Nina E. Grøntvedt - Absolutt Ukyssa

Ukyssa materie pocket.indd 2

01.09.15 15.11

Ukyssa materie pocket.indd 3

01.09.15 15.11

Ukyssa materie pocket.indd 4

01.09.15 15.11

NB: Dette er IKKE en klissete kjĂŚrlighetshistorie !!!

Ukyssa materie pocket.indd 5

01.09.15 15.11

Til mamma og pappa

Ukyssa materie pocket.indd 6

01.09.15 15.11

Nina Elisabeth Grøntvedt

absolutt ukyssa

NB: Dette er IKKE en klissete kjĂŚrlighetshistorie!!!

Ukyssa materie pocket.indd 7

01.09.15 15.11

ny v책r, ny start, nye muligheter

(Og jeg ELSKER livet!!!)

Ukyssa materie pocket.indd 8

01.09.15 15.11

hei,

det er meg igjen!

Kjære dagbok, Ja – meg, Oda Andrea Stokkheim, altså – og jeg har fått meg ny dagbok! Som jeg skriver i akkurat nå!

Og her skal jeg skrive ALT. ABSOLUTT alt – om meg og om andre folk og om det som skjer i livet mitt og sånt. For eksempel kommer jeg til å skrive mye om en viss person som bor oppi gata her. Han er dødskul og grei og dritflink til å tegne og til å spille gitar og han har verdens fineste navn, som jeg nekter å røpe her og nå.

Men jeg kan jo si at S er den fineste bokstaven i hele verden. Og så kommer T, og så I, og så A, og så N. Seriøst.

Megafine bokstaver. (Jeg ville bare nevne det.)

99

Ukyssa materie pocket.indd 9

01.09.15 15.11

Den nye dagboka mi er blå med gullkanter og en gull-lås med TO gullnøkler til (i tilfelle jeg mister den ene, så har jeg en i reserve). Så nå har jeg gjemt den ene nøkkelen på det superhemmelige gjemmestedet som ingen andre i hele verden vet om. Det er på en kant under pulten min, bak skuffen, som man bare kan komme til hvis man åpner skuffen og kryper under pulten. Oppå den kanten ligger dagboknøkkelen min (og andre skatter). Det er et helt GENIALT gjemmested.

Eller, det er TO gjemmesteder, for det er helt likt bak begge skuffene. Uansett, de som har laget pulten min er KULE voksne som kom på å lage sånne hemmelige, usynlige rom, som bare kan oppdages av oss som er skikkelig smarte og klare for eventyr og oppdagelsesferder. (TAKK til dere som har laget skrivebordet mitt.)

PS: Jeg må finne en annen, like genial plass å gjemme den andre nøkkelen på, så ikke Erlend –

«NEEEEEEEEEIII!!!!!» hører jeg plutselig Erlend hyle fra nede et sted.

Jeg klapper sammen dagboka og låser den.

«Hva er det?!» roper jeg mens jeg løper nedover trappa.

Erlend står der, midt på stuegulvet, og ser helt sjokka ut.

10

Ukyssa materie pocket.indd 10

01.09.15 15.11

«Men hva er det?!!» spør jeg igjen.

«Pappa har løyet til oss!» sier Erlend, og ser på meg med store, runde øyne og åpen munn. «Han har løyet til oss hele livet!» legger hun til.1

(PS: Les helt nederst på sida NÅ, der det står «1» inni en liten fot.)

OK. Nå har du kanskje lest den lille teksten nederst på sida, og du kan lese videre her på vanlig måte. Og det er SÅNN man leser en fotnote. (Og altså, Erlend er helt sjokka og sa nettopp at pappa har løyet til oss hele livet.)

«Hæ?» sier jeg.

«Pappa kan ikke alt!» sier Erlend.

«Nei?» sier jeg. (Hun måtte jo finne det ut før eller siden.

