GUIDEN: Skrivefeil og språkbrølere

Skrivefeil og språkbrølere Lær å unngå de verste språkbrølerne og vanligste skrivefeilene

En guide av ANDERS LINDGREN

RINGREV PÅ MARKEDSFØRING OG PR Anders Lindgren kan alt om kommunikasjon etter 20 år som kommunikasjonsdirektør. Han har jobbet som leder innen markedsføring og PR i noen av verdens største tjenesteytende virksomheter, primært PwC, AT&T og Sopra Steria. Med sin lange fartstid fra servicebransjen og teknologidrevne virksomheter er han en pionér og ringrev innen digitale medier, innholdsmarkedsføring og serviceledelse. Han er også mye brukt som kursholder innen temaer som kjøpsatferd, trender, løsningssalg, thought leadership og tjenestemarkedsføring. Av utdannelse har en bachelor- og mastergrad i ledelse, kreativitet og kommunikasjon fra USA.

Blogg: http://bit.ly/1JtdpUC

©

2016 Anders Lindgren. Innholdet er opphavsrettslig beskyttet. Kopiering er kun tillatt hvis informasjonen forblir uendret og rettighetshaver «Anders Lindgren» oppgis som kilde.

Informasjonen kan ikke publiseres på trykk eller skjerm i noe som helst medium uten skriftlig samtykke fra rettighetshaver. ABC i tjenestemarkedsføring™ er et Trade Mark til Anders Lindgren.

Tekst, design og illustrasjoner: Anders Lindgren. Bilder: Dreamstime og Adobe Stock.

Skrifttyper: Minion Pro, Myriad Pro og Segoe Script.

Kan det være så vanskelig å luke vekk det verste språklige ugresset?

Kun en liten gruppe ord, tegn og uttrykk står bak det aller meste av språkfeilene i næringslivet og politikken.

Lærer du å hanskes med disse verstingene, har du kanskje funnet veien til et bedre språk.

Visste du at måten mange av oss bruker uttrykket «i forhold til» og ordet «fokus» overhodet ikke henger på greip?

Skriv presist og forståelig Noen ganger skriver vi begreper som bare ikke henger på greip. Vi blander og forveksler, uten at vi alltid er klar over det. Hva er forskjellen på kompliment og komplement? En bokstav eller to kan gjøre stor forskjell. Andre ganger bruker vi ord som ikke finnes. Ofte er det korrekturens gjengangere vi sliter med – feilene som alltid troner øverst på feilstatistikkene.

Listen min over språklige verstinger er på langt nær fullstendig. Den er basert på skriveerfaringer jeg har gjort gjennom mange år som kommunikasjonssjef i store virksomheter, erfaringer jeg har fått ved å veilede ingeniører, revisorer og fagfolk i å skrive, og ting jeg selv har lest og lært. Lærer du å hanskes med disse verstingene, har du kanskje funnet veien til et bedre språk. En ting er i alle fall sikkert: Uttrykker du deg presist, så blir du også lettere forstått.

To språklige verstinger Ingen uttrykk mistolkes og misbrukes mer enn «i forhold til» og «fokus». Både Aftenposten, NRK og Språkrådet kaller dem våre to språklige verstinger. Dersom du ser begrepene i dine egne tekster, bør alle varsellamper tennes.

I FORHOLD TIL. Slutt å bruke uttrykket «i forhold til». Det er noe vi tyr til når vi ikke finner de riktige ordene. Og underlig nok gjelder dette spesielt de med høyere utdannelse. Du kan ikke fortelle hva du tenker «i forhold til» en sak. Det betyr ikke det samme som «med tanke på», «når det gjelder» eller lignende. Det er derfor feil å si: «I forhold til dagens situasjon bør vi utsette kjøpet». «I forhold til» betyr «sammenlignet med» og brukes når du sammenligner to eller flere størrelser. For eksempel: «I forhold til meg, er han høy». Kort sagt: Dersom du ikke kan bytte ut «i forhold til» med «sammenlignet med», bør du finne et annet ord eller uttrykk.

FOKUS. I næringslivet og politikken er det veldig populært «å sette fokus på» ting.

