Vera micaelsen discosatan

13

Kine våkner tidlig, hun står opp med en gang, går i dusjen, pakker skolebagen, sier ha det til mamma og tar bussen ned til byen, ikke til skolen. I byen finner hun bussen til Vormsund og kjøper billett. Hun har bestemt seg, hun vil høre hva denne Gry Rita Bring-Gjedde kan gjøre for henne. Hun skjønner ikke hva de greiene med sjela er, men hun er villig til å prøve hva som helst. Det er ingen andre løsninger. Hun har ikke noe valg. Hun vil danse i et ekte studio, hun vil ha en ordentlig trener.

Bussen tar nesten to timer. Kine sovner og våkner flere ganger før hun endelig er framme. Kontoret til Gry Rita Bring-Gjedde ligger i andre etasje i et kjøpesenter.

Kine går av bussen i rundkjøringen. Det er bare hun som går av, og ingen som kommer på. Hun venter til bussen har kjørt før hun løper tvers over veien. Det fins verken fortau eller fotgjengerfelt. Det ser ikke ut som et sted med butikker. Kine blir stående foran det lange grå bygget i betong. Det ser mer ut som et grått hus med kontorer. Et lite, hvitt skilt med en gul logo forteller at det er et kjøpesenter. Den vennlige møteplassen, er slagordet. De må sikkert understreke det med vennlig siden det ser ut som det bare er tannleger i hele huset.

Meningen med kjøpesenter er vel at folk skal få lyst til å gå inn i butikkene og shoppe masse, ikke løpe skrikende derfra fordi det ser ut som de skal trekke tenner eller borre hull.

79

Discosatan.indd 79

14.08.14 15:48

Det er ikke så lett å finne inngangen. Kine går en hel runde rundt bygningen før hun finner døra ved siden av garasjeporten. Hun går bort til informasjonsskiltet som henger over en vissen palme. Det er faktisk flere tannleger her, ved siden av kontoret til Gry Rita BringGjedde i andre etasje. Kine tar heisen opp. Den stopper i en øde gang. Det suser i ventilasjonssystemet, ellers er det stille som i graven, tenker Kine og grøsser. Hun går nedover en gang med lange rekker av grå dører. Kine leser alle skiltene. Helsetjeneste, tannhelsetjeneste, barnevern, familiekontor, pp-tjeneste og så, der er døra,

Advokat – Gry Rita Bring-Gjedde. Kine trekker pusten.

Det lukter svidd gummi, hundebæsj og tørt gress. Hun banker på.

– Kom inn! roper en stemme fra innsiden.

Kine åpner døra. Det er et langt og smalt kontor.

En pult står i enden, foran vinduet. Ved pulten sitter en dame, hun velter over bordplaten som en gigantisk blekksprut. Hun er diger. Sølvgrått hår skyller over skuldrene og henger som tentakler ned på gulvet.

Beina er store rør som får kontorstolen til å se ut som en stusselig liten krakk. Armene hennes er dekket av armbånd og står liksom ut fra kroppen, som om de er for tykke til å ligge inntil. Kine tror først det er hudfargede smykker, men så skjønner hun det er dobbelthaker som dingler over brystet, under en bred munn med svulmende lepper som får Kine til å tenke på padder. Og midt i fjeset, to lyseblå øyne over en liten, spiss nese. Tjukk sigarettrøyk ligger som et svevende teppe i rommet. Under pulten sover en gulstripete katt, på en krakk i hjørnet sitter noe Kine først tror

80

Discosatan.indd 80

14.08.14 15:48

er en porselensfigur, men når den blunker, skjønner hun at det er en levende hare. Fra taket henger det et fuglebur. Tre undulater sitter stille på en pinne og stirrer hypnotisert i et speil. En hvit kanin med røde øyne hopper inn bak en potteplante, og ved vinduet står et akvarium uten vann. Det er umulig å se om det er noe inni.

