Issuu on Google+


Innhold

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 4

1 Mat .................................................................................................6 Mat fra hele verden................................................................6 Umami – hva smaker det?..............................................................12 Hva språket kan brukes til.................................................14 Butikkvers.................................................................................16 Kniv, skje og gaffel.................................................................18 Mat og drikke hos vikingene............................................. 22 De gavmilde dyra..................................................................26 Marsvin er festmat................................................................ 30 Forbruk av mat og drikkevarer.......................................... 36 Bidos og rognbollesuppe.................................................... 37 Markus på restaurant........................................................... 40 Eit nummer i matkøen........................................................56 Svolt, den permanente krisa.............................................. 57 2 Universet..................................................................................... 62 Hva er universet?.................................................................. 62 Utan tyngdekraft blir ein sogen ut i rommet............... 67 Jorda.......................................................................................... 69 Stjernene.................................................................................70 Stjernebilete........................................................................ 74 Romfart...................................................................................76 Med blikket mot stjernene..............................................80 Måneguten.............................................................................. 82 Galileo Galilei........................................................................ 83 Flukten fra Utpost 4............................................................. 84 Ein skrapbil står att på månen.........................................94 Månen er vår nærmeste nabo........................................... 96 Det er mye mellom himmel og jord............................. 100

16.01.12 16.10


3 Tid ...............................................................................................104 Tidstjuven..............................................................................104 Hva er tid?.............................................................................106 Tikk takk, sier Tiden............................................................112 För tidigt och för sent........................................................114 En pinne i bakken................................................................116 Verdensuret.............................................................................. 122 Kalendrar...............................................................................124 Tid, kalender, primstav......................................................128 Kampen om tiden...................................................................136 4 Grøss og gru............................................................................. 148 Tannlege Skrekk......................................................................148 Huset Goggenheim............................................................ 150 Gjenferdet i Nidarosdomen............................................ 156 Helgenmysteriet.................................................................. 158 Mörkret.......................................................................................166 Dødelig blits......................................................................... 168 Vampyrer................................................................................ 178 5 Oppfinnelser............................................................................ 188 Oppfinnelse eller oppdagelse?....................................... 188 Norske oppfinnelser...........................................................190 Snekkeren som ble oppfinner......................................... 194 Samtale ventar...................................................................... 197 Gi aldri opp!...................................................................... 198 Boktrykkerkunsten.......................................................... 200 Doktor Proktors tidsbadekar........................................ 204 Datamaskinen.................................................................212 Stikkord ......................................................................................215 Litteraturutvalg........................................................................ 216 Forfatterregister...................................................................... 217

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 5

16.01.12 16.10


1 Mat MÅL • Lese, forstå og lage sammensatte tekster • Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa – utdrag fra faktabøker – oppskrifter – nettsider – tabell – rapport • Lese skjønnlitteratur – fortellinger – dikt • Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over innholdet • Bruke lese- og læringsstrategier – BISON-overblikk – nøkkelord – VØL-skjema – sammendrag • Vurdere egne og andres tekster

Mat fra hele verden

Før du leser: Les overskriftene og se på bildene. Hva tror du denne teksten handler om?

Har du tenkt på at maten du spiser, kanskje forteller noe om hvor du er fra? Det er ulike mattradisjoner rundt omkring i verden. I Italia spiser folk mye pizza og pasta, i USA biff og hamburgere, i India ris og kyllingretter, og engelskmenn spiser «fish and chips». De spiser selvsagt mye annet også, men disse rettene er mye brukt av mange. I gamle dager spiste de fleste i Norge mest kjøtt, fisk og poteter. Grønnsaker og frukt var det lite av. De spiste bare det som ble dyrket og vokste her. Men kostholdet har forandret seg mye i løpet av noen få år. Hvis du har reist i et annet land, smakte du kanskje mat som du ikke hadde spist før? I våre dager kan du gå i butikken hjemme og kjøpe ingredienser og lage den samme maten. I butikkhyllene kan du finne frukt, grønnsaker og krydder fra hele verden. I denne enkéten kan du lese hva Sander, Natalia, Manzoor, Peo og Lea spiser noen ganger. Alle bor i Norge, men noen av dem er født i et annet land, og foreldrene deres har tatt med sine mattradisjoner til Norge. Kanskje får du lyst til å prøve noen av oppskriftene?

6 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 6

16.01.12 16.10


7 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 7

16.01.12 16.10


MAT

Fårikål Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett. Sander er norsk, og han spiser noen ganger fårikål til middag.

Dette trenger du: 500 g lammekjøtt ½ kålhode 1 ss hvetemel

1 ts salt 1 ts hel pepper 2–3 dl vann Slik gjør du: 1 Del opp kjøttet og kålhodet i serveringsstykker. 2 Legg kjøtt og kål lagvis i en kjele. Dryss på hvetemel, salt og pepper mellom lagene. Hell på vann og kok opp. 3 La retten trekke, ikke koke, i 1–1 ½ time.

Piroger

8 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 8

Natalia er fra Polen. Hun og familien hennes spiser ofte piroger. Dette trenger du Dette trenger du: til fyll: 1 egg 1 kokt potet 2 ss rømme litt smeltet smør 2,4 dl melk litt melk 1 ts bakepulver litt salt Slik gjør du: 1 Kjevle ut deigen og trykk ut sirkler med et melkeglass. 2 Legg en teskje fyll på, fukt kantene og brett sammen. 3 Kok pirogene i lettsaltet vann i 3–5 minutter. De er ferdige når de flyter opp. 4 Stek pirogene i litt smør sammen med løk.

16.01.12 16.11


Bolani Manzoor er fra Afghanistan. Han og familien hans spiser ofte bolani, som er et tradisjonelt afghansk brød fylt med spinat. Dette trenger du: 1 kg hvetemel ½ kopp olje litt salt 2 ½ dl lunkent vann 50 g gjær Deigen heves i romtemperatur i ca. 1 time.

Dette trenger du til fyll: 1 gul løk 1 dl olje litt fersk koriander 1 grønn chili ¼ boks hermetiske tomater ½ boks hermetisk spinat litt salt 1 ts tørket koriander

Slik gjør du: 1 Finhakk løk og kok den i 15 minutter i varm olje til løken er gyllen. 2 Finhakk chili og ha i gryta. 3 Ha i tomatene, spinaten, saltet og tørket koriander og rør godt. 4 Ha i den ferske korianderen og senk varmen. 5 Legg massen på et fat og la den avkjøle. 6 Form deigen til lette boller og klem dem flate som tallerkenstore sirkler. «Kast» dem mellom hendene. 7 Legg fyll på halvparten og brett den andre halvparten av deigsirkelen over. 8 Pensle brødene med olje og stek dem på 300 °C i ca. 10 minutter.

9 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 9

16.01.12 16.11


MAT

Gai Pad Yod Khao Pod Peo er fra Thailand. Når hun og familien skal kose seg med noe ekstra godt til middag, spiser de Gai Pad Yod Khao Pod, eller varm kyllingsalat, som det heter på norsk. Dette trenger du: 3 ss olje 500 g beinfritt kyllingkjøtt 3 fedd* hvitløk, knust 2,5 dl babymais 1,5 dl frisk sjampinjong eller østerssopp 2 ss fiskesaus 2 ss østerssaus 2 ss sukker ½ ts nykvernet pepper 2 vårløk

Slik gjør du: 1 Varm opp oljen ved sterk varme i en wokpanne. 2 Legg i kyllingkjøttet og stek det i 2 minutter. 3 Tilsett resten av ingrediensene. 4 Fortsett å steke til kjøttet er ferdig og alle ingrediensene er godt blandet. 5 Legg retten på fat og server dampet ris til. *fedd – en av de små båtene i en hvitløk

10 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 10

16.01.12 16.11


Wali na Maharagwe Foreldrene til Lea kommer fra Kongo. Lea liker godt denne retten. Navnet betyr på norsk ris og bønner. Dette trenger du: 1 kopp brune bønner 1 løk 2 tomater 1 ts salt ½ ts pepper 2 fedd hvitløk

Litt olje 2 kopper ris Slik gjør du: 1 Legg bønnene i vann over natta. 2 Kok bønnene til de er møre. 3 Kutt opp løk, hvitløk og tomater og la dette surre i olje noen minutter. 4 Bland løken og tomatene med bønnene. 5 Legg retten i en bolle og server med ris til.

OPPGAVER 1a Hvilke av oppskriftene fikk du lyst til å prøve? Begrunn svaret ditt. b Hvilke matretter spiser du som sier noe om hvor du er fra? Fortell. 2a Velg en matrett du liker godt. Følg punktene på plakaten og skriv oppskriften. b Gå sammen med en annen og les oppskriftene for hverandre. Bruk punktene på plakaten og vurder hverandres oppskrifter.

Legg oppskriften i mappa di. SLIK LAGER DU EN OPPSKRIFT 1 Skriv opp alt du trenger. 2 Skriv opp hva du skal gjøre. Det er lettest å følge instruksjonene hvis du skriver om én del om gangen og bruker nummer. 3 Lag tegninger. Noen ganger er det best å lage én tegning for hver ny ting du skal gjøre.

11 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 11

16.01.12 16.11


MAT Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten.

Umami – hva smaker det? Du har kanskje lært at vi har fire ulike smakssanser eller smaksløker på tunga – surt, salt, søtt og bittert? Det er ikke lenger helt riktig. Nå er det blitt påvist en femte smak, nemlig smaken umami.

Selv om du ikke har hørt om smaken umami før, er dette egentlig ikke en ny oppdagelse. Allerede for 100 år siden oppdaget en japansk forsker denne smaken, men kunnskapen nådde oss først for noen år siden.