Det er ikke grenser for hvor mye fokus vi skal ha. «Bredt og høyt fokus», sier politikerne. «Mer og sterkere fokus», oppfordrer næringslivsledere. «Fokus er fy», sier språkekspertene. Ordet fokus er totalt ødelagt. På latinsk heter det «focus» som betyr samlingspunkt eller ildsted. Fokus er per definisjon punktet der noe eller noen samles. Følgelig kan det ikke være mer eller mindre av det. Det blir også logisk ukorrekt og lite praktisk å fokusere mange steder samtidig. Du kan heller ikke «sette fokus på noe», men du kan «sette noe i fokus». Forvirret? Ja, ordet fokus krever at du virkelig samler tankene. Et alternativ som kan brukes i de fleste sammenhenger er oppmerksomhet eller søkelys. Ordene innsats eller konsentrasjon fungerer også bra.

To begreper som misbrukes tilnærmet like mye som ordet fokus, er moteordene hovedfokus og fokusområder. De har spredd seg som virus i næringslivet, men oppsiktsvekkende nok finner du ikke ordene i noen ordbok. Så er det sagt.

Ord som egentlig ikke finnes To begreper som misbrukes tilnærmet like mye som ordet fokus, er moteordene hovedfokus og fokusområder. De har spredd seg som virus i nærings-livet, men oppsiktsvekkende nok finner du ikke ordene i noen ordbok. Så er det sagt.

Jurister og advokater elsker å bruke en svadatynget byråkratstil når de skriver. De pynter seg med snirklete ord som for eksempel hensynta, men heller ikke dette ordet finnes i noen ordbok. Er det så vanskelig å skrive «ta hensyn til?»

Det samme gjelder momentum. Det er ikke et norsk ord.

Du kan ha et stort potensial, men ikke «potensiale». Det siste er ikke et norsk ord. Du kan derimot snakke om potensialet ditt, eller hvorfor ikke bare bruke ordet «mulighet».

Ord som ofte skaper surr Visjon og misjon er to av de mest brukte og minst forståtte begrepene i næringslivet. Når mange ledere skal tenke store tanker og legge planer, bruker de ordene visjon og misjon om hverandre. Det er feil og trolig en av grunnene til at det blir mye surr i diskusjoner og utviklingen av visjons- og misjonssetninger på mange styrerom rundt om i landet.

Ordene visjon og misjon fyller to forskjellige oppgaver i en forretningsplan. En visjon handler om hva du ønsker å bli en gang i fremtiden. Den er kort, følelsesladet og inspirerende, som for eksempel den legendariske visjonen til Walt Disney Company: «To make people happy». Du skal kunne stille deg opp på en stol og rope den ut, uten at du føler deg beklemt. Prøv det, så vil du fort oppdage om visjonen fungerer slik den er tiltenkt.

En misjon derimot er din forretningsidé og strategi på 30 sekunder. Den er mer rasjonell og informativ i sin natur. Legg vekt på å fylle den med substans og ikke superlativer og bevingede ord. Med noen få setninger besvarer den disse fem fundamentale spørsmålene.

1.

2.

3.

4.

5.

Hvem er du (type virksomhet) Hva gjør du (tjenester og produkter) Hvorfor gjør du det (kundebehov) Hvem er kundene dine (målgrupper) Hva står du for (bedriftskultur)?

Vi har ikke lenger problemer eller vansker eller ting vi gruer oss til. Nå har vi bare utfordringer. Ordet er blitt totalt meningsløst og brukes i dag om alt som er vanskelig og gjerne umulig å få til. Har du et problem så si det. Det gir mer mening enn å bruke (det positive) ordet «utfordring» i alle sammenhenger.

Det er feil å bruke ordet kvantesprang om et stort skritt framover. Et kvantesprang er nemlig en av de minste bevegelsene som finnes. Du kan derimot bruke det om en stor forandring.

Risiko brukes om noe urovekkende, mens sjanse bruker om en positiv mulighet.

For eksempel: «Du risikerer å bli syk, men det er stor sjanse for at du blir frisk snart».

En bjørneklem er en skikkelig godklem. Mange tror derfor at «en bjørnetjeneste» er en veldig god tjeneste. Det er feil. Hvis du gjør noen en bjørnetjeneste, ødelegger du i stedet for å hjelpe.

Ordet ikke og dobbeltnektinger. For eksempel: «Er du ikke enig i at butikker ikke skal være åpne på søndager?» Det er vanskelig å få tak i meningen når du bruker doble nektelser i samme setning.