Jeg synes faktisk det er ganske utrolig at hun ikke har funnet det ut før, egentlig.)

«Nei, for jeg spurte ham om hvorfor jeg ikke kan ta salt oppi vannet til gullfiskene, når fiskene i havet bor i saltvann.

Han der Nemo og de ble jo fanga og putta i et akvarium, og så rømte Nemo tilbake til havet igjen! Og det er saltvann i havet, men i gullfiskbollen har vi jo vann fra springen, og det er ikke salt. Og pappa VISSTE IKKE hvorfor!!!» sier Erlend og både ser og høres helt megaskuffa ut.

1

heter hun Erle. Jeg kunne ha lillesøstera mi Erlend. Men egentlig Ja, nå kan du lese her: Jeg kaller det er ganske vanskelig å jeg har gjort det så lenge nå at slutta med å kalle henne Erlend, men komme på i farta at hun heter Erle. e på skolen. De brukes for en fotnote. Vi har lært å lage sånn Det du akkurat har lest nå, kalles med, men som kan leses for en som ikke EGENTLIG trenger å være eksempel til å forklare ting i tekst frivillig. Nå fortsetter du å helt tene hvis du ikke gidder. Det er seg selv. Du MÅ ikke lese disse fotno e oppe på sida igjen. lese rett etter det lille 1-tallet lengr

11

Ukyssa materie pocket.indd 11

01.09.15 15.11

Erlend er ikke helt tapt bak en do, da.2

(PS: Nå kan du lese fotnote nr. 2 nederst på sida, hvis du vil, og så fortsette å lese her igjen etterpå.)

For hun (Erlend) hadde jo et ganske godt poeng. Og det var ikke akkurat det med Nemo hun var så sjokkert over, det var at hun ALDRI i hele sitt liv har opplevd at det er noe pappa, «Superpappa», IKKE vet eller kan!

«Hva holder du på med på rommet?» spør Erlend.

«Ingenting, ikke følg etter meg,» svarer jeg, og går opp trappa igjen.

«Får jeg være med?» spør Erlend og følger etter meg likevel.

«Nei,» svarer jeg.

«Joooo,» sier Erlend.

«NEI!» snur jeg meg og roper til henne, og smeller igjen døra til rommet mitt, som er innafor rommet til Erlend.

(Døra mi går inn til rommet hennes, og døra hennes går ut til gangen rett ved trappa ned til første etasje.)

Jeg er ikke sur, altså. Det er bare det at jeg vet hva jeg liker og ikke liker. (1: jeg LIKER å smelle igjen døra til rommet mitt, og 2: jeg liker IKKE plagsomme småsøsken i tide og utide.)

2

Fotnote: Å være «tapt bak en do» er et slags ordtak jeg har lært av mamma. Hvis du er tapt bak en do, betyr det at du ikke er så veldig smart. Og hvis du IKKE er tapt bak en do, så betyr det at du ER smart. Eller flink eller lur. Mamma sier ofte at hun ikke er tapt bak en do. (Jeg synes noen ganger at hun ER det.)

12

Ukyssa materie pocket.indd 12

01.09.15 15.11

Kjære dagbok, Erlend har oppdaga noe nytt: Pappa kan ikke ALT. (Velkommen etter.)

Litt om meg selv (og de andre) Jeg bor fortsatt i Krokkleiva 5, bestevenninna mi er fortsatt Helle Henriksen (som bor rett oppi gata, i Krokkleiva 2), og jeg har fortsatt 1 stk. halvdustete lillesøster, som heter Erle Beate Stokkheim. Eller bare Erlend til daglig. Og Helle har fremdeles storebroren sin, Stian, som var dust før, men som ikke er det lenger ( ), og så har de moren sin, Lisbet, og tre STORE hunder, som heter Ægir, C-dur og Foreman. (Og en kul pappa som bor i Bergen og heter Baste.)

