Issuu

Marthe kjører plogen Foto: Anne Stokke

Lærling Marthe Ulekleiv fra Dombås holder E6 over Dovre åpen. Møt henne og flere lærlinger og elever som viser veg til videregående skole.

Annonsesider utdanning

FELLES SAK: Det trengs forskjellige fagfolk på en anleggsplass. Magnus Bergslien (til høyre) er snart utdannet anleggsmaskinsjåfør, mens Ole Simon Tveiten er sivilingeniør og anleggsleder. Begge foto: Anne Stokke

Magnus må mestre maskina På arbeid fra sju til sju og brakkeliv. Men fredag er fridag, og dermed starter helga torsdag kveld for Magnus Bergslien.

agnus Bergslien er 19 år og ukependler. Opp i otta Det betyr å sette seg i bilen grytidlig mandag morgen for å rekke jobb i Hakadal klokka sju. Der styrer Magnus beltemaskin på det store veg- og gangvegprosjektet på rv. 4 i Hakadal og Nittedal. Først klokka sju om kvelden parkerer han gravemaskina for kvelden. Så går han de få meterne til anleggsbrakka. Der har han rommet sitt, der spiser han, og der tilbringer han kvelden til det er på tide å køye. Og sånn går no dagan` til torsdag ettermiddag. Da tar han beineste vegen hjem til Rudsbygd, til familie og venner. – Det går greit, jeg er vant med rutinen nå. Slik er det jo i anleggsbransjen, en må regne med å måtte flytte på seg. Av og til betyr det å pendle. Anlegg Øst Entreprenør er en stor bedrift med prosjekter og anlegg over store deler av Østlandet. – Bransjen trenger definitivt flere som Magnus. Det vil alltid være behov for dyktige anleggsfolk til å

Dette er: ■ Magnus Bergslien ■ Fra Rudsbygd ■ 19 år ■ Lærling i anleggsmaskinfører-

faget

■ Lærling hos Anlegg Øst

Entreprenør, med base i Fåberggata på Lillehammer og Oslo. Selskapet er nå en del av Gjermundshaug-gruppen.

utføre grunnarbeidene til for eksempel vegbygging, slik vi nå gjennomfører på rv.4 Det er bygd 600 meter ny veg i tilknytning til et skoleanlegg langs strekningen, og nå er det gangveg og avkjørsel til skolen som ferdigstilles, sier Ole Simon Tveiten. Han er sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk fra NTNU og anleggsleder i Nittedal-prosjektet. Entreprisen har en verdi på 120 mill. kroner. – Anleggsarbeiderne er tannhjulet i virksomheten, fortsetter Tveiten. Han er fadder for Magnus i lærlingperioden, og har dermed et særlig ansvar for ham. I tillegg har lærlingene veileder som passer på at lærlingene «holder ruta» i utdanningsløpet og holder kontakt mellom opplæringsbedrift og opplæringskontor. – Det er ingen fare med Magnus,

han er praktisk talt sjølgående nå. Han styrer det meste på egen hånd etter snart to år som lærling. Magnus er en flink kar. Magnus sier han kjenner seg sikrer bak spakene i sjåførhytta nå enn da han begynte for snart to år siden. Men at det stadig er greit å vite at han kan spørre Ole Simon om råd når han måtte trenge det. Han trives med jobben, og sier at den som vil se rask framgang på jobb, kan vurdere å bli sjåfør på gravemaskin! – Du får gjort mye på kort tid med ei gravemaskin! Med tida skal Magnus ta over garden Alvsberg etter foreldrene. Men det ligger ennå langt fram, forteller odelsgutten. Men med tid og stunder skal han sauebonde i Rudsbygd, kanskje i kombinasjon med oppdrag som maskinfører. Han mener det er fin kombinasjon, og det var nå denne yrkesvegen han ville gå da han begynte på Lillehammer videregående skole, avd. nord (tidligere Vargstad). Der gikk han på TIP første året, før han flyttet over til Våler for å gå VG2 anleggsteknikk. Der sikret han seg også maskinførerbeviset. Odd Inge Aaheim, lesjing og HMSog kvalitetsleder i Anlegg Øst Entreprenør, har satt mange lærlinger komme og gå. – En maskinfører må være nøyaktig

FRAMTIDA: Magnus er odelsgutt, og ser for seg at han kan kombinere gardsdrift og sjåføroppdrag.

og årvåken, og han eller hun må være interessert i å utføre godt arbeid. Også må de komme seg opp i rett tid om morran! Arbeidstida begynner klokka sju, da krever vi staben er på plass. Magnus er alltid på plass til rett tid! Det er en god vane å starte yrkeslivet sitt på, sier Aaheim.

AV Anne Stokke

Joakim har planen klar

et kom ut av det blå. Idrett, særlig fotball, var det det handlet om for Joakim Hytten Bekkum. Snekker? Var ikke i tankene. Han spilte sju år på Vestsida, siden ble Fron. Så brakk han tre bein i ankelen og måtte slite benken et år. Senere skadet han kneet, og innså etter hvert at karrieren som aktiv spiller var over. – Men fotball har stor verdi for meg. Nå tar jeg trenerkurs, og kan gjøre en innsats på den måten. Det var en onkel som sporet Joakim inn på snekkerfaget. Guttungen hadde med litt hjelp snekret seg ei trehytte. Det var artig gitt, bruke hender og verktøy og se resultater fort. – Rart hvordan en tilfeldig hendelse i oppveksten kan være med på å påvirke voksenlivet ditt. Så ble det bygg og anlegg på videregående på Otta, og deretter lærling hos OM Bakken på Vinstra. Og det er derfor han sammen med makker og erfaren snekker Bjørn Slåen, som har 20 år i bedriften, har hatt arbeidsplassen på Kiwi på Kvam. Butikklokalene skal bygges om, og OM Bakken fikk oppdraget. Han skryter av både Slåen og arbeidsgiver OM Bakken. Det har vært en god plass å være lærling, det er alltid folk han kan støtte seg til. Han klarer seg ofte på egenhånd nå, han skal opp til fagprøven i juni allerede. Men det er betryggende å ha erfarne kolleger i ryggen.

Dette er: ■ Joakim Hytten Bekkum ■ Fra Kvikne ■ 20 år ■ Lærling i tømrerfaget ■ Lærling hos OM Bakken på

Vinstra

Joakim trivdes godt også hos Skåbu tradisjonsbygg der han var i praksis. Sammen med kjæresten Gina skal han utforske Norge når han er ferdig med fagprøven. Bilen er ombygd, seng satt inn – «en har att for å være snekker» og det er ellers lagt til rette for at kjæresteparet skal kunne legge ut på langtur. Nord-Norge, Vestlandet, reiseruta er ikke lagt i detalj. – Vi kan ta det litt på sparket, vi har tida for oss og seng ombord. Når det lir utpå høsten, setter vi vel kursen hjemover, jobber en periode og reiser ut igjen når det våres. Det er mye vi har lyst til å se og oppleve, og tenker det er smart å gjøre det nå mens vi er unge og ubundet. 20-åringen har peilet seg inn på Gjøvik og fagskolen med tanke på å videreutdanne seg til teknisk tegner gjennom å studere bygningsinformasjonsmodellering BIM). Det er en metode for å følge et bygg gjennom planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Etter hvert kan det muligens bli arkitektstudium ved NTNU i Trondheim. Men aller først på lista: Aldri så lite på rømmen i eget land!

