GUIDEN: Relevant innhold regjerer

Relevant innhold regjerer Glem reklameskryt – vekk interesse med innholdsmarkedsføring

En guide av ANDERS LINDGREN

RINGREV PÅ MARKEDSFØRING OG PR Anders Lindgren kan alt om kommunikasjon etter 20 år som kommunikasjonsdirektør. Han har jobbet som leder innen markedsføring og PR i noen av verdens største tjenesteytende virksomheter, primært PwC, AT&T og Sopra Steria. Med sin lange fartstid fra servicebransjen og teknologidrevne virksomheter er han en pionér og ringrev innen digitale medier, innholdsmarkedsføring og serviceledelse. Han er også mye brukt som kursholder innen temaer som kjøpsatferd, trender, løsningssalg, thought leadership og tjenestemarkedsføring. Av utdannelse har en bachelor- og mastergrad i ledelse, kreativitet og kommunikasjon fra USA.

Blogg: http://bit.ly/1JtdpUC

©

2016 Anders Lindgren. Innholdet er opphavsrettslig beskyttet. Kopiering er kun tillatt hvis informasjonen forblir uendret og rettighetshaver «Anders Lindgren» oppgis som kilde.

Informasjonen kan ikke publiseres på trykk eller skjerm i noe som helst medium uten skriftlig samtykke fra rettighetshaver. ABC i tjenestemarkedsføring™ er et Trade Mark til Anders Lindgren.

Tekst, design og illustrasjoner: Anders Lindgren. Bilder: Dreamstime og Adobe Stock.

Skrifttyper: Minion Pro, Myriad Pro og Segoe Script.

Det er en enkel grunn til at reklame og produktskryt ikke fungerer like bra som før. Det er rett og slett blitt for mye av den. For å overleve søker vi mer enn noensinne etter det som er personlig relevant og ignorerer alt annet. Profesjonell bruk av innholdsmarkedsføring er nøkkelen for å bli sett. For å bli lest. Og for å bli delt i digitale kanaler.

DRUKNER I REKLAME Det er ingen tvil om at mengden av reklame vi blir utsatt for hver dag er større enn noen gang. I følge analysebyrået Yankelovich utsettes du for mellom 3000 og 5000 reklamebudskap hver dag. Det blir nær 2 milliarder i løpet av ett år og 130 milliarder i løpet av livet. Reklame kjøres ut i alle tilgjengelige kanaler. Det meste er navlebeskuende selvskryt og tilbud på ting vi ikke trenger. Nå er det så mye av den at folk prøver å beskytte seg mot den fremfor å ta til seg budskapene.

Overøses av informasjon Vi har produsert mer informasjon i løpet av de siste tre årene enn gjennom hele menneskehetens historie. Takten akselerer for hvert år. Både IDC og Berkley School of Management mener vi lever i et ekspanderende digitalt univers. Faktisk så dobles mengden av informasjon annet hvert år. For å takle situasjonen er vi blitt hypersensitive og allergiske til alt som lukter av både reklame og informasjonsstøy.

Betaler for å slippe Folk er lei reklame, brosjyrer og glanset papir. Når vi ikke er i kjøpsmodus så unngår vi denne typen markedsføring så godt vi kan. Forskning viser at tilliten til selgere og reklame er svært lav og stadig synker. Yankelovich Marketing og Forrester Research rapporterer at flere og flere jobber bevisst for å unngå annonser. Bare det siste året har bruken av annonseblokkering på verdensbasis eksplodert, viser en rapport fra Pagefair. Faktisk er mange så lei av reklame at de er villige til å betale for å slippe å bli eksponert for slik kommunikasjon.

BLOKKERER! Av rent overlevelses-

instinkt har hjernen vår laget sitt eget forsvar og støyfilter mot hjernedød reklame og informasjon. Alt av svada blir ubønnhørlig ignorert.

VÆR RELEVANT I dag bør markedskommunikasjonen din handle mindre om tradisjonell reklame som annonser og brosjyrer. I stedet bør vi satse mer på innholdsmarkedsføring (Content Marketing på engelsk). Det betyr kort og godt, markedsfør deg selv og din virksomhet ved å dele nyttig innhold på kundenes premisser.

Noen har sagt at reklame handler om å fortelle verden at du er en rockestjerne.

Innholdsmarkedsføring handler om å demonstrere at du er det. Demonstrer din kompetanse og ekspertise ved å dele dine innsikter, snarere enn å skryte av hvor fortreffelig du er. Fortell gjerne om hva du driver med, men da bør du gjøre det på en ikke selgende og nøktern måte.