Rundt på veggene henger det bilder av folk hun har sett før. Han ene har vært statsminister, det er hun sikker på, og så er det et bilde av en gammel tjukk programleder fra TV og et kjærestepar. Hun er sanger fra Vestlandet, hun vant en eller annen konkurranse, og så ble hun kjæreste med han derre skuespilleren på bildet. Han som ikke har hår på hodet, men later som at han har det fortsatt og alltid bruker lue sånn at man ikke kan se at han ikke har hår. Nå er det forresten slutt. Og så er det bilder av mange flere Kine ikke vet hvem er.

– Kom inn, sier den enorme dama og klasker en tung hånd i pulten. Neglene lager skrapelyder. – Kom inn og lukk døra, du slipper ut alle dyra.

Kine lukker døra fort bak seg, hun får hjertebank og rødmer ukontrollert. Det er nesten ikke luft her inne. Det vokser en stor, blågrå røykstrime opp fra det overfylte askebegeret. Det ser ut som det brenner.

Blekkspruten følger blikket til Kine, åpner vinduet og tømmer askebegeret på utsiden, aske og røyk virvler oppover i lufta, men hun slipper ikke Kine med blikket en eneste gang.

– Nå, sier hun, og peker på stolen på andre siden av pulten. – Sett deg.

81

Discosatan.indd 81

14.08.14 15:48

Kine setter seg forsiktig, det piper under henne, Kine spretter opp igjen og en liten hamster piler ned fra setet.

– Unnskyld! utbryter Kine. – Går det bra med den?

– Jada, sier dama og tenner en sigarett. – Ikke tenk på det. Hun blåser sakte ut røyken. – Hva kan vi gjøre for deg?

Kine svelger, det svir i øynene, hun har lyst til å holde seg for munnen og puste inn i genseren, men hun tør ikke – kanskje advokaten blir fornærmet. Hun vet ikke hvordan hun skal begynne, hun har aldri vært hos en advokat før, ikke vet hun hva hun skal her heller.

– Hva er det du drømmer om? glefser advokaten. – Jeg har ikke hele dagen. Spytt ut nå, jente.

Kine nøler, hun ser ned på hendene sine og mumler.

– Jeg vet ikke, eh ... Jeg trenger noen privattimer for å bli bedre i dansing.

– Det er ikke noe tydelig ønske, bjeffer advokaten.

– Du må ha et mål. Hva er målet ditt?

Kine vet ikke hva hun skal svare.

– Hva er det største målet du kan oppnå med den dansinga di, da? spør advokaten.

Kine tenker seg om.

– I det dansestudioet hvor jeg danser nå, så tror jeg det største er å vinne konkurransene i Blackpool, i England.

Gry Rita Bring-Gjedde lukker øynene. Kine er redd hun skal sovne. Advokaten åpner det ene øyet og stirrer på Kine.

– Hva er det for slags konkurranser?

– Det er verdensmesterskapet for alle konkurransene innen discojazz og freestyle, sier Kine.

82

Discosatan.indd 82

14.08.14 15:48

– Så da vil du bli verdensmester?

– Eh nei, eller jo, eller hvis jeg må velge det største målet, så vil jeg kanskje bli verdensmester, da, sier Kine og klarer ikke la være å fnise. Dette er en veldig merkelig samtale, akkurat som om hun kan sitte på et kontor og bestemme at hun skal bli verdensmester.

Dama knekker sigaretten i askebegeret og blåser ut røyken i en stor sky. Hun snur seg på kontorstolen, åpner en arkivskuff og trekker ut en tjukk mappe med masse fingermerker og flekker på.

– Skal vi se, sier hun, slikker seg på fingrene, og blar gjennom papirene.

Den store katten heiser seg opp og stryker seg langs beina til Kine før den legger seg til rette oppå en bunke aviser. Noe rører på seg i akvariet, noe brunt og langt.

Kine skynder seg å se på advokaten. Hun troner over pulten, det sukker i stolen hennes, som om det er like før den skal besvime av vekten. Armene hennes ligger som skinkesteiker over pulten, og fingrene blar utålmodig gjennom papirene, det klirrer i armbåndene.

Til slutt trekker hun ut et ark.

– Denne tror jeg passer. Hun legger arket foran Kine.