Gammelt nytt? Du lurer kanskje på hvorfor vi ikke fikk vite noe før? Jo, han glemte å fortelle til andre hva han hadde funnet ut, så denne oppdagelsen måtte gjøres på nytt. Dette viser hvor viktig det er for forskere å fortelle andre om sine funn!

Hva smaker umami? Umami er et japansk ord som kan oversettes med delikat eller vidunderlig. Det er vanskelig å forklare hvordan denne smaken kjennes ut i munnen, men noen beskriver den som saltsøtt eller «kjøttaktig». *protein – næringsstoff som kroppen må ha hver dag. Du får i deg proteiner når du blant annet spiser kjøtt, egg, fisk, bønner og linser. *glutamat – syre som virker slik at en bedre kjenner smaken på det en spiser *aminosyre – Alle proteiner inneholder mange aminosyrer. De er viktige for å bygge opp nye celler i kroppen.

Smak av protein* Smaken umami er egentlig smaken av glutamat* i det vi spiser. Glutamat er en aminosyre* som finnes i proteiner, og det er mye proteiner i kjøtt – det er nok derfor noen sier at smaken umami smaker «kjøttaktig». Det er spesielt mye glutamat i kjøtt, ost, tomat og morsmelk.

Smaksløker over hele tunga Frem til for noen få år siden trodde vi at smaksløkene var plassert på egne områder på tunga, for eksempel at smaksløkene som kunne kjenne igjen søte matvarer, var plassert kun ytterst på tunga. Det stemmer ikke. Forskerne har nå funnet ut at alle de fem smaksløkene er spredt utover hele tunga.

12 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 12

16.01.12 16.11


Vi bruker mange sanser for å smake Smaksopplevelsen vår er et samarbeid mellom flere sanser. Lukt har stor betydning for hvordan smaken oppfattes. Du har kanskje lagt merke til at maten ikke smaker så mye når du er forkjølet? Hvordan maten ser ut, har også mye å si for hvordan du opplever smaken. Og har du forresten lagt merke til at maten ofte smaker bedre om du spiser sammen med andre? Av Kjersti Pedersen Fra Nysgjerrigper 29. april 2008, nettutgaven

OPPGAVER 3a Hvilke matvarer synes du lukter godt? Lag en felles liste. b Velg én av matvarene. Hvilke retter kan du lage der du bruker denne matvaren?

4 a b c d

Hva slags mat synes du smaker surt? salt? søtt? umami?

13 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 13

16.01.12 16.11


MAT

Hva språket kan brukes til Måten du snakker på, kan fortelle noe om hvem du er, og hvor du kommer fra.

Språket bruker vi til å snakke med hverandre. Vi gir beskjeder til hverandre. Vi lover hverandre ting, og vi forbyr hverandre å gjøre forskjellige ting. Språket bruker vi til å tenke med. Vi må ha språket når vi skal tenke framover og bakover, for å planlegge det som skal skje, og for å huske det som har skjedd. Gjennom språket kan vi lære om andre steder og tider. Språket bruker vi til å bli kjent med andre mennesker. Språket vårt forteller andre noe om oss selv. Måten du snakker på, forteller mye om hvor du kommer fra, hvor gammel du er, og om du er gutt eller jente. Språket forteller også noe om hvem du ønsker å være – kanskje har dere noen egne ord som dere bruker blant venner og kamerater, i klassen eller på fotball-laget. Språket skaper nemlig grupper. Det å snakke samme språk får en til å føle at en hører sammen. Og du kan til og med velge å snakke på en bestemt måte, for å vise deg selv og andre hvor du hører til.

14 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 14

16.01.12 16.11


Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på Kan du være så snill å sende meg potetgullet, tror du? Jeg ble visst ikke helt mett av den middagen, jeg. Er det bare du som skal ha potetgullet, eller? Kunne jeg også få litt potetgull, kanskje? Gi meg potetgull med en eneste gang! Kunne du ha sendt meg potetgullet? Send meg potetgullet, er du snill! Kan du sende meg potetgullet? Jeg vil gjerne ha litt potetgull. Kan jeg òg få litt potetgull? Hitover med potetgullet! Send meg potetgullet! Hit med potetgullet! Gi meg potetgullet! Potetgull!! Hit!! Potetgull!! Nå! Potetgull!!! Gull!!! ... eller du kan peke på potetgullbollen.

Fra Helene Uri: Den store faktaboka om språk

15 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 15

16.01.12 16.11


MAT

Butikkvers Eg skal på butikken gå Men eg skal ikkje handle Eg skal berre bort og sjå på snopet og alt det andre Der er det poteter og neter* og cornflakes og kake og sommarkål og agurkar i lake og hundeposar og sitronbrus og gjesteskinke og mangojus og gule pastillar og kattemat og smelteostar og brun salat og skeive brød og kringlefantar Men er det ’kje likevel noko som vantar*? Jau, bringebærsokkar og lakrissko og varmare bås for Litago og hermetiserte mumieføter, sprengte fersken og ferske røter og grilla kjukling med glidelås bak – å få delt han i to var inga sak Og store, stilige breiflabbkyser og søte morellar med steinar som lyser Og erter i eske med prompegaranti for barn som vil starte med småindustri Alt dette siste gjekk visst an å bestille det kom berre an på om fleire ville Vil du tinga* noko, så fyll ut her ... På kjøpet får du eit viskelêr

Fra Mary Bente Bringslid: Dei blå revane *neter – nøtter *vantar – mangler *tinga – bestille

16 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 16

16.01.12 16.11


OPPGAVER 5a Les høyt for hverandre «Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på». Les med ulike stemmer: trist, sint, glad, lattermild, høflig osv. b Hvilken stemme passet best til innholdet? Begrunn svaret ditt. 6 Hvordan vil du, på en høflig måte, be om potetgull a på din egen dialekt? b på engelsk? c på et annet språk enn engelsk og norsk, hvis du kan det?

7 Les diktet «Butikkvers». a Finn og skriv minst fem rimpar i diktet. Eksempel: sitronbrus – mangojus b Skriv et tøysedikt om hva du kan kjøpe i butikken. Bruk gjerne teksten til Mary Bente Bringslid som mønster. Prøv om du kan lage noen rimpar. Du kan starte slik hvis du vil: Jeg skal kjøpe sykkelhjul og nye kopper, grønne seigmenn og levende lopper. Jeg skal kjøpe … Legg diktet i mappa di.

17 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 17

16.01.12 16.11


MAT

Før du leser: Les overskriften, ingressen og mellomtitlene. Hva vet du om dette fra før?

Mens du leser, skal du av og til stoppe og skrive et faktaspørsmål til det du leser. Alle spørsmålene skal starte med et spørreord.

SPØRREORD

hva? hvem? hvor? hvordan? hvorfor? hvilken? når?

Kniv, skje og gaffel Synes du det er vanskelig å spise pent med kniv og gaffel? Ville du heller ha brukt hendene? Da er du ikke alene. Mange steder i verden spiser folk med fingrene. Det gjorde vi lenge her i landet også. Spisebestikk er et nokså moderne påfunn.

Kniv Kniven er en steingammel oppfinnelse – helt fra steinalderen. I mange tusen år var kniven det viktigste redskapet folk hadde. Alle eide sin egen kniv, som de hadde med seg overalt. Med en kniv kan du skjære og spikke, skrape og stikke – og dele maten pent opp før du spiser den.

Stopp – tenk – skriv spørsmål.

Bildet er fra 1023, fra manuskriptet De universo (Universet). To menn skjærer opp mat med kniv og spiser med gaffel.

18 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 18

16.01.12 16.11


«Liten pike. Årestue» av Knud Bergslien. 1867.

Skje

Stopp – tenk – skriv spørsmål.

Folk har spist med skje i tusenvis av år. I egyptiske pyramider og graver er det funnet flotte, dekorerte skjeer som er mer enn 4000 år gamle. Også her i Norge begynte vi tidlig å bruke skje. Her spiste vi grøt lenge før noen kom på å bake brød, og grøt er lettest å få i seg med skje. De første skjeene var skåret til av tre eller horn. Etter hvert fikk konger og andre rikfolk laget skjeer av sølv og gull. Men vanlige folk brukte treskjeer til langt ut på 1800-tallet. Alle i huset hadde sin egen skje, akkurat som de hadde sin egen kniv. Men skjeen ble bare brukt til å spise med. Etter måltidet slikket folk godt av skjeen og stakk den inn i sprekkene mellom tømmerstokkene i veggen. Så var oppvasken unnagjort! 19

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 19

16.01.12 16.11


MAT «Takk for maten, 1952» av Vemund Tollefsen. 2009.

Gaffel

Stopp – tenk – skriv spørsmål.

Gaffelen er det mest moderne av spiseredskapene, men vi vet ikke helt hvor gammel den er. Til å begynne med ble den brukt til matlaging og servering. For omtrent 1000 år siden kom de første spisegaflene til Italia. Først var de ikke særlig populære. Prester og biskoper mente at folk heller fikk bruke gaflene de hadde på hendene! Den nye skikken spredte seg likevel, men svært langsomt. På 1400-tallet var gaffelen i bruk over hele Italia. Mange utlendinger syntes italienerne var rare som spiste med dette merkelige redskapet. Først et stykke ut på 1700-tallet var gaffelen blitt vanlig over det meste av Europa.

20 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 20

16.01.12 16.11


Kniv og gaffel, skikk og bruk De fleste amerikanere bruker kniv og gaffel på en litt annen måte enn vi gjør her i Europa. En amerikaner deler først opp maten i små biter. Så legger hun eller han fra seg kniven og bruker gaffelen til å løfte bitene inn i munnen. Her deler vi opp maten og spiser den etter hvert. Mange amerikanere synes det virker grådig å spise sånn som vi gjør. Det er akkurat som vi ikke greier å vente til maten er delt opp, før vi gafler den i oss. Det går nok ikke an å bli enige om hvilken måte som er best. Men det er i hvert fall helt sikkert at de fleste mennesker i verden greier å få i seg maten uten å bruke gaffel i det hele tatt!

