Utdanning 2020

annonsesider - utdanninG 2020

marte moldal:

Støttespiller for barn og unge

Karen Johanne trives best med bil oVersiKt: Oversikt, konsentrasjon er viktig når du har ansvaret for en tipp-bil.

- Jeg liker at det er flere jenter i sjåførfaget. At vi viser at det går an å være jente og ha det bra i denne jobben.

Karen Johanne Olstad Aspelund fyller 23 i oktober. Da har hun etter alt å dømme bestått fagprøven og i gang med jobb som faglært sjåfør på lastebil. Kanskje får hun muligheten til å være med på å videreføre E6 videre fra Moelv via Lillehammer til Øyer? Hun har nemlig arbeidet læretida på strekningen mot Moelv som nærmer seg ferdigstillelse, meter for meter. Og har trivdes så godt at hun gjerne er med på laget videre mot Øyer og hjemplassen.

stolt av innsatsen!

Karen kjenner på stolthet. Hun har lagt ned adskillige arbeidstimer på veganlegget, sammen med de mange kollegene som har vært i vegen for oss bilister.

Vært i vegen for å bygge ny motorveg.

Karen er lærling hos Brødrene Lunn.

Der kjører hun tipp-bil. Det har blitt mange, mange turer med grus, jord og stein fra anlegget til tipp-plassen.

- Jeg har kommet ut av tellinga for lengst, sier hun. -Og det ikke akkurat slik at vi regner på det, heller.

Men jeg er stolt over at jeg, lærlingen, har vært med på å bygge E6. Det er jeg!

arbeidsdagen Johanne kjører altså tipp-bil. En vanlig arbeidsdag er i store trekk slik: Oppmøte på biloppstillingsplassen på industrifeltet på Rudshøgda, som nabo til det store Nortura-anlegget. Arbeidsdagen starter klokka kvart over sju. Hun finner bilen, sjekker at alt er som det skal med den og så kjører hun ned til nærmere avtalt plass på veganlegget.

Karen har hele perioden arbeidet i den delen av nyvegen som legges forbi Rudshøgda.

Så er det å kjøre fram til området der maskinkjøreren venter med fulle lass som skal over på tippen. Det er ikke alltid hun har like stor plass å buksere seg fram på, så det gjelder å skaffe seg oversikt, være rolig og holde kontakt med maskinføreren og andre arbeidsfolk på stedet. Når maskinføreren har dumpet de siste tonnene på Johannes bil, tuter han. Det er signalet på at han er ferdig i denne omgang.

- Hvor mange tonn frakter du av gangen?

- Det vet jeg ikke nøyaktig, men bilen skal ikke være tyngre enn 32 tonn, i hvert fall.

- Tenker du av og til at du kjører med 32 tonn bakpå?

snart FerdiG: Karen Johanne Olstad Aspelund trives i bil, i stor bil. Om noen måneder får hun fagbrevet.

Begge foto: Anne Stokke

Pappa var nok litt skeptisk, men nå er han stolt av meg! karen johanne, snart ferdig utdannet yrkessjåfør.

- Ikke akkurat det, men jeg tenker på at vi er mange sjåfører som deler vegen, både privatbilister og vi som kjører nyttekjøretøy og at vi skal inn i de ofte trange, midlertidige rundkjøringene og strekningene. Det gjelder å være aktsom og bruke huet. Og speilet.

Klokka sju om kvelden er arbeidsdagen over. De lange dagene kompenseres med tidlig fri på torsdagene. Arbeidet kan pågå til klokka ni når det er behov for det, og det utløser overtid/avspasering. Det er innlagt to pauser for dagen.

brakkeliv - Jeg trives godt, har gode kolleger på alle kanter og sosialt liv om kveldene, forteller Johanne.

Hun er fra Musdals-siden på Tretten, og har altfor lang veg til at hun orker å kjøre fram og tilbake daglig. Derfor har hun installert seg i campingvogn på Rudshøgda, der det i alt er fire vogner og to hybelbrakker for anleggsarbeiderne.

Slik lever 23- åringen brakkelivet som lærling. Det er mye bedre enn å slite seg ut på kjøre opp og ned fra Tretten hver dag. Nå har hun bare noen hundre skritt over gårdsplassen til oppstallingsplassen for lastebilene.

-Det er ikke sikkert jeg vil like brakkelivet like godt når jeg blir eldre. Men nå trives jeg med det. Det viktigste er å slippe pendlingen.

rett ut i det Det var ikke noe kjære mor og spesialbehandling da Johanne møtte fram til første arbeidsdag. Det var å klatre opp, fin-

ne plassen bak rattet og kjøre i veg. I passasjersetet satt veilederen. Men han forsvant etter to uker, fra da av hadde Johanne ansvaret alene.

Og hun hadde allerede fått prøve hvordan det er å ikke ha kontroll på kjøretøyet. Det skjedde i Økelsrudbakken, og den ferske lærlingen måtte få rettet opp bilen og gjenvinne kontrollen. Det gikk bra.

- Veilederen som satt ved siden av, sa etterpå at han hadde merket at jeg var rolig og gjorde det som var nødvendig i stedet for å få panikk. Det beroliget ham.

Karrierebytte Det er lov å ombestemme seg når en skal velge yrkesveg, flere ganger til og med.

Slik er Johannes veg til rattet: Hun startet videregående-løpet med helse og oppvekst, hadde praksis i barnehage og fant ut at å arbeide med barn ikke var det hun ville. Så ble det bygg og anlegg, for Johanne spekulerte på å utdanne seg til maskinfører. Men hun traff ikke helt blinken her, heller, og tok et friår for å tenke seg om.

Deretter falt valget på service-og samferdsel VG1 på Otta, og deretter VG2 på transport og logistikk samme sted.

Så fulgte de obligatoriske 19 ukene i Våler for å gjøre unna førerkortopplæringen som trengs for den som skal bli yrkessjåfør. Så ble det lærlingplass på Rudshøgda.

Johanne hadde landet. Det var i transport hun ville være.

- Jeg har vært så heldig at jeg har fått muligheten til prøve flere karriereveger.

Det har vært mitt valg, ikke andres. Det er jeg takknemlig for. Sånn som det kjennes nå, etter snart to års læretid, er det innenfor transport jeg skal være. Jeg trives med å jobbe på anlegg, men kunne nok tenke meg å prøve langtransport om noen år.

- Utlandet?

- Nei, jeg vil kjøre i Norge. Tenk deg å ha som jobb å kjøre langs kysten av

Trøndelag og nordover - i dette vakre landet!

Fire på laget Johanne var eneste jente på laget da hun begynte på Rudshøgda. Nå er de fire unge kvinner.

- Vi er ikke én av gutta, men en på laget. Det er ok å vise at begge kjønn kan kjøre stor bil, om noen har vært i tvil om det Johanne forteller at hun er arvelig belastet. Pappa kjørte lastebil tidligere, nå kjører han buss på Lillehammer. Og det er flere i familien som har trives godt med bil og motor. Men Johanne er den første jenta som har valgt å utdanne seg til yrkessjåfør.

- Pappa var nok litt skeptisk da jeg begynte, men nå er han stolt av meg!

AV ANNE STOKKE

yrkessjÅfører

■ Arbeidsplasser for en yrkessjåfør finnes

i transportbransjen og omfatter alt fra forskjellige typer godstransport til persontransport.

Sentrale arbeidsområder er: ■ transport av personer og varer ■ håndtering og sikring av last og personer ■ lasting og lossing ■ service og kundebehandling ■ ruteplanlegging ■ planlegging og gjennomføring av oppdrag ■ håndtering av transportdokumenter og dokumenter for grensepassering ■ vedlikehold og klargjøring av utstyr Yrkessjåføren må vise ansvarsbevissthet, samarbeidsevne, nøyaktighet, serviceinnstilling og evne til å planlegge sin egen arbeidsdag. Yrkessjåføren må ha en evne til å kommunisere med de forskjellige aktørene.

Kilde: vigo

Arvid sørger for at melka kommer på bordet

Kua: Du vet at du er på Tine når det er ku til og med på serviettholderen!

Arvid Norddølum frakter melk, juice og yoghurt fra Tine på Frya til butikker, barnehager, skoler og bedrifter. Han er såkalt distribusjonssjåfør.

Karen Johanne Olstad Aspelund fyller 18-åringen forteller at det ikke er så mange unge som vil jobbe som distribusjonssjåfør. Det frister mer å kjøre varer og gods på langtransport.

- Men jeg stortrives i en hverdag med varierende oppgaver.

tjener mer - Yrkessjåføryrket er varierende med hensyn til lønn. Distribusjonssjåførene er blant dem som tjener best. Det er det kanskje ikke så mange som er klar over.

Arvid er godt i gang med lærlingperioden. Hos Tine - som i likhet med mange bedrifter - får lærlingene 50 prosent av begynnerlønn for sjåfører gjennom hele lærlingperioden, i stedet for gradvis å stige i lønn fra 30 prosent til 80 prosent over to år.

Arvid bor i sokkelleilighet hos foreldrene, har bil og har utgifter som unge folk flest, og sier han klarer seg greit på lærlinglønna.

Den største fordelen med å arbeide på distribusjon, er likevel at han kan kjøre hjem hver dag.

