TN – Telemark Næringslivsmagasin

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN 5. UTGAVE | OKTOBER 2020

NÆRINGSLIV I UTVIKLING Næringslivet i Telemark består av mange dyktige mennesker som ser muligheter fremfor utfordringer og ikke lar seg stoppe av litt motgang. Pandemien som traff i mars var intet unntak.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

INNHOLD 3

Koronapandemien preger næringslivet

8

Klassisk høst med Halvor Bakke

10

Utviklingen i Skien sentrum fortsetter: – Vi lar oss ikke stoppe

12

ABB vil øke kvinneandelen

16

Byggingen av nye Grasmyr skole lar seg ikke stoppe av pandemien

18

Treflis fra Bjorstaddalen Næring blir til nye møbler

22

Snudde seg rundt under koronakrisen –nå går det mot rekordår for Thure Trykk

26 Bravida’s kompetansehus Telemark:

– Regionens største totaltekniske kompetansehus 29

Største klimaprosjekt i norsk industri

30

Sliter du med høyt sykefravær?

Her får du kostnadsfri eksperthjelp

32

System Kjøkken: Lager tre kjøkken om dagen

36

Amedia Telemark Marked: Slik bruker vi teknologi og nye metoder for å hjelpe din bedrift med synlighet

38

Ineos: Plast – en bærekraftig industri

Næring i unntakstilstand:

– HVORDAN SNUDDE BEDRIFTENE SEG NÅR PANDEMIEN TRAFF Vi er stolte over å kunne presentere den femte utgaven av Telemark Næringslivsmagasin, et magasin som skal sette fokus på alt det positive og spennende som skjer i fylket vårt.

I mars 2020 ble hele Norge rammet av en verdensomspennende pandemi og regjeringen innførte de sterkeste og mest inngripende tiltakene i norsk fredstid. Det påvirket naturligvis norsk næringsliv i stor grad og mange bedrifter gikk en vanskelig tid i møte.

Vi har i denne utgaven av Telemark Næringslivsmagasin sett nærmere på næring i unntakstilstand og hvordan bedrifter i Telemark snudde seg når pandemien traff.

Yara i Porsgrunn er en del av et verdensomspennende nettverk, der bedriftene lærer av hverandre. Restauranten Jacob & Gabriel laget matkasser for å unngå å måtte kaste varelageret. Vi har snakket med noen virksomheter for å kartlegge tiltakene som er gjennomført for å møte utfordringene. Skiensbedriften Thure Trykk har fortalt om hvordan de snudde seg rundt og nå går mot rekordår.

Det er ikke noe tvil - det er ekstremt mange dyktige mennesker i næringslivet i Telemark. De ser muligheter fremfor utfordringer, og lar seg ikke knekke av litt motgang.

Eva-Lotta Slotte Thoresen Prosjektleder

Ønsker du å være med i neste utgave av magasinet?

Ta kontakt med Lotta på e-post: eva-lotta.thoresen@amedia.no Opplag: 23.100 Utgiver: Amedia Telemark Marked Tekst: Oda Waale Haugen, Amedia Innholdsbyrå og Skribenten Ole Bjørn Ulsnæs Design: Amedia Kreativ, Tønsberg Trykk: Amedia Trykk Lillestrøm

2

ANNONSEBILAG

Oda Waale Haugen Tekstforfatter, Amedia Innholdsbyrå

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– VI MERKER SITUASJONEN

KORONAPANDEMIEN PREGER NÆRINGSLIVET I midten av mars møtte hele Norge en ny virkelighet. Hverdagen måtte brått tilpasses en verdensomspennende pandemi. Et halvt år senere jobber fortsatt næringslivet med å tilpasse seg smitten.

Yara i Porsgrunn er en del av et verdensomspennende nettverk, der bedriftene lærer av hverandre.

Restauranten Jacob & Gabriel laget matkasser for å unngå å måtte kaste varelageret. Vi har snakket med noen virksomheter for å kartlegge tiltakene som er gjennomført for å møte utfordringene.

– Vi har selvfølgelig merket koronasituasjonen, sier HMSsjef Flemming Fladeby i Bilfinger Industrial Services Norway AS. – De av våre kunder som har hatt omsetningssvikt pga. korona, må nødvendigvis gjøre sine kostnadskutt. Vedlikehold er i den sammenheng en utsatt post.

Bilfinger er en del av et tysk konsern som driver industrielt vedlikehold. Den norske virksomheten blir ledet fra Porsgrunn, og Bilfinger er Telemarks største private virksomhet.

– Situasjonen har gitt en nedgang i aktivitet.

Derfor har vi måttet redusere på innleie av mannskaper ved produksjonstopper, som for eksempel revisjonsstanser.

Koronapandemien har ført til at en del vedlikeholdsarbeid i prosessindustrien er skjøvet fram i tid.

– Vi har bitt oss fast med de tiltakene vi har gjennomført for å møte smittesituasjonen.

Fortløpende informasjon til alle ansatte har vært en viktig del av vår beredskapsstrategi. Vi jobber med å holde avstand i arbeidssituasjoner, og der det ikke er mulig, er det viktig at ansatte bruker beskyttelsesutstyr. I tillegg har vi satt i gang tiltak som puljeinndeling av ansatte, begrensninger på antall som spiser sammen, garderobetider, økt bruk av nettmøter, redusert reisevirksomhet, skjerpet renhold og andre praktiske løsninger.

FLINKE: Jeg ser at våre ansatte er flinke til å ta ansvar og følge smittevernstiltakene, sier HMS-sjef Flemming Fladeby.

ANNONSEBILAG

3

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

SAMARBEID: I Norge har vi et tett samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Det gjør at vi raskt finner gode løsninger, sier HMS-sjef ved Yara Porsgrunn, Terje Nilsen (til venstre) og hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen.

DELER KORONAINFORMASJON MED HELE VERDEN Yara Internasjonal har jobbet med koronapandemien siden utbruddet i Asia i januar.

I den tiden har selskapet lært mye. Den kunnskapen går videre til Yara Porsgrunn, som igjen deler kompetanse med de andre virksomhetene i Herøya Industripark. Samtidig sender Yara Porsgrunn erfaringene fra det lokale koronasamarbeidet ut i sitt verdensomspennende nettverk.

Det betyr at lokale virksomheter i Porsgrunn er en del av et globalt fellesskap, som finner løsninger på håndtering av koronasmitten.

– Vi har bidratt mye inn mot andre Yara-anlegg, sier HMS-sjef ved Yara Porsgrunn, Terje Nilsen.

I Norge har vi et tett samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Det gjør at vi raskt finner gode løsninger, som våre søsterbedrifter har nytte av.

ARBEIDET STARTET I ASIA – Vi startet korona-oppfølgingen i begynnelsen av januar, da smitten begynte å få en innvirkning på aktiviteten vår i Asia, forteller Kjell Ivar Breili.

Han er fagleder for sikkerhet og beredskap og sentral i Yaras internasjonale korona-arbeid.

– Et regionalt kriseteam har fulgt pandemien fra starten. Fokuset har vært å få ut informasjon, i første fase for å beskytte våre ansatte og sørge for at vår samfunnskritiske virksomhet ikke stopper opp.

– Da pandemien traff Europa, hadde vi allerede utviklet alt det materiellet vi trengte. Vi så at dette måtte vi håndtere i førstelinje, det vil si lokalt.

I Yara er vi dyktige på HMS. Vi har dedikerte HMS-medarbeidere på alle fabrikker, som kunne ta informasjonen videre ut til alle medarbeiderne våre. Vår funksjon i kriseteamet er å dele de positive erfaringene med andre fabrikksteder, og det kom vi i gang med tidlig.

4

ANNONSEBILAG

FRA PORSGRUNN TIL ANDRE FABRIKKER Koronahåndteringen er kompleks i et konsern med virksomheter over hele verden. Problemene er større andre steder i verden enn de er i Norge.

Likevel er de norske erfaringene viktige for Yara International.

– Vi ser at fabrikkene i Porsgrunn har mange gode prosedyrer, som kan deles med andre fabrikker, forteller Breili. – Vi på konsernnivå er et bindeledd mellom fabrikkene, og vi har lært mye fra kollegene i Porsgrunn – ikke minst når det gjelder den praktiske gjennomføringen av de ulike tiltakene.

HMS-forum i industriparken var tidlig ute med å få på plass prosedyrer knyttet til skipsanløp.

– Møter ble gjennomført med Grenland Havn, lostjenesten, smittevernoverlegen i Porsgrunn og flere, forklarer hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen. Sammen med relevante bedrifter utarbeidet industriparkens HMS-koordinator Marit Bredesen prosedyrer for hvordan mulig smitte fra båter skal håndteres.

Losene er kjent med rutiner dersom det kommer en båt med bekreftet smitte om bord, så smittevern starter utenfor Langesund.

– Dette er eksempel på prosedyrer fra Porsgrunn, som vi har delt med de andre fabrikkene

i konsernet, bekrefter Breili. – Fabrikken i Porsgrunn er et viktig ledd i vårt internasjonale koronanettverk.

– Vi har jobbet tett sammen med Breili og konsernet. I Porsgrunn har vi ukentlige møter med nøkkelpersoner i de andre virksomhetene i Herøya Industripark. Informasjon går på kryss og tvers mellom bedriftene, men våre erfaringer går også inn til konsernet. Informasjon om status og løsninger flyter begge veier, understreker Nilsen.

DAGLIGE MØTER – I starten hadde vi møter hver dag, forteller hovedverneombudet. – Etter hvert som vi har fått kontroll over situasjonen, holder vi ukentlige møter. Informasjonen flyter digitalt mellom Yara Porsgrunn og resten av konsernet.

Bedriftshelsetjenesten ved Herøya Industripark er en viktig støttespiller for Yara. En kontaktperson har ukevakt for å kunne svare på spørsmål og bistå om det skulle oppstå en koronarelatert situasjon.

– Det gode samarbeidet mellom vernetjeneste, tillitsvalgte og ledelsen har vært helt avgjørende i smittevernarbeidet. – Dette er et lagarbeid, fastslår Nilsen.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

OVERTOK RØRJOBB FRA UTENLANDSK SELSKAP Tidligere i høst overtok Bilfingers plastverksted en rehabiliteringsjobb i INOVYNs anlegg på Rafnes.

På grunn av koronasituasjonen ønsket oppdragsgiveren at jobben skulle gjøres av norske mannskaper og kontaktet Plastverkstedet for å få oppdraget gjort.

– I utgangspunktet var det et selskap fra kontinentet som skulle gjøre jobben, forteller leder av Bilfingers plastverksted, Kjell Solvang.

Deler skulle prefabrikkeres i Tyskland og monteres under revisjonsstansen i høst.

INOVYN TOK GREP I vår skulle firmaet komme til Rafnes for å ta mål av anlegget der det skulle byttes rør. Dersom selskapet skulle ha sendt mannskaper fra kontinentet, hadde medarbeiderne måttet være i karantene i 14 dager.

– Vi fikk spørsmål om vi kunne ta målene for dem og gjorde den jobben i månedsskiftet mai/juni, forteller Solvang.

I løpet av sommeren ble delene produsert for montering i høst. I mellomtiden hadde INOVYN bestemt seg for at de ønsket at

monteringsjobben skulle gjøres av et norsk selskap. INOVYN er bekymret for smitte.

Om de skulle få koronasykdom i et av sine skift, kunne de risikere å måtte stenge ned en fabrikk.

Resultatet ble at INOVYN fikk kjøpt ut utstyret som var prefabrikkert, og så fikk Plastverkstedet oppdraget.

– Vi har forberedt jobben og skiftet de rørene som kan byttes uten at fabrikken stoppes. Så er vi avhengige av at produksjonen stopper for å kunne gjøre resten av jobben, forklarer Solvang.

– Totalt er 12 mann engasjert i prosjektet i 2, 5 uker.

BILFINGER OG KORONA – I koronaperioden har vi mistet jobber, og vi har fått jobber, sier Solvang. – Da det «smalt» i midten av mars, måtte vi sende hjem det vi hadde av innleid personell. Og omsetningen gikk ned, så behovet for innleie forsvant.

Solvang forteller at noe av arbeidet som var planlagt hos ulike kunder, ble satt på hold.

Plastverkstedet mistet ikke store jobber, men de ble skjøvet fram i tid.

– I mars, da koronaen kom til Norge, var situasjonen usikker for alle. Bremsene ble satt på, og de ble satt veldig hardt på.

Heldigvis normaliserte situasjonen seg de neste månedene, så vi får inn oppdrag, selv om vi merker en liten nedgang.

Som et koronatiltak har planlagte revisjonsstanser i prosessindustrien i Grenland blitt redusert denne sommeren. Bare de mest nødvendige vedlikeholdsjobbene er gjennomført, og flere investeringsprosjekter er utsatt.

– Vi regner med å få det veldig travelt den dagen alt normaliserer seg igjen, sier Solvang.

PÅ RAFNES: Ansatte i Plastverkstedet har vært på Rafnes i 2,5 uker for å fullføre en jobb i INOVYNs klor/VCM-fabrikk. FOTO: Privat ANNONSEBILAG

5

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

MALERE: Daniel Sliwinski (i stigen) Marec Polgrabski, lærling Frida Wiig og Janne Staahlen i gang med en jobb i Skien sentrum.