AV Anne Stokke

UT PÅ TUR: Joakim Hytten Bergum fra Kvikne er snart ferdig tømrer, så venter et friår på tur med kjæresten. Begge foto: Anne Stokke

•

Tid for å velge retning!

Foto: Ane Vaet

Fagprøve, friår med kjæresten, mer utdanning. Men aller først: Oppdrag Kiwi på Kvam.

TA FAGBREV – OG BLI ETTERSPURT ARBEIDSKRAFT KONSERNET GUDBRANDSDAL ENERGI TAR HVERT ÅR INN LÆRLINGER. VI ER GODKJENT LÆREBEDRIFT FOR FØLGENDE FAG: har jobbet side ved side i Kvam.

-Lærlinger er bra vare Per-Arne Bakken hos OM Bakken opplyser at bedriften alltid pleier å ha førsteårs- og andreårslærlinger. Nå er det i alt fire tømrerlærlinger under opplæring. – Lærlinger er bra vare, og som regel får de arbeid her etterpå.

– Jeg er glad for å ha opplæringskontoret som bistår oss og som er en nøytral instans. Pandemien har ikke satt brems på byggeaktiviteten i Vinstra-bedriften: – Vi bygger hytter over hele distriktet som aldri før.

• Energimontør • Telekommunikasjonsmontør • Dataelektroniker Foto: Ane Vaet

ERFARING: – Det er alltid trygt å ha Bjørn (Slåen) i nærheten. Lærling Joakim og Bjørn

Elevbedrift som voksenopplæring Elever ved Vinstra ungdomsskole skaper elev-bedrifter. Det vil de ha nytte av i videregående skole, mener lærerne.

lever fra alle tre trinn skal med, og det er elever som har valgfag i Utvikling av produkter og tjenester og Internasjonalt samarbeid som får muligheten. – Elevene går sammen i grupper der de skal arbeide fram en forretningsidé og sette den ut i livet. – Idé, planlegging, selvstendig arbeid og samarbeid, nettverksbygging, juss, økonomi, salgsarbeid, realisering, tenke verdier og bærekraft - alt dette er biter av prosjekt elevbedrift, sier lærer Tone Kristin Granskogen. Hun er en av pådriverne for tiltaket. – Vi mener at prosessen her er det viktigste. Å sette elevene på sporet av spørsmål som de vil møte i voksenlivet, allerede i videregående opplæring: Hvilke valg har jeg, hva er mine verdier, hva er mitt mål og hvordan skal jeg nå det, hvilke hensyn må jeg ta. Slike refleksjoner har overføringsverdi til det fellesskapet de skal inn i som studenter og senere som voksne borgere i det norske samfunnet, for å si det litt høytidelig. Det har vært elevbedrifter ved

VINSTRA: De forbereder elevene på å skape elevbedrift. Fra venstre Ida Myren, lærer, Inger Elin Hjelle, Ungt entreprenørskap, Lisbeth Clausen, lærer og Tone Kristin Granskogen, lærer. Foto: Anne Stokke skolen, senest i høst da elever forberedte. julemarked -som måtte avlyses av koronahensyn. Men det er første gang Ungt entreprenørskap Innlandet er med som pådriver og støttespiller. Den ideelle, landsomfattende organisasjonen som sammen med utdanningssystemet og lokalt næringsliv arbeider for å fremme barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

– Ungt entreprenørskap besitter spisskompetansen på området, det er en trygghet fos oss som er «ferskinger» på området, sier Granskogen. Lokalt næringsliv på Vinstra skal senere i måneden kobles på elevbedrift- arbeidet.

Dette er: ■ Vinstra ungdomsskole ■ Skaper elevbedrifter ■ Samarbeid med Ungt entreprenørskap

Innlandet

AV Anne Stokke

KOM TIL OSS!

LÆREPLASSER I VAKRE GUDBRANDSDALEN REISELIV

Brimi Sæter Furuhaugli Turisthytter Gjendesheim Turisthytte Jotunheimen Fjellstue Juvasshytta Nasjonalparkriket Reiseliv Norsk Fjellsenter Rondane Høyfjellshotell Smuksjøseter Fjellstue Thon Hotel Otta Våga Hotel

FRISØR

Sans Frisør, Vågå Studio Camellon, Vinstra Studio M, Vågå

KONTOR- OG ADM.-FAG Sparebank 1 Lom og Sjåk Vågå kommune

BAKER

Ødegården Bakeri, Vinstra

KOKK

INSTITUSJONSKOKK Vågå kommune

IKT-SERVICEFAG

Vågå kommune Sparebank 1 Lom og Skjåk

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG Vågå kommune

HELSEFAGARBEIDER Vågå kommune

Pillarguri Kafé Brimi Sæter Furuhaugli Turisthytter

Lærlingkontoret Gudbrandsdalen Skansen 7, Otta / 971 78 996 / post@laerlingkontoret.no

www.laerlingkontoret.no

Foto: Jon Stensrud

Utdanning for jobb i TINE satser i Gudbrandsdalen gjennom å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger. Innenfor TINE finnes følgende fagretninger: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Tekniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern. • Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, operatør, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog eller ingeniør, er det din innsikt, motivasjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre TINE til en viktig aktør.

I TINE ser vi på mennesker på samme måte som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles å bli tatt vare på og få muligheter. Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings– og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.

Utdanning for jobb i TINE Meieriet Tretten, TINE Meieriet Frya, TINE Meieriet Dovre, TINE Meieriet Lom og Skjåk Tlf. 03080 For mer informasjon: www.tine.no

Lærling i TINE?

Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger.

Hvem skal jeg kontakte? Du kan kontakte Matbransjens Opplæringskontor, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/

Ønsker du å ta deler av læretiden i utlandet? Internasjonalt Servicekontor gir lærlinger muligheten til å ta tre måneder av læretida i et land i Europa. Tilbudet er finansiert gjennom EU-programmet Erasmus+.

Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha? Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt. Hvordan er læretiden lagt opp? Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett TINEanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen. • Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret

Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt. Godkjent fagbrev og tilpasningskurs. • Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole

Tlf. 03080

TINE Meieriet Tretten TINE Meieriet Frya TINE Meieriet Dovre TINE Meieriet Lom og Skjåk For mer informasjon: www.tine.no

Marthe brøyter E6 over Dovre Neste gang du kjører over Dovrefjell på vinterføre, tenk et øyeblikk på at en sped, 18-årig ungjente har gjort brøytejobben for deg.

ngdommene Marthe Ulekleiv og Syver Nordheim kjører brøytebil på de meste værutsatte vegene i distriktet: E6 over Dovrefjell og E136 mellom Dombås og Lesja. Dag som natt, i ruskevær som i stille må vegen holdes åpen og i forsvarlig stand så biltrafikken kommer fram. Så langt det er mulig og forsvarlig. – Det er ikke så ofte Dovrefjell er stengt. Det er sjelden dårlig vær over hele strekningen, uværet kommer ofte i bolker. 100 meter her, en kilometer der. Forholdene forandrer seg fort over Dovre. Det kan være vindstille når du kjører inn i en kurve, men du kan møte vindkast når du kjører ut av den, sier Marthe og Syver, og legger til at de lærer seg til å tyde vær og vind. – Er en urolig og redd, skal ikke sette seg bak rattet, presiserer Syver. De er unge, fortsatt lærlinger, og har stort ansvar på jobben. Begge understreker at de er en del av et arbeidslag, og at det alltid er noen å spørre om råd eller hjelp. Og at de er seg bevisst at de aldri

Dette er: ■ Marthe Ulekleiv og

Syver Nordheim

■ Hun er fra Dombås,

han fra Kjøremsgrende

■ Hun er 18 år, haner 19 ■ Lærlinger i yrkessjåførfaget ■ Lærlinger hos Stian Brenden

maskinservice på Dovreskogen

skal gå på akkord med egen ellers andres sikkerhet.

vaktordning der vi er tilgjengelige inntil 12 timer. Hvis det er mye vær, kan vi risikere å arbeide inntil 12 timer på et skift. Selv om det noen ganger blir lange skift, går tida fort. Vi holder sjelden høyere fart enn 30 km/t med brøyteutstyr på bilen, forklarer Syver. Vaktordningen er en rullering av dag, nattevakter, bakvakt og friperioder. Marthe og Syver har under brøytingen oppmøte på Stian Brendens base på industrifeltet på Jora. Her står snøplogene stallet opp. – Føre og nedbørsmengde avgjør hva slags plog vi må bruker, forklarer Marthe. Her er også grustelt.

Ledelsen i Stian Brenden maskinservice, representert ved daglig leder Stian Brenden og HMS -og personalansvarlig Siw Anita Killi forklarer hvordan lærlingordningen fungerer – Lærlingene er en del av vår vanlige turnus ordning etter at de har gjennomført og fått ca én måned med opplæring av vårt personell. Opplæringen gjennomføres etter de har fått førerkort og god opplæring fra skolen. De er i turnus med andre personer, som er på vakt samtidig. I den aktuelle turnusen er det fire personer i døgnet, alle dyktige og erfarne medarbeidere som ungdommene kan støtte seg på. Turnusen er drøftet med ansatte og tillitsvalgt og godkjent I tillegg har de egen fadder som de kan søke støtte og råd fra. Lærlingene følges for øvrig opp av personalleder.

Lærlinger i yrkessjåførfagene snakker ofte om det obligatoriske «19 ukerskurset» Det inngår som en del lærlingtida, men gjennomgås på skole, for Marthes del i Våler i Solør, mens Syver gikk i Sogndal. I kurset legges det vekt på kjøretrening, vedlikehold av kjøretøy, og elevene tar førerkort kl C og CE i tillegg til å kvalifisere seg til bevis i lastsikring og løfteteknikk. Her kan de også ta truckførerbevis. -På kurset hadde vi også opplæring i førstehjelp, mye førstehjelp, presiserer Marthe. – Med bil som arbeidsplass er det stor risiko for at kommer borti noe, og det gjelder å være så forberedt som mulig.

– Turnusen er slik at vi er satt i en

AV Anne Stokke

VINTER: På en brennkald, men flott vinterdag slår lærlingene Marthe Ulekleiv og Syver Nordheim av en prat ved utstyrsparken.

BRØYTING: Det er ikke alltid så fint vær når Marthe

POSERER: Til ære for arbeidsgiver!

Håper unge blir i bygda – Det er viktig for oss at lærlingene er ansvarsfulle, interesserte i faget, er positive og løsningsorienterte med en generell god innstilling, sier Stian Brenden, som i 1999 etablerte Stian Brenden maskinservice. – Vi har et godt samarbeid med skolene for transport og maskinførere. Vi tar i mot utplasseringselever gjennom hele skoleåret. De fleste av våre lærlinger har vært utplassert hos oss en eller flere ganger før de søker lærlingplass. Slik var det også for Marthe og Syver. Vi synes det er viktig å ta i mot elever på utplassering, både med tanke på å gi elevene et innblikk i det virkelige arbeidslivet OG for å kunne opprette kontakt med potensielle lærlinger. Det er og har alltid vært svært viktig for oss å ta i mot lærlinger og være en bedrift som rekrutterer. Både med tanke på å legge til rette for å få egne, dyktige ansatte som får tilbud om arbeid etter endt læretid, og for generelt å skape arbeidsplasser i bygda slik at vi bidrar til å redusere fraflytting. De fleste lærlingene vi har hatt opp igjennom årene har fått tilbud om fast arbeid i bedriften etter endt læretid og tatt i mot tilbudet. Vi kan skryte av at vi har meget gode lærlinger på både transport og anleggsfaget.

BASE: Bedriften ledes fra lokalene i dette bygget, noen meter fra skinnegangen på Dovreskogen.

Storkontrakt sikrer sysselsettingen

Ulekleiv må hekte på plogen. Vi lærer oss til å tyde vind og vær på fjellovergangene. Alle foto: Anne Stokke

Firmaet fra Dovreskogen vant konkurransen om å drifte 500 km riks- og europaveger fra Vingrom i sør til fjellovergangene mot Trøndelag i nord og Vestland i vest. Til høsten kommer også rv. 15 med. -Kontrakten betyr mye for oss, den gjør at vi kan opprettholde jevn sysselsetting gjennom året, sier Stian Brenden. Kontraktsperioden går til 2025, og det kan bli aktuelt å ansette nye folk når rv 15 blir en del av kontraktsområdet.

VARMT: Etter en lang arbeidsdag ute i tosifret minus, er det helt greit å lande i en lun kafé. Foto: Anne Stokke

Bratt læringskurve for blid lærling Første dag på jobb fikk hun beskjed om å sette inn Dette er: ■ Sasitorn Jasmin Tyvold ei dør. Problemet var at ■ Fra Lillehammer Jasmin Tyvold hadde aldri ■ 19 år ■ Lærling i tømrerfaget tatt i en hammer. ■ Lærling hos Veidekke

æringskurven var bratt, kan du si! Men jeg trives med utfordringer, også er det jo hjelp å få. Det var etter praksisplass og sommerjobb i Veidekke hun ble tilbudt tømmerlærlingplass. Hun begynte i august i fjor, så det er halvannet år igjen før hun er ferdig. Veidekke må nok ha sett at det bodde et snekker-emne i ungjenta som sto rådvill med ei dør hun knapt visste opp-ned på den dagen i Mesnakvartalet i Lillehammer. For de tilbød henne lærlingplass før hun selv hadde rukket å spørre om det.