Legg vekt på å utdanne og opplyse kundene dine og gi dem svar på problemene de har. Gi dem gode råd og praktiske tips de har nytte av – gjerne i form av blogginnlegg, fagartikler, kundehistorier, foredrag eller videosnutter. Det gjør det troverdig at du er god og gjør at du stiger i gradene som den foretrukne leverandøren.

Det er en gylden regel om gjensidighet som sier: «Man må gi for å få.» Så gi folk det de vil ha. I dag er det veldig sjelden reklame. Det prinsippet har ligget i bunnen for alt jeg har gjort i mine nær 20 år som markedsansvarlig i kunnskapsbedriftene Sopra Steria, PwC og AT&T. Jeg vet at det fungerer.

DEN STORE FORSKJELLEN Reklamerer

Demonstrerer

TV-reklame

Artikkel

Radioreklame

Foredrag

Avisannonse

Seminar

Brosjyre

Blogginnlegg

DM

Videosnutt

Plakat

Infografikk

Webbanner

Undersøkelse

Flygeblad

Kundeblad

Sponsing

Nyhetsbrev

Telefonsalg

Presseoppslag

IKKE REKLAMER! Bruk

hjelpemidler som demonstrerer din kompetanse og leveranseevne.

Den type markedsføring er uendelig mer slagkraftig enn tradisjonell skrytereklame.

GI FOLK DET DE VIL HA Vi lever som sagt i en tid hvor vi overøses av informasjon fra alle kanter.

Samtidig utvikler verden seg stadig fortere. Spesielt skjer det mye i den digitale verden. Vi mennesker er nå i full gang med å tilpasse oss de nye forutsetningene.

Det manifesterer seg i åtte viktige trender. For å gi folk det de vil ha, bør vi tilpasse kommunikasjonsformen. Det handler om å tilpasse seg eller bli ignorert.

NYE TIDER KREVER NY KOMMUNIKASJONSFORM Åtte nye samfunnstrender

Ny kommunikasjonsform

1. Vi er blitt digitale dyr

Mestre den digitale jungelen

2. Vi overøses av informasjon

Vekk oppsikt – kjapt

3. Vi bruker støyfilter

Skriv meningsfylt for leseren

4. Vi ønsker veiledning

Del nyttige råd

5. Alt skal skje fort

Skriv kort og klart

6. Vi vil ha det lett

Gjør alt enkelt

7. Vi vil bli sett og hørt

Skap debatt og dialog

8. Vi stoler på vareprat

Stimuler varepraten

Lær å lage godt innhold Innholdsmarkedsførere skriver for å bli sett. For å bli lest. Og for å bli delt. Men oppnår vi alltid det vi ønsker? Den store drømmen er at skriveriet vårt sprer seg via jungeltelegrafen og sosiale media som ild i tørt gress. Det krever først og fremst at vi er tilstede i digitale kanaler. Deretter krever det at vi kan kunsten å lage innhold som fenger. Akkurat det siste kan du lære mer om i guiden «Skriv så det fenger.»

Last ned her >> http://bit.ly/1eNxYUf

TURBO FOR GOOGLE OG SEO Vi vet at kjøpsprosesser i økende grad starter via internett. Folk bruker spesielt Google-søk til å finne og orientere seg om varer og tjenester de vurderer å kjøpe.

Dukker du opp øverst i søketrefflisten er det stor sannsynlighet for at folk klikker på nettopp din informasjonslenke. Det florerer av råd om søkemotoroptimalisering (SEO) og hvordan bli rangert høyt i Google-søk. Mitt beste tips er: Lær deg hva slags innhold Google favoriserer og hvordan søkere søker.

Elsker mobiltilpasset nyttestoff Google elsker nyttige artikler som løser det folk søker etter og verdsetter de høyt.

Gode artikler og nyttestoff har større sjanse for å dukke opp blant topp ti plasseringer i organiske søk og skape verdifull trafikk til dine digitale flater. Så fyll dine hjemmesider, blogger og sosiale media med nyttige tipsartikler som kan løse problemer som dine potensielle kunder har. Sørger du samtidig for at innholdet er tilpasset for mobiltelefoner, så har du plutselig en motor som gjør deg lett å finne på nettet og bli rangert til topps relevante Google-søk.

