UTDANNING 2019
Kine er i vegen for deg
Kine Nordlien Hagen, fra Tretten skal bli yrkessjåfør og kjører masse og asfalt ved E6-utbyggingen langs Mjøsa. Møte henne og andre lærlinger og videregående elever på de neste sidene. Fristen for å søke videregående er 1. mars.
24
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
Kine valgte utradisjonelt Kine er sjåfør på kjøretøy som veier 50 tonn. Og brøyter snø på E6 også. Hun er ikke redd, men kjenner seg tvert imot sikker i bilen. Den er godt skodd, i god stand og Kine kjenner kjøretøyet «sitt» godt. -Jeg kunne ikke vært sjåfør på så stor bil om jeg dagstøtt var redd eller usikker, sier Kine Nordlien Hagen.
alene jente Hun er fra Tretten, er lærling i yrkessjåførfaget hos Endre Brennum Drift på Lillehammer og bor i brakkerigg, som eneste jente. Hun grublet fælt på hva hun skulle bli, og prøvde seg på flere ting før hun landet på yrkessjåfør. Hun jobbet for eksempel til sammen seks år på Cadillac Diner på Tretten. Men det var ikke der hun bestemte seg for å bli yrkessjåfør. Pappa er sjåfør, nå befrakter, og hun hadde vært med ham på flere turer. Sjåføryrket var noe datteren kunne tenke seg, ja. Og slik ble det. Hun gikk vg3 på landslinja i Våler, og er nå første års lærling hos Endre Brannkum Drift på Lillehammer. Hun har ingen kvinnelige kolleger, men klager ikke for det.
Jenter kan – Jeg vet at jeg har valgt utradisjonelt, men noen jenter finnes det jo i dette faget i tillegg til meg. For meg er det avgjørende å velge meg et yrke jeg kan mestre og trives i. I mitt huggu er det ikke noe som sier at jenter ikke kan være yrkessjåfør. Det handler om interesse og evner, og om å gå inn i faget og lære seg det, sier hun.
– Det er bare å stå på! Nå får hun prøvd seg. Brennum har oppdrag for Veidekke på E6-utbyggingen på strekningen Kolomoen-Moelv. Åpning av hele strekningen på totalt 43 km skjer etter planen i desember 2020. Lærlingen Kine er eneste jente på arbeidslaget og hun kjører såkalt tipp semi, et kjøretøy med vekt på 20 tonn uten last, men med en totalvekt på 50 tonn når den fullastet.
Masse og asfalt For det meste kjører hun masse og vrakasfalt fra ut og pukk tilbake. – Mye masse brukes i Mjøstippen, mens mye av asfalten som tas opp fra nåværende E6-strekning, knuses og brukes opp att, forklarer Kine. Hver morgen kjører hun opp fra brakkeriggriggen til Rudshøgda der dagens arbeidsoppgaver fordeles. Som yrkessjåfør kjører hun på all slags føre. – Det var litt bustete da det var så kaldt at E6 ikke ble saltet. I stedet ble det strødd med fast-sand, men den har lett å forsvinne med vinden nesten før den treffer vegbanen. Så det måtte strøs opp att gang på gang. Salt er å foretrekke! Det har nok hendt at jeg har vært litt stressa, men det gjelder å bevare fatningen og innrette seg etter forholdene. Jeg har ikke hatt uhell ennå. -Jeg spør hvis jeg lurer på noe. Det er ikke morsomt å være usikker når du har 50 tonn bak deg. Det er IKKE morsomt! Smilende legger hun til at kvinnelige yrkessjåfører har statistikken på sin side. – Vi har færre uhell enn gutta.
alene i brøytebilen «Litt nervøs» forteller hun at hun var den første kvelden hun kjørte brøytebil alene. Det skjedde nå på ettervinteren, like etter at hun hadde bestått brøyteprøven. Hun kjørte strekningen VienkryssetKolomoen. -Det er utrolig hvor lite hensyn noen bilister viser. Her kommer jeg med den digre brøytebilen ganske så midt i vegen, slik jeg må plassere meg med bred plog i maks 40 km/t, som er øvre fartsgrense. Mens bilister kommer mot i 7090 km/t. Det er så farlig! Det er vanskelig å avstandsbedømme, så det er et under at biler i slik fart ikke kommer bort i plogen. Bilister må alltid vise hensyn når de møter brøytebilen, det er mitt budskap.
utrustning
KINE: Ingen tvil om hvem som er sjef på
bilen.
De som jobber i vegen for oss bilister, må synes. Synes godt. Standard utrustning er hjelm, verne-
VED RATTET: Kine Nordlien Hagen fra Tretten frakter masse fra E6-utbyggingen ved Moelv. Hun skal
briller, gul vest/jakke, gule bukser og vernesko. –Vi yrkessjåfører må vise hensyn, og det må andre bilister også. Selv om det tar tid for dere vanlige bilister, så er oppfordringen: Slipp oss fram! Når dere ser at vi står og venter på å komme ut på vegen, så prøv å tenke på at vi i de store kjøretøyene jobber for en ny og bedre E6. Ting går lettere om begge parter jenker seg, sier lærlingen.
Vegen videre – Bokstavelig talt, Kine, hvor går vegen videre? – Første mål er jo å klare fagbrevet. Så har jeg noen tanker om å videreutdanne meg etter hvert. Kanskje i logistikkfaget, for å kunne bli befrakter. En befrakter er en som styrer biler og sender dem på
oppdrag. Pappa er befrakter nå, og det ser interessant ut. – Brakkelivet, kommer du til å savne det? – Det er helt greit å bo slik for en periode. Vi er 10-12 til sammen, som deler tre bad. Jeg får ingen spesialservice, og har ikke bedt om det heller. Vi ordner alt sjøl, lager oss mat og alt slikt. Om kveldene går det mest i å se på serier og slikt, for min del. – Ingen karer har noen gang sagt noe stygt til meg fordi jeg kjører lastebil. Det skulle nå forresten bare mangle.
Av Anne Stokke
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
yrk bli yrkessjåfør.
Alle foto: Anne Stokke
yrkessjåfør-faget Arbeidsplasser for en yrkessjåfør finnes i transportbransjen og omfatter alt fra forskjellige typer godstransport til persontransport. Yrkessjåføren må vise ansvarsbevissthet, samarbeidsevne, nøyaktighet, serviceinnstilling og evne til å planlegge sin egen arbeidsdag. Yrkessjåføren må ha evne til å kommunisere med de forskjellige aktørene.
dette kreves: UREDD: Kine har akkurat kjørt sin første brøytetur alene på E6. -Ikke redd, men litt stressa
var jeg.
25
Yrkessjåførfaget krever i tillegg til førerkort i alle kategorier en rekke spesialopplæringer som ADR- og truckførerbevis. for
elever/lærlinger som velger godstransport inngår førerkortopplæring kl. C og Ce eller for persontransport kl. D og De i henhold til førerkortforskriftene for aktuelle førerkortklasser.
dette jobber hun med: ■ transport av personer og varer ■ håndtering og sikring av last og
personer
■ lasting og lossing ■ service og kundebehandling ■ ruteplanlegging ■ planlegging og gjennomføring av
oppdrag
■ håndtering av transportdokumenter
og dokumenter for grensepassering Kilde:vilbli.no
Bettina og Nikolas
Omgivelsene er storslåtte. Hadelendingen Bettina og bergenseren Nikolas er hotellærlinger i Rondane. Selv en bergenser kan bli stum i møtet med et vinterkledd Rondane, ei jente fra flate Hadeland også. Snødekte fjell og dalsider så langt øyet rekker. Dette er bonus for to som fikk lærlingplass på tradisjonsrike Rondane høyfjellshotell på Mysusæter.
Vinterliv – Sommer er høysesong for hotellet – men dette her altså! Sier Nikolas Thunestvedt og kikker ut av vinduet. Han har vært her i seks måneder av lærlingkontrakten, og er dermed inne i sin første vinter i fjellheimen. Som bergenser sier han at hans fremste disiplin ikke er skigåing, men det går an å være ute likevel. Det går jo for eksempel an å isbade i Furusjøen, slik soldater fra britiske Royal Marines gjorde før jul. En gruppe soldater kommer årvisst til hotellet for å stifte bekjentskap med norske vinterforhold.
Kollektiv på fjellet Først og fremst er Nikolas her for å lære
og arbeide. Det er lærling-kollega Bettina Kulbråten også. Begge er fornøyd med at de tilbringer lærlingtiden på hotellet, og begge skryter av arbeidsmiljøet. De bor i personalbolig på hotellområdet, i et slags kollektiv. De betaler 2000 kroner per måned i husleie, matutgifter kommer i tillegg.
