Portrettintervju av Astronauten Jim Lovell: Houston we have a problem

KRISEHÅNDTERING I VERDENSROMMET

13. april 1970 eksploderer en oksygentank om bord på Apollo 13, 320 000 km fra jorden.

Resten er historie. En historie om krisehåndtering i praksis.

Houston,

– Når uhellet er ute, er du avhengig av fire faktorer for å lykkes: God ledelse, motivasjon, fantasi og utholdenhet.

JIM LOVELL 32

www.steria.no

we have a problem Kaptein Jim Lovell svevde fra månelandingsfartøyet og inn i kommandomodulen på Apollo 13. Han hadde nettopp filmet 50 minutter om livet om bord i vektløs tilstand, direkteoverført til de amerikanske tv-stasjonene. Det han ikke visste var at ingen av dem var interessert i å sende det. Måneferder hadde blitt dagligdags, og seerne ble servert talkshow og repriser på gamle serier. Han visste heller ikke at interessen snart skulle snu seg, og at en hel verden ville følge ferden deres.

Plutselig lød et voldsomt smell og Lovell ble kastet frem og tilbake mellom veggene. Hele fartøyet begynte å vibrere kraftig og slang fra side til side. Han så bort på Fred Haise for å se om dette var en av hans vanlige skøyerstreker.

Ansiktsuttrykket til piloten fortalte imidlertid at han ikke ante hva som var i ferd med å skje.

FULL ALARM Da de to kom inn i kommandomodulen satt Jack Swigert og stirret vantro på varsellampene som lyste opp instrumentpanelet. På ordre fra kontrollsenteret i Houston hadde han nettopp trykket på en knapp for å røre om i innholdet i de to oksygentankene. Normal prosedyre. Den skarpe lyden fra alarmene tydet på alt annet enn normalt resultat.

Lovell trykket inn kommunikasjonsknappen på brystet og snakket inn i mikrofonen: «Houston, we have a problem.»

Den ene oksygentanken var tom. Nålen som viste innholdet i den andre var på rask vei nedover. Lovell kikket ut av vinduet på venstre side og så en gasstråle forlate fartøyet.

«Vi lekker noe ut i verdensrommet», rapporterte han til Houston. «Det er en gass av et eller annet slag». En gigantisk blyklump sank i magen hans da han forstod at det var oksygenet deres som forsvant.

HVORFOR MEG? – Det første jeg tenkte var: «Hvorfor hender dette meg?», forteller Jim Lovell, 36 år senere, trygt plassert i en luftig hotellobby i Oslo. Han

er her for å holde foredrag på årets itSMFarrangement. Jeg var jo egentlig satt opp på Apollo 14, men ble flyttet frem til 13. «Hvorfor nå?», tenkte jeg. Men tankene forsvant like fort som de kom, og konsentrasjonen ble snudd mot å løse problemet.

Eksplosjonen hadde ført til at de tre astronautene hadde for lite oksygen, for lite vann og for lite strøm. De måtte stenge ned hele kommandomodulen og oppholde seg i månelandingsfartøyet, som var konstruert kun for to personer. Dehydrerte og frosne forsvant de bak månen i en skadeskutt og ustabil farkost.

FIRE FAKTORER FOR SUKSESS – Uten gode planer og rutiner for å håndtere krisesituasjoner, hadde vi aldri kommet hjem, sier Lovell. Men i tillegg måtte vi finne opp nye måter å gjøre ting på, for planene tok ikke høyde for alle problemene våre.

Lovell forteller om de nitide forberedelsene som blir gjort før en måneferd, systematisk ned til minste detalj. Det er lag på lag med sikkerhet – hvis et system feiler, tar et annet over.

Alle involverte forsøker alltid å forestille seg hva det uventede kan være. Men noen ganger skjer et eller annet som ingen har tenkt på. Det var nettopp det som skjedde.

– I en slik situasjon er du avhengig av fire faktorer for å lykkes: God ledelse, motivasjon, fantasi og utholdenhet. Heldigvis var alle faktorer til stede i vårt tilfelle, forteller Lovell. Takket være laginnsats fra et stort antall mennesker ble en fiasko snudd til suksess. Vi hadde gode ledere som tok de riktige avgjørelsene raskt.

Alle involverte var motiverte og innstilt på å løse alle problemene som oppstod. De hadde også fantasi til å finne nye løsninger og improvisere i stor grad. Og ikke minst: de hadde utholdenhet til å prøve igjen og igjen, og ga aldri opp.

Medarbeidere på kontrollsenteret, leverandører og andre involverte løste en lang rekke utfordringer under enormt tidspress.

Apollo 13 kom frem fra månens bakside, og de tre klarte etter mye strev å manøvrere

JAMES A. LOVELL Født 25/3-1928 i Cleveland, Ohio.

Gift med Marilyn, fire barn. Testpilot i US Navy.

Astronaut på Gemini 7, Gemini 12, Apollo 8 – der han ble den første til å gå i bane rundt månen – og Apollo 13 – som ble avbrutt pga en eksplosjon på vei mot månen.

fartøyet inn på kursen som ville bringe dem tilbake til jorden. Men de visste fortsatt ikke om varmeskjoldet hadde blitt skadet i eksplosjonen. Virket det ikke, ville de brenne opp når de kom inn i atmosfæren. Og ville fallskjermene folde seg ut? Eller hadde utløsermekanismen frosset fast på grunn av strømsparingen? Først da de landet mykt i Stillehavet og luken åpnet seg, kunne de puste lettet ut – i frisk havluft.

VÆR OPTIMIST – Ofte er det ikke én hendelse som er årsak til at et problem oppstår, men en rekke mindre faktorer som til sammen blir skjebnesvangert, sier Lovell. Årsaken til eksplosjonen på Apollo 13 var en feil i en oksygentank, som hadde oppstått på grunn av flere uavhengige hendelser. Derfor er det viktig å ha full oversikt over alle detaljer. Det gjelder også i forretningslivet. Bedriftsledere må kunne forutse problemer og være oppmerksom på symptomer, både internt i bedriften og ute i markedet.

Når problemer først oppstår, er en av de viktigste egenskapene å være optimist! Den som er optimistisk, programmerer hjernen til å være løsningsorientert og proaktiv, og sitter ikke passivt og venter på at et mirakel skal skje.

TEKST: ROBERT HERLAND FOTO: KETIL JACOBSEN

www.steria.no

33