- Det er godt å komme hematt om ettermiddagen, få i seg mat, være i lag med kamerater og slikt. Jeg tror ikke jeg hadde trivdes med langtransport med mange dager på farten.

distribusjon Som navnet sier, består Arvids arbeidsdag av å distribuere varer fra Tines meierianlegg på Frya. Anlegget tar i mot og behandler rundt 60 millioner liter melk i året. Frya-anlegget er størst i landet på produksjon av rømme, og det eneste som produserer cottage cheese. I følge

Når Arvid blir bedt om å gi ett råd til dem som skal velge yrkesveg, svarer han slik: Bruk utplasserings- og praksistida godt! Da har du en gyllen mulighet til å bli godt kjent med arbeidsplassen, oppgaver, rutiner og hva som ventes av deg. Samtidig får du vist deg fram, vist interesse, evne og vilje til å gjøre en jobb.

- En ting er papirer, noe annet er å få vist seg fram gjennom praktisk arbeid. Om du har lyst til å komme

melK: Arvid Norddølum kjører ut med det viktigste av alt. Mat. Unggutten er lærling på Tines anlegg på Frya.

Alle foto: Anne Stokke Tines nettsider er det Frya som produserer all youplait-yoghurt i Norge. Her tappes også all konsummelk for salgsområdene Gudbrandsdalen, Ringsaker, Elverum, Trysil, Gjøvik, Fagernes og deler av Østerdalen. Tine Frya har økt distribusjonen med 60 prosent fra siste halvår av 2019.

Men det er altså ikke bak rattet på en av svære tankbilene med melk vi finner Arvid. Når han kommer på jobb om morgenen, lastes bilene opp med varer kundene har bestilt. Hans rute strekker seg sørover til Ringsaker og Hamar-området, Sjusjøen inkludert. Han er innom store og små bedrifter, fra Kiwi-forretninger med profesjonelt mottaksapparat for pallene til små barnehager der forsyningen med yoghurt og melk settes av i porten.

Det hører med til Arvids opplæringsplan at han skal lære seg alle rutene Tine har, det vil si 3o0 distribusjonsruter.

Pause i bilen - Mye dårlig føre om dagen?

- Det varierer, og som fersking både i faget og som sjåfør, tar det litt lengre tid for meg enn for de mer erfarne. Men jeg holder ruta! Det kan være særlig krevende å kjøre på fjellvegene, som til Sjusjøen, men vi kan jo legge på kjettinger ved behov.

Det viktigste er å sikre lasten, holde

seg på vegen, og være konsentrert bak rattet og i møte med kundene. Kjøre-og hviletidsbestemmelsene er det det digitale kjørekortet som overvåker. Sjåføren får beskjed om når det er tid for å ta den 45 minutter lange pausen. Den bruker Arvid til å få i seg formiddagsmaten.

Det hender han må jobbe overtid, og da utløses overtidsbetaling også for lærlingen.

dokumentasjon Arvid har helt fra han begynte å kjøre, tatt bilder som dokumentasjon på arbeidsoppgavene han løser. Bildene samles i en mappe, og når lærlingtida er over og fagprøven avlegges, vil bildene både være en minnebank og en dokumentasjon over arbeidsoppgaver og hvordan an har løst dem.

-Det er jo greit å notere seg ting undervegs, også. Men om du ikke er så flink til å huske på det, så knips i hvert fall bilder. Det var et godt råd jeg fikk. Og nå tar jeg bilder både av oppgaver som jeg syns jeg har løst veldig bra - og av dem som ikke var fullt så vellykkede! Så da kan jeg

gå tilbake i mappa og se hvordan jeg IKKE skal gjøre ting.

Arvid har ikke bare bilder av paller og arbeidsoperasjoner i mappa. Fine soloppganger på fjellet er også med og 7080 bilder av tøffe lastebiler. Til samme gir bildene en oversikt over lærlingens arbeidsdager.

Godt miljø Det er godt å føle seg velkommen og ivaretatt på arbeidsplassen, særlig når en er nybegynner.

Arvid er full av lovord over kolleger og arbeidsmiljø på Frya. Tine er en storarbeidsplass med rundt 150 ansatte fordelt på flere avdelinger. Det er mange nye fjes å forholde seg for en nykommer.

-Folk her er trivelige, og det er lett å be om hjelp. Alle hilser, nikker når vi treffes i gangen eller i kantina. Det er så fint å være lærling her!

AV ANNE STOKKE

tilbake til bedriften som lærling eller ansatt, er det smart å oppføre seg ordentlig, og få tedd seg fram på en god måte, mener Arvid.

Selv var han på Frya i utplasseringsukene, og han hadde også sommerjobb her. Etter at han kom tilbake fra de obligatoriske 19 ukene på Våler videregående skole for dem som skal inn i logistikk og transport, fikk han tilbud om lærlingplass på Frya-anlegget. Her begynte han i desember i fjor.

ForsYner: Tine-anlegget på Frya forsyner store deler av Østlandet med melk og andre meieriprodukter.

i GanG: Det sto mellom bilmekaniker og yrkessjåfør da lomværen Ørjan Nørjordet skulle velge fagutdanning. Begge foto: Anne Stokke

Kan tenke seg å drive på gard også Det går an å kombinere sjåføryrket med å drive gard. Ørjan Nørjordet er ikke fremmed for kombinasjonen.

Vi møter Ørjan en gråhustrig vintermorgen på Fossbergom. Lyset slipper ikke riktig til, og det er gørrglatt. Bilene snegler seg fram, folk tråkker forsiktig på isen. Å sitte bak rattet på en romslig lastebil og tråkle seg fram med mange tonn last på ryggen, er kanskje ikke drømmejobben en slik dag?

i startfasen Ørjan lar seg neppe skremme. Han forteller at det er i transportbransjen han vil drive. Og født og oppvokst i distriktet, vet han godt at føreforholdene kan variere.

Man må bare tilpasse kjøring og fart etter forholdene. Og det er nå han skal få prøve seg for alvor, som fersk læring hos Melby Transport i Skjåk.

Valget falt på Sogndal da han skulle bestemme seg for hvor han ønsket å ta 19 ukers-kurset i praktisk og teoretisk opplæring og førerprøve som sjåførlær-

jeg har jobbet som avløser siden jeg 13-14 år.

Ørjan Nørjordet, 19 år

lingene må ta. Campinghytte sammen med et søskenbarn ble bopel i på Vestlandet.

i fjøset også Ørjan er 19 år, oppvokst i Lom, men bor nå i Nordberg i Skjåk med samboer. Der leier de en enebolig. Samboeren er også under utdanning, hun satser på helsefag. Ørjan er ikke redd for å ta i et tak, og har jobbet som avløser hos naboen siden har 13-14 år.

- Jeg trives godt med gardsarbeid, og kunne nok tenke meg å bli bruker engang. Samboeren min er interessert i dyr, hun også, så hvem vet. Kanskje ender vi opp på gard.

Dersom muligheten skulle by seg, han forteller det ikke er noen til å ta over der han er avløser, så kan det vel hende han slår til. Garden har ei melkekvote på 80 tonn.

- Det går an å drive gard og transport, kombinere. Det prater vi om.

Velge retning For Ørjan sto valget i videregående mellom mekaniker og yrkessjåfør. Han hadde lyst på begge deler, og måtte veie for og i mot. Han gikk første året på TIP på Otta.

- Jeg hadde nok mest lyst på det første, men så tenkte jeg at å skru bil kunne jeg gjøre på fritida. Så da la jeg vekk mekaniker-vegen. Jeg kom til at jeg ville kjøre tung bil i arbeidstida, så da ble det transport og logistikk det andre året på videregående. Nå er han klar for livet som lærling.

tror på jobb - Mange som velger transportfag forteller at de er arvelig belastet…

- Ja, det er jeg også! Jeg er ikke den første i familien som trives med å kjøre tung bil .

- Vi er heldige her i dalen som har mange bedrifter som har bruk for fagfolk innenfor transport av ymse slag.

Melby Transport, Østlie på Vinstra, Oddmund Fjeld her i Lom, for å nevne noen.

Vi har store lokale bedrifter som Ottadalen Mølle, ysteriet, Nord- Gudbrandsdal renovasjon (NGR) og flere til. Det er

bil: Ryggtavla gir beskjed om yrkesvalget. brøytejobber å få, septikhåndtering, fliskjøring, grus og mye mer. Jeg tror ikke det skal bli vanskelig å få brukt fagbrevet, den dagen jeg har det.

AV ANNE STOKKE

Foto: Jon Stensrud

Utdanning for jobb i TINE satser i Gudbrandsdalen gjennom å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger.

Innenfor TINE finnes følgende fagretninger: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Mekaniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern.

• Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog ellerr ingeniør, er det din innsikt, motivasjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre TINE til en viktig aktør.

I TINE ser vi på mennesker på samme måte som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles å bli tatt vare på og få muligheter.

Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings– og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.

Lærling i TINE?

Hvem skal jeg kontakte?

Du kan kontakte Matbransjens Opplæringskontor for Hedmark & Oppland, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/ Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha?

Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt.

Hvordan er læretiden lagt opp?

Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett TINE-anlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opp-læringen.

• Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret

Utdanning for jobb i TINE Meieriet Tretten, TINE Meieriet Frya, TINE Meieriet Dovre, TINE Meieriet Lom og Skjåk Tlf. 03080 For mer informasjon: www.tine.no

Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger. Ønsker du å ta deler av læretiden i utlandet?

Internasjonalt Servicekontor gir lærlinger fra Hedmark og Oppland muligheten til å ta tre måneder av læretida i et land i Europa.

Tilbudet er finansiert gjennom EU-programmet Erasmus+.

Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt.

Godkjent fagbrev og tilpasningskurs.

• Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole

Tlf. 03080

TINE Meieriet Tretten TINE Meieriet Frya TINE Meieriet Dovre TINE Meieriet Lom og Skjåk For mer informasjon: www.tine.no

i Klassen: Marte Moldal fra Heidal er lærling ved Vågå ungdomsskule. Her er hun sammen med åttendeklassingene Dina Fossen og Erik Johannes Høj Kristensen.

Begge foto: Anne Stokke

Støttespiller for barn og unge Marte trives i klasserommet. Her er hun på plass i klasse 8A ved Vågå ungdomsskule.

sen i barnehagen, i skolegården eller i klasserommet. Man må ha evne til å vise omsorg og interesse for å kunne være til støtte for den som trenger det.

Man må lære seg til å jobbe selvstendig, stole på seg selv og å være ansvarsbevisst.

Marte, som er 18 år og fra Heidal, er godt fornøyd med yrkesvalget sitt. Hun ønsket seg lærlingplass i Vågå kommune, og fikk det.

Marte Moldal utdanner seg til barne- og ungdomsarbeider. Når den tid kommer, får hun fagbrevet som bevis på at hun er faglært. Hun følger det vanlige opplegget i videregående opplæring for den som velger fagutdanning: To år på skole, to år i lærebedrift.

AV ANNE STOKKE

tre bolker I løpet av de to årene som lærling skal hun gjennom tre bolker: Barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn, det betyr at hun blir kvalifisert for arbeide med barn mellom 0-18år.

Marte jobbet den første bolken på seks måneder i barneskolen på Lalm.

Fra januar har hun Vågå ungdomsskole som lærlingplass, og til sommeren venter barnehage.

Hun sier at hun likte godt å være barnepike da hun var yngre, og derfor falt ganske så naturlig at hun senere valgte en karriereveg som retter seg mot barn og unge.

ekstra støtte - Læreren underviser, det gjør ikke barne- og ungdomsarbeideren?

-Nei, jeg jobber ikke som lærer. Læreren har det pedagogiske ansvaret i klas-

lÆrlinG: Mari Stubrud var en gang lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Nå støtter hun Marte på hennes veg som lærling i samme fag. serommet slik førskolelæreren har det i barnehagen. Som barne- og ungdomsarbeider er jeg en ekstra ressurs. En som hjelper til, legger til rette for pedagogiske tilbud. Jeg bistår og hjelper barn og elever enkeltvis eller i grupper. Det kan være å hjelpe den eller dem som trenger et tilpasset opplegg, i gruppeundervisning og slike ting, forklarer Marte.

I begynnelsen av lærlingperioden gikk hun sammen med veileder. Nå arbeider hun mer selvstendig.

mange jobbmuligheter Marte har mange jobbmuligheter når

hun er ferdig fordi hun tar en utdanning som kvalifiserer for arbeid på alle de pedagogiske arenaer som finnes for barn i Norge: Barnehage, barnepark, skole, skolefritidsordning (SFO) og fritidsklubb.

Det betyr at barne- og ungdomsarbeideren i teorien kan få jobb hvor enn hun måtte bosette seg.

- Hvilke egenskaper har du erfart at det er smart å ha for å jobbe profesjonelt med barn og unge?

- Tålmodighet kommer godt med!

Men det viktigste er å være opptatt av de skal ha det bra enten det er på lekeplas-

fakTa

■ En barne- og ungdomsarbeider jobber

med pedagogiske tilbud for barn og ungdom.

■ Han eller hun planlegger, tilrettelegger og gjennomfører ulike pedagogiske tilbud for barn og ungdom for å stimulere til vekst og utvikling.

■ Vanlige arbeidsoppgaver er: ■ Hjelpe barn med å få en sosial utvikling gjennom kommunikasjon, samspill, fellesskap, lek, utforsking og læring ■ Veilede barn og unge til å ta ansvar for sitt eget liv ■ Planlegge og gjennomføreaktiviteter ■ Være en god rollemodell for barn og unge ■ Barne- og ungdomsarbeideren jobber med grupper og enkeltpersoner med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger i livet.

Kilde: utdanning.no

masKe: Sikkerhet, nøyaktighet og konsentrasjon er viktig for platearbeideren. Viljar Selsjord er lærling på andre året hos Lonbakken mek. verksted på Otta.

Begge foto: Anne Stokke

Sikkerhet er ekstra viktig i Viljars yrke Det gjelder å ha respekt for verktøyet når du er plate - eller sveisearbeider.

Det gnistrer rundt Viljar Selsjord. Han står og sveiser i den romslige produksjonshallen hos Lonbakken mek. verksted på Otta.

lærerikt Det er hos en av hjørnesteinsbedriftene i dalen av Viljar har fått muligheten til å ta læretida. Lonbakken er landets ledende produsent av ferister, og har landets eneste ferist-patent, anbefalt av Vegdirektoratet og Statens vegvesen.

Bedriften er ellers kjent for å levere ståltrapper og ulike spesialkonstruksjoner i stål til oljeindustrien, kraftverk og byggsektoren.

Det sitter mye kompetanse i veggene her.

- Det er fint å jobbe her, ja. Mye å lære og fin oppfølging fra dem over meg. Det gir trygghet for meg som er fersk på arbeidslaget, sier Viljar, lærling på andre året.

Han er snart faglært platearbeider, i en alder av 19 år. Det kan han være stolt av.

- Jeg tjener mer enn kameratene mine, svarer han på spørsmål om han klarer

seg ok på lærlinglønna. Som ferdig utlært starter han på en grunnlønn på rundt 350.000 kroner.

stålarbeid - Vi gjør alt med stål! Det er lærlingens korte og konsise beskrivelse av arbeidsoppgavene hos Lonbakken.

- Det er kapping, skjæring, sveising, sliping, dreiing… Jeg gjør det som Håvard (Lonbakken, juniorsjefen) ber meg om. Håvard legger opp arbeidet for oss lærlinger, og når vi er ferdig med en oppgave, går vi i gang med neste. Det er han som har styringa.

Viljar var litt kjent med bedriften og arbeidsprosessene fra tidligere. Han hadde vært utplasseringselev samme sted, og det var nok en fordel da han senere ringte Håvard for å spørre om lærlingplass.

skiftet retning Viljar begynte på TIP på Otta, bestemt på å utdanne seg til bilmekaniker. Men så begynte han å spekulere på andre ting, sveising for eksempel. Han var ikke helt ukjent med håndverket, bestefaren hadde drevet med det. Så spekulerte han på platearbeiderfaget, der ville det også bli sveising.

Så bestemte han seg, la vekk bilmekanikerplanene for godt og slo inn på platearbeiderfaget.

sammen: Amund Grotløkken er sveiselærling mens Viljar Selsjord er platearbeiderlærling.

Viljar sier det var et godt valg. Som lærling hos Lonbakken får han allsidig opplæring i produksjonshallen på Otta, men også muligheten til å jobbe på anlegg utabygds.

Han har levd brakkelivet i Oslo, på jobb på Bekkelaget Renseanlegg - Lonbakkens største ordre noen gang.

- Det er fint å komme ut og får være med på store prosjekter.

ikke det er så krevende.

- Det hjelper å være praktisk anlagt i faget ditt?

- Ja, det er en forutsetning, en må se og skjønne sammenhenger. Også er det er nøyaktighetsarbeid. Teknisk innsikt er det også godt å ha i dette yrket. Jeg jobber for det meste alene, men vi er et lag her som skal dra i samme retning, så vi må jo jobbe sammen av og til.

- ikke uten risiko Som platearbeider er det viktig å fokusere på sikkerhet og følge SMS-regler, står det i informasjonen om platearbeiderfaget.

- Vi håndterer materialer, verktøy og opererer forskjellige maskiner. Det er klart vi på passe på. Bruke påbudt utstyr og slike ting, det er galskap ikke å følge lover og regler.

- Tungt arbeid, også, vel?

- Det kan være det. Som platearbeidere skal vi sette sammen plater, rør og profiler til større deler eller konstruksjoner. Men sånn i det daglige synes jeg

AV ANNE STOKKE

fakTa

■ Platearbeideren arbeider i kjemisk

og mekanisk industri, skipsindustri, treforedling og oljevirksomheten.

■ Platearbeideren utformer plater, rør og profiler og setter dem sammen.

■ Viktig å ha fokus på sikkerhet og HMSregler ■ Arbeidet kan være fysisk krevende Kilde: utdanning.no

Bli med på laget vi trenger din kompetanse ! g g e l n a g o g g y b g l e v g l a v Et trygt Du får jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter.

