Aschehoug Litteratur

3

Aschehoug Litteratur AUGUST 2012

NORDENS BESTE FORFATTER

Merethe Lindstrøm HALSBREKKENDE OG ELLEVILT

Jo Nesbø med ny Doktor Proktor From New York to Lofoten with love Jussi AdlerOlsen tar Avdeling Q til topps Klare meldinger fra Kjetil Rekdal 11 om å debutere Ut i verden: to forfattere på skrivereise Bjarne Melgaards romankunst Paul Auster gransker sitt liv Klaus og Hilde Hagerup i skummelt samarbeid Jenny Skavlan syr om En vaffel er ikke bare en vaffel

4

Det er som om Dager i stillhetens historie ble en annen etter prisen, omverdenen måtte plutselig ta hensyn til at romanen var den utvalgte, og det preger lesningene og omtalene av boka nå, den er blitt vanskeligere å kritisere, umulig å ignorere.

Benedicte Treider om Merethe Lindstrøm, Nordens beste forfatter. Side 72

Jo større anledning, jo bedre trives jeg.

Klare meldinger fra Kjetil Rekdal.

Side 84

Denne teksten ble gravd ut, små biter av gangen ble skrevet ned når de dukket opp.

Gjerne på ubeleilige tidspunkt og uten forvarsel.

11 om å debutere.

Side 6

Så gikk de inn i hvelvet.

Klokka var nøyaktig fire minutter og tretten sekunder over åtte da det lød et fortvilt skrik fra Norges dypeste kjeller.

Halsbrekkende og ellevilt.

Jo Nesbø med ny Doktor Proktor.

Side 134

Romanen er den største av alle sjangere fordi den i prinsippet kan romme alt.

Ut i verden: to forfattere på skrivereise.

Side 24

Jeg har til dags dato til gode å møte noen i Norge som ikke har et forhold til vafler.

En vaffel er ikke bare en vaffel.

Side 124

This is not your ideal library. And it was never meant to be: the novel, here, is not a refined cultural format and not a token for the benefits of reading.

Bjarne Melgaards romankunst.

Side 36

De mange arrene dine, særlig dem du har i ansiktet, som du ser hver morgen i speilet når du barberer deg eller grer deg.

Paul Auster gransker sitt liv.

Side 78

Det har vært fint og intenst å jobbe med pappa. Han ringer meg tyve ganger om dagen.

Klaus og Hilde Hagerup i skummelt samarbeid. Side 140

LEDER

5

Den store lesereisen

«HUN HAR VALGT en fortelling om sitt liv som er ganske konform, den mest behagelige. Det er kanskje det vi gjerne gjør,» uttalte Merethe Lindstrøm om hovedpersonen i sin siste roman under Litteraturfestivalen på Lillehammer i juni. Lindstrøm har rett i at vi har det med å gjøre bekvemme valg for oss selv, bevisst og ubevisst.

Uttalelsen fikk meg til å tenke på hvorfor jeg så gjerne leser. Bøkene gir meg tilgang til alle de andre livene.

Helt uten upassende nysgjerrighet kan jeg gjøre andres erfaringer til mine egne. Gjennom bøkene kan det som ellers ville fått kontur av kjedelig hverdag, raskt erstattes av spenning og språk, liv og mening. Jeg blir utfordret av tanken på alt som er mulig – og jeg lar meg rive med. Og det rare er jo at jeg ofte opplever å kjenne meg igjen i en historie som slett ikke er min egen. Jeg blir fornøyd, som om jeg har gjort noe riktig. Helt ufortjent, selvsagt, og jeg vokser meg litt klokere.

Jeg har alltid likt å reise – følelsen av frihet, opplevelsen av nytt, åpent og annerledes er besnærende. Det er mange som meg, og de færreste av oss kan reise hele tiden, men vi har et enestående alternativ. Sofareisen koster lite, er nesten alltid oppnåelig og gir mye. Med en bok trenger du ikke mange timer i fly for å komme deg til den andre siden av jorda. Dette magasinet er fullt av tips til den store og den lille lesereisen. I Brødre får vi den store fortellingen om det moderne Kina, Malin Stensønes forteller om de norske spesialstyrkenes operasjoner i Afghanistan, Hanne Eggen Røislien forteller fra dagens Israel. Tom Kristensen inviterer til møte med japansk mafia i Korsbæreren, Øystein Wiik med somaliske pirater.

Geir Gulliksen har skrevet en kjærlighetsroman fra Afrika. Bjørn Sortlands kunstdetektiv David kommer seg i år til Mexico City. Michael Ondaatje har sjøreisen fra Sri Lanka til England som ramme for sin fortelling.

Salman Rushdie forteller sin egen historie og tar oss nesten over alt.

Ikke alle krysser kontinenter. Unni Lindell skaper intens spenning på Lambertseter. Toril Brekke skriver om sommerdager ved Iddefjorden, og Håvard Syvertsens

fortellinger kretser om sommerøya, der vi var, den vi drømmer om … Trude Teige befinner seg i Losvika på Sunnmøre. Odd Reitan ender opp med hele landet, mens det blir fotballstadioner både i inn- og utland med Kjetil Rekdal. I Harold Frys utrolige pilegrimsferd legger hovedpersonen ut på vandring fra der han bor. Jo Nesbøs Doktor Proktor skal røve tilbake statens gull fra London.

Fordelen med lesereisene er at de ikke avgrenses av vår tid. Tom Egeland reiser nesten like mye i historien som i geografien, det samme kan vi si om Gabi Gleichmans debutroman, som er en forrykende ferd gjennom århundrenes Europa. Terje Tvedt følger både Nilens løp og flodens historie. Olav Njølstad har skrevet den dramatiske fortellingen om Leif Tronstad fra annen verdenskrig, Bjørn Westlie om de norske journalistene som vervet seg til østfronten.

Dette magasinet presenterer nye bøker utgitt på Aschehoug i 2012. Bredden er stor, fellesnevneren er at alle fortjener en plass på vår liste. Romaner, noveller, dikt, essays, biografier, personlige beretninger, bøker om krig og politiske brannfakler, bøker om livsmestring og råd for god helse, kokebøker og reiseguider – bøker for barn og for voksne, bøker som utvider språk og erfaring, som byr på spenning og underholdning, den store fortellingen og den lille bildeboka … Jeg stopper der, du ser det selv når du begynner å bla. God reise, god lesing!

(Og skulle du trenge annen næring underveis, er vafler perfekt leseniste.)

Kari J. Spjeldnæs Forlagsdirektør Aschehoug Litteratur

6

Aschehougs nye stemmer

Marius Ektvedt Revir

Marius Ektvedt

329,–

Tilgjengelig som e-bok

I 2012 har Aschehoug æren av å presentere 11 debutanter.

På de følgende sidene forteller de om bøkene, om arbeidet med teksten, og om hva som inspirerer dem.

1. Hvordan oppstod teksten din?

2. Hvordan vil du beskrive den?

3. Hva slags litteratur har vært viktig for deg?

4. Kan du fortelle noe om skriveprosessen?

5. Hva kan leseren ta med seg videre fra ditt bokprosjekt?

En godt voksen mann lever et anonymt liv. Han bor hjemme hos faren, og drar hver dag på jobb. Inni ham bygger noe seg opp, noe som kanskje kan få fatale konsekvenser. Han bygger et rede i leiligheten, graver seg ned i et hull i skogen, og fantaserer om å kidnappe en jente. Revir er en roman om et menneske tilsynelatende helt i sin egen verden – men som vel likevel er menneskelig?

Ektvedt har en original og særegen litterær stemme, og Revir er ulik det meste annet du har lest.

MARIUS EKTVEDT (f. 1980) er utdannet filmregissør fra London Film School og jobber som kunstfotograf. Han er i disse dager representert ved en gruppeutstilling i Italia.

Ektvedt har dessuten gått på Aschehougs forfatterskole.

1. Utgangspunktet for denne teksten var en pianist som jeg ble fascinert av.

Teksten ble påbegynt som en innlevering ved Aschehoug forfatterskole. Ti sider som mer eller mindre fortsatt er med i boken.

2. Teksten kan vel oppleves som klaustrofobisk og tett på hovedpersonen, den reflekterer hans tankemønster i rytme og komposisjon. Hovedpersonen balanserer mellom virkelighet og fantasi, og skaper seg en verden hvor skillet langsomt viskes ut.

3. I skriveprosessen har jeg nesten ikke lest bøker, da jeg har følt en slags metthet på tekst i de periodene jeg har skrevet. Ved noen anledninger har jeg lest et par sider eller avsnitt i bøker når jeg har stått fast, og enkelte ganger har det virket forløsende. Jeg tror også at jeg har holdt meg unna bøker fordi jeg har vært redd for å bli påvirket og kanskje miste noe særegent.

4. Denne teksten ble gravd ut, små biter av gangen ble skrevet ned når de dukket opp. Gjerne på ubeleilige tidspunkt og uten forvarsel. Sjelden ble noe skrevet når det «skulle» skrives, men som oftest kom teksten som en følge av trivielle gjøremål eller observasjoner.

5. Naturen er et gjennomgående tema som infiltrerer teksten, og som hele tiden ligger i bunn for hovedkarakterens handlinger. Jeg kan vel ikke si at naturen er en karakter, men den spiller en stor rolle. Naturen fungerer som et tilfluktssted og er vel det nærmeste hovedkarakteren kommer en venn.

NYE STEMMER

Rebecca Dinerstein Lofoten 329,–

Rebecca Dinerstein 1. Teksten begynte som et ønske om å reise nordover. Da jeg fikk muligheten til å reise i et helt år og skrive, dro jeg så langt som mulig. Båt og tog og buss, og det var Lofoten som fikk meg til endelig å stoppe, bo en stund og skrive.

Tilgjengelig som e-bok Lofoten er en diktsamling om og til Norge og norsk natur. Med sitt særegne og sensuelle blikk gir Dinerstein liv til hverdagen i Lofoten, der fjellene, åkrene, lyset og mørket spiller mot hverandre. Her får de form gjennom Dinersteins sensuelle og særegne språk. Lofoten er resultatet av hennes opphold i nord, om inntrykket naturen gjorde på henne, og hvilke tanker og følelser det utløste. Boken inneholder Dinersteins dikt på både engelsk og norsk.

REBECCA DINERSTEIN (f. 1987) er fra New York.

Hun har en bachelor i skrivekunst fra Yale University, og tar nå en master ved New York University.

Rebecca lærte seg norsk under skriveoppholdet i Lofoten.

2. Norge sett gjennom en New Yorkers øyne. Situasjonen var uten tvil uvanlig – en ung kvinne som tilbringer et år alene i et stort hus, 150 km nord for polarsirkelen – og diktene åpner seg for skjønnheten, ensomheten, spenningen i denne store reisen.

7

Jaran Dammann 1. Ideen til boken kom under et besøk i Valdres. Vi gikk kveldstur innover en gjengrodd fjellvei. Det var fantastiske høstfarger, og et tynt tåkeslør fløt mellom de lave krokete trærne. Innerst i veien sto en mann og gravde på en enslig hyttetomt. Bildet var som tatt ut av en film. Der og da tenkte jeg at settingen, med alle stemningsskiftene på fjellet, ville være ideell ramme rundt en psykologisk krim.

3. Som forfatter har jeg lært mye av måten Hamsun skaper stemninger og landskaper. Som språkstudent lærte jeg mye av å lese bøkene hans først på engelsk og så på norsk. Poetene jeg leser mest er Mark Strand, Louise Glück og Frank O’Hara.

2. Dette er en krim som griper inn i ulike sjangre. Du har den klassiske politietterforskningen. Så spiller boken på det psykologiske, med redselen for det ukjente og følelsen av at det befinner seg noen ute i mørket som vil deg vondt. Til slutt berører den thrillerelementet. Hovedpersonen har en gitt tid på å oppklare en forbrytelse.

Naturen er viktig i boken. Den er med på å sette stemningen og underbygge det som skjer.

4. Da jeg kom til Norge, ble jeg overveldet av de store fjellene, de har en spesiell energi. Det var også den første gangen i livet mitt jeg fikk så mye tid til å være virkelig alene. Iblant får jeg til å skrive små stykker hver dag – et par linjer her og der – helt til jeg har bygd opp nok til å sette alt sammen og lage et dikt.

3. Jeg leser mye, men ikke først og fremst krim. Jeg har så vidt ulike favorittbøker som Ut og stjæle hester av Per Petterson, Et kyss før døden av Ira Levin, og gamle klassikere som Animal farm av Orwell og Der vildmarken suser av Fønhus. Likhetstrekkene er kanskje at bøkene skiller seg ut ved å være noe nytt innen sin sjanger.

5. Disse diktene er norske, de ble skrevet i og om Norge, og jeg er dypt beæret over at Aschehoug, som har en så viktig plass i norsk litteraturhistorie, gir ut den første boken min.

Jeg gleder meg masse til å gi disse diktene tilbake til folket som har gitt så veldig mye til meg.

4. Jeg har full jobb og en datter, da må man benytte den ledige tiden man får.

Jeg prøver å få skrevet litt hver dag. Én time hver ettermiddag gir over 300 timer i året. Etter at jeg startet med skrivingen, endte jeg hele tiden opp steder som ikke var planlagt, dermed er nesten alt endret fra det oppsettet jeg startet med. Historien levde sitt eget liv, uten at jeg helt visste hvor det skulle ende.

5. Boken er den første av flere krimbøker som er planlagt fra det samme området og miljøet.

Jaran Dammann Mørkets ansikt 329,–

Tilgjengelig som e-bok Byggmester Jørgen Haug trenger sceneforandring etter en opprivende skilsmisse. Han drar til Valdres for å sette opp en hytte og nyte fjellet i gnistrende høstfarger. Samtidig arbeider politiet med å oppklare et brutalt drap under et ran av en butikk på Fagernes.

For Jørgen blir idyllen kortvarig. Både bygdefolk og miljøvernere protesterer mot det nye byggefeltet, og snart finner han campingvognen veltet og ramponert og en av de innleide håndverkerne blir sporløst borte. Jørgen Haug skjønner at noen vil stanse byggingen. Med alle mulige midler.

JARAN DAMMANN (f. 1966) er utdannet tømrer og økonom og er i dag ansatt som logistikksjef i Baneservice AS. Han har tidligere skrevet fem humorbøker. Dette er hans første spenningsroman.

8

NYE STEMMER

Lars Haga Raavand

Lars Haga Raavand Hvalfall

Inger Marie Spange Grand Marine

249,–

349,–

Inger Marie Spange 1. Plottet tok langsomt form etter mye research rundt emner jeg ønsket å skrive om. Jeg valgte å skrive om industrispionasje fordi det er mer aktuelt enn folk flest reflekterer over.

Tilgjengelig som e-bok

1. Denne teksten kom på plass over lang tid, etter mye arbeid og en omstendelig prosess. En nødvendig prosess, der det hele tiden ble bedre og bedre, nærmere og nærmere det som skulle sies.

2. Det er en stort anlagt tekst der døde hvaler, tapet av en bror og skjærgården utenfor Fredrikstad står sentralt. Den foregår på to plan, et over vann, og et under, og på sett og vis er det et forsøk på å se hva poesien kan hente ut av sorgen, dypet, uten selv å bli rent mørke.

3. Bibelen, Göran Sonnevies Oceanen, Herman Melvilles Moby Dick, blant mye annet.

4. Skriveprosessen var lang, og særlig forløsende var det å dumpe over hvalfallet, hva som skjer når hvaler dør, og derfra videre i å fordype seg i det marinbiologiske dyphavslivet. Fint var det også å dra ut til en sommerlig holme, samle planter, lete etter poesien i det.

«Kunne noe vært gjort annerledes? Vi svømte over fra badetrappa på nord enden av Tjeldholmen til den lange flate holmen med ferskvannskilden.

Lette med saltsiv og starr til knærne, finkjemmet grunnen rundt elvesnellene, selsnepene. Sverdliljen blomstret, vannet nådde oss opp til ankelkulen.

Vi fant ikke noe oppkomme. Brakkvannslukta la seg rundt tærne. Vi satte oss på berget. Vinden beveget vegetasjonen. Jeg klemte hardt på en stein og visste hva du skulle si.»

Raavands debutsamling Hvalfall har hvalskjelettet nærmest som et reisverk.

Rundt hvalfallet har Raavand utviklet et særegent univers på oversjøisk og undersjøisk vis. Undersjøisk går han inn på den spesifikke åtselfloraen og faunaen som hvalskjelettet er bolig for. Men hvalen kan også være himmelen han stiger opp til. Raavand dreier på perspektivene og skaper en underlig flytende stemning. Det oppstår et helt eget språk som både er konkret og magisk.

Over sjøen er tekstene forankret i et landskap, ved Hvaler, ytre Oslofjord.

For samlingen rommer også en fortelling som er tilegnet «min døde bror».

Opp fra hvalfallet stiger en konkret historie om to brødre som vokste opp sammen i et landskap, den ene er nå død. Slik får hvalfallet et mytologisk strøk av sorg. Dykket ned til hvalen blir en reise til dødsriket.

Fortelleren blir en slags Orfeus som skal hente opp Eurydike.

LARS HAGA RAAVAND er født i 1988. Han bor i Bergen, og har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland.

Tilgjengelig som e-bok Ved feriestedet Fuglevik mellom Moss og Larkollen omkommer Asbjørn Grande i noe som ser ut til å ha vært en drukningsulykke.

Avdøde var eier av Grand Marine, et firma for avansert maritim elektronikk.

Ulla Grande er enearving og eneste barnebarn av Asbjørn Grande, som før han døde, hadde patentert en genial metode for kartlegging av maritimt liv. Patentet åpner for en dramatisk effektivisering av all søking etter olje og gass. Partnerne i firmaet legger press på Ulla for å få henne ut av Grand Marine. Kryptiske beskjeder dukker opp etter bestefaren, og det blir klart for Ulla at noen er villige til å drepe for bestefarens revolusjonerende teknologi. Ulla jages til sjøs i Ytre Oslofjord, og ferden fører henne tilbake til en skjebnesvanger hendelse i fortiden.

INGER MARIE SPANGE (f. 1971) har jobbet innen avis, ukeblad og reklamebransje. Hun har også vært aktiv fjellklatrer og drevet med hester, seiling og motorsykkel. Hun bor i Moss.

2. Boken handler om Ulla Grande, en vanlig, singel tobarnsmor. Hun arver et firma som blir utsatt industrispionasje. Mye står på spill, også hennes og barnas liv. Historien balanserer på kanten av krimsjangeren, men uten den tradisjonelle politivinklingen.

3. Bøker har formet og utfordret tankegodset mitt fra barndommen av. Det har gitt meg innblikk i andre kulturer, land og menneskers sinn.

Jeg leser både for min egen underholdnings skyld og for å lære.

4. Ideer kommer lett til meg, men å trekke dem ned til en fullendt historie er hardt arbeid. Jeg velger ikke alltid enkleste utvei og må drive mye faktasjekking underveis.

5. Selv om Grand Marine er en avsluttet historie, er den også opptakten til en større fortelling. Jeg er godt i gang med oppfølgeren, og Ulla Grande kommer til å være en sentral karakter også her.

NYE STEMMER

Jan P. Solberg Señor Stig 349,–

Tilgjengelig som e-bok Stig Ravnaas har rømt fra alt, også seg selv. I Tarifa, helt sør i Spania, driver han et uregistrert pensjonat. Luksuriøst er det ikke.

Ytterdøra er vrang, og badet lukter mugg. Det blåser surt, og Solkysten er definitivt et stykke unna.

Men stedet er hans, her bestemmer han. Plutselig dukker tre personer fra hjembygda hans opp: En guttunge på rømmen og to middelaldrende damer som skyver sengene sine sammen og tar seg til rette.

En dag bærer de en skipbrudden afrikaner i hus.

Stig vurderer først å kaste dem alle på dør, men etter hvert får både han og gjestene ambisjoner på vegne av den vergeløse mannen, og det blir strid om rettigheter og eierskap.

Fem personer på avveie havner uforvarende under samme tak. De knyttes sammen i et overraskende skjebnefellesskap som ikke etterlater noen av dem upåvirket.

JAN P. SOLBERG (f. 1965) er født i Soknedal, SørTrøndelag. Han utdannet seg som journalist i Canada, jobber som frilanser, har gått på Aschehougs forfatterskole og er nå bosatt i Oslo.

Jan P. Solberg 1. Ideen startet med karakteren Stig.

Han er en misunnelig, sint og «liten» mann som sliter med å knytte seg til andre mennesker. Jeg bestemte meg for at han skulle drive et pensjonat, siden det er et sted man kommer tett innpå folk. Begynte så å befolke pensjonatet med karakterer som jeg trodde kunne gjøre noe med Stig, blant andre en livløs afrikansk flykning som gjestene finner på stranda og bærer i hus for å ta seg av.

2. Skittenrealisme. Underholdende.

Blanding av humor og alvor. Politiske undertoner. Den afrikanske flykningen blir midtpunktet. Stig og gjestene knives om å pleie ham, men det er deres egne behov som projiseres på afrikaneren. Kampen om den tause, språkløse afrikaneren kan tolkes som en metafor på bistandsorganisasjonenes innbyrdes konkurranse.

3. Jeg har flere favoritter som jeg leser om igjen og om igjen. Er stor fan av Cormac McCarthy og hans sanselige stil. Sara Stridsbergs modige og eksplosive språk i Drømmefakultetet.

Marita Fossum for den varme og kjærlighet hun behandler karakterene sine med i Verden utenfor.

4. For at prosjektet skulle føles alvorlig og virkelig, dro jeg på researchtur.

Deler av boka skrev jeg mens jeg gikk på Aschehougs forfatterskole. Feedback fra andre har vært viktig. Jeg har dessuten en fantastisk redaktør, som sa «kjør på» etter å ha lest fem sider.

5. Historien er visuell. Jeg har tidligere skrevet spillefilmmanus og liker historier med tydelig ytre handling.

I mai ble jeg kontaktet av en regissør som ønsker å lage film av Señor Stig.

Gøy hvis det blir noe av!

9

Cathrine Evelid Mamma er en countrysang 329,–

Tilgjengelig som e-bok Evelids roman foregår i oljealderens og jappetidens Stavanger. Stig er ni år og bor sammen med mamma Gry og pappa Terje i Havnegata. Gry jobber som servitør, Terje er dykker i oljeindustrien.

Gry har et vanskelig forhold til sin pietistiske familie på Jæren og har flyttet til byen for godt. Hun var seksten år da hun fikk Stig og er syndebukken for alt som er blitt vanskelig i morens slekt. Terje elsker musikk, og han elsker Gry, men etter hvert blir det tydelig for leseren, men verken for Stig eller Gry, at han er i ferd med å få alvorlige skader av dykkingen. Fortellingen er sett gjennom niåringen Stigs øyne og han blir vitne til mer av enn han har godt av i de voksnes verden, men Stigs kjærlighet til foreldrene og spesielt til Gry bærer romanen som i sin helhet er preget av et varmt, empatisk blikk.

Dette er en bok som får hverdagsmennesker til å skinne.

CATHRINE EVELID (f. 1969) er utdannet billedkunstner.

Hun bor i Oslo.

Cathrine Evelid 1. Jeg leste en artikkel i avisen om de første Nordsjø-dykkerne, det var et bilde av et ansikt, og teksten vokste fram fra det visuelle. Og jeg syntes countrymusikken kom fram fra landskapet historien foregår i – Jæren med de flate slettene.

2. Terje er dykker. Han har sønnen Stig sammen med ungdomskjæresten som heter Gry. Som en av pionerene i Nordsjøen blir Terje gradvis skadet av dykkingen, uten at han skjønner hva som skjer med ham. Stig ser faren smuldre opp, og moren forsvinne fra dem, hun har ambisjoner om å synge på radio.

3. Som student i England jobbet jeg i bokhandel, leste Banana Yoshimoto, Hanif Kureishi, Nicola Barker, Roddy Doyle, Marie Darrieussecq, som gir meg følelsen av å stå midt i en samtidskunstinstallasjon. Sophie Calle er en bok i seg selv.

4. Utgangspunktet var Terje, jeg hadde ikke tenkt ut noe mer da jeg begynte å skrive. Familien hans og de andre personene kom til etter hvert.

Førsteutkastet til teksten ble til i løpet av noen uker, men med mange runder etterpå. En av de tingene jeg liker ved å skrive, er at jeg ikke trenger mye plass, materialer, så mange forberedelser, men kan gå rett på og bare gå i gang.

5. For mange er countrysangen en skillingsvise, og Gry er en damsel in distress. Men countrymusikken interesserer meg i det at den har sterke røtter i den amerikanske arbeiderklassen, en tradisjon av musikk, språk og personlige fortellinger som er så langt unna det glansede bildet vi har av countrymusikk her til lands.

10

Marianne Storberg Brevet fra Betsy 349,–

NYE STEMMER

Marianne Storberg

Anja Høvik Strømsted

Anja Høvik Strømsted Darth Vadereskalasjonen 229,–

1. Som historiestudent kom jeg over en gripende brevveksling mellom to brødre, Halfdan og Hjalmar Kjerulf.

Siden brukte jeg denne i mitt doktorgradsarbeid om vennskap mellom menn på 1800-tallet. Underveis ble arbeidet til en roman.

Tilgjengelig som e-bok Det er i året 1847. Kunstnerdrømmen til den unge Hjalmar Kjerulf er i ferd med å knuses. På et lite, fattigslig rom i Bonn ligger han med langt fremskreden lungetuberkulose.

Han blir pleiet av sin gode venn, billedkunstneren Hans Gude, og broren, komponisten Halfdan Kjerulf. De er alle tre nære venner, men vennskapet blir satt på prøve. Én ligger for døden, de to andre har nylig funnet ut at de elsker den samme kvinnen.

Dette er et kostymedrama i skriftlig form, en fortelling om en velstående families fall, om viljen til å forsere motstand og realisere seg selv som kunstner, om streben etter å forbli et godt menneske på tross av alt, og om en kvinne som uforutsett forbitrer et vennskap og tilintetgjør en manns drømmer. Fortellingen er basert på virkelige hendelser.

MARIANNE STORBERG (f. 1974) er vokst opp i Asker. I 2009 leverte hun sin doktorgrad i historie om vennskap mellom menn på 1800-tallet.

Siden 2002 har hun bodd i Bangkok i 3 år, deretter i Washington DC i 7 år, og har fått fire barn.

2. Dette er en historisk roman som er inspirert av faktiske hendelser.

Historien utspilles i perioden mellom 1820 og 1840 og omhandler vennskap, kjærlighet, drømmer og skuffelser.

Det er også en fortelling om en velstående families fall, trangen til å realisere seg selv og ønsket om å være et godt menneske.

Tilgjengelig som e-bok

3. Historisk faglitteratur og private brevsamlinger og dagbøker er min største kilde til inspirasjon som forfatter, det ligger i bunn og gir næring til fantasien. Ellers er jeg en ivrig leser av både klassisk og nyere nordisk skjønnlitteratur.

1. Spontant.

4. Boken har utviklet seg over en lang periode, jeg skriver på deltid med småbarn i huset. Når jeg først jobber, er jeg helt oppslukt, skrivingen er blitt en lidenskap. Da boken nærmet seg slutten, kjentes det tomt.

5. Jeg er blitt stadig mer opptatt av hva som binder oss sammen på tvers av tid og forestiller meg en kjerne av noe menneskelig som er bestandig. Det er likevel riktig å si at vennskap mellom menn på 1800-tallet kom til uttrykk på en mer blomstrende og følelsesladet måte enn vi ser blant menn flest i vår egen tid. Jeg håper leseren får en følelse av å ha kommet nært på personer i fortiden, en mellommenneskelig identifikasjon på tvers av tid.

2. Som en litterær oppdagelsesreise gjennom ulike virkelighetssfærer, ulike språknivåer, ulike livsmodus, og et sted hvor ulike mytefigurer møtes, hvor klassisk litteratur møter populærkultur.

3. En haug med bøker og forfattere som jeg tenker og skriver med, og film, malerier, musikk – ulike verktøy. Av poesi har e.e. cummings og Michaux betydd mye.

4. Fylt av oppmerksomhet og spontanitet, og det å tilpasse seg ulike situasjoner.

5. Jeg føler meg ikke beslektet med én spesiell poetikk, tror jeg. Men ulike måter å tenke over språkarbeidet på, som dialogisk, for eksempel, det å lære å akkomodere og inkorporere andre stemmer til sin egen. Poetisk forbilde?

Det må være White Rabbit.

Darth Vader-eskalasjonen er en eksperimentell diktbok hvor den klassiske litteraturen og populærkulturen møtes i frisk fusjon. Tittelfiguren Darth Vader tar opp i seg flere tider og mange myter, og diktene kobler dagens spillog filmverden opp mot gammelt mytestoff. Her er søsken som er fremmede for hverandre, fedre som ikke kjenner sitt avkom og vice versa, og her fortæres og forgjøres og tas av dage som i et brutalt gudelig drama.

Mens tidligere tiders litterære oppdagelsesreiser ofte gikk innover i jorden, går de her ut i cyberspace, i spillverden og ny gestaltning. Tekstene bærer preg av å være blitt til i vår samplende, resirkulerende tid.

De åpner for det tilfeldige, lager et rom hvor språket kan få falle som det faller.

Bokstavene og ordene snubler og lener seg over hverandre, og ja, muliggjør ukontrollerte forvandlinger og metamorfoser.

ANJA HØVIK STRØMSTED er født 1986 i Oslo. Hun har studert ved forfatterstudiet i Bø og har senere tatt Litterär gestaltning ved Gøteborgs Universitet.

Hun startet COPBooks i 2011, et skandinavisk og internasjonalt publiseringskollektiv.

NYE STEMMER

Leif Østli

11

Leif Østli Befrieren 349,–

Tilgjengelig som e-bok

1. Befrieren begynte som ei novelle med tittelen «Det er her vi kommer fra.» Så utvikla det seg til en roman. Da hadde jeg alt fanga flere av karakterene og miljøet og satt dem ned på arket.

2. Vi følger de to 17-åringene Tom Jansen og Rudi Morgan Berg fra juni 1984 til juni 1985. De bor i grensebyen Halden, en by som er i ferd med å bli avindustrialisert. Dette er gutta som ikke hører til noe sted, som ikke blir invitert på festen. Og så hører de på platene til Bruce Springsteen og drømmer om å få lappen og cruise rundt i en gammel amerikaner.

3. Jeg elsker god prosa. Av forfattere som har inspirert meg, vil jeg trekke fram Hemingway, Carver, Céline og Bukowski. Og Ulf Lundell.

4. Jeg føler at jeg har brukt ti år på å lære meg å skrive skjønnlitterær prosa.

Jeg har skrevet boka mange ganger.

Lært meg å være kritisk til egen tekst.

Strøket.

5. Universet i romanen er det samme som i sangene til Springsteen. Den som har lytta til musikken hans, vet at den kan gi deg kraft til å overleve.

Og den som har vært på konsert, vet at det kan gi deg en opplevelse av omdannelse. Halden har alltid hatt klasseskiller. I vår tid går en viktig skillelinje mellom de som har eller ikke har utdanning.

Året er 1984. I skyggen av jappetida står Tom Jansen på terskelen til voksenlivet i industribyen Halden.

Der det før var jobb til alle, nærmer ledigheten seg ti prosent. Kameraten Rudi jobber midlertidig på fabrikk, mens Jeanslageret over svenskegrensa blir Toms møte med arbeidslivet. Men Tom og Rudi strever med å få innpass i de voksnes rekker i et brutalt arbeidsliv der reglene som rår ikke tåler dagens lys. Drømmen er å reise til Amerika, dit Toms morfar, som var stenhogger, dro i de harde tredveåra. Men foreløpig er det bare de amerikanske bilene på Torvet og lyden av Bruce Springsteens Born in the U.S.A. som løfter dem ut av den klaustrofobiske hjembyen.

LEIF ØSTLI (f. 1965) er fra Halden. Nå arbeider han som rektor ved Fredrikstad internasjonale skole.

Sensasjonell debutant DET ER SJELDEN et forlag opplever den typen oppmerksomhet som Gabi Gleichmanns debutroman har fått. Udødelighetens elixir er en roman helt utenom det vanlige; en underholdende, magisk og fargerik fortelling om en underlig slekt.

Allerede før utgivelsen har boken vakt internasjonal oppmerksomhet.

I skrivende stund er romanen solgt til 11 land, blant annet USA, Frankrike, Italia, Tyskland og Ungarn.

Gabi Gleichmann ble født i Ungarn i 1954. Da han var ung gutt, flyttet familien til Sverige der han etter hvert ble skribent, litteraturkritiker og forlegger og gjorde seg bemerket som en viktig intellektuell. I 1998 bosatte Gleichmann seg i Oslo, hvor han bor med sin kone og deres tre barn. Nå har han skrevet sin første roman, og Aschehoug er stolt utgiver av en bok vi mener er blant det beste i internasjonal toppklasse.

Den barnløse Ari Spinoza ligger for døden i Oslo i 1999. Når han dør, vil Spinoza-slekten forsvinne ut av historien. Bare gjennom fortellingene vil den kunne leve videre. Derfor har Ari bestemt seg for å skrive ned slektens historier slik han som liten gutt i Budapest hørte dem fortalt av grandonkel Fernando. Fortellingen begynner i Lisboa på 1100-tallet og snor seg videre gjennom Europa og århundrene før slektens eventyrlige skjebne og mysterier får nytt liv i Aris skrift. Den jødiske Spinoza-slektens eldste sønner har båret hemmeligheten om udødelighetens elixir gjennom generasjonene.

Slik fikk de også et viderverdig liv, en brå død og en uendelig stor nese.

Udødelighetens elixir er en roman som bobler over av kunnskap om europeisk og jødisk kultur og historie. Her er fortellinger om det verste og det beste mennesket har klart å frembringe. Vi møter den 350 år gamle vandrende jøden Salman de Espinoza, Voltaire, som ikke kan motstå den 17-årige Shoshana, Hitler og Stalin midt i et parti sjakk, Freud som diagnostiserer pasienter på avstand – for å nevne noen karakterer.

Udødelighetens elixir er en stor roman, en internasjonal roman som oser av kunnskap om jødisk kultur og

historie som består av det verste og beste mennesket har klart å frembringe. Men dette er en roman man blir glad og oppstemt av å lese, man suges inn i fortellingenes humor og kraft, inn i alle disse karakterenes viderverdigheter helt fra Salman de Espinoza, som finner oppskriften på udødelighetens elixir, mikser blandingen og drikker 7 dråper av den en gang på 1300-tallet – og derfor lever i 350 år. Via filosofen Baruch Spinoza i Amsterdam på 1600-tallet – til Frombichler i Wien som blir kokk hos Hitler og derfor klarer å redde mange fanger ut av Dachau, blant andre Aris elskede farbror Fernando. Alt og alle henger sammen med alt og alle i denne storslagne krøniken. For – som grandonkel Fernando pleide å si – sannheten er at noe slikt som en eneste sannhet aldri har forekommet. Det finnes mange sannheter som drar i hverandre og utfordrer hverandre.

Gabi Gleichmann Udødelighetens elixir 399,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

12

Allerede som barn elsket jeg bøker. Med morsmelken fikk jeg nemlig i meg at skjønnlitteratur er føde for sjelen – ingenting fortjener i like høy grad vår respekt, til og med vår kjærlighet.

Foto: Niklas Lello

Aldri ensom i bøkenes verden

JEG BLE FØDT i Ungarn, under realsosialismens epoke, da landet ble holdt i et jerngrep av det ufeilbarlige kommunistpartiet, og da man aldri fikk stille spørsmål om maktens sannheter. Mediene ble kontrollert av staten, og journalistene var mestere i å lyve om alt, bortsett fra fotballkampenes resultat, for dem gikk det ikke an å forfalske. Sannhetssøkere ble henvist til skjønnlitteraturen, som ble strengt overvåket av sensurmyndighetene.

For å finne noen korn av sannheten kjøpte mine foreldre alle nye romaner og diktsamlinger som ble gitt ut i landet. Vårt hjem var som et overfylt bibliotek. Kanskje er det derfor jeg blir sjokkert når jeg møter mennesker som ikke har noe forhold til bøker og lesing av skjønnlitteratur. Jeg er også en person som går fram til bokhyllen i fremmede hjem, titter på hva folk leser, og gjerne tar ned et eksemplar, blar i det og trekker inn duften av boken.

Boken som opplevelse Min første store opplevelse i bøkenes verden var en nytelse for sinnet: lukten av papir og trykksverte, omslagets fargesjatteringer. Senere, da jeg lærte meg å lese, reiste jeg med bokstavene som drivstoff i ytre og indre verdener, ned i historiens dyp og iblant inn i framtiden, mot livets uoverskuelige rikdom. Jeg hadde omgang med mennesker som levde for lenge siden, på steder jeg aldri ville kunne besøke, eller steder som kanskje aldri hadde eksistert. Når jeg leste, gjemte jeg meg som oftest i sengen og befant meg i en drømmeverden som var grenseløs, eventyrlig. Jeg fikk gåsehud da jeg fulgte Jules Vernes beskrivelse av den strevsomme ferden ned gjennom den islandske vulkanen Sneffels mot jordens midtpunkt, og jeg siklet over de sjenerøse måltidene François Rabelais serverer sin romanfigur Gargantua.

LESEGLEDE

Enkelte romaner tok jeg på eiendommelig alvor: Jeg ville bli som helten i dem, eller jeg brukte dem som lærebøker i fremmede kulturer. Jeg var hele tiden på jakt etter nye åpenbaringer, skjulte skatter, spennende erfaringer, ansikter som jeg en kort stund fulgte gjennom boksidenes vrimmel før de forsvant og ble erstattet av nye ansikter.

Eventyr og Kafka Min favorittbok var lenge Tusen og én natt, denne uavlatelig fascinerende blandingen, fylt til kanten med den østerlandske fortellerkunstens mest velsmakende ingredienser, krydret med store doser underfundighet og humor, sensualisme og grusomhet – men egentlig knapt nok egnet som lesestoff for en tiåring. Det gikk mange tiår før jeg forsto hvor mange fordekte hentydninger til sex og vold denne eventyrsamlingen inneholder.

For å kunne være i selskap med Aladdin, Ali Baba og Sinbad sjøfareren var jeg ikke fremmed for å skulke skolen. Da dette ble avslørt og min mor tok meg i øret, brast det ut av meg: «Tenk om jeg var voksen og bare kunne lese, lese og lese hele dagen.» Kanskje var det denne episoden som ti år senere fikk meg til å vie mitt liv til bøkenes verden på heltid.

Min neste stormende litterære opplevelse kom sent i tenårene, da jeg – allerede bosatt i Stockholm – leste Prosessen. Det var en rystende opplevelse. Etter noen sider innså jeg at jeg elsker Franz Kafka, spenningen mellom det strålende lyset og det ytterste mørket som preger hans prosa. Jeg elsker den måten han fanger inn paradoksene i vår moderne verden på. Mest imponert ble jeg av hans språklige stil, som er kjennetegnet av enkelhet og krystallklar gjennomskinnelighet. Og jeg gjorde hans motto til mitt eget: «Å oppfatte en sak riktig og misforstå samme sak utelukker ikke helt hverandre.»

Den strenge moralisten Kafka ble min veiviser, han som anga kjøreretningen, men aldri målet. Denne tvilens profet lærte meg å betrakte verden uten illusjoner, hvor vanskelig og smertefullt dette enn kunne være.

Gjennom å lese Kafka forsto jeg noe om meg selv: at jeg er et sammensatt, eklektisk og urbant menneske, som ikke tror på noen gud, men som har åndelige behov og forhåpningsvis besitter moralske dimensjoner, og som aksepterer uvissheten som det eneste konstante, endringen som det eneste sikre.

Europas litterære hjerte Neste litterære oppdagelse hadde sammenheng med min bakgrunn i Sentral-Europa, som ikke i første rekke er et geografisk område, men heller en mangefasettert kultur, hvis fremste skikkelser, hevet over all nasjonalistisk lidelse, alltid har tatt på seg rollen med å tolke og formidle dette mangfoldet og den evige ambivalensen: Milan Kundera, György Konrád, Imre Kertész, Arthur Koestler, Mirko Kovacs, Ivan Klima, Pavel Kohout, Miroslav Krzela, Hanna Krall, Ryszard Kapuscinski, Danilo Kis. Danilo Kis – min venn og litterære mentor. En frittvoksende jugoslav, viltert munter og skarpsindig, som alltid drysset aske omkring seg i sitt parisiske hjem. Han skrev

13

makeløse beretninger om 1900-tallets største ulykker: fascismen og kommunismen. Gjennom disse verkene forsto jeg hvordan dikteren, ved bruk av en suggestiv blanding av fiksjon og fakta, kan skape en eiendommelig, selvfølgelig objektivitet i alt det som blir skrevet.

To andre forfattere med hjemstavn i Franz Josephs dobbeltmonarki gjorde senere et varig inntrykk på meg.

Bruno Schulz lærte meg at vi må modne til barn for å kunne overgi oss til overspente fantasiutflukter.

Hermann Broch, på sin side, åpnet øynene mine for romanen som et kunnskapsinstrument og det beste littærere verktøyet til å utforske verden med.

Det drøyde likevel til jeg ble 30 år før jeg oppdaget mine to varige litterære følgesvenner: Marcel Proust og Michel de Montaigne. Hos den ene fant jeg sanselighetens og minnets betydning, hos den andre en klok venn som undergraver all falsk visshet. Det går ikke en dag i mitt liv uten at jeg leser minst noen linjer fra deres umistelige verk.

Andre som har beriket min verden, er Latin-Amerikas gudedrepere, disse storslåtte forfatterne som har satt seg i Guds sted som skapere og allvitende allmektige.

Av Gabriel García Márquez, Carlos Fuentes, Fernando del Paso og Mario Vargas Llosa har jeg lært meg at i et diktverk kan alt eksistere samtidig og på samme plan, utenfor den vanlige kronologien, uten skille mellom realistisk og fantastisk, virkelighet og legende. Det er slik man skaper et altomfattende panorama, der alt framtrer som i skinnet fra et lyn.

Med ordene som venner Et helt liv har jeg levd blant bøker, fantasiprodukter og oppdiktede historier. Ja, hvorfor leser og skriver jeg egentlig?

For meg tjener lesingen og skrivingen samme sak.

Det hjelper meg til å finne ut av meg selv og den verdenen som omgir meg. Jeg leser og skriver for å se klarere, for å fullføre og presisere følelser og tanker.

Framfor alt for å oppdage ikke det jeg allerede vet, men slikt som fremdeles er dunkelt, halvt bevisst, mer eller mindre ukjent for meg, for jeg vil trenge inn i en skjult virkelighet og se ting på en ny måte. I denne forbindelsen kan ikke engang avansert psykologisk forskning måle seg med hva diktningen makter å få til.

Når jeg leser eller skriver, er jeg aldri ensom, til tross for at det sett utenfra er en ensom beskjeftigelse, en isolert virksomhet. Men på et annet plan skaffer det meg en rik omgangskrets. Når jeg leser, trenger jeg inn i et annet menneskes forestillingsverden, og når jeg skriver, henvender jeg meg til mine medmennesker. Disse aktivitetene holder mitt sinn levende gjennom å utvide fantasiens, følelsens og lekens domener. I litteratur er ingenting hellig. Den er et resultat av drømmer, tanker, følelser og fantasier som aldri stivner til dogmer. Den er en evig samtale mellom mennesker.

Gabi Gleichmann

14

Rebeccas Lofoten

Eit liv fullt av oppbrot og oppgjør

Jeg vokste opp i Greenwich Village på Manhattan. Leiligheten vår var liten, den lå rett på Broadway og var alltid full av lys og folk. Selv om moren min, som selv hadde vokste opp i fjellene i Romania, drømte om det, hadde vi aldri noen hytte. Det var byen for oss, alltid byen.

ikke mindre enn ti av bøkene hans i løpet av den første måneden jeg var i Norge. Som forfatter har jeg lært mye av måten Hamsun skaper stemninger og landskaper på. Som språkstudent lærte jeg mye av å lese disse bøkene først på engelsk, og så på norsk etterpå!

KRISTOFER UPPDAL (1878–1961) er kjend for romanverket Dansen gjenom skuggeheimen, men er først og fremst ein av dei første poetiske modernistane i Noreg.

Da Yale University ga meg ett års skrivestipend, begynte jeg å forestille meg andre landskap. Mange foreslo Hawaii, mange mente jeg burde dra til det sørlige Frankrike. Alt jeg trengte, var å finne en del av verden der lyset var spesielt, der jorden var uvanlig, der noe jeg ikke hadde sett før lå og ventet.

Det vil si, et sted der jeg kunne skrive.

På Kunstkvarteret i Leknes fikk jeg mulighet til å bo og skrive i rom som hadde brede åkrer utenfor alle vinduene, åkrer som jeg stod og så ut over uendelig, og et stort kjøkken der jeg lærte meg å elske brunost og norsk brød når dagens skriving var unnagjort. Jeg gikk veien ned til Leknes hver dag, og opplevde de høye geitramsene som dukker opp i så mange av diktene mine. Jeg skrev og skrev, hver dag, og hver kveld øvde jeg på norsken min. På slutten av sommeren hadde jeg skrevet en serie dikt som skulle bli til første halvdel av samlingen min.

Jeg hadde bodd noen somre i Irland, og ble fascinert av den nordlige geografien – tåken, de lange sommernettene. Jeg fikk et dypt ønske å dra videre, lenger opp, til Skandinavia, til de landene der man forstår hva det betyr å bo ved toppen av verden.

Fra New York ble det to fly, én buss, og sytten timer på tog – så var jeg i Bodø.

Jeg ventet på fergen over Vestfjorden.

Lofotfjellene reiste seg fra vannet som dinosaurer. For meg så de ut som kjemper, som de mytiske skapningene som frister en til å tro på magi.

Jeg hadde funnet frem.

Vinteren i Lofoten måtte jeg også få med meg, selvfølgelig. Jeg ble nervøs, men kunne ikke ha forventet den enorme skjønnheten til vinteren i nord. Jeg våknet spent hver dag for å se hvilken farge som ville vise seg på himmelen. Snart ble resten av dagen mørk, og jeg fikk masse tid til å jobbe, mens jeg ventet på den neste dagens farger.

Uppdal skreiv dei første bøkene mens han jobba som rallar på anlegg. I Kristiania deltok han i eit utsvevande kunstnarliv, vart sett på som eit geni frå underklassen, men dreiv gradvis inn i rolla som den store einsame.

Då livet rakna, kjempa han seg ut av Gaustad som visdomsdiktar i eit nesten uforståeleg språk og levde seinare fjernt frå samtida i den norske fjellheimen.

Arild Bye har samla skisser, essay, reiseskildringar, bokkritikkar og debattartiklar som kastar nytt lys over eit vesentleg forfattarskap. For første gong er dei viktigaste sakprosatekstane til Kristofer Uppdal samla, artiklar som ikkje har vore trykte oppatt på snart hundre år. Det meste er dermed ukjent materiale.

Arild Bye Kamp 399,–

Det blir litt som å gjenforene Manhattan med den originale skylinen: Lofotens majestetiske silhuett.

Etter en uke i Nord-Norge fikk jeg jobb med å selge pølse i brød ved Hamsunsenteret i Hamarøy i anledning Knut Hamsuns 150-årsjubileum. Jeg hadde ikke lest Hamsun før – dette er etter min mening et stort hull i den amerikanske litterære utdanningen – og følte at jeg måtte lese Sult før jeg dro til Hamarøy. Så leste jeg Sult, og så Pan, og så Victoria, til jeg var helt avhengig av Hamsunromaner, og hadde lest

Det at boka mi kommer ut nå, på både engelsk og norsk, er en fornøyelse, en ære, faktisk. Det betyr at jeg får takke Norge for inspirasjonen og gleden landet har gitt meg, og det blir litt som å gjenforene Manhattan med den originale skylinen: Lofotens majestetiske silhuett.

Rebecca Dinerstein

Tilgjengelig som e-bok ARILD BYE er journalist og tidlegare redaktør i NRK Nord-Trøndelag. Han ga ut den kritikerroste biografien Kristofer Uppdal. Ein mot alle i 2010.

15

Hulda Garborg og tankane hennar i notida

En skikkelig kantineturné

Sigrid Bø Grønstøl Hulda Garborg.

Forfattaren og feministen

23. mars 2011 bremset Buickens øvelseskjørere – Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og Stian Carstensen (diverse instrumenter og startkabler) – opp ved Folkets Hus i Oslo.

349,–

Her sto Kari Øverby. Hun ønsket oss velkommen til en lunsjkonsert i regi av AOF (Arbeidernes Opplysningsforbund) og prosjektet Leseløftet.

Dette ble starten på den mest omfattende kantineturneen noensinne: 39 konserter, i brakker, gruver, verkstedshaller, konferanserom, lobbier og kommunehus m.m.

Spellemennene Ola Kvernberg og Knut Reiersrud var også med og hadde øvelseslokale i baksetet.

Fotograf Lars Eivind Bones lå på takgrinda. Kjartan Fløgstad haiket.

På vei fra Lillehammer med buss for bane traff vi Frode Grytten.

Min Buick er lastet med er ei livediktbok nedtegnet i hverdag, ferie og sorg i tidsrommet mellom 23. mars og 23. desember 2011. Alt som står i diktene er sant, resten er løgn basert på en og annen sann historie.

Tilgjengelig som e-bok SIGRID BØ GRØNSTØL (f. 1944) er litteraturforsker og forfatter. Hun har vært journalist, kritiker og norsklektor ved University of Newcastle upon Tyne og NAVF-stipendiat ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun har vært tilsatt ved Universitetet i Stavanger som amanuensis i journalistikk og som førsteamanuensis i nordisk litteratur.

Grønstøl har skrevet bøker og tidsskriftartikler og er medforfatter i Norsk kvinnelitteraturhistorie og Nordisk kvindelitteraturhistorie.

Det finnes få omfattende lesninger av Hulda Garborgs forfatterskap, hun er lettere å plassere som kona til Arne Garborg, kulturarbeider, folklorist og konservativ kvinneforkjemper enn som forfatter. Dette er først og fremst en studie av Hulda Garborgs skjønnlitterære bøker, en essayistisk samtale mellom en nåtidsleser og et hundre år gammelt forfatterskap. Essayet viser vei inn i forfatterskapet med Garborgs egen bok om Rousseau fra 1909 som døråpner. Rousseauinspirasjonen er vesentlig for uviklingen av det forskjellsfeministiske standpunktet Garborg inntok i kvinnedebatten i samtida.

Kantine hovedfag i kantina er det faste plasser, kompis glem ikke det selv om plassen er ledig er det ikke sikkert den er det, forstår du så tenk deg nøye om før du setter deg for når du først får satt deg kan det være du sitter på den plassen for godt eller blir bedt om snarest å pelle deg vekk av han som egentlig sitter akkurat der og ennå ikke har satt seg og sitter det allerede noen der så ikke be ham om å flytte seg hvis det ser ut som han har sittet der en stund men sitter det noen der som åpenbart ikke skal sitte der og det egentlig er du som skal det kan du som sagt be ham flytte seg fortere enn vaflene vendes og kaffen koker, i kantina er det faste plasser, forstår du ingen steder er plassene fastere enn i kantina og såpass må du vite, kompis at det tar tid, jævla lang tid tar det, å få fast plass men fy faen så fast den blir da

Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og Stian Carstensen Min Buick er lastet med 299,–

«Dette er dumpardiktning, mopedpoesi, loddeboltlyrikk og vernesko-vers. ( … ) I ei bok som famnar landet sett frå setet i ein Buick; utanfrå, men inni, møter med dikt som vekker mange minne og som skapar mange nye.»

Helge Torvund, Dagbladet Min Buick er lastet med er en oppfølger til suksessen Men Buicken står her fremdeles (2010). Og nå blir det USA-turné på gjengen i regi av sjømannskirken i New York.

16

LYRIKK

I 2012 er Aschehoug stolt av å presentere tre nye lyrikere, Lars Haga Raavand, Anja Høvik Strømsted og Rebecca Dinerstein. Deres bøker er presentert på side 6–11.

2012 har også vært et år for gjenutgivelse av flere av våre store lyrikere.

Både Inger Hagerup og Hans Børli har fått sine Samlede dikt i nye praktutgaver, mens det er blitt gjort nye utvalg av både Stein Mehrens og Erling Kittelsens tekster.

I SELECTED POEMS/ UTVALGTE DIKT er mellom 50 og 60 av Erling Kittelsens dikt fra ulike samlinger gjendiktet til engelsk av John Irons. Kittelsens nedslagskraft er stor ute i verden, for eksempel i Balkan-landene, Korea, Kina, Midt-Østen og flere afrikanske land, og denne boken vil være til glede på de internasjonale lyrikkseminarene han jevnlig deltar på.

Erling Kittelsen Selected poems – Utvalgte dikt 279,–

STEIN MEHREN er en av Norges største nålevende poeter. Han debuterte som forfatter i 1960 med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt. I tillegg til en omfattende lyrikkproduksjon har Mehren skrevet essays, romaner og skuespill.

Mehren markerte seg raskt som en framtredende dikter og har siden debuten holdt posisjonen gjennom sitt rike og produktive forfatterskap.

I diktutvalget Jeger den jeger. Alltid en annen presenteres et tverrsnitt av Mehrens lyrikk. Utvalget er representativt både for Mehrens litterære stil og tematikk. Det spenner over hele forfatterskapet, og demonstrerer derfor også utviklingen i Mehrens poetiske livsverk. Utvalget er imidlertid ikke kronologisk ordnet. Diktene er samlet i tematiske grupper, der både den filosofiske Mehren, metafysikeren, kjærlighetsdikteren, selvbiografen, kulturkritikeren og den politisk engasjerte dikteren kommer til orde. Både korte, konsise uttrykksformer, billedrike dikt, episke tekster og symfoniske langdikt er representert.

Stein Mehren Jeger den jeger. Alltid en annen 349,–

LYRIKK

AASNE LINNESTÅS Morsmål utforsker hva som skjer om vi slipper den som har opplevd noe traumatisk helt inn på oss. Hva risikerer vi da? Morsmål er en diktbok som også kan leses som en roman. En norsk kvinne møter en kvinne som kommer utenfra, bortenfor Europas grenser. Det blir et møte som utfordrer begge, språklig, kulturelt, emosjonelt.

Bak teksten ligger et raseri over den fysiske og psykologiske volden mennesker utsettes for over hele verden hver eneste dag. Men også et brennende ønske om å se den andre.

Linnestå debuterte i 2000 med diktsamlingen Små, hellige løgner. I 2006 kom hennes første roman, Utland, som hun høstet meget gode anmeldelser for. Også for romanene Krakow (2007) og Hagesang (2011) fikk hun strålende anmeldelser.

17

ANNIE RIIS ble tildelt Brageprisen 2001 for diktsamlingen Himmel av stål. Forfatteren debuterte i 1975 med diktsamlingen Satura. Siden har hun gitt ut barne- og ungdomsbøker, diktsamlinger og romaner.

DAN ALEKSANDER ANDERSEN debuterte i 2010 med lyrikksamlingen Evighetsarbeid. I høst kommer han med sin andre lyrikkutgivelse, en samling barokke bygdedikt med mye humor og enda mer alvor.

I sin nye diktsamling, En som het En, skriver Riis reflektert og innsiktsfullt om et eldre menneskes møte med verden, som hun betrakter via tv-skjermen, gjennom vinduet eller minnene. En dag melder En som het En seg – ensomheten gjort levende – som jeget må kjempe både mot og med. Det er gripende, men også morsomt.

Krise i Jammerdarn er en reinspikka folkelig diktsamling. Jammerdarn er stedet på jord der menneskene hamler opp med kjødets mangfoldige lyster, livets plager og drømmen om å forenes med det himmelske og herlige. Det er ikke hver man forunt å få porten åpnet av St. Peter. Nei, Jammerdarns befolkning går med ansiktene vendt mot den svarte jorda og de dype plogfurene, og jeget i samlingen har en far som er en dyktig sliter i snekkerverkstedet – ikke helt ulikt en viss frelser rundt år null.

Men saligheta lar vente på seg. Krise i Jammerdarn har kanskje et snev av politisk satire, eller kanskje er dette bare en fortelling fra virkligheten. I alle fall er den en underholdende og burlesk samling skrevet på et snev av dialekt.

Annie Riis En som het En 329,–

Aasne Linnestå Morsmål 329,– Tilgjengelig som e-bok

Dan Aleksander Andersen Krise i Jammerdarn 249,–

MARCO DEMIAN VITANZA er en norsk-italiensk forfatter, samfunnsviter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen urak. Som scenekunstner har han blant annet satt opp Papirløse fortellinger på Nationaltheatret høsten 2011, og adaptert og regissert en monolog basert på Tarjei Vesaas sin roman Fuglane. Londinium har urpremiere på Black Box Teater i Oslo i september 2012.

Londinium er en triologi om undergang og eksistensiell oppsmuldring. I de tre enakterne «Et terningspill», «Sweet Thames, run softly, till I end my song» og «Det siste stykket» har tragedien allerede inntruffet. Karakterene er fanget i et evig og repeterende ordspill, hvor tiden har gått i oppløsning og spillereglene hele tiden forskyves. Stykkene er skrevet som mer eller mindre abstrakte allegorier, der motivene stadig blir mer foruroligende. Handlingen er lagt til London og stykkene bærer med seg en hyllest til T.S. Eliots Det golde landet og til Themsen, som skyller storbyens slagg inn og ut i takt med tidevannet.

Marco Demian Vitanza Londinium (skuespill) 249,–

Hagesang

Tilgjengelig som e-bok Tilgjengelig som e-bok

18

LYRIKK UTDRAG

Fra En som het En Annie Riis

En som het En kom krypende opp fra vannet da sola gikk ned og la seg stille ved føttene mine.

Alle badegjester forsvant med bager og baller i støvete biler.

Mørket senket seg, skyene samlet seg, luften ble kjølig.

En som het En sa ikke noe, men krummet seg inn mot meg.

Tunge regndråper sa at jeg måtte ta en som het En med meg hjem.

Fra Morsmål Aasne Linnestå

når hun vil helt over til det nye kontinentet sier hun det med sprekk i lungene sier det med rifter nedetter ryggtavla sier det med sår både her og der og med sine sist ankomne ord hun sier det med norsk smør i kroppen og trekker meg jevnt og trutt over tålegrensene

LYRIKK UTDRAG

Fra Krise i Jammerdarn Dan Aleksander Andersen

Elenda torg (aant møte) Under innmarsjen te by’n lå nesleblader og tistler strødd Et hestehue lå på bakken, så jæ treiv møkka opp etter bisselet og drakk glupsk a øksesåret Jæ så reddharer som sneik seg rundt ved murene og sa dem stolte sku bøye sine nakker, men jæ blotta meg og lo Ser dere detta blodige hestehue, skreik jæ Tifoldig mer er manen verdt enn innbilt dyd Og om dere følger meg te torgs ska jæ fortelle, skjære opp en sekk med vin, pirke skammen ut som svarte perler fra kjærringenes blåskjell Og åpne ansikta som lommer for lyset og fortjenesten, gjennom sprutende kakl, snytt fra Himmærns struttende pung

19

20

Kjærlighet, forbrytelse og svik i Moskva

Andrew D. Miller Snøklokker 349,– Oversatt av Børge Lund

Tilgjengelig som e-bok ANDREW D. MILLER har studert litteratur på Cambridge og Princeton.

Etter å ha arbeidet som TV-produsent, begynte han å skrive for The Economist og var avisens Moskvakorrespondent i perioden 2004–2007. I den forbindelse reiste han mye i Russland og tidligere Sovjetunionen. Snøklokker er hans debut som romanforfatter og lå på Bookerprisens kortliste 2011.

«DU VET AT noe fælt kommer til å hende i denne boken, det forstår du allerede på første side, selv om du ikke er sikker på helt hva det er,» sier Andrew D. Miller om sin debutbok.

Mens han jobbet som utenrikskorrespondent i Russland for The Economist, ville Miller skrive en artikkel om snøens rolle for dagliglivet i Moskva. Underveis kom han over begrepet «snøklokker». Et vakkert ord, men det er faktisk det russerne kaller likene som kommer til syne under vårens snøsmelting. De fleste av disse døde er alkoholikere og hjemløse som rett og slett har gitt opp og lagt seg ned i det hvite – mens andre er skjult av drapsmannen. Jo mer Miller tenkte over det, jo mer så han snøklokker som en metafor ikke bare for det harde livet i Moskva, men også for fortidens tilbakevenden og for måten opplevelser du prøver å undertrykke, kan innhente deg.

Ut fra dette har Miller skapt sin hovedperson Nick Platt, en tilsynelatende normal 38-åring, som blir delaktig i nettopp fæle ugjerninger. Engelske Nick arbeider som jurist i Moskva, har penger å bruke og benytter seg av byens eksotiske dekadanse. En dag møter han Masja, en besnærende ung kvinne som tar ham med rundt i byen sin – introduserer ham for hete nattklubber og datsjaer, menneskelig omsorg og statlig korrupsjon. Men etter som Nick faller for Masja, faller han bort fra seg selv. Han vet hun er farlig, men livet i Russland er avhengighetsskapende, og det er altfor lett å begrave hemmeligheter – og kropper – i vintersnøen.

De fleste av disse døde er alkoholikere og hjemløse som rett og slett har gitt opp og lagt seg ned i det hvite – mens andre er skjult av drapsmannen.

En ung manns skjebne

DEN AMERIKANSKE FORFATTEREN Philip Roth er kjent for å skildre gamle menn så man nærmest føler at man eldes selv. Men den unge mannen vi møter i forfatterens siste roman, Indignasjon, er ikke mindre fascinerende.

Vi befinner oss i 1951 i USA, og vi er inne i det andre året av Koreakrigen. Marcus Messner er en snill og sympatisk jødisk gutt.

Det mener alle, også han selv. Han jobber hardt, er en flink student, han er høflig, god i idrett og hjelper pliktoppfyllende til i farens slakterbutikk. Men når Marcus går sitt første år på college i hjembyen Newark, blir faren hans plutselig fullstendig paranoid. Han ser ut til å ha blitt gal av angst for at det skal skje sønnen noe nå som han blir voksen, han ser døden lure rundt hvert hjørne.

Som hans hardt plagete mor forteller ham, stammer farens frykt fra kjærlighet. Kanskje, men det blir for mye for Marcus. Han forlater foreldrene, drar langt vekk til Ohio, og begynner på det svært konservative Winesburg College. Her må han imidlertid tilpasse seg tradisjoner og begrensninger i en helt annen amerikansk verden. Og – det er nettopp det Marcus ikke klarer.

Philip Roth Indignasjon 349,– Oversatt av Tone Formo

Tilgjengelig som e-bok PHILIP ROTH – nå 79 år – er tildelt det som finnes av litterære priser i USA: Pulitzer-prisen (1997), National Medal of Arts (1998), Gold Medal in Fiction fra American Academy of Arts and Letters (2002), National Book Award, PEN/Faulkner Award og National Book Critics Circle Award samt den prestisjefulle Man Booker International Prize (2011).

21

Historiefortellingens kraft

TORIL BREKKES NYE roman, En blå kjole fra Herr Hitler, handler om to kvinner som begge har presset dramatiske opplevelser ned i tilsynelatende glemsel, opplevelser som i møtet dem imellom kommer til overflaten. Det handler om hvordan viktige hendelser kan fortone seg annerledes subjektivt enn sett utenfra.

Dette er historien om et møte mellom to kvinner og en hund. Den ene av kvinnene er gammel. Hun er over åtti år. Den andre er ung, og vil fylle nitten i neste uke – om hun fremdeles er her.

Begge har de en historie som de aldri har fortalt. Den unge vet bare tidvis at den ligger der, historien hennes, i dypet av erindringen, og når hun vet, tviler hun på at det fins ord til å gjøre

Liv har ikke noe ønske om å kjøre tyske Irma, hverken til Kiwi eller til Sverige, der det er billig røyk og sprit. Liv drømmer om den gode hvilen ved et siste skudd.