Dagny Holm SPISEPINNER

Noen spiser med kniv, skje og gaffel. Noen bruker fingrene når de spiser, og noen bruker pinner. Spisepinner er vanlig i store deler av Øst-Asia. I Kina har spisepinner vært brukt i over 3000 år. Pinnene er ca. 25 cm lange, de er rette og blir gradvis tynnere i den ene enden. Noen pinner kan være laget av plast eller porselen, men mest vanlig er spisepinner av tre. De som er vant med å spise med pinner, kan til og med få i seg suppe ved hjelp av pinnene. SLIK SKAL DU HOLDE PINNENE

1 Hold den ene spisepinnen mellom tommelrota og pekefingeren. Plasser spisepinnen slik at den støtter seg mot ringfingeren. 2 Plasser den andre spisepinnen mellom tommelen og pekefingeren, over den første pinnen. 3 Tuppene på spisepinnene skal være parallelle. 4 Hold den nederste spisepinnen i ro. Tren på å bevege den øverste pinnen opp og ned med tuppen av pekefingeren, langfingeren og tommelen. 5 Grip rundt en matbit med spisepinnene. God middag!

OPPGAVER 8 Still hverandre spørsmålene dere skrev mens dere leste. 9a Hvor mange slags kniver vet du om? Lag en felles liste.

b Lag en tegning av én av knivene. c Skriv disse ordene på rett plass på tegningen din: knivegg, skaft, knivblad. 10 Nærles faktaruta om spisepinner. Bruk to blyanter, følg oppskriften og prøv om du kan løfte et viskelær fra pulten.

21 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 21

16.01.12 16.11


MAT

Bayeuxteppet, brodert etter 1066. Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten. Hva handler den om, tror du? Mens du leser, skal du stoppe, lese mellomtitlene og skrive nøkkelord til det du leser. Nøkkelordene skal du skrive under hverandre. BAYEUXTEPPET

Bayeuxteppet er 70 m langt og ½ m bredt. Teppet forteller historien om hvordan Vilhelm Erobreren fikk herredømme over England. Utsnittet over viser et festmåltid før slaget ved Hastings. Kjøttet blir stekt over åpen ild, og tjenere serverer dem som sitter ved bordet. Etter måltidet graver mennene forsvarsverker.

Mat og drikke hos vikingene Hvis du hadde levd i vikingtiden, for omtrent 1000 år siden, kunne du ikke ha gått i butikken og kjøpt maten du trengte.

Mat og drikke Vikinger – og annet folk på denne tiden – åt den maten de kunne skaffe seg ved å dyrke jorden og holde husdyr, og ellers ved jakt og fiske. I sør dyrket folk hvete og rug, lenger nord bygg og havre. De siste to kornsortene var mest utbredt i Norge. Storfe og griser var vanlig nesten overalt. Vest-Norge, nordsjø-øyene og Island egnet seg godt for sauehold. Viltet kunne også være forskjellig fra sted til sted. I Danmark jaget de villsvin, i Norge reinsdyr.

På kjøkkenet

*bakstetrau – avlangt kar av tre til å ha deig i

Vikinghusmoren hadde gryter og kjeler av jern eller kleberstein. Kjøtt og fisk kokte hun oftest i den store gryten som hang over ildstedet midt i huset. For å få smak på maten saltet hun kjøttet og kokte det sammen med løk og urter. Fugl og småvilt ble enten stekt på spidd eller i stekepanner av jern. Grillrister var også vanlig. Tallerkener, boller og bakstetrau* laget folk i Norden helst av tre, men keramikk fantes også. Mange steder, særlig på Island, hadde de kokegroper i bakken

22 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 22

16.01.12 16.11


Stopp – tenk – skriv: Les mellomtittelen over og skriv tre nøkkelord til avsnittet.

Stopp – tenk – skriv: Les mellomtitlene over og skriv fem nøkkelord til avsnittene. *klebersteinskar – fat eller krukker laget av kleberstein. Kleberstein er en grå, myk stein som holder lenge på varmen når den først er blitt varm.

*myse – når melk surner, skiller melken seg, og det blir et fast ostestoff og en vannaktig væske. Denne væsken kalles myse.

*blote – ofre til de nordiske gudene

utenfor huset. Der satte kvinnene ned klebersteinskar* og varmet dem opp med glødende steiner i vannet.

Istedenfor kjøleskap Om vinteren holdt maten seg best. Ellers var det vanlig å finne en liten vannkilde der en kunne sette mat som måtte stå kjølig. Melk og forskjellig slags mat ble lagret i store kar av tre eller metall. Men den vanligste måten å oppbevare kjøtt og fisk på, var å salte, røke eller tørke maten – eller legge den ned i sur myse*.

Sterk drikke Øl hørte til ved alle store anledninger, og ølbryggingen var kvinnearbeid. Husfruen måtte sørge for at det var brygget rikelig med godt øl til de store høytidene når en skulle blote* og drikke for fred og godt år. Mjød var en sterk, søt drikk, laget av honning og forskjellige slags urter som gjæret. Søtsmaken var kraftig, og folk regnet mjøden som en særskilt lekker drikk.

Spiste vikingene middag? Stopp – tenk – skriv: Les mellomtitlene over og skriv fem nøkkelord til avsnittene.

Det var to hovedmåltider – dagverd midt på dagen og kveldsverd om kvelden. Men folk spiste sikkert oftere om de hadde råd til det. 23

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 23

16.01.12 16.11


MAT

24 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 24

16.01.12 16.11


Bordskikk

Stopp – tenk – skriv: Les mellomtittelen over og skriv fem nøkkelord til avsnittene.

De spiste med fingrene, men skar opp maten med kniv og hadde skjeer til suppe og grøt. Spisegafler var ukjente. Det fortelles at det ble sendt rundt vaskefat før og etter maten, men det er ikke sikkert at det var vanlig hos alle. Mange nøyde seg med å vaske fettet av fingrene etter måltidet, mens andre tørket fingrene på klærne. Når det var fest, åt og drakk alle så mye de fikk i seg. Både menn og kvinner kunne bli temmelig fulle. Det hendte nok ofte at folk drakk til de kastet opp, og det er ikke sikkert at Egil Skallagrimsson var den eneste som viste forakten sin for verten når oppdekningen var for simpel: «Han gikk tvers over gulvet dit Årmod satt, hogg nevene i skuldrene hans og sendte ut av seg en veldig spye midt i ansiktet på ham, inn i øynene, nesen og munnen, så det rant nedover ham.» HVERDAGSKOST

FESTMAT

Byggrøt eller havregrøt Sodd eller kjøttsuppe Flatbrød Grønnsaker: kål, løk, erter Røtter Melk: søt, sur Rømme

Kokt og stekt kjøtt Fisk, fugl, småvilt Villepler, bær Honning Øl og mjød

Fra Ole Røsholdt: Vikinger

OPPGAVER SAMMENDRAG

1 Ta et BISON-overblikk over teksten. 2 Nærles hele teksten. 3 Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4 Bruk nøkkelordene og skriv én setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord!

11a Nå skal du lage et sammendrag av teksten. Bruk nøkkelordene og skriv én setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord. b Illustrer sammendraget ditt. Du kan tegne selv eller finne bilder på Internett. c Bruk punktene på plakaten «Sammendrag» og vurder sammendraget ditt. Greide du å følge alle punktene?

25 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 25

16.01.12 16.11


MAT Før du leser: Ta et BISON-overblikk over sidene 26–29.

De gavmilde dyra Hvordan ville du ha likt å spise insekter og marsvin eller drukket varmt blod rett fra et dyr? I denne teksten får du vite litt om at mat kan være mye forskjellig. Dyra er mine venner – og jeg spiser ikke mine venner. George Bernard Shaw

Våre forfedre lærte å drepe dyr for over fem millioner år siden, men inntil for ca. 10 000 år siden måtte man være en svært dyktig jeger for å kunne ha kjøtt på menyen ofte. Jegeren måtte kaste spydet slik at det traff i bestemte deler av dyrets kropp, enten slik at det ble drept øyeblikkelig eller svekket gjennom et stort blodtap. En annen måte å fange dyr på var å jage dem utfor stup eller ned i dyregraver. Slike graver kan man ennå se spor etter i norske fjell. Helleristning fra Alta.

26 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 26

16.01.12 16.11


Stopp – tenk: Hva spiste de når de ikke hadde mer kjøtt igjen, tror du? *bedervet – ødelagt, skjemt

En mammut kunne gi mat til en gruppe jegere og familiene deres i mange, mange uker. Den enorme haugen med kjøtt kunne fryses om vinteren, men om sommeren måtte kjøttet røykes eller kokes så fort som mulig før det ble bedervet*. Viltkjøtt er mindre fett og er mye sunnere enn kjøtt av dyr som har stått stille i bur eller på båsen, både fordi dyra selv spiser sunnere mat, og fordi de beveger seg mer. Selv om variert kost er viktig, har mennesker overlevd i årtusener omtrent bare på kjøttdiett. Samene har i ca. 30 000 år fått nesten alle vitaminene de trenger, fra reinkjøtt. Reinen gav dem transport, melk, klær, verktøy og livsviktig næring. 27

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 27

16.01.12 16.11


MAT

*savanne – gress-slette med høyt gress og spredte trær i varme strøk

Masai-folket i Kenya får den næringen de trenger, fra samme kilder i dag som deres forfedre gjorde: fra blodet, melken og kjøttet til kuene og sauene de gjeter på savannen*. De åpner en blodåre på dyret, fyller et kar med blod som de drikker, og på den måten slipper de å slakte dyra. Masaiene er høye og sunne med omtrent perfekte kropper og tenner. De farlige hjertesykdommene som tar livet av de fleste i vestlige samfunn som spiser for mye og går for lite, er meget, meget sjeldne blant folk som lever som masaiene.

