Robert Saviano - Zerozerozero

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 1 av 414)

ZeroZeroZero

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 2 av 414)

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 3 av 414)

Roberto Saviano

ZeroZeroZero Oversatt fra italiensk av P책l Aasen

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 4 av 414)

Roberto Saviano Gomorra, 2008 Det motsatte av døden, 2009

Originalens tittel: ZeroZeroZero Copyright© Roberto Saviano 2012 Norsk utgave © 2014 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt hos Papir Printed in ISBN 978-82-03-21956-6

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 5 av 414)

Denne boka er tilegnet alle livvaktene i følget mitt.

De 38 000 timene vi har tilbragt sammen, og timene vi ennĂĽ har til gode ĂĽ dele.

Hvor som helst og overalt.

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 6 av 414)

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 7 av 414)

Jeg er ikke redd for 책 bli tr책kket p책.

Tr책r du ned gresset, blir det en sti.

Blaga Dimitrova

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 8 av 414)

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 9 av 414)

Coca # 1

Ta for eksempel fyren som sitter ved siden av deg på toget, han tok en stripe i morges for å komme seg opp av senga; eller sjåføren på bussen hjem, som bruker stoffet for å klare overtiden uten å bryte sammen av nakkesmerter. Eller ta dine nærmeste. Om ikke foreldrene dine eller broren din gjør det, så kanskje din egen sønn. Om ikke sønnen din, så kanskje sjefen på kontoret. Og sjefens sekretær, men bare på lørdager, for å ha det litt moro. Om ikke sjefen din gjør det, så kanskje kona hans, når hun trenger å senke skuldrene for en liten stund. Eller elskerinna, som han har forært det hvite pulveret i stedet for øredobber eller diamantringer. Om ingen av disse bruker kokain, så i hvert fall lastebilsjåføren som kjører kaffe til barene i bydelen; han ville aldri klart alle de timene på motorveien uten. Eller sykepleieren som steller bestefaren din; når han tar en stripe, kjennes alt mye lettere, til og med nattevaktene. Eller håndverkeren som er i gang med å male leiligheten til kjæresten din; han ville bare prøve det en gang, og nå sitter han i gjeld til over ørene. Overalt omkring deg bruker de kokain. Politimannen som vinker deg inn til siden; han har gjort det i årevis og nå vet alle det, kollegaene skriver anonyme brev til ledelsen i håp om at de sparker ham før han lager skandale. Eller kirurgen som våkner etter en liten hvil før han skal i gang med å operere tanta di; takket være kokainen klarer han seks operasjoner om dagen. Advokaten som ordner med skilsmissen din. Dommeren som avgjør søksmålet du har inngitt, og som ikke anser forbruket sitt som et problem, bare 9

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 10 av 414)

et middel til å få mer ut av livet. Dama i kiosken som gir deg lotteriloddet du håper skal forandre livet ditt. Møbelsnekkeren som setter på plass sofaen som kostet deg en månedslønn. Eller IKEAmontøren som skrur opp hylla du ikke klarte på egen hånd. Vaktmesteren som om litt kommer til å ringe deg opp på dørtelefonen.

Elektrikeren som holder på med å flytte stikkontakten på soverommet ditt. Visesangeren du hører på for å slappe av. Til og med presten gjør det, han du går til for å konfirmere deg fordi du skal være fadder for en nevø. Kelnerne som skal servere deg i bryllupet neste lørdag bruker kokain, ellers klarer de ikke å holde det gående i så mange timer. Og rådmannen som akkurat har iverksatt planene for den nye gågata; han får kokainen gratis som en gjentjeneste. Den selvoppnevnte parkeringsvakten som ikke lenger kjenner et snev av glede uten. Arkitekten som har fikset på feriehuset ditt, postmannen som akkurat ga deg brevet med den nye pin-koden. Eller jenta på call-senteret som munter i stemmen spør deg hva hun kan hjelpe deg med. Den tonen, som hun gjentar for hver samtale, kan hun takke det hvite pulveret for. Eller den unge forskeren som sitter ved siden av professoren på eksamenen din. Det er kokainen som gjør ham så rastløs. Eller den joviale fysioterapeuten som forsøker å få orden på kneet ditt; på ham har kokainen en opplivende virkning. Eller spissen på fotballaget som ved å score nå har ødelagt tippekupongen som var i ferd med å gå inn, bare få minutter før kampslutt. Den prostituerte du går til på vei hjem, når du bare må få utløp for stresset som er i ferd med å ta knekken på deg.

