Kurst Aust - Dødt løp, en Tour de France-thrille

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 1 av 447)

Dødt løp

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 2 av 447)

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 3 av 447)

Kurt Aust

Dødt løp Thriller

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 4 av 447)

KURT AUST Vredens dag, kriminalroman 1999 Den tredje sannhet, kriminalroman 2001 Nest etter GUd, Hjemsøkt, kriminalroman 2003 Nest etter GUd, Kongefrykt, kriminalroman 2004 De usynlige brødre, kriminalroman 2006 Kaos og Øyeblikkets renhet, roman 2008 Hevnens alkymi, kriminalroman 2009 Når døde hvisker, kriminalroman 2011 Stumme skrik, kriminalroman 2013

Kartene over etappene er tegnet av Tora Øidrum Greve.

Denne boken er produsert på et miljøgodkjent trykkeri.

© 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med 11,1/13,4 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim 2015 Papir: 80 g Holmen Book Cream 1,6 Printed in Lithuania UAB PRINT-IT, 2015 ISBN 978-82-03-35894-4

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 5 av 447)

innhold Hvem skal jage jegerne? . . . . . . . . . . 11 Prologen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Etapper 1–20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Etter Tour de France . . . . . . . . . . . . . 423 Lag i Tour de France. . . . . . . . . . . . .

Andre personer . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Takk til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

439 441 442 444 445

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 6 av 447)

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 7 av 447)

Dødt løp er fiksjon. Enhver likhet mellom bokens Tour de France-sykkelryttere og levende personer er tilfeldig og ikke med hensikt. Jeg har forsøkt å skape et så realistisk bilde av Tour de France som mulig og har fått uvurderlig eksperthjelp fra flere kanter. I den grad det likevel finnes feil eller misforståelser i boka, er ansvaret utelukkende mitt.

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 8 av 447)

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 9 av 447)

Til AngryNerds og GurosTP-gjeng

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 10 av 447)

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 11 av 447)

hvem skal jage jegerne?

20. mai – en leilighet i Lyon, Frankrike.

Døden er vakker som en høstdag i skogen.

Vemodig, stille siger livet ut av kroppen og …

Eva Lesja husket ikke mer av diktet, men tenkte at poeten aldri hadde sett et slikt foto som det hun holdt i hånden: En mann i brun- og hvitstripet T-skjorte satt sammensunket i bilsetet. Armene var teipet fast nederst på rattet med gjennomsiktig gaffa, et oppsperret, gustent øye stirret tomt mot et punkt hinsides livet. Leppene var vrengt tilbake som om mannen hadde snerret av sinne idet han døde. Eller av smerte.

Døden er aldri vakker, tenkte hun.

Hun reiste seg fra senga hvor mapper og fotografier lå spredt ut over sengeteppet, og gikk barbeint bort til kjøkkenkroken. Åpnet en flaske rødvin som sto igjen etter forrige beboer, helte opp et glass og kikket ut av vinduet, opp over gamlebyen på den andre siden av La Saône. I morgen kveld skulle hun gå opp dit og spandere på seg en middag på byens skjulte perle, den lille restaurant Fourvière bak katedralen. De hadde god mat der, så vidt hennes ikke 11

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 12 av 447)

spesielt velutviklete smaksløker kunne bedømme, men mest av alt så hadde restauranten en utsikt over Lyon som ingen andre steder i byen kunne måle seg med.

Solen var blitt borte bak åsen og hadde senket byen i halvskygge. Eva nippet til vinen, la kinnet inn mot vindusglasset og kikket til venstre, over Le Rhône, den andre elven som rant gjennom byen, og skimtet konturene av sin midlertidige arbeidsplass, en grå bygning som ruvet ved elvebredden, omgitt av et høyt jerngitter og elektrisk gjerde.

Hadde det ikke vært for de store, opplyste glassvinduene, ville Interpols hovedbygning liknet mer på et fengsel, tenkte hun.

Tilbake på senga satte hun vinglasset på nattbordet og plukket opp et fotografi av Louis Bardoux hvor han fremdeles var i live. Det var en selfie hvor sykkelmekanikeren og søsteren hans holdt hodene inntil hverandre i en kjærlig gest og lo mot kameraet. 25. desember, sto det skrevet på baksiden. For fem måneder siden. Dette var det ferskeste bildet søsteren hadde av broren. Louis Bardoux så snill ut, med varme, litt slitne øyne. Det pjuskete hentehåret lå småforfengelig dandert opp over den skallede issen, kammet i sirlige, rene linjer. Rynker ved munnvikene viste at han lo mye.

