TN – Telemark Næringslivsmagasin

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

H V I L K E N K O M P E TA N S E T R E N G E R ARBEIDSLIVET? Arbeidslivet utvikler seg hele tiden, og oppgavene som skal løses blir mer og mer krevende. Vi har nå behov for at flere tar utdanning, og TN har tatt en titt på hvilken kompetanse vi vil ha behov for fremover.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

INNHOLD Vi er stolte over å kunne presentere den fjerde utgaven av Telemark Næringslivsmagasin, et magasin som skal sette fokus på alt det positive og spennende som skjer i fylket vårt.

I 2020 ble Vestfold og Telemark et fylke med mer enn 425 000 innbyggere fordelt på 23 kommuner. Det gir grunnlag for mye spennende utvikling, men også mange komplekse utfordringer – som den utfordringen hele Norge nå står overfor med covid-19 viruset.

Situasjonen har så langt rammet mange bedrifter hardt, og det er ikke tvil om at næringslivet vil stå overfor en vanskelig tid, preget av store utfordringer og mye usikkerhet. Det viktigste vi nå kan gjøre er å stå sammen og støtte hverandre.

I denne utgaven av Telemark Næringslivsmagasin har vi blant annet sett på hvilke kompetanser som blir viktig for arbeidslivet i Telemark fremover. Vi har tatt en prat med Grenland Næringsforening om deres arbeid for synlighet og gode rammebetingelser, og Bemanningsbyraaet har gitt oss oppskriften på hvordan vi får de rette kandidatene til å velge oss og hvordan vi kan beholde de gode hodene.

Det er ikke noe tvil – det skjer utrolig mye spennende i Telemark, og i tiden fremover skal vi stå sammen og fortsette å levere.

3

Hvilken kompetanse trenger arbeidslivet?

9

Godt samarbeid til beste for lærlingene

10

Dette må være markedets mest driftsikre bil

12

Fagbrev er veien til suksess

13

Tre lærlinger om utveksling

15

– Nye Torp Hotel må oppleves

16

Gleder seg til å flytte inn i Solsiden Terrasse

19

Alltid behov for kreative yrker

20

Er du en attraktiv arbeidsgiver?

24

Bjorstaddalen Næring: Leter etter nye løsninger for miljøet

29 Grenland Næringsforening:

Jobber for synlighet og gode rammebetingelser 30

– Som å komme til en familie

31

Følger opp lærlingene tett

Ønsker du å være med i neste utgave av magasinet?

Ta kontakt med oss på e-post: tn@amedia.no Opplag: 24.500 Utgiver: Amedia Telemark Marked Tekst: Oda Waale Haugen, Spray og Skribenten Ole Bjørn Ulsnæs Design: Amedia Kreativ, Tønsberg Trykk: Amedia Trykk Lillestrøm

2

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

HVILKEN KOMPETANSE TRENGER ARBEIDSLIVET? Hvilken kompetanse blir viktig for arbeidslivet i Telemark framover? Næringsmagasinet har stilt spørsmålet til NHOs representanter i Vestfold og Telemark og daglig leder i Grenland Næringsforening.

KOMPETANSE: Vivil H Strømme, seniorrådgiver og leder av yrkesopplæringsnemda i Vestfold og Telemark, regiondirektør for NHO Vestfold og Telemark Kristin Saga, Christina Kile Rådgiver salg og marked, Helene Marie Naper Advokat, Hege Pflug Rådgiver og daglig leder i Grenland Næringsforening Mette Sannerholt Andersen er enige om at kompetanse blir viktigere i tiden som kommer.

ANNONSEBILAG

3

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

”

Arbeidslivet utvikler seg hele tiden, og oppgavene som skal løses, blir mer og mer krevende. Det betyr at vi får behov for flere og flere som tar utdanning.

VIVIL H STRØMME, Seniorrådgiver Leder av yrkesopplæringsnemda i Vestfold og Telemark

– Det er et stort spørsmål, svarer regiondirektør Kristin Saga spontant.

– Vi tar for oss de store linjene i NHOs årlige kompetansebarometer, og svaret vi får fra medlemsbedriftene, er at de neste fem årene er det behov for yrkesfag og realfag.

– Det viktigste er å ta en utdanning, men samtidig er det viktig å «kjenne litt på hjertet» også, understreker Saga.

– Det gjelder å stille spørsmålet: Hvem er jeg, og hva har jeg lyst til å holde på med?

Når man velger et utdanningsløp, så lærer man seg metodikk og får kunnskap med tanke på å skape resultater.

Det har overføringsverdi til andre områder.

I og med at vi ikke vet hvilke jobber vi har i framtiden, så kan vi ikke velge noe i dag og tenke at det skal jeg drive med resten av livet. Derfor blir livslang læring viktig. Vi må 4

ANNONSEBILAG

kunne ta inn ny kunnskap mens vi jobber for å følge utviklingen og kanskje bytte oppgaver.

ALLTID BEHOV FOR YRKESFAG – Jeg vil påpeke at det er behov for kompetanse på alle områder i yrkeslivet, uavhengig av bransje. Tidligere var det mulig å finne seg jobber og klare seg greit i livet som ufaglært. Vi ser tydelig at det blir vanskeligere og vanskeligere. Det skyldes ny teknologi og at mange jobber som tidligere ble besatt av ufaglærte, nå er erstattet av digitale løsninger. Derfor legger vi stor vekt på at unge må ta seg en eller annen form for utdanning.

– Det betyr ikke at alle bør inn i et teoretisk utdanningsløp. Det ligger mange spennende og gode muligheter i yrkesfag, mener Saga.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– Innenfor praktiske fag ligger det utdanningsmuligheter som appellerer til ungdom som ikke har lyst til å sitte på skolebenken i flere år. Samtidig vet vi at bedriftene alltid kommer til å ha behov for yrkesfaglig kompetanse, så det er et trygt valg framover. Det har ungdommene fanget opp, og det er flere som velger yrkesfag nå enn for få år siden.

FRAM MOT 2040 – Den nyeste kilden vi har, er en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse AS, sier Vivil H Strømme, seniorrådgiver og leder av yrkesopplæringsnemda i Vestfold og Telemark. – Den sier mye av det vi visste, og en hovedkonklusjon er at teknologiutviklingen vil endre kompetansebehovet.

Kompetansebehovet i byggenæringen,

som nå er i sterk vekst, vil avta mot 2040.

Helse og omsorg og kunnskapsbasert tjenesteyting er to områder der det kommer til å være stort behov framover.

Industri og landbruk er i reduksjon.

Varehandel og logistikk har stoppet opp. Denne rapporten går i dybden på utviklingen fram mot 2040.

– Arbeidslivet utvikler seg hele tiden, og oppgavene som skal løses, blir mer og mer krevende. Det betyr at vi får behov for flere og flere som tar utdanning. Men ikke nødvendigvis høyere teoretisk utdanning.

Yrkesfag innebærer også en krevende opplæring, og vi ser en bevisstgjøring rundt yrkesfag. Vi jobber for å øke statusen til de praktiske fagene, sier Strømme.

KRAVENE ER ULIKE – Tidligere ble det sagt at de som ikke fikset ANNONSEBILAG

5

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

”

Det viktigste er å ta en utdanning, men samtidig er det viktig å «kjenne litt på hjertet også».

KRISTIN SAGA, Regiondirektør

skolen, kunne gå yrkesfag. Slik er det ikke lenger, mener Saga. – Yrkesfag krever ferdigheter som gjør at elevene egner seg til å være tømrer, frisør eller hva det måtte være. Kravene til de som velger en yrkesfaglig utdanning, er like viktige som kravene til de som velger en akademisk utdanning. Det er bare det at kravene er ulike, det kreves andre ferdigheter, men valgene er like bra. Elever skal være kjempestolte av at de «har ferdighetene i hendene». Det er ikke bare teoretiske ferdigheter som fortjener anerkjennelse.

MANGEL PÅ KUNNSKAP OM DE ULIKE FAGENE – Vi trenger alle typer kompetanse, og det er viktig å nå ut med informasjon om i hvilke fag bedriftene har behov for rekruttering framover, sier daglig leder i Grenland Næringsforening Mette Sannerholt Andersen. – Her kan uten tvil vi i næringsforeningen bidra.

