Festivalkunst på Areopagosfestivalen

AREOPAGOSFESTIVALEN 2018

FESTIVALKUNST

Alfred Vaagsvold, Luo Fei, Tore Thomassen, Mirjam Raen Thomassen, Barbro Raen Thomassen

1

INNHOLDET I DETTE HEFTE

2

s. 2-3

Innhold

s. 4-5

Alfred Vaagsvold

s. 6-7

Barbro Raen Thomassen

s. 8-9

Mirjam Raen Thomassen

s. 10-11

Luo Fei

s. 12-13

Tore Thomassen

3

Kurator

ALFRED VAAGSVOLD Alfred Vaagsvold har vært billedkunstner siden 70-tallet. Han har gjennom en årrekke vært sentral i Areopagos sitt engasjement i kunstog kultursenteret TCG Nordica i Kunming, Kina. I år er han Areopagosfestivalens kurator. Vaagsvold er fra Farsund og driver blant annet Galleri Lista Fyr, der blant annet dronning Sonja har stilt ut sine bilder. Til Areopagosfestivalen på Norefjell har han rekruttert kunstnere fra Norge og Kina. Alle har vært Areopagosstipendiater og vært en del av kunstutvekslingsprogrammet på TCG Nordica.

4

Konsert

TORE THOMASSEN KOM NÆRMERE - sanger om håp Når mennesker på vandring møtes og berøres, skapes det bilder hvor sjelen kjenner seg igjen. Da er det lettere å finne veien hjem. Det handler denne lille konserten om.

Tore Thomassen synger, spiller gitar og ukulele, og forteller om de tre viktigste ordene i femte klasse.

Tore Thomassen har turnert Norge på kryss og tvers i mer enn 25 år med Rikskonsertene. Han spiller for både store og små, ofte i kirker og har vært en sentral person for musikken på Korsveifestivalene.

Hans diskografi teller 16 utgivelser for barn og voksne, i tillegg skriver han salmer, barnebøker og syngespill med mer. Siste utgivelse er plata Hellig og alminnelig (Grammofon 2017).

Fredag 21:00 Norefjellsalen

5

Kunstner

BARBRO RAEN THOMASSEN NOT WANTED Materialer: håndlaget papir, blyant, fargestifter, tusj Det fineste jeg visste ved naturfag-undervisningen på ungdomsskolen, var å lage herbarium: sanke planter og presse dem, lære navnene deres, notere dato og finnested.

Hvor det ble av ungdomsskoleherbariet mitt vet jeg ikke. Men da min far døde, arvet jeg hans, – ikke fra ungdomsskoletiden, men fra studieårene, først ved gartnerskolen og siden ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole i København.

Herbarie-samlingen hans lå i en sliten pappeske. Min første innskytelse var å kaste den. For de pressede plantene mellom gulnede sprø ark, var i årenes løp blitt bleke, nesten fargeløse,

6

noen var markspiste og gikk i oppløsning. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Istedet begynte jeg å lage frottager. Jeg la tynne ark over plantene – i første omgang av et mer eller mindre tilfeldig utvalg – og gned med blyanten.

Etterpå arbeidet jeg videre på avtrykket. Det ble en form for sorgarbeid. Frottage-teknikken er fysisk og konkret, en slags symbiotisk kontakt med utgangspunktet.

I neste omgang valgte jeg ut alle planter som opp gjennom tidene har vært brukt til medisinske formål, jeg tegnet dem og noterte hvilke sykdommer plantene var blitt brukt til, hvilke deler av plantene som var virk-

somme, tilberedningsmetoder, advarsler osv. Dernest tok jeg for meg en enkelt familie – rosefamilien – og tegnet alt jeg fant fra denne. Rosefamilien består på ingen måte bare av roser. Tvert imot, i min fars herbarium var der ingen roser slik vi tenker dem, men mjødurt, tepperot, bjørnebær, bringebær og mange vekster vi betrakter som ugras og som mange hater.

De forhatte vekstene førte meg til myndighetenes opptegnelse over såkalt svartelistede planter, dvs. planter som klassifiseres som uønskede, fordi de oppfattes som invaderende. De sprer seg raskt og kan

fortrenge opprinnelige arter, som på sin side rødlistes som truede.

Myndighetene har iverksatt store tiltak for å begrense og tildels utrydde de uønskede artene.

Listen over uønskede arter fylles nødvendigvis ikke opp av planter vi umiddelbart tenker på som ugress. Vi finner vakre planter som syriner, lupiner, rynkerose og rips, samt den rikt gulblomstrende stauden med det i dette tilfelle treffende navnet fagerfredløs.

Store tegninger av disse vakre svartelistede plantene, med et Not Wanted-stempel, er blitt min kommentar til hvordan Europa og Norge, med sin svært strenge innvandringspolitikk, behandler strømmen av flyktninger: ikke

7

som mennesker i dypeste nød og fornedrelse, men som en trussel mot vår velstand, som uønskede, not wanted.

Mange flyktninger kommer i båter over havet. Rynkerose (Rosa rugosa), som oppfattes som en av de største truslene mot norsk natur, kommer også over havet, fra England, Danmark, Tyskland, ved at frøene som dannes i denne rosens nyper, flyter på bølgene og slår rot langs norske strender. Rynkerose kommer opprinnelig fra Øst-Asia, fra Japan og Kina.