VI FÅR FLERE PRIVATJOBBER – Det virker som om private huseiere setter bort mer arbeid til profesjonelle malere enn de gjorde tidligere, sier Janne Staahlen. Hun er daglig leder og tredje generasjons driver av Malermester Staahlen AS. – Det var litt stopp for oss rett etter smitteutbruddet – da alt stengte ned, men etter halvannen uke snudde det. Deretter har det bare gått oppover, sier Staahlen. – NHO gikk ut med en kampanje, der budskapet var at det ikke er farlig å ha håndverkere i huset. Vi har smittevernregler vi følger nøye. Vi har nok aldri hatt så mange rene oppdrag hos privatkunder. I denne perioden ser det ut som om folk bruker mer penger på vedlikehold. Mange ser at dette er et fag og velger å få jobben gjort hvitt av malermestere.

Malermester Staahlen har oppdrag for både privatkunder og entreprenører, og de merker effekten av at offentlige virksomheter prioriterer oppussing for å stimulere til aktivitet.

– Vi hadde greit med arbeid før koronasmitten slo inn over oss i mars, men mye tyder på at smittesituasjonen har gitt mer arbeid i bransjen.

6

ANNONSEBILAG

– VI HAR GODE HMS-RUTINER – I Herøya Industripark (HIP) har vi gode rutiner for samarbeid og håndtering av HMS, sier HMSK-sjef i Herøya Industripark AS Marit Bredesen.

Bredesen er også koordinator for det overordnede HMSK-arbeidet i industriparken.

FØLGER UTVIKLINGEN NØYE – Hva er erfaringene så langt i pandemien?

– Vi intensiverte arbeidet med samkjøring og samarbeid for å håndtere pandemien.

Virksomhetene igangsatte tiltak umiddelbart. Bedriftshelsetjenesten var med fra starten og hadde en viktig rolle i forbindelse med informasjon og råd fra myndigheter.

– Jeg synes vi har klart det på en god måte så langt, men det er fortsatt høy risiko rundt oss, sier Bredesen. – Vi har hele tiden forholdt oss til myndighetenes råd for å opprettholde smittevernet på et høyt nivå.

KOORDINERER SMITTEVERNSARBEIDET Det har vært ukentlige møter med de største virksomhetene i industriparken. Fokus har vært på situasjonsrapport fra hver enkelt bedrift og samkjøring av tiltak. Det viktigste har vært å dele kunnskap og erfaringer mellom virksomhetene.

– HIP har et koordineringsansvar for jevnlige samarbeidsmøter. I tillegg har hver enkelt bedrift ansvar for sitt eget, interne smittevernsarbeid, forklarer Bredesen. – I Herøya Industripark er det flere samfunnskritiske funksjoner som det er viktig å skjerme.

OPPRETTHOLDER TILTAK: Vi opprettholder eksisterende ordninger og vurderer fortløpende nye tiltak. Og så følger vi selvfølgelig FHIs råd og lytter til Bedriftshelsetjenesten, sier HMSK-sjef i Herøya Industripark AS Marit Bredesen.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

MATKASSER FIKK FART PÅ VARELAGERET Da koronasmitten kom for fullt midt i mars, valgte Jacob & Gabriel å stenge restauranten.

Gjestene kom ikke, men varelageret var fullt. Løsningen ble take away og matkasser med «Fjordland mat» i Jacob & Gabriel stil. Det ble så populært at restauranten fikk tømt varelageret og betalt kreditorene.

–Våren er tid for lansering av nye årganger av vin.

Vårsesongen var planlagt i god tid, så innkjøpene var gjort, og vi var klare til å ta imot gjester ved alle våre fire etablissementer, forteller Lars Jacobsen. Han er daglig leder for Jacob & Gabriel og medeier i selskapet som eier Sjøslag, Burglar og Strøm Mat & Bar. Da gjestene uteble, ble løsningen å tilby take away og salg av matkasser.

Burglar og Strøm Mat & Bar solgte take away fra menyen. Jacob & Gabriel tilbød tre-retters meny, som kundene kunne varme opp hjemme.

Responsen var god, og totalt ble det solgt mellom 1000 og 1200 kuverter i den perioden.

når de går ut, og restauranten serverer en høyere andel av syv-retters menyer enn før koronapandemien satte inn. Det skyldes trolig at folk ikke får reist til utlandet og i stedet bruker mer penger når de går ut her hjemme.

BLE KVITT VARELAGERET – Kompenserte det for inntektstapet?

JULEBORD – Nå er dere i drift igjen, og julebordsesongen nærmer seg. Hvordan blir det?

IKKE EN BRÅ STOPP Restaurantene opplevde ikke noen bråstopp 12. mars. Besøket hadde allerede begynt å dale i slutten av februar, da nyhetene om koronasmitte begynte å dominere i nyhetsbildet.

– Det gjorde at vi ble kvitt en del varer vi hadde kjøpt inn. Vi fikk tømt lageret i stedet for å kaste råvarene. Selvfølgelig tjente vi noen kroner, men det viktigste var at vi fikk turnover på varene.

– Alt av business-arrangementer ble avlyst i den perioden. Så forsvant privat-gjestene. Den siste lørdagen vi holdt åpent hadde vi vel fire gjester i restauranten, minnes Jacobsen. – Da stengte vi ned, og personalet ble permittert. Vi holdt helt stengt i litt over to uker før vi kjørte i gang med take away og matkasser den nest siste uka i mars. Første helga var det bra trykk. Andre helga var det helt vanvittig!

– Det gjorde at vi fikk betalt kreditorer og betalt lønninger. Vi satt ikke igjen med en krone når dette var over. Huseier og leverandører har vært tålmodige, og sammen med støtte fra staten kommer vi oss gjennom denne perioden på et vis, sier Jacobsen.

Jacob & Gabriel har hatt noen gode måneder etter sommeren. Innehaveren mener at pengene sitter løsere enn tidligere. Gjestene bruker mer

– Det kommer til å bli en merkelig og annerledes førjulstid. Dersom ikke det skjer noe dramatisk med smittesituasjonen, tror jeg vi kan få en all right, men annerledes julebordsesong. Firmaene kommer ikke med sine grupper på 40-50 gjester, men vi tror det kommer flere, mindre grupper og privatpersoner. På grunn av avstandsreglene har vi heller ikke plass til så mange i restauranten, selv om vi har utvidet med spisebord i barområdet.

Tapet i år vil bli servering før og etter selskaper, for det må vi rett og slett si nei til. Vi har ikke plass, sier en tross alt optimistisk restaurantsjef.

GOD PLASS: Vi er klare for julebordsesongen, og holder god avstand mellom bordene, sier daglig leder for Jacob & Gabriel Lars Jacobsen.

ANNONSEBILAG

7

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

KLASSISK HØST MED HALVOR BAKKE

Signature Collection by Halvor Bakke er utvidet med nye, spennende tilskudd kvalitetsmøbler i den klassiske stilen.

å blande ulike tekstiler til et personlig, men fortsatt stilsikkert uttrykk, forteller interiørdesigner, Halvor Bakke.

Setter du pris på det tradisjonelle blandet med moderne innslag? Liker du det elegante og raffinerte, gjerne med lune farger?

Ja, da er nok den klassiske stilen noe for deg!

Sammen med interiør- og møbeldesigneren Halvor Bakke har vi utviklet Signature Collection

by Halvor Bakke – en kolleksjon kvalitetsmøbler, som har et bredt spekter av ulike uttrykk og stiler.

Elements er et helt nytt konsept fra kristensen&kristensen! Hele serien består av designelementer i høy kvalitet, utført i fine og naturlige materialer, som heltre ask, elegant rotting på dører og pulverlakkerte stålben.

Alt kan tilpasses dine behov når det kommer til størrelse, farge og utforming!

– Kolleksjonen er ren, enkel og ukomplisert.

Møbelstoffene er samstemte og gjør det mulig

Bohus Porsgrunn Kulltangvegen 53 Tlf. 35 93 14 20 porsgrunn@bohus.no Åpent 9–20 (18)

bohus.no

8

ANNONSEBILAG

Bohus Notodden Merdevegen 4 Tlf. 35 02 94 40 skrankenotodden@bohus.no Åpent 10–19 (15)

NYHET TIL SPISEPLASSEN: ELEMENTS I denne helt nye serien spisemøbler er det dine ønsker og idéer som er i hovedfokus!

Serien består av spisebord, sofabord, konsollbord, skap og skjenker av solid dansk håndverk, høy kvalitet og flotte detaljer!

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

ANNONSEBILAG

9

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

UTVIKLINGEN I SKIEN SENTRUM FORTSETTER: – VI LAR OSS IKKE STOPPE Det er et brennende engasjement for byutvikling i Skien om dagen og gode samarbeid mellom kommunen og ulike aktører i byen har ført til et mer mangfoldig næringsliv og levende sentrum – tross korona og tøffere tider.

POSITIV BYUTVIKLING: F.v. Lene Kaasi Hysing, rådgiver i Skien kommune, Tore Hammersmark, daglig leder i Skien By og Mette Gundersen, leder for by- og stedsutvikling i Skien kommune er enig om at gode samarbeid mellom kommunen og aktører i byen fører til en positiv byutvikling.

Det er høst i lufta og mørketida er rett rundt hjørnet. Heisekraner og stillas på fasader forteller at mange prosjekter er på gang. Det skjer ting i Skien sentrum om dagen, det er en positiv driv i byen. Det er i hvert fall følelsen jeg får når jeg setter meg ned med tre av de som til daglig jobber for en positiv utvikling i byen.

– Det er flere positive signaler i Skien sentrum om dagen, byggeaktivitet, oppussing av gamle lokaler, nye aktører som vil investere og et stort 10

ANNONSEBILAG

engasjement for byutvikling – det går i riktig retning, sier Mette Gundersen, leder for by- og stedsutvikling i Skien kommune.

Skien kommune og Skien By har helt siden mars jobbet knallhardt for å få gjennomført de prosjektene de hadde planlagt før pandemien traff Norge.

– Det var spesielt viktig for oss at utbyggingen av Landmannstorget gikk som planlagt. Det er et

viktig knutepunkt og er blitt en fantastisk fin plass, sier Mette Gundersen.

– Det er i tøffe tider det er viktig å stå sammen – og det gjør vi her i Skien, sier Tore Hammersmark, daglig leder i Skien By. STÅR SAMMEN OG TAR ROLLEN SOM REGIONHOVEDSTAD Det gode samarbeidet med byen og gårdeierne er viktig for kommunen. Det har åpnet opp for

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

TOGSTOPP: Det nye togstoppet som er planlagt i fjellet bak Landmannstorget. Illustrasjon: Vill

nye muligheter og vært med på å skape en gjensidig forståelse.

– Vi har fått flere aktører som ønsker å være med på å utvikle sentrum og det har åpnet opp for nye samarbeid, sier rådgiver Lene Kaasi Hysing.

– I bunn og grunn ønsker vi det samme for byen vår, vi må bare jobbe sammen for å få det til, legger Tore Hammersmark til, daglig leder i Skien By. Nå ønsker Skien kommune å ta rollen som regionhovedstad og er i den forbindelse avhengig av et mangfoldig næringsliv og et levende sentrum.

– Vi trenger en aktiv region mellom Oslo og Kristiansand, og det er Skien. Nå er vi i førersetet og kommer til å profilere oss i enda større grad fremover, sier Mette Gundersen.

– TVANG OSS TIL Å TENKE NYTT OG KREATIVT Det er ikke tvil om at pandemien har ført med seg mange bekymringer, men den har også ført med seg noe godt, forteller daglig leder i Skien By. – Korona har tvunget oss til å tenke nytt og kreativt. Vi har fått utdelt noen nye rammer som gjør at vi må se etter andre løsninger og muligheter, sier han.

Et eksempel på dette er «Hele Skien – levert på døra», et nettbutikk-konsept som ble lansert av Skien By og Skien kommune raskt etter at Norge stengte ned i mars.

– Vi heiv oss rundt og hadde nettløsningen klar på under to uker. Hadde det ikke vært for ideen til Aziz Chaer, senterleder ved Arkaden, og hjelpen fra Ståle Tveit i næringsfondet til Skien kommune, hadde det ikke vært mulig, forteller Hammersmark.

LANDMANNSTORGET: Nye Landmannstorget sto ferdig høsten 2020.

Foto: Skien kommune

«Hele Skien – levert på døra» er en nettportal hvor store deler av sentrumsbutikkene er samlet.

Her kan du handle varer fra byens butikker og få alt levert på døra – hjemme hos deg.

– Det var et viktig korona-tiltak vi gjorde for handelsstanden, for å unngå butikkdød.

Nettportalen ruller og går fortsatt, men flere og flere bruker den mer som et utstillingsvindu.

Til syvende og sist ønsker jo butikkene å få folk inn i lokalene igjen, men nettbutikken har vært en god måte for butikkene å synliggjøre seg i starten av pandemien.