Men først må hun finne roen. Hun vil være skarp og klar når hun setter skuddet. Hun finner ikke roen i Irmas forventninger til bevegelser langs støvete veier i en rusten escort. Så smiler hun sitt fastlimte smil mens hun venter på at august skal ta slutt og Irma forsvinne til Hamburg.

Og den nærsynte gamle tyskeren tolker den unges smil som et uttrykk for vennlighet og interesse.

Kanskje er det alderen som får historien til å stige i Irma, og den stygge hosten, dette at hun antar at hun snart skal dø.

Hun var fjorten år da krigen brøt ut, krigen i Adolf Hitlers tid. Og noen grep tak i henne så hun kunne høste kål på bondegårder uten arbeidsføre

Kanskje er det alderen som får historien til å stige i Irma, og den stygge hosten, dette at hun antar at hun snart skal dø. den tydelig for andre. Den handler om Bror. Irmas handler om tiden da hun lærte å danse mens soldatene sloss.

Mellom dem er den store hunden.

Den hører til i ungdommen Livs hus, men det er gamle Irmas tøfler den legger labbene på, med bønn eller krav om sitronkjeks eller biff.

De befinner seg nesten innerst i Iddefjorden, Irma og Liv og hunden.

Den gamle har et sommersted, den unge lever i et gult sveitserhus. Det er sommer. Vannet glitrer på klare dager.

Regnet får kaprifolen på portstolpene etter Livs steinhuggeroldefar til å dufte. De to kvinnene har møttes ved en geskjeftig fremmeds tilskyndelse: Gamle Irma har ikke lenger noen som kan kjøre henne til butikken, siden Bjarne i nabohuset er havnet på sykehjem. Men Liv har en gammel escort.

menn. Senere ble hun trukket til en politistasjon, siden hun hadde så fine karakterer i kontorfag. Snart ble Irma en reisende i stenografi, frem til krigen tok slutt. Da befant hun seg i Norge, på Victoria Terrasse. Det er derfor hun er så flink til å snakke norsk, ikke fordi sønnen langt senere giftet seg med en kvinne fra Halden.

På ett punkt fatter Liv en slags interesse for den gamles ord. Det er da Irma nevner en mann som hun mener var god, tvers igjennom. Fins det gode menn?

Liv tror ikke det.

Livs erfaring er at selv den snilleste kan bli en bøddel.

Toril Brekke En blå kjole fra Herr Hitler 329,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok TORIL BREKKE debuterte i 1976 og har siden skrevet romaner, ungdomsbøker, noveller og en biografi om faren, Paal Brekke.

Hun har ikke minst skapt seg et navn som forfatter av historiske romaner – Sara (2001), Brostein (2003) og Bergskatt (2004) og med Drømmen om Amerika (2006), Gullrush (2008) og Det lovede landet (2010) har hun skrevet den nye, store utvandrerberetningen.

22

DICKENS 200 ÅR

I år er det 200-årsjubileum for Charles Dickens, Englands største romanforfatter.

I den anledning satses det stort, med en nyoversettelse av Bleak House, et av Viktoriatidas virkelige mesterverk og en av verdenslitteraturens mektigste byromaner. TEKST Tore Rem

Om å skape forandring gjennom romankunst

BLEAK HOUSE BEGYNNER med en ettordssetning – enkelt og samtidig eksperimentelt: «London.» Herfra tar fortelleren oss med på en tour de force inn i tåka, i en av Dickens' mest minneverdige og fantasifulle romanåpninger. «Tåke overalt.» I løpet av sine drøye 1000 sider fyller romanen «London» med betydninger. Dickens skaper storbyen, for sin samtid og for ettertida. Våre forestillinger om London er aldri blitt de samme.

Dickens' niende roman kom ut i årene 1852–53.

Forfatterens vane tro ble den utgitt i serialisert form, i 19 månedlige porsjoner, i grønne hefter med illustrasjoner.

Den første mottakelsen var ikke aldeles på høyde med forfatterens mest bejublede romaner. Noen ville ha mer av humoristen Dickens, slik de kjente ham fra Pickwick Papers, Nicholas Nickleby og Martin Chuzzlewit; andre hadde mildt sagt liten sans for bokas fundamentale samfunnskritikk. Selv om romanens raffinerte konstruksjon fikk ros, var det først i siste halvdel av det 20. århundre at Bleak House etablerte seg som den mest omskrevne av alle Dickens' 15 romaner. Bleak House handler om å gå seg vill – i byen, i språket, i livet – og om å søke sammenheng, å finne hjem.

DICKENS 200 ÅR

Charles Dickens Bleak House 449,– Oversatt av Ragnhild Eikli

Tilgjengelig som e-bok

Store forventninger

Vår felles venn

Med Bleak House ble Dickens' kunstneriske ambisjoner større enn noen gang. Romanens tekst formidles i to svært ulike stemmer. Den ene er en umiskjennelig dickensk fortellerstemme, en retorisk suveren, vittig og språklig oppfinnsom instans, en ukjent person som forteller i nåtid. Den andre er den unge Esther Summerson, en smått selvutslettende person som skriver sin livsberetning til en ukjent venn. De to representerer ikke bare ulike perspektiver, tider og stilnivåer, men også ulike sfærer. Og begge fortellerne, er det blitt påpekt, skjuler like mye som de avslører. Mye av romanens betydninger må skapes ut av forholdet mellom disse to, i samsvaret og konfliktene mellom de ulike versjoner av virkeligheten de presenterer.

Bleak House er solid plassert blant Dickens' såkalt «mørke romaner» – hvilket ikke forteller alt. Romanen byr på flere morsomme øyeblikk enn det meste av verdens lyse og humoristiske litteratur. Men på et vis romanlitteraturen knapt hadde sett maken til, gjorde Bleak House institusjonssatiren til sitt sentrale anliggende. Gjennom Chancery-retten skapte Dickens et symbol på samfunnsordningen. Som hos den senere Franz Kafka er retten i Bleak House et sted der rettferdigheten lar vente på seg. Loven er knapt nok til å stole på. Og i kampen mot systemet må enhver klare seg selv.

Dickens' horder av foreldreløse og forlatte barn – bare i denne romanen kan man tenke på Jo, Charley, Esther samt Richard og Ada – kan ellers stå som bilder på det Dickens oppfattet som et grunnleggende trekk ved tilværelsen. «Universet,» får den foreldreløse Esther høre, «er en ganske så likeglad mor eller far.»

Ikke minst er Dickens opptatt av å synliggjøre de usynlige, de utstøtte, de som blir borte i storbyen. Da kan det handle om Nemo (latinsk for «ingen»), den døde mannen som til tross for sine førtifem år, ligger der «uten flere spor bak seg enn det et forlatt spedbarn ville hatt».

Og ikke minst gjelder det Jo, gategutten fra slumstrøket Tom-All-Alone's som stadig får beskjed om å «gå videre».

Når han dør, kommer romanens kanskje viktigste etiske enkeltøyeblikk: Død, Deres majestet. Død, mine lorder og herrer. Død, gode pastorer og dårlige pastorer av alle kirkesamfunn.

Død, menn og kvinner, født med himmelsk medlidenhet i deres hjerter. Og han dør omkring oss hver eneste dag.

Her er det som om romanen stopper opp, som om teksten er i ferd med å sprenge seg ut av sine permer. Dickens' hellige vrede retter seg mot dronning, aristokrati og geistlighet, men også mot hans egne lesere. Samtidig demonstrerer han sin tro på litteraturens kraft, på at det er mulig å skape forandring gjennom romankunst.

Det var en tro han delte med sine samtidige.

Virkeligheten i Bleak House kan synes vilkårlig, usammenhengende, urettferdig og meningsløs.

Men under det hele finnes det likevel en form for enhet, eller i alle fall en streben etter forbindelser:

23

Hvilken forbindelse kan det være mellom stedet i Lincolnshire, huset i byen, den pudrete Merkur, og oppholdsstedet til den fredløse Jo med feiekosten som ble opplyst av et svakt skinn da han feide trappen foran kirkegården? Hvilken forbindelse kan det ha vært mellom mennesker i utallige historier i denne verden, som forunderlig nok føres sammen fra hver sin side av store kløfter!

Tredjepersonsfortellerens spørsmål er sentralt for romanens prosjekt. Og underveis nøstes det kontinuerlig opp i sammenhenger. Londons steder, og Londons mennesker, blir sakte men sikkert forbundet med hverandre, som i en insistering på en felles menneskelighet.

De fattigste er likevel ikke aldeles uten relasjoner til de mest velstående, de med makt står tross alt i et forhold til de maktesløse.

«Den fortsetter, og jeg skal forfølge den nøyere og nøyere etter hvert som den skrider frem.» Slik formulerer en av Bleak Houses mange amatørdetektiver, Guppy, sitt eget forsøk på å forstå «saken». Og dermed er Guppy fremme ved lesningens vesen, og dessuten ved gleden av å bli med inn i universet til en av verdenslitteraturens største fortellere. Uunngåelig blir vi oppfordret til å fylle inn, skape enhet og orden, binde sammen, avslutte, forfølge nøyere og nøyere. Slik må det være når tåka i utgangspunktet er overalt. Samtidig synes Bleak House stadig å forstyrre våre ambisjoner om å oppnå endelig oversikt, om å ferdigstille kartet over storbyen, om å forstå tilværelsen fullt og helt. Kanskje derfor har fortolkningene av denne store romanen heller aldri kommet til noe sluttpunkt, derfor fortsetter lesningen. Eller for å konkludere med romanens John Jarndyce: «Ingenting tar noensinne slutt.»

I alle fall sånn inntil videre.

Tore Rem er litteraturviter og -kritiker og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har redigert og skrevet flere bøker, bl.a. en biografi om Jens Bjørneboe.

24

FORFATTERE PÅ REISE

Ut i verden To av Aschehougs fremste forfattere har dratt til utlandet for å hente inspirasjon.

Thomas Hylland Eriksen har skrevet en roman fra Colombia, og Geir Gulliksen dro til Kenya.

TEKST Christian Kjelstrup

Gjennom et nytt og spennende samarbeid med organisasjonen Digni har Aschehoug mulighet til å sende utvalgte forfattere på skrivereiser.

Poenget med reisen er at forfatterne skal få nye impulser, komme seg litt ut av «den norske boksen», og at bøkene de skriver kanskje gir andre bilder fra landene de besøker, enn dem vi vanligvis serveres gjennom journalistikken.

Digni er en paraplyorganisasjon for norske bistandsorganisasjoner i nærmere 40 land, spredt over hele verden.

Du er mest kjent som forfatter av fagbøker, hvorfor ønsket du å skrive en roman nå?

Fordi jeg hadde noe å si som det ikke gikk an å få uttrykt på noen annen måte. Det handler om å gå dypt inn i noen personers liv og utforske hva de tenker, føler, sier og gjør. Men jeg hadde også et lenge oppdemmet behov for å lyve og skrøne litt, fortelle noe mer sanselig, umiddelbart og poetisk – slik livet selv er før man slipper samfunnsviterne løs på det …

Når man leser boken, føler man virkelig at man er i Colombia. Kan du fortelle om hvordan du gikk frem for å trekke landet inn i teksten?

Det kom nesten helt av seg selv.

Uansett hvor jeg drar, har jeg alltid en barnslig glede over å prøve ny mat, gå inn i små butikker og snuse rundt, se på tv-programmene og prøve å fange opp hva folk snakker om. Forskjellen besto i at jeg denne gangen noterte og tok bilder hele tiden. For jeg tror sånt er viktig.

Hva er ditt forhold til skjønnlitteratur generelt?

Romanen er den største av alle sjangere fordi den i prinsippet kan romme alt. Da jeg skrev min første roman (De siste dagers heldige, 2000), ble jeg noe overveldet av alle mulighetene og oppførte meg som en utmagret ulv foran et gedigent koldtbord. Denne gangen har jeg vært mer kresen ved buffeten. Gode romaner gjør oss til bedre og klokere mennesker fordi de inviterer oss inn i verdener hvor vi ikke har vært før. Om natten drømmer jeg ofte videre på romaner jeg holder på å lese. Det skjer ikke veldig ofte med akademiske artikler.

Kan du fortelle litt om bokens hovedperson? Hvem er han?

Simón er professor og har for lengst innsett at forskningen hans ikke har bidratt det minste til å gjøre verden til et bedre sted. Så han er grunnleggende desillusjonert og klar for noe nytt.

Dessuten har ekteskapet hans tørket ut, og det er nok det verste.

Veien til Baranquilla er blitt til som resultat av en reise. Fortell!

Da jeg fikk muligheten til å dra ut på en reise som dette, skjønte jeg at det var påskuddet jeg trengte for å komme videre i min egen skriving og tenkning om verden. Reisen ga meg et fysisk utgangspunkt, den veldedige stiftelsen La Esperanza i en fattig del av Bogotá.

Hele boken er forankret i stiftelsen, selv om den tar av i mange retninger.

Hvorfor ble det akkurat Colombia denne gangen?

Colombia er et land som jeg lenge har følt en dragning mot, men jeg hadde aldri vært der før. Det er kulturelt sammensatt, geografisk variert, fattig og rikt, og med en motsetningsfylt, stort sett ganske brutal historie. Samtidig er den colombianske livskvaliteten jevnt over forbløffende høy. Det er på en måte et Latin-Amerika i miniatyr.

… Så møter han en fattiggutt som representerer et annet Colombia enn ham selv. Hva tilfører de to hverandre?

Noe annet, først og fremst. De er motsetninger som til sammen blir en helhet – Pablo er fjorten, Simón nærmer seg femti; Pablo er fattig, kvikk i hodet og har en mastergrad fra bakgatenes universitet, mens Simón har skapt mesteparten av sin verden ut fra ting han har lest.

Luktesansen er viktig i denne romanen. På hvilken måte?

Lukt er jo en undervurdert sans sammenlignet med syn og hørsel, for faktum er nok at vi mennesker orienterer oss mer etter lukt enn vi er klar over.

Pablo har en ekstremt godt utviklet luktesans og sorterer mange inntrykk ut fra den. For meg er lukt litt som musikk; den sier noe om verden, men det er uklart akkurat hva det er den sier.

Så Pablos luktesans blir en motvekt til Simóns litt forstokkede analyser.

Hva ønsker du leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken din?

Et litt utvidet perspektiv på menneskets skjebne og muligheter, slik jeg har det selv etter å ha lest en roman jeg liker. Colombia er et annet sted, men colombianerne er som deg og meg.

THOMAS HYLLAND ERIKSEN Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og en svært aktiv samfunnsdebattant.

Siste bøker: På stedet løp (se side 90) og Det som står på spill (se side 171).

Thomas Hylland Eriksen Veien til Baranquilla 379,–

Tilgjengelig som e-bok

FORFATTERE PÅ REISE

Bøyde knær er blitt til som resultat av Aschehougs samarbeid med Digni.

Hvorfor var en slik mulighet til å reise og skrive, interessant for deg?

Det var som en gave for meg å få lov til å se etter andre slags erfaringer enn de jeg var fortrolig med fra før. Og jeg liker å sette meg selv i situasjoner der jeg kan skrive noe jeg ellers ikke ville skrevet.

Hvorfor valgte du å dra til Kenya?

Jeg er interessert i mannlighet og kvinnelighet og tenkte at alt som har med det å gjøre ville se langt mer akutt ut der. Og det var nok bare delvis riktig.

Egentlig kjente jeg igjen mye av det jeg har vokst opp med, og det jeg kommer fra. Det var som å se etter mitt eget i et litt annerledes speil.

Hva gjorde reisen med skriften?

Jeg fikk mulighet til å komme overraskende på meg selv, for å si det sånn.

Jeg tror at jeg kanskje ble litt mindre gardert enn vanlig. Litt åpnere, enda mer storøyd og enda mer spørrende i måten å skrive på.

Hva handler Bøyde knær om?

Om en seksten år gammel jente som blir gravid, og om to gutter som er interessert i henne. Om faren hennes.

Om bestemoren hennes. Om meg selv og om det jeg kommer fra, og hvordan jeg plutselig så mitt eget i et klargjørende lys. Om det å bøye seg for en annen. Men mest av alt om å gi seg selv bort.

Kan du si litt mer om hovedpersonene?

Hovedpersonen i Bøyde knær er først og fremst en jente jeg har kalt Naisoi.

Hun er en fiktiv person, men hun ble til fordi jeg møtte en annen jente på samme alder, som hadde opplevd noe av det som Naisoi opplever. Jeg er helt sikker på at hun som fikk meg til å skrive om Naisoi ikke kommer til å kjenne seg igjen, hvis hun leser denne romanen. Dessuten finnes det en hel del personer rundt denne jenta som jeg aldri har møtt, og de ble også til mens jeg skrev.

25

Et sentralt motiv i boka er kjønnslemlestelse, eller såkalt omskjæring.

Hva synes du om en slik praksis?

Det er helt uforståelig for en som meg, ikke sant? Men jeg reiste rundt og møtte mange, og gradvis syntes jeg at jeg skjønte hvorfor og hvordan det er mulig likevel. Selve handlingen virker ganske grotesk, sett med utenforstående øyne. Det gjelder både i Afrika og Europa at de fleste av oss opplever kjønnslemlestelse som ganske absurd.

Men motivene bak kjønnslemlestelsen er likevel gjenkjennelige, synes jeg.

De fleste av oss vet ganske godt hva dette handler om, tror jeg. Og dermed begynte jeg å se litt tydeligere hvordan vi holder hverandre nede, vi andre også, vi som ser på oss selv som frie eller likestilte eller frigjorte eller hva vi nå kaller det.

Er det som skjer i og mellom menneskene i denne romanen, som en følge av de ytre omstendighetene, romanens egentlige tema?

Alt jeg skriver er relasjonelt. Det eneste jeg skriver om, er hvordan vi blir til gjennom hverandre. Det er nesten sånn at jeg ikke tror på individet lenger, ikke som noe annet enn et møtepunkt mellom veldig sterke krefter som kommer både innenfra og utenfra.

I hvilken grad tenker du at skjønnlitteratur er (særlig) egnet til å leve seg inn i andres liv?

Skjønnlitteraturen er vel ganske paradoksal som en tilnærming til verden.

Den handler om å skrive noe man tenker seg frem til, men i en form som stiller helt bestemte krav til sammenheng og menneskelighet og sannhet.

Og det vi kaller sannhet i skjønnlitteraturen handler om det skjønne, eller det subtile, eller det vi nesten ikke vet hva er. Men som vi likevel kjenner igjen, hver og en av oss. God litteratur handler alltid om alles liv, tror jeg.

Christian Kjeldtrup er redaktør i Aschehoug forlag

GEIR GULLIKSEN Forfatter av romaner, diktsamlinger, skuespill, essays og barne- og ungdomsbøker og dessuten forlegger i Oktober Forlag.

Siste bok: Forenkling (roman, 2010), som ble kåret til en av årets beste bøker i hele fem norske aviser da den kom ut.

Geir Gulliksen Bøyde knær 379,–

Tilgjengelig som e-bok

26

Burlesk, satirisk komedie

Tenk om noen visste alt om deg

(SUR)REALISTISK LIVSSKILDRING.

OVERVÅKING KAN FOREGÅ på høyst ulike måter, det viser Anders Lunde og Anders Malm oss i sine romaner. Uansett blir resultatet svært ubehagelig.

Den prislønte men psykisk sterkt tyngde Bodvin Rovde har enda opp i eit nedslite syttitals-småbruk ved svenskegrensa. Han er blakk og ser seg nøydd til å omsetje ei bok, ein seksuelt kåt roadmovie skriven av den kjende professoren Simon Anderson.

Men først får vi servert Bodvins mistrøstige livssoge. Frå oppvekst i Vanylven ber det via kjøleskapsforsking ved Universitetet i Haugesund til Amerika, kor Bodvin endar opp som barpianist i Las Vegas. På nokre nevrologiske punkt støyter livet til Bodvin saman med teksten han skal omsetje. Da snører alt seg til, og forfattaren, Walton, er nøydd til å melde seg i teksten for å rydje opp.

Da vert jo sjølvsagt alt mykje verre.

Stephen J. Walton Roadmovie 349,–

Tilgjengelig som e-bok STEPHEN J. WALTON er kjend i norsk offentlegheit som nynorskprofessor og sakprosaforfattar.

No debuterer han som romanforfattar.

Anders Lunde har skrevet en roman om mørkerommene i vårt liv, om alt det vi ikke vil fortelle til noen andre. Men hva skjer når våre hemmeligheter blir avslørt? Det får innbyggerne i en liten by erfare når byoriginalen Gamle Einar Abrahamsen dør. Den samme morgenen kjører en varebil rundt med lasterommet fullt av brev. Det viser seg at den gamle har visst mer om livet deres enn noen andre, og kanskje har han kjent dem bedre enn de har kjent seg selv. Brevene forandrer innbyggerne fundamentalt og endrer deres forhold til hverandre.

I Anders Malms verden er det kameraer som står for overvåkningen. De finnes på hvert hjørne. Et stort konsern samler forbrukerinformasjon om byens innbyggere. Alle blir kontinuerlig sett av makten, men ingen blir sett som menneske. I 66. etasje i det store konsernbygget tilbringer vår hovedperson dagene. Så oppdager han at han er i ferd med å bli usynlig. Plutselig forandres alt – han blir en trussel for makthaverne og sin egen arbeidsplass.

«Mørkerom scorer høyt på uhyggebarometeret, og er tidvis like ubehagelig som en David Lynch-film.

Lunde ( … ) sper på med overraskelser, som sammen med tilbakeholdt info gjør at en må lese videre.»

Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen «… særdeles underholdende …

Malm skriver godt, intelligent, ofte drepende ironisk. Og grunnproblematikken han tar opp, er mer aktuell enn noen sinne.»

Arne Hugo Stølan, VG (terningkast 5)

Anders Lunde Mørkerom 349,–

Tilgjengelig som e-bok ANDERS LUNDE er cand. mag. i litteraturvitenskap og bosatt i Skien. Han debuterte i 2009 med Noen iblant oss, som han fikk svært gode kritikker for.

Anders Malm Massemenneske 349, –

Tilgjengelig som e-bok ANDERS MALM debuterte i 2009 med novellesamlingen Våkenetter.

Massemenneske er hans første roman.

ALLE ELSKER PAASILINNA

FINSKE ARTO PAASILINNA er en av verdens mestselgende forfattere. På verdensbasis har han solgt rundt 30 millioner bøker.

Paasilinnas første bok på norsk heter Harens år.

– Alt jeg skriver, er absurd.

Jeg skrev ei bok som het Kneggende apokalypse, om en hest som kunne snakke.

Den snakket så bra at den ble valgt inn på tinget. De måtte lage en egen bås til den. Der tok den opp mangelen på kyndighet hos dem som lagde hestesko og spikret dem på. Og den fikk støtte av Senterpartiet og Sosialdemokratene.

27

Slaget om omslaget

– Jeg bruker fantasien, men selv det absurde må ha innslag av virkelighet for å være troverdig for leseren, forteller Paasilinna i et intervju med Fredrik Wandrup i Dagbladet.

Paasilinna har skrevet bortimot 40 romaner, 10 av disse er oversatt til norsk.

Arto Paasilinna Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting 349,– Oversatt av Ellen Holm Stenersen

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Å lage omslag til en bok er ikke alltid like enkelt.

Med mindre man har en klar idé.

– Det spesielle med de norske omslagene til Arto Paasilinnas bøker er at vi har korrigert dem i etterkant. For hver ny Paasilinna-utgivelse er det som om de tidligere titlene trer tydeligere fram, sier Asbjørn Øverås, Paasilinnas redaktør i Aschehoug. – Vi har ryddet i tidligere utgivelser og fjernet alt annet en dette ene elementet du ser på dagens omslag. Omslagene har alle en klar idé.

Det er Jesper Egemar som, i samarbeid med redaktøren, står bak den nærmest ikoniserte profilen Paasilinna har fått i Norge. De enkle omslagene står i sterk kontrast til det burleske og overdådige i romanene. – Vi har forsøkt å forenkle uttrykket. Si noe vesentlig om romanens innhold, holde det opp og forstørre det, fortsetter

Øverås. – Samtidig vil vi at uttrykket skal gjenspeile det humoristiske i det paasilinnske univers. Paasilinna er en underfundig, folkelig og lettfattelig forfatter som dyrker den vanskelige kunsten det er å skrive enkelt.

I den første utgaven av Den ulende mølleren var det både en ulv og en måne på omslaget. Hovedpersonen er nærmest en prototype hos Paasilinna.

En underdog som ikke blir akseptert.

Aller minst når han ved hver fullmåne uler mot månen. Det er en strålende og tragikomisk historie med masse alvor.

Arto Paasilinnas bøker er alltid knyttet til virkeligheten, selv om personene hans lever på siden av samfunnet.

– Da vi skulle lage omslaget på Kollektivt selvmord, hadde jeg en forestilling om en renneløkke på omslaget, forteller Øverås. – Men romanen er på ingen måte bare trist. Paasilinna våger å gå inn på dypt alvorlige sider ved livet, men han gjør det på en humoristisk måte. Derfor måtte renneløkkene få glade, fine farger.

I En lykkelig mann møter vi et borgerskap med presten i tet, som går grundig til verks for å mobbe en innflytter.

Og på omslaget ser vi et resultat av det. I Den senile landmåleren treffer vi på en totalt forvirret landmåler i et veikryss. Han har masse penger, men aner ikke hvem han er eller hvor han skal. Da kommer en taxisjåfør ham til unnsetning, og dermed starter en ellevill biltur gjennom Finland. I romanen Prosten og hans forunderlige tjener hører vi om prosten som får en morløs bjørnunge i bursdagsgave og om hvordan dette får konsekvenser for livet hans. Når det gjelder den hittil siste boken som er utgitt på norsk, Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting, var det soleklart hva som måtte være på omslaget. Kjernen i fortellingen er hovedpersonens behov for å samle. Og det er ikke grenser for hva Volomari samler på. Etter hvert skaffer han seg blant annet Lenins skinnlue, Mannerheims gebiss, krigsbrudens giftering og Tarzans underbukse.

– Det ble en del protester for mange synes gebisset var nokså uappetittlig. Men vi fikk det igjennom til slutt, humrer Øverås. Og du kan jo bare gjette hva som blir omslaget på Adam og Eva som kommer høsten 2013.

28

SINT UNG MANN?

Om å finne et språk for sinne i Pusling!!! I høst kommer Christian Valeurs roman Pusling!!! Redaktøren lot forfatteren få teksten til gjennomsyn før magasinet gikk i trykken. TEKST Nora Campbell

Fuck den jævla empatien din!

Christian Valeur Pusling!!!

349,–

Tilgjengelig som e-bok

En av litteraturens kanskje fremste oppgaver er å bearbeide de traumer og utfordringer samfunnet den speiler står overfor, den blir et slags tilsvar til den verden vi lever i. Litteraturen kan også være et rom for det usagte, og for det som ikke kan sies.

Hovedpersonen Fredrik (les: fredrik) er en mann som ikke sier ifra om hår i maten når han er på restaurant.

Han blir tilsynelatende aldri sint og mener at alle utfordringer kan møtes med forståelse og tålmodighet. Etter at samboeren Marte innrømmer utroskap, leter Fredrik etter sinne i seg selv, noe han føler samfunnet forventer at han finner. Men det er ikke enkelt. Å strø tacorester rundt i leiligheten blir Fredriks første opprørshandling før han går alene ut i verden med et puslespill i en pose. Romanen viser oss biter av Fredriks søken etter sin indre sinnatagg, en oppgave som er svært uoverskuelig for vår helt. Man kan nemlig ikke brøle nyansert.

Den sinte unge mannen, og kanskje særlig den sinte, hvite unge mannen, har flere litterære forelegg. Valeurs tekst resonnerer mot misantropiske eller dystopiske kjernetekster og kan leses med skråblikk mot Bukowski, Houellebecq eller for den saks skyld Molière. Men Pusling!!! finner sitt eget språk og sine egne rammer.

I denne ambisiøse romanen viderefører Valeur den kreative, morsomme og underholdende fortellerteknikken han fikk mye positiv oppmerksomhet for med debutromanen Steffen tar sin del av ansvaret (2009). Dialogen står sentralt, med den svært aggressive fortellerens hånlige kommentatorspor som leserens eneste rettesnor. Som var de brikkene i et puslespill, viser

fortelleren oss bare små biter av fortellingen. Så blir det opp til oss å avgjøre om brikkene passer sammen, og hva bildet viser.

Forflytningene fremover og bakover i tid og rom, og den selektive måten å formidle på, speiler kanskje en problematisering av selve fortellersituasjonen. Fortelleren – som henter frem av og til lengre, av og til ørsmå glimt av tilsynelatende tilfeldige personer sine liv – bryter ned illusjonen om at det egentlig er mulig å fortelle et liv, fortelle en hel sannhet. Den «virkelige» verden er ikke komponert som et stort, oversiktlig narrativ. I den virkelige verden eksisterer summen av alle menneskers lange og korte glimt av liv side om side, samtidig og i kaos.

Og på samme tid som språket bygger opp, skaper en virkelighet, kan det også rive ned. På den ene siden likner språket i Pusling!!! tegneserienes klassiske banneordgjengivelsene: #!&@¡.

De forknytte, forstoppede utsagnene og de avbrutte utbruddene, har en nærmest ikonoklastisk dimensjon, de utgjør språklige stengsler. På et mer abstrakt nivå rører dette ved noe av det Theodor Adorno beskriver om det gestiske ved språket (og skriften): Tegnsettingen og selve bokstavenes form på papiret antyder hvilken gest som ligger i skriften og er en vesentlig del av utrykket. Dette finner gjenklang i Valeurs prosjekt, både på det språklige og det kompositoriske planet. Romanen fungerer som en undersøkelse av om hvorvidt et språk for sinne faktisk finnes. Dette er med på å gi leseren en følelse av bevegelse, dynamikk og voldsomhet, ja, sinne.

Nora Campbell er redaktør i Aschehoug forlag.

29

Morten Ramsland, forfatteren av bestselgeren Hundehode, tar oss med inn i barndommens tøffe verden i den både sprelske og melankolske romanen Sumobrødre. 11-årige Lars vokser opp i begynnelsen av 1980-årene i et rekkehusområde i Odense, der hverdagen består av oppfinnsomt tidsfordriv og av å bli banket opp av de store for selv å banke opp de små.

Barndommens brutale og uskyldige verden Morten Ramsland Sumobrødre 369,– Oversatt av Knut Johansen

Tilgjengelig som e-bok

MORTEN RAMSLAND fikk sitt store gjennombrudd som forfatter i 2005 med slektsromanen Hundehode, som etablerte ham som Danmarks nye, store historieforteller. Han ble tildelt flere priser, og boken er oversatt til 20 språk. Også Sumobrødre er prisbelønt.

Sumobrødre er fylt med barn, særlig gutter, som gjør mange merkelige og ofte ganske slemme ting. Det er kanskje ikke så rart, for de voksne som de er omgitt av, gjør også mange mystiske og uforståelige ting. Lars prøver å finne sin plass både i kameratflokken og i familien, som består av lillebroren, kalt Overbittet, moren og den svært overvektige faren, som er skolisseselger og stadig på farten.

Redningsaksjon Vi måtte gjøre noe før pappa sprakk.

Vi rotet i skuffene og fant noen bilder av pappa med en liten baby. Vi kjente ham nesten ikke igjen. Han var ikke noe videre tjukk. «Hvem er det på bildet?» spurte Overbittet.

«Det er deg,» svarte mamma.

Det visste han godt.

«Hvem er den andre?» spurte Overbittet.

«Det er pappaen din.»

Det visste vi også godt. Vi ville bare være helt sikre. Vi fant et bilde med en annen liten baby.

«Hvem er det?» spurte Overbittet.

«Det er broren din,» svarte mamma.

«Er den andre pappa?»

Mamma nikket.

Han var ikke tjukk på bildet. Han var nesten mindre enn mamma.

Vi begynte med majonesen. Vi kastet oss over smøret. Vi smakte på plantemargarinen og smørefettet. Den stekte løken i fettet smakte noenlunde.

Resten var forferdelig. Munnen min ble som klister. Det satt et tykt lag på tennene og oppe i ganen. Det kunne ikke børstes av med tannbørsten.

Fettet glinset i baderomslyset når vi rakte tunge.

«Det er lettere hvis du holder deg for nesen mens du spiser,» sa Overbittet.

Først ville vi ikke kaste det. Mamma ville oppdage det. Det var bare lite grann igjen i pakkene. Vi gravde det ned ute i hagen og trampet på jorden så den ble flat igjen.

Det var vår hensikt å tømme huset.

Hvis vi kunne ha røkt sigarettene hans, hadde vi gjort det også. Nå nøyde vi oss med å svi av fyrstikkene. Vi tente stearinlys og blåste dem ut igjen.

Det skulle gjøres ordentlig. Skulle vi spise sukkeret også? Når pappa kom hjem, ville det bare være grønnsaker, rugbrød og havregryn igjen. Det ble en ikke tjukk av.

Mamma beklaget seg over at hun hele tiden måtte i butikken. Hun kunne ikke forstå hvorfor det manglet stekemargarin nå igjen. Vi hadde glemt solsikkeoljen. Hun stekte fiskepinner i oljen, men hun ville heller ha brukt margarin. Da maten var ferdig, var ingen av oss sultne.

«Jeg synes dere er så stille,» sa mamma. «Er dere dårlige?»

Jeg kunne nesten ikke bevege meg.

Hjertet hamret i brystet på meg, og alt dreide rundt. Jeg måtte på do.

Hun bar Overbittet inn i sengen og tok tempen hans. Han pleide alltid å protestere når hun kom med termometeret; i dag kom det ikke en lyd.

Hun tok av reguleringen hans og leste en historie. Han hadde ikke feber. Hun ville ta tempen på meg også, men det ga jeg henne ikke lov til. Vi ville ikke fortelle henne noe.

Overbittet kastet opp to ganger i løpet av natten. Han forsøkte å gjøre det stille, så han ikke vekket mamma.

Selv holdt jeg det tilbake ved å gjøre

svelgebevegelser. Hver gang jeg kjente det i halsen, svelget jeg det og holdt pusten i et halvt minutt. Jeg talte sekundene. Jeg bæsjet fire ganger i løpet av natten. Det var vanskelig å gjøre svelgebevegelser mens jeg bæsjet.

Vi fikk lov å bli hjemme neste dag.

«Dere har nok omgangssyke,» sa mamma.

Hun smurte brødskiver til oss og dro på jobben. Jeg lovet å passe på Overbittet. Vi var ikke syke lenger, bare trette.

Det var fantastisk å gå rundt hjemme hele dagen. Vi fant fram de gamle fotoalbumene og kikket i dem igjen.

«Om et par uker ser han slik ut igjen,» sa Overbittet og pekte på et gammelt fotografi av pappa.

«Hvis vi møter ham på gaten, går vi kanskje rett forbi ham fordi vi ikke kan kjenne ham igjen,» sa jeg.

«Mamma blir glad,» sa Overbittet.

Vi visste at det ikke var riktig. Hun ville kjøpe noe nytt, men vi snakket ikke om det. Vi lot som om vi hadde ordnet det. Det var forferdelig å spise så mye fett.

Da vi hadde sett gjennom alle fotografiene, spurte jeg Overbittet om det var noen jeg skulle jule opp for ham.

Først ble han stille.

«Lille Bjarne,» sa han litt etterpå.

Jeg nikket.

«Og tvillingene og Barnebarnet,» fortsatte han.

«Hvorfor?»

«De erter meg med reguleringen.»

Foto: Helge Mikalsen / Scanpix

30 EJERSBOS SISTE ØNSKE

EJERSBOS SISTE ØNSKE

31

Et stykke ute i 2003, da dønningene var i ferd med å legge seg etter Nordkraft, som hadde gitt sin forfatter et solid kritiker- og publikumsgjennombrudd og innbrakt ham Bokhandlernes gylne laurbær, samt sendt ham landet rundt for å fortelle om boken og hva som fikk ham til å skrive den, tok Jakob Ejersbo fatt på sitt neste prosjekt. TEKST Johannes Riis

Obligatorisk oppgave

HAN HADDE DEBUTERT fem år tidligere med romanen Fuga, som han skrev sammen med Morten Alsinger, og ga i 2000 ut novellesamlingen Superego. Han så på Nordkraft som en slags svenneprøve han måtte avlegge, før han gikk løs på det han betraktet som sin store livsoppgave, et verk som skulle beskrive det Afrika han var blitt kjent med som barn og ung, da han i to omganger bodde noen år i Tanzania sammen med foreldrene sine, som hadde jobb der som bistandsarbeidere.

Jeg hadde vært redaktøren hans i siste fase av arbeidet med Nordkraft; et til tider høyrøstet, men konstruktivt samarbeid. Vi snakket ikke så mye om hva han var i gang med nå, han fortalte bare at han skrev, at det handlet om Afrika, at det ble en stor bok, at det gikk fremover, om enn langsommere enn han hadde trodd. Jeg visste også at han dro på en del research-turer til Afrika, USA, Finland, og når han kom hjem fra Tanzania, syntes det tydelig hvor rystet og trist han var over hva som var skjedd med Tanzania og med venner han hadde fra den tiden, som han nå traff igjen der nede eller hvor de ellers måtte ha havnet i verden.

Men han skrev og skrev altså, på dette nye manuskriptet sitt, uten riktig å ha oversikt over omfanget. «Skriv fritt, les ikke,» sto det ifølge vennen Christian Muff på en gul post it-lapp klistret til skrivebordslampen hans, og det rådet fulgte han.

Skrivebordet sto på soverommet hans. Han satt og skrev med ryggen til sengen og ansiktet vendt mot et vindu med nedrullede persienner. Skrivebordet besto av en gul sponplate på bukker, med en gul skuffeseksjon til høyre. Her satt han og skrev fra morgen til kveld, syv dager i uken, skrev helt til alle rundt ham så at han knapt hang sammen og venner bønnfalt ham om å ta litt ferie.

Det var han ikke særlig for, men en sjelden gang lyktes det likevel å få ham av gårde, ut til sommerhuset han hadde kjøpt på Nordsjælland. Her slappet han av i noen dager, før det bar hjem igjen til PC’en.

For å holde overblikk over teksten laget han store skjemaer og diagrammer for personer og den historiske rammen: Her ble de født, her begynte de på skolen, her giftet de seg, samt andre for personen sentrale, og også historiske hendelser.

32

EJERSBOS SISTE ØNSKE

I slutten av januar 2007 fikk jeg en epost fra Jakob der han skrev at han nå snart hadde manus klart til levering, og at han skulle sende det over som vedlegg: en roman og en novellesamling.

Som sagt, så gjort. Manuskriptet kom, og jeg ble mildt sagt forbløffet. Jakob hadde sagt at det var stort, og at novellebindet lå på rundt 450 sider, men jeg hadde ikke drømt om noe i nærheten av den utskriften jeg hadde foran meg: cirka 1600 manussider.

Jeg ringte Jakob og overbrakte ham det glade budskap angående omfanget, og dagen etter fikk jeg følgende epost:

Han jobbet konsentrert på manuskriptet, og 31. juli, da jeg nettopp var kommet hjem fra ferie, skrev han:

Hei Johannes Det var da faen til stort tall du hadde lært deg i går.

Jeg ble helt redd. Du må nok ta med deg den tykke, røde tusjen din på vinterferie og kline til med noen drastiske streker over alt av sider som lar tankene vandre til kaffe og kaker og nordisk kos.

Jeg håper du vil overbringe fru Vita min beklagelse for at hennes ektemann får sin vinterferie ødelagt av dette alvorlige angrepet av manuskriptose.

Sommerhilsen Jakob

Mvh Jakob Jeg leste manuset umiddelbart og ga Jakob en foreløpig tilbakemelding, og i løpet av våren 2007 snakket vi et par ganger kort om det. Først da vi i begynnelsen av juni hadde fått kontrakten på plass, tok vi for alvor fatt på redigeringsprosessen: I to dager satt vi overfor hverandre ved spisebordet i sommerhuset mitt og gikk igjennom de 1600 sidene. Vi ble, etter noe diskusjon og motvilje fra Jakobs side, enige om å skille ut den lengste historien av novellesamlingen og gi den ut som selvstendig roman, altså Eksil. Liberty skulle ut først, så Eksil, og til slutt Revolution, og de skulle komme med korte mellomrom.

Eksil og Revolution var så godt som på plass allerede, det var primært Liberty han måtte få orden på.

Jakob elsket å få kritiske innspill. Redaktøren skulle ta i: «Du kan ikke mene at dette er bra nok,» kunne han si når han syntes jeg hadde bladd litt for lenge i manus uten å stryke noe eller foreslå omskrivninger. Jo, det mente jeg jo for så vidt, men så fantes det jo selvsagt også avsnitt som han hadde lagt sin elsk på, og som jeg mente ikke holdt, og så kjeklet vi litt i all vennskapelighet om det, mens Jakob akket seg over tanken på det store arbeidet som ventet.

Men vi skiltes godt forlikte, og et par dager etter fikk jeg et lite brev fra Jakob: Hei Johannes Takk for sist. Jeg gruer meg til å begynne på disse omskrivningene, men skal gjøre mitt beste, og du skal få din nye versjon av Liberty innen 1. oktober.

God sommer.

Mvh Jakob

Kjære Johannes Velkommen tilbake til Klareboderne! Jeg håper du har hatt en fin ferie.

Jeg grudde meg som du vet for å gå løs på åpningen av Liberty, og det var fytte f… meg med god grunn. Det har vært et sant helvete. I ettermiddag har jeg overlevert en duggfrisk versjon av de første 120 sidene til herr Muff … så da er det bare å vente. Men jeg kan med sikkerhet si at det i hvert fall er bedre enn det som var.

I løpet av sommeren hadde han begynt å skrante litt, og 14. september fikk jeg en epost fra ham der det i emnefeltet sto: «Sett deg ned – potensielt dårlige nyheter», og han skrev at han hadde vært til time hos spesialist og sannsynligvis hadde fått kreft i spiserøret.

Det var en rystende nyhet, for ham og for menneskene rundt ham. Han jobbet videre med manuskriptet så lenge han overhodet klarte, men det gikk ikke lang tid før cellegiften og strålebehandlingen gjorde ham ute av stand til det. 6. november 2007 mottok jeg følgende epost med emne «En kopp te».

Kjære Johannes Det er ikke for å være morbid, men jeg har investert så mye i disse bøkene mine og foretrekker å være forberedt på alle eventualiteter, nå med denne sykdommen.

Vedlagt følger en bruksanvisning til deg, så du kan finne frem i Eksil, Liberty og Revolution, skulle jeg dra min vei før tiden.

Så sier vi ikke et ord mer om det.

Jeg satser på å stikke innom deg i morgen formiddag til en kopp te.

Hilsen Jakob Vedlegget besto, foruten redigeringsinstrukser, av henvisninger til hotmailkontoen hans, der alt materialet lå samlet. Dokumentet avsluttet slik: «Så mange var ordene. Måtte de vise seg å være fullstendig bortkastet.

Hilsen Jakob Ejersbo.» Jeg tok en utskrift av eposten og vedlegget, la det i saksmappen og håpet aldri å skulle få bruk for noen av delene.

Men i løpet av kort tid ble det klart at Jakob ikke kom til å klare seg, og på forsommeren 2008 så vi alle at det bare var et spørsmål om tid før det var slutt.

Den siste gangen jeg snakket med Jakob, var bare et par dager før han døde. Da ble vi enige om å endre utgivelsesrekkefølgen: Eksil skulle komme først, så Revolution, og til slutt Liberty. Det skyldtes selvsagt at vi – uten at det ble sagt – hadde et håp, om enn aldri så spinkelt, om at Jakob skulle rekke å oppleve at Eksil kom ut. Jakob foreslo også at jeg kunne kontakte en forfatterkollega av

EJERSBOS SISTE ØNSKE

399,– Oversatt av Linn Øverås

Tilgjengelig som e-bok

Eksil

Liberty er annen bok i en frittstående trilogi – første bok, Eksil, kom på norsk i 2010. Bøkene henter handling fra Tanzania, der Ejersbo selv bodde i flere år. Liberty er en barsk, tøff og dønn ærlig roman om to unge menn på vei inn i voksenlivet. Christian er hvit sønn av danske bistandsarbeidere. Marcus er svart og jobber som tjener hos en svensk familie.

Man vil aldri se på Afrika på samme måte etter å ha lest denne romanen.

JAKOB EJERSBO (1968– 2008) regnes som en av Danmarks store litterære stemmer, og hans bøker har fått fantastiske kritikker. Han ble første gang utgitt på norsk med den prisbelønte romanen Nordkraft (2003), som også ble filmatisert.

ham, Hans Lucht, hvis jeg skulle trenge assistanse i redigeringsfasen.

10. juli 2008 døde Jakob Ejersbo, 40 år gammel.

Et halvt års tid senere satt jeg og gjorde de tre bøkene klar til utgivelse. Som sagt var Eksil og Revolution så godt som ferdige fra Jakobs hånd, det var Liberty som krevde innsats.

Manuset var på 946 sider, og Jakob hadde rukket å renskrive cirka halvparten, fjernet og lagt til og byttet om, det gjensto bare et par mindre innstramninger, små justeringer. Andre halvdel, derimot, hadde han ikke fått bearbeidet, bare utstyrt med dels skissepregede, dels svært detaljerte anvisninger. I tillegg kom det han hadde skrevet på hotmailkontoen.

Jeg hadde lest manus to ganger før, så jeg kjente både handlingsgangen og personene godt. Oppgaven nå var å få form på det hele, få orden på proporsjonene, fjerne unødige gjentagelser, sjekke at personnavn og andre egennavn var konsekvente, sjekke swahilisitatene, sammenholde novellene og romanen for å forsikre seg om gjennomgående overensstemmelse i scener som ble gjentatt, alder og annet av personkarakteristika.

Det var mye å holde styr på: Omslagsillustrasjonene hadde Jakobs søster, Ea Ejersbo, allerede levert og fått godkjent av Jakob, swahilien tok foreldrene hans seg av. Ikke rent få personer i verket hadde fått byttet navn og dukket opp under stadig nye. Det kunne være små avvik som skulle rettes i replikker der en og samme scene ble gjentatt fra forskjellige synsvinkler. Her gjorde assistenten min, Vibeke Majnlund, en stor innsats. Andre steder gikk handlingen i stå og/eller i ring, og i en passasje hvor et poeng nettopp ble tydeliggjort, kunne Jakob plutselig ha skrevet: SKJÆR NED, MEN FÅ INN EN SORGMARKØR eller HELE FØLGENDE BARSCENE – STRAM OPP HVA SKJER VIDERE HER – AVSLUTT SCENE MUFF SIER GOD DIALOG, MEN FOR HESBLESENDE OG FOR DIREKTE … ER JEG ENIG? RIIS SIER: ALTFOR LANGT – FOKUSER PÅ ANDERS LANG REISEBESKRIVELSE – SKJÆR NED! RIIS SIER CHRISTIAN-AVSNITT MÅ FORKORTES OG STRAMMES INN NESTE 20 SIDER FREM TIL «ELEKTRISITETENS PRIS», DET BLIR FOR MYE AV DET SAMME MANGE GJENTAGELSER I DETTE AVSNITTET MED MARCUS, SIER RIIS Jeg har selvfølgelig rettet tastefeil og språkfeil og unøyaktigheter i teksten, og det var mye å ta stilling til og mange avgjørelser å ta, ikke minst i Marcus-avsnittene, men jeg har lagt til så lite som mulig. Jeg har unngått å skrive inn helt nye scener, jeg har først og fremst forkortet og sammenfattet og overført nødvendige opplysninger fra

Foto: Helge Mikalsen / Scanpix

Jakob Ejersbo Liberty

33

avsnitt som var blitt strøket, til andre steder i teksten, enten i form av nye replikkvekslinger eller innlemmet i fortellende avsnitt.

Jeg har tatt ut enkeltsetninger, fjernet hele avsnitt, hele kapitler, hele episoder – enkelte ting endte jeg med å sette inn igjen fordi jeg følte at de av en eller annen grunn ikke kunne unnværes. Jeg har byttet om på rekkefølgen på avsnitt og kapitler, men jeg har ikke skrevet personer eller handlingsforløp ut av historien.

Det vanskeligste av alt har vært å finne balansen mellom tydelighet og overtydelighet, mellom nødvendige og unødvendige gjentagelser, nødvendige detaljer, særlig i forbindelse med diskotekavsnittene i siste halvdel, og ikke minst her led jeg under det store handikapet det var ikke å kunne spørre forfatteren. Jeg hadde heldigvis jobbet med Jakob tidligere, i sluttfasen av Nordkraft, og hadde heldigvis gått nøye gjennom hele trilogien sammen med ham, så jeg mente å ha sånn noenlunde klart for meg hva Jakob selv ville ha gjort, og hva jeg ville kunne fått ham med på. Helt sikker kunne jeg aldri være, men jeg måtte gjøre mine valg, og jeg er fullt innforstått med at mye kunne vært gjort annerledes. Jeg er glad for Jakobs råd om å ta Hans Lucht med på laget; hans gjennomlesning av det opprinnelige manuset mot det endelige følte jeg meg svært trygg på og takknemlig for.

Jeg følte meg både stolt og beklemt over Jakobs tillitserklæring; at han kunne tiltro meg dette å skulle fullføre livsverket hans. Jeg kan ikke være sikker på at han ville vært fornøyd med alt sammen, men jeg har utført oppgaven etter beste evne og beste skjønn, og det har vært en stor glede for meg å se trilogien få slik overveldende kritikk – og så mange lesere. Og jeg gleder meg til å se den på sin ferd ut i verden i de mange oversettelsene som allerede er i gang.

Johannes Riis er litterær direktør i dansk Gyldendal

34

ELEGANT, SPENNENDE OG fascinerende av forfatteren av Den engelske pasient

ET UVANLIG VENNSKAP skildret med humor og varme

BESETTENDE THRILLER OM grådighet, nysgjerrighet og enorme muligheter

Tidlig på femtitallet, i Colombo, Sri Lanka, går en 11 år gammel gutt om bord i et skip med kurs for England. Under måltidene får han fast plass ved «Kattens bord» – så langt unna kapteinens som mulig – sammen med en lurvete gjeng voksne og to andre gutter.

Mens skipet krysser Det indiske hav, går gjennom Suezkanalen og inn i Middelhavet opplever guttene det ene eventyret mer spennende enn det andre. Som voksen ser han tilbake og forteller sin historie om de magiske, ofte forbudte, tingene barndommen bringer med seg. Den storslagne sjøreisen ble starten på en ferd som har mange likhetspunkter med forfatterens eget liv.

Når et trøstesløst vinterregn skyller over Malmö, lurer fraskilte Göran Borg på om livet kan bli stort verre. Det kan det. Han kan for eksempel få sparken, bli lurt med på en chartertur til India, få den typiske turistsyken og bli forlatt av reisefølget på et snuskete hotellrom i Jaipur. Men så banker Yogendra Singh Thakur, kalt Yogi, på døren. En indisk tekstilhandler i sine beste år, en evig optimist. Yogi tar med Göran på en ytre og indre reise i myldrende New Delhi hvor han også, helt uventet, forelsker seg i den vakre Preeti.

Det er bare to problemer: 1. Hun er gift.

2. Med en industrimagnat.

Året er 2025. Banebrytende teknologi har revolusjonert romfartsindustrien, og det amerikanske selskapet Orley Enterprises har begynt å utvinne helium 3 fra månen.

Konsernsjefen Julian Orley tar med seg en gruppe av verdens rikeste mennesker på et luksuscruise til månen for å skaffe investorer.

Samtidig er kyberdetektiven Owen Jericho i Shanghai på leting etter dissidenten Yoyo, som er sporløst forsvunnet. Sporene fører til slutt til månen, der Orleys romturister har gjort en særdeles farlig oppdagelse.

Michael Ondaatje Kattens bord

Mikael Bergstrand Delhis vakreste hender

Frank Schätzing Grensen

379,– Oversatt av Ingrid Haug

349,– Oversatt av Håvard Syvertsen

399,– Oversatt av Kari Bolstad

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

MICHAEL ONDAATJE har skrevet prisbelønte diktsamlinger og romaner og er mest kjent for Den engelske pasient, som vant Bookerprisen og var utgangspunkt for den Oscarvinnende filmsuksessen.

MIKAEL BERGSTRAND er journalist og forfatter av seks bøker. Han har bodd fire år i New Delhi, men er nå tilbake i hjembyen Malmö.

FRANK SCHÄTZING fikk sitt internasjonale gjennombrudd med miljøthrilleren Svermen som ble oversatt til 27 språk og er solgt i nesten 4 millioner eksemplarer. Grensen er hans åttende roman.

35

I haust kjem Lars Ove Seljestad med ein kort roman, Isberg. Romanen handlar om fallet til ein ung mann. Han mistar heile familien som 16-åring i eit snøskred og utviklar derifrå ein avstand til andre menneske, eit sinne og eit raseri.

Urovekkande blikk inn i skadd sinn Lars Ove Seljestad Isberg

Foto: Øygarden

329,–

Tilgjengelig som e-bok LARS OVE SELJESTAD debuterte med romanen Blind i 2005 og kom i 2006 med boka Bastard, eit essay om klassereise. I 2009 kom romanen Frægd og i 2011 Fjorden.

Romanen er ein vev av to ulike stemmer og også ein vev av to ulike litterære stilartar. Størst plass i romanen har den normale prosastemma på moderne nynorsk med innslag av Odda-dialekt. Men også den poetiske stemma, det lange diktet som Seljestad tenker på som «Isbergmonologen», bryt fram og tar stor plass – kanskje ikkje så mye i eigenskap av omfanget, men heller som den farlege og poetiske krafta «Isbergmonologen» utrykker.

I tillegg til normalprosaen har forfattaren altså valt å bringa inn eit poetisk og arkaisk språk som i noen grad støttar seg på språket til Olav H. Hauge og Kristofer Uppdal. Det er fleire grunnar til dette. Det handler om det utfordrande i å utnytta muligheitene som ligg i dei mange variantane av det rike nynorske språket. Forfattaren er i liten grad tilhengar av trange og stivbeinte normer for rettskriving.

Han bryr seg om klangen, krafta, safta, energien, rytmen og emisjonane som språket blir bærar av. Dette

skriveprosjektet er eit brot både med genrekonvensjonar og nynorske språkkonvensjonar.

Eit viktigare argument for denne samanflettande, eksperimentelle skriveforma, finn han likevel i det at han søker å uttrykka noe som ikkje lar seg uttrykka i prosa. Rett nok, hovudfortellinga om den unge guten, hans tap og hans veg fram mot fallet, er fortalt i glassklar normalprosa, gjennom eit avgrensa utval av ladde scener frå eit par–tre år av livet hans. Denne delen har nærmast ein scenisk struktur som minner om teater eller spelefilm.

Lesaren får noen glimt av eit liv og må sjølv fylla inn i og hjelpa til med å konstruera handlinga.

Den poetiske «Isbergmonologen» er stemma til ei ovmektig ytre naturkraft som kan falla ned over menneskeheimen og komma til å knusa den. Vi herskar over naturen, seier vi. «Ja, det er vel så det. Men naturen herskar og over oss,» seier forfattaren.

I den tidlege skriveprosessen veksla Seljestad mellom å kalla romanen Raset og Fallet, for den handlar om både eit ras og eit fall – det går eit ras gjennom boka. For om lag 20 år sidan opplevde han at eit snøras brasa inn i nabolaget der han budde med kona og to små søner. Det tok liv. Saman med andre familiar vart dei tvangsevakuerte frå bustadstroket. Det var ei rystande erfaring med naturkreftene, og raset fekk plass i denne fortellinga.

Men Seljestad har lenge vore opptatt av det ein kallar «vondskap» eller den evna menneska har til å distansera seg frå andre, til å skru av all medkjensle, stenga ute all empati og gå i krig mot andre og påføra dei smerte. Dette potensialet for det farlege, for raseriet og hatet, ligg så og seia i menneskenaturen. Det er dette han kallar Isberg. Og så er valet av tittel, sjølsagt, ei hylling til Kristofer Uppdal sitt fantastiske, store dikt «Isberget».

Det er element av denne «vondskapen» i alle bøkene hans. Men i årets roman tar han dette lenger enn tidligare. Opplevinga av 22. juli vart ein katalysator og ei viktig årsak til at boka blei som den blei, utan at den dermed handlar om 22. juli og Anders Behring Breivik. Men at han, ABB, er eit menneskeleg isberg eller ber eit isberg i hjerta sitt, er Seljestad ikkje i tvil om. Slik sett har dette for han vore ei vanskeleg bok å skriva. Det er ei bok som, til tross for mange vakre, sterke poetiske passasjer, også drar med seg smerte og ubehag. Slik var det for forfattaren, og slik trur han det kjem til å kjennast for lesaren.

36

ROMAN UTDRAG

Chapter Two: Interracial America

“You want to fuck me as a white pussy just begging for a big fat nigger cock up my white hungry ass?”

“Yeah, cunt, I want to fuck you as the white bitch you are. You like that, when niggers fuck you as hard as they can, you white bitch?”

If there’s one thing he’s learned in New York, it’s how black gay men either like to be called niggers, to call themselves niggers, or simply to interact in some kind of racist sex scenario. Maybe they’re just exhausted from trying to make sense of the whole thing with race, homosexuality, and the black versus white cock diatribe.

And why not? It turns him on.

“You want a nigger cock up your ass, boy?” he hears. “You want to be a black nigger cock’s slave? You want that black cock up your ass, bitch?”

Afterwards, they both seem kind of embarrassed.

“I want your big black nigger cock as far as possible up my ass,” he says.

“My white ass.”

At the sex club, he often recognizes guys from the art world. A few — two artists and one gallerist — know him, and he knows them. He usually sees them coming in around four in the morning to be fucked by the same fat Puerto Rican. Not that he really gives a shit. All three have sucked him off many times, eaten his ass, and fingerfucked him, so it’s all very laidback.

The only thing that bugs him is that the two artists are supposed to be these hot straight guys moving around the New York art world with “complex” relations with women. At one point he heard his own gallerist say about one of them, “He’s a real guy, you know,”

while he thought to himself, “Yeah, sure.” But the bottom line is (like in AA): whoever you see at the club, you leave at the club. So that’s pretty much that. But still.

He kind of likes the gallerist best, with his big European cock, hairy chest, and large hands.

“Hello, Mr. B,” he says every time they meet. Usually, he’s rubbing up against him an hour later. But if you’re in the art world and you fuck in the art world, who gives a shit? Why are those types any different from anybody else he fucks?

“You overestimate the human race,” his therapist says.

37

This is not your ideal library. And it was never meant to be: the novel, here, is not a refined cultural format and not a token for the benefits of reading. It is a name that stands for the resurrection of a specific fictional site – a site where bad ideas are allowed to proliferate freely, where thinking and attention follows the wacky logic of what actually happens rather than what ideally should. It is a site where one event connects to the next in a rhythm more reminiscent of contingency than of meter. For this reason, it is also one of the few places where it is possible to articulate not just the abjection but also the strange and expansive resources of the body in pain.

Ina Blom

BJARNE MELGAARD (f. 1967) er født i Sydney.

Som billedkunstner er Bjarne Melgaard i verdensklasse. Han er kjent for sine provoserende malerier og installasjoner, hvor det homofile s/m-miljøet ofte er sentralt. Melgaards kunst er blant annet kjøpt inn av Astrup Fearnley Museet og Nasjonalgalleriet i Oslo og Museum of Modern Art i New York.

Bruk av tekst og skrift er en viktig del av Melgaards kunstneriske produksjon.

Malerier, kunstkataloger, internettsider og andre trykksaker er blant arenaene hvor Melgaard fiksjoner spilles ut.

A New Novel er Bjarne Melgaards første roman på Aschehoug.

Romanen utgis på engelsk med etterord ved professor i kunsthistorie Ina Blom.

I høst åpner Melgaard en storstilt installasjonsutstilling ved det anerkjente galleriet Luxembourg & Dayan i New York. Utstillingen, som vil spenne over fem etasjer, bygger tematisk på romanen. Utstillingen åpner 3. november og varer til 22. desember.

Bjarne Melgaard A New Novel 399,–

38

MELGAARDS ROMANKUNST

39

LEVENDE OG DRAMATISK fra norrøn tid! Det går mot Ragnarok!

Andreas Bull-Hansen Ragnarok

STORSLÅTT KONSPIRASJONSROMAN med thrillerkvaliteter

Sigmund Jensen Taushetens tårn

Vi befinner oss i et Åsgard i krig. Under ildjotnen Surts ledelse marsjerer en mektig hær vestover for å drive Frøya og vanene ut i havet. Og over de brente markene kommer enarmede Tyr gående, på søken etter sin sønn. Det går mot Ragnarok, den aller siste kampen, de ni verdeners ende.

379,–

I denne romanen møter vi et mylder av bisarre personer fra samtlige sosiale lag i det amerikanske samfunnet. Taushetens tårn er en stort tenkt sivilisasjonskritisk idéroman om USA – språklig spenstig og litterært leken.

499,–

Ragnarok er siste bok i den store trilogien om den norrøne krigsguden Tyr. Bull-Hansens romantrilogi bringer leseren inn i vår norrøne mytologi på en ny og spennende måte.

Han klarer å skildre våre gamle guder og helter som ekte, levende personer.

«I botnen ligg også ein solid litterær handverkar av det store slaget.

Det episke drivet smakar det fugl av ( … ) Bull-Hansen har skrive første delen av ein fantasy-romanserie som kjem til å sette merke etter seg.»

Tilgjengelig som e-bok

Jotnens hjemkomst

Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen Før de ni verdener styrter

Amerika 2011. Den amerikanske trygdekassen står på konkursens rand, banker og børser vakler, og middelklassen ruineres gradvis i et land som mer og mer likner en politistat. Den tungsindige patrioten og forsikringsagenten Teddy Laphroaig lever derimot godt der han livnærer seg på andre folks utrygghet. En dag ringer svigerinnen og forteller at Teddys bror, en av 26 200 som har mistet jobben i finansbanken Lehman Brothers, er forsvunnet. Hun mener det er Teddys feil.

Dermed legger Teddy ut på en lang ferd.

Letingen etter den forsvunne broren forsterker hans trang til å bevare det Amerika han er vokst opp med. Teddy Laphroaig beveger seg stadig dypere ned i en kaotisk strømvirvel av okkulte forbindelser og tilsynelatende konspirasjoner, der ingenting er hva det utgir seg for.

Tilgjengelig som e-bok

Hvite dverger.

Svarte hull

Tiberiusklippen

«Her er en mann som ikke bare har noe på hjertet, men som også viser en sympatisk vilje til å gå løs på tidsånden med en heftighet og en galgenhumor som gjør lesningen av hans første roman til en sann svir.» Øystein Rottem, Dagbladet ANDREAS BULL-HANSEN er mest kjent for seksbindsverket Horngudens tale (1997–2002) og for den episke fremtidsvisjonen om Evv Lushon i trilogien Lushons plater, Anubis og Evercity (2004–2007).

Den norrøne spenningstrilogien Jotnens hjemkomst (2010) og Før de ni verdener styrter (2011) avsluttes nå med Ragnarok.

SIGMUND JENSEN debuterte i 1995 med novellesamlingen Antikvarens datter. Taushetens tårn er hans sjette utgivelse og tredje bok i en romansyklus som startet med Hvite dverger. Svarte hull.

(2002) og fortsatte med Tiberiusklippen (2008).

40

KABULS RASKOLNIKOV

TEKST Elisabeth Eide

Foto: Jessica Gow / Scanpix / Kod 10070

Dostojevskijs sønn i Kabuls ruiner

I MINE MANGE møter med afghanske forfattere har jeg støtt på flere som sier det samme: «Vi er sønner og døtre av Dostojevskij!» Dette slektskapet strekker seg langt tilbake og har lite å gjøre med den sovjetiske okkupasjonen fra 1979–1989. Dostojevskij var ingen kommunist, og afghansk lesing av Russlands store forfatter er et resultat av naboskap, allmenn interesse og studentutveksling. Men den afghanske litteraturens ledesjanger er først og fremst poesien. Afghansk PEN har store deler av året ukentlige samlinger i Forfatternes hus, der den ene lyrikeren etter den andre entrer podiet. Likevel har Rahimi inspirert unge afghanske prosaforfattere, og med Faen ta Dostojevskij vil han gjøre det igjen.

