Middag under 50-lappen Sandra Storm
Middag under 50-lappen Sandra Storm
Foto: Sara Tonning
Innhold
Middag under 50-lappen 6
10 bud for mat på budsjett 10
Hvordan bruke månedsmenyene 16
Fra eget skap 18
Hva skal vi ha til middag? 20
Restemat 110
Når du skal lage mat til flere 128
Grunnoppskrifter 136
Hvordan få mest ut av friske urter 142
Hvordan løfte smaken enda et hakk 144
Til en regnværsdag 146
Oppskriftsregister 148
Middag under 50-lappen
I en periode rett etter studietiden var økonomien stram, og det var vanskelig å få ting til å gå rundt. Studiestøtten var over, jobben dekket ikke husleien, og jeg sto i matbutikken og regnet. Det var nesten ironisk. Jeg var matinfluenser, men hadde knapt råd til å kjøpe mat til mitt eget innhold på sosiale medier. Jeg husker at jeg tenkte: Akkurat nå har jeg bare 50 kroner å bruke på middag. Og jeg begynte å tenke på alle som antagelig var i samme situasjon som meg, som også måtte tenke seg godt om før de kunne legge middagen i handlekurven.
Slik oppsto serien middag under 50-lappen. Det begynte som et lite eksperiment på mitt eget kjøkken som jeg delte på sosiale medier. Responsen var enorm. Plutselig nådde jeg personer over hele landet som kjente seg igjen i min situasjon. Meldinger strømmet inn fra mennesker i alle aldre som fortalte at de endelig hadde fått ideer til hvordan de kunne lage god og mettende mat på lavt budsjett, og jeg forsto at prosjektet kunne få plass i en bok.
Etter hvert som boken begynte å ta form, begynte jeg å leke med tanken om å la 1950-tallet prege bokens uttrykk, siden jeg innså hvor godt dette tiåret passer prosjektet. 1950-tallet var en tid da hverdagslivet sto i sentrum. Maten var enkel, mettende og laget av det man hadde tilgjengelig. Mange hadde
lite, og det fantes ikke rom for sløsing. Likevel klarte man å skape varme rundt middagsbordet. 1950-tallet er ofte blitt romantisert med velstelte hjem, nystrøkne gardiner, hjemmelaget mat og smilende familier rundt middagsbordet. Men det var også etterkrigstid med begrensede ressurser og stramme rammer. På mange måter ligner denne perioden mer på vår tid enn vi kanskje liker å innrømme. Vi ser glansbilder i sosiale medier, men bak kulissene sliter flere enn vi tror, og mange prøver å få hverdagen til å gå opp.
Rimelige ingredienser som frossenvarer og hermetikk var helt sentrale i hverdagsmaten på femtitallet. Det samme gjelder for oppskriftene i denne boken. 50 kroner kan føles som en streng ramme, men det er også en ramme som skjerper kreativiteten. Vi tvinges til å ta bevisste valg og bruke råvarene på en gjennomtenkt måte.
Det er mulig å få mye smak ut av et lite matbudsjett. I «Middag under 50-lappen» får du tips til hvordan du kan handle smart, og mine beste oppskrifter under 50 kroner som viser at det å bruke mindre penger på mat, ikke betyr at standarden på måltidet senkes. Jeg håper at dette blir en bok du stadig vender tilbake til, enten når budsjettet er stramt, eller når du bare vil lage en enkel middag som gjør deg glad.
10 bud for mat på budsjett
Da jeg begynte å lage middag under 50-lappen, handlet det ikke bare om å finne den billigste varen i butikken, men om å lære meg gode vaner. Små grep kan gjøre stor forskjell over tid, særlig når de blir en naturlig del av hverdagen. Disse 10 budene er mine beste erfaringer samlet på ett sted. De har hjulpet meg til å få mer ut av pengene og mer ut av råvarene. Jeg håper de kan gjøre det samme for deg.
1. BRUK FRYSEDISKEN
Mye av budsjettmagien starter i frysedisken. Frysedisken befinner seg kanskje ikke i den mest glamorøse delen av butikken, men det er her du finner råvarer som holder lenge, gir mindre svinn og har rimeligere kilopris enn de ferske variantene. Jeg kjøper nesten alltid kyllinglår, laks, torsk, spinat, brokkoli, rosenkål og aspargesbønner fra frysedisken. Ikke bare fordi det er billigere, men også fordi det er utrolig praktisk, særlig når du lager mat til én.
Når du også begynner å bruke din egen fryser riktig, oppdager du fort hvor mye enklere det er å lage god mat uten at noe går til spille. Du kan ta ut akkurat det du trenger – ett kyllinglår, én laksefilet, en håndfull grønnsaker – uten å måtte tenke på at alt må brukes i løpet av noen få dager. Du slipper dessuten mye av
forarbeidet med grønnsakene, som å vaske og kutte dem, og det betyr gjerne litt mindre oppvask også.