Nå er hun i full sving på Veidekkes arbeidslag, som bygger og rehabiliterer Torpa barne- og ungdomsskole for Nordre Land kommune. Kontrakten, som har en totalentreprise verdt 150 mill. kroner, omfatter også oppføring av flerbrukshall og en svømmehall med 12-meters basseng. Lærere og rundt 200 elever skal ta i bruk skoleanlegget i januar neste år. – Å bygge gode skolebygg er noe av

det viktigste samfunnet kan gjøre, og noe av det mest meningsfulle vi som entreprenør er med på, skrev Veidekke da kontrakten ble inngått. Meningsfullt er det også for en fersk lærling å være en del av dette. I Torpa er det mye nytt å sette seg inn. – I starten fikk jeg være med på å lage fundamentet til bassenget. Og siden jeg heller ikke hadde vært borti fundamentering, betong og støp før, så ble det også en ny og nyttig erfaring, sier hun. Jasmin forteller at hun aldri vært en morgenfugl. Med ekstrajobb på nattklubben Brenneriet i helgene ble nettene lange, og formiddagene brukt til å sove. Nå er det en annen dans. Opp i otta, spise kjøleskapsgrøt gjort i stand kvelden før, ut i vinterkulda, inn i bilen til en kollega som plukker henne opp, og så innpå en times kjøring til Torpa. Klokka sju starter morgenmøtet der dagens oppgaver blir diskutert. Så hjem til Lillehammer, middag med familien, og plutselig er det leggetid, sånn rundt klokka 21. – Nå synes jeg det er deilig å starte

dagen tidlig. En får jo gjort så mye da! – Jeg synes jeg har vært veldig heldig som har fått en av lærlingplassene i Veidekke. Jeg har det altså så fint på jobb, med mange dyktige håndverkere rundt meg – som jeg alltid kan be om hjelp. Jasmin er ei aktiv ungjente med bokstavelig talt mange baller i lufta. Hun har spilt fotball på Faaberg, og hadde ambisjoner om å bli skikkelig god. Hun gikk på Steinerskolen, og «bodde på banen, i hvert fall i friminuttene»

– Innebandy, klatring og cheerleading, jeg er veldig glad i å bruke kroppen. Jeg begynte også med styrketrening, hadde lyst til å prøve vektløfting. Men koronaen satte en stopper for det. Det er en fordel å være fysisk sterk i tømrerfaget, det kjenner jeg. Hun gikk først to år på idrett, men ble i tvil om yrkesvalg. Politi hadde stått på lista en stund, men hun var usikker. Hun snakket grundig med rådgivere, og etter praksisplass hos Veidekke, fikk hun smaken på tømrerfaget. Hun hadde for øvrig hatt tømrer som tredje alternativ etter idrett og kokk da hun søkte videregående. – Kaldt å jobbe ute om dagen? – Ja, men med masse varme klær og musikk på øret, går det bra. Man må stå i det!

Anne Stokke

HEY: Jasmin Tyvold fra Lillehammer stortrives som lærling hos Veidekke. Her har hun akkurat landet et internt tømrertriks, og er ganske så fornøyd. Foto: Privat

Nå har Viljar fagbrev og fast jobb Fast arbeid og lønn og egen leilighet for første gang. Viljar Selsjord har begynt voksenlivet.

forrige måned fikk han første lønn som platearbeider med fagbrev inn på kontoen. Det er jo en aldri så liten merkedag, det. To år på opplæring, avrundet med fagprøve er avsluttet, og 20-åringen kunne fortsette over i fast ansettelse. Hos Lonbakken mek. verksted på Øya, industriområdet på Otta. – Det var feiring da? – Neida, det er jo ikke så enkelt å få til i disse koronatider. Og fagbrevet har jeg ennå ikke fått i hånda. Det er ikke mulig å samles til fagbrevutdeling nå om dagen. Men det kommer vel i posten, sier Viljar. Fornøyd er han uansett med overgangen fra lærling til fagarbeider. Om fagprøven som gikk over ei uke, forklarer han at han tegnet, forberedte og siden dokumenterte, en stålcontainer, som han i den praktiske delen av prøven ferdigstilte. Nå står containeren i verkstedet, den skal kanskje brukes til søppel, mener Viljar. Om de to årene som lærling sier han at læringskurven var bratt. – Jeg ble plassert på montering første dagen. Mens jeg hadde trodd at jeg sikkert skulle begynne litt forsiktig, lære å sveise, bli kjent med utstyr og slikt. Men nei, da! Tryggheten har hele tida vært erfarne, flinke folk å spørre i bedriften. – Det er vanskelig å lære godt om du ikke tør å spørre om råd og veiledning. Som produksjonsbedrift er vi avhengig av dyktige folk på verkstedet. Vi prøver å holde så godt tak i lærlingene som mulig, de er viktige for rekrutteringen. Det sier Håvard Lonbakken, juniorsjef og produksjonsleder på bruket. Som lærling var Viljar med Lonbakken-arbeidere på jobb på Fornebu. Da levde de brakkelivet som ukependlere. Han har ikke noe i mot å gjøre det om igjen om anledningen skulle by seg. Men flytte fra dalen? Nei. – Jeg skal bo i dalen, det er her jeg har folka mine.

Produksjonen går for fullt hos spesialisten på stålkonstruksjoner. Akkurat nå er leveransene til det

Jeg kan godt ukependle, men jeg flytter ikke fra dalen Viljar Selsjord

BESTÅTT: Platearbeider Viljar Selsjord, før jul lærling hos Lonbakken, nå fast ansatt samme sted. Her med containeren han laget til fagprøven. Foto: Anne Stokke

Dette er: ■ ■ ■ ■ ■

LÆRLING

Viljar Selsjord 20 år Fra Dombås, bor nå på Otta Ferdig utdannet platearbeider Læretid hos Lonbakken mek. verksted, Otta, nå fast ansatt samme sted.

nasjonale minnestedet for 22. juli-ofrene på kaia mot Utøya en viktig oppgave. Lonbakken leverer stål til minnestedet på oppdrag for Skanska Norge, og er et prosjekt bedriften setter høyt. -Dette betyr så mye for så mange, skrev Lonbakken da nyheten om Utøya-kontrakten ble offentliggjort. Det har vært mye strid om plasseringen på Utøyakaia. Denne uka tapte Utøya-naboene rettssaken om oppføringen av minnestedet der.

AV Anne Stokke

Fremtiden krever dyktige

fagarbeidere Er du praktisk anlagt? Har du kreative evner? Er du interessert i ny teknologi? Liker du å jobbe med mennesker?

DA TRENGER VI DEG! OHHI er godkjent bl.a. i:

• BILFAGENE • TØMRERFAG • MALERFAG • IKT-FAGENE • FRISØRFAG • SALGSFAG • RØRLEGGERFAG • KONTORFAG • VERKTØYMAKERFAG

post@ohhi.no www.ohhi.no Facebook GNISTRER: Viljar i fjor vinter, da han ennå var lærling. Arkivfoto: Anne Stokke

OPPLÆRINGSKONTORET FOR HANDEL, HÅNDVERK OG INDUSTRI

Har det i hodet og i beina Målbevissthet er et begrep disse fire kjenner. Det går ingen snarveger til suksess verken i matte, IKT eller idrett.

or Iver Lindholm og David Persson er dagene fylt med realfag og programmering. Ludvik Moen er blitt en styrkeløfter på høyt nasjonalt nivå, og har fått muligheten til å perfeksjonere seg ved idrettslinja. Mens Fride Haakenstad er danser, og vet hva det koster av treningstimer og tøff innsats både på topp- og breddenivå. Alle er elever ved Gausdal vgs.