Hun tar kokain for å slippe å legge merke til hvem hun har foran seg, bak seg, under eller over seg. Eller gigoloen du har unnet deg til femtiårsdagen: bare du og ham. Kokainen gir ham følelsen av å være verdens mest attraktive mann. Sparringpartneren din bruker kokain, han du trener med for å slanke deg. Eller ridelæreren til dattera di, psykologen som kona di går til. Din manns beste venn gjør det, han som har flørtet med deg i årevis, men som du aldri har likt. Eller rektoren på skolen din. Og skolens vaktmester. Eller eiendomsmegleren som ikke dukker opp, akkurat nå som du har tatt fri for å få sett på denne leiligheten. Vekteren utenfor banken gjør det, han som insisterer på hentesveisen sin, selv om alle andre nå barberer seg helt kort. Eller notaren som du helst vil unngå å 10

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 11 av 414)

se igjen, han tar kokain for å slippe å tenke på bidragene han må ut med til konene han har forlatt. Taxisjåføren som banner mot de andre bilistene, men som et øyeblikk senere er like blid igjen.

Eller ingeniøren du føler du er nødt til å invitere hjem til deg fordi han kanskje kan hjelpe deg med å komme et steg videre i karrieren. Trafikkonstabelen som skriver ut en bot til deg; han svetter selv om det er midt på vinteren. Den huløyde vindusvaskeren som finansierer forbruket ved å ta opp lån, eller den unge gutten som stikker flygeblader under bilenes vindusviskere, fem om gangen. Politikeren som har lovet deg salgsløyve, han du har valgt inn i parlamentet med stemmene til hele familien, og som hele tiden virker så nervøs. Læreren som strøk deg på muntlig eksamen idet du nølte bare et øyeblikk med et svar. Kreftspesialisten du skal i samtale med, han de sier er den beste og som du håper skal kunne redde deg. Når han tar en stripe, kjenner han seg allmektig. Eller gynekologen som glemmer å stumpe sigaretten før han går inn i undersøkelsesrommet der kona di ligger med de første fødselsveene. Svogeren din som aldri smiler, kjæresten til dattera di som smiler hele tiden. Eller fiskehandleren som står og legger sverdfisken til rette på en delikat måte, eller fyren som fyller for deg på bensinstasjonen, han som hele tiden søler med bensinen. Han tar det for å føle seg ung, men er ikke engang i stand til å legge pistolen på plass i pumpa. Eller fastlegen din, som du har kjent i årevis og som lar deg slippe å vente fordi du vet hva han ønsker seg til jul. Portvakten i blokka di gjør det, eller hun som gir ekstratimer til barna dine, pianolæreren til barnebarnet ditt, kostymøren i teatergruppa du skal gå og se i kveld, veterinæren som tar seg av katten din. Ordføreren du har vært på middag hos. Byggmesteren som var ansvarlig for huset du bor i, forfatteren du leser før du slukker lyset, tv-reporteren på nyhetene. Men hvis du velger å tro, etter å ha tenkt deg om nøye, at ingen av disse har noe med det hvite pulveret å gjøre, da er du enten blind eller så vil du ikke se.

Eller så er det kanskje slik at du også tar det selv.

11

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 12 av 414)

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 13 av 414)

1.

Leksjonen

«De satt alle sammen rundt et bord, i New York, ikke langt herfra.»

«Hvor da?» spurte jeg uten å tenke meg om.

Han ga meg et blikk som om han ikke kunne tro jeg var i stand til å stille et slikt idiotisk spørsmål. Det jeg nå skulle få høre, var et resultat av en spesiell avtale. Noen år tidligere hadde politiet arrestert en ung gutt i Europa, en meksikaner med amerikansk pass. Han ble sendt til New York og etterlatt i et slags dødvann: For å slippe fengsel skulle han streife omkring i byens narkomiljøer og fange opp informasjon. En form for tyster, men ikke i streng forstand, han skulle ikke få følelsen av å være en forræder, men måtte heller ikke bli et taust og trofast medlem av miljøet. Politiet spurte ham ut om generelle ting som ikke utsatte ham for fare på gata. Det var nok at han ga dem en stemningsrapport, med rykter om forhandlinger eller nye rivaliseringer. Ikke bevis eller indisier, bare rykter. Resten kunne politiet så dra ut og skaffe seg på egen hånd.

