Issuu

Nora Steenberg

Har du hørt om Gyda Eiriksdatter, jenta som sa nei til selveste Harald Hårfagre og endret Norges historie for alltid? Eller den første dronningen som fikk krone på hodet, Ingeborg Eriksdatter? Eller Margrete I som ble Nordens mektigste hersker?

For første gang samles historiene om alle Norges dronninger i en bok for barn. Dette er historier om makt og kjærlighet, krig og fred. Boka gir dronningene den plassen de fortjener og gir unge lesere et helt nytt blikk på over tusen år med norsk historie.

ISBN 978-82-03-45763-0

Illustrert av Kristina Bjerkek

Dronningrekka

N o r a St eenber g

Illustrert av Kristina Bjerkek

Fagkonsulenter: Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, Nasjonalbiblioteket Torgeir Hamre, Eidsvoll 1814 Illustrasjon: Kristina Bjerkek Design: deTuria Design Satt med: Canto Roman, 13,5/16,5 Papir: 150g Amber Graphic Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2026 ISBN: 978-82-03-45763-0

enk at det ikke finnes én eneste barnebok om alle de norske dronningene! Kongene har fått nesten all oppmerksomheten i historiebøkene, mens dronningene ofte har blitt stående i skyggen. Det er ganske urettferdig, synes jeg. Grunnen til at det finnes så få bøker om dronningene, er at de som skrev historie før i tiden, ofte var mest opptatt av menn. De mente at det var kongene som gjorde de viktige tingene. Men det er jo helt riv ruskende feil! Derfor ville jeg skrive denne boka. Da jeg begynte å lese om alle de norske dronningene, oppdaget jeg noe veldig kult: Nesten alle hadde levd utrolig spennende liv! Noen vokste opp som prinsesser i enorme slott langt borte fra Norge. Noen ble sendt av gårde for å gifte seg med en konge de aldri hadde møtt. Noen styrte landet mens sønnene deres var for små til å regjere. Og flere av dronningene styrte Norge når kongen var borte. Så nå er det på tide at dronningene får større plass. Er du klar? Da setter vi i gang!

Nora Steenberg

SAGADRONNINGENE ca . 8 0 0 – 1 0 5 0

vis du kunne reist over tusen år tilbake i tid, ville du ikke kjent deg igjen i Norge i det hele tatt! De som bodde her da, snakket et annet språk, spiste grøt til nesten alle måltider og bodde i hytter med jordgulv og gress på taket. Til og med kartet så helt annerledes ut! I stedet for ett land med én konge og én dronning, var det mange små kongedømmer med hver sin konge, som ofte var i konflikt med hverandre. Først fra rundt år 870 begynte de små kongedømmene å bli samlet til det landet vi kjenner i dag. Det skjedde i det vi kaller vikingtiden. Det vi vet om vikingtiden, har forskere funnet ut ved å studere arkeologiske funn, det vil si ting de har gravd opp fra jorda, og gamle historier som var skrevet ned. Det var ikke så mange som kunne lese og skrive i vikingtiden. Historier ble heller fortalt fra person til person. Først flere hundre år senere ble noen av dem skrevet ned. Disse historiene kalles sagaer. Og de mest kjente sagaene ble skrevet av en historiker som het Snorre Sturlason. Han var en veldig god forteller, men vi kan ikke helt tro på alt han har skrevet.

Snorre likte nemlig å skrive actionhistorier. Derfor vet vi ikke alltid om det han har skrevet, faktisk er sant, eller om han har overdrevet eller funnet på for å gjøre sagaene mer spennende. Og fordi han levde lenge etter kongene og dronningene han skrev om, kan noen ting ha blitt glemt og andre ting lagt til underveis. De fleste sagaene handler om konger. Dronningene har vi langt færre spor etter. Én av de tingene vi derimot vet helt sikkert, er at mange av Norges første konger hadde flere koner samtidig. Det betyr at flere av de første dronningene var gift med den samme kongen. Noen ganger giftet de seg av kjærlighet, andre ganger for å få slutt på kriger eller fordi kongen trengte venner i andre land. Mye av det de gjorde, kan virke merkelig i dag, men det gjør det også ekstra spennende å lese om.

Gyda Eiriksdatter ca. 851–ca. 932

e fleste har hørt om Norges første konge, Harald Hårfagre. Men har du hørt om den første dronningen? Hvis svaret er nei, er det ikke så rart, for vi vet nesten ingenting om henne. Harald Hårfagre hadde mange koner, men hun vi regner som Norges aller første dronning, het Gyda Eiriksdatter. De eneste sporene vi har etter henne, er det som står i Snorres kongesagaer. Og hvis det som står der er riktig, hadde hun en viktig rolle å spille da Norge ble samlet til ett rike! Gyda skal ha vært datter av småkongen Eirik av Hordaland, men vokste opp hos en fosterfar på en gård i Valdres. Da hun var 16 år gammel, spurte kong Harald om hun ville være frillen hans. Det betyr at han ville at de skulle være kjærester og bo sammen uten å være gift. Gyda takket nei. Hun ville ikke være frille, og dessuten syntes hun ikke at Harald var mektig nok. Ennå var han bare en småkonge, akkurat som faren hennes. «Men», sa hun, «jeg kan si ja til å bli kona di hvis du klarer å bli konge over hele Norge.»

