Portrettintervju av Göran Persson: Den nye Persson

MILJØBONDEN GÖRAN PERSSON

Den nye

Persson 12

– www.steria.no

Göran Persson (60) var Sveriges statsminister.

Nå er han blitt global miljøbonde.

Det er ikke så snilt som det låter.

DER STÅR HAN i bare skjorta i en lårhøy kornåker. Høstsola blinker muntert mot issen.

Bildene av bonden Göran i Södermanland virker ekte, pussig nok.

Fotografiene forteller lite om hans forrige liv.

Han var provoserende, Persson. Politikeren som aldri lot sjansen til en god fight gå fra seg.

En bulldoser av en maktmann. Tage Erlander – Sveriges Gerhardsen – hadde 56 ulike statsråder i løpet av sine 23 statsministerår. Persson forbrukte 52 statsråder i løpet av sine ti.

I dag har mildhet lagt seg over brynden. Her i kommunen Vingåker sørvest for Stockholm startet livet hans. Her har han erklært at det også skal ende, på den 700 dekar store herregården Övre Torp ved innsjøen Båven.

Men ikke ennå.

Bildet av bondemannen stemmer dårlig hvis noen bare ser saktmodighet. Her er det tørt krutt. Det putrer og freser i Perssons foredrag.

Han reiser kloden rundt med dem. CO2-kontoen hans er formidabel, om turneene er aldri så mye i det godes tjeneste.

I Norge har vi sett mye til ham. Han kjenner oss godt. Det er ikke bare fordi hans tredje kone, Anitra Steen, er halvt norsk.

OLJEN SKAPER FORSKJELLEN – Hvorfor er Sverige så mye lengre framme enn Norge på miljøarbeid?

– Det er ikke så vanskelig å forstå. Hadde Sverige hatt like mye olje som Norge, hadde vi naturligvis hatt en helt annen politikk vi også.

Jeg vil heller ikke skjule det faktum at Norge alltid har hatt mulighet til å husholdere med elektrisitet. Dere har aldri manglet energi. Vi har derimot forsøkt å utnytte våre grønne ressurser, fra skog og jordbruk. Sverige har verken olje eller mye vannkraft, bare grønt brensel. Her på gården har jeg to jordvarmepumper. Energien hentes gjennom dype hull. Pumpene gir veldig bra varmekomfort – og økonomi.

Allerede på 1970-tallet ble slik teknologi vanlig i Sverige, påpeker Persson.

– Det er merkelig at ikke flere bruker det.

Man går ned til et elforbruk som er en tredel av det man hadde. Jeg kom nettopp hjem fra Sør-Korea. For dem er varmepumper eksotisk. De fyrer med elektrisitet og veldig mye olje og kull.

Det er et fossilt samfunn.

– I likhet med Norge?

– For meg er det én stor sak hvor Norge er mye bedre enn Sverige: selve miljødebatten.

Den står ofte øverst på dagsordenen hos dere.

Sverige har gjort mye mer. Men med tanke på hvordan Norges økonomi ser ut, hvor avhengig landet er av olje, er det godt gjort å ha en debatt som er så livlig. Dessuten er det noen norske foretak som tar store risker, som satser på miljø.

Se på solcelleindustrien. Det arbeidet fortjener anerkjennelse. Dersom ingen tar risker, blir det ingen framgang heller.

IT-BRANSJEN ER LØSNINGEN – Du intervjues nå av et blad med utgangspunkt i it-bransjen. Kan vi bidra i miljøarbeidet?