VISTE DU AT… De fem øverste plassene på søkeresultatsiden får mer enn 75% av trafikken i organiske søk Førsteplassen får dobbelt så mange klikk som andreplassen Færre enn 5% går videre til søkeresultatside nummer to Brukere oppfatter de øverste søkeresultatene som sterke merkevarer

Tenk som en «avisredaktør» Bruk en journalistisk utrykkform for å skape godt nyttestoff. Selger du dagligvarer, så gjør som REMA 1000 og lag oppskriftshefter som «Den beste julematen» og lag websider stappfulle med gode tips for matelskere. Lever du av å bygge baderom, så lag en video om hvordan man bygger det perfekte badet, eller lag en guide om alt man må tenke på før man begynner å pusse opp et bad.

Jo mer nyttig artikkelen er, desto mer demonstrerer du din kompetanse, og desto mer bygger du tillit som er første trinn for at kunder vil handle nettopp av din bedrift. Det beste av alt: Det er nesten gratis. Gjør du det riktig, får du i alle fall mye mer igjen for tidsbruken og pengene enn en tradisjonell annonse i en avis.

LAG GODE OVERSKRIFTER Alle journalister vet at overskriften er det viktigste elementet i en artikkel sammen med en god ingress. En god overskrift og ingress pirrer nysgjerrigheten og drar leseren inn i skriveriet ditt. Google legger også stor vekt på overskrifter og ingresser. De er som regel det første som dukker opp i deres søkeresultatet. Det betyr at overskrift og ingress bør inneholde sidens viktigste søkeord. Lager du en artikkel om for eksempel søkemotoroptimalisering (SEO), så bruk ordet SEO på en eller annen måte i overskriften eller ingressen.

ILLUSTRER MED BILDER I henhold til forskning fra Skyword får innhold med relevante bilder omtrent dobbelt så mye oppmerksomhet, uansett hvilken kommunikasjonskanal du bruker. Så bruk bilder og illustrasjoner. Det letter også forståelsen. Og husk: Skriv alltid billedtekster til bildene du bruker. De leses også av Google. Har du muligheten, bruk gjerne film. Hvis den er bra, og den i tillegg ligger på Google's YouTube, så finnes det ikke noe som er bedre.

PAGERANK! Nyttestoff har større sjanse for å dukke opp blant topp ti plasseringer på Google-søk.

Tenk som en «søker» Skal du lykkes med å være synlig i Google søk, må du forstå hvordan søkere søker.

Ja, nettopp! Hva slags ord bruker de potensielle kundene dine når de søker etter din type varer og tjenester. Jobber du it-bransjen, bør du vite om de søker etter «arkitektur-tjenester», eller bruker de begrepet «it-arkitektur» eller bruker de det engelske begrepet «it-architecture»? Jobber du i revisjonsbransjen, bør du vite om de bruker de ordet «Compliance» eller «regeletterlevelse»? Slikt er viktig å teste, forstå og integrere i måten du skriver og tagger innhold til sosiale media og websider. Bruk gratisverktøy som «Google Trends» eller «Keyword Planner» for å finne ordene folk flest bruker når de søker. Vil du gå grundigere til verks, bør du foreta en søkeordsanalyse.

SNAKK NORSK Det er mye å vinne på å skrive norsk. I all hovedsak bruker norske kjøpere norske ord når de søker på Google. Det er unntaksvis at engelske ord brukes i vår dagligtale. Dessuten bør du være klar over at dersom du bruker engelske faguttrykk så konkurrerer du med plutselig med hele verden og ikke bare norske aktører om få topp-plasseringene på Google.

SKRIV FOLKELIG! Skaff deg innsikt i de ordene dine fremtidige kunder bruker når de søker i Google.

Tenk som en «mobilbruker» Nettbrett og mobiler er nå mer populære til nettbruk i USA enn PC-en viser undersøkelser fra ComScore. Over halvparten av alle nettsøk gjøres i dag via mobile enheter. I Norge er også tendensen krystallklar. Vesentlig mer av tiden online går via mobile enheter Dette endrede brukermønsteret har gjort at Googles favoriserer mobiltilpasset web innhold. De ønsker naturlig nok å gjøre det enklere for deres brukere å få relevante treff med høy kvalitet, uansett hvilken plattformen brukere søker fra.

Det holder derfor ikke lenger bare å ha responsive websider som automatisk tilpasser seg skjermstørrelsen du søker fra, enten det er mobil, nettbrett eller dataskjerm. Du må også sørge for å mobiltilpasse innholdet ditt. Og hovedregelen er: Alt må være kortere og enklere på mobil. En tekst som fungerer godt på en stor PC-skjerm kan fungere svært dårlig på en liten mobilskjerm. Teksten blir gjerne for lang, avsnittene blir for lange og teksten blir for omstendelig.

