Sprengt monster

Sprengt Monster

1

Sprengt monster.indd 1

26.04.13 10:35

2

Sprengt monster.indd 2

26.04.13 10:35

Christian Valeur

Sprengt Monster

Sprengt monster.indd 3

26.04.13 10:35

Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret, 2009 Pusling!!!, 2012

© 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Omslagsdesign: Synne Moen Tøften / Handverk Omslagsfoto: Kine Ugelstad Satt med Minion Pro 11,5 / 16,5 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Pößneck Printed in Germany 2013 ISBN 978-82-03-25587-8

4

Sprengt monster.indd 4

26.04.13 10:35

Til Henrik, Margaret, Hanne og Marit.

Sprengt monster.indd 5

26.04.13 10:35

Sprengt monster.indd 6

26.04.13 10:35

KJÆRE ALLE SAMMEN

Jeg er en tikkende sexbombe.

Det er ingenting å skamme seg over, men det får sine konsekvenser, for hver eneste dag møter jeg mennesker som fortjener et kyss i pannen. Overalt er det jenter som ler og hud som er varm og kvinner med hals. Det gnistrer på gateplan, i toppetasjer, på buss og i luftballong. Det stråler fra smil og fra tenner, fra lepper og lår, fra knapper, og på tepper. Mennesker man kan ha sex med har befolket jordkloden.

Jeg har innsett at kjærligheten er kaos. At kjærligheten er rastløs og pingpong.

Men nesten alle jeg møter er på leting etter kontroll.

De vil sitte på et fang eller holde kjærligheten i sjakk. Det vil ikke jeg. Jeg vil ikke ha kontroll. Jeg vil løpe uten å bli sliten. Jeg vil kaste meg ut fra balkonger og stupe ned i enorme boller med kakedeig.

Hei. Mitt navn er Monster. Jeg har en sykdom. Jeg blir forelsket i alle jeg møter.

De fire siste årene har jeg prøvd å debutere seksuelt hundrevis av ganger.

Det har vært en lærerik prosess.

7

Sprengt monster.indd 7

26.04.13 10:35

8

Sprengt monster.indd 8

26.04.13 10:35

HVORFOR MAN IKKE SKAL FORELSKE SEG I ELDRE KVINNER

9

Sprengt monster.indd 9

26.04.13 10:35

10

Sprengt monster.indd 10

26.04.13 10:35

1

Jeg er 12 år. Det er dagen etter at jeg har fått min første utløsning. Jeg tror i alle fall det var noe som kan kalles utløsning. Jeg føler meg fryktelig kjønnsmoden.

Nå er det tidlig, tidlig morgen og jeg står i korridoren utenfor klasserommet og venter på at kvinnen i mitt liv skal komme stormende i et bedagelig tempo.

Kvinnen i mitt liv heter Marianne og kalles spesialpedagogisk.

Hver morgen står jeg utenfor klasseromsdøren, tidligere enn alle andre, for Marianne pleier å dukke opp først sammen med Sigve. Sigve sitter i rullestol og Marianne går.

Marianne bruker nesten alltid hvite bukser. Nærmest gjennomsiktige, hvite bukser har hun. Men under buksene er Marianne langt fra gjennomsiktig. Der er hun utvilsomt nøttebrun.

For en kvinne Marianne er. Hun går i de strammeste topper! På en barneskole! Hun har topper som klistrer seg, og under dem er det ingenting overflødig å klistre seg til.

Håret hennes er alltid samlet i en knallhard hestehale. Det 11

Sprengt monster.indd 11

26.04.13 10:35

virker som om hun er redd for å la håret flomme. Og godt er det. Jeg kan se for meg at hvis Marianne slår ut håret, så kommer jeg til å besvime. Jeg har sett sjamporeklamer på kveldstid. Jeg vet hvordan hår kan engasjere.

Mariannes viktigste arbeidsoppgave består i å ta med seg Sigve inn på et grupperom. Hva som skjer inne på grupperommet er det ingen av oss som vet, men mest sannsynlig bruker Sigve mye av tiden på å ligge mellom puppene til Marianne. Kanskje prøver han å uttale ord mens han ligger der, kanskje øver han på å sortere fargerike baller.

