Zeppellin 5 språkbok

INNHOLD

1 Send en hilsen ....................................

Skriv et kort.........................................

Skrev brev hver uke i 32 år .............

Skriv brev .............................................

Avsender og mottaker ......................

Ferie .......................................................

Det elektroniske brevet ...................

Brevvenner...........................................

4 6 8 10 12 14 15 17

2 Lær å lære (kurs) ...............................

Tankekart .............................................

BISON-overblikk................................

VØL-skjema .........................................

Nøkkelord ............................................

18 18 22 30 34

3 Fra bokstaver til ord ........................

Fra a til å...............................................

Mer om alfabetet ...............................

Navnelister ..........................................

Mer om ordlista .................................

Oppslagsord ........................................

Nesten det samme.............................

Stikk motsatt .......................................

40 40 44 47 48 48 50 51

4 Rettskriving – rett og slett ............

Pippi staver «sjøsyk» ..........................

Kj-lyden ................................................

Sj-lyden .................................................

Ord som begynner med hv ............. Å-lyden ..................................................

Dobbel konsonant ............................

Ingen regel uten unntak – mer om dobbel konsonant .............

52 52 54 56 58 62 64

5 Si det som det er – sakprosa ........

Beskjeder..............................................

Snakk til telefonsvareren! ...............

SMS ........................................................

68 69 70 72

66

Oppskrifter ..........................................

Beskrivelser .........................................

Mer om sakprosa ...............................

Hva er sakprosa?................................

Faktatekster .........................................

74 78 80 81 82

6 Å presentere eget arbeid................ 90 Presentasjoner.................................... 90 Å ha noe på hjertet ........................... 92 Mottakere ............................................. 93 Plakat ..................................................... 94 Hefte ...................................................... 96 Utstilling .............................................. 98 Foredrag .............................................. 100 Publikum ............................................. 102 Vurdering ............................................ 103 7 Substantiv............................................ 104 Ole og ordene .................................... 104 Hva er et substantiv? ...................... 104 Substantiv forandrer seg................ 108 Substantiv i ordlista ........................ 112 8 Verb ........................................................ 114 Ole og ordene .................................... 114 Hva er et verb? .................................. 114 Tida går................................................ 118 Infinitiv ................................................ 120 Bøyningsskjema for verb................ 122 9 Å skrive fortelling ............................

Før du skriver.....................................

Hvordan vil du starte? ....................

Hva skal skje i fortellingen din? ..

Hvordan skal fortellingen slutte?

Hvordan forbedre teksten? ...........

Fortelling på vers ..............................

124 126 127 130 134 138 148

10 Finn fortellingen! .......................... 150 Bilder forteller................................... 150 11 Adjektiv ...............................................

Ole og ordene ....................................

Hva er et adjektiv? ...........................

Substantiv med klær på..................

Sammenligning .................................

Gradbøying ........................................

Lange adjektiv ...................................

Noen spesielle adjektiv ..................

160 160 160 163 165 166 168 169

12 Tegnsetting .......................................

Punktum ..............................................

Spørretegn ..........................................

Mer om spørretegn ..........................

Utropstegn..........................................

170 171 172 174 176

13 Vi ser på TV .......................................

Marerittet ............................................

TV-en kommer ...................................

Hva kan vi se på? ..............................

Sendeskjema ......................................

Hvem lager TV? .................................

Bare på TV? ........................................

Mer om sendeskjema ......................

Hvor mye ser vi på TV? ...................

Et lite stykke TV-historie ................

TV-en i framtida ................................

178 178 179 180 182 183 184 186 187 188 189

Stikkord ..................................................... 191

1

SEND EN HILSEN

M ÅL Lære • å skrive kort og brev • å bruke e-post

Hei! Får du ofte brev som er sendt i posten? Du får kanskje e-post og SMS noen ganger? Men de hilsenene blir jo så fort borte. Mailboksen blir full, og du må slette, det samme gjelder innboksen på mobiltelefonen.