Men nå var det skjedd en ny utvikling, den unge meksikaneren hadde deltatt på et møte og gjort et lydopptak på sin iPhone.

Politifolkene var urolige. Enkelte av dem hadde jeg kjent i flere år, og de ville at jeg skulle skrive om dette møtet og publisere det et eller annet sted for å teste virkningene, for å finne ut om denne historien jeg nå skulle få høre, var virkelig, slik den unge meksikaneren hevdet, eller bare noe som var satt i scene, 13

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 14 av 414)

en liten forestilling for å spille meksikanerne og italienerne et puss. Jeg skulle skrive om det for å skape en reaksjon i miljøet der disse tingene var blitt sagt.

Politimannen satt og ventet på meg i Battery Park, på en liten utstikker ved elva. Han hadde verken regnhatt eller solbriller, ingen tåpelig kamuflasje: Bare en fargerik T-skjorte, sandaler og et lurt smil, som om han ikke kunne vente med å fortelle sin lille hemmelighet. Italiensken hans var spekket med dialektuttrykk, men likevel fullt forståelig. Han gjorde ingen forsøk på vennskapeligheter, han hadde fått beskjed om å fortelle meg denne ene historien og gjorde det uten å gå særlige omveier. Jeg husker det så klart, det er blitt sittende i meg. Med tiden blir jeg stadig mer overbevist om at minnene våre ikke bare oppbevares i hodet, de finnes ikke alle i den samme delen av hjernen: Også andre kroppsdeler har sin hukommelse. Leveren, testiklene, neglene, ribbeina. De vesentligste ordene finner veien dit. Og når disse kroppsdelene minnes, sender de det lagrede materialet til hjernen. Ofte blir jeg oppmerksom på at jeg husker med magen; det er der det vakre og det fryktelige oppbevares. Jeg vet at enkelte minner finnes der, jeg vet det fordi magen rører på seg. Bevegelsen skapes i mellomgulvet, denne muskelhinnen i kroppens sentrum. Det er der alt starter. Det er mellomgulvet som får deg til å gispe eller grøsse, men også til å gjøre fra deg eller kaste opp. Det er derfra trykket under fødselsriene skapes. Jeg er også overbevist om at det finnes steder i kroppen for de aller verste minnene, der avfallet lagres. Jeg vet ikke hvor i meg det stedet finnes, men det er så mettet at ingenting mer kan presses inn. Avfallsplassen i kroppen min er overfylt. Det kunne synes som en fordel: at det ikke lenger er rom for mer smerte. Men det er ikke slik. Dersom avfallet ikke lenger har noe sted å gjøre av seg, begynner det å strømme ut dit hvor det ikke hører hjemme.

Det trenger inn på områdene der alle de andre minnene finnes. Politimannens fortelling har definitivt sprengt den delen av meg som lagrer de verste tingene. Disse tingene som plutselig kan dukke opp igjen når du synes at ting går bedre, når du sitter og betrakter morgenlyset, når du kommer hjem en kveld 14

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 15 av 414)

og tenker at ting gir mening. Da kan de mørke minnene sive fram, slik avfallet på en søppelfylling, nedgravd og dekket av plast, uansett finner en vei opp til overflaten og forgifter omgivelsene. Denne fortellingen ligger på dette stedet i kroppen, blant de verste tingene. Men det er unødvendig å lete fram det eksakte punktet, for selv om jeg hadde funnet det, ville det ikke ha nyttet verken å slå, skjære eller klemme ut ordene som om de var verk fra et sår. De er der, og de blir værende der. Enkelt og greit.