– Jeg vil gå lenger enn å si «bidra». Det er it-verdenen som i stor utstrekning sitter på løsningene. I min levetid har jeg sett to gigantiske gjennombrudd for vanlige mennesker. Det ene er at vi takket være bilen har fått en helt annen måte å reise og transportere på. Det andre gjennombruddet er internettet. Bilen er tett knyttet til klimaproblemet. Den må forandres. Men bilen vil følge oss videre. Internettet og informasjonssamfunnet er også forbundet med klimaproblemet. Det er fordi it representerer løsningen, ikke belastningen. Vi vil enda raskere koble oss opp mot hverandre. Apparatene blir stadig mer avanserte. Snart kan vi alle se hverandre når vi snakker, hvis vi vil. Vi omgås mer på nettet. Vi kommer til å ha tredimensjonale bilder som projiseres i rom. I hele it-teknologiens natur ligger at løsningene er energieffektive. Samtidig er de alltid tilgjengelige over alt, hvor du enn er.

Persson ser en politisk dimensjon her: – Vi undervurderer ofte det vi holder på med.

Er det en ting jeg vil framheve, så er det den demokratiske karakteren informasjonssektoren har. Tenk det: For første gang i verdenshistorien har alle tilgang på informasjon. Uansett hvor du bor. Uansett om du er imam i søndre Sahara eller bonde i Norges fjellverden. Du kobler deg på nettet, du bytter informasjon – og alle vet! Jeg vokste opp i et samfunn der bare visse personer fikk rask informasjon. Andre fikk den litt om senn. Nå har vi fått teknologi som er grunnleggende demokratisk. Uten å gi miljøet en ny og tung belastning.

ww www www. www.steria.no ww ster s er e ia ia.n aa.nno –

13 3

– Noen norske foretak tar store risker.

Se på solcelleindustrien. Det arbeidet fortjener anerkjennelse. Dersom ingen tar risker, blir det ingen framgang heller.

KLIMASAKEN ER SOM KREFT – Ikke en eneste flyrute er lagt ned som følge av klimabetraktninger. Kineserne har ikke latt være å bygge et eneste nytt kullkraftverk. Er det mye tomprat i klimadebatten?

– Som jeg sa: Debatten er best i Norge!

Men det er for mye prat. Vi har ennå ikke nådd det punktet hvor et sterkt folkelig trykk preger klimasaken. Vi håper at det blir som før, «det går nok over». Selv om Norge og Sverige gjør alt riktig vil det ikke løse problemet. Klimasaken er som kreft. Det må behandling til. Ellers kommer man til et punkt der pessimismen overtar.

Persson er ikke svartsynt: – Det kommer til å vokse fram nye produkter, nye metoder. Jeg tror fortsatt at vi kommer til å trenge markedets løsninger. Den som er først ute, får verdensmarkedet. De som tar spørsmålet mest alvorlig, vil utvikle framtidas teknikker. Det er min tese. Jeg har akkurat snakket om dette i Sør-Korea, under presidentens framtidsscenario.

– Så det er håp for jordas miljø?

– Absolutt. For oss i Europa er det viktigere enn noen gang at også vi bestemmer oss for å gjøre noe. Ellers kommer vi til å sitte igjen med den gamle teknikken, når de voksende økonomiene går inn i den nye. Jeg blir rasende av å høre noen si at «vi skal eksportere penger til de fattige delene av verden, slik at de kan utvikle ny teknologi». Ja ha. Og når de vel har gjort det – skal vi sitte igjen med den gamle, vi da? Det er feil tankegang.

– Hva bør vi heller gjøre?

14 4

– www www.st www.steria.no .steria. a.no no

– Vi må gjøre både og. Jeg er med på at vi skal utvikle de fattigste landene. Men det skal ikke skje ved at vi holder fast ved det som var.

FRAMTIDSMOTOREN CALIFORNIA – California er fortsatt stedet hvor alt skjer først?

– Det er bra du sier det. Alle er så forferdelig kritiske til USA. Jeg sier: «Husk at USA er en føderasjon». Selv om den amerikanske kongressen ikke er progressiv, så er mange delstater det. Vi hadde ikke hatt så rene biler som vi har uten California. Men USA er ikke problemet. Det er India, Kina, Brasil, Sør-Afrika og Indonesia som utfordrer oss. De voksende økonomiene med masse mennesker. De krever at de får en levestandard som vår.

