roman
StianHjelvinAndersen
Bukkenikkeneie
Materialetervernetetteråndsverkloven. Kopieringogtilgjengeliggjøringerikketillattutensamtykkefra rettighetshaverne,avtalemedKopinor(www.kopinor.no)ellerannen forvaltningsorganisasjon,ellerhjemmelilov. Forbudetgjelderogsåtreningav,ogannenbrukavmaterialeti,kunstig intelligens,oginnebæreretuttrykkeligforbeholdmottekst-og datautvinningetterdigitalmarkedsdirektivetartikkel4.
©2026AschehougAS,Oslo www.aschehoug.no
Omslagsdesign:TereseMoeLeiner Sattmed11/14,4pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2026 Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2026
ISBN978-82-03-46058-6
«Vilduovertaleilighetenmin?»
«Hva?Skalduflytte?»
«Nei,jegskaldø.»
–Såhyggeligatdukunnekomme!
–Takk,svarerjegogsettermegvedlangendenavdet ovalemøtebordet.Deterhvitt,akkuratsomveggene ogstolene.Pådeneneveggenhengerdetetfotografi, detkanseutsomensprelsksjeliforlagetharfåttviljensin,forimotsetningtildetmesteannethersom erbeigeellerhvitt,erdetfaktiskantydningtilfargei fotografiet.Svaktrosa.Aubergine.Menabstrakt.Der gikknokgrensen,tenkerjeg,nådedensombringer verdentilveggen,herskalvirkelighetenskrivesfremi bøkene.
–Kaffe?spørhunsomhentetmegiresepsjonenog presentertesegsomMari.Jegerusikkerpåomhuner redaktørellerassistent.Jeghuskerhellerikkeifarten hvemiforlagetsomsendtee-posten.Dehaddeetbokprosjektdeønsketådiskutere,stoddet.Jegbetmeg ikkemerkeinavnet.
–Jatakk.Vanligsvart.
–Strakstilbake,sierhun,–vibegynnerbare,og såkommerChristersnart.Jegskaltilåspørrehvem Christerer,menførjegrekkerååpnemunnen,ser jegryggentilMaripåveimotdetsommåvære kontorlandskapetsåpnekjøkkenløsning.Hunminner omkollegeneminepåjobb–unge,pene,kjappe–
ogganskeriktig,hunertilbakemedkaffenførjeg harrukketåsettemobilenpålydløs.–Okei,sier hun,–somsagt,veldighyggeligatdukunnekomme. Jegsynesdeterveldigstasendeligåfåtreffedeg.
Somomdeternoehunhargåttogventetpå.Hun leggermobilensinpåbordet.Alleredederharhunstrøketiminbok,jegforstårikkeenganghvorforhunhar denmedinnimøtet.Minerlangtnedeivesken.På bordetforanmegharjegkunjournalistblokkenmin, enpennogkaffekoppen,somforøvrigogsåerhvit, medunntakavforlagetsnavn.SydForlag.Jegharlest megopp,detblestartetavdenkjenteforretningsmannenSørenJuuliDanmarkfor20årsiden,ognåharde ogsåetablertsegiNorge.Forlageterrasktvoksende, ifølgebransjemagasinetsomiforrigeukepubliserteen sakomfjoråretsbestselgerlister.Deskrevatdettelille, relativtnyetablerteforlagetutfordretdestore,ogdet kanjeglike.Alletrengerutfordringer,ingenhargodt avåtraskerundtpågamlestierogværetilfredsmed hvordandetharværtbestandig.
Deterihvertfalldetjegsiertilmegselv,detvarderforjegtakketjatilmøtet.Marismobilvibrerer.Jegrettermegopp,ogdetkanhendejegikkeklareråskjule oppgitthetenmin,sammekandetvære,menhunavbryteranropetogleggermobilenilommenpådressjakken.Godt,tenkerjeg,dakanvibegynne.–Så,fortell! Hvavilderemeg?
–Jo,altså,somjegskrevie-posten,harvietveldig spennendeprosjektpågang.Detdreiersegomenslags biografi,mendeterennålittåpenthvordanformen skalvære,deternoeduogvedkommendeeventueltmå blienigeom.
–Oghvemersåvedkommende?Jeglenermegtilbake,strammerkjeven.Jegforstårikkehvorforaltskal væresåhemmelig.
–Grunnentilatjegikkeskrevhvemdettedreierseg om,erfordi,jegbeklageratjegersådirekte,menjeg varreddduikkevillemøteossoghørehvavitenker.