Kanskje spiser de romantiske middager.

Da Marianne ble introdusert for klassen vår for tre uker og to dager siden gikk det opp for meg med et skallebrak: Det er meningen at jeg skal legge hodet mitt mellom pupper.

Siden da har jeg tenkt på Marianne.

Jeg er selvfølgelig ikke sjalu på Sigve selv om han får være mer sammen med Marianne. Sigve har enda kortere bein enn meg. Han søler til genseren sin i lunsjen. Han slipper å hente melk og frukt, men likevel lukter han melk og frukt. Jeg spør ofte Sigve om han kan fortelle om Marianne, men det har han ikke språk til.

Mens jeg venter i korridoren borer jeg nakken inn i en kles-knagg. Denne knaggrekken med navnelapper er én av mange påminnelser om at jeg står bakerst i køen og nederst på klasselisten. Ved hvert eneste opprop blir jeg sittende og vente, navnene tikker av sted, Mille og Morten, Tjalve og 12

Sprengt monster.indd 12

26.04.13 10:35

Trym. Gry og Jens Tore, Patte og Hysj. Og helt nederst, på bakerste rad, eller på midterste rad, eller rundt omkring i skolegården, sitter Monster og rekker opp hånden.

Her er jeg!

Jeg spør ofte Marianne om hun trenger hjelp, men Marianne trenger ikke hjelp, hun har en god utdannelse, fullstendig oversikt og nyttige rutiner. Hun trenger ikke engang hjelp til å løfte kasser eller bøker, for hun har en sterk rygg og stramme lår. Marianne spiller håndball med hestehalen sin.

Der kommer hun endelig gående nedover gangen igjen!

God morgen!

Trenger du hjelp i dag, Marianne? sier jeg.

Marianne gir meg en ringperm å holde og så sier hun at sommeren er på hell. Det var kaldt i dag, sier Marianne. Jeg skjønner at Marianne gruer seg til vinteren. Det gjør Sigve også, for han triller ikke så godt i snø. Han må over i en enda større rullestol for å takle snøen, og da ser han enda mindre ut. Jeg, derimot, elsker vinteren. Da kan jeg kyle snøballer og rutsje meg helseløs i islagte nedoverbakker.

Marianne låser opp døren til klasserommet og vi får styrt Sigve inn blant pultene. Jeg spør, som jeg pleier, om jeg kan få være med inn på grupperommet når de andre elevene kommer, men Marianne lyver, som hun pleier, hun sier at det ikke er plass. Jeg tar ikke mye plass, sier jeg, uten å vente på svar, for jeg må opp til tavlen og skrive en hilsen til de andre i klassen.

13

Sprengt monster.indd 13

26.04.13 10:35

Ikke skriv på tavlen, sier Marianne. Men det er jo fredag, sier jeg. Gledens dag! Hver dag er gledens dag for deg, Monster, sier Marianne mens hun blar i en bok for å få tiden til å gå. «God kropp!», skriver jeg med kritt på det grønne. God kropp? spør Marianne. Vi sier ofte god dag og god morgen, men aldri god kropp, sier jeg.

Sigve blunker i rullestolen sin.

Plutselig kommer jeg på hva som har skjedd siden sist jeg traff Marianne. Marianne, sier jeg. Ja? sier Marianne.

Jeg har et spørsmål, sier jeg. Ja vel, sier Marianne.

Det kom noe ut av tissen min i går.

Marianne stopper opp med å bla i boken. Endelig har jeg oppmerksomheten hennes, og det er ikke ofte, for Marianne er en sånn som alltid blar i bøker eller filer neglene.

Var det blod? sier Marianne. Nei, det var blankt, sier jeg.

Jeg sto i dusjen og prøvde å få tissen inn i munnen, men det gikk ikke helt, for jeg har ikke myk nok rygg, men så plutselig kom det noe ut. Jeg fikk det på tungen.