13 13

Ukyssa materie pocket.indd 13

01.09.15 15.11

Jeg og Erlend har mamma og pappa fremdeles, og gullfisken min, Øystein, har ennå ikke dødd.

Jeg liker spenning og kylling Korma, og 1 stk. gutt som heter noe som begynner på S. Jeg liker IKKE matte og Erlend når hun PLAGER meg. Jeg gleder meg mest til SOMMERFERIEN og bursdagen min. Det verste jeg vet, er søte ting i middag, f.eks. ananas på pizzaen og rosiner i gryteretten. (ÆSJ!!!) Den kuleste jeg vet, er meg selv, selvfølgelig, og Helle, og den som irriterer meg mest, er mamma. Når hun er irriterende. (Og det er hun ganske ofte for tida.) Og Erlend, da, så klart, men det er jo ikke akkurat en NYHET at hun er plagsom.

14 14

(Stian)

Ukyssa materie pocket.indd 14

01.09.15 15.11

Su

nne

hob

byer

Mamma hadde kjøpt dagboka til meg i byen etter jobben i dag. (Det var derfor hun kom for seint til middagen og måtte spise lunka risotto alene på kjøkkenet.) Og jeg har ikke bursdag engang! Det er jo flere måneder til den ennå.

Men jeg fikk dagboka nå likevel. Og jeg har bare mast litt på mamma og pappa. Bare sagt ifra ved frokosten og middagen og kveldsmaten og litt sånn ellers, mens de så på nyheter eller leste eller løste sudoku eller prata sammen eller skulle på do eller hva som helst. Jeg fortalte dem at dagboka mi er HELT full, og at jeg ønsker meg så veldig veldig VELDIG en ny! Jeg mener, de bør jo være ganske glade for at jeg skriver og tegner så mye. At jeg har sånne sunne hobbyer, selv om jeg nesten er ungdom! (At ikke hobbyen min er å dra inn til byen og henge rundt der og begynne å røyke, for eksempel.)

Den nye dagboka mi er råfin. Og skikkelig tjukk.

Plass til å skrive og tegne MASSE! Snille snille snille snille snille SNILLE mamma!!! Hun sa at hun og pappa synes det er fint at jeg er en så ivrig dagbokskriver, at det er en bra hobby. (Hallo! Det er jo det jeg har sagt til dem tusenvis av ganger allerede!)

«TAKK, mamma!» sa jeg og smilte (og ga henne til og med en klem!), før jeg løp opp på rommet mitt for å skrive.

15

Ukyssa materie pocket.indd 15

01.09.15 15.11

Oppdatering Kjære dagbok, Her er en liten oppdatering på alt det som har skjedd i livet mitt i det siste:

Jeg og Helle ble uvenner i vinter, fordi jeg endte opp i slåsskamp med Stian.

Men så ordna jeg og Stian opp i det til slutt, og vi ble venner. (Ja, VENNER, ja, ikke noe mer enn det, nei, hvis du lurte! ÆRESORD!!!) Og jeg og Helle ble BESTEVENNER igjen. (Heldigvis.)

Erlend viste seg å være litt kulere enn jeg trodde hun var, så nå får hun være sammen med oss en del. (Men ikke alltid.)

Vi er faktisk ganske masse sammen alle fire for tida, altså alle vi barna i Krokkleiva; jeg, Helle, Stian og Erlend. (Eller, jeg og Stian er mer UNGDOMMER, da. Han går jo på ungdomsskolen, og jeg skal begynne der til høsten.)

16 16

Ukyssa materie pocket.indd 16

01.09.15 15.11

Det har IKKE flytta noen nye naboer inn i Grønnhuset siden Andreas og Tone (aka Slumparet) og hunden deres, Diesel, flytta.3 Så vi har ingen å spionere på fra Plattformen for tida.

Men vi har andre ting å gjøre, for jeg og Helle skal begynne på seilkurs med A-jolle!