28 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 28

16.01.12 16.11


Folk har spist de underligste dyr eller deler av dyr, enten for å overleve eller som delikatesser: elefantføtter, bjørnelabber, haifinner, fuglereder, rottesuppe eller hundelapskaus. Dessuten spiser mennesker utrolig mange insekter. Ikke uten grunn, for mange insekter er smakfulle i tillegg til å være næringsrike. Noen insekter, som gresshopper, er stappfulle av proteiner og inneholder absolutt null fett. I Thailand er mark, gresshopper og til og med skorpioner delikatesser. I California i USA er det i enkelte kretser blitt populært å spise kjærlighet på pinne med et insekt inni. Insekter er faktisk veldig mye enklere å ale opp enn andre dyr – de trenger ikke stor plass, de spiser ikke mye, og særdeles viktig: De formerer seg hurtig. Innen fjorten dager har de sørget for neste måneds matforråd for familien din. Sannheten er at det er farligere for helsa å spise kuer og griser enn insekter. Svært mye taler for at vi bør satse på mer insekttilskudd i dietten. Vi får bare lære å glemme utseendet, knasingen og følelsen av et levende insekt i munnen!

Stopp – tenk: Hva slags insekt ville du ha valgt å ha på menyen?

I Australia bruker aboriginene de fete, proteinrike larvene som føde for småbarn. Ellers består deres tradisjonelle diett av et vell av forskjellige insekter og av små gnagere og firfisler, kenguruer, rotter, bær, nøtter, planter og røtter. Slik har de overlevd i tusenvis av år i ørkenområder der du eller jeg raskt ville dødd av mangel på vann og mat. For flere hundre år siden spiste inka-folket i Peru marsvin. De ville ikke spise hunder, men nesten hvert eneste hjem alte opp marsvin i bur til middagsmat. Kaniner har også stått høyt på folks meny, og er kanskje det kjæledyret i verden som opplever å bli kost mest med før det havner på middagsbordet.

Fra Philip Newth: Fra margbein til spretne tomater. Mat i millioner av år

29 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 29

16.01.12 16.11


MAT Før du leser: Skumles teksten. Hva tror du den handler om?

SLIK SKUMLESER DU

– La øynene gli nedover siden. – Les overskrifter og ord som er uthevet. – Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.

Marsvin er festmat Stekt marsvin er en festrett blant indianerne i Andesfjellene. Jeg hørte om det for mange år siden, og fra da av har det vært blant de matrettene jeg har drømt om å få smake. Gjett hva som står på ønskelista mi første gang jeg er på besøk hos fjellindianerne i Ecuador!

Jeg er heldig og får oppfylt ønsket mitt. Jeg får være med på et marsvinmåltid i Canjar-dalen, som ligger mer enn 3000 meter over havet. En norsk kvinne som har bodd i området i mange år, har avtalt med en familie hun kjenner godt, at hun kan ta meg med på besøk. Vi kjører bil så langt vi kan komme, og derfra går vi bratt nedover lia i drøyt tjue minutter før vi er framme.

Velkomst med feiekost Huset vi skal til, er bygd av jordblokker og har bølgeblikkplater på taket. Slik er de fleste indianer­ husene i dalen. En smilende taita, det vil si den eldste kvinnen i huset, tar imot oss. Vi må stanse litt på avstand og vente mens jordgolvet inni huset og gårdsplassen utenfor blir feid grundig med sopelime. Det er viktig for indianerne å vise gjestene at de kommer til reint hus. Det er ikke vanlig at fremmede får slippe inn i canjarindianernes hus. Vanligvis får gjester servert mat utendørs. Men hun som har tatt meg med, kjenner familien så godt at hennes medbrakte gjest også får passere dørterskelen. I tillegg til taita er datteren og svigerdatteren hennes hjemme. Mennene er ute på arbeid.

Marsvin på spidd Gamlemor går og henter to lekre marsvin i et spann. Hun har slaktet og flådd dem tidligere på dagen, og lagt dem i salt et par timer. Vi som kommer på besøk, har med oss poteter som vi skreller selv. Vi er i potetenes hjemland. 30 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 30

16.01.12 16.11


«Vil du se?» spør taita. I spannet har hun marsvin som hun har slaktet og flådd.

31 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 31

16.01.12 16.11


MAT

Det blir tent opp bål på ei stor steinhelle inne i huset. Gryta med poteter settes over flammene for å koke. Så er det marsvinenes tur. En pinne blir stukket gjennom kjeften og godt inn i magen på dyret. Så krydres det med karve, og stekingen begynner. Det er svigerdatteren i huset som har fått oppgaven med å steke. Langsomt vender hun marsvinet over flammene, slik at det blir jevnt stekt. Innimellom smører hun på litt fett, slik at kjøttet ikke skal bli for tørt. Det brer seg en fin, gyllen farge over den lille, lekre skrotten. Med jevne mellomrom må jeg ta meg en tur ut for å tørke tårer og trekke frisk luft. Det er ikke noe avtrekkssystem i rommet, så røyken legger seg tjukk under taket. Det virker ikke som om noen av indianerne har problemer med røyken, men så rager de heller ikke så høyt opp mot taket som meg. Hodene deres er trygt plassert under det tette røykteppet. 32 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 32

16.01.12 16.11


Sløsing med maten Canjar-indianerne spiser sjelden kjøtt hjemme. Det kan kanskje gå en måned mellom hver gang. Men hvis det er fest eller det kommer gjester på besøk, står ofte cuy på menyen. Det er ordet for marsvin på quechua, som språket deres heter. Marsvin kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, og det er utbredt i alle landene der. Allerede før de spanske erobrerne kom dit, ble marsvin holdt som husdyr hos inka-indianerne i Peru og Ecuador. Når jeg forteller indianerne at det er vanlig å ha marsvin som kjæledyr i Norge, ler de høyt. De kan ikke forstå at noen lar de små dyra rusle rundt til de blir gamle og dør av seg selv. Da kan de jo ikke spises! Slikt er å sløse med maten, synes de.

Gjestene inviterer Når stekingen er ferdig, blir marsvinene skåret i stykker og lagt oppi et fat, ikke ulikt et gammeldags norsk vaskevannsfat. Potetene blir tømt oppi et annet fat, og både kjøtt og poteter blir plassert midt på gulvet. Så trekker indianerne seg tilbake, og vi to norske blir alene i rommet. Hvorfor går de? Skal ikke vertsfolket også spise? Det er alltid slik, forklarer den norske kvinnen meg. Når det kommer gjester, setter man fram mat til dem, men familien selv deltar ikke i måltidet. Gjestene kan derimot invitere dem til å være med å spise. Det gjør vi, og da setter de tre indianerkvinnene seg ned sammen med oss. Et av taitas barnebarn dukker opp, og vi inviterer ham også.

Som mager kylling Vi sitter på huk på jordgulvet med maten i midten. Poteter og kjøttbiter tar vi med fingrene rett fra fatene og putter direkte i munnen. Tallerkener eller spise­ bestikk er det ikke snakk om. Jeg aner ikke om de 33 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 33

16.01.12 16.11


MAT

bruker slike redskaper i andre sammenhenger, men til et marsvinmåltid hører det i hvert fall ikke med. Det smaker utrolig godt! Både smaken og konsistensen kan minne om mager kylling. Jeg nyter maten. Jeg nyter hele situasjonen. I dette øyeblikket får jeg oppleve et måltid som jeg har drømt om i mange år. Det serveres ikke noe å drikke til maten. Middagsmåltidet blir vanligvis inntatt tørt, blir jeg forklart. 34 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 34

16.01.12 16.11


Vi gnager godt av de tynne marsvinbeina, og legger restene på bakken. Dem får hundene etterpå. Det blir ikke en smule igjen i de to vaskevannsfatene. En gjest på fest spiste siste rest.

Vidar Kristensen Fra Vårt Land 11.01.1991 URFOLK

Mellom 370 og 500 millioner mennesker i verden kan kalles urfolk, på engelsk «indigenous peoples». Dette er over seks prosent av verdens befolkning. Urfolk er den opprinnelige befolkningen i et område. De har en kultur og et språk som skiller seg fra resten av befolkningen. Urfolk er opptatt av å bevare naturen og naturressursene. Gjennom tidene er de blitt forfulgt, utsatt for overgrep og urett. Urfolk er som oftest i mindretall i et land, men ikke alltid. I Latin-Amerika er indianerne i flertall. I disse tekstene har du lest om aboriginer og indianere. Sammen med samer og flere andre folkegrupper hører de til urbefolkningen i verden.

Å LAGE PLAKAT – Bruk stor overskrift. – Skriv kort og pent. – Finn passende foto eller tegninger. – Bruk farger. – Lag plakaten ryddig og oversiktlig.

PRESENTASJON

• Snakk høyt og tydelig. • Se på tilhøreren av og til.

OPPGAVER 12a Leteles i tekstene og lag en liste med alt det som de ulike folkegruppene spiser. b Se på lista. Sett et kryss ved det du spiser. 13a Hvilke urfolk vet du om? Lag en felles liste. b Velg én av urfolkgruppene. Lag et VØL-skjema og fyll ut Vog Ø-ruta. c Søk på Internett eller let i faktabøker. Fyll ut L-ruta. d Lag en plakat og presenter urfolkgruppa for de andre i klassen.