Jegkikkerbarepåhenne,somforåsiathunskal fortsette.
–Detteernokiutgangspunktetlittutenfordingate ogsjanger,menhanharselvforeslåttdeg.Detgjelder HalvdanHanssen.
Jegkrysserarmene,kniperøynenesammen.–Advokaten?spørjeg.
–Ja,detogså.Jegvetikkehvorgodtduharfulgt medpåham.Deterenstundsidenhansluttetsom advokatnå.
Jeghumrer.–Joda,jegharfåttmedmegdet.Har ikkehanblittsuperalternativogholdermasseforedrag ogsånn?Ogutgirbøkerselvfølgelig!
Marihenterenbunkemedbøkerpåhyllenbakseg. Hunskyverbunkenoverbordet.Jegløfteroppden øverste.
–Deterdennyeste,sierMari.
Brytut–værfri stårdetistore,neongulebokstaver påsortbakgrunn.Jegsnurbokenogserenalvorlig,lett smilendeHanssenpåbaksiden.Hanliknermerpåen amerikansktv-pastorennpåadvokatenjeghuskerfra nyhetenefornoenårtilbake.Alltidhøyprofilertesaker, alltidtordentale,ogdukunneværesikkerpåatklientenevarskyldigenårdehavnethosHalvdanHanssen. Jegkikkerpådeandrebøkene,sammefonteroglike
sterkefarger.Detsergroteskut,ogdetførjegharlest restenavtitlene. Blibest!, Forsvarsmekanismer–erfaringerfrarettssalen,Duersjefen!,Altgårikketilhelvete.Densistelikerjeg,selvomdetvirkersomdethar gåttretttilhelvetemeddenvelrennomerteadvokaten HalvdanHanssen,ogjegforstårhvorforMariunnlot åfortellemeghvemdetdreidesegom.
Mariserforventningsfulltpåmeg.–Hvatenkerdu? –Hvajegtenker?Jegforstårikkespørsmålet.
–Nei,beklager.Greiaer…
Greia,detirriterermeghvorfattigspråkettilde ungeeriferdmedåbli.
–…atHalvdankontaktetossforenstundsiden medønskeomågiutenbiografi,ogetteretpar møterharvikommetfremtilatfordihanerforfatter selv…
Forfatter,dettekandaumuligkallesetforfatterskap.
–…såkunnedetværefintmedetblikkutenfra,og somsagt,Halvdanforeslodeg.
–Å?Jegvrirmegrundtpåstolenogslengerdetene benetoverdetandre.
–Vierenigeherpåforlagetomatendyktig,garvetjournalistsomvirkeligkanskrive,fortelleenhistorie,passerperfekt.Ogmellomosssåtrorjegogsådet trengsforatdetskalblienhistoriesomerinteressant formange.
Idetjegskaltilåspørreomhvaslagstypebokde isåfallserforseg,jegforstårikkebegrepet«enslags biografi»,gårdørenopp,oginnkommerendresskledd mann.Detmørkehåretmedgråstenkerdrattbakover iensleik.
–Hei,Merete,sierhansomomvikjennerhverandre frafør,ogstrekkerfremhånden.Jegreisermeghalvveisoppogstrekkerhåndenoverbordet.Hanharet slapthåndtrykk.
–ChristerAndersen.
–ChristererCEO,sierMari.Igamledagerpleidede åkalledetforlegger,tenkerjeg.
–Akkurat!MereteMoe,mendetvetduallerede, forstårjeg.Jegsmilerslikatikkeskepsisenmintildette dresskleddeogsleiketeskalværefortydelig.
ChristerhenvendersegtilMari.–Hvorlangthar derekommether?
–Jegharbarepresenterthvemoglitthvadeter snakkom,såviharegentligik…
–Erdetikkespennende?Christerserpåmeg,hever beggeøyenbrynene.
–Ja,jo…Detersmigrendeåblitenktpå,menjeg trornokikkeatdetteernoejegharmulighettil.
Christerholderopphåndflaten.–Ventlittnå,Merete! Ikkesineiførviharpresentertprosjektetordentlig. Mari?
Maritrykkerpåenfjernkontroll,ogplutseligfyller ansiktettilHalvdanheleflatskjermenpåveggen.
Christerreiserseg.–ErduklaroverhvormangefølgerehanharpåInstagram?
Hvordanskullejegvitedet,tenkerjeg.–Nei,dessverre,jegfølgerhamikke.
–Nettopp!96000følgere.