Rahimis debutroman Aske og jord (2001) ble en brakdebut, oversatt til mange språk og seinere filmet i nordAfghanistan. Den er datert til sovjettiden og handler, som Faen ta Dostojevskij, om krigens sorg og redsler og forholdet mellom tre generasjoner menn. Filmet ble også Tålmodighetens stein (2009), som fikk den prestisjetunge Goncourt-prisen i Frankrike. Der snakker den kvinnelige hovedpersonen om sin smerte og sine bitre erfaringer til mannen som ligger i koma.

I denne nye romanen møter vi unge Rassul. Han lever et omflakkende liv i hovedstaden Kabul etter at sovjettroppene har forlatt landet og mujahedin (motstandsbevegelsen mot sovjeterne) har tatt makten selv etter å ha veltet det sovjetstøttede regimet. Makten beholdt mujahedin i fire år (1992–1996) før Taliban rykket inn

KABULS RASKOLNIKOV

Atiq Rahimi Faen ta Dostojevskij 329,– Oversatt av Egil Halmøy

i Kabul. Disse fire årene ble preget av en blodig borgerkrig mellom seierherrene, og deler av hovedstaden ble til en rykende ruin.

Rassul er en ulykkelig sjel, sønn av en sovjetvennlig far. Han er arbeidsledig, nyforlovet, har studert litteratur og er intenst opptatt av sitt russiske forbilde.

Som Raskolnikov begår han et drap, men ikke på en pantelåner. Offeret er – får vi etter hvert vite – en bordellmamma. Men mente han egentlig å drepe? Tåler Rassul å drepe, og enda mer, klarer han å leve med handlingen i ettertid? Og har han egentlig drept? Etter at øksen har falt, dras Rassul nedover i en malstrøm av rus, sult, skyldfølelse og stadig fallende granater. Han vurderer å flykte, han besøker forloveden og hennes familie, men har ikke lenger talens makt. Når han er nær bunnen, dukker fetteren opp for å redde ham fra økonomisk ruin, men er det av god vilje, eller fordi han vil ha tak i Rassuls søster?

I romanens første deler gis det ikke mye håp for Afghanistan, hvis Rassul kan leses som en representant for dette hjemsøkte landet. Han er den inkarnerte formålsløsheten som glir over i ren hensynsløshet.

«Han løper.

Ingenting bremser ham. Ikke skuddene, ikke trafikken, ikke smerten i ankelen.

Ingenting affiserer ham. Ikke skrikene, ikke gråtingen, ikke ropene om hjelp.»

Tilgjengelig som e-bok ATIQ RAHIMI er født i Kabul, Afghanistan. Han flyktet fra sitt hjemland til Pakistan på grunn av krigen og fikk senere politisk asyl i Frankrike, der han utdannet seg innen film. Rahimi har laget flere dokumentarfilmer. Hans romaner Aske og jord, Tålmodighetens stein og nå Faen ta Dostojevskij er utgitt på norsk.

Når han ikke orker å møte eller reflektere over seg selv, søker Rassul glemselen i en hasjbule, der desillusjonerte menn rir på legender og forteller hverandre røverhistorier. Byen er en krigssone, de fleste er seg selv nærmest.

I hasjbulen spør en av mennene om det er slutt på krigen, men andre er mer opptatt av om hasjen har tatt slutt. Eller av livets kjerne, som gamle kaka [onkel] Sarwar synger: «Komme og gå – ingen spor tilbake / leve og være til – ikke en tråd er tilbake / I denne helvetesmaskinens flammer / brenner de klarsynte opp og blir til aske, uten røyk».

Atter aske, fra Rahimi. Kaka Sarwars historier kommer fra «de tapte ords dal». Det er i møtet med eldre menn som ham, i hasjbulen og seinere, at romanen øker i intensitet. Rassul virker lenge bare desperat-forvirret. Han virvles inn i striden mellom ulike mujahedinfraksjoner, og livsgnisten slokner. Dermed blir han mer besatt av tanken på å bringe et offer. Og Rahimi driver ham videre mot en svært overraskende slutt.

I et delvis nedbombet tinghus der Rassul egentlig vil overgi seg til den dømmende makten, og der det juridiske er prisgitt residerende kommandants forståelse av den hellige skriften, møter han den gamle rettsskriveren.

I samtalene med ham ser vi konturene av «det andre, humane Afghanistan», den framtiden de fleste afghanere

41

sannsynligvis lengter etter. Men valgene de har levd med de siste trettifire årene, har ikke vært mellom krigshelvete og et fredelig menneskeverdig samfunn. Som en annen kjent afghansk forfatter og kulturpersonlighet, Samay Hamed, sa det for snart ti år siden: «Vi afghanere kan ikke velge mellom hvitt og svart, men mellom grått og svart. Og da velger vi grått.»

Rassul vil ikke bli tvunget til å velge der han svelger gråten. Han trekkes likevel inn i kommandantenes spill, og mer bør jeg ikke røpe. Men indirekte reiser han også den samme problemstillingen, det samme paradokset, som mange andre har gjort: De – kommandantene – som en gang ble kalt «frihetskjempere» mot sovjetisk okkupasjon, eller i alle fall «motstandsbevegelse», er nå blitt tyranner, krigsherrer og -forbrytere. Hva har skjedd med dem og med Rahimis hjemland? Metervis av fagbøker har analysert dette og andre spørsmål om Afghanistans skjebne, men vanlige afghanere blir lett borte i slike sakprosaformer. I denne rike romanen befinner vi oss på bunnen og rives inn i Rassuls perspektiv og den smertefulle dialogen han har med seg selv.

At Rahimi ikke er fremmed for den afghansk-poetiske tradisjonen ser vi i Faen ta Dostojevskij, som i de tidligere romanene: små verselinjer bryter elegant gjennom i teksten. Tidlig i romanen undrer Rassul på om han er blitt gal: «Han rykker til. Setter seg opp, våt av svette.

Tunga er fortsatt tørr, brystet i brann.

Stillhet igjen Fjellet sluker månen.

Natten fortærer stearinlyset.

Halvmørket lammer rommet.»

I denne stemningen er det at hovedpersonen Rassul smelter «fast et nytt stearinlys på ruinene av det gamle», drikker vann og finner fram til Forbrytelse og straff.

Rahimi fanger oss intenst igjen. Boken kan leses som den filmen den forhåpentlig også blir.

Elisabeth Eide er Afghanistan-kjenner og professor i journalistikk.

42

NÅR JEG SKAL skrive en bok, bruker jeg nesten alltid minner som en start.

Jeg har i meg stedene og personene jeg har levd med. Men så blir det likevel en annen fortelling enn slik det var. For jeg juger en sannhet.

Det viktigste er at det er sant for meg mens jeg skriver.

Blant det som er sant i min siste roman Hula Lou, er at familien min har hatt en sjømann, enten han ligner på romanens onkel Finn eller ikke. Hula Lou har et omslagsbilde med en souvenir av ei Hawaii-dame i rosa bastskjørt.

Det er onkel Finn som drømmer om hula-piken med den bare magen. Hun får en ikke akkurat til å tenke på en norsk bygdehistorie, men likevel er det akkurat det romanen rommer.

Her foregår veldig mye i Stange og Vallset og Askim i Østfold. Men det handler også om lengselen ut fra bygda. Der hula-piken svinger med skjørtet sitt og representerer drømmen om noe helt annet.

Sjømannen har faktisk vært med helt siden jeg debuterte med Gjenopprettelse i 2004. Han har sneket seg inn i alle bøkene mine. Med et spillende smykkeskrin, ei dokke som kan prate eller ei konkylielampe. Disse tingene, sammen med fotografier og postkort, dukker opp igjen i Hula Lou, og nå har den gåtefulle sjømannen, onkel Finn, endelig fått hovedrollen.

Hva som kaster minner opp fra glemselen, er ofte tilfeldigheter. Når det gjelder Hula Lou var det at jeg lette etter en gammel slager på Youtube – Sjømann med Jan Høiland. Noen dager tidligere hadde jeg hørt han synge denne sangen i et radioprogram, og jeg fikk den litt på hjernen. Jeg fant ikke den norske versjonen, men der dukket Lolita opp med sin tyske slager, Seemann, lass das Träumen fra 1960.

Jeg husket den minst like godt som Sjømann. Vi sang den hjemme hos oss, og vi hørte Lolita på Ønskekonserten.

Sangen slo opp ei dør i hukommelsen, og dermed var jeg i gang med en ny roman. Jeg fikk tanker om skjebnen til gutta fra innlandet, de som dro til sjøs på femti- og sekstitallet. De var bare guttunger som skulle ut i den store verden. De kunne ikke ett ord engelsk. De hadde aldri sett havet, ante knapt at Norge var en sjøfartsnasjon. Min hovedperson, onkel Finn, som vokste opp på bygda i Stange,

hadde sett Harasjøen og Mjøsa, men aldri vært i Oslo, og så skulle han ut på bøljan blå bare 15 år gammel.

Det var ting i historia til onkel Finn og familien hans som gjorde at han ble sjømann. Hans niese Eli prøver å pusle livet hans sammen. Nå er han blitt gammel, og hun burde ha besøkt han på sykehjemmet for lenge siden.

I familien er han blitt sett på som en taus og litt sær mann som ingen egentlig ble klok på. Men, tenker Eli, var han ikke muligens den av dem som fikk med seg mer enn noen av de andre? Hvem var han egentlig, og hva var hans drømmer? Han representerte noe helt spesielt for ei jente fra bygda i Hedmark, som ikke hadde vært lenger enn med Bybuss 2 til Hamar på kino om søndagene og en telttur til Sverige.

Også hun hadde en lengsel etter noe annet.

I hukommelsen er det litt hulter til bulter hvordan vi opplever ting. Hvor store deler av en dag befinner vi oss i nåtida, oppe i hodene våre? Når jeg skriver, stiger det opp en helt egen verden som blir her og nå. Jeg husker som om det er sant. Er fri til å sette det sammen, til ei helt ny fortelling. Som for eksempel heter Hula Lou. Wenche-Britt Hagabakken

Wenche-Britt Hagabakken Hula Lou 349,–

Tilgjengelig som e-bok WENCHE-BRITT HAGABAKKEN debuterte med romanen Gjenopprettelse i 2004 og har også skrevet romanene Zürich (2007), Kjære Jonny Henriksen (2008) og nå Hula Lou. Alle har fått svært gode anmeldelser.

Foto: Glenn Røkeberg

Å huske som om det er sant

KETIL BJØRNSTAD debuterte 20 år gammel med diktsamlingen Alene ut. Siden har han skrevet adskillige romaner som har fått stor utbredelse og mange faste Bjørnstadlesere. Hans nysgjerrighet og interesse for andre

kunstnere har gitt oss solide dokumentarromaner om Oda Krohg, Edvard Grieg, Edvard Munch, Hans Jæger, Ole Bull og Bendik Riis – rike og viktige biografiske skildringer av sterke og særegne kulturpersoner.

KETIL BJØRNSTAD 60 ÅR

43

Musikken og ordene

25. april i år fylte Ketil Bjørnstad 60 år. Det feiret Aschehoug med å utgi Aksel Vinding-trilogien – en ettbindsutgave av bøkene som er blitt beskrevet som et av Bjørnstads hovedverk, nemlig romanene Til musikken, Elven og Damen i dalen.

Samtidig som den nye utgaven av romanene utkom, ga Ketil Bjørnstads plateselskap ECM ut en dobbelt-CD med tittelen Vindings’s Music – Songs From The Alder Thicket. Plateselskapet kaller det et «litterært soundtrack» – for i bøkene om pianisten Aksel Vinding omtales en rekke musikalske verk av blant andre Beethoven, Chopin, Debussy, Ravel, Rakhmaninov og Barber. Mange av disse ble fremført under en helt spesiell konsert i NRKs Store Studio da trilogien var et faktum i 2009. Med andre ord – etter at forfatteren og komponisten Bjørnstad hadde holdt sine to profesjoner adskilt i så mange år, smeltet ordene og musikken sammen. Som han selv sier: «Siden jeg selv uttrykker meg både gjennom musikken og i ord, prøvde jeg i mange år å skille mellom disse uttrykksformene. Men da jeg fikk ideen til trilogien om den unge pianist-studenten Aksel Vinding, skjønte jeg at jeg for første gang måtte gi musikken fullt innpass i min skrivende verden, og det føltes overraskende befriende, nesten som en innrømmelse av noe jeg hadde prøvd å holde skjult, gud vet av hvilken grunn.»

Det var en stor musikalsk opplevelse for oss som var så heldige å kunne være til stede! Konserten finnes på den ene delen av Vinding’s Music – Songs From The Alder Thicket, på den andre

TEKST Mia Bull-Gundersen

hører vi Bjørnstads egne improvisasjoner ved pianoet, der han mediterer over temaene i bøkene.

Trilogien om Aksel Vinding har gitt Ketil Bjørnstad stor heder som forfatter også i utlandet. Da Til Musikken utkom på tysk i 2006 på forlaget Suhrkamp, gikk den rett inn på Der Spiegels bestselgerliste – en viktig anerkjennelse! For samme roman ble forfatteren tildelt den høythengende franske litterære Prix des Lecteurs i 2008.

I fjor skrev Bjørnstad romanen De udødelige – en klok bok om å nærme seg 60 år og ha ansvar for både gamle foreldre og barn som ikke blir voksne. Det var lett å kjenne seg igjen i den pressede livssituasjonen han beskrev, og anmelderne ga ham mange rosende ord.

gjennom sorgen og hatet. Hatet mot annenflygeren Cecilie Nesflaten som førte Widerøe-maskinen. Hatet overfor avstanden de har til hverandre. For hvordan kommer man seg ut på den andre siden? Er det gjennom å fortsette å jobbe, slik Aslak prøver å gjøre?

Eller ved å oppsøke Cecilie Nesflaten for å forsones med hendelsen? Eller er det kanskje gjennom hevn at en slags balanse kan gjenopprettes?

Verdens ende er en roman om sorg og oppløsning. Om å finne veien tilbake etter at man mister et barn.

Det er en roman om kjærlighet.

Og mangel på kjærlighet.

Mia Bull-Gundersen er redaktør i Aschehoug forlag.

Virkeligheten er ikke entydig.

Kanskje derfor betyr kunsten så mye for oss. Kanskje derfor spinnes den også så ofte av tap, angst og sorg. Ketil Bjørnstad

I år har han skrevet Verdens ende, som er en inntrykksfull roman om å miste sitt eneste barn. Det handler om forlagsredaktør Aslak Timbereid.

Han er separert fra sin forfatterkone, Hanne Lovund, og romanen åpner med at Aslak følger deres felles datter Emma på flyet til Helgelandskysten, der hun skal tilbringe høstferien hos moren. Emma er 9 år, og hun er Aslaks lys. Men så skjer det. Idet Widerøemaskinen skal lande i sterk vind, gir understellet på flyet etter. Emmas belte er ikke ordentlig festet, og hun blir kraftig forslått under den harde landingen. Etter en uke på sykehus dør hun.

Aslak Timbereid er alene i livet.

Alene som Hanne Lovund. I felles ensomhet prøver de å kjempe seg

Ketil Bjørnstad Verdens ende 379,–

Aksel Vinding-trilogien

44

Finnes det et lykkegen?

Berømmelsens pris

ER DET NORMALT å være lykkelig hele tiden, spesielt når alt tilsier at du skal være det motsatte?

HVA OM PRINSESSE Diana aldri ble drept i Alma-tunnelen i Paris, men likevel forsvant?

Monica Ali Historien som aldri ble fortalt

Russel Stone underviser i «kreativ dokumentarlitteratur», og det er her han møter Thassa Amzwar. Hun er 23 år, er foreldreløs og har flyktet fra borgerkrigen i Algerie. Nå har hun havnet i Chicago der hun studerer film. Det som gjør Thassa spesiell, er at hun er så glad. Enda så mye fryktelig hun har opplevd, bobler hun over av livslyst og optimisme. Den positive energien smitter – hun blir den alle vil være sammen med.

Den melankolske Russell begriper ikke hvordan det er mulig å være så lykkelig. Har Thassa en diagnose, feiler hun noe? Spiser hun piller? Det kan da ikke være normalt å være så til de grader glad bestandig? Kan Thassas «tilstand» være genetisk betinget?

Ryktet om Thassa sprer seg som ild i tørt gress. En klinikk i Houston er villig til å betale 32 000 dollar for et dusin av Thassas egg, og snart er forskere, media og talkshow-verter på vill jakt etter henne, og etter lykkegenet.

Da prinsesse Diana døde, var hun 37 år gammel. Hadde hun levd, ville hun i dag vært 51. Hvordan ville hun ha vært, hva ville hun holde på med, og hvor? Forfatteren Monica Ali har skapt sin egen historie om hvordan hun tenker seg Dianas skjebne.

Et tiår etter Alma-ulykken møter vi Lydia, en engelsk kvinne som bor i en liten by et sted i den amerikanske midtvesten. Hun har en liten krets med venner; en har en klesbutikk, en er eiendomsmegler og en er hjemmeværende mor. Lydia jobber i en kennel og er dessuten svært glad i å svømme. Men kjæresten, som elsker henne, føler at han aldri blir ordentlig kjent med henne. Hvem er hun egentlig?

Historien som aldri ble fortalt handler om berømmelsens pris, om identitet, om det mulige eller umulige ved å skape seg et nytt liv. Monica Alis oppdiktede prinsesse er vakker, fryktløs og snarrådig, og hun har skapt seg en skjør fred. Men så truer fortiden med å ødelegge hennes nye liv.

359,– Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Richard Powers Over alle grenser 369,– Oversatt av Ingrid Haug

Tilgjengelig som e-bok RICHARD POWERS er kjent for norske lesere for Sang i tid og rom (2004). Over alle grenser er hans tiende roman. Forfatteren har vunnet mange høythengende litterære priser.

Monica Alis oppdiktede prinsesse er vakker, fryktløs og snarrådig, og hun har skapt seg en skjør fred.

Tilgjengelig som e-bok MONICA ALI vakte stor oppsikt da hun debuterte med romanen Brick Lane i 2003. Den ble en internasjonal bestselger, oversatt til 27 språk og nominert til en rekke priser. Historien som aldri ble fortalt er hennes fjerde roman.

45

Henførende skjebnedrama om sterke kvinner og fatal kjærlighet TEKST Cathrine Krøger

369,– Oversatt av Bente Klinge

Tilgjengelig som e-bok MAGGIE O’FARRELL har skrevet fem romaner og er tildelt flere litterære priser.

Hånden som først holdt min er den andre av hennes bøker som er oversatt til norsk.

DET FINNES BØKER skrevet så innforlivet at de hensetter deg i en slags transe som du bare vil skal vare og vare. Skotske Maggie O`Farrell skriver sånne bøker. Til norsk er hun tidligere oversatt med den kritikerroste lesersuksessen Hva skjedde med Esme Lennox? (2007).

Fortid og nåtid Ikke at Hånden som først holdt min er så original. Tvert imot. O`Farrell følger samtidens mal med å lage to parallelle fortellinger – en fra nåtiden og en fra fortiden – med et krimaktig element som etter hvert binder historiene sammen. Det er en effektiv, men frustrerende fortellerteknikk, for idet du blir oppslukt av den ene fortellingen, brytes den av, og du må lese deg inn i den andre.

Nybakte foreldre Nåtidshistorien er lagt til London, og handler om det unge paret Ted og Elina. Han er filmskaper, hun malerinne. Nå er de nybakte foreldre, som sliter slik nybakte foreldre ofte gjør.

Hun holdt på å dø under fødselen, sønnen har kolikk, hun er utmattet av søvnløshet og hyling. Ted får stadige synsforstyrrelser fra sin tidlige barndom; snapshots av fremmede mennesker, som ikke har noe å gjøre med det kalde foreldreparet han vokste opp med.

Femtitallets London I annethvert kapittel er vi tilbake til femtitallets London. Også her med en eksentrisk og sterk kvinne; kunsthistorikeren Lexie. Hun treffer den karismatiske tidsskriftsredaktøren Innes.

De to flytter sammen – en skandale på den tiden – i det som er en vakker kjærlighetsfortelling, inntil en fryktelig hendelse rammer paret.

O’Farrell har – ikke tilfeldig – blitt sammenliknet med Daphne du Maurier. Begge skaper kvinneskikkelser så sterke at det blir skjebnesvangert.

I tillegg legger de inn creepy elementer, som gjør at bøkene beveger seg over i krim. Her i form av en mor og datter med onde hensikter. De skal vise seg å bli skjebnesvangre for begge

Foto: Tonje Boganes www.tonjeboganes.com

Maggie O’Farrell Hånden som først holdt min

parene. Hva gjør at O’Farrells dramatiske fortellinger skiller seg ut fra flommen av andre romaner skrevet over samme lest, eksempelvis Victoria Hislops eller Cecilia Samartins? I tillegg til å kunne snekre sammen en underholdende og spennende historie, er O’Farrell en virkelig god stilist.

Skriver med pensel Billedkunst står sentralt i boka, sikkert ikke tilfeldig. O`Farrell skriver nærmest med pensel. Hun liksom zoomer inn personene gjennom interiører,

stemninger, miljø,- og naturskildringer. Hun er så varsom når hun skriver, så opptatt av å få leserne til både å se og lytte seg inn i storyen.

Det er kort og godt tvers gjennom nydelig gjort; henførende, uten at det er forførende. Også takket være oversetteren Bente Klinge.

Anmeldelse i Dagbladet. Cathrine Krøger er litteraturkritiker i Dablaget.

46

PORTRETT

Debutboken til Vanessa Diffenbaugh, Blomstenes hemmelige språk, ble solgt til 27 land før den i det hele tatt ble utgitt i USA. Nå er den internasjonale suksessen lansert i hele 40 land. TEKST Mette Solberg Fjeldheim

Foto: Trond Solberg / VG

Blomstenes forfatter

– WOW, LOOK at those kids! Vanessa Diffenbaugh (34) retter en magnoliafarget cardiganarm i retning noen barn i lek. De er frosset i situasjonen, meislet i stein.

Hun ler en trillende latter, henter opp en sort 4S fra sin knall grønne Kate Spade-veske og knipser et bilde fra høyden vi står på. Med Monolitten i bakgrunnen får den amerikanske forfatteren et fint oversiktsbilde av Vigelandsparken med seg hjem, til minne om lanseringsbesøket i Norge og et Oslo i mai.

Forfatter og fostermor Vanessa Diffenbaugh landet på Gardermoen noen timer tidligere samme dag, og jeg har avtalt å møte henne etter lunsj. Vel innlosjert i Aschehougs villa på Drammens-

veien vest i Oslo sentrum sitter hun fortsatt til bords med sin norske redaktør, Synnøve Tresselt.

Jeg finner dem i spisestuen, der det nøttebrune bordet er dekket med vakkert stentøy, salater, godt brød og norsk laks. Servitøren bryter forsiktig inn. – Har du lyst på dessert? Han holder to ulike skåler med sjokolademousse fristende frem. Hun snur seg mot meg og sier: – I’ve had the most wounderful lunch, før hun bestemmer seg for den med vaniljesaus.

Mellom munnfuller av sjokolade og vanilje forteller hun om boken, blomster, skriveprosessen, og ikke minst om bokens tematikk, fosterhjemsordningen i USA. Hun har på seg en sort og hvit blomstret kjole og lakksko med høye hæler. Håret er løst festet bak

PORTRETT

på hodet med en strikk. Hun er elegant, men uformell.

Umiddelbart lett å like.

Vanessa forteller om sitt hjem i Cambridge ved Boston, hvor hun bor med sin mann og to biologiske barn.

I løpet av et par år fikk hun og hennes mann to spedbarn og to tenåringer i hus. Et av deres etter hvert fire fosterbarn bor fortsatt hjemme hos dem. – Min førstefødte var seks måneder da Trevon på 14 flyttet inn. Han er den som har bodd lengst hos oss. Nå er Trevon voksen og student på New York University, forteller en synlig stolt fostermor. Og det er nettopp hennes erfaringer som fostermor som kommer til uttrykk i romanen som har rørt ved så mange leseres hjerter.

Vanessa Diffenbaugh Blomstenes hemmelige språk 299,– Oversatt av Bente Klinge

Tilgjengelig som e-bok og lydbok Blomstenes hemmelige språk er en vakker og medrivende historie om kjærlighet, håp, frykt og ufravikelig vilje – og den gir et fascinerende innblikk i det viktorianske blomsterspråket.

Les mer om The Camellia Network: camellianetwork.org

Internasjonal suksess Blomstenes hemmelige språk var en internasjonal suksess allerede før den ble utgitt. På spørsmål om hvordan det føles å være en internasjonal bestselger, svarer hun ganske enkelt. – It’s amazing! Det har medført mange reiser til steder hun aldri har vært før. Ikke minst har det gitt henne anledning til å kunne starte et veldedighetsprosjekt, noe hun forteller mer om etter hvert.

Hun hadde jobbet med historien i 6 måneder før hun sendte den til en rekke agenter. Ganske raskt ble hun plukket opp, men med en klar beskjed om å bygge om hele plottet. Et års hardt arbeid ga resultater.

Det siste året har hun reist Europa rundt, på promoturer til Paris, London, Madrid, Barcelona, Amsterdam.

Roma skal hun snart tilbake til for tredje gang. Da skal hun snakke om fostermor-rollen for mange tusen italienere. – Det er ganske morsomt at italienerne er så begeistret for boken, siden min stefar er italiensk, sier hun.

En mors kjærlighet Vanessa smiler mye, har lett for å le og er ikke vanskelig å holde en samtale gående med. Lunsjen er over, og vi bestemmer oss for å ta en spasertur i det fine været.

Vanessa har lyst å se litt av Oslo når hun først er her.

De høyhælte er byttet ut med tennissko, og ferden går i retning Vigelandsparken.

Solen skinner, men så fort en sky skygger over, blir det kjølig. Hun skutter seg litt og trekker cardiganen tettere om seg, før hun plutselig stopper. – Look at that moss, utbryter hun. Hun står ved siden av en murkant, lar fingrene løpe over den brungrønne mosen som skjuler det meste av den grå muren. – Mose har ingen røtter og kan vokse overalt. Som en mors kjærlighet, sier hun. Nettopp det er et sentralt budskap i boken hennes.

Blomstenes hemmelige språk handler om Victoria, et fosterhjemsbarn som flytter ut og inn av fosterhjem i løpet av sin barndom. Bare ett sted blir hun mer enn et år. Det er hos Elizabeth, som bor på en vingård og lærer Victoria hele blomsterspråket. Hva det var som medførte at hun ikke ble værende der, er et spenningselement gjennom hele boken. For leseren er det åpenbart at Elisabeth elsker Victoria som en datter.

– Jeg er nok ganske optimistisk av natur. Jeg tror barn som aldri har møtt kjærlighet, likevel kan være i stand

47

til å elske. Som Victoria, sier hun. Som lesere møter vi Victoria idet hun fyller 18 år, plutselig på bar bakke, uten nettverk, og uten noen å vende seg til. Men hun kan én helt spesiell ting: nemlig blomstenes språk. – Først når hun møter Grant, blir hun forstått og i stand til å kommunisere. Hun er en tøff jente, sier Vanessa.

Veldedig bevegelse – I utgangspunktet ønsket jeg bare å fortelle en historie.

Etter hvert som jeg reiste rundt på promo-tur i USA og møtte leserne mine, skjønte jeg at mange ikke var klar over hvordan fosterhjemssystemet er bygget opp.

Etter hvert som det gikk så bra med romanen, øynet Vanessa en sjanse til å starte en bevegelse som kunne hjelpe fosterbarn å bli selvstendige. For i hjemlandet er det akkurat slik boken beskriver – ved 18-årsalder står fosterhjemsbarna på bar bakke. Derfor lanserte hun sin nye baby i sommer: The Camellia Network. Kamelia betyr «min skjebne ligger i dine hender» på blomsterspråket.

– Det jeg ønsker, er å etablere et nettverk som hjelper tenåringene i gang med voksenlivet. Det være seg økonomisk støtte, sosial hjelp eller noen som kan trekke i tråder for å hjelpe den det gjelder. Jo flere vi er, jo mindre krever det av tid og ressurser å hjelpe den enkelte, avslutter Vanessa.

Spaserturen er over. Vi har vandret mellom nedklippede rosetrær og nakne menneskekropper i stein. Vi har knipset bilder av parken, figurer og henne selv. Tilbake bak den hvite porten i Drammensveien 99 takker Vanessa for følget og går opp trappen mellom to krukker med stemorsblomster. Tenk på meg, sier de med sitt stilltiende språk. Vanessa Diffenbaugh har med sin historie om Victoria definitivt gitt leserne noe å tenke på.

Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarlig i Aschehoug Skjønnlitteratur og Dokumentar.

48

NOVELLER

Alle har et sted det knytter seg sterke minner til. I HĂĽvard Syvertsens nye samling med fortellinger, Det gode som jeg vil, er det sommerøya alt kretser rundt. Ă˜ya man lengter etter hele den lange vinteren. Ă˜ya der livet kom til et vendepunkt.

Foto: Cig Harvey

Midtsommerlyse og nattsvarte overskuddsnoveller

NOVELLE UTDRAG

Håvard Syvertsen Det gode som jeg vil 329,–

Tilgjengelig som e-bok HÅVARD SYVERTSEN har skrevet seks romaner og med årets bok tre novellesamlinger.

Han er også oversetter.

DET ER SÅNT jeg har begynt å lure på etter møtet på butikken i går. Det kom helt overraskende på meg. Jeg sto ved brødhylla og leita etter et spiselig svensk brød da jeg hørte noen nevne navnet mitt bak meg.

Det var så fjernt fra det jeg forventa, at jeg ikke skjønte at det gjaldt meg, men da navnet mitt ble gjentatt, snudde jeg meg omsider. Der sto Moritz og ved sida av ham en blussende Helena.

Moritz spurte en gang til om jeg var meg, noe jeg måtte bekrefte.

– Vi fikk en artikkel du hadde skrevet, til tentamen, sa han. – Jeg kjente deg igjen fra bildet.

Det hender at jeg skriver en og annen faglig artikkel til et fagblad, men i vinter skrev jeg en kronikk som ble trykket i Aftenposten, og jeg visste selvfølgelig at den hadde blitt brukt til tentamen i videregående. Den handlet om livsforventninger, om hvordan de hadde forandra seg fra generasjon til generasjon, jeg prøvde å si noe om min egen generasjons forventninger der vi vokste opp i skyggen av atomtrusselen, om velstandsveksten vi likevel trodde på, forventningene om et trygt arbeidsliv, om selvrealisering og kjærlighet.

Var det kanskje selvrealiseringen som kunne avleses i skilsmissestatistikken? Dette holdt jeg opp mot forventningene man måtte kunne anta at våre barn hadde, de som vokste opp uten den kalde krigen, men i skyggen både av klimakrise og foreldregenerasjonens skilsmissestatistikk. Hva gjorde det med livsforventningene deres?

Responsen i fagmiljøet hadde vært god, i noen dager hadde det vært svært hyggelig å sjekke e-posten. Så jeg ante fred og ingen fare da jeg spurte Moritz om hvordan han hadde likt oppgaven.

Allerede distinksjonen i svaret han kom med viste at han rådde over en viss intellektuell kapasitet, mer enn vanlig for en syttenåring. Men når sant skal sies, veit jeg jo ikke at han er sytten, det er et anslag fra min side, en begrunna antakelse, men også dét

49

kom til å plage meg resten av dagen, for viste det ikke at han hadde rett, at jeg ikke hadde annet å komme med enn luftige antakelser? Men først sa han at oppgaven hadde vært helt ålreit.

Deretter la han til at han syntes artikkelen ikke holdt vann.

– Holdt den ikke vann? sa jeg, enda en gang overraska, ja, dobbelt overraska, for det fantes ikke anstrøk av uforskammethet i tonen han snakka med.

– Nei, sa han. – Jeg syntes ikke det. Ærlig talt virka det du skreiv om ungdommen bare som en slags reiseskildring fra et sted du ikke hadde vært, som noe du hadde sett på tv. Eller, forresten, kanskje heller som noe du selv hadde opplevd for lenge siden og ikke helt blitt ferdig med.

Det var som faen. Om uttrykket ‘lang i maska’ noensinne passer, så må det ha vært om ansiktet mitt på det punktet i samtalen.

– Du verden, fikk jeg sagt.

– Ja, jeg mener ikke å være uhøflig, men jeg tenkte kanskje du ville være interessert i flere synspunkter. Jeg mener, det var jo mange synspunkter i artikkelen, også. For eksempel at vi unge i utgangspunktet er skuffa over kjærligheten, det er noe sånt du mener, er det ikke det?

Det visste jeg ikke. Det var kanskje noe sånt jeg hadde ment da jeg skreiv artikkelen, men der i butikken greide jeg ikke å svare på om det var det jeg mente. I stedet stotra jeg fram en nokså æreløs takk, mens jeg bevegde meg som om jeg prøvde å finne fram til et kompromiss mellom å nikke og riste på hodet. Takken kom dessverre ikke fra hjertet, som den kanskje burde ha gjort, men fra en rein og smule foruretta forvirring. Oppriktig talt ønska jeg både Moritz og Helena dit pepperen gror, for Helena sto og så opp på Moritz med utilslørt beundring, og jeg kunne ikke la være å lure på om noen noensinne hadde sett på meg på den måten. Det hadde jeg vanskelig for

å tro, i alle fall kunne jeg ikke komme på noen der og da.

– Jo, jo, sa jeg. – Konstruktive innspill er alltid gull verdt.

Jeg kunne knapt tro at jeg sa det, men Moritz smilte bredt.

– Det var det jeg tenkte, sa han.

– Ha en fortsatt fin dag.

En fortsatt fin dag! Og så forsvant de tett omslynga mot kassa med colaflaskene sine, mens jeg sto igjen som en nisse. Jeg sto der og tenkte at i Sverige kunne man ikke bare ha ‘skägget i brevlådan’, altså postkassa, man kunne også ha det i ‘bandspelaren’. Jeg hadde alltid ment at det uttrykket var både morsommere og mer treffende, men nå har antakelig et bilde som ‘bandspelaren’ gått ut på dato. Men det var sånn jeg opplevde det, som om trynet mitt ble dratt rundt og rundt i spolen på en gammel båndopptaker, selv om jeg er nokså sikker på at jeg sto helt stille. På toppen av alt glømte jeg å kjøpe brød og måtte gå tilbake til butikken seinere på dagen, og da hadde de bare den søteste limpan fra den lokale bakeren igjen.

Fra novellen Helena og Moritz

50

STOR ROMAN FRA KINA

Brødre er en roman så full av drømmer, kjærlighet, katastrofer og gleder som bare et land som Kina kan frambringe. Og oppi all dramatikken er denne romanen nesten uforskammet morsom.

Yu Hua og hans Brødre Den nå 52 år gamle kinesiske forfatteren Yu Hua debuterte for snart 20 år siden, men det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Brødre. Etter hvert som boken er blitt oversatt til stadig nye språk, har berømmelsen bare spredt seg.

Brødre ble raskt en bestselger i Kina, samtidig som rasende kritikere gjorde den til en av de mest kontroversielle romanene i landet på mange år. Boken utleverer den allment opplevde volden og lidelsen under kulturrevolusjonen, mens den også tar for seg et annet sentralt tema i dagens Kina – den utagerende livsstilen til de rike og berømte, spesielt de nyrike entreprenørene. Yu Huas provokasjoner – her er det ikke mangel på verken utsvevelser, brutalitet eller død – har hatt en langt større suksess enn forfatteren håpet. «Etter juni 1989 mistet folk interessen for politikk,» sier Yu Hua. «Deng Xiaoping etterlyste raskere markedsreformer, og økonomien begynte å ta av. Folk begynte å tenke på å tjene penger.

Også jeg begynte å nyte fruktene av kapitalismen.»

Romanen følger skjebnen til to stebrødre fra kulturrevolusjonen til Kinas ikke mindre avsindige konsumentrevolusjon. Yu Hua har beskrevet Brødre som en sosial og moralsk kritikk av utviklingen i Kina. Bokens karakteristiske tone framkommer allerede i bokens første scene, der forretningsmogulen Skalle-Li sitter på sitt forgylte toalett og drømmer om reiser i verdensrommet mens han sørger over tapet av alle jordiske forhold.

Han har startet med to tomme hender og skapt seg en formue ved bl.a. å arrangere skjønnhetskonkurranser for jomfruer og selge skrapmetall og designerklær. Skalle-Li er representativ for landets nye kulturelle ikoner som har en umettelig appetitt på penger, kvinner og biler. Broren Song Gang er hans fullstendige motstykke – skoleflink, pålitelig og følsom. I ungdommen lovet de hverandre at

de alltid skulle være brødre, et løfte som viser seg å være vanskelig å holde etter som årene går og tidene skifter. Rundt dem møter vi et rikt persongalleri, og Yu Hua skriver med underfundig og bitende humor kombinert med innsikt og engasjement om disse hverdagsmenneskenes liv.

Sterke scener er det mange av – noen ganger er de dypt tragiske, andre ganger kaller de på smilebåndet.

Brødre gir oss et fascinerende bilde av et Kina vi aldri har sett før.

Yu Hua fikk sin skolegang under kulturrevolusjonen, fra han var seks til seksten, og så, som så mange andre «barfotleger» i slutten av 1970-årene, fikk han en rask innføring i tannlegeyrket. Han sier at han ble forfatter fordi han hatet jobben sin.

Yu Hua ble først kjent i hjemlandet sent i 1980-årene som en forfatter av surrealistiske noveller som med sin rå vold freidig trosset den sosialrealistiske fromheten som Kinas statsstøttede forfattere var ventet å skulle holde seg til. I 1992 gikk han over til melodramatisk realisme med romanen To Live. Både denne og hans neste roman, Chronicle of a Blood Merchant, fokuserer på de tragiske sidene ved Kinas moderne historie. Brødre, som kom i to deler i 2005 og 2006, unnslapp nesten mirakuløst den kinesiske sensuren. Det var hans forlag mer enn statens sensorer som ønsket strykninger i romanen. Men de ga seg da Yu Hua truet med å trekke boken tilbake.

«De visste at den ville selge,» sier forfatteren, som så det som et fremskritt at Brødre faktisk ble publisert, noe den ikke ville ha blitt 10 år tidligere.

Yu Hua Brødre 399,– Oversatt av Harald Bøckman og Baisha Liu

Tilgjengelig som e-bok

51

«Spøkefull, men nådeløs … og forferdelig morsom lesning.»

Los Angeles Times «Et uerbødig møte med alt fra kulturrevolusjonen til innføring av turbokapitalismen … en ufattelig underholdende fortelling.»

Newyorker «… en hel verden med historier og personligheter det er vanskelig å glemme.»

Starred review Publishers weekly «… som om og om igjen bringer oss fra latter til tårer, fra spøk til tragedie, fra barbari til globalisering.

Og fra kjerre til høyhastighetstog.»

«Brødre er en frodig roman, en vanvittig roman, en vittig reise, der den (drepende) humoren hjelper en å svelge både den ekstreme råheten og det uforbeholdne anklageskriftet. Et slags mesterverk.»

Livres Hebdo

Foto: Claudio Bresciani / Scanpix

Libération

52

Grotesk virkelighet Noen tanker rundt Frank Bill, Larry Brown og røff realisme. TEKST Terje Thorsen

Frank Bills novellesamling Forbrytelser i Southern Indiana er en debut jeg knapt nok har lest maken til når vi snakker moderne amerikanske noveller av den hardkokte sorten.

Første gang jeg leste boka, måtte jeg legge den bort, den gjorde for sterkt inntrykk. Den var overveldende i sin intense skildring av de handlinger vi er i stand til å begå mot hverandre.

Intet menneskelig burde være meg fremmed etter å ha lest amerikansk litteratur fra bakgatene – eller der det ikke finnes gater – i 35 år. Men Frank Bill ga meg en real trøkk seksten.

Bills noveller henger løselig sammen og utgjør en helhet større enn summen av delene, og menneskene han skriver om, er utlevert på nåde til landskapet, til arbeidsløshet, til fattigdom og til omstendigheter som ligger utenfor deres kontroll. Når de skurer ryggen mot veggen, vet de at de kommer til å miste alt, og selv en meningsløs flukt er futil.

Håpet har forlatt bygningen.

Southern-Indiana ligger i det amerikanske midtvesten, i hjertet av landet, og har djupe forbindelser til sørstatene. Til tross for dette gikk ikke Indiana ut av unionen under den amerikanske borgerkrigen, og som leverandør av materiell og soldater til unionen var delstatens innsats avgjørende for krigens utfall.

Frank Bills prosa henter sin energi fra forfatterens omgivelser i en del av USA hvor familiegårder og kroppsarbeid har måttet vike for metamfetamin-kokerier i skauen og illegal våpenhandel, mens stemmen bærer i seg sørstatenes mørke fortelleråre med utspring i William Faulkner, Flannery O’Connor og Erskine Caldwell.

Men Bills litterære onkler teller også hardkokte grunnleggere og nyskapende stilister som James M. Cain, Nelson Algren, Mickey Spillane, Horace McCoy, Jim Thompson og min personlige favoritt Tom Kromer.

Blant nyere amerikanske forfattere finner han seg vel til rette sammen med Harry Crews, Dorothy Allison, Tom Franklin, Chris Offutt, Donald Ray Pollack og Daniel Woodrell.

Mange navn kanskje, men Frank Bills tilsynelatende ukompliserte noveller bærer i seg langt mer komplekse forgreininger enn det som møter øyet første gang. Country Noir og Grit Lit er betegnelser som noe lettvint og forenklende brukes for å prøve å forklare akkurat denne syntesen av amerikansk realisme med røtter i det groteske.

Virkeligheten Bill skildrer kan kalles grotesk, noe kritikere ofte har gjort når de skal prøve å beskrive en viss type realisme spesielt innen sørstatslitteraturen. Men til deres forsvar kan en slik knagg gjøre det mulig å forholde seg til en prosa som etterlater seg et inntrykk som er så rått at det nesten blir for mye for leseren.

Livet er tøft for Frank Bills personer, og de er svært oppfinnsomme når det gjelder å finne måter å gjøre det enda tøffere for seg sjøl på.

Jeg tviler på at Bill sjøl vil kalle sine noveller eksistensialistiske, men resultatet av hans ønske om å fortelle en historie så godt som mulig, er en objektiv og pessimistisk litteratur som er både fryktinngytende og mørkt vakker.

Man kan snakke om Frank Bills rustbelte i samme åndedrag som Larry Browns delta. Det løper en litterær blodlinje fra det røffe sør nordover til det røffe rustbeltet.

Larry Brown skrev med ustoppelig intensitet, som en ond naturkraft, og gjennom et snaut titalls bøker utviklet han en mangefasettert stemme. Frank Bill er i starten av et forhåpentligvis langt forfatterskap, men man kan merke den samme forpliktelsen til det skrevne ordet, til fortellingen og tradisjonene som hos Brown.

AMERIKANSK GJENNOMBRUDD

Frank Bill Forbrytelser i Southern Indiana 299,– Oversatt av Knut Ofstad

Larry Brown meisler bibelske historier om blod, smerte og tap, om mennesker med liv preget av vold og alkohol, men som ikke har gitt opp håpet om å tilkjempe seg en anstendig tilværelse på tross av, eller kanskje heller parallelt med elendigheten.

53

Men for folka i Frank Bills fortellinger finnes det ikke så mye å håpe på. Dette er fortellinger om mennesker som har blitt til overs, som har blitt fratatt mulighetene til en tilværelse de har hatt i generasjoner. De er ikke ønsket i et moderne USA, men de er sluttre-

Jeg tviler på at Bill sjøl vil kalle sine noveller eksistensialistiske, men resultatet av hans ønske om å fortelle en historie så godt som mulig, er en objektiv og pessimistisk litteratur som er både fryktinngytende og mørkt vakker.

Tilgjengelig som e-bok FRANK BILL har jobbet hele sitt voksne liv på en malingsfabrikk. Så lenge han var på nattskiftet, fant han tid på dagene til å skrive. Etter at utviklingen har tvunget ham over på dagskift, har det vært vanskeligere. Men for to år siden ble hans første novellesamling, Forbrytelser i Southern Indiana, oppdaget av en stor amerikansk agent, og plutselig var han kjøpt inn av en rekke sentrale forlag i Europa.

Brown skriver likevel om en moralsk verden, en verden hvor menneskene lengter etter en eller annen form for kjærlighet og respekt. Romanen Far og sønn er en klassisk fortelling om kampen mellom godt og ondt, et godstog lastet med hat og fordervelse som dundrer gjennom natta på bibelske skinner.

Frank Bill står i skolen fra de hardkokte skribentene, gutta fra bakrommet, men for Browns del blir man i Far og sønn i tillegg til den rike, skjønnlitterære sørstatsarven han så eminent forvalter, også minnet om Stephen King og hans mesterlige og brutale gotiske liknelse Den andre siden. Brown bygger på samme stramme måte som King opp spenningen til et nesten uutholdelig nivå hvor leseren trygler om en utløsning – som drøyes i det lengste. Dette behersker også Frank Bill.

Så vel lesere som litterære personer befinner seg på kanten av kanten.

Far og sønn handler om å nedkjempe faenskap på kloss hold, og den forteller oss at det alltid finnes en grunn til ikke å gi opp, sjøl om vi må tåle nesten ufattelige tap. Eller som en annen amerikansk dikter – Bruce Springsteen – sa det: «Still at the end of every hard-earned day people find some reason to believe».

sultatet av nettopp det. De lever under elendige forhold, minst en femtedel under fattigdomsgrensa, og hverdagskriminalitet er blitt normen og avhengighet en del av grunnen til det.

Knark, sprit, vold og analfabetisme er ikke attraktivt for stemmefiskende politikere som for lengst har glemt sosiale kontrakter og Roosevelts New Deal. Men Frank Bill har klart å gi stemme til denne håpløsheten, til desperasjon, degenerasjon og et hvitt, blindt raseri som brenner med uartikulerbar intensitet. Han skriver i stutte, fyndige setninger som spraker av spenning og så vidt klarer å kontrollere det voldsomme undertrykket.

De sosiale forholdene som råder blant fattige hvite amerikanere i et stadig mer krakelerende samfunn, har litterære røtter tilbake til 1700-tallet.

White trash er som litterær, eller populærkulturell figur, fleksibel og representer ofte samtidig humor, lidelse og frykt. Det er derfor lett å redusere white trash til ensbetydende med anarkistiske, karnevalske og groteske elementer som kjennetegner marginaliserte samfunn og sjikt. Men white trash har vært helt uunnværlig i den litterære fremstillingen av sørstatene

og utgjør en stor del av den reelle, generelle sørstatsidentiteten så vel som den populærkulturelle, som ernærer seg på fortellerkunsten.

Frank Bill putter sine white trashkarakterer inn i et pulpunivers hvor det groteske persongalleriet fremstilles med en naturalistisk klangbunn.

Men de avskyelige handlingene personene begår, straffes ikke nødvendigvis i tradisjonell forstand. I Bills verden skjer ikke alltid rettferdigheten fyllest i kjølvannet av drap, voldtekter og mishandel.

Filmskaperen Andrej Tarkovskij sa en gang noe i retning av at kunstens oppgave er ikke å formidle ideer, å spre tanker, å foregå med et eksempel, men å forberede en person for døden, å pløye og harve sjelen slik at den kan nyttes til noe godt.

I Frank Bills verden er det svært lite elastiske regler som gjelder, en æreskodeks som gjerne kan oppfattes som heroisk om man har slike tilbøyeligheter: Det du gjør mot meg, gjør jeg mot deg. Og gjør du det mot min familie, vil din familie (aldri) finne deg igjen i myra der du ender. Om det kommer til å kreve generasjoners innsats for å vedlikeholde vendettaen, vel, da får det bli slik.

Terje Thorsen er lyriker, oversetter, litteraturkritiker og bokhandler.

54

399,–

Tom Hartmann – en helt mot sin vilje

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

ØYSTEIN WIIK KOMMER med sin tredje kriminalroman på like mange år. Bøkene har høyt tempo, fargerike personer og er ulidelig spennende!

Og vår helt er Tom Hartmann.

Øystein Wiik Hvit panter

Dødelig applaus

Slakteren

ØYSTEIN WIIK er skuespiller, sanger og forfatter.

Krimromanen Dødelig applaus (2010) var hans første bok. Allerede før den kom på det norske markedet, var den solgt til de velrenommerte forlagene De Geus i Nederland og DTV i Tyskland. Boken er også solgt til Danmark, og den ble nominert til Rivertonprisen. Slakteren kom i 2011 og er solgt til Danmark og Tyskland. For begge bøkene har han fått strålende anmeldelser.

En motsetningsfylt, moderne mann, kulturjournalist og operaelsker. Han er verken forfyllet eller utrenet, men heller ingen profesjonell actionhelt.

Tom Hartmann er snarere en asymmetrisk karakter, som leverer varene når han er trengt opp i et hjørne. Da er han i stand til å komme med både snarrådige og uortodokse løsninger på tilsynelatende uløselige problemer.

Tom Hartmann er gjennomgangsfiguren og helten i Øystein Wiiks krimserie. Vi møter ham første gang i Dødelig applaus, hvor han ufrivillig blir hovedpersonen i et hårreisende hevndrama, med både den internasjonale operaverdenen og russisk mafia som bakteppe.

I bok nummer to, Slakteren, blir han igjen viklet inn i et livsfarlig spill med kyniske storsvindlere, skatteflyktninger og aktører innen verdens illegale kunstmarked. Han får virkelig kjenne den beske smaken av å «spise kirsebær med de store».

Hartmann er, med sin gutteaktige sjarm, et produkt av sin tid. Et mann som har møtt sine begrensninger både yrkesmessig og privat. Han er skilt fra sin kone, politietterforskeren Cathrine Price, men klarer ikke å kutte båndene til henne, til tross for at han stadig forelsker seg. Og det er nettopp i spenningsfeltet mellom de tidligere ektefellene at krimgåtene løses. Hun er klarttenkende og rasjonell, han er intuitiv og lidenskapelig.

Tom Hartmann er kort og godt en trøbbelmagnet, en person med en utsøkt evne til å rote seg bort i livsfarlige situasjoner. Og nå møter vi ham på ny i årets Hvit panter.

Skipsreder Herman Nordahl omkommer i en brann i leiligheten sin. Ved obduksjonen viser det seg at han har vært utsatt for tortur med et redskap kalt Somalisk Jomfru, hyppig brukt i afrikanske diktaturer.

Pastor Hellener, familiepresten, som skulle forrette ved Nordahls begravelse, dukker aldri opp i kirken, og blir funnet livløs i en skiløype i Lillomarka. En papirløs, døvstum gutt blir kidnappet.

Tom Hartmanns ekskone, Cathrine Price får oppgaven med å løse mysteriet. Samtidig befinner Tom Hartmann seg i den arabiske gulf om bord i oljetankeren Fenris Fighter for å skrive en roman. Tankeren blir kapret av somaliske pirater.

En farlig aksjon er i gang, en aksjon som lenge har vært et fryktet scenario, men som ingen har våget å gjennomføre – inntil nå.

Kan Tom Hartmann hindre katastrofen?

BRITISK KRIMS FØRSTEDAME

Kriminalgåte i Jane Austens 1800-tallsunivers

55

Møte med en legende DET ER IKKE ofte du er så heldig å få møte en legende i lys levende live.

P.D. James er 92 år og britisk krims grand old lady – og fortsatt en aktivt skrivende krimforfatter.

ENGLANDS KRIMDRONNING LEKER med genrene og gjenskaper Jane Austens univers fra Stolthet og fordom i sin nye kriminalroman. Året er 1803. Vi møter Darcy og Elizabeth som har vært gift i seks år og har fått to sønner. Lykken er fullkommen. Men så trues harmonien av gamle synder og misforståelser. Kvelden før det årlige høstballet kommer en vogn i full fart til Pemberley. Ut tumler familiens svarte får, Lydia. Hun roper hysterisk at mannen hennes er drept på Darcy-familien gods …

Døden kommer til Pemberley inneholder alle elementene som P.D. James’ trofaste lesere venter seg: troverdige psykologiske og følelsesmessige skildringer, levende beskrivelser av tid og sted og et spennende handlingsforløp.

P.D. James Døden kommer til Pemberley 379,– Oversatt av Ragnhild Eikli

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

«Døden kommer til Pemberley er en elegant komponert hyllest til Austen og en forfriskende tributt til James’ uuttømmelige skapende fantasi.»

Sunday Times

Sammen med et knippe lesere fra Bokklubben Krim og Spenning fikk jeg gleden av å hilse på krimdronningen nå i vår.

Til tross for sin høye alder er P.D. James lynskarp. Høflig, men bestemt.

Og vittig – på den selvironiske, tørre britiske måten.

Detaljert forteller hun hvordan hun skaper sine populære krimromaner.

Som regel begynner hun med settingen – altså stedet eller området der historien skal utspille seg. Herfra henter hun inspirasjon og ikke minst atmosfære.

Deretter skaper hun de litterære figurene som romanen skal handle om, og først nå begynner hun å arbeide med selve kriminalintrigen.

Lik en urmaker setter hun sammen sitt litterære urverk. Historiens tallrike tannhjul må gripe i hverandre slik at handlingen og figurene drives fremover.

P.D. James – P-en står for Phyllis og D-en for Dorothy – er baronesse og

besitter en lang liste med fornemme ordener og titler. Men du skal lete lenge etter noe mindre snobbete og jålete. Hun begynte å skrive allerede på 1950-tallet, men til tross for stigende suksess, hadde hun alltid en fast jobb ved siden av. Helt til hun gikk av med pensjon i 1979, arbeidet hun i Home Office, det britiske innenriksdepartementets justisavdeling.

TV-seriene og filmene som er basert på hennes bøker, vil hun nødig uttale seg om. Det er tydelig at hennes politihelt Adam Dalgliesh – og de andre litterære figurene hun har skapt – skal få lov til å leve i lesernes fantasi uavhengig av skuespillere og rolletolkninger.

P.D. James skriver fortsatt, men er av naturlige grunner redd for ikke å bli ferdig. Og hun er særdeles bevisst på hva hun velger å skrive om. På spørsmål om ikke Adam Dalgliesh har et seksualliv, svarer hun kjapt: – Det har han sikkert. Men det har ikke jeg noe med. Tom Egeland

56

Tom Egeland Nostradamus’ testamente 399,–

Tenk om … Slik begynner enhver forfatter sitt arbeid med en ny roman. Tenk om … En roman er en reise inn i en tenkt virkelighet. En virkelighet som finnes bare i fantasien til forfatteren – og leserne.

Tilgjengelig som e-bok og lydbok E-bokversjonen av Nostradamus’ testamente inneholder ekstramateriell som ikke er med i papirboken: 150 ekstra fotnoter med bl.a. historiske fakta, rikelig med fargebilder og animerte kart. En gullgruve for den dedikerte Beltø-leser!

TOM EGELAND er ikke minst kjent for Sirkelens ende (2001) – «den norske Da Vinci-koden» – der vi møter Bjørn Beltø for første gang. Han dukker opp på ny i Paktens voktere (2007) og i Lucifers evangelium (2009), vinner av Rivertonprisen. Egeland har skrevet flere andre thrillere, romanen Fedrenes løgner og en barnebok. Bøkene hans trykkes i stadig nye opplag og er oversatt til 21 språk, deriblant engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, koreansk, japansk og kinesisk.

Bjørn Beltø er tilbake!

Nostradamus’ testamente er den fjerde boken om arkeologen Bjørn Beltø.

En spenningsroman, ja, men jeg håper boken byr på mer enn spenning og underholdning. Som forfatter vil jeg også utfordre og provosere. Nemlig deg. Leseren.

Når en ekspert på koder i middelaldermanuskripter blir kidnappet i Firenze, kastes Bjørn Beltø ut i en heseblesende jakt på sannheten. Han må oppklare kodene i brev fra spåmannen Nostradamus til Medici-slekten. Bjørn Beltøs jakt bringer den nervesvake albinoen på sporet ikke bare av Paktens ark og Biblioteket i Alexandria, men også en ny forståelse av menneskets forestilling om Gud.

Tenk om … I mitt hode, i min fantasi, tok de første spirene til Nostradamus’ testamente utgangspunkt i spennende mennesker, spennende steder og spennende religiøse mysterier: Spåmannen Michel de Nostradamus, den rike og mektige Medici-familien, renessansens blomstrende Firenze, det legendariske Biblioteket i Alexandria og bibelens største relikvie: Paktens ark.

EGELANDS FIRENZE

57

1

Nostradamus

Hvem var han egentlig, den franske spåmannen Nostradamus? Han levde på 1500-tallet og var egentlig utdannet som lege og apoteker, men slo seg opp som astrolog, spåmann og klarsynt. For å komme til bunns i Mysteriet Nostradamus, måtte jeg helt tilbake til originaltekstene hans skrevet på mellomfransk. Var spådommene hans særlig treffsikre?

2

Medici-familien

Mediciene regjerte i Firenze i 300 år og la grobunn for renessansens blomstrende kunst og arkitektur. Riktignok drepte de mange av sine fiender (og sine egne familiemedlemmer), men Mediciene hjalp også Leonardo da Vinci, Michelangelo, Machiavelli og en lang rekke renessansekunstnere med oppdrag og penger. Hvem var de, Mediciene?

3

Biblioteket i Alexandria

For to tusen år siden rommet det legendariske Biblioteket i Alexandria flere hundre tusen av samtidens viktigste litterære, religiøse og vitenskapelige verker. Så gikk biblioteket til grunne. Hva skjedde egentlig?

4

Paktens ark

Ifølge Det gamle testamentet rommet gullkisten Paktens ark de to steintavlene med de ti bud. Hvor ble det av den?

Hva om arken egentlig inneholdt noe helt annet?

Rundt disse fascinerende historiske, mytologiske og religiøse mysteriene og menneskene har jeg skrevet en spenningsroman. For hva om det meste vi trodde om Nostradamus, Mediciene, Alexandria-biblioteket og Paktens ark viser seg å være feil?

Og hva om flere menneskeliv er avhengige av at Bjørn Beltø klarer å dekode århundregamle chifre?

Nostradamus’ testamente er en spenningsroman i gråsonen mellom fakta og fiksjon, mellom fantasi og virkelighet, mellom eventyret og vitenskapen.

En thriller som henter bakgrunnstoff fra Medicienes Firenze og Michelangelos renessanse. Ja, helt tilbake til oldtiden skal vi. Til den tid da pyramidene ble reist – og vår tids store religioner ble skapt.

Krevende? Kanskje. Det synes jeg en roman skal være. Min ambisjon har ikke vært å skrive en kjapp, lettlest krim. Hvis du vil bli med meg inn i dette universet av gåter og koder, gamle manuskripter og ubegripelige chifre, religion og myter, fanatiske munker og mysterier like gamle som vår sivilisasjon, så håper jeg du blir like fascinert som meg av alt som skjuler seg i historiens tåke. Ja, for tenk om …

Tom Egeland

58

DANSK BESTSELGER

Den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen har på få år levert en serie bøker som på kort tid er solgt til 21 land. Med sin «Avdeling Q» har han tilført krimlitteraturen et kjærkomment nytt element innen politiromanens krevende form. Og nå skal serien også bli film.

Foto: AFP Photo DDP / Sebastian Willnow Germany out

Den nye store krimfavoritten

JUSSI ADLER-OLSEN ER blitt et internasjonalt fenomen.

Bare i Tyskland er bøkene hans solgt i mer enn 3,5 millioner eksemplarer, og han har rundet 6 millioner på verdensbasis. Forfatteren ligger på bestselgerlistene i alt fra Norge, Frankrike og Nederland til USA, og de enkelte bøkene blir stadig omtalt som «beste utenlandske thriller» i flere land. For Avdeling Q har Adler-Olsen fått priser som Årets beste danske spenningsroman, Læsernes Bogpris, Glassnøkkelen og De Gyldne laurbær.

Alle de fire Q-bøkene skal snart bli film, innspillingen starter i oktober. Den 40-årige skuespilleren Nikolaj Lie Kaas skal spille Carl Mørck, som dermed framstilles i en yngre utgave. Et spennende trekk og helt i tråd med forfatterens ønske.

Når Adler-Olsen får spørsmål om det vil komme flere bøker i serien om Avdeling Q, svarer han «bare vent!».

Og vi venter gjerne på å få lese mer om hans særegne og spennende hovedpersoner. For nettopp persongalleriet

JUSSI ADLER-OLSEN har fra en mangefasettert bakgrunn tatt sjumilssteg via ukjent forfatter til en toppselger med verden som tumleplass. Grunnet farens psykiateryrke vokste han opp på danske mentalsykehus. I slutten av tenårene var han gitarist i flere band og legevitenskapelig medarbeider i et stort leksikon – før han som 20-åring ble rettighetsdirektør i et forlag. Jobben kombinerte han med studier i medisin, samfunnsfag og film, og på fritiden (!) arbeidet han i trykkeri og antikvariat mens han importerte film, tegneserier, fagbøker og plakater.

I 1980–1985 redigerte han det som fremdeles er Danmarks ledende tegneserieleksikon, mens han organiserte Den danske Fredsbevegelse. Han komponerte filmmusikk, startet eget forlag og fikk utgitt sine tre første romaner.

Deretter engasjerte han seg i byfornyelse og drev flere forlag. I 2007 kom den første boken i Avdeling Q-serien, Kvinnen i buret – og Jussi Adler-Olsen ble heltidsforfatter.

DANSK BESTSELGER

Jussi Adler-Olsen Journal 64

Kvinnen i buret

59

Flaskepost fra P

Fasandreperne

349,– Oversatt av Erik Johannes Krogstad

Alle bøkene i serien er tilgjengelige som e-bok og lydbok Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost.

Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q’s mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?

Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken.

Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

er et fortrinn i disse kriminalromanene. Ved siden av Mørck er hans assistent Assad en fyr leseren stadig lærer mer om. Adler-Olsen påpeker at Assad er et lysende eksempel på en innvandrer som er likeverdig, minst like godt utdannet som en selv og ikke det minste redd for at forskjellige kulturer arbeider side om side. Hans lange historie blir i romanene utviklet like spennende, dystert og uforutsigelig som Mørcks. Rose er et kvinnelig innslag som også framstår som en lysende figur som preger bøkene.

Dette er noe av hemmeligheten bak suksessen, for Avdeling Q-serien utgjør i virkeligheten en lang, sammenhengende spenningshistorie med alle dramaturgiens knep, og er bygd over saker som hele tiden foregår på nye og annerledes steder med originale personer og fortellervrier. Og man skal heller ikke glemme at humoren aldri ligger langt unna, selv om forbrytelsene og oppklaringen – og hindringen av ugjerninger – byr på rystende og riktig uhyggelige detaljer.

Hvor fantasifull er Adler-Olsen i sine beskrivelser av bøkenes omgivelser?

Den som leser Avdeling Q-romanene, kan helt rolig ta en tur til Danmark og gjenoppleve stemninger og steder fra romanene, for jeg er svært nøye med research. Men til tross for dette lar jeg aldri geografien stjele fra det vesentlige i en riktig god spenningsroman: empati for hovedpersonene, respekt for linjene i beretningen og forståelse for hva leserne venter, og deres gode evne til å fantasere seg inn i egne litterære landskap.

Er du en politisk bevisst forfatter?

Hvis man med det spør om jeg er kritisk, er svaret ‘ja’.

Men jeg er ikke partipolitisk. Mitt eneste politiske ærend er å kritisere og fortelle makthaverne at de er våre tjenere, ikke våre herrer.

Tegner kriminalromaner et presist bilde av samfunnet?

Ikke noe kan tegne et nøyaktig bilde av noe som helst samfunn, men mange kunstarter kan med hell forsøke, og her er spenningsromanen et godt verktøy.

Er innvandring og det spirende ekstreme høyre et viktig emne for en nordisk krimforfatter?

Jeg kan ikke snakke på vegne av andre, men i mine romaner foretrekker jeg å se hele problematikken omkring innvandring som et kjærkomment krydder for både samfunnsdebatten og mangesidigheten i mine romaner. Hva er vel mer dramatisk og noen ganger mer lattervekkende enn intoleranse og misforståelser folkeslag imellom?