Heldigvis er alle de mest populære «appene» allerede mobiltilpasset slik som LinkedIn, Pulse, Google+, YouTube, Facebook, Instragram, så akkurat her slipper du å tenke på noe annet enn å lage godt innhold.

TEST DEG SELV Lurer du på om din nettside er mobiltilpasset? Google har laget en enkel test der du kan sjekke om din nettside er mobilvennlig. Testen finner du her. https://www.google.com/webmasters/tools/mobile-friendly/

Bruk de rette «appene» Google dominerer fullstendig alt som har med nettsøk. Markedsførere gjør derfor lurt i å optimalisere sitt innhold i forhold til «Google Search». Vær klar over at de også eier en del apper slik som «Google+» og «YouTube». Sørg for å posisjonere ditt innhold også til disse appene, i tillegg til de mest vanlige som Facebook og LinkedIn, og du har kanskje funnet en av snarveiene til å bli sett på nett.

MARKEDSFØRINGENS FORMÅL Innholdsmarkedsføring og CM (Content Marketing) er en het snakkis i media for tiden. Mange av misjonærene for content marketing forkynner at CM er det eneste saliggjørende og all annen markedsføring er bare reklame som ingen vil ha.

En slik form for tabloidisering blir for unyansert. Peter Drucker og den moderne markedsføringens store forfader ville trolig snudd seg i grava om han hadde hørt påstandene om at «marketing bare er reklame».

Indikasjonen på at begrepsforvirringen er total, viser seg når enkelte klarer å blande sammen hva som er disiplin og hva som er verktøy. På samme måte som matematikk er en disiplin og kalkulatoren bare et verktøy, er markedsføring en disiplin og reklame bare et verktøy.

Philip Kotler, av mange anerkjent som markedsføringens far, definerer formålet med markedsføring slik: «Markedsføring er en disiplin som krever helhetstenkning.

Hovedformålet er å tiltrekke, beholde og videreutvikle kunder ved å skape, kommunisere og levere verdi.» Med andre ord: Markedsføring har aldri bare handlet om reklame. Det handler mest om at vi forstår kundene, hvordan kjøpsbeslutninger foregår og hvordan vi kan hjelpe dem med å løse sine utfordringer.

HELHETLIG DISIPLIN!

Markedsføring har aldri bare handlet om reklame.

Handler om å forstå kundene Du kan lage verdens beste innhold, og bruke alle de beste kanalene, men hva hjelper det når budskapet ikke er relevant og derfor blir ignorert. Skal vi være relevante må vi forstå og lage innhold på kundenes premisser. Vi må tilpasse oss etter hva de er opptatt av, hvor de ferdes og hva de tror på. Det handler om å ha kundeteft. Det handler veldig sjelden om å lage reklame.

Som Peter Drucker sa det i 1973: «Målet med markedsføring er å skape kunder og forstå dem så godt at varene og tjenestene selger seg selv». Jo bedre vi forstår kundene, desto lettere blir det å si og gjøre de rette tingene. Det skjer nesten automatisk.

HER ER FIRE EKSEMPLER Kundene er på Google og internett Vi vet at kjøpsprosesser i økende grad starter via Google og internett. Da må vi posisjonere oss der.

Kundene stoler mest på vareprat Vi vet at varepraten mellom kundene har større gjennomslagskraft enn noe annen form for markedsføring. Da må vi stimulere og synliggjøre den praten.

Kundene er mistroiske til reklame Vi vet at kunder og forbrukere blir stadig mer mistroiske til reklame og produktskryt. Da får vi heller gi dem nyttig og relevant informasjon.

Kunder er opptatt av seg og sitt Vi vet at folk er opptatt av å få løst sine problemer, så de kan ha det bra. Da får vi lage innhold som demonstrerer at vi forstår deres problemer og kan løse dem.

KUNDETEFT: Jo bedre markedsførere

forstår hva kundene vil ha og hvordan kjøpsbeslutninger fattes, desto enklere blir det å gjøre og si de rette tingene.

Språkjåleri skyld i begrepskaoset Ingen bransje er fri for en dugelig andel jålebukker. Det er ikke bare politikere som liker å pynte seg med ord. Kommunikasjonsbransjen elsker det, og har mye av skylden for begrepskaoset som hersker rundt Content Marketing (CM). Pia Tryland skriver sier det slik i sin artikkel «Ikke nytt, men nyttig» i Kampanje: «Kommunikasjonsbransjen har nok ikke kommunisert tydelig nok hva Content Marketing egentlig innebærer.»