Velg mellom:

• Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Maler • Vei- og anleggsfaget Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter.

Medlemmer av BYGGOPP: Kontakt oss

Backe Oppland AS

Søknadsfrist på lærlingsøknader 1. mars 2020 post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no

Kontrollveien 1A 2827 Hunndalen 61 13 10 50 oppland@backe.no http://backegruppen.no/ Søknadsfrist lærlinger 1.mars

Søknadsfrist lærlinger 31. mars via: www.gjermundshaug.no Besøksadresse: Fåberggata 126, 2615 Lillehammer

Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 E-post: post@ee.no • www.ee.no

BETONMAST INNLANDET AS

- tar lærlinger på alvor

Møllergata 18 - 2390 Moelv Mobil: +47 92866696 Epost: tab@byggopp.no

STERKT KONSERN. LOKALT FOKUS. betonmast.no

enerGi: Klassisk ballett, hip hop. musikal, moderne dans… På Create, Lillehammer kreative videregående skole, legger man vekt på at ungdom skal få bruke sine skapende evner på skolen, både for utvikle seg kreativt og for å bli et helere menneske. Her er bilde fra juleavslutningen. Foto: Fredrik Haslev Martinsen

Kreativitet på timeplanen Musikk, dans, drama og generell studiekompetanse. På Create er kombinasjonen kreativitet og læring nøkkelord.

Create, Lillehammer kreative videregående skole er nykommeren i videregående-tilbudet i byen.

Privat skole Skolen, som er en privatskole, er åpen for søkere fra hele landet. Skolen startet i fjor høst med 43 elever fordelt på VG1 og VG2.

Søknadene til neste skoleår har begynt å komme inn, søknadsfristen er 30. mars. Skolen starter med to nye VG1klasser til høsten.

2/3 av elevene tas opp på grunnlag av karakterer alene - slik som i ordinær videregående skole, men 1/3 tas opp etter karakter og opptaksprøve. Søkere som velger å delta i frivillig opptaksprøve, kan få tilleggspoeng. Alle som søker, må oppgi om de ønsker opptak på den ene eller andre måten.

skolepenger Lik andre private skoler, som NTG, må elevene betale skolepenger for å være elev på skolen. Ved Create koster det 15 000 kroner i året, da er alt inkludert, skolebøker også. Det kommer ingen avgifter i tillegg, opplyser, rektor Bjarne Nyrud.

Skolen har lokaler i Bryggerigata i Lillehammer sentrum, et steinkast opp fra

gågata. Og kanskje hører du det på lyden når går forbi bygningen. Her er elevene engasjert i musikkøving, i dans, i band, i produksjon av musikk, låtskriving og flere ting. Dette er et hus som skal boble av liv og kreativ utfoldelse.

Det største enkeltprosjektet i skolens korte historie, er framføringen av musikalen Grease i Maihaugsalen nå i hegen.

To forestillinger skal det bli, med elever i alle roller.

studiekompetanse På Create kan elevene velge mellom musikk, dans og dama. I tillegg følger elevene undervisning i vanlige skolefag slik at de etter tre år går ut av skolen med generell studiekompetanse. Arbeidsmengden er den samme som på andre studieforberedende utdanningsprogram.

Etter videregående kan elevene søke seg videre til alle studier som krever generell studiekompetanse.

Programfagene har kompetansemål med vekt på samarbeid og utvikling av praktiske ferdigheter.

mentor på toppnivå Som elev på Create har du tilgang på mentorer på nasjonalt og internasjonalt nivå, som Mona Berntsen, en av verdens beste dansere og koreografer, Lillehammers OnklP og Olava er også blant dem som deler erfaringer og kunnskap med elevene. Andre navn er jazzmusikeren fra Gjøvik, Ellen Andrea Wang, fiolinisten Mari Silje Samuelsen fra Hamar og filmskuespilleren Rolf Kristian Larsen og regissør og manusforfatter Martin Lund.

KreatiVt: Vegard Sarin Strand og Frida Gjesdal Solberg er fulle av begeistring over det nye skoletilbudet i Lillehammer. Herman Flesvig er en av flere kjente ansikter som pryder plakatene i skolelokalene. Foto: Anne Stokke

Helt fantastisk!

Frida Gjesdal Solberg fra Lillehammer og Vegard Sarin Strand fra Øyer er kjempebegeistret over å gå på Create.

-Det som gjør denne skolen så annerledes, er at den kombinerer kreative fag med skolefagene. Det blir en helhet over skoletilbudet, som fremmer både samarbeid og motivasjon. Jeg tror alle som går her ønsker å bli den beste utgaven av seg selv, både over bøkene og i den kreative utfoldelsen, sier Vegard.

-Jeg har savnet det å kombinere, sier Vegard, som har gitar som hovedinstrument. Han gikk en stund på musikklinja på Vinstra og har også vært innom Lillehammer vgs avd. sør før han landet på Create.

-Nå har du jo også lært deg å danse, kommenterer Frida med henvisning til at Vegard trår til i dansescenene i Grease.

Selv har hun danset i flere år, og satser derfor ekstra på dans i videregående.

Hun drømmer om å kunne leve av å danse en gang.

- Men uansett hvor jeg lander, har det ikke vært bortkastet å ta videregående på Create. Vi lærer mye om oss selv, vi inspireres og motiveres til å lære og utvikle oss. Og lærerne oppmuntrer oss til å samarbeide og til å vise raushet overfor hverandre, sier Frida.

AV ANNE STOKKE

Hjelp å få når det butter

samarbeid: Mange passer på lærlingene. Britt Elise Vang og Vebjørn Stadeløkken fikk hjelp av støtteapparatet undervegs. Bak fra venstre Ingvill Høgvoll ved

Opplæringskontoret for flere fag på Otta, yrkesfagmotivator Bård Atle Fuglum hos fylkesopplæringssjefen og rådgiver Torill Utgård ved Otta vgs. Foto: Anne Stokke

Mange krefter jobber sammen for å hjelpe ungdom i mål med utdanningsløpet.

Det jobbes systematisk med å bistå og legge til rette for at alle som begynner i videregående opplæring skal fullføre og bestå. Dette fordi videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier.

samhandling - Målet er ambisiøst, men det er dette vi arbeider mot, sier Ingvill Høgvoll, leder for Opplæringskontoret for flere fag på Otta.

Mange er involvert i bestrebelsene på å nå målet: Skole, opplæringskontor, skoleeier fylkeskommunen og lokalt næringsliv, som sysselsetter lærlinger.

Veiledning og rådgivningsarbeidet drives ved den enkelte skole, og opplæringskontorene overtar ansvar og oppfølging når lærlingen er i gang i lærlingbedrift. Det er også opplæringskontoret som holder øye med at lærlingene får den opplæring og holder den plan som

er lagt for det enkelte fag. Voksenopplæring er også et viktig medspiller som har som oppgave å lose voksne kandidater, over 20 år, gjennom et utdanningsløp..

Fylkesopplæringssjefen har det overordnede ansvar for videregående opplæring. Her jobber Bård Atle Fuglum, som er yrkesfagmotivator med ansvar for Nord-Gudbrandsdal.

mange brikker - Det er mye som skal klaffe, begynner Fuglum.

- Du er 16 år og skal velge retning for i hvert fall tre-fire år framover. Kanskje vet du ikke hva du vil eller hvordan du skal nå et mål. Kanskje ombestemmer du deg etter et år, kanskje har du behov for å tenke deg om, finne en annen retning. Kanskje får du ikke lærlingplass.

Det kan være mange steiner å snuble i.

Men jeg sier: Det finnes alltid en løsning, det kan bare ta litt tid.

Torill Utgård er utdannings-og yrkesrådgiver ved Otta videregående skole.

Hun er i tillegg sosialpedagogisk rådgiver ved skolen.

- Skoleapparatet kan hjelpe til med mye, men til syvende og sist er den enkelte elev som må gjøre jobben. De har rett til to år på skolen, men søke lære-

plass på de ordne selv. Det er derfor jeg bruker begrepet «to trygge år på skolen» sier Utgård.

når det floker seg til…

Britt Elise Vang opplevde at lærlingbedriften gikk konkurs.

- Da blir du ganske motløs, sier hun.

Hun er lærling i salgsfaget, og var godt i gang etter å ha gått noen omveger undervegs. Britt Elise hadde fått hjelp av Fuglum til plass på Karrieresenteret for Nord-Gudbrandsdal for å fullføre skolen.

- Hun var egentlig for ung til å komme inn. Men hun klarte seg utmerket blant 30-40-åringene og besto med glans!

Smiler Fuglum.

Da vi snakket med Britt Elise, var hun i samtale om ny lærebedrift, og var ganske sikker på at det ville løse seg.

og platearbeidsfaget. Og det endte altså med det siste..

-For som platearbeider kan jeg sveise også! Smiler han, og legger til at mottakelsen hos Oppland Stål var enestående.

Prøve og feile Fuglum understreker at det er lov å ombestemme seg.

- Men vi ønsker jo at alle skal gjennomføre. Blant annet derfor er det etablert flere samarbeidsorganer mellom skole, arbeidsliv og fylkeskommune.