2. BRUK BUTIKKENS RYTME, IKKE DIN EGEN
Butikkene har allerede bestemt hva som skal være billig i løpet av en uke. Det skifter gjerne hver eller annenhver uke, og det er klokt å rette innkjøpene dine etter det. Lar du tilbudene få være med på å styre hva du lager til middag, blir det ofte lettere å holde budsjettet, og som regel smaker middagen like godt.
Sjekk tilbudsavisene fra butikkene du pleier å handle i. De kommer som regel hver søndag. Det finnes også nettsider som mattilbud.no, som samler butikkenes uketilbud på ett sted og gjør det lett å få oversikt.
3. SJEKK KILOPRISEN, IKKE BARE PAKKEPRISEN
Dette er kanskje et av de enkleste og mest undervurderte sparetipsene som finnes: Sjekk alltid den lille prislappen på varehyllen. Under pakkeprisen står det nesten alltid en mindre tekst som viser varens pris per kilo eller per 100 gram. Det er kiloprisene du må sammenligne.
Det er fort gjort å la seg styre av pakkeprisen, særlig når noe er på tilbud. En vare virker billigere fordi pakken koster lite, men kan likevel være dyrere per kilo enn tilsvarende fra et annet merke. Derfor lønner det seg å sammenligne prisene på de forskjellige pakningsstørrelsene, på merkevarer og butikkens egne produkter, som ofte er de rimeligste. Det er en enkel vane, men den kan spare deg for overraskende mye penger i lengden.
4. BLI MEDLEM DER DU HANDLER
Det tar nesten ikke mer enn ett minutt å bli medlem der du handler, og det koster deg ingenting. Likevel er det overraskende mange som ikke blir det. Jeg sparer selv over 5000 kroner i året på å være Trumfmedlem. Det er bonuspenger som jeg kan overføre tilbake til min bankkonto og bruke på hva jeg vil. Du kan koble medlemskapet til bankkortet ditt og så trenger du ikke å tenke mer over det. Du drar bare kortet som vanlig, og bonusen registreres automatisk.
Legg gjerne storhandelen til dager som gir ekstra bonus, som for eksempel Trippel Trumf, som ofte kommer én torsdag i måneden. Da får du litt ekstra igjen for varer du uansett skal ha.
5. HANDLE SJELDNERE OG STØRRE
Flere småturer i butikken blir nesten alltid dyrere enn én ordentlig handletur. Ikke fordi du går inn for å bruke mer, men fordi det er så lett å få med seg litt ekstra hver gang du er innom butikken. En melk, noe
pålegg, noe ekstra til middag, og før du vet ordet av det, har småkjøpene vokst seg store.
Handler du sjeldnere og mer samlet, blir det lettere å holde orden, bruke opp det du allerede har hjemme, og stå imot unødvendige fristelser. Gjør det til en vane å handle stort én gang i måneden (se side 24 og side 66).
6. STREKK KJØTTSAUSEN
Når du lager kjøttsaus til pasta, lasagne, taco eller pai, trenger ikke kjøttdeigen å gjøre jobben alene. Noe av det smarteste du kan gjøre for matbudsjettet, er å strekke sausen med litt mer enn bare kjøtt. Jeg bruker ofte ferdigkokte linser som jeg finner i hermetikkhyllen. De er rimelige, protein- og fiberrike, milde i smaken og glir fint inn i sausen uten å gjøre mye ut av seg. Finhakket løk, gulrot eller andre grønnsaker fra kjøleskapet gjør samme nytten. (Se side 130 for oppskrift på kjøttsaus.)
7. LÆR Å BRUKE RESTER
Bestem deg for å ha restemiddag én dag i uken. Da kan du spise opp det som er igjen i kjøleskapet. Varm opp det som kan varmes, skjær opp det som kan spises kaldt, og sett alt frem som restetapas. Det som allerede finnes i kjøleskapet, er den billigste maten du har. (Se side 110 for ideer til hvordan du kan bruke restene dine.)
8. BRUK DATODISKEN, OG FRYS NED HJEMME
I butikkenes datodisk er det ofte gode penger å spare. Mandager, særlig tidlig på dagen, er det lurt å sjekke datodisken, for da har mange butikker ryddet etter helgen og lagt ut varer med kort utløpsdato. Finner du kjøtt, fisk eller meierivarer som du vet du kan benytte snart eller kan fryse ned med det samme, er det bare å slå til. Få maten raskt hjem, tilbered den samme dag eller pakk den godt inn og legg den rett i fryseren. Skriv gjerne dato på pakken før du fryser den ned, så er det lett å holde orden. Når du tiner opp maten, bør du tilberede den i løpet av ett døgn, og ikke fryse den ned på nytt.