– Alt ble kanskje ikke helt som vi tenkte oss i år, men jeg synes vi har løst det ganske godt.

Nå holder vi på med å planlegge en litt annerledes julehandel og jeg kan røpe så mye som at det snakkes om å få en skøytebane til sentrum, forteller han og smiler lurt.

I POSITIV UTVIKLING I juni 2013 ble «Skien 2020 – handlingsprogram for Skien sentrum» vedtatt av bystyret. Det er et unikt samarbeidsprosjekt hvor aktører i byen og kommunen står sammen om utviklingen i Skien sentrum.

uenige. Engasjementet gjør at prosjekter og saker blir diskutert godt før politikerne gjør vedtak, forteller Gundersen.

Skien kommune har de siste årene hatt flere store prosjekter i byen. Kollektivknutepunktet på Landmannstorget er ett av disse. Det ble offisielt åpnet i september. Fylkeskommunen flytter om kort tid inn i det tidligere NAV-bygget på Landmannstorget. Det gir mange nye arbeidsplasser i sentrum.

– Andre prosjekter som er på trappene er togstoppet i fjellet, med tilknytning til Landmannstorget, det nye sykehjemmet i Kverndalen og ikke minst Ibsenbiblioteket i Kulturkvartalet, forteller lederen for by- og stedsutvikling i kommunen.

– Byutviklingen og arbeidet i sentrum har skapt stort engasjement blant innbyggerne i Skien, noe vi synes er veldig bra. For å virkelig få til et løft nå fremover kreves det målrettet arbeid videre og vi er klare for å løfte ambisjonsnivået enda litt høyere, avslutter hun.

– «Skien 2020» har fire fokusområder; flere skal bo, jobbe og handle i sentrum og det skal skapes flere opplevelser for innbyggerne i sentrum, forteller Hysing.

– 2020 er her – hvordan har arbeidet gått så langt?

– Mer enn 30 prosjekter er gjennomført eller er under planlegging. Noen ganger er det diskusjoner knyttet til prosjekter og hvordan byen skal utvikle seg. Det er et sunnhetstegn og forteller oss at innbyggerne er engasjert og opptatt av byen sin. Det er viktig med samarbeid hvor det er høyt under taket og man kan diskutere og være

IBSENBIBLIOTEKET: Nye Ibsen Biblioteket kommer ved Kulturkvartalet. Illustrasjon: Kengo Kuma / Mad ANNONSEBILAG

11

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

ABB VIL ØKE KVINNEANDELEN ABB ønsker å øke andelen kvinner i bedriften. Bedre kjønnsbalanse gir bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og bedre økonomi i selskapet. Målet er at innen 2024 skal 25 prosent av ledelsen være kvinner, og totalt i bedriften skal kvinneandelen ved nye ansettelser opp til minst 30 prosent.

ABB er Skiens største private bedrift og utvikler og produserer brytere som står i strømnettet, lavspenttavler og nettstasjoner. Virksomheten driver også service knyttet til produktene.

rekrutteringsprosess. Ordlyd i annonser kan være avgjørende for om en kvinne velger å søke en stilling. Her ønsker ABB å gjøre seg mer attraktiv for potensielle kvinnelige kandidater.

ABB er en teknisk bedrift med tradisjonelt tung overvekt av menn. For å nå de ambisiøse målene har selskapet en rekke mål og initiativ på gang:

BEDRE KJØNNSBALANSE GIR GOD ØKONOMI – ABB har store ambisjoner rundt mangfold.

Skal vi klare å nå målet på 25 prosent kvinner i lederstillinger i Norge og 30 prosent andel kvinner ved nye ansettelser må vi ha god vekst i forhold til antall kvinner i dag, sier Torgunn Osmundsen.

Hun er direktør for forretningsområdet distribusjonsløsninger og har tidligere vært økonomisjef i enheten siden 2012.

• 30 prosent av alle nyansettelser skal være kvinner • 25 prosent kvinner i lederstillinger innen 2024 • Alle leder- og nøkkelstillinger skal ha minimum en kvinne som etterfølgerkandidat • Økt mangfold i rekruttering, 1 av 3 sluttkandidater skal være kvinne ABB er medlem i ODA, Nordens ledende nettverk for kvinner i tekniske bedrifter. Selskapet støtter seg på ODA eksempelvis i å forbedre sin 12

ANNONSEBILAG

Det internasjonale selskapet har også en økonomisk bakgrunn for satsingen. Bedrifter med bedre kjønnsbalanse og større mangfold gjør det stort sett bedre økonomisk. Og forskning viser at bedrifter må opp på minst en firedel kvinnelige ansatte for å få ut dette potensialet.

– Vi mener at ABB Electrification har vært flinke til å ta fram kvinnelige talenter og legger til rette for kvinner. Det å ha variasjon gir flere perspektiver. Å ha en blanding rundt bordet fremmer gode diskusjoner og beslutninger, mener Osmundsen.

Hun får støtte av salgssjef for Electrification i Norge, Deniz Aluc. – Kvinner er løsningsorienterte og har evnen til å håndtere flere ulike problemstillinger samtidig. Det merker vi i det daglige arbeidet. Effektive og gode diskusjoner gir oss ulike ideer, og det skaper verdier for bedriften.

– Er et variert arbeidsmiljø et bedre arbeidsmiljø?

– Alt blir mer balansert når det sitter flere kvinner rundt bordene der beslutningene fattes.

Diskusjonene får en høyere standard når kvinner er med. Det er vår erfaring.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

VIKTIG Å ENDRE EN TRADISJON For å endre en skjev kjønnsfordeling startet engasjerte kvinner i selskapet Athene kvinnenettverk på vårparten i år.

– Nettverket er med på å påvirke hvordan vi jobber framover, sier salgssjefen.

– Vi må begynne i bransjen. Tradisjonelt har tekniske yrker vært dominert av menn. Det at ABB nå satser på å øke kvinneandelen, er veldig viktig.

Jeg er elektroingeniør, og da jeg studerte i Tyrkia, var det fem jenter og 250 gutter i klassen.

Deniz Aluc har vært inne i ABBs satsing på talenter.

– Jeg begynte å jobbe i ABB i 2000 i Tyrkia.

Gjennom ABBs program for talentutvikling fikk jeg jobbe i Sveits i 2,5 år før jeg kom til Skien og Norge. Egentlig skulle jeg bare være her en stund for å hjelpe med eksportvekst i det tyrkiske markedet. Men jeg har vært i her i 14 år nå og opplever at i Norge får kvinnene støtte og muligheter til å vokse i jobben.

INTERNASJONALT UTVIKLINGSMILJØ Elham Attar jobber som prosjektleder i Teknologisenteret i Skien som utvikler miljøvennlige, gassisolerte brytere. Det er en jobb

med høy anseelse i ABB internasjonalt.

– Jeg kommer fra Iran og har studert materialteknologi. Mastergraden tok jeg i Iran, og jeg var deretter fire år i Tyskland, der jeg tok min doktorgrad. I 2011 kom jeg til Skien, og seks måneder senere fikk jeg jobb i ABBs utviklingsavdeling. Jeg synes det er interessant å jobbe med utvikling – ikke bare i Skien, men også sammen med ABBs forskningsmiljø i resten av verden.

– Er ABB en bedrift som ønsker å stimulere talent, spesielt om talentet sitter i hodet på en kvinne?

– Det er i hvert fall ikke en ulempe å være kvinne, svarer Osmundsen kjapt. – Vi ønsker å ha tak i de flinkeste, og om det er kvinner, er det flott.

Men det er ikke slik at vi ansetter kvinner for enhver pris. Vi ansetter de dyktigste, men vi jobber for å tiltrekke oss kvinnelige søkere.

– Hva må til for å rekruttere flere kvinner til tekniske jobber?

– Det starter med at jentene må søke til realfagsstudier, og det er slik at det er færre jenter på tekniske studier. – Vi må påvirke slik at det blir like naturlig for kvinner å velge tekniske

fag. Vi er dessverre ikke i nærheten av det ennå, men kvinneandelen har økt, og vi er ute på utdanningsinstitusjonene og jobber med rekruttering.

ABB I SKIEN • ABB i Skien er kommunens største, private arbeidsplass og har rundt 750 medarbeidere.

Bedriften utvikler, produserer, leverer og eksporterer elektroteknisk utstyr til over 80 land for generering og distribusjon av strøm.

• Selskapets løsninger bidrar til grønt skifte og økt bærekraft over hele verden. Mangfold står høyt på dagsorden, med rundt 40 nasjonaliteter.

• ABB i Skien er en del av den globale ABBgruppen som gjennom banebrytende ingeniørkunst, der programvare koples sammen med produkter innen elektrifisering, robotisering, automatisering, motorer og omformere, skaper løsninger som løfter teknologiens muligheter til nye høyder. ABBs fremgang bygger på mer enn 130 års teknologisk lederskap og drives fremover av rundt 110 000 talentfulle medarbeidere i over 100 land.

ANNONSEBILAG

13

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

BARE DEN BESTE BARE DEN BARE DEN BESTE BESTE ER GOD NOK ER GOD ER GOD NOK NOK Laila M. Håkonsen, Laila M.Gåre Håkonsen, Stig A. Andresen, Stig A. Andresen, Laila M.Gåre Håkonsen, Camilla Aaltvedt Laila M. Aaltvedt Håkonsen, Camilla Stig A. Gåre Andresen, Tommy Westby og Stig A. Gåre Andresen, Tommy Westby og Camilla Aaltvedt Mats Iversen Camilla Aaltvedt Mats Iversen Tommy Westby og jobber med rekruttering Tommy Westby og Mats Iversen jobber med rekruttering Mats Iversen og personalutleie i

jobber med rekruttering og personalutleie i jobber med rekruttering Bemanningsbyraaet og personalutleie i Bemanningsbyraaet og personalutleie i Bemanningsbyraaet Bemanningsbyraaet I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge selskapet, stillingen og rollen som skal fylles. Vi er et av Ikartlegge Bemanningsbyraaet jobber alle rådgivere med selskapet, stillingen ogvåre rollen som skalsystematisk fylles. Vi er et avåå I Bemanningsbyraaet jobber våre rådgivere systematisk med Telemarks ledende byråer ogalle benytter DNV GL-godkjente verktøy kartlegge selskapet, stillingen og rollenDNV somGL-godkjente skal fylles. Vi er et av Telemarks ledende byråer og benytter verktøy ikartlegge våre rekrutteringsprosesser.

948 som 48 000 besøk selskapet, stillingenRing og rollen skaleller fylles.

Vi eross et på av Telemarks ledende byråer og benytter GL-godkjente iTelemarks våre rekrutteringsprosesser.

Ring 948DNV 48 000 eller besøkverktøy oss på ledende byråer benytter DNV GL-godkjente verktøy bemanningsbyraaet.no forog mer informasjon om hvordan din bedrift kan ibemanningsbyraaet.no våre rekrutteringsprosesser.

948 48 000 eller besøk på kan for merRing informasjon om hvordan dinoss bedrift i våre rekrutteringsprosesser.

Ring 948 48 000 eller besøk oss på få merverdi av å benytte Bemanningsbyraaet. bemanningsbyraaet.no for mer informasjon om hvordan din bedrift kan få merverdi av å benytte Bemanningsbyraaet. bemanningsbyraaet.no for mer informasjon om hvordan din bedrift kan få merverdi av å benytte Bemanningsbyraaet.

Bare den beste er god nok. få merverdi av å benytte Bemanningsbyraaet.

Bare den beste er god nok.

Bare den beste er god nok.

Bare den beste er god nok.

VESTFOLD / TELEMARK VESTFOLD / TELEMARK VESTFOLD / TELEMARK VESTFOLD / TELEMARK

TeToeriotriil tfial gfp en agrøpvrø ven RENHOLDSOPERATØRFAGET RENHOLDSOPERATØRFAGET HarHdau enrheonlhdoelrdu r djoubjboebtbleetnlgeengso em sorm etreunten fagfbargebvr?evD?a Dkaankapnrapkrsaiskksaisnkdainddaitdoartdonridnngienngen vævræ en reoenofoerfd oe r gd.eg.

MeM d efadgfbargebvrestvysrtkyerrkd eu r dro ullreonllednindpinå på arbaeribdesipdlsapsslaesns.en.

Ta Tkaonktoankttafkotrfåorhåørheøo remodmu dkuankahna hreatrtettilt til GRG ATRIASTuIStduatndnainnngi!ng!

GJEGNJN ON MOFM ØRFIØNRGIN1G 7.1f7e.bfe- b24-.2n4o. vn2 EN o0v221021

TRAVERSKRANKURS TRAVERSKRANKURS

OpO plpæprlæ ingrienngegnir gein r egnodgotedotreeotrisektisk grugnrnuonpnpolpæprlæ ingrini gsiki kse ikrkb errubkruakv advendneenntyepteype kraknrearn, esrli,ksalikt uah e l l o g u l t uhell ogyukklyekrkiefroirfboin rbdienldse else mem d elødftlø efotpeeorpaesrjo n e r k a n u n n g å s . asjoner kan unngås.