Men et brev som er skrevet på et papir, varer så lenge som du vil ta vare på det. Her får du et brev i norskboka di.

Når jeg sitter og skriver dette brevet, vet jeg ikke så mye om deg.

Det eneste jeg vet, er at du er rundt ti år og er elev på en norsk skole.

Hvor du bor, vet jeg ikke. Bor du i en by, eller bor du på landet?

Kanskje går du på en norsk skole i et annet land?

Hvem du bor sammen med, vet jeg ikke. Men jeg er sikker på at du ikke bor alene.

Jeg vet ikke hva du liker å holde på med når du ikke er på skolen.

Kanskje spiller du i et korps, eller du er med i et idrettslag? Eller kanskje du er datafrik eller bokorm, eller du samler på noe, eller du mekker på sykkelen din, eller du har et kjæledyr som du tar deg av?

Du synes kanskje det er rart at jeg som ikke kjenner deg, skriver dette brevet?

Det hadde vært moro om du hadde skrevet til meg også, men det skal du slippe, selv om jeg synes det er kjempekoselig å få brev. Jeg vil bare si: Skriv brev til noen! Å få brev er veldig koselig! Når du har lest et brev du har fått, kan du gjemme på det, og du kan lese det flere ganger. Dessuten, skal du få brev, må du skrive selv!

Beste hilsen Bjørg forfatter

4

5

SEND EN HILSEN

Brevdue Jeg satt på trappa og spikka en brødfjøl. Da kom Arne forbi.

Han stansa og sa: – Jeg veit om duer.

– Åssen duer?

– Helt ekte duer. Sånne som flyr med brev. Brevduer.

– Ere sant?

– Ja, dem flyr med brev i nebbet. Dem flyr som postbud og lander hos han som skal ha det.

– Men, åssen greierem det a? Kan dem lese?

– Nei, jeg veit ikke, sa Arne, – det er bare sånn. Onkern min sa det. Han veit det. Han hadde sånn en gang.

Arild Nyquist

Brevduene kan nok ikke lese, men de har et slags innebygd kompass som gjør at de kan finne veien. Før brukte folk duer til å frakte viktige beskjeder. Nå blir duene mest brukt i konkurranser. Å sende beskjeder har alltid vært viktig. Indianerne brukte røyksignaler. I Norge bygde de varder på fjelltopper og tente bål for å varsle om krig og ufred.

Nå har vi raske og effektive måter å få sendt beskjeder til hverandre på. Hvilke måter vet du om?

Skriv et kort Å sende et kort er en fin måte å glede andre på. Du kan sende kort både i posten og elektronisk.

Når du skal sende et postkort, må du vite postadressen til den du vil sende til. Du må sette på frimerke og legge kortet i en postkasse.

Når du skal sende et elektronisk kort, må du vite e-postadressen til den du vil sende til. Da trenger du ikke frimerke, og kortet skal ikke legges i en postkasse.

6

3KRIV NAVN OG ADRESSE TIL DEN DU VIL SENDE KORTET TIL

3KRIV EN LITEN HILSEN 3I NOE OM HVOR DU ER OG HVORDAN DU HAR DET

(USK k SKRIVE HVEM KORTET ER FRA

3,)+ 3%.$%2 $5 %4 %,%+42/.)3+ +/24 0k )NTERNETT ½NNES MANGE NETTSTEDER HVOR DU KAN SENDE GRATIS E POSTKORT 6ELG HVA SLAGS KORT DU VIL SENDE FOR EKSEMPEL GRATULASJONSKORT 6ELG ETT AV KORTENE &YLL INN E POSTADRESSEN TIL MOTTAKEREN &YLL INN DIN EGEN E POSTADRESSE 3KRIV INN EN HILSEN 3END KORTET