Etter min mening har bransjen heller ikke vært tydelige nok på hva markedsføring eller Marketing egentlig handler om. Jeg fant over 60 ulike definisjoner via noen timers søk på Google. Noen søk på Content Marketing ga samme nedslående resultat.

Enda verre blir det når man ser på den totale summingen fra alle buzzwordene som eksisterer i bransjen. Begrepet «markedsføring» eller «marketing» er åpenbart ikke prangende nok. Vi må konstruere bevingede begreper som: Inbond marketing, Outbond Marketing, DeMarketing, MegaMarketing, TurboMarketing, SynchroMarketing, Permission Marketing, Relationship Marketing, One-to-one Marketing, Digital Marketing, Viral Marketing, Guerilla Marketing, E-marketing, NeuroMarketing, Word-of-Mouth Marketing, Direct Marketing, Content Marketing, Customer Centric Marketing, Multi-Level marketing, Enterprise marketing.

Dersom du greier å forklare hva ti eller flere av disse begrepene betyr, får du sannsynligvis jobb hvor du vil i reklameverdenen Jeg tror drivkraften bak ordgyteriet har med et salgsbehov å gjøre: De som konstruerer disse begrepene ønsker og få en type eierskap på begrepet og bli oppfattet som de nye «guruene» i markedet. Slik er det i alle fall i IT- og konsulentbransjen som jeg kommer fra og som kanskje er de fremste ekspertene i verden på å lansere finurlige begreper.

Det er mulig at enkelte lar seg imponere av nye moteord, men de mest erfarne markedsførerne av oss trekker bare på smilebåndet. I mange tilfeller er det bare «gammelt tankegods i ny drakt» slik som professor på Markedshøyskolen Lars E. Olsen har som sitt hovedpoeng i artikkelen «Keiseren er naken» i Kampanje.

.

EKSEMPLER PÅ KAMPANJER En rekke bedrifter har bygget merkevarer med innhold (ikke reklame) i over 100 år. Konsulentgiganter som PwC, EY, Accenture og McKinsey har delt sitt beste tankegods i magasiner, rapporter og seminar siden så langt tilbake jeg kan huske.

De kaller selv denne typen markedsføringen «Thought Leadership». Disse selskapene er selvfølgelig ikke alene. For de mest durkdrevne markedsførerne har alltid godt innhold kommunisert på kundenes premisser vært kongen på haugen, uansett om man kaller det innholdsmarkedsføring eller bare marketing.

TRE DREPENDE GODE Her er tre drepende gode og lite omtalte eksempler fra inn- og utland: 1980: Språktips fra IPA Et av de minst kjente, men likevel beste eksemplene på innholdsmarkedsføring fra utlandet er fra i 1980-årene. Verdens største papirprodusent, International Paper Company, utviklet i samarbeid med Ogilvy & Mather og deres creative director Billings Fuess, en serie med guider kalt «Power of the Printed Word». Hver guide var på kun to sider og innehold tips fra anerkjente kommunikasjonseksperter. Her er noen eksempler: Kurt Vonnegut: “How To Write With Style”, Malcolm Forbes: “How To Write a Business Letter”, Bill Cosby: “How to Read Faster”, James A. Michener: “How to Use a Library”.

Totalt ble det laget 15 slike guider og de ble annonsert gjennom en serie med annonser i alle de største mediene i USA. Responsen var enorm. Hele 27 millioner mennesker ba om å få tilsendt guidene. I dag selges hele serien på Amazon i form av boken «How to Use The Power of the Printed Word». Boken er blitt et samlerobjekt og en god utgave selges for alt mellom $60 til $300 og oppover. Ogilvy kalte det hele en annonsekampanje. Egentlig så er det et eksempel på innholdsmarkedsføring par excellence.

1960: Turtips fra FREIA Et av de mest oversette eksemplene på innholdsmarkedsføring her til lands er fra 1960-årene da Freia begynte å trykke fjellvettreglene på baksiden av tursjokoladen Kvikklunsj. I dag finner du gode turtips på innsiden av sjokoladepapiret. Freia kalte det trolig bare reklame. Egentlig er det innholdsmarkedsføring par excellence.

