitets-kart? Hva vet de om Sverige, Halden, Polen og Liverpool?

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

rd er

• Øv på argumentering: Må Felix velge? Hvorfor syns du det? Hvorfor syns du ikke det? • Finn ut mer om Polen: Tegn flagget, finn Polen på kartet, og finn bilder av hvordan det ser ut i Polen. • Bestem dere for noen ord som dere vil lære på polsk.

Laerertips Polakker utgjør den største innvandrergruppa i Norge, og mange elever i norske klasserom har polsk bakgrunn. Det er derfor gode grunner til at elevene skal lære mer om Polen. Du kan finne mer informasjon om Polen på fn.no og om den polske befolkningen i Norge på sidene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, imdi.no.

Ord og begreper Polen Sverige Halden Liverpool

89


© Kopiering ikke tillatt

Side 87

Her er Ella

Formålet med denne siden er å bli kjent med en nordsamisk jente som føler tilhørighet både til det samiske og til det norske.

Ella bor i Karasjok. Karasjok ligger nord i Norge, men det ligger også i Sápmi. Sápmi er navnet på samenes land.

Kárášjohka Karasjok

Ella snakker nordsamisk med familien sin. Mange av vennene hennes snakker bare norsk. Det går fint for Ella. NORGE Ella trives veldig godt hos tante i Trondheim.

RUSSLAND FINLAND

SVERIGE

Oppstart Vis musikkvideoen til «Oro jaska, beana» med the BlackSheeps der de synger på både norsk og samisk. The BlackSheeps vant først den norske og siden den nordiske finalen i Melodi Grand Prix junior i 2008 med denne låten. De fikk også Spellemannsprisen for Årets hit 2008 med den.

pl em

87

ek s

• Fortell elevene at denne siden handler om Ella. Hva får de vite om Ella gjennom å se på bildet? Hva slags idrett driver hun med? Kjenner elevene igjen det samiske flagget? Vet de noe om Trondheim og Karasjok? • Les overskriften og første avsnitt sammen med elevene. Vis Karasjok på kartet. Det ligger i Norge, men det ligger også i Sápmi. Sápmi er det området der samer har bodd i lang tid (tradisjonelt). Be elevene se på kartet og finne ut hvilke fire land Sápmi ligger i (Norge, Sverige, Finland og Russland). Samene bodde i dette området før landegrensene mellom disse fire landene ble bestemt. • Les andre avsnitt med elevene. Be dem gjenfortelle hva de har lært om Ella. Hvilke språk snakker hun? Hvor liker hun å være?

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

rd er

in

gs

Se på NRK Supernytt sin spesialsending om samenes nasjonaldag 6. februar. Hvis du syns hele innslaget blir litt for langt, se innslaget «Ailo og Maud for samisk undervisning». Marker samenes dag 6. februar. Pynt klassen med sameflagget.

Vu

Et viktig poeng på denne siden er å bevisstgjøre elevene om at de fleste av oss har en mangfoldig bakgrunn. Vi kan ha flere tilhørigheter, og det er positivt! I noen sammenhenger kan Ella føle seg mer samisk enn i andre sammenhenger. Noen ganger er kickboksing den viktigste tilhørigheten.

Laerertips Nordsamene utgjør den største gruppa av samer i Norge, men det er viktig å få fram mangfoldet i det samiske. I Norge er det tre offisielle samiske språk: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Lulesamisk står på UNESCOS liste over truede språk. Snakk med elevene om hva som kan skje om et språk dør ut. Hva mister vi?

90

Ord og begreper Karasjok Sápmi nordsamisk Trondheim


© Kopiering ikke tillatt

Side 88

Her er Samir

Formålet med denne siden er å vise mangfold i Norge og barn med ulik bakgrunn.

Samir har bodd i Bergen hele sitt liv. Samir snakker panjabi med mamma. Mamma er født i byen Lahore. Samir snakker norsk med pappa. På skolen lærer han engelsk. Nå kan han tre språk!

Oppstart Vis en musikkvideo (for eksempel av den britiskindiske artisten Panjabi MC) med bhangra-musikk, og la elevene danse med!

pl em

Snakk sammen

• I hvilket land ligger byen Lahore? • Hvilke språk kan Samir snakke?

88 • Hva er bra med å kunne snakke flere språk?

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Fortell elevene at denne siden handler om Samir. Hva får de vite om Samir ved å se på bildet? Hva tror de han liker å gjøre? Hva vet elevene om Bergen? Er det noen som kjenner igjen det pakistanske flagget? • Les overskriften og første avsnitt sammen med elevene. Hva får vi vite om Samir? Be elevene gjenfortelle. Panjabi snakkes av rundt 110 millioner mennesker, mange av dem bor i India og Pakistan. • Les andre avsnitt med elevene. Samir snakker tre språk. Mange elever i norske klasserom er flerspråklige. Er det noen av elevene i denne klassen som snakker flere språk? • Gjør «Snakk sammen-oppgavene». I hvilket land ligger Lahore? Hvordan kan elevene finne det ut? Lahore er hovedstaden i delstaten Punjab og er den nest største byen i Pakistan med rundt 9 millioner innbyggere (snl.no). La elevene letelese i teksten og finne hvilke tre språk Samir snakker. Til slutt skal elevene samtale om hvorfor det er bra å kunne flere språk. Kanskje kommer de inn på at man kan snakke med flere mennesker, se på flere filmer, forstå flere spill osv. Her kan du også samtale med elevene om hvordan man lærer seg nye språk. Er det vanskelig, tror de? En fin måte å lære seg nye språk på er å snakke med folk som kan språket.

ar

Arbeid med siden

Differensiering På denne siden skal elevene snakke om bildet og om Samir. Noen av elevene kan skrive ned stikkord eller finne ut mer om Bergen eller Lahore.

Aktiviteter • Lag en liste over språk som snakkes i klassen. • Finn ut mer om Pakistan: Tegn flagget, finn Pakistan på kartet, finn bilder av hvordan det ser ut i Pakistan. • Bestem dere for noen ord som dere vil lære på panjabi.

Laerertips Det er mange i Norge som har pakistansk bakgrunn, enten fordi de har innvandret fra Pakistan, eller fordi de har foreldre som har gjort det (per 1.1.2020: 38 674). Som lærer er det derfor viktig å kunne noe om landet. De første pakistanerne kom til Norge fra midten av 60-tallet. Mange kom fra provinsen Punjab. Pakistans nasjonaldag er 14. august, der man feirer uavhengighet fra britisk kolonistyre. I Oslo er det vanlig med barnetog denne dagen. Finn mer informasjon om Pakistan på FN-sambandets nettsider, fn.no.

Ord og begreper Bergen Panjabi Lahore

91


© Kopiering ikke tillatt

Side 89

Vi som bor i Norge

Formålet med denne siden er å samtale om at vi tilhører ulike fellesskap (eller grupper), noen små (klassen) og noen store («Vi som bor i Norge»).

Det bor over fem millioner mennesker i Norge. Selv om du ikke kjenner alle, er du med i gruppa «vi som bor i Norge».

Det fins mange ulike grupper i Norge. Noen har bodd her i flere hundre år. Andre har nettopp kommet hit.

Oppstart

Det er mange som føler at de hører til i flere grupper. Mange syns det er viktig å ta vare på språket sitt og tradisjonene sine.

Legg opp til en samtale i klassen. La elevene foreslå hva vi som bor i Norge, har til felles. Skriv forslagene som kommer, på tavla. Hvis elevene trenger tips, kan du tipse om å heie på et landslag, feire 17. mai eller at vi i koronatiden vasket hendene og passet på å ikke spre smitte. Vi hadde et felles mål.

Mange samer føler at de hører til i en gruppe som har mye felles. De har et felles flagg og et eget land.

ar

Snakk sammen

Arbeid med siden

1 Er det viktig å ta vare på språket sitt? Begrunn svarene deres.

pl

2 Hva betyr en tradisjon?

em

3 Hvilke tradisjoner har dere hjemme?

Fargelegg det samiske flagget.

Flagget viser både sola og månen. Hvordan kan du se det?

89

ek s

• Les overskrift og første avsnitt sammen. Snakk om hva som menes med en «gruppe». Er klassen en gruppe? Fotballaget? De som bor på hjemstedet? En gruppe i denne sammenheng er noen som føler at de har noe til felles. • Se på bildet. Hva tror elevene at barna har til felles? Fortell at barna bor i Norge, akkurat som elevene. Vi hører alle til gruppa «vi som bor i Norge». Selv om vi ikke kjenner hverandre, har vi noe felles, vi bor i Norge. • Les andre avsnitt sammen. Be elevene om eksempler på grupper vi har i Norge. Noen grupper som har bodd i Norge i flere hundre år, har fått status som nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romani og skogfinner. • Les tredje avsnitt sammen. Minn elevene på identitetskartene fra tidligere i kapitlet. Mange ønsker å ta vare på det som oppleves som viktig ved vår identitet, for eksempel språk og tradisjoner. • Les fjerde avsnitt sammen. Snakk om hva samene har felles, for eksempel Sápmi, flagget og 6. februar. Noen samer deler også en vond historie der de ikke fikk lov til å snakke samisk på skolen.

Vu

rd er

in

gs

• Gjør «snakk sammen-oppgavene»: Elevene foreslår kanskje at vi trenger språk for å snakke sammen og si hva vi mener. Språk kan være en viktig del av oss og vår identitet. • Fargelegg: Elevene trenger rødt, blått, gult og grønt. Den delte sirkelen er et samisk symbol for sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel). Sirkelen symboliserer også samhold (snl.no).

Differensiering Fordi denne siden er tekstrik, er det viktig at du oppsummerer essensen i hvert avsnitt.

Laerertips Status som nasjonal minoritet skal gi økt beskyttelse mot diskriminering. Samene har status som urfolk. Kjennetegn på et urfolk er at de har bodd i områdene langt tilbake og før statens grenser ble fastsatt. Fellestrekk for urfolk og nasjonale minoriteter er at de har vært utsatt for undertrykking og assimilasjonspolitikk. Det er viktig å merke seg at det er stort mangfold innad i de nasjonale minoriteter og blant samene, akkurat som det er blant majoritetsbefolkningen.

92

Ord og begreper gruppe tradisjon


© Kopiering ikke tillatt

Side 90

Alle er som ingen andre

Formålet med denne siden er å utvikle respekt for forskjellighet og mangfold. Elevene skal reflektere over hvordan det kjennes å være annerledes, og de skal få trening i å lytte til hverandre.

Noen ganger føler vi oss annerledes enn de andre. Det kan kjennes bra. Men det kan også gjøre oss triste eller sinte. Da er det lett å føle seg utenfor. Mange prøver å likne på alle andre. Men hvordan er alle andre? Er alle egentlig sånn som de ser ut?

Snakk sammen 1 Hvorfor kan det være vanskelig å føle seg annerledes? 2 Hva kan vi gjøre for at ingen skal føle seg utenfor?

Oppstart Fortell om en gang der du følte deg annerledes. Kanskje hadde du ikke de riktige klærne? Kanskje forsto du ikke språket som de andre snakket? Eller en lek der du ikke kjente reglene? Kanskje var du på reise og visste ikke helt hvordan man skulle oppføre seg der du var? Fortell om hvordan du følte deg da. Fortell om hvordan du kanskje prøvde å likne de andre. Hvordan gikk det?

Hvem er vi? Jobb sammen to og to. 1 Fortell om deg selv: Hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre? Hvor liker du å være?

ar

2 Lytt til hverandre: Hva forteller den andre?

pl

3 Snakk sammen: På hvilken måte er vi like? På hvilken måte er vi forskjellige?

90

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften «Alle er som ingen andre». Spør elevene om hva de tror det betyr. • Les første avsnitt sammen. Kanskje har de positive erfaringer med å føle seg annerledes? Kanskje har de negative erfaringer med å føle seg annerledes? Kanskje noen vil dele disse erfaringene med resten av klassen? • Les andre avsnitt sammen. Formålet med avsnittet er å reflektere over at vi alle er forskjellige. Alle er litt annerledes. Ingen er akkurat som alle andre. • Gjør snakk sammen-oppgavene: Elevene skal samtale om hvorfor det kan være vanskelig å føle seg annerledes. Kanskje kommer de fram til at vi har noen uskrevne regler om hvordan man skal se ut, og hvordan man skal oppføre seg. Hvorfor har vi det? Når er det dumt? Elevene skal foreslå hva de kan gjøre for at ingen skal føle seg utenfor.

em

4 Snakk sammen: Hva kan vi lære av hverandre?

Arbeid med siden

• Jobb sammen-oppgavene: Her skal elevene lytte aktivt til hverandre og kanskje lære noe nytt. Du kan gjerne sette elever sammen som ikke vanligvis leker så mye sammen. På den siste oppgaven skal elevene snakke om hva de kan lære av hverandre. Kanskje har de forskjellige hobbyer/interesser som de kan fortelle hverandre om? Gjennom å samarbeide vil elevene få innsikt i hva den andre tenker og erfarer. Dette kan fremme empati og vennskap.

Differensiering Noen elever kan skrive ned svarene, lage portrettplakater som handler om den de intervjuer, eller spille inn lydfiler der de intervjuer hverandre. Noen elever kan lage plakater med «Hva kan vi lære av hverandre?».

Ord og begreper annerledes utenfor forskjellige

93


© Kopiering ikke tillatt

Side 91 Hva lærte dere om hverandre? Skriv eller tegn.

Formålet med denne siden er å utvikle respekt for forskjellighet og mangfold. Elevene skal reflektere over hvordan det kjennes å vaere annerledes, og de skal få trening i å lytte til hverandre. Siden er en fortsettelse fra side 90.

Her liker

Dette liker

å være:

å gjøre:

Dette er:

Arbeid med siden

ar

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Be elevene ta bilde av noe som gjør dem glade, eventuelt noe som er viktig for dem. Elevene tar med bildene og viser fram i klassen. La elevene snakke om hvorfor tingen eller personen på bildet gjør dem glade. • Alle får hver sin hjerte-lapp. Lappene sendes rundt, og medelever skriver noe hyggelig om den som eier lappen, for eksempel «X er morsom å leke med». Når hver lapp har blitt fylt opp med komplementer, henges de opp i klassen. • Lag en liste over tradisjoner klassen har på skolen og hjemme. Foreslå en ny tradisjon som dere kan ha i klassen. Den skal være inkluderende.

ikke:

pl

Aktiviteter

Dette liker

em

Her skal elevene skrive eller tegne inn det de finner ut om sin medelev. I midten skal de skrive navnet på den andre eleven. De skal snakke sammen og finne ut hva den andre liker å gjøre, hvor den andre liker å være, og hva den andre ikke liker. Etter at de er ferdige, kan elevene fortelle om hverandre i mindre grupper, eventuelt i hel klasse.

