Portrettintervju av John Naisbitt: Bedre, smartere, raskere

ffi :--B

E. *

L'. *r-.

-.-

:..'

't.

''ll;', ,:::,

''i' j

€. "' , .',,' ;'' t,!

John Naisbitt forsker på og analyserer fremtidige trender med en slik nøyaktighet at økonomieksperter fra hele verden kommer til ham for å få råd.

Pri cewaterhouseCoopers spu rte h am om globalisering og fremtidens utfordringer for i ntern asjonale I edere.

s!$f 32

NR. I

/ 1999 ,4,lfi/r{}fi

t ohn Naisbitt bor i Telluride, Colorado. Når I vi forsøker i .lvtale et intervju med denne ,unrf" mannen, lurer.mln på om han bor faslJ§penl til vindussele i en jumbojel.

el Så ofte pendler han mellom sine tre boliger, foredrags-

jobber og all verdens internasjonale konferanser.

PricewaterhouseCoopers (PrvC) fant den høye, sindige, lysskjeggete forfatteren av seks bestselgere i hans nungkarshule, i Cambridge, Massachusetts. Han holder til i en Ioftsleilighet full av et bemerkelsesverclig utvalg av moderne malerier og skulpturer, og stabler og hyllemetre med bøker onr emner som strekker seg fra etikk til inrpresjonistisk nraling. Her jobber Naisbitt jevnt og trutt r.necl sin nve bok - et samarbeidsprosjekt nrecl clatteren som er filnrskaper. Titte en blir Hieh Tech, High Touch.

Politikk blir uvesentlig PnC satte seg necl sammen med Naisbitt for å snakke onr globalisering og clet neste knippe uttorcl rl n qer han nrener i nternas1onale næri ngslirsleciere r il mote. Hr,'ilke råd vil han gi iorretning-siolk om hvordan de skal operere i cJaqens

okonorri?

- For clet iorste må de tenke på den utrolige nr e q jennonrsiktigheten», sier Naisbitt. Det iinnes inqen henrnreligheter idagens globale nrarLecl. Samticiig -conr vi h.rr begynt å ta i bruk .r\ a nse rte konr

m un

i

kasjonssystemer, har al le

forretningsverdenen er mye viktigere på den internasjonale arena enn statsministere og presidenter, hevder han og fortsetter:

- Når folk fremdeles ser på politiske valg som viktige, er det fordi det er en av de få mulighetene de har til å gi uttrykk for hva de mener.

I Japan akkurat nå er politikerne helt utskiftbare.

Jeg tror heller ikke det er avgjørende hvem som er president i USA. Det som virkelig betyr noe er hvordan markedskreftene er organisert. Det er de globale markedskreftene som former dagens økonomi - ikke politikerne. lfølge fremtidsforskeren er det slett ikke de Øverste representantene for reg.ieringen som har ansvar for å koordinere et lands økonomi.

Fokus ligger på et selskaps individuelle presta-

sjoner, ikke de nasjonale. Og etter hvert som tempoet i globaliseringen øker, vil vi bry oss mindre og mindre om nasjonale statistikker.

BNP er i virkeligheten gammelt nytt.

- Vi er så sterkt involvert i alle andre økonomier at jeg kan gå så langt som til å si at det egentlig

ikke finnes en egen amerikansk økonomi. For eksempel inkl uderer amerikanske økonomiske resu ltatstatisti kker mu lti nasjonale selskaper med hovedsete i USA og deres verdensomspennende inntekter. Men er pengene som Microsoft har tjent i New Delhi egentlig et produkt av den amerikanske Økonomien, spør Naisbitt.

ti I gang ti I hr erand res iorretn inplsstrategier og

nve proclukter.

- Men er det ikke viktig for hvert enkelt land å måle sine egne økonomiske prestasjoner?

For at et se skap skal få strategisk forsprang

blir clet sonr teller nrest hvordan du glør det.

- Når alle kan gjore de samme tingene som du kan glore, må clu glore det bedre, smartere og1 raskere, slår Naisbitt iast.