Iver og David er nok over snittet interessert i bruk av ny teknologi kombinasjon med realfag. Interessen, hos dem som mange andre, ble vakt da fikk tilgang til skjerm som unggutter. Den åpnet så mange muligheter, ikke bare til å spille, men til å lage egne sider, designe, utforske. – Du må like å utforske mulighetene som ny teknologi gir, sier Iver. – Og det må til en del hard jobbing, sier David. Nå sjonglerer de ord og uttrykk som drift og vedlikehold, virksomhetsstøtte, bruk -og driftskompetanse, systemutvikling, programmering når de skal tegne et lite bilde av skolehverdagen på utdanningsprogrammet som når heter IKT – SK) men som til høsten kvitter seg med K`en og får navnet IT-SK. SK står for studiekompetanse, og betyr at velger du denne vegen, er du kvalifisert for høgskole- og universitetsstudier, særskilt innenfor realfagsstudier, informatikk og siv.ing. fagene ved NTNU. Til høsten skal det tas inn 15 elever. Søkerne er anbefalt å ha minimum karakteren 3 i matematikk. Mer om dette kan du lese på skolens sider eller vilbli.no. – Du må være innstilt på å tilegne deg mye teori og «kunne henge med i svingene». Det er mye lærestoff som skal inn. I bunnen er det viktig å ha en grunnleggende interesse for teknologi og realfag, mener David og Iver. De har planer om å gå videre innenfor feltet, kanskje NTNU, kanskje sivilingeniør-utdanning via Forsvaret. David er åpen for militærtjeneste om han blir innkalt. Da 16 år gamle Ludvik Moen i 2018 tok NM-sølv i styrkeløft i åpen klasse, skrev journalistene at det var «sensasjonelt». Sensasjonelt fordi det ikke var snakk om ungdom eller junior, men i åpen klasse. Ludvik fra Fåvang har flyttet til Lillehammer for å komme nærmere klubben sin, Brumunddal atletklubb. Ungtalentet, som flere spår en lysende karriere også internasjonalt, går toppidrett i Gausdal. Som eneste ved skolen i sin idrett, er det tilrettelagt et opplegg som gjør at kan trene og perfeksjonere seg. – Jeg er takknemlig for at skolen legger så til rette for meg. For den

GAUSDAL: Teoritungt, men spennende og interessant, sier Iver Lindholm (til venstre) og David Persson som kombinerer IT og studiekompetanse. Begge foto: Anne Stokke

Dette er: ■ Frida Haakenstad, Lillehammer ■ Ludvik Moen, Fåvang ■ Iver Lindholm, Lillehammer ■ David Persson, Vingrom ■ Elever ved Gausdal videregående

skole

■ Valgte IKT, Idrettsfag

(dans og styrkeløft)

som vil satse på idrett, kan jeg trygt anbefale Gausdal. Her er det tett oppfølging på trening, forebygging av skade, kosthold i tillegg til at vi tar fellesfagene. Ja, alle som liker fysisk aktivitet og vil holde seg i form, kan søke seg hit. I tillegg til at vi blir godt ivaretatt, er vi del av et trivelig miljø. Fride Haakenstad opplevde det som mange idrettsutøvere frykter: Skade som setter brems på karrieren. Hun begynte på dans toppidrett, men har fortsatt på bredde etter at en skade gjorde det vanskelig å gå videre som før. – Det var kjipt der og da, men jeg måtte innse at sånn var det. Man vokser vel av å motgang, også. Og dans vil uansett være en del av livet mitt. Hip-hop er min disiplin, men jeg liker jo andre sjangre også, så slik sett

I FORM: Idrett i Gausdal er for alle som er glad i fysisk aktivitet, sier styrkeløfter og NM-sølvmedaljevinner Ludvik Moen og danser i flere sjangre, Fride Haakensen (og i bakgrunnen mange håndballspillere) har det passe bra å skifte linje. Det er et inspirerende og inkluderende miljø, og lærerstaben her på skolen skal ha sin del av æren det, sier Fride. Hun forteller om en aktiv og intens skolehverdag, av og til med instruktører og pedagoger hentet utenfra.

AV Anne Stokke

Tilbud i Gausdal ■ Idrettsfag ■ Info.tekn. med

studiekompetanse (IT-SK)

■ Medier og kommunikasjon ■ Studiespesialisering

LEK OG ALVOR: Lars Martin Lodsby Rolid (til venstre) Nicko Nagell-Sværk og Bertine Sofie Olsen skal jobbe blant barn og ungdom. Begge foto: Anne Stokke

Meningsfylt og moro på jobben Alvor og moro, mestring og lek. Bertine, Lars Martin og Dette er: ■ Lars Martin Lodsby Rolid Nico skal bli barne- og ■ Nico Nagell-Sværk ungdomsarbeidere. ■ Bertine Sofie Olsen

u må være interessert i mennesker, like å vise omsorg, ha empati, litt tålmodighet og kunne glede deg over andres framgang. Kan du krysse av for i alle fall noen av disse punktene, anbefaler vi denne utdanningen til deg som lurer på hva du skal søke 1. mars. Det er tre entusiastiske lærlinger som har slått seg ned rundt et stort bord. Det er nesten dekket av spill. Vi er på Lillehammer videregående skole avd. Nord, og trioen er i gang med en ny arbeidsdag. Bertine Sofie Olsen, Lars Martin Lodsby Rolid og Nicko Nagell-Sværk har et godt fellesskap, og har ikke angret en dag på at de valgte som de valgte. Begge guttene er førsteårslærlinger, mens Bertine er i gang med andre år. Hun er fra Lillehammer og bor hjemme, Lars Martin bor i kollektiv i byen, mens totningen Nicko kjører fra Raufoss hver dag. De er lærlinger på utdanningsprogrammet Arbeid, helse, tilrettelegging (AHT) Det er et tilbud til ungdom med rett til spesialundervisning, og opplæringen skal hjelpe elevene ut fra egne forutsetninger til å bli mer selvstendige og mestre voksenlivet.