–Oi,detvarmange,sierjeg,ogjeghøresnokpositiv ut,fordetkommernoehektiskoveransiktettilChrister.HansnakkervidereomhvormangeHalvdannår uttilmedsittusedvanligviktigebudskap.Hvormange
somharenormgledeavhamisinvanskeligehverdag. Allebøkenehanharskrevet,somdeharsolgttitusenvisavtilsammen.AtHanssenfyller50nesteår,og deteridenanledningdevilutgibiografienhans.At Dagsrevyenalleredeerinteressertienreportasje.Det sistetvilerjegpå,mengreitnok.Hansieratjegvilbli overrasketoverhvorpopulærbokenkanbli,ogetter enlanggjennomgangavinnholdetihveravHalvdans utgivelser,somjegramleraviomtrentmidtveis,spør hanomikkedetkanværeinteressantåværemedpå. Jegoppfatterikkedetsistesometspørsmål,ogskvetter dahanspørigjen.
–Villeikkedetteværtspennendeåværemedpå, Merete?
Jegskaltilåspørreomhvasomgjørhamsåpopulær,mentørikkeifryktforåavsløreatjegikkehar hørtgodtnoketter.Istedetnikkerjegigjenoghører megselvsvareatja,jo,detvillekanskjeværtspennende,menatjegernødttilåtenkepådet,selvomjeg innerstinnevetatdetteikkeernoemeråtenkepå.Jeg haralleredebestemtmeg,jegserikkehvajegskullefå utavåskriveenbiografiomdennekvasifilosofen.Jeg harfrisktiminneenforedragsholdervihaddeinnepå forrigejobbseminar.Dahanhaddemessetienhalvtime ompusteteknikkerogtankenskraft,snekjegmegutog skyldtepåhodepine.Detblirflereogflereavdem,og debrukerstortsettdensammeoppskriften:Deopplevernoetraumatiskilivet,ellerihvertfallnoedeselv serpåsomtraumatisk,ogutifradetmenerdeatde kanhjelpeheleverden.Ognårdeertommeforideer, skjelerdetilnaturen.Veienerkortframentaleteknikkermyntetpåidrettsutøveretilspesialkaffe,spirer,
skogsbadogrensingavvann.Sådaskriverdebøker omdet,somfolkkjøper.Holderforedragomdet,som folkbetalerfor.LeggerutvideoerpåInstagram,som folklikerogdeler.Halleluja!
Marilenersegtilbake,Christerklapperihendene. –Flott!Ogselvfølgeligskaldufåtenkedegom.
–Somredaktørforbokenhaddejegsattskikkelig prispååfåjobbemeddeg,jegtrorvikanfåtiletgodt samarbeid,leggerMaritil.
Sådeterhunsomerredaktør,tenkerjegogvil spørreomhvilkeandrebøkerhunharjobbetmed,men larvære.Jegvilikkevirkeforinteressert,jegvilbare kommemegutderfrasåfortsommuligogsåladetgå etpardagerførjegsvarerhøfligneipåe-post.
–Takkforkaffen,sierjegogreisermeg.Jeglegger blokkenogpennenivesken,sjekkermobilen.–Oi,jeg måløpe,jegharendeadline,mensomsagtsåloverjeg åtenkepådet.Jeggirderebeskjed.
–Vilduhameddegbøkene?
Jegsermotbunkenpåbordetogorkerikketanken pååbæredemhjemforaldriålesedem.–Takk,sier jeg,jegtarmedéniførsteomgang,blirsåtungtå bære.
Faen,atjegskalværesåhøfligheletiden.Kunnejeg ikkeharoptutetstortneimedengang,oggåttut,feiretminegenstandhaftighetmedenølpåstampuben, menistedetlirkerjegut Altgårikketilhelvete frastabelenogleggerdenivesken.
Christerreisersegogsmiler.Jegtarhamihåndenpåveiut.–Jeghåpervisessnartigjen,sierhan. –Oghusk,Merete,detkankommemangespennende muligheterheretterhvert.Duharikketenktpåå
skriveselvogså,da?Dumåhamangegodehistorierpå lager,kanskjeenbiografiselvengang?Ellerenroman, noveller?Hanblunkertilmeg.–Viharmangeforfatterehososssomhardebutertigodtvoksenalder.