Er det noen spesielle områder du er mest ivrig etter å sette søkelyset på gjennom dine kriminalromaner?

Ja, menneskets grenseløshet, selvopptatthet og mangel på nestekjærlighet. Hadde det ikke vært for dette, hadde det heller ikke vært noen thrillere i verden. Og følgene av disse karakterbristene gir meg mye å jobbe med. Hevn, søken etter rettferdighet og vanvidd.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

John Steinbeck, Charles Dickens, Victor Hugo og absurde forfattere som Peter Bichsel, Jerzy Kosinsky og til og med den besynderlige norske Erlend Loe. Originale forfattere med originalt språk og originale historier som kan sprenge tårekanalene og vri lattermusklene.

Denne artikkelen er basert på informasjon som er tilgjengelig på Jussi Adler-Olsens hjemmeside – www.jussiadlerolsen.dk

60

Om thrillersjangeren.

THRILLER

TEKST Øyvind Pharo

Den snarrådige helt i kamp på liv og død Tidligere var det her til lands vanlig å bruke uttrykket «grøsser» om en viss type bøker, filmer og TV-serier med spenning så intens at du følte det på hele kroppen, men i dag virker det som om ordet er blitt erstattet av «thriller», den engelske varianten av ordet.

En thriller skal altså få oss til å grøsse.

Det er hele dens eksistensberettigelse.

Men OK, fra nå av sier vi thriller. Thrilleren er en raskt voksende undergruppe innenfor spenningssjangeren.

Den grenser til det ubehagelige. De som leser thrillere eller ser thrillere på film og TV, oppsøker dette ubehaget, et slags sitrende lystgrøss.

Thrilleren kan billedlig talt kalles halvbroren til kriminalfortellingen.

I sjangerkrim er det lovbruddet det handler om. Forbrytelsen – nesten alltid et drap – skal oppklares, og den skyldige skal pågripes. Drapet er utgangspunktet, og leseren skal være med etterforskeren i oppnøstingen av saken. Kriminalromanen kan være en klassisk whodunit-mordgåte eller en hardkokt fortelling som foregår i en nådeløs storby med korrupt politi og mafia som egentlige motstandere.

Helten er den siste ærlige purk, eller en privatdetektiv som «må være en komplett mann, og en vanlig mann, og likevel en uvanlig mann. Han må være, for å bruke en forslitt frase, en mann av ære», som Raymond Chandler uttrykte det.

Thrilleren, på sin side, handler ikke primært om etterforskere som oppklarer en forbrytelse som allerede er begått, men snarere om helter som må hindre en motstander i å gjennomføre sine onde planer. Thrilleren forteller nervepirrende historier om mennesker som står overfor et fatalt dilemma, en umulig klemme eller farefylt situasjon som følge av omstendigheter og tilfeldigheter de ikke har vært herre over, kanskje på grunn av noen feilgrep i fortiden de har vært uvitende om.

Hverdagen er snudd på hodet, og det er ingen vei tilbake. Fiksjonen skaper på denne måten en følelse av utrygghet som leseren (eller filmseeren) deler med hovedpersonen.

For å komme ut av situasjonen, må helten påta seg et farefylt oppdrag, det

være seg å hente et gammelt manuskript, gjennomføre en flukt eller redningsaksjon eller løse et mysterium. Hovedvekten ligger på heltens opplevelser av konstant fare, av å bli forfulgt eller overvåket, og spenningen som skrus til mens boka eller filmen jager fram mot klimakset.

Mange moderne spenningsromaner er hybrider av hardkokte politiromaner og thrillere, og i særdeleshet seriemorderthrillere. Thrillerens onde skurk ble på 1990-tallet en seriemorder, jaget av politiet. Politietterforskeren kom i en thrillerlignende nærkontakt med morderen.

Ingen seriemorder er mer mytisk enn kannibal-psykiateren Hannibal Lecter i Thomas Harris’ roman The Silence of the Lambs, gitt evig liv av Anthony Hopkins i filmversjonen. Fortsatt er seriemorderen en gjenganger i thrillerne, og de spektakulære og utspekulerte drapsmetodene og den sadistiske volden som har kommet inn i kriminallitteraturen de siste 20 årene, er kommet fra seriemord-thrilleren og 90-tallstrenden med splatterfilmer og gladvold à la Quentin Tarantino.

Aschehoug har i flere år vært kjent for sine sterke krimforfattere. Jo Nesbø, Unni Lindell og Tom Egeland beveger seg alle i sjangerfeltet mellom kriminalromanen og thrilleren.

Blant høstens bøker er det særlig to som bemerker seg på thrillersiden av spenningssjangeren, Aslak Nore og Tom Kristensen, den første med en spionroman, den andre med nok en spennende finansthriller.

Spionromanen blir ofte kalt en storpolitisk thriller, og deler kjennetegnene med thrilleren gjennom at helten er plassert i en krisesituasjon som handler om liv og død, om nasjonens sikkerhet og i sin ytterste konsekvens om menneskehetens overlevelse, hvis man tenker i retning dommedagskatastrofethrillere.

Spionthrillerens begynnelse regnes til Erskine Childers’ The Riddle of the Sands (1903) som handler om en ansatt i det engelske utenriksdepartement som blir med en venn på seiltur og finner ut at tyskerne planlegger invasjon av England. Planen var utar-

beidet av en engelsk forræder.

Invasjonen blir avslørt og avverget av de to. Boka ble en stor suksess og regnes som en forløper for de britiske etterretningsthrillerne. Ifølge Ken Follett er dette den første moderne thrilleren. Den etablerer formelen for spionromanen. Det er denne sjangeren Aslak Nore skriver seg opp mot med sin bok av året om Norge i verden, hvor den norske etterretningsoperatøren Peter Wessel må hindre angrep på norske interesser i Afghanistan.

Da finansmannen Tom Kristensen brakdebuterte med romanen En kule (2002) var han nokså alene blant norske thrillerforfattere om å skrive fra aksje- og finansmiljøet i det nyrike Norge. Den gangen sa han, og det har han gjentatt, at det han skriver om, er «anledning skaper tyv». Anslaget i En kule hadde visse likhetstrekk med John Grishams amerikanske suksessroman The Firm (Firmaets mann), som skildret en nyutklekket jurists møte med advokatfirmaet som viste seg å være i mafiaens klør. Kristensen skildret hvordan en ung aksjemegler gjennom jobben blir fanget i et skjebnesvangert nett av svindeloperasjoner.

Denne boka ble starten på et thrillerforfatterskap av internasjonalt format.

I årets bok, Korsbæreren, tar han for seg forbindelser mellom norsk finans og den japanske jakuza-mafiaen.

Selv om thrilleren bergtar stadig flere lesere, er det ingen moderne oppfinnelse at fortellinger skal dirre av liv og drives av et høyt tempo frem mot et actionfylt klimaks som – ja, får deg til å grøsse. Homers årtusener gamle heltedikt om Odyssevs’ ti år lange farefulle hjemferd i Odysseen, om hans kamp for å komme hjem til Penelope, er også en slik handlingsmettet, fartsfylt eventyrberetning. Odyssevs var en kriger, men hans fremste egenskap var snarrådigheten, slik som hos Jo Nesbø-figuren Harry Hole. Kanskje må vi regne Homer som den første thrillerforfatteren. Øyvind Pharo er redaktør i Aschehoug forlag.

THRILLER

61

And though you fight to stay alive Your body starts to shiver For no mere mortal can resist The evil of the thriller «Thriller», Michael Jackson

Aslak Nore En norsk spion 349,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

ASLAK NORE er journalist, skribent og forlagsredaktør. Han debuterte i 2007 med dokumentaren Gud er norsk, en bok om norske soldater i utlandet, Ekstremistan kom ut i 2010.

En norsk spion er Nores første thriller. Her benytter han sin førstehåndskunnskap om soldater i utenlandstjeneste og fredsnasjonen Norge.

I forbindelse med research til boken har Nore reist flere ganger til Afghanistan samt Dubai og Irak.

MED EN NORSK spion har Aslak Nore skrevet en rå agentfortelling som kombinerer spenning à la Carl Hamilton med en fargerik og varm beskrivelse av et krigsherjet Afghanistan. Boken er blitt en spennende og aktuell innsidefortelling fra norsk etterretningstjeneste, en verden mange er nysgjerrige på, men få kjenner til.

Peter Wessel er en norsk etterretningsoperatør som arbeider undercover i verdens farligste områder. Etter et lengre avbrekk reiser han til Dubai for å verve et medlem av den iranske revolusjonsgarden. Oppdraget går galt, men Wessel får likevel tak i brennbar informasjon. Et parti missiler er på vei til Afghanistan. Om kort tid skal de rettes mot norske interesser. Under dekke av å være journalister reiser Wessel og makkeren til Kabul, der de får ordre om å avverge angrepet med alle midler. Jakten på våpnene tar dem fra ambassademottakelser i den afghanske hovedstaden til moskeene i Herat, fra fjellene i Hindu Kush til smuglere i landets underverden. Mens angrepet rykker stadig nærmere, tvinges Wessel til å grave dypt i egen fortid som norsk spion – en fortelling som avdekker ubehagelige hemmeligheter i fredsnasjonen Norge og kaster nytt lys over oppdraget.

En norsk spion tar leseren med inn i en eksotisk, eventyrlig og svikefull verden de færreste kjenner – der konsekvensene ved å mislykkes er fatale, og private hensyn er underkastet nasjonens interesser. Kan en profesjonell løgner være ærlig overfor sine nærmeste?

Tom Kristensen Korsbæreren 379,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

TOM KRISTENSEN debuterte i 2001 med finansthrilleren En kule, som ble en solid salgs- og kritikersuksess. I 2002 kom Hvitvasking, Freshwater utkom i 2003, og Profitøren – en spenningsroman om krigsprofitering – ble utgitt i 2005. Kristensen fikk Rivertonprisen i 2006 for Dødsriket, en roman om internasjonal terrorisme.

Dragen, en thriller om svindel med bistandsmidler, kom i 2008. I Dypet fra 2010 skriver Kristensen om dramatisk dykking i Nordsjøen. Alle bøkene er store salgssuksesser både i bokhandel og i bokklubber.

I TOM KRISTENSENS åttende roman, Korsbæreren, møter vi Elvira Elton Eikenes, som er banksjef i Kredittbanken i Oslo. En av hennes største kunder, et oljeselskap, står i fare for å misligholde store lånebeløp. Hennes sjef begynner å sette spørsmålstegn ved om hun er i stand til å håndtere jobben, og rykter om pillemisbruk gjør ikke Elviras situasjon noe bedre.

Elviras tidligere sjef – og hemmelige elsker – David Nomura, har de senere årene bygget opp et hedgefund i San Francisco. Men den beryktede japanske mafiaen, yakuza, har gitt ham bare tre uker på å komme opp med førti millioner dollar, og selskapet hans er i ferd med å gå konkurs.

David Nomura ser bare én mulig løsning for å skaffe pengene hurtig nok: Å dra til Oslo og utnytte til fulle sitt tidligere opprivende og erotiske forhold til Elvira Elton Eikenes.

Men også Korsbæreren ankommer Oslo, og han har sin egen agenda: Han planlegger å bruke både David Nomura og Elvira Elton Eikenes til å fullføre sin blodhevn.

62

MED EGNE ORD

Jakken med kulehullet

Trude Teige Svik 349,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok Noen vet

En hjelpende hånd

TRUDE TEIGE er oversetter og journalist og har jobbet i TV2 siden starten i 1992.

I 2009 kom hennes første spenningsroman, Noen vet, som fikk sin oppfølger i En hjelpende hånd året etter.

En jente på om lag åtte år sitter på et mørkeloft med en stor saueskinnsjakke i fanget. En lampe i taket lyser opp stedet der hun sitter og litt lys siver også opp fra etasjen under.

Hun holder seg like ved loftsluken, det er mørkt i krokene.

Langs veggene henger det klær på knagger, på gulvet står det en barneseng, litt lengre borte står det noen esker med kjøkkenredskaper og fra kroker i taket henger pinnekjøtt og fenalår. Det er iskaldt; vinduene i begge endene av loftet står åpne for at det skal være gjennomtrekk slik at kjøttet blir tørt til jul.

Hun har sett jakken mange ganger før, hver gang hun har vært på mørkeloftet, men hun har aldri tatt på den.

Den har et kulehull i den ene skulderen. Det er skummelt, men denne dagen stikker hun likevel fingeren inn i kulehullet, og mens hun kjenner kantene av det spjærede skinnet mot huden, og innenfor; den myke, varme ullen, er det som om mørket borte i krokene rører på seg, kryper framover mot lyset, mot henne.

Hun legger brått jakken fra seg, forter seg ned i åpningen i gulvet og slamrer loftsluken hardt igjen etter seg.

Den lille jenta er meg. Saueskinnsjakken er fars og kulehullet er det synlige beviset på at han kunne vært død. Lenge før jeg ble født. Og da hadde ikke jeg levd.

Jeg kan ikke erindre at min far fortalte hvordan jakken fikk dette kulehullet. Han likte ikke å snakke om krigen, det var for mange vonde minner, tror jeg. Men litt fikk jeg vite, og det han ikke fortalte, har jeg i årenes løp hørt fra andre eller lest om i bøker der han har vært nevnt. Han var los på engelske motortorpedobåter med utallige oppdrag over Nordsjøen og ble høyt dekorert for sin innsats etter krigen.

Jeg tror det var på mørkeloftet det hele begynte; denne sterke interessen jeg alltid har hatt for krigshistorien.

Der, på loftet i barndomshjemmet mitt, med en jakke som fortalte en dramatisk historie og skapte en sanselig fornemmelse av den frykten krigen avlet.

Det blir sagt at vi nordmenn aldri blir mette på bøker som har med krigen å gjøre. Sånn sett så er det jo ikke dumt å la nettopp krigen være en viktig del av plottet i en krimbok. Men for meg er det ikke bare noe jeg leste om i historiebøkene på skolen. Det er dramatiske fortellinger om mennesker som stod meg nær, de som selv var der da det skjedde.

For noen år siden møtte jeg Ragnar Ulstein, forfatteren av blant annet Englandsfarten. Han kjente faren min godt og var selv med i Kompani Linge under krigen. Jeg hadde lest hans bok Småsamfunn i storkrig: Historia om Giske 1940–1945 og ble overrasket over hans beretninger om de såkalte tyskerjentene. Ikke bare de skandaliserte, skamklipte, fordømte og dømte, men de som – til min overraskelse – skyndet seg å gifte seg med tyskere da krigen gikk mot slutten for å flytte med dem til Tyskland.

Det er sterke historier om kvinner som ofret mye for kjærligheten, men også om tyske menn som elsket kvinnene de møtte som fiender i et fremmed land.

Men hva med de som ikke fikk hverandre? Klarte de å glemme eller fortsatte de å elske fienden resten av livet? Kan det tenkes at noen av dem til og med møttes i hemmelighet etter krigen?

Det var disse spørsmålene som ga meg ideen til handlingen i Svik. Men den kunne ikke blitt til uten erfaring med hvordan mennesker er i stand til å svike sine nærmeste dersom de har et sterkt nok egennyttig motiv.

Svik handler om hvordan hemmeligheter, løgner og fortielse kan få uhyggelige konsekvenser. Og av og til så er det slik at når man aner hva som er motivet, så viser det seg at det likevel ikke er helt slik som man tror.

Trude Teige

MED EGNE ORD

63

Hvordan skape en død sjel?

«Velskrevet, elegant og spennende om miljøterrorisme.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

Birger Baug Død sjel 379,–

«Velskapt spenning ( … ) Dessuten med en detaljert beskrivelse av hjernevask som er noe av det mest ‘creepy’ denne leseren har vært utsatt for.»

Turid Larsen, Dagsavisen Tilgjengelig som e-bok Straff

Paradis tapt

BIRGER BAUG debuterte med kriminalromanen Straff i 2008. Boken ble solgt til Danmark og Nederland samtidig med den norske utgivelsen og har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker. Også Paradis tapt (2009) utgis i Danmark og Nederland.

EN DAG, HELT ut av det blå, sto den katolske kirkens overhode i Ungarn i retten og innrømte at det var han som hadde stjålet landets kronjuveler. Hvorfor i all verden gjorde han det?

Konsulenten min i Aschehoug skrev en gang til meg at «det der kunne nok ha skjedd i virkeligheten, men er altfor utrolig til å skje i en krimbok».

Tilsynelatende et paradoks, men jo mer jeg tenker på det, jo sannere blir det. Ting vi ville avfeid som sprøyt og fullstendig uten troverdighet i en bok, tvinges vi nødvendigvis til å godta når de skjer i virkeligheten. Så sent som 22. juli 2011 hendte det noe i Norge som neppe noen forfatter ville ha greid å beskrive på en troverdig måte på forhånd. Det ville rett og slett ha vært for vanvittig til å bli godtatt i et skjønnlitterært univers. Eller for å ta et eldre eksempel: Ville en forhåndsbeskrivelse av Hitler og holocaust ha blitt godtatt som troverdig litteratur i 1930-tallets «siviliserte» Europa? Kanskje kunne det ha blitt akseptert som et skremmende framtidsscenario á la George Orwells 1984, men neppe som noe som forega seg å etterape datidens virkelighet.

909 mennesker begikk selvmord.

Mange av de mest vanvittige historiene i verden er blitt skapt av mennesker som har vært underlagt en eller annen form for «tankekontroll», eller mer populært uttrykt: «hjernevask». Tenk bare på Jim Jones, som fikk 909 mennesker til å begå kollektivt selvmord i Guyanas jungel. Tenk på hva Charles Manson eller Baader-Meinhof-banden fikk sine unge, kvinnelige tilhengere til å gjøre. Eller på de tusener av partilojale mennesker som under Moskva-prosessene i 1938 og -39 innrømte den ene sammensvergelsen etter den andre mot Josef Stalin. Hadde hundredelen vært sant, ville Stalin for lengst ha vært styrtet.

Eksempelet i ingressen er hentet fra Ungarn på slutten av 40-tallet. Først tok kommunistenes hemmelige politi kardinalens mest lojale mann til fange.

Fem uker senere førte han lallende politiet ned i kardinalens kjeller og gravde fram sjefens hemmelige papirer. Så ble kardinalen selv arrestert, og ikke lenge etterpå sto han i rettssalen og innrømte at det var han som hadde stukket av med landets kronjuveler og at han i tillegg hadde konspirert for å starte en tredje verdenskrig. Det hele var selvfølgelig det reneste tøv, men retten fikk all verdens grunn til å gi kardinalen en livstidsdom.

CIA eksperimenterte med barn.

Denne typen historier førte selvfølgelig til at etterretningstjenestene i Vestens demokratier fryktet å havne i bakleksa innen denne spesielle formen for «hjerneforskning». Heller ikke CIA eller britenes MI6 har derfor spesielt stor grunn til være stolte av de eksperimentene de utførte på folks − til og med barns − hjerner mens den kalde krigen sto på som verst.

Død sjel − den tredje boka om Halvor Heming, Kristine Holm og deres kolleger i Oslo politidistrikt − handler nettopp om hvordan det er mulig å få folk til å gjøre de verst tenkelige ting.

Hva må du gjøre med dem, hvordan må du opptre, og hva kan du egentlig oppnå om bare viljen og målet er stort nok? Settingen er en annen enn i historiene over, men problemstillingen er høyst aktuell og konsekvensene realistiske nok.

Du utsettes for hjernevask − hver dag.

Det kanskje mest skremmende av alt er at også du og jeg, våre naboer og aller nærmeste hver dag utsettes for forsøk på tankekontroll. Tenk bare på alle de kunstige behovene handelsstanden forsøker å skape hos oss. For trenger du egentlig en egen type bukse for å sykle til jobben? Trenger du egentlig en teknisk trøye når du har greid deg fint med ullundertøy i alle år? Trenger hunden din egentlig en shampo med hveteprotein og mandel?

Eller trenger du egentlig en krim om hjernevask? Svaret på det siste er selvfølgelig «ja», men du har neppe vondt av å tenke godt over de øvrige spørsmålene.

Birger Baug

64

PORTRETT

Fred Vargas, historiker og krimforfatter, blir ikke opprørt over kritikk. Hun har ikke noe annet mål enn å skrive bøker som gjør leseren godt. TEKST Josyane Savigneau

Foto: © Alexandre Isard / Corbis

Jeg tar ofte utgangspunkt i et bilde

MAN KUNNE BEGYNNE slik: Fred Vargas er ikke en forfatter av krim-bestselgere. Paradoks? Provokasjon?

Jo visst, for siden 1994 og etter et dusin romaner har hun solgt mer enn fem millioner bøker i Frankrike alene, i tillegg er hun oversatt til en lang rekke språk.

Men innledningsordene rommer også en sannhet. For Fred Vargas er en kompleks kvinne med mange ulike liv: middelalderhistoriker, forhistorieforsker, arkeozoolog.

Vargas er dessuten en sjenerøs person som er rede til å gi mye av sin tid til en sak hun mener er rettferdig, slik hun har gjort det i mange år for å forsvare Cesare Battisti, italiensk forfatter og militant aktivist på ytre venstre fløy, dømt for drap som han hele tiden har nektet for å ha utført. Battisti er nå en fri mann, i Brasil.

Men dette navnet Fred Vargas, som ikke er hennes fødenavn og heller ikke det navnet hun bruker som forsker ved CNRS (Frankrikes største forskningsinstitusjon) – hvor kommer det egentlig fra? For å forstå dette, må vi gå tilbake til den første boken jeg skrev. På midten av 1980-tallet befant Fred Vargas seg på arkeologisk utgravning i Nièvre (departement i regionen Bourgogne, o.a.).

Det var en temmelig krevende ekspedisjon som hun ville søke avkobling fra ved å skrive en kriminalroman, en eneste én, vel å merke, et middel til å få pustet litt ut. En venninne rådet henne til å sende manuskriptet inn til konkurransen om debutromanprisen på Cognacfestivalen. Og det var hun som ble tildelt prisen. Men den innebar at romanen skulle publiseres i krimserien Le Masque. På den tiden var det utenkelig å søke en

PORTRETT

stilling ved CNRS og samtidig gi ut en krimroman, det ville innebære et garantert nederlag. Derfor spurte jeg tvillingsøsteren min, som var maler under pseudonymet Jo Vargas, en hyllest til filmen The Barefoot Contessa, om jeg kunne publisere boken under navnet Vargas, all den stund det bare dreide seg om en eneste bok.

Søsteren Jo er Freds første leser, men hun leser ikke første utkast. Jeg tar ofte utgangspunkt i et bilde eller to, for eksempel var det tilfellet med Vampyrens hevn, de avkuttede føttene og vampyrmyten. Så skriver jeg veldig raskt i tre uker, slik at historien ikke forsvinner for meg. Én gang har jeg forsøkt å følge en plan. Når jeg kommer uti tredje kapittel, følger jeg ikke lenger planen. Og så liker jeg

Fred Vargas Den rasende horden 349,– Oversatt av Anne Elligers

Tilgjengelig som e-bok FRED VARGAS har vunnet flere prestisjetunge priser for sine kriminalromaner.

Blant annet har hun tre ganger fått den britiske International Dagger Award. Bøkene hennes er oversatt til over 40 språk og er solgt i mer enn 10 millioner eksemplarer.

På min bestemors tid fantes det stadig folk som kastet trolldom på en. Dette arkaiske trekket var noe som i min barndom slo meg som veldig spesielt. bipersoner, selv om de bare er av forbigående interesse, tenker jeg. Men ofte fester de seg, og dermed kan man ikke kvitte seg fullstendig med dem. Det er her arbeidet begynner, når jeg innser at ordlyden skurrer i det jeg har skrevet.

Historien består, men det fundamentale er lyden og måten å bearbeide materien på. Dette tar meg seks måneder. Så kommer jeg til et metningspunkt, og jeg får Jo til å lese. Hun skribler inn små tegninger i margen, smiletegn når hun liker det hun leser, andre slags tegn når det er noe hun ikke liker.

Så bearbeider jeg. Som regel stryker jeg et førtitalls sider, ting som jeg finner overflødige.

Det er virkelig ingenting overflødig i den nye Vargasromanen – L’Armée furieuse ble utgitt i Frankrike i 2011 og er kommet på norsk i 2012 med tittelen Den rasende horden – som har gått til topps på de franske bestselgerlistene, i likhet med alle de andre romanene hennes. Det er en historie man ikke skal prøve å gjenfortelle. Den foregår i et Normandie som knapt har nådd frem til det 21. århundre. Jeg gjenleste en svært god bok om middelalderlegender, minnes Fred Vargas, og så kom jeg over denne Rasende horden – allerede ordenes sjokkeffekt tiltalte meg. En hær av levende døde som fanger onde mennesker, og disse menneskene skal dø i ukene som følger. Å lage en samtidshistorie av dette var spennende, men ikke lett. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan det skulle fungere. Og det fungerer. Det har seg slik at jeg har godt kjennskap til Normandie. På min bestemors tid fantes det stadig folk som kastet trolldom på en. Dette arkaiske trekket var noe som i min barndom slo meg som veldig spesielt.

Dette minnet har hun på mesterlig vis gjort bruk av i sin nye roman, når den rasende horden skal komme til å konfrontere hennes fetisjperson, fullmektig Adamsberg.

Og så er det disse digresjonene som man alltid liker

65

hos Vargas. Den skadde duen som Adamsberg plukker opp, og som gutten hans kommer til å pleie. Den lille bilbrannstifteren som han kjenner godt. Han vet at denne gutten ikke er en morder og at han er feilaktig beskyldt for å ha tent på en bil med mennesker inni.

Derfor hjelper Adamsberg ham å unnslippe og skjuler ham hjemme hos seg selv i påvente av at den virkelig skyldige skal bli funnet.

Enda en garantert suksess. Hvordan har den lysende talentfulle arkeologen som søkte en kortvarig avkobling under et vanskelig oppdrag, hvordan er hun blitt til Fred Vargas, og hvordan ser hun på sin suksess? Det synes ikke som om hun har et overdimensjonert ego, og hun kaster seg derfor ikke ut i lærde utlegninger av verket sitt. Hun er til og med temmelig kritisk overfor sine første bøker. Da hun leste at Ceux qui vont mourir te saluent (1994) ble karakterisert som «en typisk bokklubbbok som bør leses med et lite glass musserende vin til», ble hun ikke indignert, hun tenkte til og med at det var en ganske presis beskrivelse.

Nå og da hører jeg det bli sagt at kriminalromaner ikke er mer verdt enn kryssord eller lindrende medikamenter. Men jeg er ikke motstander av velgjørende medikamenter. Jeg har alltid lest kriminalromaner selv om min surrealistisk orienterte far hadde nedlagt forbud mot dem, siden han betraktet krim som underlødig lesning. Når hennes lesere forteller henne at historiene hun skriver, gjør dem godt, blir hun lykkelig. Hun har ikke lyst til å skrive andre typer bøker, verken roman-romaner eller «romans noir». En venn av henne mente at du kunne aldri skrive noir, du som er så god på bunnen.

Fred Vargas innrømmer at jeg ville gjerne lage en thriller, en fortelling som skapte redsel. Men jeg kommer ikke til å gjøre det. Har leserne hennes lyst til å være redd? Eller har de heller lyst til å vandre sammen med den ganske så kontemplative fullmektigen, som av og til gråter?

Plutselig er det noen som sier til meg at han er for feminin.

Hvor befinner så Adamsberg seg i dette øyeblikk? Kanskje i den nye fortellingen som Fred Vargas påbegynner om kvelden, like før hun sovner. Men ikke en slik halvsøvn som Proust beskriver så vidunderlig. Vargas holder seg våken. Den nye fortellingen hindrer henne i å sovne. Men hun tar ingen notater. For hvis hun har glemt det hele om morgenen, skyldes det at hun var på et blindspor.

Josyane Savigneau er litteraturredaktør i Le Monde. Oversatt av Arnstein Bjørkly

66

HVOR FARLIG ER det å ikke være en perfekt mor?

Vivian Glenne jobber på det lokale renseriet, er samboer med en taxisjåfør og har tre sønner. En kveld går hun ut i skog-holtet bak rekkehusbebyggelsen med en spade. Hun kommer ikke tilbake i live.

Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle har igjen en ny drapssak å løse. Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter fokus på både det sårbare og det farlige.

Om ikke saken blir løst fort, vil flere dø.

Cato og Marians kamp mot hverandre og kappløpet for å finne drapsmannen, driver dem mot katastrofen og ender i en intens jakt i et sumpaktig skogområde en regnvåt sommernatt. Men heller ikke i dette vanvittige dramaet er ting slik de ser ut som.

Unni Lindell Djevelkysset 389,–

UNNI LINDELL er Norges krimdronning og en av våre mestselgende forfattere. Hun er ikke minst kjent for sine kriminalromaner med førstebetjent Cato Isaksen og hans kollega Marian Dahle i hovedrollen. Lindell er prisbelønnet både for sin voksen- og ungdomslitteratur, bøkene hennes er oversatt til en rekke språk og flere av dem er filmatisert av NRK.

Foto: Terje Bringedal / VG

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

MED EGNE ORD

67

Vær så god, ny bok servert! Litt rå og bloddryppende. Marinert i angst og uhygge, forhåpentligvis smakfull.

Ned som en fell, opp som Lindell!

«Unni Lindell er blant de dyktigste plottsnekkerne i norsk krim. Med Djevelkysset lykkes hun i å skape en kompleks og spennende historie ( … ) også litterært sett tilhører (hun) det øverste sjiktet i norsk krim.»

Torbjørn Ekelund, Dagbladet

ETTER SISTE PUNKTUM ligger kokken på gulvet en god stund, som en fell på det sorte og hvitrutete kjøkkengulvet. Dette gjentar seg dessverre alltid. Det blir ikke lettere å skrive, men vanskeligere og vanskeligere.

Personene jeg skriver om, blir så ekte at jeg nesten tror de finnes. Krim er på en måte eventyr for voksne, og da synes jeg man kan dra på litt. I tillegg er det en fordel om man er litt «barnslig og redd», for da vrir fantasien seg som en buktende orm i de innerste mørke krokene.

Og det er dit vi skal!

I mange år ble krim sett på som pulp fiction, men på nittitallet skjedde det noe – kvinnene kom! Jeg tror vi tilførte sjangeren noe nytt. Spenningscener som kjøring i garasjehus og raning av banker ble erstattet av hverdagskriminalitet på hjemmefronten, med skarpe kjøkkenkniver og strikkepinner som våpen. Dette er veldig satt på spissen selvsagt, for ingen skriver likt, og farlige damer kan også kjøre fort. Men dypest sett ble beskrivelser av psykologisk hverdag satt i system, og oppbyggingen av intriger er i bunn og grunn litt som å være gammeldags husmor: rote til og skramle med kjelene på kjøkkenet, for så å å rydde opp og sette alt på plass igjen.

«Kvinnen i meg» kjenner på alt jeg lærte som liten jente; å passe meg og å være forsiktig. Dette får vi jenter inn med morsmelken, og det er ypperlig som grunnlag for å skrive. «Mannen i meg» bruker jeg når jeg skal promotere og forhandle royalty og utenlandskontrakter og har behov for å brøle litt. Å være forfatter består av begge deler – være tøff og redd, høy og lav, sterk og svak.

Skandinavisk krim lykkes på alle fronter for tiden.

Hvorfor? Vi skriver ikke «the american way» med helter,

bad guys og good guys, men om vanlige folk, der også de farligste verstingene kanskje har noen gode sider.

Slik kommer identifikasjonen leseren til gode. Nå er det kommet så mange gode, fantastiske nye krimforfattere av begge kjønn at vi «gamlingene» stadig må kjempe på hjemmebane. Det er veldig bra, for det gjør at vi må skjerpe oss og levere bedre og bedre. Korreksjoner, utvikling og bevegelse bidrar til mer og mer spreke tekster og fantasifulle intriger!

Generell skjønnlitteratur har mye å lære av krimsjangeren.

For meg er såkalte spenningsbøker den optimale sjangeren; den krever en heftig historie, driv og spenning, dybdefokus på personene, og den bør si litt om samfunnet samtidig . Selv prøver jeg også å krydre med en liten dose «feelgood», selv om den muligens ikke er så lett å finne i krimretten.

Generell skjønnlitteratur har mye å lære av krimsjangeren. Bøker blir ikke automatisk kunst fordi de IKKE har et plott! Mens bøker med plott utmerket godt kan strekke seg for å bli MER kunst. Men historien er uansett alltid Le Grand Chef i en bok, man må ha noe å fortelle, noe leseren vil vite hvordan går. Og slutten må ha et overraskelsesmoment. Selv forsøker jeg alltid å koke noe som biter litt i ganen. Leserne må sitte igjen med følelsen av: WOW, LURT IGJEN! Unni Lindell

68

Møt Sebastian Bergman, kriminalpsykolog og profileringsekspert – lynende intelligent, men samtidig arrogant, provoserende og et mareritt av en kollega. Han dukket opp første gang i boken Mannen som ikke var morder, nå er han her på ny i Dødens disippel.

Bergman tvinger seg inn i etterforskningen da en rekke uhyggelige kvinnedrap begås i Stockholmstrakten. Politiet står uten spor.

De seksualiserte drapene bærer alle kjennetegnene til Edward Hinde, seriemorderen Bergman fikk sperret inne for 15 år siden – og som fremdeles sitter bak lås og slå.

Snart skjønner Bergman at drapene angår ham selv helt spesielt.

Marko Leino representerer en ny generasjon kriminalforfattere som skriver om vår tid, her og nå, og han gir et mørkt og intenst bilde av Skandinavias forbryterverden.

Fellen handler om organisert kriminalitet, sosial dumping og den skitne narkohandelen til Sverige og Finland, via Russland – en geskjeft som har forgreninger i hele Europa.

Her ser vi forbryterverdenen nedenifra, og møter Helsinkis white trash. Forfatteren har på mesterlig vis skapt en smart intrige som møter rå realisme, og menneskene i Fellen blir uforglemmelige i sin ekthet.

Hjorth og Rosenfeldt Dødens disippel

Marko Leino Fellen

379,– Oversatt av Håvard Syvertsen

379,– Oversatt av Morten Abildsnes

Tilgjengelig som e-bok og lydbok MICHAEL HJORTH OG HANS ROSENFELDT er et svensk radarpar med internasjonalt gjennombrudd, bøkene er solgt til 20 land, og de er filmatisert med Rolf Lassgård i hovedrollen.

Tilgjengelig som e-bok MARKO LEINO er en av Finlands mest interessante nye forfattere. Fellen er hans andre kriminalroman. Han har også skrevet lyrikk, barnebøker og skuespill og er en høyt prisbelønnet film- og tvmanusforfatter.

Zulu – en krim som fillerister deg!

Zulu troner ubestridt som min beste leseropplevelse av det jeg har lest av krim. Den spiser deg rå, tygger deg brutalt i stykker og spytter deg ut på den andre siden. Og der blir du stående på skjelvende bein, berørt langt inn i sjelen og tenker: hvordan er det mulig å kunne skrive noe slikt?

Dette er ikke lystig lesning, tvert om. Dette er mørkt, svart, ja, beksvart lesning. I all sin råhet, galskap, umenneskelighet, alt snirklet inn i en historie så usannsynlig sannsynlig om mennesker i et land revet i filler av galskap – så inn for jævlig sammensatt og komplisert, fargelagt med rødt blod og fortvilelse til å ta og kjenne på, skriker den ut sitt budskap om sosiale konflikter, om urettferdighet, om tapte sjeler og en brutalitet som overgår det meste.

I Zulu snakker vi om «ekte» skjebner pakket inn i rå umenneskelighet, men med en troverdighet som suger leseren inn i historien, i stedet for at leseren blir distansert til den.

Forfatteren Caryl Férey betegnes som en av Frankrikes nye, store talent, og jeg kan godt forstå hvorfor. Han skriver rått, hardt og maskulint, og slår deg nesten i hjel med et avrevet stålrør til penn. Men innimellom skifter han tempo og går over til det poetiske følsomme, det vakre og det skjøre, med skildringer så rørende at tårene bare kommer.

Zulu er en suveren thriller som vil mer enn å bare underholde, og det gjør den.

Trude Helén Hole – artofliving.blogg.no

Caryl Férey Zulu 389,– Oversatt av Thomas Lundbo

Tilgjengelig som e-bok CARYL FÉREY har skrevet en rekke bøker som ofte preges av hans interesse for reiser og sosiale konflikter. I tillegg til Grand Prix de Littérature Policière og franske Elle-lesernes store pris for kriminallitteratur er han tildelt fem andre sentrale priser for Zulu.

69

«Kriminalhistoriens verste seriemorder»

THOMAS QUICK ER blitt betraktet som Nordens mest brutale drapsmann. Hannes Råstam gransket alle dokumentene fra drapsetterforskningene, finleste hvert eneste avhør og sjekket Quicks egne uttalelser.

Svaret på gåten Thomas Quick viste seg å være enda mer skremmende enn mannen selv.

La meg fortelle historien om seriemorderen Thomas Quick. I løpet av en periode på tretti år dreper han nærmere tretti mennesker: voksne kvinner og menn, ungdommer og barn. Første gangen er i 1964, da er han bare 14 år gammel, men måten han begår drapet på, bærer tydelig vitnesbyrd om alle de andre drapene han skal begå. Bestialske seksualdrap der han voldtar, torturerer, dreper og parterer sine ofte. Han drikker blodet deres og spiser deler av dem, han tar med seg kroppsdeler som trofeer for å holde sine fantasier i gang til han finner et nytt offer.

Han kvitter seg med likene ved å massakrere dem, grave dem ned eller bare dumpe dem i en grøft.

Når det gjelder bestialitet og antall offer, er Thomas Quick ingen vanlig seriemorder.

Han ligger høyt opp på listen over denne typen drapsmenn i hele den vestlige verdens kriminalhistorie. Og med tanke på alle de forferdeligheter han har gjort seg skyldig i, er han til og med unik. Det er egentlig bare ett problem med denne beskrivelsen av ham som har versert i mediene og dominert våre forestillinger i nesten femten år – ingenting av dette er sant. Alt er funnet på. Thomas Quick har aldri drept noen, han har ikke engang møtt noen av ofrene. Han er et fantasifoster som ga et ansikt og en kropp til ondskapen i ytterste forstand, og i all hovedsak skapt av andre enn ham selv.

I boken Tilfellet Thomas Quick forteller Hannes Råstam den virkelige historien. Den som handler om Sture Bergwall, født 1950 i Korsnäs utenfor Falun. I barndommen var Bergwall svært plaget av fysiske og psykiske sykdommer, og fra tidlig ungdom ble han en tung misbruker av alkohol, narkotika og

vanlige legemidler. Råstam forteller hvordan det gikk til når vårt rettsapparat i nær og dyp forening med det psykiatriske hjelpeapparatet, forvandlet en svært psykisk syk misbruker og mytoman til seriemorder.

For en gangs skyld er det også så enkelt som at Råstam ikke bare har skrevet en bok om det som faktisk har hendt, men til og med var den som fikk sannheten fram i det lyset som strålte ut fra de skurkene som hadde skapt løgnen.

At Hannes Råstam dessuten har skrevet svensk rettshistorie på sin vei til sannheten om Thomas Quick, er noe jeg nesten unndrar meg for å si av den enkle grunn at slikt sjelden byr på noen særlig leseropplevelse.

I dette tilfellet er det tvert imot. Råstams bok er velskrevet og velfortalt. Den beskriver et svensk rettsapparat som rammes av en moralsk, juridisk og intellektuell nedsmelting, og et svensk psykiatrisk behandlingsapparat som leder tankene hen til tidlige sovjetiske tilfeller som vi trodde fantes bare i bøkene.

Og da handlet det tross alt ikke om oss.

Enkelt sagt: Dette er en bok som forteller hvordan det gikk til da svensk politi, anklagere, advokater og dommere – i velvillig samarbeid med diverse leger, psykologer, en såkalt hukommelsesekspert og altfor mange journalister og vanlige kulturpersonligheter – foredlet en psykisk syk mytoman til «kriminalhistoriens verste seriemorder».

Det er grusomt, det er sant og det er fenomenal lesning.

Fra Leif G.W. Perssons forord

Hannes Råstam Tilfellet Thomas Quick 379,– Oversatt av Henning Kolstad

Tilgjengelig som e-bok HANNES RÅSTAM (1955– 2012) var musiker før han ble en høyt anerkjent gravejournalist i SVT. Han sto bak flere av de viktigste dokumentarprogrammene som har tatt for seg det svenske rettssystemet og politivesenet de siste femten årene. Råstam fikk en rekke både svenske og internasjonale priser for sitt arbeid.

70

ASCHEHOUG I UTLANDET

Litteraturagentene London Book Fair er en av fire faste messer hvor Aschehoug Agency er til stede. – Alle er der! sier rettighetssjef Even Rükil. Han mener dette er den messen som fungerer aller best for rettighetssalg. TEKST OG FOTO Mette Solberg Fjeldheim

ASCHEHOUG I UTLANDET

– I work as fast as my little hands can work, kommer det fra kvinnen foran køen. Liten som hun er, jobber hun raskt og effektivt med mørke krøller dansende rundt hodet. Piip. Piip.

Lyden kommer fra den lille hånda hennes. Den sorte dingsen leser strekkoder av inngangskortene i rekordfart.

Køen beveger seg sakte fremover. Det er mange som vil inn i messehallen her ved Earls Court. Videre opp trappa og forbi to menn som på hver sin side av neste dør deler ut dagens utgave av Bookseller. Hver messedag en ny utgave. Jeg tar imot et eksemplar og følger massen videre inn i hallen med de mange standene. Et eller annet sted her inne befinner trioen fra Aschehoug Agency seg. London Book Fair er i gang for 41. gang.

Effektivitet Aschehoug Agency ble etablert i 2004 og er i dag stolte formidlere av 200 forfattere fra Oktober forlag, Aschehoug forlag samt Universitetsforlaget.

Det er selvsagt at Aschehoug Agency – representert ved Even Råkil, Eva Kuløy og Henrik Francke (vikar for Frøydis Jørve) – er til stede ved messen i London. De jobber for at norske forfattere og deres bøker blir tilgjengelige for lesere ute i verden. – I prosessen med å presentere bøker og frem til et endelig salg er bokmessen et viktig knutepunkt, sier Råkil. – Vi bruker messene til å vedlikeholde nettverkene, og utvide dem, til å presentere nye titler og til å inngå salg. Det skjer mye utenom messevirksomheten også, men messene er de viktigste arenaene vi har. Men den messen Råkil foretrekker, er først og fremst London Book Fair. – Det er fordi IRC (International Rights Centre) fungerer så bra, sier han. Her sitter mange av verdens forlag og selger rettigheter til andre lands forleggere.

Som et lite agency på tre personer får vi gjennomført 120 møter, i tillegg til forretningsmiddager. Det sier seg selv at det er veldig effektivt å delta på disse messene, forteller han.

Messestress Sterke lysstoffrør, fargekodede tepper i hver sin retning og bokstaver i taket gjør det så enkelt som mulig å finne frem i vrimmelen av forlag som stiller ut sine bøker og hvor avtaler inngås mellom agenter og forlagsrepresentanter rundt små bord. Det surrer i stemmer i det store vingeformede lokalet. Som et hav som sender bølger mot stranda lyder det av de mange språkene som beveger seg under taket i hallen. Blått teppe går én retning, beige en annen. Langs en av gangene er hvite benker og grønne palmer satt opp i midtgangen. En mulighet for

71

slitne bein til å slå seg ned. En mann har satt seg her med laptop’en i fanget.

Han slår fingene hardt mot tastaturet med et imponerende tempo. Langs veggene har noen massører stilt seg opp for å by på hvilepauser for slitne rygger. Ti minutters nakkemassasje koster det du mener det er verdt. Folk haster forbi meg. Nytt møte venter.

Noen er panisk i blikket. Er det en bokkontrakt de er redd for å miste? Mennesker rundt meg går kledt i dress, kjoler og skjørt. De fleste bærer tungt, noen triller en bag. Enkelte har høye hæler. Andre har tenkt å komme seg gjennom dagen med helsa i behold.

De har snørt joggeskoene på, sannsynligvis kloke av skade.

Internasjonal salgshall I London er det storforlag som Harper Collins og Bonniers som imponerer med sine stands. Lystavler med fotos av store forfattere og bokutgivelser, egen mottaksresepsjon og et stort område med kafébord er dedikert til de mange kundene og til egne agenter.

Little Brown Book Group har gjort sin stand noe enklere med grønne gjerder som ramme rundt agentbordene. Jeg bestemmer meg for å ta turen opp til International Rights Center. Først forbi én vakt ved foten av rulletrappen.

Dernest en ny vakt som sjekker kortet mitt ved inngangen til senteret der oppe. Sikkerheten på messa er omfattende. Ryktene forteller om bombehunder som diskret passer på.

Her oppe i annen etasje tiltar summingen, som i en jevn dur. Volumet er skrudd opp, det er så overdøvende at jeg tar meg i å undre på hvordan hodet kjennes etter en hel dag her oppe. Her er lavere under taket, rommet enkelt og oversiktlig. Firemannsbord er stilt opp på rad og rekke, etter alfabet og nummer. Bord på bord. Møte på møte. Det er her jeg finner mine venner i Aschehoug Agency, på bordene E 120–122. Alle tre opptatt med hver sine møter.

Nordisk attraktivitet Tilbake på sitt kontor i Sehestedsgate 3 i Oslo sitter en avslappet rettighetssjef og gjør opp status. Even Råkil er godt fornøyd med årets Londonmesse. Gabriel Gleichmanns Udødelighetens elixir var åpenbart en av buzzene. – Den er solgt til ti land så langt, selv fire måneder før den kommer på norsk, sier Råkil. En annen het forfatter var Nordisk Råds litteraturprisvinneren Merethe Lindstrøm. Hennes siste bok, Dager i stillhetens historie, fikk stor oppmerksomhet. Etter en middag med de rette kontaktene i London endte den på listen hos et amerikansk forlag. – Det er slik disse tingene skjer, sier Even.

– Nordisk og norsk litteratur er svært ettertraktet ute i verden, og det er utrolig morsomt at et lite agentur i et så lite språkområde som norsk er, sitter med noen av de virkelig store internasjonale bestselgerne i verden. Så langt er Jostein Gaarder blitt solgt til 60 språk og Per Petterson til 49. I tillegg har vi store internasjonale selgere som Karl Ove Knausgaard, Anne B. Ragde og Tom Egeland. Det er virkelig et privilegium! sier rettighetssjefen.

Nye markeder Aschehoug Agency har planer om å teste ut flere internasjonale messer i året som kommer.

– Vi er i eksportbransjen og merker jo derfor den internasjonale økonomiske krisen konkret. Samtidig ser vi at territorier som Asia og Brazil er nye og interessante, noe som gjør at vi kommer til å være til stede på bokmessen i Beijing og Sao Paolo – både for å lære mer om disse markedene og for å være til stede og gjøre bøkene våre tilgjengelige der, avslutter Råkil.

72

NORDENS BESTE FORFATTER

Foto: Niklas Lello

Før og etter

Det er en glede at det nettopp er Merethe Lindstrøm som ble vinner av Nordisk Råd litteraturpris i år, og det sier jeg ikke fordi jeg har vært redaktør for Dager i stillhetens historie. TEKST Benedicte Treider DET ER EN glede at en forfatter som har skrevet i nesten 30 år og til sammen gitt ut 14 bøker, blir verdsatt så høyt, at et forfatterskap som alltid har vært rost av kritikerne – men som ikke har vært allment kjent – plutselig blir lest og ligger på bestselgerlistene. Det er en glede at det er mulig å få øynene opp for en forfatter som ikke skriker etter oppmerksomhet, og at en bok som opererer i det stille, kan nå helt til topps. Det gir en rett og slett fortsatt tro på den gode litteraturen.

Det har vært en vår med et tydelig før og etter. Først sto vi på den ene siden av en mulig begivenhet, og

Merethe Lindstrøm og jeg realitetsorienterte hverandre.

Vi sa: «Nordisk Råds litteraturpris går nok til en lyriker i år, det er så mange gode poeter som er nominert, Katarina Frostenson kommer man ikke forbi – og Vibeke Grønfeldt fortjener pris …» Men så var vi brått på den andre siden og erkjente at den mulige begivenheten var en realitet. En dag i mars da jeg hadde lesedag hjemme, ringte Merethe på døren. Hun kom for å fortelle at hun nettopp var blitt oppringt og kom til å få prisen, men … hysj … at hun ikke fikk lov til å fortelle det til noen, heller ikke til meg.

INTERNASJONALT GJENNOMBRUDD

73

Med suksess på utenlandske scener Med vissheten om at Dager i stillhetens historie faktisk hadde vunnet den mest ettertraktede nordiske litteraturprisen, kunne jeg ikke annet enn å tenke på de siste ukene i september før vi sendte boka til trykk, hvordan vi vaklet mellom å ha stor tro på boka og samtidig forberedte hverandre på kritikernes mulige dom. Det ene øyeblikket kunne vi si: «Vi kan jo ikke vente at det vil gå så bra som med Gjestene, anmelderne har alltid likt novellene best …» Mens vi like etter var fylt av den gode følelsen og sa: «Det er blitt en sterk roman, noen vil nok legge merke til den.»

Det var vanskelig å få napp hos pressen da jeg ringte rundt og forsøkte å få til intervjuer med Merethe Lindstrøm i fjor høst, det var mye nøling, og de fleste takket nei. Men da vi lanserte boka, ble det likevel en fin start.

Dagbladet anmeldte raskt romanen over to sider med konklusjonen: Et lite mesterverk. Og slik fortsatte det, den ene fantastiske anmeldelsen etter den andre fulgte.

Og boka ble nominert til Ungdommens kritikerpris, P2-lytternes romanpris, Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris.

Rart var det uansett å oppleve forskjellen på oppmerksomhet, ja, det var dette med før og etter. Etter prisutdelingen på Island den 22. mars, da det ble offisielt at Lindstrøm var vinner av Nordisk Råds litteraturpris 2012, begynte telefonen å ringe. Jeg tror det ringte i samfulle fem dager før det dabbet av. På vei til flyplassen i Reykjavik snakket Merethe i telefonen med flere journalister, mens vi ventet på flyplassen, ringte pressen, Merethe ble kontinuerlig intervjuet og jeg forsøkte å administrere nye innkommende samtaler, da vi gikk ombord i flyet, snakket Merethe i telefonen, og da vi satt i flyet og flyverten sa at alt elektronisk utstyr måtte skrues av, pratet hun fremdeles.

Og slik fortsatte det de første dagene etter at vi var kommet hjem. Og dette gjaldt den samme boka som bare ganske få journalister var interessert i noen måneder tidligere, den samme forfatteren som bokhandlerne ikke hadde tro på. Det er som om Dager i stillhetens historie ble en annen etter prisen, omverdenen måtte plutselig ta hensyn til at romanen var den utvalgte, og det preger lesningene og omtalene av boka nå, den er blitt vanskeligere å kritisere, umulig å ignorere.

Det er klart at Merethe og familien hennes, jeg og alle i forlaget, merker forskjellen på før og etter Nordisk Råds litteraturpris, det er det bare en glede å kjenne på, hver dag på jobb. Samtidig er det meningsfullt å tenke at det nå i norsk litteratur er blitt et før og etter Dager i stillhetens historie – litteraturen er blitt beriket etter at Merethe Lindstrøms siste roman kom.

Benedicte Treider er redaktør i Aschehoug forlag.

Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie 349,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Etter at Merethe Lindstrøm mottok Nordisk Råds litteraturpris i slutten av mars, har interessen for Dager i stillhetens historie gått i været. Boken har per juni 2012 et samlet opplag på 20 000 eksemplarer og har solgt seg rett inn på bestselgerlistene. I løpet av måneden etter prisutdelingen ble romanen solgt til USA, Danmark, Sverige, Færøyene og Island. Lindstrøm er også et hovednavn på flere litteraturfestivaler. Hun har blant annet fått æren av å åpne den store bokmessen i Gøteborg.

Arne Lygre er en av våre viktigste samtidsdramatikere. Hans skuespill er ikke bare oppført på norske scener, det har vært stor internasjonal interesse for hans dramatikk i flere år.

Stykkene hans har vært spilt på mange ulike scener i land som Frankrike, Tyskland, Italia, Danmark og Brasil, men det siste året må likevel kunne betegnes som et spesielt gjennombrudd. Lygres siste skuespill, Jeg forsvinner, hadde i november 2011 urpremiere på hovedscenen i et av de store teatrene i Paris, La Colline, der det i flere uker gikk for fulle hus, iscenesatt av den kjente, franske regissøren Stéphane Braunschweig.

Samme regissør satte også opp et annet Lygre-stykke samme sesong, Dager under, på hovedscenen i Düsseldorfer Schauspielhaus. Kanalen France Culture skapte radioteater av to av hans skuespill, sendt i mai 2012 under vignetten Cycle Lygre.

I tillegg har Dager under hatt to andre oppsetninger i henholdsvis Paris og Bern, og Jeg forsvinner kommer på Nationaltheatret i Oslo høsten 2012.

«At Arne Lygre hører til i den absolutte eliten av norske forfattere, har vært åpenbart i flere år.»

Tom Egil Hverven, Klassekampen «Dramatikere som gir følelsen av virkelig å være nyskapende, av besluttsomt å gå et skritt videre på dramaskrivingens territorium, er sjelden vare. En av de få er Arne ( … ) Han er antakelig den første dramatikeren som innlemmer i teatrets hjerte de dype og intime glidningene menneskene erfarer når det reelle ved selve virkeligheten i vår verden går tapt.»

Fabienne Dargé, Le Monde

74

PÅ REISE

En kakedag i Notting Hill Vest i London ligger Notting Hill, bydelen med den helt spesielle atmosfæren.

Her er små og lave viktorianske hus på rekke og rad, her er inngangsdørene malt i sterke farger, og her finner vi også den originale Hummingbird Bakery.

TEKST OG FOTO Mette Solberg Fjeldheim

London gatelangs 149,–

Englands hovedstad bretter seg ut på et blunk med en guide det ikke finnes maken til!

10 på topp severdigheter, 10 måter å ta pulsen på byen på. Perfekt for en langhelg i byen.

Det sjarmerende boligområdet Notting Hill er gjort viden kjent av filmen med samme navn.

Bydelen som for ikke lenge siden var en ghetto, er nå overtatt av berømtheter og unge rike. Og turister. Det er ikke så rart. For den viktorianske bebyggelsen, atmosfæren og Portobello Road Market som arrangeres hver lørdag, er et trekkplaster uten sidestykke.

Vi er tre forlagsutsendte på bokmessen, vi har en søndags ettermiddag fri, og vi er på jakt etter et bakeri som står bak en bestselger i Norge.

Vi finner gater fylt med eksklusive småbutikker og concept stores som blander mat, klær og interiør. Vi finner også et mekka for vintage-søkende og bokelskere. Brukthandlere ligger tett i tett og tilbyr nedstøvete merkeklær for en rimelig penge. Spesialbokhandlere ser ut til fortsatt å ha livets rett, tross den digitale tidsalder. Om ikke Hugh Grant er å finne bak en blå dør, er det imidlertid enkelt å oppspore hans filmkarakters arbeidssted. Under skiltet til The Travel Bookstore ligger

den lille bokhandelen, på andre siden av Books for Cooks. Like om hjørnet er Lutyens & Rubinstein, en mer moderne variant av en toetasjes overfylt bokhandel, med forkjærlighet for skjønnlitteratur.

I Portobello Road finner vi det vi leter etter. Besøkende på markedet om lørdagene kan heller ikke unngå å legge merke til det ytterst lille kakeutsalget, Hummingbird Bakery. For til tross for dets unnselige størrelse er stedet så populært at køen vanligvis går langt utover fortauet og nedover langs veien.

Med kun seks sitteplasser innendørs er det vanligvis ikke mulig å sette seg ned her. Når markedet er åpent, er kapasiteten sprengt. Etter at bakeriet åpnet i 2004 har kakene vært så populære at det etter hvert er blitt tre nye Hummingbird Bakery rundt omkring i London.

Men denne søndagen, sent på ettermiddagen, på en tid av året da magnoliaen står i full blomst, og himmelen likevel åpner seg og slipper ned tusenvis av små hvite

perler av is, ser det ut til at de fleste har flyktet fra området. Dermed klarer vi å kapre oss et ørlite bord til tre i en trang krok av lokalet. Den vanligvis bugnende disken er nærmest tømt for varer og avslører nok en travel dag. Vi finner noen gjenværende eksemplarer av de berømte red velvet cupcakes og de nye populære småkakene whoppies.

Vi skrider til verks og bestiller hver vår kake på deling. Kaffen er så varm at både tunge og gane får unngjelde.

Med tapt smakssans, forfrosne og våte i håret, nyter vi likevel en pause i bakken. Vi blir sittende og titte på det sukkerfargede interiøret, bøkene som står utstilt på en hylle, og sammenligner kakesmaker av små kaloribomber vi ikke klarer å spise opp. Vi er skjønt enige om at like gode kaker kan vi bake selv – naturligvis med hjelp av kokebøkene fra nettopp Hummingbird Bakery. Men atmosfæren er det neppe like enkelt å gjenskape.

Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarlig for Aschehoug Skjønnlitteratur og Dokumentar

75

Red Velvet-cupcakes

Husk å bruke riktig type rød konditorfarge til kakedeigen og kremost med høyt fettinnhold til toppingen. Målene kan dobles hvis du vil gjøre om denne oppskriften til en 20 cm trelags kake.

The Hummingbird Bakery kakeboken 249,–

1. Forvarm ovnen til 190 °C, og ha papirformer i hullene på et muffinsbrett.

2. Kjør smør og sukker hvitt i en kjøkkenmaskin. Tilsett ett egg om gangen, bland godt mellom hvert egg.

3. Bland kakaopulver, konditorfarge og vaniljeessens i en liten bolle. Ha dette over i røren, og bland godt.

4. Sikt mel og salt i en annen bolle, ha det over i kakerøren vekselvis med kjernemelken i to omganger. Bland godt mellom hver gang. Bland vineddik og natron i en bolle for hånd, og ha det over i kakerøren.

Bland godt.

The Hummingbird Bakery Cupcakes og muffins 99,–

5. Fyll formene til de er to tredjedels fulle, og bruk resten av røren til å fylle flere former i et nytt brett. Stek cupcakene i 18–20 minutter, eller til de har en svampaktig konsistens.

La cupcakene hvile litt på brettet før du har dem over på rist for avkjøling og påfører toppingen.

6. Bland smør og melis på lav hastighet i kjøkkenmaskinen til en sandaktig konsistens. Tilsett kremost, og bland godt på lav hastighet. Øk til middels hastighet, og kjør til en lett og luftig topping.

The Hummingbird Bakery Kakedager 299,–

TIL KAKEDEIGEN 120 g usaltet, romtemperert smør 300 g sukker 2 store egg 20 g kakaopulver 0,4 dl rød konditorfarge eller annen matfarge (f.eks. Dr.Oetker) 1 ts vaniljeessens 300 g hvetemel 1 ts salt 2,4 dl kjernemelk (Viking Melk) 1 ss hvitvinseddik 1 ts natron

TIL TOPPINGEN 100 g usaltet, romtemperert smør 600 g melis 250 g kremost med høyt fettinnhold (f.eks. Philadelphia) Farget strøssel til pynt (valgfritt) Ett eller to store 12-hulls muffinsbrett Gir 12–16 cupcakes

7. Påfør 2 spiseskjeer kremosttopping på alle untatt én cupcake, og glatt til med en palettkniv. Avslutt med en dekorativ snurr.

8. Legg den siste cupcaken i en kjøkkenmaskin, og kjør den til smuler. Dryss de røde smulene over toppingen, eller bruk farget strøssel.

76

Barna er det viktigste vi har

Chris Cleave Gull 369,– Oversatt av Morten Gaustad

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Little Bee

DET ER APRIL og bokmessetid i London. Solen skinner, og de vårgrønne trærne lyser vakkert i alle sine nyanser. Det er tidlig morgen, og det summer av forlagsredaktører og agenter både på hotellet og i gatene utenfor. Vi er på vei for å spise frokost med den engelske bestselgerforfatteren Chris Cleave.

Aschehoug har tidligere utgitt Chris Cleaves roman Little Bee, som har gått sin seiersgang verden over, og nå står snart den nye, Gull, for tur. Vi har truffet ham før, i forbindelse med lanseringen av Little Bee, og vi gleder oss!

Chris Cleave er en meget travel mann, men han har allikevel tatt imot vår invitasjon til et frokostmøte med stor entusiasme. Og er det noe som preger denne forfatteren, så er det entusiasme – entusiasme for historiene han forteller, for hovedpersonene i bøkene han skriver, for leserne han møter på bokturneene, for resarchen i forkant av skriveprosessen.

Litt forsinket kommer han gående bortover fortauet, smiler stort og beklager at han er sen – toget inn til byen fra forstaden var ikke i rute. På veien bort til puben hvor vi skal spise, forteller han stolt at sønnen på åtte for første gang var ute på egen hånd dagen før. Han skulle poste et brev i postkassen som ligger to minutter unna huset deres. Og sønnen hadde forberedt seg grundig, for dette er stort! Han har pakket sekken med vannflaske og niste, og så legger han i vei. Chris og kona følger nøye med på klokka etter at han blir borte rundt svingen. Minuttene går, fem minutter, åtte minutter, ti minutter, og endelig dukker han opp igjen. Mission completed!

– Hvordan gikk det? spør far. – Det var veldig spennende. Og veldig skummelt! svarer en stolt liten gutt.

Denne historien forteller også noe om Chris Cleave som forfatter. I Little Bee er hovedpersonen en ung jente som klarer å flykte fra soldater og drap i Liberia til England. I romanen Gull spiller lille Sophie en viktig rolle

– hun har kreft og gjør alt for å skjule hvor syk hun er for ikke å skremme foreldrene. Chris Ceave har et helt eget blikk for barna, og han skildrer dem med troverdighet og innlevelse, både når opplevelsene deres er tunge og når de sitrer av glede og forventning.

Det er ikke mange i puben denne morgenen, og Chris forteller at det er en evighet siden han har spist pubfrokost. – Vi pleide ofte å gjøre det som studenter, etter at vi hadde vært på fest til langt utpå morgen, ler han. Vi får servert pølser, toast, egg og bacon og kaffe.

I Gull møter vi tre profesjonelle syklister som i årevis har trent for å vinne gull under OL i London. Chris Cleave har selv nettopp vært med på The 2012 edition of the London-Paris bike tour, som støtter organisasjonen Leukaemia & Lymphoma Research. Engasjementet er knyttet opp mot forarbeidet han gjorde til Gull, da han tilbrakte mye tid på et barnesykehus som behandlet kreftsyke barn. – Møtet med barna, foreldrene og legene der gjorde sterkt inntrykk, sier han.

Cleave forteller også om lanseringsprogrammet for Gull – det er lagt opp til en tre måneder lang turné i England og USA, med noen få hjemmedager med familien innimellom.

Men til tross for at boklanseringen er et hardkjør uten like, gleder han seg.

For han elsker å stå foran publikum og snakke om bøkene sine, han elsker å høre lesernes reaksjoner og svare på spørsmål fra salen. – Dere vet det, sier han – Gull handler om valg, om å ta de viktigste avgjørelsene i livet. Og barna våre er vel det viktigste vi har. Mener nå i alle fall jeg.

Tiden går fort, frokosten er fortært.

Snart må vi gå hver til vårt – vi må til den store messehallen og starte første møte med en av alle de litterære agentene vi skal treffe i løpet av noen hektiske dager. Det har vært en god begynnelse på dagen, en inspirerende samtale med en forfatter som har mye på hjertet, og som vil noe med det han skriver.

Gunn Reinertsen Næss og Synnøve Tresselt, sjefredaktør og redaktør i Aschehoug forlag

77

Queenie, jeg er på vei. Alt du trenger å gjøre, er å vente. For jeg skal redde deg, skjønner du.

Jeg skal fortsette å gå, og du skal fortsette å leve.