Kanskje du bør snakke med moren din om dette, sier Marianne.

Jeg har snakket med henne. Og jeg har lest i leksikon, og i kvinneblader og i ukeblader, i Allers og i kokebøker.

Og jeg tror jeg har forstått hva det er for noe, men det er én ting jeg lurer på.

Nå er jeg spent, sier Marianne.

Kan jeg få spesialundervisning hvis jeg får utløsning i

14

Sprengt monster.indd 14

26.04.13 10:35

timen? Hvis det kommer mer ut av tissen, så kommer jeg til å føle meg handikappet.

Du kan ikke være med inn på grupperommet, sier Marianne. Du trenger ikke spesialundervisning.

Jeg prøver ikke å skjule skuffelsen min.

Må jeg hoppe ut fra skoletaket for å trenge spesialundervisning? sier jeg. Ikke si sånt, sier Marianne. Jeg snur meg og begynner å fylle tavlen med kritt. Jeg bruker krittet sidelengs, på langs. Det drysser krittstøv, og lyden er staselig. Ikke bruk opp krittet, sier Marianne.

Det høres aldri ut som du mener ordrene du gir meg, sier jeg uten å snu meg. Det høres ut som du bare har blitt fortalt av noen andre at du må kjefte på meg. Jeg kjefter ikke på deg, sier Marianne. Men du finner på så mye rart.

Er det rart å bruke kritt på en tavle? sier jeg. Bare vask det vekk før de andre kommer, sier Marianne.

Jeg skal fylle tavlen med spermier, sier jeg.

15

Sprengt monster.indd 15

26.04.13 10:35

2

Det er blitt finfin onsdag og Sigve og jeg får være med Marianne hjem. Jeg er like spent som på nyttårsaften, og Sigve virker også heltent der han skvulper i stolen sin.

Marianne bor i en boligblokk som ikke er tilrettelagt for rullestoler, så Marianne blir nødt til å bære Sigve opp til leiligheten i andreetasjen. Tenk på det! Sigve ligger inntil magen til Marianne! Og skulderen hennes! Og den venstre puppen! Hele veien opp til andre etasje ligger Sigve og elter seg inntil Mariannes kropp. Han har så mange fordeler i livet. Den fantastiske krøplingen!

Vi kommer opp til inngangsdøren, og der er det jeg som må låse opp. Marianne bærer Sigve inn, og for et rot Marianne lever i! Leiligheten er som et bombet gledeshus. En bitteliten, bombet leilighet. Ikke bare i gangen er det surr og kludder, i stuen er det også kaos og kos.

Jeg vet ikke om Marianne har lov til å ta oss med hjem på denne måten, men jeg går ut ifra at hun kommer til å beholde klærne på, selv om det ligger klær overalt.

Inne i den lille, rotete stuen plasserer Marianne Sigve 16

Sprengt monster.indd 16

26.04.13 10:35

i en sofa mens jeg begynner å lure på hvordan jeg skal få lagt et av klesplaggene til Marianne over ansiktet mitt uten at hun legger merke det. Kakao? sier Marianne. Ja! Kakao med snerk, sier jeg.

Beklager rotet, sier Marianne idet vi går inn på kjøkkenet. Det går fint, sier jeg. Jeg liker rot. Der det er rot er det liv, pleier mamma å si. Marianne begynner å sette glass og bestikk inn i en knøttliten oppvaskmaskin. Så finner hun fram melk og kakao og kjele og kopper.

Jeg kjeder meg i beina, så jeg begynner å flytte på magnetordene som er festet på kjøleskapet til Marianne. Marianne ber meg om å gå inn til Sigve, for hun liker ikke at jeg fikler med ting og tang. Men du har jo ikke satt sammen noen av ordene, sier jeg. Jeg liker ordene best hver for seg, sier Marianne. Ord er fine alene, sier jeg. Men de er ekstra fine når de kommer i klumper. Jeg rekker å sette sammen LEPPE og HØSTEN før Marianne tar tak i skuldrene mine og vrir meg mot stuen. Leppehøsten, sier jeg. Det er nå snart, det. Snart er det lepper på trærne. Marianne ler og sier at jeg er morsom.