NårNkåarnkdainddaitdeantehnarhbae r sbteåstttåttetotreeotrisektipskrøpvreøve sam t a v s l u t t e n d e p r a k samt avsluttende prtaiskktiksjkøkre jøprreøpvreøvpeå pbårob-roog otrgatvrearvsekrrsaknr,avni,l d e grerugnrnulnanglafogrfor viel tdteetvteævræ utsutetsdteeldse etpaentsaenbseevbies vfiosrffoørrfeørraevr av elasev ako vm kopm G4GB4roB-roog- otrgatvrearvsekrrsaknrearn. er.

Ta Tkaurksuorsg og utduatndnainnnginhgoshos AOAFOaFvda.vd.

TelTeemleam rkaorkg og VesVtefostldfold

GJEGNJN ON MOFM ØRFIØNRGIN3G 0.3n0o.vn-o3 EN v .-d3e.sd2e0s220020

Kontakt: Traverskrankurs, Bjørn Stulen tel:tel: 412412 61 61 73 73 | Renholdsoperatør, Kjersti Wetting tel:tel: 919919 02 02 235235 Kontakt: Traverskrankurs, Bjørn Stulen | Renholdsoperatør, Kjersti Wetting

14

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

bly.as

Verden trenger ikke enda et regnskapsbyrå Ikke misforstå. Vi liker tall. Elsker dem, faktisk. Men for oss er ikke et korrekt regnskap selve målet – det er bare starten. Før kjente dere oss som Tet. Nå har vi slått oss sammen med Aider. Sammen har vi samlet noen av landets fremste miljøer innen regnskap, systemløsninger og forretningsutvikling under samme tak. Med det har vi skapt en utfordrer – kompetansehuset Aider. For vi mener at de beste regnskapsførerne er rådgivere. Vi tror på å gi kundene våre mer enn riktige tall. Vi tror på å gi tallene retning ved å sette folk først. For når flinke folk møter smart teknologi, kan vi skape mer verdi enn noen gang. Slik hjelper vi deg å vokse – og å lykkes.

Fremtiden er digital. Derfor er folk viktigst.

regnskap

rådgivning

teknologi

aider.no

ANNONSEBILAG

15

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

I RUTE: Det var ingen som kunne forutse at det var en pandemi som skulle bli den største trusselen for ferdigstillingen av Grasmyr ungdomsskole, men takket være Backe Vestfold Telemark er prosjektet i rute og den foreløpige planen er skolestart høsten 2021.

Backe:

BYGGINGEN AV NYE GRASMYR SKOLE LAR SEG IKKE STOPPE AV PANDEMIEN Fem ungdomsskoler skal bli til én og høsten 2021 står den nye ungdomsskolen på Grasmyr klar.

Totalentreprenør for byggeprosjektet, Backe har sørget for at byggearbeidet har gått knirkefritt for seg – selv når koronapandemien traff Norge.

– Vi gjorde mange grep i starten og var bekymret for å få smitte på byggeplassen. Så langt har vi klart å holde fremdriften i prosjektet og ikke hatt noe smitte, sier administrerende direktør i Backe Vestfold Telemark, Roger Dreyer.

Nye Grasmyr ungdomsskole, som kommunen omtaler som framtidens ungdomsskole, er et gigantprosjekt i kommunens målestokk. Skolen skal ha en normal kapasitet på 540 elever på 8.–10. trinn, men skal i perioder kunne huse opp til 600 elever.

SNUDDE SEG RASKT RUNDT På et byggeprosjekt av denne størrelsen er 16

ANNONSEBILAG

det flere risikofaktorer å ta hensyn til, men det var ingen som kunne forutse at det var en pandemi som skulle bli den største trusselen for ferdigstilling av gigantprosjektet.

– Det er klart det var veldig spennende i starten.

Vi visste jo ikke hvordan korona kunne komme til å påvirke byggeprosjektet, men vi var raskt i gang med å ta grep og innføre interne retningslinjer for smittehindring, sier prosjektsjef Tommy Pedersen.

Backe Vestfold Telemark snudde seg raskt rundt og innførte en rekke tiltak på byggeplassen i Bamble. Det ble blant annet innført inndeling

av faggrupper, for å redusere omfang dersom smitte skulle inntreffe. I tillegg ble det innført daglig vasking av brakkefasiliteter og oppdeling av spisepauser, for å redusere antall mennesker i brakkerigg, med vasking imellom.

– Vi var veldig spent på hvordan det ville gå med noen av våre utenlandske leveranser, men det løste seg veldig fint. Vi var tidlig ute med å bestille enkelte materialer og lagret det heller på byggeplassen i en periode, forteller prosjektsjefen og fortsetter: – Alt i alt er jeg veldig stolt over hvordan alle i prosjektet har bidratt og håndtert denne

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Videre forteller prosjektkoordinatoren at kommunen var engstelig for hvordan koronasituasjonen kunne komme til å påvirke byggeprosjektet, men at Backe har håndtert det på en veldig god måte.

– Backe var fremoverlente og tidlig ute med å innføre gode smitteverntiltak på byggeplassen.

De fikk gjort bestillinger av nødvendig materiale nesten før landet stengte ned, slik at det ikke skulle sinke prosessen. Alt i alt er prosjektet i rute og den foreløpige planen er skolestart høsten 2021.

Det ser ut til at det skal gå bra, men man kan aldri være sikker med tanke på den situasjonen vi er inne i, forteller Skøld.

– Det ble mye skryt her nå, men det er fortjent.

Det er virkelig flinke folk i Backe og vi er godt fornøyd og gleder oss til å ta i bruk bygget.

STORT AMFI: Grasmyr ungdomsskole satser ekstra på å legge til rette for god undervisning i praktiske og estetiske fag. Skolen får blant annet en storsal med eget dansegulv, amfi og lyd- og lysutstyr.

uforutsette situasjonen. Vi har enkelte dager over 100 kvinner og menn i arbeid på prosjektet, hvor alle har bidratt på en positiv måte.

MER ENN EN SKOLE Grasmyr ungdomsskole blir ikke som hvilke som helst ungdomsskole, det blir en topp moderne skole med alle mulige fasiliteter barn og unge måtte ønske seg. Her har de satset ekstra på å sikre kvalitet i rommene og å legge til rette for god undervisning i praktiske og estetiske fag.

– I tillegg til skolearealene består prosjektet av to idrettshaller, en svømmehall, en storsal med eget dansegulv, amfi og lyd- og lysutstyr og et omfattende uteområde med både skatebane og tuftepark, forteller Pedersen.

Svømmehall, idrettshall og fellesarealer vil være åpent fra tidlig morgen til sent på kveld, og skal være et aktivum for hele kommunen.

– Det blir et flott bygg og jeg synes det er viktig at kommunen velger å satse på barn og unge, sier prosjektsjefen.

AMBISIØSE MILJØMÅL Bamble kommune utlyste en design/builtkonkurranse hvor entreprenørene fikk en beskrivelse av kommunens ønsker for den framtidige skolen. Flere tilbydere tegnet forslag til løsninger, men det var Backe Vestfold Telemark som gikk seirende ut av konkurransen.

Backe Vestfold Telemark samarbeidet med Spinn Arkitektur om utforming av skolen, mens IN´BY Landskapsarkitekter har planlagt uteområdene.

– Prosjektet har ambisiøse miljømål og hele skolebygget, med idrettshall og svømmehall oppføres i massivtre og lavkarbonbetong.

Trekonstruksjoner kommer til å prege interiøret i byggene, både når det kommer til inneklima og

utseende, forteller Pedersen og fortsetter: – Målet er å redusere energiforbruket for skolebygget med 50 prosent i forhold til rammekrav i TEK17. For idrettshallene og svømmehallen er målet en reduksjon på 30 prosent. Vi jobber også med å redusere belastninger på det ytre miljøet og unngå forurensning.

Backe Vestfold Telemark har gjennom årenes løp opparbeidet gode erfaring i samspillsfaser med byggherrer, hvor de som entreprenør kan bistå med tidlige estimater og veivalg videre for å optimalisere prosjektet sammen med byggherrer. Slik som byggemetoder, materialbruk, redusert belastning på ytre miljø etc.

EN SUNN OG KONSTRUKTIV PROSESS På et byggeprosjekt av denne størrelsen er det viktig med et godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør. Det er mange avgjørelser som skal tas og utfordringer som skal løses.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med byggherre, Bamble kommune og WSP på byggledelse. Det har vært en sunn og konstruktiv prosess. Vi synes det har vært et veldig spennende prosjekt å jobbe med og gleder oss til å se det ferdig høsten 2021, avslutter prosjektsjefen.

Bamble kommune er på sin side strålende fornøyd med den jobben Backe Vestfold Telemark har gjort og mener de har vært en del av suksessfaktoren til prosjektet.

– Både Backe Vestfold Telemark, Spinn Arkitekter og IN´BY har vært veldig lydhøre for det vi som byggherre har hatt av innspill underveis, kanskje utover det man kan forvente i en sånn prosess, sier prosjektkoordinator for skoleprosjektet på Grasmyr, Høgne Skøld.

BYGGER FREMTIDENS UNGDOMSSKOLE: Grasmyr ungdomsskole blir ikke som hvilke som helst ungdomsskole, det blir en topp moderne skole med alle mulige fasiliteter barn- og unge måtte ønske seg, forteller prosjektsjef, Tommy Pedersen.

ANNONSEBILAG

17

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

TREFLIS FRA BJORSTADDALEN NÆRING BLIR TIL NYE MØBLER – Bjorstaddalen Næring ønsker å bidra til sirkulærøkonomien og er stadig på jakt etter nye måter å gjøre avfall til ressurser eller til nye produkter, sier konserndirektør i Bjorstaddalen Sindre Hauen.

Tidligere gikk trevirke fra næringslivet og gjenvinningsstasjonene i Grenland til energigjenvinning, men med økt fokus på materialgjenvinning begynte jakten på nye, mer bærekraftige løsninger.

– Vi er et av få anlegg som tar imot treverk til materialgjenvinning. Trevirket blir kvernet opp til flis til møbelproduksjon, men først sorterer vi ut materialer som ikke er egnet. For å sikre en god kvalitet på det vi leverer fra oss, foretar vi hyppige inspeksjoner. Det er viktig for oss å få et godt sluttprodukt, sier Hauen.

FRA FLIS TIL SPONPLATER Nylig gikk den første båtlasten med treflis fra 18

ANNONSEBILAG

Skien Havneterminal. Målet var Riga, men det er også inngått avtaler med andre anlegg i Europa.

– Der blir treflisen renset, etterbehandlet og presset til sponplater. Deretter blir platene solgt til møbelfabrikker, som for eksempel IKEA. Du skal ikke se bort fra at flere av oss fremover kjøper møbler med flis fra Bjorstaddalen. Jeg må innrømme at det gjør meg stolt, sier Hauen.

ISOPORPRESSE Tidligere gikk også isoporen som kom til avfallsanlegget til forbrenning. Nå blir den presset til blokker, og kan gjenvinnes.

– Isopor er veldig lett, og miljøregnskapet for å

kjøre dette med lastebil til et gjenvinningsanlegg er svært dårlig. Vi har derfor gått til innkjøp av en isoporpresse som lager svært komprimerte blokker. Dette kan brukes som råstoff til ny isopor, sier Hauen.

AMBASSADØRER FOR MILJØET Han sier motivasjonen bak alt som gjøres i Bjorstaddalen er å gjøre det så miljøvennlig som mulig.

– Vi arbeider ut fra filosofien om å gjøre avfall til ressurser, og være ambassadører for miljø og sirkulærøkonomi. Det forplikter, og vi arbeider kontinuerlig med å finne nye markeder for avfallet vi mottar. Utfordringen ligger i å finne kjøpere,

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– Husholdningsselskapet har kontrakt på drift av anlegget for optisk sortering i Grenland.

I tillegg henter de inn rundt 33 prosent av husholdningsavfallet i Skien kommune.

Det optiske anlegget sorterer rundt 70 tonn husholdningsavfall hver dag, og ble oppgradert for fem år siden.

– Det er et moderne anlegg, og leverandøren bruker det blant annet som visningsanlegg for nye kunder. Nylig hadde vi besøk av en delegasjon fra Sveits. De vurderte å kjøpe det samme anlegget, og likte det de så, sier Hauen.

MINDRE TIL DEPONI Det er drevet deponivirksomhet i Bjorstaddalen siden 1993, og det er tidligere beregnet at det er kapasitet for drift i 70 år fremover.

– Vi ser at det går mot mer og mer gjenvinning av avfall, så jeg tror at dette kan forlenges med flere år. Teknologien går raskt fremover, og fraksjoner som vi tidligere la på deponiet blir nå gjenvunnet.

Denne utviklingen vil fortsette, tror Hauen. men vi er kreative og tenker utenfor boksen, sier Hauen.

KOMPOSTERING Et produkt han har stor tro på er kompostering av hageavfall.

– Hageavfallet blir kvernet opp og lagt i ranker for kompostering. Hele prosessen tar noen uker, og underveis kan vi følge med på kjernetemperaturen via en app. På den måten vet vi når rankene skal vendes, og når prosessen er ferdig, sier Hauen.