Postadresse Postboks 986 2626 Lillehammer

■ Lærlinger i barne -og

ungdomsarbeiderfaget

■ Lærlinger ved AHT ved Lillehammer

vgs. Avd. Nord

AHT har en egen avdeling på skolen, innredet blant annet med klasserom, oppholdsrom, kjøkken, vaskerom og hvilerom (sanserom). All undervisning og praktisk opplæring foregår her. Lærlingene forklarer: Alle elever på AHT har individuelle læreplaner, for undervisningen er tilrettelagt i tråd med den enkeltes læringsevne. Elevene er dessuten tilknyttet utdanningsprogram i yrkesopplæringsfagene, men har opplæringen på avdelingen. -All teori og praksis er tilrettelagt etter den enkeltes funksjonsnivå og læreevne. Vi har også botrening, som å holde orden, vaske klær, vaske opp her på avdelingen. Vi holder oss til vår egen kohort – og det er jo ekstra viktig nå! For lærlingene starter arbeidsdagen med at de tar i mot og ønsker elevene velkommen. – Noen trenger hjelp, noen kommer med buss eller taxi, vi henter og hjelper dem i hus. – Det er litt utfordrende med pandemien og smittevernreglene. For noen er

T: +47 61 05 05 00 E: postmottak@lillehammer.kommune.no W: www.lillehammer.kommune.no

Åpningstider: 08.00-15.00 (Sommer: 0900-15.00)

TÅR: AHT-tilbudet har egen avdeling på skolen, innredet med klasserom, kjøkken, vaskerom, og oppholdsrom. – Botrening er en del av tilbudet, sier Bertine, Nicko og Lars Martin. det vanskelig å forstå at vi ikke lenger kan håndhilse, klemme og være nær slik vi er vant til. – Vi har tatt i bruk metermålet for å vise hvor lang avstand det må være mellom oss nå, og det fungerer. Også snakker vi om at denne vanskelige tida kommer til å ta slutt. – Jeg synes jeg er heldig som får ha hele lærlingtida mi her. Det gir virkelig mening å arbeide her. Jeg lærer mye om meg sjøl i møte med jevnaldrende som har store utfordringer. – Det viktigste er å velge en utdanning som interesserer deg. Velg det som passer deg best. Jeg liker å hjelpe folk, derfor er dette meningsfylt for meg, sier Nicko. – Vi får alt her, mener Lars Martin. – Opplevelsen av å gjøre en forskjell, lære,

dele felles glede, fellesskap. Lucky me! -Men det er altfor få gutter i faget, flere mannlige lærlinger må til. Kjør på, gutter, dette er viktig arbeid, legger han til. Etter to år som lærling venter fagprøven (som Bertine skal ta i år). Da er hun ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider. En annen mulighet er å ta vg3 påbygging for å få generell studiekompetanse. – Også har vi mulighet til å komme ut på tre måneder studieopphold i Europa. Tenk å få jobbe og lære i et helt nytt miljø – supert! Sier Bertine, som hadde håpet på Barcelona. Pandemien punkterte den drømmen.

AV Anne Stokke

Fra høsten 2021 har Lillehammer kommune ledige læreplasser. For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger» Søknadsfrist: 1. mars 2021.

UTE: Om du ikke tåler utearbeid om vinteren, blir det vanskelig å være snekker, sier Simen Lien Karlsson.

Foto: Anne Stokke

Simen nærmer seg fagprøven Etter snart to som lærling ser Simen fram til å bli ferdig og komme seg i fast jobb.

imen Lien Karlsson fra Moelv er tømrerlærling i Lillehammer-bedriften Evensen&Evensen, der de aller fleste har enten fag-eller svennebrev. Selskapet, som ble stiftet av tømrermester Peter Evensen i 1920, satser bevisst på å rekruttere og utvikle egne fagfolk, blant annet gjennom gode lærlingordninger. Håndverker-kompetanse verdsettes høyt, understreker Evensen&Evensen på hjemmesidene. Det var en kjenning som anbefalte Simen å søke lærlingplass her. Også far, som sjøl er snekker, mente at det kunne være smart å velge et større firma med erfaring med alle typer bygg. Nå har Simen håp om fast ansettelse

Dette er: ■ Simen Lien Karlsson ■ Fra Moelv ■ Snart 21 år ■ Lærling i tømrerfaget ■ Lærling hos Evensen&Evensen,

Lillehammer

etter fagprøven, som han forhåpentligvis skal ta før ferien. Det hører med til historien at også Simens bror er tømrerlærling. – Vi har sett hva far har gjort og vi har også jobba med ham, så det er vel fra ham vi har det. Han vet sånn noenlunde hva den går ut på, en teoridel med en tegneoppgave og en praktisk del. – Jeg vet jo ikke konkret jeg får. Men hvis det blir å sette inn vindu og dør, bør det gå bra, sier han med et smil. For det nettopp det han arbeider med om dagen. Evensen&Evensen har

mye erfaring med rehabilitering og ombygging, og står nå for utskifting av vinduer og dører i et borettslag i Lågenvegen i Lillehammer. – Jeg mener vi skifter ut ca. 600 vinduer, inngangsdører og terrassedører her. – Vi bruker fire dager på én leilighet, to-tre dager på å skifte ut og deretter en dag til å liste. Borettslaget er ikke av nyere dato, det er skakt flere steder, og da bruker vi en del tid på listing. Han jobber mer og mer selvstendig nå, men vet at han kan spørre kolleger på arbeidslaget til råds om det trengs. – Ikke vår redd for å spørre om hjelp. Og spør mye, det sier alle. Du blir ikke en god tømrer på egen hånd! Som lærling støter du stadig på nye utfordringer, og du må tørre å prøve. Verden går ikke under om du gjør en feil, de fleste feil kan rettes opp att. – Hva vil du si til en som kan tenke seg tømrerfaget? – At han må være hendt, være nøyaktig og tåle utearbeid – også når det er bitende kaldt som nå, og når det regner.

Verden går ikke under om du gjør en bommert Simen Lien Karlsson

– Og hva får du igjen for å være tømrerlæring? – Å lære et fag fra bunnen av, og kjenner at du blir sikrere etter hvert. Jeg vet ikke hvordan det er i andre lærlingbedrifter, men hos Evensen&Evensen får vi lærlinger alt vi trenger av utstyr og redskap dersom vi tar hele lærlingtida her: Drill, håndsag, hammer, tommestokk og slike ting. Arbeidsgiver sørger for også for arbeidsklær.

AV Anne Stokke

Året det var så bratt… - Det har ikke vært et godt for læring. Pandemien har stått i vegen.

elicia Fossbakken og Paul Søberg Vaglum skal snart ta farvel med Lillehammer videregående avd. Sør. De er begge avgangselever. Det meste har vært så usikkert. Undervisning på skolen? Følge undervisningen hjemmefra? Blir det eksamen? Russetid? Smittefaren? – Det er iallfall én ting som er sikkert, begynner Felicia. – At er vanskeligere å lære når du sitter hjemme og ser på en skjerm i stedet for å være på skolen. Læringsmiljøet blir dårligere. Det tror jeg mange er enige i. Samspillet mellom lærer og elev i klasserommet er jo borte. Du blir så alene om det. Felicia og Paul tror likevel at skolen har gjort det beste de har kunnet i situasjonen. Selv om det var kjipt å bli sendt hjem et par uker før jul, og at skolen også måtte stengt av smittehensyn et par uker på nyåret. – Unge mennesker er jo ikke skapt for å sitte i ro. Det er ikke bra ikke å få gå på skolen, treffe venner, være i aktivitet, trene, sukker Torborg Jorddal. Hun er utdannings- og yrkesrådgiver på skolen med ansvar for elever på studiespesialisering.