Hadde ledd mye.

Han var en god bror, den beste, alltid hjelpsom, hadde søsteren sagt i avhør. Noe som også ble understreket av handlingen hans den siste dagen han levde: Louis Bardoux hadde oppsøkt søsteren, invitert henne på kaffe for å gi henne tusen euro. Pengene var en del av den bonusen han selv fikk utbetalt, fordi laget han var mekaniker for, nettopp hadde vunnet sykkelløpet Liège–Bastogne–Liège.

Et annet foto, tatt av politiets teknikere, viste utearea12

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 13 av 447)

let vest for kjøpesenteret hvor søsteren arbeidet. Det lå i utkanten av Liège. En parkeringsplass lengst vekk fra inngangen var ringet inn med tusj og markerte hvor sykkelmekanikerens bil hadde stått da han besøkte senteret for å møte søsteren. Det var en litt avsides krok med skog rett til høyre for plassen. Søsteren sa at Louis Bardoux var nervøs for å få frastjålet sykkeldeler og dyrt verktøy fra bilen, derfor parkerte han alltid hvor det var få mennesker som kunne se inn i bakrommet på hans gamle Renault Kangoo.

På et oversiktsfoto fra kjøpesenterets tredje etasje, også det tatt av politiet, så man kafeen skrått fra oven, stedet hvor problemene hadde startet for Louis Bardoux.

Kafeen lå på et åpent torg hvor rosa glassvegger skilte bordene fra hverandre og ga gjestene en falsk følelse av intimitet. Tusj markerte hvor Louis Bardoux satt under besøket sitt. Og ved hvilket bord de to ukjente mennene hadde sittet.

Bare en farget glassvegg mellom dem, tenkte Eva Lesja og tok en slurk av vinen. Louis hadde sittet med ryggen til glassveggen, hadde søsteren sagt. Eva så ham for seg, så ham lene seg tilbake og lytte, kanskje overrasket over å høre en kjent stemme ved bordet bak seg. Bli nysgjerrig.

Hun myste mot fotografiet som var tatt et par uker etter sykkelmekanikerens død, kikket nøye på gjestene ved bordene én etter én: Alle var kvinner. På en måte ikke så rart, for hele etasjen var forbeholdt kvinnetøy, håndvesker, manikyr og liknende. Men sikkert en ekstra grunn til at sykkelmekanikeren ble oppmerksom på de to mannsstemmene ved nabobordet. Det var ikke et sted menn gikk, hvis de ikke ble slept med av kona.

Eva plukket opp fjernkontrollen og trykket på en knapp. Tv-skjermen på veggen våknet til live, og en lub13

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 14 av 447)

ben kvinne i trettiårene, den avdødes søster, snakket videre midt i en setning: «… for Louis var ganske sikker på den setningen: Vi venter til Touren. Det var den fremmede som sa det. Og Louis var helt sikker på at det handlet om Tour de France.

Jeg vet ikke hva som gjorde ham så sikker, kanskje det var tonefallet eller …» På skjermen sugde Millie Bardoux hardt på en sigarett og blåste røyk ut i en lang stråle som hun fulgte med blikket mens uttrykket i ansiktet vekslet mellom sint og usigelig trist. Hun tok seg sammen: «Og så tilføyde den fremmede: Da må de andre være klare.

Til det svarte sykkelrytteren: De er klare. Og Louis mente at …»

Eva Lesja satte opptaket på pause og kikket ut i luften. Sykkelrytteren, ja. Det var essensielt at Louis Bardoux hadde gjenkjent den ene av de to mennene han hørte snakke. Dessverre hadde han ikke gitt navnet hans til søsteren. Hvordan var det mekanikeren hadde formulert seg? Hun kikket på en oversiktsliste og spolte fram så telleren på avspilleren viste 5122. Satte på play.