Slik ble det. I Snorres kongesagaer blir Gyda brukt til å forklare hvordan alle de små kongedømmene i Norge ble samlet til ett land. Harald hadde nemlig så lyst til å gifte seg med henne at han bestemte seg for å bli konge over hele Norge. Samtidig lovet han å ikke klippe håret sitt før målet var nådd. Derfor fikk han kallenavnet «hårfagre». Gyda kan altså, ifølge Snorre, ta litt av æren både for at Norge ble samlet og for Haralds kallenavn. Snorre skrev ikke noe mer om Gyda. Vi vet ikke når hun ble født, når hun døde eller hvem moren hennes var. Noen tror at Snorre fant på alt han skrev om Gyda for å gjøre historien om Harald Hårfagre mer spennende og romantisk. Kanskje var hun ikke engang en ekte person?

Uansett er det en kul historie. Tenk om Norge ble til ett land fordi ei ung jente turte å si nei til en konge!

Vi sier at Harald Hårfagre samlet Norge, men det er ikke helt riktig. Antakelig var det bare Vestlandet og deler av Sør-Norge han ble konge over.

Snøfrid Svåsedatter ca. 860–ca. 930

år det an å bli så forelsket at du glemmer å være konge? Det skal ha skjedd med Harald Hårfagre da han møtte Snøfrid Svåsedatter. I år 900 feiret Harald Hårfagre jul hos samekongen Svåse på Dovrefjell. Da han fikk øye på den vakre datteren hans Snøfrid, ble han hodestups forelsket og ba om å få gifte seg med henne med en gang! Allerede samme kveld ble hun dronning av Norge. Harald og Snøfrid fikk fire sønner sammen. I årene han var gift med Snøfrid, nektet Harald å være konge. Han ville bare være

sammen med kona si. Da Snøfrid døde, ble Harald fra seg av sorg. Han nektet å begrave henne, men la henne på en seng av de mykeste og dyreste teppene han kunne finne. Sagaen sier at hun lå der i hele tre år, med den sørgende kongen ved sin side. Til slutt sa kongens menn at Snøfrid burde få nye klær. Hun hadde jo hatt på seg det samme hele tiden. Men da de løftet henne opp, slo en kjempeekkel stank mot dem. Padder, ormer, biller og kakerlakker krøp ut av Snøfrids kropp, som sakte smuldret opp og ble til aske. Da var det som om en trolldom ble løftet av Harald, og han ble rasende! Han mente at Snøfrid hadde forhekset ham, og han jaget vekk sønnene de hadde fått. Han skal til og med ha fått en annen sønn, Eirik Blodøks, til å drepe en av dem. Men vent litt! Dette høres da ut som et eventyr? Mange mener at historien om Snøfrid er nettopp det, eller at Snorre fant den på fordi han ville vise at Harald også var samenes konge. Likevel er det en viktig historie. Den viser at vikingene gjerne kunne gifte seg med samer, og at samiske kvinner kan ha hatt mye makt i Norge i vikingtiden.

Hvis historien om Snøfrid er sann, kan hun være stammoren til hele den norske kongeslekten. Hun skal nemlig ha vært tippoldemoren til Harald Hardråde, som hele den norske kongerekka stammer fra.

Harald Hårfagres mange koner Harald Hårfagre var en mann som hadde lett for å forelske seg, ser det ut til. Han skal på et tidspunkt ha hatt hele syv koner samtidig. En av konene hans var Ragnhild Eiriksdotter, en dansk prinsesse. Hun blir av mange regnet som den viktigste blant Haralds koner fordi hun var mor til sønnen som skulle overta tronen etter Harald, nemlig Eirik Blodøks. Men det var nok ikke bare kjærlighet som var grunnen til at Harald Hårfagre giftet seg så ofte. Mange av konene hans kom fra mektige familier. Når Harald giftet seg med dem, fikk han samtidig støtte fra fedrene, brødrene og slekten deres. Det gjorde ham til en sterkere konge. Blant konene Harald Hårfagre fikk barn med, var Åshild Ringsdatter, Svanhild Øysteinsdatter og Åsa Håkonsdatter. Med Åsa skal han ha fått hele fire sønner, akkurat som med Snøfrid Svåsedatter. Han hadde også flere friller, altså kvinner han var sammen med uten at de var gift. Den aller mest kjente av dem het Tora Mosterstong og var født i 895. Hun og Harald fikk en sønn som senere ble konge. Han var kjent som Håkon den gode.