Dette er: ■ Felicia Fossbakken ■ Fra Øyer ■ 18 år ■ Siste år ved Lillehammer vgs avd. sør ■ Paul Søberg Vaglum ■ Fra Lillehammer ■ 19 år ■ Siste år ved Lillehammer vgs. avd. Sør

Da vi snakket med Felicia og Paul var det ennå usikkerhet rundt eksamen. De håper i det lengste at den kunne gå som normalt. Slik blir det jo ikke. For tidligere denne besluttet regjeringen å avlyse skriftlig eksamen i grunnskolen og i videregående, men gjennomføre muntlig eksamen for avgangselever. Når samfunnet ikke herjes av pandemi, er avd. Sør et godt sted å lære og være tre viktige år etter ungdomsskolen, sier Felicia og Paul. – Mange valgmuligheter, flinke og engasjerte lærere, godt miljø, vi har trivdes godt. Det åpner seg mange dører om man velger studiespesialisering, som er et springbrett for videre utdanning. Felicia har konsentrert seg om realfagene, mens Paul har matte,

KORONAÅRET: Felicia Fossbakken og Paul Søberg Vaglum har savnet en forutsigbar skolehverdag siste året. De er neppe alene om det. Alle foto: Anne Stokke økonomifag og samfunnsfag i bagasjen. Begge tok VG 1 matte som valgfag på ungdomsskolen. Da fulgte de undervisningen på videregående én gang i uka (to og en halv time) og leste resten på egenhånd. – Det var smart for oss, men vit at du må henge godt med den ene dagen du har lærer, men viktigst er å ha evner og interesse for matte. Vi anbefaler ordningen veldig til dem som har det! – Jeg har nok lukket døra for mer

matte, og tenker mer i retning Handelshøgskolen i Bergen eller samfunnsfag ved universitetet. Også er jeg så klar for å dra ut! Jeg har veldig lyst på studier i utlandet, sier Paul. Felicia skal ta et år på folkehøgskole før hun bestemmer seg for videre utdanning.

AV Anne Stokke

Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve

Spennende utdannings og job bb-muligheter innen anleggs- og skogfagene.

søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene

• VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell oduksjon

For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden w w.OKAB.no og www.mef.no E-post: mob. 952 78 410 u E-post: janegil.aassveen@mef.no edvard.ru

ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon

Melkebilen må fram – også Strengt smittevernregime har så langt holdt Tineanlegget på Frya koronafritt. Selv ikke sjåførene får komme inn.

are ansatte i produksjonen og et minimum i administrasjonen slipper inn nå. Kantina er stengt, alt sosialt samkvem ligger i dvale og de 29 sjåførene får ikke slippe inn i garderoben, men må skifte hjemme og gå rett i bilen. Matpakka må spises i bilen.

Dette er: ■ Arvid Norddølum ■ 19 år ■ Fra Sør-Fron ■ Tar snart fagprøven i yrkestransportfaget,

blir distribusjonssjåfør

■ Lærling hos Tine Meieriet Frya

– Det må til, skal vi fortsatt holde anlegget smittefritt. Det er en kjedelig situasjon å måtte nekte medarbeidere å komme inn, det er stusslig og slett ikke bra for miljøet. Det sier distribusjonsleder og lærlingansvarlig Frode Almås. Vi møter ham og sjåførlærling Arvid Norddølum i en av garasjene på det store Tine-området på Frya. Med en meters avstand (i hvert fall) mellom dem og mellom undertegnede og dem, går praten om korona, opplæring og arbeidsdagen på Frya. Og om hvor viktig det er at transporten av matvarer, den livsviktige strengen mellom produksjon/foredling og forbruker, går klar av smitte.

Slipp dem inn og slipp dem til Frode Almås, lærlingansvarlig Tine Frya

Etter vår garasje-samtale er det påvist smitte ved landets største meieri, Tine på Kalbakken i Oslo anlegg og også ved Tine-meieriet i Hå på Jæren med påfølgende karantene for ansatte. Vi snakket med Arvid på denne tida i fjor også. Da var han en fersking. – Nå er jeg tryggere på meg sjøl, jeg operer rutene alene – uten noen på passasjersetet. Det skal vel ikke sitte noen der før jeg skal ta fagprøven i september! Han mener det er mengdetrening som nytter. Kjøre og kjøre, lære seg rutene og rutinene. Han merker at erfaring gir trygghet. – Ja, jeg kan bekrefte at Arvid har lært seg alle de 17 rutene som går ut fra Frya. Vi leverer over hele Innlandet, fra Hedmark til Valdres i tillegg til vårt nærområde, Gudbrandsdalen. Arvid er blitt en stødig Tine-medarbeider, og jeg har inntrykk av at sjåførene våre er flinke til å ta seg av nybegynnerne, sier Frode Almås. Han har fulgt alle lærlingene Tine Frya har hatt, den første i 2007. Når Arvid etter planen kjører opp til

SMITTEFRITT: Det er strengt på Tine Frya om dagen, men tonen er god. Lærling Arvid Norddølum (til venstre) og distribusjonsleder Frode Almås

høsten, blir han den åttende med fagbrev avlagt ved meieriet.

det ordner seg med arbeid til høsten. Ut av bygda vil han i hvert fall ikke.

I tillegg til Arvid skal lærling Guro Bølien også opp til prøven i yrkessjåførfaget. Frya har også lærlinger innen lager og logistikk. Fire av de seks lærlingene Tine Frya har hatt, er i fast arbeid ved bedriften. Foreløpig er det uvisst om Arvid får tilbud om fast ansettelse, det er i øyeblikket ingen ledige stillinger. – Men det kan jo ordne seg med vikarstilling eller tilkallingsvikar, sier Almås. Arvid tar det foreløpig med ro, og tror

Sjøl har Frode Almås 26 år på Tine Frya, de første 20 som sjåfør. Deretter ble han en av to distribusjonsledere. – Jeg begynte i 1994 – det er sååå lenge siden! Dette er en god arbeidsplass, en av de største bedriftene i dalen. Og absolutt en av de viktigste: Vi produserer mat og transporterer den ut i markedet, til hver en kjøledisk, praktisk talt.

AV Anne Stokke

FRAMTIDA VENTER: Arvid, en ung kar på snart 20, snart sjåfør med fagbrev, snart helt klar for arbeidslivet.

så i koronaen

� Vi er godkjent lærebedrift i kontorog administrasjonsfaget. Å jobbe i bank er veldig variert og spennende. Vår bank, som har hovedkontor i Lom, er en stor kompetansearbeidsplass med over 50 ansatte. Foto: Robert Strind. Av IKT lærling Sander Killi

Les mer om oss på www.fjellbanken.no

Lærling i Skjåk kommune Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no

Vi ynskjer å ta inn inntil 4 nye lærlingar i 2021

slår av en prat i garasjen. Inne kan de ikke treffes. Begge foto: Anne Stokke

Aktuelle fag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - ikt-servicefag - kontorog administrasjonsfag

-Klart Tine skal ha lærlinger

Spørsmål kan rettast til personalkonsulent Elin Bakke, mobil 997 56 690, e-post elin.bakke@skjaak.kommune.no

Tine Frya har hatt åtte lærlinger siden bedriften ble godkjent lærebedrift i 2007.