Politimannen fortalte meg at informanten hans, den unge meksikaneren, hadde gjort et lydopptak av en slags leksjon, den eneste leksjonen som er verdt å høre. Han hadde ikke gjort opptaket for å forråde noen, men for å kunne høre det igjen senere. En leksjon om hvordan man skal te seg i verden. Meksikaneren hadde latt ham få høre alt, de hadde lyttet til opptaket sammen med en ørepropp hver, den unge mannen virket svært nervøs.

«Nå er det opp til deg å skrive om det, og så ser vi om noen hisser seg opp. I så fall har vi fått bekreftet at denne historien er sann. Om ingen reagerer, så er dette bare noe tull fra en eller annen B-skuespiller, og meksikaneren vår gjør narr av oss … eller så tror ingen på det du skriver og i så fall er vi like langt.»

Han brøt ut i latter; jeg nikket, men lovte ingenting, forsøkte bare å følge med. Det skulle være en eldre italiensk boss som hadde holdt denne forelesningen for en forsamling av meksikanere, italienere, italiensk-amerikanere, albanere og tidligere soldater fra Kaibiles, de guatemalanske legionærene. Det var i hvert fall det den unge meksikaneren hadde sagt. Det var ikke snakk om tørre fakta, tall eller detaljer. Ikke noe slikt som du motvillig lærer på skolen. I dette tilfellet er du en annen idet du går ut av rommet. Du har de samme klærne, den samme frisyren. Og ingen merker etter pryl eller slag, kutt i øyenbryn eller brukket nese. Du er ikke fuktig i håret etter noen form for dåp. Tilsynelatende er du den samme når du kommer ut som da du gikk inn. Men det er bare utvendig. Inni deg er alt annerledes. Ikke at noen har avslørt den endelige sannheten for deg, du har ganske enkelt bare fått ting satt på plass. Ting 15

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 16 av 414)

som du før dette ikke visste hvordan du skulle forholde deg til, som du ikke hadde hatt mot nok til å nærme deg, sortere, innse.

Politimannen leste transkripsjonen av det som ble sagt under møtet fra en notisbok. De hadde møttes i et rom ikke langt fra der vi satt nå. De hadde plassert seg tilfeldig i rommet, ikke i hestesko som under et innvielsesrituale. De satt slik små grupper av menn sitter og følger en fotballkamp på en landsbybar i Sør-Italia eller på en restaurant i Arthur Avenue. Men i dette rommet hadde det ikke vært noen fotballkamp på tv, stemningen var ikke avslappet og vennskapelig; her var alle medlemmer på ulike nivåer i en kriminell organisasjon. Den gamle italieneren reiste seg. Alle visste at han var en såkalt mann av ære, og at han var kommet til USA etter å ha bodd lenge i Canada. Han gikk rett til saken uten å presentere seg først; det var det ingen grunn til. Han snakket en italiensk som var blandet ut med engelsk og spansk, av og til noen setninger på Calabria-dialekt. Jeg skulle gjerne ha visst navnet hans, og forsøkte å spørre politimannen i en liksom likegyldig tone. Han gadd ikke engang å svare, begynte bare å lese opp det bossen hadde sagt.

«Det finnes folk som vil leve i en rettferdig verden med like lover for alle, innsats for felleskapet, verdighet, rene gater og likestilte kvinner, men dette er en verden for homser som prøver å narre seg selv og alle andre. Pisspreiket om en bedre verden kan vi overlate til de velstående idiotene som kjøper seg til trivsel og behag. Behaget ved å tro på en lykkelig og rettferdig verden. Dette er folk med dårlig samvittighet eller et sterkt behov for å fortrenge ting. Who rules just does it, and that’s it. Selv om noen sier at de gjør det for et felles beste, for å oppnå rettferdighet og frihet for alle. Men dette er problemer for kvinner og idioter. Den som har makten bestemmer. Enkelt og greit.»

Jeg forsøkte å spørre hvordan han var kledt, hvor gammel han kunne være. Som om jeg var politi selv, eller krimjournalist, eller bare besatt av nysgjerrighet; som om jeg ved hjelp av slike detaljer skulle klare å finne fram til hvilken type mafia16

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 17 av 414)

leder dette kunne være. Politimannen overhørte meg og fortsatte. Jeg spisset ørene, silte ordene som om de var sand, på jakt etter gullklumpen, det vil si navnet. Jeg lyttet til det han sa, men lette etter noe annet, etter ledetråder.