- Når konkurrentene

dine

kan gjøre det samme som

deg, betyr det at du må gjøre det bedre, raskere og smartere, hevder trendforsker John N aisbitt.

Den viktigste trenden akkurat nå er etter hans oppfatn i ng den altomfattende bevegelsen mot en globalisering av verdensøkonomien.

Clobale økonomiske hentr n veier lynplre enn innenrikspolitiske saker. Politikk og politiske aktører forsvinner i bakgrunnen like raskt som de økonomiske aktørenes makt og innflytelse vokser.

- Egentlig ikke. Vi har en svært vellykket modell som kan gjøre det: føderasjonen av amerikanske delstater. Du kjenner ikke til Conneticuts eller lowas BNP? Det interesserer deg heller ikke, fordi informasjonen er umulig å få tak i, upålitelig og uviktig.

Økende stam mebevissthet Noe av paradokset trendforfatteren skriver om i sin siste bok, The Clobal Paradox, er at samtidig som Økonomiske grenser faller, vokser de kulturelle forskjellene. Når vi beveger oss mot en enkeltstående økonomi i hele verden,

vil vi oppnå økonomisk integrasjon, men vi - Hvis du for eksempel ser på det som har

vil ikke få noen kulturell integrasjon. Over

skjedd i Sørøst Asia eller i det tidligere Sovjetunionen det siste året, ser du at politikk ikke er avgjørende i det hele tatt. Det handler bare om mennesker som forstår markedet. De g,lobale bedriltsaktørene som opererer i

hele verden ser vi at etnisk identitet dukker opp igjen som et direkte svar på den økonomiske globaliseringen. )o større verdensøkonomien blir, desto mektigere blir de minste aktørene.

MENTOfr. NR.

1

/ 1999

SIDE .7:t

Et skritt

- Det andre paradokset er; jo mer universelle vi blir, desto mer stammebevisst blir vi. På en positiv måte, mener jeg. Det handler om

kanske dollaren. I 1995 steg dollaren dramatisk i verdi mot yen og europeiske valutaer. De asiatiske valutaene sonr var

lengselen etter gruppeti hørighet, understreker spåmannen.

hektet til dollaren begynte å prise seg ut av nrarkedet. Så måtte de hekte seg av den

I

foran lohn Naisbitt er forfatter av seks internasjonale bestselgere, blanl annet Megatrends som er solgl i åtte mill ioner eksemplarer på verdensbasis. Blant hans siste bøker [inner vi Megatrencls Asia, Megatrends 2000 og, Clabal Parad ox. Sistnevnte vant England's World Review Award som årets beste bok i 1994. Han er også en internasjonalt kjent foredragsholder som foreleser for bedri[ter og akademikere over hele verden. Naisbitt er født i Clenview, Utah. Han har fem barn og ni barnebarn.

Han pendler mellom sine hjem i Telluride, Colorado, Cambridge, Massachusetts og Kuala Lumpur, Malaysia.

Der var han den første ikke-asiat som ble utnevnt til Distinguished International Fellow ved

Etnisk identifikasjon blir viktig. Naisbitt mener det har sammenheng med at jo mer økonomisk avhengig vi blir av hverandre, desto reddere blir vi for at vår kulturelle identitet skal gå tapt. Til og med i oppløpet til det indre marked i Europa i 1992, ble franskmennene mer franske og tyskerne mer tyske. Når vi hevder at dette vil måtte innebære en endeløs rekke av etniske

konflikter, er ikke Naisbitt redd for det.

- Det tror du fordi du umiddelba( tenker på Jugoslavia og Afril<a. Vi får jo aldri høre de gode nyhetene. Tenk på det tidligere Sovjetunionen, som ble brutt opp i 15 uavhengige stater. Det oppstod konflikter i to av dem, men hvem ville trodd at det ville bli så Iite bråk når man oppløste Sovjetunionen, spor Naisbitt, som absolutt ikke mener å si ..rt stater vil viskes ut. Snarere tvert imot. Han tror vi beveger oss mot en tid der stater ikke vil ha noen økonomisk betydning - men når det gjelcler kulturell identitet, vil de blir mer

betydningsfulle.

