Prosjekt X Fakta - Spektakulære filmstunts

5.– 7. trinn

5.– 7. trinn

Fakta

Fakta

Spektakulære filmstunt Hvordan blir man en stuntartist? Hva slags utstyr bruker artistene?

Hvordan blir stuntene så realistiske? Les om hemmelighetene bak noen av verdens mest spektakulære filmstunt.

Prosjekt X Fakta er en faktaserie om natur og samfunn for barnetrinnet. Noen temaer er direkte knyttet til læreplanene, mens andre temaer er tverrfaglige.

Heftene inneholder oppgaver til førlesing og etterarbeid.

1.– 4. trinn: oransje bånd 5.– 7. trinn: grønt bånd

Faktaserien om natur og samfunn som tar leseopplæringen på alvor

BOKMÅL

ISBN 978-82-03-34385-8

,!7I 2A3-dedifi!

Prosjekt X Fakta Faktaserie om natur og samfunn

BOKMÅL

Chloe Rhodes

Spektakulære filmstunt Innhold Bak scenen 2 Farlig bilkjøring 4 Spesialbiler 6 Eksplosjoner 8 Rekordstor ildkule 10 Modig i dypet 12 På location 14 Ikke se ned!

16 Fall uten feste 18 Slåssing på film 20 Jackie Chan 22 Datamagi 24 Intervju med en ekte stuntartist 26 Møt filmteamet 28 Slik blir du stuntartist 30 Ordforklaringer 31 Stikkord 32

Chloe Rhodes Figurillustrasjoner av Jon Stuart

Bak scenen Actionfilmer har ofte fantastiske stunt – bilkjøring, eksplosjoner og kampscener. Stuntene får oss til å tro at det skjer ekstra­ ordinære ting på lerretet. De kan synes så virkelige at det er lett å glemme at de er utført av stuntartister.

Et stunt er et vågalt eller vanskelig kunststykke som det trengs ferdigheter og mye trening for å gjennomføre.

2

Dette er en scene fra Bond-filmen The World is Not Enough fra 1999.

fare!

En actionscene som varer bare noen få minutter på skjermen, kan det ha tatt flere uker, eller kanskje måneder, med trening og forberedelser for å lage. La oss gå bak scenen på filmsettet for å se hva som foregår.

Stunt er vel­ dig farlige, og du bør aldri prøve å gjøre slike selv. De fleste skue­ spillere har egne stunt­ artister som gjør alle de farlige stuntene for dem.

3

Farlig bilkjøring Scener med biler som kappkjører, blir vanligvis filmet med stunt­artister som er eksperter på å kjøre i høy hastighet.

Stuntsjåfører må være veldig godt trent for å kunne gjøre jobben på en sikker måte. Her er noen av ferdighetene de må mestre:

Få det til første gang Filmmannskaper får betalt per dag, så jo lenger det tar å filme en scene, desto dyrere er det. Hver gang en scene filmes, kalles en tagning. Det kan ta mange timer å forberede en tagning, så en god stuntsjåfør må gjøre det riktig på tre tagninger eller færre.

Samarbeide med andre sjåfører Bilscener blir ofte filmet fra en annen bil, som kjører ved siden av stuntbilen. Det betyr at en stuntsjåfør må spinne eller kræsje med bilen sin bare få meter unna et annet kjøretøy som er i bevegelse. Hver eneste bevegelse er nøye planlagt.

James Bonds Aston Martin fra filmen Goldfinger.

4

Ha kontroll over bilen Under bilstunt kan bilene kjøre i over 130 kilometer i timen. Å kræsje i slik fart er veldig farlig, så stuntsjåfører må være i stand til å ha kontroll over bilen i toppfart. De må også være dyktige til å stoppe bilen så fort som mulig.

a Filmfakt

10 meter! Det er like høyt som huset mitt!

I James Bond- filmen Goldfinger ble det brukt en spesiallaget Aston Martin med katapultsete, slik at Bond kunne skyte fiendene sine ut gjennom taket på bilen. For å få dette til å fungere plasserte stuntteamet en flaske trykkluft under setet og brukte en dokke som erstatning for skuespilleren.

Luftflasken ble varmet opp og fungerte som en rakett, og slynget setet 10 meter opp i lufta.

5

Spesialbiler De fleste stuntbiler er spesialbygd for at de skal være så sikre som mulig og lette å gjøre stunt med. De kan være utstyrt med ekstra vekter, være uten dører eller ha kameraer festet på.

Rullestativ På vanlige biler vil taket bli presset flatt hvis bilen rulle rundt.

Med et rullestativ av stål kan bilen fortsette å rulle uten at den som sitter inni, blir knust.

