Asak PROFF - katalog

belegningsstein

1

heller

2

kantstein

3

mur

4

blokkprodukter

5

utelys

6

drenering

7

tilbehør

8

teknisk informasjon

9

kataloger

10

gårdsrom til glede Dagens Asak Miljøstein spenner over et vidt spekter av belegningsstein, heller, kantstein, murer og tilbehør i form av utebelysning, overflate­ drenering, settesand, fugesand og annet tilbehør for en totalløsning av ditt uterom.

vi dekker de fleste ­kundebohov

Målet har vi felles med våre kunder – et gårdsrom til glede for alle Gårdsplassen er en viktig fellesnevner som samler familien. Å skape et uterom hvor alle kan trives, er noe vi alle ønsker oss. I denne katalogen vil du finne en rekke produkter og ideer. Så bruk fantasien og skap ditt eget utemiljø. Et miljø som gir både funksjonalitet, spenning og glede både privat og i offentlige uterom.

Vi dekker de fleste kundebehov innen gang- og kjørearealer samt vertikale murer. Her ligger alt til rette for å bygge spennende gårdsrom og offentlige uteanlegg.

Nærhet til markedet Kundeservice og logistikk er i fokus, og vårt landsdekkende forhandlerapparat er sikret punktlige leveringer fra en av våre seks fabrikker og våre fire distriktslager.

Asak Miljøstein bruker store ressurser på kompetanseheving og opplæring hos våre forhandlere, i tillegg til vår egen kunde­­service-funksjon. Uansett om du er selvbygger eller engasjerer fagfolk er vår oppgave å gi deg muligheten til å få et optimalt resultat.

Alle våre produkter blir produsert etter strenge internasjonale krav hvor fabrikkene er underlagt offentlig kontroll og godkjenning.

Fabrikker bodø Sandnes Kristiansand Stjørdal hønefoss Fetsund Lager Tromsø Bergen tønsberg spydeberg

ASAKs historie

Lang tradisjon med produksjon av Norske kvalitetsprodukter Asak Miljøstein er Norges ledende leverandør av utemiljø-­ produkter i betong. Vi ønsker å skape uterom hvor mennesker vil trives. Asak Miljøstein er en moderne bedrift med målsetning om å kunne tilby våre kunder gode løsninger i et voksende ­marked. Men vi står også for en lang og tradisjonsrik historie gjennom våre eieres industrielle ­utvikling fra Nordland Betongindustri i Bodø til Kristiansand Cementstøberi i sør. Det var faktisk her det for første gang ble startet opp med produksjon av takstein, blokker og betongrør allerede i 1914.

På Fetsund startet Asak i 1916 med sandforretning som senere gikk over til betongprodukter. I Stjørdal startet Vikaune Fabrikker opp med byggmestervirksomhet og saftpresseri i 1919. Siden har de vært innom tønneproduksjon og kisteproduksjon ­parallelt med takstein og annen betongproduksjon fra 1946. I 2006 kom fabrikk nr.5 på plass i ­Hønefoss og nå er også Østraadt Stein AS med for å styrke vår ­leveringsdyktighet og videre utvikling.

Asak Miljøstein representerer både tradisjon og nytenkning i industri med lokal forankring.

Mange gode grunner til å legge stein

Hvordan vi opplever det fysiske miljøet rundt oss vil blant annet være avhengig av hvordan bygninger, markbelegning og vegetasjon er tilpasset hverandre. Trafikkerte arealer stiller store krav til markbelegget, det skal være pent å se på, det skal tilpasses eksisterende miljø og det må fungere på en tilfredsstillende måte.

Markbelegget skal være godt både å gå og kjøre på, og det må være behagelig å ta seg frem for rullestolbrukere. Arealene må være lette å rengjøre sommer som vinter. Asfalt har vært dominerende som belegning på mark, ikke bare på trafikkerte veier, men også på gårdsplasser og gangveier i parker. I den senere tid er heller og belegningsstein blitt mer benyttet ut fra langsiktige økonomiske og estetiske synspunkter.

Gamle miljøer De fleste av oss oppfatter miljøet i gamle genuine områder, med vakre hus og markbelegging av naturstein så som kulestein og forskjellige typer gatestein som bortimot fullkomment.

Hva er det som gjør at vi liker så godt et slikt miljø? Som oftest har et slikt bymiljø en menneskelig dimensjon. Det har ikke blitt påvirket av bilismens krav til fremkommelighet og parkeringsplasser. Gatenes dimensjon er blitt tilpasset menneskets behov for fremkommelighet.

Plasser hvor naturstein er nyttet som belegningsmateriale er så levende. Det finnes ikke to like steiner. Gjennom steinleggerens håndverksmessige arbeider har mønster blitt lagt i vakre former, hvor den enkelte steins størrelse er med på å skape en harmonisk enhet. Når så mønster og forskjellige steinrader utnyttes til også å løse problemet med overflatevannet, har anlegget fått en fullkommen løsning.

Det som gjør den spesielle atmosfæren med slike gamle stein­ belegninger er det lysspillet som finner sted på overflaten mellom de lyse og mørke feltene på steinene.

Disse gamle miljøer må vi beholde, ikke minst som inspirasjonskilde når vi skal bygge nye miljøer. Belegningsstein produseres også i formater som gjør det mulig å bygge opp miljøer hvor atmosfæren fra tidligere tider fornemmes.

Industriområder, havneanlegg og t­ erminalplasser Slike områder ligger noe etter både fra et teknisk- og miljøsynspunkt. Arealene er utvidet etter som behovene har vokst. Dette har i mange tilfeller medført kompromiss i prosjekteringen og dermed også til økonomi på lang sikt. Trivsel og arbeidsmiljø vil i slike tilfeller komme i bakgrunnen.

I dag kan både settelag og bærelag legges ut maskinelt, noe som gjør det langt rimeligere enn tidligere, og det er ikke det økonomiske aspektet som hindrer en i å bruke heller og belegningsstein. Å prosjektere et anlegg for maskinell legging skiller seg ikke i nevneverdig grad fra normal prosjektering. Det er en fordel om slike store flater kan planlegges med et jevnt fall av overflatevann mot egne renner. En bør også ta hensyn til om eventuelle legge­ mønster kan utføres i hele pallbredder og at utsetting av høyder tilpasses maskinell bærelag og settesand. Ved å bruke heller og belegningsstein kan en redusere behovet for belysning på området pga. materialets lyshet og reflekterende evne. En egenskap som også gjør at en arbeidsplass blir sikrere og triveligere. Oppdeling av anlegget med forskjellige steiner eller med andre farger kan estetisk være en fordel, men det kan også være praktisk dersom området skal benyttes til forskjellig formål.

På steder som for eksempel kaianlegg, der det er stor trafikk av tunge kjøretøyer samt på steder der det ofte er oljesøl, er heller og belegningsstein det eneste som holder i lengden. Kaianlegg er i dag et arbeidssted hvor moderne laste- og lossemaskiner stiller store krav til underlaget. Marksteinsbelegning tåler tunge laster med liten kontaktflate til underlaget, for eksempel container­ hjørner, trailerstøtteben med eller uten stålhjul.

Belegningsstein påvirkes heller ikke så lett av varme som for eksempel asfalt Den har stor fleksibilitet og er overlegent det beste belegningsmateriale å reparere dersom ujevne setninger skulle oppstå.

Torg På torg blir belegningen som oftest lagt i vakre mønster. En vil at mennesker som ferdes her skal trives – kanskje se på omgivelsen fra en benk, være en møteplass eller se og lytte til livet som foregår.

Jo større torgarealet er, jo viktigere er det med mønster for at ikke torget skal oppleves som stort og øde. En fokuserer ofte på betydningen av å la små mønster til sammen danne større mønster.

Gangveier Heller og belegningsstein er i dag et mye brukt materiale på gangveier der en lett fremkomst er det vesentlige. Den gjør også gangveien triveligere å gå på.

Ved å benytte forskjellige belegninger kan en gi til kjenne hvilke funksjoner veier har innenfor et areal. En finner ofte sykkelstier i forbindelse med gangveier. Ønsker en å skille disse, kan en benytte belegning med forskjellig farge. I enkelte tilfeller, ­spesielt etter en kraftig motbakke, kan det være behov for sitteplasser.

På slike plasser vil det passe godt å legge inn en annen farge på belegningssteinen.

Skolegårder Gamle skolegårder hvor det tidligere var grus er nå blitt asfaltert.

Dette gir et dårlig klima på varme solskinnsdager. Det er viktig at en legger forholdene til rette slik at barn kan være ute i skole­ gården uavhengig av klimaet. Det bør finnes steder hvor en kan oppholde seg enten det er regn eller vind, skygge eller sol. Dette kan en få til ved hjelp av leskur, pergolaer og ikke minst ved hjelp av trær og busker.

Et alternativ er da å bruke gressarmeringsstein, den tåler trafikk og samtidig beskytter den gressplenen.

Ved å benytte forskjellige markbelegninger kan en bryte ned størrelsen på en skolegård. Heller og belegningsstein kan brukes ved sitteplasser eller legges i mønster som passer til og inspirerer til bevegelse og lek.

Ved valg av farge og form må en ta hensyn til husets farge og tomtens høydenivåer. En kan godt velge forskjellige heller til garasje, entré-inngang og uteplasser for å oppnå variasjon i inntrykket.

Bo-områder

Bratte skråninger og arealer rundt brokar kan ofte være ­vanskelig å få til å stå. Da kan plastring være et alternativ. Oppbygging av settesand er som for horisontale flater, men ved foten av skråningen støpes et fundament som belegningen legges mot. Se figur 1.

I et bo-område vil det være behov for opparbeidelse av steder som skal dekke forskjellige funksjoner. Et trivelig sted å drikke kaffe, egnet lekeareal for barn og steder hvor en kan gå og rusle for mosjonens skyld.

Ved å tilrettelegge for eksempel sitteplasser med forskjellige typer av belegningsstein kan en fremheve disse. Man kan også holde «gående» på litt avstand fra vinduer til leilighet i gateplan.

Heller og belegningsstein er med på å skape et trivelig miljø innenfor våre bo-områder. De bidrar til bedre klima på varme sommerdager med sin lysreflekterende evne.

Innenfor et bo-område hvor forskjellige trafikanter skal tas hensyn til, er det viktig at bilenes hastighet er lav. Innsnevringer, forhøyninger, krappe svinger etc. er hindringer som reduserer fart og påkaller stor forsiktighet fra sjåførens side. Heller og belegningsstein er utmerkede materialer sammen med for eksempel forskjellige typer av beplantninger for å forandre gatens karakter.

Villaområde Heller og belegningsstein er et utmerket materiale på de steder som bør ha en hard og slitesterk overflate. En kan tilrettelegge små og trivelige miljø på en enkel måte.

Heller og belegningsstein med markvarme Oppbygging av overflate med markvarme blir i prinsipp som for dimensjonering av påbygging. Varmekabelen eller røret ­legges normalt i settesandlaget. Tykkelsen på settesandlaget bør være minst 100 mm for at en skal få en tilstrekkelig beskyttelse av røret. øverst på settesandlaget legger en deretter heller eller belegningsstein. Ved store trafikkbelastninger bør varmekabelen eller røret legges i sandasfalt utlagt på et bærelag av asfaltstabilisert eller sementbunnen grus.

Det er viktig at hindringer for å senke hastigheten ikke skaper problemer med sikt, orien­tering osv.

Dumper og forhøyninger samt ujevnt belegg kan medføre vanskeligheter for rullestolbrukere.

Det blir ofte stilt krav til at en skal kunne nå de forskjellige fasader med brannbil.

Denne må kanskje frem på steder hvor en ville hatt ­plener.

HELLER OG BELEGNINGSSTEIN PÅ TAKTERRASSER/ STIVE UNDERLAG Ved å bruke vår Dreneringsmatte, kan heller og belegningsstein legges direkte på asfalt og betong, uten behov for forarbeide.

Matten er velegnet på terrasser. Dersom det stive underlaget (for eksempel betongdekke) er ujevnt, må dette rettes før drensmatten legges. Dette for å sikre fall og utligne ujevnheter. Matten kan legges direkte på avrettet stivt dekke og steinen legges deretter rett på matten. Bruk kun fugesand etter montering. Drensmatten drenerer bort vann og sikrer at fugesand holdes på plass fordi drensmatten har et eget fiberduksjikt på toppen. Drensmatten består av et drenssjikt med påmontert fiberduk. Vi henviser til egen brosjyre for ytterligere informasjon.

Figur 1. Plastring av skråning.

alminnelige

salgs- og leveringsbetingelser 1. Generelt

4. Bestilling

a. Med AM i dette dokumentet menes Asak Miljøstein AS. b. Disse salgs- og leveringsbetingelser gjelder for leveranser med mindre annet er skriftelig avtalt, og har fortrinnsrett fremfor Kjøpslovens og annen relevant lovgivnings fravikelige bestemmelser. c. Produktinformasjon som tegninger, monteringsveiledninger, instruksjonsfilmer, dimensjoneringstabeller, brosjyrer og opplysninger er å betrakte som generelle veiledninger

2. Tilbud / Pris Tilbud er gyldig i 30 dager fra tilbudsdato dersom ikke annet er avtalt.

Alle priser er oppgitt eks. mva og fraktkostnader.

Prisene er basert på de til enhver tid gjeldende prislister. Vi tar forbehold om prisendring i tilbudsperioden.

3. Betalingsbetingelser

a. Ved forsinket betaling, herunder uberettiget tilbakeholdelse skal kjøperen betale forsinkelsesrente i henhold til lov av 17.desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. b. Hvis kjøper ikke overholder de fastlagte betalingsbetingelser, kjøper blir insolvent, eller AM finner at kjøpers kreditverdighet ikke lenger er tilstede, har AM rett til umiddelbart å erklære samtlige utestående fordringer hos kjøper for forfalt og straks innkreve disse tilgodehavender fra kjøperen. c. Hvis levering på grunn av kundes forhold ikke kan skje til avtalt tid, og varene er klare for levering, kan full ­fakturering skje når varen er leveringsklar fra fabrikk. d. AM har salgspant i varene inntil full betaling er funnet sted. e. AM forbeholder seg rett til å kreve garanti eller annen sikkerhet for oppgjør. f. Uenighet om oppgjøret gir ikke kunden rett til å holde tilbake beløp som ikke er omtvistet.

a. Bestilling av varer skal skje skriftelig. Ved bestilling over telefon skal AM bekrefte bestillingen skriftlig. b. Ordrebekreftelse legges til grunn for bestillingen. Kunden er forpliktet til å sjekke at denne er i samsvar med bestilling. Dersom kunde oppdager avvik, skal dette meddeles AM umiddelbart. c. Endring av ordre kan ikke påregnes. Ved bestilling av standardvarer kan eventuelle endringer på ordren skje senest to dager før leveringsdato fra fabrikk. Endringer senere enn dette må avtales med ordrekontor og endringsgebyr påløper. d. Ved bestilling av prosjektvarer og spesialproduserte varer gjelder følgende: kunde er forpliktet til å betale for bestilt mengde. Tilleggsbestilling av spesialproduserte varer ­prises særskilt.

5. Levering

a. Oppgitt leveringstid fra AM gjelder fra fabrikk med mindre annet er avtalt. b. Alle varer leveres Ex Works fabrikk/produksjonssted. c. Antydet leveringstidspunkt i tilbudsdokumenter er ikke bindende for AM, da dette er basert på lagersituasjon og produksjonsplan på tilbudstidspunktet. Dersom det er avtalt fast leveringsdato gjelder denne. d. Vi anbefaler at montering av produkter fra AM beregnes til dagen etter leveringsdato. Dette fordi våre leveranser skjer i løpet av leveringsdatoen og ikke etter angitte klokkeslett. Ved tvister vedrørende forsinket levering vil angitt leveringsdato på ordrebekreftelse legges til grunn for vurdering av oppfylt leveringstidspunkt. e. Dersom det er avtalt levering på angitt sted skjer levering ved lossing på den i avtalen angitte mottakeradresse og losseplass. Kjøperen skal sørge for god adkomstsvei fra offentlig vei til losseplass og for interne transportveier.

Han er forpliktet til, i god tid før levering, å gi AM ­nødvendige opplysninger om forholdene frem til og på leveringsstedet. Kjøperen skal sørge for at mottakelsesforholdene er tilrettelagt slik at leveransene kan gjennomføres på angitt måte. f. Dersom det avtales at AM skal besørge forsendelse av varer for kjøper, faktureres dette sammen med varen, eventuelt etter avtale. Det tas forbehold om endring av leveringstidspunkt for forhold som ligger utenfor AM sitt kjennskap. Det tas forbehold om endring av oppgitt transportpris i tilfelle vegmyndighetene fastsetter akseltrykkbegrensninger.

g. Ved hentekjøp må varer som er bestilt for henting hentes innen fjorten dager fra bekreftet leveringstidspunkt med mindre annet er skriftlig avtalt med AM. Bestiller får fritt opplastet bilen og levering skjer når varene er opplastet på det avtalte transportmiddelet. Kjøper må selv sørge for forsvarlig sikring av lasten. Kjøper plikter å sørge for at transportmiddelet er dimensjonert for den aktuelle vekt som leveres. h. Følgeseddel/pakkseddel som angir leveransens innhold, skal medfølge varen ved utlever ing til kunde. i. Risikoen for bestilte varer går over på kunde når de er levert. Ved hentekjøp går risikoen over på kunde i det varene er opplastet på transportmiddel.

6. Produkt / Kvalitet Produktene er produsert ihht gjeldende standarder og normer.

Fargeavvik mellom produksjonspartier og ulike steinformater må påregnes og er ikke å anse som en mangel. Kalkutslag er et naturlig fenomen på betongprodukter og er ikke reklamasjonsberettiget. Kjøper er selv ansvarlig for at bestilt produkt er egnet for formålet som produktet brukes til.

For produktinformasjon, dokumentasjon og montering, hen­ vises det til www.asak.no

8. Retur av varer

9. Force majeure

a. Kjøper har undersøkelsesplikt for varen og skal ved mang­ler varsle leverandøren umiddelbart og før han tar produktet i bruk. Kjøperen taper sin rett til å gjøre ­mangel gjeldene dersom han ikke varsler AM uten ­ugrunnet opphold om mangel som han har oppdaget eller burde oppdaget ved kontrollen. b. Reklamasjoner vedrørende transportskade eller mang­ lende antall kolli i forhold til ordrebekreftelse skal skje straks ved kjøpers mottak av varen. Kjøperen er ansvarlig for å dokumentere skader eller mangler overfor AM. c. Reklamasjoner vedrørende manglende kvantitet i forhold til ordrebekreftelse skal varsles AM innen åtte kalenderdager etter mottak av varen. d. Ved reklamasjoner vedrørende produktkvalitet har kjøper dokumentasjonsplikt for reklamasjonsårsak og reklamasjonsomfang. Fristen for å gjøre krav på mangel gjeldende er 14 kalenderdager etter at han har eller burde ha oppdaget den og før produktet er tatt i bruk. Kjøper taper sin rett til å gjøre mangel gjeldende dersom mangelen er eller burde vært oppdaget før bruk. Montering av produktet er da å anse som en aksept av produktets kvalitet.

a. Forhold som etter vanlige regler regnes som force majeure, herunder krig, naturkatastrofer, ulykker med transportmidler og arbeidskonflikter, medfører at partenes forpliktelser oppholder eller utsettes til situasjonen er normalisert. b. En part skal uten opphold informere den annen part om slike forhold.

10. Ansvar for tap, skadeforvoldelse herunder produktansvar

7. Reklamasjoner og mottakskontroll

a. Retur av varer skal godkjennes av AM og kun skje etter avtale. b. Returvarer skal være uskadd. Kun hele paller med originalemballasje tas i retur. Kunden krediteres 85% av netto fakturabeløp, dersom ikke annet er avtalt.

a. AM er kun ansvarlig for at varene er i overensstemmelse med spesifikasjon og leveres til avtalt tid. b. AM er ikke ansvarlig for at den bestilte varen passer kjøperens formål. c. AM er ikke ansvarlig for noe tap som følge av mangler eller forsinkelser, med mindre forsinkelsen kan henføres til grov uaktsomhet eller forsett fra AM d. AM sitt ansvar for feil/mangler er under enhver omstendighet begrenset til for på egen regning foreta ny fullgod levering. e. AM har intet ansvar for driftstap, tapt fortjeneste eller annet indirekte tap. f. AM er uten ansvar for skade som nevnt i lov om Produkt­ ansvar § 2-3 nr. 2 a og b g. AM er under enhver omstendighet fritatt for erstatningsansvar hvis den leverte vare ikke blir bearbeidet eller behandlet ihht. forutsetningene eller våre anbefalinger, eller dersom den behandles på andre måter enn det som er forskrevet.

belegningsstein

belegningsstein Hurtigguide Permac Herreg책rd Borgstein, maskinleggbar Relieff utromlet, maskinleggbar Parkstein

www.asak.no

1

Hurtigguide

Valg av belegningsstein/heller og bruksområde KjØretøytype 1 – Bruksområde A Belegningsstein og heller for bruk på områder som ikke utsettes for kjøretøy med høyere vekt enn 1,5 tonn. F.eks. lettere renholdsmaskiner og lignende.

Kjøretøytype 2 – Bruksområde B Belegningsstein og heller for offentlige og private plasser. Mindre enn 7 ganger pr. uke, varetransport med maks aksellast 8 tonn, fri trafikk med lettere renholdsmaskiner og lignende med maks vekt 1,5 tonn. Eks. gang og sykkelveier, fortau, private gårdsplasser og lignende.

Kjøretøytype 3 – Bruksområde C Belegningsstein og heller for offentlige plasser. Mindre enn 7 ganger pr. uke tyngre kjøretøy med akselast maks 10 tonn, mindre enn 10 ganger daglig varetransport med maks 8 tonn aksellast, fri trafikk med lettere renholdsmaskiner og lignende med maks vekt 1,5 tonn. Eks. gågater med tyngre vareleveringer, torg og parkeringsplasser.

Bruksområde C+ Områder med forventet tyngre belastning. Eks. gater, brannveier, industri-, handel- og terminalområder og lignende.

Produkt

Mål

A

B

C

C+

Permac Lock

22x22x8/10

x

x

x

x

Permac forbandt

10x20x8/10

x

x

x

x

Permac kvadrat

20x20x6/8

x

x

x

x

Gangbanehelle

15x15x10

x

x

x

x

Gangbanehelle

30x30x10

x

x

x

x

Gangbanehelle

30x45x10

x

x

x

Gangbanehelle

30x60x10

x

x

x*

Gangbanehelle

45x75x10

x

x

x*

Gangbanehelle

60x60x10

x

x

x*

Gangbanehelle

60x90x10

x

x

x*

Herregård

20x13,5x6

x

x X

Herregård helle

27x20x6

x

x

Relieff

20x13,5x6

x

x X

Borgstein

21x15x6

x

x X

Parkstein

20x10x6

x

x X

Helle

30x30x5

x

Helle

30x30x7

x

* For bruksklasse C skal bærelaget vurderes særskilt ved bruk av dette formatet

x X

permac

Permac Lock brukt som dekke p책 Risvika havn, Rogaland

KLASSIFISERING A B C C+

NS-EN 1338

Belegnings­ stein for ­industridekker, parkering og handels­ områder

permac Permac leveres i flere utførelser og tykkelser tilpasset ulike bruksområder.

Permac er spesielt egnet der det er tunge belastninger og eller ­vridningskrefter. Steinen er godt tilpasset maskinell legging, og er derfor et meget godt alterna­tiv på større arealer. Løsninger med steindekker er sterkt økende, da disse dekkene har bedre lastfordeling, bæreevne, slite­ styrke og økonomi enn støpte dekker og dekker av asfalt. Belegningsstein gir også en visuell ­hevning av arealene, og med god lysrefleksjon blir arealene lysere og mer innbydende. Det er nå lagt over 2.000.000 m2 slike dekker i Norge.

Produktopplysninger

Permac Lock 22x22x8 Antall m2: 26,5 Vekt/m2: 175

Permac Pluss 22x11x8 Antall m2: 39 Vekt/m2: 175

Permac Pluss randstein 22x11x8 Antall pr. lm: 9 Vekt/m2: 175

Permac 20x10x8 Antall m2: 50 Vekt/m2: 175

Permac Pluss halvstein 11x11x8 Antall m2: 100 Vekt/m2: 175

Permac Pluss halv randstein 11x11x8 Antall pr. lm: 9 Vekt/m2: 175

Permac halvstein 10x10x8 Antall m2: 100 Vekt/m2: 175

Permac Lock Permac Lock er en låsestein med L-form som gir låse- og vridnings-stabilitet i alle retninger.

Steinens L-form og kantutforming gjør at det lagte dekket blir stabilt og sterkt. Den lagte flaten får en meget fast låsing mellom steinene i alle kjøreretninger.

Permac Lock leveres både med og uten faskant. Faskant er mest vanlig og gir en jevn kjøre­ overflate. Stein uten faskant benyttes ofte der det skal kjøres med eksempelvis handlevogner.

Her er planhet mellom steinene viktig. Permac Lock har såkalt skyggefuge som gir den en effekt av å bestå av tre like deler.

Bruksområder: Alle typer områder fra tungindustri, veier, terminalanlegg til lett trafikk.

Permac Pluss Permac Pluss er en «delvis låsestein» som har gode låseegenskaper mellom steinene i belegget.

Steinformen er velegnet til legging av forskjellige mønstre og egner seg også godt for håndlegging i f.eks. fiskebeinsmønster og parkettmønster. Permac pluss leveres på pall i løper-forbandt (halv stein overlapp) ferdig for maskinlegging.

Bruksområder: Trafikkerte områder som for eksempel bussterminaler, bensinstasjoner, plasser, gang- og sykkelveier.

Permac Permac-stein er en rektangulær «ikke låsestein». Steinen leveres på pall uten forbandt. Ved maskinell legging forskyves steinen slik at den legges med løpeforbandt. Steinen er også velegnet for manuell legging i f.eks. fiskebeinsmønster eller parkettmønster. Permac 10x20 cm er et format som er velegnet der det estetiske er viktig i tillegg til at dekket skal kunne tåle tunge belastninger.

Bruksområder: Plasser, gågater, gang- og sykkelveier og kjørearealer. Lagt i fiskebeinsmønster er denne steintypen vridningsstabil på linje med Permac Pluss.

Permac Kvadrat 20x20x8 Antall m2: 25 Vekt/m2: 180

Permac Kvadrat Permac Kvadrat er en kvadratisk stein som gir rene linjer i dekket. Steinen egner seg spesielt til foretningsbygg, der det ønskes et sterkere dekke med gode visuelle egenskaper.

Kan leveres i 10 cm fra bodø.

NS-EN 1338

KLASSIFISERING A B C C+

permac

Permac Pluss brukt p책 perrong i to farger

KLASSIFISERING A B C C+

NS-EN 1338

permac

Bruksområder Fordeler fremfor andre materialer • Tåler store punktlaster • Tåler store trafikk­ belastninger • Tåler olje/bensin/­ kjemikalier • Høy lysrefleksjon • «Tørr» overflate, vann i fuger • Repareres uten ­svekkelser • Lang levetid • Mulighet for farge­ variasjon

Containerterminaler Permac Lock har i mange år vært foretrukket som toppdekke på disse terminalene. Dekket utsettes for tunge punktbelastninger der containere stables i høyden, samt tung trafikk fra store trucker/stackere med høy aksellast og med store vridningskrefter mot dekket når de manøvrer. Permac har vist seg å tåle disse belastningene svært godt, og har lang levetid med slik bruk. Det brukes normalt 8 eller 10 tykkelse på denne type områder.

P-hus og kjellere Det er med hell lagt belegningsstein i flere P kjellere og P-hus. Med belegningsstein får man et slitelag som tåler mye, og som kan skiftes ved behov, her er det ofte vanskelig å asfaltere, og man sparer slitasje på bærende betongkonstruksjoner. Vann dreneres gjennom fuger og via drensduk, slik at arealene er tørrere enn ved alternative løsninger. Her benyttes primært 6 cm tykkelse.

Varehus og forretninger Bruk av belegningsstein øker rundt varehus og forretninger. Her er det primært den visuelle velkomsten og dekkets levetid som står i fokus. Utearealet blir lyst og trivelig, det blir mindre vanndammer, og mer innbydende for kunder å benytte. Det kan benyttes stein med farge for god markering av P-plasser.

Lager og industri, terminalanlegg Belegningstein gir stor fleksibilitet i bruk av slike areal. Her er et dekke som tåler endret og tyngre bruk de neste 20-30 år. Med stor bæreevne og et visuelt godt utseende, er utearealet klargjort for en fleksibel bruk i lang tid fremover.

• Gjenbruk • Gode miljødata • Rask å legge på store flater • Rimelig kvalitetsdekke

Forsvaret og flyplasser Forsvaret har gjennom mange år valgt belegningsstein på arealer med tung belastning. En rekke flyplasser (Sola, Gardermoen, Ørlandet) har valgt belegningsstein til ­flyoppstillingsplasser og verkstedarealer, spesielt med tanke på store punktbelastninger fra små hjul. Ved hærens avdelinger på Rena og i Troms er det også lagt store arealer med belegningsstein der det benyttes stridsvogner og tunge kjøretøy.

Gjenvinning og avfallstasjoner Dette er plasser med tøff bruk hvor belegningstein er et meget godt alternativ. Sortering med gravemaskin, hjullaster etc setter store krav til slitestyrke og bæreevne.