Serien Not Wanted ble først vist i nettopp Kina, i Kunming, på kultursenteret TCG Nordica.

Om ikke flyktningepolitikk preger dagens Kina like sterkt som i Europa, er det ikke noe land i verden utenom India, der flere jentefostre blir abortert. Igjen: Not Wanted. Eller jentebarna blir født, for så straks å bli tatt av dage, eller de får leve noen år før de blir satt på gata, forlatt på en togstasjon i en fremmed by eller på en øde strekning, mens mor eller far reiser videre med toget, videre og bort for alltid – fordi barnet har uønsket kjønn.

Foruten svartelistet rynkerose, lupiner, syriner, fagerfredløs, spansk kjørvel, kjempeslirekne, har jeg tegnet kanadagullris. Kanadagullris med sitt gyldengule blomsterris og slanke lansettformede blader ble innført til Norge som en hagestaude. Den dyrkes fortsatt mange steder som det og er et prektig innslag i høstfloraen. Den har imidlertid naturalisert seg mange steder, særlig på Østlandet, og har blant annet slått rot i store mengder langs enkelte toglinjer.

8

Strekningen Oslo–Hønefoss i august/september er et gult skue.

Til tross for kanadagullrisens evne til å fortrenge andre arter, slår den seg som regel bare ned på kulturmark som er blitt forstyrret på en eller annen måte. Det voldsomme jordskjelvet og tsunamien i Japan i 2011 forårsaket en enorm forstyrrelse. Omkring 16 000 mennesker døde av årsaker knyttet direkte eller indirekte til skjelvet, mer enn 2 500 er fortsatt savnet. Tre av seks reaktorer i kjernekraftverket i Fukushima eksploderte, radioaktiv lekkasje av ufattelige dimensjoner var et faktum.

Tusenvis av evakuerte mennesker vil aldri kunne flytte tilbake til sine hjem. Skoger, elver, vann, jord, dyre- og planteliv vil være infisert i flere hundre år, rapporterer Greenpeace. Relaterte kreftsykdommer florerer.

Men der det før ulykken fantes store rismarker, har kanadagullris flere steder overtatt. Ved første øyekast er de bølgende gyldengule åkrene jeg klarer å oppspore på nettet, forlokkende vakre. Når det synker inn i meg hva som har skjedd her, og fakta får slå følge med øynene, blandes imidlertid det vakre med uhygge. Wanted or Not Wanted?

Barbro

9

Kunstner

MIRJAM RAEN THOMASSEN LYSET Materialer: lerret, fotografi, retroreflekterende glassperler, mdf, led Mirjam Raen Thomassen søker å vekke betrakterens sanseapparat.

Hun utforsker overgangene mellom det synlige og mindre synlige, og mellom sted og ikke-sted.

Hun er opptatt av sanseligheten i det håndgripelige og i det uhåndgripelige. Både persepsjon og meningsinnhold står sentralt. Hennes kunstneriske praksis befatter seg med ulike materialer og uttrykk og strekker seg fra installasjoner og stedspesifikke arbeider, til tekst, lys, maleri og objekt.

Utstillingen LYSET består av en serie verker av flyktig karakter.

Solen er en avgjørende konstant for vår eksistens. En konstant er noe som står fast og kan anses som allmenn og uforanderlig. Solens

10

lysstråler er imidlertid foranderlige og uhåndgripelige, av ikke-materiell art. Felter av lys kommer til syne, sanses, er i konstant bevegelse, og blir borte igjen. Lysfeltene kan ses som flyktige steder. Disse stedene eller ikke-stedene, er det Thomassen arbeider med, som viktige og likevektige – både i et poetisk perspektiv og i et eksistensielt perspektiv.

Gjennom fotografi fastholdes konkrete komposisjoner og konkrete tidspunkt, manifestasjoner av det flyktige blir slik konstante. Fotografier er printet i gråskala og påført med lim på baksiden av tynne lerreter, pigmentene i printen har da absorbert inn i lerretene og motivene fremtrer med nye uttrykk og egenrådige fargespill. Lerretet lar seg bearbeide fra begge sider, strukturer og lag går over og under, på framsiden og baksiden og blander seg i hverandre. På framsiden av lerretene er det påført retroreflekterende glassperler, disse kaster lyset tilbake igjen i den samme retningen som det kommer fra. Det tynne lerretet transcenderer også lys. Flere av verkene er lyssatt fra innsiden, og enkelte av dem fremstår som romlige og skulpturelle objekter.

11

Kunstner

LUO FEI

Luo Fei Han er kunsthistoriker og arbeider ofte som kurator for store kunstutstillinger i Kina. NĂĽ er han kunstnerstipendiat i ZĂźrich.

Han er leder til daglig kunstavdelingen i TCG Nordica i Kunming og har skrevet boka To Start From Art. Essays and Interviews on Chinese Contemporary Art.

12

Han skal holde foredraget: “Alternative Relationships in Chinese Contemporary Art” med utgangspunkt i sitt arbeid som kurator. Han deltar også i samtalen «Hva har kunst med Gud å gjøre?» I utstillingssalen viser Luo Fei en serie bilder på papir. Bildene befinner seg i et skjæringspunkt mellom klassisk kinesisk maleri og vestlig påvirket moderne kunst. Under sommerfestivalen vil Luo Fei fremføre tre verk innen performance art:

# 1, “SILENCE” # 2,”WHISPER” # 3, “EXCHANGE”

13

14

15

16