Jeg går inn i stuen på leting etter mer glede. Det tar ikke lang tid før jeg finner en mørkerosa topp under en stol. Jeg har ikke noe annet valg enn å plukke opp toppen og lukte på den. Sigve ser på meg med munnen åpen. Den lukter vaniljesaus, hvisker jeg til Sigve. Så lener jeg hodet bakover og legger plagget oppå ansiktet.

17

Sprengt monster.indd 17

26.04.13 10:35

Stoffet er så tynt! Det er syltynt! Og det er så mykt! Tenk at det lages så myke klær, at bomull og silke vokser på trær!

Marianne har gått i denne toppen, hun har vært hud under mykt.

Jeg vurderer å stikke toppen ned i lommen, men jeg er ikke en som stjeler, så jeg kommer nok til å spørre Marianne om hun har lyst til å gi meg et plagg.

Går det bra der inne? roper Marianne fra kjøkkenet.

Dere er så stille!

Sigve er lykkelig og daff i sofaen, roper jeg tilbake. Marianne ler inne på kjøkkenet. Sigve smiler med åpen munn.

Jeg finner en olabukse og stikker hodet nedi. Her har det vært kropp! Her har beina til Marianne vært som kyllinglår i kyllingskinn! Sånn, hører jeg Marianne si, så jeg slipper alt av topper og buksebein jeg har i hendene. Marianne kommer inn og setter to dampende kopper på stuebordet. Hva gjør du? sier hun. Du ser så lur ut. Jeg har laget et lite show for Sigve, sier jeg. Det heter stående, lur gutt.

Marianne ler og begynner å rydde i stuen. Jeg blir stående og se på bevegelsene hennes. Hun bøyer seg ned og plukker opp blader med kvinner på forsidene. Hun setter seg på huk og plukker opp flasker og sokker! Hei og hå!

Kvinne på huk! Kvinner på forsider! Glans! Hender på hoftene og store overskrifter!

Slå deg ned før jeg gjør det, sier Marianne. Skal du slå meg? sier jeg. Marianne ler. Nei, det er et uttrykk. En slags vits. Åja, sier jeg, og synes det er synd at Marianne ikke skal 18

Sprengt monster.indd 18

26.04.13 10:35

slå meg ned. Jeg har lyst til å ligge i sengen til Marianne med biffer på pannen.

Kan jeg se på rommet ditt? sier jeg. Sett deg ned, sier Marianne strengt.

Etter at Marianne er ferdig med å rydde gjenstandene sine setter også hun seg ned i sofaen, og så begynner hun på helt naturlig vis å snakke om jenter. Hun blåser på damp og snakker om jentene i klassen. Hun spør faktisk rett ut om jeg har et godt øye til noen i klassen. Jeg svarer som sant er, at jeg har et godt øye til alle. Jeg har fjorten gode øyne, og planer om å kjøpe en kikkert.

Marianne spør ikke om Sigve har gode øyne, kanskje fordi han alltid ser opp i taket, så for en gangs skyld, her, hjemme i kaoset til Marianne, snakker Marianne først og fremst til meg, om meg, ikke via Sigve, på grunn av Sigve.

Det er jeg som er hjemme hos Marianne.

Marianne spør om jeg kunne tenke meg å bli kjæreste med noen av jentene. Og da svarer jeg som sant er, at nei.

Nei, nei, nei, sier jeg. Jeg elsker noen andre.

Marianne liker det svaret så godt at hun ikke spør hvem den andre er.

Det er ikke vanskelig å bryte seg inn hos Marianne, men det er heller ikke nødvendig. Jeg bare ringer på, og så åpner Marianne døren, men hun slipper meg ikke inn hvis Sigve ikke er med, og jeg tar ikke med meg Sigve, for han er så opptatt med å puste.