Permac Lock

NS-EN 1338

Permac Lock med slett overflate

KLASSIFISERING A B C C+

Permac Kvadrat

herregård

Herregård og Herregård Mur gråmix

Herregård brunmix

KLASSIFISERING A B C

Herregård gråmix

NS-EN 1338

Moderne og solid med ­natursteinens rustikke ­eleganse

herregård tromlet Herregårdstein er et meget godt alternativ til storgatestein i granitt. Den har vært gjennom en aldringsprosess hvor kanter og flater slites for å oppnå det klassiske, rustikke utseendet.

Herregårdserien er komplett med sirkelløsning, diagonalstein, helle, mur og en egen kantstein.

Sammen med de tradisjonelle forbandtmønster gir Herregårdserien mange muligheter med diagonale mønster og sirkler.

Produktopplysninger Helstein 20x13,5x6 Antall m2: 37 Vekt/m2: 133

Halvstein 10x13,5x6 Antall m2: 74 Vekt/m2: 133

Kvadratstein 13,5x13,5x6 Antall m2: 55 Vekt/m2: 133

Diagonalstein 18,45x6,6x13,05x6 Antall m2: 44 Vekt/m2: 133

Herregård 1/1 stein Herregård ½ stein Herregård kvadrat Herregård diagonal Herregård sirkel Vekt pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

20x13,5x6 cm 10x13,5x6 cm 13,5x13,5x6 cm 5,4/lm 2,3 m/dia 133 10,7 rustical, gyllenmix, brunmix, gråmix og rødmix

Bruksområder Asak Herregårdstein er en eksklusiv belegningstein til gårdsplasser, hageganger, offentlige plasser og lignende. Den er også velegnet til muring av bed, kantavslutninger, trapper og lave murer.

Steinen kan mures eller limes med sementlim som fås kjøpt i byggevareforretningen. Herregård mur egner seg for murhøyder opp til 1 meter som murt eller limt produkt.

Sirkelstein, senter 13,2x6 Inngår i sirkelpakken

Sirkelstein, liten 13,2x12,25x4,76x6 Inngår i sirkelpakken

Sirkelstein, stor 13,2x12,41x9,38x6 Inngår i sirkelpakken

Rustical, grå-sort, 50% – 50%

NS-EN 1338

Gyllenmix

Herregård kan også maskinlegges, men den er uten fugeknast som gjør at fugeavstanden opprettholdes. Den leveres i størrelsene 1/1 og ½ stein. Stor og liten sirkel. Diagonalstein, kantstein og mur.

Forbruk av fugesand pr. m2 er ca. 4 kg. Fugeavstand min. 2-3 mm.

Brunmix

Gråmix

KLASSIFISERING A B C

Rødmix

herregård

Herregård gråmix

Kantavslutning i Herregård brunmix

Mønster av Herregård kvadrat og diagonalstein gråmix

KLASSIFISERING A B C

Herregård sirkel utvidet med kvadratstein

NS-EN 1338

herregård

leggemønster Som vist på bildene til høyre kan man ved å kombinere de forskjellige formatene i vår Herre­ gårdserie, skape spennende løsninger. Ved bruk av sirkel og diagonalstein gir man dekket et levende mønster. Bruk kreativiteten og skap dine egne løsninger.

For fordeling av de ulike formatene i mønstrene, se våre nettsider www.asak.no Helle, hel- og kvadratstein

herregård sirkel Selges som pakkeløsning hvor antallet i sekken dekker en sirkel på 2,3 meter i diameter (areal 4,15 m2). Det er ekstra stein i ­sekken som ikke kommer til anvendelse ved legging av sirkelen.

Diagonal- og helstein

Antall/type Senterstein Liten sirkelstein Stor sirkelstein Kvadratstein Vekt pr. m2 Areal Diameter

1 stk 14 stk 140 stk 93 stk 133 kg/m2 4,15 m2 2,3 m

Formel Areal = 3,14 x r2 Omkrets = 2 x 3,14 x r (r = sirkelens radius) Halv-forbandt

Diagonal- og kvadratstein

Diagonal- og kvadratstein

Diagonal- og kvadratstein

NS-EN 1338

KLASSIFISERING A B C

A = Senterstein B = Liten sirkelstein C = Stor sirkelstein D = Kvadratstein

borgstein

Borgstein gr책, her brukt sammen med sm책gatestein i granitt

KLASSIFISERING A B C

NS-EN 1338

robust og tidløs ­belegningsstein maskinleggbar

borgstein Borgstein har karakter. Størrelsen og faskanten gjør den tidløs og like anvendelig i moderne som i klassiske miljøer. Ta en ekstra titt på mix­ fargene i Borgsteinserien. Her har vi latt oss inspirere av naturens egne farger, og fargespilllet kommer virkelig til sin rett.

Produktopplysninger

Helstein 21x14x6 Antall m2: 34 Vekt/m2: 135

Halvstein 10,5x14x6 Antall m2: 68 Vekt/m2: 135

Borgstein 1/1 stein Borgstein ½ stein Vekt pr. m2 Antall m2 pr. pall Stk. pr. m2 1/1 Stk. pr. m2 ½ Farger

21x14x6 cm 10,5x14x6 cm 135 10,7 34 68 grå, gråmix, rødmix

Bruksområder Borgstein egner seg både til offentlige anlegg med parkeringsplasser, skolegårder, torg og gågater, men også til private gårdsplasser eller dekke i garasjen.

Borgstein passer også ypperlig til å maskinlegge da det er fugeknaster som gjør at ­fugeavstanden opprettholdes. Forbruk av fugesand pr. m2 er ca. 3 kg.

Grå

Gråmix

Rødmix

NS-EN 1338

Borgstein gråmix

KLASSIFISERING A B C

relieff

Relieff gr책mix tromlet

Relieff gr책mix

KLASSIFISERING A B C

Relieff saga utromlet

NS-EN 1338

struktur som gir liv til dekket maskinleggbar

relieff utromlet Asak Relieff er vår nyeste belegningsstein. Den har en myk strukturover­ flate som gjør at overflaten endrer uttrykk med lyset og solens bevegelser.

Relieff leveres i to farger, gråmix og Saga, som er en mix av 3 ulike farger. Begge fargene leveres utromlet og tromlet. Tromlet Relieff er ikke maskinleggbar. Fargene på utromlet Relieff fremstår klare og sterke, mens på Relieff tromlet har de endret karakter til duse og myke. Leveres som helstein og halvstein. Både tromlet og utromlet Relieff har fugeknast.

Produktopplysninger Halvstein 10x13,5x6 Antall m2: 74 Vekt/m2: 133

Helstein 20x13,5x6 Antall m2: 37 Vekt/m2: 133

Relieff 1/1 stein Relieff ½ stein Vekt pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

20x13,5x6 cm 10x13,5x6 cm 133 10,7 gråmix, gråmix tromlet, saga, saga tromlet

Bruksområder Relieff utromlet egner seg både til offentlige anlegg med parkeringsplasser, skolegårder, torg og gågater, men også til private gårdsplasser eller dekke i garasjen. Den er også yppelig til å maskinlegge da det er fugeknaster som gjør at ­fugeavstanden opprettholdes. Forbruk av fugesand pr. m2 er ca. 3 kg.

Gråmix

Gråmix tromlet

Saga

Saga tromlet

NS-EN 1338

Refieff Saga tromlet

KLASSIFISERING A B C

parkstein

Parkstein koksgr책

Parkstein gr책

KLASSIFISERING A B C

Parkstein gr책 med kantstein i granitt

NS-EN 1338

la kreativiteten få fritt spillerom

parkstein Parkstein har en slett overflate og en markert faskant på toppen av steinen.

En faskant som fremhever linjene i steinen og som etterlater et stilrent inntrykk.

Farger er grå, koksgrå og rødmix. Kombiner de etter egen smak og skreddersy ditt eget uterom!

Produktopplysninger Halvstein 10x10x6 Antall m2: 100 Vekt/m2: 135

Helstein 20x10x6 Antall m2: 50 Vekt/m2: 135

Parkstein 1/1 stein Parkstein ½ stein Vekt pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

20x10x6 cm 10x10x6 cm 135 10,56 grå, koksgrå, rødmix

Grå

Koksgrå

Rødmix

Parkstein grå og koksgrå

Rosett

NS-EN 1338

Fiskebein

Halv-forbandt

KLASSIFISERING A B C

Parkett

heller

heller Hurtigguide Gressarmering Taktile heller Gangbaneheller Kolleksjon 2010 Heller Gr책 Heller Farget Herreg책rd helle

www.asak.no

2

Hurtigguide

Valg av belegningsstein/heller og bruksområde KjØretøytype 1 – Bruksområde A Belegningsstein og heller for bruk på områder som ikke utsettes for kjøretøy med høyere vekt enn 1,5 tonn. F.eks. lettere renholdsmaskiner og lignende.

Kjøretøytype 2 – Bruksområde B Belegningsstein og heller for offentlige og private plasser. Mindre enn 7 ganger pr. uke, varetransport med maks aksellast 8 tonn, fri trafikk med lettere renholdsmaskiner og lignende med maks vekt 1,5 tonn. Eks. gang og sykkelveier, fortau, private gårdsplasser og lignende.

Kjøretøytype 3 – Bruksområde C Belegningsstein og heller for offentlige plasser. Mindre enn 7 ganger pr. uke tyngre kjøretøy med akselast maks 10 tonn, mindre enn 10 ganger daglig varetransport med maks 8 tonn aksellast, fri trafikk med lettere renholdsmaskiner og lignende med maks vekt 1,5 tonn. Eks. gågater med tyngre vareleveringer, torg og parkeringsplasser.

Bruksområde C+ Områder med forventet tyngre belastning. Eks. gater, brannveier, industri-, handel- og terminalområder og lignende.

Produkt

Mål

A

B

C

C+

Permac Lock

22x22x8/10

x

x

x

x

Permac forbandt

10x20x8/10

x

x

x

x

Permac kvadrat

20x20x6/8

x

x

x

x

Gangbanehelle

15x15x10

x

x

x

x

Gangbanehelle

30x30x10

x

x

x

x

Gangbanehelle

30x45x10

x

x

x

Gangbanehelle

30x60x10

x

x

x*

Gangbanehelle

45x75x10

x

x

x*

Gangbanehelle

60x60x10

x

x

x*

Gangbanehelle

60x90x10

x

x

x*

Herregård

20x13,5x6

x

x X

Herregård helle

27x20x6

x

x

Relieff

20x13,5x6

x

x X

Borgstein

21x15x6

x

x X

Parkstein

20x10x6

x

x X

Helle

30x30x5

x

Helle

30x30x7

x

* For bruksklasse C skal bærelaget vurderes særskilt ved bruk av dette formatet

x X

gress足armering

Gressarmering

KLASSIFISERING A B

NS-EN 1338

gressarmering Gressarmeringsstein er en stein der produktet er perforert med hulrom som kan fylles med grus eller jord.

Denne steintypen brukes ofte på parkeringsarealer der man ønsker å gjøre gressgrønne om­råder kjøresterke og/eller man ønsker rask drenering av overflatevann. Andre aktuelle bruksområder er garasjeinnkjørsler eller der det sporadisk skal være kjøremulighet og det ønskes et grønt område.

Vår gressarmering passer også som treomrammingshelle som skal drenere vann ned til røttene.

Steinen kan også brukes til å hindre utglidninger og holde massene på plass i skråninger.

Dreneringseffekten kan påvirkes gjennom ­forskjellig bruk av underlag og fylling i hulrommene.

Produktopplysninger Gressarmeringsstein Vekt pr. stk.

Antall m2 pr. pall Farge

60x40x10 cm 34 8,57 grå

Bruksområder • Hindrer utglidninger av masser • Parkeringsarealer • Garasjeinnkjørsler • Treomramming • Kirkegårder

Gressarmering

NS-EN 1338

KLASSIFISERING A B

taktile heller

Taktile heller, retningsindikator

Taktile heller, varselindikator

KLASSIFISERING A B C C+

NS-EN 1339

ledelinjer i gategrunn

taktile heller Bruk av ledelinjer i gatemiljøet er en del av et planlagt miljø som tar hen­ syn til alle gruppers behov for god orientering og trygg fremkommelighet.

Taktile heller blir produsert etter beskrivelser og retningslinjer utformet av Sosial- og helse­ direktoratet, og Statens Vegvesen i Håndbok 278 Veileder i universell utforming.

Varselindikator 30x30x7/7,5 Antall m2: 11,1 Vekt/stk: 14,8

Retningsindikator 30x30x7/7,5 Antall m2: 11,1 Vekt/stk: 14,8

Hellene produseres i to sjikt, med en god og sterk bunndel og et toppsjikt som både er slite­ sterkt og som tilfredsstiller krav til lyshetsfaktor (kontrast). Både kuler og ribber er utformet slik at de på best mulig måte tåler vintervedlikehold.

Produktopplysninger Taktile heller produseres i formatet 30x30x7 cm og passer sammen med andre slette heller i samme mudul. Kuler og ribber er 5 mm høye og stikker opp over omliggende heller. Totalhøyde på taktile heller er 75 mm. Leveres i grå, lys grå og koks.

Detalj knott

Detalj fas

Varselindikator Retningsindikator Vekt pr. stk Antall m2 pr. pall Farger

30x30x7/7,5 cm 30x30x7/7,5 cm 14,8 8,65 grå, lys grå, koks

Varselindikator

Retningsindikator Taktile heller

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A B C C+

gangbaneheller

Gangbaneheller lagt i rubbelmønster

Gangbaneheller 60x90 og 45x75 i spesialfarge, i kombinasjon med granitt smågatestein

KLASSIFISERING A B C C+

Rubbelmønster

NS-EN 1339

gir utemiljøet rene linjer Gangbane 15x15x10 Antall m2: 44,4 Vekt/stk: 5,3

Gangbane 30x30x10 Antall m2: 11,1 Vekt/stk: 21

Gangbane 30x45x10 Antall m2: 7,4 Vekt/stk: 31

Gangbane 30x60x10 Antall m2: 5,6 Vekt/stk: 42

Gangbane 45x75x10 Antall m2: 3 Vekt/stk: 78

Gangbane 60x60x10 Antall m2: 2,8 Vekt/stk: 81

Gangbane 90x60x10 Antall m2: 1,9 Vekt/stk: 127

gangbaneheller Produktserien omfatter 7 størrelser med 600x900x100 mm som største format. Vi har tatt utgangspunkt i det gamle 300x300 ­formatet. Hellene kan derfor enkelt tilpasses og brukes til ombygging av eksisterende ­arealer.

Målet med produktserien er å gi størst mulig ­individuell variasjonsmulighet for den enkelte arkitekt. God fleksibilitet gjør den lett å bruke også i kronglete byrom.

Til større prosjekter kan Asak gangbaneheller produseres i farger. I samarbeid med arkitekten finner vi frem til den ­fargen som er optimalt tilpasset det enkelte prosjekt. Variasjoner i formater og nyanser gjør det mulig å fremheve arkitektur og skape harmoni eller kontraster.

Produktopplysninger M 150x150x100 mm Anbefalt bruksområde: P 147,5X147,5X100 mm A, B, C, C+ Ant. pr. m2: 44,4 stk. Bruddlast: klassifisert Vekt pr. stk.: 5,3 kg som belegningsstein M 300x300x100 mm Anbefalt bruksområde: P 297x297x100 mm A, B, C, C+ Ant. pr. m2: 11,1 stk. Bruddlast: 43,90 kN* Vekt pr. stk.: 21 kg M 300x450x100 mm Anbefalt bruksområde: P 297x447 mm A, B, C Ant. pr. m2: 7,4 stk. Bruddlast: 20,03 kN* Vekt pr. stk.: 31 kg M 300x600x100 mm Anbefalt bruksområde: P 297x597 mm A, B (C**) Ant. pr. m2: 5,6 stk. Bruddlast: 16,60 kN* Vekt pr. stk.: 42 kg M 450x750x100 mm Anbefalt bruksområde: P 447x747 mm A, B, C Ant. pr. m2: 3 stk. Bruddlast: 18,03 kN* Vekt pr. stk.: 78 kg M 600x600x100 mm Anbefalt bruksområde: P 597x597 mm A, B, C Ant. pr. m2: 2,8 stk. Bruddlast: 35,53 kN* Vekt pr. stk.: 81 kg M 600x900x100 mm Anbefalt bruksområde: P 597x897 A, B (C**) Ant. pr. m2: 1,9 stk. Bruddlast: 22,39 kN* Vekt pr. stk.: 127 kg * Reelle testresultater. ** For bruksklasse C skal bærelaget vurderes særskilt ved bruk av dette formatet.

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A B C C+

gangbaneheller

G책rdsrom med Gangbaneheller lagt i fallende lengder

G책rdsrom med gangbaneheller

KLASSIFISERING A B C C+

Gangbaneheller i fallende lengder

NS-EN 1339

gangbaneheller

Forutsetninger Fundamentering og legging Dimensjonering og legging i henhold til anbefaling, se side 112 i produktkatalogen. Vi anbefaler bruk av rådgivende ingeniør ved dimensjonering.

Leggemønster 1 En kombinasjon av 150x150 og 600x600 heller

Fuger Det må sørges for at fugene er velfylte med ­fugesand gjennom hele hellenes brukstid. Etterfyll derfor fugene spesielt i den første perioden anlegget er i bruk. Etterfylling er også viktig der det benyttes sterk støvsuging i vedlikeholdet.

Kantavslutning Hellene må ha ekstra god støtte ved kanter og avslutninger.

Produktkvalitet og utførelse • Hellene tilfredsstiller kravene i NS-EN 1339 for betongheller.

• Kravene til underbygning og fundamentering skal være i henhold til Håndbok 018, Vegbygging, fra Statens Vegvesen.

Leggemønster 2 En kombinasjon av 300x300, 300x450, 300x600, 600x600 og 450x750 heller

Mål • Modulmålet (M) er avstanden fra midt i fugen mellom hellene.

• Produksjonsmålet (P) er modulmålet fratrukket to halve fugebredder.

• Avstandsknastene er 2 mm.

• Fugebredden skal være mellom 2 og 5 mm.

Leggemønstre Mulige leggemønstre er mange. I planleggingsprosessen må møns­t­ret tilpasses den enkelte situasjon og vurderes ut i fra ønsket effekt. Se eksempler til høyre.

Leggemønster 3 «Rubbelmønster» med en kombinasjon av 300x300, 300x600 og 600x600 heller

Leggemønster 4 Gangsone av 600x600 heller med 300x300 og 300x600 heller som sidetilpasning

Leggemønster 5 En kombinasjon av gangbane­ heller 150x150 og 600x600

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A B C C+

kolleksjon 2010

Kolleksjon 2010, Polar

Midten: Kolleksjon 2010, Sand

KLASSIFISERING A B

Nederst: Kolleksjon 2010, Lava

NS-EN 1339

Vi presenterer et nytt og spennende hellesortiment

kolleksjon 2010 Hellene i Kolleksjon 2010 utgjør en ny generasjon heller med moderne og tiltalene overflater.

Disse produktene er produsert i 2-sjikt med en grov, sterk betong i bunnsatsen og en finere betong i oversatsen som gir en tettere overflate og en bedre finish.

Farger og overflater er valgt for å passe godt inn i norsk natur og arkitektur. To av modellene er i tillegg fabrikkimpregnert som gjør at de beholder den vakre finishen lengre og gjør de lettere å rengjøre.

Polar 40x40x4 Antall m2: 6,3 Vekt/stk: 14,4

Produktopplysninger Polar Har en grovslipt overflate og er stålkulebehandlet. Hellene er produsert med hvit sement og har lyst tilslag med innslag av sort.

Mål: 40x40x4cm

Sand Antall m2: 6,3 40x40x4 Vekt/stk: 14,4

Lava 40x20x4 Antall m2: 12,5 Vekt/stk: 7,2

Sand Har en strukturert, stålkulebehandlet og fabrikkimpregnert overflate.

Mål: 40x40x4cm Lava Har en lett struktur i overflaten, den er stålkulebehandlet og fabrikkinpregnert.

Lava leveres i formatene: 40x40x4, 40x20x4, 60x60x4 og 60x40x4.

Det store utvalget av formater gir mange muligheter for å lage spennende mønster!

40x40x4 60x60x4 Lava 40x40x4 Antall m2: 6,3 Vekt/stk: 14,4

40x20x4

60x40x4

40x40x4 Formater Lava

Lava 60x40x4 Antall m2: 4,2 Vekt/stk: 21,4

Bruksområder Hellene passer godt inn på takterrasser, terrasser, uteplasser i private hager.

Hellene i Kolleksjon 2010 er ikke kjøresterke.

Lava 60x60x4 Antall m2: 2,8 Vekt/stk: 32,1

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A B

helle gr책

Helle gr책, 40x40x5

Helle gr책, 30x30x5

KLASSIFISERING A * B

Helle gr책, 30x30x5

NS-EN 1339

en helle du legger merke til

helle grå Betongheller med slett overflate gir et fint dekke og et enkelt vedlikehold.

Hellene er først og fremst beregnet for gangtrafikk, men våre kjøresterke heller 30x30x7 tåler også belastning fra biltrafikk.

Til våre grå heller finnes kantstein for alle formål – rette, buede eller hjørner.

Produktopplysninger Grå 30x30x5 Antall m2: 11,1 Vekt/stk: 10,3

Grå 30x30x7 Antall m2: 11,1 Vekt/stk: 14,3

Grå 40x40x5/4,5 Antall m2: 6,3 Vekt/stk: 19,1

Grå 40x20x5/4,5 Antall m2: 12,5 Vekt/stk: 9,6

Grå 50x50x5 Antall m2: 4 Vekt/stk: 28

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

30x30x5 cm 10,3 11,1 12,96

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

* 30x30x7 cm 14,3 11,1 8,65

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

40x40x5 cm 19,1 6,3 11,52

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

40x20x5 cm 9,6 12,5 11,52

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

50x50x5 cm 28 4 13

Helle Grå Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall

50x25x5 cm 14 8 7

Bruksområder Betongheller er velegnet på fortau, plasser, gangveier, parkanlegg og alle uteområder der det ønskes et vedlikeholdsvennlig uterom og som passer godt til grøntanlegg i de fleste sammenhenger. Heller er også mye brukt på takterrasser.

Grå 50x25x5 Antall m2: 8 Vekt/stk: 14

Hellene er først og fremst beregnet for gangtrafikk, men våre kjøresterke heller (30x30x7 cm) tåler også belastning fra personbiltrafikk. Vi henviser også til Gangbanehellene som er et kjøresterkt alternativ i 10 cm tykkelse.

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A * B

helle 足farget

Helle Saga

KLASSIFISERING A

NS-EN 1339

gi farge til ditt uterom

helle farget Betongheller i jord- og steinfarger gir muligheter til å tilpasse hellene til det aktuelle utemiljø.

I enkelte prosjekter kan det være hensiktsmessig å bruke fargede heller for å skape harmoni mot natursteinelementer, husfarger og omgivelsene for øvrig.

Produktopplysninger Farget 40x40x5 Antall m2: 6,3 Vekt/stk: 19,1

Helle Farget Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

40x40x5 cm 19,1 6,3 11,52 gråmix, brunmix, 3-farget Saga

Bruksområder Fargede heller er beregnet for gangtrafikk. Hellene har farger som harmonerer med naturen rundt deg. For kjøresterke heller, henviser vi til egen informasjon om Gangbaneheller.

Gråmix

Brunmix

Saga

NS-EN 1339

KLASSIFISERING A

herreg책rd helle

Herreg책rd helle gr책mix

KLASSIFISERING A B

NS-EN 1339

En robust og rustikk helle

herregård helle Herregård helle er en av mange elementer og steinstørrelser i Herregård­ serien. Produktet kan brukes som et rent helleprodukt alene eller i for­ skjellige mønster sammen med vanlig Herregård belegningsstein.

Et dekke med Herregård helle gir et litt røft uttrykk som er lekkert sammen med naturstein og andre materialer. Herregård helle kan også brukes som topphelle på Herregård mur.

Produktopplysninger Herregård 27x20x6 Antall m2: 18,5 Vekt/stk: 7,2

Herregård helle Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

27x20x6 cm 7,2 18,5 8,65 gråmix, brunmix, gyllenmix, rødmix

Bruksområder Herregård helle er kjøresterk og egner seg til de fleste typer anlegg der en ønsker et rustikt utseende og en slitesterk overflate, og som tåler vedlikeholdsmaskiner osv. I forbindelse med utforming og tegning av utemiljøanlegg, er det viktig å se mulighetene som ligger i hele produkts­erien Herregård. Serien består, i tillegg til Herregård helle, også av belegningsstein i mange størrelser inklusive sirkelpakker, kantstein og murprodukter.

Gråmix

Brunmix

Gyllenmix

Rødmix

NS-EN 1339

Dekke med Herregård helle og belegningsstein i farge brunmix

KLASSIFISERING A B

kantstein

kantstein Snap Edge Trondheim B, Gr책/Frilagt, Granitt og Herreg책rd

3

www.asak.no

snap edge

Nedsenket Herreg책rd mur brukt som kant og dekke i gr책mix

sikre stabile kanter

snap edge Snap Edge kantsikring er en enkel måte å sikre stabile kanter på ­dekket, uten å sette kantstein i jordfuktig betong. Spesielt godt egnet for å få samme høyde på belegningsstein og gress.

Leveres i lengder på 2,44 meter med tilhørende jordspiker.

Snap Edge

den perfekte avslutningen

kantstein Kantstein gjør helhetsinntrykket ryddigere og sikrer dekket mot utglid­ ninger. Den avgrenser plen og blomsterbed mot veier og stier. Kantstein sikrer også en markert overgang mellom vei og fortau. kantstein trondheim b Trondheim B er en gatekantstein som finnes i rett ut­gave i 1 og 0,5 meters lengder. Finnes også i buer med flere ulike radier.

Trondheim B rett 100x18x25 Antall lm: 1 Vekt/stk: 90

Trondheim B rett 50x18x25 Antall lm: 2 Vekt/stk: 45

Kantstein Trondheim

Kanstein grå og frilagt Kantstein grå og frilagt er velegnet for hage og ­gårdsplass.

Grå og Frilagt rett 60x8x15 Antall lm: 1,67 Vekt/stk: 14,5

Grå og Frilagt hjørne utvendig 20/20x8x15 Vekt/stk: 8,5

Grå og Frilagt hjørne innvendig 20920x8x15 Vekt/stk: 8,5

Grå og Frilagt bue utvendig 29x8x15 Vekt/stk: 7,5 8 stk = 360˚

Grå og Frilagt bue innvendig 29x8x15 Vekt/stk: 7,5 8 stk = 360˚

Rett kantstein Utvendig hjørne Innvendig hjørne Utvendig bue Innvendig bue

Kantstein Grå

600x150x80 200x150x200 200x150x200 300x150x300 300x150x300

Kantstein Frilagt

kantstein

kantstein granitt Kantstein i granitt kan kombineres både med heller og belegningsstein. Velegnet for hage og gårdsplass. Leveres i lengder på ca 1 meter.

Rett kantstein

1000x80x200

Granitt rett 100x8x20 Antall lm: ca. 100 cm Vekt/stk: 43

Kantstein Granitt

kantstein Herregård Herregård kantstein 30x13,5x13,5 Antall lm: 3,3 Vekt/stk: 12

Herregård kantstein er en del av Herregårds-serien og er tromlet for å gi det slitte, ­rustikke ­preget.

Den korte lengden gjør den enkel å bruke i buer, og størrelsen gir et robust uttrykk.

Herregård mur kan også ­brukes til kantstein, gjør ditt valg ut i fra behov og ønske om ­utseende.

Rett kantstein Rett mur Farger

300x135x135 270x200x135 gråmix, brunmix, gyllenmix, rødmix

Herregård mur 27x20x13,5 Antall m2: 27,4 Vekt/stk: 16,2

Venstre: Herregård mur brukt som kant og dekke i gråmix. Høyre: Herregård kant og dekke i rødmix. Under: Herregård kant og dekke i gråmix

mur

mur Herregård Mini Exclusive Mini Grå Handelsvare fra Østbye AS

4

www.asak.no

herregård

Herregård mur gråmix

Herregård mur gråmix helstein og halvstein lagt i mønster

Herregård mur gråmix

Stilren og fleksibel mur

Helstein 27x20x13,5 Antall m2: 27,4 Vekt/stk: 16,2

Halvstein 13,5x20x13,5 Antall m2: 24,7 Vekt/stk: 18

Bue 27/23,6x20x13,5 Antall m2: 27,4 Vekt/stk: 15,5

Gråmix

herregård Herregård mur er en stein med et godt estetisk uttrykk. Ved at steinen er tromlet, blir alle sider av steinen like. Dette gir mange bruksområder og stor fleksibilitet.

Herregård mur har buestein og nå også halvstein. Halvsteinen gjør det enklere med avslutninger og gir muligheter for variasjon i muren. Egner seg for murer opp til 80 cm.

Produktopplysninger Helstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

27x20x13,5 cm 16,2 27,4 2,3 gråmix, brunmix, gyllenmix, rødmix

Halvstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

13,5x20x13,5 cm 8 54,8 1,97 gråmix, brunmix, gyllenmix, rødmix

Buestein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

27/23,6x20x13,5 cm w15,5 27,4 2,3 gråmix, brunmix, gyllenmix, rødmix

Bruksområder Herregård mur kan benyttes til små murer, kantstein og trapper. Er også velegnet til port­stolper og tosidig mur/gjerde.