Og så er det NESTEN vår! Og her i Krokkleiva betyr våren bare én ting:

SLENGTAUHOPPING !!!

Helle og Stian og dem har VERDENS beste slengtau fra et kjempedigert tre i hagen nedafor huset sitt. Bare de aller tøffeste tør å hoppe, for det er usannsynlig høyt. Det er til og med en skråning der så det blir ENDA lenger ned når man slenger seg.

Snøen holder på å smelte og allting nå, så vi har begynt å mase på pappa om å sjekke tauet. Siden Baste flytta til Bergen, har det vært pappa sin jobb å sjekke slengtauet om våren. Det må han etter vinteren før man kan bruke det, for å være sikker på at ikke greina brekker eller tauet ryker eller knuten løsner og man detter ned og dør.

3

står for ke vanlig engelsk forkortelse som Fotnote: «Aka» er en gans å kjent som» på norsk. «also known as», som betyr «ogs

Ukyssa materie pocket.indd 17

17 17

01.09.15 15.11

Så alt i alt: LIVET ER BRA!!! Utenom EN liten (nei, ganske STOR) ting, og det er at nå må jeg vaske badet. For det er torsdag, og det er en av tingene jeg og Erlend må bytte på å gjøre hver torsdag for å få ukepenger. Og i dag er det min tur til å ta badet ... Erlend skal støvsuge. HELE huset. (Jeg kan høre at hun har begynt nede i stua allerede.) Du tror kanskje at støvsuginga er en større jobb, men jeg LOVER deg, det er TUSEN ganger kjedeligere å vaske badet enn å støvsuge.

Og så er det litt urettferdig, for pappa hjelper Erlend, men ikke meg.

Fordi hun er mye mindre enn meg. Hah. Urettferdig. Hun er ikke SÅ mye mindre, og hun får ALLTID gjøre de tingene jeg får gjøre, som hun ikke skulle fått lov til, siden JEG måtte vente til jeg var gammel nok, og så får hun lov samtidig som meg!

(Hvis du skjønner hva jeg mener.) Men nå må jeg kjappe meg, for når jeg er ferdig, skal jeg stikke opp til Helle.

Bestevenninna mi.

Og så vil jeg overraske mamma med at badet er skinnende reint allerede, når hun kommer hjem!

18 18

Ukyssa materie pocket.indd 18

01.09.15 15.12

Uhellet Kjære dagbok, Jeg må bare skrive noe før jeg drar til Helle.

Da jeg vaska badet i stad, hendte det noe ...

Altså: På badet står porselenskatten til mamma. Den er hennes ALLER fineste, ALLER eldste pynteting, og den har ALLTID stått på ei hylle på badet. Rett ved doen. Katten er innmari fin, så jeg er alltid så forsiktig jeg bare kan når jeg skal vaske på hylla der den står.

Men likevel, i dag skjedde det uheldige. Og jeg har skrevet et dikt om det. Diktet bare datt ned i hodet mitt, liksom. (Og jeg er innmari fornøyd med det, om jeg skal si det selv. Jeg har jo planer om å bli forfatter også, da.)

Her er diktet: 19 19

Ukyssa materie pocket.indd 19

01.09.15 15.12

Jeg skulle vaske badet og vise at jeg har blitt stor!

Jeg skurte og skrubbet og gnikket og gned, skylte og spylte som bare det.

Så hendte det noe – og søstera mi lo.

Mors katt av porselen hadde falt ned i do!

Hva skulle jeg gjøre nå?

Av lillesøster var det slett ingen hjelp å få ...

Mor ville nok si jeg var litt av en type.

Fortvilt så jeg ned i det bunnløse dypet ...

Men så fant jeg løsningen, helt av meg selv – fiska katten opp med ei pølseklype!

Da mor kom hjem, ble det klapp og klem.

Hun var kjempestolt og fornøyd!

20 20

Ukyssa materie pocket.indd 20

01.09.15 15.12