Opplæringskontoret Begge to fikk lærlingplass i reiselivsfaget gjennom Opplæringskontoret Gudbrandsdalen- Opplæringskontoret Brimi-kjøken under ledelse av Bjørg Aaseng Vole. – Bjørg er toppen. Gjennom henne blir vi som kommer utenfra, godt kjent med området og med hverandre. Hele gruppa av reiselivs- og kokkelærlinger får tilrettelagte turer både i området og utenfor. Vi gikk for eksempel til Galdhøpiggen! Vi blir ikke bare kjent med arbeidsstedet, men også med hele området. Vi inviteres til og samlinger som gir både faglig og sosialt påfyll, og som bidrar til å sveise oss sammen, sier Nikolas.
det første møte Det er mye å sette seg inn i for den som er reiselivslærling på et stort hotell. Lærlingene skal innom alle deler av driften.
Nikolas forteller at han startet i resepsjonen. – Resepsjonen er jo det første møtet mellom gjest og hotell. Er det ett sted det ikke skal være kluss av noe slag, så er det her. Her skal alt gå på skinner, fra innsjekking til informasjon om fasilitetene på hotellet. Den som arbeider i resepsjonen, er på mange måter hotellets ansikt utad, og som sådan må man være vennlig, imøtekommende og korrekt. Og man skal forsikre seg om at gjestene får de tjenester og de tilbud de har bestilt. Jeg synes det var litt overveldende i begynnelsen. Men nå som jeg har lært mer og stått der en stund, går det bedre. Jeg trives faktisk veldig godt på den plassen.
Over hele bedriften – Vi lærer oss arbeidet i spisesalen og i baren, og vi må ha kunnskap om virksomheten på kjøkkenet, kjenne gangen i arbeidet og rutinene fra komfyr til maten er klar for servering i spisesal, forteller Bettina. -Vi har også opplæring og må delta aktivt i den delen av hotellvirksomheten som kalles housekeeping , fortsetter hun. Housekeeping er en sekkebetegnelse for alt som har med renhold og klargjøring av gjesterommene å gjøre, som å re senger, rydde på rommet, vaske og sette
toalett, bad/dusj, servant, hyller og speil i forskriftsmessig stand, tømme og fjerne avfall, vaske gulv og støvsuge.
Hyggelig på jobben Å være lærling på et stort hotell som Rondane er utfordrende, til tider hektisk, men trivelig. Mange ansatte i ulike avdelinger arbeider med ett mål for øye: At gjestene skal trives og få det ut av oppholdet som de har ønsket seg. – Da er det fint å ha et godt kollegialt miljø. Og en god sjef som ser deg. Det har vi! Han heter Ole Petter Christensen og er daglig leder her, sier Nikolas.
Mange veger til målet Nikolas hadde ikke tankene at han skulle velge reiseliv da han begynte i videregående. Han hadde startet på studiespesialisering hjemme i Bergen. – Som mange 16-åringer ville jeg følge flokken og gjøre det vennene mine gjorde. Men så fikk jeg sommerjobb på det lille, nydelige stedet Skjerjehamn i Gulen i Sogn og Fjordane, kjent blant annet for sin Utkantfestival om sommeren. Her er det fullt opp av tilreisende om sommeren. Her ble jeg bitt av reiselivsbasillen og endret retning i videregående. Og nå er jeg her. Jeg ville vekk fra det urbane livet i Bergen og søkte meg østover til Nord Gudbrandsdal.
lærlinger på fjellet
VOW: Hvem har ikke lyst til å være lærling et sted med denne utsikten - Rondane i vinterskrud. Alle foto: Anne Stokke
LÆRLINGER: Reiselivet i norddalen trenger flere folk, Nikolas Thunestevdt og Bettina Kulbråten ønsket seg til Rondane høyfjellshotell. For å oppleve noe nytt.
– Selv om det var spesielt å si farvel til buekorpset Mathismarkens Bataljon i Sandviken. Der jeg hadde gått gradene fra soldat og oppover gjennom ti år, legger han smilende til. Bettina gikk de to første årene på den nye videregående skolen på Gran før
hun ble lærling på fjellet. Hun ville finne på noe nytt, bli kjent med nytt sted og nytt miljø. – Mamma jobbet på hotell i mange år, og slik fikk jeg smaken hotell- og reiselivsbransjen.
PÅ PLASS: Bettina og Nikolas utenfor det store, rødmalte hotellet på Mysusæter.
Vegen videre Nikolas og Bettina har så smått begynt å tenke på vegen videre, etter fagprøven. Uavhengig av hverandre har de begge tenkt på videreutdanning i hotelledelse. – Det virker interessant – styre en hel bedrift, mener Bettina og Nikolas. Det
betyr ny periode på skolebenken, mer utdanning og mer praksis. Tiden vil vise!
Av Anne Stokke
Banken vil være med på laget
Sparebank 1 Lom og Skjåk er nylig godkjent som opplæringsbedrift.
Det betyr at banken med hovedkontor i Lom, er kvalifisert til å ta inn lærlinger. Banken vil tilby plass for læringer innenfor to fag: IKT servicemedarbeider og Kontor og administrasjonsfaget.
bindeledd Sparebank 1 Lom og Skjåk blir en lærebedrift under Lærlingkontoret Gudbrandsdalen, med kontor i Vågå. Lærlingkontoret er bindeledd mellom lærlingene og bedriftene som har dem som lærlinger. – Vi gleder oss til å komme i gang, og håper ungdom har lyst til å søke plass hos oss, sier Kristin Lonbakken, markeds- og kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Lom og Skjåk.
samfunnsansvar Hun forteller at banken har ønsket å bli lærebedrift hovedsakelig av to grunner: Ta samfunnsansvar og behov for påfyll av kompetanse på it-siden. – Vi vil gjerne utvide vårt område som en ansvarlig samfunnsaktør ved å legge til rette for at ungdom kan utdanne seg hos oss. Banken er jo allerede inne som bidragsyter og sponsor på mange områder bankens nedslagsfelt, som er norddalskommunene. Men vi ønsker å gjøre mer. Regionen trenger påfyll av kvalifisert arbeidskraft, og ungdom som velger praktisk yrkesutdanning, trenger lærlingplass. Nå kan vi bidra med to plasser, sier Lonbakken. Hun håper banken vil være en attraktiv læreplass. – Vi tar ikke inn lærlinger fordi vi trenger folk til support. Vi trenger derimot unge mennesker som kan være med på å drive oss framover på it-siden. Utviklingen går rivende fort, og vi har behov for dedikerte unge mennesker som kan bidra til å trekke oss videre, som kan se oss med «med nye augo» sier Lonbakken. Hun er ikke i tvil om at slike kandidater finnes der ute. -Jeg håper at ungdom vil se på oss som en attraktiv og interessant lokalt forankret lærebedrift.
Åpent for alle Banken inviterer ikke utelukkende ungdom fra distriktet til å søke. – Vi bidrar mer enn gjerne til lokal rekruttering og kompetanseheving, men ønsker også velkommen søkere fra andre deler av landet. – Vi vil at flest mulig skal få oppleve mulighetene som finnes her innenfor utdanning. Vi er å ligne med et matfat det bare er å forsyne seg av! Sparebank 1 Lom og Skjåk har til sammen 54 medarbeidere fordelt på kontorene på Dombås, i Skjåk og Vågå og på hovedkontoret på Fossbergom i Lom. Av Anne Stokke
to muligheter i banken
■ Sparebank 1 Lom og Skjåk vil som fersk
lærebedrift tilby lærling plass i to fag:
■ *IKT servicemedarbeiderfaget ■ *Kontor og administrasjonsfaget ■ Det nye tilbudet hører inn under
Opplæringskontoret Gudbrandsdalen
NYKOMMER: Markeds-og kommunikasjonsansvarlig Kristin Lonbakken tilbyr lærlingplasser i IKT og kontor og administrasjon. foto: Anne Stokke
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Vi gleder oss over å være godkjent lærebedrift i disse fagene: Kontor og administrasjon IKT og service Vi jobber tett sammen med Lærlingkontoret Gudbrandsdalen. Høres det spennende ut å jobbe i bank, gå inn på www.laerlingkontoret.no og legg inn en søknad.
