Malin Stensønes - På vår vakt

PÅ VÅR VAKT

Beredskapstroppen.indd 1

23.01.2017 10.10

Malin Stensønes

PĂ… VĂ…R VAKT

Beretninger fra politiets beredskapstropp

Beredskapstroppen.indd 3

23.01.2017 10.10

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Stiftelsen Fritt Ord. Denne boken er produsert på et miljøgodkjent trykkeri. © 2017 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med Minion Pro 11/15 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 70 g holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: Livonia Print, Riga Printed in Latvia 2017-01-16 ISBN 978-82-03-29524-9

Beredskapstroppen.indd 4

23.01.2017 10.10

Innhold Forord.......................................................................................................................................... 7 Pågripelsen................................................................................................................................ 12 På jobb for en trygg hovedstad.......................................................................................... 16 Patrulje I.................................................................................................................................... 18 Velkommen til Delta.............................................................................................................. 27 Fysisk opptak............................................................................................................................. 39 Fagutvikling og profesjonalisering.................................................................................. 49 Patrulje II................................................................................................................................... 58 Terror og bekjempelse av alvorlig kriminalitet .......................................................... 74 Beredskapstroppens trusselbilde....................................................................................... 92 Når vi trenger dem som mest............................................................................................. 111 Patrulje III............................................................................................................................... 119 Helvetesdager på Kongsvinger......................................................................................... 133 Situasjonstester.................................................................................................................... 146 Noen får rygg til å bære alt.............................................................................................. 153 Patrulje IV............................................................................................................................... 165 Terror, samarbeid og øvelser............................................................................................ 175 Høyreekstremisme, ran og uro.......................................................................................... 183 Sanitet, ledelse og fordypning......................................................................................... 194 Patrulje V: 22. juli 2011........................................................................................................ 201 Granskning.............................................................................................................................. 267 På vår vakt............................................................................................................................... 273 Ivaretagelse av personell etter alvorlige hendelser............................................... 296 Patrulje VI............................................................................................................................... 301 Den som ikke viser svakhet, vinner.................................................................................. 317 Kongsvinger blues................................................................................................................ 329 Epilog........................................................................................................................................ 335 Vedlegg Etterord.................................................................................................................................. 338 Takk........................................................................................................................................... 343 Persongalleri......................................................................................................................... 345 Kilder........................................................................................................................................ 348

Beredskapstroppen.indd 5

23.01.2017 10.10

Forord

Forord Høsten 2013 tok jeg kontakt med Beredskapstroppen. Jeg hadde to grunnleggende spørsmål: Hvorfor visste vi så lite om den – og hvorfor har mannskapene aldri fortalt hva som skjedde 22. juli 2011, fra et operasjonelt ståsted?

Jeg hadde et sterkt ønske om å høre deres egne beretninger – og formidle disse ut i offentligheten.

Beredskapstroppen (BT) er en spesialstyrke. Det ligger i dens natur å skjerme både operasjonsmetoder og mannskaper. Jeg var like fullt sikker på at dersom de åpnet seg, ville det gi oss som samfunn ny kunnskap. Politiet forvalter et helt spesielt mandat i samfunnet vårt – mandat til å anvende makt om nødvendig for å beskytte egne borgere. Beredskapstroppen og dens mannskaper forvalter den skarpeste enden av statens voldsmonopol. Tillit er avgjørende. For meg var det et paradoks at vi i offentligheten visste mer om Forsvarets spesialstyrker enn om vårt sivile maktapparat – politiets spesialstyrke. Jeg var nysgjerrig på hvem de var, hva som driver dem, og hvorfor de er så lukket.

Seleksjon

Beredskapstroppens mannskaper er håndplukket og trent for å møte de mest ekstreme situasjoner samfunnet vårt kan bli stilt overfor. I to år har jeg fulgt deres seleksjonsprosess og utdanning av mannskaper. En spesialstyrke kjennetegnes ikke primært ved å ha bedre utstyr og mer trening enn andre styrker. Det er selvsagt. Dens fremste kjennetegn er å beherske et større spekter av taktikk, teknikker, spesialkompetanse og tilnærminger til hvordan et oppdrag skal løses enn ordinære konvensjonelle avdelinger. Når motstanden er massiv, angrepene komplekse og motstanderne villige til å slåss til de dør, er styrken spesialtrent for å ta kontroll. Det krever mannskaper med spesielle egenskaper, og seleksjonen utgjør selve grunnlaget for avdelingen. Det er den som binder dem sammen, og som alle har felles. Du blir ikke aksjonsmann i BT uten å ha bestått grunnkurset, og det er styrkens verdier som danner selve grunnlaget for seleksjon. Kampvilje og ydmykhet er de to mest fremtredende.