Harold Fry

«En sjarmerende, vittig og magisk roman om å være menneske – om å holde fast ved håpet.»

Tom Egeland, forfatter

Rachel Joyce Harold Frys utrolige pilegrimsferd 299,– Oversatt av Bente Rannveig Hansen

«(…) sabla godt skrevet, spennende, og uforutsigbar!»

Anne B. Ragde, forfatter

RACHEL JOYCE har vært skuespiller og har skrevet mange hørespill for BBC, og har også mottatt the Tinniswood Award for beste hørespill. Harold Frys utrolige pilegrimsferd er solgt for oversettelse til 30 land. Joyce skriver nå på sin andre roman, som har fått tittelen Perfect.

DU VIL ELSKE Harold Fry, mannen som legger ut på sitt livs ferd gjennom england og inn i sitt eget hjerte.

Når pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev, mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England.

Til fots.

Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, slett ikke kompass, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden. Queenie, som har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø.

Rachel Joyces vakre og sjarmerende debutroman, Harold Frys utrolige pilegrimsferd, begynte som et hørespill da faren hennes fikk kreft. Etter hvert ble det en roman, som har fått en uvanlig varm mottakelse og topper de engelske bestselgerlistene. «Jeg tror det var en måte å prøve å holde ham i live på,» sier forfatteren.

«Det var tider da jeg mistet troen på det. Da jeg hadde lyst til å klare å gi opp. Når du skriver for radio, har du fått et oppdrag, du vet hvor du skal – hørespillet har allerede en plass i verden. Boka hadde ikke det. Jeg måtte bare fortsette å tro at det var riktig ikke å gi opp. Det blir vanskelig når det ikke er mer igjen på bankkontoen. Harold Fry kaster seg ut i det, men å skrive denne romanen var et stort sprang inn i …? Harolds opp- og nedturer fulgte

faktisk mine egne mens jeg skrev.

Jeg har fire barn under seksten. Vi bor i utkanten av en landsby, med utsikt over en dal. Vi har høner, ender, hunder, griser, marsvin. Tidligere i år kom en bonde med en kasse med fire lam, som jeg måtte fore fire ganger i døgnet. Livet vårt er ganske fullt.

Uansett, boka måtte skrives. Den lot meg ikke være i fred. Jeg begynte å skrive om natten, mens familien sov.

Eller jeg måtte stanse bilen på vei til skolen for å skrible noe på en papirlapp eller bakpå en kvittering. Barna ble veldig gode på å notere mens jeg dikterte. Her om dagen fant jeg en i vesken min, noe min yngste datter hadde skrevet. Det sto: Hva er Harolds holdning til alkohol?

Jeg lyttet mye til andre mennesker mens jeg skrev. Jeg vevet inn mye jeg observerte i forbifarten. Jeg blir veldig rørt av folk. Noen ganger tror jeg at jeg føler mer for dem enn jeg får uttrykt – det går inn i det jeg skriver. Det var slik da jeg jobbet som skuespiller også.

Jeg følte jeg kunne uttrykke det jeg hadde inni meg, det som ikke hadde noe annet sted å gjøre av seg.

Boka er ikke om pappa. Men den er kanskje, på en måte, om at jeg ikke ville at han skulle dø.»

78

MEMOARER

Tredje januar 2011, nøyaktig en måned før han fylte sekstifire, satte Paul Auster seg ned og skrev det første avsnittet i Vinteropptegnelser, en uortodoks, virtuost komponert gransking av sitt eget liv, sett gjennom sin egen kropps historie.

Paul Auster – mannen og forfatteren Paul Auster Vinteropptegnelser 379,– Oversatt av Thorleif Sjøgren-Erichsen

Foto: Entertainment-Auster / Reuters / Bob Strong

Tilgjengelig som e-bok

DENNE FORTELLINGEN, SOM er bygd opp som en musikalsk fuge, tar for seg det ene selvbiografiske fragmentet etter det andre, hopper fram og tilbake i tid etter som de forskjellige temaene kolliderer, slynges fra hverandre og smelter til slutt sammen i et storslått kor av mangfoldige stemmer – én stemme brutt opp til mange.

Boken er skrevet i annenperson, som om Auster omtaler seg selv som en fremmed, noe som samtidig etablerer en forbausende sterk intimitet til leseren. Mens han leder oss fra barndom til alderdommens terskel, maner han fram et univers av fysiske opplevelser, av nytelse og smerte, fra pubertetens gryende seksuelle begjær til

Paul Auster står ved terskelen til sitt livs vinter og reflekterer over livets opp- og nedturer, lykketreff og ulykker. Han skriver ærlig om skriveprosessen, og om kjærlighet, sex og familieliv.

den ekteskapelige kjærlighetens stadig tettere bånd, fra sjokkartede ulykker til en beretning om morens brå død i 2002, fra meditasjoner over mat og søvn til «det skåldende, klarsynte øyeblikket» i 1978 som ledet ham inn på en ny kurs som forfatter.

Tretti år etter utgivelsen av Ensomhetens grunn, hans første prosabok, har Paul Auster nå gitt oss en ny samling memoarer, som gir et inngående bilde av både mannen og forfatteren.

PAUL AUSTER ble født i New Jersey i 1947 og bor nå i Brooklyn. Han debuterte i 1970, og bøkene hans er oversatt til 40 språk. De fleste av hans romaner er kommet på norsk. I tillegg til å være romanforfatter har Auster også utgitt dikt, essays, skrevet filmmanus og arbeidet som oversetter.

Hans store gjennombrudd var New York-trilogien (1987).

MEMOARER UTDRAG

79

DE MANGE ARRENE dine, særlig dem du har i ansiktet, som du ser hver morgen i speilet når du barberer deg eller grer deg. Du tenker sjelden på dem, men når du gjør det, innser du at de er merker etter livet, at de forskjellige ujevne linjene som er risset inn i ansiktet ditt er bokstaver fra et hemmelig alfabet som forteller historien om hvem du er, for hvert arr er et spor etter et leget sår, og hvert sår ble forårsaket av et uventet sammenstøt med verden – det vil si en ulykke, eller noe som ikke behøvde å skje, siden en ulykke per definisjon er noe som ikke behøver å skje. Vilkårlige kjensgjerninger i motsetning til uunngåelige kjensgjerninger, og erkjennelsen du gjør da du ser deg i speilet denne morgenen, er at hele livet er vilkårlig, bortsett fra den ene, uunngåelige kjensgjerningen at det før eller siden vil ta slutt.

Du er tre og et halvt, og din femogtyve år gamle gravide mor har tatt deg med på handletur i et supermarked i sentrum av Newark. Hun har følge av en venninne, moren til en gutt som også er tre og et halvt. På et eller annet tidspunkt stikker du og din lille kamerat av fra mødrene deres og begynner å løpe gjennom butikken. Det er et enormt, åpent lokale, utvilsomt det største rommet du noensinne har satt dine ben i, og det er en sanselig spenning ved å kunne løpe fritt gjennom denne gigantiske innendørsarenaen.

Etter en stund begynner du og den andre gutten å kaste dere på magen på gulvet og gli av sted over den glatte overflaten, en aketur uten kjelke, så å si, og denne leken viser seg å være så morsom, så ekstatisk fornøyelig, at dere blir mer og mer uforsiktige og dumdristige med hva dere er villige til å forsøke. Dere kommer til en del av butikken hvor det bygges om eller blir utført reparasjoner, og uten hensyn til eventuelle hindringer som måtte ligge

i veien, kaster du deg enda en gang på gulvet og seiler av sted over den glassaktige overflaten til du oppdager at du er på vei i full fart mot en høvelbenk av tre. Du tror at du med en liten vridning av den lille kroppen kan unngå å brase inn i benet på høvelbenken som tårner seg opp foran deg, men det du ikke er klar over i den brøkdelen av et sekund du har til å endre kurs, er at det stikker en spiker ut fra benet, en lang spiker som sitter så lavt at den er i høyde med ansiktet ditt, og før du rekker å gjøre noe, blir det venstre kinnet ditt revet opp av spikeren idet du seiler forbi. Halve ansiktet ditt blir revet opp.

Seksti år senere husker du ingenting av ulykken. Du husker at du løp og kastet deg på magen, men ingenting om smerten, ingenting om blodet, og ingenting om å bli kjørt i full fart til sykehuset eller om legen som sydde sammen kinnet ditt. Han gjorde en førsteklasses jobb, pleide moren din å si, og siden hun aldri kom seg helt over traumet ved å se sin førstefødte med halve ansiktet flådd av, sa hun det ofte: Det hadde noe å gjøre med en raffinert dobbeltsømteknikk som begrenset skadene til et minimum og hindret at du ble vansiret for livet. Du kunne ha mistet et øye, sa hun til deg – eller, enda mer dramatisk: Du kunne ha blitt drept. Hun hadde utvilsomt rett.

Arret er blitt mer og mer utydelig etter hvert som årene har gått, men det er der fortsatt når du ser etter det, og du kommer til å bære dette tegnet på hell (øye intakt! ikke død!) til du går i graven.

80

ET EKSTRAORDINÆRT LIV

En usedvanlig selvbiografi om et av vår tids største slag for ytringsfriheten 14. februar, valentinsdagen, fikk Salman Rushdie en telefon fra en BBC-journalist som sa at han var blitt «dømt til døden» av ayatolla Khomeini. Det var første gang han hørte ordet fatwa. Og forbrytelsen?

At han hadde skrevet en roman som het Sataniske vers, som ble beskyldt for å være «mot islam, Profeten og al-Qur’an».

Slik begynner historien om hvordan en forfatter ble tvunget til å gå i dekning, flytte fra hus til hus, alltid sammen med væpnet politi som skulle beskytte ham. Han ble bedt om å velge et alias som politiet kunne kalle ham.

Han tenkte på forfattere han var glad i og kombinasjoner av navnene deres.

Så slo det ham: Conrad og Tsjekhov – Joseph Anton.

Hvordan kan en forfatter og hans familie leve med drapstrusler i over ni år? Hvordan kan han fortsette å skrive?

Hvordan går kjærligheten over styr, og hvordan oppstår nye forelskelser?

Hvordan former fortvilelsen hans tanker og handlinger, hvordan og hvorfor snubler han, hvordan lærer han å slå tilbake?

I sine oppsiktsvekkende memoarer forteller Rushdie denne historien for første gang – om et av de helt avgjørende slag i vår tid, for ytringsfriheten.

Han snakker om de iblant barske, iblant komiske realitetene forbundet med å leve sammen med væpnede politifolk, og om de nære båndene som oppsto med dem som skulle beskytte ham; om kampen for støtte og forståelse fra regjeringer, etterretningssjefer, forleggere, journalister og andre forfattere – og hvordan han gjenvant friheten.

Det er en bok med en høyst usedvanlig åpenhjertighet og ærlighet, medrivende, provoserende, gripende, og av aller største viktighet. For det som skjedde med Salman Rushdie var første akt i et drama som fremdeles utspiller seg et eller annet sted i verden hver eneste dag.

UTDRAG FRA BOKA

Etterpå, da verden eksploderte rundt ham og de dødelige svarte fuglene flokket seg på klatrestativet i skolegården, irriterte han seg over at han hadde glemt navnet på den kvinnelige BBC-reporteren som hadde fortalt ham at hans gamle liv var over og en ny, mørkere tilværelse var i ferd med å begynne. Hun hadde ringt hjem til ham på den private linjen hans uten å opplyse hvordan hun hadde fått nummeret. «Hvordan kjennes det,» spurte hun, «å vite at du nettopp er blitt dømt til døden av ayatolla Khomeini?»

Det var en sollys tirsdag i London, men spørsmålet stengte lyset ute. Dette er det han sa, uten egentlig å vite hva han sa: «Det kjennes ikke bra.» Dette er det han tenkte: Jeg er en død mann.

Han lurte på hvor mange dager han hadde igjen å leve, og tenkte at svaret trolig var et ensifret tall. Han la på røret og løp ned trappen fra arbeidsværelset i øverste etasje i det smale huset i Islington, hvor han bodde.

Stuevinduene hadde treskodder, og absurd nok stengte og boltet han dem.

Så låste han ytterdøren.

81

Salman Rushdie Joseph Anton 399,– Oversatt av Kari Risvik

Den lange veien fra kulturradikalisme og religionskritikk til ydmyk katolisisme

Tilgjengelig som e-bok SALMAN RUSHDIE regnes som en av vår tids største skjønnlitterære forfattere. Han er født i 1947 i Bombay, men har levd mye av sitt liv i England og etter hvert også i USA. Rushdie har skrevet sytten bøker og er oversatt til over 40 språk.

Det var romanen Midnattsbarn som med ett slag gjorde ham verdensberømt. For denne fikk han Bookerprisen i 1981 og «Bookerprisenes Booker» i 1993 og i 2008 «Den beste Booker».

Sataniske vers (1988) ble en merkestein i kampen for ytringsfriheten da det iranske regimet utlyste sin fatwa over forfatteren i 1989. Maurerens siste sukk fikk Whitbreadprisen i 1995 og EUs Aristeion-pris for litteratur i 1996.

I 2007 ble Salman Rushdie slått til ridder for sine fortjenester til litteraturen.

Han er medlem av Det kongelige litteraturselskap og Commandeur dans l’Ordre des Arts et des Lettres.

HANS FREDRIK DAHL har vært omstridt i offentligheten helt siden han tidlig på 1960-tallet – tross sin høyborgerlige bakgrunn – sto fram på den radikale fløyen i studentpolitikken og i kretsen rundt Pax forlag og tidsskriftet Kontrast.

Hans Fredrik Dahl er kjent som en markant kulturredaktør, anerkjent medieforsker og en av våre mest sentrale sakprosaforfattere – og omstridt okkupasjonshistoriker. Nå har han skrevet en dypt personlig erindringsbok, der han reflekterer over sitt mangslungne virke.

Sin livslange interesse for annen verdenskrig fører Dahl tilbake til barndommen, som etterlot sterke inntrykk av «tyskerne» og den rollen de spilte, sammen med sine norske meningsfeller, under okkupasjonen. Og Dahls perspektiver, fremført i en umiskjennelig stil som lett kunne oppfattes som arrogant, skulle altså bringe ham på kant med toneangivende kretser på så vel venstre- som høyresiden. Hans banebrytende biografi over Vidkun Quisling ble utgitt i to store bind i 1991–92.

Senere vakte han furore ved å støtte den «revisjonistiske» historikeren David Irving, en støtte han måtte gjøre offentlig avbikt for da det ble fastslått at Irving var en regulær svindler.

Etter alvorlig sykdomstilfelle i 2006 ble Hans Fredrik Dahl kristen; den tidligere radikale marxisten bestemte seg for å bli katolikk, i likhet med sin eldre bror Jac, som allerede i 1955 konverterte til katolisismen og to år senere sluttet seg til karteuserordenen, en av verdens strengeste klosterordener.

Fromhet er neppe det første man forbinder med den stridbare Hans Fredrik Dahl, men i dag står troen sentralt i hans liv. Det er en lang vei han har fulgt, «fra Pax til paven».

Hans Fredrik Dahl Fra Pax til paven 349,–

HANS FREDRIK DAHL er pressemann, historiker og professor (em.) i medievitenskap. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet, der han fremdeles er fast spaltist. Som historiker har han forsket på mediehistorie, ideologiene i det 20. århundre og annen verdenskrig.

82

BIOGRAFI

Magdalene Thoresen – en sterk og moderne kvinne i en spennende tid

VISSTE DU AT …

Den dansk-norske forfatterinnen Magdalene Thoresen (1819–1903) var en av de mest leste og betydningsfulle i Norden i annen halvdel av 1800-tallet?

Romanen Signes Historie, som utkom i 1864, av danske kritikere ble plassert foran Henrik Ibsens Kongsemnerne fra samme året?

Hun ble forfatter delvis for å kunne forsørge seg selv og barneflokken etter at hun tidlig ble enke?

Bjørnson mente hun var den mest intelligente kvinnen han hadde truffet, og at han kalte henne «en kristen viking»?

Hun var den første kvinnen i Norden som holdt offentlige opplesninger av egne fortellinger, ikke bare for å tjene penger, men for å få oppmerksomhet og vise hva hun dugde til som forfatter?

Edvard Grieg offentlig uttalte at han og Magdalene Thoresen begge hadde utvidet verden og erobret nytt land med sin penn som våpen, og at den hadde vært dyppet i «vort Hjærteblod»?

Det gikk rykter om at hun som svært ung hadde et forhold til prins Fredrik den 7.?

Hun hyllet «Gud Eros», og var opptatt av kvinners seksuelle forhold i ekteskapet?

Hun var Henrik Ibsens svigermor, og at han til åttiårsdagen sendte henne en laurbærkrans med takk for alt hun hadde vært «for vor literatur og for mig personlig»?

Hun ble hyllet av de nordiske kvinnesaksforeningene til tross for at hun ikke var noen kvinnesaksforkjemper i tradisjonell forstand?

Bjørnstjerne Bjørnsons sto som utgiver av Digte av en dame, Magdalene Thoresens debutsamling, og at hun var ham evig takknemlig for at han støttet henne i ønsket om å bli forfatter?

Hun fikk den danske og den svensk-norske kongens fortjenstmedaljer i gull?

Hun foretok intet mindre enn en sensasjonell klassereise fra oppveksten som fattigjente i Fredericia på Jylland?

Jorunn Hareide «Kæmpe, til jeg kan ei mere» Magdalene Thoresen En forfatterbiografi 499,–

JORUNN HAREIDE har vært professor i nordisk ved Universitetene i Trondheim og Oslo. Hun har bl.a. arbeidet med (særlig eldre) kvinnelitteraturhistorie, barnelitteratur, norsk mellomkrigslitteratur og psykoanalyse samt ulike forfatterskap fra Camilla Collett til Aksel Sandemose og Herbjørg Wassmo.

Siste større utgivelse var Magdalene Thoresens brev i tre bind (2009).

«Der bor en Tvivlens og en Ulykkens Dæmon i denne Bog.» Lorentz Dietrichson, Aftenbladet 1860 (Om Digte av en dame)

BIOGRAFI

83

Bokken Lasson – grunnleggeren av kabareten Chat Noir for 100 år siden

VISSTE DU AT …

Bokken Lasson (1871–1970) egentlig het Caroline, men fikk sitt tilnavn allerede som baby da moren hennes kalte henne «lille kroppen min», og den to år eldre søsteren Mimi som ennå ikke snakket rent, fikk det til å bli «lille bokken min»?

Hun allerede som 18-åring måtte tåle å bli portrettert i litteraturen? Hennes venn Haakon Nyhuus skrev om henne i novellen «Sonja» i boka Kristianiabilder som han utga sammen med Hans Jæger.

Hun debuterte som romansesangerinne i Kristiania i 1894?

Hun var – i likhet med sine eldre søstre – en del av Kristianiabohemen og flørtet med studenter og kunstnere som Jappe Nilssen, Edvard Munch, Haakon Nyhuus og Inge Heiberg?

Hennes livs store kjærlighet var den danske dikterhøvdingen Holger Drachmann? Han var 25 år eldre enn henne og en beryktet kvinneforfører.

Etter fire års samliv sviktet han henne til fordel for hennes yngre søster Soffi.

Anne Helgesen Bokken Lasson

Holger Drachmann og Bokken Lasson trakk fulle hus på grunn av sin kunst og sitt pirrende skandaløse liv?

399,–

Soknepresten i Frogner menighet, Thorvald Klaveness, startet Norges første store avisdebatt om fri kjærlighet med utgangspunkt i paret Drachmann-Lasson i 1901?

Hun var blant Norges første plateartister? I 1911 ga hun ut viser fra operetten Taterblod. I 1912 kom de første slagerne fra Chat Noir, Vandspandet og Tuppen og Lillemor.

I 1931, det året hun fylte 60, reiste hun til India og traff blant annet Gandhi? Da hun kom hjem, stiftet hun foreningen Indias Venner og ble selv formann. Hun sørget for at Gandhi ble nominert til fredsprisen i 1937 og i 1938.

Hun aldri sluttet å opptre? Hun arrangerte jubileumskonserter både i Oslo og i Bergen da hun fylte 90 år.

Tilgjengelig som e-bok ANNE HELGESEN er lektor i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, har bakgrunn som dramatiker, regissør og skuespiller og har skrevet barnebøker, dramatikk og figurteaterfaglige artikler og bøker. I 2003 tok hun doktorgraden innen figurteater som den første i Norden. Hun leder Kattas Figurteater Ensemble i Tønsberg.

84

FOTBALLFEBER

Etter å ha vært den viktigste landslagsspilleren gjennom 90-tallet, ble Kjetil Rekdal suksesstrener og er i dag landets mest omtalte fotballpersonlighet. I en usminket selvbiografi presenterer han nå unike, overraskende og ærlige beretninger fra toppfotballens innside. TEKST Olav Østrem

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix

Reka rett fra levra

FOTBALLFEBER

Treneren har det siste tiåret vakt begeistring og forargelse med en rekke uttalelser: Coaching i verdensklasse! (om egen innsats da de slo Molde i cupfinalen 2009).

Jeg gidder ikke å dra landet rundt for å bli pissa på (etter at Vålerenga tapte 1–2 mot FFK i 2006).

Det er bedre at i score enn at du bomme (med de orda rev han ballen ut av henda på lagkamerat Erik Hagen på slutten av en straffekonkurranse i august 2003).

De nådeløst ærlige betraktningene har gjort Kjetil Rekdal til landets mest siterte idrettspersonlighet, og forventningene er derfor store når han i høst lanserer sin selvbiografi, som er skrevet i samarbeid med journalisten Olav Østrem.

Rekdal har mange ganger i karrieren fått tilbud om å fortelle sin historie i bokform, men han har fram til nå ventet på det rette tidspunktet.

– Forrige gang vi snakket om dette, var i 2004, og da var det faktisk Se og Hør-grunnlegger Knut Haavik som var aktuell som forfatter av boka. Men da hadde jeg vært trener i bare tre års tid, og følgelig ville ei bok på det tidspunktet for det meste handle om spillerkarrieren min. Jeg ville veldig gjerne ha med flere inntrykk fra det å være trener, og derfor bestemte jeg meg for å vente.

Rekdal kan fortelle om stor interesse fra flere forlag og forfattere. Aschehoug og Olav Østrem ble til slutt valgt av flere grunner.

– Aschehoug har en god tradisjon

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix

Både som spiller og trener har Kjetil Rekdal alltid forlangt det ytterste av seg selv og omgivelsene. Når boka om hans liv nå presenteres, er standarden akkurat den samme.

– Poenget med boka har vært å la det stå til og presentere fotballvirkeligheten som den er, sier Rekdal om boka han er sikker på vil overraske hele fotball-Norge.

– Ved å skrive ei bok som forteller om alle sidene ved toppfotballen, får leserne førstehåndsopplevelser knyttet til kampfiksing, klubbers illojale oppførsel ved overganger, grådige agenter, maktspill i kulissene og brutale opplevelser på treningsfeltet, sier Rekdal.

I tillegg har 43-åringen satt av plass til å tenke høyt rundt de mange episodene der media og omgivelsene har oppfattet han som kontroversiell.

– I arbeidet med boka har jeg vært fast bestemt på at dette skulle være en hundre prosent ærlig fotballbiografi, så da må jeg også prøve å være ærlig overfor meg sjøl.

85

for å gi ut fotballbøker, og både Nils Arne Eggens Godfoten og Håvard Rems bok om Erik Myggen Mykland er gode eksempler på dette. Helt fra starten av prosjektet føler Rekdal at han har hatt god kjemi med sin medforfatter.

Utgangspunktet til forlaget, forfatteren og han selv er ønsket om å fortelle en god historie.

Historier har Rekdal nok av. Debuten i eliteserien fikk han for Molde allerede som 16-åring, han spilte første gang på landslaget da han var 18 og ble Tysklands-proff rett etter 20-årsdagen.

Som landslagsspiller var han den mest sentrale i de suksessfylte 90-åra. Han fikk med seg to VM-sluttspill og scoret i dem begge. Sankthansaften 1998 var han den kalde fisken hele landet måtte stole på da vi i Marseille fikk straffe mot Brasil rett før kampen var over.

Tidligere den dagen fikk han en følelse av at Brasil-kampen ville bli akkurat så dramatisk.

– Ja, det stemmer faktisk, sier Rekdal og ler litt.

– I VM i 98 delte jeg rom med Ole Gunnar Solskjær, og den formiddagen satt jeg og bladde i et eller annet fransk fotballblad. Plutselig fikk jeg et slags forvarsel om hva som skulle skje i kampen mot Brasil. «Ole Gunnar! Jeg har sett hvordan kampen ender. Det er uavgjort helt på slutten, og så får vi ei straffe!» ropte jeg til romkameraten min. Han lurte på om jeg hadde sett for meg mer, om jeg kom til å score.

«Klart det,» svarte jeg. Utrolig rart, men de som tviler, kan bare spørre Ole Gunnar, sier Rekdal.

Det gikk da også som forutsett. På stillingen 1–1 mot selveste Brasil fikk Norge straffe i det 88. minutt, og med mål da ville norsk avansement være sikret. Det er ikke rart at store deler av nasjonen beit negler og var nervøs. Men ikke hovedpersonen sjøl

– Rekdal var helt iskald.

– Tenk så deilig det skal bli å score, var det siste jeg tenkte før jeg sprang mot ballen og satte den hardt i mål, forteller han.

– Jeg skjønte jo at det var mye på spill, og at vi bare var en scoring unna et norsk idrettsmirakel, men sånne ting har aldri plaget meg. Jo større anledning, jo bedre trives jeg, sier Rekdal, som regelmessig blir påmint at scoringa har betydd mye for veldig mange.

– Når folk treffer meg, spør de om jeg var nervøs den kvelden i Marseille.

«Nei,» svarer jeg kort, og da begynner folk i stedet å snakke om sin egen opplevelse av straffa, sier han og smiler.

– Jeg har ikke tall på hvor mange historier jeg har hørt om folk som i nervøsitet gjemte seg bak tv’en, gikk ut en tur, slo av tv’en eller holdt henda foran øynene, og jeg har fått utallige beskrivelser av jublende nordmenn som hoppa i taket da jeg scora, gikk ned på kne, kyssa sidemannen, fridde til kjæresten, hylte seg hes og så videre og så videre. De jeg snakker med, er faktisk mer opptatt av sin egen reaksjon på scoringa enn min opplevelse.

Det er tydelig at straffesparket er blitt en del av folkets felles hukommelse.

Som landslagsspiller noterte Rekdal seg for 83 kamper og 17 mål, han er en av de få spillerne i verden som har spilt to kamper mot Brasil og vunnet begge, samtidig som han aldri har tapt for England. Han har vunnet cupfinalen med Molde, Vålerenga og to ganger med Aalesund, han er kåret til årets spiller i Belgia og var kaptein på det tyske storlaget Hertha Berlin. I boka får vi unike innblikk i hverdagslivet i alle disse fotballklubbene, og spesielt erfaringene fra Belgia og Tyskland vil nok overraske mange.

– Tida i Lierse var spesiell av flere

86

FOTBALLFEBER

Kjetil Rekdal Mitt liv som I 349,–

Foto: Tore Berntsen / Scanpix

Tilgjengelig som e-bok

grunner. Jeg var bare 21 år da jeg kom dit, men fikk raskt en sentral posisjon i laget og en høy stjerne i klubben. Det gjorde blant annet at vennene mine fikk være med på treningene når de var besøk, og sånt er sjeldent i store proffklubber, forteller Rekdal.

– Dessuten ble klubben et par år trent av den tidligere storspilleren Eric Gerets, og i boka skildrer jeg mang en historie om hans helt unike vinnervilje.

Jeg har aldri møtt maken til trener, og leserne vil nok trekke på smilebåndet av hans spesielle fremgangsmåter, sier han. Vi blir også presentert for historien om da Rekdal gikk i bresjen for en total forvandling av Hertha Berlin.

– Jeg kom til klubben sommeren 1997. De hadde nettopp rykka opp i Bundesliga, og klubbstyret hadde åpna lommeboka og handla inn sju nye spillere, deriblant meg, for å få suksess.

Men vi begynte veldig svakt, og det var tydelig for meg at treneren feildisponerte mannskapet. Jeg ba innstendig om at laget måtte spille annerledes, men treneren stod på sitt. Etter ti serierunder lå vi sist på tabellen.

– Da vi i den neste kampen lå under rett etter pause, og treneren bytta meg ut, ble jeg så forbanna at jeg rett foran treneren kasta kapteinsbindet i bakken.

Rekdal forteller at den slags er uhørt i Tyskland, der respekten for autoriteter er stor, og at resultatet var ei bot og utestengelse fra neste kamp. Men siden også den kampen endte med

tap, fikk Rekdal endelig gjennomslag for sitt forslag om å spille på en helt annen måte.

– Endelig hørte treneren på meg. Vi la om stil, jeg ble libero og plutselig begynte vi å vinne. Fra da av var Hertha Berlin et storlag, jeg var kaptein og ledet blant annet laget i Champions League-spill mot Milan, Chelsea og Barcelona.

Men mellom januar 1998 og august 1999 brakk Rekdal foten på samme sted tre ganger, og hans tyske klubb ville ikke forlenge kontrakten med en så skadeutsatt spiller. Til tross for dette var Rekdal offensiv og skaffet seg ei ny kontrakt i Vålerenga. Der var han på plass i 2000, men bare for å oppleve et forsmedelig nedrykk fra Tippeligaen. Men ut av fiaskoen skapte Rekdal seg en ny karriere og en historisk plass i Vålerenga: Han ble trener fra 2001, og med en cuptriumf, et seriegull og et seriesølv er han den nest mest meritterte treneren i Vålerengas historie.

Seriegullet i 2005 markerte samtidig et brudd med Rosenborgs storhetstid.

Trønderne hadde da vunnet serien 13 ganger på rad, og det var Rekdals Vålerenga som til slutt fikk satt en stopper for RBK-dominansen.

Men suksessen hadde en pris.

– Det har blitt sagt at ett år i Vålerenga er som fem år andre steder. Det kan jeg skrive under på, sier Rekdal.

I boka forteller han om oppturer og kameratskap, men også om nedturer og

maktkamp i de fem og et halvt årene han trente Oslo-klubben.

– Det er så mange som bryr seg om Vålerenga – Klanen, gamle spillere, investorer, Oslo-folk og media – at lyskasterne konstant er rettet mot klubben. Når resultatene uteblir, er det som å gå gjennom en storm, men også i gode tider blåser det friskt rundt klubbens aktører, sier Rekdal. Han er da også åpen og ærlig om hvordan en trykkoker som Vålerenga fungerer når presset er som størst.

– Jeg måtte forholde meg daglig til klubbens spillere som trener, samtidig som den administrative ledelsen, styret, veteraner, tilhengere og media krevde mye. Erfaringene fra Vålerenga lærte meg å se fotballen med helt andre øyne, og jeg erfarte mye som jeg har tatt med meg videre i trenerkarrieren, forteller Rekdal, som etter at han trakk seg i Vålerenga i august 2006, har trent belgiske Lierse og tyske Kaiserslautern, mens han nå er trener i Aalesund. Han mener det er alle disse trenererfaringene som gjør boka hans til en fotballbok utenom det vanlige.

– Åge Hareide har gitt ut ei bok der han snakker litt om sin trenerfilosofi, og i andre utgivelser har man blitt kjent med tankene til Drillo og Nils Arne Eggen. Men min bok er den første i Norge der driften, utviklingen og kampene i norske og utenlandske klubber skildres gjennom øynene til treneren, mener han.

Olav Østrem er kulturjournalist i Klassekampen.

87

Den fullstendige historien om Manchester United

Søren Frank Manchester United På kjempers skuldre 349,– Oversatt av Henning Kolstad

Tilgjengelig som e-bok SØREN FRANK er forskningsadjunkt og ph.d. i litteratur-vitenskap ved Syddansk Universitet.

Manchester Uniteds historie har vært turbulent og dramatisk. Helt fra stiftelsen i 1878 over den første «storhetstiden» på begynnelsen av 1900-tallet og de magre årene omkring verdenskrigene til skapelsen av Matt Busbys legendariske Babes. I 1950- og 60-årene briljerte de i England og i Europa – på tross av flyulykken i 1958 i München da klubben mistet et halvt lag. Og så Alex Ferguson-æraen, som har gjort klubben til den fotballgiganten vi kjenner i dag.

På kjempers skuldre er en krønike om en av verdens største og rikeste fotballklubber, men også en intellektuell og kulturhistorisk analyse av hvorfor det har gått som det har.

Endelig er boken en hyllest til skjønnheten i fotballspillet og de store, lysende stjernene som gjennom tidene har båret den røde trøya: George Best, Denis Law, Bryan Robson, Eric Cantona, Ole Gunnar Solskjær, Wayne Rooney, Cristiano Ronaldo og mange flere.

«Dette er den boken om Manchester United som man drømte om en dag å kunne lese. Og det er den boken om fotball som nye krevende lesere har savnet. For lesere som alltid har hatet fotball, er det boken som kanskje tross alt kan få dem til å forstå hvorfor en sport som får 22 menn til å kjempe om en lærball, er verdens mest populære.»

Jes Stein Pedersen, Politiken

Ekte tribunelykke!

Anders Johansen Engelsk fotball 249,–

Forordet er skrevet av Egil «Drillo» Olsen ANDERS JOHANSEN er groundhopper (88 baner) og er lidenskapelig opptatt av å oppleve den autentiske og helt spesielle fotballkulturen i England – fotballens hjemland.

Han holder med Reading, England og Fredrikstad.

Med innlevelse og innsikt skildrer han 112 lag og deres hjemmebaner, krydret med både nyttige og mer fun-facts-pregede tips og historier.

DET ER NOE eget med engelsk fotball.

Og spesielt for dem som vokste opp med tippekampene hver lørdag.

Kanskje nettopp derfor reiser tusener av nordmenn hvert år til balløya for å oppleve den autentiske engelske fotballkulturen.

Dette er boken for alle som vil oppleve engelsk fotball «live», enten de vil se favorittlaget sitt, få med seg stemningen fra et typisk lørdagsoppgjør eller er ihuga «groundhoppers» som reiser rundt og «samler» på flest mulige baner.

Boken inneholder alle 116 lag fra de fem øverste divisjonene: Premier League, Championship, League One, League Two og Conference National.

For hvert lag gjennomgås lagets historie, dets prestasjoner med oppturer og nedturer, samt lagets rivaler. Banene (grounds) blir nøye beskrevet med historie, størrelse, beliggenhet og hvor på banen supporterne holder til.

Pubene er en viktig del av den engelske fotballkulturen, og forfatteren forteller hvilke puber man bør besøke før og etter kampen avhengig av om man vil være sammen med hjemme- eller bortesupporterne. Her er også flere overnattingstips, gjerne på steder med spesiell tilknytning til fotball.

88

BIOGRAFI

Hvis jeg var president Alle store ting starter med en drøm. Da Odd Reitan var femten, kom drømmen om å bli «den største kremmer'n i hele Norges land». Satt på spissen må du være «toillat» og forfengelig for å våge det som skal til for å lykkes, mener han, og da tenker ikke Reitan på utseende, men behovet for å bli anerkjent og elsket av dem som betyr noe for deg.

Odd Reitan Hvis jeg var president 399,–

Foto: Katrine Nordli / Scanpix

Skrevet i samarbeid med Katrine Bjerke Mathisen som tidligere har skrevet bl.a.

Pål Anders Ullevålseter.

Drømmen om Dakar (2010).

I EVENTYRETS FORM forteller Odd Reitan sin historie om Reitangruppen, der troen på enkeltmennesket står i sentrum: – Vi må ha det morsomt før vi kan ha det lønnsomt, og vi må oppmuntres til dette gjennom å se at ting er mulig! Vi må lære å unne og beundre dem som lykkes, og dersom Rema 1000 selger billigst og tjener mest – da

Tilgjengelig som e-bok

er de geniale og burde følgelig vært invitert til Stortinget på bløtkake. Med grunnpilaren i Reitanfilosofien om at det enkle ofte er det mest geniale, er denne boken en programerklæring til den norske kongen om å endre kurs.

Hva ville skje dersom Reitangruppens forretningsmodell ble lagt til grunn for driften av hele det norske samfunnet? Med en blanding av dypt alvor og løssluppen skjemt tegner Reitan et fantasifullt og tankevekkende scenario.

BIOGRAFI UTDRAG

«MIN STØRSTE FORPLIKTELSE påtok jeg meg i 1986. Jeg var stolt som en hane da jeg la ut på kjøretur med min første mobiltelefon. Telefonen hadde jeg kjøpt brukt for 14 000 kroner i Kristiansund.

Dette var en av de go’dagene da jeg følte jeg kunne flytte det Dovrefjellet jeg kjørte over. En slik dag der man våkner om morgenen med følelsen av at ingenting kan stoppe en. At alt ligger til rette og alle muligheter står åpne. Sola skinte både utendørs og i mitt indre landskap, og en vill glede fylte kroppen. Jeg holdt ørlite igjen, for jeg er vokst opp med nøkternhet og ydmykhet.

Jeg hadde sett fram til å få telefon i bilen, syntes det var tøft å sitte der og ringe. Men telefonen var ikke mer mobil enn at den satt dønn fast i dashbordet og var forbundet til en «jernhest» som var fastmontert i bagasjerommet.

Problemet var at ingen ringte, for ingen visste at jeg hadde telefon i bilen.

Her måtte jeg ta affære selv. Jeg ringte min sekretær, Anne-Grethe.

Hun var en av de første jeg intervjuet for jobb i Reitangruppen, i dag er hun administrasjonssjef. Jeg foreslo at jeg skulle dikte teksten til en sang som jeg tenkte å fremføre utpå kvelden, og at jeg skulle ringe henne for hver setning jeg laget. Når sangen til slutt var ferdig, skulle hun sende den på telefaks til Gjøvik Hotell, slik at den ble klar til middagen. På denne måten fikk jeg sitte der og være kjekk med mobiltelefon.

Midt i diktningen ringer plutselig telefonen. Det er journalist Arne Giverholt fra fagbladet Fritt Kjøpmannskap, han har nettopp har fått telefonnummeret av min sekretær. Giverholt vil vite om det blir flere butikker på Østlandet (det var bare Rema 1000-butikken på Kongsberg som var i drift på Østlandet).

– Østlandet? Vi kjæm overalt, vi, svarte jeg.

– Overalt?

– Yes! Det blir Rema-butikker overalt.

Det ble stille i den andre enden.

Kanskje noterte han orda mine.

– Hvor mange innbyggere må det være for at du skal etablere en Rema 1000-butikk?»

Noe måtte jeg svare, så jeg sa: – Vi skal vær overalt der det e mer enn 10 000 innbyggera.

– Oj, utbrøt han. – Kan jeg skrive det?

– Bare skriv, svarte jeg, med full overbevisning.

– Når skal dette skje da, Odd? Herregud, tenkte jeg. Alt han skal

89

vite! Lekende lett styrte jeg bilen med venstrehånda, albuen hvilte i vinduskarmen, mens høyrehånda holdt i telefonrøret som hang fast til dashbordet med en spiralformet ledning. Sola varma ansiktet mitt, jeg nøt siste del av Dovrefjell og visste at jeg snart skulle parkere på Dombås for å drikke kaffe og spise vaffel med brunost.

– Innen 1990, slengte jeg ut av meg.

Det var første gang jeg hørte ordene selv, og jeg begynte å se målsettingen som var i ferd med å etablere seg.

– Innen 1990, eller i løpet av 1990?

– Eh … vel, kremtet jeg, rettet meg opp i setet og grep fatt i det ørlille hårstrået som holdt meg igjen fra å fyke til himmels. Jeg sa med sikker stemme: – Rema 1000 ska vær etablert på aille tettsted med mer enn 10 000 innbyggera innen 31.12.1990.

Det hørtes ut som et styrevedtak, men var det ikke. Vi hadde ikke styre den gangen. Jeg var alene. Ledere hadde jeg selvsagt rundt meg, og på mange måter fungerte de som et styre, men …

Vedtaket ble en sannhet som kom fram i meg der og da, utløst av spørsmålet fra journalisten og virkelysten i meg selv. Drømmen hadde ligget i meg siden jeg var 15 år, og drømmen var for lengst blitt til en visjon. Kjøpmennene og den administrative ledelsen kjente til det, men en klar målsetting var det ennå ikke blitt. De hadde ymtet litt frempå om vi ikke snart skulle sette et årstall på visjonen. Innerst inne visste jeg derfor at alle ville rå-digge en slik forpliktelse. Men ville de være enig i at «innen 1990» var realistisk?

Dette var det for sent å tenke på nå.

Jeg hadde selv satt ord på målsettingen, og idet jeg gjorde det, skjedde det noe. Først og fremst i meg selv. Troen på målet kom, samtidig som spenninga tok meg i forhold til hva jeg måtte skynde meg å gjøre.

Etter samtalen med journalisten ringte jeg til mine ledere og fortalte at jeg antagelig hadde vært veldig stor i kjeften, men at de for all del måtte stå bak meg. – Her må vi stå på som f…, sa jeg. Jeg ba dem hive seg rundt samme natt og finne ut hvilke tettsteder som hadde mer enn 10 000 mennesker i deres region.

Dagen etter hadde lederne mine kontroll på hvilke tettsteder det gjaldt, og da journalistene begynte å ringe fra regional presse utover uka, hadde de ikke bare navn å komme med, men også en overbevisning og en ro i sjela i forhold til målet. Noen dager etter

lå bladet i postkassa mi. Førstesiden var dekorert med overskriften «Overalt innen 1990».

Så begynte utleierne å ringe. Det utløste en voldsom spiral. Etter dette begynte alle å arbeide målbevisst mot 1990. Vi fikk en driv i organisasjonen som jeg aldri har sett maken til. En kjøpmann fra Bergen fikk en telefon fra en kar som eide en bilforretning på en plass som ville kunne bli en fantastisk beliggenhet for en Rema-butikk, mente han. Han skulle legge ned butikken om tre år, og kunne da tenke seg å leie ut lokalene til Rema 1000.

Det var helt vilt. Ballen rulla fortere enn vi kunne ha drømt om. Hadde jeg ikke forpliktet meg på vegne av Rema 1000, ville vi ikke vært landsdekkende i 1990. Det er jeg helt sikker på.

Lærdommen er: Stå fram og forplikt deg. Du kan ikke gjemme deg og drømmene dine bak ei låvedør.

Vi var 30 butikker den gangen jeg satt med mobiltelefonen og var storkjefta, og det jeg ikke visste, var at vi i 1991 ville være nesten 200. Det skjedde noe vanvittig fra 1986 til målsettingsåret 1990, da vi hadde kommet opp i 185 butikker. Visjonen var tydelig for alle sammen. Alle ansatte i butikkene vi hadde den gangen, ble automatisk løftet opp. De leste om seg selv i avisen, og i hodet var de allerede en del av en landsdekkende kjede. De var rett og slett brattere i nakken, hele gjengen. Klart det hjalp på gleden og arbeidsviljen.»

90

KONKURRANSESAMFUNNET

Konkurransen er en del av luften vi puster i og en motor for nesten all utvikling, men kan den styres? La oss håpe det, alternativet er lite lystelig.

Konkurransens spiraler I KULTURLIVET ER konkurranse et negativt ladet ord, men i forretningslivet tas den for gitt og betraktes som en sunn og nødvendig drivkraft. Det er et stort paradoks ved konkurranse. På den ene siden er den nødvendig for alt framskritt og all utvikling, men på den andre siden er det aldri plass til mer enn tre på pallen. Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre.

Konkurranse er så til de grader en del av lufta vi puster i at vi bare unntaksvis reflekterer over hva dette gjør med oss og hvor den fører oss. Kanskje befinner vi oss nå ved et nivå hvor det er blitt nødvendig å ta et fugleperspektiv på fenomenet. Turtallet i våre liv og samfunnet, kombinert med at konkurransens utilsiktede effekter på helse, miljø og livskvalitet blir stadig mer synlige, reiser spørsmålet om konkurransen som drivkraft i samfunnet overhodet lar seg regulere, og i så fall: hvordan?

Per Fugelli tar opp én side ved dette fenomenet i en kronikk 6. februar i Dagbladet, og fenomenet ble diskutert samme kveld på NRK. Fugellis utgangspunkt var «Prestasjonskonferansen» samme dag, myntet på «mennesker og miljøer som skal prestere på absolutt toppnivå innen idrett, kultur og næringsliv», og Fugellis diagnose er at vår tids konkurransefokus er et fundamentalt folkehelseproblem.

I boka På stedet løp – konkurransens paradokser tar vi opp fenomenet i et bredere perspektiv, for konkurransen er et aspekt ved alt liv: I evolusjonen er det de mest konkurransedyktige individene som får flest avkom, og i kulturen er det de mest konkurransedyktige ideene og teknologiene som overlever. I våre egne liv dreier dette seg om mer enn å holde tritt med kollegaer (enten det

er på jobben eller i Birken), naboen eller motspilleren.

Alle tilbydere av et produkt som ikke er i en monopolsituasjon, må konkurrere om markedets gunst. Ofte konkurreres det om synlighet og attraktivitet, siden andres oppmerksomhet er et knapphetsgode. Her vil sminke, klær, fargerike fjær, ditto reklamebrosjyrer og Dagbladets forsider stille i samme kategori som friske formuleringer og politiske utspill: Konkurransen dreier seg minst like mye om synlighet som kvalitet.

Dette fenomenet er en vesentlig komponent ved både naturens og kulturens dynamikk. Slik trær konkurrerer om å bli høyest for å få mest mulig lys, prøver Apple og Samsung å overgå hverandre i fiks mobilteknologi, mediekanalene slåss om kundenes tid, og alle vil bli sett på Facebook, og mye tyder på at konkurranse som sådan dyrkes på nye måter. Popstjerner, profesjonelle kjendiser og idrettsutøvere er ikke bare vår tids store helter, de symboliserer kulturens kjerneverdi, nemlig konkurransen som livsform og livsinnhold.

Konkurranse bør ikke bare betraktes som negativt.

Avhengig av hvilket perspektiv man betrakter den fra, er den et gode, et onde eller et nullsumspill. Konkurranse er et gode i den grad den bringer verden framover. Uten konkurranse er det mulig at livet fra ursuppa ikke hadde drevet det stort lenger enn til amøbestadiet. Stadig mer komplekse livsformer er et resultat av konkurranse.

Dette gjelder også samfunnets utvikling.

I vår bok ser vi spesielt på det som kan kalles tredemøllekappløpet, altså at konkurrentene stadig må forbedre sine prestasjoner for å holde sin posisjon i markedet, på samme måte som du løper på en tredemølle uten å komme av flekken. Ta for eksempel

KONKURRANSESAMFUNNET

Foto: Niklas Lello

91

Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen På stedet løp – konkurransens paradokser 369,–

Tilgjengelig som e-bok THOMAS HYLLAND ERIKSEN er professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo.

DAG O. HESSEN er professor i biologi, CEES, Universitetet i Oslo.

mobiltelefonens evolusjon de siste tjue åra. Årlig lanseres nye modeller av fikse nye duppeditter av typen iPhone, iPad, iPod og deres slektninger fra Samsung og LG, og vi ser med forventning (litt skrekkblandet for mange, riktignok) på hvor teknologien vil bringe oss. Det er ikke sikkert at kineserne som jobber tolv timer om dagen til luselønn for å sette sammen telefonene ser det på samme måten, og det er ikke åpenbart at verden blir et bedre sted av at iPhone 4S erstattet sine forgjengere, men imponerende teknologi er det – som etter hvert oppleves uunnværlig. For det er også et av konkurransens paradokser, den skaper nye behov gjennom stadig å generere nye produkter som vi inntil nylig ikke ante at vi trengte.

Tredemølleparadokset finnes også på høyere systemnivåer. Det mest opplagte eksempelet er rustningskappløpet i etterkrigstida mellom USA og Sovjetunionen, der begge pøste ut milliarder for å bli stående på stedet hvil, men i fredeligere former er det også lett å se hvordan stater konkurrerer om alt fra det beste fotballandslaget og markedsandeler til oppmerksomhet rundt sin vakre natur eller flinke fredsforhandlere. Og selv om romkappløpet krevde store ressurser, så skapte det også teknologiske nyvinninger som vi i ettertid har hatt stor glede av.

Konkurransen har altså et Janusansikt.

Et av de største problemene ved tredemøllekappløpet er at det fører til utilsiktede bivirkninger, for konkurransens spiraler dreier seg ikke bare om kvalitative forbedringer, men i vel så stor grad om kvantitet – mer av alt. Det driver forbruks- og omsetningstakten til værs med stadig mer åpenbare miljøkonsekvenser.

Spørsmålet er igjen om dette betyr at kappløpet er drevet

av en egen dynamikk som bare vil drive utviklingen videre i stadig større utakt med menneskelige behov, helt til ressursmessige eller andre fysiske begrensninger sier stopp. Kontrasten mellom den hemningsløse produksjonen, miljøkrisen og det faktum at den globale middelklassen for lengst har fått sine materielle behov tilfredsstilt, viser iallfall med all ønskelig tydelighet at konkurranse ikke bare bringer verden framover. Verden som sådan har jo ingen retning.

Konkurransen i seg selv har heller ingen retning.

Den er en universell mekanisme for både naturlige og kulturelle prosesser, men den har ingen iboende moral.

Det er derfor menneskelig dømmekraft er nødvendig.

Konkurransens egendynamikk er ikke enkel å tøyle, men vi kan velge hva vi skal konkurrere om, og på hvilke områder samarbeid og langsiktighet er å foretrekke. Å hevde noe annet ville være som å si at alt som trengs for å organisere et samfunn, er en markedsmekanisme, og tiden for den type dogmatikk er for lengst over.

Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen

92

«Hadde Norge vært republikk, ville Paal Berg vært selvskreven president», hevdet Einar Skavlan på Dagbladets forside 14. mai 1945.

Historien om en mann og hans tid Per E. Hem Megleren Paal Berg 499,–

Tilgjengelig som e-bok PER E. HEM er utdannet statsviter. Han har tidligere skrevet den kritikerroste biografien om vår første utenriksminister etter 1905, Jørgen Løvland (2005).

Ingen ble kraftigere hyllet i dagene og ukene etter frigjøringen enn Hjemmefrontens sivile leder, og det ga seg tilsynelatende selv at den 72 år gamle Paal Berg skulle avløse Johan Nygaardsvold som statsminister etter krigen. Han fikk da også oppdraget, men skuffelsen over motstanden han møtte hos høyreleder C.J. Hambro og andre politikere, førte til at han kastet kortene.

Til tross for at Paal Berg privat var en konfliktsky mann og i sitt profesjonelle virke hadde et eget håndlag med å bilegge samfunnskonflikter, var han en omstridt person. Kommunistene var sterkt skeptiske til ham i 1945, og en av Bergs kolleger i Høyesterett ga ut en pamflett som filleristet justitiarius for den rolle han hadde spilt under riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.

Bergs ledende rolle i striden med okkupasjonsregimet i 1940, og senere som motstandsmann, hang naturligvis sammen med den fremtredende posisjon han hadde hatt i mellomkrigstidens Norge. Han var sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering og justisminister i Johan L. Mowinckels første. I 1929 ble han utnevnt til leder av rikets øverste domstol. Et av de områdene hvor han har satt sterkest spor etter seg, er innen fredsbestrebelsene i arbeidslivet i en revolusjonær tid hvor mistillit mellom arbeidsgivere og arbeidstagere og mellom borgerlige og sosialister var

fremherskende. Berg er skaperen av den viktige Arbeidsretten og regnes som hovedavtalens far.

Alderen bet tilsynelatende ikke på Berg. Hans siste offentlige opptreden var som Norges første medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg 1954–1960.

Da han tiltrådte, var han 81 år gammel, og han holdt det gående til han var 87.

Paal Berg gikk bort i 1968, i en alder av 95 år.

Per E. Hem har lagt ned en betydelig arbeidsinnsats i forbindelse med sin solide og velskrevne biografi om Paal Berg. Selv sier forfatteren om sin bok: «Blant biografene fins det dem som er svært opptatt av de litterære virkemidlene, de ønsker å ta på alvor at biografien står i en slags mellomstilling mellom sakprosa og romanen.

Andre er redd for at en vektlegging av romanaktige grep blant annet skal gå på bekostning av vitenskapelige kriterier. Jeg ser mulighetene og farene ved begge, men tenker at den aller viktigste drivkraften i min skriving er nysgjerrigheten og tiltroen til at denne skal smitte over på fremstillingen av stoffet og derfra igjen over på leseren.

Om mye og mangt ellers er blitt utfordret og rokket ved når det gjelder mitt syn på det å skrive en biografi, står dette fjellstøtt. Hvorvidt det er samsvar mellom forhåpninger og resultat, må imidlertid leseren avgjøre.»

93

«Mandag 22. september 1941: Avreise til Oslo fra Trondheim kl. 19.15.

Efter A’s arrestasjon (kl.18.00), forstod jeg at stillingen for meg var uholdbar.

Bestemte meg straks for ikke å vende tilbake. Avreisen var spennende.

Ventet inngripen fra Gestapo. Men turen til Oslo gikk bra.»

Den skarpe hjernen bak Vemork-operasjonen Olav Njølstad Professor Tronstads krig 379,–

Tilgjengelig som e-bok

Den mannen som nedtegnet disse knappe setningene i en svart notisbok – og som dermed innledet en dagbokføring som skulle komme til å vare i tre år, fem måneder og 17 dager, eller, mer nøyaktig, livet ut – var den 38 år gamle Leif Tronstad, professor i uorganisk kjemi ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Sammen med sin tre år yngre kone Edla – Bassa blant venner – datteren Sidsel på åtte og sønnen Leif på fire var han på flukt fra Gestapo.

Leif Tronstad nølte ikke da det tyske angrepet på Norge kom så overraskende 9. april 1940. Allerede om morgenen den samme dagen meldte han seg til fronttjeneste. Da den norske kapitulasjonen kom to måneder senere, var igjen Tronstad raskt ute – uten å nøle gikk han inn i en sentral rolle i det illegale motstandsarbeidet.

Denne virksomheten førte snart til at det brant under føttene på ham. Han ble tvunget til å flykte til Storbritannia, og der ble han etter hvert en nøkkelfigur i Kompani Linge.

Det var ingen tilfeldigheter bak Tronstads deltakelse i kampen mot nazistene. Han var ved krigsutbruddet mobiliseringspliktig reserveoffiser i Hærens våpentekniske korps. Etter å ha fullført sin militærtjeneste i Artilleriets Tekniske Fellesetat i løpet av studietiden og deretter gjennomført hva enkelte har beskrevet som «Norges mest umilitære befalskurs», ved

Kanonkontrollen, ble han 6. juli 1927 beskikket til utskrevet sekondløytnant.

Også i sine meninger hadde Tronstad markert seg sterkt. Han var blant dem som i månedene før krigsutbruddet hadde uttalt seg kritisk til Arbeiderpartiets forsvarspolitikk. Bare noen dager før det tyske angrepet på Norge hadde han fortalt tre venner i Oslo at han var overbevist om at krigen var nær forestående. Ifølge en av de tilstedeværende var han opprørt over landets «sovende regjering», som altfor lenge hadde neglisjert krigstrusselen.

Han begrep ikke at myndighetene, etter Altmark-episoden i Jøssingfjorden i februar og den påfølgende britiske mineleggingen av norske farvann, ikke hadde satt kystbefestningene i alarmberedskap, beordret stille mobilisering og begynt å dele ut våpen.

Det var derfor en sterkt engasjert familiefar og kjemiprofessor (allerede fra han var 33 år gammel) som tidlig ble involvert i planleggingen av aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork, og med sin høyst aktuelle vitenskapelige bakgrunn ble han i aksjonsgruppen sett på som en uvurderlig ressursperson. Han skal ha mye av æren for at nazistene ikke fikk tak i det tungtvannet de trengte til sitt arbeid med å utvikle atomvåpen – Rjukan-aksjonen satte en effektiv stopper for det.

I 1944 kom Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, og han ble

drept i et dramatisk sammenstøt med norske NS-folk i mars 1945, kort tid før han ville fylt 42, og da det var mindre enn to måneder til frigjøringen fra nazistenes okkupasjon av Norge.

Tronstad hadde sterkt medvirket til å gi landet den freden han selv ikke fikk oppleve.

Den fascinerende historien om Leif Tronstads liv og død er ført i pennen av historikeren og forfatteren Olav Njølstad, som ikke minst er kjent for sin banebrytende og kritikerroste biografi Jens Chr. Hauge – fullt og helt (2008). Denne kolossen av en bok ble en bestselger og ble nominert til blant annet Brageprisen, og plasserte Njølstad i fremste rekke blant våre sakprosaforfattere. Olav Njølstad er dr.philos. og professor i historie ved Universitetet i Oslo, dit han kom fra stillingen som forskningssjef ved Det norske Nobelinstitutt.

94

Oppsiktsvekkende innblikk i de norske spesialstyrkenes operasjoner

Ukjent norsk pressehistorie fra annen verdenskrig

Sensasjonelt om Himmlers og SS’ planer for Norge

«Det handler grunnleggende sett om to ting,» sier en av soldatene i denne boka.

«Mot til å dø, og tapperhet til å stå opp om morgenen.» Han er en av mange som har stått i harde kamper i Afghanistan – på våre vegne.

Gjennom to år har Malin Stensønes, som ingen tidligere, fått tilgang til forsvarets mest lukkede avdelinger. Boka inneholder historier fra alle spesialstyrkenes deployeringer i Afghanistan, og vi får også høre om de konvensjonelle styrkenes operasjoner nord i Afghanistan, et i utgangspunktet fredelig område hvor sikkerhetssituasjonen er blitt dramatisk forverret fra år til år. Det er soldatene selv som forteller – om hvordan de løser oppdraget, hvordan de overlever, og hvordan de lever med seg selv i etterkant.

Hitlers norske budbringere er historien til noen av de nærmere 50 nordmennene som vervet seg til Adolf Hitlers propagandahær som krigskorrespondenter på Østfronten under annen verdenskrig. De var både landssvikere og frontkjempere – og de sviktet norsk presse. Deres brutale språk og tekster skulle mane andre til kamp mot bolsjevisme og jødedom. Artiklene og reportasjene deres fra Østfronten i aviser som Aftenposten og Fritt Folk kan utdype vår forståelse av Nasjonal Samlings ideologi og propaganda.

Hitlers norske budbringere kan forhåpentligvis også være et bidrag til diskusjonen om krigsreportasjer i vår egen tid.

«Jeg elsker nordmenn!» sa Reichsführer-SS Heinrich Himmler under sitt besøk i Norge i 1941. Fra 1940 til 1945 brukte hans SSorganisasjon store ressurser for å rekruttere nordmenn til tjeneste som soldater, politifolk og vaktmannskaper. Nordmenn ble betraktet som en rasemessig ressurs, og SS ønsket bl.a. å bygge opp et lojalt «statsbeskyttelseskorps» som skulle utgjøre ryggraden i det fremtidige Storgermania. SS’ rekruttering av nordmenn knytter på en ny og oppsiktsvekkende måte det norske okkupasjonsregimet til Holocaust og rasekrigen i øst, og til Himmlers fremtidsvisjoner om et raserent Europa. Himmlers Norge vil gi leseren et nytt syn på sentrale sider ved okkupasjonshistorien.

Malin Stensønes På våre vegne

Bjørn Westlie Hitlers norske budbringere

Terje Emberland, Matthew Kott Himmlers Norge

299,–

399,–

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

BJØRN WESTLIE er førstelektor ved HIOA IJM og tidligere journalist i Dagens Næringsliv. Han har skrevet en rekke bøker, og i 2008 fikk han Brageprisen for Fars krig (2008).

TERJE EMBERLAND er religionshistoriker og forfatter og seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo.

379,–

Tilgjengelig som e-bok MALIN STENSØNES er direktør for Osloregionens Europakontor. Hun har tidligere vært bl.a. politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet under Bondevik I-regjeringen.

MATTHEW KOTT er historiker og forsker og koordinator for romanske studier ved Uppsala Universitet.

VÅPENHANDEL

95

Et dypdykk inn i fredsnasjonen Norges grenseløse våpensalg

Norge har aldri tjent så mye penger på salg av våpen og ammunisjon som under den rødgrønne regjeringen. De store våpenprodusentene i Norge, Nammo og Kongsberg, er begge eid 50 prosent av den norske stat – den samme staten som utformer eksportreglene for våpenindustrien og kontrollerer eksporten. Økt salg av våpen, ammunisjon og annet krigsmateriell betyr økte inntekter i statskassen til fredsnasjonen. Norge har de siste årene vært på topp 15-lista over verdens største våpeneksportører.

Norske regler for salg av våpen ut at landet sier at vi ikke skal eksportere våpen og ammunisjon til områder i krig, der krig truer eller land med borgerkrig. Det skal også legges vekt på demokrati og menneskerettigheter i mottakerlandet. De norske myndighetene mener at eksportregelverket vårt er verdens strengeste. Det stemmer langt på vei på papiret, men i realiteten er alle de store kjøperne av norske våpen, norsk ammunisjon og annet norsk krigsmateriell unntatt fra de strengeste delene av regelverket. Nammos fabrikk i USA kan selge våpen til Israel uten at en eneste regel er brutt. Leiesoldater som arbeider på vegne av land vi selger våpen til, kan også kjøpe norske våpen, trygt innenfor gjeldende regelverk.

Uten politisk debatt har regjering og storting godkjent våpensalg til stadig flere diktaturer, og norsk våpenindustri samarbeider tett med flere selskap som er svartelistet hos oljefondet på grunn av sin befatning med atom- og klasevåpen.

Norske våpen og norsk ammunisjon finner veien ut til krigssoner verden over, selv om de ikke er ment å skulle være der. Leiesoldater som er intervjuet i boken, innrømmer at de bruker eksploderende norsk ammunisjon i skarpskyttergeværene sine når de skal «ta ut» mennesker.

turer som De forente arabiske emirater og Qatar inn på lista over land vi kan selge våpen til. Hvorfor det skjer og når det ble bestemt, er hemmeligstemplet.

– Rakettkasteren SMAW-NE fra norskeide Nammo forvolder så fryktelige skader at våpenet befinner seg i en folkerettslig gråsone.

– Det avsløres at den norske omstridte Nammo-ammunisjonen MK211 er en favoritt for skarpskyttere både i leiesoldathærene i Afghanistan og Irak og i det israelske forsvaret IDF. Internasjonale Røde Kors mener ammunisjonen bør totalforbys.

– Representanter for den israelske hæren IDF bekrefter for første gang bruk av den norske rakettkasteren M72 i krigene i Gaza og Libanon.

– Det norske forsvarsdepartementet betalte etter ønske fra norsk våpenindustri reise og opphold for tre personer til våpenmesse i Abu Dhabi midt under den arabiske våren 2011, der målet var å selge norske våpen til flere land i Midtøsten. Norske myndigheter har godkjent at autoritære regimer kan bruke norske våpen mot demokratibevegelser for å stoppe arabisk folkeopprør.

– Den norske stat har gitt private sikkerhetsvakter på norske skip i Adenbukta tillatelse til å bruke skarpskyttergevær som kan skyte den omstridte MK211 ammunisjonen.

– Massemorderen som gikk amok på torget i den belgiske byen Liege 13. desember i fjor, hadde en norskprodusert rakettkaster stående hjemme i leiligheten sin.

I sin jakt på fakta om fredsnasjonens grenseløse våpensalg har forfatterne gjort flere funn som bør skape debatt: – Det norske regelverket for eksport av våpen er strengt på papiret, men jakten på nye markeder har fått dikta-

Siden 2005 har det vært tverrpolitisk enighet – og så godt som ingen politisk debatt – om norsk våpenproduksjonen og -eksport.

Tove Lie og Øystein Mikalsen

Tove Lie, Øystein Mikalsen Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel 299,–

Tilgjengelig som e-bok TOVE LIE har 25 års erfaring som journalist og redaktør i ulike aviser og fagpresse. De siste årene har hun jobbet i forlagsbransjen. ØYSTEIN MIKALSEN er frilansjournalist. Han har rapportert fra krigsog konfliktområder verden over de siste tolv årene.