Åkommehjemerikkesomfør,tenkerjegogsetter megtungtnedislagbenkenpåkjøkkenet.Detpleideå følessomdetvarnoejeghaddefortjent,entendetvar entirsdagellerenfredag.Mennådøserjegrundtigangenepåjobben,irriterermegoverdenminstetingog lurertilstadighetpåhvajegegentligdrivermed.Det harblittendatydeligereformegetteratACslappbombengjennomdenkortetekstmeldingen. Overtaleiligheten,flytte,dø…
Jegsattietavdeulideligkjedeligemorgenmøtenei denulideligekjedeligeavisenjegharjobbetidesiste totiårenedadenkom.Kalenderenvisteførstevårmåned,mendetvaringenvårtegn,ellerandreoptimistiske tegn,åsporeirommet.DetvardethellerikkeimeldingenfraACsomstodogblinketmotmeg.
Jegreistemeg,unnskyldtemegmedatjegmåttepå toalettet,ogfantenavdissebodenemedsotetglassi detåpnekontorlandskapetsomminnermeromsmå badstuer.Deskalliksomværelydtette,mendeterde ikke.Iforrigeukefikkjegdeltai,måjegsi,ensvært interessantekteskapskrangel.Mellomknekkebrødtyggeneminevedpultenkunnejegrasktkonkluderemed atPetteriannonseavdelingenerendust.
ACsvarteikke.Jegforsøkteåringehenneflere
ganger,menikkeførjegkomhjemdenettermiddagen, ringtehuntilbake.Hunhaddefåttkreft,fortaltehun. Såenkeltogsåbrutalt.Jegklarteikkeåtadetinnover megdahunsadet,deterjonoeallefåromdagen,ville jeghelsttenke,somomdetvarsnakkomenlittkraftig forkjølelse.Varhunsikker?Ja,selvfølgelig,svartehun. Menhvorlenge?Hunvissteikke,huntroddeførstdet varetblåmerke,etslagfranoe,mendetvistesegatdet varenkul.Ibrystet.Huntenkteatdetsikkertikkevar noe,mendetvardobbelt,fortaltehun,kulibegge.Er detvanlig,da?sajeg,jegvissteikkehvajegellersskulle spørreom.Detkunnehunikkesvarepå,hunskullefå vitemerpånestelegebesøk.
Deskullekartleggeogleggeenfremdriftsplan,sa hun,ogdethørtesmerutsomhunsnakketomnedbemanningsprosesseniavisenifjor.Jegprøvdeåsinoe omdet,tenkteimittstillesinnatdetkanskjeikkevar endårligsammenlikning–noenmåut–mendetvar fortidligforhumor,ogjegstoppetmegselvførjegkom halvveisiresonnementet.
Jegkjennerdetigjen.Ialvorligesituasjoner,spesielt ikontaktmeddøden,klamrerjegmegfasttilhumoren somenlivbøye.AC,somalltidharværtdenrasjonelle avoss,medsinnaturligeautoritetbådeijobbensom advokatogsomvenninne,hunskulleikkehadenstemmenhunhaddenå,hunskulleikkesidetingenehunsa nå.Hunskullesiataltgårbra,menhunsaikkedet. Hunsahunvarredd,ogjegvissteikkehvajegskulle føle,hvasomvargreit.
AnnCathrinGustavsen,barndomsvenninnenmin. Hunsomjeglektemedbestandig,visomvaruadskilleligederviløpoppognedRasmusbakkenpåGrorud,
hunboddepåtoppen,jegibunn.Visomalltidskulle holdesammen,mensometterstudietidenskledlenger oglengerfrahverandre.Detvarnyetider,menniveien ogenfremtidingenavosssåhvordandenandrepasset inni.Jegtroddejegforlengsthaddemistethenne,først tiljuristutdannelsen,såbakhøyehekkerpåSmestad, ellertilenellerannenbryggeiKragerø.Menplutselig endagsatthunvedsidenavmegpåbussen,somet pustfrafortiden.Deter15årsidennå,ogsidenhar viblittder.HunpåSmestadogjegpåSt.Hanshaugen. DesenereåreneharhunværtmestiStavern,hvorfori allverdenflyttethunditdahunbleenke,harjegtenkt mangeganger.
Ognåskalhundø?Hunkanikkedø.Hvavilskje medmegda?Jegskammermegoverminegenreaksjon,hvordankanjegværesåselvopptatt,snudettil atdethandlerommeg.Deterikkejegsomersyk,hva harjegåklagepå?
–Hvatenkerdu,Bjarne?sierjeg.–Burdejegreagere annerledes?
Hanleerikkepåetøyelokkengang,liggerbareog småsovernederstislagbenken,pådetrødmønstrete teppetjegkjøptepåenturtilMarrakech.
–Hva?sierjeg,ogstikkerfotenbortiham.