Brunmix

Gyllenmix

Rødmix

Herregård mur gråmix

mini exclusive

Bruksområder Asak Mini Exclusive støttemur har flere fordeler. Blokkene har brede fasede kanter i front, noe som gir muren et rent og rolig mønster. Støttemurblokken har lav egenvekt og er lett å montere. Vi har lagt inn et velv i blokken som ved siden av å redusere vekten, gjør den lettere å håndtere. Blokkene tørrstables uten bruk av mørtel eller lim, noe som gjør muren meget fleksibel mht bevegelser i grunn eller fundament. Muren kan enkelt demonteres og settes opp igjen.

Mini Exclusive støttemur egner seg like godt til lave som til høye murer Høye murer eller murer som blir utsatt for store belastninger, forankres i bakfyllingen med jordarmeringsnett (geonett) spesifisert etter nøye dimensjoneringsberegninger. Vi leverer også jordarmeringsnett og videreformidler spørsmål om dimensjonering til våre samarbeidspartnere.

Gråmix

Brunmix

For arbeidsbeskrivelse av ­ministøttemur, se side 116-120 i produktkatalogen

Mini Exclusive gråmix med toppstein

Over: Mini Exclusive gråmix. Under: Mini Exclusive utvendig hjørne

Bakfylling av mur

mini exclusive Helstein 25x34x17 Antall m2: 23 Vekt/stk: 25

Halvstein 12,5x34x17 Antall m2: 46 Vekt/stk: 12,5

Buestein 25x34x17 Antall m2: 23 Vekt/stk: 22,7

Skrå avslutning 25x34x17/0 Vekt/stk: 14

Toppstein 25x35x11 Vekt/stk: 21

Innvendig hjørne (59x25,3x17)x2 Vekt/stk: 87

Utvendig hjørne (59x25,3x17)x2 Vekt/stk: 87

Sålebjelke 100x24x10 Vekt/stk: 58

Mini Exclusive har en bruddoverflate som gir støttemuren et flott og eksklusivt utseende, hvor fargespillet kommer godt frem. Vi leverer også utvendig og innvendig hjørne med bruddoverflate.

Mange lurer på hvor høyt man kan stable en støttemur. Våre støttemurer er produsert for å helle innover i terrenget. Dermed hviler blokken på massene som ligger bak, når du har stablet muren litt opp i høyden. Med denne utførelsen er man sikret et godt utgangspunkt for å holde massene på plass.

Skal man ha en mur over 1,5-2 meter ruller man ut jordarmeringsnett i bakfyllingen, for å stabilisere konstruksjonen. Kombinasjonen egenhelling og jord­armering gjør at man kan ­stable en støttemur i høyder på 4-5 meter uten å gjøre andre tiltak enn jordarmering og masseut­skiftning.

Sporet som er bak på blokken er for innfesting av jordarmeringsnett. En enkel og solid løsning.

Produktopplysninger Helstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

25x34x17 cm 25 23 1,57 gråmix, brunmix

Halvstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

12,5x34x17 cm 12,5 46 1,30 gråmix, brunmix

Buestein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farger

25x34x17 cm 22,7 23 1,04 gråmix, brunmix

Skrå avslutning Vekt pr. stk.

Farger

25x34x17 cm 14 gråmix, brunmix

Toppstein Vekt pr. stk.

Farger

25x35x11 cm 21 gråmix, brunmix

Hjørne innv./utv.

Vekt pr. stk.

Farger

(59x25,3x17)x2 87 gråmix, brunmix*

Sålebjelke Vekt pr. stk.

Farge

100x24x10 58 grå

støttemur med brudd­ overflate

* bestillingsvare

mini grå

Bruksområder Asak ministøttemur har flere fordeler. Blokkene har brede fasede kanter i front, noe som gir muren et rent og rolig mønster. Støttemurblokken har lav egenvekt og er lett å montere.

Vi har lagt inn et velv i blokken som, ved siden av å redusere vekten, også gjør den lettere å håndtere. Blokkene tørrstables uten bruk av mørtel eller lim, noe som gjør muren meget fleksibel med henhold til bevegelser i grunn eller fundament. Muren kan enkelt demonteres og settes opp igjen.

Ministøttemur egner seg like godt til lave som til høye murer Høye murer eller murer som blir utsatt for store belastninger, forankres i bakfyllingen med jordarmeringsnett (geonett) spesifisert etter nøye dimensjoneringsberegninger. Vi leverer også jordarmeringsnett og videreformidler spørsmål om dimensjonering til våre samarbeidspartnere.

Ministøttemur heller 10 grader innover på vannrett såle. Muren skrår omtrent 18 cm innover i terrenget for hver høydemeter. Vi har lagt inn låsefas i bakkant av blokkene, og sammen med høy egenstabilitet gir dette et godt utgangspunkt for en varig og stabil mur.

passer både i privat og offentlig sammenheng

mini grå

Helstein 25x34x17 Antall m2: 23 Vekt/stk: 25

Halvstein 12,5x34x17 Antall m2: 46 Vekt/stk: 12,5

Asak ministøttemur er spesielt utviklet med tanke på stabilitet, enkel og rask montering og et vakkert utseende. Vi har utviklet et bredt sortiment slik at du får alt du trenger av støttemursblokker for et vellykket resultat.

Buestein 25x34x17 Antall m2: 23 Vekt/stk: 22,7

Med Asak Ministøttemur kan du enkelt lage buer og hjørner. Ministøttemur egner seg like godt til lave som høye murer. Høye murer eller murer som blir utsatt for store belastninger, forankres i bakfyllingen med jordarmeringsnett spesifisert etter nøye dimensjoneringsberegninger.

Støttemurer gir bedre utnyttelse av utearealet, sikrer nivåforskjeller i skrånende terreng, og kan bidra til å gi uteområdet et flott utseende.

Skrå avslutning 25x34x17/0 Vekt/stk: 14

Toppstein 25x35x11 Vekt/stk: 21

Hjørne 1 59x59x17 Vekt/stk: 79

Hjørne 2 43,375x43,375x17 Vekt/stk: 79

Hjørne 3 52,75x52,75x17 Vekt/stk: 79

Hjørne 4 37,125x37,125x17 Vekt/stk: 79

Sålebjelke 100x24x10 Vekt/stk: 58

Produktopplysninger Helstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farge

25x34x17 cm 25 23 1,57 grå

Halvstein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farge

12,5x34x17 cm 12,5 46 1,30 grå

Buestein Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farge

25x34x17 cm 22,7 23 1,57 grå

Skrå avslutning Vekt pr. stk.

Farge

25x34x17 cm 14 grå

Toppstein Vekt pr. stk.

Farge

25x35x11 cm 21 grå

Hjørnesteiner Vekt pr. stk.

Farge

4 forskjellige 79 gyllenmix

Sålebjelke Vekt pr. stk.

Farge

100x24x10 58 grå

enkelt og raskt å montere

Handelsvare fra Østbye AS

Stor

Trønderblokk Stor trønderblokk er en vel anerkjent støttemursblokk for store murer over hele landet.

Det er endret utforming på blokken med bakgrunnen i de gode erfaringene som er med bruk av jordarmering i kombinasjon med tørrstablede murer.

50x40 Vekt/stk: 130

Den nye blokken har det samme frontmålet som den gamle, 50 x 40 cm (b x h) og de samme store fasede kantene, men dybden av blokken er redusert, og derav blir også vekten redusert.

Vekten på den nye blokken blir ca 130 kg pr stk, og ved normale belastninger kan den stables opp til ca 3 meter uten bruk av jordarmering.

På større høyder, eller ved store belastninger, dimensjonerer Østbye muren ut i fra de aktuelle belastningene, og armerer med TENSAR armeringsnett. I steinen er det innstøpt en nøkkel­ formet slisse som er tilpasset en «connector» som låser nettet.

Den nye Trønderblokken har en utforming på over- og undersiden som gjør at den kan ­brukes sammen med Østbyblokk (25 x 100 cm). Det kan veksles mellom de to typene blokker (i hele skift), og det kan da lages murer med forskjellig visflate.

Eksisterende Stor Trønderblokk er en anerkjent støttemursblokk som blir brukt i hele landet når man har behov for store murer.

Stor Trønderblokk struktur For og få mer livlig overflate, har Østbye utviklet en ny front på Stor Trønderblokk. Den nye blokken har ingen fasekant, men har rette hjørner og skarpe kanter. Under produksjon, transport og montering vil det foregå en viss avskalling. Dette er med på å gi blokken et mer rustikk og naturlig preg.

Stor Trønderblokk struktur har de samme målene som vanlig Stor Trønderblokk, 50 x 40 cm (b x h) i front.

Stor Trønderblokk struktur

Handelsvare fra Østbye AS

Østbyblokk Østbyeblokken ble designet for snart 40 år siden, er en av de mest brukte støttemursblokk for mellomstore og store murer over hele landet.

Blokken har et frontmål 125 x 25 cm (b x h) med store fasede kanter på over- og undersiden, og ikke faser i enden. Dette er for at muren skal få et slankere utseende.

125x25 Vekt/stk: 130

Vekten på blokken er ca 130 kg pr stk, og ved normale belastninger kan den stables opp til ca 2 – 2,5 meter uten bruk av jordarmering.

På større høyder, eller ved store belastninger, dimensjonerer Østbye muren ut i fra de aktuelle belastningene, og armerer med TENSAR armeringsnett. I steinen er det innstøpt en nøkkel­ formet slisse som er tilpasset en «connector» som låser nettet. Østbyeblokken har en utforming på over- og undersiden som gjør at det kan brukes sammen med stor Trønderblokk (50 x 40 cm). Det kan veksles mellom de to typene blokker (i hele skift), og det kan da lages murer med forskjellig visflate.

Handelsvare fra Østbye AS

L-elementer L-elementer har mange bruksområder, f. eks, plattformelementer eller mur som vist her.

L-elementene produserer Østbye etter kundens mål, og de dimensjoneres for å tåle den ­aktuelle belastningen.

Elementene kan leveres i ulike farger, eventuelt med frilagt overflate.

L-elementer

blokkprodukter

blokkprodukter Forskalingsblokk og Pilarblokk Trappe-element

5

www.asak.no

enkel og rask montering

forskalingsblokk F 20-50 forskalingsblokk er en betongblokk for utstøping av kompakte betongvegger. Den kan armeres både horisontalt og vertikalt. Blokkene leveres i to standarddimensjoner.

Forskalingsblokk erstatter tradisjonell forskaling ved støping av grunnmur, ringmur, støttemur og liknende. Forbruk av betong: 1 m3 pr. 10 m2 vegg.

Produktopplysninger Forskalingsblokk F 20-50 50x20x20 Antall m2: 10 Vekt/stk: 21

Forskalingsblokk Vekt pr. stk.

Antall pr. m2 Antall m2 pr. pall Farge

50x20x20 cm 21 10 4,8 grå

Bruksområder Forskalingsblokk F 20-50 50x50x20 Antall m2: 10 Vekt/stk: 21

• Gode brannegenskaper – velegnet til brannskillevegger • Gode lydtekniske egenskaper – velegnet til lydskillevegger • Frostsikkert produkt som ikke trenger å pusses • Har en overflate som hefter godt til slemming, maling, murpuss eller liming av skifer/fliser

Forskalingsblokk FM 20-50 50x50x20 Antall m2: 10 Vekt/stk: 21

Forskalingsblokk FM 20-50 50x50x20 Antall m2: 10 Vekt/stk: 21

Se egen monteringsvideo på www.asak.no

Mur av forskalingsblokker

NBI/BYGGFORSK nr. 2383

KLASSIFISERING NBI Teknisk Godkjenning med armeringstabeller

pilarblokk AM Pilarblokk er egnet til å mure blant annet pilarer og søyler til mange bruksformål. Produktets idé er på samme måte som for forskalingsblokk, at den fungerer som en forskaling med hulrom for armering og betong.

Praktiske spor i siden gjør den også egnet til bruk som gjerdestolpe. Blokkene er ­frostbestandige og egnet til bruk både over og under bakke­nivå. Blokkene mures eller tørrstables, armeres, og fylles så med betong.

Produktopplysninger Pilarblokk 24x24x20 Vekt/stk: 17,4

AM Pilarblokk Vekt pr. stk.

Farge

24x24x20 cm 14,7 grå

Bruksområder • Understøttelse for terrasser • Hyttepilarer • Kjerne i portstolper • Bæresøyler i inngangspartier

Stolpebeslag

AM Pilarblokk Mørtelfuge Betong

Frostfri dybde/isolert grunn

mange muligheter

trappe-element Vårt nye trappeelement forenkler byggeprosessen. Trappeelementet har ­bruddkant på den ene siden og er slett på den andre, slik at du selv kan velge det uttrykket som passer best hos deg. Leveres i lengde 40 og 60 cm.

Produktopplysninger

Trappe-element 40x37x15 Vekt/stk: 52,2

Trappe-element 60x37x15 Vekt/stk: 78,3

Trappe-element Vekt pr. stk.

Farge

40x37x15 cm 52,5 grå/gråmix

Trappe-element Vekt pr. stk.

Farge

60x37x15 cm 78,3 grå/gråmix

utelys

utelys in-lite

6

www.asak.no

utelys

integrated

DB-LED (WW) Ø22

wall

DB-LED (CW) Ø22

FISH EYE WALL (WW) 100x160 H85

stellar warm Ø60/Ø42

stellar cool Ø60/Ø42

ring 80 mm for Stellar produkter

plate 75 mm for Stellar produkter

fusion 60 Ø60/Ø42

ring 65 mm for Fusion 60

fusion 100 Ø60/Ø52

ring 108 mm for Fusion 100

FORZA (WW) Ø100

OSRAM HACO SPOT 111 til Forza

FLH-LED008 (WW) 100x100

FLH-LED009 (CW) 100x100

FISH EYE (WW) 100x100

FISH EYE (WW) 150x150

DB-LED RVS (WW) Ø40

FISH EYE 100 (WW) Ø100

spot

scope warm white Ø62

base for scope ved for eksempel ­veggmontering

utelys

solitary

STONE PILLAR LED 700 (WW) 170x170 H690

STONE PILLAR LED 470 (WW) 170x170 H460

solitary

AML-LED TOP (WW)

AMLS-LED TOP (WW)

AMLS-11A HIGH Ø67 H750

AMLS-11A Ø67 H430

AML-11A HIGH Ø67 H750

lag et komplett ­lyskonsept

AML-11A Ø67 H430

LED 270-3 (WW) Ø40/100 H700

FISH EYE HIGH (WW) Ø100 H650

FISH EYE LOW (WW) Ø100 H340

utelys

mer enn bare utelys

utelys Belysningsserien til in-lite består av et komplett 12V system som enkelt monteres av alle. Med bakgrunn i at det her benyttes 12V er det ikke behov for elektriker til montering. Hovedvekten av in-lite ­produktene er i LED-teknologi som gir lavere strømforbruk grunnet ­mindre energi som brukes til varmegenerering.

Produktopplysninger Serien består av innfelte lamper (til mur og belegningsstein, betong som granitt/naturstein og treverk), stålamper, spotter og veggmonterte lamper, samt transformatorer og kabler. Se komplett liste over produktsortimentet og egenskaper på side 74-79 i produktkatalogen. Produktene har en garanti på 5 år.

Stellar warm

Det finnes tre størrelser på transformatoren – 56W, 108W og 250W. Kabelen leveres i lengder på 25 m, 40 m, 160 m og 250 m. 160m kabelen er tykkere kabel som er beregnet for ekstra lange strekk, og kan benyttes på lengder opptil 80 m (se ulike monteringsmuligheter på side 115 i produktkatalogen). Både 160 m og 250 m kabelen leveres på rull, hvor man enkelt kan klippe av det antall meter man trenger til hver enkelt jobb, dette gir bedre økonomi for deg som utførende. in-lite systemet er fleksibelt, hvor man kobler lampene med en Easy Lock (se side 115 i produktkatalogen) direkte på kabelen. ­Kabelen er konstruert for å ligge direkte i bakken, uten behov for trekkerør.

Bruksområder

FLH-LED 009

Spot

Fish Eye Wall

Lampene i in-lite serien egner seg ypperlig for private hager og gårdsplasser, men også i offentlige arealer. De innfelte lampene kan installeres i ferdig borede stein fra våre fabrikker, eller man kan bore steinene selv med et kjernebor. Det anbefales å benytte rigg ved boring av hull i stein. Kjernebor og rigg er også produkter Asak Miljøstein AS tilbyr.

utelys

TRANSFORMATOR Hvilken transformator du skal velge avhenger av kapasiteten du har behov for (se regne­ eksemplet). 56, 108 og 250 Watts transformatorer er tilgjengelig. Alle har følgende standard funksjoner: manuell av/på, lyssensor, timer og bevegelsessensor. Lyssensor fungerer ved at lyset automatisk skrus på ved solnedgang og av igjen ved soloppgang. Ønsker du ikke lysene på hele natten, reguleres dette enkelt med timeren. Da går de automatisk av etter innstilt tid. Du kan i tillegg koble til en bevegelsedetektor (ekstrautstyr).

Regneeksempel 4 x FLH-LED010 (WW) (2,0W) 3 x AMLS-11A (20,0W) 10 x DB-LED (WW) (0,5W) 1 x BHFS-1 (20,0W) Total

8W 60W 5W 20W 93W

I dette eksempelet er 108W transformatoren det riktige valget.

Cables & transformers

Model

Power

Dimensions (mm) l b h

CBL-40 14/2

Low-tension, twin-core cable, 40 m.

Suitable for the CB-056/M, CB-081/M and CB-250B/M.

CBL-200 14/2

Low-tension, twin-core cable, 200 m.

Suitable for the CB-056/M, CB-081/M and CB-250B/M.

CBL-160 10/2

Low-tension, twin-core cable, 160 m.

Suitable for theCB-056/M, CB-081/M and CB-250B/M.

CBL-EXT cord 1mtr

Extension cable for use between fixture and Easy-Lock.

CBL-EXT cord 3mtr

Extension cable for use between fixture and Easy-Lock.

CB-005E mini trafo 5W

Suitable for the Fish Eye WALL and LED 270-WALL models.

CB-056/M

Manual on/off switch, light sensor, timer.

Suitable for motion detector MD-01.

CB-081/M

Manual on/off switch, light sensor, timer.

Suitable for motion detector MD-01.

CB-250B/M

Manual on/off switch, light sensor, timer.

Suitable for motion detector MD-01.

11

6

11

6

14

7

12

8

12

8

12V/5W

80

30

15

12V/56W

185

125

85

12V/108W

185

125

85

12V/250W

270

155

95

utelys

Easy-Lock forbindelsen Ved hjelp av de spisse kontaktpunktene opprettes forbindelsen mellom lavspenningskabelen og lampen.

Montering av kabelrenne Easy-lock

For riktig posisjonering av kabelen legges først kabelen i forbindelsen. Legg der­etter kabel­føringsskinnen over kabelen.

Opprette forbindelsen Hold kabelen på plass og skru på lokket. Når du skrur på lokket gjennomhulles kabelisolasjonen og dermed er armaturen koblet til. Geléen i Easy-lock sørger for en vanntett kobling.

CC-2, kabelskjøt

STREKK

TRAFO

Kabelen rulles ut i ett strekk og kobles til transformatoren.

14/2 opptil 40 meter.

10/2 opptil 80 meter.

TRAFO

CC2

SPLITTET Kabelen kan brukes i to deler som kobles sammen med en CC-2 kabelkobling.

14/2 opptil 40 meter.

10/2 opptil 80 meter.

utelys

Boring for plassering av in-lite i stein Boring av stein bør foregå med en rigg som sikrer at hullet blir rett, tvers igjennom. Boring for hånd kan ofte gi ujevne hull som igjen kan skade in-lite lampene. Vi fører ferdigboret stein og kan bore opp på bestilling. Egnede driller og rigger kan skaffes på bestilling.

1. Mål opp senter av steinen. Tegn opp hjelpelinjer 3 cm i hver retning fra senter av steinen (gjelder for 60 mm lamper).

2. Start boret forsiktig uten vann for å lage spor i steinen. Sporet bør være ca 3-5 mm dypt.

3. Sett på vannet (kun så det renner) og øk hastigheten på drillen.

Drillrigg

4. Når hullet er klart kan lampen settes inn. Et tips for det visuelle er å vri lampen slik at in-lite logoen kommer ned. Lampen bankes inn i hullet med en ren gummiklubbe.

Bor tilbehør Code

New type

Description (en)

Adaptor ring 43/60 Adapter ring for bor maskiner med 43 mm hals

Concrete column drill 100 Betong kjernebor Ø 100 mm

Concrete column drill 22 Betong kjernebor Ø 22.4 mm

Concrete column drill 60 Betong kjernebor Ø 60 mm

Concrete drill 100 Betong diamantbor Ø 100 mm

Concrete drill 100/108 Betong diamantbor med forsenker Ø 100/108 mm

Concrete drill 22 Betong diamantbor Ø 22.4 mm

Concrete drill 22/40 Betong diamantbor med forsenker Ø 22.4/40 mm

Concrete drill 60 Betong diamantborr Ø 60 mm

Concrete drill 60/65 Betong diamantborr med forsenker Ø 60/65 mm

Concrete drill 60/80 Betong diamantborr med forsenker Ø 60/80 mm

Drill machine 1-speed cx14s1 Borrmaskin CX18S1 1400W 1-hastighets Drill machine 2-Speed Cx18s2 Borrmaskin CX18S2 1800W 2-hastighets Drill stand in-lite Borrstativ in-lite forbruk med CX18S2/CX14S1 Natural stone drill 100 Diamantbor for naturstein Ø 100 mm Natural stone drill 22 Diamantbor for naturstein Ø 22.4 mm Natural stone drill 60 Diamantbor for naturstein Ø 60 mm T-split for waterswivel T-stykke for vannsvivel for boring med forsenker

Waterswivel Waterswivel for column drill

Vannsvivel for bruk med diamantbor Vannsvivel for bruk med kjernebor

Wood drill 100/108 Treborr med forsenker Ø 100/108 mm

Wood drill 22/40 Treborr med forsenker Ø 22/40 mm

Wood drill 60/65/80 Treborr med forsenker Ø 60/65/80 mm

drenering

drenering ACO overflatedrenering ASR Slisserenne Renneheller

7

www.asak.no

aco overflatedrenering for mer i­nformasjon, se våre ­nettsider www.asak.no

Med vår samarbeidspartner ACO Nordic tilbyr et komplett avrennings­ system for uteområder.

ACO Self Euroline overflatedrenering er en effektiv løsning for å lede vannet vekk fra innkjørsler, garasjer, inngangspartier og terrasser. ACO Self Euroline er et komplett system som består av renner, sandfang, punktavløp og vannlås. Dreneringsrenner samler opp og leder vekk vannet selv på dager med kraftige regnskyll. Med ACO Self light garasjepakke blir jobben enda enklere. Pakken består av et komplett sett med renner og tilbehør som passer til en 3 meters drenering foran en garasje. ACO Drain Multiline en ny generasjon dreneringsrenner.

Produktopplysninger Aco Self Euroline Det perfekte programmet ACO Self overflatedrenering er en effektiv løsning for å lede vannet vekk fra innkjørsler, garasjer, inngangspartier og terrasser. ACO Self overflatedrenering er et komplett system.

ACO HexaLine garasjepakke Enklere kan det ikke gjøres. ACO HexaLine erstatter den tidligere ACO Self Light og er den nye garasjepakken fra ACO. Dette er en funksjonell lettvekterdrenering for «gjør det selv» folk.

Aco Drain Multiline Tekst inn her?

klassifisering Belastning Alle ACO-produkter har en belastningsklassifisering i overensstemmelse med tabellen på neste side.

Tabellen over belastningsklasser på neste side er ment som en veiledning i valget av rister for de angitte formålene. Den er laget spesielt for å vise ristenes ytelse i bruk. Når det gjelder DIN- eller EN-standarder, er egenskapene for materialer av rustfritt stål og ulegert stål ikke beskrevet i deres belastningsprøvekriterier.

Aco Drain Multiline

ACO Self Euroline Sandfang

ACO Multline Punktavløp

ACO Self Euroline

ACO Multiline rister

aco ­overflatedrenering

Bruksområder ACO STAINLESS

for mer i­nformasjon, se våre ­nettsider www.asak.no

Belastningsklasse

Akseltrykk

Typisk bruk

Beskrivelse

K (K 3)

0,3 tonn

Kun beregnet for gang­ trafikk

Risten belastes fem ganger med 2/3 av 300 kg (= 200 kg), ved femte gangs ­belastning skal trykket på r­ isten vare i fem minutter. Eventuell deformasjon skal så måles. ­Risten skal deretter belastes med fullt trykk (= 300 kg). Det finnes ingen krav til deformasjon etter dette, men risten skal ikke knekke eller flyttes fra s­ luket/ ­rennen.

L (L 15)

1,5 tonn

Beregnet for lett trafikk, dog ikke trucktrafikk

M (M 125)

12,5 tonn

Beregnet for trafikk med lastebiler og truck

Risten belastes fem ganger med 2/3 av 1500 kg (= 1000 kg), ved femte gangs belastning skal trykket på r­ isten vare i fem minutter. Eventuell deformasjon skal så måles. ­Risten skal deretter belastes med fullt trykk (= 1500 kg). Det finnes ingen krav til deformasjon etter dette, men r­ isten skal ikke knekke eller flyttes fra sluket/ ­rennen.

Risten belastes fem ganger med 2/3 av 12500 kg (= 8333 kg), ved femte gangs belastning skal trykket på r­ isten vare i fem minutter. Eventuell deformasjon skal så måles. ­Risten skal deretter belastes med fullt trykk (= 1500 kg). Det finnes ingen krav til deformasjon etter dette, men r­ isten skal ikke knekke eller flyttes fra sluket/ ­rennen.

ACO POLYMERBETONG Gruppe

Klasse

Prøvelast

Bruksområde

1

A 15

15kN

A - Områder som utelukkende trafikkeres av fotgjengere og syklister.

2

B 125

125kN

B - Områder som trafikkeres av fotgjengere, syklister og periodisk personbiltrafikk.

3

C 250

250kN

C - Områder som trafikkeres av person­ biler og lette lastebiler.

4

D 400

400kN

D - Områder som trafikkeres av større ­lastebiler og kjøring på tvers av veibanen.

5

E 600

600kN

E - Områder som trafikkeres av tung ­trafikk med høyt akseltrykk.

6

F 900

900kN

F - Områder som trafikkeres av tung ­trafikk med høyt akseltrykk, samt ­kjøring med massive hjul.

for store arealer

asr slisserenne ASR Slisserenne er utviklet for å ta vare på overvann på større arealer med fast dekke som flyplasser, bussterminaler, kaiområder, parkeringsplasser og industriarealer.

Slisserennene opptar vannet og transporterer det bort på en enkel og sikker måte. Det leveres elementer med 30 mm eller 20 mm slisse-åpning.

KAPASITET Systemet består av renneelementer, inspeksjonselementer og utløpselementer med skjøter som for falsrør FAVA 300 mm. Vannføringskapasitet i renneløpet er 35 liter pr. sekund ved horisontal­forlegning og maksimalt 50 meter mellom utløpselementene. Utløpet ­dimensjoneres da for 70 liter pr. sekund, ved tilrenning fra begge sider.

Kapasitet på innløp i slisser med bredde 30 mm: Gjennomsnitt 6 liter pr. sekund pr. meter.

Kapasitet på innløp i slisser med bredde 20 mm: Gjennomsnitt 3 liter pr. sekund pr. meter.

STYRKE/UTFØRELSE Den høye betongkvaliteten gjør det mulig å utføre elementene uarmert. Ved normale belastninger fra hjul utføres fundamentet av pukk. Bare ved spesielt høye belastninger som f.eks. på flyplasser vil det være nødvendig med støpt betongfundament. Omstøp på siden av renne er unødvendig.

TETTHET ASR Slisserenner er produsert i MAX Kvalitet med spesiell tett og motstandsdyktig betong.

Dette sikrer mot nedbryting pga frost og aggressivt overvann. Skjøtene mellom elementene vil være like tette som rørledninger.

MONTERING Renneelementene monteres enkelt og sikkert ved hjelp av et spesialverktøy. Vinkel element lages fra 0° - 90°.

VEDLIKEHOLD Inspeksjonselementet og utløpselementet er utstyrt med løs, låsbar rist av støpejern. Slisse­ rennene er dermed uten det store vedlikeholdsbehovet som kontinuerlige rister representerer.

asr ­slisserenne

for mer i­nformasjon, se våre ­nettsider www.asak.no

Type mm

Innvendig diameter mm

Lengde kg

ASR Slisserenne L-1000 mm

200/275

1000

ASR Slisserenne L-1500 mm

200/275

1500

ASR Slisserenne L-1750 mm

200/275

1750

ASR Slisserenne L-2000 mm

200/275

2000

ASR Inspeksjonselement

200/275

1000

ASR Utløpselement

200/275

1000

ASR Vinkelelement

200/275

På forespørsel

ASR Endelokk ASR Propp 300 mm Tilbehør Lamellpakning Rør 300 mm Tillegg for UF-15 i ASR ASR Seksjonsdeler med pakning ASR Løftekrok ASR Monteringsverktøy Leie av ASR Løfte-/monteringsverktøy

renneheller Rennehellene brukes til 책 lede vann p책 fortau og plasser. De finnes b책de med tradisjonell utforming og med en mer avrundet form, rennehelle Stockholm som letter fremkomligheten for barnevogner og rullestoler.

Produktopplysninger Stockholm 35x35x6,5 Antall m2: 8,2 Vekt/stk: 16,5

Rennehelle Stockholm Vekt pr. stk.

Antall pr. m2

35x35x6,5cm 16,5 8,2

Rennehelle Stockholm U Vekt pr. stk.

Antall pr. m2

35x35x6,5cm 16,5 8,2

tilbehør

tilbehør Fugesand / Settesand

8 www.asak.no

for mer i­nformasjon, se våre ­nettsider www.asak.no

fugesand/settesand En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betong­ kontakt og oppta formvariasjoner.

