Zeppelin 2B elevbok BM

2B

i n l e p p Turid Fosby Elsness

ElEvbok

Turid Fosby Elsness

e Z 2B

Elevbok

bokm책l

bokm책l

Kjære foresatte, kjære lærer Gjennom Zeppelin 1A og 1B fikk elevene en

Faktatekster

systematisk leseopplæring etter en nøye planlagt

Faktatekstene utgjør en

progresjon. Bokstavene ble introdusert én etter én,

betydelig del av bøkene – det

og elevene møtte i første del av bøkene tekster som

er blant annet én faktatekst

bestod av bare kjente bokstaver.

for hver av alfabetets bokstaver. Mange barn liker å lese faktatekster, og

Fire ulike typer tekster

faktatekster er særlig egnet i arbeidet med å utvikle

Zeppelin 2A og 2B tar

leseforståelse. Å lese faktatekster kan imidlertid

sikte på å videreutvikle

være mer utfordrende enn å lese skjønnlitteratur.

elevenes lese- og

I tilfeller der faktatekstene blir for krevende for

skriveferdighet. Det skjer blant annet gjennom

eleven, leses de sammen med en voksen.

fire ulike typer tekster: • skjønnlitterære tekster

Tekster knyttet til emnet

• faktatekster

lese- og skriveutvikling

• tekster knyttet til emnet lese- og skriveutvikling

Ifølge læreplanen skal elevene

• tekster knyttet til emnet ordkunnskap og

etter 2. årstrinn være i stand til å bruke enkle lese- og

rettskriving

skrivestrategier. I Zeppelin Skjønnlitterære tekster

2A og 2B får elevene en innføring i strategier

De skjønnlitterære tekstene

og arbeidsmåter som vil støtte opp om lese-

omfatter en rekke sjangrer,

og skriveutviklingen.

som korte og lengre fortellinger, rim, regler,

Tekster knyttet til emnet

vitser, ellinger, dikt og

ordkunnskap og rettskriving

skuespilltekster. I Zeppelin 2B møter elevene også

Ordkunnskap og kunnskap

sjangrene fabel og eventyr.

om rettskriving er viktig, ikke bare når vi skriver, men også når vi leser. Desto mer vi kan om rettskriving, jo raskere leser vi. Zeppelin 2A og 2B tar opp sentrale rettskrivingstemaer som diftonger, ord med stum d, stum h osv.

2

Fortelle, samtale, lese og skrive Lytte og tale, lese og skrive er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Norskfaget har imidlertid et særlig ansvar for å utvikle disse ferdighetene. Derfor har Zeppelin 2A og 2B oppgaver som gir elevene mulighet til å fortelle, samtale, lese og skrive.

Zeppelin B og Zeppelin C Differensierte oppgaver

Elever som trenger ekstra lesestoff og ekstra

Oppgavene som er knyttet til de skjønnlitterære

arbeidsoppgaver, kan bruke Zeppelin B og Zeppelin

tekstene, har tre vanskegrader: Rød: Vanskegrad 1,

C med tilhørende arbeidsbøker. Zeppelin B og

Gul: Vanskegrad 2 og Blå: Vanskegrad 3. Røde opp­gaver

Zeppelin C er lesebøker i Zeppelin-serien primært

vil de fleste elever klare, de gule og blå oppgavene er

ment for andre trinn. Zeppelin B med arbeidsbok

for elever som trenger litt flere utfordringer.

utdyper rettskrivingstemaer som tas opp i Zeppelin 2A og 2B. Zeppelin C med arbeidsbok har

Utvikle førforståelse

som mål å trene leseflyt og invitere til friskriving.

Noen av tekstene har et «intro­skilt» som står øverst til høyre på siden.

Her blir elevene av og til oppfordret

LESESERIE

til «å bruke BO». Å bruke BO vil si at elevene studerer bildene og overskriften før de leser teksten. På den måten skapes en førforståelse, som letter leseprosessen. Strategien er for øvrig forklart

Zeppelin leseserie

på side 14 i Zeppelin 2A.

Zeppelin leseserie er nivådifferensierte småbøker som retter seg mot elever på 1.–7. trinn i

Arbeidsbøkene

grunnskolen. Bøkene har uglesymbol som angir

Til hver av lesebøkene Zeppelin 2A og 2B hører en

lesenivå. Småbøker med 1–5 ugler passer spesielt

arbeidsbok. Arbeidsbøkene har en viktig funksjon:

godt for elever på 1. og 2. trinn. Disse bøkene er et

De har som mål å befeste og utvide kunnskapene

godt supplement for elever som bruker Zeppelin 2A

som elevene får gjennom Zeppelin 2A og 2B. For å

og Zeppelin 2B, og som trenger mer lesestoff.

tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidsbøkene og lesebøkene er det i arbeidsbøkene satt inn

Hilsen Turid, som har laget bøkene

referanser til Zeppelin 2A og 2B øverst på sidene.