Enlitenbevegelsemedlabbenerdetjegfårtilbake. Jegbryrmegikkeomhvahanmåttemene,egentlig, menhanerfinåsnakkemedlikevel.
Bjarne,entiårgammelnorskskogkatt,oppkaltetter mannensomkominnilivetmittogforsvantigjenlike fortitidenettermittandreekteskap.Formegkunne hangjerneblittlenger,ogjegønsketdet,menBjarne varikkesåinteressertiHasse,sønnenminpåfemår.
DaHassenoenåretterpåmasteomåfåkatt,gajeg etter,ogkaltehamoppetterMenneske-Bjarne.Slank, langhåret,elegantogmedgrønneøyne.Sønnenmin trordetvarhansomvalgtenavnet.Hansattklistret tilskjermenpådentidenogsåBjarneBetjentogde andreiSesamstasjon,timeettertime,hanblealdrilei. DetteerdentredjeBjarnejeghar.Denførsteblepåkjørt,nummertobletrettenår,oghanher,denflotteste avdemalle,holderut,bådeilivetogmedmeg.Jegså igjenMenneske-Bjarnefornoenårsiden,ogdetville værtenmektigoverdrivelseåsiathanharholdtut, jegkjentehamnestenikkeigjen.Illusjonenerderfor brutt,detbliringenflereBjarner.Minnestekattskal heteAkselellerHåkon.Jeghargodeminnermeddem også.
Lars,farentilHasse,fantetterseksårutathanikke varsåinteressertifamilielikevel,ogflyttettilSverige. DetvarmeningenatHasseskulletatogettilStrømstad etparhelgerimåneden,mendetkomoftenoeiveien. Detvarikkebussfortog,menbussforsamvær,ogden bussengikksjelden.Jegharaldriklaget,forjegharelsketåværesammenmedHasse.Ogdetgjørjegfortsatt, menathanskullerotesegbortiEllenMarieogflyttetil Nesøya,byggehuspåeiendommentilsvigerforeldrene ogbegynneåbekymresegombryggaharklartvinteren ogsånneting,denhaddejegikkesettkomme.
Derforerdetbeståtreffehamalene,ellerbarehan ogbarna.MartineogJørgenerskjønne,ogdesynes determorsomtåkommehitpåbesøk.Ennsålenge hardeikkeblittsmittetavlufteniAsker,selvomMartine,somereldst,spurtehvorjegparkerte,sidenhun ikkesånoengarasjeutenfor.Jegharikkebil,svarte
jeg,oghunsåpåmegsomomjegkomfraenannen planet.Dendagenfikkjegsnakketengoddelommiljøvernogbilkollektiv,ogførjegsåatjegvariferd medåmistehennetotalt,smattjeginnlittgenereltom sosialeforskjelleroghvasomerviktigåbrysegom –ogikkeminst,hvasomabsolutt ikke erviktigåbry segom.Såpassbørenførsteklassingtåle,tenktejeg, og,dettevarenlørdag,jegfrydermegnårjegtenker påhvahungjenfortalteunderdenfastesøndagsmiddagenhosHassessvigerforeldre.EllenMariesforeldre eralltidhøflige,mendetlyseravdematdeserpåmeg somenradikalarbeiderjournalist,fraGroruddalen, gudforby,somikkeevneråskilleklintenfrahveten, ellerkjenneforskjellpåulikehvitvinsdruer.Sannheten eratjegermyemervestkantenndetror,bådeitankegangogspråk,mennårjegersammenmeddem,henter jegfremminindregroruddølogsmørerhøyblokker, gjengkriminalitetogutlendingertyktutover.Deter sånnjegoverleverjulaftenannethvertår,ogallebursdagenetilbarna.Jegsetteroppmittegetindreshow, såfårdethellerværeatjegmåventemedåletiljeg kommerhjem.
Jegreisermeg,fylleropprødvinsglassetfradunken påkjøkkenbenken.Hassepåpekteforenstundsidenat jegkanskjeburderoenedpådrikkingen.Jegburdebegrensemeg,sahan.Duharikkenoemedhvajegdrikkerpåkveldene,svartejeg,ogdetblestille.Heldigvis. Omikkejegkunnetamegetglassrødvinmensjegleser ellerensjeldengangsernoepåtv,villekveldenemine blilikekjedeligesomdagenepåkontoret,oghvaerdet igjenda?Hasseharblittirriterendebesteborgerlig,jeg tenkerinnimellomatjegikkekanhaværtnoktilstedei
oppvekstenhans,selvomjegvetatdetikkeersant.Det harværtosstobestandig,særligetteratbådesøsteren ogmorenmindøde.Ikkefordet,morenminvaraldri tilstedeformegdahunlevdeheller,ogjegklarteikke åværederforsøsterenmin.Selvomfarenminfortsatt lever,erdetikkemyeåhentederhankikkerutavvinduetpåsykehjemmetogtrorhanerpåGranCanaria.