Man så Millie Bardoux en anelse fra siden og litt ovenfra. Kameraet var ubevegelig. Uten følelser, tenkte Eva Lesja. I løpet av den forbispolete sekvensen hadde kvinnens maskara laget striper på kinnene hennes. Hun nikket til noe forhørslederen sa, og fortsatte: «Da jeg spurte, mumlet Louis at det liksom ikke var greit å henge ut en kjent sykkelrytter for noe som kanskje, når alt kom til alt, ikke var noe. Derfor ville han ikke si hvem det var. Men resten kunne han fortelle meg, for han ville gjerne høre min mening før han gikk.» Hun knuget en papirserviett i hånden, stirret ned i bordplaten.

Eva Lesja satte på pause. … en kjent sykkelrytter.

Så kjent at sykkelinteresserte ville stoppe ham for å få 14

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 15 av 447)

en autograf? Var personalet i de to første etasjene blitt avhørt? Hun fikk en tanke, bladde gjennom fotografiene foran seg. Nei, ingen viste bilder fra overvåkingskameraer inne i senteret. Glemt? Ikke umulig. Starten på etterforskningen hadde vært under pari, og det var gått to uker før et lyst hode hos det lokale politiet endelig hadde fått ideen om å informere Interpol om dødsfallet og søsterens historie.

Hun måtte huske å spørre Mausel i morgen, og gjorde et notat på blokken sin. Betraktet sine siste nedtegnelser: Touren. De er klare. Kjent sykkelrytter.

Satt sammen slik virket sitatene uskyldige. Nærmest selvfølgelige. Sykkelryttere gjorde seg klare til Tour de France. Snakket om det. Snakket kanskje med en journalist. Eller en sponsor.

Eva sjekket oversiktslisten igjen, spolte, satte på play og så Millie Bardoux skvise en sigarett ned i askebegeret før hun tente en ny. Leppene var skimlet av leppestift som ikke var holdt ved like de siste timene. En mannsstemme sa: «Du sier at sykkelrytteren sa Tretti prosent?»

Millie Bardoux nikket svakt. «Louis syntes det hørtes ut som en … altså, at de prutet om prisen, eller noe. Den andre svarte Tjuefem prosent. Fordelt på alle fire, og så virket det som om alt var avgjort. Ikke noe mer pruting.»

«Fordelt på alle fire?» gjentok forhørslederen og lente seg fram så han ble fanget inn av kameraet. En tykkfallen nakke med svetteperler ble synlig. «Sa han det?»

«Ja. Ifølge Louis.»

Sigaretten stivnet på vei til kvinnens munn da Eva Lesja trykket på pause.

Fordelt på alle fire. Hm. Samtalen kunne fremdeles forklares som bonusdiskusjoner eller liknende. At det ble forhandlet på vegne av flere ryttere. Hun spolte fram til et 15

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 16 av 447)

siste sted hun hadde haket av på oversiktslisten, og satte opptaket i gang: Millie Bardoux holdt en plastkopp foran munnen, blåste på innholdet før hun så på forhørslederen. «De to snakket jo engelsk sammen, og Louis sa at den ene snakket … annerledes, ikke med fransk aksent, men mer … som østfra et sted.» «Øst- … Sveits? Øst-Europa? Øst-Asia?» spurte forhørslederen med lav stemme. «Øst-Europa, tror jeg han mente.» Millie Bardoux kikket usikkert tilbake. «Men Louis er ikke … altså, hans engelsk var ikke …» Hun drakk av koppen, holdt rundt den med begge hender som om den kunne varme hele henne. «Det neste mannen sa, gjentok Louis flere ganger for meg på engelsk, fordi han var usikker på om han hadde forstått det riktig.» Hun satte koppen fra seg, pustet grunt før hun åpnet munnen. Stemmen var blitt tynnere, i et høyere toneleie, som om det fremmede språket skremte henne, da hun sa: «You give me names. Så svarte sykkelrytteren: Yes. Og så sa den første: Second and again sixth.»

Forhørslederen lente seg fram og gjentok setningene på fransk: «Du gir meg navn. Ja. Den andre og igjen den sjette. Var det slik?»

«Ja,» svarte Millie Bardoux og nikket. Hun famlet etter røykpakken på bordet, og Eva Lesja frøs henne midt i bevegelsen. Gjorde notater på blokken sin og tenkte at fremdeles var sitatene innenfor hvordan det kunne snakkes mellom lovlydige mennesker på en kafé. Selv om samtalen unektelig var underlig. Men mange samtaler kunne virke gåtefulle når ord og setninger var trukket ut av kontekst.