3

Innhold Skjønnlitterære tekster

Faktatekster

Mål: at eleven skal kunne • samtale om personene og handlingen • uttrykke egne følelser og meninger • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese

Mål: at eleven skal kunne • oppfatte fakta i tekster • fortelle om egne opplevelser og erfaringer • letelese

Tekster knyttet til emnet lese- og skriveutvikling

Tekster knyttet til emnet ordkunnskap og rettskriving

Mål: at eleven skal kunne • bruke enkle lese- og skrivestrategier • anvende arbeidsmåter som fremmer lese- og skrivekompetanse

Mål: at eleven skal • tilegne seg kunnskap om ord, rettskriving og setningsbygning

Det beste som hendte i fjor 6 Det er kaldt i luften 8 Ukeregle 10 Pingvin 12 2B skriver bokomtaler 14 Sint! 16 Jeg vil rømme 19 Bestemor og bestefar 20 Foreldreløs 22 Bare spør …

24 Monsteret 26 Et mareritt 28 Ulv 30

4

Mona i fortellerstolen 32 2A spiller teater 34 Damen i hjerter 36 Lure ord: ord med stum d 37 2B skriver dikt 38 Quiz 40 Vi leker med ord 42 Runde, rare Rulle Rusk 43 Hvor er alle?

44 Fem barn fra Norge 45 Jordskjelv 46 Den magiske gryta 48 Haren og skilpadden 50 Lure ord: ord med ai og au 52 Lure ord: ord med ei og øy 53 Bokstaven Z 54

Les mer Frans er flink til å lese 56 Ny i klassen 59 Hundrelappen 62 X = 10 66 Maja og kattungene 68 Sam møter en hund 70 Bjørnar får valp 72 Hunder 76 Sam og Noa 78 2B skriver bøker 80 Ærfugl 82 Hva kan vi skrive om?

84

Polly-Esther og det lille monsteret 86 Mina vil spille fotball 90 Gjøk 94 Regn 96 yr.no 98 Natiki. Et eventyr fra Sør-Afrika 100 Kristoffer Columbus 104 Song til Agnes Hamida 106 Årstider 108 Lure ord: ord med stum h 110 Lure ord: spørreord med stum h 111 Natt og dag 112 Blomster-tellevise 114 Jakob Weidemann 116 Litteraturutvalg 119

5

Det beste som hendte i fjor

Før du leser • Husk å lese tekstene tre ganger!

Nyttårs-aften var jeg hos søskenbarnet mitt.

Da ringte mamma og sa at marsvinet mitt hadde fått to unger.

Det var det beste som hendte i fjor.

Ida

Det beste som hendte i fjor var at snøen kom så sent.

Vi kunne sparke fotball helt til jul!

Ivo

Det beste som hendte i fjor var at jeg fikk nye ski.

Klassen vår fikk adoptivbarn i Afrika.

Det aller beste: Jeg fikk KATT! Vivi

6

adoptivbarn hendte marsvinet nyttårs-aften

Det beste som hendte i fjor var at jeg fikk ny lillesøster.

Pappa hentet henne i Peru.

Hun er fire år og har svart, blankt hår.

Jeg lærer henne norsk.

Ingrid

I april var musikk-korpset på Lia skole i Trondheim.

Vi deltok i NM. Vi vant!

Da vi kom hjem, var det bilde av oss i avisa!

Det var en stor oppmuntring.

Ole

• 1

Hvilken tekst liker dere best?

Hvorfor?

• 2

Det beste som hendte i fjor.

Tegn og skriv.

lillesøster musikk-korpset norsk oppmuntring

7

Det er kaldt i luften Det er kaldt i luften.

Null grader, akkurat.

Før du leser • Bruk BO • Fortell hvordan jenta ser ut

Miriam venter.

Når kommer vinteren?

Hvor blir den av?

Den må da komme snart?

Ingen snø.

Ingen vinter.

8

akkurat hvor ingen kaldt vinteren

Miriam tramper i bakken.

Hun er lei seg.

Hun har spurt alle.

Når kommer vinteren?

Og alle svarer det samme: Vinteren kommer når den kommer.

Men Miriam liker ikke å vente.

Vinter nå! roper hun.

• 1

Skriv en tekst: Derfor liker jeg vinteren.

Arne Berggren

Eller: Derfor liker jeg ikke vinteren.

bakken lei spurt tramper

9

Ukeregle

Før du leser • Bruk BO • Se på bildene og lag tre jeg ser-setninger

På tirsdag blåser det.

På onsdag er det kaldt.

På torsdag snør det.

På fredag snør det.