Produktopplysninger Fugesand Vekt pr. sekk

0-2 mm 40

Fugesand Herregård Veksthemmende Vekt pr. sekk

0-1 mm 40

Settesand i bigbag Vekt pr. sekk

0-8 mm 1000

Fugens funksjoner En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen. Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger. En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor. ­Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. På steder der det benyttes kraftige feie- og sugemaskiner, eller der belegningen trafikkeres av fly, er det viktig å kontrollere fugene.

Fugeknaster De fleste belegningsstein og heller støpes med fugeknaster som er ca. 1,5 mm høye. Disse er utviklet for at det skal være mulig å transportere steinene med en maskinutlegger uten å miste steiner. Fugeknastene sikrer ikke mot at det oppnås en korrekt fugebredde (2-5 mm), så steinene må derfor ikke legges slik at det er direkte kontakt mellom stein og fugeknaster. Hvis ikke dette overholdes vil det bli problemer med å fylle fugene, minske kraftoverføringen ­mellom steinene og holde sporene.

Herregård gyllenmix og Herregård Helle gyllenmix

Herregård gråmix

Overføre belastninger En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger. Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Forhindre kantavskalning Hvis steinene er lagt feil og ligger helt tett, kan det oppstå kantavskalninger i toppen og ­bunnen. Fugene skal kunne ta opp de små synlige setningene og hjulspor, som med tiden uunngåelig kommer på en belegning. Setningene kan skyldes små variasjoner i ­komprimeringen og i tykkelsen på bærelaget og avretningslaget. Hvis steinene ligger helt tett vil en liten lokal setning medføre at noen av steinenes kanter støter mot hverandre – og det er disse kantene, som stort sett skal ta hele belastningen. Når en belegning påvirkes at et hjul på et tungt kjøre­ tøy, vil overflaten få en elastisk nedbøyning på opp til 2 mm. Denne bevegelsen skal også fugene kunne ta uten at det oppstår kantavskalning. Horisontale laster fra eksempelvis bremsende kjøretøy kan også gi kantavskalninger, hvis steinene ligger helt tett. Belegningsstein eller heller som er utlagt helt tett kan ikke bevege seg vertikalt uten at noen av kantene støter mot hverandre og eventuelt knuses.

fugesand/settesand

Tette belegningen En del av regnvannet kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fuge­ materiale. Det kan gi tre problemer: • Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen.

• Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt.

• Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Organiske f­orvitringsprodukter Oljerester mm Alle hulrom i ­ aterialet er m fylt opp

Organiske ­forvitringsprodukter Gummistøv Fugematerialer komprimeres av vibrasjoner fra ­trafikken

Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester osv. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en «naturlig forsegling». På trafikkbelastede ­belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid. Forskjellige målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold og bruk av befestelse. De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall er svært små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til prob­ lemer.

En leirholdig fugesand gir stor tetthet, men er ikke så heldig å bruke på spesielt lyse betongbelegninger, fordi leiren da kan smitte av. Leiren trenger ned i betongens porer og er ­vanskelig å fjerne. Det skyldes blant annet at karbonatiseringen i betongen binder leiren fast. Avsmittingene er synlige på lyse og fargede belegninger. Dessuten kan et stort leireinnhold medføre en forminsket kraftoverføring i fugen.

Steinmel inneholder som regel finstoff, og brukes av og til som fugemateriale ved belegningsarbeider. Dette er lett å feie ned i fugene. Det anbefales å sikre at steinmelet har en jevn kornfordeling. Videre kan kornenes kantete form medvirke til at materialet ikke komprimeres eller pakkes tilstrekkelig godt. Langtidserfaringer med steinmel som fugemateriale er ­begrenset.

Det kan være lurt å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier der kraftige feie- og sugemaskiner eller fly opererer. Dette kan også gjøres der man ønsker en fullstendig tett belegning. Det finnes forskjellige former for bundne fugematerialer som for eksempel kalkmørtel, voksholdig sand, polymerholdig sand, sementbundet sand og lignende. Disse gir en stor tetthet og sammenheng i fugematerialet. Felles for disse er at de er forholdsvis stive i motsetning til avrettingslag, bærelag og underbunn som normalt er elastiske. Resultatet er ofte at fugematerialet med tiden krakelerer når det benyttes på arealer med tung trafikk. Bruken må derfor frarådes på slike steder. En økt holdbarhet på slike fuger oppnås hvis avrettings- og bærelag også er forholdsvis stive (for eksempel sementbundne).

Sikre mønsteret Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy ­bremser opp, akselererer eller snur. Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Teknisk informasjon

teknisk informasjon Teknisk informasjon Kontroll av underlaget Belegningsstein og heller av betong – en veiledning

9 www.asak.no

teknisk informasjon Dimensjonering av oppbygging med ­gressarmeringsstein En oppbygging for gressarmeringsstein dimensjoneres normalt på samme måte som en overflate med heller eller belegningsstein. Forskjellen ligger i at settesandlaget erstattes med en 50 mm leiraktig sandjord, og at steinene fylles med matjord.

Under såing skal overflaten være helt dekket med jord. Det anbefales at overflaten har en overdekking på 10-20 mm jord.

Høyde og målsetting Høydesettingen under prosjekteringen av heller eller belegningssteinoverflater må utføres på en slik måte at avrenningen av overflatevannet fungerer på en funksjonell måte, at handikappkrav oppfylles og at overflaten får en estetisk høydeprofil.

En effektiv avrenning skjer dersom overflaten får et fall på 1:75 mot brønner, overvannsrør m.m. Overvannnsarealer for en dagvannsbrønn bør være ca. 400-800 m2, alt etter fallet på overflaten.

Høydeprofilen må gis en utforming slik at den oppleves myk for øyet Et kantet inntrykk kan ødelegge de beste prosjekteringsintensjoner.

Høydeprofilen mot fasader bør være så jevn som mulig. En fasade­linje som går opp og ned er svært forstyrrende, spesielt for lange fasadelinjer. For å unngå dette kreves det ofte at en bygger mange brønner eller at overvannsrør legges for å ta hånd om overflatevannet.

Overvannsrør med eller uten innvendig fall finnes for samtlige trafikk-klasser og er et svært bra og funksjonelt hjelpemiddel.

De kan legges i horisontale linjer og dermed klare setnings­ problem i høyden.

Overflater med fall en vei gir fordeler både fra et estetisk såvel som fra et leggingsteknisk synspunkt Dersom en ønsker å dele opp et større areal i mindre områder for overflatevann, vil renner av betong være et godt hjelpe­ middel. Til og med der en ønsker å få overflatevannet til spesielle punkter, f.eks. brønner, fungerer disse utmerket Overvanns­linjer utført med overvannsrenner fordrer en minimumshelling på 1:250 for å fungere tilfredsstillende.

Gangveier, torgplasser, ramper, m.m. skal utføres på en slik måte at de innfrir kravene for Handikappforbundet Hellinger må ikke overstige 1:12, likevel er1:20 å foretrekke. Der hvor en må benytte seg av de største grenser for hellinger, må en for hver 0,6 m høydeforskjell legge inn hvilerepo. Terskler, kanter m.m. godtas dersom de er lavere enn 30 mm.

Renholdsverkets krav til veier hvor trillevogner benyttes skal ha maks. stigning på 1:7 og bredde min 1,2 m. Avstand fra søppel­ beholdere til vei for biltrafikk må ikke overstige 10 m.

Avslutninger og detaljer For at et prosjektert anlegg skal få en gjennomgående høy ­kvalitet, er det av største viktighet at avslutninger mot faste anleggsdetaljer utføres slik at arbeidet blir enkelt og sluttproduktet får en god finish. Kapping av heller og kantsteiner er i seg selv ikke noe problem. En bør likevel i størst mulig grad unngå dette, slik at en kan få en billigere anleggskostnad. Kan en likevel ikke unngå kapping og det stilles store krav til sammenføyning, må heller eller belegningsstein kappes med en maskinkapper.

En enklere metode er å maskinklippe. Heller eller belegningsstein bør ikke kappes i mindre biter enn halvstein. Må en likevel bruke mindre biter enn halvstein, bør disse legges i settesand med tørrbruksinnblanding. Der en i forbindelse med prosjekteringen oppdager at det forekommer tilpasningsproblem, bør disse gjøres rede for i en detaljplan eller seksjon i byggebeskrivelsen slik at krav til kapping og tilslutningsdetaljer fremgår.

Dimensjonering En overbygning med heller eller belegningsstein av betong dimensjoneres med utgangspunkt i at veien/området skal ha en tillatt aksellast på 10 tonn/16 tonn boggi last Dvs. at selv på plasser/gangveier skal tilfeldige (om enn få) overfarter med 10 tonns aksler tåles.

Dimensjoneringen vil ellers avhenge av veitype og av undergrunnstypen.

Dimensjoneringen sikrer bæremessige forhold. Overbygningen vil normalt ikke bli tykk nok til å hindre at frosten trenger ned i telefarlig undergrunn. Det er særlig store variasjoner i undergrunnstype eller vanntilsig som er uheldig og som kan gi opphav til ujevne telehiv. Vanligvis vil man ikke dimensjonere overbygningen frostsikker, men dette kan gjøres utifra håndbok 018 Vegbygging (1).

Bestemmelse av overbygningsdimensjoner

Behov for fiberduk

Overbygningens dimensjon kan bestemmes utifra figur 2. Det er kun angitt om et eget bærelag er nødvendig, slik at tykkelsen, som avhenger noe av materialtype, kan tas ut av figur 3.

Dersom forsterkningslaget bygges opp av knuste steinmaterialer, f.eks. maskinkult, vil det normalt være behov for et filterlag mot undergrunnen. Dette kan enten være et gruslag (f.eks. 10 cm, og forsterkningslaget reduseres tilsvarende) eller fiberduk kan benyttes, og da benyttes de overbygningstykkelser som er . vist i dimensjoneringstabellen, figur 2.

Fiberdukkvalitet (g/m2) velges ut fra det groveste materialet som ligger mot duken: Sand/grus: Bruksklasse II (Ofte 130-200 g/m2) Pukk/maskinkult: Bruksklasse III (Ofte 200-350 g/m2) Sprengt stein: Bruksklasse IV (Ofte 450-500 g/m2)

Dimensjonering for andre aksellaster Dersom det er ønskelig å dimensjonere for andre aksellaster enn 10 t, f.eks. 8 eller 13 t, kan overbygningens totale tykkelse reduseres/økes med henholdsvis 20% og 30%. Hele endringen tas i forsterkningslaget.

Forutsetninger om drensnivået Det forutsettes at drensnivået ligger ca. 25 cm under overbygningen.

Materialkrav Grusmaterialer som brukes i overbygningen skal ikke være vannømfintlige. For de tre veitypene forutsettes at kornkurven skal ha en gjennomgang på 0,074 mm som tilsvarer Veitype A: Veitype B: Veitype C: Figur 2.

Behov for markforsterkning

max 12% max 10% max 9%

For øvrig skal materialet ha et graderingstall (d00/d10 = Cu > 10), og ikke bestå av bergarter som lett forvises eller knuses ned under trafikkbelastning.

Dersom undergrunnen er meget bløt, f.eks. på torv/myr eller meget bløt leire, må markforsterkning utføres for å få arbeids­ redskaper utpå. Aktuelle tiltak kan være:

For bærelagsmaterialer gjelder helt spesielle krav, se avsnitt «Valg av bærelag».

1. Foreta arbeidene på frossen mark (effektivt, men kan gi ­setningsproblemer når marken tiner).

2. Bruke fiberduk under overbygningen (noe effekt).

3. Bruke geonett eller arrneringsnett av stål (effektivt).

4. Bruke barkhunved som legges i kryss (meget effektivt).

5. Foreta masseutskifting.

Meget bløt leire kan skiftes ut med f.eks. tørrskorpeleier (effektivt).

6. Dreneringstiltak bør vurderes før arbeider settes i gang, ­dersom vannavrenningen er et problem.

Tykkelsen på heller/belegningsstein velges utifra veitype slik figur 3 angir.

Valg av heller og belegningssteinstykkelser

Figur 3. Valg av tykkelse (i mm) på heller og belegningsstein.

Valg av bærelag Figur 2 viser at det er behov for et eget bærelag for veitypene B og C. I figur 4 er det vist hvilke bærelagstyper som er aktuelle for de to veitypene.

Dersom korn kurven avviker fra kravet, vil bæredyktigheten kunne reduseres sterkt. Det er vanligvis et for høyt finstoffinnhold som er problemet. I slike tilfelle bør et annet bærelag velges.

Dersom drensforholdene også til tider kan antas å være dårlige, vil bruk av ikke tilfredsstillende bærelagsgrus i lengden være åpenbar dårlig økonomi. Et åpent bærelag (med pukk) bør da benyttes. Dersom settesanden legges rett på pukken må en fiberduk i klasse III først legges over pukklaget.

Settesand-laget Hensikten med settesand-laget under hellen/belegningssteinen er at leggeprosenten ikke skal bli for vanskelig og dessuten å unngå konsentrerte spenninger mellom den harde hellenlbelegningssteinen og underlaget, som ikke deformeres lett.

Figur 4. Valg av bærelagstype og -tykkelse (cm).

Bærelagsgrus skal tilfredsstille det kornfordelingskrav som er vist i figur 5. Kornkurven skal ligge innenfor, og mest mulig parallelt med grensekurvene og må ikke krysse mer enn to av de stiplede linjene i området 0-8 mm.

Utifra et bæreevnesynspunkt er det uheldig å legge ut et sandlag som i seg selv ikke er stabilt. Det er derfor meget viktig at laget ikke blir for tykt. En lagtykkelse på 30-40 mm er passende. For veitype C, og ellers dersom man må anta at settesandlaget kan bli tykkere enn 40 mm, anbefales at det i settesanden blandes 5 vektprosent sement.

Kantstein Kantstein brukes for å lede bort overvann, for å forenkle gate­ renhold og for å avgrense veiarealer for kjøretøy trafikk. Synshemmede har bruk for kantstein til å ta ut retningen ved kryssing av vei.

Kantstein er inndelt i to hovedtyper; avvisende og ikke-av­ visende. Dersom kantstein skal brukes til å oppfylle flere krav samtidig, vil det ofte oppstå motstridende interesser mellom effektiv m.h.t. gaterenhoid, men samme kantstein kan være et farlig sidehinder for kjøretøy trafikken. Ved gangfelt oppstår ofte motstridende interesser mellom ulike brukergrupper m.h.t. kantsteinens høyde (kantsteinvis). Kantstein bør derfor velges med utgangspunkt i det trafikkmiljø den skal brukes.

Figur 5. Krav til korngradering for bærelagsgrus.

Styrken til bærelagsgrus skal være min. steinklasse 3 for veitype C og 4 for veitype B. Bærelagsgrus kalles ofte «velg radert materiale», (Vm).

Bærelagsgrus skal alltid inneholde noe finstoff (materiale mindre enn 0,074 mm) for at det skal oppnå tilstrekkelig stabilitet.

Bærelagsgrus bør være fremstilt ved knusing av grus, slik at minst 30% av kornene over 8 mm har en knust flate.

Utforming og anvendelse For hver type er det angitt normalhøyder (kantsteinvis), som måles fra overkant veidekke ved kantsteinen til topp av kantstein. Rette kantsteinelementer med lengde under 0,90 m bør unngås. Avrunding av trafikkøyhoder eller lignende skal skje med buet kantstein. Buens radius er avhengig av bredden på trafikkøya.

Avvisende kantstein Avvisende kantstein er utformet med en rett eller tilnærmet rett kant (3:1-5:1) mot kjørebanen. Avvisende kantstein skal normalt være 130 mm høy (kantsteinvis). på veier med mye trafikk eller på veier utført med foreløpig slitelag, kan kantstein være 160 mm høyt (kantsteinvis), slik at kantsteinjustering ved ny­asfaltering kan unngås. Ellers kan 160 mm kantstein brukes der det ønskes bedre innspenning av steinen ved å sette den på ­bindlaget.

Figur 7.

Prefabrikerte støttemurprodukter vil ofte gi: • Kortere byggetid og mindre arbeidsforbruk ved oppsetting.

• Konkurransedyktig pris, selv ved småmurer.

• Dekorative, mer varierte og mindre dominerende løsninger.

• God produktkvalitet og overflate – uavhengig av værtorhold på stedet.

• Muligheter for egeninnsats.

Fundamentering På ikke telefarlig grunn kan små murer (maks. 1 m høyde) ­settes på pute av velgradert grus eller sams pukk 0-16. Grusfundament bør komprimeres.

Murer med mørtelfuger eller med høyde over 1 m settes vanligvis på en armert betongsåle. Sålen fordeler og overtører belastninger fra muren til grunnen. Såledimensjoner varierer med støttemurtyper og belastninger. Betongvareprodusentene kan angi nødvendige såledimensjoner for sine produkter når nødvendige opplysninger gis av bestilleren.

Figur 6. Kantstein utsatt for store påkjenninger settes i jordfuktig betong.

Betongsålen settes på ca. 0,3 m pukk, grus eller stein som komprimeres. Vanlige gravedybder varierer fra ca. 0,4-0,8 m under laveste terreng foran muren. Enkelte støttemurtyper har minste­ krav til fylling over fundament.

Støttemurer Støttemurer bygges for å ta opp nivåforskjeller i terrenget og hindre utglidning av jordmasser.

Byggetomters bruksareal kan utvides ved bygging av støttemur mot vei eller nabo, og bratte skråninger kan forvandles til deilige terrasser.

Støttemurkonstruksjoner kan brukes som støyskjermer og til eksklusive naboskiller.

Figur 8.

Lav støttemur på grusfundament.

Vinkelstøttemurer krever i tillegg at grunnen avrettes med magerbetong før montering. Murer som fundamenteres på underliggende leire, silt eller leirholdig morene må sikres mot teleskader.

Lave murer med mørtelfuger, f.eks. hagemurer med høyde opp til ca. 0,6 m, kan settes på betongsåle etter at telefarlig masse er skiftet ut til en dybde av ca. 0,8 m.

Figur 9.

Vinkelstøttemur.

Figur 11.

Støttemur med ­mørtelfuger.

Tørrmurer

Større murer

Murer av blokker eller stein som legges tørt på hverandre uten bruk av mørtel kalles tørrmurer.

Større murer krever full sikring mot frost og tele og dette kan oppnås på tre ulike måter:

Slike tåler bevegelser i grunnen bedre enn murer med vanlige mørtelfuger og støpte murer. Mindre tørrmurer kan derfor utføres med forenklet fundamentering på pute av grus eller pukk, 0,3 m tykkelse, selv om grunnen under består av telefarlige ­masser. Det forutsettes at mindre forskyvninger kan godtas.

Masseutskifting Den telefarlige masse fjernes til frostfri dybde og erstattes med grus, pukk, kult eller stein som utlegges lagvis og komprimeres.

Ved finkornig, bløt grunn er det nødvendig å legge et filterlag av sand før grovkornet masse fylles tilbake. Dette gjøres for å hindre telefarlig masse i å trenge opp. I stedet for sand kan det legges fiberduk i utgravingen før tilbakefylling.

Ta kontakt med bygningsvesenet i kommunen for å få klarlagt frostfri dybde for oppfyllingsmaterialet.

Figur 10.

Mindre tørrmur.

Fundamenter til frostfri dybde Det vil ofte falle dyrere å føre selve fundamentet ned til frostfri dybde enn bare å skifte ut massen under fundamentet. Det må i alle fall tilbakefylles med grus, pukk e.l. for å unngå at sidegrep fra telehiv løfter fundamentet.

Murer med mørtelfuger skades lettere av små bevegelser i grunnen og bør alltid settes på armert betongsåle. Utstøpte forskalings- og såleblokker kan erstatte sålen ved små murer.

Fugearmering mellom de øverste steinskiftene reduserer fare for oppsprekking.

Lange murer bør deles opp med vertikale fuger. Selv ved armerte fuger bør lengden av hver seksjon begrenses til ca. 10 ganger høyden og maksimum 12 m.

Blokker eller stein med not/fjær gir de enkleste løsninger for vertikalfugene.

Figur 12. Masseutskifting og bakfylling.

Frostisolering Fundamenteringen kan også reduseres ved hjelp av varmeisolasjon under fundamentet. Isolasjonsmaterialet plasseres under støttemurens såle og må ha tilstrekkelig trykkstyrke til å oppta lastene fra støttemuren. Isolasjonen legges godt ut på sidene og må dimensjoneres ut fra klimaforholdene på stedet. Utgravingsdybden kan reduseres ned til 0,4-0,5 m ved frostisolering av fundamenter.

Der avstanden er liten fra støttemurvegg til telefarlig masse i graveskråning må også bakveggen isoleres.

Fundamentering på fjell Ved utlegging av gruspute (avrettingslag) i minst 0,2 m tykkelse på fjellet kan støttemuren dimensjoneres og utføres som ved fundamentering på ikke telefarlige løsmasser. (Se foran.)

Der støttemuren settes direkte på fjell bør sålen forankres med fjellbolter.

Vinkelstøttemurer skal alltid ha foten forankret ved direkte fundamentering på fjell.

Bakfylling Bak støttemurer fylles med sand, grus eller steinmaterialer. Mot utgraving i bløte, finkornede jordarter som silt og leire legges først et sandlag i 0,15 til 0,20 m tykkelse. Dette er særlig viktig ved bakfylling med pukk, kult og stein, for å hindre inntrenging av telefarlig masse. (I stedet kan brukes et lag syntetisk fiberduk som på tilsvarende måte hindrer inntrenging av finstoff.)

Stedlige gravemasser kan bare brukes i den øverste bakre del av fyllingen. Stedlige masser skilles fra øvrig bakfyll med fiberduk eller sandlag. Steinfylling tettes med pukk før pålegging av sand.

Komprimering Komprimering av bakfyllingen anbefales for støttemurer med høyde over 1,0 m.

Figur 13. Frostisolering av vinkelstøttemur.

Det kreves bare en lett komprimering/stamping som foretas ved la’gvis tilbakefylling i sjikt på ca. 30 cm.

En lett platevibrator øker ikke jordtrykket, men hindrer ­setninger bak muren som ellers kunne gitt skjemmende misforming i ­veggen.

Komprimering er særlig viktig bak murer av forstøtningsblokker for å hindre at disse faller bakover etter gjenfylling.

Kravene til komprimering er større når området bak muren ­trafikkbelastes. Det henvises til Vegdirektoratets Bruhåndbok, kapittel 7, for større arbeider.

Drenering Små tørrmurer fundamentert på grus med mulighet for avrenning kan utføres uten drensrør.

For øvrig legges drensrør omgitt av 0,2 m grus og plassert mest mulig frostfritt innenfor sålen eller under denne. Rørene skal ha avløp til overvannsledning eller det fri.

I elementvegger og andre tette murer bør det være ekstra drenshull for hver annen meter.

Belegningsentreprenørens

kontroll av underlaget

Etter vår vurdering bør det inngå en prosess for kontroll av overflaten av bærelaget før det legges sette­lag. Dette er en så viktig jobb at det fortjener en egen post i kontrakten. Dette er i NS 3420 beskrevet under post FF1.1 FF1.159 KONTROLL AV UNDERLAGET Dersom arealet skal ha v­ armekabler, vannbasert gatevarme e.l., forutsettes dette å være lagt i den ­øverste delen av bære­laget.

Det vil normalt være ­uønsket å ha gatevarme som et forstyrrende ­element i settelaget.

Overflate: Bærelag Type kontroll: Underlagets nivå, jevnhet, fasthet og visuell vurdering av vanngjennom­ slippelighet.

Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for ­arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Metode: Kontrollen kan omfatte gjennomgang av dokumentasjon fra den ­entreprenør som har utført bærelaget, evt. supplert av egne stikkprøver.

Andre krav: Rund sum

Belegningsstein

Permac lock KD1.4122A BELEGG AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Permac Lock på side 36-39 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 (beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK Permac Lock låsestein eller tilsvarende Overflate: Slett, farge: grå Dimensjon:

22x22x8 cm

Settemønster: Maskinlagt i pallformat, supplerende arealer skal ha et sette­ mønster tilsvarende pallenes steinmønster Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Areal, m2

b) Materialer Settelaget skal bestå av velgradert knust fjell 0/8

Belegningsstein

Permac

KD1.4122A BELEGG AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Permac på side 36-39 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK Permac eller tilsvarende Overflate: Slett Dimensjon:

20x10x8 cm

Settemønster: Settemønster kan angis som fiskebeinsmønster, løpende forband, parkett, evt. annet mønster. Det kan være aktuelt å henvise til tegning. Ved løpende forband bør det settes krav om at tvers­ gående fuger er forskjøvet minst ¼ steinlengde og at alle til­ pasningsbiter er minst ¼ av steinlengden.

Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge: grå

Areal, m2

b) Materialer Settelaget skal bestå av velgradert knust fjell 0/8

Belegningsstein

herregård KD1.4122A BELEGG AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Herregård på side 16-23 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK Herregård eller tilsvarende Overflate: Tromlet overflate Dimensjon:

20x13,5x6 cm

Settemønster: Settemønster kan angis som løpende forband, evt. ved henvisning til tegning Fugespesifikasjon: Fugebredde 1-3 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge angis som gråmix, rødmix, brunmix, gyllenmix eller ­Rustical/sort

Areal, m2

b) Materialer Settelaget skal bestå av velgradert knust fjell 0/8

Belegningsstein

relieff

KD1.4122A BELEGG AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Relieff på side 24-27 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK Relieff eller tilsvarende Overflate: Overflate med struktur, i tillegg angis tromlet eller utromlet ­overflate Dimensjon:

20x13,5x6 cm

Settemønster: Settemønster kan angis som løpende forband, evt. ved henvisning til tegning Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge angis som gråmix eller Saga (eventuelt en produktnøytral beskrivelse)

Areal, m2

b) Materialer Settelaget skal bestå av velgradert knust fjell 0/8

Belegningsstein

borgstein KD1.4122A BELEGG AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Borgstein på side 32-33 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK Borgstein eller tilsvarende Overflate: Slett Dimensjon:

21x14x6 cm

Settemønster: Settemønster kan angis som løpende forband, evt. ved henvisning til tegning Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge angis som grå, gråmix, gyllenmix eller rødmix

Areal, m2

b) Materialer Settelaget skal bestå av velgradert knust fjell 0/8

kantavslutning Det anbefales at beskrivelsestekster for arealer med belegningsstein inklu­ derer en beskrivelse av kantavslutning som prissetttes spesielt. Dette ansees viktig for et vellykket resultat og en belegning med gode funksjo­ nelle og estetiske egenskaper over mange år.

KD1.4222 KANTAVSLUTNING AV BELEGNINGSSTEIN AV BETONG Les mer om Kantstein på side 62-69 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Slitasjemotstandsklasse: H Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: Type kantavslutning beskrives ut fra de muligheter som ­foreligger, bestemt av lokale forhold Overflate: Dimensjon: Settemønster: Fugespesifikasjon: Andre krav: Lengde, m

c) Utførelse

Betongheller

gangbaneheller For selve dekket av betongheller er følgende beskrivelser aktuelle under post KD1.3, avhengig av bruksområdet, først og fremst av forventede belastninger: KD1.32233A UTENDØRS BELEGG AV BETONGHELLER Les mer om Gangbaneheller på side 56-61 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste steinmaterialer Bøyestrekkfasthetsklasse: T Slitasjemotstandsklasse: H Bruddlastklasse: 14 Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av ­fundamentoppbygging) Type/form: ASAK gangbaneheller eller tilsvarende Overflate: Slett Dimensjoner (cm):

15x15x10 cm 30x30x10 cm

30x45x10 cm 45x75x10 cm

60x60x10 cm 60x90x10 cm

Leggemønster: Kan angis som løpeforband, eventuelt mer komplisert mønster bør beskrives ved henvisning til tegning Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge: grå (andre fargebehov vil normalt kreve spesialproduksjon)

b) Materialer Settelaget skal bestå av finpukk 2/4 eller tilsvarende og være av slitesterkt materiale

c) Utførelse Ved løpende forband uten referanse til tening kan det være aktuelt å sette krav til minimum forskyvning av tversgående fuger, samt at at alle tilpasningsbiter skal ha en minste ­dimensjon

Areal, m2

KD1.32233A UTENDØRS BELEGG AV BETONGHELLER Les mer om Gangbaneheller på side 56-61 i ­produktkatalogen.

Settelag: Knuste Steinmaterialer Bøyestrekkfasthetsklasse: U Slitasjemotstandsklasse: H Bruddlastklasse: 25 Lokalisering: Kode eller annen beskrivelse som gir en unik identifisering av sted for arbeidet, inkl evt. henvisning til tegning nr.

Fundament/underlag: Knust fjell 0/32 ( beskrivelse avhenger av hva som er valgt av fundamentoppbygging) Type/form: ASAK gangbaneheller eller tilsvarende Overflate: Slett Dimensjoner (cm):

15x15x10 cm 30x30x10 cm 60x60x10 cm

Leggemønster: Kan angis som løpeforband, eventuelt mer komplisert mønster bør beskrives ved henvisning til tegning Fugespesifikasjon: Fugebredde 2-5 mm, tørr sand 0,5/2 Andre krav: Farge: grå (andre fargebehov vil normalt kreve spesialproduksjon)

b) Materialer Settelaget skal bestå av finpukk 2/4 eller tilsvarende og være av slitesterkt materiale

c) Utførelse Ved løpende forband uten referanse til tening kan det være aktuelt å sette krav til minimum forskyvning av tversgående fuger , samt at at alle tilpasningsbiter skal ha en minste dimensjon

Areal, m2

KOMMUNALTEKNIKK

Temahefte Belegningsstein og heller av betong - en veiledning

 Planlegging med universell utforming  Utførelse  Drift og vedlikehold

Forum for fysisk planlegging Forum for veg og samferdsel

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Forord Målet for Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) er å utvikle samarbeid med alle aktører som jobber i tilknytning til kommunesektoren. En av våre viktigste oppgaver er å arbeide for god kvalitet på de kommunaltekniske fagområdene, noe vi har arbeidet med gjennom snart 100 år. Dette temaheftet vil være et godt hjelpemiddel for kommune og private aktører. NKF utgir hvert år temahefter innenfor forskjellige fagområder. En oversikt over de forskjellige temaheftene som er utgitt de senere år finnes på baksiden av dette heftet.