«Han ville forklare dem reglene, skjønner du?» sa politimannen. «Han ville at reglene skulle trenge inn i dem. Jeg er sikker på at denne meksikaneren ikke lyver, han er ikke noen pratmaker. Det kan jeg garantere, selv om ingen tror meg.»

Han senket blikket mot notisblokka igjen og fortsatte å lese.

«Organisasjonens regler er livets regler. Statens lover er derimot skapt av en liten gruppe mennesker som prøver å rævkjøre resten. Men vi lar oss ikke kødde med av noen. Nui nun cci facimu futte e nessunu. Det finnes folk som tjener penger uten å ta noen risiko, og de vil alltid være redd for dem som tjener penger ved å risikere alt. If you risk all, you have all, capito? Men hvis du helst vil være på den sikre siden, hvis du ikke orker tanken på å sitte i fengsel eller være på flukt eller holde deg i dekning, så er det best å gjøre det klart med én gang: Da er du ingen mann. Og hvis dere ikke er menn, kan dere stikke herfra med én gang, for da er det bare å glemme, ca cchiu diventati uamini, aldri, aldri kommer dere til å bli menn av ære.»

Politimannen så på meg. Øynene hans var to smale åpninger, han knep dem sammen som for å fiksere dette som han sikkert husket så godt. Han hadde lest eller lyttet til disse ordene flere titalls ganger.

«Crees en el amor? Men kjærligheten tar slutt en gang.

Crees en tu corazón? Men også hjertet ditt kommer til å stoppe. No? No amor y no corazón? Så velger du å tro på pikken? Men til og med fitta tørker ut etter hvert. Tror du på kona di? Så snart pengene tar slutt, føler hun seg forsømt.

Tror du på barna dine? Så snart du lar være å gi dem penger, sier de at du ikke er glad i dem lenger. Tror du på moren din?

Om du ikke viser henne omsorg hele tiden, sier hun at du er utakknemlig. Så hør på hva jeg sier: tienes que vivir. Man må leve for sin egen del. Det er for sin egen del at man må lære seg å respektere og gjøre seg respektert. Respektere familien.

17

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 18 av 414)

Respektere dem det lønner seg å respektere, og forakte resten. Respekt fortjener dem som kan gi dere noe, alle de andre kan dere bare glemme. Blir dere kanskje ikke selv respektert av dem som vil ha noe av dere? Av dem som er redd for dere?

Og når dere ikke lenger har noe å gi? Når dere ikke lenger er nyttige? Da blir dere behandlet som søppel. Hvis dere ikke har noe å gi, da er dere heller ingenting.»

«Der,» sa politimannen, «forsto jeg at den italienske bossen var en å regne med, en som visste hvordan ting fungerte. Som forsto det fullt ut. Dette er ikke noe meksikaneren har kokt sammen på egen hånd. Gutten gikk på skolen fram til han var seksten og ble plukket opp på en spillebule i Barcelona. Og hvordan skulle en skuespiller kunne klare Calabria-dialekten til denne fyren? Hvis det ikke var for bestemoren til kona mi, hadde jeg ikke forstått den selv.»

Foredrag om mafiaens moralfilosofi hadde jeg hørt mange av fra avhoppere – pentiti – og gjennom avlyttingsopptak.

Men dette hadde noe uvanlig ved seg, det framsto som en slags åndelig dressur. Det var en utlegning av mafiaens praktiske fornuft.

«Noen av dere ser ut til å være bra folk. Enkelte andre kommer det til å bli trøbbel med. Men selv den mest sympatiske av dere vil jeg ikke nøle med å ønske død, hvis han skaffer seg mer fitte og penger enn meg. Hvis en av dere blir min bror og jeg gjør ham til min likemann i organisasjonen, er det klart hva som kommer til å skje, han kommer til å prøve å ta rotta på meg. Don’t think a friend will be forever a friend. Jeg kommer til å bli drept av en jeg har delt alt med. Jeg kommer til å bli drept av en jeg har vært gjest hos. Jeg vet ikke hvem det blir, ellers ville jeg allerede ha fjernet ham. Men det kommer til å skje. Og hvis jeg ikke blir drept, så blir jeg i hvert fall forrådt. Regler er regler. Og regler er ikke det samme som lover.