35 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 35

16.01.12 16.11


MAT

Forbruk av mat og drikkevarer Statistisk sentralbyrå samler inn opplysninger og lager statistikk over mye forskjellig. Du kan finne statistikk over hvor mange som bor i Norge, hvor mange av innbyggerne som er barn, hvor mange som for eksempel heter Anna, hvor mange som blir født eller dør i løpet av et år, hva folk tjener, hvor mange som er med i et idrettslag, og mye annet.

Før du leser: Ta et overblikk over tabellen. Hva får du vite?

Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe. 2007–2009. Kg/Liter Varegruppe

SLIK LETELESER DU Bruk øynene og fingeren og let i teksten etter det du skal finne. Les ikke hele teksten.

Kg/Liter

Mengde per person

Brød og kornprodukter

Kg

82,5

Kjøtt

Kg

49,9

Fisk

Kg

18,4

Melk, ost og egg

Kg

114,0

Frukt

Kg

58,1

Bær

Kg

4,7

Grønnsaker

Kg

45,9

Poteter og potetprodukter

Kg

30,3

Sukker, sjokolade, andre sukkervarer

Kg

29,9

Liter

105,2

Mineralvann, leskedrikker og juice

Utdrag fra tabell. 2009 © Statistisk sentralbyrå

OPPGAVER 14 Snakk sammen uten å se i tabellen: Hva tror du det ble spist mest av i årene 2007–2009: a kjøtt eller fisk? b frukt eller grønnsaker? 15 Leteles i tabellen. a Hvilken matvare ble det spist mest av? b Hvilken matvare ble det spist nest mest av?

c Hva ble det spist minst av? d Hvor mange flere kilo kjøtt enn fisk ble det spist? e Hva spiser du mest av, tror du? 16a Lag en liste over alt du spiste i går. b Sammenlign listene deres. Hva er likt, og hva er ulikt?

36 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 36

16.01.12 16.11


Bidos og rognbollesuppe Før du leser: Skumles teksten. Hva tror du den handler om? *bidos – en tradisjonell samisk kjøttsuppe som lages av mye reinkjøtt og lite vann. Bidos brukes også som festmat – både blant samer og andre folkeslag.

Samiske mattradisjoner Samene henter mye av maten sin fra naturen. Når de skal lage festmat, er bidos* en av favorittene.

Bidos, rognbollesuppe, tørket reinkjøtt, tørket fisk, reinskav og hjernemassekaker. Dette er eksempler på retter fra det tradisjonelle samiske kostholdet. Naturen bestemte hva som havnet på tallerkenen: Fisk fra havet, fjordene og innlandsvannene. Kjøtt fra rein og småvilt. Egg og kjøtt fra fugler. Bær og planter fra myrer og vidder. Før kjøleskap, fryseboks og ferdigmat ble en selvfølge, måtte folk finne andre løsninger for å ta vare på maten. Det vanlige var å salte, røyke eller tørke kjøttet og fisken. Da var maten fortsatt næringsrik, den var holdbar i måneder og år, og den var enkel å frakte med seg. Tørrfisk er et godt eksempel på dette, tørket reinkjøtt også. Disse metodene for å ta vare på maten brukes fortsatt i dag, fordi folk liker smaken på den tørkede fisken og det tørkede kjøttet.

Enkelt og godt Både for samene som bodde ved kysten, og for reindriftssamene i innlandet var reinen svært viktig som matressurs. Under høstslaktingen måtte store mengder kjøtt tas vare på. De utnyttet så mye som mulig av dyret: kjøttet, selvfølgelig, men også innmaten, som lever og nyrer. De brukte også hjertet, lungene, hjernen og blodet. Av blodet laget de blodkaker og blodpølser. Kokekaret hang over ildstedet. Det var begrenset plass til kjøkkenutstyr og til å lage mat. Maten kunne kokes eller stekes over ilden. Mange retter var basert på kraft eller buljong og ble kokt i ei stor gryte over bålet. 37 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 37

16.01.12 16.11


MAT

Bryllupsfest i Karasjok.

En av de mest kjente samiske matrettene, bidos, er kjøttsuppe kokt på mye reinkjøtt og lite vann. Det er festmat! Tørket reinkjøtt kunne brukes på mange måter – det kunne vannes ut og kokes, eller det kunne spikkes kjøttbiter av det og spises slik det var. Reinmelka ga god næring. Den var veldig feit og egnet seg godt til smør og ost. Fisk ble også tatt vare på, og tørket fisk var mye brukt.

38 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 38

16.01.12 16.11


Bidos Dette trenger du: 500 g reinsdyrstek ca. 1 ss hvetemel ca. 1 ts salt ca. 1 ts pepper 1/4 løk ca. 400 g poteter smør til steking vann

Slik gjør du: 1 Skjær kjøttet i terninger, litt større enn buljongterninger. 2 Rull kjøtterningene i en blanding av hvetemel, salt og pepper. Dette gjør du lettest ved å helle mel og krydder i en plastpose og riste kjøtterningene i posen. Ta dem forsiktig ut, ellers kan det bli mye søl. 3 Varm smør i ei gryte og stek kjøttet til det er pent brunt. Rør ofte for å få jevn bruning. 4 Når kjøttet er brunet, heller du over vann til det så vidt dekker kjøttet. 5 Hakk løken og ha den i sammen med kjøttet. 6 Skru ned varmen og la kjøttet trekke en time. 7 Skrell potetene og del dem i biter, litt større enn kjøttbitene. 8 Ha i potetene og la maten trekke til potetene er så vidt møre.

Retten skal serveres som ei tykk suppe og spises med skje. Kan serveres med brød til. Kjempegod dessert er multegrøt med sukker og fløte. Dette er festmat!

Fra Elisabeth Johansen og John Roald Pettersen: Sápmi. En bok om samisk kultur og historie

OPPGAVER 17a Leteles i oppskriften. Hvor mange ulike ingredienser trenger du for å lage bidos? b Hvorfor er en del av oppskriften nummerert, tror du? 18a Hva tror du tar mest tid når du lager denne retten?

b Omtrent hvor lang tid ville du trenge på å lage bidos? 19a I oppskriften står det at kjøttet skal trekke. Hva betyr det? b Hva skjer når kjøttet koker?

39 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 39

16.01.12 16.11


MAT Før du leser: Les overskriften og ingressen. Se på illustrasjonene.

Markus på restaurant Har du noen gang vært på restaurant og ikke skjønt hva som stod på menyen? Kameratene Markus og Sigmund har bedt med seg Mona og Ellen Christine på restaurant. De bestiller noe de ikke helt vet hva er, og det kan bli et problem. Dessuten skal Sigmund lære Markus noe om hvordan han skal gjøre inntrykk på jenter.

Ellen Christine og Mona sto allerede og ventet da drosjen med Markus og Sigmund kjørte opp foran restaurant Stjernen. Det var første feil. La aldri en dame vente. – Er det et bryllup? spurte drosjesjåføren da Sigmund rakte ham en femtilapp. – Nei, det er bare en liten, privat sammenkomst. Sjåføren skottet bort på Markus og flirte. – Den norske mafiaen, hva? He, he. – He, he, sa Markus grøtet og gikk ut av bilen. Sigmund hadde tatt på seg hvit smokingjakke med svarte bukser, svart tversoversløyfe og svart magebelte. Både han og Markus hadde et hvitt silkeskjerf rundt halsen. Sigmund bar smokingen som om han skulle være født i den. Han hadde beholdt håret sitt som det var, men så var det heller ikke hans generalprøve. Han var instruktør og hadde tatt med seg blokk og papir for å notere eventuelle tabber hovedrolleinnehaveren gjorde. Den kom nok til å bli flittig brukt, tenkte Markus mens han forsøkte å smile elskverdig til jentene. Han var sikker på at de skulle begynne å le med en gang de så ham, men de gjorde ikke det. De stirret på ham med åpen munn. – God dag, mine damer, sa Sigmund og bukket belevent. – Hvor er Markus? spurte Ellen Christine. – Her, sa Markus tynt. – Så ... voksen du ser ut, sa Mona, uten antydning til ironi i stemmen. – Stilig, sa Ellen Christine. – Jeg kjente deg ikke igjen. 40 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 40

16.01.12 16.11


Stopp – tenk: Hva ville du ha svart om du var Markus?

– Forandring fryder, mumlet Markus. Han følte seg plutselig mye bedre, men var fremdeles ikke helt sikker på om dette bare var en slags stillhet før stormen eller latteren braket løs. – Dere ser ikke så verst ut, dere heller, la han forsiktig til, og ble svært overrasket da begge jentene rødmet. Det var helt uvant. Som regel var det jo han som rødmet når jentene snakket til ham. Han skjønte at de virkelig syntes han så flott ut. Ja ja, smaken var forskjellig, og bra var det. Han merket at toppformen begynte å komme. 41

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 41

16.01.12 16.11


MAT

*innprente – si noe med ettertrykk

– En enkel kjole kan jo alltid gjøres finere ved hjelp av en elegant liten veske og et par søte sko, sa han vennlig. – Jeg fikk dem til bursdagen min, hvisket Mona og kikket ned på de sølvfargete skoene sine. – Sto det et bilde av jubilanten i avisen? spurte Markus høflig. – Hæ? – I så fall måtte du nok regne med at det ble oppfattet som et signal om at du tok imot visitter. Sigmund begynte å bli litt urolig ved siden av ham, men Markus la ikke merke til det. Nå var han virkelig i siget. – Det fører med seg at mange mennesker man har glemt, som gamle skolekamerater, lar høre fra seg og gratulerer. – Nå går vi inn, sa Sigmund. – Det er noe av det hyggeligste ved fødselsdager, sa Markus med høy, klar stemme og holdt døra oppe for jentene. Da Mona gikk forbi ham, blunket han muntert til henne. Hun skvatt til og fortet seg inn i restauranten. – Det er ikke nødvendig å overdrive, hvisket Sigmund da de leverte silkeskjerfene sine i garderoben, men Markus var langt inne i rollen som verdensmann. Det var ingen vei tilbake. Nå gjaldt det å stå på. – Jeg heter Markus, sa han til garderobevakten. – Jaså, gjør du det? – Ja. Jeg vil gjerne innprente* det. Markus! Garderobevakten så grunnende på ham. – Det kommer jeg nok aldri til å glemme, sa han langsomt. – Nei, sa Markus rolig. – Jeg regna med det. Jentene var gått inn på toalettet. Sigmund hadde satt seg på en stol for å vente. Markus fortsatte å konversere med garderobevakten. – Har dere et eget rom der vi kan sitte og planlegge måltidet?