PQQHBWFS A .kR KAN VI SENDE KORT B (VEM KAN VI SENDE KORT TIL A 3KRIV EN LISTE MED NAVN Pk NOEN DU KAN SENDE ET KORT TIL B "AK HVERT NAVN Pk LISTA SKRIVER DU HVA SLAGS KORT DU VIL SENDE %R DET ET GRATULASJONSKORT ET ¦GOD BEDRING§ KORT ELLER ET KORT TIL EN DU ER GLAD I OG VIL SENDE EN HILSEN TIL

C "ESTEM DEG FOR EN DU VIL SENDE ET KORT TIL 4EGN NOE SOM PASSER TIL TEKSTEN Pk KORTET 3ETT Pk FRIMERKE OG SEND KORTET HVIS DU IKKE KAN LEVERE DET SELV 4A MED ET KORT SOM DU SELV ELLER NOEN HJEMME HOS DEG HAR FkTT ,AG EN LITEN KORTUTSTILLING 6ED HJELP AV )NTERNETT KAN DU SENDE ET E POSTKORT 6ELG ET KORT SKRIV EN LITEN HILSEN OG SEND KORTET

SEND EN HILSEN

På kortet står det på bosnisk: Masse varme hilsener til dere fra deres Aida.

Skrev brev hver uke i 32 år Tenk deg at du gikk på en skole og måtte bo på denne skolen, langt borte fra familien din!

Tenk deg at du hver søndag morgen måtte sitte en time og skrive brev!

Tenk deg at du hadde hjemlengsel, og at rektor og lærerne på skolen var veldig strenge og urettferdige!

Tenk deg at du ikke kunne skrive hjem om hvor fælt du hadde det!

Tenk deg at rektor leste alt du skrev!

– Det var ingen mulighet for oss til å klage til foreldrene våre om noe som helst mens vi var på skolen. Hvis vi syntes maten var forferdelig eller mislikte en spesiell av lærerne eller hadde fått straff for noe vi ikke hadde gjort, våget vi ikke å skrive om det i brevene våre. For å glede den fryktede rektoren som lente seg over skuldrene våre og leste det vi skrev, fortalte vi hvor bra alt var og at alle lærerne var veldig hyggelige.

Fra Roald Dahl: Gutt

8

Som ung gutt ble forfatteren Roald Dahl tvunget til å skrive brev. Da han ble voksen, var det ingen som tvang han til det lenger, men han fortsatte med det. Samme hvor han var i verden, skrev han brev til moren sin hver uke. Moren samlet på alle brevene. Det ble over 600 til sammen. Da hun døde, hadde Roald skrevet brev til henne i 32 år.

Det var sikkert morsomt for Roald å lese brevene han selv hadde skrevet for mange år siden. Mye av det han skrev om i brevene, har han brukt i bøkene sine.

9

SEND EN HILSEN

Skriv brev – I dag har Annika og jeg skrevet brev til mormoren vår, sa Tommy.

– Mm, svarte Pippi og fortsatte å røre i kasserollen med skaftet på paraplyen sin. – Dette blir vel en nam-nammiddag, sa hun og puttet nesen langt ned i kasserollen.

– Skal koke en time under kraftig omrøring og straks serveres uten ingefær. Hva var det du sa? Har du skrevet til mormoren din?

– Ja, sa Tommy. Han satt på vedkassen og dinglet med bena.

– Og snart får vi svar fra henne.

– Jeg får aldri noe brev, jeg, sa Pippi.

– Men du skriver jo aldri til noen heller, sa Annika. – Det er ikke noen som får brev når de ikke skriver selv.

– Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive om. Hva pleier det å stå i sånne brev?

– Tja, sa Tommy, – jeg pleier først å spørre åssen det står til med mormor, og så skriver jeg at jeg har det riktig bra. Og etterpå skriver jeg om været og slikt. I dag skrev jeg forresten at jeg hadde slått i hjel en stor rotte i kjelleren.