Lovene er for feiginger. Regler er for menn. Og derfor har vi regler basert på ære. Æreskodeksen sier ikke at du skal være rettferdig, snill og korrekt. Æreskodeksen forteller deg hvordan du skal herske. Hvordan du skal forholde deg til folk, penger og makt. Æreskodeksen forteller deg hva du skal gjøre hvis 18

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 19 av 414)

du vil bestemme selv, hvis du vil ta rotta på ham som står over deg, hvis du vil unngå å bli revet ned av han som står under deg. Det er unødvendig å forklare æreskodeksen. Den er der, sånn er det bare. Den har blitt til av seg selv gjennom generasjoner av spilt blod og ligger i blodet til enhver mann av ære.

Hva velger du å gjøre?»

Var det siste et spørsmål til meg? Jeg begynte å lete etter et fornuftig svar, men ville være forsiktig med å si noe, siden politimannen kanskje fortsatt refererte fra mafialederens tale.

«Hva velger du å gjøre når valget må tas i løpet av noen få sekunder, minutter eller timer? Hvis du velger feil, kommer du i årevis til å betale for dette valget du tok i løpet av et øyeblikk.

Reglene finnes, de finnes der hele tiden, men du må lære deg å gjenkjenne dem og å vite når de gjelder. Og så er det Guds lover. Guds lover er inkludert i reglene. Og her snakker vi om Guds virkelige bud, ikke de som blir brukt til å få en stakkars kristen til å skjelve i buksene. Men husk dette: Reglene kan finnes så mye de vil, det er fortsatt kun én ting som er sikkert. Du er mann bare dersom du skjønner fullt og helt hva som er din skjebne. En vanlig kristen stakkar bukker og kryper for å gjøre livet behagelig for seg. Menn av ære vet at alt som eksisterer skal dø, at alt er forgjengelig, at ingenting varer. En journalist begynner sin karriere med ambisjoner om å forandre verden og avslutter med ambisjoner om en lederstilling. Det er lettere å overtale dem enn å bestikke dem. Hver og én av oss har bare verdi for oss selv og for Det ærede selskap. Og Det ærede selskap forteller deg at du bare teller dersom du har makt til å bestemme. Utover det kan du velge framgangsmåten selv. Du kan herske med hardhet, eller du kan kjøpe deg støtte. Du kan skaffe deg makt ved å drepe eller ved å gjøre gode gjerninger.

Det ærede selskap vet at alle mennesker har sine svakheter og laster, at vi alle er forfengelige. Det vet at mennesket ikke forandrer seg, og derfor er reglene det eneste som teller. Forhold basert på vennskap, uten regler, er ikke verdt noen ting. For alle problemer finnes det en løsning, enten det er kona di som går fra deg eller gruppa di som splittes. Og løsningen avhenger av hvor mye du selv har å bidra med. Om det ikke går deg så 19

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 20 av 414)

bra, har du bidratt for lite, det er ikke verdt å lete etter andre grunner.»

Det begynte å høres ut som et seminar for aspirerende mafialedere. Hvordan hang dette sammen?

«Det dreier seg om å finne ut hvem du vil være. Om du bare vil rane, drepe, voldta og selge stoff, så tjener du på det en stund, men etterhvert blir du tatt eller drept selv. Du kan velge å gjøre det slik. Det kan du. Men det varer ikke lenge, og du vet ikke hva som kan komme til å skje med deg. Folk frykter deg bare så lenge du stikker en pistol i munnen på dem. Men så snart du vender ryggen til? Dersom et ran mislykkes? Hvis du tar del i organisasjonen, så vet du at det finnes en regel for alt. Hvis du vil tjene penger, finnes det ulike måter å gjøre det på; hvis du vil drepe, finnes det forskjellige motiver og metoder; hvis du vil komme deg opp og fram, så er det mulig, men du må vinne respekt og tillit og gjøre deg selv uunnværlig. Det finnes til og med regler for hvordan man kan forandre reglene. Men hvis du ikke følger reglene, hva du enn gjør, så vet du ikke hvordan ting kommer til å ende. Følger du derimot æreskodeksen, vet du nøyaktig hva du kan oppnå. Og du vet nøyaktig hvordan folk omkring deg kommer til å reagere. Hvis du vil være en hvem som helst, så fortsett gjerne med det. Hvis du vil bli en mann av ære, så må du følge reglene. Og forskjellen mellom en hvem som helst og en mann av ære er at sistnevnte alltid vet hva som kommer til å skje, mens førstnevnte blir offer for tilfeldigheter, for uflaks og tåpeligheter. Han blir utsatt for ting. En mann av ære vet derimot at ting skjer og kan forutsi når de kommer til å skje. Du vet nøyaktig hva som tilhører deg og hva som ikke gjør det, du vet nøyaktig hvor langt du kan gå, også når du ønsker å gå lenger, hinsides reglene.

