Zeppelin leseserie - Dyr som arkitekter, bm

INNHOLD Overbyggmester 4 Tømmerhogger med svømmeføtter 5 Beverhytte 7 Spisestue og soverom 8 Demning 11 Fjellets byggmester 13 Fredet 13 En fargerik boplass 14 Bolig med mange innganger 15 Nebbete byggmestere 16 Kule med inngang i siden 18 Veverfugler 20 Bayavever 21 Flaskereir 21

Sterkere enn stål og lettere enn bomull 24 Korsedderkoppen 25 Silketråder 26 Ferdig spinn på under en time 27 Nye edderkoppspinn 27 Det høyeste bygget i verden? 29 Termitter 30 Stor termitt i Afrika 30 Dyr som arkitekter 34 Noe å tenke over 34 Forslag til svar 35

OVERBYGGMESTER Vet du hva en arkitekt er? En person som tegner hus, sier du? Ja, det stemmer. Men en arkitekt kan også tegne møbler eller planlegge hager, parker og hele byer. Det er mange forskjellige typer arkitekter. Ordet arkitekt kommer fra et gresk ord. Det betyr egentlig overbyggmester.

Men det er ikke bare menneskene som er flinke til å lage byggverk. I naturen er det mange eksempler på dyr, insekter og fugler som bygger smarte boliger. Vil du bli kjent med noen av naturens byggmestere, så bli med videre.

4

Bever i arbeid

TØMMERHOGGER MED SVØMMEFØTTER Noen ganger kan vi være heldige og oppdage store kvisthauger ved vannkanten når vi går på tur i skogen.

Kanskje ser vi også store trær som er felt et stykke oppe på stammen? Da kan det hende vi er i et område med bever.

Beveren liker seg godt ved innsjøer, tjern, elver og bekker. Den er ofte ute om natten for å felle trær. Den kan bygge bolig og demninger av trærne. Boligen til beveren kalles beverhytte.

5

Har du noen gang sett trær som er felt av en bever?

Da skjønner du at dyret har kraftige tenner. Det er ikke bare småtrær beveren går løs på. Og jobben går fort unna. I løpet av et kvarter kan beveren felle et tre som måler over 60 centimeter rundt stammen.

Fortennene til beveren er store, skarpe og krumme. De vokser hele livet. Siden beveren liker seg godt i vann, har den svømmehud mellom tærne på bakføttene, nesten som en and. Den er altså godt utstyrt for å bevege seg både på land og i vann.

Når beveren feller trær, hogger den tak i treet med fortennene i overkjeven. Så drar den fortennene i underkjeven opp mot overtennene. På denne måten skreller den av store fliser. Flisene kan bli så store som ti cm lange og tre cm brede.

Beveren kan gnage bare fra én side, eller den kan gnage rundt stammen. Når den gnager rundt treet, kan stammen ligne en blyantspiss.

6

Rund beverhytte

Beverhytte En beverhytte kan bli ganske stor, og den er laget av stokker, greiner og kvister.

Beverhytta kan ha en rund form, eller den kan være avlang. Inngangen til hytta ligger alltid under vann.

Når beveren skal bygge hytte, starter den med å grave en gang fra bredden og under tjernet eller bekken. Gangen ender i vannet. Dette blir inngangen til hytta. Når gravingen er ferdig, er det tid for å hente stokker og kvister.

Før stokkene slepes til byggeplassen, gnager beveren som regel av barken.

Hytta bygges over bevergangen. Her legger beveren en diger haug med stokker og kvister. Dette blir både til tak og vegger i beverhytta. Stokkene og kvistene blir tettet igjen med leire eller jord og søle. Enkelte steder er tettingen veldig tynn, det er fordi beveren trenger luft.

Den lager luftekanaler ned i hytta.

7

Spisestue og soverom Når stokkene og tettingen er på plass, begynner arbeidet inne i hytta. Fra innsiden gnager beveren av stokker og kvister slik at det blir en hule. Alle kvister som står ut i rommet, blir gnagd av, derfor er tak og vegger i beverhytta glatte og fine.

Ofte finner vi to rom i beverhytta. Rommet nærmest inngangen er et spiserom. Soverommet ligger lengst inne og høyest over vannflaten.

Beverhytta er et solid byggverk. En ny hytte kan være to meter bred og en og en halv meter høy. Når beveren har brukt hytta i flere år, hender det at den bygger på boligen sin. Den kan gjøre rommene større både i høyden og i bredden. Da kan hytta bli opp til to meter høy og fem meter bred.

8

FOTO

Slik er beverhytta inni.

9

10

Demning Har du noen gang prøvd å lage demning i en liten bekk eller der det renner vann?

Det er gøy å se hvor fort vannet stiger bak demningen. Der beveren holder til ved rennende vann, kan vi oppdage demninger over bekkene. Ved første øyekast ser det ut som om det har vært flom i bekken. En mengde kvist og kvas har hopet seg opp. Ser vi nærmere på kvisthaugen, ser vi snart at dette er beverens verk. Her har byggmesteren vært i sving igjen!

Beveren bygger ikke demninger for å ha det gøy. Den bygger for at det skal bli dypere vann utenfor beverhytta. Beveren vil nemlig sikre at inngangen alltid ligger under vann. Dessuten vil den være sikker på at vannet ikke bunnfryser om vinteren.

Demningene bygges gjerne der bekkene er smale. Noen ganger feller beveren små trær som blir liggende over bekken. Den kan også slepe trestammer og store greiner ut i bekken og feste dem mellom steiner. Så stikker den greiner og kvister mellom stammene så demningen blir tettere. Til slutt dytter beveren søle, mose og steiner inn mot oversiden av demningen.

11

12

Fjellreven i vinterpels.