Opplæringskontorene, som er limet mellom lærling og lærlingbedrift, spiller en viktig rolle. De representerer en trygghet for oss i fylkeskommunen fordi de har kontakt både med ungdommene og bedriftene. Og fordi de oftest har bedre kunnskap og oversikt enn vi som kommer «utenfra»

ordnet seg - Mye står og faller på oss sjøl, sier Vebjørn Stadeløkken. Han er lærling i platearbeiderfaget hos Oppland Stål. Han kjenner at han er på plass nå, etter noe om og men undervegs, han sto for eksempel uten læreplass en stund og gikk tilbake til skolen og VG3.

Til slutt sto det mellom sveisefaget

AV ANNE STOKKE

Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no

Vi gleder oss over å være godkjent lærebedrift.

Vi ynskjer å ta inn inntil 4 nye lærlingar i 2020

For tiden har vi ledig læreplass på

Lærling i Skjåk kommune

Kontor og administrasjon

Aktuelle fag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - ikt-servicefag - institusjonskokk - kontor- og administrasjonsfag Spørsmål kan rettast til personalkonsulent Elin Bakke, mobil 997 56 690, e-post elin.bakke@skjaak.kommune.no Søknadsfrist 8. mars 2020

Vi jobber tett sammen med Lærlingkontoret Gudbrandsdalen. Høres det spennende ut å jobbe i bank, gå inn på www.laerlingkontoret.no og legg inn en søknad.

Les gjerne mer om banken på vår hjemmeside www.sb1ls.no

• Elektronisk søknadsskjema • Søkjarlista vil bli offentleggjort

Foto: Christoffer Thuestad

Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no

LÆRLING

Fremtiden krever dyktige

fagarbeidere Er du praktisk anlagt?

Har du kreative evner?

Er du interessert i ny teknologi?

Liker du å jobbe med mennesker?

DA TRENGER VI DEG! OHHI er godkjent bl.a. i:

I 2018 ble vi tildelt utdanningskvalitetsprisen

Høyere yrkesfaglig utdanning for deg med fagbrev eller praksis

• BILFAG • TØMRERFAG • MALERFAG • IKTFAG • FRISØRFAG • SALGSFAG • RØRLEGGERFAG • KONTORFAG • VERKTØYMAKERFAG

Over 30 ulike studietilbud innen disse retningene:

. . . . .

Bygg, anlegg, BIM Industriell teknologi (TIP) Elkraft, automatisering KEM FDV

. Datateknikk . Logistikk . Økonomi og ledelse . Helsefag . Landbruksfag

www.fagskolen-innlandet.no

post@ohhi.no www.ohhi.no Facebook OPPLÆRINGSKONTORET FOR HANDEL, HÅNDVERK OG INDUSTRI

God stemninG: Kristoffer Amrud er lærling hos Bunnpris på Otta. Der er han kollega med Berit Randen, og det er hennes datter Ellevine som har stukket innom for å hilse på mamma og Kristoffer. Begge foto: Anne Stokke

-Viktig å være fagorganisert - Alle som arbeider, bør være organisert, også lærlingene. Det mener Kristoffer Amrud.

23-åringen, som selv er lærling i salgsfaget, er medlem av Handel og kontor.

Lærlingemedlemmene har samme rettigheter som ordinære medlemmer, men betaler lavere kontingent.

trygghet Kristoffer sier det gir trygghet å være fagorganisert. Det betyr blant annet trygghet i å vite at man har krav på å bli hørt på arbeidsplassen gjennom retten til medbestemmelse, og trygghet i å ha støtte i ryggen om det skulle oppstå uenighet om tariffavtale, lønns-og arbeidsforhold etc. på arbeidsplassen.

-Det er viktig å huske på at vi ikke kan ta opparbeidede rettigheter for gitt.

Kampen fortsetter, og det er fagbevegelsen en garantist for. Å være fagorganisert betyr å være del av et fellesskap, det er faktisk viktig å vite for oss i distriktene, der mange jobber i små og mindre bedrifter, sier Kristoffer.

Heltidsstillinger For Kristoffer er kampen for heltidsstil-

Postadresse Postboks 986 2626 Lillehammer

ling for alle som ønsker det, en fanesak.

-Det er ikke bare i pleie- og omsorgssektoren det er mange deltidsstillinger, men også innen handel -og dagligvare.

Jeg mener at man får et annet forhold, eierskap, til jobben sin som heltidsansatt. Og alle bør ha en jobb og ei lønn de kan forsørge seg på. Dette er et gammelt fagforeningskrav som fortsatt har gyldighet.

stå på ekstra Kristoffer er godt fornøyd med å arbeide som lærling i Bunnpris-butikken på Otta. Han er for øvrig den første som har lærlingperioden sin her.

Han forteller at han har lyst til å yte litt mer enn det som normalt kreves av en lærling. Han vil gjerne bidra til at arbeidsplassen kan framstå på best mulig måte. Bunnpris er lillebroren blant de store dagligvarekjedene i Norge.

- Hvordan kan du bidra?

- Ved å være pliktoppfyllende, strukturert og ryddig. Og ved å være på tilbudssiden, velge å gå en ekstra mil for at forretningen skal se innbydende ut være ryddig, ha fulle hyller og disker og fine oppstillinger av varer på gulvet, i det vi kaller «tårn». Det betyr å bygge opp og gi enkelte varer økt synlighet i butikken, forklarer Kristoffer.

Det er ikke all verdens plass å boltre

T: +47 61 05 05 00 E: postmottak@lillehammer.kommune.no W: www.lillehammer.kommune.no

Åpningstider: 08.00-15.00 (Sommer: 0900-15.00)

seg på i de ikke alt for store lokalene.

Desto viktigere at forretningen ser ryddig og oversiktlig ut.

- Personlige egenskaper?

- En må være glad i å omgås mange mennesker. En må tåle folk, for å si det slik! Og være serviceinnstilt.

ansvar Viktige punkter for en som skal lære seg salgsarbeiderfaget, er kundebehandling, være varefaglig kompetent, kunne drive varemottakskontroll og økonomi/ budsjettarbeid.

Som medarbeider i en liten avdeling av en dagligvarekjede, tror Kristoffer at han han mer ansvar enn vanlig for en lærling. Det trives han godt med.

-Det er en fin måte å lære seg faget på.

Du må ta et tak der det trengs, enten det er å dra i gang butikken ved åpningstid, sitte i kassa, ta en tørn på lageret, steke bakervarer eller ordne opp i utforutsatte ting. Jeg er takknemlig for å bli vist ansvar, forteller han.

dokumentasjon Han er nøye med å dokumentere det han gjør som lærling. Det skjer helst via OLKWEB, som er et nettbasert verktøy for opplæring, oppfølging og administrasjon av lærlingene. Innlogget på OLKWEB kan Kristoffer enkelt knipse bilder og dokumentere «på farten»

triVes: Kristoffer tar fagprøven i

desember, og håper å få fortsette hos Bunnpris.

- Det er ikke nødvendig å skrive så mye når du kan bruke bilder. Tekst og bilder utfyller hverandre.

23-åringen er fra Ringebu, og er hybelboer på Otta. Arbeidsdagene kan bli lange, butikken stenger klokka 21.

- Jeg har det veldig bra som lærling her, og har et håp om å kunne gå over i fast ansettelse når jeg har fagbrevet.

I desember går han opp til prøven.

AV ANNE STOKKE

Fra høsten 2020 har Lillehammer kommune ledige læreplasser.

For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger» Søknadsfrist: 1. mars 2020.

Live Marie valgte helsefag

norddøl: Brita Stensgård er kokkelærling hos Arne Brimi på Vianvang og på formiddagsbesøk hos Bakeriet i Lom. Foto: Anne Stokke

Begivenhetsrik lærlingtid Det har ikke manglet på spennende opplevelser for kokkelærlingen Brita Stensgård.

Brita er 19 år og lærling under Opplæringskontoret Brimi-kjøken.

For noen uker siden var hun sammen med kokkelærling-kollega Nina Vatn på plass på Norges utstilling under den store europeiske matmessen Grüne Woche i Berlin, som to av representantene for mat-og reiselivsdestinasjonene i Fjell Norge.

Under Fjell Norges regiondag i Berlin ble Brita bedt om å fortelle om hva hun synes er det beste med kokkeyrket.

bredt tilbud

arvelig belastet

Det er et opplæringskontor som tilbyr læreplasser for kokke- og bakelærlinger ved flere reiselivsbedrifter i fjellregionen.

Flere av lærlingene henter inspirasjon fra andre lærebedrifter når det er lavsesong eller stengt ved egen lærebedrift. De kan praktisere ved de ulike bedriftene. Som et «tilleggsgode» deltar lærlingene også i fellessamlinger, på utflukter og studieturer i inn- og utland.

For å nevne noe.

På kalenderen denne våren står for eksempel trugetur, konsert og tur med el-sykkel.

Brita Stensgård er arvelig belastet. Foreldrene Marianne Stensgård og Arnstein Fjerdinggreen har garden Stensgård og også Billingen seterpensjonat.

De driver kjøttproduksjon på kjøtteferasen charolais. Kjøttet blir i hovedsak omsatt gjennom Gudbrandsdalsmat eller direkte fra garden eller seterpensjonatet.