– Det finnes mange fag som ungdommen og foreldrene ikke kjenner til, mener Strømme.

6

ANNONSEBILAG

– Elevene har et 90-talls ulike fag å velge blant, og jeg er sikker på at det finnes mange spennende fag som ikke får søkere på grunn av manglende kjennskap.

– En annen problemstilling er at framtidas jobber ikke er «oppfunnet» ennå, sier Andersen.

– Utfordringen for utdanningsinstitusjonene er å vite hva de skal råde ungdommene til å velge.

Da er det tryggere med fagbrev, men det er krevende å vite hvordan framtida blir.

HAR TRO PÅ EVNEN TIL Å MØTE KRAVENE – Det gjelder å være åpen, sier Saga. – Man kan ikke låse seg til et fag og tenke at dette skal man holde på med i 20 år framover. Det gjelder å være i stand til å bruke den kompetansen en har på en kreativ måte på nye områder.

Innovasjon er viktig. Forskere har stor tro på den menneskelige evnen til å løse utfordringene og tilpasse seg nye krav, så jeg er optimist og tenker at omstillingene kommer til å gå bra. Det gjelder å utvikle ferdigheter slik at vi klarer å finne nye

løsninger. Og det er utdanningsinstitusjonene fullt ut kapable til. – Utviklingen går mot flere serviceoppgaver og tjenester og mindre produksjon, mener Strømme. – Det vil gi nye arbeidsplasser, også for folk uten lang utdanning.

STRENGERE KRAV – Er tida over for ufaglærte?

– I alle fall i stor grad, svarer Saga. – Det blir stilt stadig strengere krav til utdannelse. Det viser kompetansebarometeret. Men så er det spørsmål om hvordan vi definerer kompetanse.

Det handler om mer enn kunnskap. Motivasjon og personlige egenskaper kan være vel så viktig som formell utdanning. Ferdigheter og evne til å skape resultater er etterspurt kompetanse. Det samme er relasjonskompetanse og samarbeidsevner.

Det vil fremdeles være muligheter i arbeidslivet for personer med sterkere motivasjon enn utdanning, men teknologiutviklingen gjør det vanskeligere å være helt ufaglært.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Bilfinger Industrial Services – din vedlikeholds-, service- og prosjektpartner

Vedlikehold | Verkstedproduksjon og montasje | Prosjektledelse, engineering og konsulenttjenester | Prosjektleveranser og entrepriser | Ildfast muring | Logistikk | Driftsstøtte og bemanning

Prosjekter, vedlikehold, verkstedproduksjon og service: Bilfinger Industrial Services Norway AS Erik Ulve Mob. 906 96 726 erik.andreas.ulve @bilfinger.com Driftsstøtte og bemanning: Bilfinger Industrial Services IM AS Jeanine Winther Mob. 473 25 155

Porsgrunn Bamble | Rjukan

www.is-norway.bilfinger.com

Glomfjord | Helgeland Sunndalsøra | Høyanger Årdal | Odda | Karmøy Holmestrand | Kristiansand

jeanine.winther @bilfinger.com Sentralbord: Tlf.: 03 247 / 35 92 30 00 post.is.no@bilfinger.com Besøksadresse: Herøya Industripark, 3936 Porsgrunn

ANNONSEBILAG

7

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

GRENLAND HAVN - det foretrukne og bærekraftige knutepunktet på vestsiden av Oslofjorden.

• • • •

en av Norges største og mest mangfoldige havner et intermodalt knutepunkt for sjø, vei, jernbane og fly en havn for Norges største industricluster tilbyr et vidt spekter av tjenester og utleie av bygg og arealer

grenland-havn.no

8

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

GODT SAMARBEID TIL BESTE FOR LÆRLINGENE – I Tinn er det et tett samarbeid mellom den videregående skolen, bedriftene og opplæringskontoret.

Det er en stor fordel for lærlingene i vårt område, sier daglig leder i Tinn Tverrfaglige opplæringskontor Hanne Sletta.

Tinn Tverrfaglige Opplæringskontor har lærlinger i en rekke bedrifter i Tinn kommune. Kontoret har en lokal tilhørighet og tilbyr lærlingene opplæring innen ulike fag fra helsefagarbeider til CNCoperatør og tømrer. Det er stort spenn i fagene, og kontoret har 25-30 lærlinger under opplæring.

SAMARBEIDER TETT MED SKOLEN – Selv om vi er et lokalt opplæringskontor, jobber vi ikke annerledes enn de andre opplæringskontorene, forteller Sletta. – Men jeg bruker ikke så mye tid på å finne læreplasser. Det svinger ikke så mye, og det er stort sett de samme bedriftene som tar inn lærlinger. Og mange av dem som søker i Tinn kommune, får læreplass.

Opplæringskontoret jobber tett sammen med Rjukan Videregående skole, som i tillegg til teorifag har linjer for teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og helse- og oppvekstfag. Det er en fagkombinasjon som er spisset mot næringslivet i Tinn kommune.

– Skolen jobber også tett med bedriftene, understreker Sletta. – Det tette samarbeidet mellom skole, opplæringskontor og bedrifter har den fordelen at bedriftene vet hva de får av lærlinger, og lærlingen vet hva de går til når de velger fag og bedrift. – Det igjen gjør at nesten

alle opplæringsløpene er vellykket. Lærlingene våre har forståelse for hva det vil si å jobbe 100 prosent, og de kjenner bedriften de går til.

Det er vanlig at lærlingene har vært utplassert eller har hatt sommerjobb i lærebedriftene.

Lokalkunnskapen er uten tvil viktig for både bedrifter og lærlinger.

FRAMTIDEN SER LYS UT Næringslivet etterspør fagarbeidere, så mulighetene for jobb er gode. I tillegg er det attraktivt at lærlingene har lønn under opplæringen. Livstidslønnen innen et praktisk fag vil i mange tilfeller være høyere enn i yrker basert på teoretisk utdanning.

– Næringslivet i Tinn er stabilt, og behovet for lærlinger er også stabilt framover. Men jeg ser en utfordring i at det blir færre elever fra skolen framover. Det kan bli manko på lærlinger, sier Sletta. – Derfor vil jeg oppfordre flere til å velge yrkesfag. Det er en utdanning som gir yrkeskompetanse. I tillegg til at bedriftene «skriker etter» fagarbeidere, er det mulig å gå videre til høyere utdanning med et fagbrev i bunn.

Når man vet hvordan ting fungerer rent praktisk, så har man mye bedre forutsetninger for å forstå teori, og man blir en mye bedre ingeniør. Det vet bedriftene, så de er veldig interessert i å ansette medarbeidere med praktisk kompetanse.

INDUSTRIMEKANIKER: I monteringsavdelingen møter vi lærlingen Troy Odin Miland Svendsen som får undervisning av fagarbeideren Andreas Fleger. Troy Odin skal ta fagbrevet i industrimekanikk til sommeren.

Foto: Rjukan Arbeiderblad

MÅ VISE OSS FREM – Det er problematisk for oss å stå på en messe og fortelle om alt det vi gjør her på Scana Skarpenord. Derfor har vi kommet til at det er lettere å vise det frem, og da må vi invitere skoleelevene hit, sier Stein Hansen, til Rjukan Arbeiderblad. Målet med å invitere skoleeleven til bedriften er å overbevise mange til å velge Scana Skarpenord som lærebedrift. – Scana Skarpenord sliter med rekrutteringen. Vi må jobbe hardt og målrettet for å få inn de unge, forteller Hansen.

Rekrutteringen starter gjerne i det de tar imot elever på utplassering i løpet av de to skoleårene de er på videregående. Da merker de hvem som er genuint interessert i å jobbe med dette, og knytter elevene til seg.

MEDLEMSBEDRIFTER: Tinn kommune, Tinn Montessoriskole, Scana Skarpenord, DataService Rjukan AS, Levo Maskin og Mekanikk, Statkraft, Skagerak-kraft, Tinn Energi, Torgeir Ingolfsland, Mathuset Eyde, Power Sport, Heger/Norwaypack, Tømrermester Magne Olesrud, Carlsen Fritzøe, KIWI Rjukan, Montér, Åmot vedlikehold og renovering, Rauland stav og laft, Hydro Energi, MaxBo, Green Mountain, BTV Bygg AS.