Les gjerne mer på vår hjemmeside www.sb1ls.no Foto: Christoffter Thuesatd
ArbeidslivsdAgen 2019 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta, Kultursalen Torsdag 14. februar 2019
Det er stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft både på kort og lang sikt. Vi vil med denne dagen sette fokus på yrkesfag. Vi ønsker oss flere lærebedrifter, flere lærlinger og vi ønsker å øke kunnskapsnivået blant både elever, foreldre, kommuner og privat næringsliv om yrkesfag. Del 1 fra kl. 09.00-11.00: For næringsliv, rådgivere, foreldre, kommuner, politikere, presse og andre interesserte. Innlegg frå NAV, LO, Lokaleopplæringskontor, Fagskolen i Innlandet og Fagopplæringsleder i Oppland. Avsluttes med lunsj. Del 2 fra kl. 12.00-13.30: For elever og lærere på yrkesfag ved NordGudbrandsdal vgs og Vinstra vgs. Andre interesserte er selvsagt også velkomne. Innlegg fra Skjåk kommune, Dovre kommune, Sinclair Bygg, Bring, Lokale opplæringskontor, Fagskolen i Innlandet og Fagopplæringsleder i Oppland. NAV sin Jobbmesse fra kl. Kl. 13.30-15.30 Se egen annonse nedenfor.
Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landssnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag. I 2017 flyttet vi inn i nye flotte lokaler som ligger nært Håkonshall. Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes – både idrettslig og på skolen. Vil du gjøre resten?
Hele arrangementet er gratis og åpent for alle.
Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det!
ØNsKer Du Jobb? NAV i Nord- og Midt-Gudbrandsdal arrangerer
Din drøm – vår lidenskap
Jobbmesse
- En møteplass mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere sted: Dato: Tid:
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. otta Torsdag 14. februar 2019 Kl. 13.30-15.30
Det kommer arbeidsgivere fra ulike bedrifter som trenger nye medarbeidere. Du får sjansen til å møte disse og presentere deg selv. Ta med oppdatert CV, og mange kopier, slik at du kan gi den til aktuelle arbeidsgivere. Arrangementet er åpent for alle som søker jobb. For mer info: www.nav.no/no/lokalt/innlandet/jobbmesser
STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Kleivbakken 9, 2618 Lillehammer Tlf 61270130 www.ntg.no
29
Går på NTG for å bli best Du må kreve mye av deg sjøl for å gå på NTG. Det gjør trenere og lærere også.
Du kommer ikke inn på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) om du har tenkt å daffe deg gjennom undervisningen eller treningen. Du kommer ikke engang i frågan. NTG er for deg som vil bli best, og som tåler toppidrettssatsning parallelt med videregående opplæring. Som vil ofre det meste for å nå målet. Som vil leve som toppidrettsutøver. På skole, på trening og på fritid.
sag rundt oss, klare til å bistå oss, forteller Ingrid Taarud. Skiskyting er hennes idrett. – Jeg er ikke så veldig god ennå, sier hun beskjedent, men jeg gjør alt jeg kan for å kunne hevde meg i toppen. Hun går for Lillehammer Skiklub i langrenn, mens Vingrom er basen for skiskyting.
Positivt fellesskap
I SIKTE: Ingrid Taarud vil bli best i skiskyt-
ing.
best når det gjelder De tre vi elevene vi møter, kjenner seg privilegerte som hadde muligheten til å søke opptak, som kom inn og som nå nyter godt av tett oppfølging over skolepulten og på trening. – Det er klart vi er glad for å ha kommet gjennom det trange nåløyet, sier Ingrid Taarud, Isak Berger og Johannes Staune-Mittet. Alle tre er fra Lillehammer, de har lenge vært aktive og prestert godt innenfor sine idretter, de kjenner hverandre fra før og har hatt et felles mål: Studieplass på NTG i Kleivbakken, nærmeste nabo til Håkons Hall, løyper, skistadion og skiskytingsarena. De jobber steinhardt for å bli best, for å kunne klatre til topps på pallen i sine idretter. Den som følger med på lokale utøvere, vet hvem de er. De har allerede markert seg på sportssidene i GD. Dette er ungdom allerede har utmerket seg, klatret oppover resultatlistene som juniorer. Nå vil de klatre enda høyere.
styre og staver
PÅ SKI: Isak Berger har valgt langrenn.
Full innsats – Man må trå til med alt man har, gå all in. Sånn er det bare. Til gjengjeld står et stort apparat av trenere, veiledere, lærere, lekshjelpere, behandlere av mange
– Vi er konkurrenter i sporet, men venner og treningskamerater ellers. Vi har skapt et positivt fellesskap. Gjennom samlinger, konkurransehelger og på reiser sveises vi sammen. Jeg har bare godord å si om opplegget for oss på langrenn, sier Isak Berger. Konkurransene foregår for det meste i helgene. Det kan vel hende at trengs litt ekstra motivasjon for å komme i gang med en ny uke mandag morgen når konkurranse og reising fortsatt sitter i kroppen. – Det er bare å sparke fra, vi er ikke på NTG for å hvile - selv om restitusjon altså er viktig. Dagene består av skole, trening, mat, hvile og søvn. Og vi har bare oss sjøl å tenke på, sier Isak.
TO TING: Johannes Staune-Mittet tar
både langrenn og sykkel.
SJELDEN ROLIG: De sitter ikke ofte i ro på NTG. De er enten på trening, i klasserommet eller gjør lekser. Men til ære for fotografen, her er Isak, Johannes og Ingrid i sofaen.
Johannes Staune-Mittet følger langrennsopplegget om vinteren, men når våren kommer, kaster han seg på sykkelen. – Det går greit å kombinere, sier LCKsyklisten Johannes. Han sier han klarer å jobbe like målrettet på ski som på sykkel. Målet hans er å drive det riktig stort på sykkel. – Som toppidrettsutøver må man stille knallharde forventninger til seg sjøl. Og si nei eller skygge unna ting som man vet går ut over treningsinnsatsen. - Som festing og sene kvelder? Ja. Og russetid. Den kommer midt i sykkelsesongen, så for meg blir det ikke russetid i det hele tatt. – For oss andre blir det moderat feiring, når den tid kommer. Det ligger liksom ikke i kortene at NTG-folk tar russefeiringen helt ut, smiler Ingrid.
TRIO: Denne trioen, alle fra Lillehammer, går på NT Av Anne Stokke
SENTRALT: NTG har lokaler i Idrettens Hus, nærmeste nabo til Håkons Hall.
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
di de vil bli best innenfor sine idretter. Fra venstre Ingrid Taarud, skiskyting, Isak Berger, langrenn og Johannes Staune-Mittet, langrenn og sykkel.
søknadsfrist 1, mars • Søknadsfrist: 1. mars. Søknader som kommer inn etter søknadsfristen, vil bli behandlet dersom det er ledig plass. • Hovedtrener for idretten innstiller søkere til skolens inntakskomité. Inntakskomiteen, som består av skolens sportsjef og rektor, er ansvarlig for inntaket. • Inntaket skjer etter en vurdering av søkerens skolemessige og idrettslige kvalifikasjoner.
skole spesielt • Alle karakterer fra grunnskolen blir lagt til grunn ved inntak på Vg1. Søkere som kan dokumentere et karaktersnitt etter 1. termin i 10. klasse på 4,00 eller bedre, er automatisk kvalifisert til idrettslige vurderinger. Søkere med karaktersnitt under 4,00 kan bli vurdert ved å dokumentere spesielt gode resultater/høyt prestasjonsnivå og idrettslige egenskaper og
ferdigheter, jf. kriteriene beskrevet under pkt. 4. • Ved inntak på Vg2 og Vg3 gjelder de samme kriteriene, men karakterene fra videregående skole blir lagt til grunn.
idrett spesielt Prestasjons- og ferdighetsnivået til utøverne på NTG er høyt i forhold til gjennomsnittsnivået i Norge. NTG legger forholdene til rette for at elevene kan satse på en toppidrettskarriere kombinert med videregående utdanning. Søkere som er på et for lavt idrettslig nivå, vil ikke bli tatt inn på en skole-/idrettsplass. Hovedtrenerne vurderer søkerens idrettslige nivå ut fra søkerens og andres (trener, resultatlister m.fl.) dokumentasjoner og ev. kjennskap til utøverne. Søkere med et karaktersnitt over 4,0 får det antallet poeng som tilsvarer karaktersnittet de har (eks. karaktersnitt 4,8 = 4,8 poeng). Søkere med et karaktersnitt under 4,0 får 0 poeng.
kostnader Kostnaden ved å gå på NTG er todelt. Elevene betaler både en skoleavgift og en idrettsavgift – summen av disse to avgiftene utgjør den totale kostnaden ved å gå på NTG. Skoleavgiften er lik for alle elevene ved skolen, mens idrettsavgiften avhenger av idretten eleven er kommet inn på.
skolepenger NTG mottar offentlig tilskudd for elevene. Dette statstilskuddet dekker hoveddelen av driftsutgiftene, slik at eleven kun betaler en mindre andel skolepenger. Idrettsavgift Utover det lovpålagte skoletilbudet tilbyr NTG i tillegg et utvidet toppidrettstilbud. Denne avgiften dekker de daglige treningene (hall og/eller baneleie), transport til og fra trening, helhetlig oppfølging av profesjonelle trenere og støtteapparat på
31
Alle foto: Anne Stokke
både de daglige treningene og under konkurranser, felles utstyr (heiskort) og elevbekledning, samlinger i inn- og utland, og ekstra ressurser på skolen for elever som er mye borte på grunn av idrettsrelatert fravær. Kostnader for personlig utstyr er ikke inkludert.
kostnader IDRETTER
UTVIDET TOPPIDRETTSTILBUD 2019/20 Alpint 107.500 Curling 10.000 Freeski 60.000 Hopp og kombinert 42.500 Håndball 29.000 Ishockey 28.000 Klatring 28.000 Langrenn 39.000 Mix-sport 10.000 Skiskyting 43.000 Sykling 30.000 Kilde: NTG Lillehammers hjemmesider
32
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
Bli med på laget vi trenger din kompetanse ! g g e l n a g o g g y b g l e v g l a v Et trygt Du får jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter. Velg mellom:
• Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Maler Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.