– Det blir sagt om Kina at landet er tilbakeholdent med å gå inn på avtaler, for eksempel om klima. Men har de først bestemt seg for noe, så gjør de det. Er du enig?

– Det er riktig. En sentralstyrt økonomi som den kinesiske har en styrke der. Jeg møtte den kinesiske partiledelsen sommeren 2009.

Presidenten og statsministeren, blant andre.

Jeg har aldri truffet politikere som har vært så kunnskapsrike i sak, nettopp om energi.

– Var du på klimakonferansen i København?

– Jeg synes ikke noe om den typen hysteriske samlinger. Jeg holdt meg borte.

STATSMINISTER FOR EN NY DAG – Du gikk av i 2006, etter ti år som statsminister.

I denne perioden sto ikke miljø så tydelig på

dagsordenen som nå. Hvis du ble statsminister igjen, hvordan ville du ha prioritert?

– Det var derfor jeg fikk den norske Sofieprisen. Trass i at miljøet ikke sto øverst på dagsordenen gjorde vi mye. Vi var det eneste landet i verden som senket våre CO2-utslipp. Det handlet om veldig hverdagslige ting, som å bytte ut all olje og alt kull i våre fjernvarmeverk. Det var mye satsing på biogass til biler. Vi investerte for å få mer ut av mindre. Det var absolutt ikke populært. Vi gjorde det likevel, fordi vi mente at det var rett. Det aller viktigste var at vi lyktes i å frikoble økonomisk vekst fra energiforbruk.

Vi økte veksten med 50 prosent. Energiforbruket økte med bare 5 prosent.

– La oss si at jeg gir deg mer enn rollen som statsminister. Jeg gir deg verdensherredømmet.

Hva gjør du da?

– Man må forstå koblingen mellom klimaproblemet og fattigdomsbekjempelsen. I de fattige nasjonene i verden har ikke folk mat til neste dag. Hvordan skal man overbevise noen om å satse mer miljøvennlig når barna ikke har noe å spise? Det ene jeg ville ha gjort, var å satse massivt på forskning og utvikling av solceller og tilknyttet miljøteknologi. Den dagen vi har et effektivt «sol til el» har vi hele klimaproblemet under kontroll. Da trenger vi ikke atomkraft, ikke fossilt. Tross alt handler all energi om solenergi, bare lagret på en annen måte.

– Vi blir kanskje første generasjon som overleverer selve jorda i verre stand enn slik vi fikk den av våre foreldre.

EN SAK FOR INDUSTRILEDERNE – Da du var politiker ble du kjent for å utøve makt for å få til det du ville. Men er politikerne de beste til å gjennomføre, eller kunne topplederne i Sveriges fem største bedrifter kanskje ha gjort mer?

– Den som tror at dette er et tema bare for politikerne vil bli skuffet. Slik er det ikke. Vi kommer til å trenge en eller annen type internasjonal politisk regulering. Men det er sunne, fungerende markedskrefter som skal løse problemet.

Gjennom at man utvikler framtida, så å si.

– Industrien har en stor miljørolle?

– Det kapitalistiske systemet kan man ha mange synspunkter på. Det har jeg da også hatt opp gjennom årene. Men én ting er jeg ikke i tvil om: Ingen kan ta fra dem at de er veldig gode til å kvitte seg med det gamle, det som ikke fungerer.

Usentimentalt legger man det i søpla og går videre. Politisk styrte organisasjoner har veldig vanskelig for å gjøre det samme. Fordi man har investert så mye prestisje.

DEN UROLIGE BONDEN Göran Perssons blanding av store vyer og personlig engasjement appellerer.

Kanskje også til hans egen rastløse natur.

– Dessverre er jeg for lite hjemme. Jeg reiser for mye.

www.steria.no –

15

MILJØBONDEN GÖRAN PERSSON

– Internettet og informasjonssamfunnet er også forbundet med klimaproblemet.

Det er fordi it representerer løsningen, ikke belastningen.