Morgensolenkommerskråttinnfravinduetogpakker bokhylleninnietgyllentlys.Etterenurolignattderjeg hargrubletpåhvajegbørsvareforlaget,bestemtejeg megforåstartedagenhjemme.Jegskulleikkegjøreså myeannetennåforberedemegtilinnspillingenavpodkasteniettermiddag.DetvarhelttilRasmus,redaksjonssjefen,plutseligkalteinntilmøteklokkenelleve. Menjegharennålitttid.
Ideenompodkastenkomoppforenstundsiden.Jeg ogenavdeyngre,mannligejournalistene,Håkon,han erflink,skullelageenpodkastdervigikkgjennomden sisteukasviktigstenyheter.Jegutbrøtatjegsyntesdet varenstrålendeidé,ogheleredaksjonenrettetsjokkert blikketmotmeg,somomdeikkekunnetrohvade hørte.Atjegkunnesynesnoenyttvarspennende,var tydeligvisforgodttilåværesant.Jegsåformegatjeg kunnefåvisthvaordentligjournalistikker,riktignok påennyplattform,menherskullevigrave,kommentereogfordypeoss.Heltettermitthjerte,ikjernenav mittvirke.Vibegynteplanleggingenmedengang,også detteskullegåfort,ingentidåmiste.Detreførsteepisodenegikkveldigbra,ogjeggledermegtilåspilleinn denfjerde,noenlyspunktererdettrossalt.
Mensjegnippertilkaffenmin,jegdrikkeralltid
to–trekopperførfrokost,kikkerjegpåbøkeneibokhyllen.Mangeavdemharjeglestflereganger.Brechts samlede,selvsagt,sammenmedIbsen,KafkaogShakespeare.DererDostojevskij,hanlestejegpågymnaset. HamsunogSkram,Ernauxharkommettilisenereår, ogFosse,Kjærstad,Rushdie.Allehistorienejegharlest ogsomharlevdvidereimeg,tattmegmedpåtankereiserjegikkeantejegskullepå,mensomjegikkevil væreforuten.
Jegløfteropp Altgårikketilhelvete fradetlillebordetvedsidendendeiligelenestolenmin.Jegbegynte åblaidenigår,mengaopp.Jegleserhalvinteressertpåbaksiden.«HalvdanHanssen(f.1977)erutdannetjuristogbleimangeåransettsomenavNorges fremsteadvokater.Helttildetsastopp!Kroppenville ikkemer,oghanvarnødttilåendrekurs.Idagreiserhanlandogstrandrundtogholderforedraginnenforsittspesialfelt,mentalstyrke.Hvordankanmanbli denbesteutgavenavsegselv?Hanhartidligereutgitt bl.a. Forsvarsmekanismer, Duersjefen og Blibest! Følghampå@halvdansverden.»
Heleøvrehalvdelavbaksidenpåbokeneretsvarthvittfotoavham,derhanstårpåknærneienblomsterengmedarmeneoppiluften,somomhantilber noe.Hanharøynenerettetmotkameraetogetskjevt smilommunnen.JegfinnermobilenminunderforrigehelgsMorgenbladetogtrykkermeginnpåprofilenhans.Detstemmer,detSleikensa,96000følgere, jegklikkermeginnpådetnyestebildethanharlagtut. Hansitterpåtrappenutenforetstabburmedenkaffekoppihendene,detersol,ogenhundliggervedføttenehans.Jegharaldrilikthunder.Underbildetstår
det:«Dennedagenkommeraldriigjen.Gripden!»Det varskikkeligdypt,tenkerjegspydig.JegskaltreffeAC imorgen,viskalgåtur,ognåharjegnoekonkretjeg kanspørrehenneom,noevikansnakkeomsomikke erkreft.Deterikkeunaturligathunkanskjekjenner Halvdan.Kanskjedetilogmedharjobbetsammen. Deterikkesåmangeårsidenhunvalgteåførtidspensjoneresegtilfordelforfrihetogetparstyreverv.