Temaheftet omhandler metoder for å gi uterom gode og varige tekniske kvaliteter. Det inneholder kunnskap om planlegging og prosjektering, legging og drift samt vedlikehold av heller og belegningsstein på ett sted. Vi mener både kommuner og private aktører vil ha nytte av å kunne få presentert både prosesser fram til et godt resultat og gode tekniske muligheter samlet på denne måten.

Heftet er utarbeidet i regi av to av fagforaene i NKF: Forum for veg og samferdsel og Forum for fysisk planlegging sammen med Norsk belegningsstein og andre representanter for aktuelle fagmiljøer.

Arbeidsgruppa har bestått av •

Svein Bollingberg, Bergen kommune / NKF (leder),

•

Hans Terje Asak, bransjeforumet Norsk Belegningsstein,

•

Gustav E. Amlie, Norcem AS,

•

Knut A. Thorvaldsen, Norske Anleggsgartnere NAML,

•

Einar Lund, sivilarkitekt MNAL / NKF.

Norsk Belegningsstein består av representanter fra ledende norske produsenter av belegningsstein og heller av betong.

Ragnar Evensen fra ViaNova Plan og Trafikk har vært engasjert som fagsekretær for arbeidet med temaheftet, mens Kjersti Larsstuen i NKF har vært møtesekretær.

I arbeidet har også organisasjoner knyttet til fagområdene som gjennomgås i temaheftet levert enkelte bidrag. Vi retter en stor takk til arbeidsgruppa og til alle øvrige som har bidratt med konstruktive forslag eller innspill i forbindelse med høringsrunden. En stor takk også til Norcem AS som har finansiert arbeidet og derav gjort det mulig å utgi temaheftet.

Oslo, november 2005.

Norsk Kommunalteknisk Forening ved Forum for fysisk planlegging og Forum for veg- og samferdsel

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Innhold 1 Innledning ........................................................................................................4 1.1 Innkjørsler og gårdsplasser ..................................................................... 4 1.2 Fortau, torg og andre gangarealer ........................................................... 4 1.3 Parkeringsarealer .................................................................................... 5 1.4 Veier og gater ......................................................................................... 5 1.5 Kollektivterminaler ................................................................................ 5 1.6 Flyplasser ............................................................................................... 6 1.7 Industriområder og godsterminaler ........................................................ 6 2 Belegningsstein og heller av betong ...................................................................7 2.1 Form og størrelse.................................................................................... 7 2.2 Overflatetekstur og farger ....................................................................... 8 2.3 Leggemønstre ......................................................................................... 8 2.4 Noen andre belegningsprodukter av betong ........................................... 9 3 Dekkenes funksjonsegenskaper .......................................................................11 3.1 Dekkelevetiden .................................................................................... 11 3.2 Trafikksikkerhet ................................................................................... 12 3.3 Tilgjengelighet ..................................................................................... 13 3.4 Lystekniske egenskaper......................................................................... 14 3.5 Trafikkstøy ........................................................................................... 15 3.6 Friksjonsegenskaper ............................................................................. 15 4 Norsk standard for belegningsstein og heller ...................................................16 4.1 Produktbetegnelsene er inndelt i klasser. .............................................. 16 4.2 Produktkvalitet i Norge........................................................................ 16 4.3 Nye krav om skli-/glimotstand ............................................................. 16 4.4 Frostmotstandsklasser........................................................................... 17 4.5 Klasse eller kvalitetsbeskrivelse ............................................................. 17 4.6 Krav til belegningsstein ........................................................................ 17 4.7 Krav til heller av betong ....................................................................... 19 4.8 Merking ............................................................................................... 22 5 Prosjektering ...................................................................................................23 5.1 Dekkevalg, en del av planarbeidet ........................................................ 23 5.2 Dimensjonering av veier og plasser ....................................................... 24 5.3 Dimensjonering av industriarealer og terminalanlegg ........................... 28 5.4 Tre eksempler på tidligere utførte anlegg med bærelag av knust fjell ..... 29 5.5 Vannavrenning ..................................................................................... 30 5.6 Kantsikring .......................................................................................... 31 5.7 Dekke på stive kontruksjoner ............................................................... 31

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong 6 Uførelse av belegninger ...................................................................................32 6.1 Bærelaget ............................................................................................. 32 6.2 Avretting av bærelaget ......................................................................... 32 6.3 Settelag ................................................................................................ 33 6.4 Laget av belegningsstein ....................................................................... 34 6.5 Fuger i belegningen .............................................................................. 35 7 Drift og vedlikehold ........................................................................................38 7.1 Vedlikehold av fuger og kanter ............................................................. 38 7.2 Rengjøring ........................................................................................... 38 7.3 Fjerning av alger og andre vekster ........................................................ 39 7.4 Kalkutslag ............................................................................................ 40 7.5 Bekjempelse av ugress .......................................................................... 40 7.6 Reetablering etter gravearbeider ........................................................... 41 7.7 Fjerning av fordypninger og kuler i dekket ........................................... 42 7.8 Vinterdrift............................................................................................ 42 8 Produksjon av belegningsstein ........................................................................43

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Innledning

Heller og belegningsstein av betong har en naturlig anvendelse på mange typer områder hvor man ønsker å få et fast dekke med et pent utseende, og som dessuten tåler store belastninger og er lett å holde rent.

Et dekke av belegningsstein eller betongheller er et fleksibelt dekke i den forstand at det føyer seg etter underlaget, forutsatt at bevegelsene er innenfor rimelighetens grenser.

Samtidig vil dekket tåle relativt store påkjenninger uten varige deformasjoner, også i varmt vær. På denne måten kan det hevdes av dekket kombinerer betong- og asfaltdekkers positive egenskaper uten å ha disse dekketypenes svakheter.

I avsnittene nedenfor er en del av bruksområdene for heller og belegningsstein av betong kort omtalt.

Bratsberg brygge, Porsgrunn.

Belegningsstein kan brukes som såkalt naturlige ledelinjer. Blinde og svaksynte bruker aktivt omgivelsene til å orientere seg i det offentlige rom. En god og logisk organisering av rommet bidrar til å lette orienteringen, mens ”rotete” bruk av belegningsstein kan bidra til å hemme orienteringen. Prinsippene for god kvalitet i de fysiske omgivelsene legges i planlegging og prosjektering. God kvalitet i legging av belegningsstein og et godt vedlikehold vil kunne gjøre det lettere for alle, uavhengig av funksjonsevne, å bruke det offentlige rom på egne premisser.

Formålet med dette temaheftet er todelt. Heftet skal belyse bruksområdene til dekker av belegningsstein og heller av betong, samt forsøke å få frem noen av de muligheter man har ved å legge et slikt dekke på et offentlig eller privat område.

Det andre målet er å medvirke til et godt resultat for arbeider med belegningsstein og heller. Dersom man følger de råd og anvisninger som er gitt i temaheftet, skal man ha en god sikkerhet for at dekket får en lang levetid med gode funksjonsegenskaper.

. Innkjørsler og gårdsplasser Heller og belegningsstein har i mange år vært et populært dekke i innkjørsler og på gårdsplasser. Grunnen til dette er bl.a. at dekkene kan legges på arealer hvor det er vanskelig for store maskiner å komme til. En litt nevenyttig person kan få et fint og praktisk dekke etter gjør-det-selv prinsippet. Ved å kombinere belegningssteiner med forskjellige dimensjoner, farger eller overflatebehandling har man store muligheter for å et dekke med et utseende tilpasset egen smak.

. Fortau, torg og andre gangarealer Det er ofte et ønske at det legges vekt på det estetiske ved utforming av fortau, torg og andre gangarealer, f.eks i parker og hager eller andre tilsvarende steder. På slike områder kan belegningsstein og heller av betong være et meget godt alternativ.

I mange land, under vidt forskjellige himmelstrøk og klimaforhold, kan man se en stor anvendelse av både belegningsstein og heller. Det har i mange år vært relativt vanlig å kombinere både belegningsstein og heller med f.eks gatestein av granitt.

Mønstre og farger kan utnyttes estetisk og til å sikre oppmerksomhet.

På alle typer gangarealer er det viktig å legge vekt på arealenes tilgjengelighet og fremkommelighet for eldre og personer med funksjonsbegrensninger. På arealer hvor det f.eks er en kombinasjon av gatestein og heller, vil man som regel se at det er plasseringen av hellene som sikrer god fremkommelighet for rullestolbrukere, personer med barnevogner etc.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Ved bruk av heller eller belegningsstein med en spesiell overflate er det mulig å etablere ledelinjer for synshemmede på gangarealene, samt varsellinjer foran kryssende trafikk, nær perrongkanter mv.

. Parkeringsarealer Både belegningsstein og heller er svært aktuelle dekkematerialer på parkeringsarealer.

Dersom heller skal benyttes, er det viktig å påse at hellenes bruddstyrke og underlaget harmonerer med de belastninger dekket blir utsatt for.

Ved å kombinere forskjellig farge og lyshet gir belegningsstein og heller gode muligheter for en varig oppmerking av oppstillingsplasser, kjørepiler, skille mellom arealer for gående og biler i tillegg til andre markeringer.

På parkeringsarealer kan det fra tid til annen bli noe spill av diesel eller bensin, evt. bremseveske eller andre oljer. Dette tåler både belegningsstein og heller godt. Dekket vil tåle varige punktbelastninger uten deformasjoner i dekket. Dette gjelder også i spesielt varmt vær.

Parkeringsarealer, Lidl.

. Veier og gater Anvendelse av belegningsstein og heller på veier og gater kan ha flere formål.

På arealer hvor det er tung, stillestående trafikk, f.eks i signalregulerte kryss, rundkjøringer, ved bomstasjoner, holdeplasser eller kollektivterminaler, vil et dekke av belegningsstein tåle belastningene fra trafikken godt. Det er liten risiko for varige deformasjoner i selve dekket under forutsetning av at dimensjonering og arbeidet er riktig utført.

I forbindelse med boligområder og tettsteder er det ofte behov for å ha et dekke som tydelig skiller seg fra asfalt. Dette kan være av trafikksikkerhetsgrunner for å redusere bilenes kjørehastighet eller en tydelig markering av at bilene kommer inn i et område hvor fotgjengere har prioritet.

Ved å kombinere asfalt, belegningsstein og heller, eller belegningsstein i forskjellige mønstre, dimensjoner, farge eller overflatetekstur har man mulighet for å få en god markering av forskjellen mellom kjørearealer, parkeringsarealer og arealer for fotgjengere og syklister. Forskjeller i belegningen kan også være et godt hjelpemiddel til å markere forskjellen mellom arealer for fotgjengere og arealer for syklister.

Bekkestua.

Et typisk eksempel hvor variasjoner i belegningen kan ha flere funksjoner, er miljøprioritert gjennomfart. Her er formålet både å få en markert reduksjon i kjørehastigheten og et skille mellom myke og harde trafikanter. Tydelige markeringer i belegningen kan redusere behovet for fysiske skiller og dermed også kostnadene til fremtidig drift og vedlikehold av arealene.

. Kollektivterminaler Et av de områder hvor anvendelse av belegningsstein og heller av betong er sterkt økende, er knyttet til kollektivterminaler. Dette gjelder både fotgjengerområdene og parkerings- og kjørearealene.

Betongbelegningsstein og heller av betong kan gjennom fargevalg og overflatetekstur medvirke til å gi et tydelig skille mellom trafikkarealer og fotgjengerarealer.

Gjennom bruk av heller eller belegningsstein med taktile og visuelle ledelinjer for blinde og svaksynte, kan man medvirke til å oppfylle regjeringens Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Kongsberg kollektivterminal.

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Også på trafikkarealene har anvendelse av belegningsstein og heller av betong flere fordeler. Dekket tåler stillestående eller langsomtkjørende busser godt. Betongproduktene er i tillegg bestandige overfor søl av diesel, som kan forekomme på slike områder.

. Flyplasser På flyplasser er det oppstillingsarealene for fly, og andre steder der flyene blir stående i ro en viss tid, som kanskje er de viktigste bruksområdene for belegningsstein av betong.

Begrunnelsen for anvendelse av belegningsstein er først og fremst av teknisk karakter.

Store og mellomstore fly innebærer store belastninger på flyplassdekket. I tillegg er dekktrykket ofte vesentlig større enn på biler, noe som øker påkjenningene.

I varmt vær vil det alltid være en risiko for at det oppstår ujevnheter i asfaltdekket på de steder hvor flyene står i ro, på grunn av plastiske deformasjoner i asfalten. Slike deformasjoner kan normalt ikke aksepteres. Ofte vil valget stå mellom dekker av belegningsstein eller store plater av betong.

På militære flyplasser er totalvekten av jagerfly relativt små. På den annen side er dekktrykket som regel svært høyt, slik at flyhjulene virker nærmest som ”stiletthæler” på dekket. Også på slike områder er belegningsstein et velegnet dekke.

Sandefjord lufthavn, Torp.

På de arealer hvor flyene står i ro, vil fylling av drivstoff finne sted. Dette innebærer en risiko for søl av drivstoff på dekket. Et dekke av belegningsstein vil tåler søl av flydrivstoff.

Et tredje forhold som er viktig på en flyplass, er at dekket er fast og uten løse partikler på overflaten. Løse partikler innebærer en stor risiko for at de blir sugd inn i motorene med motorhavari som resultat. Også på dette området er et dekke av belegningsstein et godt valg.

.7 Industriområder og godsterminaler Industriområder og godsterminaler vil ofte ha en virksomhet som innebærer store påkjenninger på dekket. I tillegg til størrelsen av belastningene, vil belastningstiden være av betydning. På mange havneområder vil det foregå lagring og håndtering av containere. Selve lagringen med stabling av container på hverandre, ofte opp til fire i høyden, innebærer store påkjenninger på dekket og underlaget. I tillegg kommer påkjenningene fra det utstyret som håndterer containerne, enten det er store trucker eller RTG-kraner. (RTG: Rubber Tired Gantry kraner)

Ålesund Havn, Skutevika.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Belegningsstein og heller av betong

Betong er i uherdet tilstand et meget fleksibelt materiale, som er lett å bearbeide til ønsket form med en ønsket overflatestruktur, en bestemt styrke, tetthet osv. Dette utnyttes til å produsere mange forskjellige produkter til gate-, by- og hagemiljøer samt veier og industriarealer.

Belegningsstein, heller og kantstein i betong uttrykker robusthet, styrke, miljøvennlighet og lang levetid.

. Form og størrelse Internasjonalt eksisterer det flere hundre varianter av belegningsstein og betongheller, både med hensyn til form og dimensjoner. Også i Norge er det et økende antall varianter. Noen av variasjonene er historisk betinget, mens andre skyldes utvikling av steiner med vekt på nye funksjonsegenskaper.

Definisjon av belegningsstein

2.1.1 Belegningsstein av betong

Begrepet Belegningsstein er knyttet til følgede dimensjonskrav: •

I en avstand på minst 50 mm fra enhver kant skal tverrsnittet ha en horisontal lengde på minst 50 mm.

•

Forholdet mellom største lengde og tykkelse er mindre eller lik med fire.

Måleavvikelser.

En belegningsstein med tykkelse 60 mm kan derfor ikke ha en lengde større enn 240 mm, dersom tykkelsen er 80 mm, kan lengden maksimalt være 320 mm. Ved større lengder og bredder er heller en riktig betegnelse.

Kravene ovenfor gjelder ikke tilpasningsstykker.

Tradisjonelt har det vært vanlig å inndele betongbelegningsstein i tre hovedtyper, hvorav to av disse er vist i figuren til høyre. Figuren viser bare et begrenset utvalg av de former som finnes på de norske marked.

Ikke låsestein. Steinenes form gir isolert sett ingen låsing av steindekket. Ved f.eks å legge rektangulære stein i fiskebeinsmønster, får man en låsing av dekket, men dette skyldes primært leggemønsteret, ikke steinformen.

Delvis låsestein. En fortannet stein hvor steinene griper inn i hverandre og motvirker bevegelser i en av retningene.

Låsestein. En fortannet stein hvor steinene griper inn i hverandre og motvirker bevegelser i steinenes lengderetning og tverretning.

To typer låsestein Eksempler på låsestein typer belegningssteiner.

2.1.2 Heller

Begrepet Heller er knyttet til følgede dimensjonskrav: •

Den største lengden skal ikke overstige 1000 mm.

•

Forholdet mellom største lengde og tykkelse skal være større enn 4.

Definisjon av heller

En ”helle” med dimensjonene 300 * 300 mm og tykkelse 100 mm, skal etter denne definisjonen beskrives som en belegningsstein.

Også for heller gjelder ikke kravene for tilpasningsstykker.

Den tradisjonelle betonghellen er kvadratisk med lengde og bredde lik 300 mm. I de seinere år er det kommet på markedet en rekke andre dimensjoner. For å kunne få en Norsk Kommunalteknisk Forening

Målavvikelser: lengde, bredde, tykkelse

7

Temahefte Belegningsstein og heller av betong størst mulig frihet til å kombinere heller med forskjellige dimensjoner, er det vanlig å begrense dimensjonsutvalget til 300, 350, 400, 450, 500, 600,750, 800 og 900 mm.

For å få heller med en tilfredsstillende bruddlast og god sikkerhet mot at hellene knekker, er det nødvendig å sette begrensninger med hensyn til forholdet mellom hellenes lengde og bredde. Dette er nærmerer beskrevet i avsnitt 4.7.

2.2 Overflatetekstur og farger Lillestrøm.

Med overflatetekstur menes geometriske variasjoner i betongens overflate. Dette fremkommer som mønster eller tekstur ved at overflaten preges, vaskes, kulebehandles, slipes, børstes, tromles osv.

Frilagt overflate er stein som er eksponert i betongoverflaten og fremkommer ved at et steinsjikt i overflaten vaskes rent.

Bruk av låsestein med fargevariasjoner.

Farget betong oppnås gjennom variasjoner i tilsetningen av fargepigmenter i betongen og gjennom å velge steintilslag med bergarter som gir fargevariasjoner. De fleste belegningsstein og heller av betong er gjennomfargede, det vil si at tilsetningen av farge omfatter hele steinens tykkelse. Bruk av flere sjikt i betongproduktet er også vanlig.

Tykkelsen på overflatesjiktet er fastsatt i produktstandardene.

. Leggemønstre Dette avsnittet gir en grov oversikt over de mest aktuelle leggemønstre for belegningsstein og heller. Det er viktig at man i forbindelse med valg av stein og heller har tenkt gjennom hvilket leggemønster man ønsker å benytte. Det er også viktig å legge vekt på å få gode kantavslutninger og tilpasninger til sluk, kumlokk etc. Dette er nærmere omtalt i Kap. 5.6

Fiskebeinsmønster

Blokkforband, parkettforband

Løperforband

Låsesteinsmønster

Leggemaskin.

2,3,1 Leggemønstre for belegningsstein

De fleste typer belegningsstein gir mulighet for flere typer leggemønstre. De mest anvendte er fiskebeinsmønstre, blokkforband og løperforband. Valg av leggemønster bør vurderes ut fra en teknisk vurdering i tillegg til det estetiske. En viktig del av den tekniske vurderingen går ut på å velge det mønster hvor trafikken gir minst mulig deformasjoner og spordannelser. Mønster for låsestein er slik at enkeltsteinene er designet for å gripe inn i nabosteinene. Et dekke med låsestein legges i samme formasjon som det ligger på pall fra produsenten.

For løperforband er det viktig at kjøreretningen kommer mest mulig på tvers av de gjennomgående fugene.

Av de mønstertyper som er vist i figuren, er blokkforband, ofte også kalt parkettforband, det som er minst robust med hensyn til risiko for trafikkpåkjenninger og spordannelse.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong 2.3.2 Leggemønstre for heller

Statens vegvesen Oslo utga i 2001 en veiledning om gangbaneheller av betong. Den viktigste bakgrunnen for utarbeidelse av veiledningen var å få et større utvalg av helleformater å arbeide med og dermed gis muligheter for større variasjon i belegningen.

Veiledningen fra Statens vegvesen Oslo har utnyttet produktspekteret for hellene ved å illustrere en del leggemønstrer. Fire av disse er vist i skissene nedenfor.

Kombinasjon av gangbaneheller, Hønefoss.

. Noen andre belegningsprodukter av betong Det finnes diverse typer belegningsstein som har funksjoner utover ordinære typer belegningsstein. Dette er bl.a “Gressarmeringsstein” og “Drenasjestein”.

2.4.1 Gressarmeringsstein

“Gressarmeringsstein” er en stein der arealet er perforert med hulrom, som kan fylles med grus eller jord. Denne type stein brukes ofte på parkeringsplasser der man ønsker å gjøre gressgrønne områder kjøresterke og/eller man ønsker rask drenering av overflatevann.

Gressarmeringsstein.

Gressarmeringsstein produseres både i helle- og belegningssteinformater.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Det anbefales å benytte settesand uten finstoff og minste korngradering 0,5 mm som underlag for at vannet ikke skal bli stående i underlaget og svekke bæreevnen.

Produktet brukes i begrenset omfang og behandles ikke ytterligere i denne håndboken.

2.4.2 Drenerende dekke

Drenasjestein eller vanngjennomtrengelig belegningsstein brukes for å oppnå et drenerende dekke. Drenasjestein foreligger i mange former, men det er i hovedsak to forskjellige typer. Den kan være konstruert med store knaster som fører overflatevannet gjennom fugene, eller selve steinen kan være porøs og ha et stor andel gjennomgående porer.

Drenerende dekke kan også oppnås med heller og avstandsklosser.

0

Dette heftet omfatter ikke prosjektering med Drenasjestein, men det påpekes at settelag, bærelag og forsterkningslag må være tilstrekkelig vanngjennomtrengelig. Materialene i lagene må dessuten tåle den fuktighet som kommer gjennom steinene uten at bæreevnen blir redusert i nevneverdig grad.

Drenasjestein er et meget benyttet produkt i Europa på områder utsatt for flom eller som tiltak for å bevare grunnvannet. Det forventes økt interesse for produktet i Norge.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Dekkenes funksjonsegenskaper

De krav man vil sette til et dekke av belegningsstein eller heller av betong, vil variere med bruksområdet. På områder med store belastninger (punkt- og vridningslaster) som for eksempel på godsterminaler, vil bruk av låsestein og nødvendig steintykkelse være avgjørende for et varig og funksjonelt dekke.

På veier og gater med trafikk av noen betydning vil det f.eks være nødvendig å sette krav til steinenes motstand mot mekanisk slitasje. På fortau og andre gangarealer er motstanden mot slitasje som regel av underordnet betydning.

På mange områder vil kravene til egenskapene være av mer universell karakter. For de fleste bruksområder er det i Norge nødvendig å kreve at steinene har god frostmotstand og tåler bruk av salt i vinterdriften. De nasjonale tilleggene til nasjonale standarder for betongbelegningsstein og heller av betong, setter i Norge krav til frostmotstanden.

. Dekkelevetiden Betongbelegningsstein er fremstilt av en sterk og værbestandig betong, som står godt i mot det norske klimaet. Belegningsstein og heller har en meget lang levetid. Det finnes mange eksempler på at sterkt belastede industriarealer som er etablert for mer enn 35 år siden, fortsatt har en betydelig restlevetid.

Dekkets funksjonelle og estetiske levetid avhenger av flere forhold. De viktigste er: •

Dimensjoneringen

•

Valg av rett type belegningsstein/helle

•

Utførelsen

•

Drift og vedlikehold

3.1.1 Dimensjoneringen

Den mest vanlige feil ved dimensjonering av bærelaget, er at man undervurderer belastningene på fortau og andre gangarealer. I utgangspunktet forventer man ikke belastninger av betydning på slike gangarealer. Det kan ofte være svært vanskelig å unngå at dekket utsettes for større belastninger, enten det måtte være fra vedlikeholdsutstyr, renovasjonsbiler, utstyret til snøbrøyting eller fra kraner eller annet anleggsutstyr i forbindelse med rehabilitering av tilstøtende bygninger, flyttebiler eller liknende.

Stein som løsner eler knekte heller vil i tillegg til å være et problem for drift og vedlikehold av dekket, utgjør et stort problem for fremkommeligheten for alle, spesielt for mennesker med bevegelses- eller synshemming.

Dimensjonering av dekker og fundament for arealer med belegningsstein er nærmere omtalt i kapittel 5.

3.1.2 Valg av rett type belegningsstein/helle

Belegningens funksjonsegenskaper og levetid er avhengig av at man har valgt rett produkt i forhold til bruksområdet og de påkjenninger belegningen blir utsatt for.

For belegningsstein vil kravene og anbefalingene i det nasjonale tillegget i den harmoniserte standarden gi en relativt god sikkerhet for å få produker som fungerer godt i Norge. Valg av riktig tykkelse av belegningsstein er en del av dimensjoneringen. I tillegg vil valget mellom låsestein eller ikke låsestein, samt leggemønster i forhold til dominerende trafikkretning, være viktige faktorer.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Fotgjengerområder med heller og belegningsstein.

Temahefte Belegningsstein og heller av betong For heller gir den harmoniserte standarden, NS-EN 1339, brukerne flere valgmuligheter og derved en større utfordring med hensyn til å velge riktig. Det nasjonale tillegget i standarden gir krav og anbefalinger. Noen råd finnes i kapittel 4 i denne veiledningen, leverandørene kan i tillegg bistå med verdifull veiledning.

Belastninger på dekket - bruddklasser

Når man for eksempel skal benytte heller med forskjellige dimensjoner for å få det mønster i belegningen man ønsker, må man være spesielt oppmerksom på at forholdet mellom hellenes lengde og bredde innvirker på hva som er praktisk mulig å få av heller i de forskjellige bruddlastklassene. Dette innvirker på hva dekket kan utsettes for av belastninger. Noen eksempler på kombinasjoner av bredde, lengde, tykkelse og bruddlastklasser, samt anbefalinger av krav i forhold til forventede bruksområde, er vist i kapittel 4.7.

3.1.3 Utførelsen

I denne veiledningen er det lagt stor vekt på å beskrive en del forhold man må legge vekt på under utførelsen for å sikre at dekkets kvalitet blir den beste. Dersom disse kravene ikke overholdes, er det en klar risiko for at det oppstår skader i dekket på et tidligere tidspunkt enn normalt.

Noen av de mest vanlige skadene er lokale og kan utbedres ved å skifte ut enkelte steiner eller heller. Det vil alltid være mye vanskeligere å sikre at utbedringen ikke fører til nye skader, enn det er å påse at den opprinnelige utførelsen var av tilfredsstillende kvalitet.

3.1.4 Drift og vedlikehold

Dersom det oppstår en skade i et dekke av belegningsstein eller heller, er det viktig at skaden utbedres før skaden får anledning til å utvikle seg for mye. Noen eksempler på dette kan være:

Fuger

•

Skaden på kantsikringen kan føre til at det oppstår setninger i dekket nær kanten.

•

Svanker og spor i dekket vil innebære en ansamling av vann under regnvær. Dette kan føre til en sterk oppfuktning av materialene i settelaget og bærelaget, og medvirker til en akselerering av sporutviklingen og steiner som løsner.

•

Fuger som mangler fugesand, f.eks på grunn av feie og sugemaskiner, vil føre til en svekkelse av dekket og økt risiko for større nedtrengning av vann i underlaget.

3.2 Trafikksikkerhet I perioden 1994 - 2003 utgjorde fotgjengerne ca 14% av det totale antall drepte personer i trafikken. I forhold til antall drepte og alvorlig skadde personer utgjorde fotgjengerne ca 13%. Dette betraktes som en relativt høy andel, og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002 - 2011 legger derfor stor vekt på å øke trafikksikkerheten for gående og syklende.

Handlingsplanen for trafikksikkerhet legger også vekt på kommunenes ansvar for trafikksikkerhet. I 2002 var det registert at 93% av alle landets kommuner enten hadde vedtatte trafikksikkerhetsplaner eller hadde planlagt arbeidet med utarbeidelse av slike planer.

Trafikksikkerhetsplanene inngår i kommuneneplanene.

Variasjoner i dimensjoner, mønstre og farger gir et dekke med liv.

Anvendelse av belegningsstein og heller kan innvirke på trafikksikkerheten på flere måter. På steder hvor det ikke er et fysisk skille mellom fotgjengere og biler, er det viktig å sikre at bilene holder lav hastighet. Et viktig element i vegmyndighetenes nullvisjon for trafikksikkerhet, er å iverksette tiltak som innebærer at bilene på slike steder ikke har en hastighet større enn 30 km/t og at den skiltede hastighet overholdes. Dersom en fotgjenger blir påkjørt av en bil med en fart på 30 km/t, er det 90% sannsynlighet Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong for at han/hun kommer fra sammenstøtet uten alvorlige skader. Denne sannsynligheten synker drastisk ved økende hastighet på bilen.