Beredskapstroppen fremstår i dag som en moderne kontraterrorstyrke 7

Beredskapstroppen.indd 7

23.01.2017 10.10

På vår vakt

med alle de kjennetegn en spesialstyrke har: hard seleksjon, grundig utdanning av spesialister, realistisk trening, samvirke med andre spesialstyrker både nasjonalt og internasjonalt, sterkt samhold internt, dedikasjon til faget og lojalitet til samfunnsoppdraget.

Det er ikke lenger stor forskjell på det trusselbildet vi ser i Europa, og de terrortruslene vi møter her hjemme. Både islamistiske grupper og høyreekstreme krefter utfordrer våre frie samfunn. Slik sett står Beredskapstroppen sammen med andre europeiske kontraterrorstyrker overfor mange av de samme trusler, begrensninger og utfordringer. Det er unikt at en kontraterrorstyrke åpner opp slik den gjør her, og i en tid preget av terror gir det oss et generelt innblikk i hvordan slike styrker øver, trener og løser oppdrag over hele Europa.

Patrulje

Norge er et fredelig land. Det kan være godt å minne seg selv på det når man leser denne boken. Den årlige drapsstatistikken er lav sammenlignet med andre land, likeså statistikkene over grove voldshendelser. Likevel er Norge også et land med omfattende og variert organisert kriminalitet. Et land der overgrep og grov vold er en del av hverdagen for altfor mange. Når en stor andel av beretningene i boken omhandler nettopp grov vold og alvorlig kriminalitet, er det fordi Beredskapstroppen også virker som en elitestyrke i Oslo politi­distrikt. 24 timer i døgnet er operatører fra BT på vakt og kjører patrulje i Oslo. I den perioden jeg har fulgt troppen, har jeg kjørt et trettitalls nattpatruljer i Oslo. Det har vært et brutalt møte med vold og overgrep, drap og fornedrelse.

Når Beredskapstroppens mannskaper går på jobb, er de forberedt på de mest ekstreme scenarier. Når de ønsker hverandre «God vakt!», er det underforstått at de ønsker utfordringer. Ikke fordi de vil at grufulle ting skal skje, men når det skjer, vil de være der for å begrense skade og ta kontroll.

Det er det de øver, trener og forbereder seg på – hver eneste dag. Grunnberedskapen er avgjørende for rask respons. 22. juli 2011, da terroren rammet Norge på sitt mest brutale, var den første responsen fra Beredskapstroppen en ordinær patrulje på vakt. Den første politibilen som satte kursen mot Utøya denne dagen – uavhengig av politidistrikt – var også en patruljebil 8

Beredskapstroppen.indd 8

23.01.2017 10.10

Forord

fra BT. Patruljevirksomheten er en av pilarene i Beredskapstroppen, og er følgelig en viktig pilar også i denne boken.

Når en BT-patrulje blir tilkalt, er det gjerne fordi noe svært alvorlig har skjedd. Det betyr at de møter folk på sitt mest sårbare. I noen tilfeller ser man bokstavelig talt liv forsvinne og relasjoner gå i oppløsning. For dem som er involvert i hendelsene, vil det kanskje være det mest skjellsettende og brutale de utsettes for i sitt liv. Du vet at når du snur ryggen til et åsted, kommer ingenting til å bli som før for dem som står igjen. Det er ikke mulig å yte noen av dem rettferdighet i det formatet denne boken har. Jeg håper likevel skildringene herfra gir et realistisk innblikk i den kriminaliteten politiet over hele landet møter, og som alle polititjenestemenn skal og må være beredt til å håndtere.

22. juli 2011 og oppfølging

Angrepet 22. juli 2011 var godt planlagt og ble gjennomført med en kalkulert ondskap som er umulig å forstå. Gjerningsmannen henrettet barn. Brutalt og uten nåde. Historien om terrorangrepet eies først og fremst av dem som opplevde terroren på kroppen. Av dem vi aldri får tilbake. De som mistet en del av seg selv i angrepene. Alle de som savner og lengter. For første gang forteller Beredskapstroppens operatører her i detalj hva de opplevde. Deres beretninger hører også hjemme i den store fortellingen om 22. juli 2011.

Beredskapstroppen er spesielt trent for å håndtere terror. Når vi springer bort, skal de løpe inn. Det var det de gjorde denne dagen. Men det vi husker, er den røde gummibåten på Tyrifjorden. Det er ikke bare dypt urettferdig med tanke på styrkens innsats. Det er også et lite maktkritisk perspektiv.