Hun tappet pennen mot tennene og plukket opp foto16

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 17 av 447)

grafiet av den døde sykkelmekanikeren igjen. Betraktet det gustne øyet som stirret livløst ut i luften. De grove hendene, tapet til rattet.

Det var drapet på Louis Bardoux som vrengte det hele rundt. Med det som bakteppe sto sitatene fram i et annet og absolutt mer tvilsomt lys. Et annet meningsinnhold tok form i ordene, dannet konturer av noe svartere og helt klart djevelsk dødelig.

Hun rekapitulerte for seg selv: En sykkelmekaniker så og hørte to menn på en kafé – den ene en kjent profesjonell syklist. Denne syklisten må ha oppdaget Louis Bardoux ved nabobordet, forstått at han var blitt gjenkjent, og at samtalen kunne være overhørt av mekanikeren.

Han bestemte seg for å reagere med en gang, før sykkelmekanikeren kunne fortelle noen om samtalens innhold.

Det måtte være da han forlot kafeen at han oppdaget Louis Bardoux. Fordi …

Eva Lesja lot blikket hvile i mørket utenfor vinduet mens hun tenkte.

Louis Bardoux fikk tid til å møte søsteren i kafeen og fortelle henne alt han hadde hørt, hvilket måtte bety at syklisten og den andre – han som muligens var fra ØstEuropa – begge hadde forlatt kafeen og tredje etasje.

Ellers hadde Millie Bardoux neppe vært i live i dag, hun heller.

Millie Bardoux måtte tilbake til jobben, så broren gå fra kafeen og ta rulletrappen ned mens han vinket farvel.

Han hadde ingen andre planer enn å kjøre hjem, hadde han sagt til Millie Bardoux. Trengte å hvile.

Mens de to søsknene snakket sammen, endret den fremmede eller sykkelrytteren, eller mest sannsynlig begge, seg fra å være samtalepartnere, til å bli nådeløse jegere. Eva Lesja forestilte seg at de sto i andre etasje, 17

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 18 av 447)

kanskje første, eller på parkeringsplassen, og holdt øye med Louis Bardoux, så ham ta rulletrappen ned og fulgte etter ham. På et tidspunkt sirklet de ham inn, fanget ham i bilen, kjørte ham bort og drepte ham. Eller han kjørte, og de tok ham til fange et annet sted. Det var så langt uvisst.

Uansett: Alt skjedde innenfor en time etter at han hadde overhørt de to snakke på kafeen. Ifølge legerapporten.

Men hvorfor ble denne kryptiske samtalen så farlig og fatal for en simpel sykkelmekaniker?

Fordi …

Eva Lesja nippet til vinen mens hun skummet gjennom notatene. Konkluderte: Fordi noe kriminelt skal skje under årets Tour de France, enten i feltet eller innen Tour de France-sirkuset.

Hun kunne ikke finne noen annen fornuftig forklaring.

Et øyeblikk stirret hun på det stivnete ansiktet til Millie Bardoux, så slo hun av tv-en, ryddet fotografiene sammen og la dem i en mappe. Skjøv den til side.

Eva Lesja strakte seg og gjespet. Hun så på klokka og vurderte å ringe Per-Gunnar før hun fortsatte, høre om han fortsatt var sur, men kom til at han kunne få sjansen til å ringe først. Det var alltid hun som tok initiativ til forsoning når de hadde kranglet. Det var hun inderlig lei av.

Nå var det hans tur.

Del to, tenkte hun og grep en ny mappe: Hvem skal jage jegerne? Hvem skal hjelpe oss med å ta drapsmennene? Det var spørsmålet hun nå skulle finne svaret på.

Fra mappen fisket hun fram et avisutklipp. En tre år gammel artikkel med et foto. En ung mann satt med bøyd hode og kikket i gulvet. Forsøkte å dekke seg for fotografen. Skjule ansiktet.

18

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 19 av 447)

Bildet ga et nytt spørsmål: Hvis svaret ble denne unge mannen, at det ble han som skulle jage jegerne – hvem skulle da jage ham ut av hiet hvor han gjemte seg?

Med en grimase satte hun seg til å lese utklippet.

Erik Norse dømt til åtte måneders fengsel Fikk minimumsstraff pga. hukommelsessvikt.