Alle vil ha disse tre tingene: makt, fitte og penger. Dommerne og politikerne, de vil også ha makt, fitte og penger, men de vil oppnå dem ved å framstå som uunnværlige forkjempere for lov og orden, de fattiges rettigheter eller hva som helst annet.

Alle vil ha penger selv om de sier at de vil ha noe annet, at de gjør noe for andre. Det ærede selskaps regler forteller deg hvordan du skal dominere over andre. Det ærede selskap vet 20

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 21 av 414)

hvordan du kan skaffe deg makt, fitte og penger, men det vet også at den som er i stand til å gi avkall på alt, han er den som bestemmer over de andres liv. Kokain. Kokain betyr: All you can see, you can have it. Har du ikke kokain, er du ingenting.

Har du kokain, kan du være hvem eller hva du vil. Men blir du avhengig, ødelegger du deg selv. Tar du ikke del i organisasjonen, har du ingenting. Organisasjonen gir deg reglene for å komme deg opp og fram i verden. Den gir deg reglene for hvordan du skal drepe, og den forteller deg hvordan du kommer til å bli drept. Vil du ha et vanlig liv? Vil du slippe å ha noen betydning? Det kan du godt. Det er nok å holde seg for øyne og ører. Men husk én ting: I Mexico, hvor du kan gjøre hva som helst, ruse deg, knulle småjenter, kjøre så fort du vil, der er det bare de som følger reglene som har makt. Hvis du oppfører deg som en idiot, har du ingen ære, og hvis du ikke har ære, har du heller ingen makt. Da er du som alle andre.»

Politimannen pekte: «Se, se her …,» og viste meg en side i notisblokka som var særlig maltraktert. «Han her ville virkelig forklare dem alt. Lærdom for livet, ikke bare hvordan man blir en mafioso. Lærdom for livet.»

«Du arbeider hardt. You have some money, algo dinero.

Kanskje får du deg noen vakre kvinner. Men kvinnene forlater deg etter hvert for en som ser bedre ut og har mer penger enn deg. Du kan få deg et anstendig liv, selv om det er lite sannsynlig. Eller et miserabelt liv, som alle andre. Når du ender i fengsel, kommer de på utsiden til å håne deg, de som anser seg som uskyldige, men det er du som har hatt makt. De kommer til å hate deg, men det er du som har kunnet kjøpe deg alt du ville ha. Organisasjonen vil være på din side. Det kan hende at du sliter en stund, kanskje blir du drept. Det er klart at organisasjonen holder seg med den som er sterkest. Men følger du organisasjonens regler, kan du bestige et hvilket som helst fjell.

Hvis du framstår som svak, eller hvis du gjør et feiltrinn, er du ferdig. Hvis du handler rett, blir du belønnet. Hvis du inngår en dårlig allianse, er du ferdig; hvis du velger feil fiende, er du ferdig; hvis du ikke vet å holde deg ved makten, er du ferdig.

Men slike oppgjør er legitime. Det er våre egne oppgjør. Du 21

T YPE-I T AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 22 av 414)

vinner eller taper. Men bare i ett tilfelle vil du uansett tape, og på mest smertefulle vis. Hvis du begår forræderi. Den som forsøker å sette seg opp mot organisasjonen, har ikke noe håp om å overleve. Du kan flykte fra loven, men ikke fra organisasjonen. Du kan til og med flykte fra Gud, for Gud tar uansett til seg sine fortapte sønner. Men du kan ikke flykte fra organisasjonen. Hvis du forråder og flykter, hvis du driter deg ut og flykter, hvis du bryter reglene og flykter, da er det alltid noen som kommer til å svi for det. They will look for you. They will go to your family, to your allies. Du kommer alltid til å stå på lista. Og det er ingenting som noen gang kan få navnet ditt strøket ut. Nor time, nor money. Du og dine etterkommere vil være fordømt i all evighet.»