- Også bruker vi jo kjøttet sjøl på Billingen, sier hun.

Brita er vant til å ta i et tak i familievirksomheten. Når vi treffer henne en formiddag i Lom, kommer hun rett fra frokostserveringen på Billingen.

Konkurranse

trivsel

Brita er en av lærlingene hos Arne Brimi på Vianvang. Hun er 19 år, og lærling på andre året.

Brita har takket ja til de oppgavene hun er blitt utfordret på. På nyåret konkurrerte hun sammen med en kokkelærlingskollega i Norgescup for kokkelærlinger i Stavanger.

- Selv om vi ikke gikk til topps, var det veldig flott og lærerikt å være med på.

Vi kom til semifinalen, og det er jeg stolt av. Vi var 20 lag som konkurrerte, seks gikk til finalen. Tempoet var høyt, og det kom godt med at vi hadde øvd mye på forhånd. Hovedretten vi skulle lage, var kveite, og hele menyen skulle være ferdig til presentasjon på fire timer. Det var temmelig spennende å stå overfor juryen, forteller Brita.

Hun forteller at Vianvang er en inspirerende plass å jobbe for den som vil lære.

- Arne Brimi er en god formidler og flink pedagog. Også er han omsorgsfull, han bryr seg om oss kokkelærlinger.

Han viser oss ansvar, og det er lov å feile, men det er også lov å lære av feilene!

Han er en tydelig sjef, det liker jeg.

Lærlingene har vært med sjefen på matreiser i Sveits og Italia. Ett av høydepunktene var trøffeljakt med hund.

-Arne har et kolossalt nettverk hjemme og ute, og det nyter vi lærlingene godt av. Han åpner mange dører for oss.

AV ANNE STOKKE

PÅ VaKt: Live Marie Kleiven skal bli helsefagarbeider. Foto: Anne Stokke

Live Marie har base på Vågåheimen, men er for det meste på farten rundt i Vågåmo.

Live Marie Kleiven er lærling ved hjemmesykepleien, som har kontorer i underetasjen på Vågåheimen. Hun utdanner seg til helsefagarbeider, og har vært lærling siden i fjor høst.

Vakter Live Marie er blitt kjent med mange nye mennesker siden hun begynte i hjemmesykepleien. Enten hun er på dagvakt eller kveldsvakt besøker hun hjemmeboende som trenger hjelp og tilsyn for å klare seg godt hjemme.

- Det er en veldig meningsfull jobb, og det er så mange trivelige folk å stikke innom. Mange sier de er glade for at vi kommer, og at det er en trygghet å vite at vi finnes.

til fots Live Marie er 18 år, og står foreløpig uten førerkort. Men hun tar kjøretimer så lappen er nok innen rekkevidde!

Men foreløpig går hun på sine to bein når hun skal se til klientene.

- Dermed er jeg hos dem som bor i gangavstand her i Vågåmo.

Live Maries arbeidsdag medfører ulike arbeidsoppgaver. Noen eldre trenger hjelp med påkledning, noen trenger hjelp til å få på seg trange støttestrømper, mens andre igjen venter på sårstell og skifting av bandasje. Noen har også behov for hjelp til å dusje.

Ernæring er også et viktig punkt.

- Noen kan nok streve med å få i seg nok mat, og vi prøver å oppmuntre og legge til å rette for at de kan spise ordentlig. Og vi holder øye med vekta.

Mange eldre har trygghetsalarm og forskjellige hjelpemidler.

- Jeg har lært ganske mye siden jeg

begynte, og så er jeg blitt kjent med mange trivelige folk.

Live Marie har ikke ansvar for medisiner, men skal gjennom et medisinkurs siste halvåret av lærlingtida.

blid og opplagt Live Marie mener at de som venter på henne, bør kunne ha krav på at hun er blid og opplagt når hun kommer på besøk.

- Man må møte folk på en god måte, være blid og forekommende og ikke mase i veg. Man må vise respekt og behandle folk med verdighet. Og tålmodighet kommer godt med, det gjelder vel for mange yrker.

Tjenesteleder Kitt Heidi Telebond i heimebaserte tenester i kommunen er glad for alle som velger yrke innenfor helse- og omsorgssektoren.

- Vi trenger påfyll av unge og nye medarbeidere. Det er fint å ha unge i staben som utfordrer oss ved å stille spørsmål om hva vi gjør og hvorfor vi løser oppgavene slik vi gjør. Det er nyttig for oss som har gått i tralten en stund, sier sjefen.

- Live Marie er flink og tar tingene fort. Hun har alle forutsetninger for å bli en dyktig helsefagarbeider!

AV ANNE STOKKE

Det er viktig å behandle folk med respekt

Live Marie Kleiven, lærling

PÅ laben: Biologi-lab i andre klasse. Foran fra venstre Sigrun Høgalmen, Tuva Bondesson, Elisabeth Nilsen, Emma Riise og Leonard Eide Skotte. Begge foto: Anne Stokke

Døråpner til høyere utdanning Studiespesialisering er det største utdanningsprogrammet i regionen. Lillehammer videregående avd. Sør har over 500 elever på dette programmet.

Skolen tilbyr alle fag innen realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. I tillegg kommer idrettstilbud innen breddeidrett, og toppidrett, fotball.

Åpner dører Emma Riise, er elev i tredje klasse, og hun har lagt vekt på realfag og språk, Erik Toftaker, også han i ferd med å avslutte det treårige løpet, har fotball og realfag, mens Åmund Grimstad i andre klasse har valgt realfag.

Alle tre har planer om å fortsette ved universitet eller høgskole etter videregående. Emma og Åmund tenker i retning NTNU i Trondheim, mens Erik heller mest mot Norges Handelshøgskole (NHH) i Bergen.

- Det smarte ved å velge studiespesialisering, er at det åpner mange dører etterpå. Det gir oss et godt utgangspunkt for videre utdanning. Vi er kvalifisert til å søke opptak til høyere utdanning. Men du må så klart ha interesse og lyst til å jobbe med teoretiske fag, sier de.

ansvar - Når du begynner i videregående, må du være forberedt på å ta mer ansvar for egen læring enn du gjorde i ungdomsskolen. Det stilles andre krav. Undervisningen, det varierer vel litt fra fag til dag, består av en miks kateterundervisning, gruppeundervisning og arbeid på lab for dem som har lab-fag.

Avd. Sør en stor skole med rundt 600 elever og ca.70 lærere. Det betyr at det er mange å forholde seg til.

-Du møter mange nye folk, ja. Kanskje kommer du i en klasse der du ikke kjenner så mange fra før. Det er sånne ting man bør vite. Men det er en fin ting å bli kjent med nye folk, få nye klassekamerater og bli fortrolig med et større miljø.

ValG: Erik Toftaker (fra venstre) Åmund Grimstad og Emma Riise planlegger alle tre høgskole- eller universitetsutdanning etter videregående.

Vegvalg Erik Toftaker er midtbanespiller på Lillehammers A-lag, og har lyst til å fortsette å spille når han reiser fra Lillehammer.

- Jeg håper å kunne kombinere studier med fotball, enten det blir økonomi på NHH eller en siv.ing-utdanning på NTNU. Drømmen er å ta et år eller to utenlands, og kombinere studiene med fotball. Jeg kjenner flere som har gjort det, og det virker fristende, sier han.

retning trondheim For Emma er det Trondheim og studier ved NTNU som gjelder. Hun tar biologi, kjemi og tysk nå, og gjorde unna matte og fysikk i fjor.

-Bioteknologi er interessant og fram-

tidsrettet, jeg liker biologi godt, men jeg tenker også arkitektstudiet. Det er mange interessante studier, og jeg er forberedt på å måtte ta opp igjen enkelte fag ved behov. Noen fag som medisin, har knallharde karakterkrav, sier Emma. Åmund, som har igjen ett år før han ferdig med videregående, er fortsatt i tenkeboksen. Men han heller i retning av Trondheim, han også. Slik han tenker nå, gir han seg i kast med studier innen data, IT, programmering, informasjonsteknologi… Han har ikke landet ennå, det er mye å velge mellom for den som søker høyere utdanning.

AV ANNE STOKKE

LiLLehammer vgs avD. sør

■ Avdeling Sør tilbyr studieforberedende

utdanningsprogram og yrkesfaglige program for service og samferdsel og restaurant og matfag.

■ Fra og med skoleåret 2020-2021 innføres nye utdanningsprogram, programområder og læreplaner i videregående opplæring. Alt som er nytt, gjelder for deg som skal begynne på Vg1 høsten 2020.

■ vilbli.no blir oppdatert i takt med at de nye planene fastsettes.

■ Lillehammer videregående skole avd. Sør har nær 600 elever og 70 lærere og er med det Lillehammers største skole.

Kilde: vilbli.no

Redningsmenn i IKT fakTa ■ En IKT-servicemedarbeider jobber med

drift og vedlikehold av nettverk og software, brukerstøtte og service.

■ Som IKT-servicemedarbeider jobber du med drift, brukerstøtte, opplæring og rådgivning i forbindelse med arbeidsplassens IKT-løsninger og IKTinfrastruktur.