9. FRYS NED RESTER
Det er forbløffende hvor mye som kan spares når man lærer seg å ta vare på de små restene. Dette er noe av maten jeg gjerne fryser ned:
• Tacolefser kan fryses til senere bruk, gjerne med litt matpapir mellom.
• En vinskvett kan helles i en isbitform eller i en liten frysepose og brukes i sauser eller gryter senere.
• Brød skjærer jeg gjerne opp før jeg fryser det ned, så kan jeg ta opp akkurat de skivene jeg trenger, og legge dem rett i brødristeren. Slik kaster jeg aldri brød.
• Kjøttsaus lager jeg også gjerne i store porsjoner og fryser ned. Da har jeg ferdig middag på travle dager (se side 130).
• Grønnsakrester som løkskall, avskjær fra gulrøtter og purreløk og urtestilker kan samles i en pose i fryseren og bli til kraft, supper og gode sauser.
• Osteskalker er også vel verdt å fryse ned. Når de er kalde og faste, blir de lettere å rive, og passer fint i sauser, supper og gratenger.
• All ferdigrevet ost legger jeg rett i fryseren med én gang. Da holder den seg, og jeg har alltid ost klar til grateng, pizza eller saus.
10. IKKE KAST MAT FORDI
UTLØPSDATOEN ER PASSERT
Datomerkingen er ikke alltid endelig. Mye mat er fortsatt helt fin etter utløpsdatoen, særlig varer merket «best før». Se, lukt og smak før du kaster. Med litt matvett kan du spare overraskende mye. Råvarer som poteter, løk og gulrøtter, holder seg ofte lenger enn man tror. Poteter holder seg best mørkt og kjølig, med litt luft rundt seg. De bør ikke oppbevares i en tett plastpose, og holder seg også bedre når de lagres separat fra løk.
Hvordan bruke månedsmenyene
Jeg har laget to handlelister med tilsvarende månedsmenyer til deg. Tanken er at du handler inn for én måned av gangen og bruker oppskriftene på middager du kan lage av varene du har kjøpt. Hver månedsmeny inneholder 20 middager, og hele handlelisten er beregnet til å ligge på cirka 1000 kroner. Det gir deg 20 varierte middager av én samlet månedshandel, og per porsjon blir det middag under 50-lappen.
Hvorfor kun 20 middager per måned?
Noen ganger forløper ikke dagene helt som planlagt. Noen kvelder spiser du rester fra dagen før, andre kvelder er du invitert bort. Og noen ganger vil du kanskje bare koke et egg, smøre deg en brødskive eller finne frem noe enkelt fra fryseren.
Handlelistene er tidløse og ikke basert på spesielle tilbud, men tar utgangspunkt i rimelige råvarer som du finner i helt vanlige matbutikker. Det dreier seg om frosne råvarer og grønnsaker som er tilgjengelige året rundt. Oppskriftene tar utgangspunkt i handlelistene sammen med noen enkle basisvarer fra ditt eget skap (se side 18), som stekefett, salt og krydder. Flere av de samme krydderne går igjen. I stedet for at du må kjøpe en ny krydderblanding hver gang du lager en ny rett, kan du bruke noen få gode kryddere som er enkle å få tak i, og som passer til mye forskjellig. Slik holdes også budsjettet nede.
Fra eget skap
Matvarene under bør alle ha hjemme til enhver tid, og de er ikke regnet med i månedsbudsjettet. Noen av disse ingrediensene kan løfte en enkel middag fra å være helt grei til å bli skikkelig god.
Smør. God mat starter ofte i stekepannen. Jeg bruker alltid meierismør som inneholder melkestoffer som gir litt nøtteaktig smak når de varmes opp. Det gir nydelig smak som løfter en enkel budsjettmiddag til å bli skikkelig god. Du kan gjerne bruke margarin for å spare penger. Margarin er laget av vegetabilske oljer og fungerer fint til steking fordi fettstoffene tåler høyere varme, men smaken er mer nøytral.
Olivenolje gir både fylde og smak til enkle retter. Litt olivenolje over grønnsaker, poteter eller fisk gjør en stor forskjell. Olivenolje er forresten også en fin vertinnegave. En god olivenolje koster mindre enn en flaske vin, men føles like gjennomtenkt og kanskje enda mer nyttig. Gi den gjerne i en vinpose. (Jeg sparer alltid på fine poser som kan gjenbrukes til nye gaver.)
Ris er alltid lurt å ha i skapet. Ris metter godt, holder lenge og passer til mye. Jasminris er rimelig, enkel å lykkes med og god både til krydrede gryter, laks og kylling. Har du ris i huset, er du sjelden langt unna en middag.