PLATEKLIPPER: Vegard Haugen (24) er plate- og sveisearbeider, og en av dem som Scana Skarpenord knyttet til seg som tilkallingsvikar mens han fortsatt gikk på skolen. Han gikk rett fra skolebenken og over i lærlingplass, og tok fagbrevet i 2015. Foto Rjukan Arbeiderblad ANNONSEBILAG

9

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

BLACK EDITION: Dette er en bil for alle som ønsker seg en driftsikker og praktisk bil.

10

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– DETTE MÅ VÆRE MARKEDETS MEST DRIFTSIKRE BIL Det sies at det finnes tre typer vennskap. Venner for en grunn, venner for en stund og venner for livet.

Isuzu D-Max er alle tre og en av Norges mest solgte pickuper.

– Dette må være markedets mest driftsikre bil, som passer alt fra håndverkere og anleggsarbeidere til friluftsmennesker og familier, sier Håkon Næs, salgssjef hos Star Bil i Skien.

Isuzu er et japansk selskap og en ren nyttekjøretøyprodusent, noe som vil si at løsningene ofte er «overdimensjonerte» og virkelig tåler litt juling.

– Isuzu tester alle nye produkter 4 millioner kilometer før de slippes på markedet, noe som tilsvarer 100 ganger rundt jorda. Da vet du at du får et kjøretøy som virkelig duger, sier salgssjefen entusiastisk.

FLERE OG FLERE VELGER PICKUP Håkon Næs forteller at flere og flere velger pickup og at Isuzu D-Max de siste årene har vært en av Norges mest solgte pickuper.

– Isuzu er en bil med mange tilpasningsmuligheter og et hav av tilbehør til både jobb og fritid. Den kan trekke opptil 3,5 tonn og har en fremkommelighet som er utrolig bra, sier Næs.

– Her på Star Bil bruker vi Isuzuen ukentlig til å kjøre med bil på henger, noe som er veldig lett og gir lite belastning på kjøreevnen.

– Isuzuen har 6 trinns automat, med mulighet for å manuelt styre girskiftet, moderne dieselmotor med høyt dreiemoment og 164hk, sterkt bakhjulsoppheng med elektronisk brems distribusjon (EBD) og ny turboteknologi med mer power og raskere respons ved gasspådrag, forklarer salgssjefen. – Det er ikke noe tvil om at dette nok er en bil for en stereotypisk mann, legger Næs til og ler.

Videre forteller han at pickupen kommer i mange forskjellige varianter, som vil dekke alle bedrifter og personers behov.

– Den kommer både som to- og firedørs, med og uten kapell over lasteplanet og både som automat og manuell.

sier Næs. – Det finnes blant annet ferdig oppsett for ADR-godkjenning, slik at du raskt kan få en bil som er godkjent for transport av farlig gods, legger Næs til.

RASK LEVERING OG UTALLIGE MULIGHETER Er du interessert i en Isuzu D-Max? Star Bil har biler på lager og rask levering.

– Det er bare å komme opp for å prøvekjøre eller for å få et finansieringsforslag fra oss, avslutter Næs.

ISUZU D-MAX AUTOMAT MED PREMIUM UTSTYRSNIVÅ: 385.000,– eks. mva

TO MODELLER Isuzu finnes i to forskjellige Arctic Truck modeller.

En 33 tommer og en 35 tommer.

– 35 tommeren gir virkelig den ekstra fordelen i terrenget og er et godt valg om man vil ha det råeste på markedet, sier salgssjefen.

Det er ikke noe tvil om at Isuzu er en godt utstyrt bil, hvor man får mye med på kjøpet.

Leasing 3 år og 45.000 km: 2.518,– pr mnd. Innskudd 62.500,-.

Leasing 4 år og 60.000 km: 3.928,– pr. mnd. Uten innskudd.

Termingebyr 95,– Alle priser er eks. mva.

Muligheter for gode avtaler på serviceavtaler, slik at driften blir forutsigbar og trygg for bedriften!

UNIKE SPESIFIKASJONER Isuzu D-Max har mange unike spesifikasjoner – kort og godt alt du forventer av en av Norges mest solgte pickuper.

– Det er et hav av tilbehør tilgjengelig, så er det noe man mangler eller har lyst på er det bare å ta en nærmere prat med oss her på Star Bil,

MÅ PRØVEKJØRES: Håkon oppfordrer alle som er interessert til å komme opp for å prøvekjøre den populære pickupen.

EKTE VARE: Håkon Næs, salgssjef ved Star Bil i Skien, forteller at ISUZU D-Max er ekte vare og en bil som passer personer med høye krav til motorkraft og fremkommelighet.

ANNONSEBILAG

11

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

FAGBREV ER VEIEN TIL SUKSESS

– Et fagbrev åpner muligheten til et stort utvalg av jobber – ikke minst lederjobber.

Fagbrevet er veien til suksess, sier Hanne L. Sondresen, som er daglig leder av Opplæringskontoret for salg-, service-, restaurant- og matfag i Telemark (OSS & RM).

– Å jobbe innen våre fag byr på glede, mat og action hele livet, sier Sondresen. – Det er nettopp det det handler om. Restaurant- og matfag er kreative yrker, der lærlingene får utvikle seg gjennom både utdanningen og yrkeslivet etterpå. Det samme gjelder for salg, service og reiselivsfagene, som er viktig for vårt fylke.

FAGBREVET ÅPNER FOR Å KOMME RASKT UT I ARBEID – OG VIDERE UTDANNING Sondresen er opptatt av at fagbrevet ikke låser lærlingen til et fag for all framtid, men kan være et godt utgangspunkt enten en vil jobbe videre i faget, ta mesterbrev og starte for seg selv. Det er også mulig å gå videre ved å velge Y-veien å ta bachelor og master eller annen høyere utdanning.

– Fagbrevet gir yrkeskompetanse. Det er et viktig argument for å velge en yrkesfaglig utdanning.

I tillegg gir fagbrevet rett til videre utdanning.

Yrkesfaglig utdanning er snart sidestilt med studiespesialiserende når det gjelder å komme inn på høyere utdanning. Det vil si at yrkesfaglig utdanning åpner for praktisk talt alle muligheter videre, i tillegg til at våre lærlinger lærer et yrke og har lønn under utdanningen.

Lærlingene kommer fort ut i arbeidslivet, og lærer tidlig å klare seg selv økonomisk. Det gjør at de ofte blir fortere voksene og mer attraktiv i jobbmarkedet. Det gjelder spesielt i situasjoner 12

ANNONSEBILAG

der en kandidat med fagbrev konkurrerer med noen som kun har teoretisk utdanning.

Noen av våre lærlinger tar fagbrev med tanke på at de ønsker seg inn i lederposisjoner, forteller Sondresen. – Med et fagbrev ligger den veien åpen. Du kan komme så langt du vil. Og det gjelder mer enn restaurant- og matfagene.

Du kan ta fagbrev som kokk eller servitør og så bygge på med mer utdanning for å bli hotelldirektør, eller du tar fagbrev i salgsfaget og vil drive din egen butikk. Grunnlaget er fagkompetanse, og det åpner for å bygge på med akkurat den kompetansen som kreves for å nå målet karrieremessig. Innen noen fag er det ikke uvanlig å kombinere to fag for å stå sterkere yrkesmessig. Det er typisk for baker- og konditorfaget og kokk- og servitørfaget.

STÅR STERKERE I OMSTILLINGSPERIODER – Vi ser at elever som velger å gå yrkesfag og jobber seg til et fagbrev, står sterkt i arbeidslivet framover, mener Sondresen. – Fagbrevet er en plattform for videre utvikling i praktisk talt alle yrker.

opplæring og få forståelse for andre kulturer.