Vanlige arbeidsoppgaver:

■ Hjelpe ansatte på arbeidsplassen med råd

og opplæring om IKT

■ Installere, drifte og vedlikeholde nettverk

og programvare bedriften benytter seg av

■ Bidra i vurderingen av hvilke IKT-

løsninger bedriften skal satse på

■ Bidra til å videreutvikle og effektivisere

virksomheten ved hjelp av IKT

■ Sørge for at bedriften har wet godt

digitalt arbeidsmiljø

■ Arbeidsoppgavene varierer fra

arbeidsplass til arbeidsplass, men for en IKT-servicefaglært er det nødvendig å ha god kjennskap til bedriftens IKT-systemer.

■ Du må være oppdatert på ny teknologi, nye IT-løsninger og nye arbeidsverktøy, og mestre teknisk engelsk.

■ Mange IKT-servicefaglærte arbeider som IT-konsulenter ■ IKT-servicemedarbeidere er ansatt i både offentlig og privat sektor, og i små og store bedrifter.

Personlige egenskaper

■ Som IKT-servicemedarbeider har du

mye kontakt med både medarbeidere, kunder og leverandører. Derfor må du være flink til å kommunisere, formidle og samarbeide.

Har du sett:Tom Stian Pedersen (til venstre) og Jens Blikken er IKT-lærlinger i Vågå kommune. Foto: Anne Stokke

Software og nettverk, drift og vedlikehold, hjelp i nøden ved skjermen. Disse to ordner opp når det floker seg til.

I et ganske så overfylt og rotete (unnskyld, gutter) lokale på Vågå ungdomskule holder Jens Blikken og Tom Stian Pedersen til. De er IKT-lærlinger, IKT servicemedarbeider blir den hele og fulle yrkestittel når fagbrevet er i boks.

Viktige folk Det er avgjørende i den nye teknologiske hverdagen å ha fagfolk som forstår, overvåker drift, som kan vedlikeholde nettverk og software, løse opp når det stopper opp, som kan veilede og yte service når det butter teknologisk for kolleger og arbeidsplasser og i det teknolo-

giske fundamentet i en virksomhet. Enten den er privat eller offentlig - IKT-servicemedarbeidere jobber i små og store privat bedrifter, og i offentlig virksomhet som kommune, fylkeskommune og stat. Mange jobber i kommunesektoren. Noen miljøer er store, noen er små. Vågå kommune er liten enhet, og her sitter nå vi og forsøker å yte hjelp og service der det trengs, forklarer Tom Stian og Jens.

De forteller at i dalen jobber de fleste IKT-servicemedarbeiderne i kommunen. Mens Interfil i Skjåk, Kompani Kvam på Kvam og Dalom i Lom er kjent som populære læreplasser i det lokale næringsliv.

Kvalifikasjoner Vel er Vågå kommune ikke blant de største, men det kan være verdt å minne om at Vågå ungdomsskole var den første i landet med pc til hver elev. Det var et signal om at Vågå ønsket å ligge i for-

kant.

Nå ønsker lærerne seg Ipad til elevene på barnetrinnet. Tom Stian og Jens er engasjert i diskusjonen og mener pc er tingen framfor Ipad til skolebruk.

- Kort og godt fordi pc er et bedre arbeidsredskap. Du får gjort flere operasjoner med pc, og så er jo skjermen større. Det er også fortrinn, påpeker lærlingene.

Kjenner på ansvaret Lærlingene arbeider for barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen og voksenopplæringen. De rykker ut når det brenner på IKT-sektoren og tetter hull når det er nødvendig. De må svare på mange spørsmål og henvendelser.

- Vi kjenner jo på ansvaret, og vi fordeler oppgaver mellom oss. Heldigvis går det meste på skinner, men det betyr ikke at vi kan slappe av. Systemene må overvåkes, og vi må være klar til å hjelpe til når det oppstår problemer. RegionData,

det regionale IKT-samarbeidet i NordGudbrandsdal, er god å ha i ryggen, for alle saker kan ikke løses herfra.

-Kommunen er en stor virksomhet med flere etater. Er det noen som har større prio framfor andre?

- Ja, det er helsesektoren, helt klart.

Det som angår liv og helse går foran alt.

Løsningsorientert - Hva kjennetegner en god servicemedarbeider?

- At han eller hun viser interesse for hele faget, er løsningsorientert og har evne til å være konsentrert og rolig når det gjelder. Det er i hivert fall gode egenskaper i denne jobben.

- Og hva får dere flest henvendelser om?

- At folk har glemt passordet…

AV ANNE STOKKE

!

Mulighetene er der - VALGET ER DITT! OBG er godkjent i disse fagene: • Tømrerfaget • Murerfaget • Malerfaget • Betongfaget

Kontakt oss: Mob. 951 80 556 • E-post: lee@holten-prosjekt.no www.o-b-g.no

• Ventilasjonsog blikkenslagerfaget • Byggdrifterfaget

Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve

bb-muligheter innen Spennende utdannings og job anleggs- og skogfagene.

søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene • VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell oduksjon

For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden w w.OKAB.no og www.mef.no E-post: janegil.aassveen@mef.no mob. 952 78 410

ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon

best med ball: - Vi er heldige som har fått muligheten, sier Tina Haugen Nicolaysen (fra venstre) Monica Høistad Bruce og Marthe Martinsen satser knallhardt som håndballelever på NTG. Foto: Anne Stokke

Satser alt på håndballen Til høsten får håndballjentene på NTG selskap når den første gutteklassen begynner. Enn så lenge har de Håkons Hall for seg selv.

Det er torsdag formiddag i hallen, og jentene er for lengst i gang med treningsøkta, under ledelse av trenere og sportssjef Jørgen Smistad Hansen.

Gutta på laget Flere NTG-skoler i landet har lenge hatt håndballtilbud også for gutter. Nå følger Lillehammer etter.

12 elever skal tas opp i alt, etter karakterer og opptaksprøver. Søknadsfristen er 1. mars Sportssjefen mener bestemt at herrelandslagets EM-suksess på nyåret har økt interessen for NTG-håndball blant gutter. Da Christian Berges gutter kapret Norges første EM-bronsemedaljer, registrerte skolen økt pågang.

-Det er bra for guttene og bra for miljøet vårt at de kommer inn. Det skjer noe med dynamikken og miljøet når begge kjønn er med. Det vet jeg etter fire år med hovedansvar for en håndballinje i Danmark. Så velkommen til guttene!

Sier Smistad Hansen.

På flyttefot Marthe Martinsen, Tina Haugen Nico-

laysen og Monica Høistad Bruce trives ualminnelig godt som håndballelever.

Marthe og Tina er hybelboere, mens lillehammerjenta Monica bor hjemme.

Marthe er fra Vesterålen, og fikk plass på hybelhuset i Kleivbakken da hun begynte på NTG. Hun går i andre klasse nå, og har flyttet til hybel over Kiwi i Nordseterveien. Hun sier det var trygt, godt og sosialt å bo på hybelhuset det første året.

- Jeg flyttet jo langt hjemmefra, og det å være omgitt både av voksne og nybegynnere som meg, gjorde overgangen lettere.

Førsteklassingene har prioritet ved tildeling av NTG-hyblene.

Tina fra Hurum hadde ikke sett for seg at hun skulle flytte på hybel så tidlig.

Planen var å finne et skoletilbud i hjemtraktene, i Drammen kanskje, men så dukket håndballinja på Lillehammer opp. Nå er hun på plass i hybelhuset.

-Litt spesielt å flytte hjemmefra som tidlig, men det går veldig greit. Jeg er heldig som har nær slekt i byen, og familien min har hytte på Sjusjøen, forteller Tina.

For Monica er det mest praktisk -og billigst- å bo hjemme. Hun har kort veg til skolen, og sier hun nyter godt av servicen på hjemmebane!

-Hybellivet får jeg nok kjenne på etter hvert, sier Monica, som går siste året på videregående.

satse for fullt Alle tre har lyst til å fortsette med håndball etter videregående.

- Vi har valgt NTG fordi vi ønsker å drive håndball på toppidrettsnivå. Vi vil bli så gode som vi har mulighet til å bli, og satser fullt og helt på idretten. Det la vi da også vekt på da vi var til intervju før vi ble tatt opp som elever.

Søkere som blir vurdert som aktuelle for plass på NTG, blir innkalt til intervju som en del av opptaksprøvene.

Marthe sier det er inspirerende å være elev ved en skole der alle er motiverte, både innfor idrett og i skolearbeidet.

- Alle som går her, er opptatt av å gjøre det best mulig både på skolen og idrett.

Motivasjonen må være på topp på en skole som denne.

- Men det er lov å ha en dårlig dag, skyter Monica inn.

Jentene føler seg privilegerte som har fått mulighet til å kombinere skolegang med toppidrett.

- Det er få plasser, det er rift om dem og det koster mye penger å ta videregående på NTG. Uten støtte fra foreldrene hadde det vært vanskelig. Klart vi er heldige.

Proft apparat Skoledagen starter med trening i Håkons Hall, deretter er det undervisning i skolelokalene i Idrettens hus.

- Håndballtrening, basis og styrke, det er altså allsidig trening. Og så er det jo fritt opp til egentrening etter skoletid, sier Tina.