Det er stort, stivt og gult, med håndskrevet tekst i blekk og et rødt merke nederst. Et slags stempel med bilde av en sjukantet stjerne, med små, merkelige tegninger rundt. Det er umulig å lese skrifta.

Bokstavene krøller seg i hverandre, og så vidt Kine kan se er det ikke norsk.

– Vet du hva det er? spør dama.

– Nei, svarer Kine.

83

Discosatan.indd 83

14.08.14 15:48

– Dette er en kontrakt. Når du skriver under på den, gir du sjela di til Satan. For all evighet.

Kine blunker. Det stikker i brystet, hun får ikke puste.

– Hva sa du?

– Dette er en kontrakt hvor du, etter at du er død, gir sjelen din til djevelen, i bytte mot å bli verdensmester i freestyle discojazz. Det er det du vil, ikke sant?

Kine ser skrekkslagen på henne, – Hvor er hun dama jeg fikk visittkortet av? Hun jeg traff på kirkegården?

– Dj, eller Satan om du vil, er opptatt, jeg er advokaten hennes og tar meg av kontraktskrivingen og slikt.

Kine blunker, nå ble det plutselig veldig alvorlig.

– Men, men, men, jeg tror ikke på Gud, jeg, eller …

Hun klarer nesten ikke si ordet høyt. – Satan.

Advokaten løfter bort litt av håret med den ene klubbehånda si.

– Det er ikke nødvendig heller. Dette er ikke et spørsmål om tro eller ikke tro, det er en enkel avtale som handler om sjela di etter du er død.

Kine vet ikke hva hun skal si. Dette er noe helt annet enn hun hadde forestilt seg. Å gi sjela si til Satan i all evighet, det er umulig å fatte.

– Du kommer ikke til å merke noe som helst, fortsetter advokaten. – Du undertegner, Satan får en sjel til, og du blir verdensmester i discodans.

– Discojazz, mumler Kine.

– Ja, ja. Discojazz. Er du klar?

Hun skrur opp lokket på et pizzasausglass med svart

84

Discosatan.indd 84

14.08.14 15:48

innhold, fisker fram en fjær fra skuffen, dypper den i pizzaglasset og rekker fjæra til Kine. Kine tar den imot.

Det er akkurat som om fjæra er levende, det dunker i den, eller kanskje det bare er pulsen i fingrene hennes.

– Hva skjer egentlig med sjela mi? Når Satan har fått den?

– Skjer og skjer, sier advokaten. Det skjer ikke så mye. Når dommedag kommer, teller Gud og Satan opp hvor mange sjeler de har, og så vinner den som har flest.

Kine er forvirret.

– Ja, det blir litt som Bro, bro, brille, fortsetter hun.

– Den som har flest, vinner kampen.

– Hvilken kamp?

– Tja, kampen om sannheten, livet, døden og alt det andre. Den som har flest sjeler får rett, kan du si.

– Og så da?

– Nei, så, sier advokaten og tenner en ny sigarett.

– Så begynner de vel på nytt da. Tar en omkamp, hvis de gidder.

Kine holder i fjæra og stirrer på arket. Hvordan kommer hun til å merke at sjela er hos Satan? Og vil hun egentlig bli verdensmester? Hvordan skal hun i så fall bli det? Hun tør ikke spørre. Det virker i grunnen ganske merkelig. Det med Gud og Satan.

– Hva er egentlig forskjellen på Gud og Satan? spør hun. – Hvem leder nå, for eksempel?

– Tja, jeg har ikke fått med meg den siste opptellingen, men sist lå Satan foran med et lite forsprang, men det der endrer seg hele tiden.

– Merker man hvem som leder?

– Hvordan da?

85

Discosatan.indd 85

14.08.14 15:48

– Nei, jeg bare lurer på om man kan merke det på noen måte, om det er flere tilhengere av Satan enn Gud for eksempel.

– Tja, jo, egoismen vokser stadig. Gud vil at alle skal være snille, dele og være greie, mens for Satan er ikke det så viktig. Hun er mer opptatt av personlig frihet, egen vinning, å bli rik selv. Det koster henne ikke ei flue å ta fra noen andre for å berike seg selv, for å si det sånn. Det er om å gjøre å få mest selv, da. Og det går jo utover noen.