– Og snakker mest om miljø?

– Men ikke bare. Jeg snakker veldig mye om økonomi og EU, om lederskap og om sikkerhetspolitikk. Utviklingen i Russland… «min inkompetens er mycket bred», pleier jeg å si.

– I motsetning til statsministerrollen er du nå en libero. Du sier hva du vil?

– Det er sant. Jeg kan det. Men jeg er forsiktig. Man blir så lett betraktet som en bitter person når man sier masse ting etter å ha gått av. Jeg vet hvor vanskelig det er å være statsminister. Jeg har vært det nesten lenger enn noen annen.

Hver sak har sin tid. Jeg gjorde noe jeg aldri trodde jeg skulle greie: å skifte spor fullstendig. Ved å bli bonde.

– En bonde som blir lyttet til?

– Jeg synes vi skulle lytte til flere bønder.

– Hva kommer verden til å få høre mer om da?

– At klimasaken er det samme som jordbruket. Man må ta et langsiktig ansvar. Man får ikke forbruke de ressursene man lever av. Vi må bruke dem på en slik måte at neste generasjon overtar dem i bedre stand enn de var da vi arvet dem fra våre foreldre. Dette har vært gyldig for bondegården i tusentalls år.

Nå blir vi kanskje første generasjon som overleverer selve jorda i verre stand enn slik vi fikk den av våre foreldre.

16

– www.steria.no

DOMMEDAG TILDEKKER – Har du barnebarn?

– Nei, men jeg har to døtre som fortsatt ikke er for gamle! Den oppvoksende slekt er et argument. Det er dem du skal svare når de spør: «Bestefar, du gjorde jo ingen ting? Du visste jo!»

– Hva er det verste som kan skje for miljøet?

– Dommedagsprofetiene dekker over det som sannsynligvis vil møte oss mer og mer: ekstremvær. I løpet av resten av min levetid vil det bli uvanlig mye mer regn. Det kommer til å blåse mer, snø mer, samtidig som det for noen blir flere vintre uten snø. Plutselig en dag har det tørket så mye noen steder at det vil brenne der. På visse deler av kloden vil de helt savne vann. Slik gir klimaforandringene seg uttrykk.

NETTET ER KILDEN TIL ALT – Hvor flink er du til å bruke nett og pc?

– Som alle moderne mennesker er jeg helt avhengig av nettet. I min tilværelse jobber jeg veldig mye på egen hånd.

Da er nettet en lysende kilde. På nettet følger jeg den økonomiske utviklingen.

Men ikke børsen. Den er uinteressant.

Det går ikke an å forstå det som skjer der, det blir som det blir. Boligmarkedet og skogsmarkedet interesserer meg. Der kan du se realøkonomiske forandringer.

Perssons vår har blant annet inneholdt dette: Reise til Washington for å møte ledelsen i World Resource Institute.

Derfra til Paralympics i Vancouver. Han har fulgt med og hjulpet arrangementet i lang tid. Til Tyrkia, «der de sysler med biogass». Til Norge og Arendal for å delta på seminar. Så Kiel. Så Brussel for å snakke på en fiskekonferanse i regi av Norges eksportråd. Til Oslo for å snakke om norsk forvaltningspolitikk.

Til åpningen av en Storebrand-sponset kunstutstilling i Berlin.

UT OG SLIPPE KYR Men det store for Persson er våren hjemme. Da setter han opp gjerder og slipper ut sine 54 Hereford-kyr.

– De er veldig vakre. Store, hurtigvoksende brune kyr med hvitt hode. Dette er slik en fantastisk tid. Når isen på sjøene er gått og det ennå ikke er grønt, men man kjenner at det begynner å leve igjen i jorda. Duften, sjøfuglene som kommer tilbake. Det vil jeg ikke gå glipp av.

Så akkurat nå går verden glipp av Persson. Men bare vent.

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Sara Ringström/All Over Press

Kontakt i Steria: Anders Lindgren, e-post: al@steria.no