42 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 42

16.01.12 16.11


– Nei. Det har vi ikke, sa garderobevakten litt surt. Det var tydelig at restaurant Stjernen hadde fått besøk av en liten blære. – Nei vel, sa Markus. – Da får vi diskutere menyen i fred og ro med hovmesteren. – Det er muligens løsningen, ja, mumlet garderobevakten. I det samme kom jentene ut fra toalettet. De luktet sterkt av parfyme. Sigmund reiste seg, og Markus nikket til garderobevakten. – Markus, sa han. – Det er mitt navn.

43 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 43

16.01.12 16.11


MAT

*distingvert – fornem, fin

*diskré – taktfull, dempet

Etter et lite tilløp til kork i døra slapp Markus og Sigmund jentene først inn. Der sto hovmesteren og tok imot dem. Han var en distingvert*, eldre herre med stripete bukser og mørk jakke. Han hadde sølvgrått hår og var nesten to meter høy. Litt av piffen gikk ut av Markus. Han visste ikke at hovmestere var så lange. – Har selskapet bestilt bord? spurte han. Det virket ikke som om han la merke til at de var barn. Han lespet svakt, og stemmen var dyp, fyldig og diskré*. – Ja, sa Sigmund. – Til Markus Simonsen junior. Fire personer. Det var Sigmund som hadde bestilt bordet, og han hadde ikke fortalt at han hadde bestilt det til junior. Markus merket at jentene så litt forbauset på ham. Hovmesteren nikket og gikk i forveien mot et bord innerst i restauranten. – Vær så god, sa han. – Kelneren kommer om et øyeblikk. – Jeg heter Markus, sa Markus. – Det er mitt navn.

44 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 44

16.01.12 16.11


– Jeg heter Dahl, sa hovmesteren og forsvant uten å diskutere menyen med dem i fred og ro. Det oppsto en liten pause. Ellen Christine og Mona betraktet guttene, særlig Markus, som om de ennå ikke helt trodde sine egne øyne. Markus la merke til at begge to hadde sminket seg. Egentlig syntes han at sminke var noe kliss, men han hadde jo selv gjort noen små forandringer med utseendet sitt. Dessuten var han ikke Markus lenger, men Markus junior, og Markus junior syntes ikke sminke var noe kliss. Det var han helt sikker på. Kelneren kom med menyen. Han var ung og kvikk. – Jaså, gutter, sa han. – Dere er ute med damene. – Mitt navn er Markus, innprentet Markus, uten at det lot til å imponere kelneren. – Skal det være en drink før maten? spurte kelneren. – Ikke umulig, sa Sigmund. – Hva har dere? – Vi har champagne, sherry, whisky, campari, farris, solo, cola, sitronbrus, juice og vann. Markus lurte et øyeblikk på om han skulle bestille champagne, men Sigmund, som skjønte at kelneren bare forsøkte å være morsom, kom ham i forkjøpet. – Fire cola. On the rocks. – Yes sir, sa kelneren og travet i vei. – Hva betyr «on the rocks»? spurte Ellen Christine. – Med is, svarte Sigmund. Han satt på benken med ryggen til vinduet, ved siden av Ellen Christine. Markus var ikke sikker på om det var helt korrekt. Riktignok var Sigmund et halvt år eldre enn ham, og Ellen Christine var fire måneder eldre enn Mona. Når et yngre par inviterte et eldre ut, skulle det eldre selvfølgelig sitte på benken med utsikt mot salen. Men det var jo faktisk Sigmund som hadde invitert, og da var det kanskje det yngre paret som skulle sitte på benken. Han grunnet litt på dette mens han studerte menyen. Den var stor, og selvsikkerheten hans ble mindre og mindre. Den flotte entreen hadde tatt på kreftene, og nå begynte forretter, hovedretter og desserter å danse for øynene hans. 45 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 45

16.01.12 16.11


MAT

Stopp – tenk: Hva slags mat er dette, tror du?

– Nå, Markus. Hva skal vi velge? Sigmund så oppfordrende på ham. Markus stirret ned i menyen. Han hadde ikke peiling. Egentlig var han ikke sulten i det hele tatt. Et lite stykke pizza var toppen av det han kunne tenke seg, men det sto ikke pizza på menyen. – Jeg veit ikke riktig, sa han langsomt. – Hva har dere lyst på? – Bestem du, sa Mona. – Vi er ikke så vant til restaurantmat, sa Ellen Christine. – Ta noe du vet er godt. Markus nikket. Han satt med bøyd hode som i gamle dager. Det brant i øreflippene, og tversoversløyfen boret seg inn i halsen hans. – Ja, sa Sigmund. – Hjemme lar man jo ikke gjestene velge mellom forskjellige retter, så hvorfor skal man gjøre det på restaurant? Han hadde også studert boka og kunne store partier utenat. Jentene nikket fornøyd, og Markus hadde mest lyst til å vri halsen rundt på ham. – Nå, har dere bestemt dere? Det var kelneren som kom med colaen. Alle fire stirret på Markus. Han hoppet i det: – Fire Ansjos vinaigrette, fire Boeuf bourguignon og fire Appelsinsufflé.

46 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 46

16.01.12 16.11


Han leste fra menyen i hytt og pine og regnet med at den beste maten var den med de vanskeligste navnene. Han uttalte navnene på de forskjellige rettene i rasende fart akkurat slik de sto på papiret. Det var visst ikke helt korrekt, for kelneren så litt forvirret ut. – Kan du være så snill å ta det en gang til? Markus gjorde det. – Hva er bo-e-uf? spurte kelneren. Markus pekte på menyen. – Det uttales «bøff». Det er en fransk kjøttgryte. – Jeg veit det, men jeg pleier å si bo-e-uf. – Hvorfor det? – Det er enklere, sa Markus og renset halsen. Han begynte å klø i nesa. Hvordan nøs man på en restaurant? Så lydløst som mulig med bortvendt ansikt? – Bo-e-uf, mumlet kelneren, mens han noterte bestillingen. – Den skal jeg huske. Hva vil dere drikke til maten? Markus så fortvilet på Sigmund, mens han forsøkte å holde nyset tilbake. Heldigvis oppfattet han signalet og viste seg både som en profesjonell restaurantgjest og en god venn. – Juice til forretten, cola til hovedretten og sitronbrus til desserten. – Hvilken årgang? spurte kelneren. – Du er visst en morsom kar, sa Sigmund. Kelneren nikket. – Dere er ikke så verst, dere heller.

47 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 47

16.01.12 16.11


MAT

*Mons er faren til Markus.

Da nøs Markus. Et halvkvalt nys med ansiktet mot kelneren. Tårene spratt og nesa klødde fremdeles. Kelneren tørket diskré noen dråper vekk fra kinnet og fjernet seg raskt fra bordet, akkurat tidsnok til ikke å høre en tynn stemme hviske: – Jeg heter Markus. Etter en god start måtte man vente seg en liten nedtur. Markus’ nyseanfall var en stor nedtur. Det var et av disse anfallene som aldri ga seg. Mons* hadde det på samme måte. Når han begynte å nyse, kunne han holde på en halv times tid minst. Det hendte de nøs sammen og lo godt av det etterpå. Nå var det ingen som lo. Tvert imot, både jentene og Sigmund lot som om de ikke la merke til det. De konverserte ivrig om bøker de hadde lest, filmer de hadde sett, lærere de mislikte, og tenniskamper de hadde vunnet. Men hele tida holdt de hemmelig øye med ham, mens de ventet på neste nys. Hver gang han nøs, lente Mona seg tilfeldig over bordet. Som om hun akkurat kom på noe hun måtte si, eller som om hun var spesielt interessert i noe som nettopp ble sagt. Da han hadde nyst fjorten ganger, var anfallet over. Midtskillen var ikke så skarp lenger, og det røde lommetørkleet var fullt av grønne og gule flekker. Kelneren kom med juice og ansjosen. Nedturen fortsatte. Ansjos vinaigrette regnes som en fin forrett, og en utmerket rett på sommerverandaen, men det er få trettenåringer som regner den som sin favoritt. Den består av ansjos, hakkete egg, hakket løk, hakket persille og dressing. Smaken er ganske salt. – Er det Ansjos vinaigrette? spurte Ellen Christine og kikket mistenksomt ned på tallerkenen sin. – Jepp, sa Markus og puttet tappert en ansjosfilet i munnen. Den var glatt og sleip, og han hadde en følelse av at den var levende. Han hadde mest lyst til å spytte den ut, men han sugde den i seg som en spagetti. – Herlig! stønnet han og drakk juicen sin i én slurk. – Du kan godt få min også, sa Mona.

48 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 48

16.01.12 16.11


Stopp – tenk: Hvorfor tilbyr han seg å spise forretten for jentene, tror du?