96

En tegnet by

Guy Delisle Jerusalem-krøniken 299,– Oversatt av Thomas Lundbo

Tilgjengelig som e-bok GUY DELISLE er franskkanadisk tegneserieforfatter og animatør. Bøkene hans er oversatt til bl.a. engelsk, tysk, spansk, polsk og italiensk.

GUY DELISLE FORTELLER i tegneserieform historier som ligger i et fascinerende spenn mellom reisedagbøker og journalistikk. Vi har fått fabelaktige bøker fra hans reiser i Kina, Burma og Nord-Korea. Denne gangen har han vært i Jerusalem.

Med Jerusalem-krøniken gir Delisle oss et lavmælt, men svært engasjerende innblikk i denne hellige byens mange motsetninger.

Han kommer til Jerusalem med kone og to barn. Kona har fått jobb hos Leger uten grenser i ett år, og Delisle blir hjemmeværende med stor trang til å skildre hverdagen. Han starter i det små – fra å finne den første nærbutikken i et nedslitt Øst-Jerusalem der de bor og så barnehage til barna til å prøve seg i gamlebyen, med sportsvogn. Først etter en måned ser han den overveldende muren, det kulturelle mangfoldet, absurditetene og hatet.

Det er ikke lett å finne seg til rette i denne byen med så mange fasetter, der konfliktene har herjet i 4000 år. På hvert gatehjørne, ved hver hellige møteplass, ved cafébordet, stiller tegneren grunnleggende spørsmål.

Og hele tiden viser han oss et Jerusalem de færreste av oss vil få oppleve.

Han skildrer frustrasjonen han føler i møte med situasjoner han ikke er vant til, på begge sider. Men han klarer også, både gjennom sin strek og sin fortelling, å bringe inn humor i denne uendelige tragedien.

Og om det ikke gjør situasjonen noe bedre, så understreker det i det minste hvor allmennmenneskelig den kan være, og hvor normal en totalt unormal situasjon kan bli.

Jerusalem-krøniken er en viktig tegneserie som formidler inntrykk som en ren tekst ikke kan. I januar i år ble Guy Delisle tildelt den franske Fauve d’Or-prisen. Og det er den gjeveste prisen man kan få på den gjeveste tegneseriefestivalen – i Angoulême. Hans album Pyongyang kom ut i Aschehougs SPOR-serie i 2009.

97

Møt israelerne ansikt til ansikt

En lang og farefull ferd

Spennende jakt på det hellige India

ISRAEL ELSKES OG hates. Men hvem er israelerne? Kan de i det hele tatt kalles ett folk?

«Jeg visste hele tiden at jeg var heldig. Selv når vi reiste opp gjennom Sahara, hengende på fulle lastebiler. Det så ut som en haug med hoder og kropper. Jeg visste at jeg en dag, hvis det ikke inntraff en katastrofe, ville komme meg hjem. Ville bli europeer igjen.

Jeg trodde Bilal bare ville bli borte, men tok feil. Fra den dagen jeg brant identitetskortet mitt, klarte jeg hverken å bli kvitt Bilal eller alle hans spørsmål uten svar. Når du en gang har sett den skjulte siden av ditt hjemland, ditt kontinent eller deg selv, blir livet aldri det samme igjen.»

Under dekknavnet Bilal begir journalisten Fabrizio Gatti seg ut på en farefull reise som papirløs innvandrer gjennom store deler av Afrika. Ikke siden Günther Walraff har noen satt så mye på spill for å avsløre en av de største mørkesidene i vår moderne verden.

Boken er et strålende eksempel på at god journalistikk kan gjøre en forskjell.

En buddhistmunk tar til våpen mot sitt lands okkupanter, så bruker han resten av livet til å bøte på denne volden ved å håndmale de flotteste bønneflaggene i India.

En Jain-nonne tester sin evne til løsrivelse fra verden ved å se sin beste venninne sulte seg til døde. En fengselsbetjent i Kerala forvandles to måneder i året til en forgudet tempeldanser, før han vender tilbake til den livsfarlige fengselsjobben. En ung gjeter i Rajasthan som ikke kan lese, holder derimot en hellig fortelling på 4000 linjer levende.

I dag er han den eneste som kan den utenat.

Ni mennesker, ni menneskeskjebner. Hver av historiene tar oss med på et religiøst spor i India, hver av dem skildrer ni nærmest ufattelige liv.

William Dalrymple er spesialist på og en utrolig formidler av indisk historie og kultur.

Her pløyer han dypt i hjertet av et samfunn som stadig balanserer mellom tunge teknologiske framskritt og tusenårige tradisjoner.

Hanne Eggen Røislien Israelerne

Fabrizio Gatti Bilal

William Dalrymple Ni liv

349,–

399,– Oversatt av Pål H. Aasen

379,– Oversatt av Ellinor Kolstad

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

FABRIZIO GATTI har vært spesialutsending for den italienske avisen L’Espresso og har allerede tidligere infiltrert en rekke sosiale miljøer i sitt arbeid. For Bilal ble han tildelt den prestisjefylte Terzani-prisen i Italia.

WILLIAM DALRYMPLE har skrevet flere reiseskildringer og er kjent for norske lesere for I skyggen av Bysants, I Kalis tid og Den siste mogul. Han har mottatt en rekke priser for sine bøker.

Den typiske israeler finnes ikke. Israelerne er sterkt bundet til staten Israel, samtidig som majoriteten ikke kommer derfra.

Derimot kommer over halvparten av dem fra arabiske land, likevel er de i konflikt med sine arabiske naboer. De har en familielovgivning underlagt det religiøse rabbinatet, samtidig som Tel Aviv er Midtøstens uoffisielle «homohovedstad». De dyrker sin uformelle stil, men har også inngående militær erfaring.

De elsker sitt multikulturelle samfunn – og kan beskrive hverandre som rasister.

Hanne Eggen Røislien lar forskjellige israelere komme til ordet og fortelle sine historier.

Hver av dem representerer toneangivende miljøer og ideologier blant israelerne. Det er mennesker hun har møtt i løpet av sine mange besøk i Israel og Midtøsten. Hennes bok gir oss et unikt innblikk i det israelske samfunnet.

Tilgjengelig som e-bok HANNE EGGEN RØISLIEN er forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, med doktorgrad i religionsvitenskap på det israelske forsvaret.

Hun har bodd og jobbet i Midtøsten i flere år.

98

Foto: © Curt Carnemark / Samfoto

Nilen – verdens lengste elv fra munning til kilder

MER ENN NOE har elver opp gjennom historien vært viktige for hvordan noen av verdens mest markante sivilisasjoner har vokst fram. Terje Tvedt, Norges store internasjonalt anerkjente ekspert på alt som har med vann – i enhver form – å gjøre, tar i denne boken for seg den mest myteomspunne elven av dem alle – Nilen – og han reiser motstrøms fra munningen til kildene for å vise dens rikdom og armod, dens naturprakt og dens historiske og politiske betydning.

Uten Nilen hadde ikke den egyptiske livsstilen utviklet seg i antikken, for i dens vannmasser har historien strømmet i flere tusen år. Den gjør ørken til fruktbart land, den har gitt næring til verdenshistorien, den har skapt et utall myter, og den har vært et taust vitne til bestialske ugjerninger og storslåtte seremonier. Denne mektige elven har kort sagt vært sentral i svært mye av menneskehetens utvikling i Afrika, og dønninger fra den har skylt også over Europa og store deler av resten av verden.

Likevel var det for to hundre år siden bare Nilens nærmeste naboer som kjente elven, og selv de kjente ikke mer enn sin egen lille bit. Fra midt på 1800-tallet begynte så dumdristige europeere å stille spørsmål om hvor elven kom fra. Sagnomsuste ekspedisjoner la i vei, og navn som David Livingstone og Henry Morton Stanley vil for alltid være knyttet til den strabasiøse og farefulle utforskningen av Afrikas indre, som på deres tid var et svart og ukjent land for fremmede. Kartleggingen av en elv som lenge tviholdt på sine hemmeligheter, er i seg selv en eventyrlig spennende historie.

Politisk har Nilsen spilt en rolle gjennom all tid. Fotståelsen av og kontrollen over elven har hatt virkninger i verdenspolitikken og verdenskulturen, helt fra de første faraoene til The British Empire og videre til Barack Obamas Midtøstenstrategi. Forfatteren drøfter også framtidsperspektiver: Hvem skal ha rett til å utnytte vannet – som slett ikke strømmer i uendelige mengder? Hvem kan bruke vannet og på den måten også hindre andres

bruk? Vil det bli hatfylte konflikter av dette, eller vil en rekke av Afrikas unge, stridbare nasjoner endelig klare å samle seg om et samarbeid som kan gagne dem alle?

Kampen om makten over Nilen vil uansett ha globale konsekvenser.

Den vil påvirke maktforholdene i Afrika, krig og fred i Midtøsten og maktspillet i middelhavsregionen.

I Nil-landene bor mer enn tusen folkeslag og snart over en halv milliard mennesker. Elven renner gjennom tre klimasoner og elleve land, og mangfoldet i natur og dyreliv overgår de fleste steder på kloden. Nilen har en nesten ufattelig betydning ikke bare for landene den tilhører, men også for enda større områder.

Terje Tvedt gjør selve elven til fortellingens hovedperson og lar den slik speile regionen i dens historiske, politiske, kulturelle og arkitektoniske mangfold samtidig som den setter Nilen i en større sammenheng, der alle aspekter blir belyst fra mange ståsteder. Boken er faglig bunnsolid som et samfunnsvitenskapelig bidrag til forståelsen av Nilen spesielt og vann generelt, men den har samtidig en form som har bred appell til et lesende publikum.

Den er basert på et svært omfattende, men fortsatt ganske ukjent kildegrunnlag fra arkiver i England, USA, Sudan, Uganda, Kenya, Etiopia og Egypt.

Terje Tvedt Nilen 399,–

Tilgjengelig som e-bok TERJE TVEDT er forfatter og filmskaper og professor ved Universitetet i Bergen.

Han er en av verdens ledende eksperter på Nilen og på regionens historie.

Tvedt er også en profilert samfunnsdebattant – og en suveren kunnskapsformidler.

99

Knut Storberget Det er dine øyne jeg ser 349,–

Forsoning – ikke hevn

22. juli 2011. Det finnes et før, og det finnes et etter. 21. juli er før.

TITTELEN PÅ KNUT Storbergets bok, Det er dine øyne jeg ser, er hentet fra en virkelig hendelse. En trygg og fin arbeidsplass forvandles i løpet av noen minutter til en scene som tatt ut av en film.

4. august 2011

Tre maskerte menn stormer inn i lokalet med finlandshetter og våpen. Damene bak skranken fomler, og ranerne blir mer og mer utålmodige. Stemningen er desperat. Etter å ha lenket to av damene sammen med håndjern og låst dem inn i hvelvet, løper ranerne ut med et utbytte på over 600 000 kroner.

Etter kort tid pågripes de på et hotellrom i København. Den ene raneren, Trond (23), dømmes til en lang fengselsstraff. Dette er Tronds 11. dom.

For damene i banken er livet alt annet enn enkelt i tiden etter ranet. De fryktet reelt for livet, og opplevelsen sitter i. Lenge.

To år etter ranet får Trond en telefon fra en av etterforskerne i saken. Han spør om en av de ansatte i Postbanken, et av ofrene, kan komme å besøke ham i fengslet. «Hvorfor det?», spør Trond. «Fordi hun har vært sykemeldt siden ranet. Hver eneste natt vandrer hun rundt i sitt eget hjem og sjekker at vinduene er lukket. Hver natt drømmer hun om et par øyne bak en finlandshette. Hun vil så gjerne snakke med deg for å se om det kan hjelpe henne ut av denne umenneskelige angsten hun opplever.»

I Det er dine øyne jeg ser er forsoning et viktig tema. Hva får mennesker til å snakke om forsoning og ikke hevn? Storberget viser hvordan nye tilnærminger kan gi alle de berørte et bedre liv og – ikke minst – begrense rekruttering til tyngre kriminalitet. Han tar til orde for reformer innen strafferettspleien.

Mye av det som er viktig i politikken, handler om det vi ikke ser og ikke erfarer. Forebygging er et slikt tema. Forebygging handler om det som ikke skjer. Det som gikk bra.

Voldsepisodene som ikke skjedde, tilbakefallet som ikke kom.

«Vi må ikke dvele lenge ved hva som står i dagens aviser, men spørre oss: Hva skal stå der i morgen?»

Kjære Guro I dag er det begravelsen din. Det er en tung, tung dag. Jeg vil for alltid huske ditt vakre ansikt. Jeg fikk meg ikke til å si noen ord for deg i kirken. I stedet har jeg kjøpt et smykke.

Et sånt hjerte i to deler. Den ene delen skal jeg bære og ta vare på, den andre skal følge med deg ned i jorden. På den måten vil du alltid være med meg.

Kjæreste Guro. På blomstene fra meg står det:

Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 199,–

«Øyeblikkene med deg vil vare evig. Du vil for alltid være savnet, kjæreste Guro.»

Nå bor jeg på hotell Ivar Aasen, i din ånd.

Fjellene her er fine, akkurat som du beskrev dem. Satser på å få gå på dem i morgen. Jeg håper så inderlig vi sees igjen, en vakker dag.

Kristoffer

21. juli – en kjærlighetshistorie fra Utøya forteller om kjærlighet og sorg, om livet og om døden. Om Kristoffer og ei jente fra Sunnmøre, Guro. Kjæresteparet som fikk så altfor kort tid sammen. Kristoffer og Guro traff hverandre for første gang i 2010 under forberedelser til sommerleiren på Utøya.

Selv om denne historien har sitt utspring i tragedien 22. juli, er det likevel ikke her fokuset er. Det er Kristoffer Bergs egen fortelling – om de gode minnene, og om hvordan 21. juli ble den viktigste dagen av dem alle.

Samtidig trekker han filosofiske perspektiver fra et ungt og sorgtungt sinn. Boken er til minne om Guro.

«Det er tungt å skrive disse ordene, men jeg håper det også kan være viktig.

For selv i de mørkeste stunder finnes det lys, håp og trøst.»

KRISTOFFER BERG er nestleder i AUF Akershus. Han studerer samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo og har sittet i fylkesstyret siden 2009.

100

MED EGNE ORD

Homofili er ingen privatsak

AMAL ADEN er norsksomalisk tolk, rådgiver og skribent. Hun kom til Norge som 13-åring i 1996 etter å ha levd som gatebarn i Nord-Somalia i sju år. Da var Amal Aden (forfatterpseudonym) analfabet. Siden den gangen har hun skrevet fire bøker.

Amal Adens nye bok er en situasjonsrapport om hvordan det er å være homofil med minoritetsbakgrunn i Norge i dag. Her forteller hun også sin egen historie.

Aden er spesielt opptatt av kvinner og barns rettigheter. Hun er tildelt Zola-prisen 2010 og Buskerud fylkeskommunes likestillingspris for 2010.

Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne (2008)

Foto: Morten Holm / Scanpix

Min drøm om frihet.

En selvbiografisk fortelling (2009)

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktinger 279,–

Tilgjengelig som e-bok

I arbeidet med denne boka har jeg tilbrakt mange timer sammen med homofile minoritetspersoner, personer fra ulike ikke-vestlige land bosatt i Norge. De fleste av dem jeg har intervjuet, har muslimsk bakgrunn, men ikke alle. Svært mange skjuler sin legning for omverdenen. Noen har giftet seg med en av motsatt kjønn, men har hemmelige elskere. Andre lever som single, men er under press fra familien for å gifte seg.

Jeg har ikke skrevet denne boka for å fortelle om meg selv. Men én ting har jeg skjønt av å tilbringe time etter time sammen med homofile som er livredde for å bringe skam over familien sin, som er blitt sendt til leger og imamer for å bli helbredet, eller som lever kompliserte dobbeltliv for å bevare hemmeligheten om legningen sin: Homofili er ingen privatsak.

Derfor har jeg valgt å gi min egen historie plass i teksten. Jeg vil vise at det faktisk er mulig å være muslim og lesbisk – og samtidig leve åpent og ha det godt. Jeg vil også understreke at homofili på ingen måte er et vestlig fenomen, men at det finnes homofile i alle kulturer, i alle religioner.

I denne boka intervjuer jeg en rekke personer som anser seg som homofile i et miljø som ikke aksepterer homofili, et miljø som gjerne påstår at homofili overhodet ikke eksisterer.

Jeg ønsker å synliggjøre en gruppe mennesker som lever som dobbelminoriteter – de er både homofile og tilhører en etnisk minoritet – og jeg håper å bidra til større åpenhet, anerkjennelse og aksept for homofile i minoritets-miljøene i Norge.

Amal Aden

ABC i integrering. 111 gode råd om hvordan alle kan bli fullverdige borgere i det norske samfunnet (2009)

Det skal merkes at de gråter (2011)

101

Trenger du forandring i livet ditt?

Ønsker du nytt innhold i jobben din eller å utvikle evnene dine, men er usikker på hvordan? Har du lyst til å gjøre endringer, men føler at du sitter fast i gamle vaner og personlighet? Eller har du rett og slett bare en liten drøm du ikke er helt sikker på hvordan du skal gjøre til virkelighet?

Den erfarne coachen Torkel Guttormsen hjelper deg gjerne på veien. I boken Skap livet du alltid har drømt om med 7 enkle steg gir han en lett og praktisk innføring i suksessirklene – de syv områdene du trenger å mestre for å oppnå dine mål. I løpet av boken får du enkle og praktiske oppgaver og råd basert på solid forskning og forfatterens mange års erfaring som livsstilscoach. Boken er delt i to hoveddeler – den indre sirkelen og den ytre sirkelen.

Den indre sirkelen. I denne delen av boken ser forfatteren på en del av prosessene som foregår innenfor deg selv, og hvordan du kan ta kontroll over disse. Det handler om selvtillit, ferdigheter og endringsvillighet.

Du får hjelp til å endre dine tankebaner og skape nye vaner som vil få deg til å føle deg

Torkel Guttormsen Skap livet du alltid har drømt om med 7 enkle steg 349,–

enda mer trygg på deg selv. Det gjelder også å finne dine grunner til hvorfor det er, og burde være, moro å lære nye ferdigheter. Du får muligheten til å dykke dypere inn i dine drømmer og mål, og du vil også få teknikker for å finne nye og gode måter å oppnå det du virkelig ønsker deg i livet.

Den ytre sirkelen handler om andre mennesker, fortiden din, tid og penger. Du lærer en del viktige og grunnleggende teknikker for nettverksbygging, kommunikasjon og konflikthåndtering. Fortiden din er den største indikatoren på hvordan fremtiden din kommer til å bli, derfor er det viktig at du klarer å fokusere på de riktige tingene og eliminere negative opplevelser eller følelser som kan holde deg tilbake. Så gjelder det å effektivisere hverdagen, slik at du får frigjort tid for å gjennomføre drømmen din. Enkelte drømmer og mål krever penger, og kartlegging av forbruk og en ny taktikk for sparing er gode råd å ta med seg.

Alt i alt er boken full av øvelser, tips og eksempler på hvordan du kan ta mer og mer kontroll over de ulike elementene i livet ditt som til slutt vil lede deg frem til dine drømmer. Suksessirklene har blitt brukt av forfatterens tidligere klienter til å gjøre alt fra å bygge nye karrierer, til å skrive bøker, reise på jordomseilinger og til å endre både sosiale og profesjonelle liv. Om du bærer på en drøm eller et mål du ennå ikke har oppnådd, er denne boken et bra sted å starte.

Blå feminisme, hersketeknikker og likeverdige liv

Skal vi oppnå likestilling, må det forandres på holdninger for å bevare likeverdet mellom kjønnene. Vi må ikke i likestillingskampen bli så opptatt av at kvinner skal få gjøre som menn at vi ender med at det som historisk var et maskulint livsløp, blir idealet.

Høyres kvinnepolitiske talsperson og Erna Solbergs tidligere stabs- og kommunikasjonssjef gjennom mange år er ikke redd for å snakke høyt om likestilling, hva som er god kommunikasjon i politikk og næringsliv og hvordan ambisiøse jenter bør gå frem for å nå sine mål. Den tydelige høyrefeministen forteller om livet på den offentlige scenen – og på bakrommene.

« … hun kan både fortelle en historie og skape debatt. ( … ) Hun skriver med engasjement, krydrer med morsomme anekdoter fra eget liv, og understreker at det faktisk er viktig med kvinnekamp, i alle generasjoner.

Det standpunktet er ikke like selvsagt på norsk høyreside.»

Kaia Storvik, Dagsavisen Julie M. Brodtkorb Bare en kvinne?

329,–

102

Raushet og dømmekraft

ARBEIDET MED DENNE boken har vært som en skattejakt. Hvor jeg enn går, hvor jeg enn leter, finner jeg nye uttrykk for åpenhet og personlig mot.

Til tross for kriger, organisert kriminalitet, overvåkningssamfunnet, mobbing, finanskriser, terrorceller og dårlige værmeldinger – de store utviklingstrekkene peker i retning av at vi er på vei mot et samfunn som i økende grad bygger på tillit, raushet og åpenhet.

Det betyr ikke at vi skal slutte å beskytte oss, for det er sannelig mange grunner til å frykte åpenheten, men det er enda flere grunner til å frykte lukketheten.

Min bok er ment som en oppfordring til å ta personlig ansvar, og en hyllest til alle dem som gjør det. Som bryter sammen og tilstår. Som vedkjenner seg sine egne begrensninger og dermed beveger seg forbi dem. De er forskere, ledere, sjakkspillere, politikere og kunstnere. De er hverdagens historiefortellere. De er hvem som helst av oss. Åpenhet løftes konstant frem som et ideal, men vi frykter den fordi vi tvinges til å vise frem sider vi ikke er så stolte av. Den positive er at det i en gjennomsiktig verden er vanskeligere å oppføre seg som en kødd. Det blir vanskeligere for ledere å gjemme seg på siderom og utøve skjult makt. Det er ikke mer enn drøyt ti år siden vold i familien ble behandlet som privatliv i Norge. Det er ikke mer enn ti år siden den globale kampen mot korrupsjon og skatteparadiser startet i FN. Inntil da var det fritt frem. Nå vet vi at dette ikke er godt nok. Det internasjonale samfunnet leter nå kontinuerlig etter måter å røyke ut organisert kriminalitet, slavehandel og terrorfinansiering på.

Det handler om gjennomsiktighet – om åpenhet. I forvaltningen, i næringslivet, i privatlivet.

Kathrine Aspaas

Er du sjalu?

Kathrine Aspaas Raushetens tid 349,–

KATHRINE ASPAAS er journalist og siviløkonom. Hun er kjent for sine Søndagskronikker i Aftenposten.

70 000 lesere delte hennes kommentar «Raushet og dømmekraft» på ulike sosiale medier i vinter.

Her er boken.

SJALUSI ER ET tilbakevendende tema i all kunst. Det er ikke uvanlig at intrigen i en roman eller film kretser rundt sjalusi. Men også mange dikt og sangtekster har sjalusi som tema, der den beskrives i dramatiske vendinger eller med vemod. De fleste av oss har opplevd å være sjalu, og i en mild form er den en del av vårt normale følelsesregister. Å være ordentlig sjalu er derimot vondt og hemmende, og det er en følelse mange synes det er vanskelig å snakke om. Noen ganger kan det være klare hendelser som utløser følelsen, andre ganger er den ubegrunnet.

Sjalusi i et parforhold handler om frykten for å bli forlatt eller bedratt av den man er glad i. I denne boken handler det først og fremst om frykten for utroskap og nære emosjonelle bånd til andre som den sjalu opplever som truende. Tilstanden består av en rekke ulike følelser, opprivende tanker og ulike former for kontroll av partneren. Det siste er en måte den sjalu prøver å mestre tilstanden på, en metode som kan være svært ydmykende for den som utsettes for den, og som ofte virker ødeleggende på forholdet.

Sjalusi som følelse kan, om ikke fjernes, så i mange tilfeller reduseres. Det krever at den som lider av den, tar ansvar for den og erkjenner at den først og fremst er hans eller hennes eget problem. En bedre strategi i forhold til frykten for partnerens utroskap er å prøve å forebygge den gjennom positiv oppmerksomhet. Samtidig må den enkelte av oss godta at utroskap er en mulig hendelse vi ikke kan forsikre oss 100 prosent mot.

Et godt forhold kan ikke bygges på kontroll, det må bygge på tillit.

Denne boken henvender seg til de som sliter med sjalusi, samt deres partnere, og inneholder konkrete råd om hva man kan gjøre for å redusere problemet.

Arne Repål Sjalusi Kjærlighetens skyggesider 349,–

Tilgjengelig som e-bok ARNE REPÅL er spesialist i klinisk psykologi og forfatter av fagbøker. Sammen med Torkil Berge har han bl.a.skrevet selvhjelpsbøkene Trange rom og åpne plasser (1997) og Lykketyvene (2002).

«Sjalusien følger kjærligheten som skyggen følger mennesket.»

Fransk ordtak

103

Spiseforstyrrelser er onde og utspekulerte Sommeren 2010 sto 27 år gamle Kristine Getz fram i et debattinnlegg i Aftenposten og fortalte om sine 10 år med spiseforstyrrelser. Vendepunktet kom da Kristine begynte å blogge. Ved å sette ord på sine innerste tanker og følelser, og ved å blottlegge seg, kunne egenterapien begynne.

Jeg vil vise at spiseforstyrrelsen min ikke var glamorøs. At den ikke handlet om å bestille en salat på restaurant, dytte bladene fra den ene siden av tallerkenen til den andre med en spinkel hånd. At den ikke handlet om å beundre den stadig tynnere kroppen min i speilet, om å sprade rundt i korte skjørt, om å vise meg frem. Og at den ikke handlet om å spise et lite kakestykke i et bursdagsselskap, snike meg ut på badet, lokke det opp igjen, skylle munnen, smøre på lipgloss og smile uskyldig.

Jeg vil vise at spiseforstyrrelser ikke har et snev av «glamour» ved seg. Og at det, i hvert fall for meg, aldri handlet om utseendet. Derimot handlet det om angst, skam, fortvilelse, selvhat, straff, smerte, intens frykt og desperasjon. Anoreksien var ekkel. Den var syk. Den var kald. Den var grotesk. Den var ondskapsfull. Den var mørk. Den var ubeskrivelig ensom. Og fordi den styrte meg og bodde i meg, fikk den meg til å gjøre ekle, syke og groteske ting. Den fratok meg alt som var viktig, alt som betydde noe. Og det er det jeg vil dele. Det er det jeg vil fortelle.

At jeg, en velfungerende, oppegående person som taklet livet, som var kreativ og motivert – jeg forsvant.

Jeg – som var full av kjærlighet til menneskene rundt meg, som hadde mange venner, som var snill, omsorgsfull, engasjert og oppmerksom – jeg forsvant.

Jeg, som drakk vin med begge hender, spiste kanelboller og lo høyt – jeg forsvant. Inn i meg selv. Gradvis mistet jeg interessen for alt og alle som eksisterte utenfor mitt eget, stadig mørkere hode. Etter hvert mistet jeg også vennskap. Nærhet. Muligheter.

Selvfølelse. Tid. Integritet. Selvrespekt. Ærlighet. Håret mitt. Tillit. Latteren min. Selvstendighet. Frihet. Kontroll.

Jeg vil vise at jeg mistet veldig mye mer enn bare fett. Jeg mistet meg selv.

Jeg vil vise hvordan noe som startet som et lite problem veldig fort utviklet seg til noe mer. Noe veldig alvorlig. Jeg håper boken min kan være en advarsel. Til de som kjenner seg igjen i mine tanker og handlinger. Til de som ikke tør å gi slipp på en spiseforstyrrelse.

Til de som bekymrer seg for en de er glad i. Til de som legger all sin verdi i prestasjoner. Og til de som tror lykken venter i enden av en tredemølle, i enden av en slankekur.

Jeg vil også vise at det finnes håp.

Kristine Getz

Først da jeg fortalte «verden» at jeg var svak, ble jeg sterk. Og først da kunne jeg konsentrere meg om å bli frisk.

Kristine Getz Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

299,–

104

SPRINGSTEEN-BIOGRAFI

«Verdens siste rockestjerne»

SOGA OM BRUCE Springsteen og det lille landet langt der nord er en fortelling som etter hvert strekker seg over 40 år og mange faser i både artisten og nasjonens historie. I hjemlandet har Bruce Springsteens popularitet fluktuert opp gjennom årene. Han er ikke lenger noen samlende figur, men et rendyrket hatobjekt for store deler av den amerikanske høyresiden.

I Norge, derimot, har hans popularitet vært konstant siden det store gjennombruddet ved inngangen til 80-tallet, og hans posisjon som landets mest populære rockestjerne skjærer gjennom all politisk demografi.

Hans Olav Thyvold Bruce Springsteen Den siste amerikaner 379,–

Tilgjengelig som e-bok HANS OLAV Thyvold er kjent som skribent, programleder, musiker, foredragsholder m.m.

– og han har et bankende hjerte for rock.

En gang i tiden, da jeg var en ung mann, var jeg en middels fanatisk Bruce Springsteen-fan. Jeg sto opp tidligere enn nødvendig om morgenen for å lytte til musikken hans før jeg gikk på skole og jobb, og jeg satt gladelig hjemme en lørdagskveld for å få med meg et fem minutters klipp med min helt på TV. Bruce Springsteen and The E Street Band i Drammenshallen 4. mai 1981 er ikke bare den beste rockekonserten jeg har sett – selv Bruce Springsteen kan ikke måle seg – den var i ordets rette betydning et klimaks, et veikryss der hele rockens historie ble rullet opp og alle dens løfter innfridd.

Ti år senere var jeg ferdig med ham.

Jeg registrerte at nye skiver kom ut, men artisten som mer enn noen annen hadde skrevet om mitt liv, og mine drømmer og sorger, angikk meg ikke lenger. Trodde jeg. Men det var før jeg møtte Bruce Springsteen ansikt til ansikt, akkurat idet han var i ferd med å gjenoppfinne seg selv etter mange år på sidelinjen. Og på et forunderlig vis ble det møtet en del av den prosessen.

Bruce Springsteen er en kontroversiell figur i sitt hjemland, en artist som virker splittende og samlende.

Arbeiderklassegutten som aldri kom seg ut i fast arbeid, er mer eller mindre frivillig blitt en av de tydeligste røstene i kampen mot rasemessig og økonomisk urettferdighet i USA, og en mann som ikke er til å komme utenom når grunnlaget for Barack Obamas historiske valgseier i 2008 skal forklares.

I Bruce Springsteen møter den amerikanske borgerrettighetsbevegelsens historie rockens personlige frihetsidealer som i ingen annen artist. Det er et perspektiv som er utformet av en amerikansk oppvekst og et amerikansk liv, men som altså treffer en nerve i den norske befolkningen.

Hvorfor ble det slik?

De første platene hans ble ikke engang utgitt i Norge. Sjansene for å skape et gjennombrudd for en så til de grader amerikansk artist ble ansett som mikroskopiske i 70-tallets kultur-

radikaliserte Norge at det ikke var noen vits å prøve. Først 8 år etter sin debut slår han bredt an i Norge, og det er en kjærlighet som ikke har vist tegn på å ruste i de mer enn 30 årene som er gått siden.

Noen har kalt «The Boss» for «Den sosialdemokratiske rockestjernen», en artist med et tydelig verdigrunnlag som virker kjent for enhver som har vokst opp i kongeriket. Samtidig er han en stor aktør i en storindustri som stadig er på kollisjonskurs med sitt eget publikum, ungdom især.

Selv om han i høyeste grad er en politisk figur – i USA snakker man om et eget velgersegment kalt Springsteeners – er det dette at hans politiske holdninger er et resultat av personlige erfaringer, som gir dem troverdighet.

Fra oppveksten i et slitent arbeiderklassestrøk i New Jersey der han med vekslende hell kjempet for å bli sett som menneske ute og hjemme, gjennom år på landeveien og etter hvert som den feirede siste rockestjerne, har Springsteen vokst til å bli en maktfaktor og ikke minst et symbol for en epoke som er i ferd med gå over i historien: The Golden Age of Rock and Roll.

Hans Olav Thyvold Les også om Leif Østlis debutroman Befrieren, side 11.

ASCHEHOUGS NEW YORK

105

De fleste nordmenn i New York er korttidsbesøkende turister. Andre blir der lenger og lar seg inspirere av det pulserende livet. Som noen av årets forfattere på Aschehoug forlag. TEKST OG FOTO Mette Solberg Fjeldheim

New York, New York

DET FØRSTE MØTET med New York er overveldende for de aller fleste som drar dit på besøk. De brede avenyene, de skyhøye bygningene, de mange gule taxiene som strømmer nedover gatene. Bilhorn og klakkende hæler langs fortauene. Pretzel-selgerne på hvert gatehjørne.

Dampen fra undergrunnen som siver opp av kumlokkene, og duften av all verdens mat.

I Central Park lokker grønne enger og stille vann turgåere, roere og syklister. I bakgrunnen lurer biltrafikken og skyskraperne. Langs Broadway i Soho dundrer musikken ut av butikkene i et iherdig forsøk på å lokke kundene inn i nettopp sin butikk. I Meatpacking District ligger restaurantene på rekke og rad og tilbyr valgets kvaler.

Hvilken skal man velge å besøke, når man helst vil spise hos dem alle? Kanskje like greit å ta en tenkepause i asfaltjungelen The High Line – den tidligere nedlagte

106

ASCHEHOUGS NEW YORK

«Spillestedet Avalon lå i en gammel kirke, men den var overtatt av tollere og pengesugere som tvang oss til å kjøpe en haug med billetter til vår egen konsert og kastet oss ut straks den var ferdig for å arrangere et homofilt hip hop party.

Besynderlig kveld i denne fantastiske byen.»

Hurra Torpedo Egil Hegerberg m.fl.

225,–

New York 08.06.06 HURRA TORPEDO. En fotobok om hvitevareorkesterets karrierehøydepunkt – turneen tvers over USA.

toglinja som er blitt omgjort til park. Men i helgene er det gjerne Williamsburg som lokker Manhattan-borgerne til Brooklyn. Cocktailbarene tilbyr østers og klassiske drinker, gjerne i interiører inspirert av fordums tid.

Mangt et teaterstykke, film og tv-serie er blitt skapt med New York som scene. Og bøker. J.D. Salingers uforglemmelige The Catcher in the Rye. Paul Austers New York-trilogien og flere andre av hans romaner. Siri Hustvedts Det jeg elsket. Og mange, mange flere. I høst er det for eksempel Bjarne Melgaards roman A New Novel som er lagt til byen. Boka utgis i engelsk språkdrakt og er utgangspunktet for en ny kunstinstallasjon over fem etasjer – i galleriet «Luxembourg & Dayan».

Det er nemlig ikke bare sightseeing og shopping som lokker mang en nordmann til denne pulserende storbyen. For der det å kunne bo og jobbe i verdensmetropolen er en fjern drøm for noen, er det en realitet for andre. Som det norsk-amerikanske paret William Cummings og Bernt Heiberg har valgt å gjøre. Designduoen HeibergCummings bygde seg først opp i Norge i 1990-årene, før de på 2000-tallet satset for fullt i New York. Siden den gang har de gjort suksess med et studio her og et studio der. Paret bor på Manhattan, har sommerhus på Hamptons og reiser hyppig hjem på besøk til Norge.

Andre satser på musikken i storbyen. Som Sondre Lerche og duoen Stargate. Det gjør også forfatter Lars Saabye Christensen og journalist Tom Stalsberg til høsten. Med band og diktopplesning skal de turnere med

Men Buicken står her fremdeles (2010) og vårens utgivelse Min Buick er lastet med over det ganske USA. Starten blir, ikke overraskende, i New York. Tilbake i 2006 dro Hurra Torpedo, tidenes mest populære og innflytelsesrike hvitevareorkester, på sin storslagne turné fra Boston via New York til San Fransisco – nå foreviget i bokform.

Ikke minst ser det ut til at kunstnere møter sitt publikum og blir inspirert i New York. Som nevnte Bjarne Melgaard. For også Frank Brunner bodde i storbyen i en årrekke. Nå har han vendt hjem til Norge igjen, og boka ved samme navn som kunstneren byr på en gjennomgang av Brunners arbeider fra 1995 til i dag.

Men der mange finner inspirasjon i en storby med skyskrapere og brede avenyer, søker andre seg til norske fjorder. Det har den amerikanske poeten Rebecca Dinerstein gjort. Den unge studinen ved New York University mottok et stipend som innebar at hun kunne bosette seg hvor hun ville i verden. Hun valgte seg Lofoten. Et år senere er hun tilbake i New York. Hun snakker nå flytende norsk, og til høsten debuterer hun med lyrikksamlingen Lofoten på engelsk – og norsk.

Mette Solberg Fjeldheim er markedsansvarlig for Aschehoug Skjønnlitteratur og Dokumentar

ASCHEHOUGS NEW YORK

107

Bernt Heiberg og William Cummings Heiberg Cummings Et liv med interiører

Tone Lyngstad Nyaas (red.)

Frank Brunner Malerier

499,– Fotograf: Keith Scott Morton

449,– Boken er tospråklig – på norsk og engelsk

HEIBERG CUMMINGS DESIGN. En unik interiørbok inspirert av kontrastene mellom Norge og USA.

FRANK BRUNNER. Storslått bok om et mangfoldig kunstnerskap.

REBECCA DINERSTEIN. Amerikansk jente skriver dikt fra Lofoten, på norsk.

Se side 108

Se side 110

Se side 7 og 14

Paul Auster Vinteropptegnelser

Bjarne Melgaard A New Novel

379,– Oversatt av Thorleif Sjøgren-Erichsen

399,–

Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og Stian Carstensen Min Buick er lastet med

PAUL AUSTER. Forfatteren ser tilbake på og reflekterer over sitt liv og forfatterskap.

BJARNE MELGAARD. En av landets viktigste og mest omstridte samtidskunstnere gir ut roman.

BUICKEN. Dikt fra en kantineturné, en oppfølger til suksessen Men Buicken står her fremdeles.

Se side 78

Se side 36

Se side 15

Rebecca Dinerstein Lofoten 329,–

299,–

108

LA DEG INSPIRERE

LYS, LUFT, DEMPEDE FARGER OG GODT HÅNDVERK. Interiørdesignerne Bernt Heiberg og Bill Cummings har jobbet sammen siden 1990. Som duo har de slått seg opp i interiørverdenen både her hjemme og i USA. Heiberg fra Norge og Cummings fra USA har fokus på moderne skandinavisk og amerikansk levemåte blandet med en kontinental stil.

Heiberg Cummings Designs New Yorkkontor ligger i området der ledende amerikanske og internasjonale gallerier nå har sine utstillingslokaler.

I begynnelsen av 1990-årene var mange gamle handels- og industrilokaler fraflyttet. Husleien i Soho hadde gått opp, og flere gallerier flyttet samtidig til Chelsea. Det har gjort strøket til et levende kultursenter der man kan gå fra utstilling til utstilling og oppleve banebrytende kunstneriske uttrykk.

Den gamle jernbanelinjen som gikk over bakken og knyttet området sammen i et godstransportsystem, er nå åpnet som en spennende park med gress og villblomster i de avlagte skinnesporene.

Tusenvis av mennesker besøker The High Line Park ukentlig. Når Bill går til jobben, tar han gjerne veien de 14 kvartalene langs The High Line Park.

Med ørepropper og en lydbok om teoretisk fysikk, for eksempel, fordyper han seg i planter, ser etter fugler og tenker på kundenes drømmer og fantasier som han skal hjelpe dem til å realisere gjennom innredningskonsepter.

Hunden Flink og Bernt tar veien til kontoret langs 10th Avenue, de har mange steder de skal innom for å hilse på, og mange som venter på å få den daglige klemmen. «You look beautiful today, have a wonderful day,» smiler Bernt, mens Flink gir en ekstra klem.

Heiberg Cummings så for mange år siden bydelen Chelseas muligheter og kjøpte kontorer i et gammelt

industribygg som skulle bygges om til boligenheter. I dette kontoret er det alltid et yrende liv. Kunder kommer og går. Telefonen ringer kontinuerlig.

Bernt og Bill løper av gårde i møter og samtaler med håndverkere og klienter.

Flink sitter på en stol ved siden av den alltid moteriktig stilige og kunstneriske Katie White, det uunnværlige kontrollsenter som holder tålmodig orden på alle avtaler og oppdrag. Katie løser enhver utfordring uten å la seg stresse.

Og da en kunde sendte en mail med stor overskrift: «Klage», etterfulgt av en beskjed om at den nye boligen var blitt så fin at kunden ikke lenger ville gå hjemmefra, ble Katie takket i likhet med Bernt og Bill. Det holdes en rekke sammenkomster i kontorlokalene, og det arrangeres utstillinger med norske og amerikanske kunstnere.

Både et uventet fargevalg eller en form som tilsynelatende ikke har tilhørighet, skaper kraft og spenning i innredningen. Det uventede elementet kan for eksempel være et par rokokko lysestaker på et moderne bord. Eller en barokk kommode med et moderne speil over. Det kan bestå av en oransje og slitt teppeflik på skrå under et stuebord. Eller det kan være en rød innredning i et kjøkkenskap.

Ikke bare er fargen uventet, men også form og tekstur. Ofte er det uventede elementet den sammenbindende lenken som understreker konseptet for innredningsprosjektet, det uventede forsterker designernes overordnede

mål med innredningen. Rette linjer, myke former, en varhet for materialers taktile verdier, koloristisk følsomhet og det uventede elementet støtter til sammen innredningens overordnede mål for den av designerne definerte og for eierens ønskede, bo- og livserfaring. Og det er dette overordnede målet, tanken om interiørets funksjon for eieren, installasjonenes konsept, som er den aller viktigste dimensjonen for designerne. Å skape et interiør som innebærer en konkretisering av lengsler og fantasier er en målsetning når Heiberg Cummings Design utfører et design i samarbeid med en kunde.

Heiberg Cummings har vært omtalt i den anerkjente Andrew Martins liste over topp-designere en rekke ganger, og nylig rangerte House & Garden dem som en av USAs topp 10 designere.

Nå kommer boken om deres historie, arbeider og interiørfilosofi, og i september er det duket for et helt spesielt lanseringsevent i samarbeid med Kaare Berntsen. En måned senere blir boken utgitt i USA. «At Monacelli Press har distribusjon over hele den engelskspråklige verden, gjør at vi får utvidet våre muligheter noe enormt,» sier en forventningsfull William Cummings.

Bernt Heiberg og Bill Cummings Heiberg Cummings Et liv med interiører 499,– Tekster: Kjersti Sundt Sissener, Øyvind Storm Bjerke, Svein Olav Hoff, Bill Cummings.

Fotograf: Keith Scott Morton

109

110

FRANK BRUNNER

FRANK BRUNNER

I boken Frank Brunner.

Malerier tas vi med på en tematisk reise som starter med rikt detaljerte bilder fra drivhus, botaniske hager og zoologiske museer.

Vandringen fortsetter med Brunners utforskningav vannspeil og refleksjoner som problematiserer forholdet mellom virkelighet og illusjon.

111

VIRKELIGHET OG ILLUSJON. Frank Brunner skaper intense og gåtefulle malerier som berører og fascinerer oss. Nå kan vi bli kjent med hans mangfoldige kunstnerskap. TEKST Lily Wei

I sine arbeider med bikuber og birøktere viser han hvordan den moderne sivilisasjon har formet og forandret vårt forhold til naturen.

Brunners malerier settes inn i en samtidig så vel som kunsthistorisk kontekst av Tone Lyngstad Nyaas, mens den amerikanske kritikeren Lilly Wei skildrer et intenst møte med hans arbeider i New York.

FRANK BRUNNER har studert i St. Petersburg ved Ilyja Repin Statsakademi og i Oslo ved Statens kunstakademi.

I 1998 reiste han til USA og ble tildelt sin Master of Fine Arts ved Yale i 2000.

Brunner har vært bosatt i New York til 2011, og hans malerier er representert i en rekke private og offentlige samlinger.

Tone Lyngstad Nyaas (red.)

Frank Brunner Malerier 449,– Boken er tospråklig – på norsk og engelsk

«DET VAR EN sen ettermiddag i juli, fortsatt varmt, sollyset rant fra himmelen, glitret på bølgene. Utsikten fra Red Hook i Brooklyn mot New York havn og Frihetsgudinnen var fortryllende. Her hadde Frank Brunner sitt fabelaktige atelier fram til september 2011, da han etter mer enn tolv år i USA vendte tilbake til Oslo. Å krysse terskelen inn i atelieret var som å ta steget inn i en annen verden, en parallell virkelighet. Selvsagt opplever man noe lignende i alle kunstneratelierer, men Brunners – svevende ved verdens ende mellom himmel, hav og fastland – virket mer magisk enn de fleste.

Atelieret, sett fra de store, åpne ståldørene, var tydeligvis i en overgangsfase, delvis nedpakket, innholdet klart for å bli ekspedert til Norge og andre steder. Mange verk var allikevel fortsatt synlige: praktfulle malerier i storformat av vokslys og speil med kryptiske speilbilder og skygger som man kunne fortape seg i, interiører med blendede vinduer som drømmeaktig avspeiler figurer og

scener løsrevet fra personlig og allmenn hukommelse, fra virkelige og fiktive kilder. Her var det avbildet bikuber, kofferter og reisende – alle gjengangere i Brunners meget private billedverden – samt en taustige, rullegardiner han hadde funnet slengt i rennesteinen og utallige andre gjenstander.

Mye av kunstnerens arbeid dreier tilsynelatende rundt tanken om at i tiden – fortettet og atmosfærisk – kan fortid, nåtid og framtid smelte sammen, mens rommet er et avbrutt, forstyrret landskap som vandrerne passerer under sin evige søken.

Brunner liker det tilfeldige og griper begjærlig det uventede, enten det er overraskelser som oppstår i repetisjoner, i gjenbruk av figurer, i et skifte til et annet medium eller et nytt lokale. Intensiteten, dramaet, den særegne magien han maner fram av sin verden – dette er store gaver. «Jeg ønsker bare å se hva som skjer,» sa han.

Og det, trollbundet som vi er, gjør vi også.»

PÅ REISE

Foto: © Jörg Engel / Scanpix

112

OPPLEV MER! Les deg opp og reis bort. Aschehougs reiseguider viser vei.

Turen går til – Norges største reiseguideserie.

Ditt følge rundt i verden

Lonely planet. Den utrolig (u)nyttige guiden.

Barnas guide i storbyen (9–13 år)

Ta pulsen på storbyen med Gatelangs.

Praktisk storbyguide med utbrettskart.

Ord på reisen.

Aschehougs reiseordbøker

Til 43 reisemål

REISEMÅL London, Paris, New York, Roma

Til 33 reisemål

SPRÅK Engelsk, fransk, italiensk, portugisisk, spansk

179,–/199,–/249,– pr bok

129,– pr bok

149,– pr bok

129,– pr bok

113

100 % – guiden for kjennere. Klassiske severdigheter og lokale hemmeligheter.

REISEMÅL Amsterdam, Istanbul, London, Barcelona, Roma, New York, København, Berlin, Praha, Paris, Toscana, Provence, Andalucia 179,–/249,– pr bok Les mer på: www.aschehoug.no/ reise

NORGES BESTE – NY, NORSK REISESERIE

Christine Baglo Lofoten og Vesterålen 249,–

DE MAGISKE ØYRIKENE. Lofoten og Vesterålen er kanskje Norges beste reisemål. Fantastiske strender under stupbratte fjell, idylliske fiskevær og det store uutgrunnelige havet.

Stillhet og storm. Rå samtidskunst og tusen år gamle fisketradisjoner. Og det magiske lyset som alle kan se, men så få kan forevige – bortsett fra i sine egne hjerter.

Dette er guiden som viser deg alt det beste Lofoten og Vesterålen byr på av natur, kultur, severdigheter, spise- og overnattingssteder.

Boken inneholder også en rekke tips til deg som liker å være aktiv, med fjellturer, fisketurer, fot- og sykkelturer og andre aktiviteter – sommer som vinter.

Les også om Rebecca Dinersteins Lofoten på side 7 og 14.

CHRISTINE BAGLO er en ekte globetrotter og en av Norges mest erfarne reisejournalister. Hun har jobbet med reisejournalistikk i mer enn ti år og er nå reiseansvarlig og spaltist i Dagsavisen. I tillegg skriver hun for en rekke andre medier, inkludert reisemagasinet Reiser og Ferie.

114

Elisabet Vallevik Engelstad Fjorden var vegen.

Fotopioneren Anders Paulsson Wallevik 399,–

ELISABET VALLEVIK ENGELSTAD har i mange år vore lektor i spansk, fransk, litteratur og rettslære ved Oslo Katedralskole. Ho debuterte som forfattar i 2010, med biografien Åse-Marie Nesse: Eit poetisk liv.

FOTOPIONEREN FRÅ HARDANGER. Anders Paulsson Wallevik (1874–1965) er odelsguten frå Hardanger som vart fotopioner og visuell historieforteljar av nasjonal rang.

A.P. Wallevik, som han helst kalla seg som fotograf, lèt etter seg ei fotosamling på mellom tre og fire tusen glasplater, for det meste fotograferte mellom 1905 og 1940.

Etterkomarane gav henne til Hardanger Folkemuseum rundt 1980, og samlinga gir eit eineståande innsyn i ei tid som er forbi.

Ho dokumenterer hendingar og tilstandar, fortel ei soge frå ei tid då fjorden framleis var vegen for mange – slik den i tidlegare tider var det for alle ved den lange kystlina vår.

Fotografia fortel om livet på sjø og land, om kommunikasjon og om handelssamband heilt opp til det nørdste nord. Dei fortel om ei tid som var, og som dei eldste av oss enno kan hugsa slutten av, men som for dei yngre må fortona seg som ei fjern fortid. Wallevik kjende mange av sine fotoobjekt – han var både deltaker og tilskodar. Dette gir bileta ofte eit svært personleg uttrykk.

Denne boka presenterar eit utval av fotosamlinga etter A.P. Wallevik, forteljer om mannen bak fotoapparatet og bakgrunnen hans.

115

Oddgeir Bruaset Der ingen skulle tru at nokon kunne bu lll 399,–

ODDGEIR BRUASET er journalist, forfattar og programleiar. Han har vorte landskjend for programserien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu …

Boka er et lisensprodukt frå NRK.

Ny bok!

Ny og betre formgjeving Større skrift som gjer det betre å lese Kart med kortfatta opplysning om kvar vi er, kven som bur der, og kva dei driv med Eit eige kapittel mot slutten av boka: eit kort tilbakeblikk på alle dei 60 stadene Bruaset har vitja

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU …

Nokre menneske vel å leve livet sitt på svært uvanlege stader, langt frå sivilisasjonen. Det kan vere på ei fjellhylle, ute i havgapet, på ei veglaus strand eller i ei villmarksgrend. Dei søkjer roa og freden, dei vil skru ned tempoet og bu i nærkontakt med naturen.

Gjennom mange år har Oddgeir Bruaset lagt ut på tur for å vitje desse menneska. Resultatet har vi sett på TV og i bøker – begge delar store suksessar. Bruaset og fotograf Tor Sivertstøl viser oss stadene, husa og naturen.

Hovudpersonane får sleppe til i full monn, forfattaren let dei fortelje fritt om fortida si, om kvardagslivet, om vala dei har gjort, og om tankane og draumane sine. Å bli kjend med desse staute og spennande personane og staden dei bur på, og å bli teken med på denne ferda av ein forfattar med ei heilt unik formidlingsevne, gjev store og sterke lesaropplevingar.

Den tredje boka basert på NRKserien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu … omtalar i tekst og bilete 12 stader i Noreg – frå innlandet, fjellet og kysten – stader Bruaset og fotografen har vitja dei siste tre åra. Alle landsdelar er dekte. Her får lesaren ein meir utfyllande og annleis historier om staden og menneska enn det som kjem fram i eit halvtimes TV-program.

Lengst bak i boka gjev Oddgeir Bruaset eit tilbakeblikk på alle dei 60 stadene NRK har synt sidan prosjektet byrja i 2002. Kva har hendt sidan sist, og korleis har det gått med menneska forfattaren møtte der?

Sørkedalen er et unikt bygdesamfunn midt i landets hovedstad med egen kirke, skole og butikk. Sørkedalen har en lang historie.

Steinalderfunn kan tyde på tidlig bosetting, og før svartedauden på 1300-tallet var det flere enn tjue gårder i dalen. Da Bogstadgodset ble etablert midt på 1600-tallet, begynte en ny og spennende periode i dalens historie. I dag bor det ca. 600 mennesker her. Men mens arbeidsplassene tidligere var knyttet til jordbruk og skogsdrift, jobber de fleste nå utenfor bygda. Sørkedølene tar vare på et levende bygdemiljø, og dalen er et populært utfartssted for skiløpere, turfolk og hesteinteresserte. Sørkedalen historielag står bak denne rikt illustrerte boken om Sørkedalens historie.

1625–1725 var Nederlands «gylne århundre» økonomisk og kulturelt. Folk fra hele Europa strømmet til landet, også fra Norge. Unge norske menn søkte sjøen som arbeidsplass, og også norske kvinner fant arbeid ute. For få år siden kom brev til norske sjøfolk i nederlandsk tjeneste overraskende for en dag. Her taler de med sin egen stemme.

8186 norske brudefolk tok ut lysning til ekteskap i landet. Hvem var de? Hvorfor giftet de seg der? Hvordan var det å være norsk innvandrer i en storby for 350 år siden? Har deres kollektive biografi noe å si oss i dag?

Det handler om kystkultur, sjøfart, kjønn og ungdom og det å skape seg et liv.

Et rikt nederlandsk billedmateriale er med på å kaste lys over tidens leveforhold.

Beate Muri Sørkedalen Bygda i byen

Sølvi Sogner «Og skuta lå i Amsterdam …»

399,–

399,–

BEATE MURI er journalist.

SØLVI SOGNER er professor emerita, Universitetet i Oslo, og har skrevet en rekke bøker, bl.a. Krig og fred 1660 –1780 – bd. 6 i Aschehougs Norgeshistorie.

116

MATKUNSTNERES OPPDAGELSER

KOKEBØKENES LITTERATURHISTORIE. Kokebøker har en helt sentral plass i ethvert norsk hjem. Og et blikk i dagens kokebøker viser at de i tillegg til oppskrifter ofte inneholder kulturhistoriske informasjoner, personlige refleksjoner og reiseminner, humoristiske digresjoner og anekdoter. Kanskje det er disse elementene som gjør at kokebøker like gjerne leses i godstolen eller på sengekanten som ved kjøkkenbenken.

SOM ENHVER ANNEN type litteratur har vår tids fargerike kokebøker en lang forhistorie. Det er den Henry Notaker har gravd fram og presenterer i sin underholdende, kunnskapsrike og spennende bok om den gastronomiske litteraturens historie.

Hvorfor satte den travle Hanna Winsnes seg ned og skrev oppskrifter på pepperpostei og napoleonskaker for gjestene, men enkle spekepølser for tjenestefolkene?

Hva fikk romanforfatteren Alexandre Dumas og eventyrfortelleren Asbjørnsen til å utgi kokebøker? Hva skjedde egentlig for over 500 år siden da en kokk og en forfatter møttes i en villa utenfor Roma og begynte på det som skulle bli verdens første trykte kokebok? Den fikk tittelen Rett nytelse og god helse og gav dermed et signal om de to målsettingene som har vært viktigst i den gastronomiske litteraturens historie.

Dette er en litteratur som er mer mangfoldig enn noen kan forestille seg. I den ene ytterkanten ligger oppskrifter, i sin aller enkleste form en ingrediensliste med noen ord som angir tilberedningsteknikken, slik vi finner det hos Apicius i det gamle Roma: «Rist pinjekjerner og hakkede nøtter, støt det med honning, pepper, liquamen, melk og egg». I den andre ytterkanten ligger skjønnlitteraturen, som også kan fortelle kortfattet om ingredienser og tilberedningsteknikker, som Knut Hamsun i den vakre romanen Pan: «Jeg gikk hjem, gjorde Ild op, stegte en Fugl og holdt Maaltid.» Mellom de to ytterkantene ligger bøker om husholdning og kokekunst, om åkerdrift og vindyrking, om baking og brygging, om servering og bordskikk, og den spesielle litteraturen om nytelsen av maten og bordets gleder.

Kokken og skriveren er engasjert formidling av original forskning. Boken inneholder fortellinger om matkunstneres oppdagelser, om hvordan de enkelte rettene har fått sine navn, om kvinnelige husholdersker i konflikt med hoffkokker, om tyverier og plagiater, om filosofer, politikere, leger og astrologer som blander seg opp i hva folk skal spise. Her får vi oppleve kokebøkene og matbøkene i et helt nytt perspektiv, fulle av informasjon, humor og poesi. Kokebøkene har ikke minst også et annet aspekt. De speiler tiden og de rådende forholdene i det samfunnet der de ble til, de tar alltid opp i seg det som til enhver tid skjer omkring oss.

Henry Notaker Kokken og skriveren 399,–

HENRY NOTAKER er kjent for flere kulturprogrammer i NRK, blant annet serien Gastronomi, bygd på en av hans mange bøker om mathistorie. Han er to ganger nominert til Brageprisen, og en bok om nordisk matkultur utgitt i USA, ble belønnet med Gourmand World Cookbook Award.

Notaker sitter i redaksjonen for det europeiske tidsskriftet Food & History og har vært gjesteforeleser i mathistorie ved flere europeiske universiteter.

KOKEBOK UTDRAG

1

Cicero diskuterte verdien av ulike yrker og satte langt ned på stigen dem vi leier manuell arbeidskraft av.

Lavest står fiskehandlere, fjærkrehandlere, slaktere – og kokker, de som tilbyr tjenester som skal tilfredsstille nytelsen.

4

Før den store franske revolusjonen var det ikke en eneste kvinnelig kokebokforfatter, selv om flere var skriveføre og ofte sto for husholdningens regnskapsføring.

7

En dansk bok, Tjenestepigens egen Bog fra 1891, supplerte de praktiske husrådene med drømmebok, spådomsbok, brevbok, dansebok, visebok og en liten roman i ukebladstil.

117

2

Kokkenes skytshelgen er diakonen Laurentius, som ble martyr under forfølgelsene på 200-tallet. Historisk er det belegg for at han ble halshugget, men tidlig vokste legender fram om at han ble torturert på en grill over åpen ild og etter en tid kom med de berømte ord: «Den ene siden er ferdigstekt, så nå kan dere snu meg.»

5

Lenge før den amerikanske borgerkrigen var slavekokker i sørstatenes herskapshus kjent for sine ferdigheter, og mange av deres tilberedningsmåter ble formidlet gjennom kokebøker skrevet av hvite, uten anerkjennelse av opphavskvinnene.

8

Selv om det skjer en klar overgang til bruk av kniv og gaffel, kan den store gourmeten Brillat Savarin skrive at stekte småsaker er populære i selskaper, ikke bare på grunn av smaken, men fordi de kan spises med hendene, «noe særlig damene setter pris på».

3

I 1400-tallets Italia gikk den senere kokebokforfatteren Bartolomeo Platina på en av renessansens fremste skoler. Her fikk elevene følgende råd: «Spis lite, drikk vann!»

6

Den første kvinnelige kokebokforfatten som fikk navnet på trykk, var tyske Anna Wecker, presentert på tittelbladet som enke etter Medicus Johann Jacob Wecker. Mange av oppskriftene blir oppgitt som spesielt egnet for syke, gamle, gravide og kvinner i barsel.

118

NYE SMAKER

MAT FRA NATURENS SKATTKAMMER. Tenk deg at hele skogen er som et eneste stort spiskammer. Der har vi en overflod av nyttige planter, smaksrike bær, spennende fisker, vakre fugler og andre dyr. Dette er virkelig noe vi alle bør nyte godt av – ikke minst i form av god mat.

Vi vil at flere skal begynne å lage mat med råvarer fra naturen! Gamle kunnskaper har gått i glemselen, og mange tør ikke å kjøpe vilt i butikken fordi de ikke vet hvordan råvarene skal tilberedes.

Med denne boka, som inneholder lekre oppskrifter med fisk, fugl, kjøtt, planter, sopp og bær, håper vi at du skal bli inspirert til å lage og bake godsaker uansett om du er jeger, bærplukker, fisker, soppsanker eller bymenneske som aldri er ute i skogen selv, men likevel finner råvarene i butikken.

Ved å velge råvarer fra naturen bidrar du også til en bærekraftig utvikling, da råvarer fra villmarken ikke påvirker miljøet vårt på negativt vis. Du bidrar altså til å opprettholde et biologisk mangfold og en mengde herlige og varierte smaker. For oss som er kokker, er smaker livet! Å kunne spise godt og sunt året rundt innebærer for oss å ta vare på det som er best i de ulike årstidene – og at man i perioder er nødt til å lengte etter multer, sopp eller gaukesyre.

Vi viser deg hvordan vi jakter, oppbevarer og tilbereder alt etter gamle tradisjonelle matlagingsmetoder – men på vår egen måte og med en del nye smaker. Hva sier du til chiligryte med hare, abbor i limebuljong, villand-wok, tindved- og gulrotsuppe, fylte berlinerboller trillet i nypesukker, multesufflé og kreklingdrinker?

Gå ut på jakt, om så bare etter urter og bær, det blir både du og verden lykkeligere av!

Carina og Ulrika Brydling Villmarksmat fra skog og sjø 349,– Oversatt av Ann Høydalsnes

150 lekre viltoppskrifter med kjøtt, fisk, fugl, sopp, bær, urter & røtter. Boka er inndelt etter type dyr og inneholder både vakre natur- og matbilder og instruktive illustrasjoner.

CARINA OG ULRIKA BRYDLING er søstre og kommer fra en familie der maten alltid har stått i fokus. De er ivrige jegere, har drevet restauranter, vært med på det svenske kokkelandslaget, holder matlagingskurs, er matkonsulenter og mye mer.

Carina og Ulrika Brydling

Gamle kunnskaper har gått i glemselen, og mange tør ikke å kjøpe vilt i butikken fordi de ikke vet hvordan råvarene skal tilberedes.

119

EN REISE I EKTE ITALIENSK GASTRONOMI. Det er mer enn 30 år siden Antonio Carluccio og Gennaro Gontaldo hver for seg forlot Italia til fordel for de britiske øyer, der de med tiden møttes igjen, arbeidet sammen og etablerte seg som anerkjente ambassadører for hjemlandet og for italiensk matlaging.

Så la de to gamle vennene ut på en reise tilbake til Italia for å gjenoppta forbindelsen med sin kulinariske arv, utforske gamle og nye tradisjoner og for å avdekke sjelen i italiensk gastronomi.

Reisen hjem til Italia viste seg å bli en utrolig oppdagelsesferd – hva angår både landet, maten, oss selv og vennskapet vårt. Italiensk mat slutter aldri å forbløffe oss, enten det gjelder markedene, butikkene, restaurantene eller de tusen hjem. Italia endrer seg kanskje gradvis, i likhet med verden for øvrig, men kvaliteten på og overfloden av produkter – samt kjærligheten og respekten for mat – er fremdeles der, og vi nøt å smake på, tilberede og spise absolutt alt vi kom over!

Vi er, tross alt, to grådige italienere!

Gennaro Contaldo og Antonio Carluccio To grådige italienere 299,– Oversatt av Bente Rannveig Hansen Fotografier: Chris Terry

To grådige italienere inneholder mer enn 100 oppskrifter og er uunnværlig for alle som er oppriktig interessert i klassisk og moderne italiensk mat.

Boken har underholdende tekster som skildrer Italia og italiensk matlaging.

ANTONIO CARLUCCIO OG GENNARO CONTALDO

er begge kjente TVpersonligheter og har skrevet en rekke kokebøker, sammen og hver for seg.

Carluccio er mannen bak den suksessrike kjeden i Storbritannia, Carluccio’s Caffés. Contaldo er blant annet kjent som mannen som lærte Jamie Oliver alt om italiensk kokekunst.