Et ord som virkelig kan skape surr, er ordet forfordele. Mange mener at det betyr å gi noen mindre enn de har krav på. Andre hevder at det betyr å gi noen mer enn de har krav på. Alle har rett! Ordet «forfordele» kan nemlig ha to komplett motsatte betydninger. Mitt beste råd: Styr unna dette ordet.

Personale vs. personell. Begge ordene betyr ansatte eller mannskap. «Personell» omhandler gjerne et meget stort antall som er ansatt på samme sted. Vi snakker derfor om «personellet» på et hangarskip, mens det er riktig å snakket om «personalet» på en ferge.

Grensesprengende. Vær ærlig – er det du kommer med spesielt «grensesprengende»? Et så kraftig ord bør brukes med varsomhet, ellers kan du lett bli oppfattet som det motsatte.

Isteden eller i stedet? Begge varianter er lov. Mange surrer med «n» og «t» i disse uttrykkene. Det heter «istedenfor» eller «i stedet for», ikke «istedetfor» eller «i steden for».

Det er ugreit med ordene en kompliment (uttalt komplimang) og et komplement. De to ordene betyr to ulike ting. Å «komplimentere» noen betyr å gi «en kompliment» eller rosende uttalelse. Å «komplettere» noe betyr å utfylle, supplere eller å gjøre noe fullstendig. Ordet «komplement» er et preposisjonsledd og betyr det samme som «tillegg».

Presisjon lønner seg! Ikke skap tvil og forvirring om hva du mener.

Mye handler om å bruke rett ord til rett tid.

Ord som ofte skrives feil E-post, it og pc: Det skrives «e-post» med bindestrek og «it» og «pc» med små bokstaver. Sånn er det.

Det heter ikke «forhåndsregel», men forholdsregel.

Satsing skrives kun på én måte. Det samme gjelder ordet forventning.

Så å si skrives med «å», ikke «og».

En eller én? Et eller ett? En, ei og et er ubestemt artikkel. Én, ei og ett er tallord og angir antall.

Egentlig er et fyllord som du «egentlig» bare kan ta bort, i hvert fall når det brukes på denne måten.

Surr med vokalen «e» i ordene hovedsakelig, privilegert og sannsynlig. Mange skriver «hovedsaklig» når det heter «hovedsakelig», «privelegert» når det skrives «privilegert» og «sannsynelig» når korrekt staving er «sannsynlig».

Dessverre, interessert og interessant er tre av ordene som oftest blir skrevet feil i norsk. Det viser søk i nettversjonen av Bokmålsordboka.

Mange bommer på ord med doble konsonanter. Det kan være lurt å merke seg rett skrivemåte av disse gjengangerne «tillegg», «uttrykk», «abonnent», «assosiere», «renommé», «parallell», «tillit», «rettssak» og «fellesskap».

I gang, om lag osv. Noen ord blir ofte trukket sammen selv om de skal skrives hver for seg. Det riktige er å skrive: «til stede», «til sammen», «etter hvert», «en del», «i dag», «i morgen», «i fjor», «i gang», «i hvert fall», «i så fall», «om bord», «om lag», «av gårde», «for øvrig», «på egen hånd», «så vidt», og «vær så god».

To verstinger: Ordene «dessverre» og «interessant» er to av ordene som troner på toppen av de fleste feilstatistikker. Her er de for en gang skyld skrevet riktig.

Les alltid korrektur Stol aldri utelukkende på stavekontrollen eller retteprogrammet i for eksempel Word. Den er bra til mye, men fanger absolutt ikke opp alle feil. Den oppdager for eksempel ikke at ord mangler eller at ord er til overs. Det er også mange ord vi bruker i det daglige, som ikke stavekontrollen gjenkjenner. Sørg for å lese korrektur, eller best av alt – be en kollega eller bekjent som har et godt språkøre om å gjøre det.

Brølerfelle! Ikke stol slavisk på stavekontrollen på datamaskinen.

Få med deg hele serien «Overbevis med ord!» er en serie miniguider som handler om å nå frem med din kommunikasjon i tekst og tale – på jobb eller privat. For en tidsbegrenset periode er guidene helt gratis. Det er bare å forsyne seg!

DU FINNER GUIDENE HER: http://bit.ly/2ba9sLg