Portrettintervju av Onarheim, Hågensen og Lund: Treenighet om styrearbeid

Om styrearbeid:

Treenighet

s

.# ยง

f

SIDE

2f}

NR. 3

/ 1999

MENTAR

Faktisk er de ganske enige: altfor mange

styrer holder ikke må|. Styremedlemmene har ikke riktig kompetanse, tenker for likt, mangler vyer og er ofte uvillige til å ta ansvar. Tre av norsk næringslivs tyngste aktører har talt, og deres ord vil bli lyttet til.

Av Dag Bredal le LLrncl er en av Norges mest kjente

"g{--=§forretningsadvokater, leder av børs§ %-*§ stvret og lecler eller medlem av styret i ilere ar lanclets storste selskaper. Yngve Hågensen er lecler ar' landsorganisasjonen iLO , nrens Le i Frocle Onarheinr er president i \.:eri ngsI ivets Hoveclorganisasjon (N HO).

Derp- "j,l ''l norrke .r\ rer prp>ent{.res i lre

rnterrjuer i oppslagsboken ior styrearbeid sonr forelieger i clisse dager.

Oraklet i Delfi I clet ganrle Hellas gikk iolk til Oraklet i Delfi ior å få råcl. Da vi lagde nStyreboken: Din guide ior ansvarlig cleltagelse, valgte vi å spørre Oslo Bors, LO og NHO. Vi fikk klare og utvetvclige sr ar. Topplederne er bekvmret for

nrange st\'rers nranglerrde konrpetanse:

-Virksonrhetene har behov for stvremedlemnrer nrecl riktig konrpetanse, som har tid til vervet it,sisk og psvkisk, og frenrfor alt er villige til å ta ansvar. Vi har altfor mange feige

styremedlemmer, sier Luncl.

Hovedproblemet for norske stvrer er den skjeve rekrutteringen, sosialt, kjønns- og aldersmessig. Det er for mve «Cutteklubben Crei», altfor mange personer fra de samme Iukkede miljøene, de samme skolene, med de samme holdningene. Det blir lite dristig tenkning av slikt. Best er de når det gjelder å gi hverandre fordeler, dekke hverandres tabber og berike seg selv, hevder Hågensen.

Konstruktive

u I ikhete

r

Jeg synes det er rart at det ikke er mer mangfold i norske styrer; ikke minst at det er så få

kvinner. For snever rel<rutteringsbase fører til for mye forutsigbar tenkning, hevder Onarheim.

Ole Lund, styreleder i Statoil, Leif Frode Onarheim, president i NHO. (Foto: ErikThallaug) Y ngve H ågensen, LO- I eder

Canske oppsiktsvekkende er det også bare nyanser som skiller de tre når det gjelder hva som bør gjøres for å bedre situasjonen.

-

Ulikhet er en helt nødvendig komponent i all kreativitet, motsetn i nger skaper konstrukive spenninger. Neste gang styret søker etter et nytt styremedlem, bør det bli en person som ikke Iigner på de som allerede sitter der, sier Lund.

- Mitt poeng

er at norske styrer vil stå seg på å rekruttere flere personer med alternativ

bakgrunn - kreativitet oppstår gjennom konfrontasjon. Styrene må åpne seg for radikale ideer. Mitt beste råd til kapitalistene er å sparke noen av pjoltervennene ut av styret og få inn kvinner, arbeidsfolk og andre med praktisk holdning, sier Hågensen.

Grensene forsvinner -

De (styrene) er blitt mye bedre. En av årsakene er at det har kommet representanter fra de ansatte med i styrene. Erfaring viser at styremedlemmene nå er bedre forberedt og har fått en større nærhet til virksomheten samtidig som diskusjonene er blitt mer realistiske.

Fortsatt legger mange styrer hovedvekten på å registrere hvordan det har gått, istedenfor å tenke fremover. lnternasjonalisering, lTsatsing og restrukturering er dramatiske utfordringer som stiller store krav til styremedlemmene, fastslår Onarheim.

Spriket i meninger er heller ikke stort mellom de tre topplederne når det gjelder styrets viktigste oppgaver i tiden fremover.

-Virksomhetene må fortløpende tilpasse seg en sterkere internasjonal konkurranse. Jeg tror det blir vanskeligere for norske virksomheter å isoIere seg. Selv de som i dag bare opererer i hjemmemarkedet bør vurdere å internasjonalisere seg. Et internasjonalt helhetssyn er nØdven-

dig, også i styresammenheng, sier Ole Lund.

-

Utfordringene for norske bedrifter må sees på bakgrunn av to teknologiske revolusjoner, henholdsvis i nnenfor i nformasjonsteknologi

og genteknologi, kombinert med globaliseringen og den betydelige konkurransen men også de store mulighetene - den bringer med seg, sierYngve Hågensen.

-

lnternasjonaliseringen er noe styret må forholde seg til, og som omfatter de aller fleste bedrifter. En direkte konsekvens av internasjonaliseringen er kappløpet om å få rask og pålitel g i nformasjon. nvesteri n ger i lT-systemer forutsetter i sin tur restrukturering og organisasjonsutvikling påpeker Leif Frode Onarheim.

-

i

I

For bestilling av boken se vedlagte kupong.

MrbtTOR NR.3

/ 1999

§tDE 21