Laerertips Sosiale normer og forventninger til utseende og oppførsel kan oppleves tøffe for elever som føler at de ikke «passer inn». Å fremme en kollektiv vi-følelse blant elevene i klassen vil skape et tryggere miljø og forhåpentligvis en kultur der elevene selv reagerer dersom medelever krenker andre. Å trekke elevenes forskjellige interesser og erfaringer inn i undervisningen kan skape mestringsfølelse og vise at alle elever har noe å bidra med. Les mer om tiltak for å skape inkluderende klasserom på Utdanningsdirektoratets nettsider om læring og trivsel.

94

91


Side 92–93 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere sentrale ord og underemner i det.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Jorda vår

Vi som bor i Norge Hva kan du svare?

Hvilke ord mangler? Sett inn ordene på riktig plass. gruppe

hjemme

Vi som bor i

bestemme

tilhører en stor

.

flere

.

Vi kan kjenne oss Ingen kan

Hvem er dere som bor i Norge?

Norge

ar

steder

em

pl

at vi bare skal høre til ett sted.

Snakk sammen Si «hei» på fem ulike språk.

Dette vil jeg lære mer om:

Chào! (vietnamesisk)

Hei!

Hi! (tagalog) Marhabaan! (arabisk)

Norge Danmark

England Polen

Sverige

Russland

India

rd er

92

Finland

in

I hvilke land ligger Sápmi? Sett ring.

gs

Sidee tahay (somalisk)

ek s

Labas! (litauisk)

Vu

Arbeid med sidene

• Snakk med elevene om hva de husker om det å føle seg hjemme flere steder. Etter en samtale i klassen om hovedpoengene i kapitlet spør du dem om det er noe de har lyst til å lære mer om. La elevene skrive eller tegne det på side 93. • Snakk sammen – her skal elevene forsøke seg på «hei» på ulike språk. Kanskje kan de flere måter å si «hei» på? Eller kanskje dere kan finne flere måter sammen? • I hvilke land ligger Sápmi? Her kan elevene bla tilbake til side 87 for å repetere.

Laerertips

93

• «Hvem er dere som bor i Norge?» er en åpen oppgave. Et viktig poeng er vi kan føle oss hjemme i flere grupper, men at vi tilhører den store gruppa «Vi som bor i Norge».

Aktiviteter • Lag «Hei»-plakat som kan henges utenfor klasseromsdøra. Plakaten skal vise «hei» på mange forskjellige språk. • Lag et identitetskart for hele klassen. Kartet skal inneholde steder, interesser, hobbyer osv. for alle i klassen. Bruk farger, bilder, tekst og kart. Resultatet skal bli en stor vegg-collage der alle i klassen føler seg representert.

Å trene elevene på å innta ulike perspektiver fremmer kritisk tenking. Å utvikle mangfoldskompetanse er også sentralt i KRLE-faget der kjerneelementet «Kunne innta andres perspektiv» peker på viktigheten av at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn.

95


Finn det opp!

Oppfinnelser som forandret verden Side 94−101 Dette kapitlet handler om elektrisitet og hvordan bruken av elektrisk lys og strøm forandret dagliglivet til folk. Da oppfinnelser knyttet til elektrisitet skjøt fart mot slutten av 1800-tallet, førte det til store endringer i folks hverdag. Det handlet mye om muligheten for lys hele døgnet, men også om nye arbeidsplasser og inngrep i naturen. Kapitlet er tenkt brukt på andre trinn og ligger under hovedtemaet «Finn det opp!»

Tverrfaglige temaer

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I kapitlet «Oppfinnelser som forandret verden» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold, det handler om: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» Kapitlet kretser også rundt punkt 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang: «Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.»

Bærekraftig utvikling Elevene skal lære om sammenhenger mellom natur og samfunn, om hvordan menneskene påvirker klima og miljø, og om hvordan levekår og levesett forandret seg da elektrisiteten kom til Norge.

em

pl

ar

Overordnet del

Kompetansemål

ek s

Mål for opplæringa er at elevane skal kunne

rd er

Kjerneelementer

in

gs

• utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar sidan • utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet • utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre

Vu

Undring og utforskning Elevene skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere kunnskap om samfunn før og nå. De skal bruke informasjon av historisk art til å kaste lys over forhold i dag. Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene har påvirket mennesker og samfunn. Bærekraftig samfunn Elevene skal forstå at bruken av elektrisitet har skapt store endringer i samfunnet og i enkeltmenneskers levesett. De skal også reflektere over om disse forandringene bare har vært positive. Identitetsutvikling og fellesskap Elevene skal få innsikt i hvordan bruken av elektrisitet har endret hverdagslivet og samfunnet vårt.

96

(udir.no)

Tips til ressurser • Barnebøker: – Ti utrulege oppfinningar av Bår Stenvik, Samlaget, 2020 – Arkimedes og vindmølla av Hans Sande, Gyldendal, 2020 – Verdenshistorien – om hverdagsliv og store oppfinnelser fra Steinalder til i dag av Bertrand Fichou, Engelstad, 2017 – Oppfinnelser av Robert Coupet, Gyldendal, 2008 • Nettsider: – Fortellmegom.com (podkast: Hvordan fungerer en lyspære?)


© Kopiering ikke tillatt

Side 94

Finn det opp!

Formålet med denne siden er å motivere og skape interesse for det nye kapitlet om oppfinnelser knyttet til elektrisitet.

Oppfinnelser som forandret verden Oi, nå gikk strømmen!

Oppstart Les det som står i snakkeboblene. Dikt opp en historie om hvem det er, og hvor de er de som befinner seg i mørket. Hva holdt de på med da det plutselig ble mørkt? Hva skjer etterpå, kan de fortsette med det de holder på med, eller må de gjøre noe annet?

Hva skal vi gjøre nå, da?

Hvor er stearinlysene?

pl

elektrisitet oppfinnelse

em

Dette kapitlet handler om:

★ hvordan elektrisk strøm forandret livet til folk

strøm

94

gs

ek s

Snakk sammen om elevene har opplevd noe liknende. Var det vanskelig å finne lommelykter eller stearinlys? Hva var dumt med å miste strømmen? Var det noe dere ikke kunne gjøre? Var det noe annet og like greit dere fant på? Hvor lenge var strømmen borte? Hva er problematisk hvis strømmen blir borte lenge? Er det noen som vet hvorfor strømmen av og til forsvinner for en periode? Fortell at dette kapitlet handler om hvordan bruken av elektrisk strøm forandret livet til folk.

Hva gjorde de før det fantes strøm, egentlig ...?

ar

Arbeid med siden

Ingenting virker jo!

Aktiviteter

Vu

rd er

in

Hva har jeg i posen? For å vise elevene at mørke gjør det vanskelig når man leter etter ting, kan dere gjøre en føle-lek. Ta med en tøypose som elevene ikke kan se gjennom. Putt en gjenstand i posen, og be en av elevene stikke en hånd nedi og kjenne på gjenstanden. Klarer hen å finne ut hva det er?

Laerertips Kjenner elevene til Earth Hour? r Hvert år i slutten av mars oppfordres folk over hele verden til å slukke lyset i en time for klimaet. Det er WWF som står bak denne kampanjen. Den starter klokken 20.30 i alle land, og siden jorda er delt inn 24 tidssoner, varer den et helt døgn. Earth Hour starter på øygruppa Samoa og avsluttes på Cook Islands.

Ord og begreper elektrisitet oppfinnelse strøm å forandre å virke stearinlys

97 97


© Kopiering ikke tillatt

Side 95

Før strømmen kom

Formålet med denne siden er å bli klar over at det ikke fantes elektrisk strøm før, og å lære litt om hvordan folk levde og gjorde ting før de hadde strøm.

Har du opplevd at strømmen gikk? Hvordan var det? Hvordan tror du det var å leve i Norge før vi hadde strøm? I gamle dager brukte folk stearinlys og oljelamper til å lyse opp husene sine. Sånt var dyrt, så det var vanlig å bare lyse opp noen få rom. Folk måtte bruke dagslyset, så derfor sto de opp tidlig.

Hva tror du folk gjorde om kvelden når det var lite lys?

Oppstart Har noen av elevene vært i et land lenger sør og lagt merke til at det blir mørkt på andre tider enn i Norge? Jo nærmere man kommer ekvator, jo likere er natta og dagens lengde. I Norge har vi store forskjeller gjennom året. I vinterhalvåret er dagen kort og natta lang, i sommerhalvåret er det lange dager og korte netter. Nord for polarsirkelen er det mørketid om vinteren og midnattssol om sommeren. Her i Norge var det derfor korte arbeidsdager om vinteren før det ble elektrisk belysning. Når ikke folk kunne arbeide og det var lite lys i husene, hva tror elevene folk brukte tiden på fra mørkets frambrudd til de skulle legge seg?

em

pl

ar

En E nm mørk mø ørrrk ø k kveld kv kve k velld ve d ffor fo orr llen o le en e ng ng ge e siden ssid si id de d en en lenge

ek s

95

Arbeid med siden

Differensiering Elevene kan enten tegne eller skrive i tankekartet. Elevene bør også få mulighet til å svare muntlig.

Vu

rd er

in

gs

• Se på illustrasjonen og snakk sammen. – Tror dere det er morgen eller kveld? Hvorfor? – Hva er det som står under senga (tissepotte)? – Hva er utenfor vinduet? • Les teksten og snakk om hvorfor de som levde før strømmen kom, måtte gjøre noen ting annerledes enn vi gjør i dag. De kunne for eksempel ikke trykke på lysbryteren, men måtte tenne en oljelampe eller et stearinlys. De kunne ikke ha lys i så mange rom, fordi lys og olje kostet mye og var brannfarlig. Folk sto tidlig opp i sommerhalvåret, men seinere i vinterhalvåret. Det var for å utnytte dagslyset som sola gir. • I tankekartet skal elevene komme med forslag til hva folk fant på om kveldene når det var lite lys og kanskje bare ett rom hadde belysning.

Aktiviteter Vi drar tilbake i tid. Finn et sted på skolen der dere kan gjøre det helt mørkt og leke at dere lever i tiden før det fantes elektrisitet. Ta med stearinlys, og prøv ut hvordan det er å lese, spille kort eller gjøre andre aktiviteter når det er dårligere lysforhold enn vi er vant med.

Laerertips Vil dere vite når det er soloppgang og solnedgang i dag, akkurat der dere bor? På nettsiden timeanddate.no kan du søke opp ulike steder og finne ut hvor lenge det er dagslys denne dagen. Gjør dette gjennom hele året, så kan dere følge med på hvordan dagene endrer lengde.

98

Ord og begreper strømmen går gamle dager dyrt dagslys ekvator


© Kopiering ikke tillatt

Side 96 Formålet med denne siden er at elevene skal prøve å forestille seg hvordan hverdagslivet endret seg da folk fikk elektrisk lys i hjemmene sine.

Da strømmen kom For omtrent hundre år siden fikk vi strøm i Norge. Da fikk mange elektrisk lys i husene sine. Det syntes mange var helt magisk. Tenk at det ble lys bare ved å skru på en bryter!

Oppstart

Arbeid med siden

ar

Fikk noen en lys idé?

pl

Hvordan ble lyspæra oppfunnet?

em

Spør elevene om de vet hva strøm er, og hva som skjer når vi trykker på en lysbryter. Antakelig vet ikke elevene så mye om dette, og mange av oss voksne har vel også vanskelig for å skjønne det helt. Enkelt forklart er strøm en elektrisk ladning som beveger seg fra ett sted til et annet gjennom en leder (ofte en ledning). En lyspære har en metalltråd som på grunn av motstanden i tråden blir varm og begynner å gløde når elektrisitet går gjennom den.

Snakk sammen

gs

ek s

Les teksten, se på illustrasjonen, og snakk sammen. – Hva endret seg for folk flest da de fikk strøm i husene sine? – Hva bruker vi strøm til annet enn belysning?

96 Hvordan tror du livet forandret seg da folk fikk strøm?

Aktiviteter

Vu

rd er

in

Hvordan virker en lysbryter eller en lyspære? Ta med, vis og forklar hvordan de virker. På fortellmegom.com finner dere en podkast for barn om hvordan en lyspære virker.

Laerertips Når vi sier at vi fikk strøm for omtrent 100 år siden, mener vi i vanlige norske hjem. I 1920 hadde de fleste elektrisk lys i Oslo, og før andre verdenskrig hadde rundt 80 % av Norges befolkning tilgang til elektrisitet. Vi må imidlertid helt tilbake til 1870-tallet for å se begynnelsen på bruken av elektrisk kraft i Norge.

Ord og begreper omtrent elektrisk magisk bryter å få en lys idé

99


© Kopiering ikke tillatt

Side 97

Strømmen forandret Norge

Formålet med denne siden er å bli oppmerksom på både positive og negative endringer som skjedde da strømmen kom til Norge.

Oppstart Snakk sammen om at en oppfinnelse kan føre til både gode og uheldige endringer. Snakk om for eksempel oppfinnelser som bilen, sprengstoff og smertestillende medisin. De har vært til stor nytte, men har også vært årsak til ulykker og elendighet.

Det ble elektrisk lys i gatene om kvelden. Folk kunne jobbe hele døgnet.

pl em Mange elver ble lagt i rør. Det ble bygd vannkraftverk.

Det ble mange nye yrker og arbeidsplasser.