Bjarnestårvedbalkongdørenogmjauer.Jegreiser megogslipperhamut,drøyerdusjenlitttil,averfaring vilBjarnesnartinnigjen.Detvaraldriplanenathan skullebliinnekatt,hanharvalgtdetselv.Detbegynte fortoårsiden.Førdetgikkhanutoginnavoppgangennedeiførsteetasje.Gikkutmedmegommorgenen ogsattpåtrappenogventetpåmegdajegkomhjem omettermiddagen.Avogtilvarhanutehelenatten. NaboenunderlikerBjarne,såinnimellomfantjegham innehoshenne.Mensåfortoårsiden,dajegskullepå jobb,villeikkeBjarneut,avheltuvisseårsaker.Nåer detbalkongensomgjelder,oghanharfåttegenkattedo påbadet.Greitformeg,deterikkejegsomharfrarøvethamverden.Jegmisunnerhamlittathanharvalgt bortverden,avgrensetdenidetminste,tildenneleiligheten.Detkunneværedeilig,ogjegharforsøktnoen dagerselv,ipåskeferienifjor,menjegblerastløsog fantmegselvibarenpåhjørnetettertodager.Derer viulike,Bjarneogjeg.Selvomverdenerskremmende, likerjegdenlikevel.Sermanforbikrig,fattigdomog enogannenidiotiskpolitiker,villejegikkeværtden førsteutepilsen,sjøbadeneellerluktenavsyrinerforuten.Enhule,etstedårømmetil,trekkesegtilbake tilnårverdenutenforblirforkrevende,deterdetjeg
likermedleiligheten.Jegkjøptedenforpengeneetter skilsmissenfraLars.
Mittførsteekteskapermersomenparentesåregne. Jegvarung,naivogeventyrlysteniBerlinpåførste halvdelavåttitallet.Litteratur-ogspråkstudierpådagtid,klubberogteaterpåkveldstid,ogmåttejegvelge, bledetmerklubbennspråk.MendetvariBerlinjournalistspirenimegvåknet,midtietdeiligkaosavpolitikk,kultur,mennogvin.Videmonstrerteflittig,både motNATOogReagan–ogunderenoppsetningav Brechtsfilleristende,altoppslukendedramatikkdukkethanopp.MikkelfraAalborg.Hanvarminstlike eventyrlystensommeg.Alltidutpåteater,viderepå bar,nachspielpågulvetmedrødvinikjøkkenglass, elske,diskutere–politikk,kultur,verden–elskeigjen, sove,ståopp,slepesegtilforelesning,kaffegjennom dagen,såutigjenomkvelden,sammerunde.Fireår førBerlinmurensfallgiftetvioss.Vifortaltedetikketil noenhjemme,ogikkeforstårjeghvorforvigjordedet heller.Kanskjedetvaretønskeomågjørenoedramatiskilivet,levesomkarakterenevisåpåteaterscenen. Ellerkanskjedetvarenreaksjonpåurolighetenerundt oss,etubevisstbehovforåhøretilnoe,bindesegfast tilnoen.Kanskjevardetrettogslettkjærlighet,jegvet ikkelenger.Detjegvet,eratmurenholdttreårlengerennoss,foretterettårvardetslutt.Dahaddejeg alleredebestemtmegforåforfølgeenannenlidenskap. Jegvilleblijournalist,ogingenmennskullekommei veien.DajegkomtilbaketilNorge,droppetjegdet sisteåretpåJournalisthøgskolentilfordelforfastjobb ikulturavdelingeniAftenposten,ogsidenharjegvært ibransjen.
Jegharalltidelsketjobbenmin,mendensistetiden erdetsomomluftensivermerogmerutavmeg.Det harværtengradvisraskereendringdesisteårene.Alt gårsåjævligfort,heletiden,sakeneskalskrivesraskereogkortere,ogpubliseresidetduharskrevetsiste ord.Deterklikk,klikk,klikk,ogingentidtilfordypning.Jegsavnerdentidendavikominniredaksjonenommorgenen,denenemerbakfullenndenandre, ogdetbleikkeskrevetettordførvihaddedrukket minsttrekopperkaffeogblittsånnnoenlundeossselv igjen.Jegtrorikkejournalistikkenblenoedårligereav dengrunn,selvomkveldenebletilbraktpåLorryeller Smuget.Tvertimot.Vihaddebedretidtilåskrive,tid tilåsnakkemedfolk,bedretidtilåtenke.Nårekkerviknaptåtenkeferdighvavivilskriveførvieri gangmednestesak.Jegharikketallpåhvormange møterjegharværtidesisteårenehvorviskaldiskutere hvordanvinårnyelesere.Hvergangharjegpåpektat lesernekommertilossdersomvilevererektejournalistikk,dervigåridybden,graverfremkildersomikke deandreaviseneharklartåfinne.Mendeterikkedet somgjelderlenger.Detkanvirkesommersexioverskrifteneersvaretpåalt,ogdeterikkefågangerjeg harværtpånippettilåsiopp,forlatealtogfinnepå noenytt.Problemetharværtatjegikkevethvajegskal gjøre.