19

Sprengt monster.indd 19

26.04.13 10:35

Jeg er litt opptatt, pleier Marianne å si, selv om hun neppe er særlig opptatt, der hun står i joggebuksen sin og slapper av. Jeg blir ikke nedbrutt av at hun lyver. Å se henne der i døråpningen, det holder i massevis. Og hvis jeg får henne til å le i tillegg, er disse minuttene utenfor døren hennes alt jeg trenger en hel dag, eller i alle fall en hel time.

Jeg får alltid Marianne til å le. Hun er som alle andre jenter. Hun liker å bli overrasket. Derfor kommer jeg aldri til å lage en rutine ut av disse besøkene. Jeg drar hit når de faller meg inn som mest. Etter skolen, eller før leggetid, om kveldene, eller om nettene.

Ja. Det hender at jeg er her om nettene, men da ringer jeg ikke på. Da står jeg nede utenfor vinduet til Marianne og kysser på hånden min.

Marianne gjør ingenting for at jeg skal slutte å komme på besøk. Hun åpner alltid døren og sier «Jaha». Jeg var i nærheten, sier jeg da. Du er ofte i nærheten, sier Marianne, og da blir jeg nødt til å påpeke at også månen er i nærheten hvis man tenker stort nok på det.

Går det bra med Sigve? sier Marianne, eller så spør hun om det går bra med jentene. Og da kan jeg svare både det ene og det andre, men aldri det samme. Jeg sier for eksempel at jentene sliter med å sminke seg, eller at Sigve sliter med å spise nok. Noen ganger snakker vi for lenge om sminke, for Marianne begynner å legge ut om at hun ikke går med sminke når hun er hjemme, og da blir jeg redd for

20

Sprengt monster.indd 20

26.04.13 10:35

at hun har avslørt meg, for det er jo nettopp derfor jeg er her, for å se henne uten sminke.

Jeg har begynt å kjøpe med aviser og legge dem på dørmatten, for det er så vakkert når Marianne setter seg ned på huk. Jøss, jeg abonnerer ikke på Sunday Times, sier Marianne. Man kan ikke stole på avisbudene, sier jeg.

Du vet at jeg ikke kan invitere deg inn, Monster.

Det er det hun sier oftest.

21

Sprengt monster.indd 21

26.04.13 10:35

3

Det er et loft over garasjen til Mille.

Mille går i klassen min og alle med oppfattelsen i behold vet at Mille og Wonja inviterer noen av guttene opp til garasjeloftet, og at de oppe på garasjeloftet lefler med mørke krefter. De driver med spiritisme og ser på TV3.

I dag er det fredag og vi har sluttet tidlig fordi klasseforstanderen vår er skallet og har mye vondt i hodet. Jeg har, i mangel av noe bedre å gjøre, fulgt etter Mille og Wonja og Halvor og han krøllete fra parallellklassen. Jeg tror han heter Kalle, men de kaller ham Krølle.

Nå står jeg nede foran garasjen sammen med Sigve og speider opp mot vinduet. Det er bare snakk om minutter før Mille oppdager oss og blir nødt til å invitere oss opp.

Hvis man behandler Sigve dårlig må man ha en alvorsprat med foreldrene sine, og det er det ingen som har lyst til.

Mille åpner loftsvinduet og spør så forsiktig hun klarer: Hva gjør dere her, Monster? Vi har lyst til å være med, sier jeg. Sigve kommer ikke opp med rullestolen sin, sier Mille. Jeg kan bære ham, sier jeg. Vi gjør ikke noe spesi22

Sprengt monster.indd 22

26.04.13 10:35

elt, sier Mille. Sigve har lyst til å være med å ikke gjøre noe spesielt, sier jeg, og da har Mille tapt, for det er ikke pent å mobbe.

Oppe på loftet er det musikk på lavt volum. De tre gjestene til Mille sitter på gulvet. Vi får lagt Sigve i en rosa sacco­sekk. Halvor og Krølle ser sure ut, men de er redde for Sigve, så de kommer ikke med noen klager. Wonja grer håret sitt langsomt med en børste. Mille setter seg ned på gulvet ved siden av Wonja og trekker på skuldrene. Jeg blir stående ved saccosekken og se på dem. Det er helt åpenlyst hva de har drevet med før vi kom.