– Det oppnår vi med at våre lærlinger kan søke om å ta deler av opplæringen i andre land. Vi har lærlinger i Danmark, Frankrike og Tsjekkia/ Praha, forteller Sondresen. – Akkurat nå er avtalene innstilt og deltakerne kalt tilbake til Norge på grunn av korona-utbruddet. Men det vil normalisere seg, og da tar vi opp igjen Erasmus+ prosjektet.

– Vi har hatt slik utveksling i 15 år nå og ser at lærlingene har stort utbytte av å møte andre kulturer og å jobbe under andre forhold. De modnes som mennesker, og utplasseringen gjør dem også mer attraktive i jobbmarkedet etterpå.

Utplassering har vært mest vanlig for salg-, kokk- og reiselivsfag, men i prinsippet kan alle lærlingene hos OSS & RM søke. Lærlingene får dekket reise, opphold, kost og losji, og så får de litt lommepenger. Utplasseringen varer fra tre til 12 måneder, og det er også mulig å søke om utplassering det første året etter at læretiden er avsluttet.

Sondresen forteller at det er gode muligheter for læreplass innenfor kontorets fag, som inkluderer salg, resepsjon, reiseliv, kokk, institusjonskokk, servitør og baker. Det er nok læreplasser for elevene, og spesielt i salgsfaget er det viktig å ta fagbrev, fordi bransjen er i omstilling som krever grunnleggende og god kompetanse i salgsfaget.

– De utenlandske bedriftene som tar inn norske lærlinger, følger vår opplæringsplan.

Det å ta fagbrev er viktig på grunn av at mange yrker er i kontinuerlig omstilling og videreutvikling, og derfor er fagkompetanse så viktig. De som lykkes i omstillinger, er de som kan faget sitt, sier opplæringslederen. – Hos oss får lærlingene kompetanse fra a til å, det er viktig i tider med omstilling.

• OSS & RM er bindeledd mellom bedrift, lærling og fylkeskommune

UTPLASSERING I UTLANDET OSS & RM deltar i EU-prosjektet Erasmus+, der målet er å få ungdom til å krysse landegrensene i EU for å lære å bli internasjonale, ha fokus på

• OSS & RM har lærlinger i fagene: kokk, servitør, resepsjon, kontor, reiseliv, salgsfaget, IKT, produksjonsteknikk, baker og konditor.

OSS & RM • Ca. 110 lærlinger i bedrifter i hele Telemark • Fire ansatte

• Lærlingene er ansatt i bedriftene, men OSS & RM har det administrative ansvaret for lærlingene.

• OSS & RM følger opp med kurs for lærlingene, vurderingssamtaler og påser at de blir godt ivaretatt under opplæringen, og at de får den kompetansen de skal.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

TRE LÆRLINGER OM UTVEKSLING OSS & RM deltar i EU-prosjektet Erasmus+. Lærlingen får anledning til å gjennomføre deler av utdanningen i Danmark, Frankrike eller Praha. Vi har snakket med tre lærlinger om forventninger og erfaringer.

EMBRIK HOLMBERG HJALLEN 20 år, Tuddal høyfjellshotell. Fagbrev i kokkefaget.

Skal på utveksling til Frankrike: Jeg synes matfaget virket veldig spennende og lærerikt. Jeg har alltid vært veldig glad i å lage mat og ønsker å gjøre det mer. Jeg trives godt i bransjen og ønsker å jobbe videre og se hvor langt jeg kan komme. I utvekslingsperioden håper jeg å lære mye og å kunne utforske en ny kultur.

Oddbjørn Eriksrød Selle 20 år, Mathuset Skien. Fagbrev i kokkefaget.

Har vært på utveksling i Frankrike: Jeg ble lærling fordi jeg likte å lage mat og hadde lyst på en utfordring. Samtidig var det positivt at det var lønn under utdanningen.

Utvekslingsperioden var veldig lærerik, og det var spennende med ulik mat og kulturer.

Og så ser det veldig bra ut på en CV at man har vært i utlandet og arbeidet.

EMILIE NÆRUM 19 år, Gaustablikk høyfjellshotell. Snart fagbrev i reiseliv.

Har vært på utveksling til Praha: Jeg valgte å bli lærling fordi jeg var skolelei og ønsket å gjøre noe som var praktisk, som samtidig ga utdanning. Læretiden har vært utrolig lærerik.

Jeg har fått være 4 måneder i Praha, og det var helt fantastisk. Jeg føler jeg har fått en fot innenfor hotellkjeden jeg jobbet i, så utvekslingen har gitt gode muligheter for jobb videre.

ANNONSEBILAG

13

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

BARE DEN BESTE ER GOD NOK

Laila M. Håkonsen, Stig A. Gåre Andresen, Tommy Westby, Camilla Aaltvedt og Mats Iversen jobber med rekruttering og personalutleie i Bemanningsbyraaet

I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge selskapet, stillingen og rollen som skal fylles. Vi er et av Telemarks ledende byråer og benytter DNV GL-godkjente verktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Ring 948 48 000 eller besøk oss på bemanningsbyraaet.no for mer informasjon om hvordan din bedrift kan få merverdi av å benytte Bemanningsbyraaet.

Bare den beste er god nok.

VESTFOLD / TELEMARK

14

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Siv Hansen og Geir Alfheim presenterer Torp Hotel, som i ny drakt fremstår som det perfekte kurs - og konferansehotellet. Oppgraderte konferansesaler, rom og restaurant gir den beste rammen når bedrifter har behov for et samlingspunkt.

– NYE TORP HOTEL MÅ OPPLEVES De har kastet kurvstolene, men beholdt kjøttkakene. Torp Hotel har fått et ansiktsløft og byr bedrifter på den perfekte møteplassen for kurs og konferanser.

Mange kjenner nok hotellet som Sandefjord Motorhotell. Det tidligere litt slitne hotellet i Fokserødveien i Sandefjord, som så dagens lys i 1986. Men det var den gang da.

I november 2018 ble hotellet omdøpt til Torp Hotel. Veggene har fått ny farge, alle rom er pusset opp og lokalene fremstår som freshe og lyse. Menyen er oppgradert. Restauranten har blitt ny.

DEN BESTE BELIGGENHETEN FOR KURSOG KONFERANSER – Vi har endelig kastet ut kurvstolene fra 80-tallet. Det er rett og slett en ny giv her ved Torp Hotel, sier daglig leder Geir Alfheim og drar på smilebåndet. Siv Hansen, som sitter i ledergruppen og har en hånd om det meste ved hotellet, nikker enig.

– Men vi har beholdt kjøttkakene. De er nok nesten verdenskjente og har alltid vært en bestselger. Kjøkkenpersonalet har likevel fått mer frihet og det dukker stadig opp nyheter på menyen, blant annet flere vegetarretter, skyter hun inn.

I slutten av 2018 ble det ut med det gamle og inn med det nye. 5-6 millioner ble spyttet inn for å oppgradere hele hotellet. De tre flotte

konferansesalene «Vestfold», «Telemark» og «Østfold» har nye møbler, oppgradert teknisk utstyr og rommer fra 40 til 100 gjester. Torp Hotel har egen festsal, ypperlig til private selskap som bursdager og bryllup.

– Her er det masse potensiale. Vi har den beste beliggenheten for et kurs - og konferansehotell.

Vi er tett på Torp Lufthavn, vi ligger langs E18, vi har busstoppet rett utenfor døra. Du trenger virkelig ikke GPS for å finne oss. Vi ligger i et knutepunkt, sier Alfheim.

KUNDEOPPLEVELSEN I FOKUS Alfheim forteller at kundene forventer mer enn de gjorde i 1986. Det har de tatt på største alvor.

En stor del av strategien til Torp Hotel er å løfte kundeopplevelsen.

– Alle som kommer inn døren skal bli sett. Målet er å overgå de forventningene kundene har, påpeker Alfheim. Strategien har så langt fungert.

Torp Hotel har på kort tid gått fra underskudd til overskudd.

– Vi hadde kanskje grodd litt fast før, men de siste årene har vi hatt en fantastisk reise. Vi har fått en ny intern stolthet og får mange positive tilbakemeldinger fra kunder. Dette er et nytt

hotell, forteller Hansen med et stort smil. Hun har selv tråkket i gangene de siste 15 årene.