2000: 3-minuttersguider fra STERIA Siden 2001 og jeg begynte som markedsdirektør i Steria, har vi drevet med Content Marketing. Alt som luktet av reklame ble kastet ut av vinduet og erstattet med publikasjoner som ga nytte for leseren. Det begynte med våre velkjente gratis lynkurs og frokostseminarer. Et helt bibliotek med 3-minutters guider ble en naturlig følgesvenn. Da jeg sluttet i Steria hadde over 30 000 guider blitt lastet ned via internett og over 10 000 mulige kunder har vært deltakere på våre gratis lynkurs. Vi kalte alt for kunnskapsdeling, men egentlig er det innholdsmarkedsføring par excellence.

TRE MER VELKJENTE 1950: Interiørtips fra OBOS Et annet eksempel, som mange i dag tar som en selvfølgelighet å få i posten, er OBOS-bladet. Det ble første gang publisert i 1947. Bladet kommer ut 9 ganger pr. år, både som trykksak og nettbrettversjon, og inneholder redaksjonelt stoff om bolig og interiør, i tillegg til informasjon om nye boliger og medlemstilbud.

1895: Jordbrukstips fra JOHN DERE Et av de tidligste eksemplene på innholdsmarkedsføring, kundebladet til traktorprodusenten John Dere fra 1895. I dag blir bladet distribuert i mer enn 40 land på 12 ulike språk og kommer også i nettbrettversjon.

1900: Reise- og mattips MICHELIN Dekkprodusenten Michelin har gitt bilturister matnyttig informasjon gjennom Michelinguiden siden begynnelsen av 1900-tallet. Guiden ble delt ut til alle som kjøpte bil og ga tips om hvor man kunne fylle bensin, bytte dekk, få seg en matbit, eller overnatte. I dag finnes det 12 forskjellige utgaver av guiden, og tilsammen bedømmes mer en 45 000 hoteller og restauranter.

.

RIMELIGERE OG BEDRE Er du fortsatt usikker på hvor seriøst du skal satse på innholdsmarkedsføring? Nye tall fra forskning på området viser at det både er rimeligere og mer effektivt enn tradisjonell markedsføring. I følge www.demandmetric.com/content/contentmarketing-infographic koster Content marketing 62 prosent mindre enn tradisjonell markedsføring og generer tre ganger så mange nye kunder. Det argumentet alene sier det meste

HELT KONGE! Nyttig og

relevant innhold har alltid vært kongen på haugen.

MYE VISDOM I GAMLE KLASSIKERE All visdom er eldgammel og egentlig ingen hemmelighet. Tror du at du har oppdaget noe nytt og smart, har det antageligvis vært oppdaget tidligere. Slik er det i alle fall med innholdsmarkedsføring eller content marketing som det heter på engelsk. Disiplinen og grunnprinsippene den bygger på har bare fått en slags renessanse, takket være to markedsdrivere.

1. FREMMARSJEN TIL SOSIALE MEDIER Den første driveren handler om fremmarsjen til internett og sosiale medier. I dag kan de fleste som har talentet og evnene publisere og distribuere godt innhold.

Den retten er ikke lenger bare forbeholdt aviser, blader, reklame- og PR-byråer.

2. VEKSTEN AV TJENESTELEVERANDØRER Den andre driveren handler om at stadig flere produktleverandører definerer seg selv som tjenestevirksomheter. De har i alle fall begynt å innse at det er de perifere tjenestene rundt produktet som kundene vektlegger i sine kjøpsbeslutninger. De begynner derfor å skjele mer og mer til lærdommer fra tjenestemarkeds-føring, thought leadership og løsningssalg. Det er noe helt annet enn tradisjonell produktmarkedsføring som Lynn Shostack påpekte så tidlig som i 1977 i sin klassiske artikkel i Journal of Marketing «Breaking Free from Product Marketing».

BEDRE Å DEMONSTRERE ENN Å REKLAMERE Tjenestemarkedsføring har alltid handlet om å bygge tillit ved å treffe målgruppene med relevant nyttestoff og demonstrere kompetanse, fremfor å pushe salgsbudskap i alle retninger. Les for eksempel disse klassiske tekstene: «Kunskapsföretagets marknadsföring» av Britt-Marie Ahrnell og Monica Nicou fra 1995. Managing The Professional Service Firm» av David Maister fra 1997.

«Drucker on Marketing» av William A. Cohen fra 2013

Få med deg hele serien «Overbevis med ord!» er en serie miniguider som handler om å nå frem med din kommunikasjon i tekst og tale – på jobb eller privat. For en tidsbegrenset periode er guidene helt gratis. Det er bare å forsyne seg!

DU FINNER GUIDENE HER: http://bit.ly/2ba9sLg