Fra Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe går om bord

Når du skal skrive brev, må du bestemme deg for – hvem du vil skrive til, – hva du vil skrive om.

På neste side kan du lese et brev som Than har skrevet til vennen sin.

10

Da Nang, 6. juli

Husk å skrive sted og dato.

Du kan for eksempel skrive: Hei Hallo Kjære Til Fortell hva du har gjort.

Avslutt slik at den du skriver til, forstår at du tenker på han eller henne.

Du kan velge mellom flere måter å avslutte på, for eksempel: Hilsen Beste hilsen Klem fra Fra

Hei Markus!

Nå er jeg på ferie i Da Nang. Her er det morsomt. I går var vi i Water Park. Vi var der hele dagen, men jeg hadde lyst til å være der enda lenger. Jeg kjørte en kjempemorsom vannsklie.

Vi har også vært på Dao Khi. Det betyr apeøya. Det var morsomt å se på apekattene, særlig ungene. De gjorde mange rampestreker. En av dem stjal solbrillene til pappa.

Vi kommer hjem neste uke. Jeg håper det er bra med deg også. Hva gjør du i ferien?

Hilsen Than

11

SEND EN HILSEN

Avsender og mottaker NÅR DU SKRIVER BREV 1 Tenk på hvem mottakeren er.

2 Bestem deg for hva du vil skrive om.

3 Hvordan vil du starte?

4 Skriv slik at mottakeren forstår det du skriver.

5 Tenk på hvilke ord og uttrykk som passer å bruke til denne mottakeren.

6 Hvordan vil du avslutte?

12

Than skriver brevet. Han er avsenderen.

Markus får brevet. Han er mottakeren.

Når du skal gi bort en gave, velger du noe som du tror passer til den som skal få gaven. Du tenker over hva mottakeren liker, hva han eller hun har fra før, og kanskje hva du ga sist.

Det er på samme måten når du skal skrive. Du må tenke over hvem mottakeren er, og du må skrive slik at mottakeren forstår det du skriver. I et brev til bestemor eller bestefar forteller du kanskje om noe annet enn når du skriver et brev til den beste vennen din. Du må også tenke på at du skal skrive pent og tydelig slik at det er lett å lese brevet.

OPPGAVER 5 Than har opplevd mye morsomt som han forteller om i brevet. Snakk sammen om hva han har opplevd.

6 Roald Dahl torde ikke å skrive hvordan han hadde det på skolen. Men han hadde sikkert lyst! Snakk sammen om hva dere tror han ville ha skrevet.

7 Skriv brevet for Roald. Skriv Kjære mamma til overskrift og Hilsen Roald under.

Legg brevet i mappa di.

8 Skriv de setningene som viser at Than tenker på Markus.

9 Tenk deg at du skal svare på brevet fra Than. Skriv et brev der du forteller noe om hva du har gjort i sommerferien din.

Du kan fortelle om en ferie du har vært på, eller du kan fortelle om en reise.

10a Skriv en liste over alt du gjorde i går.

Start med at du sto opp. Avslutt med at du la deg. b Noe av det du har skrevet, er noe du gjør hver dag. Det er det som oftest ikke så veldig interessant å skrive om, og heller ikke noe moro for andre å lese. Se på lista og se om du har skrevet noe som du ikke gjør hver dag. Sett kryss ved det. c Skriv et brev til en av dem du skrev på lista di i oppgave 2a. Du skal bare fortelle om det du har satt kryss ved. Skriv på et ark. Sett opp brevet ditt slik som Than har gjort. Tenk på mottakeren når du skriver. Skriv så pent du kan. d Legg brevet i en konvolutt. Skriv navn og adresse på konvolutten, sett på frimerke og send brevet.

13

SEND EN HILSEN

Ferie Mange skriver brev og kort når de er på ferie. Karina er på ferie i Syden. Hun skriver brev til venninnen sin og forteller om hvordan hun har det. I feriekatalogen kan du lese om stedet hun er på.