Torp Hotel har satt som mål å være det naturlige valget for kurs og konferanser for alle mellom Arendal og Asker. De strekker seg etter verdiene ekte, realt, enkelt og greit. Få andre hoteller kan skilte med en så god beliggenhet. De har gratis parkering, ladestasjoner og en meny som er raus og spennende. Mulighetene er mange.

– Vi vet at mange har minner fra det gamle hotellet. Når folk kommer inn hit kjenner de seg nesten ikke igjen. Nye Torp Hotel må rett og slett oppleves, avslutter Alfheim.

• Torp Hotel Sandefjord Kurs- og konferansehotell ved E18 Tlf: 33 48 90 60 | www.torphotel.no • Nær Torp Lufthavn

• 43 hotellrom

• Ladestasjoner for EL-bil

• Gratis parkering for gjester

ANNONSEBILAG

15

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

GLEDER SEG TIL Å FLYTTE INN I SOLSIDEN TERRASSE – Det blir en enklere tilværelse.

Les mer på www.solsidenterrasse.no

16

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Anita Hagen og Per Gjøran Tinderholt var blant de første som kjøpte leilighet i Solsiden terrasse da prosjektet ble åpnet for salg.

– Det var mange som lurte på hvorfor vi ville flytte inn i leilighet, sier Anita Hagen. – Men vi følte at det var så mye å gjøre med et hus, vi hadde aldri ordentlig fri.

– Ja, livet i leilighet blir mye enklere, vi slipper å tenke på vedlikehold. Og med hytte i Bø kan vi reise av gårde hvis vi trenger litt fred og ro, supplerer ektemannen Per Gøran Tinderholt.

– Vi slipper å tenke på snømåking og gressklipping. Det er til og med tak over verandaen vår, noe som er praktisk både med tanke på snømåking og stekende sol.

FRA ENEBOLIG TIL LEILIGHET Paret bygde enebolig ved Vinjestrand i 1981 og fikk tre barn i de idylliske omgivelsene. I 2015 overtok datteren eneboligen, og Anita og Per flyttet inn i en tomannsbolig i Krabberødveien.

– Man blir fort vant til å bo sentralt. Vi kunne rusle ned til Brotorvet, og tok en taxi hjem hvis

vi handlet mye. Nå gleder vi oss til å bo enda nærmere butikkene. Hvis vi har glemt melk en dag kan vi springe rett inn og omtrent ta med handlekorga hjem, sier Per med et smil.

– Vet du hva, jeg gleder meg veldig, utbryter Anita. – Det er en stund å vente før vi kan flytte inn, men tiden går fort. Nå planlegger jeg innredning og farger, og har sikkert innredet leiligheten 20 ganger! ler hun.

Tomannsboligen er allerede solgt, og mens de venter på innflytting bor Anita og Per hos datteren i den gamle eneboligen ved Vinjestrand.

– Vi var veldig heldige som kunne flytte inn i leiligheten her. Da fikk vi solgt det gamle huset allerede nå. For oss var det viktig å kjøpe tidlig, slik at vi slapp å selge samtidig som alle andre, påpeker Anita.

EN ENKLERE TILVÆRELSE Når man går fra 118 til 79 kvadratmeter må det en solid opprydning til. Ungene har fått en del, bruktbutikken mye og resten står plassert på lager i naboens låve.

– Det blir enklere med mindre plass, og vi får alt på én flate. Med to soverom kan vi ha barnebarn eller gjester på overnattingsbesøk.

Siden barna våre bor i området trenger vi ikke mer plass enn det. Men vi får eget vaskerom – det var viktig for meg, påpeker Anita.

– Når vi bor så sentralt kan vi i tillegg klare oss med én bil. Det sparer vi mye penger på.

Vi trenger ikke å starte bilen for noe annet enn å reise på jobb, forklarer Per. – Det er ikke bare kort vei til butikkene, men til lege, bank og tannlege. Vi har to elsykler, så vi kan ta lunsjen i Langesund eller Brevik og suse hjem igjen etterpå, smiler Anita.

Nå gleder paret seg til å nyte utsikten på verandaen, og er spent på å bli kjent med nye naboer i Solsiden terrasse.

– Det er veldig viktig med ålreite naboer.

Vi kjenner to av naboene godt, og gleder oss til å bli bedre kjent med de andre. Vi har allerede planer om å møtes på det hyggelige torget mellom byggene i formiddagssola, avslutter Anita med et smil.

ANNONSEBILAG

17

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

18

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

ALLTID BEHOV FOR KREATIVE YRKER Digitalisering og teknologiutvikling bekymrer ikke Opplæringskontoret design og håndverk. De utdanner frisører og blomsterdekoratører – to yrker som aldri kan digitaliseres eller erstattes av maskiner. Derfor er framtida lys for elever som velger disse fagene.

– I tillegg har vi lærlinger i profileringsdesign. Det er også et fag som krever menneskelig kreativitet, de samme betraktningene gjelder her, sier daglig leder for opplæringskontoret Siv Kikut Tveiten.

at lærlinger og fagarbeidere hele tiden må holde seg oppdatert på alt som skjer på sitt fagområde, enten de jobber med hår, blomster eller profilering.

KREATIVITET FRA IDÉ TIL FERDIG RESULTAT Opplæringskontoret har ca. 85 medlemsbedrifter fra Telemark og Vestfold, og kontoret følger opp 45 lærlinger innen frisørfaget, blomsterdekoratørfaget og profileringsfaget.

– Dette er fag for dem som er opptatt av form, farge og mote, sier Tveiten. – Vi har søkere med ulik motivasjon, og mange bestemmer seg i løpet av det første skoleåret. I løpet av VG 1 får de testet ut de ulike fagene. Det neste året – VG 2 – er spesialisering innen de ulike fagene.

– Lærlingene i våre fag får utfoldet seg og skaper noe hver eneste dag. De følger prosessen fra idé til ferdig resultat, enten det er en frisyre eller en blomsteroppsats som skal skapes, sier konsulent Trine Oterholt. – Mestringsfølelse og direkte tilbakemeldinger på det ferdige resultatet er også viktig i våre fag.

Moter og trender endrer seg konstant. Det betyr

GODE FRAMTIDSUTSIKTER – Vi er veldig glade for at flere gutter velger frisørfaget. Det er et resultat av at skjegg har vært på moten en stund, forteller Tveiten.

Hun er også veldig klar på at dette er fag med gode framtidsutsikter. – Våre yrker er i vekst, og innenfor frisørfaget er det faktisk en liten mangel på lærlinger.

Blomsterdekoratørfaget er også stabilt, selv om spesialforretningene møter konkurranse fra bensinstasjoner og dagligvare. – Det er alltid behov for blomsterdekoratører, utdyper Oterholt.

– Vi følger kundene i glede og sorg gjennom hele livet, og behovet for eksperter til å binde en brudebukett eller en bårebukett forsvinner aldri.

Profileringsfaget er det minste faget for opplæringskontoret, men også her er framtidsutsiktene gode. Behovet for denne kompetansen er i vekst, og opplæringskontoret jobber for at flere bedrifter i bransjen skal ta inn lærlinger.

Felles for de kreative fagene er at et fag- eller svennebrev gir et godt grunnlag for å drive sin egen virksomhet.

ANNONSEBILAG

19

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

ER DU EN ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER? Ikke det? Da burde du følge med her. Bemanningsbyraaet gir deg oppskriften på hvordan du får de rette kandidatene til å velge deg og hvordan du kan beholde de gode hodene.

20

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

«En målrettet prosess for å promotere et selskap eller en organisasjon som den prefererte arbeidsgiveren til en ønsket målgruppe. En gruppe selskapet trenger og ønsker å tiltrekke seg, rekruttere og beholde».

3.

Skap rom for dialog – dette henger sammen med forrige punkt og handler om å oppmuntre til intern dialog, og løse utfordringer som måtte oppstå med åpenhet og forståelse.

– Det er definisjonen på employer branding, noe alle bedrifter gjør i en grad – bevisst eller ubevisst, forklarer Stig A. Gåre Andresen, daglig leder ved Bemanningsbyraaet i Skien.

4.