Medlemmer av BYGGOPP: Kontakt oss
Backe Oppland AS
Søknadsfrist på lærlingsøknader 1. mars 2019 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no
Kontrollveien 1A 2827 Hunndalen 61 13 10 50 oppland@backe.no http://backegruppen.no/
www.gjermundshaug.no Besøksadresse: Fåberggata 126, 2615 Lillehammer
Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 E-post: post@ee.no • www.ee.no
BETONMAST INNLANDET AS
- tar lærlinger på alvor
Møllergata 18 - 2390 Moelv Mob. 958 53 950 e-post: gerd.kjolstad@nho.no www.byggopp.no
STERKT KONSERN. LOKALT FOKUS. betonmast.no
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Nord-Fron kommune - Midt i Peer Gynts rike -
Hei, har du lyst til å bli lærling i Sel kommune? Fra høsten 2019 har Sel kommune en målsetning om å ha 13 løpende lærekontrakter. Vi mener at det å være en attraktiv arbeidsplass for lærlinger er den fremste garantien for kompetent arbeidskraft i framtiden. Sel kommune ligger attraktivt til mellom Rondane og Jotunheimen for deg som er glad i naturopplevelser. Vi har et rikt idretts- og kulturliv i Sel kommune.
SuNdheim Bo- og TreNiNgSSeNTer iNSTiTuSjoNSTjeNeSTer
«Vi Vil ha Flere dykTige kollegaer»
Kommunens verdier er Samhandling, Entusiasme og Likeverd! Vi kan tilby mange spennende muligheter til å oppnå fagbrev. • Stipendordninger for helsefagarbeidere. • Lønn under utdanning og muligheter til å ta deler av læretiden i utlandet gjennom internasjonale studier. • Faglig dyktige og trygge veiledere som bidrar til å gjøre lærlingetiden til to spennende år. • Fadderordning med kommunens politikere. • Felles møtearenaer for lærlinger i hele kommunen. • Menn i helse, vil ha et spesielt fokus i Sel kommune i årene som kommer. Målet med «Menn i helse» er å øke rekruttering av menn inn i helsearbeiderfaget. Menn i helse er et unikt prosjekt for menn mellom 25-55 år som mottar egen ytelse fra NAV. Menn i helse er et samarbeid mellom kommunene, NAV, fylkeskommunene, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet. Vi ønsker deg velkommen som søker på læreplass i Sel kommune! Id: 2032 Helsefagarbeider .............................................................................................. 2 stk. Kontakt: Fagleder Svein Helge Synstnes Tlf: 612 38 133 Id: 2033 Barne- og ungdomsarbeider ............................................................................1 stk. Kontakt: Fagleder Reidun Aasgaard. Tlf 97 60 57 14 Id: 2034 Kokk: ...................................................................................................................1. stk Kontakt: Fagleder John Helge Flåtten. Tlf 612 38 122 Id:2035 IKT:......................................................................................................................1. stk Kontakt: Fagleder Terje Alnes. Tlf 95 76 75 70 Id: 2036 Byggdrifterfaget (Med forbehold om godkjenning)......................................1. stk Kontakt: Konstituert virksomhetsleder Jon Leirflaten. Tlf: 415 37 289 Felles kontaktperson rådgiver: Mona Hjellet-Rake. Tlf. 479 02 635 Søknadsfrist 22.02.19 Attester og vitnemål tas med på intervju. Ved tilbud om stilling kreves det framlagt politiattest.
Ved å ta helse- og oppvekstfag, går du to år på skole. Deretter søker du lærlingeplass. Eller du kan ta påbyggingsår for å få studiekompetanse for deretter å søke deg inn på et bachelorstudie? Praksiskandidater med normalt fem års yrkespraksis i bedrift, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev, kan gå opp som privatist. Uansett hvilket utdanningsløp du velger, hos oss er du velkommen. Vi vil ha et stort behov for fagutdannet personell i framtida. Turnusordninger På Sundheim er det døgnkontinuerlig drift hele uken gjennom med ulike arbeidstidsordninger. Noen jobber langturnus, noen turnus dag/kveld og noen natt. Våre hovedoppgaver Gi pleie og omsorg for pasienter som ikke lenger kan bo i eget hjem. På langtidsavdelingen skal vi ivareta og opprettholde hver enkelt sin mestringsevne, ferdigheter og bidra til opplevelsen av god livskvalitet samt gi pasientene en verdig. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon Kontaktinformasjon: Hanne K. Kvamme Virksomhetsleder institusjonsomsorg Sundheim Bo- og Treningssenter Tlf. 61216400 • hkv@nord-fron.kommune.no
Sel kommune tar kun imot elektroniske søknader på stillinger. Skjema finnes på www.sel.kommune.no www.sel.kommune.no.
Nedregt 50, 2640 Vinstra. Tlf 61 21 61 00 opningstid måndag – fredag kl 0800 – 1530. Sentralbord/servicetorg måndag – fredag kl. 0900 – 1430. www.nord-fron.kommune.no epost: post@nord-fron.kommune.no
www.sel.kommune.no
Postadresse Postboks 986 2626 Lillehammer
T: +47 61 05 05 00 E: postmottak@lillehammer.kommune.no W: www.lillehammer.kommune.no
Åpningstider: 08.00-15.00 (Sommer: 0900-15.00)
Fra høsten 2019 har Lillehammer kommune ledige læreplasser. For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger» Søknadsfrist: 1. mars 2019.
33
34
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
Frisør for deg som er kreativ HÅR: Helene Kveen utdanner seg til frisør, og er lærling på hjemplassen Vågå.
Den som vil bli frisør, bør ha kreative evner og være flink med hendene, sier lærling Helene Kveen. – I tillegg må en jo være interessert i selve faget. Og interessert og glad i å bli kjent med nye mennesker, forklarer19åringen. – Etter hvert blir vi ganske gode menneskekjennere, legger kollegene rundt henne til. Helene er en av to lærlinger i Sans grønnsalong, som ligger i Flækøybygget i Vågå. Til sammen teller staben fem medarbeidere, daglig leder Linda Kveen inkludert. Hun er for øvrig Helenes tante. – Det går fint å ha tante som sjef, sier Helene og forteller at hun er første års lærling.
stille etter stormen Vi er innom salongen en hverdag på ny-
SAMARBEID: Helene trives godt sammen med frisørkollegene hos Sans. Her er det Anne Guri Stasviken som har satt seg i stolen.
Begge foto: Anne Stokke
året. Det er ganske så stille, helt ulikt slik det var i ukene før jul. Da var det knapt tid til å sette seg nedpå. Nå benytter de rolige stunder til å vaske og rydde. Sans Vågå kaller seg en grønn salong. Det betyr at kundene kan velge behandlinger og produkter som er uten skadelig innhold.
Nå er hun altså godt i gang med lærlingperioden, om et par års tid skal hun opp til fagprøven. Teorien leser hun på egen hånd, under veiledning av daglig leder Linda Kveden. Fram til hun kan avlegge fagprøven skal hun ha opplæring i og øve seg i de mange ferdighetene frisørfaget har.
Grønn salong
Klippe, klippe
Salongen fører og bruker stort sett økologiske produkter, og gjør så godt den kan for å redusere bruk av kjemikalier, hormonforstyrrende og allergi-og kreftfremkallende stoffer. Finnes det ikke farger eller produkter som er helt fri for kjemikalier, velger frisørene i denne salongen produkter som har redusert innhold av skadelige elementer. Det gjelder særlig farger. Så kan en si at Helene har valgt en ganske så «skummel» yrkesveg, sett fra et miljøståsted. – Ja, men her gjør vi i hvert fall det vi kan for å redusere belastningen både på mennesker og miljø, forklarer lærlingen.- Mange kommer innom nettopp for å handle skånsomme og miljøvennlige produkter.