– Og min, sa Ellen Christine. – Vi slanker oss. – Det skal dere være forsiktig med, sa Sigmund. – Det kan være farlig. Sigmund likte voksen mat. Han spiste sin Ansjos vinaigrette langsomt og med god appetitt. Markus så takknemlig på ham. – Vi vil bare spare appetitten til hovedretten, sa Ellen Christine. – Ja, sa Mona. – Til bo-e-uf’en. Hun tømte ansjosen sin over på tallerkenen til Markus. – Tusen takk, sa han og smilte blekt, men elskverdig. Ellen Christine rakte tallerkenen sin over bordet. – Vær så god. Sigmund kikket opp fra ansjosen sin og smilte til Markus. – Heldiggrisen, sa han. – Du kan godt ta den, du, sa Markus. Sigmund ristet på hodet. – Nei takk. Det blir litt for sterkt for meg. Jeg har ikke så voksen smak som deg. 49

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 49

16.01.12 16.11


MAT

Jentene nikket ivrig og uttrykte sin beundring over hvor voksen smak Markus hadde. Det avgjorde saken. Med et lydløst sukk tok han imot tallerkenen Ellen Christine rakte ham, og helte innholdet opp i sin egen. Der nede lå det nå fjorten ansjosfileter. De så ut som en partert blekksprut. Han spiste dem i taushet til vennenes beundrende blikk. Da den siste fileten svømte ned i halsen hans, ville alle de andre opp igjen. Han svelget og svelget og klarte på et eller annet vis å drukne dem i magesaft. Da kom kelneren med boeufen. Boeuf bourguignon er en klassisk fransk rett, som kan inneholde mye forskjellig godt. Selv om den kokes på rødvin, kan den spises av barn, for alkoholen fordamper under kokingen. Den gryta restaurant Stjernen serverte, inneholdt oksekjøtt, gulrot, selleri, løk, hvitløk, tomatpuré, bacon og sopp. Det var en kraftig rett, som kelneren serverte med safrankokt ris. Porsjonene var store, og kelneren forsikret at det var mer der det kom fra. 50 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 50

16.01.12 16.11


– Det er fint, sa Ellen Christine og nikket mot Markus. – For han spiser som en hest. – Liten mann, stor mage, hva? sa kelneren og blunket til Ellen Christine. – Kan jeg være så snill å få et glass vann? sa Markus. Han ante ikke hvordan han kom seg gjennom kjøttgryta, men han hadde i hvert fall krefter nok igjen til å si «nei takk» da kelneren ville gi ham en porsjon til. Det var forresten alt han var i stand til å si. Han forsøkte å løsne på magebeltet, men det var festet med hemper under smokingjakka. Da kom kelneren med appelsin­ suffleen. En mektig dessert. Den så ut som et digert, oppsvulmet sukkerbrød, dekket med melis. Den var laget av hvetemel, smør, melk, sukker, pressete appelsiner og egg. Den var rykende varm og restaurant Stjernens stolthet. Jentene var henrykt, Sigmund avslappet, og Markus følte seg som Guffen etter å ha forspist seg på maten til Bestemor Duck. Han førte skjeen langsomt ned mot suffleen, utstøtte en gurglende lyd, en slags mellomting mellom et rap og et gulp, og reiste seg langsomt, som en eldre herre, fra bordet. – Ønskjl, mumlet han uten å åpne munnen. Han gikk fort, med korte skritt, gjennom restauranten og ut på toalettet, der han kvittet seg med tolv ansjos­ fileter, åtte baconbiter, fire småløk, femti gram oksekjøtt og et lommetørkle i forskjellige farger. Da han kom ut i garderoben igjen, følte han seg nokså svimmel. Garderobevakten kikket opp fra avisen. – Er det du som heter Markus? Markus åpnet munnen for å svare, lukket den, nikket og løp tilbake inn på toalettet. – Du liker deg på do? sa garderobevakten da han kom ut igjen. – Simonsen, sa Markus. – Markus Simonsen junior. – Jaså, sa garderobevakten. – Jeg trodde det var senior.

51 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 51

16.01.12 16.11


MAT

Da han kom tilbake, hadde de andre spist opp og kelneren sto ved bordet. – Suffleen din er blitt kald, sa han. – Det gjør ikke noe, sa Markus. – Jeg skal ikke ha noe. Kelneren hevet øyenbrynene. – Liker du ikke suffleen vår? Nå hadde Markus fått nok. Han så kelneren rett inn i øynene og sa i et anfall av fortvilet mot: – Jeg har invitert gjester på restaurant. Hva kan jeg vente av hovmesteren og servitøren? – Hæ? sa kelneren, men Markus fortsatte med høy, tonløs stemme som om han framførte en utenatlekse, og det var jo nettopp det han gjorde: – Jeg kan først og fremst vente høflig – og ikke på noen måte nedlatende – oppmerksomhet. Hovmesterens og servitørens viktigste oppgave er å sørge for at gjestene trives, og den største bommert de kan begå, er å ignorere gjestene eller få dem til å føle seg underlegne. En dyktig servitør vet øyeblikkelig når han trengs ved et bord, uten at du må vinke etter ham, men han er aldri påtrengende. Han spør ikke uavlatelig om maten smaker, og han korrigerer deg ikke hvis du kommer i skade for å uttale navnet på en fransk vin galt! 52 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 52

16.01.12 16.11


Den satt. Jentene så på ham i stum beundring. Sigmund noterte ivrig på blokka si, og kelneren stirret på ham mens han åpnet og lukket munnen som en fisk som nettopp er skyllet på land. Sigmund puttet blokka i lomma og smilte til kelneren. – Og nå vil vi gjerne ha regningen, hvis det ikke er for mye bry. Kelneren nikket og trakk seg stille og raskt tilbake. – Den hadde han godt av, sa Ellen Christine. Mona nikket begeistret. – Det er det råeste jeg har hørt. – Jeg finner meg ikke i hva som helst, sa Markus og famlet etter lommetørkleet han hadde lagt igjen på toalettet. Kelneren kom tilbake med regningen. Han la den uten et ord foran Markus og trakk seg raskt og diskré tilbake. Markus så på den og skjøv den over til Sigmund. Den var på nøyaktig sekstenhundreogfemti kroner. Sigmund reiste seg langsomt. – Unnskyld oss et øyeblikk, sa han. – Vi må bare ut og ... Han kikket bort på Markus, – gre håret. – Jeg trodde ikke det var så dyrt! Sigmund hadde nettopp skylt ansiktet sitt. Han tørket seg med et av håndklærne som lå i pene stabler ved siden av vaskeservanten. – Hvor mye har du da?

53 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 53

16.01.12 16.11


MAT

Stopp – tenk: Hva synes du de skal gjøre nå?

Markus sto rød og opphisset ved siden av ham. Dette var absolutt det verste som kunne skje. Og han som nettopp hadde skjelt ut kelneren. Det var nok ingen medlidenhet å vente fra den kanten. – Tusen kroner. – Du må ringe til faren din! – Det tør jeg ikke. Han blir helt fra seg hvis han får vite at jeg bruker sparepengene mine på restaurant. Dessuten synes jeg godt du kan betale litt, du også. – Jeg har bare hundre kroner! – Da må du ringe til faren din. – Nei! – Jeg skal gjøre det. Markus sukket tungt. Han var sikker på at Mons ville hjelpe dem ut av krisa, men han var ikke sikker på hva han ville si etterpå. Nå ja, den tid den sorg. Det var nok den eneste løsningen, og at Sigmund skulle ta seg av det praktiske, var i det minste en liten trøst. Fra Klaus Hagerup: Markus og Diana

54 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 54

16.01.12 16.11


OPPGAVER 20a Finn et utdrag fra teksten som dere synes det passer å lage et lite skuespill av. b Hvor mange roller trenger dere? c Skriv replikkene. d Skriv sceneanvisningene. e Hvilke rekvisitter vil dere ha? f Øv dere godt, og spill stykket for noen andre. TIPS TIL RESPONS

– Hva var bra? – Hørte dere det som ble sagt? – Hvordan var replikkene? Hørtes de naturlige ut? – Hvordan var kroppsspråket? – Hva kan bli bedre? – Hvilke rekvisitter brukte de? Passet de?

g Bruk punktene på plakaten «Tips til respons» og vurder hverandres framføringer. 21a «Sigmund bar smokingen som om han skulle være født i den.» Hva forteller denne setningen om Sigmund? b «– Jepp, sa Markus og puttet tappert en ansjosfilet i munnen.» Hva forteller denne setningen om Markus? 22 Les beskrivelsen av hovmesteren på side 44. a Hvor høy er hovmesteren, og hvordan er håret hans? b Hva slags klær har han på seg? c Hvordan er stemmen hans?

SKUESPILL • Roller – når du er med i et skuespill, må du late som om du er den personen du skal spille. • Replikker – er det personene sier til seg selv eller til hverandre. • Sceneanvisninger – forteller noe om hvor du skal være, og hva du skal gjøre på scenen. Sceneanvisningene står i parentes. • Kroppsspråk – bevegelser med kroppen som viser hva du tenker, eller hvordan du har det. • Rekvisitter – utstyr som skuespillerne trenger i et skuespill. Det kan være møbler, telefon, bøker, TV osv. • Kostymer – klærne som skuespillerne skal ha på seg når de spiller en rolle.

55 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 55

16.01.12 16.11


MAT

Før du leser: Les overskriften og se på illustrasjonen. Hva tror du diktet handler om?

Eit nummer i matkøen Køen er lang, og lengre blir han for kvart minutt som går, massane stormar og dyttar kvarandre nedst i køen, der eg står. «Nummer 64» høyrer eg ei stemme, og ei lita kvinne går fram, ho viser sitt nummer og får sukker og mjøl som blir målt i gram. Ho takkar fleire gonger, og skundar seg heim igjen. Igjen same stemma ropar nummeret, nestemann er berre nummer sekstifem.