Ved å benytte belegningsstein i forskjellig farge, form og overflate kan trafikksikkerheten styrkes, signal- og informasjonsverdien forbedres samtidig med at det estetiske nivået heves. Å kjøre fra asfalt inn på en gate eller vei med belegningsstein, har vist seg å ha en generelt dempende effekt på hastigheten. Det skyldes både det visuelle signalet i den endrede belegningen og at hele lydbildet inne i bilen endrer seg.

universell utforming

Dersom det er nødvendig med alvorligere tiltak, vil det typiske være å erstatte fartsdumper, innsnevringer og andre begrensninger av veiens forløp. Det er viktig at evt. fartsdumper osv. utformes korrekt for å oppfylle det formålet de er laget for, uten å gjøre skade på biler eller personer. Det er også viktig at de fysiske tiltakene ikke gjør veien ufremkommelig for store utrykningskjøretøyer.

I senere år er det iverksatt en rekke trafikksikkerhetstiltak under en fellesbetegnelse; ”miljøprioriterte gjennomfarter”. Disse er etablert på steder hvor landeveier med betydelig trafikk skjærer gjennom mindre byer og tettsteder. Ved disse tiltakene legges det vekt på en bedre adskillelse av trafikantene. På områder hvor fysiske skiller ville ha medført betydelige ulemper for trafikantene, skal det av vegdekket eller på annen måte tydelig fremgå hvilke områder som er forbeholdt myke trafikanter, områder som primært skal benyttes av biler og hvor fotgjengere primært skal krysse kjøreområene. Et annet viktig tiltak vil være å sikre at bilene har lav kjørehastighet, generelt og spesielt på de steder hvor det er blandet trafikk.

Gjennom en god og konstruktiv dialog mellom planlegger, leverandør og utførende er det mange muligheter for å skape attraktive helhetsløsninger med betongbelegningsstein, løsninger som både er optimale med hensyn til trafikkavvikling og -sikkerhet, og som gir hele området et estetisk løft.

Ledelinjer. Fra messehall i Wien.

. Tilgjengelighet I Stortingsmelding nr 40 (2003-2004) ”Nedbygging av funksjonshemmende barrierer” som Stortinget sluttet seg til våren 2004, er det lagt vekt på å utvikle et mer tilgjengelig samfunn gjennom sektoransvarsprinsippet og strategien universell utformning. Universell utformning omfatter bl.a planlegging, bygging samt drift og forvaltning av bygninger, anlegg og uteområder.

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for å sikre økt likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan- og bygningsloven er et godt grunnlag for å arbeide systematisk for universell utformning. Regelverket forutsetter at det stilles krav om god tilgjengelighet både i regional og lokal planlegging. Slike krav kan inngå i både reguleringsplanene og i bebyggelsesplanene for et geografisk område.

En fornuftig anvendelse av belegningsstein og heller kan bidra til å sikre uteområdenes tilgjengelighet. Et jevnt, sklisikkert belegg sikrer fremkommeligheten, og varierende materialvalg, farge og/eller overflatetekstur for materialene kan fungere som visuelle ledelinjer og på den måten bidra til arealenes tilgjengelighet.

I de fleste byer vil man på fortau og andre fotgjengerarealer ha belegninger med variasjoner i materialanvendelsen. Dette omfatter asfalt, belegningsstein, betongheller, gatestein (smågatestein og storgatestein) og heller av naturstein (eks. skiferheller og granittheller). Det er relativt vanlig å kombinere gatestein med heller eller belegningsstein, og da gjerne på en slik måte at arealene med heller eller belegningsstein er tilpasset behovet for fremkommelighet for personer med sykkel, barnevogn eller rullestol.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Varselindikator type B1 fra forslag til standard, prEN 15209.

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Visuelle indikatorer legger en hovedvekt på lyshetskontrasten i forhold til omgivelsene, taktile indikatorer legger vekt på den taktile kontrasten (følbar med foten eller stokk) og akustisk kontrast (normalt gjennom forskjeller i beleggets overflatetekstur) i tillegg til lyshetskontrast.

Visuelle og taktile overflateindikatorer omfatter i store trekk tre typer: Retningsindikatoren utgjør en sammenhengende linje som blinde og svaksynte kan følge fra et punkt til et annet.

Oppmerksomhetsindikatoren skal angi retningsendringer, veivalg eller andre viktige funksjoner.

Varselindikatoren varsler farer som kryssing av trafikkarealer eller nivåendringer som trapper, ramper eller usikrede kanter.

Området rundt de tre typene indikatorer bør være så slett som mulig. Dersom det benyttes betongheller rundt indikatorene bør disse ha rett kant (ikke avfaset/skrå kant). Hovedårsaken til dette er at området rundt skal skille seg mest mulig ut fra oppmerksomhetsindikatoren, men også for å hindre at stokken setter seg fast i fugen mellom hellene.

For alle tre typer indikatorer legges det stor vekt på standardisert utforming slik at gjenkjennbarheten er god. Anvendelse av betongheller med rifler eller knaster er gode hjelpemidler i en belegning hvor strategien Universell utformning er i fokus.

. Lystekniske egenskaper De fleste veier, gater og plasser med dekke av belegningsstein og heller har belysningsanlegg. Veibelysning anvendes i første rekke for å øke trafikksikkerheten og tryggheten til trafikantene. En stadig utvikling av metoder og utrustning gjør det mulig å forbedre belysningsanleggenes egenskaper og driftsøkonomi. Samtidig har kravene og kompleksiteten økt for samspillet mellom veier og gater og deres omgivelser.

Med bakgrunn i en ny harmonisert standard for veibelysning, NS-EN 13201, har Statens vegvesens innarbeidet nye krav i forslag til revidert Håndbok 017 ”Veg- og gateutformning” og ny Håndbok 264 ”Teknisk planlegging av veger og gatelys”.

Belegningens lystekniske egenskaper er av betydning for dimensjonering av belysningen på veier og gater hvor det er satt luminanskrav. I praksis vil dette si veier i spredt bebyggelse og i tettsteder på gjennomfartsveier, hovedveier, hovedgater og lokalgater.

På andre områder, slik som på miljøprioriterte gater, gårdsveier, sykkelveier og parkeringsplasser, er det satt krav til belysningsstyrken. På slike steder ansees veidekkets lystekniske egenskaper å være av underordnet betydning.

Porsgrunn sentrum.

Veidekkenes refleksjonsegenskaper i NS-EN 13201 inndeles i fire klasser for tørr tilstand og fire klasser for våt tilstand. Kravene til belysningen på veier og gater med luminanskrav er basert på denne inndelingen. Luminans kan forenklet beskrives som dekkets evne til å reflektere lys.

Belegningsstein av betong kan sammenliknes med betongdekke. Middelluminansen for betong er ca 40% høyere enn for asfaltdekker, men kravene til belysningsanlegget er det samme.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

3.5 Trafikkstøy Veitrafikkstøy er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Analyser i 2002 viste at nærmere 80% av alle støyplager, skyldes veitrafikkstøy.

Ved høye trafikkhastigheter har veidekket en stor innvirkning på støynivået. Ved lave hastigheter dominerer motorstøy. På de steder hvor belegningsstein og heller er mest aktuelt som vegdekke, vil derfor veidekkets største bidrag til lavere støynivå først og fremst være gjennom å sikre en lav trafikkhastighet med minst mulige variasjoner.

Ved en reduksjon i trafikkhastigheten fra 50 km/t til 40 km/t vil gjennomsnittlig støynivå reduseres med ca 4 dB for lette kjøretøy og ca 2 dB for tunge kjøretøy.

I en del tilfeller kan bruk av belegningsstein være et alternativ til fartshumper for å sikre en lav trafikkhastighet. Uten fartshumper vil det være mindre oppbremsing og akselerasjon, og dekket av belegningsstein kan under slike forhold føre til mindre trafikkstøy.

. Friksjonsegenskaper Friksjonen mellom hjul og veidekke er sterkt hastighetsavhengig. Av den grunn vil de fleste friksjonskrav ha fokus på de største hastighetene som er aktuelle for et veidekke.

For veier og gater hvor skiltet hastighet er 50 km/t eller lavere, området hvor anvendelsen av belegningsstein og heller av betong er størst, vil det normalt ikke være vanskelig å oppnå tilfredsstillende friksjon. Produktstandardardene som er omtalt i kap. 4, har krav til skli-/glimotstand, men dette er primært rettet mot fotgjengernes behov.

Det er utført flere målinger på så vel nye som gammel belegningsstein i mange land. I Danmark er det utført målinger på riksvei 13 ved Viborg, hvor det på slutten av 70årene ble anlagt en teststrekning med belegningsstein i et krabbespor. Fra oktober 1977 til april 1980 ble det løpende målt friksjon.

Alle målinger overholder minimumsverdien på 0,4 for hastigheter under 80 km/t.

Andre målinger viser at selv etter 17 års bruk er friksjonen på belegningsstein tilfredsstillende.

Den forholdsvis ru overflaten på belegningsstein og heller av betong bevirker også at de ikke blir glatte for gående på vått føre.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Norsk standard for belegningsstein og heller

De nye harmoniserte standardene for belegningsstein av betong, NS-EN 1338 og for betongheller, NS-EN 1339 er gjort gjeldene i Norge fra februar 2005, for kantstein av betong, NS-EN 1340, fra januar 2005. De tre nye NS-EN standardene erstatter henholdsvis NS 3128, NS 3135 og NS 3137. Disse er trukket tilbake og gjort ugyldige.

Standardene vil fra 2006 være normative referanser til NS 3420.

Dette betyr at beskrivende, eller omsetningsledd og produsenter må forholde seg til nye krav og betegnelser. Fremfor alt må man forholde seg til de krav som samtidig gjøres gjeldene mht. dokumentasjon og merking knyttet til bruk av CE-merket.

EU`s Rådsdirektiv av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemslandenes lover og forskrifter om byggevarer, ofte betegnet Byggevaredirektivet, er selve fundamentet for utarbeidelse av en rekke standarder som skal gjelde for byggevarer i hele EU/EØSområdet.

. Produktbetegnelsene er inndelt i klasser Forsvarets anlegg, Rena Leir.

Standardene NS-EN 1338, NS-EN 1339 og NS-EN 1340 definerer egenskaper i klasser eller kan man si, i forskjellige kvaliteter. Det er også gitt hvert medlemsland retten til å sette nasjonale krav og gi anbefalinger om kvalitet innenfor rammen som er gitt i standardene. Dette er angitt i egne nasjonale tillegg til de tre standardene.

Standardene omfatter ikke vanngjennomtrengelige produkter. Belegningsstein eller heller med gjennomgående hull som gressarmeringsstein, omfattes heller ikke av standardene. Støttemursprodukter dekkes ikke av felleseuropeiske standarder.

. Produktkvalitet i Norge Hver av de tre standardene har et nasjonalt tillegg (NA) der det stilles krav og gis anbefalinger om hvilke klasser som skal brukes i Norge. Utover dette stiller også Statens vegvesens Håndbok 018 krav til kvalitet etter bruksområder basert på de klasser som er angitt i standardene. Årsaken til de nasjonale krav til valg av klasser henføres til ulike klimatiske forhold mellom landene som omfattes av EØS-avtalen. For eksempel vil en belegningsstein produsert uten krav til frostmotstand i et av de sydlige land i EØS-området tilfredsstille kravet til CE merking, men dette produktet egner seg ikke til utendørs bruk i Norge eller på andre steder med frost, spesielt ikke dersom produktet blir utsatt for avisingssalt.

Forus, Rogaland.

. Nye krav om skli-/glimotstand De stilles krav om skli-/glimotstand også til kantstein, fordi de ved noen konstruksjoner settes lavt i grunnen. Belegningsstein, heller og kantstein av betong anses å ha tilfredsstillende skli-/glimotstand. Det stilles derfor ingen krav til dokumentasjon. Produkter med en glatt, f.eks polert overflate, danner unntaket. Men produsentene kan etter en dokumentert prøving angi en verdi for skli-/glimotstand. På denne måten har kjøperen alltid en mulighet til å velge et produkt med tilfredsstillende verdi og dokumentasjon.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

. Frostmotstandsklasser Standardene for belegningsstein og heller av betong er basert på en inndeling av produktene i tre klasser med hensyn til frostmotstand. Den laveste klassen, klasse 1, har ingen krav til dokumentasjon av frostmotstanden. For Klasse 2 er det tilstrekkelig med en forenklet, indirekte dokumentasjon basert på vannabsorbsjon. For den strengeste klassen, Klasse 3, er det krav om dokumentasjon gjennom utførte fryse-/tineprøving i saltvannsoppløsning.

For belegningsstein av betong til bruk i Norge stilles det et nasjonalt krav at disse produktene tilfredsstiller den høyeste klassen for frostmotstand.

. Klasse eller kvalitetsbeskrivelse Etter innføringen av de nye standardene er det er ikke lenger tilstrekkelig å beskrive kvaliteten som for eksempel: belegningsstein etter NS-EN 1338. I henhold til den nye standarden kan det velges forskjellige kvaliteter til forskjellige bruksområder, og ikke alle er anbefalt eller egnet for de klimatiske forholdene i Norge. Derfor må de ønskede materialegenskapene spesifiseres i beskrivelsen med angivelse av klasse.

Bestiller må velge kvalitet

. Krav til belegningsstein NS-EN 1338 inneholdet både materialkrav og produktkrav. Materialkravene er relativt generelt formulert. Produktkravene er langt med omfattende og detaljerte. En kort beskrivelse av kravene er gjengitt nedenfor.

Form og mål - Tillatte målavvik for lengde, bredde og tykkelse.

- Tillatt skjevhet (for steiner med diagonaler større enn 300 mm).

- Tillatt avvik fra planhet og buethet (for steiner med lengde over 300 mm).

Målavvikelser.

Fysiske og mekaniske egenskaper - Spaltestrekkfasthet - Frostmotstand - Slitasjemotstand - Skli-/glimotstand Branntekniske egenskaper - Alle krav ansees oppfylt uten prøvning.

Varmekonduktivitet Egenskapene kan deklareres i henhold til NS-EN 13369. Dette er bare aktuelt dersom betonghellene er tenkt å bidra som varmeleder i en bygningsdel.

Målavvikelser, diagonaler.

Visuelle forhold - Synlige feil - Tekstur - Farge Tabellene nedenfor viser noen av de kravene som er gitt i standarden.

Tillatte målavvik Belegningssteinens tykkelse

Lengde

Bredde

Tykkelse

< 100 mm

± 2 mm

± 2 mm

± 3 mm

≥100 mm

± 3 mm

± 3 mm

± 4 mm

Differansen mellom to målinger av tykkelse på samme belegningsstein skal ikke overstige 3 mm.

Norsk Kommunalteknisk Forening

7

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Maksimale differanser for diagonaler Klasse

Merking

Maksimal differanse

1

J

5 mm

2

K

3 mm

Gjelder bare for steiner med diagonaler større enn 300 mm.

Avvik fra planhet og buethet

Konkav

Lengde av rettholt

Maksimal konveks

Maksimal konkav

300 mm

1,5 mm

1,0 mm

400 mm

2,0 mm

1,5 mm

Gjelder bare for steiner med lengde større enn 300 mm.

Konveks

Krav til spaltestrekkfasthet Karakteristisk styrke

Min. styrke

Min. bruddlast

3,6 MPa

2,9 MPa

250 N/mm

Avvikelser i plan.

Slitasjeklasser

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150

Apparat for måling av skli-/ glimotstand.

Klasse

Merking

Krav etter målemetode beskrevet i Vedlegg G

1

F

ingen krav

3

H

≤23 mm

4

I

≤20 mm

Merknad: Vedlegg G er knyttet til målemetode beskrevet i standarden.

Motstand mot frysing og tining med avisningssalt, vannabsorbsjon Massetap etter fryse-/ Vann-absorbsjon Klasse Merking tine-prøving % av masse 2 kg/m 1 A ingen krav ingen krav 2

B

3

D

≤ 6 i gjennomsnitt ≤ 1,0 i gjennomsnitt Ingen verdi > 1,5

De egenskaper hvor standarden angir at bestilleren må velge mellom forskjellige kvaltetskrav, er vist i tabellen nedenfor.

Krav

Klasse

Merking

Frostmotstand

1, 2 eller 3

A, B eller D

Slitasjemotstand

1, 3 eller 4

F, H eller I

1 eller 2

J eller K

Diagonaler

Kravene som det nasjonale tillegget til standarden for belegningsstein anbefaler bestilleren å sette, er angitt med fete tall og bokstaver i tabellen over.

NS-EN 1338 har ikke etablert klasser for belegningssteines skli-/glimotstand, men det er lagt til rette for at leverandøren deklarerer denne egenskapen i henhold til en prøvingsmetode angitt i standarden, hvis det i spesielle tilfeller kreves.

Det nasjonale tillegget anbefaler at metoden i tillegg I benyttes, og at den deklarerte verdien bør være minst 60 dersom det på spesielt utsatte steder er behov for å sette krav til overflatens skli-/glimotstand. Det forutsettes da at det ikke er beskrevet heller med en polert eller slipt overflate.

Prinsipp for måling av spaltestrekkfasthet.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Beskrivelsesforslag med kvalitet i henhold til de nasjonale tilleggene (NA): •

For belegningsstein med en diagonal mindre eller lik 300 millimeter: Belegningsstein av betong NS-EN 1338 kvalitet DH (legg til andre opplysninger som dimensjon og farge).

•

For belegningsstein med en diagonal større enn 300 millimeter: Belegningsstein av betong NS-EN 1338 kvalitet DHJ (legg til andre opplysninger som dimensjon og farge).

.7 Krav til heller av betong NS-EN 1339 inneholdet både materialkrav og produktkrav. Materialkravene er relativt generelt formulert. Produktkravene er langt med omfattende og detaljerte. En kort beskrivelse av kravene er gjengitt nedenfor.

Form og mål - Tillatte målavvik for lengde, bredde og tykkelse.

- Tillatt skjevhet (bare for heller med diagonaler større enn 300 mm).

- Tillatt avvik fra planhet og buethet (bare for heller med lengde over 300 mm).

Fysiske og mekaniske egenskaper - Bøyestrekkfasthet - Bruddlast - Frostmotstand - Slitasjemotstand - Skli-/glimotstand

Målavvikelser: lengde, bredde, tykkelse.

Målavvikelser, diagonaler.

Branntekniske egenskaper - Alle krav ansees oppfylt uten prøvning.

Varmekonduktivitet Egenskapene kan deklareres i henhold til kravene i NS-EN 13369. Dette er bare aktuelt dersom betonghellene er tenkt å bidra som varmeleder i en bygningsdel.

Visuelle forhold - Synlige feil - Tekstur - Farge

Konveks

Konkav Avvikelser i plan.

Tabellene nedenfor viser noen av de kravene som er gitt i standarden.

Tillatte målavvik Klasse

Merking

Tilvirkningsmål

Lengde

Bredde

Tykkelse

1

N

alle

± 5 mm

± 5 mm

± 3 mm

2

P

≤ 600 mm > 600 mm

± 2 mm ± 3 mm

± 2 mm ± 3 mm

± 3 mm ± 3 mm

3

R

alle

± 2 mm

± 2 mm

± 2 mm

Differansen mellom to målinger av tykkelse på samme belegningsstein skal ikke overstige 3 mm.

Maksimale differanser for diagonaler Klasse

Merking

Diagonal

Maksimal differanse

1

J

≤ 850 mm > 850 mm

5 mm 8 mm

2

K

≤ 850 mm > 850 mm

3 mm 6 mm

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong 3

≤ 850 mm > 850 mm

L

2 mm 4 mm

Gjelder bare for heller med diagonaler større enn 300 mm.

Avvik for planhet og buethet Lengde av rettholt

Maksimal konveks

Maksimal konkav 1,0 mm

300 mm

1,5 mm

400 mm

2,0 mm

1,5 mm

500 mm

2,5 mm

1,5 mm

800 mm

4,0 mm

2,5 mm

Gjelder bare for heller med lengde større enn 300 mm.

Klasser for bøyestrekkfasthet Klasse

Merking

Karakteristisk bøyestrekkfasthet

1

S

3,5 MPa

Minste bøyestrekkfasthet 2,8 MPa

2

T

4,0 MPa

3,2 MPa

3

U

5,0 MPa

4,0 MPa

Merking

Karakteristisk bruddlast

Minste bruddlast

Klasser for bruddlast Klasse

Prinsipp for måling av bruddlast.

30

3

3,0 kN

2,4 kN

45

4

4,5 kN

3,6 kN

70

7

7,0 kN

5,6 kN

110

11

11,0 kN

8,8 kN

140

14

14,0 kN

11,2 kN

250

25

25,0 kN

20,0 kN

300

30

30,0 kN

24,0 kN

Merknad: Av dimensjoneringshensyn bør det utvises særlig varsomhet ved laster på betongheller over 600 mm.

Slitasjeklasser Klasse 1 2 3 4

Merking

Krav etter målemetode beskrevet i Vedlegg G

F ingen krav G ≤26 mm H ≤23 mm I ≤20 mm Merknad: Vedlegg G er knyttet til målemetode beskrevet i standarden

Motstand mot frysing og tining med avisningssalt, vannabsorbsjon Klasse

Merking

Massetap etter fryse-/tineprøving, kg/m2

Vann-absorbsjon % av masse

1

A

ingen krav

ingen krav

2

B

3

D

≤ 6 i gjennomsnitt ≤ 1,0 i gjennomsnitt Ingen verdi > 1,5

De egenskaper hvor standarden angir at bestilleren må velge mellom forskjellige kvalitetskrav, er vist i tabellen nedenfor.

0

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Krav Frostmotstand Slitasjemotstand

Klasse

Merking

1, 2 eller 3

A, B (for hageheller) eller D

1, 2, 3 eller 4

F (for hageheller), G, H eller I

Diagonaler

1, 2 eller 3

J, K eller L

Mål

1, 2 eller 3

N, P eller R

Bøyestrekkfasthet Bruddlast

1, 2 eller 3

S, T eller U

30, 45, 70, 110, 140 250 eller 300

3, 4, 7, 11, 14, 25 eller 30

Kravene man i det nasjonale tillegget anbefaler, er angitt med uthevet tekst i tabellen ovenfor. En komplett bestilling av heller av betong må angi hvilke krav som settes ut fra denne tabellen.

Det nasjonale tillegget anbefaler lempeligere krav til hageheller. For hageheller som ikke er i kontakt med avisningssalt, anbefales klasse 2 med merking B som et minstekrav.

For slitasjemotstand abefales et minstekrav i klasse 1 med merking F (dvs. ingen krav).

For bruddlast anbefales klasse 45 som et minstekrav.

NS-EN 1339 har ikke etablert klasser for hellenes skli-/glimotstand, men det er lagt til rette for at leverandøren deklarerer denne egenskapen i henhold til en prøvningsmetode angitt i standarden. Det nasjonale tillegget anbefaler at metoden i tillegg I benyttes, og at den deklarerte verdien bør være minst 60 dersom det på spesielt utsatte steder er behov for å sette krav til overflatens skli-/glimotstand. Det forutsettes da at det ikke er beskrevet heller med en polert eller slipt overflate.

Beskrivelsesforslag med kvalitet i henhold til de nasjonale tilleggene (NA): •

For heller med en diagonal mindre eller lik 300 millimeter: Betongheller NS-EN 1339 kvalitet DHRT14 der 14 er betegnelsen for den ønskede bruddlastklasse (legg til andre opplysninger som dimensjon og farge).

•

For heller med en diagonal større enn 300 millimeter : Betongheller NS-EN 1339 kvalitet DHRJT14 der 14 er betegnelsen for den ønskede bruddlastklasse (legg til andre opplysninger som dimensjon og farge).

For bruddlast er det presisert at valg av klasse må bestemmes ut fra bruksområdet. Det nasjonale tillegget har angitt følgende sammenlikning med tidligere nasjonale standarder: Bruksområde Område uten biltrafikk (hageganger, gangstier etc.)

Områder med trafikk med begrenset belastning (gårdsplasser, gågater, fortau og torg)

Bruddlastklasser etter NS-EN 1339 45 eller 70

Valg av bruddlastklasser i forhold til forventede belastninger

110 eller 140

Statens vegvesens Håndbok 018: har følgende krav til bruddlastklasser: Uten trafikk, kun vedlikeholdsmaskiner inntil 1,5 tonn

110

Liten belastning, maks aksellast 8 tonn, sporadisk trafikk

140

Tyngre belastninger, fri trafikk av renholdsmaskiner

250

De bruddlastklasser som er anbefalt ovenfor, forutsetter at det er et fornuftig forhold mellom hellenes lengde og bredde. Eksempler på dette er vist i tabellen på neste side.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Modulmål, mm

300 x 300

300 x 450 300 x 600 400 x 400

1)

Tykkelser, mm

Typiske bruddlastklasser

50

70

55

140

60

140

70

140, 250

1001)

300

70

140

100

140

100

140

50

70

55

110, 140

450 x 750

100

140

500 x 500

50

70

600 x 600

100

300

600 x 900

100

140

I henhold til definisjonene i NS-EN 1338 og 1339 er dette formatet en belegningsstein

. Merking I henhold til standarden er det for belegningsstein, heller og kantstein av betong to typer merking å forholde seg til, nemlig produktmerking og CE merking.

4.8.1 Produktmerking

Nødvendig informasjon finnes i standardene. Produktinformasjonen skal delvis gjennomføres på emballasjen og/eller på fraktdokumentene. Produktmerkingen skal beskrive produktet klart og entydig. I tillegg til produktidentifikasjon skal for eksempel produksjonsdato og merking for deklarert klasse fremkomme.

Produktmerkingen står for deklarert klasse og CE merket bekrefter samsvar.

4.8.2 CE-merket

CE merket bekrefter at kravene som stilles i de enkelte harmoniserte standardene og som er deklarert av den enkelte produsent, er tilfredsstilt. Norsk markedsovervåkingsorgan er Statens bygningstekniske etat (BE). Brudd på plikten til dokumentasjon og merking av produktene i samsvar med respektive standarder kan medføre straff.

Nasjonale tillegg

CE merket er imidlertid ikke automatisk et kvalitetsmerke. Et eksempel kan være kravet om frostmotstand. I henhold til standardene kan godt CE merket påføres et produkt med egenskaper som ikke tilfredsstiller frostmotstand, og produktet kan således omsettes fritt i EØS-området.

Det er av den grunn viktig å sammenholde produktmerkingen med de anbefalinger og krav som er gitt i det nasjonale tillegget til standarden.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Prosjektering

. Dekkevalg, en del av planarbeidet Prinsippene for god kvalitet i de fysiske omgivelser legges i planlegging og prosjektering. I slikt arbeid er det normalt at kravene til teknisk kvalitet og utførelse fastsettes.

Men kommunen kan også vedta overordnede prinsipper som må følges.

Plan- og bygningsloven gir kommunestyret anledning til å gi bestemmelser om standarden på arbeider som utføres i medhold av loven1. Anlegg i uteområder omfattes av loven så ”langt de passer” 2. Videre skal kommunen ”samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling……” 3 . Dette betyr at kommunen i sin kommuneplanlegging kan gjøre en overordnet vurdering av hvilke prinsipper som skal legges til grunn for områdeutforming. I tillegg til generelle målformuleringer i den langsiktige delen av kommuneplanen, kan det i medhold av pbl § 20-4 2. ledd, bokstav b) gis bestemmelser til kommuneplanens arealdel om ”… styring av bygningers og anleggs størrelse, form mv.”4 Disse bestemmelsene kan ikke være for detaljerte, men kan uttrykke noe om fysisk og estetisk kvalitet på uteområder, for eksempel funksjonalitet for ulike bruksformål, bruk av ulike markflater (dekketyper), prinsipp for overvannshåndtering, nivåforskjeller, stigningsforhold o.a.

Verdal sentrum.

I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner kan det fastsettes mer detaljerte utformingskrav5. Slike krav tas inn i bestemmelser til begge plantyper6. De kan være mer detaljerte enn bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.

Begge disse plantypene utarbeides oftest i tilknytning til forestående tiltak (bygg og anlegg) eller verneoppgaver. Bygge- og anleggstiltak kan normalt bare gjennomføres der det foreligger reguleringsplan eller bebyggelsesplan, hvis ikke annet er bestemt i kommuneplan. Begge plantyper kan utarbeides og fremmes av private forslagstillere.

Hensikten med regulerings- og bebyggelsesplaner er å sikre at politiske intensjoner, særlig fra kommuneplanen, blir nedfelt i planleggingen på et hensiktsmessig detaljeringsnivå og at allmenne hensyn kan bli ivaretatt i planprosessen sammen med de interessene forslagstiller eller utbygger representerer.

Jessheim.

Det er egne regler for framsetting av planforslag, behandling og medvirkning, samt for når reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal anvendes1. Bestemmelsene knyttet til disse plantypene kan være relativt konkrete på materialkvaliteter, teknisk utførelse, framkommelighet oa. (jfr. bl.a. kap 3.3 og 5.2 om tilgjengelighet). Angivelse av dekketyper på produktnivå vil ligge utenfor det som kan fastsettes i bestemmelser. Men der det kan begrunnes ulike tekniske eller estetiske kvaliteter som er viktige for funksjonalitet og helhet, kan bestemmelser til reguleringsplan og bebyggelsesplan brukes.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal avveie samfunnsmessige interesser. Interesser knyttet til private preferanser som ikke går utover allmenne forhold, utbyggingsøkonomi oa., må ivaretas i detaljprosjektering, andbudsprosedyrer mv. Planprosesser etter plan- og bygningsloven forutsetter samhandling med mange aktører og en åpen prosess, noe som kan oppfattes som tidkrevende for enkeltaktører. Det må avveies hvor langt det er hensiktsmessig å gå når det gjelder å binde opp ulike forhold i enkeltprosesser.