I tillegg kommer kampprogram i helgene og treningssamlinger her hjemme eller i utlandet, inntil 25 døgn i året.

Håndballelevene er omgitt av et tett

og profesjonelt trenerapparat, - Det er jo den store gevinsten at vi kan stille et proft apparat til disposisjon.

Samtlige elever skal kjenne seg ivaretatt, understreker sportssjefen.

NTG Håndball har to trenere ansatt i 100 prosent stilling, egen målvaktstrener i 20 prosent stilling. Han er med på alle håndballøkter. Videre består teamet av en fysisk trener i 40 prosent stilling, som også er med på alle økter. All trening foregår i og rundt Håkons Hall.

Kompakt - Alt er samlet på ett brett: Skolen, Håkons hall og hybelhus. Og det er kort veg til sentrum. Kjempefint, sier Marthe.

NTG Lillehammer ble etablert i 1994 som et ledd i etterbruken av de olympiske anleggene i Lysgårdsbakkene. For noen år siden flyttet skolen til Idrettens hus i bakken ovenfor Håkons Hall, i lokalene som tidligere huset daværende Mesna videregående skole.

AV ANNE STOKKE

fakTa

■ NTG Lillehammer tilbyr ti forskjellige

idretter.

■ Inntil 290 elever ■ Profesjonelt trenerteam ved alle idretter ■ NTG har spesialavtale med leger og

fysioterapeuter som bidrar til raskere behandling og rehabilitering ved sykdom og skade Kilde: ntg.no

bil: Anders Barkenæs (til venstre) og Amund Stokstad er begge lærlinger hos Sulland på Otta. -Du må være interessert i bil og motor for å kunne gjøre en god jobb.

Foto: Anne Stokke

Mange vil ha tak i Anders og Amund Bilbransjen trenger flere fagarbeidere. Amund og Anders er på god veg.

Amund skal bli biloppretter, mens Anders utdanner seg til mekaniker. De gikk sammen Otta videregående, og fikk lærlingplass hos Sulland Bil på Otta begge to. Nå har de vært lærlinger et halvt år.

Amund forteller at også samboeren hans vil inn i bilfaget, som billakkerer.

at de trenger flere søkere og flere unge lærlinger. Særlig innenfor lakk og skade, men også innenfor øvrige områder.

Norges bilbransjeforbund, lokale verksteder og bilforretninger, opplæringskontoret og Lillehammer videregående skole, avd nord, gikk derfor sammen om å invitere ungdomsskoleelever til en fagdag med informasjon om utdanning og karriereveger innenfor bilfagene. Arrangementet var lagt til skolen, avd nord, og skoleungdommene kom i puljer gjennom dagen.

Hjemmebane

Varierende søkertall

- Det var rift om lærlingplassene da vi søkte, ikke brått alle i klassa vår fikk napp. Så vi synes vi har vært heldige. Vi hadde lyst til å ta læretida norddalen og slippe å flytte ut, forteller gutta. Anders er fra Sel, mens Amund er fra Vågå.

Rekrutteringskonsulent Borghild Ouren ved Opplæringskontoret for handel, håndverk og industri (OHHI) bekrefter at det er mangel på faglærte arbeidere, uten at hun kan tallfeste hvor stor manko det er.

- Det bedriftene melder inn til oss, er

Det er store variasjoner fra år til år når det gjelder antall som søker lærlingplass. Enkelte år er det ikke nok søkere til plassene, mens vi andre år ikke klarer å skaffe plass til alle, sier Ouren.

Opplæringskontoret står til tjeneste for lærlinger, og tilbyr dem hjelp til kontraktarbeid, oppfølging, oppmelding til fag- og svenneprøve og driver altså rekrutteringsarbeid for bilbransjen i tillegg. Kontoret har lokaler på Lillehammer, men har medlemsbedrifter i hele Gudbrandsdalen og noe i Vest-Oppland.

Hvem faget passer for Hva er de det så bilfagene kan tilby nysgjerrig ungdom med virketrang?

- Det passer nå veldig godt for den som vil ha et praktisk arbeid, som vil arbeide med henda. Også er det jo et jo midt i blinken for oss som har interesse for bil, sier Amund. Selv har han lenge visst at det var han ville utdanne seg innenfor skade- og biloppretting. Han har hatt bilinteresse så lenge han kan huske.

- Det er artig å undersøke en bil med skader, og så planlegge hvordan du skal gå fram for å få satt den i god stand igjen, sier han.

elektro må til - Ja, når er en liker godt å skru bil, så er det passer det nå godt å utdanne seg til mekaniker. Faget har endret seg i takt med økende bruk av elektronikk, så det er mye mer elektro på videregående nå enn før. Det må en være innstilt på, sier Anders.

- Jeg var ikke så glad i elektro, men jeg tenkte at jeg måtte bare lære det. Og nå etterpå ser jeg at jeg har brukt for kunn-

skapen, sier Amund.

- Redd for å gjøre noe gærent på jobb?

- Nja, det er mange å spørre hos Sulland, og alle er hjelpsomme. Og det går jo an å lære av feilene en gjør. Ingen venter at vi skal være utlærte. Vi har fått veldig god mottakelse hos Sulland, sier Amund.

AV ANNE STOKKE

fakTa

■ Dette er bilfagene ■ Bilfaget, lette kjøretøy ■ Bilfaget, tunge kjøretøy ■ Reservedelsfaget ■ Hjulutrustningsfaget ■ Motormekanikerfaget ■ Billakkererfaget ■ Chassis-påbygger ■ Bilskadefaget

Kilde: Bilfag.no

VI TRENGER

LÆRLINGER LÆRINGKONTORET GUDBRANDSDAL

OPPLÆRINGSKONTORET BRIMI-KJØKEN

Bessheim Fjellstue www.bessheim.no................................................. Reiseliv Gjendesheim Turisthytte www.gjendesheim.dnt.no ..................................... Reiseliv Juvasshytta www.juvasshytta.no .............................................. Reiseliv Nasjonalparkriket Reiseliv www.nasjonalparkriket.no.................................... Reiseliv Norsk Fjellsenter www.norskfjellsenter.no....................................... Reiseliv Pillarguri Kafe www.pillarguricafe.no................................................Kokk

Bakeriet i Lom www.bakerietilom.no....................................... baker Bessheim Fjellstue www.bessheim.no.............................................. kokk Brimi Fjellstugu www.brimiland.no.............................................. kokk Brimibue AS www.brimiland.no ............................................. kokk Hindsæter www.hindseter.no .............................................. kokk

Smuksjøseter Fjellstue www.smuksjoseter.no..................................Reiseliv/kokk SpareBank 1 Lom og Skjåk www.sb1ls.no............................kontor og administrasjon Nord-Fron kommune www.nord-fron.kommune.no .................. nstitusjonskokk Lom kommune www.lom.kommune.no...................................... Helsefag, barne- og ungdomsarbeider Vågå Kommune www.vaga.kommune.no..................................... Helsefag, barne- og ungdomsarbeider, ikt-servicefag

Lemonsjø Fjellstue www.lemonsjoe.no............................................. kokk Thon Hotel Otta www.thonhotels.no ............................................ kokk

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken

Skansen 7, 2670 Otta Tlf. 467 42 760 e-post: post@brimikjoken.no • www.brimikjoken.no

Lærlingkontoret Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen

Skansen 7, 2670 Otta Tlf. 467 42 760 post@laerlingkontoret.no www.laerlingkontoret.no

ElektroFAG Fremtidens arbeidsplasserr Det kan være vanskelig å velge hva du skal bli, vi vil hjelpe deg å ta valget!

Bli med oss og få en spennende og lærerik lærlingtid!

Vi trenger i tiden fremover dyktige fagarbeidere, derfor søker vi etter motiverte lærlinger til følgende yrkesgrupper: -

Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Institusjonskokk IKT Byggdrifter Vi har også behov for sykepleiere og vernepleiere.

Se www.ringebu.kommune.no sor-fron.kommune.no og www.nord-fron.kommune.no / «ledige stillinger» for fullstendig utlysningstekst.

Der vil du også se hvilke lærlingeplasser den enkelte kommune har ledig.

Alle søknader på ledige lærlingplasser skal skje via våre elektroniske rekrutteringssystemer.

Søknader skal ikke sendes som e-post.

Invester i din framtid – vi investerer i deg!

En av Norges mest populære utdanningsveier...

Elektriker, energimontør, energioperatør, dataelektroniker, telekommunikasjonsmontør og kulde- og varmepumpemontørfaget.

MEDLEMMER Abaris Consulting As

Fåvang Elektro As

Eidefoss nett AS

Gudbrandsdal Energi Nett As

Eidefoss vannkraft AS

Bismo Elektro As

Horten Elektriske As

Interfil As

Blåhø Elektro As

Lesja Dovre Elektro As

Brunbjørn As

Minel Gudbrandsdal As

El Service As

Ott ttadalen t Elektro As

Elektrikern Fron As

Otto Moen Installasjon As

Elektro-Montasje As

Proel As

Elektro-Service As

Skjåk Energi As Nett

Espeseth El-Installasjon As

Interessert?

Ta kontakt med

Velkommen til Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune

Byrevegen 2, 2640 Vinstra

Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no