Kaotiske Asia Naisbitt tilbringer mye tid i Asia. Vi er interessert i hvilken løsning han ser for seg når det gjelder denne regionens økonom isl<e problenrer.

Institutt for Strategi- og lnlernasjona le studier.

- Du kan ikke behandle Asia som en eneste

anrerikanske valutaen, og kaoset rrar et iaktunr.

De lokale aksjemarkedene - som er unge og svært små - stupte. Utenforstående gjorde den feilen å sidestille aktiviteten iaksjenrarkeclet mecl den totale økonomien, men dette dreier seg om små casino-lignende aksjenrarkeder. Mens aksjemarkedene falt i hele A-si.r, r,okste økonomien i 1997.

Når nocn av denr ikke vokser nå, er det ifølge \aisbitt iordi folk begynte å ta avgjørelser basert på clet cle trodde var i ferd med å sl<je, og sonr [r]e reilektert i aksjemarkedene. Men grunnpr-insipoene forblir sterke. Dette er Iand nrecl 35 prosent sparingsgrad og veldig unge nrarkecler

- i l-cia er

l12l,,,parten av befolkningen

uncler 15.

- Dette er o[ononrier nred mange hardt arbe

i

cle

ncle entreprenorer,

u

nderstreker Naisbitt.

D* r'.r | ,re.(.rtler og reg,jeringer som er r

ennl q innsti t overfor markedet.

- Det r i Ike ret noe om, er Japans innflytelse. \ i i \esten ltlir fort bak lyset av alle disse ilotte jalranskc eksportartiklene. Men de rut:jor [rare t\'\'e prosent av økonomien. Åtti l)ro-ient er inncnrikshandel, i en av de mest or errequlertc nasjon:rløkonomier i den nroclerne verclen. Jap:rnerne må få regjeringen Lrt ar hanclelen og la markedet bestemme, hcr cler h.rn.

stor enhet. Du nrå se på hvert land for seg, forl<lare r han. Taiwan, for eksempel, hadde

en vel<st på syv prosent i første kvartal i 1998.

Men i lnclonesi:r er det forferdelige tilstander.

De fleste kinesisk styrte økonomier gjør det bra.

- Dettc er et veldig, godt tidspunkt for forretninger i Asia, nrener Naisbitt. Det komnrer av at avskrivingen av cle asiatisl<e v:rlutaene har gjort ting veldig billige i forhold til arnerikanske Collar og europeiske valutaer.

Iacl< Welch annonserte sent på vårparten at Ceneral Electric sl<ulle investere 30 milliarder dollar i Asia i løpet av de neste tre årene.

Han sa at CE h;ir v.ært med på dette før nred peso-krisen i Mexico - de inrresterte en nrilliard dollar der, og dct var sv.ært vellykket.

Tr.endel<spcrten forklarer l<risen i Asia med at

de fleste asi:rtiske landene tidlig på nittitallet begynte :i hekte sine valut.rer til den ameriSt{}E

3',8

NR. I

/ 1999

,&Jf§-f0&

- Dr kal es er-r futr-rrist. Hva betvr det?

Jeg prover å befinne nreg et skritt foran resten .rv flokken - nren il<ke så langt foran at ingcn vet at jeg går samnren med denr. Det

leg gjor er å skrive bøl<er og holde foredrag onr clet errnet som fascinerer meg mest for.rnclring i verdcn, sier john Naisbitt.

,ll

j'

:

t

I

I

t,

.,1':

.!,

/ I

-.

ri=.-! ri§

,:- . ..'-.ai;.;

'.rr.r. ,i--'

I

::

t:

j rå

!e.

1

i

:}1"

- Et av vår ticls store paraclokser er at samtidig som de okonomiske grensene faller, så vokser cle kulturelle forskjellene. Etnisk identitet blir et direkte st,ar på okonontisk globalisering, påpeker Naisbitt.

.4,ifiry-f0fi NR. I

I 1999

§IIJS .?.;