Helene ramser opp: Jeg lærer å klippe, farge hår, sette opp hår, legge permanent, hårkurbehandling, farging av vipper og bryn, for å nevne noe. Hverdagen som frisør er variert, det liker jeg godt. – Nervøs for ikke å få det til? – Jeg er jo lærling, og jobber derfor under oppsyn. Er jeg i tvil, spør jeg om hjelp. Da er jeg trygg, sier lærlingen. – Hår er en viktig del av personligheten, det opplever jo særlig dem som mister det. Frisører gjør en viktig jobb, det er et yrke som aldri vil forsvinne! Helene er for øvrig utdannet negledesigner fra Neglakademiet i Oslo. Den private opplæringsinstitusjonen har utdannet negledesignere siden 1989, og utdanner studenter også innenfor fotog skjønnhetspleie.
Mange veger til mål
Trening
Det er ikke alltid lett å bestemme seg for hva en skal bli her i livet. Men i tiende klasse må hver enkelt gjøre et valg – i hvert fall for de kommende årene i videregående skole. Og noen ganger må en ombestemme seg. Helene er en av dem som skjønte at hun ikke hadde valgt riktig retning. Hun hadde begynt på TIP, men sa takk for seg etter ett år. Hun kunne heller tenke seg frisøryrket, og tok et praksisår. Det ga mersmak.
Frisøryrket krever god fysikk. Det er belastende å stå hele dagen, og særlig armer og skuldre «får kjørt seg». Derfor trener frisørene på Sans regelmessig intervall – og styrketrening, med arbeidsgiver som sponsor. – Det er veldig viktig å passe på for å unngå belastningsskader. Riktig skotøy er også viktig, og det er investert i gode matter ved hver stol. Helene håper å få jobb som frisør i Vågå når hun er ferdig.
Foreløpig er det et stykke fram til hun har fagbrevet, men hun håper muligheten til å kunne bo og jobbe på hjemplassen Vågå vil være der. – Jeg vil helst bo her, sier hun. Av Anne Stokke
fint for frisører
■ Frisøren arbeider i frisørsalonger, men
kan også være knyttet til institusjoner, teatre, film og tv. ■ Sentrale arbeidsområder er ■ kommunikasjon med kunden for planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av eget arbeid ■ klipp av hår, skjegg, frisyreforming og make-up ■ hår- og hodebunnspleie ■ fargebehandlinger og strukturendringer ■ Kommunikasjon og service mht. markedsføring av varer, tjenester og s ■ Det er viktig med god evne til kommunikasjon, og en åpen og utadvendt holdning. ■ Yrkesutøvelsen krever i tillegg god fysisk og psykisk helse. Kilde: Vilbli.no
her finner du info Her finner du mye informasjon både om frisørfaget og andre fag, blant annet mat- og kokkefagene: lærling kontoret gudbrandsdalen og opplæringskontoret Brimikjøken www.laerlingkonoret.no www.brimikjoken.no
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
35
LÆrLing
Elektrofag En av Norges mest populære utdanningsveier Interessert? Ta kontakt med
OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN Byrevegen 2, 2640 Vinstra
Liv Ellen Espnes, 951 80 556,
Fremtiden krever dyktige fagarbeidere
Er du praktisk anlagt? Har du kreative evner? Er du interessert i ny teknologi? Liker du å jobbe med mennesker?
Da trEngEr vi DEg! OHHi er godkjent bl.a. i:
• BILFAG • TØMRER • MALER • IKT SERVICEMEDARBEIDER • FRISØR • SALGSFAG • RØRLEGGER • KONTORFAG • VERKTØYMAKERFAG KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON om læreplass, læretid og fag-/svenneprøve eller besøk oss på Facebook.
Vibeke Bruu un de Neeerg gaard d, daglig lederr, tlf. 9886 08 6441 E-posst: vibekke.bru uun@oh hhi.n no Per Arn ne Narve estad, fagkonssulent, tlf. 995 24 427 E-postt: per.aarne e.narvestad@ohhi.no Borghild Ou uren, rekrutterin ngsk konsulent, tlf. 9006 31 373 E-po ost borg ghilld.ouren@ @ohhi.no
OPPLÆRINGSKONTORET FOR HANDEL, HÅNDVERK OG INDUSTRI
36
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
HOPPET I DET: Lærlingene Stian Enget (til venstre) og Daniel Strandheim sier de har drømmejobben: Få være med på å bygge et IT-firma fra grunnen.
Alle foto: Anne Stokke
Kompaniskap i Kvam Daniel og Stian har mer ansvar enn de fleste lærlinger. Kvamværene er med på å bygge opp et helt nytt IT- selskap. Læringskurven er bratt og arbeidsoppgavene mange for lærlingene Daniel Strandheim og Stian Enget. Og gutta stortrives!
Knoppskyting Kompani Kvam ble etablert for et år siden som en knoppskyting av it-selskapet Abaris Consulting i Kvam og Rubic på Hamar. Kompani Kvam deler lokaler med Abaris i nye og store lokaler i Elveveien i Kvam. Kompani Kvam leverer tjenester innen digital markedsføring og datasupport. Nå i oppstartfasen er mye av innsatsen rettet mot små og mellomstore
bedrifter samt lokal lag- og foreningsliv som trenger hjelp til å lage og/eller vedlikeholde websider. – Alle vil synes sosiale medier, og alle vi ha topp moderne sider som både er pene å se på, tiltrekker seg oppmerksomhet og som har et vettugt og korrekt budskap til enhver tid, sier Daniel Strandheim. Han nevner Kvamsfjellet Vel og Furusjøen Rundt som to organisasjoner som har fått digital hjelp av Kompani Kvam. Etter hvert er ambisjonen at selskapet skal vokse til en større aktør som ligger helt i front på IT-løsninger og support på alle digitale flater.
satser høyt – Vi skal bli innlandets råeste digitalbyrå, forteller Stian Enget. Målet er å bli best i distriktet i løpet av fem år. Ambisjonene er med andre ord høye. Men hvorfor et firmanavn som gir assosiasjon til militær aktivitet? – På 1700-tallet var Kompani Kvam
navnet på en militær avdeling som var stasjonert på Kvam. Navnet ble valgt for å vise selskapets lokale tilhørighet. Kvam er basen, herfra opererer vi. Vi skal vise at en ikke må være lokalisert i Oslo og sentrale strøk for å drive det stort, fortsetter Stian. -Med riktig verktøy, kompetanse og arbeidsvilje kan et selskap i Elveveien i Kvam hamle opp med dem som er større. Markedsføring er krig med fredelige midler, som vi i Kompani Kvam liker å si det.
Tillit og ansvar Daniel Strandheim er lærling på første året i salgsfaget, fra videregående på Otta. Stian Enget er IKT-lærling på andre året, og snart klar for fagprøven. – Mange IKT-lærlinger jobber i offentlig sektor, jeg synes jeg er kjempeheldig som har jobb i privat næringsliv, i et nystartet og svært framoverlent firma, sier Stian. – Dere er vist stort ansvar til å være lærlinger? – Absolutt, daglig leder Lars Tungen i Abaris, og Rune Solholm Bakken som etablerte Rubic, viser oss stor tillit. Det er godt å ha dem i ryggen, og de har jo siste ord. – Det var likevel en tøff start å være lærling i en gründerbedrift. Det gjaldt å stå på fra første stund. Bonusen er å få være med på å bygge en bedrift samtidig som vi lærer mer om it, sier Daniel.
"
– Læringskurven er bratt, det er bare å stå på
Stian Berget og Daniel Strandheim
utvikle et firma, treffe nye folk og miljøer og være del av et fellesskap med tydelige ambisjoner. – For oss handler det om å bli best, det er motoren. Som Daniel sier, det er ikke penga som driver oss. Jeg står ikke opp om morran og tenker at jess nå skal det tjenes penger. Vi tjener ordinær lærlinglønn, det vil si at lønna øker jevnt og trutt slik at vi etter to år er oppe på fagarbeiderlønn, sier Stian. Han bor i Kvam med samboer som er også er utdanning - som sykepleiestudent ved NTNU Gjøvik.
egenskaper – Dere to høster nå erfaringer som medarbeidere i en bedrift i oppstartfasen i en bransje med tøff konkurranse. Hvilke egenskaper det viktig å ha? – Sterk motivasjon, vilje til å gi det du har, nøyaktighet, fokus, lojalitet, evne og mot til å jobbe selvstendig. Og konkurranseinstinkt kommer veldig godt med i en organisasjon som vil vokse, slutter Stian og Daniel.
Motivasjon
IKT: - En unik mulighet for en IKT-frelst, sier
Stian.
SALGSFAGET: - Vi har fått en fantastisk
sjanse, sier Daniel.