Beredskapstroppen gjorde dokumenterbare feil 22. juli og må ta ansvar for det. Men det opprører meg hvordan vi med så stor letthet plasserer ansvaret på operative skuldre når det er helt andre som burde bære det.

Det er en stats grunnleggende oppgave å beskytte sine borgere. Det er mange spørsmål vi bør stille våre makthavere etter angrepene 22. juli 2011.

Det mest grunnleggende er hvorfor en rekke av de tiltakene som var ment å beskytte oss, ikke var gjennomført i forkant av angrepene. Et annet spørsmål er hvorfor myndighetene ikke har fulgt opp en rekke av de anbefalingene som ble gitt i etterkant. Et tredje spørsmål er om vi i dag står bedre rustet når et angrep kommer.

9

Beredskapstroppen.indd 9

23.01.2017 10.10

På vår vakt

Fem år etter 22. juli har verken politiets eller Forsvarets spesialstyrker egne helikoptre som kan ta en aksjonsstyrke fram når vi trenger dem som mest. Vår evne til å bedrive maritim kontraterror er svak. De lokaliteter og treningsfasiliteter Beredskapstroppen har tilgjengelig, er under enhver kritikk, og det eksisterer fortsatt ikke et nasjonalt beredskapssenter som effektivt kan samordne de nasjonale ressursene innen kontraterror. Mange vedtak om forbedringer er fattet, men mye gjenstår med tanke på overordnet organisering, finansiering samt ledelse og styring av sentrale ressurser. Både posisjon og opposisjon har et ansvar for å få gjennomført de viktigste tiltakene når det gjelder kontraterror.

– De må ha trodd jeg løy, sier aksjonslederen om sitt møte med 22. juli-kommisjonen. Det er sterk kost fra den som faktisk ledet den skarpe enden av politioppdraget denne dagen. Han er ikke alene om sin kritikk. De lesere som kjenner kommisjonsrapporten, vil se at det er flere avvik mellom «den offisielle versjonen» og beskrivelsene som gis av dem som faktisk utførte oppdragene.

Med bakgrunn i de beretningene jeg har fått og de avvikene som finnes, målt mot kommisjonens beskrivelser, ba jeg om å få frigitt disse personenes forklaringer, for eventuelt å kunne dokumentere at disse opplysningene var gitt, men at man valgte å se bort fra dem. Jeg fikk avslag, til tross for at jeg hadde innhentet forhåndssamtykke fra de samme personene om å få frigitt deres intervjuer. Avslaget reiser mange og åpenbare prinsipielle spørsmål.

22. juli-kommisjonen ble «sannhetskommisjonen» i Norge i etterkant av angrepene. Det er gode grunner til det. For første gang fikk vi troverdige svar på spørsmålet «Hvordan kunne dette skje?». Likevel bør vi få anledning til også å ettergå kommisjonens konklusjoner. I så måte håper jeg at denne boken er et lite bidrag, avgrenset til Beredskapstroppens rolle denne dagen.

De aller fleste operatører jeg har snakket med, har aldri tidligere fortalt sin historie fra oppdragene 22. juli fra begynnelse til avslutning. Det var ingen individuell debrief for Beredskapstroppens operatører. De ble debriefet i gruppe, fikk reise på ferie, og de som ville, kunne på eget initiativ ta kontakt med psykolog. Ingen meldte seg. Det er oppsiktsvekkende at en profesjonell styrke ikke har bedre rutiner for ivaretagelse av sitt personell og tenker mer

10

Beredskapstroppen.indd 10

23.01.2017 10.10

Forord

langsiktig. Jeg mener også det er åpenbart at læring for styrken gikk tapt i manglende detaljert erfaringsutveksling etter angrepet.

Det er mange lærdommer for mange å trekke med utgangspunkt i den største terroraksjonen på norsk jord i fredstid. Jeg både tror og håper at beretningene til dem som sto i fremste rekke, kan hjelpe oss til ny innsikt og til å treffe bedre beslutninger – om vi er villige til å lytte til det de faktisk sier.

I de 40 årene Beredskapstroppen har eksistert, har den løst oppgaver i hele bredden av sitt oppdragsspekter. Fra terror, flykapringer, gisselsituasjoner, barrikaderinger, massetjeneste, eskorte og livvakttjeneste – til ordinær ordenstjeneste. Operatørene har jaktet drapsmenn, pågrepet terrorister, krigsforbrytere og organiserte kriminelle. I snart tre år har jeg fått følge dem, i hverdag og operasjoner. Det har vært et privilegium. Og det har gitt innsikt og inntrykk som jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Alle operatører som bærer historier i boken, har lest igjennom sine egne beretninger før manus ble levert. Har det likevel sneket seg inn feil eller misforståelser, er det mitt ansvar alene.