GRÅDIG GLAD I MAT. Gennaro Contaldo og Antonio Carluccio besøkte Oslo i forbindelse med lanseringen av To grådige italienere tidligere i år. Duoen er ikke minst kjent fra BBC-serien «Two Greedy Italians», som nå endelig blir å se på TV i Norge også. NRK starter visningen i løpet av høsten.

– And the last ingredient Antonio will tell you, sier Gennaro avslutningsvis og ser bort på sin makker i mat. Den 75-år gamle partneren med det hvite, krøllete håret svarer med dyp røst. Den karakteristiske aksenten er i ørefallende. – Love and passion.

Vi hadde samlet bokhandlere, journalister og matglade til en uforglemmelig aften på forlagshuset. Boka To grådige italienere var akkurat utgitt. Mennene bak den var kjørt inn fra Gardermoen. Salen var tettpakket.

Bordene dekket med hvite og røde rutete duker. Lasagnen sto varm, duftende og ventet på kjøkkenet. Det var vin og mineralvann i glassene, og stearinlysene tent.

Men det var de to grådige italienerne som sto på agendaen. Det var tyst, så tyst – før latterdøra slo opp.

Antonio og Gennaro pratet og underholdt gjestene med anekdoter og fortellinger fra sine mange reiser sammen i hjemlandet Italia. Den ene er fra Sør-Italia, den andre er oppvokst nord i det lange støvellandet. Der Gennaro er en rolig optimist og en katolsk familiemann, er Antonio en damenes venn, alltid parat med en vits på lager. Det var altså ikke uten grunn han fikk gleden av å røpe hemmeligheten bak den italienske matlagingen.

Nå kan også du imponere på eget kjøkken – med en god kokebok for hånd, og en dæsj «love and passion».

120

SMAKSHARMONI

SUSHI – OG VIN. Sushi og vin er som et ektepar fra hver sin kant som kan lære seg å leve sammen ved bare å justere noen få komponenter i samlivet. Og som ved å gjøre det, kan få et enda mer interessant liv enn om begge bare fortsatte å dyrke sine egne interesser uten hensyn til den andre. Én pluss én blir mer enn to.

Geir Salvesen Sushi og vin 399,–

Japanske spesialiteter møter i denne boken den vestlige mat- og vinkulturen, og sammen blir det noe nytt og enda bedre.

Sushikokken Alex Cabiao stiller med maten, og vinekspert Geir Salvesen stiller med vinen sammen med kunnskapene om hva som fungerer sammen.

Nancy Bundt har tatt de lekre bildene.

KAMSKJELL-SASHIMI Søte og bløte. Kamskjell er noe for seg selv, rå kamskjell er virkelig noe for seg selv.

Smaken er spesiell. Strukturen er spesiell.

Smaken er en underlig kombinasjon av sødme og hav, noe fiskeaktig. Strukturen er bløt, du kan nesten suge skivene mellom tennene, så møre er de.

DRIKKEVALGET Verken kamskjellets sødme eller dets løse struktur er noe som hjelper svakviner å tilpasse seg. Snarere tvert imot er det to utfordrende krefter. En tørr/halvtørr riesling fra Alsace med noe munnvekt, fylde og minst like høy sødme som kamskjellets, vil vanligvis klare seg fint. Den vil få hjelp av ponzu- eller soyasaus, som er med på å stramme opp totalsmaken i retten.

– Leitz Rüdesheimer Berg Rottland, Rheingau, Tyskland – Lawson’s Dry Hill Riesling, Marlborough, New Zealand – Croix de Basson Rosé, Provence, Frankrike

SMAKSHARMONI

121

GEIR SALVESEN er Aftenpostens vinskribent.

Han har skrevet mange bøker om vin og vin til mat, noen av dem berømmet med internasjonale priser.

NANCY BUNDT er amerikanskfødt, men bor og arbeider i Norge. Hun har jobbet som fotograf for internasjonale nyhetsmagasiner, har illustrert mange matbøker og har reist verden rundt på jakt etter mat og matkulturer.

ALEX SUSHI er et norsk restauranteventyr med serveringssteder i Oslo, København og snart Stockholm.

Internasjonale magasiner har kåret Alex Sushi til en av de beste sushirestaurantene i verden utenfor Japan. Restauranten er oppkalt etter Alex Cabiao, som selv ikke er japaner, men derimot filippiner.

NIGIRI-SUSHI OG MAKI-SUSHI DRIKKEVALGET Her kommer vi til kjernevalgene i matchingen med flere sushityper. De foreslåtte vinvariantene skulle greie å favne også normale sashimityper – og normale makivarianter. Litt avhengig av vinårgangene, selvsagt. Det kan være år som er ekstreme.

Tyske hvitviner i 2010 er som eksempel spisse og syrlige sammenlignet med modne og rike 2009-årganger.

Noen eksempler – Coffele Soave Ca’Visco, Veneto, Italia – Anselmi Soave Capitel Foscarino, Veneto, Italia – Pabiot Domaine des Fines Caillottes Pouilly-fumé, Loire, Frankrike – Terredora Greco di Tufo Loggia della Serra, Campania, Italia

– Domaine de deux Roches Plants du Carré Mâcon-Villages, Bourgogne, Frankrike – Künstler Hochheimer Kirchenstück Riesling, Rheingau, Tyskland

122

Foto: Stian Broch Nielsen

«Inviter venner på mat etter skolen og gjør matlaging til noe sosialt i helgene når den store festen skal arrangeres eller du og vennene dine skal kose dere. Jeg lover det – sammen med andre er matlaging gøy! Husk at med gode råvarer blir maten (nesten) alltid bra!» Elise

UNGE GOURMETER

123

GOD MAT FRA UNGE KOKKER. – Kan du lage mat, sier Eyvind Hellstrøm, – er det supert. Kan du lage god mat, derimot, åpner det dørene til et liv med gode opplevelser.

Eyvind Hellstrøm, Elise Jacobsen Hellstrøm Jr. 349,–

Stjernekokk Eyvind Hellstrøm vil gjøre tenåringer interessert i mat og matlagning. Til å hjelpe seg har han fått med seg sitt fadderbarn Elise på 15 og hennes venner. Sammen har de laget en kokebok med ca. 50 oppskrifter på frokost, lunsjretter, hverdagsmiddag, søndagsmiddag, festmat, buffémat samt fristende snacks og godsaker.

Oppskriftene er enkle, og alle har fått «godkjent-stempel» av Elise. Rettene er tilpasset råvarer man får i årets sesonger. Og steg-for-steg bilder viser hvordan man best skjærer, hakker, rører, ruller, baker …

Hellstrøm Jr. har inspirerende bilder, friske farger og tøff design. Fotograf Stian Broch har tatt bildene, og Kristine Lillevik er en av Norges beste bokdesignere.

EYVIND HELLSTRØM er en pionér i det moderne nordiske kjøkkenet og har mange kokebøker på samvittigheten, men dette er den første han lager for unge kokker.

ELISE JACOBSEN FRIGSTAD er datter av kokken Kristin Jacobsen, morfaren driver Jacobs på Holtet, og onkelen utvikler gourmetprodukter.

124

VI ELSKER VAFLER

EN VAFFEL ER IKKE BARE EN VAFFEL. Vafler er de nye bollene, og det er Stine Åslands skyld. Hun er blitt hele Norges vaffeldronning og deler gjerne sine hemmeligheter og tips med oss alle.

Stine Åsland Jeg elsker vaffel 249,–

Jeg elsker vaffel inneholder hele 45 ulike oppskrifter på vafler samt forslag til tilbehør og serveringstips.

I tillegg får du Stines morsomme vaffelhistorier.

Jeg har nok et mer lidenskapelig forhold til vafler enn folk flest, og denne lidenskapen har vokst seg stor i møter med mennesker de siste årene. Som selvutnevnt vaffelnerd og gründer av Telemarksrøra, Norges eneste rendyrkede vaffelselskap, har jeg de siste fire årene reist land og strand rundt med forretningsideen min som nettopp handler om VAFLER! Bare ordet «vaffel» er nok til at man får lyst på. Du kan sikkert forestille deg lukten av nystekte vafler og kjenne smaken av nyrørt jordbærsyltetøy med rømme på tungen. Det du kanskje ikke kan forestille deg, men som også er veldig godt, er for eksempel

grove vafler med spekeskinke, råkost og tzatziki.

I begynnelsen, da jeg begynte å jobbe med vafler på heltid, lurte jeg på hva i all verden som skapte alt dette engasjementet rundt produktet jeg skulle selge. Jeg skjønte etter hvert at jeg hadde å gjøre med et produkt som trengte å behandles med den største verdighet og respekt. En vaffel er nemlig ikke bare en vaffel. Vaffelen ligger nær den norske folkesjela og skal ikke tulles med. Samtidig har vaffelen vært en verdifull handelsvare rundt omkring i verden i mange hundre år.

Det er på tide at vaffelen får den hyllesten den fortjener. Jeg pleier å si at

alle kan forenes rundt en vaffel, enten man er gammel, ung, rik eller fattig.

Jeg har til dags dato til gode å møte noen i Norge som ikke har et forhold til vafler. Vi deler noe så vakkert som gode minner. Det handler om gode råvarer og smaker, tradisjon, kultur, innovasjon og forretningsdrift. Overalt i verden spiser man vafler, det spises bare på forskjellige måter. Jeg er av den bestemte oppfatning at verden spiser andre vafler fordi de ikke har smakt de norske. Det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Stine Åsland

STINE ÅSLAND etablerte selskapet Telemarksrøra i 2007 og åpnet vaffelrørefabrikk i Stokke i Vestfold året etter. Stine og Telemarksrøra dekker nå 95 prosent av Norge med salg og distribusjon.

I 2010 ble hun kåret til Årets Gründer. Hennes motto er «Vafler til folket!»

125

VAFFEL MED SPEKESKINKE GROV VAFFELRØRE 2 egg 75 g sukker 400 g hvetemel 200 g grovbakstmel 100 g havregryn 2 ss maltekstrakt ½ ts salt 1 liter helmelk 80 g smør TILBEHØR 14–16 skiver spekeskinke 8 ss potetmos 8 ss tzatziki TZATZIKI 1 agurk 4 ss yoghurt naturell 2 fedd hvitløk ½ ts sukker saften av ½ sitron salt og pepper

Pisk eggedosis. Bland alt det tørre i en bolle.

Ta ⅔ av det tørre og ⅔ av melken og pisk til det blir fri for klumper.

Pisk inn resten av det tørre og spe med resten av melken.

Pisk i noen minutter.

Pisk sakte inn smeltet smør. La røra svelle minimum en halv time før du steker. Den aller beste røra får du om du lager den dagen før den skal brukes.

Riv agurken og press ut mest mulig av vannet i et klede. Bland så med yoghurt og revet hvitløk. Smak til med salt, pepper, sukker og sitronsaft.

Smør tzatziki og potetmos på vaffelen før du legger på spekeskinke.

Rull sammen ett og ett hjerte som holdes sammen av en cocktailpinne.

126

STELLE HJEMME

MED SANS FOR HAGE OG INTERIØR. Liker du å holde på i hagen og dyrke dine egne grønnsaker? Hva med å bygge en ny terrasse der du kan nyte late fridager?

Og når høsten setter inn, er det kanskje på tide med litt oppussing innendørs?

Her er bøkene som gir deg inspirasjon og de gode rådene.

Isabellas store bok om kjøkkenhagen er boken for deg som vil dyrke dine egne krydderurter, frukttrær og grønnsaker, og som vil høste bær, poteter og purre – og plukke de vakreste buketter vår som høst fra din egen hage. Her lærer du hvordan du planlegger en vakker og anvendelig kjøkkenhage. Du kan følge årets gang i kjøkkenhagen måned for måned, og lese om planter, økologi, og om hagearbeidets utfordringer og gleder.

Dette er en nyutviklet bok for alle hus- og hytteeiere som drømmer om en ny terrasse – eller å forbedre den de allerede har. Boken er et nyttig verktøy i planleggingsprosessen.

Her får du hundrevis av råd og ideer. Målet er å skape et terrasserom som oppfyller alle de estetiske og praktiske behovene man måtte ha. Til innholdet hører levegger, tak, beplantning, vann, varme, utekjøkken m.m.

Og inne minst et «gjør det selv-kapittel»: eget byggekurs med trinn for trinnforklaringer.

Ønsker du å gi omgivelsene dine en ansiktsløftning? Enten du skal flytte inn i ny bolig eller pusse opp der du bor, gir denne boken deg gode ideer og nyttige innspill.

Det er faktisk den komplette boken for alle med oppussingsplaner. Den tar for seg valg av materialer, har gjør det selv-tips og generelle råd. Her er instruktiv veiledning om hvordan du går fram når det gjelder grunnarbeid, maling, tapetsering, enkel flislegging, gulvlegging, m.m.

Boken er utgitt i samarbeid med IFI (Informasjonskontoret for farge og interiør).

Isabellas store bok om kjøkkenhagen

Beate Slipher m.fl.

Terrasser

Lars Aarønæs m.fl.

Puss opp

349,– Oversatt av Lotte Holmboe

399,–

299,–

TIL SKOGS

127

UT I SKOG OG MARK. La hele familien få mer ut av naturen med gode felthåndbøker.

Å finne sportegn fra dyr gjør det morsomt for barn og voksne å ferdes ute i naturen – sporene kan fortelle mye om dyrene de stammer fra. Denne uvurderlige håndboken omtaler og illustrerer over 200 europeiske pattedyr og fugler – deres fotspor, spisespor, gnagespor, gravespor, reder, ekskrementer og skjul. Samtidig gir boken en grundig innføring i den nyeste viten om samtlige pattedyr i Europa, deres utseende, levevis og utbredelse.

Denne boken beskriver detaljert i ord og bilder alle Norges godt over 200 hekkefugler og 100 trekkgjester. I tillegg omtaler den alle fugler som hekker og trekker i Norden.

Nøkkelarter er vist i silhuett for lett og sikker identifikasjon, og arter som ligner hverandre, illustreres side om side. Utbredelse og levevis er også med. Boken er illustrert med over 900 fotografier, tatt av Nordens beste fuglefotografer.

CD MED SANG og lokkerop Lars-Henrik Olsen Sportegn fra dyr

Lars Gejl Norges fugler. Felthåndbok

399,– Oversatt av Tore Fonstad

399,– Oversatt av Tore Fonstad

128

TRENING

TA VARE PÅ KROPPEN DIN. Noen dager er alt mulig. Du er full av overskudd og energi, humøret er på topp, kroppen fungerer, og du strutter av handlekraft og pågangsmot. Selvfølgelig er ikke alle dager slik, men ved å prioritere de riktige tingene i hverdagen, vil du garantert få flere slike dager og færre da du er sliten og tappet for krefter. Det handler om å lytte til kroppen og gjøre smarte valg!

Alle kvinner fortjener mer overskudd, bedre form og helse – og et utseende de er fornøyd med!

Cathrine Borchsenius og Jill Jahrmann Tren deg sprek spis deg slank 299,–

Foto: Tine Poppe

CATHRINE BORCHSENIUS er ernæringsfysiolog og gründer av nettstedet www.BraMat.no. Hun er en kjent ernæringsekspert, blant annet fra TV-serien Sunt og godt.

JILLS HVERDAGSTIPS OM TRENING FORSLAG 1. Liker å trene alene Mandag. 40 min jevn kondisjon og 20 min styrke (knebøy, strak markløft, nedtrekk, roing).

Onsdag. Intervalltrening 4 × 4 (totalt 40 min) og 20 min styrke (benkpress, triceps nedpress, skulderhev, to kjerneøvelser).

Lørdag. Lang tur/skitur i marka.

Søndag. 50 min jevn kondisjon eller 50 min styrketrening for hele kroppen – avhengig av hva du vil fokusere mest på.

10 min kjerneøvelser til slutt.

FORSLAG 2. Mer styrketrening Mandag. Intervall 10 × 1 min (totalt 30 min) + 30 min styrke for bryst, armer og kjernemuskler.

Onsdag. 30 min styrke for ben/ rumpe, rygg og skuldre + jevn kondisjon 30 min.

Fredag. 10 min oppvarming og deretter styrke-trening for hele kroppen.

Søndag. Lang tur/skitur i marka.

FORSLAG 3. Liker gruppetrening Mandag. Powerstep – treningsklasse med kondisjonsintervaller og styrketrening. Alt i ett.

Onsdag. Spinning 55 min.

Fredag. Styrketreningsklasse

30 min før 45 min yogaøkt.

Søndag. Skitur/tur eller kondisjonsøkt.

FORSLAG 4. Travel uke Tirsdag morgen 06.30.

Spinning 45 min.

Torsdag kveld 20.00. Jogge 40 min + 20 min styrke hjemme (knebøy med strikk, armhevinger, ryggdrag med strikk og to kjerneøvelser).

CATHRINES HVERDAGSTIPS OM KOSTHOLD − Spis gjerne ofte, men bare sunn mat og ikke for mye av gangen.

− Fyll opp med antioksidanter som frukt, bær, grønnsaker og friske urter. − Kjør på med fiber: grove kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker, bønner, linser. − Få i deg nok proteiner: egg, magre melkeprodukter, magert kjøtt, fisk, kjøtt, belgfrukter. − Velg riktig fett: fisk, tran, planteoljer, margarin, avokado, nøtter, oliven. − Drikk mye vann. − Ikke glem å kose deg også!

Det går fint å skeie ut en gang iblant.

JILL JAHRMANN er fysioterapeut med mastergrad.

Hun er kjent spaltist og treningsekspert.

LANGRENN

129

LÆR AV VERDENS BESTE LANGRENNSLØPERE. Langrenn er norsk nasjonalsport.

Vi er verdens beste langrennsnasjon, i topp og bredde. Ikke alle nordmenn går på ski over Grønland eller vinner olympisk gull, men de fleste går på ski!

Øyvind Sandbakk og Espen Tønnesen Den norske langrennsboka 399,–

ØYVIND SANDBAKK er post-doktor og koordinator ved NTNU Senter for Toppidrettsforsking og fagansvarlig for Olympiatoppen Midt-Norge.

ESPEN TØNNESSEN er fagsjef i Olympiatoppen.

Hva kjennetegner de norske OL- og VM-mesterne i langrenn! Hvorfor er de best? Hvordan ble de det? Hva opplever de når de går på ski og vinner?

Og ikke minst – hva kan vi andre lære av dem?

Håkon Brusveen tok gull på 15 km under OL i 1960 i Squaw Valley, enda han opprinnelig ikke var tatt ut i troppen. Gjermund Eggen ble det store midtpunktet under VM på ski i Oslo i 1966 med tre gull. Både Harald Grønningen og Ole Ellefsæter slo til under OL i Grenoble i 1968. Deretter kom Pål Tyldum og Magne Myrmo – «den siste verdensmester på treski» – og Ivar Formo.

Etter hvert ble det så mange norske mestere at de fyller flere sider i historieboka, men Berit Aunli vil for all fremtid være den første kvinnen.

Oddvar Brå, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie er vi nødt til å nevne spesielt, også Bente Skari og Marit Bjørgen, Petter Northug og Therese Johaug.

Alle disse har bidratt til denne boka – med sine erfaringer, sin kunnskap og sine treningsdagbøker, sammen med trenerne sine.

Dette er den norske langrennsboka som handler om nesten alt. Her er historikken, utviklingen, treningen som har gitt suksess, anekdotene, de spesielle historiene, teknikken, skiutstyret, de praktiske rådene. Det du trenger å vite om norsk langrenn, finner du her.

Det du ikke visste om norsk langrenn, står i denne boka.

130

SKATTER I SKAPET

VISSTE DU AT KLESSKAPET DITT, LOFTET TIL BESTEMOR OG LOPPEMARKEDET ER SKATTKAMRE? Der andre ser et alminnelig og anonymt skjørt eller en helt grei men kjedelig skjorte, ser Jenny Skavlan et hav av muligheter. Med de enkleste midler forvandler hun slike plagg til festfine og særegne kreasjoner.

Sy om med Jenny Skavlan 299,– Skrevet i samarbeid med Tone Skårdal Tobiasson Fotograf: Solveig Selj

Som Espen Askeladd roper Jenny «jeg fant, jeg fant» og tryller med flotte detaljer.

Eventyrlig nok har hun også tatt utfordringen å forvandle en av kronprinsesse Mette-Marits kjoler – en tillitserklæring og et prosjekt til ettertanke. For hva er vel mer miljøvennlig enn å forlenge livet til de klærne du allerede har i garderoben din? Du skal heller ikke se bort ifra at det skjer noe magisk når du selv bruker litt tid på å skape noe.

Jeg har vært opptatt av klær, tekstiler, strukturer og farger så lenge jeg kan huske. Med en mor som er kostymedesigner og tekstilkunstner og som har hatt systudio i barndomshjemmet, hadde jeg et skattkammer tilgjengelig fra tidlig alder. Fra jeg var gammel nok til å håndtere nål og tråd, boltret jeg meg i systudioet. En periode gikk det i vesker, og bunnen skulle være stiv, så da gikk alle cornflakesbokser og telefonkataloger med til å stive dem opp.

Jeg la like mye jobb i lappebuksene jeg sydde av alt jeansstoffet som kunne oppdrives i heimen, som jeg nå gjør med en kjole til en premiere.

Jeg har tatt to år med motedesign på to forskjellige høyskoler i København.

På et tidspunkt var søknadene fylt ut for videre utdannelse, men mye filmog tv-jobbing har foreløpig kommet i veien for designskoledrømmen. Å sy har jeg likevel gjort hele tiden, men jeg syr mest om, fremfor å konstruere klær fra bunnen av. Jeg er stor fan av de klassiske snittene og ser ikke det store poenget med å skape nye snitt, men jeg liker å gi et plagg det lille ekstra.

Derfor finner jeg vintageplagg med stoff eller mønster ingen andre har og gjør passformen mer anvendelig.

Det er det boken min handler om.

Jenny Skavlan

Med utgangspunkt i fire enkle basisplagg de fleste har i garderoben samt noen gamle vintageskatter, har Jenny skapt et vell av nye antrekk som er stilige, rocka, frekke og elegante. Du kommer garantert til å klø i fingrene etter å gjøre det samme.

«I denne boken tilbyr vi klærne dine både førstehjelp og plastisk kirurgi, samtidig som deler av den også er ment som inspirasjon.»

STYLING

131

BLI STILSIKKER MED JAN THOMAS OG CHRISTOPHER. Har du lyst til å lære mer om klær og styling, det riktige tilbehøret, makeup og hud-, hår og kroppspleie?

Stylist og moteguru Jan Thomas har sammen med Christopher laget en bok om nettopp dette. De er blitt inspirert av sine mange møter med norske jenter land og strand rundt til å dele av sine erfaringer.

Jan Thomas og Christoffer Mørch Husby Styling 299,– Skrevet i samarbeid med Tone Skårdal Tobiasson Foto: Bjørn Opsahl og Christopher

Styling er ikke hokuspokus. Noen klarer å style noe som ser helt hemningsløst kult ut helt av seg selv. Noen har en kropp som er enklere å style enn andre. Sånn er det bare, men når det er sagt, er klær og styling et verktøy for at du skal gjøre det meste ut av deg selv.

Hvordan du har satt sammen det du har på deg, får gjerne først oppmerksomhet når du kommer inn i et rom.

Det er det folk legger merke til, nesten før de ser ansiktet ditt. Til og med håret ditt kan fort komme i bakgrunnen, hvis du ikke har kledd deg på en måte som fremhever frisyre og hårfarge veldig, da.

Så hva vil du at folk skal tenke om deg når du kommer inn i et nytt klasse-

rom, inn på kafeen eller på fest? «Bare jeg sklir inn, og ikke stikker meg ut, er det greit.» «Jeg vil ha full oppmerksomhet fra alle.» Eller kanskje et sted midt imellom?

Om du vil skli inn i mengden og bli en del av den, er det enkelt nok – kle deg i nøytrale farger som diskret matcher hudtonen og hårfargen din.

Vil du operere i den andre enden av skalaen, kan du velge å provosere eller å skinne. Om det siste er tilfellet, har vi noen råd. Men vi hjelper også gjerne deg som ikke ønsker å ta steget fullt ut og ha alles oppmerksomhet – det kan tross alt være krevende å være i sentrum for mange kritiske øyne. Dessverre kan jenter være virkelig onde mot

hverandre og nådeløse kritikere. Til dere jenter som burde backe hverandre opp og som i stedet bruker masse energi på baksnakking, fy skam dere!

Men hva er egentlig «styling»? Det er jo bare kunsten å kle på seg, noe de fleste kan, men som mange kjendiser bruker proffe stylister til. Og hvorfor er det blitt slik? Der har vel vi delvis litt skyld, som kaster terninger på kjendisenes antrekk. Men av det kan man kanskje også lære to ting: Noen triks om å kle seg, og at det å være kjendis ikke nødvendigvis er ensbetydende med stilsikkerhet …

Jan Thomas og Christopher

132

DIGITAL LITTERATUR

ASCHEHOUG DIGITAL LITTERATUR. Ved utgangen av 2011 sto Aschehoug for ca. ⅓ av det norske e-bokmarkedet i omsetning, men vi hviler ikke på laurbærene av den grunn. I 2012 startet vi med parallelpublisering av nye titler på både e-bok og papir, samtidig som vi har fortsatt med å jobbe videre med stadig utvidelse av den digitale backlisten til forlaget.

Det har også vært viktig for oss å gjøre bøkene så anvendelige som mulig for våre lesere, og vi har derfor satt såkalt vannmerking eller sosial DRM som standard kopibeskyttelse.

Dette er nå tilfellet med nesten alle titlene fra Aschehoug.

På applikasjonsfronten har vi nå bygget opp en solid portefølje med litteraturapplikasjoner, og flere er planlagt for fremtiden.

Standardpris på nye e-bøker fra oss er 75 % av prisen på papirbøkene – inkludert mva. Eldre titler varierer fra 69,– til 149,–.

DEN LILLE LESEHESTEN. Lær-å-lese applikasjon for barn i 1. til 2. klasse med opplesing, innspillings-mulighet og flotte historier med fargerike illustrasjoner. Passer også til både yngre og eldre barn. Vinner av Gulltasten 2011! iPad, iPhone

DEN STORE LESEHESTEN. En videreføring av Den lille Lesehesten for litt eldre barn (3. til 5. klasse) og omfatter et mangfold av historier.

Inneholder en hylle for oransje lesehester (generell litteratur) og en for røde lesehester (bøker om kjærlighet og forelskelse). iPad, iPhone

DIGITAL LITTERATUR

MUMMI – HVORDAN GIKK DET. En flott barneapplikasjon basert på Tove Janssons vakre bok om Mummitrollet, Mymlen og Lille My. Illustrasjonene er av en annen verden! André Bjerkes gjendiktning – lest av Trond Brænne. iPad

133

DET SPØRS. En bok-applikasjon basert på den vakre boken av Jostein Gaarder og Akin Düzakin. En bildebok til refleksjon og ettertanke. Filosofiske spørsmål flettes sammen med en bildefortelling om vennskap, kjærlighet og sorg, og om å våge å leve sitt eget liv. Passer like bra for voksne som for barn. iPad, iPhone

KOM I FORM. Treningsapp med Yngvar Andersen basert på boken med samme navn. Garantert bedre form på 7 uker, og praktisk og elegant layout til å ha med på treningsøktene. iPad, iPhone

100%. Praktiske storbyreiseguider basert på den suksessrike bokserien. Her er det lagt opp turer og anbefalinger innen mat, turistattraksjoner, shopping, losji m.m. Appen bruker heller ikke dataroaming som kan føre til store kostnader utenlands. Foreløpig er byene London, Berlin, Amsterdam, Barcelona, Roma og Paris planlagt. iPhone, Android

LESNOVELLE. Her finnes det en rekke noveller av høy kvalitet i både tekstog lydformat. Perfekt til å lese på bussen eller til å ha på øret når man går. Her er titler av forfattere som Tom Egeland, Håvard Syvertsen, Lars Petter Sveen, Merethe Lindstrøm og Karine Nyborg. Nye noveller blir lansert på løpende bånd! For komplett liste, last ned appen gratis. iPhone

ALVIN PANG. Norges egen Albert Åberg med sin egen bokhylleapplikasjon! Endre Lund Eriksen og Olve Askims fantastiske karakter med opplesningsmulighet. iPad, iPhone

134

DOKTOR PROKTOR

Det er sprelskt, ellevilt, halsbrekkende og gapskrattende – det er Doktor Proktor Jo Nesbø skulle bare skrive én bok om Bulle, Lise og Doktor Proktor. Nå venter barn i over 30 land spent på nr. 4. Det nærmer seg 1 million solgte bøker verden over.

Doktor Proktor, Bulle og Lise reiser til London for å finne ut hvem som ranet hele gullbeholdningen til Norges Bank. Utkledd som detektiver, gamle damer og babyer infiltrerer de verdens verste skurkemiljø, ledet av en dame så ond at selv ikke britisk politi tør å arrestere henne. Oppdraget blir vanskeligere enn de tre hadde trodd – ikke bare må de planlegge et helt umulig ran på egen hånd, men de må også delta i den store cupfinalen i fotball og spille mot verdens dyreste fotballspiller – Ibranaldovez.

«Som barnebokforfatter er han bortimot genial. ( … ) Godbitene står i kø både for barna og oss andre: Per Dybvig sine tegninger; like syke og kaotiske som alltid og derfor helt perfekte til proktorhistoriene. Minst like stilig er Nesbøs vittige språksprell …»

Stavanger Aftenblad «Trinn tre i Nesbøs rakett av en barnebokserie går til himmels med dunder og brak (fis), drevet fram av utallige henvisninger, spretne innfall, overdrivelser i dinosaurformat, burleske opptrinn à la Roald Dahl, til og med en innbakt kjærlighetshistorie.»

Fredrik Wandrup, Dagbladet

DOKTOR PROKTOR UTDRAG

NØYAKTIG KLOKKA ÅTTE gjorde sjefen for Norges nasjonalbank det han pleide å gjøre hver morgen når han kom på jobb. Han gikk ned trappene til Norges dypeste kjeller. Han gikk forbi myntstøperiet der de lager kronestykker med bilder av kongen på, videre ned forbi seddeltrykkeriet hvor de lager sedler med bilder av døde norske berømtheter, de fleste av dem med bart, forbi røykerommet hvor de lager røykringer og videre helt ned dit hvor folk har bankboksene sine. Derfra låste han og nestbanksjefen seg inn gjennom alle de tre ståldørene, før de endelig stod foran hvelvet med Norges samlede gullbeholdning.

«Lås opp!» kommanderte banksjefen som vanlig.

«Det er du som har nøkkelen, Tor,» sa nestbanksjefen som vanlig og gjespet. «Å, ja, det stemmer,» sa banksjefen som vanlig og låste opp.

Så gikk de inn i hvelvet.

Klokka var nøyaktig fire minutter og tretten sekunder over åtte da det lød et fortvilt skrik fra Norges dypeste kjeller.

Og klokka var nøyaktig fire minutter og femten sekunder over åtte da banksjefen hvisket til nestbanksjefen: «Ikke ett ord om dette til noen, forstått? Vi kan ikke få panikk nå.»

«Men … men det er jo inspeksjon av gullbeholdningen på mandag neste uke!» lød nestbanksjefens fortvilte svar. «Hvordan skal det gå med oss?

Hvordan skal det gå med Norge?»

«Overlat det til meg,» sa banksjef Tor. «Hva vil du gjøre, da?»

Banksjef Tor tenkte seg litt om.

«Få panikk,» svarte han.

Så skrek de begge to.

Jo Nesbø Doktor Proktor og det store gullrøveriet 299,– Illustrert av Per Dybvig

Tilgjengelig som e-bok og lydbok Alle Doktor Proktor-bøkene er festlig illustrert av Per Dybvig. Doktor Proktor og verdens undergang.

Kanskje fikk Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2010.

135

136

Jeg kommer nok til å skrive en bok til.

Og kanskje enda en. Og kanskje …

ET KINDEREGG AV EN BOK. Med Kunstdetektivene får du mye på én gang: Kunsthistorie som fenger barna, morsomme og alternative reiseguider, og ikke minst – de beste spenningsbøkene som skrives for barn i Norge.

1

2

3

ferdig omslag

FRA SKISSE TIL FERDIG OMSLAG

KUNSTDETEKTIVENE

Bjørn Sortland Mexico City-mysteriet 279,– Illustrert av Trond Bredesen

David og familien har fått låne en leilighet i Mexico City. David nekter onkel William å bli med på reisen, så stemningen er ganske dårlig. Og verre blir det når David oppdager at en kunstinteressert leder av en dommedagssekt også er ubehagelig interessert i Bergvik-familien.

BJØRN SORTLAND har skrevet en lang rekke barne- og ungdomsbøker, han er oversatt til nærmere 20 språk og har mottatt mange norske og internasjonale litteraturpriser. Han har opplevd en eventyrlig suksess med serien om Kunstdetektivene.

TROND BREDESEN er illustratør og arbeider med det meste fra reklame, tidsskrifter, emballasje til aviser og bøker, ikke minst Kunstdetektivene.

Han har fått flere priser for arbeidene sine.

«Hvor mange mysteriebøker skal du skrive, Bjørn?»

Ofte får jeg dette spørsmålet fra en gutt eller jente. Den som spør, vil at jeg skal skrive mer og er kanskje litt redd for at det ikke blir flere. Det synes jeg er kult. Veldig.

Siden 2000 har jeg skrevet én bok i året i serien om Kunstdetektivene. Eller «mysteriebøkene» som leserne ofte kaller dem. Å skrive disse bøkene er liksom den faste jobben min.

Eller vår, må jeg si. Uten at Trond tegner, blir det ikke noen bok. Men det er ikke bare en jobb, bøkene er også blitt en slags reise, et lite eventyr for illustratør Trond Bredesen og meg. Vi liker å lage dem. Selv om det er et pes. Bøkene reiser også, de er kommet ut i Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike – og hele serien utgis i SørKorea om ikke lenge. På et språk jeg ikke kan lese.

Og akkurat nå holder jeg på å skrive ferdig bok nummer 13, som kommer ut til høsten. Denne gangen reiser David og familien til Mexico City og videre inn til en by i jungelen. Jeg tror dette blir den nifseste boka så langt.

Bøkene jeg leste.

Jeg har alltid likt å lese. Fordi noen viste meg fine bøker.

Mamma, skolen, bibliotekarene. Så jeg leste masse. Alt mulig. Ikke minst seriebøker, spenningsbøker av alle slag. Med likt omslag, lik rygg, eget merke for serien.

Og nummer på alle. Både foran og på ryggen.

Den første boka jeg kan huske jeg leste helt alene, var en spenningsbok. Jeg brukte ganske lang tid på den, den het Fem på vandring og var skrevet av Enid Blyton. Det var bok nummer ni (tror jeg!) i Fem-serien.

Jeg leste også serien om Hardy-guttene og om Frøken Detektiv, som egentlig het Nancy Drew. Men Fem-serien var best. Jeg leste dem om igjen og om igjen. Men den gangen fikk jeg aldri vite slutten. For på biblioteket der jeg bodde, klarte de aldri å finne de to siste bøkene, nummer 20 og 21.

Etter hvert leste jeg mange andre bøker også. Og så begynte jeg å skrive bøker selv. Jeg skrev flere bøker, fikk priser og ble oversatt til en rekke språk. Jeg var blitt forfatter, på ordentlig.

Hvordan begynte jeg å skrive denne serien?

Da jeg var 29 år, fikk jeg Fem-serien i bursdagsgave fra kona mi. Hun hadde dratt rundt på antikvariat og fått tak i nesten alle. Også nummer 20 og 21.

Gjensynet med bøkene i Fem-serien gjorde at jeg begynte å tenke på å skrive serier. Jeg skrev først en liten serie, tre spenningsbøker om Julie & Jonas. Men tre bøker var ikke nok. Så tok jeg fatt på Kunstdetektivene.

Jeg begynte å planlegge serien i Italia. Og første boka ble Venezia-mysteriet. Det skulle egentlig bli bare fem bøker – men jeg holder altså på fortsatt.

Så å si hver dag får jeg brev fra gutter og jenter som har lest kanskje alle Kunstdetektivene. Og som liker dem og vil lese mer. Og som lurer foreldre eller besteforeldre til

137

å ta dem med til New York, Angkor eller Barcelona. Bare på grunn av en bok jeg har skrevet. Det er stas.

Det hyggeligste jeg får høre, er når en bok om Kunstdetektivene har vært den første lese-selv-boka. Ingenting gjør meg mer glad og stolt som forfatter enn det. Kanskje min bok kan bli en nøkkel til å lese andre bøker også, slik jeg selv hadde det med Fem på vandring.

Slik jobber jeg med bøkene, for eksempel Mexicomysteriet.

Ganske lang tid på forhånd reiser jeg til byen og stedet jeg skal skrive fra. Jeg noterer, tar bilder, begynner å plotte ut en historie.

Jeg dro til Mexico i 2008 og planla to bøker derfra.

En om kunstneren Frida Kahlo og en om Kunstdetektivene. Boka om Frida Kahlo, Det hjertet husker, kom ut i 2009. Først nå i 2012 kommer boka om David som reiser til Mexico City.

Jeg begynner å skrive i desember året før boka skal ut, og holder på med førsteutkastet til ut i mai. Det hender også at jeg må reise tilbake til byen jeg skriver om for å dobbeltsjekke saker og ting. Det rekker jeg ikke denne gangen.

Når redaktøren min på forlaget, Mari Røed, har lest manus, sender jeg en liste til Trond Bredesen over ting som jeg tenker må være med, og vi diskuterer dette grundig og vel. Trond lager først noen «thumbnail-skisser» ut fra stedet og handlingen i boka, så litt mer detaljerte og til slutt ferdige illustrasjoner. Jeg synes det er utrolig at Trond alltid forsøker å få hver bok til å bli bedre og bedre, selv etter 12 bøker. Trond og designerne Therese Moe Leiner og Cecilie Mohr vant forresten prisen for Årets Vakreste Barnebok i vår – for Istanbul-mysteriet.

Vel fortjent.

De fleste bøkene jeg skriver, er ikke seriebøker.

Det rare er at jeg egentlig ikke liker å skrive bøker som ligner veldig på hverandre. Men med Kunstdetektivene er det annerledes. Kanskje har det noe med at jeg føler det er en slags kontrakt mellom meg og leseren. Når jeg først lager en serie, må jeg lage nok bøker til at det kan kalles en ordentlig serie. Og hvor mange bøker kan man skrive egentlig?

I dag kommer Fem-serien ut på nytt. Det hender stadig at de står ved siden av Kunstdetektivene i bokhandelen. Det hadde jeg aldri drømt om da jeg var 7–8 år og leste Fem på vandring.

Tenk at det finnes lesere der ute som venter på en ny bok om David og familien hans. Som lurer på om Stig Svartvik dukker opp igjen. Som lurer på hvor familien skal reise denne gangen.

Synes jeg det er kult? Ja. Det synes jeg er kult. Veldig.

Så kult at jeg kommer nok til å skrive en bok til. Og kanskje enda en. Og kanskje …

Bjørn Sortland

138

En pingle fra vikingtiden

HIKKEN HORRIBLUS HAIFLABB III møter de mest utrolige utfordringer Men egentlig er han en ganske pysete type.

Denne gangen må han stoppe vulkanutbruddene fra Lavalømmeløya og forsere eksterminatordragene – og så må han finne den bortkomne Ildsteinen. Mye å bryne seg på, med andre ord.

Fortellingene om Hikken Horriblus Haiflabb III er morsomt illustrert og med et unikt rollegalleri. Hikken er en helt det er lett å bli glad i!

Underfundig om lengselen etter stillhet BRÅK, BRÅK, BRÅK. Overalt, hele tiden. Snekring og tv-støy. Musikk, bjeffing, trafikk, skriking. Alle lager lyd. Magdalena Mørk hater det!

Cressida Cowell Ikke slukk en drages flamme 249,– Oversatt av Sverre Knudsen

5. bok om Hikken Horriblus Haiflabb III Dragetreneren

Lær å snakke dragonesisk

Pirathåndboka

Drageforbannelsen

Faren til Magdalena Mørk elsker å sage og hamre. Moren hennes sitter hjemme hele dagen og ser på TV. Med lyden på topp.

Broren hennes spiller elektrisk gitar i et heavy metal-band. Han øver masse.

Og da begynner hunden Baltasar å ule.

Og ute er det enda verre. Der er biler og trikker og motorsykler og fly. Det bråker på skolen også. Hele klassen til Magdalena roper og skriker. Men aller verst er Damen med Pressboret. Hun bråker så det rister langt inn i sjelen på Magdalena.

En dag orker ikke Magdalena mer. Hun klatrer opp på stuebordet og roper: STILLE! Og da – da skjer det noe veldig rart.

Klaus Hagerup Jenta som lette etter stillhet 249,– Utgitt med støtte fra Leser søker bok

Tilgjengelig som e-bok KLAUS HAGERUP er forfatter, dramatiker, regissør og skuespiller.

Han er tildelt flere litterære priser, og er oversatt til mange språk. Aller mest kjent er han kanskje for bøkene om Markus.

139

Norges nye statsminister-sønn

Lars Joachim Grimstad Statsminister Fahr & Sønn Barna som forsvant 249,–

Tilgjengelig som e-bok

DETTE ER IKKE historien om Freddy Fahr, taxisjåføren med historiens lengste hentesveis som bestemmer seg for å bli Norges nye statsminister fordi han synes det er for lite potetgull og for mye luft i potetgullposen.

Det er historien om sønnen hans, Finn. Og om barna som forsvinner.

En gutt sitter på taket av statsministerboligen i Inkognitogata 18 og lurer på hva som egentlig skjedde. Moren hans lever ikke lenger, faren er i ferd med å bli akkurat passe sprø, og farmoren ønsker seg bare til Grangkanaria.

Finn Fahr ønsker at alt var som før. Da han var en ganske vanlig gutt med et ganske vanlig liv.

For om du lurte: Livet som sønnen til Norges nye statsminister er ikke spesielt vanlig.

Så sant du ikke synes det er vanlig å få en splitter ny bror i gave av den nordkoreanske diktatoren? Eller å bli kjørt rundt av en hundreogén år gammel mystisk privatsjåfør du ikke tør å snakke til? Eller at faren din er så opptatt av å være populær at han glemmer hva du heter?

Det hjelper litt å få en ny bestevenn som heter Sunniva. Særlig når hun ikke er redd for noe og har skolens hardeste kanonballkast. Og det hjelper at den nye broren din smiler hele tiden og er ganske god i quiz, selv om han sier «Pajis» og «bajjacuda» istedenfor «Paris» og «barracuda».

Men alt dette skjer før historien egentlig begynner. Før det aller første barnet forsvinner.

Før Finn Fahr forstår at noe ikke er som det skal. Og at den eneste som kan gjøre noe med det, er ham.

Statsminister Fahr & Sønn. Barna som forsvant er også historien om å sende papirflybrev til himmelen. Bare for å oppleve at de aldri kommer frem, men treffer noen i trynet der nede på gata.

LARS JOACHIM GRIMSTAD jobber i Try reklamebyrå og er tidligere fotballspiller.

Statsminister Fahr & Sønn.

Barna som forsvant er hans første bok.

Statsminister Fahr & Sønn. Barna som forsvant er også historien om å sende papirflybrev til himmelen. Bare for å oppleve at de aldri kommer frem, men treffer noen i trynet der nede på gata.

140

SAMTALEN

Far og datter Hagerup har skrevet bok sammen. Og dette er bare begynnelsen.

Det er meningen at Mesterdetektiv Tim & Co skal bli en serie, en ny, stor krimserie for barn. Og som vi forstår, har det vært et skikkelig Tim-arbeid.

Skummelt samarbeid mellom to av Norges beste barnebokforfattere HILDE Det har vært fint og intenst å jobbe med pappa. Han ringer meg tyve ganger om dagen. Det begynner mens jeg vekker barna.

– God morgen, sier jeg. – Nå skal vi spise frokost og så skal vi kjøre i barnehagen. Hva gjør du?

– Side 7, sier pappa. – Hør på denne setningen: Jeg ble stående stille. Er det bedre med tyst, kanskje?

– Kanskje, sier jeg. – Haster det?

– Nei. Men hva synes du er best?

– Jeg må tenke på det.

– Da ringer jeg om ti minutter, sier pappa. Så legger han på. Det går fem minutter. Jeg rekker å få på barna sokkene. Så ringer han igjen.

– Jeg tror det er best med stille.

– Ok. – Stille er bevegelse. Tyst er lyd. Og så er det et dårlig ord. Hvem sier tyst?

– Si det, sier jeg.

– Jasså, sier han.

– Hva da?

– Du er ikke enig?

– Jo da.

– Nei. Jeg hørte det på tonen din.

Du hørtes uinteressert ut.

Jeg hørtes sikkert trøtt ut.

– Jeg ringer forlaget.

– Det kan du godt, men jeg tror ikke noen har kommet på jobb ennå.

– Jeg har mobilnumrene.

– Ja da så.

I ett-tiden spiser vi lunsj på kafe. Vi diskuterer ordene. Pappa snakker en del på telefon underveis. Da noterer jeg. Når vi er ferdig, tar han med seg notatene mine. Senere ringer jeg for å spørre hvordan det går.

– Må vi prate hele tiden, sier han.

– Da får vi ikke jobbet. Jeg sender når jeg har noe. Og hvis jeg ikke får det til, ringer jeg.

– Tyst, sier jeg.

– Hm? – Tyst er fint. Det er litt detektivaktig.

– Det får vi se på, sier pappa.

Mens jeg legger barna den kvelden, ringer han og leser høyt. Vi er enige om at vi er inne på noe, men at for sikkerhets skyld skal pappa ringe forlaget.

Det er ikke så farlig at de har gått for dagen. Han har hjemmenumrene.

KLAUS Det har vært fint og litt ensomt å jobbe med Hilde. Vi har hatt hyggelige lunsjer med morsomme konstruktive samtaler. Problemet er at hun er medlem i styrer og råd i 314 foreninger og har to barn som deltar i 36 fritidsaktiviteter i Fredrikstad.

Det begynner om morgenen. Jeg har ikke sovet, men ligget og fundert på et problem hele natta. Nå kan jeg endelig ringe.

– Hallo, Hilde, sier jeg. – Det er noe jeg lurer på.

– Alvorlig talt, pappa. Jeg er i barnehagen med Matias, sier min datter.

– Jeg kan ikke snakke nå!

– Unnskyld, sier jeg.

– Nei! sier Hilde.

– Nei, hva da? sier jeg.

– Men jeg elsker is! sier Matias (4 år).

Jeg prøver igjen en time seinere.

– Jeg kan ikke snakke nå, svarer en hviskende stemme.

– Hvorfor ikke?

– Jeg er på toget.

– Men da …

– Stillevogn, hvisker hun opphisset.

– Unnskyld, hvisker jeg tilbake.

Jeg prøver igjen en time etterpå.

Den du søker kan ikke nåes, svarer telefonen. Jeg ringer til Hildes mann.

Han jobber i folkehelsa.

– Hallo, Ollie, sier jeg.

– Hallo, Klaus.

– Kan du snakke?

– Jeg håper det.

– Jeg mener kan du snakke nå.

– Jeg er på møte.

– Vet du hvor Hilde er?

– Ja. Hun er på møte, hun også.

I NBU. Jeg prøver tre timer senere.

Hilde tar telefonen.

– Jeg kan ikke snakke nå, pappa.

– Hvorfor ikke?

– Jeg er på gitarundervisning med Tomas (7 år).

– Unnskyld. Kan jeg ringe siden?

– Ja. – Når da?

– Hvordan skal jeg vite det?

Klokka ti om kvelden prøver jeg igjen.

– Det er pappa, sier jeg. Sover gutta?

– Ja. Olle og jeg ser en film.

– Unnskyld.

– Hvorfor ringer du?

– Det var noe jeg lurte på.

– Hva da?

– Det husker jeg ikke.

– Du skulle ha skrevet det ned.

– Hvorfor det?

– Du er ikke helt ung lenger, vet du.

Skal vi spise lunsj i morgen?

– Har du tid til det?

– Nei!

Hagerup & Hagerup Mesterdetektiv Tim & Co Mysteriet med den forsvunne diamanten 199,– Illustrert av Ella K. Okstad

Tilgjengelig som e-bok

HILDE HAGERUP er en av Norges mest populære barne- og ungdomsbokforfattere og har senest stor suksess med serien Spøkelsene på Frostøy.

KLAUS HAGERUP har skrevet mange bøker for både voksne og barn – noen av dem har allerede oppnådd klassikerstatus.

MESTERDETEKTIV TIM & CO UTDRAG

141

En genial lillebror

DA VI GIKK av toget, sto det en mann med skjegg på stasjonen. Han spiste en hamburger. Pappa vinket, og mannen puttet resten av burgeren i munnen.

– Familien Bark! Det er jeg som skal kjøre dere til den nye hytta deres! Jeg heter Per Lunde. Men dere kan kalle meg Lunde Per. Det gjør kona mi.

– Er hun hjemme i Italia nå? spurte Tim. Han er så liten at det er mange som ikke legger merke til ham med en gang.

Lunde Per så forbauset på ham.

– Hvordan visste du at hun er italiensk? spurte han.

– I Italia bruker mange etternavnet før fornavnet, sa Tim og blåste en tyggegummiboble.

Lunde Per nikket.

– Det stemmer, sa han. – Men hvordan visste du at hun er på ferie?

– Klokka er bare ti, sa Tim. – Likevel spiser du hamburger. Jeg tenker at det er fordi du ikke har spist frokost. Og så har du røykt minst én sigarett på senga i dag selv om du egentlig har slutta.

Lunde Per rødmet.

– Hvordan kan du … begynte han.

– Røykere får gule fingre, sa Tim. – Det har ikke du. Men du har aske i skjegget. Og det lukter røyk av deg.

Hadde kona di vært hjemme, ville du ha spist frokost sammen med henne.

Og du ville ikke røyka – Du store, ville verden! sa Lunde Per. – Og hvordan visste du at hun var i Italia?

Tim spyttet ut tyggegummien. Som vanlig var det meg som måtte plukke den opp og kaste den i en søppelbøtte.

– Jeg gjetta, sa han. – Jeg vet ikke alt.

Jeg er jo ikke noe geni heller.

Men der tok Tim feil.

Lillebroren min er supersmart. Det kan du se på ørene hans. De står rett ut og får med seg alle lyder. Øynene hans er store, grønne og runde. Han lukker dem nesten aldri. Enda han bare er åtte år, ser han alt som foregår rundt ham. Men det aller smarteste på broren min er nesa. Pappa sier at nesa til Tim er bedre enn nesa til en sporhund.

– Kunne du virkelig lukte at jeg røyka? spurte Lunde Per. – For fire timer siden? Tim nikket.

– Ta en tyggegummi, sa han. – Det hjelper.

– Tusen takk, sa Lunde Per. – Ingenting å takke for, sa Tim. – Hvordan går det med gitarspillingen forresten?

– Du store, ville verden, sa Lunde Per. Jeg så opp på fjellet som lå bak jernbanestasjonen. Jeg hadde sett det før, men bare på bilder. Nå var vi endelig kommet hit.

Jeg heter Jenny. Jeg er storesøsteren til Tim. Jeg er ti år og har ikke utstående ører. Jeg har ikke store, runde øyne heller. Og ikke særlig god luktesans.

Men jeg har en genial lillebror.

Tim er like smart som mesterdetektiven Sherlock Holmes. Han er spesialist på å løse mysterier. Jeg er kjempestolt av ham.

Derfor har jeg skrevet om sakene han har løst. Dette er historien om den første. Den aller første saken til Mesterdetektiv Tim & Co.

142

Barna syns dette er topp:

«Verdens rikeste gutt er kjempemorsom.

Den er vanskelig å legge fra seg fordi det skjer noe hele tiden.

Jeg vil bare lese mer.»

Nikolas, 10 år «I denne boka vet du aldri hva som vil skje. Det er masse absurd humor. Jeg blir glad av den.»

Jenny, 10 år

Og det syns kritikerne også:

«Jeg vet den er for yngre barn, men folk i alle aldre vil le av denne.»

The Guardian

Tenk om du var verdens rikeste gutt JON HAR MANGE gode grunner til å være lykkelig. Rundt én billion, faktisk.

Jon er rik. Veldig, veldig rik. Han er den rikeste 12-åringen i landet. Han har alt han kan ønske seg. Likevel er han ikke lykkelig.

Han har billioner av kroner, men ikke en eneste venn.

Festlig illustrert av Tony Ross.

Tenk om du var verdens rikeste gutt og eide alt dette: − En 100 tommers plasma, widescreen, flatskjerm, HDTV i hvert eneste rom i huset − 500 par Nike joggesko − En Grand Prix-racerbilbane i bakhagen − En robothund fra Japan − En golfbil med nummerskilt der det sto KNOLL-2 til å kjøre rundt i hagen med − En vannsklie fra soverommet til et innendørs svømmebasseng i olympisk størrelse − Alle dataspill i verden

«En herlig blanding av humor og varme.»

The Telegraph

− En IMAX 3D-kino i kjelleren − En krokodille − En personlig massøse 24 timer i døgnet − En underjordisk bowlinghall med ti baner − Biljardbord − Popkornmaskin − Skateboardpark − En krokodille til − En million i uka i lommepenger − En berg-og-dalbane i bakhagen − Et proft lydstudio på loftet − Englands fotballlandslag som personlige trenere − En ekte hai i en vanntank

«En sikker fulltreffer hos de yngste … garantert suksess for Walliams.»

Express

143

David Walliams Den rikeste gutten i verden 229,– Oversatt av Sverre Knudsen

Tilgjengelig som e-bok

Foto: Niklas Lello

I Norge er David Walliams mest kjent fra komiserien Little Britain, men i Storbritannia topper han bestselgerlisten som barnebokforfatter. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize.

Han er ogsĂĽ dommer i Britain's Got Talent.

Solgt i 1,5 millioner eksemplarer verden over!

144

Ingen barn skal gå, når Supershow er på

Spill Superkviss hjemme!

BARNAS SUPERSHOW ER tull og tøys og moro. Der er det nemlig barna som bestemmer.

SUPERKVISS ER TV-PROGRAMMET med de morsomste oppgavene.

I hvert fall hvis du slipper unna taperpremien …

Nå er de beste vitsene, gåtene, quizene, konkurransene og supertriksene samlet mellom to permer. Boka byr også på morsomt lesestoff – Oldemor, som er helt usedvanlig tøysete til å være en så gammel dame, og Prompeenglenes mange triks for å lure folk til å sette seg på prompeputa.

Alle barn som liker Barnas Supershow, vil digge denne boka!

Den Store Superkvissboka er full av konkurranser, oppgaver og kviss, akkurat som vi kjenner det fra tv-programmet. Endelig avsløres oppskriften på kræsjgugge, og du får forslag til ulike taperpremier.

Den praktiske spiralryggen gjør det enkelt å bruke boka som programlederkort.

Hundrevis av vitser, gåter, spørsmål, supertriks og konkurranser

Maja Lunde Barnas Supershow Vitser og supertriks

Heidi Marie Vestrheim Den store Superkvissboka

149,–

199,–

Kjent fra NRK super

Kjent fra NRK super

145

Alt barna lurer på om kroppen MENNESKEKROPPEN ER FANTASTISK, og det skjer utrolig mye rart inne i den. Morten Munkvik har skrevet en underholdende bok som gir svar på det meste – fra topp til tå.

Hvordan vet hår hvor langt det skal være?

Hvorfor puster man fortere når man løper?

Hvordan virker hjertet? Spørsmålene i Sånn funker kroppen spenner vidt – ingenting er for stort eller for lite til å bli tatt opp her.

Utgangspunktet for boka er alle spørsmålene som tv-seere gjennom 10 år har sendt inn til Newton på NRK. Elisabeth Mosengs illustrasjoner er med på å gjøre boka til et helt unikt oppslagsverk om kropp, for barn.

Morten Munkvik Newton Sånn funker kroppen 249,–

Kropp er topp

146

Klokt fra undringens mester Det er en kunst å stille spørsmål uten samtidig å antyde svarene.

Jostein Gaarder mestrer denne kunsten til fulle.

Jostein Gaarder og Akin Düzakin Det spørs 259,–

JOSTEIN GAARDER har hatt en eventyrlig suksess som forfatter. Bøkene er oversatt til seksti språk og har solgt i flere titalls millioner eksemplarer.

AKIN DÜZAKIN er illustratør og barnebokforfatter.

I 2006 fikk han Bokkunstprisen for sitt virke som nyskapende og toneangivende illustratør.

«Jostein Gaarder og Akin Düzakin utfordrer våre forventninger til bildeboken. Deres nydelige barnebok kan godt bli en klassiker.»

Anne Cathrine Straume, NRK P2 En liten gutt er på reise. Alene i et åpent landskap. Det er en reise i tanker og drøm.

Det handler om å miste noe, men også om å forstå det mytiske og magiske ved å være menneske.

Illustratør Akin Düzakin har laget en selvstendig bildefortelling som understreker det eksistensielle ved Jostein Gaarders filosofiske spørsmål.

Hittil solgt til Italia, Tyrkia, Spania, Hellas, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Kina

«… en bildefortelling leseren holder pusten av.»

Maya Troberg Djuve, Dagbladet

147

Oversatte bildebokperler Tenk deg et land der du må kjøpe ordene og svelge dem for å kunne si dem, og der de vakreste og mest betydningsfulle ordene også er de dyreste. Poetisk og vakker bildebok om ordenes betydning.

Agnès de Lestrade og Valeria Docampo Ordfabrikken 249,– Oversatt av Helene Uri

Kritikerrost bildebok om en ganske liten diktator som etter hvert blir veldig ensom. For ingen kan bestemme at noen skal være ens venn.

Snakk med hendene!

TEGN GJØR DET lettere å forstå norsk. Du trenger ikke snakke.

Du behøver ikke høre. Du ser språket.

Tegnordboka er en grunnleggende ord- og bildebok med 1900 ord og tegn. Dette antallet dekker et minimum av ordforrådet for førskolealder. Dette er en helt unik «tegn til tale»-bok, som henvender seg spesielt til hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede og andre språkhemmede barn, deres familier, venner, lærere og andre rundt barnet.

Alle tegn er kvalitetssjekket og godkjent av Møller-Trøndelag kompetansesenter.

Sigrun Nygaard Moriggi og Anna Fiske Tegnordboka 399,–

Unik tegn til tale-bok

SIGRUN NYGAARD MORIGGI ga i 2007 ut La hendene snakke!, som ble tildelt prisen for Årets tilrettelagte bok samme år.

Også den gangen sto Anna Fiske, en av våre fremste barnebokillustratører, for illustrasjonene. I Tegnordboka tegner Gerd Engh Kielland alle tegnene.

Ulf Stark og Linda Bondestam Diktatoren 249,– Oversatt av Klaus Hagerup

«Dette er et mestersamarbeid» Inger Østenstad, Barnebokkritikk.no

148

LESETRENING

Lesing DET SIES AT hvis man er god til å lese, gjør man det bedre på skolen. I alle fag. Det fører til morsommere jobber og høyere lønn. Så hvis man gir barnet sitt evnen til å glede seg over lesing, gir man det samtidig forutsetninger for et godt liv.

Men barn skal ikke lese fordi det er sunt og klokt. Barn skal ikke lese fordi det er en god investering i fremtiden.

Barn skal i likhet med voksne lese for å oppdage nye verdener. For å kunne leve flere liv enn sitt eget. For bedre å forstå. For å oppleve mer. For å bli utfordret. Og for å oppdage at de ikke er alene om å tenke som de gjør.

Eller å oppleve det de opplever.

Jeg husker ikke så godt boken jeg leste for tre uker siden, men leseropplevelsene fra barndommen sitter fremdeles i meg.

Gi barnet ditt gaven det er å lese.

Sverre Henmo, Forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom

Les om våre Lesehestapper på side 132

BØKER BARNA KAN LESE SELV. Den hvite lesehesten er beregnet på barn som nettopp har begynt å lese selv. Bøkene er pedagogisk tilrettelagt, og historiene er skrevet spesielt med tanke på at de skal fenge helt ferske lesere.

SE ALLE LESEHESTEN-BØKENE på www.aschehoug.no

LESETRENING

SAM OG NOA havner stadig i spennende situasjoner. Bli med dem på hoggormjakt!

149

TO SMÅ DETEKTIVER.

LENA ER SYV år og har ikke tenkt å vente til hun blir voksen med å bruke parfyme. Når mamma sier nei, lager hun like gjerne sin egen parfymefabrikk.

MEST FOR SMÅJENTER

Karin Kinge Lindboe Sam og Noa vil fange en hoggorm

Ida Jackson Lena lager parfyme

Katrine Marie Guldager Lone blir syk

Line Baugstø Kaja og Stine og mysteriet i skogen

179,– Illustrert av Elisabeth Moseng

179,– Illustrert av Hilde Hodnefjell

179,– Oversatt av Christina Revold. Illustrert av Siri Melchior

179,– Illustrert av Flu Hartberg

Ny i høst

Ny i høst

Med bøkene om Kaja og Stine og detektivselskapet deres, «To små blå», har Line Baugstø klart å skape en spennende bokserie for de minste skolebarna.

Universet er lett å kjenne seg igjen i, og bøkene handler om det barn i den alderen syns er viktig.

Flu Hartbergs karakteristiske illustrasjoner setter sitt preg på historiene.

150

Vakker bildebok om barn og sorg En dag dør Sindres pappa plutselig. Etter en stund går livet videre for alle andre, men for Sindre stopper det opp. Erlend E. Mo formidler hvordan Sindre langsomt forsoner seg med det som har skjedd, og livet tar fatt igjen. Boken er vakkert illustrert av Akin Düzakin.

Erlend E. Mo Sindre og kråka 249,–

ERLEND E. MO er filmregissør. Han har primært laget dokumentarfilmer, mange av dem har mottatt internasjonale filmpriser. Mo bor på en gammel fjellgård i Telemark sammen med kone og tre barn, og på fritiden dyrker han jakt, fiske, løping, fjellvandring og telemarkskjøring.

Fint utgangspunkt for samtaler om død og sorg

151

Frøken Detektiv til hest

Frida – en femåring med tæl!

Miniroman for nye lesarar

BØKENE OM MILLA har gått rett hjem hos hestegærne jenter. Her er spenning, mystikk og romantikk samlet på ett brett!

BØKENE OM FRIDA byr på koselige historier fra en femårings opplevelsesrike hverdag.

HØR ER LETT å lese sjølv, og den byr på eit univers som er lett å kjenne for mellomstore barn.

Mari Sagers bøker om den viltre og morsomme Frida har virkelig slått an blant barn i førskolealder. Det er ikke så rart, for Frida er som femåringer flest – høyt og lavt og over alt hele tiden.

Bøkene er illustrert av Åshild Irgens.

Erna Osland fortel om Eli, og om det ho opplever. For eksempel når ein fugl set seg i håret hennar, eller når Sverre kyssar henne på munnen! Og når ho er på besøk hos bestefar og får ein ny ven.

Det er Oslo Horse Show, og Milla gleder seg til å se Freddy konkurrere i en av ponniklassene. Men mystiske ting skjer i kulissene.

Den nye stalljenta Alise oppfører seg rart, og det går spesielt ille utover Milla. Alise leter etter moren sin som hun ikke har sett på mange år. Kan hun være en av kosakkrytterne som opptrer under showet? Milla forelsker seg i en valp og får tilbud om å kjøpe den, men kan hun stole på selgeren?

Da Alise plutselig forsvinner blir det skummelt for vennegjengen.

Gled dere til 6. og siste Milla-bok, som kommer til neste år: Hva betyr den kodede beskjeden Milla finner i et gammelt busskur? Hvem er det som gjør innbrudd hjemme hos Staffan Søderblom mens Milla og de andre er der på rideleir?

Blir det noe mer mellom Milla og Alex? Får Alex egen hest? Disse spørsmålene, og mange flere, får du svar på i neste bok.

«Berit Bertlings serie om Milla er kvalitetskrim for barn …»

Adresseavisen

Berit Bertling Milla og sirkusbanden 249,–

Mari Sager og Åshild Irgens Spion-Frida

Erna Osland Hør! 21 forteljingar om Eli

199,–

249,–

Tilgjengelig som e-bok og lydbok ERNA OSLAND debuterte i 1987 med ungdomsromanen Natteravnen.