Fra Merima Maja Brkic: Vekk meg. Dikt

OPPGAVER 23 Diktet heter «Eit nummer i matkøen». Hva tenker du på når du hører ordet matkø? 24a Hvem tror du «eg-personen» i diktet er? b Hvilke andre personer hører du om i diktet? 25a Les diktet høyt for hverandre.

b Bruk punktene på plakaten og vurder hverandres opplesing.

OPPLESING AV DIKT

– Les tydelig. – Varier stemmen. – Finn musikk eller lyder som passer til diktet. – Se på publikum av og til.

56 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 56

16.01.12 16.11


På vei til matutdeling. Fra Somalia. Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten. Er denne teksten sakprosa eller skjønnlitteratur? Begrunn svaret ditt. Mens du leser, skal du av og til stoppe og skrive et faktaspørsmål til det du leser. Alle spørsmålene skal starte med et spørreord.

SPØRREORD hva? hvem? hvor? hvordan? hvorfor? hvilken? når?

Svolt, den permanente krisa Kan du førestelle deg at du ikkje skulle få ete deg mett kvar dag? Mange born og vaksne rundt om i verda opplever ein dagleg kamp for å skaffe seg nok mat.

Svolt Det er vanskeleg for oss i det rike nord å førestelle oss kva svolt eigentleg inneber. For det er så fjernt. (…) Svolt er meir enn smerter i kroppen. Svolt er spedbarn som græt døgna gjennom. Det er drøymande barn framfor butikk- og restaurantvindauge. Svolt er barn og vaksne i kamp seg imellom og med rotter og rovfuglar om matrestar på søppeldynger. Svolt er stadige konfliktar i familie og samfunn om fordeling av maten. Svolt er dei vanskelegaste av alle val: Skal familien gi mat til dei medlemmene som treng han mest, eller til dei som har størst sjanse til å overleve? 57

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 57

16.01.12 16.11


MAT

Stopp – tenk – skriv tre spørsmål.

Skal den gravide mora prioritere sine små barn eller seg sjølv og fosteret ho har i magen? Skal åtteåringen sendast på skole for å lære å lese og skrive eller ut i byen som skopussar eller fabrikkarbeidar for å skaffe mat til dei mindre ungane? Skal ungjenta sendast heimanfrå på arbeid eller kanskje i prostitusjon for at familien skal få pengar til mat? Skal ho giftast bort tidlegast råd for at huslyden skal få ein munn mindre å mette? Svolt er uvisse om framtida. Det er barn som har fått hemma vekst, brote ned motstandskraft og livsenergi på grunn av for lite og einsidig kost, som risikerer å bli blinde på grunn av A-vitaminmangel, fysisk veikare og få svekt immunforsvar. I Sør-Asia var 46 prosent av barna under fem år undervektige i 2006, i Afrika sør for Sahara 28 prosent, rapporterer FN. Svolt er folk på vandring, folk som må forlate sine og den staden og det landet der dei helst vil bu, i ei fortvila von om ei betre framtid andre stader. FN seier såleis at den mest effektive metoden for å stoppe spreiinga av aids er å gi innbyggjarane i utsette land mattryggleik. (…)

Hungerfella Forskarar bruker uttrykket the hunger trap, hungerfella. Dei som er svekte av svolt, er i ein vond sirkel av svolt og fattigdom og meir svolt og meir fattigdom. Det blir gjerne sagt at dei fattige har berre si arbeidskraft å leve av. Men den permanent svoltne har knapt nok det. Det blir ofte oppfatta som latskap eller motvilje mot arbeid, men er i realiteten annleis. Når svolt har vore ein livslang tilstand, som har hemma vekstevna, svekt immunforsvaret og gjort den som er ramma, meir sårbar for sjukdommar, har det også ramma arbeidsevne og energi. Svekt fysisk tilstand er vanlegvis synleg, aller mest på kroppslengda. Undersøkingar frå mange land syner at personar som ser små og forkomne ut, har større 58 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 58

16.01.12 16.11


Fra en flyktningeleir i Albania. 1999.

Stopp – tenk – skriv tre spørsmål.

vanskar med å få arbeid, og at om dei får arbeid, er produktiviteten lågare. Anten dei er i lønns- eller akkordarbeid, blir difor utbyttet ofte lågt. Det gjeld kroppsarbeid, men er det annleis med kontorarbeid og liknande oppgåver? Ofte har den som er plaga av kronisk svolt, heller ikkje fått skolegang. Eller om han eller ho var på skolen, var dei ikkje i stand til å konsentrere seg og dra full nytte av undervisninga. Og svekt fysikk gjer at problema varar ved i vaksen alder. Når mattilgangen er usikker, krevst ekstra innsats av familiemedlemene for å få endane til å møtast. Særleg gjeld dette kvinnene. Undersøkingar blant fattige landarbeidarar og jordlause i Nepal til dømes viser at kvinnene bruker åtte til ti timar dagleg for å samle brensel, dyrefôr, gras og vatn og for å lage mat. All deira tid går med, og dei blir utan høve til å delta i arbeidsliv eller utdanning. Det gjeld også barna. Nauda tvingar foreldra til å setje dei til pass av mindre barn, gjeting av dyr og andre arbeidsoppgåver framfor skolegang. (…) 59

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 59

16.01.12 16.11


MAT

Vegane ut av uføret (…) FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk, har rekna ut at halvering av svolten i verda vil koste verdssamfunnet 24 milliardar dollar i året, og at verda samtidig ville spare 120 milliardar dollar årleg på det – fem gonger så mykje. Kronisk under- eller feilernæring gjeld altså minst ein av sju av oss. Og det gjeld barn og unge meir enn vaksne. Dødsårsaker er samansette, og det blir operert med noko ulike tal. Årleg døyr nesten ti millionar barn under fem år. Den utløysande dødsårsaka kan vere diaré, meslingar, lungesjukdommar eller malaria. Men bak ligg ofte svolten, som har svekt dei små kroppane og immunsystema deira. Verdas matprogram i regi av FN (WFP) seier at vel halvparten av dødsfalla, 53 prosent, kjem av svolt. Hadde dei fått tilstrekkeleg, stabil og sunn næring, hadde desse fem millionane unge kunne vorte berga. Fem millionar i året er nesten 14 000 om dagen. (…) På mange vis har menneska fått det betre dei siste tiåra. Ein stadig større del av oss har lært å lese og skrive, mange sjukdommar er nedkjempa, og gjennomsnittleg livslengd har auka. Også svolten gjekk attende i ein periode. Men det siste tiåret har talet på underernærte auka att, og i 2007–2008 har svolten auka mykje, blant anna fordi prisen på matvarer har stige. Det blir dyrare å kjøpe mat, og rike land som gir mathjelp, får mindre mat for hjelpebudsjetta sine. Ved sida av global oppvarming er massesvolten det største problemet kloden står overfor. Men det er ein viktig skilnad mellom dei to problema. Det er svært vanskeleg å stogge den globale oppvarminga, særleg fordi enorme utslepp alt har funne stad. Svolten er enklare å nedkjempe. Vi har ressursar til å fø alle verdas innbyggjarar. Oppgåva er å mobilisere den klokskapen og handlekrafta som må til.

Olav Randen Fra En verden uten sult. Rapport fra Utviklingsfondet 2009

60 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 60

16.01.12 16.11


OPPGAVER 26 Still hverandre spørsmålene dere skrev mens dere leste. 27 Lag en felles liste og skriv hvilke problemer sult kan føre til for et menneske. Eksempel: 1 Veksten blir hemmet. 2 ... 28a Hva kan og bør gjøres for å stoppe sulten i verden? Snakk sammen og lag et tankekart om hva vi kan gjøre. BILLIGERE MAT TIL FATTIGE LAND

b Studer tankekartet. Hva kan hver enkelt av oss gjøre? 29a Bruk oppskriften på plakaten og skriv et femlinjers dikt om sult. b Skriv diktet pent på ark eller på PC. Illustrer. Legg diktet i mappa di.

FEMLINJERS

1. linje: ett ord: det som diktet skal handle om 2. linje: to ord: hvordan sult er 3. linje: tre ord: hva sult gjør med folk 4. linje: fire ord: skal handle om følelser 5. linje: samme ordet som i 1. linje

DETTE KAN VI GJØRE

I MÅL?

LAG EN REKLAME

Dette kan du tenke på når du skal lage en reklame: – Hva du vil reklamere for? – Hvor vil du reklamere? – Hvem skal være mottakergruppe? – Hva skal være navnet på produktet? – Hvilke positive ord vil du bruke? – Hvilke faktaopplysninger vil du ha med i reklamen? – Hvordan skal bildet eller illustrasjonen være? – Hva slags lyd eller musikk vil du bruke hvis reklamen skal være i radio, på TV eller på Internett?

1 I dette kapittelet har du lest tekster i ulike sjangere. Hvilke sjangere hører disse tekstene til? a «Piroger», side 8. b «Butikkvers», side 16. c «De gavmilde dyra», side 26. 2a Lag en enkét og spør åtte elever fra skolen din om hva de har med i matpakka si i dag. b Hvor mange hadde med brødskive med ost? Hvor mange hadde …? Sett opp et søylediagram over det dere fikk vite. c Presenter resultatet for de andre i klassen din. 3a Lag en reklameplakat for skolens beste matpakke. b Vurder plakaten din. Hvilke av punktene på plakaten har du greid å følge? c Hvorfor kan en si at en reklameplakat er en sammensatt tekst? ARBEIDSBOKA, side 4–20

61

Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 61

16.01.12 16.11


Zeppelin 6+ lesebok