Til dere som har sluppet meg inn: Tusen takk.

Til dere som skal lese: Husk at Norge er et fredelig land.

Brussel, oktober 2016 Malin Stensønes

11

Beredskapstroppen.indd 11

23.01.2017 10.10

På vår vakt

Pågripelsen Det er noe som ikke stemmer. Hvorfor er det ingen som skyter mot dem når de går i land? Vil gjerningsmennene ha dem nærmere? Den dumpe lyden av skudd kan høres, men ingen er rettet mot dem.

Ragnar løper forbi ungdommene som sitter på huk ved steinmoloen på Utøya. De holder rundt hverandre og trykker de vettskremte kroppene inn mot brygga i et forsøk på å gjøre seg usynlige. Idet han passerer, ber han dem finne skjul og holde seg gjemt. Det er ikke tid til å stoppe. Skuddene høres fortsatt, og de kommer sørfra. Det er dit de må.

Han fortsetter fremover, men oppdager at han ikke har operatørene med seg. Én har satt seg ned i sikringsposisjon, og de andre grupperer seg ut i mønster. Ragnar snur og roper til dem at alle må med. De er for få og kan ikke ta seg tid til å sette normal sikring og vente på neste aksjonsstyrke. Alle må fram. Nå!

Det er en steintrapp rett fram, og han løper halvveis opp i trappa for å få oversikt. Foran det som ser ut som et hovedhus, ligger to livløse kropper på gresset. Han løper ned igjen til de andre, tar ledelsen i front, og gir ordre om at de skal rykke fram i retning av de pågående skuddene. Rett sørover.

Det går ikke an å ta seg fram langs vannet, så de løper opp en gresskrent som ender i en rekke med trær. De er fem mann, to fra Nordre Buskerud politidistrikt og tre fra Delta. Ragnar har kommando; så er det Christian og Per fra Delta, og Mads og innsatslederen fra Nordre Buskerud. De løper på rekke, med hevede våpen. Trærne danner en sirkel rundt en åpen plass. Litt ute på plassen, inntil skogen, står et rødt skur, der de vil være delvis skjult.

Alle skanner terrenget rundt seg. Ser de noe mistenkelig? Noen bevegelser?

Noe som ikke skal være der? De vil være eksponert på den åpne plassen, men har ikke noe valg om de skal komme raskt fram. De løper rett over og tar dekning inntil den røde veggen.

Ragnar kikker rundt hjørnet. Foran ham ligger en åpen slette med gress som ender i skog. Skogen deles i to av en kjerrevei, der trær på stram rekke danner en allé. Det finnes ingen trygge løsninger for fremrykning. Ute på sletta er de lette mål.

– To ting gjelder nå, sier Ragnar: – Tempo! Og rop! Forstått?

Forstått.

12

Beredskapstroppen.indd 12

23.01.2017 10.10

Pågripelsen

Så løper de i taktisk formasjon over den åpne sletta. De tar seg gjennom alleen, til det åpner seg en ny liten gresslette med et lite, rødt trehus til venstre. Ragnar gir tegn til at de skal stoppe.

Det hviler en unaturlig stillhet over øya. Sletta foran dem er forlatt, men taler likevel sitt tydelige språk. All vegetasjon er trampet ned. Til høyre står noen telt fra Norsk Folkehjelp som delvis er falt sammen. Spor etter vettskremte ungdommer som har løpt i alle retninger, vises tydelig i det nedtråkkede gresset.

Så flerrer et skudd stillheten. Avfyrt rett i nærheten. Ragnar gir tegn bakover, og de setter seg på huk inntil skogkanten mens de lytter og prøver å bestemme skuddretningen. De sitter i kringvern, i sirkel med ryggen mot hverandre, så de har dekning ut i terrenget i 360 grader. Igjen er det helt stille. Ingen tegn til bevegelse noe sted. De løper videre bort til den lille, røde stua og setter seg inntil veggen. Alle søker ut med våpnene sine. Har noen sett noe? Det ristes på hoder. De sitter helt i ro og observerer ut i terrenget.

Så ser Ragnar og Christian samtidig en bevegelse.

– Bevæpnet politi! Stå i ro!