På lørdag arver Ivo de gamle skiskoene til Sara.

På søndag går Ivo og Ole på ski hele dagen.

På mandag har Ivo så vondt i beina at pappa må kjøre ham til skolen.

• 1

Hans Peterson

Hvorfor har Ivo vondt i beina?

• 2 Lag en bok om vinteraktiviteter.

10

• 3

Lag deres egen ukeregle.

kaldt kjøre lørdag skisko tirsdag torsdag vondt

Frans Widerberg: «Vinter»

• 1

Hvilke farger har Widerberg brukt for å male snøen?

© Frans Widerberg/BONO 2012

• 2a Mal snøen slik dere ser den gjennom vinduet. Hvilke farger vil dere bruke?

• b Skriv en tekst til bildet.

11

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo

Pingvin Pingviner er fugler, men de kan ikke fly.

Før du leser • Bruk BO • Hva vet du om pingviner?

Kroppen er for tung, og vingene er for små.

Men pingviner legger egg, slik fugler gjør.

På bildet ser du keiser-pingviner.

Keiser-pingviner lever i Antarktis.

Når hunnen har lagt et egg, tar hannen seg av det.

Han legger egget oppå føttene sine.

Så dekker han egget med pelsen sin.

I to måneder står han slik!

Han spiser ikke og drikker ikke før ungen er ute av egget.

12

Antarktis fugler gjør tung ungen vingene

Pp Qq Rr

Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå

FLERE FAKTA • Hannene står tett sammen når de passer på eggene.

Slik holder de varmen.

De bytter på å stå ytterst, for der blåser den kalde vinden.

• Hunnene er ute i sjøen for å finne mat og fete seg.

Når ungene kommer ut av eggene, skal de være barnevakt!

Jeg kan 1 Hvordan ser en keiser-pingvin ut?

Fortell.

2 Hvor holder keiser-pingvinene til?

3 Hva gjør hannen med egget?

4 Lag et spørsmål om pingviner.

La kameraten din svare!

• lese minst tre ord på fargelinjen • fortelle om pingviner • svare på spørsmålene

barnevakt holder sjøen vinden ytterst

13

2B skriver bokomtaler Klasse 2B skriver bokomtaler.

Mål • å skrive minst én bokomtale

En bokomtale forteller om en bok.

Når vi leser bokomtalen, kan vi få lyst til å lese boka.

Markus har lest en bok om Alvin Pang.

På neste side ser du bokomtalen hans.

Markus har gitt boka tre stjerner.

Det betyr at han likte boka godt!

14

bokomtale forteller stjerner

Jeg • kan skrive minst ett av ordene på fargelinjen • kan forklare hva en bokomtale er • har skrevet en bokomtale

dårlig morsom skjer spennende vanskelig

15

Sint!

1

2

Noen ganger blir du sint.

3

KJEMPE-SINT!!

4

Noen ganger blir du sint som en ulv … Noen ganger som en fresende rotte.

16

ganger kjempe-sint rotte som

5

6

Folk kan bli redde når du er sint.

7

Noen ganger blir de lei seg …

8

Kanskje tør du ikke bli sint fordi du er redd for at noen skal bli lei seg eller sinte de også. … eller sinte de også … (oi!)

de ikke kanskje lei seg også

17

9

Men en kan jo bli venner igjen.

10

11

Når en har vært sint lenge …

… blir en trøtt.

Etter Anna Karin Cullberg

• 1

Når blir voksne sinte?

Når blir barn sinte?

Hva synes du om at folk blir sinte?

18

• 2

En gang jeg var sint.

Tegn og skriv.

igjen lenge trøtt venner vært

Jeg vil rømme

Før du leser • Bruk BO • Se på bildene og lag tre jeg ser-setninger

Far snakker med lillebror.

Mor smiler til lillebror.

Tante leker med lillebror.

Ingen er glad i meg.

Jeg vil rømme.

Jeg vil aldri komme tilbake igjen.

Da vil de tro at jeg er død.

Det kan de ha godt av.

– Skal vi spille Svarte-Per? sier far.

– Vil du ha pannekaker til middag? sier mor.

– Skal jeg lese for deg? sier tante.

Jeg tror jeg venter med å rømme til en annen dag.

• 1

Anne-Lise Gjerdrum

Hvorfor vil ikke Vivi rømme likevel?

• 2 Hvorfor er alle så opptatt av lillebror?

• 3

Har du hatt lyst til å rømme noen gang? Fortell.

død godt glad ingen pannekaker

19

Bestemor og bestefar Bestemor og bestefar bor på landet.

Før du leser • Bruk BO • Ligner bildene på noen du kjenner?

I så fall hvem?

Bestemor er sterk og snill.

Bestefar er snill, men ikke sterk.

Bestemor og bestefar pleier å bryte handbak.