Bjarneskraperpådørenogvilinnigjenihulensin,i vårhule.Jegslipperhaminn,oghanskakkerpåhodet ogserpåmeg.Ja,jegerenig,sierjeg,jegburdeikke bekymremeg.
–Kominn,Merete.Rasmussitterbakpultenmeden alvorligmine.
–Takk,sierjegogsettermeg.–Jegerklaroverat jegkanskjegikklittlangtikarakteristikkenavlederen avKrFiforrigeepisode,hvisdeterdetduskal…
–Neinei,hanfortjentetyn,selvomåsammenlikne hammedetsteinaldermenneskekanskjevarioverkant,menabsolutttreffende.Deterikkedet.Han trommermedenkulepennmotarmlenetpåkontorstolen.
–Neivel?
Rasmusreiserseg,kikkerutavvinduetogsnurseg motmegigjen.–Lyttertalleneerdessverrefordårlige.
Jegrenskerstrupen,reisermeg,jegogså.–Men ærligtalt,viharsluppettreepisoder.Folkvetikkeom ossennå,dumågidettid.Detforstårduvel?
–Jegforstårdet.
–Men?Jegkrysserarmenehardt.
–Detrorikkepådet.Hanpekeroppovermottoppetasjen,somforåunderstrekeatdetteikkekommerfra ham.
–Ogduprotesterteikke?Saduikkeatvimågidet tid?Deteraltsåsådumt!Jegsettermegigjen.–Men okei,jeggirmeg.Daleggervinedførviomtrenthar begynt.Greitåvitenestegangjegermedpånoenytt!
Rasmussettersegsaktenedigjen,leneralbuenepå pultenmedhendeneoppforanansiktet.–Viskalikke leggedenned.
–Hvasadu?Dumånestentabortdehendenedine.
–Vileggerikkened.Hanfårenrykningrundtdet høyreøyet.
–Menvardetikkedetdunettoppsa?
–VivilgjerneforsøkemedKarianneogHåkonistedet.
Jegstirrerpåham,kniperleppenesammen.–At dusa?
–Dukanheltsikkertkommeinnnåogda,kanskje derebytterpåinnimellom,mendeterviktigatvinår deyngre,ogdeterflestyngresomhørerpåpodkast. SådavildeatvibrukerKarianneistedet.
Jegbegynneråtelletilti,somjegoftegjør,somjeg harlærtatmanskal,menjegkommersjeldenveldig langt.–Vetduhva,sierjeg,–detkandereglemme! Jegreisermegoggårmotdøren.–EntensåfortsetterHåkonogjeg,ogderegirdetmertid,ellersågjør jegdetikke.Åkommeinnsenere,somvikarforKarianne,da,eller?Glemdet!roperjegogslengerigjen døren.
JegstormerborttilHåkon.–Harduhørtdet?
Hankikkerpåmegmeddådyrøynenesine.–Ja,det varlittkjipt.
–Littkjipt?Hvorlengeharduvisstdette? –Enukestid.
–Enuke,hvorforharikkejeghørtnoeomdet?
Hanheiserpåskuldrene.–Detmådunestenspø… Jeglenermegoverpultenhans.–Oghvamedepisodenidag,da?Hvaskaldenhandleom?
Hanleserfraenpost-it-lapphanharfestetpåskilleveggen.–Populæresexleketøy,utroskapogstedervi gjernevilreisetilomdagen.
Forhelvete,tenkerjeg,ogstormerborttilplassen minogrøskermedmegjakkenogvesken.Påveihjem igjenforbannerjegheledenjævlaavisen.HvisRasmus ogrestenavledelsentroratdetteerveienågå,ja,såfår
defaenmeggådenalene.Detertydeligvisingensom erinteressertidentradisjonellejournalistikkenlenger, ogsomjegharfåttpåpektopptilfleregangeridetsiste, såblirjegikkeyngre.Menjegmåholdemegrelevant, visehvajegkan,og,ikkeminst,viseatdetgåranå kombinerenoesomerpopulært,medektejournalistiskhåndverk.