Politimannen slo igjen notisblokka. «Så våknet gutten opp, som fra en trance,» sa han. Han husket ordrett den unge meksikanerens siste ord: «Er det slik at jeg forråder noen nå, ved å fortelle deg disse tingene?»

«Skriv om det,» la politimannen til. «Vi skal holde øye med ham. Jeg skal ha tre menn i ræva på ham tjuefire timer i døgnet. Hvis noen prøver å nærme seg, er det åpenbart at han ikke kødder med oss, at denne historien ikke er et påfunn, at han som snakket, virkelig var en mafialeder.»

Historien overrasket meg. Der jeg kommer fra, har man alltid gjort det slik. Men det var rart å høre slike ord i New York.

Der jeg kommer fra, blir du ikke medlem bare for pengenes skyld, men først og fremst for å bli del av en struktur, for å lære deg spillets regler. Lære hvilken brikke du skal flytte, og når. Forstå når du selv er i sjakk. Eller når du er løperen og sammen med hesten har motstanderens konge i matt.

«Det kan være risikabelt,» sa jeg.

«Gjør det likevel,» insisterte han.

«Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det,» svarte jeg.

Jeg lå og vred meg i senga, klarte ikke å sove. Det var ikke historien i seg selv som gjorde meg perpleks, men de mange leddene i kjeden. Jeg var blitt kontaktet for å skrive en fortelling om en fortelling om en fortelling. Kilden, det vil si den gamle italienske mafialederen, virket pålitelig nok. Kanskje 22

T YPE-IT AS, 19.11.2013 ORDRE: 31205 (s . 23 av 414)

hadde det med å gjøre at du langt hjemmefra straks gjenkjenner en av dine egne, en som snakker ditt eget språk, og da mener jeg virkelig ditt eget språk, med samme koder, samme talemåter, samme ordvalg og utelatelser. Og dessuten var dette en tale som ble holdt til rett tid overfor de rette folkene. Hvis ordene var sanne, ville de innebære en vending av det verst tenkelige slaget. De italienske bossene, Vestens siste kalvinister, var i ferd med å oppdra de yngre generasjonene av meksikanere og andre latinamerikanere, det kriminelle borgerskapet som hadde vokst ut av narkotikasmuglingen, en gjeng brutale og forslukne ungdommer. En allianse som var rede til å dominere markedene, diktere de finansielle lovene, styre investeringene. Til å utvinne penger, konstruere rikdom.

Jeg ble grepet av en angst jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere. Jeg klarte ikke ligge stille, som om senga var en treplanke og rommet en hule. Jeg ville finne fram telefonen og ringe politimannen, men klokka var to om natta, og jeg fryktet han ville tro jeg var blitt gal. Jeg satte meg ved skrivebordet og begynte på en mail. Jeg kunne kanskje skrive om disse tingene, skrev jeg, men jeg måtte skaffe meg bedre oversikt, jeg måtte få lytte til opptaket selv. Ordene han hadde gjengitt, var tegn på en holdning som ikke bare gjaldt for folk i mafiaen, men for hvem som helst som har bestemt seg for å skaffe seg makt.

Dette var ord man bare uttaler når målet er pedagogisk. Hvis man snakker offentlig om en soldat, sier man at han bare ønsker fred og at han hater krigen. Når man snakker alene med den samme soldaten, lærer man ham opp til å drepe. Denne talen hadde som mål å bringe de italienske organisasjonenes tradisjon inn i de latinamerikanske organisasjonenes struktur.

Og meksikaneren hadde ikke fart med løgn. En tekstmelding kom inn på telefonen. Den unge informanten hadde kjørt sin Alfa Romeo inn i et tre. Ingen hevn. Bare et stort italiensk maskineri han ikke hadde klart å håndtere. En bil mot et tre. Og ferdig med det.

23