Den ferdige jorda går videre til en samarbeidspartner som sørger for at produktet kommer ut på markedet.

– Jorda kan ende opp i et parkanlegg, i forbindelse med bygging av nye veier, eller i folks hager, sier Hauen.

KOMPETANSE Avfallsbransjen er strengt regulert, og Bjorstaddalen er avhengig av å ha ansatte med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Disse fungerer også som rådgivere for kunder og samarbeidspartnere.

– Hver dag kommer det inn 1 500 tonn avfall fra næringslivskunder i Grenland og hele Sør-Norge.

Dette skal behandles etter forskriftene, og vi er svært nøye på at alt avfall skal være deklarert på forhånd.

Vi har tre kjemikere i vår stab, i tillegg til ansatte med over 30 års erfaring fra avfallsbransjen.

Vi følger også nøye med på den teknologiske utviklingen, slik at vi kan være i forkant, sier Hauen.

Han legger stor vekt på at anlegget skal driftes ryddig og ordentlig.

– Vi tar jevnlig prøver av sigevann og grunnvann, og har gode rutiner ved deponering. Det sørges for at avfall som kan reagere med hverandre ikke blir blandet, og det er bygget betongbinger for enkelte avfallsfraksjoner. Vi tenker sikkerhet rundt alt vi gjør, avslutter konserndirektør Sindre Hauen.

DIREKTIVER Nylig hadde han med seg ansatte ned til Brüssel for å få mer kunnskap om hva som kommer av nye direktiver fremover.

– Det som vedtas i EU blir også gjeldende i Norge etter en tid. Besøket var svært nyttig, og ga oss gode signaler på hvilke krav vi kan vente oss her hjemme. På den måten kan vi legge en god strategi for virksomheten fremover, og fatte beslutninger på riktig grunnlag, sier konserndirektøren.

OPTISK SORTERING Søsterselskapet, Bjorstaddalen Husholdning, driver etter selvkostprinsippet, og leverer tjenester til RiG og Skien kommune.

KRAGERØ: Bjorstaddalen Næring AS satser for fullt i Kragerø-distriktet og har ansatt Ole Jacob Andreassen.

Ole Jacob, bedre kjent som ”Bakern”, er lommekjent i området og kan hjelpe kundene med containere og avfallshåndtering.

FAKTA OM BJORSTADDALEN • Bjorstaddalen Avfallsanlegg AS ble stiftet 4. september 2014, og er 100 prosent eiet av Skien kommune.

• Konsernet består av holdingselskapet Bjorstaddalen AvfallsanleggAS med datterselskapene Bjorstaddalen Næring AS og Bjorstaddalen Husholdning AS. • Bjorstaddalen Næring AS er et rent kommersielt selskap og driverselskapet i konsernet, mens Bjorstaddalen Husholdning AS er et nonprofittselskap og jobber etter selvkostprinsippet.

• Anlegget er lokalisert sørvest i Skien kommune, 15 km fra E 18 mellom Kristiansand og Oslo, 6 km fra Grenland havn og 60 km fra Torp flyplass.

STIKKPRØVER: Det tas stikkprøver for å sikre at treflisen som går til møbelproduksjon er av av god kvalitet.

ANNONSEBILAG

19

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

MØTEROM med fokus på METEREN I disse dager hvor albuerom og god avstand mellom oss mennesker er en nødvendighet er Ibsenhuset det perfekte sted for å arrangere møter. Husets funksjonelle løsninger gjør det mulig å tilpasse lokalene til akkurat ditt behov.

Vi kan tilby møterom for enten den minste gruppen eller for deg som har behov for å få plass til opptil 200 deltakere.

Trygghet skaper vi sammen. Med fokus på smittevern som avstand og hygiene tilrettelegger vi for at du som arrangør skal føle deg tryggest mulig.

ESPEN H Å KO N S E N Kurs og konferanse

SELSKAP

STORE ROM

PEER GYNT

MØTEROM

HEDVIG

HYBRID-ARRANGEMENT

HELMER

Ibsenhuset kan tilby løsninger på hybrid-arrangement hvor deltagelse kan skje både fysisk og via strømmetjenester.

kurs og konferanse: 970 30 404 20

ANNONSEBILAG

EKSTRIØR

F O T O

Tom Riis

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Anerkjent Citroën komfort Proff-utstyrsnivå 8 tommers touchskjerm 3 seter foran, 2 paller bak Lasteluke i skillevegg Opptill 1,5 tonn hengervekt KUN

3.590,–/mnd*

FRI KILOMETER & NULL INNSKUDD

*Citroën Berlingo Proff L1 1,5 BlueHDI 100 S&S: Leasing 3.590,– pr. måned + termingebyr. Forskuddsleie: 0,–. 60 mnd./fri km. Termingebyr 85,– og etableringsgebyr 3.790,–. Nom. flytende rente 4,95%. Totalpris: 224.290,–. Forbruk blandet kjøring 0,4 l/mil, utslipp CO2 106 g/km. Alle priser er ekskl. mva. og inkl. frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Årsavgift kommer i tillegg. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil.

Mobile Skien Grønlikroken 3, 3735 Skien • Telefon: 35 69 00 00 • skien@mobile.no • www.mobile.no

TRENGER DU HJELP MED REGNSKAP ELLER LØNN? Våre fem ansatte utfører alt av regnskapstjenester for ENK og AS. Vi har mer enn 35 års erfaring i bransjen og er spesialister innen landbruksregnskap.

Vi kan også bistå med eiendomsoverdragelser, særlig innen jord- og skogbruk.

Ta kontakt for en uforpliktende prat Tlf. 40 41 76 74 Bjørkedalvegen 385, 3948 Porsgrunn

Anders B. Lunde Aut. Regnskapskontor

ANNONSEBILAG

21

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

SNUDDE SEG RUNDT UNDER KORONAKRISEN – NÅ GÅR DET MOT REKORDÅR FOR THURE TRYKK Da koronakrisen inntraff var det mange bedrifter som ble rammet hardt.

Thure Trykk fryktet det verste, men så muligheter og snudde seg raskt rundt.

Nå går det mot rekordår for Skiensbedriften.

– Helt i starten fryktet vi det verste.

Det kom flere avbestillinger og kanselleringer av oppdrag – det var som om noen hadde dratt ut kontakten, sier markedssjef Cecilie Berg Halvorsen hos Thure Trykk.

Det var da ideen om å lage smittevernutstyr dukket opp. Skiensbedriften kastet seg rundt for å omstille produksjonen til å lage visir til 22

ANNONSEBILAG

helsesektoren, og Cecilie tok tidlig kontakt med direktør ved Sykehuset i Telemark for å få tips til hvordan de kunne gå frem.

– Etter det gikk det slag i slag og vi ble valgt som en av fire leverandører av til sammen 600 000 visir til helsesektoren.

I dag har vi levert ca. 250 000 visir, monteringen foregår i samarbeid med GREP og leveres med

Blå Kurer hver uke til et lager i Oslo. Dette har gitt store ringvirkninger i området, både med mange midlertidig ansatte på trykkeriet og jobb til samarbeidspartnere, forteller Cecilie.

Thure Trykk har en svært moderne maskinpark, med raske maskiner både til trykk og ferdiggjøring. Det var helt nødvendig når de fikk et oppdrag av denne størrelsen.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Ansiktsmasker Kan leveres med logo!

BEST PÅ PRIS OG KVALITET Hånddesinfeksjon dispenser Inkl. stativ, sort selvklebende foliemerke til gulv og 4 liter antibac. pr. stk. eks. mva

2890,-

ANTIBAC 3X4L

NÅ FÅR DU COVERSAFE™ HOS THURE TRYKK

Bestill enkelt på thure-trykk.no pr. kartong eks. mva

1490,-

• Coversafe ™ er en selvklebende folie med antimikrobiske egenskaper som forhindrer spredning av virus og bakterier.

• Begrenser spredning av virus og bakterier opptil 99,9 %. Hurtigvirkende med 90% beskyttelse i løpet av 1 time.

• Godkjent for kontakt med mat og krever ingen ekstra rengjøring utover vanlig vask.

– Det har vært en enormt stor skjærejobb og det har vært folk på jobb både kvelder, helger og helligdager. Vi var utrolig heldige som fikk oppdraget, det gjorde at vi slapp unna permitteringer. Vi kunne beholde alle folk på jobb, og i tillegg hentet vi inn mange ekstra midlertidig ansatte.

GÅR MOT REKORDÅR Nå går det mot rekordår for Thure Trykk og markedssjefen forteller at de aldri har jobbet så mye noen gang.

– Det er klart det har vært en vanskelig og utfordrende periode, men vi har grepet de mulighetene som har kommet og vært utrolig heldig. Det er bredden vår som har reddet oss gjennom korona og nå går vi mot et rekordår.

Thure Trykk har i tillegg til visir solgt massevis av gulvmerker og dispensere til Antibac.

De laget en enkel løsning for bestilling på nett og salget går utrolig bra, det kommer daglige bestillinger og mange trenger påfyll.

– Det ble gjort store innkjøp, det er viktig at varene er på lager. Skillevegger i plexiglass og små Antibac med logo til gaver/profilering går også unna om dagen. – Hvem skulle tro at vi skulle selge Antibac, sier Cecilie og ler godt.

Videre forteller hun at markedet nå er på vei tilbake til normalen og at næringslivet i

Grenland har blitt mer bevisst på å bruke lokale leverandører etter koronakrisen.

– I en vanskelig tid har det betydd utrolig mye.

Alle små og store oppdrag hjelper oss med å opprettholde arbeidsplassene. I tillegg har de ansatte virkelig stått på for å klare alle de ekstra oppgavene, de fleste har vært i bedriften i veldig mange år.

NORGES GRØNNESTE TRYKKERI Thure Trykk har et stort miljøfokus og er en svanemerket bedrift som er opptatt av miljøet.

De kjører varer med el-bil lokalt, har jordvarme og 2000 kvadratmeter med solceller på både tak og vegger.

• Dokumentert 4 års varighet. Utviklet og testet over flere år av det franske selskapet Gergonne.

• Naturlig og biokompatibel teknologi, ufarlig for huden. Filmen er næringsmiddelgodkjent.

• Kan rengjøres med vanlig rengjøringsprodukter (såpe, desinfeksjonsmiddel osv.) uten at dette påvirker de antimikrobielle egenskapene.

• Bruksområder: alle dørhåndtak, lysbrytere, toalettknapper, bordplater, håndtak på buss, panelet på kopimaskinen, kaffeautomater – alle overflater som man berører.

– I 2019 ble vi Norges grønneste trykkeri.

Vi har en kraftkrevende produksjon så dette er veldig positivt. Det er bra for miljøet, men ikke minst for økonomien, sier Berg Halvorsen.

Thure Trykk ble etablert i 1964 og er en familiebedrift. Det nå 56 år gamle trykkeriet har et bredt produktspekter. De leverer alt fra bildekor og lysskilt til ordinær trykk, profileringsprodukter og profiltøy – og ikke minst smittevern i disse tider.

– Vi er veldig allsidige og leverer det kunden ønsker uansett hva det måtte være – kan det trykkes løser vi oppgaven, avslutter markedssjefen.

SELVKLEBENDE FOLIE: Dørhåndtak med selvklebende folie fra Coversafe. Den har antimikrobiske egenskaper som forhindrer spredning av virus og bakterier.

ANNONSEBILAG

23

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Hemsedal Skikjøring i verdensklasse

Langweekend fra

2 195

/pers

inkl. SkiPass

24

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Bygger nytt og større innovasjonsmiljø på Herøya: Bygger nytt og større innovasjonsmiljø på Herøya: Bygger nytt og større innovasjonsmiljø på Herøya:

– Bli med å skape – Bli med å – Bli med å skape skape framtidens løsninger framtidens framtidens løsninger løsninger for industri og samfunn for for industri industri og og samfunn samfunn

Herøya Industripark tar ledelsen for å bygge nytt og Industripark utvide Forskningsparken på Herøya Herøya tar ledelsen for å bygge Herøya Industripark tar ledelsen for å bygge til en større innovasjonsklynge. nytt og utvide Forskningsparken på Herøya nytt og utvide Forskningsparken på Herøya til en større innovasjonsklynge. til større innovasjonsklynge.

- Vientror det er smart og lønnsomt å skape medåforskere -framtidens Vi tror detteknologi er smart sammen og lønnsomt skape -framtidens tror detteknologi er smart og lønnsomt skape ogViinnovatører, sier Sverre Gotaas, sammen medådirektør forskere framtidens teknologi sammen med forskere og Skjalg Aasland, leder for Utvikling og og innovatører, sier Sverre Gotaas, direktør og innovatører, sier Sverre Gotaas, direktør Byggforvaltning i Herøya Industripark AS. og Skjalg Aasland, leder for Utvikling og og Skjalg Aasland, leder for Utvikling og Byggforvaltning i Herøya Industripark AS. Byggforvaltning i Herøya AS. - Derfor engasjerer vi ossIndustripark aktivt og bygger alle som ønsker vi å være med åogdrive fram -forDerfor engasjerer oss aktivt bygger -for Derfor engasjerer vi oss aktivt bygger nye løsninger industri og samfunn trenger. alle som ønsker å være med åogdrive fram for som ønsker å være med å drive fram nyealle løsninger industri og samfunn trenger. nye løsninger og samfunn trenger.