Snakk med folk utenfor bedriften – forhør deg med folk utenfor bedriften – hva er deres oppfatning? Snakk for eksempel med arbeidssøker – hvorfor søkte du hos oss?

Svarene du får, uansett gode eller dårlig, vil være svært nyttig.

5.

Lær opp dine ansatte godt – bearbeid avdelingsledere og ledere. Hvordan skal vi oppføre oss og hvordan skal vi fremstå attraktive for både kunder og fremtidig ansatte.

Employer branding går ut på å benytte bedriftens unike kultur til å tiltrekke seg dyktige jobbsøkere og samtidig engasjere og styrke ansatte til å prestere så godt de kan.

FORNØYDE ANSATTE SPRER DET GODE BUDSKAP En undersøkelse viser at 84 prosent av norske arbeidstakere er fornøyd i jobb, men ville søkt eller vurdert en annen jobb med et bedre rykte.

– Så hvordan skal du da klare å holde på dine ansatte? Jo, du må du få dine ansatte til å føle seg hørt og sett. Fornøyde ansatte sprer det gode budskap, forklarer den daglige lederen og fortsetter: – Har du ansatte som er positive og motiverte er det mye enklere å tiltrekke seg nye ansatte.

Videre forteller Stig at dette ikke er mindre viktig selv om du driver en liten bedrift.

– Uansett størrelse på bedriften – prent det inn i hele kulturen. Fortell dine ansatte at dere står sammen om dette.

HVORDAN SKAL DET GJØRES? Så hvordan skal du jobbe med employer branding i praksis? Her har du fem konkrete tips fra Bemanningsbyraaet: 1.

2.

Bedriftens verdier – dette er noe alle skal være kjent med. Få det nedfelt og fortell dine ansatte hvordan de skal bære det i praksis.

Foreta en undersøkelse – kartlegg ståa i bedriften ved å foreta en spørreundersøkelse blant dine ansatte. Dette gjør du for å bli bedre kjent med hva som fungere og ikke fungerer. Dette kan være så enkelt som å spørre om tre ting som er bra og tre ting de ønsker å forbedre.

HVA GJØR DERE UNIKE? En stor del av employer branding handler om synlighet, kombinert med god omtale. Mange bedrifter klarer ikke å tiltrekke seg de rette menneskene fordi de er for opptatt med seg selv og sin jobbhverdag. De glemmer å fortelle om hva som gjør dem unike.

– Det er ikke lenger en konkurranse å få en jobb – det er du som må bli valgt som arbeidsgiver. Arbeidstakere stiller seg oftere og oftere dette spørsmålet «Hva får jeg igjen for å jobbe her?». Det spørsmålet må du som arbeidsgiver allerede ha svart på før kandidaten søker på jobben, forklarer Stig og fortsetter: – Hvis ikke må du hvertfall sørge for at stillingsannonsen din skiller seg ut. «Vi søker snekker» – det inspirerer ikke en søker. Det handler om mye mer enn bare en logo, du må fortelle og vise hvorfor du er det beste alternativet for kandidaten.

GJØR MERKEVAREN LEVENDE MED INNHOLDSMARKEDSFØRING Stig forteller at det er mange tiltak som kan gjøres for å skille seg ut blant alle stillingsannonsene der ute, og at et godt virkemiddel kan være innholdsmarkedsføring.

– I en innholdsannonse kan du vise bilde av fornøyde ansatte, beskrive mer om bedriften og hva den står for, samt ha fokus på teamet og hvordan kandidaten kan bidra til det teamet, forklarer han.

INNHOLD SOM STILLING: Innholdsprodusent i Spray, Oda Waale Haugen, anbefaler bedrifter å ta i bruk innholdsmarkedsføring som virkemiddel for å skille seg ut blant et hav av stillingsannonser

I region Telemark og Agder har Spray en innholdsprodusent, Oda Waale Haugen.

Hun har erfaring med både markedsføring og journalistikk.

Spray er Amedias kreative innholdsbyrå, og Norges fremste på lokaltilpasset innholdsmarkedsføring.

– Jeg brenner for, og tror på, det gode innholdet som det viktigste suksesskritieriet i moderne markedsføring. I dag bombaderes vi som forbrukere av tusenvis av budskap, artikler, reklameannonser og reklamefilmer hver eneste dag. Det som ikke interesserer oss, det scroller vi raskt forbi, forklarer hun.

Hun legger til at innhold er et godt virkemiddel når det du vil ha sagt ikke får plass i en vanlig stillingsannonse.

– I våre lokalaviser er vårt hovedprodukt annonseartikkel. En annonseartikkel ser slik ut som den du nå leser eller alle de andre artiklene du allerede har lest i dette magasinet, forklarer Oda. – Jeg hjelper deg gjerne med å sette sammen en stillingsannonse som skiller seg ut i mengden, og gir meg ikke før du er fornøyd, avslutter hun.

ANNONSEBILAG

21

VI SER DET STORE BILDET. OGSÅ I TELEMARK. Oslo med 36 advokater og oppdrag for klienter over hele landet.Vi yter juridiske tjenester og strategisk rådgivning til næringsdrivende, privatpersoner og det offentlige.

Tenden har et erfarent og høyt spesialisert fagmiljø.

Våre advokater er bosatt i Telemark og Vestfold og liker å møte klienter der de er.

Anton Jenssens gate 2, 3125 Tønsberg | Thor Dahls gate 1, 3210 Sandefjord tendenadvokat.no

22

ANNONSEBILAG

FÆ RD.NO | FO T O : ØY V I N D N Æ SS

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Avdeling Telemark og Vestfold • Fagskoletilbud innen helse og HMS • Sertifisert opplæring, kran, truck og maskin • Dokumentert opplæring, lift og sikkerhetskurs verktøy • Verneombudsopplæring i klasserom og nett, kombinert • HMS kurs for ledere på nett Kontakt Bjørn Stulen tlf: 412 61 736

https://www.aof.no/telemark/

ANNONSEBILAG

23

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Bjorstaddalen Næring:

LETER ETTER NYE LØSNINGER FOR MIL JØET – Bjorstaddalen Næring AS er et innovativt selskap. Vi ser hele tiden etter løsninger for å bedre miljøet.

Vårt bidrag er at vi hele tiden blir bedre på gjenvinning av avfall. Vi er rett og slett en fantastisk miljøbedrift, sier Sindre Hauen.

– Vi er framoverlent og tør å tenke store tanker om hva vi vil framover. Vi tør også å tenke utenfor boksen i forhold til hva som er vanlig i bransjen, mener Hauen. Han er konserndirektør for Bjorstaddalen Avfall AS og daglig leder for Bjorstaddalen Næring AS. ORGANISERING I Bjorstaddalen har det vært deponi i over 20 år.

På området sorteres både husholdningsavfall og næringsavfall. Avfallet som ikke kan gjenvinnes eller brukes til produksjon av energi, deponeres.

Jobben med å omdanne driften av anlegget startet i 2014. – Vi har snudd virksomheten fra deponivirksomhet til å bli et selskap som driver med gjenvinning, sier Hauen. – I løpet av fem år har vi gått fra null til å gjenvinne 100.000 tonn avfall i året. Det tallet omfatter gjenvinning 24

ANNONSEBILAG

av materialer til ny bruk og gjenvinning for produksjon av energi.

VIRKSOMHET Holdingselskapet Bjorstaddalen Avfallsanlegg AS eier Bjorstaddalen Næring AS og Bjorstaddalen Husholdning AS. – Mange tror at det er Renovasjon i Grenland (RiG) som eier virksomheten, men det er ikke riktig. Vi leverer tjenester til RiG og har en kontrakt på drift av anlegget for optisk sortering i Grenland, og vi har en kontrakt på innhenting av avfall fra 40 prosent av husstandene i Skien kommune. Det gjør vi gjennom selvkostselskapet Bjorstaddalen Husholdning AS, forklarer Hauen.

– Vi henter inn ca. 70 tonn avfall hver dag.

Storparten av virksomheten er knyttet til

næringsavfall, som håndteres av Bjorstaddalen Næring AS. – Hver dag kommer det inn 1 500 tonn avfall fra næringslivskunder i Grenland og hele Sør-Norge.