Søknadsfrist 1. mars 2021

– Hvis ikke Tine skulle være lærlingbedrift, hvem skulle da være det? Spør lærlingansvarlig Frode Almås retorisk. Og gir sjøl svaret: – Tine Frya er en stor og god organisasjon med fagfolk i alle ledd. Og vi er hele distriktets meierianlegg, det er klart vi skal tilby ungdom fra

dalen lærlingplass. Vi slipper dem inn og slipper dem til under veiledning. – Det er fint å følge utviklingen deres. De er som skjelvende blad når de begynner, så tar de til seg opplæring, får ansvar i forvissning om vi «holder i dem» og blir sakte om senn trygge medarbeidere. Det er en flott reise å være med på, sier Almås. Som har 26 år på Frya.

• Elektronisk søknadsskjema • Søkjarlista vil bli offentleggjort Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no

– Lokalt reiseliv trenger deg Salg. Service. Reiseliv. Restaurant. Matfag. Bind disse fem ordene sammen i en lenke, så får du et bilde av næringslivet i norddalen.

u som er ung i norddalen, kjenner nok igjen noen eller alle de fire damene på bildet. For de er (nesten) over alt der reiseliv, lokal identitet, mat- og kulturtradisjoner og lokalt næringsliv diskuteres. De framsnakker norddalen. De gjør det ved å peke på fortrinn distriktet har. Og som du kan være med på å bære videre gjennom valg av utdanning. – Området vårt har det som skal til for at unge folk kan utdanne seg, arbeide og bo her, begynner de. De henvender seg til dere som skal velge retning i videregående, i yrkesopplæring, i veivalget fram mot det å bli voksen. Og de viser til de fem ordene som står først i artikkelen, de om reiseliv, gjestfrihet og gleden ved å ta i mot gjester. Pandemien slo inn med full kraft i norsk reiseliv i fjor. Strømmen av utenlandske turister stanset brått. Men nordmenn ferierte til gagns i eget land. – Nordmenn oppdaget sitt eget land som et flott og spennende ferieland med et vell av muligheter. Når pandemien er over, trengs det å ta tak for å videreutvikle reiselivet, både til beste for norske og utenlandske turister, sier Bjørg Vole. Hun har stått i førstelinje for reiselivet i norddalen i mange år, nå leder hun Lærlingkontoret Gudbrandsdalen, som tilbyr læreplasser i flere fag, blant dem reiseliv og kokkefagene.

VALG: De kan fortelle deg det du ønsker å vite om utdanning- og jobbmuligheter i bransjen. Fra venstre Lene Sørbråten, faglærer salg, service og reiseliv, Ingrid Vorkinn, avd.leder for alle yrkesfag på Gudbrandsdal vgs, avd. Otta, Bjørg Aaseng Vole, dgl. leder Foto Anne Stokke Lærlingkontoret Gudbrandsdalen og Ingvill Høgvoll, dgl. leder for Opplæringskontoret for flere fag.

Dette er: ■ Fire lærere og veiledere for elever og

lærlinger i Nord-Gudbrandsdal innen

■ Salg, service og reiseliv ■ Restaurant- og matfag

Det er økende interesse for sommerjobber i reiselivet – både fra ungdommen og fra bedriftene Bjørg Aaseng Vole Nestor i reiselivet i norddalen

Faglærer Lene Sørbråten og avd. leder Ingrid Vorkinn ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta understreker at det er et stort kompetansebehov i lokalt og regionalt reiseliv. – Det er stor bredde i tilbudet i norddalen, fra strålende matopplevelser til krevende fjellturer, fra tjærebredd byggeskikk og stavkirker til sprek zipline i Prestfossen i Lom. Vi har så mye å vise fram og dele med andre. Vi trenger folk med lokalkunnskap, som kan formidle, yte service, være vegviser inn til alt vi har å by på. Vi må ha alle dem som kan bidra til å drive reiselivsnæringen videre, sier de. – Mat, overnatting, aktivitet, informasjon. Det er elementer i sekkebetegnelsen reiseliv, sier damene. – Reiselivsbedriftene har behov for

folk med ulik bakgrunn og utdanning. Mange er lærebedrifter med lærlingplass, men vi ønsker at flere vil være med og bidra til å utdanne fram tidas arbeidskraft. – Det er et kvalitetsstempel å være godkjent som lærebedrift, sier Ingvill Høgvoll, leder for Opplæringskontoret for flere fag. Hun samarbeider med lokale bedrifter om oppfølging av lærlinger. Hun vet at lokalt næringsliv og reiseliv etterspør lokal kompetanse. Ingrid Vorkinn, som er avd. leder for alle de fire yrkesfagene på skolen på Otta, peker på mulighetene som ligger i å starte for seg sjøl. – Det er trendy å skape sin egen arbeidsplass. Natur- og kulturbasert næring kan åpne mange muligheter for den som vil og tør, mener Ingrid Vorkinn. – Er du glad i og stolt av distriktet ditt og vil vise det fram for gjester, kan det være vegen å gå. Husk at reiseliv er både studium på høgskole og yrkesfag. Og at det er flere jobbmuligheter ved å velge yrkesfaget, sier Lene Sørbråten.

REISELIV: -Det er mange muligheter innenfor reiseliv, sier Foto: Privat Sandra Nilsen.

REISELIV: Jørgen Nordfjæren er glad han valgte salg, service og reiseliv. Foto: Privat

De valgte reiseliv Sandra Nilsen og Jørgen Nordfjæren har valgt salg, service og reiseliv. – Dette lærer vi: ■ ■ ■ ■ ■ ■

Markedsplan Lover og rettigheter- ulike lover Vertskapsrolla og kommunikasjon HMS Økonomi Egen bedrift

– Her er noen grunner til å velge som oss: ■ Praktiske oppgaver ■ Bedriftsbesøk ■ Oppdrag fra næringslivet,

brosjyre, årets julebutikk

■ Samarbeid m/andre klasser RM ■ Ettertrakta yrkesutdanning, flere

lærebedrifter i regionen (fagbrev)

■ Praksis i bedrift ■ Internasjonalisering ■ Godt og inkluderende

læringsmiljø

AV Anne Stokke

Bli med på laget vi trenger din kompetanse

! g g e l n a g o g g y b g l e v g l a v Et trygt Du får jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter. Velg mellom:

• Tømrer • Betongfagarbeider • Asfaltør • Anleggsmaskinfører • Maler • Mur- og flislegger • Vei- og anleggsarbeider • Anleggsrørlegger • CNC-operatør Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Medlemmer av BYGGOPP: Kontakt oss

Backe Oppland AS

Søknadsfrist på lærlingsøknader 1. mars 2020 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no

Søknadsfrist lærlinger 31. mars via: www.gjermundshaug.no Besøksadresse: Fåberggata 126, 2615 Lillehammer

Kontrollveien 1A 2827 Hunndalen 61 13 10 50 oppland@backe.no http://backegruppen.no/ Søknadsfrist lærlinger 1.mars

Sammen bygger vi fremtiden Bygg Indre Østland tilbyr fagene BETONG og TØMRER

www.veidekke.no/jobb

BETONMAST INNLANDET AS

- tar lærlinger på alvor

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 E-post: post@ee.no • www.ee.no

Møllergata 18 - 2390 Moelv Mobil: +47 92866696 Epost: tab@byggopp.no

STERKT KONSERN. LOKALT FOKUS. erna.nyborg@betonmast.no betonmast.no