Det er derfor en fordel å ha startet bevisstgjøringen om god områdeutforming i de planprosesser kommunen inviterer til.

Brukemedvirkning fra befolkningen og relevante brukerråd og organisasjoner er en viktig metode for å kvalitetssikre planer og tiltak. Når det gjelder kvalitet, fremkommelighet og brukbarhet, er det av stor betydning for planmyndighet og tiltakshaver jevnlig å få gode innspill fra brukere. De faggrupper som dette temaheftet er beregnet på, er berettiget til å medvirke i den kommunale planleggingen på linje med andre interessegrupper8.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Avsnittene nedenfor er hentet fra Rundskriv T-5/99B ”Tilgjengelighet for alle” fra Miljøverndepartementet.

I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner bør utforming som gir god tilgjengelighet fastlegges på plankartet, i bestemmelser og i eventuelle retningslinjer. På denne måten sikrer man at for eksempel krav i Teknisk forskrift ivaretas eller at løsninger som ikke omfattes av forskriftene, innarbeides ved utforming. Samtidig sikres berørte grupper innsyn og uttalerett til valgte løsninger gjennom offentlig ettersyn.

Følgende punkter er ikke uttømmende og har varierende detaljeringsgrad, men gir noen innspill til hvordan tilgjengelighet kan sikres ved utforming av detaljer på plankartet og/eller som bestemmelser: • •

• • • •

• •

Tilstrekkelig bredde på gangarealer.

Gangarealer uten hindre og trinn. Markering av overganger (f.eks med høydeforskjell på 20 mm) der det er behov for dette.

Tilfredsstillende stigningsforhold.

Jevnt og sklisikkert dekke.

Rampe i stedet for trapp.

Sammenhengende ledelinjer, enten naturlige eller kunstige, som gir synshemmede mulighet til å orientere seg.

Visuell informasjon gitt på en klar og tydelig måte.

5-10 % parkeringsplasser anlegges, reserveres, merkes og skiltes for bevegelseshemmede.

En fornuftig anvendelse av belegningsstein og heller av betong kan være en del av tiltakene for å sikre arealenes tilgjengelighet for alle.

Pbl § 2. Formål (Utdrag: ”Gjennom planlegging og ved det særskilte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet”).

2 Pbl § 84 Andre varige konstruksjoner og anlegg. Vesentlige terrenginngrep.

3 Pbl § 20-1. Kommunalplanlegging.

4 Pbl § 20-4. Arealdelen av kommuneplanen.

5 Pbl § 22. Definisjon.

6 Pbl § 26. Reguleringsbestemmelser.

7 Pbl § 27-1. Utarbeiding av reguleringsplan.

8 Pbl §16. Samråd, offentlighet og informasjon 1

. Dimensjonering av veier og plasser Overbygningen på en veg med vegdekke av belegningsstein inndeles normalt i dekke, bærelag og forsterkningslag slik det er vist i figuren nedenfor. Vegdekket består av et slitelag av belegningsstein og et settelag. Bærelaget vil for veger med stor trafikk som regel være oppdelt i et øvre og et nedre bærelag.

Dekke Bærelag

Belegningsstein Settelag Øvre bærelag Nedre bærelag

I Norge er det normal tilgang på gode materialer til bruk i mekanisk stabiliserte lag i overbygningen. Man har gode erfaringer med dekker av belegningsstein av betong på bærelag av mekanisk stabilisert knust fjell, også på tungt belastede områder.

Forsterkningslag

Dersom materialet i undergrunnen består av finkornige materialer og/eller forsterkningslaget består av grove materialer, er det behov for fiberduk under forsterkningslaget for at dette ikke skal bli infisert av finstoff fra materialet i grunnen.

Evt. Fiberduk/ filterlag

Statens vegvesens Håndbok 018 har en sentral rolle i norsk vegbygging. De fleste av kravene brukes av såvel statlige og kommunale, som private utbyggere.

Undergrunn

Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 018 “Vegbygging, angir dimensjonering for veger og plasser med dekke av belegningsstein. Beskrivelsen i dette kapitlet bygger på kravene og dimensjoneringsreglene i Håndbok 018 Håndbok 018 legger vekt på at dimensjoneringen ved bruk av tabellen nedenfor først og fremst vil sikre en tilfredsstillende bæreevne under de mest ugunstige forhold, det vil si i teleløsningsperioden om våren.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Statens vegvesen, Håndbok 018: Dimensjonering av overbygning med belegningsstein av betong, typiske materialer med lagtykkelser i cm.

Dimensjoneringen gir ingen sikkerhet mot at det kan oppstå ujevn telehiv om vinteren.

Dersom man ønsker å gardere seg mot telehiv, er det behov for vurdering ut over en tradisjonell dimensjonering. Statens vegvesens Håndbok 018 har også etablert regler for slik dimensjonering, men disse er ikke gjengitt i denne veiledningen.

Dimensjoneringstabellen inneholder en del forkortelser og betegnelser som kan være litt vanskelig å forstå for de som ikke arbeider med vegbygging til daglig. Noen av de er derfor kort omtalt nedenfor.

For veger er dimensjoneringen knyttet til en inndeling av trafikken i Trafikkgrupper.

Trafikkgruppene er knyttet til begrepet ”Sum ekvivalente 10 tonns aksellastpasseringer i løpet av dimensjoneringsperioden”. Dette er et begrep som både tar hensyn til mengden av tunge kjøretøyer og hvor tunge de er.

Som en grov angivelse av trafikkgruppene kan dette kobles til årsdøgntrafikken, ÅDT, som sannsynligvis er et mer kjent begrep.

Dersom vi antar at andelen tunge kjøretøy er 10%, kan vi ha følgende grunnlag for å velge trafikkgruppe ved dimensjonering.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Trafikkgrupper i Håndbok 018

Trafikkgruppe A B C D

ÅDT ved 10% tunge 0 – 1 000 1 000 – 2 500 2 500 – 4 000 4 000 – 8 000

Tabellen ovenfor er basert på følgende forutsetninger.

- Veg med to kjørefelt - Dimensjoneringsperiode 20 år - Tillatt aksellast 10 tonn - Årlig trafikkvekst 2% For en komplett beregning ut fra mer detaljerte data for trafikken, henvises det til Håndbok 018.

Bærelag Dimensjoneringstabellen beskriver fire typer materialer som de mest aktuelle til bærelag. Det er brukt noen forkortelser som enkelt kan forklares på følgende måte: Asfaltert grus

Ag betyr asfaltert grus som er ett av de mest brukte asfaltbærelagene i vegbygging.

Som bærelag under belegningsstein er det viktig å påse at bærelaget ikke blir for tett.

Ved bestilling av asfaltert grus må man derfor forsikre seg om asfaltprodusenten bruker en massesammensetning som gir et åpent bærelag. Vanlig asfaltert grus kan normalt ikke brukes.

Asfaltert pukk

Ap betyr asfaltert pukk. Dette materialet har mindre bindemiddel enn det som er vanlig i Ag, og steinskjelettet er mer åpent. Av den grunn er Ap mer egnet enn Ag til bærelag på arealer med belegningsstein.

Knust fjell

Fk betyr knust fjell. Dette har frem til nå vært en svært vanlig betegnelse i norsk vegbygging. De nye EU-kravene til steinmaterialer, som nå også gjelder i Norge, har en helt annen måte å angi forskjellen mellom knust fjell og knust grus.

Ag over Fk betyr et øvre bærelag av Ag over et nedre bærelag av Fk. De materialer som er angitt under Bærelag, er ment å være alternative materialer. På en parkeringsplass med lett trafikk kan man f.eks velge mellom et bærelag av 10 cm knust fjell eller et bærelag av 6 cm asfaltert pukk.

Overskriften har betegnelsen Typiske materialer for å presisere at det kan være aktuelt å bruke andre materialer.

Av dimensjoneringstabellen på side 25 over ser en at Vegnormalene har begrenset anvendelsen av knust fjell som et komplett bærelag til trafikkgruppe A og B. Denne begrensning har minimale konsekvenser for de veier hvor bruk av belegningsstein er aktuelt. Nærmere 80% av riksvegnettet, mer enn 95% av fylkesvegnettet og ca 99% av det kommunale vegnettet i Norge er i Trafikkgruppe A eller B. I praksis vil bærelag av knust fjell være et godt og sannsynligvis det rimeligste alternativ på de fleste veier og plasser hvor belegningsstein og heller av betong anvendes.

Forsterkningslag

Den nedre delen av dimensjoneringstabellen angir tykkelsen på forsterkningslaget avhengig av trafikken og av materialene i grunnen. Også i denne delen av tabellen finnes det noen forkortelser som kanskje trenger en forklaring.

For grus og sand er det brukt forkortelsen Cu. Dette angir materialets graderingstall.

Et enskornet materiale (nesten alle kornene er tilnærmet like store) er relativt ustabilt

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong og krever en tykkere overbygning enn et velgradert materiale. I dimensjoneringstabellen er grensen mellom velgradert og ensgradert materiale satt ved Cu = 15.

Materialenes telefarlighet uttrykkes ved hjelp av betegnelsene T1 til T4. T1 angir et ikke telefarlig materiale, T4 et svært telefarlig materiale.

For silt og leire i grunnen er dimensjoneringstabellen oppdelt i fire kategorier avhengig av materialets udrenerte skjærfasthet, su-verdi. For de mer bløte leirene er tykkelsen på forsterkningslaget oppdelt i to verdier. Hvilken verdi som skal anbefales benyttet, avhenger av de anleggstekniske forholdene på stedet.

For leire med udrenert skjærfasthet mellom 25 og 37,5 kPa, ser en f.eks at tykkelsen på forsterkningslaget for en parkeringsplass med lett trafikk er angitt som 40+30. Dersom man kan utføre arbeidet med lette maskiner og anleggstrafikken er med lette kjøretøyer, er det tilstrekkelig med et 40 cm tykt forsterkningslag.

Ved normal anleggstrafikk er det anleggsperioden som bestemmer kravet til tykkelse av forsterkningslaget. Tykkelsen er satt til 70 cm (= 30 + 40 cm). Dette kravet er det samme uavhengig av den trafikken man seinere forventer å få på den ferdige plassen eller vegen.

Et dimensjoneringseksempel

Betraktningene ovenfor kan sammenfattes i følgende dimensjoneringseksempel: - Dimensjoneringen gjelder en parkeringsplass.

- Dekket og overbygningen skal tåle tunge kjøretøy.

- Materialet i grunnen er en fast leire (udrenert skjærfasthet større ennn 50 kPa).

- Det forutsettes normal anleggstrafikk.

Dimensjoneringstabellen i Håndbok 018 gir da følgende dimensjonering av overbygningen.

Dekke Bærelag Forsterkningslag

8 cm belegningsstein på 3 cm settelag Tabellen beskriver fire alternativer Vi velger 15 cm knust fjell 60 cm knust grus eller fjell

Med leire som materiale i grunnen må det brukes fiberduk på traubunnen for å unngå at finstoff trenger opp i forsterkningslaget og på den måten reduserer materialets bæreevne. Hvilke krav som skal settes til geotekstilene som brukes, avhenger av hvor bløt grunnen er og hvor grove steinmaterialer det skal brukes i forsterkningslaget.

Dersom anleggstrafikken på forsterkningslaget er betydelig, vil det på bløte leirer ofte være nødvendig å anvende større tykkelser enn det som er angitt i dimensjoneringstabellene. For slike forhold er det et krav at tykkelsen på forsterkningslaget skal vurderes spesielt.

Et alternativ til tykke forsterkningslag på bløte underlag kan være å anvende geonett i underkant av forsterkningslaget. Ved anvendelse av geonett angir Håndbok 018 at tykkelsen på forsterkningslaget kan reduseres med opp til 15 cm. En slik reduksjon er imidlertid betinget av at det for det nettet som brukes, foreligger en dokumentasjon av geonettes forsterkningsegenskaper.

Norsk Kommunalteknisk Forening

7

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

. Dimensjonering av industriarealer og terminalanlegg Ett av de største utfordringene ved dimensjonering av industriarealer og terminalanlegg, er å få klarlagt hvilke påkjenninger dekket og fundamentet utsettes for.

Dersom vi skal dimensjonere en overbygning på en containerterminal, må vi vurdere både de påkjenninger dekket får ved lagring av containerne, og påkjenningene fra containerhåndteringsutstyret.

En 40 fots container kan ha en totalvekt i størrelsesorden 40 tonn. Det er imidlertid relativt vanlig å anta en dimensjonerende totalvekt i størrelsesorden 21 tonn. I hvert hjørne av containeren er det en fot med areal 288 cm2. Dersom vi antar at det lagres fire containere i høyden, får vi en påkjenning på dekket i størrelsesorden 7,3 MPa. 21.000x4x10 =7,3MPa 4x0,0288 Dimensjoneringshåndboken til de engelske havnemyndigheter1 angir at denne belastningen skal multipliseres med to faktorer. En faktor tar hensyn til at alle fire containerne i høyden som regel ikke er like tunge, en annen faktor tar hensyn til at underlaget som regel ikke er perfekt flatt og at man derfor får noe skjevbelastninger på de fire føttene. Med disse faktorene angir håndboken en dimensjonerende påkjenning på 7,27 MPa. Et vanlig asfaltdekke vil ikke tåle påkjenninger i denne størrelsesorden uten plastiske deformasjoner. Selv etter relativt kort tids lagring vil containerens føtter presses ned i asfaltdekket slik at belastningene blir fordelt på et vesentlig større areal. Dersom man ønsker et dekke uten ”fotavtrykk”, vil som regel valget stå mellom belegningsstein eller et betongdekke.

Ålesund havn, Skutevika, eksempel fra en containerhavn.

Det finnes en rekke forskjellig utstyr for håndtering av containere på et terminalanlegg.

Det mest vanlige er RTG-kraner (Rubber Tyred Gantry Cranes), Straddle Carriers og Reachstackere. Et bilde av den sistnevnte er vist i bildet til venstre. I tabellen nedenfor er det også vist noen typiske data for to typer reachstackere fra Kalmar.

Utstyret har en egenvekt på mellom 70 og 100 tonn avhengig av type. Med en container på 45 tonn får man dermed en aksellast i størrelsesorden 95 tonn, som vist i tabellen nedenfor. Man kan imidlertid legge merke til at lufttrykket i dekkene ikke er spesielt høyt, noe mer enn 900 kPa som er tillatt på tunge kjøretøy på offentlig veg.

Data for to Reachstackere fra Kalmar DRD420-60S5

DCD420-12G

Lufttrykk i dekk

1.000 kPa

1.000 kPa

Aksellast 40 tonn last

94,7 tonn

92,0 tonn

4 stk

4 stk

440 * 538 mm

440 * 523 mm

Antall hjul på drivakselen Kontaktflate pr. hjul

Skade på asfaltdekket etter container.

Senteravstand mellom hjul

0,60 m

0,60 m

Senteravstand mellomhjulpar

3,03 m

3,03 m

Med de belastninger som overbygningen på en containerterminal blir utsatt for, blir et dekke av belegningsstein og et bærelag av betong en svært aktuell løsning ut fra dimensjoneringsreglene i håndboken fra the British Ports Association.

11

Britis Ports Association: The Structural Design of Heavi Duty Pavements for Ports and other Industries, 1996

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

. Tre eksempler på tidligere utførte anlegg med bærelag av knust fjell Nedenfor er det vist tre eksempler på dimensjonering av arealer med dekke av belegningsstein. Alle tre er utsatt for relativt store påkjenninger.

SAS, Teknisk base, Gardermoen Utført Område Areal med betongstein Type betongstein Dimensjonerende last

: 1998 : Flyside (flyoppstilling) : 77 000 m2 : Låsestein Tykkelse 80 mm : Boeng 767 (nesehjul)

SAS Cargo, Gardermoen Utført Område Areal med betongstein Type betongstein Dimensjonerende last

: 1998 : Godsterminal : 12 500 m2 : Låsestein Tykkelse 80 mm : Trailere/containere

t= 8 cm

Belegningsstein låsestein

t= 3 cm t= 10 cm

Settelag, knust fjell 0/8 Øvre bærelag, knust fjell 0/32

t= 25 cm

Nedre bærelag knust fjell 0/100

t= 40 cm

Forsterkningslag knust fjell 0/150

NSB-Gods, Narvik Utført Område Areal med betongstein Type betongstein Dimensjonerende last

: 2001 : Lastegate 3l : 17 300 m2 : Låsestein Tykkelse 80 mm : Containertrucker, aksellast 110 tonn

t= 8 cm

Belegningsstein låsestein

t= 3 cm t= 10 cm

Settelag, knust fjell 0/8 Bærelag, knust fjell 0/32

t= 29 cm

Forsterkningslag knust fjell 0/150

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong t= 8 cm

Belegningsstein låsestein

t= 3 cm t= 18 cm

Settelag, knust fjell 0/8 Bærelag, knust fjell 0/34 forkilt med knust fjell 0/32, 3 cm

t= 20 cm

Øvre forsterkningslag, knust fjell 0/100

t= 60 cm

Nedre forsterkningslag, knust fjell 10/250

. Vannavrenning Av hensyn til så vel de kjørendes som de gåendes sikkerhet og komfort, er det nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen slik at det blir en effektiv fjerning av vannet fra overflaten. Et dekke med vanndammer med tilhørende sølesprut vil i sommerhalvåret være et problem og til stor iritasjon for både eier og brukere. I vinterhalvåret vil det i tillegg innebære en risiko for glatte og isete områder. Å etablere et godt system for overflatevannet er en viktig del av prosjekteringen.

God avrenning kan sikres ved: • fall mot tilstøtende terreng • fall mot sluk • fall mot slisserenner

Gartnerier benytter belegningsstein som dekke inne i butikkene, en av grunne er dekkets dreneringsevne.

Punktfjerning eller linjefjerning av vann

Linjeavrenning (fall mot en linje)

Punktavrenning (mot et punkt)

For å sikre en tilfredsstillende vannavrenning må dekket ha et fall på minimum 2,0 %.

Dersom dekket har et mindre fall, vil selv ubetydelige svanker i dekket føre til vanndammer. Norsk Standard NS 3420 angir følgende krav til resulterende fall: -

Kjørearealer minimum 2,5% Andre arealer minimum 2,0%

Dette er minimumskrav som ikke gir en 100% sikkerhet mot at det oppstår vanndammer. Av den grunn anbefales det å øke fallet til minst 2,5% nær inngangspartier og andre områder hvor vanndammer vil være til særlig stor irritasjon.

På dekker av belegningsstein vil riktig valg av fugeretning i forhold til fallretningen bidra positivt til en rask horisontaltransport av overflatevann. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til ved prosjektering av plasser hvor man ønsker å ha så lite fall som mulig.

Det finnes flere måter å oppnå en tilfredsstillende vannavrenning på. Den viktigste forskjellen er mellom linjefjerning og punktfjerning. Begge metodene har fordeler og ulemper. Linjefjerning har en fordel ved at det er enklere å etablere tilfredsstillende fall.

Ulempen kan være at systemet er krevende med hensyn til slamtømming som bør utføres regelmessig. Punktfjerning, hvor det etableres et mønster av sluk på området, er mer krevende med hensyn til etablering av gode fallforhold. På den annen side vil som regel slamtømmingen være enklere og den behøver normalt ikke å bli utført så ofte.

Terminaler for containere et ett av de stedene hvor linjefjerning av overflatevann kan ha en fordel fremfor punktfjerning. I tillegg til de forhold som er omtalt ovenfor er det på slike områder viktig å ha mest mulig ensartede fallforhold, både av hensyn til lagring og håndtering av containerne.

God vannavrenning må også sikres for snøsmeltingen om våren når brøytekantene ofte stenger for avrenning ut til sidene.

Minimum fall for vannavrenning.

0

I tillegg til å få et tilfredsstillende avløp for overflatevannet, må selve vegfundamentet dreneres. Det er blant annet svært viktig å unngå at settelaget under belegningssteinene Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong blir mettet av vann. Hvis dette skjer, reduseres lagets bæreevne vesentlig, med setninger og spordannelse som en følge av dette. Riktig fuging og vedlikehold av fugene er en forutsetning for tilstrekkelig tetthet i belegningssteinslaget.

På et nylagt dekke med belegningsstein kan man anta at ca 30% av vannet på overflaten trenger ned i settelaget gjennom fugene og må dreneres ut. Etter en tid vil fugene bli tettere og andelen av vann som trenger ned i settelaget vil bli redusert til ca 5%. Ved bruk av spesialmidler til fugeforsegling vil denne andelen bli enda lavere, men over tid må man forvente at noe vann trenger ned i settelaget og må dreneres ut.

. Kantsikring En forutsetning for at underlag med belegningsstein får lang levetid, er at det lages en god kantsikring. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget, slik at trafikken ikke dytter steinene fra hverandre og underlagets bæreevne blir redusert.

Hvis belegningen grenser til en bygning eller liknende, er det normalt ikke noe behov for ekstra kantsikring. Hvis dette ikke er tilfelle, kan kantsikringen for eksempel bestå av en betongkantstein som settes i tørrbetong, eller det kan støpes en kant i betong.

Selv om belegningen avsluttes med en spesiell kantstein som går inn i den øvrige belegningen, er det likevel nødvendig å lage en kantsikring.

Der hvor dekket av belegningsstein støter mot andre fleksible dekker ( f.eks asfalt) vil det normalt ikke være behov for noen spesiell kansikring. Det tilstøtende dekket vil fungere som en fullgod kantsikring i seg selv. Erfaring med betongdragere mellom slike fleksible dekker er mindre god. Over tid kan man få setninger i de fleksible dekkene mens betongdrageren blir liggende i ro. Resultatet blir oppstikkende kanter som kan være til ulempe for vannavrenningen, snøbrøytingen om vinteren og på annen måte være uheldig for bruken av arealene.

.7 Dekke på stive kontruksjoner Dersom det benyttes et dekke av belegningsstein på konstruksjoner, f.eks som et parkeringsdekke på en bygning, ligger det en stor utfordring i å sikre et godt avløp for det vannet som siger ned i settelaget, samtidig som man skal ha en tett membran som beskytter konstruksjonen under mot fuktighet. En mulig løsning er vist i skissen til høyre.

Et viktig moment er at det i konstruksjonsbetongen etableres et godt fall med lavpunkter hvor det legges drensledninger for vannet.

Forsenkningene med drensledninger bør ikke ha en innbyrdes avstand større enn 20 meter.

Synlig kantavslutning.

Ikke synlig kantavslutning.

Belegningsstein Settelag Evt. Fiberduk Drenslag Membran Konstruksjonsbetong

Mellom dekke og fuktmembran må man ha et lag av materiale som er stabilt samtidig som det slipper vann igjennom.

På konstruksjonsbetongen etableres det en vanntett membran. Membranen må være av en type og ha en utførelse som gjør det mulig å ha et drenslag av finpukk over membranen uten risisko for at membranen punkteres. Alternativt må det legges ut et beskyttelseslag mellom drenslag av finpukk og membran.

Drenslaget bør ha en minste tykkelse på 40 mm og kan bestå av finpukk i sorteringen 2/8 mm. Materialet i drenslaget må ha en permeabilitet som er minst like høy som permeabiliteten til materialet i settelaget, eller helst noe høyere. Materialet i drenslaget må komprimeres godt med vibrasjonsutstyr, men en må være oppmerksom på at konstruksjonsbetongen kan sette begrensinger i valg av utstyr og utførelse av komprimeringen.

Permeabilitet: evnen til å slippe vann igjennom.

Kravene til settelaget er de samme som til settelaget ved andre utførelser. Materialene bestemmes ut fra om dekket består av betongheller eller belegningsstein, samt de forventede belastninger på dekket. Selv om man bruker samme materialer i drenslag og settelag, anbefales det å legge ut materialene og komprimere disse som to lag.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Det er særdeles viktig å påse at avløpssystemet for vann får en tilfredsstillende løsning både med hensyn til å lede bort vannet på belegningen og det vannet som kommer ned i settelag og drenslag. Det anbefales å forsegle fugene i dekket slik at mengden vann ned i underlaget blir minst mulig.

Uførelse av belegninger

Det er viktig at arbeidene med både selve belegningen og fundamentet for dekket blir korrekt utført dersom man skal få en belegning med lang levetid og gode funksjonsegenskaper. I de følgende avsnittene er noen av de viktigste forholdene beskrevet nærmere.

. Bærelaget Som angitt under dimensjoneringen, finnes det til bærelag flere alternativer som alle kan fungere godt i forhold til bærelagets funksjon.

Bærelaget kan bygges opp med mekanisk stabiliserte, sementstabiliserte eller bitumenstabiliserte masser. På arealer med dekke av belegningsstein eller heller av betong er det hovedsakelig mekanisk stabiliserte bærelag som er benyttet. På grunn av god tilgang til materialer av høy kvalitet, er erfaringene med dette svært god også etter lang tids bruk.

Bærelaget må slippe vann gjennom

En viktig egenskap for et bærelag er at lagets permeabilitet er større enn permeabiliteten til materialet i settelaget, slik at det ikke oppstår ansamlinger av vann i settelaget. Dersom det benyttes et bærelag av asfalt eller betong, er det viktig at materialet er drenerende.

For både asfalt og betong vil det bety å velge en sammensetning av materialene som sikrer en god permeabilitet både på kort og på lang sikt.

For asfalt vil det bety å velge et bærelag av asfaltert pukk eller drensasfalt. Dersom asfaltert grus skal benyttes i bærelaget. må steinmaterialet ha en åpen kurve. Vanlig asfaltert grus kan ikke anvendes. En asfaltmasse med hulrom større enn 12% vil normalt gi et tilfredsstillende bærelag. Det er viktig at dette hulrommet oppnås gjennom proporsjonering /massesammensetningen, ikke gjennom en dårlig utført komprimering.

Med unntak av de forhold som er presisert med hensyn til sammensetningen av asfaltert grus, anbefales det at kravene gitt i Statens vegvesens Håndbok 018, følges.

. Avretting av bærelaget Hvorvidt det i kontraktssammenheng er ønskelig å etablere et eget avrettingslag, eller om dette inngår som en del av bærelaget, er det forskjellige oppfatninger om innen de berørte fagmiljøer. Der som det i beskrivelsen bli angitt et eget avrettingslag, må man som en hovedregel forvente at kostnadene ble større enn om avrettingen inngår som en del av det laget som skal avrettes.

Strengere krav til jevnhet

Kravene til jevnhet for et dekke av belegningsstein eller heller er relativt strenge, det er også strenge krav til tykkelsen på settelaget. Dette innebærer at også bærelagets overflate har relativt strenge jevnhetskrav.

Dersom bærelaget består av grov pukk eller kult, må dette laget som regel avrettes for å oppfylle kravene til jevnhet og teoretiske høyder. I de fleste tilfeller vil knust fjell 0/32 fungere godt til avretting. Det må settes maksimalkrav til finstoffinnholdet (andel mindre enn 0,063 mm) for å sikre at avrettingsmaterialet ikke blir for tett. Det anbefales et krav om maksimalt finstoffinnhold på 7%, dvs UF7.

Med hensyn til mekaniske egenskaper, innhold av humus, kismineraler og svake mineraler, må materialet til avrettingsmaterialet oppfylle de samme krav som materialet i bærelaget.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Andre viktige krav er at avrettingslaget ikke skal være for tykt og det må være uten åpne partier. Laget bør ingen steder være tykkere enn 100 mm. Avrettingen må komprimeres godt. Separasjoner i avrettingsmassene med tilhørende åpne partier i overflaten, bør ikke aksepteres.

. Settelag Settelaget er underlag for belegningssteinene og har flere formål. Det primære formålet er å utjevne mindre ujevnheter som alltid vil være tilstede på bærelagets overflate.

Utover dette skal det utlikne små variasjoner i tykkelsen (normalt + 2,5 mm) som steinene har, og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag.

Materialet Det vil ofte være nødvendig å benytte forskjellige materialer til settelag for dekker av belegningsstein og heller. For begge typer settelag er det viktig at materialet ikke er for tett. Dette oppnår man ved å sikre at finstoffinnholdet i materialet ikke er for høyt.

Andelen mindre enn 0,063 mm bør ikke være mer enn 5%, dvs. UF5.

Med hensyn til de mekaniske egenskaper, må dette uttrykkes gjennom krav til materialer Los Angeles verdi. Det anbefales å sette krav om en maksimalverdi på 35, dvs. LA35.

Til settelag for belegningsstein bør det brukes knust fjell 0/8. Det anbefales å sette krav til materialets kornkurve slik det er angitt i nedenstående figur.

For heller vil selv små ujevnheter i settelagets overflate innebære en risiko for at hellene knekker. Dette kan man unngå ved å bruke et enskornet materiale i settelaget. ”Korning” er en mye brukt betegnelse på denne type sortering. De mest aktuelle sorteringer er 2/5 eller 2/8. Ved bruk av ensgraderte materialer i settelaget, er det mulig å vibrere hellene på plass uten risiko for at de knekker.

Korning

Bruk av ensgradert materiale er mer aktuelt jo større hellene er. Samtidig skal man være oppmerksom på at ensgradert materiale har dårligere indre stabilitet enn ett velgradert knust materiale. Det blir derfor spesielt viktig at tykkelsen på settelaget er innenfor toleransene.

2EST MASSEPROSENT

'JENNOMGANG MASSEPROSENT

)3/ SIKT

MM

MM

Grensekurven for settelag av knust stein 0/8 mm.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong De nye standardene for tilslagsmaterialer, inkl. NS-EN 13242, skiller ikke mellom knust fjell og knust grus slik vi har vært vant til i Norge. For å sikre en tilfredsstillende kornform, må det settes et krav om kategori C90/3 med hensyn på andelen knuste korn.