Gunhild Kongemor ca. 910–ca. 980

ar du hørt om dronningen alle var redde for? Da Snorre Sturlason skrev om Gunhild, kalte han henne vakker, men også ond og nådeløs. Sterke kvinner ble ofte beskrevet slik i sagaene. Det betyr nok bare at Gunhild ikke var redd for å si det hun mente. Gunhild var gift med Eirik Blodøks, sønnen til Harald Hårfagre og en av de mest fryktede vikingkongene. Barna deres har blitt omtalt som «gunhildsønnene». Det sier litt om hvor mektig Gunhild var, for barn i vikingtiden fikk vanligvis navn etter faren sin. Eirik og Gunhild styrte Norge med hard hånd og fikk mange fiender, særlig etter at Eirik drepte flere av brødrene sine. Han ville nemlig sikre at ingen av dem kom og tok fra ham makten. Men han drepte ikke alle, og halvbroren hans, Håkon den gode, fikk etter hvert hjelp av trønderhøvdingen Sigurd Ladejarl til å jage Eirik ut av landet. Gunhild ble da sittende alene igjen på gården i Norge. Ifølge sagaene var hun rasende på sønnene sine fordi de ikke kjempet hardere for å ta tilbake kongetronen. Derfor var til og med de redde for henne. Det endte med at Gunhild tok saken i egne hender. Hun seilte over havet til Danmark, der broren Harald Blåtann var konge. Han lovet å hjelpe henne, men ville ha hele Østlandet som

betaling. Gunhild visste at hun ikke hadde noe annet valg enn å si ja. Med hjelp fra Harald Blåtanns krigere drepte gunhildsønnene Håkon den gode. Men Gunhild likte ikke at hun måtte gi fra seg Østlandet til broren sin. Hun mente at sønnene burde styre hele landet. Dermed beordret hun dem til å drepe både ladejarlen og de danske mennene som styrte Østlandet. Det gjorde de, men nå vendte Harald Blåtann seg mot dem. Én etter én ble gunnhildssønnene drept i maktkampene. Selv rømte Gunnhild til Orknøyene. Og det var sannsynligvis der, på de værbitte øyene ute i havet, at den fryktede Gunhild levde resten av livet sitt.

Noen av sagaene forteller at fiendene til Gunhild lokket henne til Vejle i Danmark, der de druknet henne. Og i 1835 ble en død kvinne funnet i en myr i nettopp Vejle. Den danske kongen bestemte derfor at kvinnen i myra skulle gravlegges som en dronning. Senere fant forskere ut at det ikke kan ha vært Gunhild, for kvinnen i myra hadde dødd mer enn 1400 år før Gunhild ble født.

Gudrun Skjeggesdatter ca. 970–ca. 1000

enk å måtte gifte seg med mannen som nettopp har drept faren din! Det opplevde Gudrun Skjeggesdatter. Hun levde på slutten av 900-tallet, og er antakelig den norske dronningen som har hatt kortest tid på tronen. Gudrun levde på den tiden da kong Olav Tryggvason reiste rundt i Norge og tvang folk til å bli kristne. Men faren til Gudrun, som var en mektig bondehøvding, nektet å la seg kristne. I likhet med mange andre, ville han fortsette å tro på Tor og Odin og de andre norrøne gudene. Kongen ville ikke godta dette, for han mente at alle i hele Norge burde være kristne. Det brøt ut krig, og faren til Gudrun ble drept. De andre bøndene ga seg da de innså hvor farlig det var å stå imot kongen. For å skape fred bestemte de at Gudrun skulle gifte seg med kong Olav Tryggvason. Det hadde hun selvfølgelig ikke noe lyst til. Faren hennes ble jo drept av Olavs menn. Men hun hadde ikke noe valg, og det ble stelt i stand til bryllup. Sagaene sier at da bryllupsnatten kom, ventet Gudrun til Olav hadde sovnet, før hun dro frem en kniv. Men akkurat idet Gudrun kastet seg over ham, bråvåknet Olav. Han grep håndleddet hennes og rev kniven bort. Gudrun kastet seg ut av senga, grep klærne sine og flyktet ut i den iskalde natten i bare nattkjolen. Siden hørte ingen fra henne.

I dag høres det kanskje rart ut, men i vikingtiden var det vanlig at konger og andre ledere giftet seg med døtrene til tidligere fiender. På den måten ville de unngå at krigen blusset opp på ny.

Nora Steenberg

ISBN 978-82-03-45763-0

Illustrert av Kristina Bjerkek