Ho har motteke ei rekkje prisar for bøkene sine.

152

Ingrid Storholmen og Johanne Hjorthol Mora som glemte at det var kveld 249,–

Stella er trøtt og vil legge seg. Men mamma er opptatt med noe inne på gjesterommet. Stella klarer å stelle seg selv, hun. På med nattdrakten, fram med tannbørsten. Når mamma endelig kommer ut fra gjesterommet, får Stella en stor overraskelse …

Geir Gulliksen og Anna Fiske Iben og forvandlingen 249,–

Iben ligger i senga og stirrer i taket. I kveld vil hun verken bli lest eller sunget for. Iben venter på at mamma skal komme hjem fra skitur. Hun roper på pappa og spør om mye rart: Hvorfor kan man se gjennom vindusglass og ikke vegger? Hvorfor lever vi? Og ute snør det. Snøen forvandler verden.

GOD NATT, LILLE VENN. Høytlesning på sengekanten, med en nyvasket og trøtt liten skatt i armkroken, er et høydepunkt for de fleste småbarnsfamilier og den perfekte avslutningen på dagen.

ASCHEHOUG GOD NATT er en bildebokserie med nye godnatthistorier. Med denne serien ønsker vi å slå et slag for den klassiske lesesituasjonen!

153

Klokt om vennskap

Storesøster vet alt!

SAMMEN MED ILLUSTRATØR Iben Sandemose har Trond Brænne skapt en koselig bildebok.

BARNA KJENNER SEG lett igjen i fortellingene om Stella og Sam – to bildebøker som tar barns vitebegjær og mangslungne fantasi på alvor.

Plutselig stoppet Estragon og lyttet.

– Hører du? spurte han.

– Nei. – Bra, da er det blåbær, sa Estragon.

– De er rett her i nærheten.

– Hvordan kan du vite det?

– Fordi blåbær ikke lager noen lyd.

Og akkurat her er det ingen lyder.

Trond Brænne og Iben Sandemose Vladimir og Estragon 249,–

Stella og lillebroren Sam koser seg på stranda og ute i snøen. Men for Sam er alt nytt, og han har drøssevis av spørsmål på lur.

Sam er heldig som har en storesøster som Stella – hun har nemlig svar på alt mulig!

Marie-Louise Gay Stella strandløve Oversatt av Evy Tillman Hegdal

Stella snødronning Oversatt av Ellen Seip

179,– pr bok

154

ASCHEHOUG RETRO

Tidligere utgitt i Aschehoug Retro:

Lena Anderson Majas alfabet Oversatt av Jo Tenfjord

En vakker bildebok full av sol, sommer og glede.

På hver side presenteres en bokstav og et lite vers knyttet til bokstaven. Med E for eple, J for jordbær og S for smørblomst får små barn et trivelig innblikk i både alfabetets mysterium og floraens skjønnhet.

Louise Fatio Den glade løven Oversatt av Gunnel Malmstöm

En sjarmerende og festlig bildebok om den glade løven som bor i dyrehagen i en liten fransk by. En dag bestemmer løven seg for å ta seg en tur i byen …

Kaj Beckman Lisen får ikke sove Oversatt av Gunnel Malmstöm

Det er neimen ikke lett for Lisen å få lagt seg. Alle kosedyrene vil ha selskap av hverandre, men da blir det ikke plass til Lisen i senga.

Heldigvis vet mamma råd.

HJERTELIGE GJENSYN. Noen bøker er så gode at de fortjener å bli lest igjen og igjen. Aschehoug Retro er klassikere fra barnelitteraturen, til glede for nye generasjoner lesere.

Du vet de bøkene du husker fra din egen barndom, de som ble lest på sengekanten din og som du skulle ønske du fant igjen i en bortgjemt kasse på loftet? Akkurat de bøkene er det som utgjør Aschehoug Retro!

Bøker som får deg til å kjenne et vemodig sug i magen, en lengsel etter noe som en gang var – og en glede over at du nå kan la dine egne barn bli kjent med dine barndomsfavoritter.

199,– pr bok

Camilla Mickwitz Jason 199,– Oversatt av Tor Åge Bringsværd

Jason er en helt vanlig liten gutt. Mammaen hans jobber på en fabrikk og har det alltid travelt, og Jason henger med så godt han kan.

Ny i høst

FOR DE MINSTE

155

Fantorangen: Barnas egen superhelt!

ALLE BARN KJENNER Fantorangen fra Barnetv på NRK Super. Nå er han også hovedperson i to fargerike pekebøker for de aller minste.

Fantorangen får nye venner

Fantorangen leker med ball

TELL MED KOSINUS! En dag finner Kosinus et stort egg. For å finne ut hvem som holder til der inne, trenger han rugehjelp av de ni dragevennene sine.

Kosinus tellebok er en morsom, pedagogisk og leken bok, herlig illustrert. La barna følge Kosinus på hans ferd land og strand rundt sammen med dragevennene hans. Det telles, og det ruges – og til slutt sprekker egget.

Alle dragene blir overrasket når de ser hvem som titter ut!

Matematikk skal sette seg i ryggmargen på barna fra tidlig av, slik at de lettere skal forstå slike oppgaver senere i livet. Solveig Hareide

Solveig Hareide og Tina Soli Kosinus tellebok 229,–

129,– pr bok

156

BARNEBOKKLASSIKERE

Den store godnattboka 399,–

Den store godnattboka er en praktfull godnattbok for barn i alle aldre med et variert utvalg av eventyr og fortellinger, sanger, dikt og regler – norske og oversatte, gamle og nye, kjente og ukjente.

Den store dikt- og regleboka 399,–

Den store dikt- og regleboka byr på nærmere 200 gamle og nye norske dikt og regler. Her er noe for alle i familien – telleregler og tøyseregler, morsomme dikt og alvorlige dikt, erteregler og dyreregler.

Aschehougs store hvite er solgt i mer enn 720 000 eks!

BARNAS KULTURARV. Eventyr og godnattfortellinger. Dikt, sanger og regler. Aschehougs store hvite er den klassiske litteraturen for barn, samlet i vakre og rikt illustrerte utgaver.

Den store barnesangboka 399,– Den store barnesangboka er sangbok til glede for alle, både små og store, året rundt og til alle tider. Her er 260 sanger, nye og gamle, klassiske barnesanger, moderne favoritter, julesanger, voggeviser, sangleker, salmer og folkeviser.

Sanger som kan synges med og for og av barn i alle aldre.

BARNEBOKKLASSIKERE

157

Asbjørnsen og Moes folkeeventyr I år er det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født, og til neste år har Jørgen Moe 200-årsjubileum. I den anledning kommer en fargerik, vakker og iøynefallende nyutgivelse av Asbjørnsen og Moes samlede folkeeventyr. Eventyrene i denne utgaven er språklig modernisert på en måte som både ivaretar tradisjonen og er lett tilgjengelig for vår tids lesere.

Eventyrene blir gitt ut med originaltegninger av Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold og Otto Sinding. Det er tre eventyrbøker i et lite format, og de kommer i et eget skrin: Ta ikke det grønne, ta ikke det røde, men ta det blå som vi har satt to kors oppå!

EVENTYRLIGE BØKER. Alle barn fortjener eventyrsamlingene fra Asbjørnsen & Moe, H. C. Andersen og Brødrene Grimm i Aschehougs praktfulle utgaver!

Også nye generasjoner fortjener å ta del i vår felles eventyrskatt. Asbjørnsen og Moes illustrerte eventyr inneholder alle de mest kjente eventyrene, og utvalget er gjort spesielt med tanke på barn. Samlingen er vakkert illustrert av Harald Nordberg.

Noen av eventyrene: Pannekaken De tre bukkene Bruse Per, Pål og Espen Askeladd Veslefrikk med fela Dukken i gresset Prinsessen som ingen kunne målbinde Østenfor sol og vestenfor måne

Asbjørnsen og Moe Illustrerte eventyr

Bødrende Grimm Illustrerte eventyr H.C. Andersen Illustrerte eventyr 299,– pr bok

158

Utrolig men sant.

Fotballhistorier

Harald Henmo Utrolig men sant Fotballhistorier 199,–

HARALD HENMO HAR virkelig gått inn for å gi oss innblikk i fotballverdenens viderverdigheter. Han har samlet fantastiske historier om ting som har skjedd på og rundt banen – og alt er helt sant. Her er en smakebit.

Kameruns keeper i VM i 1990 het Thomas Nkono. Etter at han la opp, ble han assistenttrener for landslaget.

Nå er det vanskelig å bevise det helt sikkert, men la oss si det sånn at det i hvert fall er temmelig sannsynlig at Nkono er den eneste assistenttreneren som er blitt arrestert foran en landskamp for å trylle.

Det kan vi nok si.

I 2002 skulle Kamerun spille semifinale i Afrika-mesterskapet mot Mali, i Malis hovedstad Bamako. Før kampen gikk Nkono og hovedtrener Winifred Schäfer en runde rundt banen, da ti politimenn plutselig kom flyende og hev seg over Nkono. De satte ham i håndjern og slepte ham av banen.

Anklagen var at han hadde drevet «svart magi» – juju – med gressteppet

HARALD HENMO er journalist og forfatter.

Han har jobbet som sportsjournalist og har skrevet flere bøker for barn og voksne.

det norske landslaget må alltid ta på seg venstre sko før høyre sko, venstre sokk før den høyre osv. Ellers går det galt. Sånn er det bare.

Englands gamle landslagskaptein Bobby Moore måtte alltid være den siste som tok på seg shortsen før kamp. Dette fant lagkameraten Martin Peters ut, og syntes det var moro å ta av seg shortsen igjen etter at Moore hadde tatt på seg sin. Så måtte Moore ta av seg igjen, og vente til Peters hadde kledd på seg på nytt.

Og sånn holdt de på.

Utrolig nok rakk de å komme seg på banen og vinne VM-gull for England i 1966.

Noen spillere insisterer på å være sist ut på banen. Det kostet Arsenals Kolo Touré et gult kort i en mesterkamp mot Roma. Han visste ikke at lagkameraten William Gallas ville bli forsinket til andre omgang siden han fikk behandling for en skade. Så Touré ventet på Gallas, og da de kom ut av garderoben, var andre omgang i gang, med ni mann på Arsenal. Touré sprintet inn

Englands gamle landslagskaptein Bobby Moore måtte alltid være den siste som tok på seg shortsen før kamp. for å ødelegge kampen for Mali.

Nkono ble senere frikjent, men han fikk ikke sitte på benken under finalen – der Kamerun slo Senegal på straffer.

Juju og heksekunst er vanlig i afrikansk fotball, selv om det afrikanske fotballforbundet har prøvd å bannlyse det. Spillerne får magiske amuletter, eller spesielle styrkedråper gnidd inn i huden. Eller de har en egen jujumann som driver mystiske ritualer før kampen.

Det er de ikke alene om, det viser eksempler fra nærere strøk. John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen på

på banen så fort han kunne, noe som ikke er lov uten tillatelse fra dommeren. Dermed gult kort – for overtro.

Under VM i 1998 måtte forsvarsspilleren Laurent Blanc kysse den flintskallede keeperen Fabien Barthez på nettopp flintskallen før hver kamp.

Det skulle bringe hell.

Blanc måtte stå over finalen etter å ha blitt utvist i semifinalen. Men han rakk innpå banen for å kysse Barthez.

Og Frankrike tok VM-gull.

Joda, det er litt juju andre steder enn i Afrika også.

159

«Det har vært en kjempefin sommer, selv om pappaene våre er blitt homo.»

Endre Lund Eriksen Den sommeren pappa ble homo

SLIK BEGYNNER ENDRE Lund Eriksens nye barne- og ungdomsbok, Den sommeren pappa ble homo.

279,–

Hva handler boka om?

Arvidsjaur er sammen med pappa og bikkja Waldo på ferie i en sliten campingvogn på landet, der den eneste attraksjonen er en verdensberømt utedass. Pappa har oppført seg merkelig siden mamma stakk av med sin litt for personlige trener. Den eneste noenlunde jevnaldrende på stedet er Indiane, som egler seg innpå Arvidsjaur fra første stund. Dessuten har hun en ufordragelig vakker golden retriever

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Er det viktig med humor når man skriver til ungdom?

Det skader i alle fall ikke. Mange ungdomsbøker tar for seg tunge og vanskelige problemstillinger, og også dette temaet kunne blitt til en veldig mørk bok. Men det har vært viktig for meg å behandle temaet og karakterene med respekt. Selv om det er en humoristisk tone her, ligger det et alvor i bånn.

Pappa har oppført seg merkelig siden mamma stakk av med sin litt for personlige trener. som Waldo parer seg med ved første anledning. Enda verre er det at Indiane har en pappa som går veldig mye i bar overkropp og er veldig homo. Roger Berg heter han, og Arvidsjaur får snart mistanke om at han er ute etter pappa.

En dag ser han pappa og Roger kysse, og da faller verden sammen.

ENDRE LUND ERIKSEN er mannen bak fortellingene om Alvin Pang og ikke minst de populære og prisbelønte bøkene om Pitbull-Terje. Han har også skrevet flere frittstående barne- og ungdomsbøker.

Hva hvis pappa en dag plutselig blir homo? Når jeg har gjort research blant sjuendeklassinger, viser det seg at det er et tema mange har både tanker og spørsmål om.

Hvorfor en bok med dette temaet?

Premisset er den første setninga i boka, som min tyske oversetter fant i en gjestebok i en berømt utedo på Gotland. Hun skjønte at det var en idé jeg ville like … Så egentlig er det ideen som har tvunget fram tematikken:

Hvordan håndterer Arvidsjaur at han og Indiane skal ha «barn» sammen?

Veldig dårlig, han er ikke klar for noen som helst relasjon til en jente.

Kommer fedrene deres til å være kjærester gjennom hele boka?

Det er bare én måte å finne ut det på – les boka. Forresten kan jeg røpe såpass at det er flere overraskelser på lur enn den tittelen avslører …

160

UNGDOM

GODE SERIER FOR UNGDOM. Det er ikke sant at ungdom ikke leser bøker. De leser gjerne, og de leser mye – bare bøkene er spennende nok!

Spennende fantasyfabel

Alanya og Haimo er på vei til Trolldomsrådet etter å ha hjulpet Absalon og ørkenkrigerne hans med å styrte tyrannen Zarrab.

Aryak og Lubana er på randen av krig, og rådet er splittet. Olwens makt vokser, samtidig som Eolande forsvinner.

Alanya ser bare én mulighet: Hun må dra for å lete etter ham.

Veien følger hjertet

Dragene våkner Iselin B. Alvestad Alanya Kampen om Aryak 279,–

Veien til Domar

Tilgjengelig som e-bok

5. og siste bok i serien!

Absalons krigere

UNGDOM

161

13 år og åndejegere

Jakten på dødsenglene fortsetter

Religiøs fanatisme og ung kjærlighet

Eirik, Günter og Lizzy er fra fødselen utvalgt til å bli åndejegere. Den dagen de fyller tretten, blir de bortført og brakt til et fjell på Færøyene. De skal ta over etter de tre som har vært åndejegere før dem, men først må de gå i lære. Kreftene og kunnskapen fra de eldre åndejegerne skal overføres til de yngre.

Lenge før de er klare, må de ut på sitt første oppdrag.

Kraften er avhengig av at de står sammen, men forelskelse, sjalusi og vonde mistanker setter samholdet på en sterk prøve.

Ida, Mikkel, Noor og Peder følger etter dødsenglene til USA. Her blir de kidnappet av organisasjonen Lasarus, som vet alt om jakten deres. Våre helter havner etter hvert i Normandie, på det som skal vise seg å bli D-dagen for de allierte styrkene under 2. verdenskrig i 1944. De kommer midt oppi krigshandlingene og skilles fra hverandre.

Samtidig skjønner Mikkel at dødsenglene er i nærheten …

Det ble en mørk høst etter at en solstorm ødela høyspentnettet, og nyttårsaften skapte mer frykt enn håp. Femten år gamle Maja må som de fleste andre kjempe for livet i et samfunn der regjering, sykehus, fengsler, politi og skole ikke fungerer. Men kaoset gjør også noe med menneskenes hjerter.

Grådighet kjemper mot solidaritet når menneskelige «rotter» kryper fram fra skyggene.

Vil ateister begynne å be når døden truer fra alle kanter? Hvem av Guds selvoppnevnte profeter kan man egentlig stole på?

Magne Hovden Åndejegerne

Steffen R.M. Sørum Dødsengler

May Grethe Lerum Solstorm Nymånenatt

249,–

299,–

279,–

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

1. bok i ny serie

2. bok i serien!

2. bok i serien!

Dødsengler 1

Solstorm 1

162

UNGDOM

Suksesshistorie verden over!

VOKTERENS KAMP ER fjerde bok i serien om Den siste lærling, Thomas Ward. Heksene samler seg for å fremkalle ondere makter, og Tom er den eneste som kan hindre at Djevelen selv dukker opp …

Bøkene om Tom som blir Vokterens lærling går sin seiersgang verden over, og endelig er serien ordentlig i gang her hjemme også.

ISKALDE GRØSS I årevis har vokteren beskyttet folk mot spøkelser, gjenferd og hekser. Men tiden hans er i ferd med å renne ut – og vokteren må finne sin etterfølger.

Dette er ansatsen i serien om Den siste lærling. 13-årige Thomas Ward er sjuende sønn av en sjuende sønn. Han har helt spesielle evner og ser ting andre ikke kan se. Dermed er hans skjebne bestemt: Han blir vokterens lærling og må ut på farefulle oppdrag for å bekjempe onde krefter. Men det viser seg snart at han har flere, usynlige fiender som er ute etter ham. Hvem kan han stole på?

PÅ KINO NESTE år!

Neste år kommer storfilmen The Seventh Son, som er en filmatisering av den første boken i serien. Regissør Sergey Bodrov har valgt fra øverste hylle, og det er Jeff Bridges, Julianne Moore og Ben Barnes som leder an når Heksenes hevn festes til lerretet.

«Jeg var dum nok til å trosse advarselen på coveret om ikke å lese etter mørkets frambrudd, og ble vettskremt.»

Cathrine Krøger, Dagbladet «Joseph Delaney har knekt koden.

Bøkene om Den siste lærling er flott skrevet og umulige å legge fra seg! Jeg gleder meg virkelig til å kunne fortsette reisen i vokterens hemmelighet.»

Martin Steinsland, Vågsbygd Libris «Genial, nervepirrende og vanedannende serie. Serien er så spennende at neste bok ikke bør være langt unna.»

Oliver Thomas Vatne Johansen, 15 år

Joseph Delaney Den siste lærling Vokterens kamp

Flere bøker i serien om Den siste lærling:

299,– Oversatt av Morten Hansen

Heksenes hevn

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Vokterens forbannelse

Bør ikke leses etter mørkets frembrudd!

Vokterens hemmelighet

UNGDOM

163

Dramatisk avslutning

Sjalusi, kjærlighet og mørke hemmeligheter

NELIA SØRGER OVER at Linus er død.

Samtidig er det fare på ferde i begge de to verdenene hun tilhører.

KATY RIVERS SER ut av et bussvindu – og møter blikket til en mystisk jente med lysende, grønne øyne. Fra nå av hjemsøker hun Katy.

Farens assistent, Vila, har oppdaget hvor farlig den vakre blomsten «duggfanger» er.

Når den visner, er den så giftig at den tar livet av folk.

Nelia må vise hva hun er god for. Vila vil ta makten og bygge en perfekt, ny verden.

Mennesker begynner å dø, og Nelia vet hvorfor, men ingen tror på henne. Begge verdenene trues av ødeleggelse, og hun er den eneste som kan redde dem. Den kampen hun må føre, blir hard og ensom.

Gro Fykse Nelias sorg

Nelias gåte

Det virker som om jenta vet alt Katy gjør og tenker. Hva er den merkelige forbindelsen mellom dem? Og hva er kraften til smaragdhalsbåndet som hun gir til Katy? Katy støter etter hvert fra seg alle hun er glad i, selv sin egen mor. Bare bestevennen Luke gir ikke opp. Men hvordan skal de klare å overvinne denne jenta, som er fast bestemt på at hun skal være sammen med Katy – selv inn i døden?

S.B. Hayes Giftige hjerter 299,– Oversatt av Gøril Eldøen

279,–

Nelias natt

Tilgjengelig som e-bok

3. og siste bok om Nelia

Tilgjengelig som e-bok

164

UNGDOM

Grufulle grøss

HILDE HAGERUP VISER en ny side av seg selv med serien Spøkelsene på Frostøy. Det som ikke er nytt, er at hun skriver fabelaktig godt.

Inkvisisjon, karneval – og dødelig forelskelse «Endelig kan Norge få sin egen Harry Potter!»

Hanne Brække, Barnebokkritikk.no

DET ER DUKET for eksorsisme, mye blod og intens spenning når Vlad drar til Venezia for å hevne onkelen Arad.

Et skip har strandet i byen, og ryktene forteller at det finnes unaturlige vesener om bord.

Samtidig er vampyrsmitten inni ham i ferd med å gjøre Vlad om til en annen.

En dag oppdaget Jens en forferdelig hemmelighet. Hele familien hans er spøkelser, også den eksentriske moren. Og ikke alle er så snille som mamma. Mamma er så redd for at spøkelsene skal komme tilbake og hevne seg på Jens at hun vil sende ham til Australia. Men Jens må tilbake til Blekbo og redde pappa. Han løper gjennom Frostøyskogen og hører at noen kommer halsende etter.

Er det virkelig en ulveflokk?

Spøkelsene på Frostøy er en serie spenningsbøker for barn, skrevet av en av Norges beste barnebokforfattere. Det er bare å gi seg over.

Hilde Hagerup Spøkelsene på Frostøy – Ulvene kommer

Hilde Hagerup Spøkelsene på Frostøy – Bak dødsfjellet

Heine T. Bakkeid Eksorsisten

279,–

149,–

279,–

Vampyrjegeren

De dødes hus

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

Tilgjengelig som e-bok

2. bok i serien

Nå i pocket!

3. bok i serien

UNGDOM

165

Tinius – actionthriller for barn

FOR FØRSTE GANG skriver Stein Morten Lier en spenningsbok for ungdom. Det er blitt en intens, spennende fortelling om Tinius, som selv tar ansvar for de sakene han kommer over. Rookie er første bok i serien.

En handlingsmettet spenningsroman for ungdom – hvorfor?

Jeg har skrevet spenningsbøker for voksne og fått spørsmål om de egner seg for ungdom, for mange synes det er vanskelig å finne gode bøker til leselystne tenåringer. Jeg mener det er lurt å vente noen år med å lese bøkene mine, men det er viktig å skape leselyst hos unge. Jeg bestemte meg for å bidra, men det ble med tanken til Aschehoug ba meg skrive. Det ble begynnelsen på Tinius-serien.

Hva er bokens tema?

Den er kontrasten mellom livet vi lever og livet vi ønsker via sosiale medier, og de farene som ligger i at alle kan utgi seg for å være en annen enn den de er. Som i det virkelige livet, med steder og personer man ikke bør oppsøke eller ta kontakt med, gjelder dette også internett, der det er enkelt for folk med onde motiver å opptre falsk.

Hvem er Tinius?

Han er en foretaksom gutt som har liten respekt for autoriteter, og som blir sint når verden går ham imot. Han mener at alle lyver på Facebook, og ser ikke noe galt i å avsløre det ved å hacke seg inn på andres sider. Tinius mener at de voksne lager reglene, og det er ungdommenes oppgave å utfordre dem.

Hva er egentlig en rookie?

En rookie er en «fersking», og det er akkurat hva Tinius er i denne boken. Han er en rookie når det gjelder etterforskning og politiarbeid, noe som fører til at han havner i farlige situasjoner han ikke er trent til å håndtere.

Går Tinius for langt?

Ja, det vil jeg si. Han opptrer først direkte umoralsk, og når han avdekker at en skolevenninne er i fare, bestemmer han seg for å etterforske og avsløre gjerningsmannen på egen hånd, og det får alvorlige konsekvenser.

Men han lærer av sine feil og vokser på det og er bedre rustet til å stå imot farene han møter i senere bøker.

Stein Morten Lier Rookie 249,–

Moren til Tinius er etterforsker – hva slags hjem vokser Tinius opp i?

Tinius vokser opp i et hjem ganske likt mitt barndomshjem, bortsett fra at moren ikke bor sammen med faren.

Min far var drapsetterforsker, og vi fikk ofte kriminaliteten rett hjem i stuen.

Politiarbeid er nærliggende for deg gjennom bøker for voksne og nå i vår også på fjernsyn. Hva er utfordringen ved å skrive om dette for tenåringer?

Den vanskelige ved å skrive for yngre lesere er at de er kresne. Det er ikke plass til tomprat. Jeg forsøker alltid å skrive effektive, handlingsmettede bøker for voksne, men en ung lesergruppe krever et enda strammere plot.

I tillegg er det også for en «gamlis» som meg en utfordring å skrive troverdige dialoger. Det er på språket en skjønner hvor gammel en er, og jeg har ikke tall på hvor ofte barna mine har har stønnet over ordbruken min.

Hva skiller Tinius fra typiske voksenhelter?

Bortsett fra alder og begrenset makt, status og gjennomføringsevne er det ikke mye som skiller Tinius fra dem.

Han har sine svakheter som han blir konfrontert med gjennom boken, og han tar feil av det han ønsker seg og det han trenger, noe som gjør at han foretar gale valg. Men som en ordentlig helt kjemper han seg gjennom strabasene og vokser på det.

Tilgjengelig som e-bok

STEIN MORTEN LIER har skrevet åtte spenningsromaner. Han debuterte med en dokumentarbok i 2002.

166

UNGDOM

Dramatikk og mystikk

Sommerfugleffekten

FOR Å FÅ ro til å skrive en bok om hvorfor vi er så redd for ulv, tar faren til Vera med seg den 13 år gamle datteren og flytter ut av byen – og rett inn i et vepsebol.

DET FINNES EN vitenskapelig teori som sier at en enkelt hendelse, uansett hvor liten, kan forandre universet for alltid.

Vera og faren flytter nemlig til et lite sted der ulven har drept flere sauer, og naboene har dannet et ulovlig jaktlag for å ta livet av den.

Uforklarlige ting begynner å skje, og Vera lurer på om det er i ferd med å klikke for henne. Hva er det med den grønne lua hun finner i en skuff, og hvorfor er den fordrukne Birger med reveblikket så oppsatt på å få tak i den?

Heldigvis møter Vera Gustav, som lærer seg all judoteori i løpet av en natt og som tror på Vera, selv om det hun forteller ham egentlig ikke går an å tro på.

Jamie og Will stikker av fra skolen for å gå på jakt. Kuni blir fanget i en bresprekk. Shelton er ute etter hevn. Bakili angripes av blodtørstige bavianer. Tina er pilot på fly 492 til Moskva. For dem, og mange andre, vil livet aldri bli det samme igjen. Det begynner med én sommerfugls vingeslag.

Dødelig kaos er første bok i en ny, original spenningsserie. Glem vampyrer, zombier og trollmenn. Naturkreftene gir deg den virkelige spenningen!

Tyra Teodora Tronstad Hundetanker

Matt Dickinson Dødelig kaos

279,–

299,– Oversatt av Guro Dimmen

Tilgjengelig som e-bok Tilgjengelig som e-bok

Noen vil leve.

Mange vil dø.

Alt henger sammen.

UNGDOM

167

En uhyggelig kjærlighetshistorie

Etter fjorårets suksess med den prisbelønte og kritikerroste Gyldig fravær er Harald Rosenløw Eeg tilbake med en ny ungdomsroman – Hunger.

Det er som å våkne fra en lang døs.

Marius står på jernbanestasjonen og drar inn noen munnfuller med kald og kjølig kystluft, krydra med lukta av gatekjøkkenmat. Det lukter kebab og grillkrydder, kjøtt som freser i panna.

Slottfjelltårnet står som en sjakkbrikke oppå knausen, men mer som en bonde enn som et tårn, kan bare gå ett skritt av gangen, rett fram, kan bare ta på skrå.

Himmelen er rosa, og tåka som hang over jordene på vei inn mot byen, driver over gravstøttene på den gamle kirkegården som glemte gjenferd. Alt er som før. Hvert måkeskrik er kjent.

Hver søppelbøtte. Som om tida har stått stille.

Han vender seg mot gatekjøkkenet.

Kanskje de har rigga til et gatekjøkken på stasjonen for at sånne som han kan fylle magen før de drar hjem til far?

Så de slipper å starte på tom mage.

Som om de veit hva det koster å dra hjem. Faren hans hørtes ikke noe happy ut over å få ham tilbake. Som om Marius er en vare i retur, en eksamen du må ta på nytt, enda nederlaget hos muttern burde vært en seier for fattern, er det som om han ikke har krefter til sånt lenger. Kamp, seier, tap, uavgjort. Så før han veit ord av det, står han inne på gatekjøkkenet og bestiller en vanlig kebab. Han glaner på fyren bak disken som skraper kjøtt av lammeklumpen, tredd på et roterende spyd bak disken. Fyren tripper rundt som en tyrefekter, venter på hvor han skal sette nådestøtet med den svære kniven, kutter med kjappe bevegelser.

Marius kjenner sulten komme smygende. Som om han ikke har spist på ei uke, et år, ikke siden han reiste med mora herfra.

Marius er hjemme igjen. Tilbake i leiligheten der storebroren alltid var syk, før han plutselig ble frisk. Tilbake i køyesenga der han drømte om Karla hver natt. Tilbake i skogen der han ble kjent med Kai. Tilbake til den tiden da alt forandret seg. For alltid.

Harald Rosenløw Eeg Hunger 279,–

Hunger handler om Marius, Sven, Karla og Kai. Om hva det vil si å komme tilbake, og om hva det vil si å lengte.

Tilgjengelig som e-bok og lydbok

HARALD ROSENLØW EEG har skrevet en rekke prisbelønte ungdomsromaner, og bøkene hans er oversatt til dansk, svensk, tysk, nederlandsk og fransk.

For Gyldig fravær (2011) ble han tildelt Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomslitteratur. Rosenløw Eeg er også kjent som filmmanusforfatter.

168

UNGDOM

Lovende litterær debutant

Brytningstid og vanskelige valg

DEN MORGENEN FAMILIEN Stern hentes av politiet og fraktes til Vippetangen, vil tilfeldighetene ha det til at 15-årige Ilse ikke er hjemme.

VEIEN VIDERE LIGGER klar og rett foran Monika. Først skal hun ha lang sommerferie, deretter skal hun fortsette på skolen. Så kommer tvilen.

Hva er det hun virkelig vil?

Grünerløkka, 1942.

Det går mot høst, og krigen er blitt hverdag for familiene som bor i Biermannsgate 10.

Inntil den grusomme morgenen, da tre politimenn plutselig banker på døren til den jødiske familien Stern.

Med en sikker, litterær fortellerstemme lar Eva Jensen oss bli kjent med Monika.

Vi deler sommeren med henne, en sommer der Monika må ta valg som vil prege resten av livet hennes.

Med sterk innlevelse beskriver debutant Marianne Kaurin frykt, sorg og utmattelse – men også samhold, kjærlighet og mot.

Nærmere høst er gripende og poetisk, og lar ingen som leser den sitte uberørt tilbake.

Marianne Kaurin Nærmere høst 279,–

MARIANNE KAURIN er født i 1974 og har gått forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt.

Nærmere høst er hennes første bok.

Eva Jensen Noen roper navnet mitt 249,–

Tilgjengelig som e-bok Tilgjengelig som e-bok

UNGDOM

169

Prisbelønnet svensk ungdomsbok – endelig på norsk!

En annerledes kjærlighetshistorie

DET ER IKKE så farlig med meg er en herlig miks av gapskratt og alvor, kjærlighetshistorie, splatter, poesi og psykologisk thriller.

LYSLØYPA ER EN sterk, vond og vakker fortelling om kjærlighet.

Maja ville aldri skade seg selv, aldri med vilje som folk later til å tro. Kan man ikke få sage av seg tuppen på tommelen uten at alle blir bekymret? Det vil si alle utenom Majas mamma. Tvert imot er det Maja som bekymrer seg for henne.

På en fest hun tilfeldigvis havner på, treffer Maja 20-årige Justin, en superverbal bilmekaniker med rosa bukser. Han får henne til å glemme alt om fraværende mødre og avsagde tomler. Men senere leser Maja en e-post som ikke er til henne, en e-post som gjør mer vondt enn alle stikksager i verden.

«Gode, nordiske ungdomsromaner er slett ikke sjeldne – nordiske ungdommer er rett og slett bortskjemte på kvalitetslitteratur. Likevel er Jägerfelds andre bok det beste jeg har lest siden Bjørn Sortlands Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? fra 2007.»

Petra Helgesen, Bergens Tidende

Morris gjør sitt beste for å løpe fra tanken på Betty. Sammen med pappa løper han runde på runde i lysløypa. Pappa er entusiastisk og ringer hver dag. Spør hvordan han har det, om han har lyst til å løpe. Men begge vet at det ikke handler om lyst. Ikke bare.

Det handler om å løpe, uansett hva.

En dag er det noen som løper forbi Morris i lysløypa. Det er Lena. Hun er en ny verden.

Med Lena er det ikke den samme himmelstormende kjærligheten som det var med Betty. Han må ikke ta på Lena for å overleve.

Sammen med pappa og Lena drar Morris til Skåne for å trene til halvmaraton.

Reisen får en helt annen slutt enn noen kunne tenkt seg.

Jenny Jägerfeld Det er ikke så farlig med meg

Gunnar Ardelius Lysløypa

299,– Oversatt av Kjersti Velsand

279,– Oversatt av Ingelin Røssland

Tilgjengelig som e-bok

Tilgjengelig som e-bok

170

UNGDOM

Etterlengtet ungdomsroman

Kari Bøge Slutt 279,–

FRA 1986 TIL 1995 skrev Kari Bøge seks ungdomsromaner. De fikk flotte kritikker og ble svært populære.

Så viet hun seg igjen til sitt voksenforfatterskap. Men i høst kommer hun med romanen Slutt – til glede for en ny generasjon unge lesere.

Jeg debuterte med en roman for voksne i 1971 og skrev ytterligere seks bøker før jeg på oppfordring (fra forlaget) kom med min første ungdomsroman.

Mitt hovedprosjekt har hele tiden vært tekster for voksne – det er hittil blitt i alt 17 bøker – mens ungdomsbøkene er et resultat av utfordringer jeg på ulike måter har mottatt.

Å få dette til i bøker for unge er ikke lett, men desto mer givende dersom en lykkes. Og det må jeg vel kunne si at jeg gjorde. Min første ungdomsroman, Speilet fanger, vant Aschehougs ungdomsbokkonkurranse, og interressen unge lesere viste, var sterk. Dette førte til en rekke skoleturneer, og kontakten med de unge ga meg et ganske presist bilde av hvilke tekster som «manglet».

Det resulterte i fem nye bøker.

Da de var skrevet, følte jeg at jeg hadde berørt det meste og satte igjen kursen mot mitt opprinnelige prosjekt.

Der har jeg vært siden – helt til jeg hørte et foredrag på Aschehougs sommerseminar i fjor av forlagssjefen for barne- og ungdomsavdelingen, Sverre Henmo. Han fikk meg til å plukke opp

Tilgjengelig som e-bok Emilia er så opptatt av å tenke på hvordan foreldrene har det etter skilsmissen at hun glemmer å tenke på seg selv.

Så møter hun Nora, som lærer henne hva vennskap er, og hva det vil si snart å være voksen.

I tillegg til sitt forfatterskap er Kari Bøge billedkunstner, og hun har mottatt flere priser både som forfatter og illustratør.

Jeg skjønte at dersom det var vanskelig å være ung for 20 år siden, er det om mulig enda vanskeligere nå.

I novellesamlingen Irrganger (1984) handler noen av historiene om barn.

Min redaktør den gangen, Ivar Havnevik, spurte derfor om jeg ikke hadde lyst til å prøve meg på tekster for nettopp barn og unge. Ut ifra det han hadde sett i novellene, mente han at jeg ville få det til.

Jeg hadde ikke mye lyst, hadde aldri selv lest ungdomsbøker, og det førte til at jeg fikk et heftig møte med mine egne motforestillinger. Jeg «tapte» for å si det sånn, jeg innså at det jeg ønsket å få til i bøker for voksne, teoretisk sett måtte være mulig å få til i bøker for unge også. Og at dersom jeg fikk det til, ville effekten være desto større, siden jeg da ville nå yngre lesere.

Og hva vil jeg så belyse i mine tekster? Jeg vil sette fokus på det som driver oss mennesker, ofte i motsatt retning av det vi ønsker. Jeg vil kaste lys på det som ofte unndrar seg oppmerksomhet, peke på hvordan det «underbevisste» kan dirigere oss – kort sagt få de spennende undertekstene opp på sidene!

hansken igjen. Jeg skjønte at dersom det var vanskelig å være ung for 20 år siden, er det om mulig enda vanskeligere nå. Alt det «utvendige» gjør seg så overdøvende til kjenne HELE tiden, at undertekstene og det mer skjulte må fortone seg som bare en liten kløe som lett kan lindres eller fjernes med et eller annet en «bør» ha, eller noe av det visse topp ti-lister presenterer som «må ha», eller det ørten venner «liker».

Og dersom det fortsatt klør, etter at en har svidd av pengene og oppmerksometen på alt dette, forestiller jeg meg at en kan føle at det må det være noe alvorlig galt med en, siden alle andre … Kort sagt: Min evig kvernende fantasi og det som kan oppleves (av meg selv) som en varmesøkende trang til innlevelse, spente ben for alle mine planlagte prosjekter og presenterte meg for en idé til en roman som jeg ikke har klart å gå utenom. Så gjenstår det å se om jeg vil lykkes i å engasjere unge lesere denne gangen også!

I så fall risikerer jeg – og mine lesere – en ny pulje med ungdomsbøker!

Kari Bøge

UNGDOM

171

Det er noe viktig som står på spill

Thomas Hylland Eriksen Det som står på spill 229,– Illustrasjoner av Siri Dokken

FRIHET, RESPEKT, TILLIT, anstendighet – de mest grunnleggende verdiene i det norske samfunnet må ikke tas for gitt.

Jeg har alltid tenkt på Norge som et trygt og fredelig land, fjernt fra krigens redsler, terrorisme og andre farer.

Derfor tror jeg det var flere enn meg som fikk seg en vekker sommeren 2011. 22. juli var ikke verdens ondskap uhåndgripelig lenger; den var midt iblant oss. Udyret på Utøya var ikke bare Norges verste massemorder, han var en av verdens verste. Han drepte så mange ungdommer han rakk på en time. Og vi må ikke glemme hvem det var han ville utrydde: De som brydde seg om noe mer enn sin egen livsstil og karriere. Ungdommene på Utøya var der blant annet fordi de mente at Norge er et godt samfunn, men at det ikke går rundt av seg selv. De mente at det trengtes en innsats og et engasjement for å beholde og forbedre det de satte pris på.

Plutselig forsto vi at det er noe viktig som står på spill. Det vi setter pris på, kommer ikke av seg selv, og det må ikke tas for gitt. I Norge tar vi tryggheten for gitt. Politiet er våre venner, ikke våre fiender. Politikerne er ikke rikere enn folk flest, noe som betyr at det er lite korrupsjon. Jenter har de samme mulighetene som gutter til utdannelse og yrkeskarriere. Og ikke minst kan du si din mening uten å være redd for å bli arrestert eller drept. Katastrofen

sommeren 2011 var en påminnelse om hvor sårbare vi er, både som mennesker og som samfunn. De mest grunnleggende verdiene i samfunnet – frihet, trygghet, tillit, anstendighet – ble utfordret av massemorderen.

Han gikk til frontalangrep på fremtiden. Han angrep håpet og troen på at det er viktig å bry seg.

Dette var grunnen til at jeg følte et behov for å skrive en bok om hva politikk og demokrati egentlig er for noe.

Jeg trengte å få satt ord på det som står på spill, og å tenke høyt rundt hva som skal til, hva du og jeg kan gjøre for å bevare det som er verdifullt, og gjøre det enda bedre. Dessuten ville jeg dele disse tankene med Utøyagenerasjonen, de som er like gamle som terrorofrene.

Denne boken handler om uenighet, respekt, tillit og trygghet, men også om hva slags samfunn Norge er, hva det er verdt å ta vare på, og hva som kan bli bedre. Alt dette kommer nemlig ikke av seg selv, og hvis vi slår oss til ro med å leve i vår egen lille boble, risikerer vi en fremtid ingen hadde ønsket seg – men som vi alle i så fall er litt ansvarlige for.

Jeg vil vise at politikk foregår like mye rundt frokostbordet som på møter, og at moral ikke er noe høytidelig og snusfornuftig, men er en del av luften vi puster i. Jeg håper å få leserne med på at vi alle har litt av ansvaret for resten av dette århundret, og at vi kan gjøre noe fra eller til. Det kan gå veldig galt, og det kan gå veldig bra, men ingenting skjer av seg selv. Det er opp til oss som lever i denne verden, å gjøre mest mulig ut av fremtiden.

Denne boken er tilegnet Diderik Aamodt Olsen (1992–2011), som var en av dem som skjønte hva det var som sto på spill.

Thomas Hylland Eriksen

172

DUNDERLY

MER MONSTERGØY I DUNDERLY. Siden lanseringen av Dunderly i fjor høst har barn og voksne landet rundt latt seg sjarmere og begeistre av Bulder, Modika, Moi og andre monstre. Gjennom fortellinger i bøker, musikk, leker og spill blir vi med på ludibunder og moro fra morgen til kveld. I år kommer fire nye boktitler, et aktivitetshefte, kosedyret Buster og tankekort.

– Dunderly er et fristed der monstre kan leke, bråke og ha så mye ludibunder de vil uten å være redd for at menneskene skal oppdage dem. Når så ulike personligheter må leve tett sammen, byr det selvfølgelig på utfordringer. Men som i barnehagen eller på skolen, må monstrene i Dunderly prøve å gjøre det beste ut av det.

Mangfold og forskjellighet kan være en styrke, sier forfatter og opphavsmann Endre Lund Eriksen.

Sammen med illustratør Endre Skandfer ble han utfordret av GAN Aschehoug til å skape et nytt univers for barn, der skjønnlitteratur og pedagogiske verdier forenes på en ny og spennende måte. Universet ble lansert med bulder og brak i september 2011.

5000 barn deltok på monstershow, romanen Monstrene fra Dunderly fikk raskt gode anmeldelser, og CD-en Monstermos ble nominert til Spellemannprisen.

– Kule monstre!

Tilbakemeldinger de to opphavsmennene har fått i månedene etter lanseringen, kan tyde på at monstrene er i ferd med å bli svært populære: «Faktisk synes jeg at boken (Monstrene fra Dunderly red.anm.) er kjempemorsom på grunn av at alle guttemonstrene er så kule!» skriver en tredjeklassing fra Stavanger i forbindelse med et bokanmeldelsesprosjekt.

– Vi har fått rapporter fra foreldre, lærere og barn helt opp til 10–11årsalderen om at de er blitt revet med av «Monstrene i Dunderly». Nå vil de gjerne ha en oppfølger, forteller Endre Lund Eriksen.

Forlaget har også fått flere tilbakemeldinger fra barnehager som synes Dunderly er et utmerket univers å jobbe med. – Tanken er at ungene skal kunne gå inn i universet på mange ulike måter: lese bøker, synge sanger, danse, spille spill, leke med appen – og at de, samtidig som de har det morsomt, kan lære noe, sier Endre Lund Eriksen. Årets bøker Herlige farligheter og Monstervenn er årets nye bildebøker for barn fra 3 år og oppover. I Herlige farligheter utfordrer Modika og Bulder hverandre til å gjøre skumle ting de egentlig ikke tør. Helt til det blir virkelig skummelt!

Vi blir med disse sjarmerende vennene på herlige farligheter der begges grenser blir satt på prøve. I boken Monstervenn er det ensomhet og vennskap det handler om. Lex vil gå på magnetjakt, men Modika og de andre monstrene i Dunderly vil heller gjøre andre ting.

Er det ingen som er som Lex, som liker vitenskap og vil ha rolige lesestunder?

Dette er fornøyelige historier med detaljrike illustrasjoner som utvilsomt vil glede både barn og voksne.

Forfatter Endre Lund Eriksen (t.h) og illustratør Endre Skandfer omkranset av sine monstervenner.

Årets minibøker om Moi er skrevet for de aller yngste barna. Moi er det minste monstret i Dunderly, og naturlig nok er hun både nysgjerrig og utforskende. Ikke vanskelig å bli glad i Moi, som oppleves gjennom små, gjenkjennelige temaer.

Klar for mer ludibunder?

Se www.dunderly.no

DUNDERLY

173

Årets nyheter

174

KULTURARV

Cicero: Om talekunst

Thorleif Dahls kulturbibliotek: Fundamentale tekster fra vår kulturarv

Marcus Tullius Cicero (106–43 f. Kr.) blir rekna som ein av dei største talarane i historia. Han skreiv dessutan innsiktsfullt om retorisk teori, mellom anna om kva som kjenneteiknar den gode talen og om tilhøvet mellom retorikk og filosofi. De Oratore, Om talekunst, er eit meisterverk innan latinsk prosa. Med denne utgåva finst det endeleg komplett på norsk. Om talekunst består av tre bøker, og vart til ikring året 55, på ei tid då Cicero var tvinga til å dra seg ut av det politiske livet. Dei er skrivne som samtalar eller dialogar, «slik Aristoteles brukte å gjera det», skriv han i eit brev.

Eit av dei sentrale tema Cicero tek opp, er om brei filosofisk og litterær danning er eit naudsynt vilkår i ein opplyst offentleg tale.

Er talaren ein spesialist på faget kommunikasjon på same måten som ein bonde har forstand på landbruk og skodespelarar duger til å gje eit drama liv på scenen? Eller bør han vera ein forstandig kar som i tillegg til talegåvene sine har store kunnskapar på alle felt og mykje praktisk skjøn, og som difor kan snakka klokt og utførleg om dei fleste saker, i eit fagert og høveleg språk? Talekunst handlar om å overtyde, om korleis ein tale bør byggjast opp, om val av ord og stilnivå og om ei god framføring. Men ingen kan vere ein god talar, seier Cicero, utan at han er eit anstendig menneske, talaren må vera truverdig om folk skal festa lit til han.

Marcus Tullius Cicero Om talekunst 349,–

Tilgjengelig som e-bok

Titus Livius Romas eldste historie Norrøn verdenshistorie og -geografi. Veralder saga og Leidarviser Tilgjengelig som e-bok

I 1956 opprettet historikeren og reklamemannen Thorleif Dahl «Thorleif Dahls fond for klassisk litteratur» for å sørge for norske oversettelser av klassiske verker fra tidligere tider. Siden da har fondet støttet utgivelsen av mer enn 150 bøker. Serien består av klassiske verker fra ulike tider og steder, og spenner fra Herodot, «historiens far», til moderne filosofi og diktning.

Historieskrivning, reisebeskrivelser, religiøse skrifter, politikk, etikk, sagaer og heltedikt er presentert. Hovedvekten ligger på antikken og den vesteuropeiske tradisjonen gjennom middelalder og tidlig moderne tid.

Sett under ett gir Thorleif Dahls Kulturbibliotek et panorama over de verker som har hatt størst påvirkning på kultur- og samfunnsutviklingen i Vest-Europa.

Bøkene er oversatt til riksmål/bokmål, i mange tilfeller av fagfolk som er eksperter på verkene det gjelder, og inneholder grundige innledninger og etterord, samt forklarende noter.

Høsten 2012 blir biblioteket beriket med to nye titler: Titus Livius’ Romas eldste historie og Norrøn verdenshistorie og -geografi.

Veralder saga og Leidarviser. Fra i høst får serien også ny visuell utforming, i Erlend Askhovs design.

175

SAMTIDEN – NORGES STØRSTE OG VIKTIGSTE ALLMENNKULTURELLE TIDSSKRIFT. Tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål.

Privat 410,– Student 349,– Institusjon 449,– Løssalg 125,– abonnent@ samtiden.no www.samtiden.no Redaktør: Cathrine Sandnes

SAMTIDEN ER NORGES største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, og tar de viktige debattene – i et format som gjør det mulig å gå i dybden der dagspressen haster forbi.

Samtiden er ofte utgangspunktet for debatt i andre medier og presenterer et vidt spekter av ulike artikkelforfattere – fra gamle ringrever og velkjente samfunnsdebattanter til stemmer som for første gang presenteres i offentligheten.

I de siste to numrene har følgende personer skrevet i Samtiden: Asle Toje Hanne Eggen Røislien Stein Stugu Frode Helmich Pedersen Karin Abraham Mark Jay Mirsky Øyvind Ihlen Hans Petter Graver Kåre Bulie/Olav C. Jenssen Kate Hansen Bundt Martin Sandbu Simen Ekern Torgeir Larsen Jan-Paul Brekke Henrik Thune Tom Remlov Jens-Martin Eriksen Torgrim Eggen Heidi Helene Sveen

Tidsskriftet dekker temaer som spenner fra eurokrisen, lavkarbohysteriet, fremtidens kulturinstitusjoner, rettsliggjøring av samfunnet og ADHDmedisinering, til svensk samtidspolitikk, revolverjournalistikk, barneoppdragelse, 22. juli og bistandsadvokatenes dobbeltrolle. Alt med et henblikk til hva som er aktuelt akkurat nå, men med et perspektiv som gir rom for de viktige nyansene.

Samtiden gir leserne mulighet til å forstå tiden vi lever i, mens vi er midt oppe i den, og er derfor en flott gave til alle som vil forstå endringene når de skjer.

176

Register

ISBN

FORFATTER

TTTTEL

SIDE

9788203352058

Aden, Amal

Om håpet glipper, er alt tapt

100

9788203216114

Adler-Olsen, Jussi

Journal 64

58

9788203217104

Ali, Monica

Historien som aldri ble fortalt

44

9788203352096

Andersen, Dan Aleksander

Krise i Jammerdarn

17

9788203254536

Anderson, Lena

Majas alfabet

154

9788203254475

Ardelius, Gunnar

Lysløypa

169

9788203352676

Asbjørnsen & Moe

Asbjørnsen og Moes folkeeventyr

157

9788203255267

Asbjørnsen & Moe

Illustrerte eventyr

157

9788203391057

Aspaas, Kathrine

Raushetens tid – med misunnelsen som drivkraft

102

9788203217258

Auster, Paul

Vinteropptegnelser

9788203390012

Aarønæs, Lars m.fl.

Puss opp

9788203390234

Carluccio, Antonio

9788203351600

Christensen, Lars Saabye

Min Buick er lastet med

15

9788203213533

Cleave, Chris

Gull

76

9788203390234

Contaldo, Gennaro

To grådige italienere

118

9788203253836

Cowell, Cressida

Ikke slukk en drages flamme

138

9788203239441

Cummings, Bill

Heiberg&Cummings Design

108

9788203293474

Dahl, Hans Fredrik

Fra Pax til paven

81

9788203216169

Dalrymple, William

Ni liv

97

9788203351396

Dammann, Jaran

Mørkets ansikt

9788203254260

de Lestrade, Agnès

Ordfabrikken

147

9788203255298

Delaney, Joseph

Den siste lærling 4.

Vokterens kamp

162

Den siste lærling 3.

Vokterens hemmelighet

162

Den siste lærling 2.

Vokterens forbannelse

162

9788203254277 9788203253911

Delaney, Joseph Delaney, Joseph

78 126

To grådige italienere

118

7

9788203254161

Delaney, Joseph

Den siste lærling 1.

Heksenes hevn

162

9788203218019

Delisle, Guy

Jerusalem-krøniken

96

9788203390272

Baglo, Christine

Lofoten og Vesterålen

113

9788203214707

Dickens, Charles

Bleak House

22

9788203254970

Bakkeid, Heine T.

Eksorsisten

164

9788203254505

Dickinson, Matt

Dødelig kaos

166

9788203351891

Baug, Birger

Død sjel

63

9788203214684

Diffenbaugh, Vanessa

Blomstenes hemmelige språk

9788203254734

Baugstø, Line

Kaja og Stine og mysteriet i skogen

9788203352744

Dinerstein, Rebecca

Lofoten

7, 14

149 154

46

9788203254529

Beckman, Kaj

Lisen får ikke sove

9788203293573

Berg, Kristoffer

21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

9788203255236

Eeg, Harald Rosenløw

Hunger

167

99

9788203350016

Egeland, Tom

Nostradamus' testamente

56 30

9788203217173

Bergstrand, Mikael

Delhis vakreste hender

34

9788203213427

Ejersbo, Jakob

Liberty

9788203253966

Bertling, Berit

Milla og sirkusbanden

151

9788203352683

Ektvedt, Mariuis

Revir

9788203216411

Bill, Frank

Forbrytelser i Southern Indiana

52

9788203293085

Emberland, Terje

Himmlers Norge

94

9788203352355

Bjørnstad, Ketil

Verdens ende

43

9788203390593

9788203390494

Borchsenius, Cathrine

Tren deg sprek, spis deg slank

Engelstad, Elisabet Vallevik

Fjorden var vegen

115

9788203352416

Brekke, Toril

En blå kjole fra Herr Hitler

Den sommeren pappa ble homo

159

9788203390135

Brodtkorb, Julie M.

9788203239151

Bruaset, Oddgeir

128

6

21

9788203255168

Eriksen, Endre Lund

Bare en kvinne?

101

9788203352072

Eriksen, Thomas Hylland Veien til Baranquilla

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu … III

9788203293283

Eriksen, Thomas Hylland På stedet løp

90

114

9788203254451

Eriksen, Thomas Hylland Det som står på spill

171

og Ulrika

Villmarksmat

118

9788203352065

Evelid, Cathrine H.

Mamma er en countrysang

9788203255076

Brænne, Trond

Vladimir og Estragon

153

9788203352751

Bull-Hansen, Andreas

Ragnarok

39

9788203254253

Fatio, Louise

Den glade løven

9788203351440

Bye, Arild

Kamp

14

9788203216404

Férey, Caryl

Zulu

68

9788203255243

Bøge, Kari

Slutt!

170

9788203293399

Frank, Søren

Manchester United

87

9788203253164

Fykse, Gro

Nelias sorg

9788203390692

Brydling, Carina

24

9

154

163

177

9788203254789

Gaarder, Jostein

Det spørs

9788203217401

Gatti, Fabrizio

Bilal

9788203254413

Gay, Marie-Louise

9788203254406

146

9788203351877

Kittelsen, Erling

Selected poems – Utvalgte dikt

16

97

9788203293085

Kott, Matthew

Himmlers Norge

94

Stella strandløve

153

9788203352102

Kristensen, Tom

Korsbæreren

61

Gay, Marie-Louise

Stella snødronning

153

9788203390258

Gejl, Lars

Norges fugler

9788203352089

Gleichmann, Gabi

Udødelighetens elixir

11, 12

9788203216138

Leino, Marko

Fellen

68

9788203255151

Grimstad, Lars Joakim

Barna som forsvant

139

9788203254772

Lerum, May Grethe

Solstorm 2. Nymånenatt

161

Grønstøl, Sigrid Bø

Hulda Garborg

15

9788203293375

Lie, Tove

Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel

95

127

9788203254666

Guldager, Katrine Marie Lone blir syk

9788203351921

Gulliksen, Geir

Bøyde knær

9788203255144

Gulliksen, Geir

Iben og forvandlingen

152

9788203390647

Guttormsen, Torkel

Skap livet du alltid har drømt om

101

149 25

9788203254444

Hafstad, Ingrid

Fantorangen leker med ball

155

9788203253225

Hafstad, Ingrid

Fantorangen får nye venner

155

9788203351402

Hagabakken, Wenche-Britt

Hula Lou

9788203255038

Hagerup, Hilde og Klaus

9788203254765

Hagerup, Hilde

Mesterdetektiv Tim & Co

140 164 138

Hagerup, Klaus

Jenta som lette etter stillhet

9788203351808

Hareide, Jorunn

«Kæmpe, til jeg kan ei mere».

Magdalene Thoresen.

En forfatterbiografi

Lier, Stein Morten

Rookie

165

9788203255069

Lindboe, Karin Kinge

Sam og Noa fanger en hoggorm

149

9788203352119

Lindell, Unni

Djevelkysset

9788203352713

Linnestå, Aasne

Morsmål

17

9788203351457

Lunde, Anders

Mørkerom

26

9788203254468

Lunde, Maja

Barnas Supershow – Vitser og Supertriks

66

144

42

Spøkelsene på Frostøy 2.

Ulvene kommer

9788203254758

9788203255304

9788203351914

Malm, Anders

Massemenneske

26

9788203390128

Malouf, Tarek

The Hummingbird Bakery.

Kakedager

74

The Hummingbird Bakery.

Cupcakes og muffins

74

Mehren, Stein

Jeger den jeger

16

9788203350337

Melgaard, Bjarne

A New Novel

9788203254550

Mickwitz, Camilla

Jason

9788203293375

Mikalsen, Øystein

Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel

95 20

9788203390821 9788203197192

82

Malouf, Tarek

36 154

9788203254949

Hareide, Solveig

Kosinus tellebok

155

9788203254512

Hayes, S.B.

Giftige hjerter

163

9788203352157

Hegerberg, Egil m.fl.

Hurra Torpedo

106

9788203213977

Miller, Andrew D.

Snøklokker

9788203239441

Heiberg, Bernt

Heiberg&Cummings Design

108

9788203254987

Mo, Erlend E.

Sindre og kråka

9788203293306

Helgesen, Anne

Bokken Lasson

83

9788203255014

Moriggi, Sigrun Nygaard Tegnordboka

147

9788203390456

Hellstrøm, Eyvind

Hellstrøm Jr.

122

9788203253331

Munkvik, Morten

Sånn funker kroppen

145

9788203234279

Hem, Per E.

Megleren Paal Berg

92

9788203390968

Muri, Beate

Sørkedalen

115

9788203254420

Henmo, Harald

Fotballhistorier

158

9788203239922

Mørch Husby,

9788203293283

Hessen, Dag O.

På stedet løp

90

Styling

131

9788203214677

Hjorth, Michael

Dødens disippel

68

9788203255021

Hovden, Magne

Åndejegerne

161

9788203213458

Hua, Yu

Brødre

50

Doktor Proktor og det store gullrøveriet

134

Jan Thomas og Christopher

9788203255175

Nesbø, Jo

150

9788203293078

Njøstad, Olav

Professor Tronstads krig

93

9788203255199

Jackson, Ida

Lena lager parfyme

149

9788203197802

Nore, Aslak

En norsk spion

61

9788203390456

Jacobsen, Elise

Hellstrøm Jr.

122

9788203293351

Notaker, Henry

Kokken og skriveren

116

9788203217838

James, P.D.

Døden kommer til Pemberley

55

9788203390630

Nyaas, Tone Lyngstad

9788203255052

Jensen, Eva

Noen roper navnet mitt

Frank Brunner. Malerier

110

9788203351419

Jensen, Sigmund

Taushetens tårn

39

9788203390289

Johansen, Anders

Engelsk fotball

87

9788203217531

Joyce, Rachel

Harold Frys utrolige pilegrimsferd

77

9788203254499

Jägerfeld, Jenny

Det er ikke så farlig med meg

168

169

(red.)

178

9788203212871

O'Farrell, Maggie

Hånden som først holdt min

45

9788203352614

Teige, Trude

Svik

9788203390951

Olsen, Lars-Henrik

Sportegn fra dyr

127

9788203293276

Thyvold, Hans Olav

Den siste amerikaner

104

9788203216978

Ondaatje, Michael

Kattens bord

34

9788203255090

Tronstad, Tyra Teodora

Hundetanker

166

9788203254994

Osland, Erna

Hør!

151

9788203292514

Tvedt, Terje

Nilen

98

9788203216381

Paasilinna, Arto

Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting

9788203352386

Valeur, Christian

Pusling!!!

28

27

9788203217135

Vargas, Fred

Den rasende horden

Over alle grenser

44

9788203253317

Vestrheim, Heidi Marie Den store Superkviss-boka

9788203352720

Vitanza, Marco Demian Londinium

9788203255212

Walliams, David

Den rikeste gutten i verden

9788203351471

Walton, Stephen J.

Roadmovie. Manuset

26

9788203293580

Westre,Bjørn

Hitlers norske budbringere

94

9788203352379

Wiik, Øystein

Hvit panter

54

9788203352393

Østli, Leif

Befrieren

9788203390852

Åsland, Stine

Jeg elsker vaffel

9788203213144

Powers, Richard

9788203351372

Raavand, Lars Haga

Hvalfall

9788203217159

Rahimi, Atiq

Faen ta Dostojevskij

40

9788203214516

Ramsland, Morten

Sumobrødre

29

9788203293382

Reitan, Odd

Hvis jeg var president

88

9788203293450

Rekdal, Kjetil

Mitt liv som I

84

9788203390623

Repål, Arne

Sjalusi

9788203351907

Riis, Annie

En som het En

17

9788203214677

Rosenfeldt, Hans

Dødens disippel

68

9788203211577

Roth, Philip

Indignasjon

20

9788203216428

Rushdie, Salman

Joseph Anton

80

9788203293344

Røislien, Hanne Eggen Israelerne. Kampen om å høre til

97

9788203293238

Råstam, Hannes

69

Tilfellet Thomas Quick

62

64 144 17

8 142

102

9788203390708 9788203254741

Sager, Mari

Spion-Frida

151

9788203390463

Salvesen, Geir

Sushi og vin

120

9788203391064

Sandbakk, Øyvind

Den norske langrennsboka

129

9788203213540

Schätzing, Frank

Grensen

34

9788203352409

Seljestad, Lars Ove

Isberg

35

9788203390715

Skavlan, Jenny E.

Sy om

130

9788203390678

Sogner, Sølvi

«Og skuta lå i Amsterdam …»

115

9788203351426

Solberg, Jan P.

Señor Stig

9788203255045

Sortland, Bjørn

Mexico City-mysteriet

9788203351389

Spange, Inger Marie

Grand Marine

9788203351600

Stalsberg, Tom

Min Buick er lastet med

9788203254543

Stark, Ulf

Diktatoren

147

9788203293429

Stensønes, Malin

På våre vegne

94

9788203195266

Storberg, Marianne

Brevet fra Betsy

10

9788203293269

Storberget, Knud

Det er dine øyne jeg ser

99

9788203255083

Storholmen, Ingri

Mora som glemte at det var kveld

152

9788203352737

Strømsted, Anja Høvik

Darth Vader-esklasjonen

10

9788203352768

Syvertsen, Håvard

Det gode som jeg vil

48

9788203255311

Sørum, Steffen R.M.

Dødsengler 2

161

9 137 8 15

124

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen

FOTO, FORFATTERPORTRETTER

Forside (Merethe Lindstrøm) s. 6 (Marius Ektvedt) s. 7 (Rebecca Dinerstein) s. 7 (Jaran Dammann) s. 8 (Lars Haga Raavand) s. 8 (Inger Marie Spange) s. 9 (Jan P. Solberg) s. 9 (Cathrine Evelid) s. 10 (Marianne Storberg) s. 11 (Leif Østli) s. 24 (Thomas Hylland Eriksen) s. 28 (Christian Valeur) s. 61 (Aslak Nore) s. 73 (Arne Lygre) s. 135 (Jo Nesbø) s. 137 (Bjørn Sortland) s. 140 (Hilde og Klaus Hagerup) s. 142 (Walliams) s. 146 (Jostein Gaarder) s. 158 (Harald Henmo) s. 159 (Endre Lund Eriksen) s. 165 (Stein Morten Lier) s. 170 (Kari Bøge)

11

Niklas Lello Niklas Lello Zach Bjork Studio Vest AS Hanne Finseth Øyvind Andersen Kaia Means Niklas Lello Niklas Lello Niklas Lello Niklas Lello Richard Eriksen Tove Sivertsen Andreas Bache-Wiig Niklas Lello Janne Solgaard Hanne Hagerup Clara Molden / Telegraph / Sanpix Morten Krogvold Studio Vest AS Jørn Henriksen Johnny Haglund Bjarte Bjørkum

126