97

Aktiviteter

rd er

in

gs

ek s

• Ta for dere ett og ett bilde, og snakk om endringer som skjedde fordi det ble elektrisk lys. – Hvilke var positive for folk? – Var noen endringer negative? Positive forandringer er lette å finne. Av negative forhold kan nevnes at mye lys i byene om natta kunne være plagsomt for søvnen, flere kunne bli tvunget til å måtte jobbe om natta, og vannkraftverk forandret fosser og vakker natur. • Kan elevene tenke seg noen arbeidsplasser som forsvant, og nye som kom? (færre fyrstikkfabrikker/stearinlysfabrikker, nye fabrikker som lagde lyspærer/ledninger/rør til kraftverk, nye yrkesgrupper som elektrikere og kraftverksarbeidere)

ar

Arbeid med siden

Vu

Gå rundt i lokalmiljøet deres og se etter spor etter bruk av elektrisk strøm. Se etter kabler, ledninger, strømmaster, lyktestolper, transformatorstasjoner, sikringsskap og annet.

Laerertips På Aunivers.no / «Undre og utforske» ligger en serie på 17 filmer om FNs bærekraftsmål. En av dem heter Ren energi for alle. Den vil være fin å se i forbindelse med denne siden om strøm. På skagenkraft.no kan dere se en liten film om hvordan et vannkraftverk virker.

100

Ord og begreper et døgn vannkraftverk yrke arbeidsplass


© Kopiering ikke tillatt

Side 98 Hva bruker du elektrisk strøm til?

Formålet med denne siden er å bli bevisst på hvilke gjenstander vi bruker i hverdagen, som trenger elektrisk strøm.

Tegn ting som trenger elektrisk strøm for å virke.

Differensiering

pl 98

Vu

rd er

in

gs

ek s

Elever som vil øve på å skrive, kan skrive navn på tingene de tegner.

em

• Se dere rundt i klasserommet. Snakk sammen. – Hvilke ting hadde ikke vært i klasserommet hvis elektrisk strøm ikke hadde fantes? – Hvilke apparater og hjelpemidler går på elektrisk strøm? – Kan noen av dem drives av andre energikilder? • La elevene tegne noen viktige ting i deres hverdag som trenger elektrisk strøm for å virke. La elevene få vise og forklare de andre hva de har tegnet.

ar

Arbeid med siden

Laerertips Når vi stiller spørsmål til barn, viser studier at vi lærere ofte gir liten tid for elevene til å tenke før vi vil ha et svar. Vær oppmerksom på dette, og minn deg selv på å vente nok før du kommer med hjelpespørsmål. Husk også å gi rosende tilbakemeldinger når elever svarer, undrer seg og reflekterer.

101


© Kopiering ikke tillatt

Side 99

En elektrisk historie

Formålet med denne siden er å kjenne til noen milepæler i rekken av oppfinnelser som trenger elektrisk strøm.

1875: Norges første elektriske trikk kom til Kristiania.

1890: Hammerfest er Norges første by med elektrisk gatelys.

1920: Folk begynte å bruke elektriske komfyrer.

Oppstart Lag en tidslinje på tavla. Start med 1870, og lag en linje som går helt til 2040.

1954: NRK startet med tv-sendinger.

Arbeid med siden

2010–2020: Mange kjøper elektriske biler.

ar

1990: Det ble vanlig å ha datamaskiner hjemme.

2040: ?

em

pl

2025: ?

Snakk sammen

• Fortell om tegningene dine. • Hvor gamle er dere i 2040?

99

ek s

• Se på illustrasjonene og årstallene, og les sammen det som står om de forskjellige oppfinnelsene. Fortell elevene at vi ikke alltid kan si nøyaktig når ting kom til Norge. Ofte var det slik at bare noen få hadde råd til nye og dyre oppfinnelser de første årene da de kom. • Se på de ulike oppfinnelsene, og marker dem inn på tidslinjen dere har lagd på tavla. • La elevene fantasere om hvilke nye oppfinnelser som kan komme i 2025 og i 2040. • Hvor lenge er det til disse årstallene?

1950: De første kjøleskapene kom til Norge.

Aktiviteter

Vu

rd er

in

gs

Søk i en nettleser på «prosjekt fantasi». Dette var et prosjekt hvor Equinor og flere vitensentre utfordret barn til å løse morgendagens utfordringer. Det kom inn 2400 forslag, og det ble lagd en vandreutstilling som reiste landet rundt.

Laerertips Ordet trikkk stammer fra tiden da den elektriske sporveien var helt ny i Kristiania på slutten av 1800-tallet. På folkemunne kalte man den først for «elektrikken», men så ble ordet forenklet til «trikken» ganske snart. Da trikken kom, ble den de første årene trukket av hester før den etter hvert ble elektrisk.

102

Ord og begreper trikk Kristiania


Side 100–101 Formålet med disse sidene er å reflektere over innholdet i kapitlet og repetere innholdet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Finn det opp!

Oppfinnelser som forandret verden Løs gåtene. Hva gjorde elektrikeren som ville ha mer spenning?

Hva må ha strøm for å virke? Sett ring rundt alle tingene du ser på bildet som trenger strøm.

Svar: S

Hva heter favorittstedet til elektrikerne?

ar

Svar: S

pl

Hva heter yndlingsstedet til de små elektrikerne?

Dette vil jeg lære mer om:

Vu

Oppstart

Bla gjennom sidene i dette kapitlet og spør hva elevene husker av det dere har jobbet med.

Arbeid med sidene

101

Fasit: Hun ble bryter, Strømmen, Lillestrøm

100

rd er

in

gs

ek s

em

Svar: S

Differensiering Begynn med skriveoppgaven. Det er den som krever mest av elevene. Les gåtene for elevene, og be dem komme med forslag. Svarene kan leses hvis de snur boka opp ned.

• Var det noe spennende i dette kapitlet som elevene vil lære mer om? La elevene komme med forslag, og skriv dem på tavla slik at de som vil, kan skrive av. • I oppgaven «Løs gåtene» er det en humoristisk vri på svarene. I oppgaven om hva som krever strøm for å virke, skal elevene studere bildet og markere med en sirkel det de mener er riktig svar. Ord og begreper elektriker spenning

103


Hvem bestemmer?

Du har en stemme

Side 102−113

Dette kapitlet handler om å leve i et demokratisk fellesskap. Elevene skal trene på å uttrykke egne meninger og å lytte til andre. Kapitlet gir i tillegg elevene kunnskap om barns rettigheter og muligheter barn har for å påvirke.

Overordnet del

Kompetansemål

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I «Du har en stemme» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.6 Demokrati og medvirkning, som er i hovedsetet: «Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis.» (udir.no)

Mål for opplæringa er at elevane skal kunne

ar

pl

Tips til ressurser • Podkast: Fortell meg om!-episoden «Hvorfor har vi ulike meninger?» • Nettsider: – Skriverammer, skrivesenteret.no – Rettighetsslottet, reddbarna.no • Film/serier: Vold, nrk.no

in

gs

ek s

Demokratiforståing og deltaking Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger forutsetninger for menneskers behov for å samarbeide, organisere seg og ta avgjørelser i ulike samfunn. I dette kapitlet får elevene lære om utvikling av barns rettigheter og reflektere over hvorfor vi trenger egne rettigheter for barn, både lokalt og globalt. De blir også kjent med organisasjoner som arbeider med barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt.

em

Kjerneelementer

• reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val • presentere og gi døme på rettar barn i Noreg og verda har, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane • utforske og gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar (udir.no)

rd er

Tverrfaglig tema

Vu

Demokrati og medborgerskap Kapitlet handler om demokratiske prosesser, men gir også mulighet til å praktisere demokratiske prosesser. Arbeidet med kapitlet gir elevene mulighet til å tenke kritisk, særlig gjennom å ta ulike perspektiv, håndtere uenigheter og vise aktivt medborgerskap. Kapitlet legger til rette for å utvikle elevenes demokratiske ferdigheter: uttrykke egne meninger, men også være lydhøre og respektere andres meninger. Kapitlet tar også opp en viktig utfordring ved demokratiet: å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter.

104


© Kopiering ikke tillatt

Side 102

Hv Hve Hvem bes estte emm e mm m er?

Du har en stemme

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over at vi har forskjellige meninger, og at vi ikke alltid må være enige.

Hunder er det beste kjæledyret!

Oppstart Må vi alltid være enige?

Lytt til podkastepisoden «Hvorfor har vi ulike meninger?» i serien Fortell meg om! (15.48 minutter)

pl

Jeg liker best katter, jeg!

rettigheter

barnekonvensjonen

em

Dette kapitlet handler om:

★ at barn har rett til å si sin mening ★ at barn har egne rettigheter

flertall

102

Aktiviteter • Se video med Karsten og Petra der barnekonvensjonen forklares. Søk på «Karsten og Petra, barns rettigheter». Etter filmen kan du repetere med elevene – hvilke rettigheter husker de? • Se musikkvideoen Barnas rettigheter, Rettighetsslottet, reddbarna.no.

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les tittelen på kapitlet, og snakk sammen. – Hva tror elevene kapitlet handler om? • Les de to punktene under overskriften. Fortell elevene at det er disse to punktene som er de aller viktigste av det de skal arbeide med i dette kapitlet. – Se på bildet av barna, og snakk sammen. – Hva tenker og sier barna? – Hvilket dyr liker du best? – Har alle samme favorittdyr, eller har de ulike meninger? • Snakk sammen: Hva er en rettighet? Be elevene gi eksempler på rettigheter. Barnekonvensjonen er et ukjent ord for mange elever. Konvensjon kan forklares med noe man er blitt enige om og har skrevet ned, en avtale. Barnekonvensjonen er en avtale om rettigheter som skal gjelde alle barn.

ar

Arbeid med siden

Laerertips Læreplanen LK20 vektlegger at elevene skal lære om demokrati, få trening i demokrati og utvikle positive holdninger til demokratiet. Samfunnsfagsdidaktiker Theo Koritzinsky skiller mellom tre utfordringer for skolen: opplæring om demokrati (kunnskaper, innsikt og forståelse), opplæring i demokrati (ferdigheter og handlingskompetanse) og opplæring for demokrati (verdier og holdninger). Det er derfor viktig at demokratiopplæring i skolen ikke bare gir elevene kunnskap om demokratiet, men også gir dem trening i å delta i demokratiske prosesser, og at de utvikler demokratiske holdninger og verdier. Eksempel på en slik verdi er anerkjennelsen av at vi er like mye verdt selv om vi er forskjellige.

Ord og begreper rettigheter flertall barnekonvensjonen

105


© Kopiering ikke tillatt

Side 103

Må vi alltid bli enige?

Formålet med denne siden er å aktivere erfaringene elevene har med å si sin mening og å være uenige.

Alle vil vel se film når de spiser? Alle syns vel det er gøy med friminutt? Å være enige kjennes godt. Men av og til er du kanskje ikke enig. Tør du si ifra da? Å si det du mener, kan være litt skummelt. Hva vil de andre si?

Oppstart Ta med elevene på et tankeeksperiment: Resten av skoleåret skal de bare leke én bestemt lek i friminuttet. Hvilken lek vil de velge? Er de alle enige? Er noen i mindretall og må kanskje leke en lek de ikke syns er så morsom? Hvordan ville det vært hvis mindretallet aldri skulle få bestemme? Må alle være enige? Kanskje kommer elevene fram til at det er bra at vi kan gjøre forskjellige ting, og at alle bør få viljen sin noen ganger og føye seg andre ganger.

pl

ar

Jippi, vi vinner!

Snakk sammen

Har du sagt ifra om noe du ikke var enig i? Hvordan kjentes det?

ek s

• Les overskriften for elevene. Spør dem om hva de vil svare på det spørsmålet. Hvorfor må vi være enige? Hvorfor må vi ikke være enige? • Elevene kan så lese de neste to avsnittene for hverandre i læringspar. La dem snakke sammen om det de leser. Etter at de har lest, kan du ta en oppsummering i klassen. Hvis noen vil dele noe fra samtalene, kan de det. • Snakk om illustrasjonen. Hva tror elevene skjer? Be dem se på de ulike elevene på illustrasjonen. Hvem vant? Hvem tapte? Hvordan tror de at vinnerne og taperne føler seg? • Snakk sammen. La elevene snakke i læringspar. Mange elever har nok eksempler her. Noen ganger er det ikke skummelt å si ifra, andre ganger kan ting kan være vanskeligere å si ifra om. Hvis «alle» har lyst til å spille fotball i friminuttet, er det kanskje vanskelig å si ifra om at du heller vil gjøre noe annet? La elevene sette ord på situasjoner de har erfart, noen enkle og noen kanskje litt vanskeligere.

em

Arbeid med siden

in

gs

Elevene lager rollespill der de tør å si ifra at de ikke er enige. Situasjoner å rollespille kan for eksempel være lek i friminuttet, å si ifra der noen snakker stygt om andre, eller å stå imot press fra voksne som ønsker at du skal bli verdensmester i en sport.

Vu

rd er

103

Aktiviteter

Laerertips Når avgjørelser skal tas i klasserommet, er det ikke uvanlig med en avstemming der flertallet vinner. Dette er en god anledning til å snakke om en problematisk side ved demokratiet, nemlig «flertallets diktatur» og «majoritetsblindhet». Mindretallets interesser og rettigheter kan stå i fare for å bli overkjørt. Snakk med elevene om hvordan mindretallets interesser også kan ivaretas. Kanskje man også bør la mindretallet bestemme i noen tilfeller?

106

Jeg får aldri bestemme!


© Kopiering ikke tillatt

Side 104

Når vi ikke er enige

Formålet med denne siden er å utvikle elevens evne til å anerkjenne og håndtere uenighet på demokratisk vis. Elevene skal trene på å formulere og begrunne argumenter.

Tenk om klassen din vant en premie. Premien er at dere skal gjøre noe gøy sammen. Dere har mange ulike meninger!

Jeg vil i hallen!

svømme

Vi går på kino!

Vi kjøper godteri!

Klassefest! Vi drar til Syden!

Vi kjøper ! nye spill

Oppstart Spør elevene om de har kranglet med et søsken eller en annen i familien. Når de ikke ble enige, hva gjorde de da?

pl

Snakk sammen

Dere blir ikke enige.

em

• Hva kan dere gjøre for å finne en løsning? • Er det alltid flertallet som skal bestemme?