Skal vi ikke leke mer flasketuten peker på? sier jeg.

Vi har ikke lekt flasketuten peker på, sier Halvor.

Ikke lyv, sier jeg. Her er det flasketuter som peker i alle retninger.

Vi har bare snakket, sier Mille.

Krølle er den eneste med ambisjoner om å leve et ærlig liv, så han får mumlet frem at de ikke engang har en flaske.

Så dere har bare kysset hverandre på måfå? sier jeg. Monster, sier Halvor. Hvis du skal være her kan du ikke plage oss. Jeg plager dere ikke, sier jeg.

Skal ikke Sigve hjem snart? sier Wonja.

Nei, Sigve skal være her og leke flasketuten peker på, sier jeg.

Har du noen gang vært med på flasketuten peker på? sier Krølle. Ja, sier jeg. Men Sigve har ikke vært med. Det er ingen som leker flasketuten peker på lenger, sier Wonja, for 23

Sprengt monster.indd 23

26.04.13 10:35

akkurat så veslevoksen er hun. Vi lekte nødt eller sannhet, sier hun. Men vi orker ikke mer nå. Det er så teit.

Neida. Vi leker mer nødt eller sannhet, sier jeg. Jeg kan svare for Sigve. Har dere en bestemt rekkefølge eller trekker vi lodd eller hvordan foregår dette?

Ingen svarer, men det gjør ingenting. Jeg er vant til å dra ordene ut av mennesker.

Kom igjen! Forklar meg reglene, sier jeg.

Først må man velge mellom nødt eller sannhet, sier Mille. Hvem skal begynne da? sier jeg. Kan ikke du begynne? sier Halvor. Selvfølgelig kan jeg begynne, sier jeg. Da velger jeg sannheten!

Nok en gang går det en evighet før noen sier noe.

Det er ikke noe gøy med deg, Monster. For du sier sannheten uansett. Vi vet at du har lyst til å bli sammen med alle jentene i klassen, sier Wonja.

Jeg blir trist. Wonja snakker til meg som om jeg er en ekkel frosk.

Jeg har vært hjemme hos Marianne, sier jeg for å snakke om noe hyggeligere, og dette vekker hjertene til Halvor og Krølle. De skvetter nesten der de sitter, for de har nok også lagt merke til hvordan puppene til Marianne er på sitt mest totale hver eneste dag og i hvert eneste antrekk.

Det er mye jeg ikke forteller til dere, sier jeg. Så det er dumt at dere er så redde for Sigve og for sannheten. Har du vært hjemme hos Marianne? sier Halvor. Er det lov? sier Krølle. Jeg vet ikke, sier jeg. Vi var der på onsdag.

24

Sprengt monster.indd 24

26.04.13 10:35

Marianne kler seg horete, sier Wonja. Du er bare sjalu, sier jeg. Har du sett hvor mye sminke hun bruker, eller? sier Wonja. Hun ser ut som en sånn transevestitt, sier Mille. Med masse øyeskygge. Hun gjør bare så godt hun kan, sier jeg.

Hvordan var det hjemme hos henne? sier Halvor. Nei, det får være nok sannhet for denne gang, sier jeg. Du får vente til det er min tur igjen, Halvor. Hvem sin tur er det nå?

Ingen sier noe.

Da er det Wonja, sier jeg. Nøtter eller sannhet?

Til slutt sier Wonja sannhet, men det høres ut som om hun mener «åkei, da». Jeg tenker meg om i noen hundre hundredelssekunder, og så sier jeg: Beskriv hva du føler når du kler på deg.

Monster, sier Mille. Æsj, sier Wonja. Hva er galt? sier jeg. Du kan ikke si sånt. Det er ekkelt. Er det ekkelt? sier jeg. Det var måten du sa det på, sier Mille. Og dessuten skal det være et spørsmål, sier Halvor. Åkei, sier jeg. Hva føler du når du kler på deg? Beskriv følelsen.