Sintef Industri industri er sammen med Universitetet iSintef Sørøst-Norge, Proventia, Industri erindustriinkubator sammen med Universitetet Sintef Industri er sammen med Universitetet Green Industry Cluster og forskerne i Herøya i Sørøst-Norge, industriinkubator Proventia, iForskningspark Sørøst-Norge, industriinkubator Proventia, viktige aktører som Green Industry Cluster og forskerne igründere Herøya Green Industry Herøya og bedrifter kanCluster spille og på forskerne lag med.

Forskningspark viktige aktører som igründere Forskningspark som gründere og bedrifter kanviktige spille aktører på lag med. og bedrifter kan spille på lag med.

“Vi bygger en arena for “Vi bygger arena samhandling, og “Vi bygger en en deling arena for for samhandling, deling innovasjon.” deling og samhandling, og innovasjon.” innovasjon.”

Kontakt oss for en uforpliktende prat: Kontakt oss for en uforpliktende prat: Kontakt oss for(t.v.) en uforpliktende prat: Sverre Gotaas Administrerende direktør Sverre Gotaas (t.v.)

Sverre Gotaas/ sverre.gotaas@hipark.no (t.v.) t. 90249734 Administrerende direktør Administrerende direktør t. 90249734 / sverre.gotaas@hipark.no t.

90249734 / sverre.gotaas@hipark.no Skjalg Aasland (t.h.)

Leder og Byggforvaltning Skjalg Utvikling Aasland (t.h.)

Skjalg Aasland (t.h.) t.

93238113 / skjalg.aasland@hipark.no Leder Utvikling og Byggforvaltning Leder Utvikling og Byggforvaltning t.

93238113 / skjalg.aasland@hipark.no t. 93238113 / skjalg.aasland@hipark.no

Her er noen av framtidens løsninger for industri og samfunn som utvikles frafor Her er noen av framtidens løsninger Her er noen av framtidens løsninger Herøya: industri og samfunn som utvikles frafor industri og samfunn som utvikles fra Herøya: ·Herøya: Batteriteknologi: Elkem vil bygge på Herøya. · grafittfabrikk Batteriteknologi: Elkem vil bygge ·· Batteriteknologi: Elkem elektrovil bygge grafittfabrikk påutvider Herøya.

Hydrogen: NEL grafittfabrikk på Herøya. lysørkapasitet. · Hydrogen: NEL utvider elektro·· lysørkapasitet.

Hydrogen: NEL utvider elektroSjeldne jordarter: ReeTec produserer lysørkapasitet. sjeldne jordarter med råstoff fra Yara. · Sjeldne jordarter: ReeTec produserer ·· Sjeldne jordarter: ReeTec produserer sjeldne jordarter med råstoffEvry fra Yara.

5G-testarena: Yara, Telenor, tar i sjeldne jordarter med råstoff fra Yara. bruk 5G-nettverk i logistikkoperasjoner. · 5G-testarena: Yara, Telenor, Evry tar i ·· 5G-testarena: Yara, Telenor, Evry tar ut i bruk 5G-nettverk i logistikkoperasjoner.

Autonomi: Applied Autonomy tester bruk 5G-nettverk i logistikkoperasjoner. selvkjørende buss.

Herøya lager · Autonomi: Applied Autonomy tester ut · veikart Autonomi: tester ut for Applied autonom industripark. selvkjørende buss. Autonomy Herøya lager selvkjørende buss.

Herøya lager for autonom industripark. · veikart Digitalindustri: SINTEF Industri veikart forinnovasjonshub autonom industripark. etablerer Herøya. · Digitalindustri: SINTEF Industri ·· Digitalindustri: SINTEF Industri etablerer innovasjonshub Herøya.for Læringsarena: En digital fabrikk etablerer innovasjonshub Herøya. læring. · Læringsarena: En digital fabrikk for · Læringsarena: En digital fabrikk for læring. læring.

www.heroya-industripark.no www.heroya-industripark.no www.heroya-industripark.no ANNONSEBILAG

25

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Bravida’s kompetansehus Telemark:

– REGIONENS STØRSTE TOTALTEKNISKE KOMPETANSEHUS

LOKALE HELTER: De ekte heltene i Bravida er arbeidsfolka som hver dag står på for å levere gull. F.v. Alexander Fossum, Ida Iversen og Runar Aspheim stortrives i Bravida og setter pris på det gode arbeidsmiljøet.

Mars 2020 samlet Bravida elektro, rør og ventilasjon under samme tak i nye lokaler på Nenset i Skien. Nå er de blitt det største totaltekniske kompetansehuset i regionen og har ambisjoner om å vokse på alle fagområder.

Bravida er Nordens fremste totalleverandør av tekniske installasjons- og servicetjenester for eiendommer og anlegg. De tilbyr tjenester innen elektro, rør og ventilasjon, samt spesialområdene: sikkerhet, sprinkleranlegg, kjøling, elkraft og teknisk bygningsdrift.

– Vi er opptatt av å utnytte styrken som ligger i vår tverrfaglighet, og ønsket derfor å samle kompetansen under ett og samme tak for å dra nytte av hverandres styrker.

Gjennom godt samarbeid skal vi gi kundene tilgang til markedsledende kompetanse og betydelig kapasitet, sier avdelingssjef ved Kompetansehuset Telemark, Frode Heimark.

TVERRFAGLIGHET ER NØKKELEN Kompetansehuset Telemark består nå av ett stort tverrfaglig miljø, med 132 ansatte fordelt rundt på de ulike avdelingene; elektro, rør og ventilasjon.

26

ANNONSEBILAG

– Vi utfører både små og store prosjekter, og hjelper til med drift og vedlikehold av dine tekniske installasjoner. Vi kombinerer lokal tilstedeværelse med ressursene til det store selskapet.

– Nå som vi endelig har samlet alt og alle i et kompetansehus, kan vi dra mer nytte av hverandres kompetanse i hverdagen. Ikke minst

er det flott for miljøet – vi har blitt en enda mer sammensveiset gjeng, forteller Heimark og smiler.

For Bravida er det viktig å kunne tilby en stimulerende arbeidsplass med rom for utvikling.

Hver medarbeider skal trives i jobb og komme friske og raske til neste arbeidshverdag.

– Vi ønsker trygge og motiverte medarbeidere, noe vi opplever at vi har her i Bravida, forteller avdelingslederen.

DE LOKALE HELTENE Selv om alt nå er samlet i et kompetansehus er det fortsatt «ute på gulvet» den virkelige jobben blir gjort. Her jobber det Bravida kaller «de lokale heltene» – arbeidsfolka som hver dag står på for å levere gull til Bravida sine kunder. Vi fikk bli med ut på et av prosjektene Bravida nå jobber med å ferdigstille, nemlig fylkeshuset i Skien.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– Fylkeshuset skal stå ferdig i slutten av november og vil bli helt skreddersydd fylkeskommunen sine behov. Det er jo ikke et gammelt bygg i utgangspunktet, men vi jobber med å tilrettelegge for nye planløsninger og installasjoner, forteller tverrfaglig prosjektleder, Dragon Markanovic og viser oss rundt i bygget.

– Her vil det komme en ny konferansesal, med topp moderne lyd- og lysutstyr. Det vil også komme en helt ny kantine i 2. etasje, med et flott kjøkken, samt ni nye elbilladere i parkeringskjelleren.

Bravida har til enhver tid rundt 20 arbeidere ute på prosjektet, som alle virker å stortrives i jobben.

En av disse er rørleggerlærlingen Ida Iversen. Hun er på sitt andre år som lærling og skryter av det gode miljøet.

– Det er klart det er en del mannlig humor, men det synes jeg bare er gøy, sier Iversen og ler.

– Det beste med jobben er at den er så variert.

Jeg får jobbe på mange spennende prosjekter, hvor arbeidsoppgavene omtrent aldri ser like ut.

– Kundene våre skal være de mest fornøyde og lojale på markedet. Vi skal forstå kundens behov og være der fra idé til produksjon.

Det er viktig at kunden kjenner til mulighetene og gis forutsetning for gode valg, avslutter avdelingslederen.

– Ja, det er en veldig fin arbeidsplass. Flott, stabilt og med et stort tverrfalig miljø som gjør jobben spennende, skyter Alexander Fossum inn.

Fossum har jobbet som elektriker i Bravida i over 13 år og forteller at han hadde ikke blitt værende så lenge om det ikke hadde vært for at han trivdes så godt.

– Det er et utrolig godt miljø, med mange trivelige medarbeidere, sier Fossum og smiler til kollegaene sine.

SATSER STORT FREMOVER Bravida er en spennende bedrift med store mål for fremtiden. De satser alt og ser et stort potensiale for vekst og utvikling i regionen, ikke minst innenfor serviceområdet.

– Fra 3. kvartal 2020 vil vi gjennomføre en omorganisering av våre avdelinger, for å rendyrke vår satsning innenfor våre forskjellige markedsområder; service, prosjekt og industri.

Dette gjør vi for å sikre at vi kan levere enda høyere kvalitet på varer og tjenester som kundene våre etterspør, forteller Heimark.

– Vårt mål er å bli bransjens beste kompetansehus, med de mest fornøyde kundene, legger han til.

SVÆRT FORNØYD: Frode Heimark, avdelingssjef ved Kompetansehuset Telemark er svært fornøyd med å ha fått samlet all kompetansen til Bravida under ett og samme tak i nye lokaler på Nenset. Nå gleder han seg til den videre satsingen.

Det er ingen tvil om at Bravida er opptatt av å gi kundene sine best mulig service og veiledning.

De har troen på at en tverrfaglig leveranse sikrer helhetstenkning og gir riktig helhetsløsning.

STORTRIVES: Ida Iversen er rørleggerlærling i Bravida og forteller at det beste med jobben er de varierte arbeidsoppgavene. Hun oppfordrer flere jenter til å søke jobb eller lærlingplass hos Bravida.

BRAVIDA SINE KOMPETANSEOMRÅDER: • ELEKTRO Bravida utfører alle typer elektroinstallasjoner, store som små, – uansett om det gjelder kontorer, boliger, sykehus, industri eller store infrastrukturprosjekter.

• RØR Bravida utfører energieffektive installasjoner, reparasjoner og vedlikehold. Det kan dreie seg om enkle installasjoner, for eksempel i boliger eller kontorer, eller mer kompliserte installasjoner for industrier, sykehus eller svømmehaller.

• VENTILASJON Frisk luft innendørs koster lite og betaler seg raskt. Bravida installerer alle typer ventilasjonsløsninger, f.eks luftbehandling, luftkondisjonering og klimatisering etc. Bravida skaper et godt og energieffektivt inneklima.

Adresse: Nensetbakken 20, 3736 Skien Epost: skien@bravida.no Tlf: +47 35 91 35 55 KOMPETANSEHUSET TELEMARK: Bravidas nye kompetansehus ligger flott til på Nenset i Skien, med stor parkeringsplass utenfor.

ANNONSEBILAG

27

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

ALLTID

10 ROSER TIL

89,-

BLOMSTER OG PLANTER SKAPER IKKE BARE TRIVSEL, MEN OGSÅ ET SUNT OG GODT INNEMILJØ. Forskning viser at grønne omgivelser også bidrar til høyere effektivitet og færre helseplager. Som en del av Interflora-kjeden tar vi gjerne hånd om fast levering av blomster og planter, også til ansatte som fyller år og til spesielle anledninger.

TA KONTAKT MED OSS, SÅ FORTELLER VI MER.

G

od jul, takk for i år, takk for godt samarbeid...

Med blomster kan du si alt. Så hvorfor ikke glede medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere med en levende julegave? Vi har et stort utvalg julebuketter og - dekorasjoner i alle prisklasser.

35 51 11 00

Bestill på tlf. 35 51 11 00 / Stridsklev åpningstider: man-fre 08-19 lør 09-17 søn 13-17 / bryns.no 28

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

STØRSTE KLIMAPROSJEKT I NORSK INDUSTRI I slutten av september kom nyheten om at Regjeringen vil realisere fangst og lagring av CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik. – Dette blir det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, sa olje- og energiminister Tina Bru (H), og gleden i Brevik og hele Grenland var stor.

Men hva kan prosjektet bety for området?

Byggetiden er beregnet til tre og et halvt år fra byggestart 2. januar 2021. Det er anslått at det blir behov for ca. 850 mann i byggeperioden, og anlegget vil gi i størrelsesorden 20 kompetansearbeidsplasser når det kommer i drift.

HAR JOBBET I 15 ÅR – Hva vil denne utbyggingen bety for leverandørindustrien i Grenland?

–Alt som skal leveres av produkter og tjenester, skal ut på anbud etter reglene om offentlig anskaffelse på grunn av den høye støtteandelen.

Noen av de lokale bedriftene står veldig sterkt.