104

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften og første avsnitt høyt for elevene. Be elevene lese plakatene og snakke om forslagene i små grupper. Be hver gruppe bestemme seg for ett av forslagene og begrunne hvorfor dette forslaget er best. • Snakk sammen: Syns elevene det er bra at barna har ulike meninger? Hvorfor / hvorfor ikke? Diskuter fordelen med at flere stemmer kommer til orde. Da kommer kanskje flere gode ideer opp, og vi får et bedre grunnlag til å ta en god avgjørelse. • Snakk sammen-oppgavene: Hva kan dere gjøre for å finne en løsning? Mange elever vil nok foreslå en avstemming – hvorfor er det en god løsning? Fordelen er at flertallet får viljen sin, men ulempen er at mindretallet ikke får det som de vil. Noen vil foreslå å trekke tilfeldig – hvorfor er det en god løsning? Fordelen er at alle har like stor sjanse til å vinne, men kanskje blir det en aktivitet som bare noen veldig få har lyst til å gjøre.

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter Ha en debatt i klassen. Gi grupper på fire elever i oppgave å argumentere for et forslag som du har bestemt på forhånd. Det kan være lurt at elevene skriver ned argumentene før debatten. Til slutt kan dere ha en samtale om forslagene og snakke om hvorfor noen argumenter er bedre enn andre.

Vu

Et viktig poeng her er at alle skal bli hørt før man bestemmer seg for noe. Elevene skal se verdien i at det er bedre å ha mange forslag på bordet før man tar en avgjørelse. Reflekter sammen: Er det alltid det flest vil, som er best?

Laerertips På denne siden skal elevene trene på å formulere og begrunne sine argumenter. Her kan det være nyttig med en skriveramme. På skrivesenteret.no fins en rekke skriverammer. I dette tilfellet kan en enkel skriveramme se slik ut: Jeg mener at ..., fordi ..., En annen grunn er at ... I artikkelen «Uenighetsfellesskap – en innfallsvinkel til demokratisk medborgerskap» stilles det spørsmål ved at vi alltid må være enige for å føle et fellesskap med hverandre, og om enstemmige avgjørelser er mer pålitelige. Forskning i norske klasserom viste at trygghet var en forutsetning for uenighet, ikke en motsats. Klassen er et uenighetsfellesskap, og jo tryggere elevene er på hverandre, desto lettere er det å framvise uenighet. Artikkelen er tilgjengelig på Dembra.no.

Ord og begreper premie mening løsning flertall

107


© Kopiering ikke tillatt

Side 105

Klasseregler for uenighet ighet

Formålet med denne siden er å reflektere over og formulere regler for uenighetsfellesskapet.

I klassen din fins det mange ge meninger. all. Noen elsker dans og fotball. Andre liker å ri eller spille.. Vi liker forskjellig mat, og vi tror på ulike ting. Er det greit å si at du ikke liker fotball? Er det greit å si at noen ikke får være med og leke? e?

Oppstart Snakk om reglene dere har i klasserommet. Handler noen av dem om å respektere hverandre eller om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre? Hvorfor har dere disse reglene? Er de vanskelige å følge?

Snakk sammen n 1 Når er det greit å si de et du mener? 2 Når er det ikke greit å si det du mener? 3 Hvordan kan alle få sagt agt sin mening uten at noen blir lei seg? Lag noen gode regler.

pl em

Viss ste du at ... Når vi lytter til andre, kan vi få nye ideer.

105

ek s

• Se på illustrasjonen av barna som leker. Er det de samme lekene som elevene pleier å leke? Hvilken lek syns de ser morsom ut? Les overskriften høyt, og fortell at denne siden handler om å lage noen regler for hvordan vi kan være uenige. • Les teksten sammen. Be elevene tenke over spørsmålene i andre avsnitt. Kanskje vil de mene at det er greit å si at du ikke liker fotball, men ikke greit å si at noen ikke får være med i leken. Hvorfor er det ene greit og det andre ikke? Be dem begrunne svarene sine. • La elevene tenke gjennom og komme med forslag til når det er greit å si hva de mener, og når det ikke er greit. Her kan du modellere med eksempler – syns de for eksempel det er greit å si «jeg likte ikke maten du lagde», eller «jeg har veldig lyst til å leke med deg»? Syns de det er greit å si at «jeg har ikke lyst til å leke med deg»? • Be elevene lage regler for hvordan de kan si ifra uten at noen blir lei seg. Skriv reglene på tavla.

ar

Arbeid med siden

Differensiering

Vu

rd er

in

gs

først, så kan elevene kopiere i boka si. Utfordringen blir å formulere korte regler som kan skrives ned. La også elevene få mulighet til å svare muntlig.

Elevene skal skrive opp regler de har kommet fram til i fellesskap. Du kan skrive opp regler på tavla

Aktiviteter • La elevene lage et tankekart over hva de liker å gjøre i friminuttene. De kan skrive eller tegne. Elevene kan vise fram tegningene til hverandre. Ha en samtale i klassen om hvordan elevene liker å gjøre forskjellige ting. • Lag tegninger og plakater med regler for uenighet til å henge opp i klasserommet. • Syng sangen «Ny på skolen» (aunivers.no).

Laerertips Elevene må få trening i å oppdage og forstå at de vanskelig kan kreve respekt for egne holdninger og meninger hvis de ikke er i stand til å lytte til og respektere andres. På de lavere trinnene dreier dette seg ofte om hverdagslige spørsmål, som hva de syns om ulike typer leker, mat eller klær. Lag regler sammen med elevene for hvordan dere skal være uenige. Regler kan for eksempel være å la andre snakke ferdig, begrunne hvorfor du mener det du gjør, og å snakke om sak og ikke person.

108

Ord og begreper klasseregler uenighet lytte


© Kopiering ikke tillatt

Side 106

Barnas rettigheter

Formålet med denne siden er at elevene blir kjent med at det fins egne rettigheter for barn formulert i barnekonvensjonen.

For litt over tretti år siden ble alle land i verden enige om at barn skulle ha egne rettigheter. Avtalen heter barnekonvensjonen. Her er noen av rettighetene alle barn har: • Alle barn har rett til skole. • Alle barn har rett til mat. • Alle barn har rett til trygge voksne. • Alle barn har rett til å bli hørt i viktige saker.

Oppstart Se på musikkvideoen «Jeg snurrer på en globus» (Rettighetsslottet Redd Barna, 3.26 minutter). Sangen handler om barn i mange land. Snakk med klassen om de kjenner til noen av landene. Finn noen av dem på kartet. Fortell at barn har egne rettigheter, og at de gjelder for alle barn i hele verden.

Barn har rett til å bli hørt Lærerne på skolen skal lytte til deg. De voksne hjemme skal lytte til deg. Du kan ikke alltid få viljen din, men de voksne skal høre på hva du har å si.

ar

Snakk sammen

Arbeid med siden

• Når er det viktig at de voksne hører på barna?

em

pl

• Hvor kan barn få sagt meningen sin?

106

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les første avsnitt for elevene, og be dem gjenfortelle. Repeter begrepet barnekonvensjon: en avtale som gjelder rettigheter for barn, og som er blitt skrevet ned. Men hva er disse rettighetene? Her kan elevene komme med forslag. • Les andre avsnitt for elevene. Hva mener de at «trygge voksne» betyr? Hva betyr «å bli hørt i viktige saker»? Lovverket sier at barn skal høres i viktige saker som angår dem. • Les tredje avsnitt for elevene. Snakk med elevene om de syns lærere og voksne hjemme hører på dem. Be dem gi eksempler på når de har fått viljen sin, og når de ikke har det. Syns de det er greit at de ikke alltid får viljen sin? Kan de gi eksempler? • Snakk sammen: spørsmål 1: Be om begrunnelser for forslagene elevene kommer med. Drei gjerne samtalen over på barnekonvensjonen, som sier at de har rett til å bli hørt i viktige saker som angår dem. Faller forslagene under den? • Spørsmål 2: Dette spørsmålet trenger kanskje en forklaring fra lærer. Kan elevene få sagt

meningen sin hjemme? I klasserommet? Drei gjerne samtalen over på institusjoner der elevenes medvirkning er formalisert, for eksempel gjennom elevrådet. Tenk gjennom hvilke kanaler elever har til å si ifra på deres skole, kom med eksempler.

Aktiviteter • Lag en digital fortelling om barns rettigheter. En oversikt over alle barnas rettigheter fins på Reddbarna.no. Sjekk også digitale ressurser under «Rettighetsslottet» på Reddbarna.no. • Se musikkvideoen «Alle barn har rett» med Åsgård Allstars. Denne er lagd av elever. Bruk den som inspirasjon til å lage deres egen.

Laerertips Et didaktisk prinsipp og mål i LK20 er at elevene skal forstå seg selv både som historieskapte og historieskapende. Barnekonvensjonen er et resultat av at noen kjempet for at barn skulle ha egne rettigheter. Gjennom FN ble land i verden enige om at de skulle følges. Fortsatt er det mange som jobber for at disse rettighetene skal overholdes. Du kan utfordre elevene til å formulere hvilken framtid de ønsker, og hva som må gjøres for å få det til.

Ord og begreper rettigheter barnekonvensjon vilje

109


© Kopiering ikke tillatt

Side 107

Elevrådet

Formålet med siden er at elevene skal lære hva elevrådet er, og hvordan elevrådet kan være med og påvirke.

Har dere elevråd på skolen din? I elevrådet snakker barn og voksne på skolen sammen. Elevrådet er med på å bestemme hvordan det skal være på skolen. Hva har elevrådet ved skolen deres vært med på å bestemme?

Hvilke saker syns du elevrådet skal diskutere?

Oppstart

ar

Spør elevene om de vet hva elevråd er. Hva tror de at elevrådet gjør? Fortell at en viktig oppgave for elevrådet er å hjelpe til for at alle skal trives og lære på skolen. En annen viktig oppgave er at de skal snakke på vegne av alle elevene på skolen, og de skal si hva de mener i saker som har med skolen og skolehverdagen å gjøre. Gi aktuelle eksempler fra deres skole.

em

Hva skal elevrådet ta opp, syns dere?

107

ek s

• Les overskriften og den første linjen høyt for elevene. Ifølge opplæringsloven skal alle skoler ha elevrådsrepresentanter fra 5. til 7. trinn. Men på mange skoler er også yngre elever med. Hvordan er det på deres skole? Hva har elevrådet ved skolen deres vært med på å bestemme? Inviter gjerne noen fra elevrådet til å fortelle om saker de jobber med. La elevene forberede spørsmål på forhånd. • Skrive-/tegneoppgave. Hvilke saker syns du elevrådet skal diskutere? Her kan du minne elevene på elevrådets kjerneoppgaver nevnt øverst på siden. Spør dem om det er noe de ikke liker med skolen, og om de har noen forslag til hva som kan bli bedre. Elevene kan tegne eller skrive inn i snakkeboblene.

pl

Arbeid med siden

Aktiviteter

Differensiering

Vu

rd er

in

gs

Elevene rollespiller et elevrådsmøte. Da trener de på å være ordstyrer, ta ordet, gi andre ordet og diskutere seg fram til en løsning som er best for flest mulig. En mulig situasjon for et rollespill: Skolegården skal pusses opp. Elevrådet skal gi råd til ledelsen. Hvilke råd vil de gi?

Elevene kan skrive rett inn i boblene, eller du kan skrive det opp på tavla først, så kan elevene kopiere det i boka si. Oppgaven kan også gjennomføres muntlig, og de kan lage lydfil.

Laerertips Elevrådet er en øvingsarena for demokratiske ferdigheter, en opplæring i demokrati. Elevrådsrepresentantene representerer andre, de snakker ikke for seg selv, men for hele klassen sin. Hva vil det si å representere andre? Hva er forskjellen på å snakke ut fra egne interesser og å snakke ut fra klassens interesser? Hva tenker elevene at elevrådsrepresentanten må gjøre for å finne ut hva klassen vil?

110

Ord og begreper elevråd diskutere


© Kopiering ikke tillatt

Side 108

Barn har rett til et mobbefritt liv

Formålet med denne siden er å utvikle elevenes bevissthet rundt mobbing og hvilke muligheter de har for å si ifra når mobbing skjer.

Mobbing er forbudt. Det vet alle. De voksne skal hjelpe barn som blir plaget. Men mobbing kan være vanskelig å se. Derfor har barn også et ansvar! Hvis du ser eller hører om at noen blir plaget, må du si ifra.

Snakk sammen • Hvorfor kan det være vanskelig kelig å si ifra? • Hvem kan dere si ifra til?

Oppstart

• Hva gjør dere hvis det ikke hjelper? h

Spør elevene om hva de mener «mobbing» betyr? Spør elevene om de tror det skjer på skolen deres.

pl Snakk sammen

em

• Viser noen av disse bildene mobbing? • Hvorfor er det mobbing? • Tenk at du er den som blir mobbet – hva kan du gjøre?

108 • Hva ønsker du at de andre skal gjøre?

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften høyt. La elevene tenke gjennom og snakke om hva det betyr at «Barn har rett til et mobbefritt liv». Får alle barn oppfylt denne rettigheten? • La elevene lese teksten alene eller i læringspar. Etterpå går dere gjennom hovedpoengene i hel klasse, for eksempel: Hvorfor kan mobbing være vanskelig å se? • Snakk sammen om: 1 Hvis man selv opplever mobbing, kan det være vi ikke tør å si ifra til de voksne. Kanskje vi har sagt fra før, men det hjalp ikke? Kanskje vi er redde for at mobbingen skal bli verre? Kanskje er vi flaue og tenker at det er vår skyld. Det er helt normalt å føle det slik. 2 Det er mange å si ifra til: alle de voksne som jobber på skolen, de voksne hjemme, en trener, en god venn. La elevene komme med forslag. 3 Det hjelper sjelden å holde ting inne i seg. Dersom det ikke hjelper å si ifra til en person, finn en ny, ikke gi opp – det er alltid en som kan hjelpe! Gå sammen og finn ut hvem som er skolens mobbeombud, søk på region på elevombud.no. 4 og 5 Hvilke bilder viser mobbing, og hvorfor er det mobbing? Bildene viser situasjoner som kan være tegn på mobbing, selv om det ikke alltid trenger å være det. Dersom en elev utsettes for dette flere ganger, kan det være mobbing. Snakk om hvorfor noen av situasjonene kanskje er vanskelige å oppdage for voksne. Hvilket ekstra ansvar gir det elevene?

ar

Arbeid med siden

6 Her trener elevene på å innta andres perspektiv. Hvordan føles det å bli mobbet? Og hvem vil de si ifra til? • Å si ifra er ikke å sladre, det er å hjelpe. Ikke la mobberne tro at de kan gjøre som de vil fordi ingen gjør noe. Hvis noen støtter den som blir mobbet, blir det vanskeligere for mobberne å fortsette. Om du har mobbet andre, hva kan du gjøre da? Si unnskyld til den du har mobbet, slett det du eventuelt har skrevet, og snakk med en du stoler på. (Kilde: udir.no)

Aktiviteter Bli-kjent-leken «Hva har vi til felles?»: To og to sitter sammen og finner ut ting de har til felles, for eksempel farge på genseren, land de har vært i, at de har sett en frosk eller en tarantella, at de liker Pokémon, at de liker å sove lenge. Etterpå presenterer de hva de har til felles, for klassen eller i mindre grupper.