– Men hvis jeg gir sjela mi til Satan, hva skjer egentlig da? Blir jeg også sånn egoistisk?

– Det er du jo allerede. Du sitter jo her og skal jukse deg til en verdensmestertittel. Det er rimelig egoistisk.

Men du må ikke tenke så mye på det. Livet er altfor kort til å tenke på andre. I bunn og grunn er alle egoister, alle tenker på seg selv først, de bare later som de er opptatt av andre.

Kine stirrer på kontrakten, hun nøler. Hun tror ikke på Gud, og hun tror i hvert fall ikke på Satan. Dette er jo bare tull. Den digre dama som troner foran henne, driver bare og tøyser. Det går ikke an. Hvis det fins en sjel, hvorfor har hun ikke lagt merke til den før? Det er bare en lek. Her sitter hun med en gammeldags fjærpenn i hånda og skal liksom skrive kontrakt med Satan. Det er nesten komisk.

Advokaten lener seg over pulten og tar tak i armen på Kine.

– Du må spørre deg selv, hvem vil du være?

Kine rygger, men hun får ikke armen løs, hun ser skrekkslagen på advokaten.

86

Discosatan.indd 86

14.08.14 15:48

– Jeg skjønner ikke, hva mener du? Hvem vil jeg være? Jeg kan jo ikke velge det?

– Det er klart du kan velge. Hver dag tar du mange valg, og alle valgene er med på å gjøre deg til den du er.

Nå, for eksempel, gir du sjela di til Satan, det er et valg.

Når du går på bussen etterpå, kan du velge om du vil snike eller kjøpe billett. Når du kommer hjem, kan du velge om du skal fortelle hvor du har vært, eller juge. Alt er valg, og alle valgene er med på å forme deg. Du blir det du velger.

Hun slipper armen til Kine, hvite fingermerker lyser opp fra den røde huden.

– Du velger. Det er ditt valg. Er du moden nok til å ta det?

Kine svelger, hvem vil hun være? For et vanskelig spørsmål. Hun vet egentlig ikke. Hun vil jo ikke være egoistisk, men hvis denne kontrakten gjør at hun blir verdensmester, så får alle se hvor utrolig god hun er til å danse. Det er ikke så vanskelig å velge. Det gnistrer i hodet og det kiler i hele kroppen, hun vet hva hun vil, hårene reiser seg i nakken og på armene. Hun vil bli verdensmester. Kine løfter pennen mot papiret.

– Det er en ting til, kremter advokaten gjennom sigarettrøyken. – Satan må ha en forsikring på at du ikke bryter kontrakten. Sånn at du ikke misbruker avtalen. Det holder ikke bare å skrive under, vi har sett mange eksempler på at folk trekker seg når de skjønner alvoret. Da er de plutselig ikke så interessert i å betale lenger. Derfor trenger vi at du pantsetter noe.

Kine skjønner ingenting.

– Pantsetter?

87

Discosatan.indd 87

14.08.14 15:48

– Ja, du må legge noe igjen her hos oss, som du får tilbake etter at du har blitt verdensmester. Da forsegler vi kontrakten din endelig, så får du det tilbake. Dette er nemlig en gjensidig avtale. Og det betyr at hvis du ikke blir verdensmester i discojazz, så får ikke Satan sjela di, men hvis du blir det, kan vi regne avtalen for gjensidig, og så forsegles den sånn at den aldri kan brytes igjen.

Kine puster tungt. Til evig tid, forsegling, gjensidig avtale. Det er helt uvirkelig.

– Hva må jeg pantsette?

– Noe som er viktig for deg. Gjerne en person som står deg nær. En venn, et familiemedlem, eller noen du føler samvittighet for.

– Hvordan gjør jeg det?

– Du skriver navnet på vedkommende her i kontrakten, med ditt eget blod, og så er personen fanget i kontrakten til målet er nådd. Når alle er fornøyd forsegles kontrakten, og da slipper personen fri.

– Men hva skjer med personen hvis jeg bryter kontrakten?

– Da er den fanget for alltid.

– I kontrakten?