Rivearbeidene som vi har satt i gang nå, blir utført av lokale firmaer. Så prosjektet har allerede gitt arbeid til lokale leverandører, sier bærekraftsdirektør i Heidelberg Cement Northern Europe, Per Brevik. Han har jobbet i ca. 15 år med prosjektet som førte fram til Regjeringens beslutning.

For Norcems del begynte prosjektet med skrivebordstudier så tidlig som i 2005/2006.

– Det ble gjort av sentrale medarbeidere på fabrikken med hjelp av folk fra TelTek-miljøet og Hydrosystemet. I tillegg hadde vi med oss Høyskolen i Telemark (i dag universitetet), forteller Brevik. – Den som har vært brukt mest, er professor Lars-André Tokheim ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han kom jo fra oss og kjenner sementproduksjonen svært godt. Vi har fått mye hjelp, men den største jobben er gjort hos oss på Norcem.

De første årene ble det jobbet internt og med støtte fra European Cement Reseach Academy.

– Men fra 2013 har CLIMIT og Gassnova finansiert hoveddelen av arbeidet. I perioden 2013 til 2017 testet vi fire forskjellige teknologier, og vår anbefaling ble at Akers teknologi var mest moden og viste gode resultater hos oss. Det er denne teknologien vi nå skal benytte.

I 2015 kom Olje- og energidepartementet på banen med ønsket om å etablere en full kjede med fangst, transport og lagring.

KONSULENTER OG ENGINEERING I løpet av prosjektet vil Norcem ha stort behov for å hente inn konsulentbistand. Mange av selskapene som har meldt sin interesse, er fra nærområdet.

– Hva blir gjort lokalt av engineering?

– Norconsult har jobbet for oss i mange år og er en høyst kompetent bedrift. Vi skal ha inn konsulenter på veldig mange områder, og jeg vil tro at flere engineeringmiljøer i Grenland kan være aktuelle.

– Vil kompetansen i Grenland være attraktiv for kommende prosjekter av denne typen?

– Det vil være avhengig av hvordan vi klarer å gjennomføre prosjektet. Går det bra, slik vi tror, ser jeg ikke bort fra at noen ønsker å videreføre samarbeidet med oss.

– Hva betyr dette for Norcem? Kan dere være med på å selge kompetansen?

– Det er Aker som eier teknologien. Vi får en lisens, og sånn sett tjener ikke vi på et videresalg. Det som er viktig, er at vi er med på å vise at dette fungerer, og at det er stor interesse. Det er klart at vi vil bli et referansepunkt, og det er viktig at Heildelberg Cement, som vi er en del av, ligger langt framme.

– Sementindustrien ser på dette prosjektet som viktig, men det er like viktig å få med annen prosessindustri på CO₂-fangst. For noen industribedrifter er det en stor del av CO₂utslippene som ikke kan reduseres på annen måte enn ved fangst og permanent lagring, avrunder Brevik.

◁ KARBONFANGST: Byggetiden er beregnet til tre og et halvt år. Det er anslått at det blir behov for ca. 850 mann i byggeperioden, sier bærekraftsdirektør i Heidelberg Cement Northern Europe Per Brevik. Her blir han intervjuet ved Norcems anlegg for et par år siden.

ANNONSEBILAG

29

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

SLITER DU MED HØYT SYKEFRAVÆR? HER FÅR DU KOSTNADSFRI EKSPERTHJELP Menneskene er bedriftens viktigste ressurs.

Hvis du ikke har medarbeidere som fungerer i jobb, vil du heller ikke nå målene til bedriften.

Nå kan du få kostnadsfri ekspertbistand av Life Improvement til å få ned sykefraværet.

– Det betyr ikke at du er noe mindre dyktig leder om du søker ekspertbistand – tvert imot. De som tar kontakt med oss er gode ledere, som ønsker stabile arbeidsforhold. De vil at de ansatte skal ha det bra og trives i jobb, forteller Katrine A. Torskog.

– Jobb er mye mer enn bare arbeidsoppgavene, det er en del av identiteten vår, og medarbeidere som trives i jobb, jobber bedre og mer effektivt, legger Linda Hannevold Holt til.

HVA ER EKSPERTBISTAND? – Vår erfaring er at bedriftene har gjort mye bra for å forsøke å finne en løsning, men at det på et tidspunkt stopper opp. Da kan det ofte hjelpe å få inn en helt nøytral part, påpeker Torskog.

Ekspertbistand innebærer at en nøytral part, med relevant kompetanse på arbeid og helse, bistår og kartlegger bakgrunn for sykefraværet, og ser på muligheter og løsninger for at arbeidet skal fungere best mulig fremover. Ekspertbistand er et tiltak i den nye IA-avtalen fra NAV.

– Det betyr ikke at du er noe mindre dyktig leder om du søker ekspertbistand – tvert imot.

KATRINE A. TORSKOG, LIFE IMPROVEMENT

Katrine og Linda er begge to en del av det tverrfaglige teamet til Life Improvement. Life Improvement er et kompetansesenter for helse og arbeid, med lang erfaring med muskelog skjelettplager og lettere psykiske plager.

De plagene som står for størsteparten av sykefraværet.

– Vi har i mange år jobbet med ledere, arbeidsmiljø og enkeltpersoner i grensesjiktet mellom helse og arbeid. Med det nye tilskuddet fra NAV (tilskudd til ekspertbistand, red. anm) kan bedrifter få dekket utgiftene til hjelp ved utfordrende sykefraværssaker. Vi er leverandør på Ekspertbistand, og nå som vi kan tilby kostnadsfri eksperthjelp håper vi på å kunne hjelpe flere bedrifter med å redusere sykefraværet, øke trivsel og stimulere til et mestringsmiljø, forteller Katrine A. Torskog.

30

ANNONSEBILAG

– Vi er alle 24-timers mennesker. Det som påvirker oss på jobb, påvirker oss privat og omvendt. Derfor er det viktig at både arbeidsgiver og arbeidstaker spiller på lag, spesielt når det er snakk om et langvarig sykefravær, forteller Torskog og fortsetter:

Improvement som veldig profesjonelle. De skaper fort tillit og trygghet hos både arbeidsgiver og arbeidstaker, og kommer fort i gang med planlegging, gjennomføring av samtaler og sluttevaluering, forteller personalrådgiveren i Vinje kommune, Eva Vistad.

I flere av sakene til Vinje kommune har det skjedd positiv utvikling allerede under første samtale.

Derfor anbefaler de nå flere bedrifter til å bruke Life Improvement i sykefraværssaker for å kartlegge hva som faktisk er gjort og få hjelp til å se andre løsninger.

– Selv om det var «langt» å hente inn en ekspert fra Skien til Vinje, så ser vi at det var til så god hjelp at vi ønsker å anbefale flere å gjøre det samme, avslutter personalrådgiveren.

– Halvparten av de som er sykemeldt i mer enn 8 til 12 uker kommer ikke tilbake i sin ordinære jobb, uavhengig av hva grunnen til sykemeldingen er. Det er derfor utrolig viktig å finne løsninger som kan redusere sykefraværet og skape et stabilt arbeidsforhold for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er her vi kommer inn med vår kompetanse.

Sliter din bedrift med langvarig eller hyppig gjentakende sykefravær? Da kan den nå få dekket utgiftene til ekspertbistand. Bedriften søker helt enkelt om en forhåndsgodkjenning av NAV, og får dekket kostnader opp til 20 000,– per sak.

FIKK VERDIFULL HJELP Vinje kommune er en av flere bedrifter som har hatt nytte av Life Improvement sin ekspertbistand i forbindelse med flere sykefraværssaker.

– Vi er veldig fornøyd med samarbeidet og resultat til nå. Vi opplever de ansatte i Life

Eva Vistad, Personalrådgiver i Vinje kommune.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

EKSPERTHJELP: Linda Hannevold Holt og Katrine A. Torskog håper på å kunne hjelpe flere bedrifter med å redusere sykefraværet ved hjelp av kostnadsfri eksperthjelp.

OM HELSEPLAGER OG SYKEFRAVÆR • 80% av oss vil oppleve rygg eller nakkeplager i løpet av livet.

HVORDAN SØKE OM EKSPERTBISTAND?

• NHO har beregnet at hver sykmeldt koster bedriften 15 000 kr i uka.

• Ta kontakt med NAV for å avklare om tilskudd til ekspertbistand er et hensiktsmessig tiltak.

• Mange sykmeldte har sammensatte utfordringer. Kombinasjon av fysiske og psykiske plager oppleves av mange ledere som utfordrende å håndtere.

• Ta kontakt med en ekspert med relevant og nyttig kompetanse.

• 2 av 3 arbeidsgivere tror at det å slippe arbeid gjør folk friske igjen. Dette stemmer ofte ikke.

• Fyll ut et kort søknadsskjema i Altinn.

• Motivasjon på jobb er avhengig av lederen. Engasjerte ansatte presterer bedre, hjelper hverandre og er mindre sykmeldt.

• Arbeidsgiver får refundert beløp inntil kr 20 000,– per sak fra NAV.

• ¼ vil få en angstlidelse, mens alle vil oppleve ubehag og plager grunnet angst/uro.

ANNONSEBILAG

31

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

SALGSKORPS: Kundene får hjelp av Stine Gravdal, Gunn Austad og Urszula Angel.

System Kjøkken:

LAGER TRE KJØKKEN OM DAGEN – Hver eneste dag produserer vi tre komplette kjøkken, i alle fall om de ikke er av de aller største, sier daglig leder for System Kjøkken Stefan Austad.

Kjøkkenprodusenten startet opp som en liten, lokal kjøkkenleverandør i -92. Gjennom årene har virksomheten vokst til å bli Telemarks største produsent innenfor sitt område, med 15 ansatte og en solid posisjon i markedet.

HAR INVESTERT I DET SISTE AV UTSTYR Kjøkken, bad og garderober lages på Kjørbekk i Skien. Og produksjonen foregår på det siste innen datastyrte maskiner. Selskapet har over en tiårsperiode investert i overkant av åtte millioner kroner i maskinparken.

– Vi får inn semitrailere med plater, og hver bil har med seg materialer til mellom 150 og 200 kjøkken, forteller Austad.

MÅ FINNE UT HVA SOM ER VIKTIGST Produksjonen starter egentlig med tegneprosessen. Det skjer i et tett samarbeid mellom selger og kjøper.

32

ANNONSEBILAG

– Våre tre salgskonsulenter begynner ofte med å kartlegge hva kundene er helt sikre på at de vil ha. På den måten jobber vi oss fram til nettopp det kjøkkenet kundene ønsker. Vi må finne ut hva kundene er interessert i. For noen er komfyren viktig. For andre er det viktigst med spiseplassen. Andre skal ha en sittebenk under et vindu. Ønskene er mange, og vår jobb er å hjelpe kundene fram til best mulig resultat, forklarer Austad.

og det er et utall valgmuligheter innenfor hver modell. I tillegg produseres spesialmodeller etter kundenes ønsker.

– Vi kan egentlig lage alt, men vi anbefaler likevel å holde seg til standardiserte løsninger, sier Austad. – Vi forholder oss til bestemte mål, som EU har fastsatt. Når standarden sier at en oppvaskmaskin skal ha en bestemt høyde, så er det best for alle at vi konstruerer våre løsninger etter de målene.

– Hvilke valgmuligheter har kjøperne?

– Alt for mange, svarer Stefan Austad med et stort smil. – Vi har enormt mange farger å velge i, og vi har eget lakkeringsverksted. Noen vil ha klassiske kjøkken med lister og profiler. Andre ønsker seg et minimalistisk uttrykk. Vi har stilt ut en rekke modeller i lokalene våre på Kjørbekk, både de nyeste modellene og bestselgerne våre.

System Kjøkken har 12 ulike modeller i sortimentet,

PRODUKSJONEN ER AUTOMATISERT Når det er enighet om alle detaljer, går tegningene inn til produksjonen. Mandagene starter med at tegninger til ukens produksjon blir gjennomgått. Rundt lunsj på mandag er alle tegningene lagt inn i maskinene.

Produksjonen er automatisert. Alle elementene til skrogene kommer ferdig til fabrikken i Skien.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN PRODUKSJON: Automatisering preger produksjonen.

På det første bildet sender Øyvind Stokke Harstad en plate inn i produksjonsroboten. På det neste bildet blir skapet satt sammen, og på det siste bildet sendes det til pakking. Alt skjer i løpet av få minutter. ▷

Når et skap skal produseres, sender operatøren riktige deler til en produksjonsrobot. Delene kommer ut med hull og utsparinger på riktig sted, og hengslene til skuffene blir montert automatisk.

Delene settes sammen manuelt før skroget sendes til pakking.

Benkeplaten er en viktig del av kjøkkenet, og System Kjøkken har et stort utvalg av plater i laminat, heltre og stein. Mellom 80 og 90 prosent av platene som selges, blir produsert og tilpasset i en egen produksjonsenhet.

System Kjøkken kan også levere kjøkken med avtrekksvifter, komfyrer og alt annet kundene måtte ønske.

BENKEPLATER: Thomas Abrahamsen jobber med underliming av en vask.