Laerertips Gode relasjoner til elevene og det å være tett på, også i friminutter, er viktig for å fange opp og endre uønsket atferd. Å legge til rette for at elevene blir godt kjent med hverandre, er også viktig. Prioriter å bruke tid på bli-kjent-leker, vennskapsgrupper og felles prosjekter i klassen.

Ord og begreper mobbefritt ansvar

111


© Kopiering ikke tillatt

Side 109

Barn har rett til å ha det trygt og godt

Formålet med denne siden er å bevisstgjøre elevene på at de kan si ifra dersom noen bryter den grunnleggende rettigheten de har til å ha det trygt og godt.

Ingen har lov til å gjøre ting med deg som skader kroppen eller følelsene dine. Dette vet alle voksne. De voksne skal ta godt vare på deg.

Si ifra! Er det noen som bryter rettighetene dine? Da må du si ifra! Det er aldri barnas skyld. Dette vet alle voksne. Du har rett til å få hjelp. Det er mange voksne som kan hjelpe deg.

Oppstart

ar

Vis musikkvideoen «Du skal få en dag i morra» fra NRK Super (3.12), og snakk med elevene om hva barna i videoen opplever. Hvorfor har de det ikke trygt og godt? Hvem er heltene i denne videoen, og hvorfor er de det? Etter å ha snakket om videoen kan dere gjerne se den en gang til.

em

109

ek s

• Les overskriften og første avsnitt høyt for elevene. Snakk med elevene om innholdet. Hva betyr det å skade kroppen eller følelsene? • Fortell at ingen voksne har lov til skade barn. Uansett om barnet har knust noe eller selv slått, så har den voksne aldri lov til å slå. Mange voksne sier at «du gjør meg så sint, derfor slår jeg». Selv om de voksne legger skylden på barna, er det aldri barnas skyld at voksne slår. • Les andre avsnittet, og snakk sammen om innholdet. Det blir ikke bedre av å holde på vonde hemmeligheter. Barn som ikke har det godt, må si ifra til en voksen. Alle barn som ikke har det godt, har rett til hjelp. Hvilke voksne kan hjelpe? På skolen kan det være kontaktlærer, helsesykepleier, rektor, rådgiver eller bibliotekaren. Alle voksne på skolen skal hjelpe. Hvis den voksne ikke hører, ikke gi opp, prøv å snakke med en annen. Hvis vi ikke vil snakke med noen vi kjenner, kan vi ringe alarmtelefonen. Her er det voksne som kan hjelpe.

pl

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

gs

• Se på illustrasjonen med elevene. Hva tror elevene skjer på bildet? Hva tror elevene kommer til å skje etter at jenta har snakket med den voksne?

Aktiviteter Se NRK Super-filmen Voksne skal aldri slå. Filmen handler om jenta Linja som ikke har det greit hjemme. Hun tør å si ifra til en voksen, og familien får hjelp. Se filmen, og snakk om den i klassen. Her kan du godt vektlegge hvor modig Linja var som sa ifra til læreren sin, og hvordan det gjorde at livet til Linja og familien hennes ble bedre etterpå.

Laerertips Det er utviklet gode nettressurser til undervisning om vold og overgrep. Vær ekstra observant på elevene dine etter å ha vist disse i klassen. Er det noen av elevene som har lyst til å snakke med deg? – Vold, nrksuper.no – #JegErHer, reddbarna.no

112

Ord og begreper skade rettigheter


© Kopiering ikke tillatt

Side 110

Alle barn i verden har rettigheter

Formålet med denne siden er å gjøre elevene kjent med eksempler på brudd på barnas rettigheter, i dette tilfellet retten til utdanning.

Uansett hvor i verden barn bor,, har de rett til å ha det trygt og godt. Har alle barn i verden det trygt og godt?

Mange steder er det krig. Der er skolene ødelagt, og skoleveiene er farlige.

Oppstart Spør elevene om hva de liker med å gå på skolen. Tror de at alle barn i verden får gå på skole? Noen barn snakker ikke det språket som de gjør på skolen der de går. Da er det vanskelig å lære.

em

pl

Mange barn får ikke den hjelpen de trenger. Da blir det vanskelig å være på skolen.

Snakk sammen

110 Hva kan skje om barn ikke får gå på skole?

gs

ek s

• Les teksten høyt, og snakk sammen: Har alle barn i verden det trygt og godt? Hva tror elevene? Hvorfor / hvorfor ikke? • Se på illustrasjonene sammen. Hva viser de? Les teksten til hver illustrasjon. Snakk om hvilke rettigheter som er brutt. Den første illustrasjonen viser forhold utenfor skolen. De to neste viser forhold på skolen som gjør det vanskelig å lære. • La elevene snakke sammen om hva som kan skje dersom barn ikke får gå på skole. Trenger de hjelp for å få i gang samtalen, kan du stille spørsmål som: Hvorfor trenger vi å lære å lese, skrive og regne? Hvorfor trenger vi å lære om andre land? Hvordan ville det vært å ikke møte lærere og klassekamerater?

ar

Arbeid med siden

in

Aktiviteter

Vu

rd er

• Digitale spill som samtalestartere om barns rett til utdanning – se FN-filurens «skoleveien». • Se filmen God utdanning, om bærekraftmål nummer 4. Filmen finner du under «Undre og utforske» på aunivers.no. • Fordypningsarbeid om FNs bærekraftmål nummer 4. Unicef har temasider tilpasset barn om barns rett til utdanning. Redd barna har også å gode nettressurser om rett til utdanning. Dette fordypningsarbeidet kan gjøres i sammenheng med oppgaven på side 111. Laerertips God utdanning for alle er FNs bærekraftmål nummer 4: «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Målet begrunnes med at god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til gratis utdanning med god kvalitet. Det har vært en enorm økning i andelen barn i verden som går på skole, spesielt jenter (kilde: FN-sambandet.no). Likevel er det fortsatt 60 millioner barn som ikke går på skole, og over 200 millioner barn har ikke lært å lese og skrive. Generelt kan vi si at det er flere barn i byer som går på skole, enn på bygda. Det er flere barn fra rike familier som går på skole, enn fattige. Det er flere gutter enn jenter som får utdanning (kilde Unicef).

Ord og begreper rettigheter krig

113


© Kopiering ikke tillatt

Side 111 Formålet med denne siden er å repetere kunnskap om barns rettigheter og utforske to organisasjoner som jobber for at barns rettigheter skal bli oppfylt.

Barnas rettigheter Lag en plakat som forteller om rettigheter alle barn har.

Oppstart

Utforsk

Arbeid med siden

em

pl

Heldigvis fins det mange som jobber for at alle barn skal få rettighetene sine. Redd Barna og Unicef er to eksempler.

1 Finn ut to ting om Redd Barna.

2 Finn ut to ting om Unicef.

ek s

• Her skal elevene tegne og/eller skrive ned rettighetene de har lært om. De kan eventuelt velge én rettighet de vil tegne / skrive ned. Elevene kan skrive i boka, eller de kan lage en egen plakat som kan henges opp. Alternativt kan de lage en digital presentasjon med bilde og lyd. Det ferdige produktet presenteres foran klassen eller i små grupper. Be elevene begrunne hvorfor denne rettigheten er viktig. • Utforsk. Er det noen av elevene som har hørt om Redd Barna / Unicef før? Hva vet de? I denne oppgaven skal elevene undersøke nettkilder og finne ut (minst) to ting om Redd Barna og om Unicef. Begge organisasjonene har nettsider tilpasset barn, sørg for at elevene finner disse. Barna kan foreslå søkeord først, deretter blir dere enige om gode søkeord. «Redd Barna + barns rettigheter» vil gi gode treff.

gs

in

Vu

rd er

111

• La elevene kikke på nettsiden og komme med forslag. Hva arbeider de med? Hvilke saker syns Redd Barna / Unicef er viktige? Be elevene skrive ned to ting. Tingene elevene finner ut om organisasjonene, kan presenteres på ulike måter: digitalt, tegnes, skrives eller fortelles muntlig. Ha en samtale i klassen og diskuter om elevene fant ut forskjellige ting. Lag tankekart på tavla med alle tingene elevene har funnet ut, ett for Redd Barna og ett for Unicef.

Laerertips Mange elever trenger hjelp til å gjøre gode søk på internett. Før dere setter i gang med å søke etter informasjon, kan dere jobbe med Pyrus surfeblogg (aunivers.no). Her får dere nyttige og morsomme tips til hvordan vi kan gjøre gode søk. Når elevene utforsker Redd Barna og Unicef, er det en god anledning til å snakke om hvorfor samarbeid er nyttig for å nå mål. Organisasjoner kan forklares som noen som har gått sammen for å jobbe for et felles mål – i dette tilfellet for å kjempe for at barn for oppfylt sine rettigheter.

114

ar

Spør elevene om de husker noen av rettighetene barn har. La elevene få snakke sammen. Dersom de ikke husker, kan de bla bakover i kapitlet. Skriv opp rettighetene de har blitt kjent med, på tavla. Dette kapitlet har nevnt: rett til skole, mat, trygge voksne og å bli hørt i viktige saker. Skriv dem opp på tavla.


Side 112–113 Formålet med disse sidene er å repetere og konsolidere kunnskap eleven har tilegnet seg gjennom arbeidet med kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Hvem bestemmer?

Du har en stemme Hva syns du? • Hva skal du bestemme når du er sju år? Hvem gjelder barnas rettigheter for?

• Hva skal du ikke bestemme når du er sju år?

pl

ar

• Når skal du si «Stopp, ikke gjør dette mot meg!»?

em

• Når skal du si «Stopp, ikke gjør dette mot andre!»?

Dette vil jeg lære mer om:

• Når er det greit at du ikke får viljen din?

rd er

112

in

Snakk sammen • Hvorfor er det viktig at alle blir hørt?

gs

ek s

• Når skal du lytte til andre?

Vu

Arbeid med sidene

• Barns rettigheter gjelder for alle barn i alle land i verden. • Når skal du si «Stopp, ikke gjør dette mot meg!»? Her er det åpent for elevenes synspunkter, men kapitlet har vektlagt der det forekommer brudd på barns rettigheter, særlig der barn blir mobbet eller blir utsatt for vold og overgrep. • Når skal du si «Stopp, ikke gjør dette mot andre!»? Her er det åpent for elevens synspunkter, men kapitlet har vektlagt der eleven mistenker eller oppdager brudd på andre barns rettigheter, særlig mobbing eller mistanke om vold og overgrep. I tillegg kan elevens blikk vendes mot verden – barn som ikke får skolegang, mat eller trygghet. • Når skal du lytte til andre? Her er det åpent for elevens synspunkter, men kapitlet har særlig vektlagt demokratiske ferdigheter som å lytte til andres meninger.

113

• Snakk sammen. Når noe skal bestemmes, er det lurt å få flere ideer på bordet. Man skal bli hørt, men man kan ikke alltid få viljen sin. Når mener elevene det er greit å ikke få viljen sin? • Hva syns du? Hva skal du bestemme og ikke bestemme når du er sju år? • I denne oppgaven kan elevene skrive eller tegne det de syns de bør / ikke bør bestemme selv. Det viktigste i denne oppgaven er ikke «fasitsvaret», men at de får reflektert over at noe bør de bestemme selv, og andre ting er det kanskje best at de voksne får bestemme.

Aktiviteter Begrepsinnlæring gjennom tegnestafett eller mimelek i grupper på fire elever: Forbered en liste med begreper som elevene skal mime eller tegne mens medelever gjetter. Når gruppa har gjettet riktig, får nestemann et begrep. Forslag til begreper: barnekonvensjonen (eller barns rettigheter), uenighet, klasseregler, elevråd, mobbefritt.

115


Vaere sammen

Hvordan har du hatt det på nettet i dag? Side 114–119 Dette kapitlet handler om internett, nettvett og kildekritikk. Kapitlet passer godt for andre trinn og bygger videre på kapitlet «På nett» som er tenkt for første trinn. Kritisk tenking ved bruk av internett er et av temaene i dette kapitlet.

Tips til ressurser

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I «Hvordan har du hatt det på nettet i dag?» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punkt 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, som er en rød tråd: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.»

• Sanger: «Det er sikkert ikke sant», aunivers.no • Barnebøker: – Hei Ruby av Linda Liukas, Info vest forlag, 2018 – Rive-Rolf krasjer internett av Bill Scoll, Egmont Kids Media, 2019 – Nettvett med Johannes, Bli smart på internett av Johannes Slettdal, Gyldendal, 2020 – Trygg på nett av Mia Landsem, Cappelen Damm, 2020 • Nettsider: – Pyrus, aunivers.no – dubestemmer.no – barnevakten.no – Trygg på nett med Donald Duck (nedlastbar)

gs

pl

ek s

Undring og utforskning Elevene skal øve på å innhente og bruke informasjon samt vurdere kritisk om kildene er pålitelige og relevante.

em

Kjerneelementer

ar

Overordnet del

rd er

in

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger Elevene skal vurdere kunnskap, hendelser og fenomener.

Tverrfaglige temaer

Vu

Folkehelse og livsmestring Kapitlet «Hvordan har du hatt det på nettet i dag?» har søkelys på digital livsmestring. Kunnskap, ferdigheter og holdninger rundt internettbruk og verdien av trygg bruk og kildekritikk blir mer og mer viktig for barn som vokser opp i dag. Demokrati og medborgerskap Elevene skal i arbeid med samfunnsfag lære å tenke kritisk og vurdere om noe de finner på internett, er til å stole på.

Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål • samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling (udir.no)

116


© Kopiering ikke tillatt

Side 114

Vaere a sammen

Hvordan har du hatt det på nettet i dag?

Formålet med denne siden er å motivere og skape interesse for temaet nettvett og kildekritikk.

Noen la ut et bilde av meg uten å spørre meg først!

Oppstart

Jeg har skypet med mormor.

Spør elevene om hva de liker best med internett og bruk av digitalt utstyr. Har de negative opplevelser? Hva har de hørt om når det gjelder hva som kan gå galt og være negativt med internett? Kjenner de historier om identitetstyveri, hacking, nettmobbing, svindel, «fake news» og liknende?

En youtuber viste et helt nytt spill!

pl

Dette kapitlet handler om:

em

★ hva som fins på internett ★ hvordan vi kan være trygge på internett ★ hvordan vi kan være kildekritiske

aldersgrense laste ned

kilde

kildekritisk

stole på

114

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Se på illustrasjonen, les overskrift og tekst i snakkeboblene. Hva tror elevene dette kapitlet handler om? Har noen av elevene opplevd akkurat det samme som barna på bildet har? La dem fortelle. • Snakk sammen: Hva fins på internett, hvordan kan vi være trygge der, og hva kan vi gjøre for ikke å bli lurt?

ar

Arbeid med siden

Laerertips På aunivers.no under «Undre og utforske 1–2» finner dere Pyrus – digital opplæring fra A til Å. Her fins det mange og varierte oppgaver, filmer og aktiviteter som gir en grundig digital opplæring.

Ord og begreper en youtuber å legge noe ut på nettet å skype aldersgrense laste ned stole på kilde kildekritisk

117


© Kopiering ikke tillatt

Side 115

Bruk vettet på nettet

Formålet med denne siden er å forstå at internett har mye som er bra for barn, men også mye som ikke er det.

Mange er på internett hver dag. På internett fins det alt mulig. Det er mye vi kan lære, og mye som er gøy. Det fins også mye som ikke er hyggelig eller bra. Tenk på internett som på trafikken i en by. Hvis du følger trafikkreglene, er det trygt, men hvis du ikke gjør det, kan det gå galt.

Nei, det har 18-årsgrense!

Kan jeg få laste ned dette spillet?

Oppstart Fortell hva som var annerledes før vi fikk internett og smarttelefoner. Hvordan søkte vi etter informasjon, hva var mer tungvint (for eksempel gå i banken, kjøpe musikk, finne værmelding, ta bilder, skrive brev). Digitale hjelpemidler og nettilgang har gjort mange ting enklere. Vi kan på en måte si at vi har hele verden i lomma vår når vi har en smarttelefon. Men når vi har tilgang til hele verden i lomma, har veldig mange tilgang til oss. Snakk med elevene om hva de tror fins på nettet, som ikke er positivt.

Det er greit, men da skal jeg være med deg.

pl

ar

Jeg skal møte «Nicky2014» på banen.

em

Snakk sammen

Arbeid med siden

• Hvorfor fins det aldersgrenser, tror du? • Vi kan få gode venner på nettet, men hvordan kan vi stole på noen vi aldri har møtt?

115

ek s

• Les teksten og snakk om sammenlikningen mellom internett og trafikk i en by. Trafikkregler, trafikklys og trafikkskilt gjør det tryggere for alle som ferdes i trafikken. Regler for nettvett, passord, dvalemodus og virusprogrammer gjør akkurat det samme for at det skal være tryggere å ferdes på internett. • Snakk sammen om illustrasjonene og innholdet i snakkeboblene. – Hvorfor tror dere gutten vil laste ned spillet? – Syns dere moren gjør rett når hun sier nei? – Syns dere barn kan spille spill med høy aldersgrense hvis de gjør det sammen med en voksen? – Hvorfor har noen satt aldersgrenser på spill og filmer? – På hvilke andre områder i livet er det aldersgrenser? (skolestart, førerkort, delta i valg, kjøp av sigaretter og alkohol)

Vu

rd er

in

gs

– Jenta i den andre illustrasjonen sier at hun skal møte en person hun kaller «Nicky2014». Hvorfor vil faren hennes være med, tror du? – Hvordan kan vi vite at den vi snakker med på internett, er den vedkommende gir seg ut for å være? – Hva er lettest, tror dere, å lyve og lure en man er sammen med i virkeligheten, eller en man er sammen med på nett? Hvorfor? Legg vekt på at elevene begrunner svarene sine.

Aktiviteter Samarbeidsoppgave i små grupper. Lag en plakat hvor hver gruppe blir enige om tre gode nettvettsregler. Skriv, tegn og pynt plakaten, og heng den opp i klasserommet.

Laerertips Vis elevene nettsiden snakkomspill.no. Det er Medietilsynet som står bak denne guiden som hjelper barn og voksne med råd om digitale spill. Tips gjerne de foresatte om siden. Mange foresatte syns det er utfordrende å henge med i en spillverden de selv gjerne ikke er del av.

118

Ord og begreper å bruke vettet trafikkregler å laste ned aldersgrense


© Kopiering ikke tillatt

Side 116

Hva kan vi stole på?

Formålet med denne siden er at elevene skal få en begynnende forståelse av at ikke alt på internett er til å stole på.

Mye på internett er sant, og mye er ikke sant. Hvordan kan vi vite hva vi kan stole på? Vi kan prøve å finne svar på disse spørsmålene: • Hvem har lagd eller skrevet det? • Er det noen som skal selge noe? • Er de kjent for å snakke sant? • Er det flere som sier det samme?

Oppstart

Snakk sammen • Hvordan kan vi finne ut hvem som har skrevet eller lagd det vi finner på internett? • Søk på en kjent person på internett. Finner dere noe som dere tror ikke er sant?

em

pl

ar

Hvilke nettsteder stoler du på?

116

ek s

• Gjør en liten øvelse hvor elevene må gruble, argumentere og finne sannheten på noen påstander du lager om deg selv. Lag en kort liste med påstander som elevene skal ta stilling til om er sanne eller usanne. La dem argumentere for hvorfor de tror det er sant eller ikke. Jeg er oppvokst i ... Jeg eier en ... Jeg er ... år gammel Jeg bor sammen med ... og har... barn. Det jeg gjør mest i fritiden, er ... Mitt favoritt-tv-program er ... En gang gjorde jeg noe sprøtt, jeg ...

gs

• La elevene lage en påstand om seg selv som du skal ta stilling til. De velger selv om den skal være sann eller ikke.

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

• Les teksten, og snakk sammen om hvordan og hvorfor vi bør prøve å finne ut om det vi leser på internett, er sant. Det er ikke alltid så lett, og mange blir lurt hver dag. La elevene komme med forslag. • Snakk sammen om lure spørsmål vi kan stille oss. I tillegg til spørsmålene på siden kan dere snakke om for eksempel: Er kilden en kjent avis, tv-kanal eller andre du vet har et godt rykte? Er det mange skrivefeil og dårlig norsk språk i teksten? Er det en nøytral kilde? • Oppgaven nederst på siden er å skrive ned noen nettsteder som elevene tenker er til å stole på. Gjør oppgaven i fellesskap, og be elevene begrunne svarene sine.

Aktiviteter • Søk på en kjendis elevene kjenner. Prøv å finne sladder og historier om denne personen som høres usanne ut. • Hviskeleken. Lag en setning som du skriver ned på en lapp. Hvisk den i øret til en av elevene dine (Når du lager pannekaker, trenger du egg, mel, melk, vann og litt salt). Setningen skal så hviskes fra øre til øre gjennom hele elevgruppa. Hva ble igjen av setningen? På samme måte forandrer nyheter seg i den virkelige verden. Noe som skjer og som skal fortelles videre, har en tendens til å endres og bli feil.

Ord og begreper kilde nøytral rykte

119


© Kopiering ikke tillatt

Side 117

Kildekritikk

Formålet med denne siden er å lære hva kildekritikk er, og hvordan vi kan være kildekritiske.

Når vi sjekker hvem som har skrevet noe, og hvorfor de har skrevet det, er vi kildekritiske. Tenk deg at det har kommet et nytt bilspill. De som har lagd spillet, sier at det er det beste bilspillet som fins. I avisa får spillet terningkast en. En kjent youtuber sier at han elsker spillet. En i klassen sier hun har spilt mye bedre spill før.

Snakk sammen

Oppstart

• Hvem stoler du mest på, og hvorfor gjør du det? • Hvorfor et det viktig å være kildekritisk?

Snakk om at ikke alt i denne verden enten er sant eller usant, riktig eller galt eller har en fasit. Mennesker har ulike interesser, meninger og smak. Noe den ene liker, liker ikke den andre. Når vi spør folk om hva som er den beste isen, hvilket håndballag som har finest drakter, eller hvilken sang som bør delta i Melodi Grand Prix, er det ikke noe rett eller galt svar på disse spørsmålene. Vi har ulik smak, og vi er påvirket av dem vi har rundt oss.

ar

• Når bør vi være kildekritiske?

em

117

Vu

rd er

in

gs

ek s

• Les teksten, og diskuter eksemplet med bilspillet som mange har en mening om. Hvilke kilder er mest verdt å lytte til, tenker elevene? Snakk om sjangeren reklame. Er alt som blir sagt, helt sant, eller er det mer skryt enn fakta? Reklame er lagd for å friste oss til å kjøpe noe, gjøre noe eller mene noe. Da gjelder det å presentere produktet best mulig. • Snakk med elevene om at siden det er slik, sier norsk lov at det skal komme tydelig fram hva som er reklame, og hva som er informasjon. Bloggere, influensere og youtubere skal være tydelige på om de blir sponset av de produktene de skriver eller snakker om. Er folk som får betalt for å snakke om spesielle ting, til å stole på, på samme måte som de som er nøytrale? Legg vekt på at elevene begrunner svarene sine.

pl

Arbeid med siden

Laerertips

Repetisjon er viktig for at læring skal bli varig. Saml på spørsmål som du tenker bør repeteres i hvert kapittel i denne boka. Spørsmålene kan du samle i en kurv eller gammel hatt som du tar fram når det er tid for å repetere litt. Du kan også presentere disse spørsmålene som en fisketur: Lag en liten fiskestang av en pinne. Knyt en tråd på stangen, og fest en magnet i enden av tråden. Klipp opp små kort av spørsmålene som du har tatt vare på, fest en binders på hvert av dem, og la elevene fiske seg et spørsmål med magnetfiskestangen din. Legg spørsmålene i en boks som du tar fram når du har morgensamling eller en ledig stund. På den måten får barna stadig repetert, men også trening i å tenke, fundere og svare på spørsmål. Å fiske seg et samfunnsfagspørsmål er en populær aktivitet for de yngste elevene!

Laerertips Barnevakten.no har en fin artikkel om barn og kildekritikk, «Lær barna kildekritikk», om du ønsker å få mer kunnskap på dette området.

120

Ord og begreper en kilde kritisk kildekritisk


Side 118–119 Formålet med disse sidene er at elevene skal repetere og vise noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Va aere sammen

Hvordan har du hatt det på nettet i dag? Let etter ordene, og sett ring: kilde

søke

internett

nettsted

trygg

kritisk k passord

k

i

k

r

i

t

i

s

k

s

i

u

o

å

t

r

y

g

g

ø

Hva må du huske på når du er på nettet? Skriv inn ordene på rett plass. kildekritikk

sant

spørre

passordet ditt til noen.

l

p

a

s

s

o

r

d

y

k

Det er ikke

alt som står på nettet.

d

n

e

t

t

s

t

e

d

e

e

i

n

e

t

t

Å sjekke om noe er sant, kalles

.

Snakk sammen

t

e

r

Hva betyr ordene? Forklar til en læringsvenn.

Dette vil jeg lære mer om:

Oppstart

Vu

118

rd er

in

gs

ek s

Dette visste jeg ikke fra før:

Kan dere flere gode huskeregler?

n

pl

først.

em

Ikke legg ut bilder av hverandre uten å

ar

Ikke fortell

Repeter noen sentrale temaer fra dette kapitlet: Hva er fint og positivt med internett? Hva har gjort livet lettere etter at internett kom? Det er mye på internett som ikke er for barn. Det er noen regler som hjelper oss å være trygge på nett. Vi bør tenke over hvem det er som skriver, og hvorfor noen skriver eller sier det de gjør.

Arbeid med sidene • Det kan være lurt å begynne med de to oppgavene «Dette visste jeg ikke fra før» og «Dette vil jeg lære mer om». Her kan det være fint å skrive opp noen forslag på tavla, slik at elever kan kopiere. La elevene komme med forslag. • Oppgaven øverst til venstre er å velge riktig ord og sette det inn i fire setninger som mangler et ord. Snakk sammen-oppgaven er en fortsettelse av denne: Kan dere flere gode huskeregler?

119

• I oppgaven øverst til høyre skal elevene lete etter noen ord som handler om internett og nettvett. Be dem fargelegge ordene med samme farge som den de har i oppgaveteksten.

Differensiering Det er viktig å hjelpe til både med lesing, skriving og manøvrering på denne siden. Husk at blyantsymbolet både kan bety tegning og skriving og en kombinasjon.

Ord og begreper huskeregel laeringsvenn

121


Jorda vår

Vi i verden

Side 120–127

Et viktig pedagogisk prinsipp er å forstå koplinger mellom det lokale og globale: mellom eleven og verden eleven lever i. Vi blir påvirket av globale prosesser, men vi påvirker også globale prosesser gjennom vår praksis. Dette kapitlet vektlegger sammenhenger mellom eleven og verden.

Overordnet del

Kompetansemål

Læreplanens overordnede del er styrende for all undervisning og alle fagplanene. I «Vi i verden» er det særlig verdigrunnlaget vi finner i punktene 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet og 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet som er framtredende. «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.» «Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klimaog miljøbevissthet.»