Buljong. Jeg bruker lyst kjøttbuljongpulver fra Toro i mine oppskrifter. Buljongpulver er genialt fordi det kan drysses over rettene som salt uten at det må blandes ut i vann. Jeg bruker buljongpulver ofte som smaksforsterker i stedet for bare salt.
Hvitløkpulver er en enkel måte å tilføre smak på uten å bruke fersk hvitløk, og du trenger ikke å tenke på holdbarhet. Jeg bruker ofte hvitløkpulver i yoghurt for å lage en enkel, sunn og skikkelig god hverdagsdressing med mye smak. Du kan selvfølgelig bruke fersk hvitløk hvis du ønsker det.
Provencekrydder er en blanding av klassiske franske urter som rosmarin, timian, basilikum og oregano. Provencekrydder passer spesielt godt til kylling, fisk, poteter og grønnsaker. For å få mest mulig smak ut av krydderet, er det fint å la det få surre sammen med fett under matlagingen. Har du ikke provencekrydder, kan du bruke pizzakrydder.
Tacokrydder er rimelig og er noe mange allerede har i skapet. Det består av flere kryddere og gir smaken mange av oss kjenner og er glad i. Tacokrydder fungerer ikke bare til taco, men også i gryter og kjøttretter hvor du ønsker mer smak uten å bruke mange ulike kryddere.
Tandoori masala er en krydder-blanding fra det indiske kjøkkenet. Det er en blanding av flere kryddere og inneholder ofte malt paprika, spisskummen, koriander, hvitløk og ingefær. Tandoori masala gir en varm, litt syrlig smak som gjør at maten virker friskere og mer balansert. Krydderblandingen er spesielt god til kylling, grønnsaker og i yoghurt. Jeg bruker varianten fra Toro i mine oppskrifter. Den gir best smak, og du får tak i den på Rema 1000. Har du ikke tandoori masala, kan du bruke karrikrydder i stedet.
Salt. Bordsalt bruker du under matlagingen, for eksempel i kokevannet til pasta og poteter, og for å utvikle smakene i retten. Flaksalt kan strøs over maten helt til slutt. Små, sprø saltflak kan løfte både smak og presentasjon.
Hva skal vi ha til middag?
Når jeg skal finne ut hva jeg har lyst på til middag, begynner jeg nesten alltid med proteinkilden og ikke med selve retten. Er det kylling som frister i dag, eller er det fisk eller kanskje kjøtt? Hadde jeg laks i går, frister sjelden laks dagen etter. Da vet jeg at jeg bør lage mat med en annen proteinkilde, og plutselig blir middagsvalget enklere og svaret gir seg naturlig. Ut fra denne logikken er oppskriftene i «Middag under 50-lappen» delt inn etter proteinkildene kylling, fisk og kjøtt. Jeg håper at denne inndelingen også er praktisk for deg, for ofte begynner en god middag med noe så enkelt som å kjenne etter hva man har lyst på akkurat den dagen.
MIDDAG TIL ÉN – MIDDAG TIL MANGE
Alle oppskriftene i «Middag under 50-lappen» er skrevet for én person. Oppskrifter til én er fleksible fordi de er enkle å bygge ut. Lager du mat til to, dobler du bare ingrediensene. Skal du lage mat til en hel familie, kan du gjøre måltidet mer budsjettvennlig og raust ved å legge til ekstra poteter, ris, pasta eller grønnsaker. Oppskriftene passer derfor like godt når du skal lage mat til kjæresten, familien eller gjester, som når du skal lage mat til deg selv.
Og husk: Bare fordi du bor alene, betyr ikke det at du skal ende opp med knekkebrød til middag. Jeg håper at jeg kan inspirere deg til å lage god middag hver dag. Tenn et stearinlys, server maten fra et fint fat og hell drikken din i et glass med stett. Du trenger ikke å ha gjester for at middagen skal få være litt høytidelig. En som spiser alene, fortjener også mat som dufter godt og ser lekker ut på tallerkenen.
Da Sandra Storm strammet inn sitt eget matbudsjett, måtte hun tenke nytt. Konseptet Middag under 50-lappen ble en viral suksess og viste at god og mettende mat er mulig, også på et stramt budsjett. Nå er hele konseptet samlet i én bok. Du får to månedsmenyer til under 50 kr per porsjon og handlelister slik at du bruker opp alle ingrediensene. I Middag under 50-lappen finner du også nyttige tips til deilig restemat og smart handling. Oppskriftene er lagt opp til én person, men er enkle å gange opp til flere.
Sandra Storm er matinfluenser kjent for sine budsjettvennlige og enkle oppskrifter. Hun har bakgrunn fra restaurantbransjen, har drevet pop up i Oslo og henter mye inspirasjon fra tiden hun bodde i Frankrike. Du finner henne på Instagram og TikTok @sandrast0rm
ISBN 978-82-03-46361-7
ISBN 987-82-03-46361-7