Hotellet ligger litt utenfor byen. Bassengområdet har gratis solsenger og parasoller, ett basseng for voksne og ett barnebasseng, der vannet alltid holder minst 25 grader.

På hotellet kan barna delta i mange spennende aktiviteter – som minigolf, bordtennis og riding. Like i nærheten av hotellet ligger badelandet Aquapark.

Klimaet er varmt og tørt, men det kan være perioder med skyer og regn om ettermiddagen.

God og rimelig mat får du på en av de mange restaurantene langs stranda.

Sandy Beach, 23. februar

Kjære Margrethe!

Her er det fint! Det er to kjempefine bassenger her. Jeg bader nesten hele dagen. I går ble jeg kjent med en jente fra Sverige. Vi kappsvømmer i det store bassenget. Nå greier jeg 200 meter uten pause. Jeg har lært å svømme på ryggen også, men det er lettest å svømme på magen, synes jeg. Pappa skal lære meg å stupe.

Nå skal vi spise på en restaurant. Det er ganske god mat her. Hva gjør du om dagen? Sees snart!

Klem og hilsen fra Karina

OPPGAVER 11 Hvem er mottakeren av brevet fra Karina?

12 Hvilken tekst gir mest informasjon om feriestedet, brevet eller katalogen?

13a Hva forteller Karina mest om i brevet? b Hva sier hun ikke noe om? Hvorfor?

14

14 Velg et sted og tenk deg at du er på dette stedet. Bestem deg for hvem du vil skrive til. Skriv et brev og fortell om det du opplever.

Det elektroniske brevet Et elektronisk brev sender du p책 en datamaskin.

For 책 kunne sende og motta e-brev m책 du ha en e-postadresse.

Her ser du en e-post som Ingunn har sendt til Mikkel:

E-postadresse

Mottaker

Avsender

OPPGAVER 15 Hva er forskjellen p책 et postbrev og et e-brev?

16 Hva tror dere vil bli mest brukt i framtida, postbrev eller e-post? Hvorfor?

17a Hvem er mottakeren av e-posten som Ingunn sender? b Hva forteller Ingunn i e-posten?

15

SEND EN HILSEN

16

Brevvenner Christiane (jente 11 år) VÆR VARSOM-PLAKAT

1 Oppgi aldri navnet ditt, adressen din eller telefonnummeret ditt på nettet.

2 Legg ikke inn bilde av deg selv.

3 Spør noen voksne før du legger annonsen din ut på nettet.

Hei, jeg er en jente som elsker dyr, spesielt katter. Min hobby er håndball. Akkurat nå har jeg ikke noen spesielle idoler, for jeg bytter ganske ofte. Håper du vil skrive til meg!!! Kos! Jeg vil skrive med gutter og jenter i alderen 11–13 år.

Klikk her for å sende svar til meg!

Gaute (gutt 10 år) Hallo alle dere som vil ha en brevvenn som liker fotball, slalåm og dataspill.

Skriv til meg! Alle skal få svar!

Jeg vil helst skrive med gutter, men jenter går også an hvis de er greie.

Klikk her for å skrive til meg!

Brevvenner kan du finne i annonser i blad, aviser og på nettet. Brevskriving er en fin hobby. Du kan få venner fra hele verden, og du kan knytte kontakter som du kan ha glede av hele livet.

OPPGAVE 18 Skriv en annonse der du søker etter en brevvenn. Du kan legge annonsen din inn på et nettsted. Følg rådene i Vær varsom-plakaten.

I MÅL?

1 Hva må du passe på når du søker etter venner på nettet?

2 Hvem kan du glede med et brev? Skriv et brev og send det.

3 Skriv minst fem ord du vil samle på fra dette kapittelet.

ARBEIDSBOKA, side 4–7

17