– Avfallet skal til gjenvinning, og vi har gode løsninger for å hjelpe kundene våre med å håndtere avfallet sitt. Det betyr også at vi er en viktig rådgiver for næringslivet, forklarer konserndirektøren.

OM GJENVINNING Avfall er en ressurs, og Bjorstaddalen Næring AS sorterer avfallet for å få mest mulig ut av ressursene. Resultatet av gjenvinningen er materialer som brukes på nytt eller som råstoff til energiproduksjon. De ulike sorteringene fraktes fra Bjorstaddalen til en rekke virksomheter som er spesialister på å gjenvinne de ulike kvalitetene.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– Siden starten i 2014, har vi utviklet og optimalisert anlegget for gjenvinning. Vi har investert i maskiner og utstyr som kverner, sikter og vektanlegg, og sikkerheten har vært viktig for oss gjennom hele oppgraderingsprosessen.

For eksempel fotograferes biler og last som kommer til anlegget. Bildene legges ved vektseddelen, og dokumentasjonen lagres.

Gjenvinningsvirksomheten er strengt lovregulert, og selskapet følger nøye opp at kundene faktisk leverer de kjemikaliene som står i deklarasjonen som er levert på forhånd. – Vi har tre kjemikere og annen tung kompetanse i Bjorstaddalen Næring AS, presiserer Hauen. – Det stilles veldig strenge krav til en organisasjon som vår, så høy kompetanse er nødvendig for å håndterere virksomheten og for å være gode veiledere for bedriftene.

UTVIKLING FRAMOVER – Vi har laget en klar strategi for virksomheten framover. Visjonen er å sette miljø og sirkulærøkonomi øverst på agendaen. Vi skal ha en ledende posisjon innen gjenvinning, og vi skal drifte et betydningsfullt deponi, der vi satser på kompetanse. Samtidig skal vi være lønnsomme og satse på menneskelige ressurser.

Selskapet tar i bruk ny teknologi for å øke gjenvinningsgraden av avfallet. Det er krevende fordi utviklingen i bransjen går fort. Sorteringen robotiseres, og optiske lesere analyserer avfallet.

Resultatet er økt gjenvinning, og målet er en gjenvinningsgrad på 85 prosent.

– Vi jobber hele tiden med utvikling og innovasjon og har mye spennende på gang. Vi er et av få anlegg som tar imot treverk fra privatmottak.

Det ender, etter kverning og rensing, opp i IKEAs møbler i stedet for å bli brukt til energi.

Bjorstaddalen Næring AS tar også inn småbåter til gjenvinning og jobber med å få sentral godkjenning for å kunne ta inn større båter til sanering.

– Deponiet vi drifter, er ryddig og ordentlig.

Området er en kilometer langt og har kapasitet for drift i ca. 70 år framover. Vi vet at utviklingen går mot mer og mer gjenvinning, så jeg regner med at virksomheten her har et lengre perspektiv enn det, avslutter konserndirektør Sindre Hauen.

BJORSTADDALEN NÆRING • Bjorstaddalen Avfallsanlegg AS er eid 100 prosent av Skien kommune.

• Selskapet passerte 100 mill. NOK i fjor, har god økonomi og topper nasjonale og europeiske økonomiratinger.

• Stiftet 4. september 2014 • Holdingselskapet har to datterselskap: Bjorstaddalen Husholdning AS med 13 ansatte er et non-profitselskap som jobber etter selvkostprinsippet.

• Bjorstadalen Næring AS er et rent kommersielt selskap med ca. 25 ansatte

ANNONSEBILAG

25

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Mulighetenes industriområde Herøya Industripark er Norges ledende arena for industrialisering og kommersialisering av teknologiske og industrielle idéer.

Er du på utkikk etter et egnet sted for å etablere industri- eller næringsvirksomhet, eller har en forretningsidé du ønsker hjelp til å realisere, kan Herøya Industripark være stedet for deg.

Etablering i industriparken er et langt steg på veien mot å lykkes.

Ta kontakt med Skjalg Aasland, tlf 932 38 113, skjalg.aasland@hipark.no

heroya-industripark.no

26

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

UTSTILLINGS-

SALG

-20-40%

VELKOMMEN INNOM GJØR ET KUPP NÅ!

PÅ UTVALGTE MODELLER FRA JØTUL, SCAN OG ILD

Se flere modeller på ildstedet.no

Tilbudet varer til 31. mars 2020

Peisovnspesialisten A/S Forhandlerlogo

Kjørbekkdalen 15 B - 3735 Skien (vis á vis Rema 1000) Tlf.: 35 54 22 55 • Mob.: 901 80 825 www.peisovnspesialisten.no Åpent: Mandag-fredag 10-16 • Torsdag 10-18 • Lørdag 10-14

ANNONSEBILAG

27

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Våre medierådgivere er opptatt av at du får best mulig effekt av ditt markedsbudsjett.

Vi kan bistå med alt fra annonsekampanjer i ulike medier, til grafisk utforming, innholdsmarkedsføring m.m. Ta gjerne kontakt med din lokale medierådgiver, eller send oss en e-post for en uforpliktende prat. telemarkmarked@amedia.no

PRINTANNONSER

DIGITALE ANNONSER

VIDEO

INNHOLDSMARKEDSFØRING

UTVIDET DEKNING

DISTRIBUSJON

MÅLGRUPPER

SOSIALE MEDIER

KREATIV PRODUKSJON

MEDIERÅDGIVNING

Følg oss på Facebook @amediatelemarkmarked

28

ANNONSEBILAG

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

Grenland Næringsforening MØTE: Nettverksbygging er viktig for Grenland Næringsforening. Her møtes medlemmene hos Skagerak Energi, som også er foreningens hovedsponsor i år.

JOBBER FOR SYNLIGHET OG GODE RAMMEBETINGELSER

– Etter at næringsforeningene i Skien og Porsgrunn ble slått sammen til Grenland Næringsforening, har vi forsterket vår gjennomslagskraft som talerør for næringslivet, sier daglig leder i Grenland Næringsforening Mette Sannerholt Andersen.

– Foreningene hadde mye å lære av hverandre.

Nå er mer enn 130 års erfaring fra to næringsforeninger samlet i en større og mer slagkraftig enhet, forteller Sannerholt Andersen.

– Vi erfarer at foreningen blir hørt i det politiske miljøet når vi jobber for bedre rammebetingelser for næringslivet. Det sier seg selv at antallet medlemmer er viktig. Nå kan vi ha et omforent synspunkt overfor våre politikere i to kommuner når vi snakker om næringstomter, infrastruktur, veier og alle andre fellespunkter som er viktige for bedriftene. Samarbeidet med politikere og administrasjon har blitt tettere de siste årene, og næringsforeningen involveres mer og mer i prosessene fram mot beslutninger.

NASJONAL TRANSPORTPLAN Nå ligger ny Nasjonal Transportplan ute til høring, og i den forbindelse inviterte Grenland Næringsforening sammen med NHO Vestfold og Telemark, politikere og administrasjon i fylkeskommunen og Skien og Porsgrunn kommuner til et møte for å diskutere planen.

– Her står vi midt oppe i tunge beslutninger om byvekstavtale, riksvei 36, Grenlandsbanen, E134, Torp og dobbeltspor på jernbanen gjennom Vestfold. Det er viktig at næringslivet har en god kommunikasjon med politiske beslutningsorgan.

– Vi hadde et svært godt møte, der vi ble enige om de 3-4 viktigste prioriteringene, sier Sannerholt Andersen. Nå gjenstår det å se hva resultatet blir. Dette er en arbeidsform vi ønsker å videreføre i store saker som angår hele Grenlandsregionen. Vi står mye sterkere overfor

nasjonale beslutningstakere sentralt når vi står sammen om felles konklusjoner, og det er slik vi må jobbe framover for å oppnå gode resultater for regionen vår. Og på det nære plan; det som er bra for en kommune, er bra for hele Grenland.

Vi er et ett felles bo- og arbeidsområde, og det preger arbeidet i Grenland Næringsforening.