– Nei, ikke i papiret. For å gjøre det praktisk så har vi en midlertidig løsning hvor personen blir gjort om til et dyr, en katt eller hund, slange eller en fugl, alt ettersom hva som ligger latent i personen.

– Hva mener du?

– Alle mennesker likner på dyr, og man blir automatisk til det dyret man likner på.

Kine skjønner ingenting.

– Si nå at du pantsetter moren din. Da skriver du

88

Discosatan.indd 88

14.08.14 15:48

navnet hennes her i kontrakten, og når du kommer hjem, sitter det kanskje en papegøye på kjøkkenet.

Det er mammaen din, og hun kommer til å være en papegøye helt til du forselger kontrakten din for evig, etter at målet er nådd. Da slipper hun løs igjen og blir seg selv.

Kine titter på den grå katten i hjørnet, og tenker skrekkslagen på hamsteren hun satte seg på.

– Ja, det er alvorlige saker. Vi leker ikke butikk.

Advokaten ser mistenksom på Kine. – Er du sikker på at du vil gjennomføre?

Kine tenker seg om.

– Jeg vet ikke hvem jeg skal pantsette. Jeg kan ikke pantsette mamma liksom, hvem skal passe på meg da?

– Har du ikke noen andre det ikke er så farlig med?

Når er mesterskapet i Blackpool?

– I juni, tror jeg.

– Det må da være noen du kan klare deg uten til juni?

En sliten gammel bestemor, en halvdau onkel, en sur kusine, det er ikke så viktig hvem det er. Bare det er en fullverdig sjel.

– Men blir ikke folk etterlyst, man kan vel ikke bare forsvinne sånn?

– De fleste kommer jo til rette igjen. Og et halvt år er ikke så lenge som det høres ut som. Advokaten tenner en ny sigarett. – Det må da være noen du ikke trenger så ofte, og det er en fordel om dere har samme blod.

Kine tenker igjen. Pappa. Hun kan pantsette pappa.

Han er det ingen som kommer til å savne. Han sitter bare inne i leiligheten sin hele dagen, eller er ute og fisker. Ingen merker noe om han forsvinner i et halvt år.

89

Discosatan.indd 89

14.08.14 15:48

Dessuten skylder han henne det. Han har ikke gjort noe for henne. Han har fortjent det.

– Jo, sier Kine. – Pappa, han kan kanskje gå. Men det er vel ikke farlig?

Advokaten løfter brynene.

– Jeg skjønner ikke?

– Det er ikke farlig for den personen som blir til et dyr? Den blir ikke ødelagt, eller noe?

Advokaten ler.

– Jeg skal si deg det, jenta mi, at for mange er det en befrielse. Jeg kan garantere at det ikke er farlig.

Advokaten slår ut med armen. – De husker ingenting av opplevelsen når de blir mennesker igjen. Det er fullstendig harmløst.

Kine trekker pusten.

– Ok, hvis du lover at det ikke er farlig, så gjør jeg det.

– Flott, da sier vi det sånn. Advokaten lener seg over bordet, griper tak i hånda til Kine, stikker henne hardt i fingeren med fjærspissen og presser fingeren hennes ned i arket. – Skriv nå!

Kine fører fingeren mekanisk over arket, en blanding av svart blekk og blod flyter utover, og uten at hun trenger å gjøre noe, former bokstavene seg til farens navn i snirklete gammeldags skrift, Morten Hoss.

– Du kan levere han her om du vil, sier advokaten.

– Eller du kan passe på han selv. Det bestemmer du.

– Jeg vet ikke, svarer Kine. – Kan jeg kanskje se det an litt?

– Det går bra. Bare levér han her om det blir vanskelig.

90

Discosatan.indd 90

14.08.14 15:48

Kine reiser seg for å gå, men kommer på noe.

– Gjør det vondt?

Advokaten ser forundret ut.

– Hva da?

– Å gi sjela si til Satan?

Advokaten ler en lys latter som ender i hoste.

– Nei, nei, nei, det merker du ikke i det hele tatt. Det er fullstendig smertefritt.

91

Discosatan.indd 91

14.08.14 15:48