Bestemor vinner alltid.

– Heia, bestefar, roper vi.

Men bestemor vinner likevel.

20

bryte bestemor handbak landet sterk

– Hvordan kan du være så sterk, bestemor?

– Jeg har en trylledrikk, sier hun.

– Hva slags trylledrikk?

– Kaffe, sier bestemor.

Bestefar ler.

Bestemor er stor.

Bestefar er liten.

Det er flaks at bestemor er så snill, sier bestefar.

• 1

Hva slags besteforeldre vil dere bli?

Barbro Lindgren / Lars Westman

• 2

Min bestemor eller bestefar.

Tegn og skriv.

hva hvordan kaffe slags trylledrikk

21

Aa Bb Cc Dd Ee

Ff

Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo

Foreldreløs Mutara er en baby-elefant.

Hun bor på et hjem for

Før du leser • Bruk BO • Hva vet du om elefanter?

foreldreløse elefant-unger i Kenya.

Mange av elefant-ungene har mistet familiene sine fordi familiene er drept.

Elefant-ungene bor på hjemmet til de kan flytte ut til de ville elefantene.

Noen unger er på hjemmet i fire år.

Andre er der i åtte, kanskje ti år.

Elefant-unger må ha melk til de er fire år.

22

elefant-unger foreldreløs hjemmet

Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå

FLERE FAKTA • Det er hunn-elefantene som tar vare på babyene.

• Hunn-elefanter liker å leve i flokker.

Når en elefant-unge er født, passer moren, bestemødrene, tantene, kusinene og søstrene på ungen.

• Hanner blir ofte i flokken til de er 14 år.

Jeg kan 1 Hvor lenge får elefant-unger melk?

2 Hvem i flokken passer på elefant-ungene?

3 Hva vil det si å være foreldreløs?

4 Lag et spørsmål om elefanter.

La kameraten din svare.

• lese minst tre ord på fargelinjen • fortelle om foreldreløse elefanter • svare på spørsmålene

bestemødrene flokker hunn-elefanter søstrene

23

Bare spør …

Mål • å lage les og finnspørsmål og tenk selv-spørsmål

LAG EN SMUDI Du trenger: 2 dl lettmelk 1 dl vanilje-yoghurt 1 banan 2 dl bær, gjerne blåbær Slik gjør du: Ha melk, yoghurt, banan og bær i blenderen.

Kjør blenderen til smudien er myk og jevn.

Server smudien i et høyt glass.

Pynt med bær.

– Nå får dere en oppgave, sa Helene.

– Dere skal lage spørsmål til Lag en smudi.

24

blenderen gjør høyt smudi vanilje yoghurt

– Hva slags frukt skal være i smudien? sa Caroline.

– Det var ett spørsmål, sa Helene.

– Hva er dl? sa Tobias.

– Det var spørsmål nummer to.

Så har jeg et spørsmål, sa Helene.

– Hva slags smudi liker dere best?

Da har vi tre spørsmål på tavla.

Det første spørsmålet er et les og finn-spørsmål.

Det betyr at vi finner svaret i teksten.

De to siste spørsmålene er tenk selv-spørsmål.

Da finner vi ikke svaret i teksten.

– Vi må tenke selv, sa Tobias.

– Eller spørre noen, sa Helene.

Jeg kan • skrive minst ett av ordene på fargelinjen • lage to les og finnspørsmål og ett tenk selvspørsmål til en tekst

frukt spørsmål svaret tenk selv

25

Monsteret Mamma og pappa skal på kino.

– Vi er hjemme klokka elleve,

Før du leser • Bruk BO • Se på bildene og lag tre jeg ser-setninger

sier mamma.

– Vær flinke begge to.

Vivi ligger i senga.

Det er mørkt i rommet.

Det blåser ute.

Det regner ute.

26

elleve flinke hjemme kino mørkt regner rommet

Da hører Vivi en lyd, en ny lyd.

Det er noen som går i trappa.

Som stopper.

Som stopper foran døra til Vivi.

Som åpner døra.

Som kommer inn i rommet.

Som går mot senga.

Noen som har røde øyne. Øyne som lyser i mørket.

– Kasper, da, sier Vivi.

– Det er ikke halloween nå.

• 1

Lag et les og finn-spørsmål og et tenk selv-spørsmål til teksten.

• 2

En gang jeg var redd.

Tegn og skriv.

• 3 Skriv en annen slutt på fortellingen.

halloween mørket røde senga øyne

27

Et mareritt

28

• 1

Jón Sveinbjørn Jónsson / Bjørn Ousland (ill.)

Fortell hva som skjer på bildene.

• 2

Fordel bildene mellom dere.

Skriv en tekst til hvert bilde.

• 3 Et mareritt: Lag en tegneserie.

29