– Vi selger hvitevarer for ca. syv millioner kroner årlig. Utvalget er stort, men vi selger mest Gram, Gorenje og Siemens.

PROFFKUNDER System Kjøkken leverer til både proffmarkedet og privatkunder. Selskapet har blant annet levert alt av kjøkken til blant annet Powerhouse, som er bygget i Porsgrunn.

– Vi leverer mye til prosjekter, men vi har ikke de største med hundrevis av leiligheter, sier Austad.

– I gode tider er 60 prosent av produksjonen til proffmarkedet. I dårligere tider leverer vi ca.

60 prosent til privatmarkedet. Det varierer med investeringsviljen i entreprenørmarkedet.

– VI GJØR DET MOTSATTE – Ideen vår er å være stikk motsatt av andre.

Da økonomene snakket om at det ikke var lurt å ha lager, bestemte vi oss for å bygge opp et lager. Vi har råvarer klar til å bli satt i produksjon.

Dermed kan vi levere raskt og effektivt.

– Når folk handler hos oss, skal det være hyggelig å handle, hyggelig å hente og hyggelig om de får problemer. Så lenge vi har dører på lager, så lenge vi har benkeplater og så lenge vi produserer skrogene, så vil vi løse de fleste utfordringene som måtte oppstå under monteringen. Der skiller vi oss fra andre, for vi har alt vi trenger på lager, sier Austad.

DAGLIG LEDER: Daglig leder for System Kjøkken Stefan Austad.

ANNONSEBILAG

33

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

SPAR PENGER PÅ JULEPOSTEN! Ingen jul uten julepost. Med Bypost kan små og store bedrifter spare penger på porto. Våre trivelige bud henter og bringer post etter avtale, slik at du kan senke skuldrene i julestria.

Bypost er også en aktiv støttespiller i lokalmiljøet, og ønsker å bidra til økt aktivitet og trivsel gjennom idretten. Derfor støtter vi flere breddeklubber i Telemark og Vestfold.

BYPOST GRENLAND Bedriftsvegen 92, 3735 Skien salg@bypost.no 35 53 85 00 bypost.no

34

ANNONSEBILAG

elektronikkutvikling eller -produksjon? eller -produksjon?

Arbeider dere innenfor

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

elektronikkutvikling eller -produksjon?

Innovasjonsbyen på Herøya er tilknyttet en allianse og nettverk med viktige industriparker og industrimiljøer over hele Norge.

Bli med på laget for å utvikle elektronikkindustrien i regionen!

I Innovasjonsbyen på Herøya har vi allerede deler av solcelleindustrien gjennom produksjon av Wafere og batteriutvikling.

Vi ønsker dere med for å utvikle en klynge med elektronikkproduksjon for styringssystemer, utvikling av sensorer og annet tilpasset smartløsninger for fornybar energi. Vi har egnede lokaler til de fleste behov - fra kontorer, laboratorium, FoU, test- og utviklingsarena til lokaler for produksjon. Vi har også nærhet til Sivapartner Proventia med Inkubatortilbud for bedrifter som trenger hjelp i oppstartsfasen – eller for bedrifter som har potensiale for Scale-Ups.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om muligheter på post@hnpark.no eller ring oss på 35 57 33 00. www.innovasjonsbyensiva.no

Ta del i et økosystem og nettverk av norske industriparker som passer ditt behov med mulighet til deltagelse og innpass i viktige klynger, NCE- program, Katapult- og inkubator tilbud samt andre viktige nettverk og virkemidler.

Bilfinger Industrial Services – din vedlikeholds-, service- og prosjektpartner

Vedlikehold | Verkstedproduksjon og montasje | Prosjektledelse, engineering og konsulenttjenester | Prosjektleveranser og entrepriser | Ildfast muring | Logistikk | Driftsstøtte og bemanning

Prosjekter, vedlikehold, verkstedproduksjon og service: Bilfinger Industrial Services Norway AS Erik Ulve Mob. 906 96 726 erik.andreas.ulve @bilfinger.com Driftsstøtte og bemanning: Bilfinger Industrial Services IM AS Jeanine Winther Mob. 473 25 155

Porsgrunn Bamble | Rjukan

www.is-norway.bilfinger.com

Glomfjord | Helgeland Sunndalsøra | Høyanger Årdal | Odda | Karmøy Holmestrand | Kristiansand

jeanine.winther @bilfinger.com Sentralbord: Tlf.: 03 247 / 35 92 30 00 post.is.no@bilfinger.com Besøksadresse: Herøya Industripark, 3936 Porsgrunn

ANNONSEBILAG

35

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Amedia Telemark Marked:

SLIK BRUKER VI TEKNOLOGI OG NYE METODER FOR Å HJELPE DIN BEDRIFT MED SYNLIGHET I dagens jungel av annonsering på papir, digitalt og på sosiale medier – hva skal du velge?

Amedia Telemark Marked er klare for å rådgi deg og din bedrift slik at du er sikret synlighet og effekt i markedet.

– Mange tror vi kun driver med papirannonser, men vi er så mye, mye mer, sier Lotta Thoresen energisk.

Hun er salgsleder for markedsavdeling i TA og PD, og hjelper hver dag små og store bedrifter i Telemark med å nå ut til sine kunder – enten det er gjennom tradisjonelle annonser på nett og papir, innholdsmarkedsføring og video eller via sosiale medier.

– Det har vært en stor endring i annonsemarkedet siden jeg startet i 2007. Før traff du «alle» med papiravisa og lokalradioen. Bare de siste fem årene har det vært en utrolig digital 36

ANNONSEBILAG

transformasjon, som gjør at du må tenke annerledes. Vi følger markedet tett og tilpasser oss slik at vi kan fortsette å skape effekt for annonsørene våre, forklarer salgslederen.

journalistiske grep produseres tekst, bilder og video på vegne av kunder, som hjelper dem med å fortelle sin historie på deres måte.

God innholdsmarkedsføring distribuert på riktig måte blir sett, lest og pratet om i etterkant.

– Helt i starten av koronapandemien heiv vi oss rundt og fikk blant annet på plass en rimelig og rask løsning for nettbutikk – et produkt vi opprettet for å hjelpe butikker som ikke hadde nettbutikk og som heller ikke hadde de største budsjettene, sier Lotta.

– Undersøkelser viser at det er en utrolig bra måte å få vist frem bedriften på, og da spesielt dersom de har en lokal tilhørighet. Lokale historier om ekte folk og bedrifter engasjerer leserne våre, forteller innholdsprodusent Oda Waale Haugen.

NYE TRENDER Blant nye grep som gir gode resultater, er innholdsmarkedsføring. Ved hjelp av

Hun er en av dem som produserer annonsørinnhold på vegne av Amedias aviser. Oda sier at selv om arbeidstittelen er

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

innholdsprodusent, består jobben av så mye mer enn bare å produsere tekst, video og foto.

– Vi kommer med innspill og råd til kunder.

Vi lytter og hører hva deres behov er før vi starter med jobben. Mindre bedrifter har selvfølgelig et annet behov og budsjett enn større bedrifter.

Sammen finner vi den beste løsningen, forteller hun.

– For oss er det utrolig viktig å kunne være en helhetlig partner og rådgiver for kundene våre, fremfor å bare dytte på dem produkter de ikke har behov for, legger innholdsprodusenten til.

Ett tips fra Oda til bedrifter er å markedsføre seg selv i gode tider, ikke bare når man trenger nye kunder.

– Merkevarebygging er blitt viktigere og viktigere for å skille seg ut og få folk til å huske deg når de har behov for tjenesten til din bedrift. Fortell om når det går bra! Det er en grunn til at Coca-Cola aldri slutter å reklamere.

Salgslederen er enig.

– Lokalaviser står utrolig sterkt i Norge og det er ikke slik at folk har sluttet å lese aviser. Vi bare gjør det på en annen måte enn tidligere. I dagens annonsemarked tror jeg mange glemmer hvor viktig markedsføringskanal lokalavisa faktisk er og kan være, legger Lotta til.

FAGLIG TYNGDE OG LOKAL TILHØRIGHET Alle Amedias selgere og innholdsprodusenter har på en eller annen måte en lokal tilhørighet til merkevarene de jobber med. Foruten den lokale ekspertisen, har man fordelen av å være en del av Amedia-konsernet. Dette gjør at man har faglig tyngde, regional dekning og, ikke minst, fremoverlent teknologi i ryggen. Blant annet jobber Amedias analyseavdeling kontinuerlig med å forberede produkter som brukes i avisene rundt om for å kunne tilby best mulig produkt og effekt for både lesere og annonsører.

– At vi i TAs markedsavdeling har en dekningsflate med så mange sterke, lokale og

troverdige produkter er en utrolig fordel. I tillegg er vi et stort, innovativt konsern med nyskapende teknologi. Faktisk er Amedia ledende i Europa når det kommer til in screen – altså det å ha synlige annonseflater. Vi utvikler hele tiden formater som gir målbar effekt, forteller Lotta stolt.

Salgssjefen sier tilgangen på slike verktøy er med å gjøre Amedia Telemark Marked til din foretrukne mediepartner.

– Når du jobber med oss, får du en kontaktperson å forholde deg til. Så kobler vi eventuelt inn det din bedrift måtte trenge etter behov. For eksempel; skal du ha innholdsmarkedsføring er det Oda vi henter inn. Skal du ha digitale annonser, er det noen andre. På denne måten sørger vi for at dere får akkurat det dere trenger, forklarer hun.

– Vi har et mål og det er å være din lokale medierådgiver. Du skal drive forretningen din, mens vi tar oss av markedsføringen, avslutter Thoresen.

ANNONSEBILAG

37

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– Vi lager nå produkter som inneholder opptil femti prosent resirkulert plast.

MAGNAR BAKKE, ADM. DIR. INEOS BAMBLE

Ineos:

PLAST – EN BÆREKRAFTIG INDUSTRI – Når plast gjenvinnes, kommer den bedre ut miljømessig enn de aller fleste alternativene på markedet, sier Magnar Bakke i INEOS Bamble. Plastråvareprodusenten har begynt med plastgjenvinning, der brukt emballasje lages om til ny.

– Vi ønsker å imøtekomme dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Ved å resirkulere plast, er dette mulig, sier Magnar Bakke, administrerende direktør i INEOS Bamble.

som inneholder opptil femti prosent resirkulert plast, forteller Bakke. Flere produkter er allerede i produksjon. For eksempel lager INEOS emballasje til vaskemidler, laget av plast fra engelske melkeflasker.

I INEOS Bamble sitt petrokjemianlegg i Grenland omdannes gass, til plastråvarer som inngår i en mengde produkter som preger vår hverdag. Det siste året har bedriften begynt med resirkulering av plast, som de bruker i produksjonen av ny emballasje.

– Når disse flaskene samles inn, kuttes de opp og blandes med en prosentandel nytt materiale. Deretter produserer vi plastpellets av god kvalitet, som for eksempel kan brukes til å lage flasker til oppbevaring av vaskemidler, sier Bakke, og legger til at plast ikke kan materialgjenvinnes til emballasje for mat og medisiner.

FRA MELKEFLASKER TIL VASKEMIDDELEMBALLASJE – Her i Norge er vi flinke til å sortere avfallet vårt, både privatpersoner og bedrifter, og det gjør at vi kan nyttiggjøre oss av plasten flere ganger.

Hos oss i INEOS Bamble lager vi nå produkter

38

ANNONSEBILAG

For å kunne lage et produkt som du og jeg er villig til å kjøpe, må plastavfallet være homogent. Det betyr at man ikke kan blande inn alle mulige plasttyper i produksjonen.

– Materialgjenvinning er svært komplisert.

Plast er ikke plast. Alt kan ikke kvernes sammen til et nytt materiale, da mister man oversikten over egenskapene til produktet.

Men gjenvinningsselskapene blir stadig flinkere, og dette er et arbeid vi jobber mye med hos oss akkurat nå, sier Bakke.

Bedriftens mål på europeisk nivå, er at alt plastmateriale de produserer skal kunne resirkuleres. Og at selskapet innen 2025 skal tilby emballasjeprodukter som inneholder femti prosent eller mer resirkulert materiale.

– INEOS Bamble er allerede en foregangsbedrift i dette arbeidet, og alt ligger til rette for at vi skal klare å drive en bærekraftig plastindustri, sier Bakke.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Båtlast med etan til etylenfabrikken på INEOS Rafnes.

Magnar Bakke, administrerende direktør hos INEOS i Bamble.

DETTE ER INEOS I GRENLAND: • INEOS og INOVYN produserer råvarene PVC, etylen og polyetylen i sine petrokjemianlegg i Bamble og på Herøya.

• Bedriftene har om lag 650 ansatte og eksportandelen er 90 prosent.

TRE FORMER FOR PLASTGJENVINNING Plast som gjenvinnes kan brukes i videre produksjon av ny plast, enten ved at ny og gammel plast blandes (materialgjenvinning), eller ved at den brukte plasten brytes ned og gjeninnsettes i produksjonen på molekylnivå (kjemisk gjenvinning). Et tredje alternativ er at plasten gjenvinnes til ny energi ved at den brennes (energigjenvinning).

ANNONSEBILAG

39