Før settelaget legges ut, må det kontrolleres at materialet i bærelaget er riktig avstemt i forhold til materialet i laget under, slik at settelaget ikke forsvinner ned i bærelaget.

Ujevn tykkelse på settelaget gir stor risiko for setninger.

Tykkelse Settelaget skal være 30 + 10 mm. En mindre tykkelse på 20 mm er nødvendig for å kunne utlikne de små ujevnhetene som er i bærelaget og høydeforskjeller som kan være på steinene. Maksimal tykkelse på steinene, mens maksimal tykkelsen på 40 mm er nødvendig for å minimere spordannelse. Forsøk viser at spordannelse øker vesentlig når tykkelsen på settelaget økes.

Jevnhet Jevnhetskravet til overflaten på dekke av belegningsstein eller heller er ± 3 mm eller ± 5 mm avhengig av type areal, målt med en 3 m rettholt. For å oppfylle dette kravet, må også overflaten av settelaget ha en tilsvarende jevnhet.

Da settelagets tykkelse og de tillatte variasjoner er begrenset, må også bærelaget oppfylle dette kravet. Hvis overflaten av bærelaget ikke oppfyller kravet, skal bærelaget justeres – det må ikke benyttes tykkere settelag.

Komprimering Settelag av 0/8 for belegningsstein bør komprimeres godt. Det anbefales som et minimum å bruke vibrerende plate med vekt 200 kg eller mer, med 2 passeringer. En lett vibrovalse, vekt ca 2,0 tonn, er mye brukt på litt større arealer. Også med dette utstyret vil normalt 2 passeringer være tilstrekkelig.

Dersom det benyttes settelag av ensgradert materiale, er det viktig å komprimere med vibrerende utstyr, men materialet lar seg ikke komprimere på samme måte som et velgradert materiale. Det er derfor tilstrekkelig med lett komprimering, f.eks 2 passeringer med vibrerende plate med vekt 100 kg.

. Laget av belegningsstein Belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på belegningen og skal velges ut fra den forventede belastningen på underlaget. Den minste anbefalte steintykkelse avhenger av trafikkbelastningen.

Statens vegvesens Håndbok 018 anbefaler at det ved større vridningslaster, f.eks på vegbanen i rundkjøringer, brukes belegningsstein med tykkelse 100 mm.

Forventes det store horisontale belastninger, for eksempel fra bremsing og akselerasjon av store lastebiler og busser (for eksempel ved bussholdeplasser, vegkryss, snuplasser osv.), bør det brukes låsestein.

Legging av belegningsstein Ved legging av steinene skal det forsikres om at fugebredden er 2-5 mm. Risikoen for kantavskallinger er dermed redusert ved at fugene i belegningen kan oppta små bevegelser. Fugene gjør det også enklere for den utførende å holde linjene ved leggingen. Før fugene fylles, kontrolleres det om fugeskjøtene framstår tilfredsstillende.

Det er viktig å påse at også belegningsstein uten avstandsknaster får nødvendig fugebredde.

Før leggingen skal det kontrolleres at settelaget har riktig fall mht. fjerning av vann, og om lengdeprofilen svarer til den prosjekterte. Settelaget skal ha en høyde slik at belegningen etter komprimeringen har en overhøyde på 5 – 10 mm ved kumlokk o.l.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong På steder hvor det er vanskelig å oppnå en tilfredsstillende komprimering av underlaget, f.eks inn mot kummer og sluk, kan det være nødvendig å øke overhøyden av belegningssteinene før komprimering av dekket til 10 – 15 mm.

Overflatejevnheten kontrolleres ved bruk av en 3 meters rettholt. Kravene nedenfor er hentet fra NS 3420, Del K2: ”Utendørs belegg, kanter og renner”.

3,0 m

Toleranseklasse 3

Gangarealer

Kjørearealer

± 3 mm

± 5 mm

2 mm

3 mm

Leggingen kan foregå med håndlegging eller maskinlegging/manuelt betjent leggeutstyr. Leggehastigheten er avhengig av leggemetoden. Det er først og fremst ved store arealer at maskinlegging vil være økonomisk mest fordelaktig.

Det er viktig å forhindre at belegningssteinene forskyver seg etter at fugelinjene er kontrollert og godkjent. Dersom det skal tillates trafikk på et nylagt dekke av belegningsstein eller heller, er det viktig at fugene fylles med fugesand etterhvert som arbeidet går frem. Dette er også viktig for å forhindre at uegnet materiale kommer ned i fugene.

Tilpasning Det er som regel nødvendig å utarbeide en plan over hvordan leggearbeidet skal utføres, bl.a for å minske skjærearbeidet og derved høyne det estetiske inntrykket. Eksempelvis bør avstanden mellom kantsteinene på en veg tilsvare et helt antall stein. Foruten at tilpassingsarbeidet minimeres, høynes det estetiske inntrykket også når belegningen ikke skjemmes av for mange tilpassede steiner.

Hvis det er nødvendig å bruke tilpassede stein ved å skjære eller klippe hele stein, skal disse være større enn 30 % av en hel stein. Dessuten bør man unngå å spisse tilpassede stein. For å kunne oppfylle disse kravene kan det være nødvendig å forandre leggemønsteret i nærheten av tilslutninger eller kanter. I figuren/bildet er det vist eksempler på så vel gode som dårlige løsninger.

Dårlig tilpasninger er stygt, kostbart, med stor risiko for kort levetid.

Dårlige løsninger

Gode løsninger

Gode løsninger krever dyktige fagfolk.

 1 Tegnforklaring: 1 Svank 2 Bulning

20

Planhet (svanker og bulninger) Sprang ved fuger

Toleranseklasse 2

18

Lengde av rettholt

Typisk bruksområde

25

Type avvik

 2

Måling av avik fra planhet ved hjelp av rettholt.

Med litt planlegging bør det være mulig å unngå løsninger som vist i bildet til venstre.

Belegningsstein i svinger I sterkt trafikkerte svinger skal man være oppmerksom på at det kan oppstå store horisontale krefter fra tunge kjøretøyer. Det er derfor viktig at steinene her har en god låsevirkning. Det må også legges spesiell vekt på alle kantavslutninger.

Egnede platevibratorer For å oppnå en optimal belegning skal man sikre seg at vibreringen skjer med riktig utstyr. Platevibratoren må ikke være så tung og gi så store slag at det er risiko for at dekkeoverflaten ødelegges. På belegningssteiner med farge og steiner med en spesiell overflatebehandling, bør man vurdere bruk av en platevibrator med en kunststoffplate under vibratoren.

Måling av avik fra planhet med rettholt på veier og flyplasser: Rettholt med føtter, som gir mulighet for å måle både kuler og svanker, er nesten enerådende i Norge.

NS-EN 13036-7, som er gjort gjeldende fra 1.10.2003, har krav om at avvik fra planhet skal måles med rettholt uten føtter.

. Fuger i belegningen Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein/heller er av stor betydning for et varig og funksjonelt dekke.

De fleste belegningsstein og heller støpes med knaster som er ca. 1,5 mm. Knastene skal sikre ønsket fugebredde og unngå direkte kontakt mellom belegningssteinene. For smale fuger vil også være vanskelig å fylle med fugesand, Norsk Kommunalteknisk Forening

Belegningsstein med knaster

Temahefte Belegningsstein og heller av betong En fuge mellom belegningsstein og heller har mange funksjoner. I det følgende gjennomgås de viktigste.

Overføre belastninger En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steiner. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta meget store trafikk- og punktbelastninger.

Målinger har vist at vertikalspenningen på bærelaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen, forutsatt en korrekt utført fuge.

Fugesand øker stivheten i dekket.

Forhindre kantavskalning Hvis steinene er lagt feil og ligger helt tett, kan det oppstå kantavskalninger i toppen og bunnen. Fugene skal kunne ta opp små elastiske deformasjoner uten at påkjenningene på kantene av steinene eller hellene blir for store. Fugene må også ta opp mindre setninger som skyldes variasjoner i komprimeringen og i tykkelsen på bærelaget og settelaget.

Hvis steinene ligger helt tett vil en liten lokal setning medføre at noen av steinenes kanter støter mot hverandre – og det er disse kantene som stort sett skal ta hele belastningen. Når en belegning påvirkes av et hjul på et tungt kjøretøy, vil overflaten få en elastisk nedbøyning. Denne bevegelsen skal også fugene kunne ta uten at det oppstår kantavskalning. Horisontale laster fra eksempelvis bremsende kjøretøy kan også gi kantavskalninger hvis steinene ligger helt tett.

Fugesand reduserer risikoen for kantavskalning.

Tette dekket Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester mm. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en ”naturlig forsegling”. På trafikkbelastede belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid.

Målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold, trafikken på dekket mm. De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall, er meget små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til problemer.

Tette fuger sikrer et stabilt mønster.

Det kan i noen tilfeller være ønskelig å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier hvor man ønsker en særlig sikkerhet for at belegning er tilnærmet tett.

Det finnes på markedet forskjellige former for forseglingsvæsker og bundne fugematerialer. Dette kan f.eks bestå av voksholdig sand eller polymerholdig sand.

Slike spesialmidler kan gi et tett dekke den første tiden. Uten en relativt hyppig fornyelse vil man som regel måtte regne med at det kommer noe vann også gjennom en forseglet fuge.

Sikre mønsteret Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur.

Ta opp formvariasjoner Sammenliknet med f.eks gatestein har belegningsstein og heller av betong presise mål.

En fugebredde på 2 – 5 mm vil med god margin kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong 6.5.1 Fugemateriale

Det bør benyttes 0,5/2 eller 0/2 tørket fugesand. De største sandkornene vil kile seg fast i fugene og sikre god kraftoverføring mellom steinene og bidra til å låse fugematerialet.

Det er viktig at det skjer en kraftoverføring mellom steinene slik at trykket fra trafikken fordeles mest mulig. Ved prosjektert fugebredde større enn 3 mm, bør fugesand 0,5/4 benyttes.

Fugesanden bør være knust fjell eller skarpkantet sand og bestå av sterke korn som ikke knuses ned i noen særlig grad. Det finnes få metoder til å teste finkornede materialers mekaniske egenskaper, slik at man bør i hovedsak støtte seg på petrografiske analyser av materialet.

Fuging med sand.

2EST MASSEPROSENT

'JENNOMGANG MASSEPROSENT

)3/ SIKT

MM

MM

Grensekurver for fugesand 0,5/2 mm.

6.5.2 Utførelse

Fugesand feies ned i fugene, og steinene feies helt rene før dekket vibreres og komprimeres med en platevibrator. Ved vibreringen presses litt sand fra settelaget opp i fugene. Avhengig av sandtype og vibrering fylles fugene 5-20 mm nedenfra og opp ved vibreringen. Det må derfor frarådes å bruke geotekstiler umiddelbart under belegningssteinene.

Det er ofte nødvendig å fylle sand i fugene i flere omganger. I fuktig vær kan det være nødvendig å vanne ned fugematerialet. Men det skal gjøres med så små mengder vann som mulig, for å unngå oppbløting av settelaget.

Norsk Kommunalteknisk Forening

7

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

7

Drift og vedlikehold

Kravene til drift og vedlikehold av områder med belegningsstein eller betongheller er relativt små dersom arbeidet er riktig utført. I den forbindelse er det ikke mulig å overdrive betydningen av å ha et dekke hvor det er lagt vekt på en god planlegging, dimensjonering, materialvalg og utførelse. I praksis kan de fleste større vedlikeholdsbehov føres tilbake til mangler ved planleggingen og/eller utførelsen.

Et godt vedlikehold vil både kunne lette orienteringen for synshemmede og fremkommeligheten for bevegelseshemmede.

Feiebil med sug vil kreve etterfylling av fugesand, spesielt det første året.

Sikkerhet i bruk er også påvirket av vedlikeholdet. Valg av feil dekke i forhold til bruksområde, og manglende eller utilstrekkelige vedlikeholdelsesrutiner utgjør en ikke ubetydelig risiko for fallulykker. Kravet til sikkerhet er hjemlet i teknisk forskrift til planog bygningsloven kapitell om Brukbarhet §10.2 (Generelle krav til utearealer). Et godt vedlikehold vil kunne bidra til et jevnt høyt nivå på det offentlige uterom.

Små krav til drift og vedlikehold er ikke det samme som å hevde at dekker av belegningsstein og heller er 100% vedlikeholdsfrie. I dette avsnittet beskrives noen forhold som kan ha innflytelse på belegningens levetid og utseende over tid.

Det viktigste vedlikeholdet av selve betongbelegningen består i etterfylling av fuger, og oppretting av eventuelle fordypninger. Begge deler er helt avgjørende for å opprettholde belegningens funksjonsevne. Utover det kommer det en annen type vedlikehold som bl.a. omfatter renhold og bekjempelse av ugress.

7. Vedlikehold av fuger og kanter Intakte fuger og kantsikring er en forutsetning for en lang levetid av betongbelegninger.

Dette stiller selvfølgelig krav til selve utførelsen, men det er også nødvendig med et visst vedlikehold av fugene og eventuelt reparasjon av kantsikringen, hvis den skades.

På plasser hvor det ved rengjøring brukes feie-/sugemaskiner, skal det kontrolleres at maskinen ikke suger opp fugematerialet. Spesielt det første året bør det kjøres med begrenset sug og trykk på børstene. Det skal kontrolleres jevnlig at fugematerialet ikke fjernes. Etter en tid er fugene som regel rimelig forseglet og kan klare et større sug fra feie-/suge-maskinene.

Hvis kjøretøy kommer tett inn til kanten av en belegningsoverflate, som ikke er sikret tilstrekkelig med kantstein, betong eller på annen tilfredsstillende måte, kan lasten på kjøretøyet forårsake at steinene flytter seg. Dette ser ikke pent ut og belegningens bæreevne blir betydelig redusert. Den manglende bæreevnen kan forårsake setninger. Det er derfor viktig å reetablere kanten raskt etter en skade og eventuelt forsterke denne.

Det er generelt viktig å sørge for at dekkekanten ikke ”vokser” over belegningen. Sand, grus og ugress medfører at kanten blir høyere, og vannavstrømningen fra belegningen hindres.

7. Rengjøring O

Skrå vannstråle for ikke å få opp fugesand.

På plasser og veier vil fargen på heller og belegningsstein endres med tiden på grunn av organiske og uorganiske urenheter i luften, og fordi det legges igjen gummi fra trafikken med videre i overflaten. Overflaten vil bli en anelse mørkere med tiden. Regelmessig rengjøring med vann og kost eller høytrykkspyler kombinert med et rengjøringsmiddel fjerner de fleste urenheter. Det er helt grunnleggende at det er bedre å ”holde det rent” i stedet for å ”gjøre rent”, dvs. jevnlig feie belegningen i stedet for å høytrykkspyle den en gang i året.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Ved høytrykkspyling må man unngå å skade betongen, dvs. lavt trykk og/eller stor avstand fra dyse til stein. Det er viktig å sikre at betongens overflateruhet ikke økes, eventuelt ved å prøve på et ikke synlig sted. Hvis betongens overflateruhet økes, blir den mer mottakelig for urenheter. Hvis høystrykkspyler brukes, må vannstråleretningen høyst ha en vinkel på 30 grader med belegningsstein-overflaten, idet større vinkel kan medføre at fugesanden virvles opp.

Det har i de senere år kommet nye metoder for å vedlikeholde belegningsstein og heller.

Dette systemet baseres på varmt vann (100 °C) sammen med spesialvaskere for horisontale betongoverflater. I motsetning til den normale metoden som ofte er basert på børster og feiemaskiner som kun tar toppen på overflaten, vil man med denne type rensing trenge ned i overflaten og få en større del av forurensningen ut av belegget.

Rengjøring med varmt vann

Det ingen grunn til at eldre belegg skal se nedslitte ut, fordi betongen som oftest er like bra, men kun har behov for en skikkelig rehabilitering. Fordelen med det varme vannet er at det dreper alger og soppsporer, samt at mosefjerningen vil fortone seg vesentlig enklere. Det varme vannet løser større deler av skitten som ligger nede i belegget.

Metoden er effektiv og meget rask å jobbe med. Avhengig av arealets beskaffenhet bør man kunne regne med å rehabilitere mellom 700 til 1000 m2 pr. arbeidsdag, avhengig av arealets tilstand. Metoden er også meget miljøvennlig da det kun benyttes rent varmt vann til renseprosessen. På problemarealer som er nedgriset med mye olje, finnes det i dag gode og helt miljøvennlige produkter til oljesanering sammen med varmt vann.

På et rehabilitert areal kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å påføre dekket en impregnering (sealing) som er fremstilt til bruk på belegningstein og heller. Dette vil gi tilbake fargen i belegget samtidig som det fremtidige vedlikeholdet vil fortone seg vesentlig mye enklere. Fordelene vil blant annet være at olje, bensin, diesel, skitt og annen forurensning ikke trekker ned i belegget som tidligere. Tyggegummi blir enklere å fjerne samt at snø og is ikke biter seg like godt fast i overflaten på belegget. Betongoverflaten vil også tåle salting om vinteren uten at overflaten brytes ned og forvitrer.

Maskin til rengjøring av belegningssteinsdekker.

Impregnering av overflaten

Nedenstående er en oversikt over hvordan forskjellige urenheter kan fjernes.

Urenheter

Rengjøringsmetode

Tyggegummi

Fjernes ved bruk av varmt vann under høyt trykk. Dette krever normalt etterfuging. Kan også fjernes ved skraping eller fryses bort.

Olje

Olje skader ikke belegningen, men gir stygge flekker. Fersk olje kan vanligvis tas opp med papir eller absorberende pulver. Eldre oljeflekker fjernes med oljeoppløsende midler og varmt vann.

Mose og algevekster

Alger og mose vokser på skyggefulle steder i fuktige omgivelser. Alger og mose skader ikke belegningen. Det kan fjernes ved bruk av plantegift, fortynnet klorin eller 10% saltsyreoppløsning. Husk alltid for- og ettervanning. Noen mosefjerningsmidler inneholder jernsulfat som setter rustflekker som ikke kan fjernes.

Maling

Vannbasert våt maling suges opp med papir eller klut. Vaskes deretter av med vann. Våt maling på oljebasis suges opp med papir eller klut, og dekkes med sagflis eller annet oljeabsorberende produkt i ett døgn. Tørr maling skrubbes av med skurepulver. Maling som har trengt dypt inn, brennes forsiktig av med blåselampe.

7. Fjerning av alger og andre vekster Det forekommer normalt to former for alger på betongbelegninger. Den ene er den grønne som er svært alminnelig og forholdsvis lett å fjerne. Den andre typen forekommer som flekker og er litt vanskeligere å fjerne, men det finnes forskjellige midler som klarer dette. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til produsentene.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Vask av belegningssteinsdekke før og etter.

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

7. Kalkutslag Kalkutslag kan forekomme på nye betongbelegninger og består av kalciumkarbonat, som dannes av kalsiumhydroksyd og kulldioksyd ved tilstedeværelse av vann. Vann i form av regn, kondensvann eller dugg trenger inn i betongens porer og oppløser kalken delvis. Oppløsningen går opp til betongens overflate, hvor vannet fordamper og etterlater seg et hvitt tungtoppløselig kalkslør.

Da betongens, og dermed kalkandelens sammensetning, er underlagt visse variasjoner, og værforholdene også endrer seg, vil som regel fenomenet opptre med vekslende styrke.

Kalken nedbrytes langsomt fra betongens overflate og vaskes vekk av regn og andre værpåvirkninger i løpet av 1-2 år. Når utslagene er forsvunnet, kan denne effekten som regel ikke oppstå på ny. Det er derfor ikke nødvendig å skifte ut steinene eller ta andre forholdsregler mot utslag.

Kalkutslag skader ikke betongen på noen måte, men er en naturlig prosess i betongens herdeforløp. Vil man ikke vente 1-2 år på at regn mm. fjerner utslagene kan det hjelpe å feie belegningen noen ganger med grov strandsand. I vanskelige tilfelle kan man børste overflaten med en 10% saltsyre oppløsning. Husk grundig etterskylling med vann. Hvis saltsyre benyttes kan steinoverflaten bli noe mer ru og fargen kan endre seg. Noen produsenter foreskriver også andre midler, kontakt leverandøren for nærmere informasjon.

7. Bekjempelse av ugress Som med rengjøring er det også ved ugressbekjempelse bedre å forebygge enn ”helbrede”.

Det er flere tiltak som kan begrense problemet: -

En god avgrensing opp til eventuell beplanting.

Fylte fuger vanskeliggjør ugressets mulighet for å etablere seg: • det er vanskeligere for ugressfrø å feste seg i fugen.

• ugresset kan ikke vokse uforstyrret mellom steinene.

God drenering og dermed forholdsvis tørre fuger.

Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset. Der hvor det er slitasje/trafikk vokser det ikke ugress. Det ugresset som vokser opp, skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer flere frø.

Anvendelse av spesialmørtel i fugene vil også virke hemmende for etableringen av ugress i fugene.

Helt fylte fuger er viktig for å unngå ugrass i fugene.

Eldre, helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen av fugene gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene og gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samles det ugressfrø i fugene, som kan spire i fred mellom steinene. Det er derfor meget viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.

Det finnes flere metoder til ugressbekjempelse. Disse kan deles opp i ikke-kontakt og kontakt metoder: Ikke-kontakt metoder: - Sprøyting - Brenning - Damping - Frysing - Infrarød bestråling

0

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Kontakt metoder: - Børsting - Spyling - Manuell bekjempelse Tidligere var det relativt vanlig å bekjempe ugresset med plantegift. På grunn av miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og mange private gått over til å benytte alternativer til plantegift. Ugrassbekjempelse uten bruk av kjemiske midler er i dag som regel en del av etatens, kommunens eller firmaets miljøprofil.

De mest aktuelle metoder til ugrassbekjempelse er termisk bekjempelse (brenning) og børsting med stålbørster montert på traktor. Prinsippet ved den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges, og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den krafige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.

Bruk av stålbørster montert på traktor bør benyttes med forsiktighet da belegningen slites og dermed endrer utseende. Det er viktig å løpende kontrollere stålbørstens effekt.

For stort trykk på børsten påfører belegningens overflate en unødig stor slitasje.

7. Reetablering etter gravearbeider Oppgravninger i områder med belegningsstein eller heller kan reetableres uten synlige arr og senere setninger hvis arbeidet utføres korrekt og nøyaktig. Det forutsetter at belegningen er lagt med korrekte fugebredder. Er fugene for smale er det nesten umulig å få stenene på plass igjen. Er fugene for brede, har en normal belegning ikke den innspenning som er forutsatt, og det er fare for at skader kan gjenoppstå.

Ved reetablering av et dekke av belegningsstein eller heller av betong er det flere forhold man må ivareta: •

Belegningen skal i størst mulig grad ha samme utseende som utenfor det reetablerte området.

•

Risikoen for fremtidige setninger/fordypninger skal være så liten som mulig.

Dette kan man oppnå bl.a ved å legge vekt på følgende forhold: •

Dekket av belegningsstein eller heller fjernes i et område som minst er 0,5 meter utenfor det området som skal graves opp.

•

De masser som føres tilbake etter oppgravingen, er av samme type og kvalitet som de masser som er fjernet. Tilbakeføringen av sammenblandede, tidligere oppgravde masser aksepteres ikke.

•

Fundamentet bygges opp med den samme laginndeling som før gravearbeidet.

Det legges spesiell vekt på en omhyggelig komprimering av alle lagene. Dette omfatter lagtykkelser, komprimeringsutstyr og antall passeringer.

•

Belegningssteinen bør ligge med samme side opp slik at man unngår å få fargeforskjeller på belegget.

•

Belegningssteinen som legges tilbake, må legges 10-15 mm høyere enn det om kringliggende belegget. Belegningssteinene vil ved komprimering presses ned i samme høyde som det tilstøtende belegget.

•

Fugene etterfylles med fugesand og dekket komprimeres godt.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Dekket fjernes minst 0,5 m utenfor det arealet som skal graves opp

Temahefte Belegningsstein og heller av betong Ved å påse at disse punktene er oppfylt, bør man kunne forvente en reetablering av dekket hvor gravearbeidene knapt kan synes og er helt uten problemer.

7.7 Fjerning av fordypninger og kuler i dekket Svanker eller forhøyninger i dekket kan med tiden oppstå av flere årsaker: Utstyr til opptak av belegningsstein.

Betongbelegningen setter seg pga. et for svakt bærelag.

Betongbelegningen utsettes for større belastninger enn forutsatt.

Trerøtter løfter opp belegningen.

Issvuller eller telehiv løfter belegningen opp om vinteren.

Vann siver inn pga. dårlige fuger.

Større fordypninger og sporkjøring er uønsket av flere grunner. Utseendet blir dårligere og man får sjenerende vannansamlinger etter regnvær og om vinteren isglatte områder.

Utvikling av fordypninger og sporkjøring kan akselerere dersom det blir stående vann på dekket og en del av vannet vil sive ned gjennom fugene og svekke bæreevnen til settelaget og bærelaget. Spor og lokale fordypninger utbedres ved å ta dekket opp og justere bærelag, med fjerning av trerøtter hvis det er påkrevet.

Et godt resultat er avhengig av at man følger de råd som er omtalt i avsnittet om reetablering etter gravearbeider.

Dersom telehiv eller issvuller er problemet, vil det normalt være nødvendig med helt andre tiltak. Ved telehiv kan det bli nødvendig med frostisolering av hele området.

Dette er både kostbart og tidkrevende. Før man går til et så omfattende tiltak, bør man som regel vurdere effekten av enklere tiltak.

7. Vinterdrift Et dekke av belegningsstein setter ingen spesielle krav til vinterdriften i forhold til andre dekker. Belegningsstein som er et betongprodukt, tåler i prinsippet ikke ubegrenset av salt til snøsmelting, men i praksis vil all normal salting ikke føre til noe problem selv etter svært mange år. Dette ser vi bl.a fra andre land i Europa hvor både belegningsstein og bruk av salt til fjerning av snø er langt med vanlig enn i Norge.

Varmekabler

Belegningsstein er godt egnet som dekke på arealer med snøsmelteanlegg, enten det består av varmekabler eller vannbåren varme. Den optimale dybden fra dekkeoverflaten til overkant av rørene/kablene er 12 – 14 cm. Ved denne dybden får man et varmeanlegg som kan reagere rimelig raskt ved temperatursvingninger, og man får ikke for store forskjeller i dekketemperaturen rett over og mellom varmesløyfene.

I detaljutformingen av arealene med belegningsstein og heller, kan planleggeren medvirke til en effektiv, enkel og god vinterdrift. Riktig plassering av sluk med tanke på snøsmeltingen om våren er viktig. Et jevnt dekke uten oppstikkende steiner eller kumlokk er også viktig.

Norsk Kommunalteknisk Forening

Temahefte Belegningsstein og heller av betong

Produksjon av belegningsstein

Produksjon av belegningsstein og heller kan grovt beskrives i to trinn. Det første trinnet omfatter produksjon av betong som er egnet til utstøpning i former for belegningssteing og heller. Det andre trinnet omfatter selve utstøpningen, herdningen og etterbehandlingen frem til det foreligger et ferdig produkt på markedet.

Det brukes ofte flere forskjellige sand- og steinfraksjoner for å oppnå en optimal sammensetning. Dette er viktig for å oppnå riktig densitet og tetthet i betongen, som er av betydning for produktets levetid og funksjonsegenskaper. Betongblandingen kan settes sammen slik at produktet får bestemte egenskaper, f.eks høy styrke.

Sementen gir betongen den karakteristiske grå fargen. Tilsetning av farge, for eksempel jernoksider, bruk av hvit sement, eller spesielle grus- eller sandmaterialer kan gi mange forskjellige fargenyanser.

Til betongvareproduksjon brukes såkallt jordfuktig betong, som muliggjør en rask utstøping av produktene. Dette kalles tørrstøpemetoden og er den ledende og mest utbredte støpeteknikken på verdensbasis.

Den forholdsvis tørre betongen har et vann/sement-forhold som gir en meget høy betongstyrke, 50-65 MPa. Det er ca. det dobbelte av hva som kreves av en vanlig konstruksjonsbetong.

Bruk av bløt betong betegnes som våtstøpeteknikken. Her støpes produktene ut med flytende betong i formene for deretter å trekke deler av vannet ut av betongen gjennom filter, før produktene tas ut av fomene. Metoden benyttes ikke i Norge.

Maskin for produksjon av belegningsstein og heller av betong.

Tørrstøp

Våtstøp

Belegningsstein og heller støpes i former med strenge krav til toleranser. I fersk tilstand kan betong formes til mange forskjellige formater. Figuren nedenfor viser prinsippet for produksjon av belegningsstein og heller.

Betongen fylles i støpeformen. Formen vibreres og former belegningssteinens/hellens overflate.

Belegningssteinene/hellene avformes umiddelbart etter og transporteres på støpeplaten til herdehallen. Etter et døgn i herdehallen transporteres belegningssteinene/hellene ut for palletering og kjøres til ferdigvarelageret der den siste del av herdingen foregår.

I betongvaremaskiner vil betongen bli påført stor vibrasjonsenergi, slik at en forholdsvis tørr betong kan komprimeres til en tett og meget sterk betong. Følgende figur viser en form til produksjon av 100 x 200 x 60 mm belegningsstein.

Norsk Kommunalteknisk Forening

kataloger

kataloger Produktkatalog Prisliste

www.asak.no

10