11. SEPTEMBER – NILS GRAN – VG

KOMMENTAR 2. juni kjørte Erik Norse og kjæresten Lene Torsen til Tønsberg for å feire Eriks seier i sykkelløpet Tour des Fjords. Men alt gikk gruelig galt. Etter å ha drukket alkohol satte den unge idrettsmannen seg sent på kvelden i bilen for å kjøre dem begge hjem til Horten.

Dit kom de aldri. I høy fart kjørte bilen utfor veien, traff et tre, en gren perforerte frontruten og drepte Lene Torsen. Da politiet kom til stedet, satt Norse på bakken utenfor bilen. En kilde ved politiet forteller om en promille på 1,28.

Vitne gjenkjente Lene Torsen Advokat Espen Norse, som siden ulykken har vært brorens talsmann og advokat, har konsekvent fastholdt at Erik Norse ikke husker noe fra ulykken eller kvelden han tilbrakte i Tønsberg sammen med kjæresten sin.

Denne sviktende hukommelsen har under rettssaken vært advokatens gjennomgående argument for fri19

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 20 av 447)

finnelse, og grunnlag for at flere spørsmål ble stilt ved det tilsynelatende opplagte hendelsesforløpet: Hvem var føreren av ulykkesbilen? Hva skjedde på veien? Var det flere personer i bilen? Hvorfor ble Lene Torsen med på kjøreturen når hun måtte ha sett at Erik Norse var påvirket av alkohol?

Under rettssaken førte advokat Norse et vitne som ulykkesnatten så en ung kvinne i passasjersetet på en bil som ventet på grønt lys. Vitnet gjenkjente kvinnen som Lene Torsen og tok kontakt med politiet da han hørte om ulykken.

Under rettssaken ble vitnet spurt om det var Erik Norse som satt bak rattet. Dette kunne vitnet ikke bekrefte, fordi han ikke så føreren fra der han stod.

Men han kunne heller ikke avkrefte det. Han påstod dessuten at det satt en tredje person i baksetet på bilen, men han så aldri ansiktet til denne personen.

Voldelig Nå har dommen falt, og all tvil som har omsluttet saken, har kommet Erik Norse til gode.

Med en strafferamme på opp til seks års fengsel var domstolen i sitt snille hjørne og dømte idrettsmannen til åtte måneders ubetinget fengsel.

Jeg var i Tønsberg den mye omtalte kvelden 2. juni og møtte tilfeldigvis Lene Torsen og Erik Norse. Oppførselen til den unge mannen var påfallende, og jeg tillot meg å ta bilder av ham. I retten ble disse fotografiene lagt fram, og sakkyndige var enige om at de avslørte aggressiv atferd hos Erik Norse. Blant annet satt han med hevet knyttneve foran Lene Torsen, tilsynelatende på vei til å slå henne.

Man spør seg: Var det fordi Lene Torsen endte for20

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 21 av 447)

holdet med Erik Norse at han begynte å drikke den kvelden? Var det derfor han ble voldelig?

Flere spørsmål trenger seg på: Kan det være på grunn av et slikt brudd at Erik Norse mistet hukommelsen?

Eller mistet han den fordi han drakk? Kanskje slo han hodet i forbindelse med ulykken?

Eller – det mest skremmende spørsmålet – er hukommelsessvikten overhodet reell?

Vi vil sannsynligvis aldri få svarene.

Rettferdig straff?

Det er prinsippet om rettferdig gjengjeldelse som i vår moderne rettsstat avgjør lengden på en straff. I det norske folk er det moralsk forankret at en straff må stå i forhold til forbrytelsen. Vi må føle at rettferdighet har skjedd fyllest.

Ved domsavsigelsen i dag er det lov å stille spørsmål ved graden av rettferdighet.

Man kan diskutere moralen hos en idrettsmann som kanskje velger å svikte sin kjærestes ettermæle, kanskje velger å vike unna sin skyld ved å erklære seg sviktet av hukommelsen. Og man kan spørre seg om det ikke i stedet er vi som er blitt sviktet. Vi som inntil for få måneder siden trodde vi hadde en stor idrettsmann og et stort menneske foran oss.

T YPE-IT AS, 10.04.2015 ORDRE: 35077 (s . 22 av 447)