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

in

rd er

Kjerneelement:

Vu

Bærekraftig samfunn «Elevane skal forstå korleis orleis geografiske, historiske og notidige forhold har ar lagt og legg føresetnader for korleis menneska har dekt og dekkjer behova sine, og for korleis dei har fordelt og fordeler ressursar i ulike samfunn. nn. Det inneber å sjå at geografisk mangfald og variasjon dannar rammer for livsgrunnlag ag og levekår.» I dette kapitlet blir elevene ene kjent med eksempler på hvordan barn lever i ulike land, de får reflektert ktert rundt rettferdighet, og de får år innsikt i global utveksling av varer, arer, tjenester og ideer.

122

ar

pl

em

• Sanger: «Vi er barn fra forskjellige land» (fins på YouTube) • Nettsider: – Sos-barnebyer.no: leker fra andre land – Fn.no/fnfiluren

gs

Bærekraftig utvikling Elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling og sammenhengen mellom disse. Dette kapitlet tar særlig opp de økonomiske og sosiale dimensjonene og kopler elevens erfaringer til verden gjennom spørsmål om globalisering og fordeling av ressurser.

Tips til ressurser

ek s

Tverrfaglig tema

• utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre. • utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet.


© Kopiering ikke tillatt

Side 120

Jorda Jord a vår vår

Vi i verden Har de like mange leker som oss? Hva leker barn i andre land med?

pl

Oppstart

Dette kapitlet handler om:

em

Be elevene undre seg over i hvilke andre land enn Norge barn spiller fotball. Fortell om reiser du har vært på der du har sett barn leke leker som vi også gjør i Norge.

Jeg liker Pokémon. Det kommer fra Japan.

ar

Formålet med denne siden er å gjøre elevene nysgjerrige på hva barn i andre land leker, og å sette i gang refleksjon om ting og ideer som reiser over landegrenser. Norge er avhengig av varer og ideer fra resten av verden, og denne siden ønsker å åpne elevens blikk mot verden – å innta et globalt perspektiv. På denne siden vektlegges positive sider ved globalisering.

★ at vi som bor i Norge, får gode ideer fra andre land ★ hvor tingene våre kommer fra

verdensdel kreativ

rettferdig urettferdig

120

ek s

Arbeid med siden

Aktiviteter • Finn ut hvor gjenstander i klassen er lagd, for eksempel pennaler, sekker, drikkeflasker, smarttavle. Finn landene på et verdenskart. • Se på et verdenskart og finn ut hvor alle de sju verdensdelene ligger. Bor det mennesker i alle verdensdelene? • FN-filurens spill om verdensdelene (fn-filuren.no) (Her er ikke Antarktis tatt med.)

Vu

rd er

in

gs

• Fortell at dette kapitlet handler om at vi får gode ideer fra mange ulike steder i verden. • Snakk sammen: Hva kan være en god idé? Her kan du trekke inn fotball eller noen av de andre lekene dere allerede har snakket om. • Fortell at dette kapitlet også handler om hvor vi får tingene våre fra. De fleste tingene vi bruker, er lagd i andre land enn Norge. • Se etter «made in»-merker på klær og gjenstander i klasserommet. Finn landene sammen på kartet. • Les spørsmålene i snakkeboblene sammen med elevene. Hvilke leker liker elevene å leke? Tror de at barn i andre land har de samme lekene? Tror de at barn i andre land har like mange leker som dem? Er det noen av elevene som også liker Pokémon? Er det noen av elevene som vet hvor Japan er? Hvilke andre ting har vi fått fra Japan? Noen som for eksempel liker sushi?

Ord og begreper Verdensdel Asia, Afrika, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oseania og Antarktis Rettferdig/urettferdig Her kan du be elevene gi eksempel på noe som er rettferdig og urettferdig. Kreativ Å finne på noe eller å lage noe nytt, å finne løsninger. Har elevene noen eksempler på at de kom på en god idé eller lagde noe nytt?

123


© Kopiering ikke tillatt

Side 121

Du har’n!

Formålet med denne siden er å gjøre barna bevisste på og å skape nysgjerrighet rundt ting og ideer vi får fra andre land. Norge er avhengig av varer og ideer fra resten av verden, og denne siden ønsker å åpne elevens blikk mot verden – å innta et globalt perspektiv. På denne siden vektlegges positive sider ved globalisering.

Har du lekt «du u har‘n» i skolegården? Hver dag leker barn over hele verden denne leken. I England heterr den tag. en takhlis. I Syria heter den like navn, Det er veldig ulike men leken er den samme. n reise langt. Gode ideer kan

Snakk sammen ammen Hvilke ting og gode ode ideer tror du er e fra andre steder? kommet til Norge

Verden i klasserommet Mange av tingene vi har, er lagd andre steder enn i Norge. Noen ting har reist langt, kanskje helt fra den andre siden av jorda?

Oppstart

ar

Lek «stiv heks», «har'n», «haien kommer» eller «sisten» i friminuttet.

Utforsk

Se dere rundt i klasserommet.

pl

1 Velg fire ting dere ser.

Arbeid med siden

2 Prøv å finne ut hvor tingene er lagd.

em

3 Finn stedene på et kart.

4 Hvordan har tingene kommet til Norge? 5 Hvorfor kjøper vi ting fra andre land? 121

ek s

• Les overskrift og første avsnitt sammen. Spør elevene om hvorfor de tror «har'n» lekes over hele verden. Kanskje er det fordi at de aller fleste barn liker å løpe og være aktive? Og at man ikke trenger noe ekstra utstyr for å leke leken? Leken «har'n» er et eksempel på en god idé som har reist langt. Hvordan «reiser» ideer, egentlig? Reising, innvandring, utvandring, film, tv, internett osv. er med på å spre ideer. • Snakk sammen: Elevene foreslår ting og ideer som er kommet til Norge fra andre land. Er de usikre på hvor ting kommer fra, sjekk merkelapp eller søk på nett hvis mulig. • Verden i klasserommet. Les avsnittet sammen med elevene. Hvor er egentlig andre siden av jorda? Har dere en globus tilgjengelig, finn Kina på den. Kina selger mange ting til Norge. Kan dere finne noe fra Kina i klasserommet? • Utforsk: Elevene kan selv utforske merkelapper eller merking på gjenstandene. Det er lurt å ha et verdenskart tilgjengelig slik at elevene kan finne land og verdensdel. La elevene foreslå hvordan tingene kommer til Norge. Varer som reiser langt, fraktes ofte i store containerskip.

Vu

rd er

in

gs

Vis bilder av containerskip. Fra havnen transporteres varene videre med lastebil og tog. Til slutt havner de i butikken eller i postkassen vår. La elevene komme med forslag til hvorfor vi kjøper ting fra andre land. Kanskje kommer de på at vi ikke kan lage alt selv i Norge eller at det er vanskelig å komme på alle de gode ideene selv, i Norge.

Differensiering Snakk sammen og Utforsk er tenkt å gjennomføres i læringspar, men oppgaven kan også gjennomføres i hel klasse. Dokumentasjon av utforsk-oppgaven kan tegnes, skrives eller leses inn som lydfil.

Aktiviteter Finn ut hva «har'n» heter på flere språk. Kanskje er det noen av elevene som har foreldre som har vokst opp i andre land enn Norge? De kan være en god kilde her.

Laerertips Som oppvarming til «snakk sammen-oppgaven» kan du forberede noen ideer og gjenstander dere finner ut av sammen, for eksempel Lego (Danmark), nettbrett (sjekk opprinnelsesland), bilde av en pizza (Italia) eller et hjul (usikkert hvor det først oppsto, men det var i alle fall i bruk i Mesopotamia i dagens Irak for 5500 år siden).

124

Ord og begreper idé


© Kopiering ikke tillatt

Side 122

En T-skjortes historie

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av hvordan vi bruker ressurser fra andre land. De skal lære om T-skjorta som eksempel på hvordan vi importerer ting vi trenger. Eleven skal innta et globalt perspektiv.

Har du på deg en T-skjorte i dag? Den er nok lagd i et annet land. Kanskje har den reist veldig langt for å komme til deg. Vil du vite hvor langt? Se på merkelappen. Hva står det der?

Utforsk 1 I hvilket land er T-skjorta di lagd?

2 Finn landet på et kart. I hvilken verdensdel ligger landet?

Oppstart Bruk din egen T-skjorte eller genser som eksempel. Pek på kartet hvor den er lagd, og hvordan den har blitt transportert med skip, tog, lastebil eller fly til Norge.

ar

3 Finn tre fakta om landet.

em

Viss ste du at ... «Made in» er engelsk og betyr «lagd i».

122

gs

ek s

• La elevene lese overskrift og første avsnitt sammen to og to. La dem bytte på å lese en setning hver. Snakk med elevene om det de har lest. Har de forstått oppdraget? • Utforsk. Her kan elevene jobbe alene eller med læringspartner. De må hjelpe hverandre og se på merkelappen. Ha et verdenskart tilgjengelig. Hvilken verdensdel ligger landet i? Det er ikke sikkert alle husker verdensdelene, så du kan repetere om nødvendig.

pl

Arbeid med siden

Vu

rd er

in

Be elevene skrive ned svarene i boka. Elevene skal deretter finne tre fakta om landet T-skjorta/ genseren er lagd i. Her trenger elevene nettbrett/ pc. Egnet nettside er FN-sambandet (fn.no/Land). Elevene trenger nok hjelp til å finne fram til tre fakta de kan skrive ned, men la dem forsøke for seg selv først.

Differensiering

En del elever vil trenge støtte i utforsk-oppgaven. Du kan modellere ved å ta ditt T-skjorte-eksempel

først – vis på kartet, og gå deretter inn på FN-sambandets side. Der kan du vise dem hvordan du kan finne fakta om et land. Skriv tre korte fakta på tavla. Hvis elevene ikke vet hva «fakta» er, kan du si at de skal finne «tre ting som er sant om landet».

Aktiviteter Gjør en opptelling i klassen. Finn ut hvor T-skjortene/genserne er lagd. Lag et søylediagram på tavla. Er det noen land som peker seg ut som stor-produsenter? Her vil dere kanskje komme fram til at mange av klærne vi bruker, er lagd i Kina. De har reist langt. Snakk sammen om hvorfor akkurat Kina lager så mye klær.

Laerertips Ord og begreper Norge handler mye med Kina, som er vår tredje største handelspartner etter EU og USA. Fra Kina kjøper vi mobiltelefoner, tv-er, datamaskiner, klær og interiør. Til Kina selger vi utstyr til skip, sjømat og kunstgjødsel. (Kilde: regjerningen.no)

merkelapp fakta Aktiviteter

125


© Kopiering ikke tillatt

Side 123

Hvordan lages T-skjorta?

Denne siden er en fortsettelse fra side 122. Formålet med siden er at elevene skal forstå hvordan vi bruker ressurser fra andre land (råvarer, arbeidskraft og transport) for å lage klaer, og hvordan våre handlinger lokalt får globale konsekvenser.

På merkelappen kan du lese hva T-skjorta er lagd av. Står det «cotton»? Det er engelsk og betyr «bomull». Bomull er en plante som trenger mye vann.

Mange av arbeiderne som lager T-skjorter, jobber veldig mye.

Oppstart

For hver T-skjorte arbeiderne lager, tjener de cirka 1 krone. Hva koster en T-skjorte i butikken?

Ta med en bomullsplante (fås kjøpt i blomsterbutikk) eller en bomullsdott til klassen. Send den rundt, og la elevene kjenne. Fortell at bomull dyrkes i varme land. Bomull er mykt og lett å lage tråder av. I Norge er det for kaldt til å dyrke bomull, så det må vi kjøpe fra andre land. I dag lages mye av bomullen i verden i USA, India, Kina og Egypt. Kanskje vil noen elever peke på landene på et kart i klasserommet?

ar

pl

em

Lag en historie med lyd og bilder som handler om en T-skjorte. Historien starter i fabrikken der den ble lagd, og slutter med at den havner i skuffen din. 123

ek s

Arbeid med siden

Fra fabrikken blir T-skjorta sendt videre med skip, tog eller lastebil. Til slutt havner den i butikken der du kjøper den.

• Spør elevene om hva de tror en T-skjorte koster i butikken. En T-skjorte til barn koster rundt 100 kroner i butikken (lavprismote). Syns elevene at arbeideren får nok betalt? • Les siste avsnitt sammen. La elevene gjenfortelle historien til T-skjorta til hverandre. • Tegn / skriv / lag digital presentasjon om T-skjortas historie. Tips er å inkludere bilder fra bomullsåkeren, fabrikkarbeideren som syr, containerskip, lastebil fra havna og klesbutikken. La elevene presentere arbeidet for hverandre.

Vu

rd er

in

gs

• Les overskriften sammen. La elevene komme med sine tanker om hvordan en T-skjorte lages. • Les første avsnitt sammen. La elevene se på merkelappene på klærne til hverandre. På mange av dem står det nok «bomull» eller «cotton». • Se på bildet av bomullsplanten sammen. Man kan ikke spise bomull. I noen av landene der det dyrkes bomull, er det mangel på vann. Er det dumt å bruke så mye vann til bomullsdyrking? Hva kunne man ha dyrket istedenfor? • Hva jobber jenta på bildet med? Hvilken verdensdel er bildet fra? Minn om de landene som elevene fant da de jobbet med side 122. Arbeiderne har lange arbeidsdager og lav lønn. Lave lønnskostnader gjør at varene kan selges billig.

Aktiviteter • Se NRKs Planetpatruljen (sesong 5, episode 2), som handler om klær og bomullsproduksjon. • Samarbeid med kunst og håndverk. På YouTube fins flere inspirasjonsvideoer med morsomme ideer for å redesigne T-skjorter.

Laerertips I Norge eier vi i snitt 80 kilo klær hver. Hvert femte plagg vi eier, blir aldri eller sjelden brukt. En grunn til at vi har så mange klesplagg, er at de er billige å kjøpe. Mange som jobber på tekstilfabrikkene, har blitt løftet ut av fattigdom, men lønningene til arbeiderne er likevel lave. Minstelønnen er ofte så lav at det ikke går an å leve av den (kilde: Framtiden i våre hender). Det er altså en klar sammenheng mellom vår overflod av klesplagg og lave lønninger til tekstilarbeiderne.

126


© Kopiering ikke tillatt

Side 124 Formålet med denne siden er å få innsikt i levekår i andre land, med favorittleke som eksempel.

Denne leken liker jeg best Hvilken av lekene dine liker du best? Disse barna viser fram den leken de liker aller best.