– Motivasjonen er ikke penger, sier Daniel med trykk på ikke. – Motivasjonen er å få være med på å
Av Anne Stokke
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Foto: Jon Stensrud
Utdanning for jobb i Tine satser i Gudbrandsdalen gjennom å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger. Innenfor TINE finnes følgende fagretninger: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Mekaniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern. • Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog ellerr ingeniør, er det din innsikt, motivasjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre Tine til en viktig aktør.
i Tine ser vi på mennesker på samme måte som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles å bli tatt vare på og få muligheter. Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings– og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.
Lærling i TINE?
Hvem skal jeg kontakte? Du kan kontakte Matbransjens Opplæringskontor for Hedmark & Oppland, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/ Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha? Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt. Hvordan er læretiden lagt opp? Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett Tineanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen. • Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret
Utdanning for jobb i Tine Meieriet Tretten, Tine Meieriet Frya, TINE Meieriet Dovre, TINE Meieriet Lom og Skjåk Tlf. 03080 For mer informasjon: www.tine.no
Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger. Ønsker du å ta deler av læretiden i utlandet? Internasjonalt Servicekontor gir lærlinger fra Hedmark og Oppland muligheten til å ta tre måneder av læretida i et land i Europa. Tilbudet er finansiert gjennom EU-programmet Erasmus+. Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt. Godkjent fagbrev og tilpasningskurs. • Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole
Tlf. 03080
TINE Meieriet Tretten TINE Meieriet Frya TINE Meieriet Dovre TINE Meieriet Lom og Skjåk For mer informasjon: www.tine.no
37
Kristin er omreisende Kristin Gjerdet Langlais bor i Skjåk, men tar kokkeoppdrag i hele Ottadalen. Hun har startet eget firma.
Vi besøker henne på kjøkkenet på Utgard i Lom. Der lager hun lunsj til deltakerne på et kommunalt møte. Tallerkener står tett i tett på den ikke altfor store kjøkkenbenken, og Kristin går i gang med å legge opp maten – risotto, eller rettere byggotto, siden den er kokt på hel byggryn fra Skjåk, og kylling og salat. Til dessert serveres ostekake, den er levert av Bakeriet i Lom.
-Det er mye å sette seg inn i av lover og regler, men det blir nok enklere når jeg får mer erfaring. Senhøstes deltok hun om skatt og merverdiavgift for innehavere av nye enkeltpersonforetak i regi av Skatt Øst på Lillehammer, et kurs som ga mye informasjon til nybegynnere i bransjen. -Jeg har tenkt å få til dette her! Fordi jeg trives godt med denne måten å drive som kokk, sier Kristin.
Fra a til Å
I dag er dette arbeidsplassen hennes. Når lunsjen er over og kjøkkenet ryddet, reiser hun hjem til familien i Nordberg. Neste dag eller neste uke står hun over grytene et annet sted. Kristin er en mobil kokk. – Forretningsplanen min er og leie meg ut til private, bedrifter, lag og foreninger som trenger kokkehjelp til små og større oppdrag. Fra basen i Skjåk kan jeg ta oppdrag over hele Ottadalen, ja kanskje lenger nedover dalen også. Jeg er åpen for alt, og sier ja så lenge det er praktisk mulig. Målet mitt er å prøve å leve av dette, forteller Kristin.
– Fortell om hva du kan tilby av tjenester. Først og fremst: Jeg tar likeså gjerne oppdrag for et privat selskap som for kommune og bedrifter. Jeg kan kokke i jubileumsmiddag, konfirmasjon, for en vennegjeng, hytteweekend for å nevne noe. Jeg laget maten til juletrefesten for over 200 gjester i Marlo og til sommeren skal jeg være kokk under Landskappleiken i Vågå? – Vi kunne vel neppe fått med oss meir topptrimma og oppdatert kappleikskokk enn Kristin Gjerdet Langlais, skriver kappleikledelsen på sin hjemmeside. – Som jeg gleder meg til sommeren, kommenterer Kristin. – Da skal du lage mat til mange! – Ja det skal være sikkert. Og det blir fint, for jeg trenger mengdetrening!
eget foretak
Ordner alt
Det var i fjor høst hun opprettet enkeltpersonforetaket (ENK) «Langlais - din kokk». – Jeg har ikke sagt nei til noen ennå! Som nybegynner har jeg foreløpig ikke midler til å annonsere, men sosiale medier er en god kanal. Det er overraskende mange som har hørt om virksomheten min, og det er jeg jo glad for. Folk må gjerne ta kontakt, så kan vi diskutere nærmere. Vi finner sikkert en løsning! Kristin medgir at det er mye å holde styr på når en driver eget foretak. Særlig i oppstartfasen.
Til vanlig blir det ikke fullt så store oppdrag. – Den som leier meg, skal vite at jeg kan ordne med alt som har med maten å gjøre: Sette sammen menyen, handle inn varene og så lage maten og anrette den. Jeg er åpen for mange løsninger, og kan leies på timespris eller fastpris.
Fra kjøkken til kjøkken
Kjøkkendrøm Viser virksomheten seg liv laga, håper Kristin å kunne ordne seg med godkjent kjøkken hjemme i Nordberg. Da kan hun tilby cateringtjenester. Men Mattil-
synet stiller strenge krav, og foreløpig er ikke Kristins kjøkken godkjent for næringsvirksomhet. – Jeg tar ett steg av gangen. Jeg har lov til å leie godkjent kjøkken ved behov, og benytter meg av den muligheten. Så inntil vider tar jeg sikte på å bruke kjøkkenet der jeg er, det går så bra.
Fagbrevet er døråpner Kristin er 28 år, og tok fagbrevet i 2010. Hun har brukt mulighetene som ligger i å være kokk med fagbrev. Hun har arbeidet som kjøkkensjef og kokk på flere steder, og har skaffet seg ekstra råvare-kunnskap som ferskvaremedarbeider på Coop i Lom. Som videregående elev og senere lærling brukte hun mulighetene til å reise ut for å lære og oppleve nye miljøer. Hun tok første året i videregående på Otta, det andre i Stryn. Hun grep muligheten til praksis i utlandet da den bød seg. Sammen med fem andre ungdommer reiste hun til Sardinia for å arbeide på restaurant. – Veldig fin og veldig artig utplassering- anbefales! Jeg synes det er nyttig, særlig for oss som bor i distriktene, å reise ut for å se og lære. Selv om vi som er mat- og bakeinteresserte her i norddalen, jo har det som plommen i egget. – Arne Brimi og Morten Schakenda er store inspirasjonskilder og læremestere for oss som vil prøve oss i samme bransjer. Samtidig som vi kan velge av det beste av råvarer og bearbeidede produkter, enten det gjelder kjøtt eller korn og mjøl.
Må stå på Kristin kunne nok valgt en enklere kokkehverdag ved å være vanlig arbeidstaker som institusjonskokk eller ved hotell eller restaurant. Men hun ønsker å stå på egne bein og slik kunne styre sin egen arbeidsdag. – Jeg er villig til å stå på det jeg kan for å lykkes med det jeg har begynt på, selv om arbeidsdagen og reiseavstanden kan være lang, sier hun.
Kristin og dominique Kristin og ektemannen Dominique Langlais har kjøpt hus på hennes hjemtrakter i Nordberg. Her vokser datteren Sofie på to og et halvt år opp. Dominique er franskmann, fra Avessac i Pays De La Loire, og utdannet baker og konditor. Han arbeider på Bakeriet i Lom. Kristin og Dominique traff hverandre på parkeringsplassen i Lom. – Han hadde tatt plassen min, og vi kom i prat. Og slik ble det oss, smiler Kristin. – Frister Frankrike kanskje? – Nei, faktisk ikke. Selv om jeg gjerne reiser ut for å se og oppleve, er jeg heimkjær og vil bo her i norddalen. Og siden Dominique også trives her, er det ikke aktuelt å flytte. Du kommer lettest i kontakt med Kristin på langlais– din kokk på facebook.
DAGENS RETT: Byggotto - risotto laget på byggryn fra Skjåk.
Av Anne Stokke
MAT PÅ ALLE FAT: Kristin Gjerdet Langlais tar på seg
personlige egenskaper en kokk skal kunne tilberede mat for alle typer mennesker og anledninger, og må kunne arbeide planmessig, selvstendig og i team. Du må være glad i å lage mat, ha estetisk sans, være kreativ og nøyaktig, ha god personlig hygiene og økonomisk sans. Du bør like å skape trivsel og velvære, ha gode kommunikasjonsevner og være serviceorientert. en kokk arbeider ofte skiftarbeid. kilde vilbli.no
kokk
ag over hele Ottadalen. Her lager hun lunsj til et møte i Lom kommune.
SERVITØR OGSÅ: Ordfører Bjarne Eiolf Holø hjalp til med serveringen da Kristin laget
lunsj i Utgard.