Jeg venter i spenning med spenning i buksene.

Jeg føler meg naken, sier Wonja plutselig. Og det er mer enn jeg kunne håpet på. Wonja fortsetter: Og så føler jeg at jeg har veldig mye lår. For buksene er så trange. Mye lår, gjentar jeg. Interessant. Jeg tenker på å ta på lår. Jeg liker lår, sier jeg. Wonja ler og Mille ler. Halvor smiler og Krølle ser alvorlig ut. Sigve ligger i saccosekken med hendene i fanget. For en fin gjeng vi er!

25

Sprengt monster.indd 25

26.04.13 10:35

Mille sin tur, sier Wonja, og nå er vi i gang, nå koser vi oss bare mer og mer.

Sannhet, sier Mille. Wonja ser på Mille. Det ser ut som Wonja har skumle planer. Har du noen gang hatt lyst til å kline skikkelig lenge med noen i dette rommet? sier Wonja.

De to jentene bryter ut i en voldsom fnising som avslører at svaret på spørsmålet er ja. Både Halvor og Krølle håper nok at det er en av dem som har spilt hovedrollen i Milles fantasier, men jeg har for lengst forstått at det er snakk om Sigve. Så avslørende er Milles blikk.

Hvem er det da? sier Halvor, dum som han er. Det var ikke en del av spørsmålet, sier Mille.

Det er Sigve så klart, sier jeg.

Den lille gjengen stivner.

Mille vil vite om Sigve har så myk munn som det ser ut som at han har, sier jeg. Jentene virker sjokkert over at jeg forstår dem så godt.

Det er ikke farlig å kysse Sigve, sier jeg. Jeg har gjort det, og jeg lever ennå. Har du kysset Sigve? sier Halvor. Han har jo kjempefine lepper, sier jeg. Jeg kysser ham ofte farvel når jeg må gå hjem, sier jeg også, men det er en løgn.

Jeg lyver bare fordi jeg vil at Sigve skal få et kyss.

Det er ikke Sigve, sier Mille mens hun ser på meg intenst og fint. Det er deg, sier Mille. Du har fine lepper.

Sigve har også fine lepper, sier jeg mens fyrverkeriet stiger i brystet. Ikke mobb ham, sier Halvor til Mille, men Mille

26

Sprengt monster.indd 26

26.04.13 10:35

slutter ikke å se på meg. Jeg har kjempelyst til å kysse deg, Monster, sier hun.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger, så jeg sier det som er morsomst. Du får ikke kysse meg hvis du ikke kysser Sigve først, sier jeg. Det er ingen som skal kysse noen her, sier Wonja. Det er ikke sånn dette fungerer.

Mille og jeg stirrer og stirrer på hverandre. Jeg aner ikke hva hun driver med, men jeg liker det. Vi burde hatt en flasketut, sier jeg. Og vi burde bare drevet med nødt. Det burde ikke være lov å snike seg unna med sannheten. For en dust regel at man kan lure seg unna det som er aller mest spennende, sier jeg. Sannheten kan man komme med når som helst.

Mille stirrer og stirrer.

Det er tvungen kyssing vi driver med her, sier jeg. Hvorfor gjøre det noe mer komplisert enn det er?

Jeg tror jeg må gå, sier Krølle og reiser seg. Jeg blir med, sier Halvor. Det forbauser meg ikke. De er like pysete som de er høflige. Vi sees i morgen, Mille, sier Wonja. Også hun har plutselig fått nok av gleden her oppe på garasjeloftet.

Mille derimot sitter og sitter, og hun stirrer og stirrer. Jeg har smilt så lenge at det begynner å gjøre vondt.

Ring meg, da, sier Wonja. Hun har stoppet i døråpningen og snudd seg. Mille? sier Wonja. Mille glipper ut av transen og kaster et blikk på Wonja. Han er ikke farlig, sier Mille. Så lukkes døren, og alle dører åpner seg.

27

Sprengt monster.indd 27

26.04.13 10:35