STÅR STERKERE ETTER SAMMENSLÅING Foreningene jobbet i flere år før sammenslåingen ble realisert senhøstes 2017. Prosessen hadde flere fellestrekk med debatten rundt sammenslåing av kommunene, men konklusjonen i næringslivet er at Grenland er best tjent med å oppheve kommunegrensene i sitt arbeid.

– Foreningene var ulike, men det har i praksis ikke betydd mye. Våre mange medlemsbedrifter jobber sammen for å fremme næringslivets interesser lokalt og regionalt. Resultatet av sammenslåingen har vært udelt positivt, slår Sannerholt Andersen fast. – Næringslivet kjenner ingen kommunegrenser, og kanskje vi har gitt vårt lille bidrag til en kommunereform som bedriftene ønsker sterkt.

Grenland Næringsforening får stadig nye medlemmer, og mange bedrifter slutter seg til foreningen nettopp fordi arbeidet nå er interkommunalt. – Foreningen blir lagt merke til utover kommunegrensene, og vi har medlemmer fra Kristiansand til Tønsberg og oppover i fylket.

Alle er velkomne til oss, og det er veldig hyggelig at bedriftene velger å bli medlem hos oss som et supplement til lokale næringsforeninger i eget hjemdistrikt.

NETTVERK FOR MEDLEMSBEDRIFTENE For mange bedrifter er foreningen en attraktiv arena der beslutningstakere møtes for dialog, samarbeid, nettverksbygging og påfyll. Grenland Næringsforening er en privat og frittstående forening som har hovedtyngden av sine inntekter fra medlemskontingent. Uavhengigheten er en styrke i arbeidet inn mot det politiske miljøet.

– I tillegg til å jobbe med næringslivsspørsmål er foreningen en hyggelig sosial arena med mulighet for å bygge opp et stort nettverk for medlemsbedriftene, forteller Sannerholt Andersen. – Vi er i snitt 70–80 medlemmer på våre medlemsmøter og det kommer stadig flere. Vi alternerer på å avholde møter i Skien og Porsgrunn, og flere av bedriftene sørger for at de alltid har en representant til stede. Det viser klart at medlemmene har nytte og glede av å være med i foreningen.

GRENLAND NÆRINGSFORENING • Etablert i 2017 da næringsforeningene i Skien og Porsgrunn slo seg sammen • Skien Næringsforening ble stiftet i 1888 under navnet Skiens Kjøbmandsforening • Porsgrunds Handelsforening stiftet 03.12.1884 • Ca. 450 medlemmer • Styreleder: Christer L. Sørensen • Daglig leder: Mette Sannerholt Andersen • Hovedsamarbeidspartner er Skagerak Energi for tredje året på rad

ANNONSEBILAG

29

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

– SOM Å KOMME TIL EN FAMILIE – I utgangspunktet skulle jeg begynne å jobbe for faren min, men hos Utbøen Transport møtte jeg verdens triveligste gjeng. Det var som å komme til en familie, sier lærling Vetle Helgen.

– Da var det vanskelig å takke nei til å være her.

– I utplasseringstiden og i læretiden får jeg vist meg fram for Utbøen Transport, og jeg ser hva bedriften står for før vi eventuelt blir enige om fast ansettelse, sier Vetle, som er vokst opp med en far som kjører lastebil.

– På ungdomsskolen var jeg litt usikker på hva jeg skulle satse på, men i 10. klasse bestemte jeg meg for sjåføryrket, og siden har det ikke vært noen tvil.

Vetle har VG 1 teknikk og industriell produksjon (TIP) og VG2 transport og logistikk. Deretter gikk 20-åringen et halvt år på Notodden VGS, der han tok sertifikat for lastebil.

30

ANNONSEBILAG

– Vi må bidra til videre utvikling av transportyrket.

Derfor tar vi inn lærlinger, sier Geir Utbøen, som er daglig leder i Utbøen Transport.

– Vi ser også etter om de er blide og hyggelige og har sansen for å være i kontakt med kundene, utdyper Utbøen.

– Og vi samarbeider tett med skolen. De ringer gjerne en gang i året og spør om vi kan prøve en kandidat i to perioder på tre uker. Det har vi sagt ja til for Vetle, og tidligere har vi hatt andre inne i bedriften.

– Forutsatt at du består, er det Utbøen Transport som er framtida for deg da?

I løpet av utplasseringsperiodene ser folkene hos Utbøen Transport om det er et potensial i eleven som er utplassert. De ser etter interessen for faget og om eleven har evnen til å holde en bil ryddig og ren.

Vetle, som skal opp til fagprøve om noen måneder ser bort på arbeidsgiveren, som svarer kjapt: – Ja, han får jobb. Vetle er en utrolig dyktig 20-åring, og han vil vi ha i selskapet.

TELEMARK NÆRINGSLIVSMAGASIN

◁ FORNØYDE: Daglig leder i Utbøen Transport Geir Utbøen og lærling Vetle Helgen foran tre av selskapets biler. Vetle er fast sjåfør på vogntoget i midten.

FØLGER OPP LÆRLINGENE TETT – Vi er et opplæringskontor som er tett på lærlingene våre. Det er viktig for å sikre god opplæring og å drive holdningsskapende arbeid hos de unge lærlingene og ute i bedriftene, forteller daglig leder for OLT, Vibecke Engø Jensen.

Opplæringskontoret Logistikk og Transport Viken Vestfold og Telemark dekker et stort område. 90 prosent av lærlingene tar fagbrev som yrkessjåfører. Resten jobber med logistikk.

TO ÅR PÅ SKOLEN OG TO ÅR I LÆRE – Vi følger opp ungdommene fra de er ferdig på VG2 transport og logistikk og helt fram til de står med fagbrevet i handa, sier Engø Jensen.

– Og før de kommer så langt, møter vi elever ute i skolene når vi er på besøk for å fortelle om fagene våre.

Elevene som ender opp med fagbrev som yrkessjåfører, går først ett år på VG1 Teknikk og industriell produksjon og VG2 Transport og logistikk. Deretter fortsetter opplæringen på en av 11 landslinjer for yrkessjåførutdanning, i praksis vil det si at elevene fra vårt område går på Notodden VGS eller Hønefoss VGS.

UTBØEN TRANSPORT • Etablert i 2007 med to renovasjonsbiler • I 2020 har selskapet ca. 30 ansatte og ca. 30 biler • Dekker Vestfold og Telemark og har noen oppdrag i Kristiansand • Hovedvirksomheten er kjøring av næringsavfall av ulike sorteringer

– I den perioden får lærlingene førerkortopplæring, og det er en del av læretiden, forklarer Engø Jensen.

– Det første halve året av læretiden går med til å ta førerkort klasse C (lastebil), D (buss) og en del ekstra undervisning slik at de blir klare for å jobbe ute i bedriftene. Da er det vi i opplæringskontoret som følger opp lærlingene, men de er ansatt i

en lærebedrift i perioden. I de siste halvannet årene foregår opplæringen ute i bedriftene.

GODE FRAMTIDSUTSIKTER FOR YRKESSJÅFØRER – Vi skulle gjerne hatt enda flere lærlinger, for det er så mange gode bedrifter som står klare til å lære opp nye yrkessjåfører. Situasjonen er slik at alle som er kvalifisert, får læreplass.

– Hvordan er framtidsutsiktene for yrkessjåfører?

– Jeg tenker at de er gode. Vi trenger dyktige sjåfører som kan kommunisere med kundene. Det vil alltid være en styrke at yrkessjåførene har fagbrev.

Ikke minst fordi det ofte er et krav om at bedriftene har lærlinger for at de skal få legge inn anbud på transportkontrakter. Vi synes det er flott at det er blitt sånn, og sier at det er avgjørende med fagbrev for yrkessjåfører. Det er et kvalitetsstempel.

– Transportbransjen er en god bransje å jobbe i, og slik vil det være i overskuelig framtid. Vi kommer alltid til å ha behov for å distribuere varer.

Jeg har ikke noen problemer med å markedsføre yrkestransportfaget, sier Engø Jensen.

– I vårt fag er det arbeidsoppgaver framover også, og da kreves det sjåfører med kompetanse.

ANNONSEBILAG

31