Stabilisatorer De kan brukes for å hindre at tunge kjøretøyer velter når man kjører på to hjul. De som filmer, passer på å ikke få stabilisatorene med i kamerabildet. rullestativ

uknuselig frontrute

bøttesete og 5-punktssele

stabilisatorer

6

en ombygd stuntbil

Det er som to biler festet sammen!

Hjullås Dette er bremser som bare virker på bakhjulene, slik at bilen sladder. Det finnes til og med en spesiell innretning som kalles Skidmaker, som låser hjulene og får bilen til å sladde.

Bøtteseter Bøtteformede seter ligner på setene som brukes i racerbiler. De har ekstra tykk stopning som beskytter stuntsjåføren hvis bilen faller hardt ned.

5-punktssele Stuntbiler har ikke vanlige sikkerhetsbelter.

De har i stedet en sele som holder kroppen fast på fem steder, med blant annet en reim som går tvers over brystkassen.

GO-bilen: Et stuntteam i USA har bygd et nytt, høyteknologisk kjøretøy med en sidevogn som kalles «sjåførkapsel» festet til den ene siden. En stuntsjåfør kan sitte i den og kjøre mens filmskuespilleren sitter bak det vanlige rattet og later som om han eller hun kjører.

Uknuselig frontrute Et spesielt plastvindu festes ofte på baksiden av frontruta på stuntbiler for å hindre at glasset blir knust under et større sammenstøt.

7

Eksplosjoner Å jobbe med ild og eksplosive stoffer er veldig farlig. For at det skal være trygt, må man ha grundige fagkunnskaper. Folk som jobber med ting som kan eksplodere, kalles pyroteknikere.

De jobber tett sammen med stuntartistene i filmer for å lage eksplosjoner, lysglimt, ild og røyk som ser så ekte og dramatisk ut som mulig.

Hold avstand!

De fleste store eksplosjoner i filmer og på TV er utløst ved hjelp av en sprengkapsel, eller detonator. Den lages ved at man fyller en beholder eller metallkapsel med eksplosiv gass. Gassen tennes ved hjelp av en fjernkontrollert gnist. Varmen som frigjøres, får gassen til å utvide seg helt til beholderen ikke lenger kan holde på den, og den eksploderer. sprengkapsel

8

hylster

pyroteknisk blanding

elektrisk gnist

Når det skjer en eksplosjon på film, må stuntartistene se ut som om eksplosjonskraften kaster dem opp i lufta. Dette kan de få til på flere måter: De kan bruke sin smidighet og sine akrobatiske evner til å hoppe og rulle vekk fra smellet.

De kan hoppe fra en trampoline.

De kan skyte seg opp i lufta fra en katapult.

De kan ha på seg en sele festet til en vinsj, som drar dem gjennom lufta slik at det ser ut som at de flyr.

De kan henge fra en vaier festet til en kran, som plutselig rykker dem opp i lufta.

Pyroteknikerne må vite nøyaktig hvor alle er på filmsettet, og hvordan eksplosjonen kommer til å skje, slik at de er sikre på at ingen blir skadet.

9

Rekordstor ildkule Spesialeffektene og eksplosjonene er en svært viktig del av handlingen i enkelte filmer. I filmen Transformers – De beseirede slår tilbake er det en eksplosjon som var så stor at den ble oppført i Guinness’ rekordbok. Den er den største eksplosjonen i filmhistorien med skuespillere til stede.

ta

Filmfak

Transformers – De beseirede Filmet hvor

Filmregissør

10

slår tilbake

White Sands rakettbane i New Mexico (som de fikk til å ligne på Egypt i filmen).

Michael Bay. Han er berømt for å bruke eksplosjoner i filmene sine.

Forberedelses­ tid for eksplosjonen

Det tok 7 måneder å planlegge og forberede eksplosjonen.

Råstoffer brukt

4000 liter bensin og mer enn 300 dynamittpatroner.

7 måneder er lang tid til å forberede en eksplosjon på!

Den største eksplosjonen i filmhistorien!

Fagtriks Ekte eksplosjoner kan ødelegge bygninger og slynge massevis av murstein og løsmasser opp i lufta. I en filmeksplosjon må det brukes spesielle triks for å få det til å se ut som om løsmassene faller ned rundt omkring skuespillerne. I Transformers var det en scene der enorme betongrør ble sprengt i lufta.

Slik fikk de det til å se ekte ut:

• De brukte rør laget av isopor i stedet for betong.

• De brukte en svær metallfjær til å slynge isoporrørene opp i lufta med.

• De utløste mange små eksplosjoner rundt rørene slik at skuespillerne kunne løpe mellom dem uten å bli skadet av biter som falt ned.

• Noen av bygningene på filmen var laget av bare isopor!

11