Alle foto: Anne Stokke
KOKK: Vi sitter jo i smørøyet vi som bor i norddalen og er matinteresserte, sier kokken Kristin, og takker Arne Brimi og Morten Schakenda for inspirasjon
40
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Nå er det din tur til å velge 1. mars er søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass. Det er en viktig dato for unge og foresatte. På de neste sidene forteller ungdom som har valgt yrkesutdanning om faget sitt og hvordan de har det som lærling. Du kan også bli kjent med tre som vil bli best – i idrett.
Gudbrandsdølen daGninGen
Lærling i Skjåk kommune Skjåk kommune ligg i Oppland fylke. Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no
Vi ynskjer å ta inn inntil 4 nye lærlingar i 2019 Aktuelle fag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - ikt-servicefag - kontor- og administrasjonsfag Søknadsfrist 8. mars 2019 Kontakt: Telefon:
SØKER
LÆRLINGER!
Elin Bakke 61217000
Elektronisk søknadsskjema på kommunen si heimeside.
Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter. Du kan bli lærling etter Vg1 Bygg- og anleggsteknikk eller Vg1 Design og håndverk. Lærekontrakt i en bedrift i 3 år med fellesfag fra Vg2 på nærmeste videregående skole. For mer informasjon: Mobil: 995 06 650 – www.tresenterost.no
Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no
Fordelspakke for deg mellom 18 og 33 år
Ungdom 18+ Ungdomstiden byr på muligheter og utfordringer Ungdom 18+ koster 10 kr i måneden: Gratis bruk av kort i Norge og utlandet Gratis betalingsformidling i nettbank og mobilbank Boliglån for unge - meget gunstige rentevilkår Gunstig innbo- og reiseforsikring for deg mellom 18 - 28 år MasterCard Ung Og mange flere fordeler!
www.s1g.no
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
41
Fristen for å søke videregående skole er 1. mars.
! Mulighetene er der - valget er ditt! OBG er godkjent i disse fagene: • Tømrerfaget • Murerfaget • Malerfaget • Betongfaget
Kontakt oss:
• Ventilasjonsog blikkenslagerfaget • Byggdrifterfaget
Mob. 951 80 556 • E-post: lee@holten-prosjekt.no www.o-b-g.no
Vil du bli en
DYKTIG FAGARBEIDER? Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag. SalgSfaget
• • • • • • • •
Yrkessjåfør Logistikkarbeider Platearbeider Sveisearbeider Salgsfaget Kontor og administrasjon IKT- servicefaget Bilfaget, lette og tunge kjøretøy • Reservedelsfaget Vi bruker godkjente lærebedrifter som tilbyr meningsfylt opplæring med kvalitet. YrkeSSjåfør/ logiStikkoperatør
per steinar brendløkken
Bilfag lette kjøretøY og reServedelSfaget
platearBeiderfaget
Skansen 7 - 2670 Otta. Tlf. 913 82 950 Per Steinar Brendløkken post@opplaeringotta.no www.opplaering.no
42
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredrik kjører inn medaljer
DONING: Lærlingen Fredrik Krokrud tilbakela 117 000 km bak rattet i fjor.
Du vet kanskje ikke det går an å vinne NM-medalje i sjåføryrket? Lærling Fredrik Krokrud har to, ett gull og en bronse. Først tok han NM-gull i logistikkfaget sammen med kameraten Kenneth Hølmo, og i fjor høst sikret han seg bronsemedalje i NM for lærlinger, som lærling hos Jon Kaulum Transport på Lillehammer. Konkurransen hadde 18 deltakere. – Artig, sier 20-åringen fra Lesjaverk. Han kan nok tenke seg å konkurrere mer, men det er ikke noe han tenker på i det daglige. Fredrik begynte utdanningsløpet med TIP og Transport på videregående på Otta før han gikk landslinja i Våler. Deretter bar det ut i lærlingtid.
lange dager Nå er det sjåføroppdrag hos Jon Kaulum Transport i Lillehammer han konsentrerer seg om. Det krever ham fullt og helt, det blir lange dager bak rattet. Vi møter ham en hustrig vinterkveld. Bilen, en 19½ meter lang doning, en Volvo, som veier 52 tonn fullastet, er parkert utenfor Kaulums lokaler på Søre Ål på Lillehammer. Men arbeidsdagen er ikke helt over ennå. Først må han gjøre bilen klar til neste dag. Gods skal lesses og gods skal lastes. Han kjører regelmessig til Oslo for å hente gods. I dag har han korn, ovner og rør i lasta, som skal videre til mottakere i norddalen i morgen. Så da blir det å vende nesa nordover. Han kjører også for Vinmonopolet. Da
står utsalgene på Vinstra, Otta, Vågå og Dombås på ruta.
Mer enn å kjøre – Sjåføryrket handler ikke bare om å kjøre bil. For mitt vedkommende, som driver med godstransport, handler det også mye om håndtering og sikring av last, lasting og lossing og vedlikehold og ettersyn av både bil og gods. Dette er ikke et yrke du slurver i. Presisjon og nøyaktighet er avgjørende, forteller Fredrik. – Jeg er nøye og forsiktig med verdiene ombord, og jeg har ikke hatt noe skade på gods til nå. Jeg har riktignok bare kjørt ett år, men jeg loggførte nå 117 000 km til sammen.
ansvar Fredrik framstår som en trygg, sikker og erfaren yrkessjåfør. Men han er «bare» lærling. Han har gjort unna halvannet år av lærlingperioden, til sommeren avlegger han fagprøven. – Det skal nå vel gå bra, det, mener han. Han har vært opptatt av bil og motor siden han var guttunge på Lesjaverk, der familien driver transportfirma. – Jeg har bildilla! Sånn er det, sier han, da vi kommenterer rød lysslynge i taket i førerhytta og så blank krom at en ikke skulle tro det romslige kjøretøyet hadde vært nedpå salta veger.
dekk og sikkerhet – Jeg vil at bilen skal se ordentlig ut, og litt bling hører med! Jeg brukte hele jula på å shine den. Det er «min» bil, jeg har ansvaret for at den er i orden og at alt i forskriftsmessig stand. – Dekkene også, sikkert? – Selvfølgelig. Fra bileier har jeg frihet
Begge foto: Anne Stokke
og ansvar til å velge dekk. Jeg kjører piggfritt, men har naturligvis kjettinger om bord om vinteren. Og vi bytter gjerne dekkene etter en sesong. Han sier han ser mye rart – og urovekkende – av dekk nå på vinterføre. -Mange er dessverre ikke skodd for føret, det viser jo rapportene fra kontrollene de siste ukene. Det er bra kontrollvirksomheten er trappet opp i vinter. Selv er han stoppet for kontroll tre ganger på nyåret, og vinket videre hver gang. Kontrollørene fant ikke noe å kikke på.
sover i bilen Når arbeidsdagen er over, går han inn «på hybelen» i bilen. Der har han alt han trenger. Hjemme på Lesjaverk er han som regel bare lørdag og søndag, så er det ut på vegen igjen. –Det blir mange timer alene bak rattet? – Jeg trives jo med dette, og kan ikke tenke mg noe annet. Somme dager er lengre enn andre og kan føles litt trasig, men slik er det vel i alle yrker. Og jeg sitter ikke bare bak rattet, men går ganske mange skritt i løpet av en arbeidsdag, opp og ned av løftelemmen og med jekketralle. Han kikker på iphonen, den har registrert vel 9300 skritt i løpet av dagen.
nord-norge Til våren skal han kjøre settepoteter til Nord-Norge. Da laster han opp i Våler i Hedmark, og velger antakelig å kjøre gjennom Norge, ikke via Sverige. Han har fått oppdraget blant annet fordi han har varmeskap i bilen. Det kreves for å kjøre settepoteter. Han kjenner ikke nøyaktige bestemmelsessteder ennå, men ser fram til tu-
LANGT LØP: Fredrik tok TIP og transport på Otta, deretter landslinja i Våler. Til sommeren tar han fagprøven etter to år som lærling. ren. Han har lenge ønsket å få prøve seg i den nordligste landsdelen. – Du vil ikke ta noen år der, da? – Jeg har ingen planer om det, men tar gjerne noen turer, kanskje særlig vinterstid med krevende vær og føre. Av Anne Stokke
dette hører med til yrkessjåføryrket
■ transport av personer og varer ■ håndtering og sikring av last og
personer
■ asting og lossing ■ service og kundebehandling ■ ruteplanlegging ■ planlegging og gjennomføring av
oppdrag
■ håndtering av transportdokumenter
og dokumenter for grensepassering
■ vedlikehold og klargjøring av utstyr
hele kortstokken Yrkessjåførfaget krever i tillegg til førerkort i alle kategorier en rekke spesialopplæringer som ADR- og truckførerbevis. for elever/lærlinger som velger godstransport inngår førerkortopplæring kl. C og Ce eller for persontransport kl. D og De i henhold til førerkortforskriftene for aktuelle førerkortklasser.