Oppstart Fortell om favorittleken din da du var barn. Har du den ennå? Er det mange av lekene du hadde, som du ikke husker? Hvorfor husker vi noen leker, men glemmer andre?

India

Nederland

Burkina Faso

pl

Colombia

Snakk sammen

em

• Ville du likt å leke med lekene på bildene? Hvorfor / hvorfor ikke?

• Hvorfor har noen barn mange leker og andre få?

124 • Velg dere ut et bilde. Hva tror dere barnet tenker på?

rd er

in

gs

ek s

• Les overskriften sammen med elevene. Be dem tenke gjennom og fortelle hvilken leke de liker best. Hvorfor liker de akkurat den leken best? • Les den andre setningen. Be elevene se på bildene og snakke sammen om det de ser. Hvilke land kommer barna fra? I hvilken verdensdel bor de? Finn landene på verdenskartet. • Snakk sammen. Elevene jobber med læringspartner og snakker om bildene. Be dem begrunne hvorfor eller eventuelt hvorfor ikke de ville ha likt å leke med lekene på bildene. Hvem av barna tror de har mest leker hjemme? Hvem av barna tror de har minst? Hvorfor tror de det? • Elevene skal velge seg ut ett av bildene. Be dem forestille seg hva barnet tenker på. La elevene fortelle det for hverandre. Denne snakkeoppgaven er ment å trene elevene i å ta andres perspektiv.

ar

Arbeid med siden

Aktiviteter

Vu

Prøv ut nettstedet Dollar Street med klassen (søk på gapminder/dollarstreet og huk av for norsk versjon). La elevene få klikke seg inn på ulike familier. De vil finne en rekke bilder av favorittleker, matlaging, toaletter, vannkilder osv. Familiene befinner seg i alle verdensdeler og er delt inn i fire inntektskategorier.

Gi elevene i gruppeoppgave å lage en digital presentasjon om en av familiene. Du må sørge for at elevenes familier fordeler seg på ulike verdensdeler og inntektskategorier. Velg gjerne ut familier på forhånd, og tildel gruppene. Forslag til hva presentasjonen skal inneholde: – navn på familien – hvor familien bor – bilder fra familiens hjem (tannbørste, leke, do, sted de lager mat, der de sover)

Laerertips Dollar Street gir et mikroperspektiv på mennesker og ulike levekår i verden. Det legges dermed til rette for innlevelse og forståelse for andre menneskers livsvilkår. Gapminder og Dollar Street (utviklet av Hans og Ola Rosling og Anna S. Rönnlund) ønsker å nyansere bildet mange i rike land har av fattigdom i verden. Istedenfor å todele mellom «oss rike» og «resten fattige» deler de inn i fire inntektsnivåer. Budskapet er at selv om det fins store forskjeller i verden, befinner de aller fleste seg på inntektsnivå 2 og 3. I Norge befinner vi oss blant de rikeste, på inntektsnivå 4.

127


© Kopiering ikke tillatt

Side 125

Mye eller lite?

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt eget forbruk.

Husker du hva du fikk til bursdagen din i fjor? Sjuåringer i Norge har mange hundre leker hver. Hva med deg? Har du leker du er lei av? Hva gjør du med dem?

Vi undersøker 1 Ta bilde av den leken du liker aller best. 2 Ta bilde av leker dere ikke syns det er gøy å leke med lenger. Se på bildene sammen. Er det få eller mange leker?

Arbeid med siden

pl

ar

3 Hva kan vi gjøre med leker og ting vi er lei av? Lag forslag.

Lag en byttelånedag

em

• Ta med en leke hver hjemmefra som dere er lei av. • Lag en utstilling av alle lekene. • Velg en av lekene du vil låne. • Bli enige om hvor lenge dere skal byttelåne.

125

ek s

• Se på tegningen sammen. Hvem har mange, og hvem har få leker? Er det rettferdig at barn ikke har like mye? Hvorfor / hvorfor ikke? • Be elevene lese overskriften og det første spørsmålet. Be elevene fortelle i læringspar hva de fikk til bursdagen sin i fjor. Var det mange som husket alle tingene? • Hvis de ikke husker, be dem tenke gjennom hvorfor de ikke husker alle tingene. • Be elevene tenke gjennom hvor mange leker de har hjemme. Hva tror de? Fortell at forskere har undersøkt og funnet ut at den «typiske» sjuåringen har mange hundre leker. (En undersøkelse viser at sjuåringen har 600 leker (kilde: intervju med Professor Arne Johan Vetlesen på tu.no). Snakk med elevene om de er overrasket over dette tallet. Er det mye eller lite? • Les resten av avsnittet med elevene, og la dem tenke gjennom og snakke om spørsmålene som stilles i teksten. • Oppgave 1 og 2 gjennomføres hjemme: ta bilde av leken de liker aller best, og leker de ikke syns det er gøy å leke med lenger. Tilbake i klasserommet skal de vise hverandre bildene. • Oppgave 3 gjennomføres med læringspartner eller i små grupper. • Lag en byttelånedag. Her må du tenke gjennom om det skal være noen kriterier for hva de kan ta med til skolen. De må få lov hjemmefra, leken må få plass i sekken, osv. Dere bør også lage klare kriterier for hvor lenge man skal byttelåne, og hva som eventuelt skjer dersom leken går i stykker under utlån. Dersom byttelånedagen er en suksess, kan det gjentas jevnlig. Snakk med klassen om hva som kan være fordeler med å byttelåne.

Differensiering

Vu

rd er

in

gs

Oppgave 3 kan gjennomføres på ulike måter. Det kan snakkes om, skrives ned, lages plakater, lydfiler eller digitale presentasjoner.

Aktiviteter Se den lille filmen fra Fremtiden i våre hender: «Hva vil barn ha til jul?» (1:28 minutter). Snakk med elevene om hvorfor mange ikke vil gi bort brukte gaver. Hva tenker de?

Laerertips Prøv å unngå å moralisere over barnas ønske om mange leker eller nye ting. På mange måter er de sosialisert inn i vår forbrukskultur. Men kanskje vi kan endre vår holdning til brukt og nytt? Å byttelåne og å øke toleransen for brukte ting vil kunne dempe presset på miljøet og husholdningers private økonomi.

128

Ord og begreper utstilling byttelåne


Side 126–127 Formålet med disse sidene er å repetere viktige poeng fra kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt

© Kopiering ikke tillatt

Myldreoppgaver

Vi i verden Du er i kontakt med resten av verden hver dag. Klærne dine, musikken du hører på, og maten du spiser, kan være lagd i andre land. Er det andre ting også?

ar

Hva kan vi gjøre for at verden skal bli mer rettferdig? Lag plakater, og heng dem opp i klasserommet.

Utforsk

hiphop

kakao

sjakk

nettbrett

Dette vil jeg lære mer om:

ek s

appelsin

in

gs

taco

em

Hvor kommer disse tingene fra?

pl

Snakk sammen Hva syns dere er urettferdig i verden?

rd er

126

Arbeid med sidene

Vu

• Start med snakk sammen-oppgaven: Hva syns dere er urettferdig i verden? La elevene komme med egne forslag. • Forslag til løsning på utforsk-oppgaven: – Taco: Mexico – Appelsin: Stammer opprinnelig fra Kina, men dyrkes også i USA, Brasil, Spania, Israel, Italia og andre land med varmt klima. – Hiphop: Oppsto i New York på 1970-tallet. – Kakao: Kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Mye av kakaoen vi bruker i Norge, kommer fra

127

Ghana og Elfenbenskysten. – Sjakk: Forløperen til moderne sjakk oppsto i India fra cirka år 600. – Nettbrett: Mange produseres i Kina. (Sjekk baksiden.) • Oppgave: Du er i kontakt med resten av verden hver dag: Be elevene lage en liste eller tegne ting. En ekstraoppgave kan være å finne opprinnelsesland og tilhørende flagg.

Aktiviteter FN-filuren har flere spill som handler om bærekraftig utvikling, for eksempel spillet «Rettferdighet».

Laerertips Undervisning om bærekraft bør tilrettelegge for at elevene ser sammenhenger mellom klima, miljø, fattigdom og ulikhet. En måte å gjøre det på er å ta utgangspunkt i eget liv og gi eleven mulighet til å gå inn i følgende spørsmål: Hvordan kan jeg bidra til bærekraftig utvikling? Hvordan vil mine valg lokalt gi globale konsekvenser?

Ord og begreper Urettferdig

129


Årsplan 1. trinn KAPITTEL

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL

TVERRFAGLIG EMNE

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Ny på skolen

Velkommen til skolen

s. 4–15

Hva vet du om skolen din?

september

Skoleveien Å være venner

oktober

november

Familien s. 16–21

Folkehelse og livsmestring Hvordan få seg venner, være en god venn og bli venner igjen

samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast

Løse konflikter

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Regler Familier er ulike Familieord

samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

Hvordan si ifra Tilhørighet

em

pl

beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket

TVERRFAGLIG TEMA

ar

august

Være sammen

MÅNED

Mitt sted

Hva ser du?

s. 22–33

Ord kan fortelle

utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet

Respekt og toleranse for mangfold

rd er

Ditt sted

Landskap

januar

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Vu

Vi ser på kartet

Jorda vår

in

Ulike steder

Folkehelse og livsmestring Identitet og fellesskap

utforske og beskrive kulturminne og kultur- og naturlandskap i nærmiljøet

gs

desember

ek s

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Bærekraftig utvikling Mennesker påvirker landskapet Folkehelse og livsmestring Utforske hjemstedet, sin stedsidentitet og tilhørighet til nære omgivelser

februar

På nett s. 34–41

mars

Pyrus – digital opplæring

Hva kan vi gjøre på internett?

samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling

Hva er internett?

samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål

Passord

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

130

Være sammen

Hverdagsgeografi og samfunnsfaglige spørsmål Folkehelse og livsmestring Digitale utfordringer Tips til søk på internett


Årsplan 1. trinn KAPITTEL

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Vi setter spor

Jorda er hjemmet vårt

s. 42–53

Spor i naturen

utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet

Jorda blir varmere Varmere og våtere

mai

utforske og gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar

Ingen er for liten til å forandre

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Pyrus – digital opplæring

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

TVERRFAGLIG TEMA

Bærekraftig utvikling Sammenhenger mellom natur og samfunn Mennesker setter spor Mennesker og naturgrunnlaget Våre handlinger i sammenheng med en større samfunnskontekst og til globale forhold. Demokrati og medborgerskap Ønsker for framtiden Miljøspørsmål lokalt og globalt

Årsplan 2. trinn TVERRFAGLIG EMNE

TVERRFAGLIG TEMA

Dette er viktig for meg

reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val

Folkehelse og livsmestring Identitet

Å være en venn

samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

Relasjoner

beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket

Respekt

Følelser Når vonde ting skjer

samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast

Verdier

Være sammen

Du er bra nok s. 54–63

september

INNHOLD

rd er

august

KAPITTEL

Vu

MÅNED

in

gs

ek s

em

pl

Juni

ar

april

TVERRFAGLIG EMNE

Å sette spor

MÅNED

Følelser

samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

131


Årsplan 2. trinn KAPITTEL

INNHOLD

KOMPETANSEMÅL

TVERRFAGLIG EMNE

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne oktober

Hvordan var det før

Da de voksne var barn

s. 64–83

Da du var liten Livet i familien Gutter og jenter Ting har forandret seg

november

utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan utforske og gi døme på korleis menneska påverkar miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet

På skolen før

pl

Bygd og by

Vi som bor i Norge

gs

s. 84–93

beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar

januar

Vu

rd er

in

Alle er som ingen andre

Oppfinnelser som forandret verden s. 94–101

Før strømmen kom Da strømmen kom En elektrisk historie

samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål utforske og presentere korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling

132

Demokrati og medborgerskap Historisk utvikling og endring i Norge når det gjelder skolesystem, familier og lokalsamfunn Bærekraftig utvikling Geografiske, historiske og nåtidige forutsetninger for hvordan mennesker dekker sine behov Sammenhenger mellom ressursutnyttelse, levevis og bosetting

Folkehelse og livsmestring Identitet og identitetsutvikling

Jorda vår

Å høre til

Finn det opp!

Vi som bor i Norge

ek s

em

Stedet mitt

desember

TVERRFAGLIG TEMA

ar

Steder før og nå

Være sammen

MÅNED

Inkludering, respekt og mangfold

Bærekraftig utvikling Menneskene påvirker miljøet Levekår og levesett


Årsplan 2. trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne februar

Du har en stemme

Må vi alltid bli enige?

s. 102–113

Når vi ikke er enige

Pyrus – digital opplæring

TVERRFAGLIG EMNE

reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tar ulike val. presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane

Barnas rettigheter

Bruk vettet på nettet

samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling

pl

Hvordan har du hatt det på nettet i dag?

Hva kan vi stole på?

em

mars

ar

utforske og gi døme på korleis barn kan påverka avgjerder og samarbeide om demokratiske prosessar

s. 114–119

samtale om korleis ulike kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål

ek s

Pyrus – digital opplæring

Du har´n !

s. 120–127

in

Vi i verden

gs

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Pyrus – digital opplæring

Denne leken liker jeg best

En T-skjortes historie

Vu

rd er

mai

Juni

Hvem bestemmer?

INNHOLD

Være sammen

KAPITTEL

TVERRFAGLIG TEMA

Demokrati og medborgerskap Demokratiske ferdigheter Flertallets rett og mindretallets rettigheter

Folkehelse og livsmestring Digitale valg og utfordringer Demokrati og medborgerskap Kritisk tenking

utforske og gi døme på korleis menneske i ulike delar av verda påverkar livet til kvarandre

Bærekraftig utvikling Hvordan barn lever i ulike land

utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål

Global utveksling av ideer, varer og tjenester

samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling

Jorda vår

MÅNED

Rettferdighet Sammenhengen mellom de tre dimensjonene i bærekraft: økonomiske, sosiale og miljømessige Globalisering og fordeling av ressurser

133


Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven. Aunivers.no

134


Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven. Aunivers.no

135


Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

NOTATER

Med læreren. For eleven. Aunivers.no

136


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
9788203318603 by Aschehoug Utdanning - Issuu