Både Christian og Ragnar roper høyt. De kan se ham tydelig nå. Han beveger seg fra høyre mot venstre, diagonalt foran dem inne i skogen. Ragnar, Christian og Per sikter mot personen mens de anroper. Bevæpnet politi! Stå i ro! Personen inne i skogen rykker til som om han skvetter. Han stanser midt i en bevegelse – og så setter han fart bortover i skogholtet. Alle operatørene er nå ute i åpent lende, og de følger etter med våpnene hevet. Bevæpnet politi! Kom fram! Så forsvinner personen bak en liten høyde i terrenget, som en åskam i miniatyr. Ragnar leder teamet mot den andre enden av kammen på deres side. Fortsetter personen å løpe, vil han snart komme til syne.

Det er en lysning i skogen foran dem. Mellom grantrærne åpner det seg en liten rydning der bakken er dekket av bregner, gress og høye strå. Det er antydning til en sti ned mot vannet, og på begge sider vokser tykk, lysegrønn mose og spisse, mørkegrønne blader av avblomstret liljekonvall.

Plutselig står han foran dem. Han løper ikke, men kommer gående rolig mot dem. Begge armene holder han rett ut til siden, slik at kroppen former et kors. Begge håndflatene holder han åpent vendt mot dem. Ragnar anroper ham. – Bevæpnet politi! Stå i ro!

13

Beredskapstroppen.indd 13

23.01.2017 10.10

På vår vakt

Mannen gjør ingen antydning til å stanse, og Ragnar anroper igjen. De andre står med hevede våpen og følger hver bevegelse. Mannen gir ikke inntrykk av å høre hva som blir sagt. Derimot snakker han høyt selv. Ragnar hører ikke hva han sier, men ser munnen hans bevege seg ustanselig. I terrenget har Ragnar tegnet en imaginær grense, den avstanden han anser at han må ha mellom mannen, seg selv og de andre. Krysser mannen grensen, vil han bli skutt.

Ragnar skanner personen opp og ned. Hva holder han på med? Skal han spise avstand, for å komme nærmere? Jo nærmere den svartkledde kommer, desto flere detaljer ser de. På låret har han en pistol i hylster. Ragnar hever blikket og ser at det i vesten hans sitter flere firkantede, avlange pakker, og fra den ene utstyrslommen går en hvit ledning som forsvinner ut mot venstre arm. I samme øyeblikk roper noen: – Mulig bombe!

Ragnar flytter siktet på geværet sitt, fra mannens lår og opp til hodet hans.

Christian spør om ikke Ragnar vil komme bak skjoldet, men han avslår. Han vil ikke miste den oversikten han nå har, og tenker at treet vil ta av det verste ved en eventuell bombe.

Rødpunktsiktet ligger nå i pannen til den mulige terroristen, som kommer mot dem. Ragnar flytter rolig velgeren på våpenet sitt fra «enkeltskudd» til «flerskudd». Han konsentrerer seg om å ha kontroll på puls, slik at skuddet blir rent og ikke påvirket av pust. Det er hans eget våpen. Han skyter mer enn 450 timer med det hvert år. Han vet nøyaktig når skuddet kommer. Nå er det ingen bønn lenger. Mannen skal dø. Han har passert merket i terrenget og gjør ingen antydning til å stoppe.

Ingen flere advarsler. Fingeren som ligger rundt avtrekket, dras rolig inn.

Og så, akkurat på det punktet der det butter i avtrekket – det punktet der all slakk er tatt ut og han kjenner motstand – da skjer ting lynraskt. Ragnar ser at pakkene i vesten til mannen er magasiner, og samtidig roper Per: – Det er ikke bombe! Det er ikke bombe!

Fingeren ligger fortsatt på avtrekket. Men akkurat da, akkurat der, stopper mannen og blir stående stille foran dem, fortsatt med armene rett ut og med håndflatene vendt mot dem. Mannen har sluttet å snakke og ser rett på Ragnar, som er den som anroper ham. Ragnar løsner grepet rundt avtrekkeren og roper: – Hold armene rett ut! Ned på kne!

14

Beredskapstroppen.indd 14

23.01.2017 10.10

Pågripelsen

Ragnar, Per og Christian har alle våpnene sine rettet mot ham. De vil ha ham ned på kne før de går bort. Både Per og innsatslederen fra Nordre Buskerud går fram. Per går mot ham med geværet foran seg, i tilfelle han må skyte eller bruke det til å klinke til gjerningspersonen om han ikke etterkommer ordre. De kommer inn fra hver sin side og tar tak i hver sin arm. Innsatslederen setter på ham håndjern mens Per holder ham. Det er overflødig.

Mannen yter ingen motstand.

– Det er ikke dere jeg skal ta, sier mannen. – Dere er mine brødre.

15

Beredskapstroppen.indd 15

23.01.2017 10.10