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
BLI LÆRLING? OPPLÆRINGSKONTORET BRIMI-KJØKEN
Bakeriet i Lom www.bakerietilom.no..................................baker Bessheim Fjellstue www.bessheim.no........................................ kokk Brimi Fjellstugu www.brimiland.no ....................................... kokk Brimibue AS www.brimiland.no ....................................... kokk Furuhaugli Turisthytter www.furuhaugli.no ...................................... kokk Hindsæter www.hindseter.no ........................................ kokk Lemonsjø Fjellstue www.lemonsjoe.no....................................... kokk Thon Hotel Otta www.thonhotels.no ...................................... kokk Vianvang www.brimiland.no ....................................... kokk
LÆRINGKONTORET GUDBRANDSDAL
Bessheim Fjellstue www.bessheim.no............................................ Reiseliv Brimi Seter www.brimi-seter.no............................ Reiseliv og kokk Furuhaugli Turisthytter www.furuhaugli.no .......................................... Reiseliv Gjendesheim Turisthytte............................................ www.gjendesheim.dnt.no................................. Reiseliv Jutulskinn www.jutulskinn.no ...................... Skinn- og pelsduodji Lemonsjø Fjellstue www.lemonsjoe.no........................................... Reiseliv Nasjonalparkriket Reiseliv www.nasjonalparkriket.no............................... Reiseliv Norsk Fjellsenter www.norskfjellsenter.no ................................. Reiseliv Pillarguri Kafe www.pillarguricafe.no ......................................... Kokk Rondane Høyfjellshotell www.rondane.no.............................................. Reiseliv Sans Frisør Vågå www.sansgronnfrisor.com ..................................Frisør Smuksjøseter Fjellstue www.smuksjoseter.no...................................... Reiseliv SpareBank 1 Lom og Skjåk www.sb1ls.no Ikt-service og kontor og administrasjon Studio Camellon www.studiocamellon.no......................................Frisør Ødegården Bakeri www.odegaardenbakeri.no ................................. Baker Nord-Fron kommune www.nord-fron.kommune.no ............. Institusjonskokk Lom kommune www.lom.kommune.no ..................................Helsefag, Barne- og ungdomsarbeider Vågå Kommune www.vaga.kommune.no ..................... Helsefag, barneog ungdomsarbeider, ikt-servicefag
Opplæringskontoret Brimi-Kjøken
Lærlingkontoret Gudbrandsdalen
Vollvegen 2C, 2680 Vågå. Tlf. 971 78 996 e-post: post@brimikjoken.no • www.brimikjoken.no
Gudbrandsdalen
Vollvegen 2C, 2680 Vågå. Tlf. 971 78 996 post@laerlingkontoret.no www.laerlingkontoret.no
43
44
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
Gudbrandsdølen daGninGen
Snart ferdig mekaniker
SIKRING: Sikringsarbeid er viktig for den som jobber i bilverksted. - Jeg føler meg helt trygg når jeg har fulgt reglene til punkt og prikke, sier Marie.
Møt Marie, snart 20 og snart utdannet mekaniker. Marie Løkkhaug Fossehagen fra Lia i Sør-Fron går i far Iver Fossehagens fotspor. Han var lærling hos Hundorp Auto, nå er han daglig leder samme sted, mens datter Marie er i ferd med å avslutte sin læretid her.
Ferdig, men ikke utlært Far Iver får ikke understreket nok at det
er forskjell på å være utdannet, kompetent og ha forståelse for bilmekanikeryrket og å være utlært. – Det blir jeg aldri. Den dagen jeg kjenner meg utlært, slutter jeg, sier han med trykk. – Det er så mye å sette seg inn i, så mye en forstår bare gjennom erfaring at det praktisk talt er umulig å kjenne seg helt utlært i dette faget, fortsetter han. Marie har ikke tatt skrekken, men valgt å gå inn i faget med åpne øyne. Her får hun brukt evnene sine, og her har hun kolleger som er gode å ha når hun står fast. Men hun er enig at det er ualminnelig mye å sette seg inn i. Desto artigere når hun får det til. Hun har valgt retningen «Bilfag, lette kjøretøy». Det betyr at hun blir mekaniker på hovedsakelig personbiler, «vanlige» biler, ikke lastebiler eller andre større kjøretøy.
en bitteliten omveg
SJEFEN: Marie har pappa Iver Fossehagen som sjef i verkstedet på Hundorp Auto. Det er helt uproblematisk.
Marie hadde ikke gått mer enn tre dager på helsefag da hun forsto at det ikke var vegen for henne. Hun ville heller mekke motor og bli svart på henda enn å ta på seg hvit frakk i helse og omsorg. Så ble det TIP, og der trivdes hun «kjempegodt». Deretter åpnet det seg lærlingplass på pappas arbeidsplass, og her er hun en «av gutta» i verkstedet. Eller?
– Jo, jeg er vel det. Jeg er eneste jente, har pappa som sjef og gode arbeidskamerater. Det er ikke noe annerledes for ei jente enn for en gutt i dette yrket. Du skal gjøre de samme tingene, få inn den samme kunnskapen, stå side ved side og gjøre arbeidet slik at kunden blir fornøyd, fortsetter Marie.
Tunge tak – Tunge løft? – Nei, det er ikke så mye av det. Det hender jo klart at jeg trenger hjelp til tunge dekk. Da er det jo bare å spørre! Jeg har ikke tenkt ett sekund at bilmekanikeryrket ikke skulle passe like godt for kvinner som for menn. Vi lever i et likestilt samfunn, ikke sant? Vi kan bli det vi vil, heldigvis! Likevel hender det at kunder blir overrasket når de finner en 20-årig jente i sving på verkstedet. – Da må de liksom kommentere det, men det er nok ikke vondt ment. De er vel bare overrasket! Men jeg er litt lei av det…..
dene jobbet. Hun har foreløpig landet på at hun helst ikke vil arbeide på merkeverksted når den tid kommer at hun skal søke jobb – Jeg ønsker å lære mest mulig om flere bilmerker, og håper på jobb deretter. Men som nyutdannet vil jeg seriøst vurdere alle muligheter som måtte åpne seg.
snart eksamen Etter planen venter fagprøven til sommeren. Marie føler seg forberedt, men gruer seg likevel. -Det gjør alle, men det går nok bra skal du se, sier far. Lærlingen Marie bor fortsatt hjemme hos mor og far, som en av fire søsken. Men bilmekanikeren Marie vil nok finne seg et eget sted å bo. -Det er praktisk og selvfølgelig billigere å bo hjemme enn for seg sjøl. Lærlingelønna er ikke all verden. Hun har egen bil, men det hender hun og far kjører sammen. Det er best både for miljøet og for lommeboka.
lære mest mulig Før hun inn inngikk lærlingkontrakt på Hundorp, var Marie utplasseringselev ved flere verksteder i distriktet som Møller bil, Kvam mek. og Dokken bil. Hun syntes det var fint å skaffe seg mest mulig innblikk i hvordan verkste-
Alle foto: Anne Stokke
Av Anne Stokke
Gudbrandsdølen daGninGen
Fredag 8. februar 2019
uTdanninG
som bilmakaniker
■ Som bilmekaniker, lette kjøretøy,
arbeider du som regel på bilverksteder.
■ Sentrale arbeidsområder er ■ Service, feilsøking og reparasjon
av personbiler og lette varebiler (nyttekjøretøy) ■ Reparasjon av mekaniske og hydrauliske komponenter i kjøretøy ■ Bruk av ulike elektroniske og mekaniske målemetoder ■ Demontering og montering av kjøretøyets karosserideler ■ Reparasjon av kjøretøyets elektriske og elektroniske systemer ■ Personlige egenskaper ■ En bilmekaniker, lette kjøretøy, må kunne arbeide selvstendig, planmessig, effektivt og nøyaktig. Faget krever stadig videre- og etterutdanning på grunn av den raske teknologiske utviklingen, og du bør ha god teknisk innsikt og godt håndlag. Du må kunne kommunisere med medarbeidere og kunder. ■ Kilde:vilbli.no
opplæringskontoret Hos opplæringskontoret for flere fag med kontor på Skansen på otta, får du opplysninger om fag og lærebedrifter.
VERKSTED: Marie Løkkhaug Fossehagen
skal opp til fagprøven til sommeren. Da blir hun bilmekaniker for «lette kjøretøy» - som personbiler.
Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve
bb-muligheter innen Spennende utdannings og job anleggs- og skogfagene.
søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene
• VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell oduksjon
For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden w w.OKAB.no og www.mef.no E-post: janegil.aassveen@mef.no mob. 952 78 410
ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon
45